Høgskolekandidatoppgave: En god sak - i markedsførerens øyne by Morten V

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PROBLEMSTILLING .................................................................... 1 2. TEORI ........................................................................................ 2 2.1 Innledning........................................................................................................................................................ 2 2.2 Journalistikk versus PR.................................................................................................................................. 2 2.3 PR versus tekstreklame .................................................................................................................................. 4 2.4 Hva er PR?....................................................................................................................................................... 5 2.5. Effektiv PR i teorien ...................................................................................................................................... 6

3. METODE ..................................................................................... 8 3.1 Analyse av problemstillinga ........................................................................................................................... 8 3.2 Valg av metode ................................................................................................................................................ 9 3.2.1 Dokumentanalyse ...................................................................................................................................... 9 3.2.2 Strukturerte intervjuer ............................................................................................................................. 10 3.3 Undersøkelsens kvalitet ................................................................................................................................ 12 3.4 Fremgangsmåten i analysen ......................................................................................................................... 13

4. PRESENTASJON AV FUNN......................................................... 14 4.1 Dokumentanalysen........................................................................................................................................ 14 4.2 De strukturerte intervjuene ......................................................................................................................... 15 4.2.1 Innledning ............................................................................................................................................... 15 4.2.2 Store eller små foretak? ........................................................................................................................... 15 4.2.3 PR-blikk på omtalen i Aftenbladet .......................................................................................................... 15 4.2.4 Hva kjennetegner god PR? ...................................................................................................................... 16 4.2.5 Hva kjennetegner dårlig PR?................................................................................................................... 19 4.2.6 Hvor viktig er ubetalt omtale? ................................................................................................................. 20 4.2.7 Selvtillit eller journalisttillit?................................................................................................................... 21 4.2.8 Informasjonsmedarbeidernes strategier................................................................................................... 23 4.2.9 Hvordan - og med hvem tar de kontakt? ................................................................................................. 24

5. KONKLUSJONER ....................................................................... 26 6. LITTERATURLISTE ................................................................... 29 7. VEDLEGG.................................................................................. 30 Vedlegg 1: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress (alle saker) Vedlegg 2: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress (illustrerte saker med ingress) Vedlegg 3: Organisasjoner som er utelatt fra utvalget Vedlegg 4: E-post sendt til informasjonsmedarbeiderne Vedlegg 5: Reinskrevne intervjunotater og tilhørende oppslag i Stavanger Aftenblad

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

1. PROBLEMSTILLING Jeg har underveis i journalistikkstudiet ved Universitetet i Stavanger fått et stadig sterkere ønske om å skrive en bacheloroppgave om temaet tekstreklame. I et samfunn med stadig sterkere markedskrefter, synes jeg det både er viktig og interessant å undersøke i hvilken grad, og på hvilken måte, disse kreftene påvirker journalistikken. Det er mange måter å angripe tekstreklame på. Boken til Sigurd Allern (1997) ”Når kildene byr opp til dans” har vært en spesielt sterk inspirasjonskilde i forhold til mitt valg av tema. Den kartlegger journalistikkens produksjonsvilkår, med særlig vekt på forholdet mellom profesjonelle kilder og journalister. Min bacheloroppgave vil nødvendigvis måtte ha et mye mer begrenset fokus. Derfor har jeg valgt å fokusere på forholdet mellom profesjonelle kilder og journalistikk i Stavanger Aftenblad. Videre har jeg valgt et noe uvanlig perspektiv på dette forholdet, ved at jeg har brukt de profesjonelle kildene som kilder i min bacheloroppgave. Kritisk næringslivsjournalistikk er et uttalt satsningsområde avisa. Jeg mener dette forutsetter kjennskap til informasjonsmedarbeideres mål og hvordan de arbeider. Jeg falt til slutt ned på følgende problemstilling: En god sak – i markedsførerens øyne 1. Hvilke kjennetegn ved avisartikler i Stavanger Aftenblad er det som får informasjonssjefer, markedssjefer og daglige ledere i norske foretak til å betrakte dem som formålstjenlige for sine kommersielle virksomheter? 2. Hvordan arbeider aktørene i næringslivet mot Stavanger Aftenblad for å oppnå god omtale? Mitt utgangspunkt, ettersom oppgaven inngår i et studium i journalistikk, er mediefaglig. Problemstillinga vil jeg likevel plassere i skjæringspunktet mellom medieteorien og markedsføringsteorien.

Målet

gjennom

hele

oppgaven

har

vært

betrakte

informasjonsmedarbeideren med journalistblikk og å se på journalisten gjennom markedsføringsbriller.

Satt

sammenheng

med

eksisterende

medieteori

markedsføringsteori, håper jeg at undersøkelsen evner å sette forholdet mellom journalistikk, tekstreklame og PR i et nytt lys.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

2. TEORI 2.1 Innledning I denne delen av oppgaven vil jeg vise hvor min problemstilling kommer inn i forhold til faglitteraturen ved hjelp av referanser til teori og beslektede undersøkelser. For å gjøre dette på en ryddig og oversiktlig måte, trenger jeg først å avklare en del i forhold til begrepsbruk. Mens begrepet reklame i lærebøker og teori ser ut til å være både utbredt og uproblematisk å bruke som betegnelse på de markedsaktivitetene i et foretak som retter seg mot annonseplass i media, ser begrepsforvirringen ut til å være tilnærmet total når det gjelder de markedsaktivitetene som retter seg mot omtale på redaksjonell plass. Noen bruker det engelske begrepet Public Relations, forkortet til PR. Andre bruker uttrykk som informasjon og samfunnskontakt, informasjonsarbeid, informasjon, offentlighetsarbeid, samfunnskontakt, kommunikasjon etc. Siden det ikke en gang i nyere publikasjoner på dette fagfeltet hersker konsensus i begrepsbruken, har jeg valgt å gjennomgående bruke betegnelsen PR i denne oppgaven. Som betegnelse på de som har ansvar for PR i foretakene, har jeg valgt betegnelsen informasjonsmedarbeidere. Denne konsekvente begrepsbruken er imidlertid begrenset til mine egne resonnementer. I sitater fra andre publikasjoner har jeg latt begrepsbruken stå uforandret. Derfor vil det også i denne oppgaven være en variasjon i begrepene, selv om de er ment å omtale det samme fagområdet. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at jeg i oppgavens teoretiske del ikke skiller mellom informasjonsmedarbeidere i betydningen ansatte med ansvar for PR i foretak – og informasjonsmedarbeidere i betydningen ansatte i selskaper som selger PR-tjenester til konserner, departementer, kommuner, organisasjoner og enkeltmennesker. I den empiriske delen derimot, består kildegrunnlaget utelukkende av den førstnevnte gruppen.

2.2 Journalistikk versus PR La oss først se nærmere på likhetene mellom journalistikk og PR, sett i lys av de etiske retningslinjene for de to fagene. Av de etiske retningslinjene til Norsk Presseforbund går det blant annet frem at journalister og pressefolk skal formidle korrekt informasjon. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk (Punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund).

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

I likhet med pressen, skal også informasjonsmedarbeidere formidle korrekt informasjon. Det går frem i de etiske retningslinjene, både hos Norsk kommunikasjonsforening og Norske informasjonsrådgivere. Medlemmene må opparbeide seg troverdighet for å nå fram i arbeidet med informasjon og kommunikasjon. Det betyr(...) å sørge for at all informasjon fra virksomheten er korrekt, og at den har en klar avsender (Fra punkt 4 i Etiske retningslinjer – Norsk kommunikasjonsforening). Formidling av villedende, usann eller irrelevant informasjon reduserer kvaliteten på den offentlige debatten og bidrar til å undergrave tilliten til både bransjen og våre oppdragsgivere. Kommunikasjonsrådgivere skal derfor ikke bidra til å villede om faktiske forhold, om oppdragsgiver eller om oppdragsgivers interesser (Fra de etiske retningslinjene til Norske Informasjonsrådgivere).

Ut i fra disse normative retningslinjene kan det umiddelbart være vanskelig å få øye på nyansen mellom det som er journalistikkens formål og det som er målet med PR i næringsliv og organisasjonsliv. Begge skal formidle korrekt informasjon, men hvem sin sannhet skal de formidle? Ord som lojal eller lojalitet eksisterer ikke i Vær Varsom-plakaten. Derimot har den til sammen ni forskjellige regler som dreier seg om integritet og ansvar. Et eksempel finner vi i punkt 2.6: Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

Hvis det i det hele tatt skal være mulig å snakke om en normativ form for lojalitet for pressen, må det altså være lojaliteten til leseren eller allmennheten. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold (Punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten).

For informasjonsmedarbeidere derimot, skal informasjonsformidlingen være basert på en lojalitet til en oppdragsgiver. Medlemmene skal opptre slik at det ikke oppstår tvil om lojaliteten i forhold til arbeidsgiveren, til egen organisasjon og til andre ansatte i virksomheten. Det betyr: Å informere om og støtte opp om beslutninger som ledelsen har fattet. Å målbære virksomhetens syn utad. Å sikre at informasjon som gis om egen virksomhet, er forankret i overordnede mål og strategier (Punkt 2 i Etiske retningslinjer – Norsk kommunikasjonsforening). Informasjon gitt av oppdragsgiver i fortrolighet, som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent, skal aldri videreformidles verken direkte eller indirekte uten tillatelse fra oppdragsgiver (Fra de etiske retningslinjene til Norske Informasjonsrådgivere).

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

2.3 PR versus tekstreklame Med vissheten om at journalister skriver sine saker basert på kilder som formidler en sannhet grunnlagt på lojaliteten til en oppdragsgiver, er det rimelig å spørre seg om ikke alle disse sakene resulterer i tekstreklame. I følge Brurås (1997) er svaret nei. Han mener at stoff på redaksjonell plass ikke kan kalles tekstreklame utelukkende på grunnlag av at det har reklameverdi. Tekstreklame forutsetter i tillegg at stoffet ikke tilfredstiller de ordinære journalistiske kravene til kildekritikk og redaksjonell uavhengighet. Brurås understreker videre at det både er en nyttig og viktig del av pressens oppgaver å omtale produkter, tilbud og tjenester fra næringslivet. Det blir først tekstreklame når denne typen stoff blir laget på bedriftens prinsipper. Tekstreklame oppstår når det er bedriften som avgjør at redaksjonen skal ta opp saken, eller når redaksjonen på en eller annen måte har forpliktet seg til å gi positiv omtale av varen (Brurås 1997)

Det dokumenterte omfanget av tekstreklame er lite. Slike saker er også ytterst sjeldne i pressens selvdømmeordning. Integritetsspørsmål generelt er et område av presseetikken som sjelden dukker opp i Pressens Faglige Utvalg. Saker som går på tekstreklame og sponsing forekommer nesten ikke (Brurås 1997).

Samtidig gir grundige mediestrategier detaljerte råd til informasjonsmedarbeidere i bedrifter om hva de bør trekke frem for å oppnå pressedekning. Én slik mediestrategiteori går ut på at målsettingen for ethvert firma være å få så mange artikler og innslag som mulig i media. Alle journalister er glade i stoff de får eneretten til. Dette gjelder det å utnytte. Er bedriften kreativ nok, klarer den gjerne å vinkle en historie fra flere kanter, tilpasset ulike målgrupper. Slik kan man oppnå dekning av den samme saken i flere medier (Cutlip, Center og Broom 1985: 438-439, Stephansen 2000: 300).

Kunnskap om journalistenes prioriteringer og arbeidsmetoder nevnes ofte i lærebøker for informasjonsmedarbeidere som helt avgjørende for å oppnå medieomtale. Når vi forstår hva som er en god sak for mediene, blir det også enklere å vinkle sakene slik at de innfrir nyhetskriteriene (Mølstad 2004: 8). Blant journalister derimot, blir det sjeldnere etterlyst en aktiv holdning til det å skaffe seg innsikt og kunnskap om de prioriteringer og arbeidsmetoder som informasjonsmedarbeidere benytter seg av. Den generelle kildekritikken fremheves derimot som et viktig ideal, uavhengig av hvilken type kilde journalisten kommer i kontakt med. Et eksempel på et slikt syn finner vi i en kronikk i Dagbladet 13.02.97 av nyhetssjefen i NRK Dagsrevyen, Gunnar Høidahl:

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE PR-byråene har sine helt klare motiver, som ikke er moralsk forkastelige hvis det ikke dreier seg om bevisst lureri. For de redaksjoner som behandler slike tips og henvendelser, må det være avgjørende at man sjekker om informasjonen er riktig, viktig og relevant for det publikum man er satt til å betjene. Hvem som til syvende og sist oppnår fordel av at informasjonen blir kjent, må da få en underordnet betydning.

I boken ”Når kildene byr opp til dans” dokumenterer Allern (1997) en kommersialisering av informasjonsflyten i det norske samfunnet, en utvikling han mener river ned grensen mellom nyhetsjournalistikk og markedsføringstiltak. Han mener studier i mange land har vist at spesielt profesjonelle kilder har en betydelig større innflytelse over nyhetsmedienes prioritering og innhold enn ønsket om en fri, uavhengig og kritisk journalistikk skulle tilsi. Det finnes ingen undersøkelser som tilsier at norske myndigheter og ulike publikumsgrupper (eller individuelle samfunnsborgere) er likestilte deltakere i kommunikasjonsprosessene. Departementer og etater driver ulike typer av informasjonsarbeid, men et grunnleggende mål er selvsagt å legitimere offentlige beslutninger og å forsvare offentlige myndigheters avgjørelser og interesser. Det samme gjelder innenfor privat sektor. (Allern 2000: 249)

Informasjonskontroll er et maktmiddel for autoritetene. Høystatus roller er avhengig av tilgang på og kontroll med informasjon for å beholde autoriteten (Sivertsen 1996). Ifølge Sivertsen (1996) svekkes denne autoriteten når kontrollen med informasjonen blir utfordret.

2.4 Hva er PR? Det er to hovedmåter å nærme seg fagområdet PR på - den normative og den deskriptive (Haug 1993: 28). Den normative tilnærmelsen innebærer at vi gir en definisjon av hva faget går ut på og holder oss til den. Fordelen med en slik fremgangsmåte er at vi får klarere frem hva faget burde arbeide med, tidvis til forskjell fra hva det virkelig arbeider med. Deskriptiv tilnærmelse forteller derimot hva informasjonsfolk gjør. Problemet med en slik tilnærmelse er at folk ikke nødvendigvis gjør hva de burde gjøre. I denne oppgaven har målet vært å kombinere disse perspektivene. I en av de mest brukte amerikanske lærebøkene i PR-faget definerer Grunig og Hunt (1984) PR som the management of communication between an organization and its publics. Når det gjelder kommunikasjonens formål eller innhold, skiller Grunig og Hunt mellom PR basert på fire ulike kommunikasjonsmodeller:

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

1. Propagandamodellen. Denne modellen fremstiller PR som kommunikasjon der den ene parten bevisst forsøker å påvirke og overtale den andre. Historisk sett var dette den første PR-modellen. 2. Toveis, asymmetrisk modell. Dette er PR med toveis kommunikasjon, men med påvirkning eller overtalelse som målsetting. Heller ikke her er sender og mottaker likeverdige parter. 3. Informasjonsmodellen. I denne modellen for PR er kommunikasjonen enveis, men med mindre vekt på overtalelse og markedsføring. Modellen fungerer gjerne som et ideal innenfor enkelte typer av offentlig informasjonsvirksomhet (Allern 2000: 249). 4. Toveis, symmetrisk modell. I følge denne modellen skal kommunikasjonen mellom sender og mottaker være likestilt og basert på dialog. I følge Allern (2000: 249) er det PR basert på dialog, altså den fjerde modellen, som er den normative målsetningen blant organisasjoner og lærebokforfatterne. I praksis mener han imidlertid at de fleste av PR-byråene og offentlig informasjonsvirksomhet bygger sitt arbeid på de tre første modellene. Normative målsetninger kan være nyttige, men hvis kommunikasjonsidealer forveksles med virkeligheten, kan resultatet bli både misvisende og tilslørende (Allern 2000: 249)

2.5. Effektiv PR i teorien I denne delen vil jeg gjengi noen av de konkrete rådene om effektiv PR som er publisert i lærebøker. Michalsen (1995) mener grunnoppskriften på effektiv mediekontakt er å ta et nyhetspoeng, tilpasse det til mediets målgruppe og presentere det på den måten journalisten ønsker. Som vi var inne på i del 2.3 PR versus tekstreklame, mener Mølstad (2004) at en forståelse for journalistenes måte å jobbe på er helt sentral. Skal vi kommunisere gjennom pressen, med suksess over tid, må vi også akseptere at interesser og mål ikke alltid er de samme (Mølstad 2004: 4) I likhet med Michalsen fremhever hun viktigheten av å undersøke målgruppen til redaksjonen og tilpasse vinklingen etter denne. Det kan være smart å undersøke hva slags målgruppe redaksjonen henvender seg til og tilpasse vinklingen på saken (Mølstad 2004: 13) Å spille på følelsesladde historier, som handler om det unike ved bedriftens produkter, er et annet av hennes råd. Videre mener hun at personlig kontakt og et etablert tillitsforhold til en eller flere journalister ofte er viktig for kontakten til en redaksjon. I slike tilfeller kjenner

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

journalisten godt ditt arbeidsområde, og det kan være enklere å få forståelse for dine argumenter (Mølstad 2004: 15). I

boken

”Bruk

pressen”

(1998)

gir

Cappelen

blant

annet

følgende

råd

til

informasjonsmedarbeidere: •

Ta i bruk journalistiske teknikker i presentasjonen av saker.

•

Baser presentasjonen på de journalistisk sett beste poengene.

•

De fleste henvendelser bør vinkles mot nyhets- og konsekvensaspektene ved en sak.

•

Få frem at saken byr på gode bildemuligheter.

•

Bruk journalistenes eget språk.

•

Start med det mest interessante poenget i saken.

•

Ikke fremstå som en masete markedsfører.

•

Ved å gå kun til én redaksjon, øker sjansen for at egen versjon kommer frem.

•

Tilby ulike vinklinger til de enkelte redaksjoner.

•

Nekt aldri en journalist den informasjon man alt har gitt en annen.

•

Pressemeldinger er best egnet for større nyheter og for mindre ”notis-saker”.

•

Personlig kontakt er alltid best når man vil gi en større nyhet eksklusivt til en redaksjon.

•

Kontakt journalisten som dekker egen bransje.

•

Større sjanse hos lokale korrespondenter enn i sentralredaksjonen.

•

Slit ikke ut en relasjon ved å ringe for ofte.

•

Informasjon om en nyhet bør ankomme redaksjonen rett før morgenmøtet.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

3. METODE Den viktigste rettesnora for metodevalget i denne oppgaven har vært problemstillinga: En god sak – i markedsførerens øyne 1. Hvilke kjennetegn ved avisartikler i Stavanger Aftenblad er det som får informasjonssjefer, markedssjefer og daglige ledere i norske foretak til å betrakte dem som formålstjenlige for sine kommersielle virksomheter? 2. Hvordan arbeider aktørene i næringslivet mot Stavanger Aftenblad for å oppnå god omtale?

3.1 Analyse av problemstillinga Det er spesielt tre faktorer som vil få følger for de videre metodevalgene mine: Er denne problemstillinga uklar eller klar? Er den forklarende (kausal) eller beskrivende (deskriptiv)? Og til slutt; ønsker jeg å generalisere? Jeg vil karakterisere problemstillinga som mer uklar enn den er klar. Dette fordi den ikke spesielt lett lar seg dele inn i konkrete variabler, verdier og enheter (Jacobsen 2000: 56). Det ville likevel være feil å si at vi snakker om en helt uklar problemstilling, der målet er å utvikle helt ny og ukjent kunnskap. Problemstillinga er beskrivende (deskriptiv) i motsetning til forklarende (kausal) fordi målet er å beskrive et fenomen avgrenset i tid, snarere enn å forklare årsakene til at noe skjer. Når det gjelder spørsmålet om problemstillinga inneholder et ønske om generalisering, er svaret verken entydig ja eller nei. Hovedmålet har vært å oppnå en forståelse av de mål og fremgangsmåter som informasjonsmedarbeiderne i utvalget benytter i sitt arbeid - spesielt overfor Stavanger Aftenblad. Populasjonen er dessuten tydelig begrenset til å omfatte ansatte i kommersielle virksomheter. Samtidig er det åpenbart at ønsket om noe generalisering har vært til stede. Dette går tydelig frem i bruken av generelle termer som norske foretak og næringslivet.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

3.2 Valg av metode Dersom problemstillinga hadde vært uklar og beskrivende og ikke innebar et ønske om generalisering, ville de rendyrket intensive og kvalitative metodene vært hensiktsmessige. En klar og forklarende problemstilling, med et ønske om generalisering ville derimot krevd ekstensive og kvantitative metoder. Tilfellet i min oppgave er at problemstillinga krever en avveining mellom ønsket om validitet og generalisering. Derfor falt jeg ned på det vi kan kalle blandet metode (Jacobsen 2000: 113), nemlig strukturerte intervjuer med faste, åpne spørsmål. Forut for dem benyttet jeg meg av en dokumentanalyse. 3.2.1 Dokumentanalyse Det første jeg gjorde var å lage en tabell (vedlegg 1) over alle små og store saker i papirutgaven til Stavanger Aftenblad i perioden 7. – 12. februar som oppfylte følgende kriterier: 1. Saken inneholder navnet på en organisasjon i tittel eller ingress. 2. Saken står på redaksjonell plass, i denne oppgaven definert som alle sider unntatt annonsesider, debatt- og ledersider og sidene som kalles Kalenderen, Monitor og Radio & TV på kultursidene. Oppgavens problemstilling sikter mot kommersielle, norske foretak. Derfor har jeg i tabellen valgt å se bort i fra saker som omhandler: Foretak som er deler av forvaltningen Idrettslag Politiske organisasjoner Band og orkester Interesseorganisasjoner, forbund, opprørgrupper og ideologiske organisasjoner Foretak uten dype røtter i Norge Menigheter og religiøse bevegelser Stiftelser Den fullstendige oversikten over organisasjoner som er utelatt fra mitt utvalg går frem av vedlegg 3. Videre har jeg valgt å utelate saker som omtaler mediebedriften Stavanger Aftenblad i dens eget medium. Dette ville vært et interessant objekt for forskning, men i

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

forhold til min problemstilling vurderte jeg det som uinteressant, fordi denne omtalen mest sannsynlig vil være noe atypisk i forhold til omtalen av næringslivet forøvrig. Jeg hadde behov for å begrense utvalget ytterligere. Siden det er de største og de illustrerte sakene som gjerne vekker størst oppmerksomhet, valgte jeg å sette illustrasjon og ingress som et kriterium for at saken skulle omfattes av utvalget mitt. I vedlegg 1 er disse sakene markert med grå skravering. Det endelige utvalget på 22 saker fremgår av vedlegg 2. De enkelte sakene går frem av vedlegg 5. 3.2.2 Strukturerte intervjuer De 22 sakene som utgjorde utvalget i dokumentanalysen, var utgangspunktet da jeg skulle finne et utvalg til intervjudelen av undersøkelsen. Først satte jeg meg grundig inn i det jeg kunne finne av relevant teori om tekstreklame og PR. Deretter begynte jeg å spore opp medarbeidere som har ansvar for informasjonsarbeid og PR i de 18 foretakene som var omtalte i sakene i Stavanger Aftenblad. I de fleste tilfeller fant jeg kontaktpersoner og epostadresser på foretakenes hjemmesider på Internett. Jeg henvendte meg enten til daglig leder, markedssjef eller informasjonssjef. I noen tilfeller kontaktet jeg personer med andre stillingstitler, men da var det personer som tilsynelatende hadde tilsvarende funksjoner i foretaket. Den første kontakten med representantene skjedde per e-post, se vedlegg 4. Til hver enkelt e-post la jeg dessuten ved PDF-filer med det eller de oppslagene i Stavanger Aftenblad som omtalte de enkeltes foretak. Jeg oppfordret videre til å lese oppslagene og forberede seg på at jeg innen kort tid ville ta kontakt for å gjennomføre et telefonintervju. Noen svarte på eposten ved å foreslå andre i foretaket som var bedre egnet til å delta i undersøkelsen - andre kom med slike forslag først da jeg tok kontakt på telefon. I begge tilfeller tok jeg disse vurderingene til etterretning og sendte nye e-poster med vedlegg til de foreslåtte personene. I forhold til tre av foretakene i utvalget skulle det vise seg å være umulig å komme i kontakt med en person som både hadde de riktige forutsetningene, vilje og mulighet til å stille til intervju i løpet av de tre ukene jeg hadde avsatt. 15 intervjuer av et opprinnelig utvalg på 18 betyr en svarandel på i overkant av 83 prosent, noe jeg anser som tilfredstillende. Av tabellen under går det frem hvem som er intervjuet, hvilke foretak de representerer, og hvilke oppslag som var utgangspunkt for intervjuene:

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE Adm. Dir Jan Olav Fikstvedt Salgssjef Morten Ree Adm. Dir Einar Auestad Adm. Dir Reinert Vassbø Daglig leder Bjørn Erik Sandvåg Butikksjef Eva Larsen Informasjonsdirektør Ove Jølbo Seniorinformasjonsrådgiver, med hovedansvar for proaktiv PR Sidsel Dalen Direktør økonomi og forretningsutvikling Arve K. Vestvik Informasjonsdirektør Anders H. Grøterud Kommunikasjonsforvalter Signe Vaula Informasjonssjef, Teknologi Heidi Olsen Roaldsø Daglig leder Maria Klungtveit Daglig leder Jon Thore Øglænd Informasjonssjef, Tine Meieriet Sør Olav Håland

BIL OG MASKIN 1 oppslag: Best i landet for 3. gang CHEMICAL INJECTION EQUIPMENT (CIE) 1 oppslag: Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år COOP FRØYLAND OG JÆREN 1 oppslag: Coop satser igjen i Sandnes sentrum: To Mega med 500 m. avstand DALANE ENERGI 1 oppslag: Agder-vind i Bjerkreim GAFFEL & KARAFFEL 1 oppslag: Status Quo og hardcore GULLBORGEN 1 oppslag: Låste seg inne med tyvens venn LYSE 1 oppslag: Lyse vil bygge gigant-vindpark NORSKE SHELL 1 oppslag: Shell har funnet et stort nytt gassfelt SANDNES SPAREBANK 1 oppslag: Tidenes beste for Sandnes Sparebank SATS 1 oppslag: Stappfullt? Det må være et nytt år SKAGEN FONDENE 1 oppslag: Skagen Vekst mister 6-eren STATOIL 2 oppslag: Angrer på Statoil-privatisering/ Statoil tapte mot Nordsjø-dykker STAVANGEREN 2 oppslag: Benny, Bjørn, Bach og Bjørnov/ Det store revy-slippet - årets første virkelige vårtegn TAKET BAR & NATTKLUBB 1 oppslag: Har taket på folk TINE 3 oppslag: Tine: Kan få millionbot/ -Styret i Tine må rydde snarest/ Q-meieriene: -Tine senker prisen der vi er

Tabell 1: Utvalget til de strukturerte intervjuene

På grunn av begrensninger i tid og økonomi til å reise rundt til foretak geografisk spredt i landet, valgte jeg å gjennomføre alle intervjuene over telefon. Forut for telefonintervjuene hadde jeg utarbeidet en intervjuguide med 10 spørsmål. Spørsmålene forsøkte jeg å gjøre så åpne og så tilpasset problemstillinga som mulig. På forhånd var jeg innstilt på at det kunne bli behov for oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuene. Men siden intervjuobjektene viste seg å gi fyldige og relevante svar på spørsmålene, gikk jeg raskt over til en strategi der jeg prøvde å unngå å stille oppfølgingsspørsmål. Jeg var også bevisst på å unngå et ”ladet tonefall”, og jeg tilstrebet å formulere spørsmålene identisk til alle respondentene. Dette gjorde jeg for så langt det var mulig å unngå å virke ledende på svarene, og for å gjøre intervjusituasjonen i de forskjellige intervjuene så like om mulig. Der jeg likevel har stilt oppfølgingsspørsmål, går dette frem som fet skrift i notatene (vedlegg 5).

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Notatene fra de ulike intervjuene har jeg gjort så samvittighetsfullt og komplett som mulig, men uten bruk av opptaksutstyr. Alle intervjuene ble foretatt i perioden 21. februar til 11. mars 2005.

3.3 Undersøkelsens kvalitet God validitet på undersøkelsen er normalt de kvalitative analysenes styrke (Østby, Helland, Knapskog og Larsen 2002: 40). Undersøkelsesdesignet er forsøkt tilpasset ønsket om å få svar på undersøkelsens overordnede problemstilling og høy troverdighet på resultatene. Jeg har basert intervjuene på åpne spørsmål, noe som styrker validiteten. Samtidig vil det svekke validiteten at jeg såpass stramt har holdt meg til spørsmålene i intervjuguiden, uten å stille oppfølgingsspørsmål underveis. Det vil nok også medføre en svekket validitet at jeg har basert undersøkelsen på telefonintervjuer, siden det sannsynligvis vil ha en negativ innvirkning på den opparbeidede tillitsforholdet til intervjuobjektene. For å veie opp for dette, har jeg forsøkt å skape en så avslappet og god tone som mulig forut for selve intervjuene. Selv om kvalitative analyser normalt svekker reliabiliteten i forhold til kvantitative analyser, mener jeg reliabiliteten i mitt tilfelle er noe styrket ved at jeg i minimal grad har stilt (ulike) oppfølgingsspørsmål til forskjellige respondentene. Slike spørsmål ville sannsynligvis svekket reliabiliteten ved at de leder intervjuobjektene i ulike retninger. Ulike respondenter ville i større grad følt seg presset til å gi svar som de anser som ønskelige sett fra intervjueren (Østby, Helland, Knapskog og Larsen 2002: 40). Selv om noen av intervjuene lettere enn andre kunne vært utført ansikt til ansikt, valgte jeg å telefonintervjue hele utvalget. Siden dette bedrer muligheten for en troverdig sammenlikning av respondentenes svar, vil det styrke reliabiliteten fremfor om en del av intervjuene ble utført ansikt til ansikt. En annen faktor jeg kan se svekker reliabiliteten i undersøkelsen, er at jeg ikke har dokumentert intervjuene ved hjelp av opptaksutstyr. I noen tilfeller har dette ført til små avvik mellom notatene og det som faktisk ble uttalt av intervjuobjektene. Meningsinnholdet i de dokumenterte utsagnene skal derimot i alle tilfeller være korrekte.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Når det gjelder muligheten for generalisering av resultatene i undersøkelsen, er hovedmålet i problemstillinga som nevnt å skape en forståelse av de mål og fremgangsmåter som informasjonsmedarbeiderne i utvalget benytter i arbeidet overfor Stavanger Aftenblad spesielt. Disse funnene i seg selv kan vi ikke uten videre generalisere til å gjelde alle informasjonsmedarbeideres mål og fremgangsmåter, til alle tider, overfor alle typer media. Håpet er likevel at valget av blandet metode gjør at undersøkelsen skal kunne gi i en litt dypere forståelse av den dynamikk og tankegang som preger informasjonsarbeid og PR – også generelt.

3.4 Fremgangsmåten i analysen Rådata jeg satt med umiddelbart etter hvert telefonintervju ble først reinskrevet. Setninger med stor grad av muntlig språk ble omformulerte, og deler hvor intervjuobjektet gjentok seg selv ble slettet. Jeg var hele tiden bevisst på aldri å endre meningsinnholdet i det som ble sagt. Den første fasen i analysen var å kommentere dataene i notatene (Jacobsen 2000: 179) Det gjorde jeg ved å skrive stikkord i margen, med mål om få en bedre oversikt over datamengden. Hvert intervju ble kritisk gjennomlest og kommentert individuelt. Deretter ble likheter og ulikheter mellom respondentenes svar kommentert på tilsvarende måte. Jeg forsøkte så å knytte både unike utsagn - og tema som så ut til å gå igjen i flere av respondentenes svar - til etablerte teoretiske begreper. Også dette ble gjort ved hjelp av stikkord i margen. Resultatene ble så presentert som en slags dialog med datamaterialet, med en påfølgende analyse og konklusjon.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

4. PRESENTASJON AV FUNN I denne delen av oppgaven vil jeg først gjengi funnene fra dokumentanalysen. Utvalget til denne er de 22 illustrerte sakene i Stavanger Aftenblad i uke 6, hvor kommersielle norske foretak var omtalt i tittel eller ingress (Se: vedlegg 2). Deretter analyserer jeg resultatene fra de 15 strukturerte intervjuene i undersøkelsen. Intervjuobjektene er representanter fra foretak som er omtalt i til sammen 19 av de 22 illustrerte sakene som utgjorde utvalget til dokumentanalysen (Se: tabell 1). Tre av de omtalte foretakene er ikke med i dette utvalget: Ica, Nokas og Q-meieriene.

4.1 Dokumentanalysen I alt var det 18 kommersielle norske foretak som ble omtalt i tittel eller ingress i illustrerte saker i Stavanger Aftenblad i uke 6. I én av sakene, Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er, var tre ulike foretak nevnt i den samme ingressen. Fem foretak fikk omtale i flere enn én sak: Tine (3 saker), Nokas (2), Q-meieriene (2), Statoil (2) og Stavangeren (2). Resten ble omtalt i én sak hver. Når det gjelder antall saker fordelt på ukedagene, er det ingen av dagene som skiller seg drastisk ut. Sakene fordelte seg slik: tirsdag (5 saker), mandag (4), fredag (4), onsdag (3), torsdag (3) og lørdag (3). De fleste bedriftsomtalene fant sted i seksjonen Næringsliv (10 saker). De resterende var fordelt på seksjonene Nyheter (4), Kultur (2), Lokal & Kultur (2), Bil & Trafikk (1), Jæren & Dalane (1), Stavanger (1) og U-red (1). Én sak, med tittelen Har taket på folk, var usignert. Resten av sakene var signerte. Følgende journalister sto for mer enn én av sakene: Viktor Klippen (3), Harald Birkevold (2), Arnt Even Bøe (2) og Dag-Henrik Fosse (2). De øvrige sakene var signert følgende journalister: Tarald Aano, Arvid Berentsen, Isioma Daniel, Hans E. H. Jacobsen, Torbjørn Kindingstad, Bjørn Aage Krane, Alf Inge Molde, Rune Nedrebø, Eli Næsheim, Odd Pihlstrøm, Sven Emil Refseth og Geir Sveen.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

4.2 De strukturerte intervjuene 4.2.1 Innledning Funnene i denne delen av undersøkelsen vil jeg presentere som en dialog med datamaterialet fra intervjuene. De reinskrevne notatene fra hvert intervju går frem av vedlegg 5. 4.2.2 Store eller små foretak? Målt i antall ansatte er det stor variasjon i størrelsen på de foretakene som fikk omtale i Stavanger Aftenblad i løpet av uka. Gullborgen er det minste, med to ansatte. Statoil er størst, med 11500 ansatte i Norge og totalt 24000 ansatte. Medianen i utvalget er 90 ansatte, som tilsvarer antall ansatte i Bil og Maskin. 4.2.3 PR-blikk på omtalen i Aftenbladet Det er påfallende at de aller fleste informasjonsmedarbeiderne mener at sakene som deres foretak var omtalte i er positive i forhold til markedsføringa. Hele 12 av 19 saker får betegnelser som må regnes som positive. Om de to sakene som omtaler foretaket Stavangeren, sier for eksempel Maria Klungtveit: De er kjempepositive, i hvert fall den om revyslippet. Den berører oss mest. Den andre er også positiv.

Bare to av 15 informasjonsmedarbeidere vurderer saker som markedsføringsmessige negative for sine foretak. I løpet av uka ble Statoil omtalt i to saker og Tine i tre. Av disse blir alle betraktet som markedsføringsmessig negative av informasjonsmedarbeiderne i de to selskapene. Olav Håland i Tine sier blant annet følgende om markedsføringsverdien av saken –Styret i Tine må rydde snarest: Den er negativ den også. Men ikke like negativ som de to andre sakene.

Informasjonsmedarbeiderne i Sats og Skagen Fondene er mer nøytrale i vurderingen av sine saker. Anders H. Grøterud i Sats sier for eksempel følgende: Den er litt begge deler. Nøytral i sum. Saken har både elementer som er verdiøkende og elementer som trekker litt ned. Men all PR er god PR.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

4.2.4 Hva kjennetegner god PR? Når informasjonsmedarbeiderne blir bedt

grunngi

hvorfor

sakene

markedsføringsmessig positive, varierer innfallsvinklene. Noen hevder som Grøterud at all PR er god PR, mens flere påpeker det stikk motsatte, at ikke all PR er god PR. At saken vurderes som styrkende på foretakets omdømme er en begrunnelse som går igjen. Sidsel Dalen i Norske Shell sier blant annet følgende om sin sak : Det er viktig for alle som jobber i Shell, uavhengig av område, at vi har godt omdømme. Når det gjelder omdømme, har det for oss tre bein: profitt, bærekraftig utvikling og samfunnsengasjement. Denne saken ser ut til å være positiv i forhold til vår profitt.

Ove Jølbo i Lyse ser på et etterlatt inntrykk av samfunnsansvar som positivt med saken om Lyse: Saken viser at vi bryr oss og tar et ansvar. Vi responderer på de utfordringene som myndighetene har gitt oss.

At saken fremstiller foretaket som ungt, nyskapende, offensivt eller økonomisk lønnsomt er andre eksempler på karakteristikker informasjonsmedarbeiderne bruker for å begrunne at saker er positive for markedsføringa. Noen påpeker at saken gir inntrykk av at selskapet har et godt produkt, eller at foretaket har attraktive samarbeidspartnere. Flere påpeker at saken om deres foretak er positiv fordi den setter bransjen som foretaket er en del av på dagsordenen. Flere fremhever også som markedsføringsmessig positivt at saken har bilde, at saken har et case, eller at saken er godt skrevet.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Da informasjonsmedarbeiderne selv fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om deres bedrift, gikk det nærmest inflasjon i bruken av positivt ladde adjektiver. Informasjonsmedarbeiderens drømmesak fremgår av tabellen, sammen med det oppgitte antallet ansatte i foretaket: Statoil Tine Norske Shell Lyse Coop Frøyland og Jæren Sats Sandnes Sparebank

11500 4844 900 578 550 380 (årsverk) 100

Bil og maskin Dalane Energi Skagen Fondene

90 75 49

Gaffel & Karaffel Taket Bar & Nattklubb Stavangeren CIE

30 25 18 8

Gullborgen

Statoil skaper mange arbeidsplasser Tine holder liv i Norge eller Tine sørger for mangfold Shell: Best i klassen Lysekundene - meget tilfredse Coop Frøyland og Jæren: En bedrift i fremgang Aktiv kamp mot passive medlemmer. Gjerne vinkling på bransjen, men med oss som hovedcase. Sandnes Sparebank foretrekkes som leverandør av investerings og spareprodukter Bil og maskin har landets mest fornøyde kunder. Kraftlevering i 100 år: Først i Rogaland Skagen Fondene kan vise til resultater i verdensklasse eller Skagen Fondene: Best i verden. Gaffel & karaffel: Mest for pengene Taket: Den ubestridte eneren Stavangeren - begeistringens hus Solid produksjonsbedrift tar markedsandeler av store leverandører Gullborgen, rimeligst på det meste eller Gullborgen, høy kvalitet til rimelig pris

Tabell 2: Informasjonsmedarbeidernes egne avistitler

Informasjonsmedarbeiderne i de to største foretakene i utvalget, Statoil og Tine, ser begge ut til å fokusere på at deres foretak tar et samfunnsansvar i sine tittelforslag. Heidi Olsen Roaldsø i Statoil ønsker at foretaket skal fremstå som en aktør som skaper arbeidsplasser, mens Håland i Tine ønsker at foretaket skal fremstå som en aktør som holder liv i Norge. Maria Klungtveit i Stavangeren ønsker seg tittelen Stavangeren – begeistringens hus. Denne tittelen innebærer også et fokus på noe vi kan kalle et samfunnsansvar, men spiller mer direkte et foretak som skaper glede. Med bruken av ordet begeistring, kan det virke som om dette forslaget formidler et mer emosjonelt samfunnsansvar enn det tittelforslagene til Statoil og Tine gjør. Reinert Vassbø i Dalane Energi foreslår en tittel som fremstiller foretaket som tradisjonsrikt og innovativt.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Å bli fremstilt som et foretak med tilfredse kunder ser også ut til å være et ønske blant flere av informasjonsmedarbeiderne

utvalget.

Dette

går

særlig

frem

forslagene

til

informasjonsmedarbeiderne i Lyse og i Bil og maskin. Grøterud i Sats sier tittelen gjerne må fokusere på bransjen som foretaket er en del av. Han ønsker at både bransjen og Sats skal fremstilles som offensive. Mange i utvalget ønsker seg titler som fremstiller foretaket deres som konkurransedyktig. Det gir seg utslag bruk av ord som best, fremgang, foretrekkes, eneren og markedsandeler i tittelforslagene. Dette gjelder særlig forslagene til Norske Shell, Coop Frøyland og Jæren, Sandnes Sparebank, Skagen Fondene, Taket Bar & Nattklubb og CIE. I denne gruppen finnes representanter fra både store, mellomstore og små foretak. Informasjonsmedarbeiderne i Gaffel & karaffel og i Gullborgen ønsker begge et fokus på lave priser i sine tittelforslag. Begge disse foretakene befinner seg på den nederste halvdelen når vi rangerer foretakene fra størst til minst. Mange av funnene i tittelforslagene går også igjen i de svarene informasjonsmedarbeiderne gir på hvorfor de tipser media om saker som omhandler bedriften. Ønsket om å fremstå som et samfunnsansvarlig foretak går for eksempel tydelig frem i begrunnelsene til informasjonsmedarbeiderne fra Lyse og Skagen Fondene. Signe Vaula fra Skagen Fondene begrunner at hun tipser media på følgende måte: Vi snakker med media hele tiden, det er et gjensidig avhengighetsforhold. Journalistene ønsker gode saker og vi ønsker medieomtale. Vi har også faglige diskusjoner med de journalistene vi kjenner best. Vi tipser dem om saker vi mener er av samfunnsinteresse og for å hjelpe folk å ta de rette beslutningene.

Informasjonsmedarbeiderne i Statoil og i Sandnes Sparebank begrunner tips til media med at de har saker som er interessante for journalister og lesere. Noe av den samme holdningen finner vi igjen hos Tine og Dalane Energi. Håland i Tine sier at noen av tipsene er av informasjonskarakter. Vassbø i Dalane Energi ønsker ved å tipse media å spre kunnskap om selskapene i sin bransje, både interne og eksterne. Det er videre et poeng for ham å formidle

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

informasjon om en samarbeidspartner. Morten Ree i CIE uttaler også at han tipser media med saker som journalistene er interesserte i. Han anser det som noe tilnærmet en byttehandel: Det er en ren vinn-vinn-situasjon. For oss er det ren markedsføring, for media innebærer det en mulighet til å kunne skrive en interessant artikkel.

Flere informasjonsmedarbeidere sier de tipser media med håp om å styrke omdømmet til foretaket og å fremstå positivt. Begrunnelser av denne typen er spesielt tydelige hos informasjonsmedarbeiderne fra de to store foretakene Tine og Norske Shell. Sidsel Dalen, informasjonsmedarbeider i sistnevnte, begrunner tips til media på følgende måte: Det er fordi at vi ønsker å fremstå i et positivt lys blant våre kunder og stakeholders som vi kaller det; ulike interessegrupper, politikere, journalister og folk flest.

Grøterud i Sats tipser media med ønske om at foretaket skal fremstå som synlig, og som en pådriver. Arve K. Vestvik i Sandnes Sparebank gir omtrent det samme svar på hvorfor han tipser media, nemlig at innovasjoner foretaket har gjort kan være en god grunn til å tipse media: Det kan være ting som fremstilles som nyheter, men som vi har gjort i lang tid, sier han. Bjørn Erik Sandvåg hos Gaffel & karaffel er den i utvalget som kanskje klarest begrunner tips til media utelukkende med egennytte for foretaket: Det er jo selvfølgelig for å få omtale eller oppslutning rundt et arrangement, sier han. Noe av det samme gjør Jølbo fra Lyse når han uttaler: Vi tipser media fordi at vi er interessert i få omtale. Vi har jo en nytte av at sakene kommer frem.

4.2.5 Hva kjennetegner dårlig PR? Informasjonsmedarbeiderne i Statoil og Tine er de i utvalget som er mest negative til markedsføringsverdien av sakene som omtaler deres foretak. Her er det også et påfallende samsvar mellom hvordan de begrunner at de anser sakene som negative. At sakene spiller på følelser, og at de fremstiller foretaket som noe stort som misbruker makt overfor mindre aktører ser ut til å være fellesnevneren. Håland i Tine sier for eksempel følgende:

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE Ordbruken er viktig. Ord som meierigiganten og monopolisten er negative ord for folk flest. De kommuniserer "noe stort som valser over noe smått".

At saken gir inntrykk av internt rot, eller at den fokuserer på at forbrukeren lider på grunn av noe foretaket har gjort, er andre elementer han trekker frem som negative med de tre sakene som omtaler Tine. Olsen Roaldsø i Statoil trekker i forhold til saken Statoil tapte mot Nordsjø-dykker frem som negativt for markedsføringa at selskapet fremstilles som firkantet: Saken kan oppfattes slik at selskapet er et stort konsern som river firkantede prinsipper. Dette er en sak som har vært opp i en domstol. Statoil tapte, og sånn sett er det en dårlig sak for Statoil.

Grøterud i Sats uttaler blant annet at saken hans kan etterlate et inntrykk av at konkurrenten Friskis og Svettis satser på treningsglede, mens Sats bygger opp under utstyrs- og kroppshysteri. Også andre informasjonsmedarbeidere i utvalget peker på at positive karakteristikker av konkurrenten er en grunn til at markedsføringsverdien av saken reduseres. Jon Thore Øglænd i Taket Bar og Nattklubb er generelt positiv til omtalen av Taket i saken, men mener de avbildede gastene foran lokalet er et bilde som blir feil i forhold til Takets profil: Bildet av gastene gjenspeiler verken gjestene eller stemningen. Bommer kraftig. Noen lesere leser bare overskriften og ser på bildet. Da blir det helt feil.

4.2.6 Hvor viktig er ubetalt omtale? Det er påfallende at absolutt alle informasjonsmedarbeiderne i utvalget beskriver ubetalt medieomtale som viktig i forhold til andre måter å markedsføre bedriften på. Dette ser ut til å gjelde uavhengig av om informasjonsmedarbeiderne kommer fra store eller små foretak. Vurderingene av viktigheten spenner fra rimelig viktig (Einar Auestad i Coop Frøyland og Jæren) til uvurderlig (Signe Vaula i Skagen Fondene). Vaula sier blant annet følgende: Ubetalt omtale er uvurderlig for oss. Det er en god måte å få frem vårt budskap på, gjennom en tredjepart. Journalisten skriver saken med sine egne ord. Journalister skal være en vaktbikkje, og dermed virker saken mer troverdig på leseren.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Fikstvedt i Bil og maskin mener ubetalt omtale er spesielt viktig for profileringen av bedriften, mens reklame i større grad er salgsutløsende: I dagspressen kjører man salgsutløsende annonsekampanjer. Dette blir en helt annen sak. En profilsak er med og bygge opp rundt bedriften. Det er ikke produktene, men bedriften det handler om.

Ree i CIE kommer med et tilsvarende svar på spørsmålet om viktigheten av ubetalt omtale: Vi har andre markedsføringsideer som vi treffer mer faglige målgrupper. Men for markedsføring av firmanavnet så er dette en viktig måte å gjøre det på.

Håland i Tine svarer følgende: En del av jobben med omdømmebygging er å pushe frem historier. Få frem gode saker. Vi jobber målrettet og bevisst med det. Vi tenker "er det noe vi kan grave frem og som det kan bli en god sak ut av?"

4.2.7 Selvtillit eller journalisttillit? Da informasjonsmedarbeiderne blir spurt om hvor ofte de tror deres foretak blir omtalt i tittel eller ingress i Stavanger Aftenblad, varierer svarene fra veldig sjelden, dette oppslaget var noe utenom det vanlige (Øglænd i Taket) til 3-4 ganger i uka (Dalen i Norske Shell). Ved å omgjøre alle svarene til tallverdier, nærmere bestemt til antall omtaler per år, og rangere dem i en tabell, fant jeg at medianen ligger på omtrent én omtale i måneden. Hvis vi sammenlikner tabellen over antatt omtalehyppighet med oversikten over antall ansatte i foretakene, går det frem at informasjonsmedarbeiderne i de fire foretakene som har flest ansatte (Statoil, Tine, Norske Shell og Lyse) også er de som tror at deres foretak blir omtalt oftest i Stavanger Aftenblad. Det

ikke

mulig

finne

noen

signifikant

sammenheng

mellom

hvor

ofte

informasjonsmedarbeiderne sier de tipser media om saker som omhandler foretaket – og hvor ofte de samme antar at foretaket faktisk blir omtalt i Stavanger Aftenblad. Det er likevel interessant at Øglænd i Taket svarer at han aldri tipser media om saker som omhandler bedriften, mens for eksempel Dalen i Norske Shell på samme spørsmål svarer at hun antar at hele informasjonsavdelingen totalt går aktivt ut annenhver uke. Omtrent halvparten av

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

informasjonsmedarbeiderne i utvalget uttaler at de sjelden eller aldri tipser media om saker som omhandler foretaket. På spørsmål om informasjonsmedarbeiderne trodde det ville vært mulig å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om sine bedrifter innen 10 dager, hvis de gikk inn for det, var det få som svarte entydig ja eller nei. Ree i CIE uttalte et relativt uforbeholdent ja, mens informasjonsmedarbeiderne i Coop Frøyland og Jæren og Bil og maskin svarte entydig nei. Fikstvedt i Bil og maskin sier følgende: Nei, ikke som jeg kjenner Aftenbladet. De er voldsomt rigide der. Det er veldig sjelden jeg tipser, men saken Best i landet for 3. gang kom som et tips fra oss.

Vassbø i Dalane Energi tror ikke det ville vært mulig for ham selv å påvirke Aftenbladet, men han har åpenbart tro på at noen lykkes med å påvirke enkelte av journalistene: Det kan virke som at når enkelte journalister har funnet en vinkling, så går de inn for å finne informasjon som bekrefter den vinklingen de allerede har. Jeg synes det er forkastelig når aktører tipser om saker for å mele sin egen kake. Det er synd at journalister i en del tilfeller tar for lett på det.

Vassbø har selv tipset media tidligere, et faktum han forklarer på følgende måte: Vi syntes vi hadde gjort en god jobb og ville vise det frem. Vi fikk en grei reportasje på det.

Han utdyper så hva han mener skiller det fra ”å mele sine egen kake”: Det jeg mente da var å kaste dritt på andre (...) Selvfølgelig har vi en underliggende hensikt av å skryte av oss selv. Men samtidig fører du journalisten bak lyset hvis du tipser om en ting du har en skjult agenda med. Åpenhet og ærlighet om hensikten er det som skiller det som er greit fra det som er forkastelig.

De fleste informasjonsmedarbeiderne i utvalget svarer at de tror det ville vært mulig å påvirke Aftenbladet til å skrive en fordelaktig artikkel, men da med ulike former for forbehold. Det er særlig tre kategorier av forbehold som svarene i utvalget fordeler seg på:

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Saken må ha nyhetsverdi Jeg tror ikke vi kunne påvirke Aftenbladet på grunn av relasjoner - men på grunn av at vi har gode saker (...) Jeg synes generelt at journalistene er gode og kritiske, og at de ser saken fra leserne sine side (Olsen Roaldsø i Statoil)

Saken må ”selges”, eller vinkles fornuftig overfor journalisten Ja, det tror jeg nok. Jeg har veldig god tro på meg selv på det området. Er god på det området, til å selge og slikt (Larsen i Gullborgen)

Relasjonen til Stavanger Aftenblad er grunnlaget Det tar tid å bygge opp slike relasjoner. Det er vanskeligere for oss å få inn saker fordi vi ikke har den relasjonen (Vestvik i Sandnes Sparebank)

4.2.8 Informasjonsmedarbeidernes strategier To av de 15 informasjonsmedarbeiderne i utvalget svarer at de ikke hadde tenkt over hvordan de ville gått frem om målet var å påvirke Aftenbladet til å skrive en fordelaktig artikkel innen ti dager. Disse ønsker heller ikke å si noe om hvilken fremgangsmåte de ville brukt. De resterende gir til dels utfyllende svar på dette spørsmålet. Mange mener utgangspunktet må være en god sak med nyhetsverdi. Sandvåg i Gaffel & karaffel sier det på følgende måte: Vi ville satt oss ned og funnet et nytt konsept. Noe rimelig og nyskapende. Noe som ikke finnes i byen så langt. Eller noe som har vært en suksess andre steder som nå har kommet til Stavanger.

Ree i CIE mener han kanskje ville gått ut med informasjon han i utgangspunktet ikke var veldig villig til å gå ut med, for eksempel en kontrakt foretaket prøver å få, en ny teknisk del som er under utvikling eller lignende. Mange informasjonsmedarbeidere i utvalget mener også at saken må vinkles riktig dersom målet er å påvirke Stavanger Aftenblad. Vestvik i Sandnes Sparebank fokuserer for eksempel på å gjøre grundige forberedelser før kontakten med journalisten: Jeg ville fremlagt en presentasjon. På forhånd ville jeg laget en historie som jeg håpet journalisten ville finne interessant.

En stor del av utvalget fremhever viktigheten av gode relasjoner og kontaktpunkter i redaksjonene. Håland i Tine sier følgende: 23

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Det er umulig uten en god relasjon i bunnen. Det er enormt viktig å ha gode relasjoner og gode kontaktpunkter som du forsyner med tips. Vi må forstå journalistens ønske og behov for å ha tips å vasse i.

Bruk

humor

kontakten

med

journalisten

blir

også

nevnt

én

informasjonsmedarbeidere i utvalget. Tilbud om gjenytelser i form av annonsering er et annet forslag som blir nevnt. For Sandvåg i Gaffel & karaffel er det et poeng å ikke tipse journalister for ofte, for å bevare en god relasjon: Kommer du med dårlige saker, går de lei. Journalister er livredde for å forfordele.

Det er interessant å observere at også svarene utvalget gir på hvordan de ville gått frem for å påvirke Aftenbladet - med hell kan kategoriseres i de samme tre strategiene som er gjengitt i del 4.2.7 Selvtillit eller journalisttillit. Videre ser det ut til at ingen av de tre strategiene utelukker hverandre. Flere av informasjonsmedarbeiderne sine svar har elementer som kan gå inn under flere av de tre kategoriene. Dalen i Norske Shell er imidlertid tydelig på at hun mener relasjonsbygging i forhold til media er en dårlig strategi: Jeg har ikke så veldig stor tro på personlige kontakter. Jeg tror mer på en god sak. For jeg har ofte funnet ut at journalister er redde for å la seg påvirke. Hvis du får for nær kontakt, er det en del som er redde for å bli anklaget for å blande roller.

4.2.9 Hvordan - og med hvem tar de kontakt? Blant informasjonsmedarbeiderne i utvalget ser det ikke ut til å herske konsensus om hvilken fremgangsmåte de finner mest fornuftig når et tips om en sak som omhandler foretaket skal formidles til redaksjonen. For de fleste som kommer inn på denne problemstillinga under intervjuet, ser det ut til at en telefon direkte til en journalist er den mest aktuelle fremgangsmåten, dersom målet er å påvirke Aftenbladet til å skrive en fordelaktig artikkel. Dalen i Norske Shell er én av dem. Hun nevner også et annet poeng som flere andre i utvalget er inne på, nemlig fordelen av å gi tipset til en journalist som har interesse for det stoffområdet som foretaket og saken befinner seg i: Jeg ville ringt til en journalist. Jeg har ikke noe særlig kontakt med dem i Stavanger, så jeg ville tatt kontakt med en kollega eller gjøre research på hvem som skriver om våre stoffområder.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Ree i CIE trekker frem at han ville formidlet tipset direkte til en fast kontakt i redaksjonen. Vi har allerede en kontakt i Aftenbladet; han som skrev denne saken (Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år. Forf. anm.). Jeg ville tatt kontakt med ham og fremlagt det som en veldig interessant sak. I første omgang ville jeg gjort det muntlig. Men sannsynligvis ville han hatt det skriftlig.

De fleste informasjonsmedarbeiderne som kommer inn på hvilken kommunikasjonskanal de anser som hensiktsmessig i forhold til tips til redaksjonen, sier telefon. Men det finnes unntak. Sandvåg i Gaffel & karaffel sverger til ei pressemelding: Først ville jeg nok sendt en pressemelding. Fordelen med det er at det blir litt først-til-mølla. Da går det raskere. Må gjerne stå litt mellom linjene. Hvis du skriver alt, blir det gjerne bare en notis. Hvis du lokker dem til å ta seg bryet med å ringe, får du gjerne både bilde og en større sak.

Vestvik i Sandnes Sparebank introduserer en tredje måte å formidle saken til redaksjonen på, nemlig personlig møte: Jeg ville prøvd å oppnå kontakt, gjerne arrangert et møte. Der ville jeg fremlagt en presentasjon. På forhånd ville jeg laget en historie som jeg håpet journalisten ville finne interessant.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

5. KONKLUSJONER I denne delen av oppgaven vil jeg trekke slutninger og sammenfatte de delene av funnene i undersøkelsen som er mest sentrale i forhold til problemstillinga i denne oppgaven. Der det er naturlig, vil jeg holde disse opp mot teorien som er presentert i del 2 Teori. Undersøkelsen kan tyde på at følgende kjennetegn ved avisartiklene i Stavanger Aftenblad, og til en viss grad medieomtale generelt, får informasjonssjefer, markedssjefer og daglige ledere i norske foretak til å betrakte dem som formålstjenlige for sine kommersielle virksomheter: Omtale som styrker foretakets omdømme, eller som gir et etterlatt inntrykk av samfunnsansvar. Omtale som fremstiller foretaket som ungt, nyskapende eller offensivt. Omtale som fokuserer på tilfredse kunder. Omtale hvor foretaket fremstår med et godt produkt eller økonomisk lønnsomt. Omtale

som

fokuserer

på

foretakets

gode

konkurranseevne,

attraktive

samarbeidspartnere, eller på bransjen det er en del av. Når det gjelder selve presentasjonen av saken, trekker informasjonsmedarbeidere frem som markedsføringsmessig positivt at saken har et bilde, at den er godt skrevet, og at den har et case. Bare informasjonsmedarbeiderne i to av de 15 foretakene omtalt i Stavanger Aftenblad i uke 6 mener at sakene foretaket er omtalt i er negative for markedsføringa av bedriften. Hele elleve av informasjonsmedarbeiderne mener at saken(e) er positive for markedsføringa av bedriften. 12 av 19 gjennomgåtte saker blir av informasjonsmedarbeiderne ansett som positive. Alle informasjonsmedarbeiderne i utvalget ser på ubetalt omtale i media som viktig i forhold til andre måter å markedsføre bedriften på. Samtidig hevder flere i utvalget at det ikke er slik at all PR er god PR (noen uttaler at det er det). Utvalget i denne undersøkelsen er for lite til at vi kan konkludere med at Aftenbladets dekning av næringslivet generelt bygger opp under markedsføringa til aktørene i næringslivet, på bekostning av andre områder av samfunnslivet. Det kan være tilfeldige skjevheter i

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

utvalget. Undersøkelsen sier heller ikke noe om omfanget av tekstreklame, jamfør definisjonen av tekstreklame gitt i del 2.3 PR versus tekstreklame. En mulig årsak til overvekten av positive vurderinger av markedsføringsverdien i omtalene, kan være at saker som omtaler bedrifter i nøytrale ordelag, og i noen tilfeller endog i negative ordelag, blir oppfattet som markedsføringsmessig positive. Uansett er det interessant å koble dette funnet opp i mot antakelsen i del 2.3 PR versus tekstreklame, om at profesjonelle kilder med

kjennskap

til

medienes

arbeidsmåter

har

overlegen

stilling

kommunikasjonsprosessene i samfunnet. Funnene i undersøkelsen viser at informasjonsmedarbeidernes fremgangsmåter i deres PR overfor media varierer mye. Én informasjonsmedarbeider hevder han aldri tipser media om saker som omtaler bedriften, mens en annen hevder at informasjonsavdelingen samlet går aktivt ut mot media omtrent annenhver uke. Undersøkelsen generelt viser ingen signifikant sammenheng mellom antatt tipsfrekvens og antatt omtalefrekvens, selv om de to informasjonsmedarbeiderne nevnt i forrige avsnitt gir henholdsvis den laveste og den høyeste verdien da de antyder hvor ofte foretaket blir omtalt i Stavanger Aftenblad. En vanlig fremgangsmåte når informasjonsmedarbeiderne vil gi tips til Stavanger Aftenblad om saker som omhandler foretakene, ser ut til å være en telefon direkte til en journalist med interesse for stoffområdet som foretaket og saken befinner seg i. Noen sverger til ei pressemelding, andre til et personlig møte. De fleste informasjonsmedarbeiderne i utvalget svarer positivt med forbehold på spørsmålet om de trodde det ville være mulig å påvirke Aftenbladet til å skrive en fordelaktig artikkel om sine foretak i løpet av 10 dager, hvis de hadde gått inn for det. Forbeholdene kan fordeles i tre kategorier: Saken må ha nyhetsverdi Saken må ”selges”, eller vinkles fornuftig overfor journalisten Relasjonen med Stavanger Aftenblad er grunnlaget

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

Mange av svarene til informasjonsmedarbeiderne i utvalget inneholder elementer som kan gå inn under flere av disse kategoriene. I del 2.4 Hva er PR? beskrev jeg fire kommunikasjonsmodeller (Grunig og Hunt 1984) som illustrerer formålet og innholdet i PR. Vi kan trekke en parallell mellom dem og funnene i min undersøkelse. Holdningen blant en del av informasjonsmedarbeiderne, som går ut på at nyhetsverdi er en forutsetning for at en sak skal komme på trykk i Stavanger Aftenblad, minner om et syn på PR som enveis kommunikasjon, med mindre vekt på overtalelse og markedsføring. Dette svarer til kommunikasjonsmodell tre i del 2.4. De av informasjonsmedarbeidernes holdninger som kommer inn under kategorien vinkling, og kanskje særlig kategorien relasjon, minner derimot om et syn på PR der informasjonsmedarbeideren bevisst forsøker å påvirke og overtale. Dette svarer til propagandamodellen og den toveis, asymmetriske modellen i Grunig og Hunts (1984) teori. I disse modellene er sender og mottaker ikke likeverdige parter.

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

6. LITTERATURLISTE Allern, Sigurd (2000) Nyhetsmediene og PR-bransjen, i Lippe, Berit von der og Nordhaug, Odd (red.) Medier, påvirkning og samfunn (s. 241-271). Oslo. J.W Cappelens forlag Allern, Sigurd (1997) Når kildene byr opp til dans. Oslo. Pax Forlag A/S Brurås, Svein (1997) Journalister til salgs? En rapport om tekstreklame og sponsing. Arbeidsrapport nr. 46. Volda. Høgskolen i Volda Cappelen, Anders (1998) Bruk pressen. Håndbok i hvordan din bedrift kan få positiv medieomtale, og unngå negativ oppmerksomhet. Oslo. InfoFokus Cutlip, Scott M., Center, Allen H. og Brom, Glen M (1985) Effective Public Relations. 6th ed. Englewood Cliffs, New Jersey. Prentice-Hall Grunig og Hunt (1984) Managing Public Relations. New York. Holt, Rinehart and Winston Haug, Magne (1993) Informasjon eller påvirkning? Utviklingstrekk ved informasjon og samfunnskontakt som fag. Fetsund. Bedriftsøkonomens Forlag Jacobsen, Dag Ingvar (2000) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand. Høyskoleforlaget Michalsen, Bård (1995) Håndbok i mediekontakt. Oslo. Universitetsforlaget Mølstad, Stine (2004) Godt informasjonsarbeid. Oslo. Landbruksforlaget Sivertsen, Erling (1996) Tiltroen til samfunnsinstitusjoner. Bergen. Universitetet i Bergen Stephansen, Beverly A. (2000) Næringslivet og mediene, i Lippe, Berit von der og Nordhaug, Odd (red.) Medier, påvirkning og samfunn. (s. 293-309) Oslo. J.W Cappelens forlag Østby, Helge, Helland, Knut, Knapskog, Karl, Larsen, Leif Ove (2002) Metodebok for mediefag 2. utgave. Bergen. Fagbokforlaget --Norsk kommunikasjonsforening (2001-2005) Etiske retningslinjer - Norsk kommunikasjonsforening. Oslo: Norsk kommunikasjonsforening. Lokalisert 11. april 2005 på Verdensveven: http://www.kommunikasjonsforeningen.no/ Norske Informasjonsrådgivere (2005) Etikk/Praktisk veiledning. Oslo. Norske Informasjonsrådgivere. Lokalisert 11. april 2005 på Verdensveven: http://www.nir.no/view_etiskeregler.php?article_id=214&id2=cppQkDipycJzQXIRmo5N71 Ww0 Norsk Presseforbund (2005) Vær Varsom - Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Oslo: Norsk Presseforbund. Lokalisert 20. april 2005 på Verdensveven: http://www.presse.no/varsom.asp 29

EN GOD SAK – I MARKEDSFØRERENS ØYNE

7. VEDLEGG Vedlegg 1: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress (alle saker) Vedlegg 2: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress (illustrerte saker med ingress) Vedlegg 3: Organisasjoner som er utelatt fra utvalget Vedlegg 4: E-post sendt til informasjonsmedarbeiderne Vedlegg 5: Reinskrevne intervjunotater og tilhørende oppslag i Stavanger Aftenblad • • • • • • • • • • • • • • •

Bil og maskin Chemical Injection Equipment (CIE) Coop Høyland og Jæren BA Dalane Energi Gaffel & karaffel Gullborgen Lyse Norske Shell Sandnes Sparebank Sats SKAGEN Fondene Statoil Stavangeren Taket Bar & Nattklubb Tine

Saksnr. pr. dag 1

Dag Mandag

Mandag

Tirsdag

4 Nyheter

3 Nyheter

2 Nyheter

1 Forside

41 Kultur

28 Bil & Trafikk

25 Sandnes

7 Næringsliv

6 Næringsliv

Saksnr. totalt Side Seksjon 1 5 Nyheter

Politiet: Hockeybag knytter solamannen til Nokas-saken

Låste seg inne med tyvens venn

- Styret i Tine må rydde snarest

Bonde-ledere: - Tine må rydde opp

Status Quo og hardcore

Åkra Bil kjøper Saab-Huset

Best i landet for 3. gang

Veldehuset får skjenke

Franske Connex blir stor i Norge

Tine: Kan få millionbot

Spinn Sykkelshop

Destino AS

Tittel Angrer på Statoil-privatisering

Funn i bagene på bunnen av Drammensfjorden knytter 29-åringen fra Sola til stavangerranet. Det mener etterforskerne.

Her blir en venn av tyven tatt med av politiet etter et frekt tyveri fra Gullborgen i Stavanger.

Bondelaget forventer rask granskning av eventuell ukultur i Tine. Mange melkebønder sjokkert, selskapets tillit svekket. Tines egne ansatte også opprørt, kjenner ikke igjen metoder.

Bylarm er ikke alene om å arrangere konserter denne uken. Status Quo kommer til Stavanger konserthus og Purified in Blood leder an i hardcoreshow på Gaffel & Karaffel.

Volkswagen-forhandleren på Ganddal, Bil og Maskin AS, har satt av en mekaniker som tar seg av ditt bilproblem øyeblikkelig. Alle 90 ansatte på Kvål tenker: Kunde, kunde, kunde.

Hvis Tine som dominerende aktør i dagligvaremarkedet har misbrukt sin markedsmakt, kan selskapet ilegges millionbot.

Ingress Jone Handeland angrer. Svein Fjellheim og Lars Anders Myhre er skuffet. Delprivatiseringen av Statoil ble ingen suksess, sier de nå.

Nei

Farget Illustrasjon bakgrunn Ja Nei

Arvid Berentsen

Geir Sveen

Dag-Henrik Fosse

Alf Inge Molde

Sven Emil Refseth

Dag-Henrik Fosse

Journalist Torbjørn Kindingstad

Nokas

Gullborgen

Tine

Gaffel & Karaffel

Åkra Bil

Bil og Maskin

Veldehuset

Connex

Tine

Spinn Sykkelshop

Destino

Foretaksnavn Statoil

Vedlegg 1: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress ALLE SAKER

Tirsdag

Onsdag

Tirsdag

7 Næringsliv

7 Personlig økonomi

2 Nyheter

35 Kultur

25 Nyheter

23 Sandnes

21 Lokal & Kultur

8 Politikk

7 Næringsliv

6 Næringsliv

4 Nyheter

Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år

Norwegian øker med 23 prosent

Bom stopp for Q-free i Stockholm

Hardcore på Gaffel & Karaffel

Benny, Bjørn, Bach og Bjørnov

Europris åpner 17 nye butikker

Suldal ikkje øvst på lista hjå Netcom

Per Sivle-kveld på Veveriet

Uføretrygdet til sak mot If: Tjente 600.000 kroner på datokrangel

Stappfullt? Det må være et nytt år

Nordea venter kraftig lønnsvekst

Smedvig avventer botgrunnlag

Oppvask etter svakt resultat i Technor

Pro&Contra AS

Cegal AS

Samtale med mor minsker nettrisiko

Nei

Oljeservice-bedriften Chemical Injection Equipment (CIE) har på tre år vokst seg stor og sterk, fra en garasjebedrift hjemme hos Arne Hauge på Sandnes til industrilokaler i Dusavik.

Nei

I 25 år tok Ingrid Bjørnov timer i klassisk pianospill. Det Ja førte henne til popen, til cabareten "Klassisk hærverk" og til Stavangeren.

Friskis og Svettis lokker nye medlemmer med treningsglede, mens Sats satser på gratis sjampo.

Smedvig Offshore vil bruke mer tid før de avgjør om de skal akseptere millionboten.

Det blir intern oppvask i teknologi-selskapet Technor etter at fjerde kvartal byr på uventet dårlig økonomisk resultat. Styret vil gjennomgå ledelsens rutiner.

En god samtale med mor om bruken av internett minsker barnas risikoadferd på nett, viser en undersøkelse fra MMI og Saft

Nei

Pro&Contra

Nordea

Smedvig Offshore

Technor

Bjørn Aage Krane

Tarald Aano

Geir T. Hagen

Chemical Injection Equipment (CIE)

Norwegian

Q-free

Gaffel & Karaffel

Stavangeren

Europris

Netcom

Veveriet

Isioma Daniel Sats

Bernhard Veland

Bjørn Aage Krane

Cegal

MMI

Onsdag

Torsdag

Fredag

1 Forside

25 Lokal & Kultur

9 Næringsliv

8 Næringsliv

4 Politikk

30 Jæren & Dalane

8 Næringsliv

Lyse-milliard til vindpark

Musikalsk fjas med glimt i øyet

Norges Bondelag angriper Qpåstander

Skagen Vekst mister 6-eren

Blant de beste i SAS-klassen

Flere ordrer til Scana

Sterkt sistekvartal for Orkla

Offshore Partner vant på Troll

Shell kan ha funnet stort nytt gassfelt

Holder fram Lyse som gassforbilde

Jærrock spelar på Jernbanen

Agder-vind i Bjerkreim

Synnøve stiger

Statoil: Ingen kommentar til mulig milliardsprekk

Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er

Advarer mot oljefusjonen

Gigantplan: Lyse Energi vil satse 1,5 milliarder på en gigant-vindpark i Time og Gjesdal. Den kan forsyne 30.000 husstander med strøm.

Ingrid Bjørnov førte publikum gjennom sin livshistorie med støe hender. Den sjarmerende pianisten åpnet latterdørene i en fullsatt Stavangeren.

For første gang mister Skagen Vekst toppkarakteren på Fonds-barometeret. Fondets internasjonale del har skylden. Dersom Q-meieriene får viljen, trues hele distriktsprofilen i det norske landbruket, hevder bondelagslederen Bjarne Undheim.

Shell har trolig gjort et større gassfunn i Norskehavet. Det kan være gladmeldingen olje-Norge har ventet på i årevis.

Dalane Energi satser stort på vindkraft. Ekspertisen hentes fra Agder.

Mens leverandør-industrien gleder seg over høy aktivitet, advarer Ståle Kyllingstad mot Statoil-Hydro fusjon - Hendelsen mellom Tine og Ica viser at noen Tineansatte ikke har tatt inn over seg at monopoltiden er slutt, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Qmeieriene. Mens partner Eni bekrefter at Kristin-utbyggingen sprekker med nok en milliard, velger operatør Statoil å holde munnen lukket.

Nei

Ja, grafikk

Nei

Ja, grafikk

Nei

Kine Hult

Viktor Klippen

Harald Birkevold

Arnt Even Bøe

Jarle Natland

Hans E. H. Jacobsen

Harald Birkevold

Viktor Klippen

Arnt Even Bøe

Lyse Energi

Stavangeren

Q-meieriene

Skagen Vekst

SAS Braathens

Scana Industrier

Orkla

Aker Kværner

Shell

Lyse

Jernbanen Pub

Dalane Energi

Synnøve Finden

Statoil

Tine, Q-meieriene, Ica

Statoil, Hydro

Fredag

Lørdag

Fredag

4 Nyheter

2 Nyheter

30 Stavanger

9 Næringsliv

8 Næringsliv

2 Nyheter

Coop Høyland & Jæren vil tilbake til Sandnes sentrum og flytter inn med ny Mega-butikk i Elvegata 11 i november 2006.

Planlegger vindpark til 1,5 milliarder kroner over 30 kvadratkilometer. Plassering: Rett øst for Jæren Energis prosjekt på Høg-Jæren. Årlig energikapisitet 500-600 GWh - tilsvarer en Sauda-utbygging.

- Alt peker oppover, mener en såre fornøyd toppsjef Jon Ledaal i Sandnes Sparebank. Han vil ikke være med på advarslene om boligboble.

Astec underlegges nytt kanadisk selskap

Q-meieriene fosser fram

Tine sier unnskyld til ICA

- Problematisk med sterkt TV 2

Solaklinikken mener seg forskjellsbehandlet: Får ikke driftstilskudd av Sola kommune

Frøystad-frykten skal dokumenteres

Nei

Q-meieriene AS melker Tine-skandalen. I de siste Nei dagene er produksjonen av kartongmelk steget med 50 til 70 prosent. Nå åpner også Rema dørene for Q-melk.

Risikoanalyser fra kjernekraft- og oljeindustrien skal brukes når to professorer nå går løs på å kartlegge faren på Frøystad med å ha Nokas i nabolaget.

Handelslaget på Madla: Må klare Hvor mange kvadratmeter kan brukes til detaljhandel i seg med mindre handelsareal området ved Madlatorget?

Torgeir Svindland AS

Titania AS

Solstad vokser i Fjerne Østen

- Tine-sjefen må gå

Coop satser igjen i Sandnes sentrum: To Mega med 500 meters avstand

Lyse vil bygge gigant-vindpark

Tidenes beste for Sandnes Sparebank

Synnøve krever svar av Sponheim

Nei

Jan-Petter Helgesen

Viktor Klippen

Ola Fintland

Rune Nedrebø

Steinar Brandslet

Odd Pihlstrøm Thomas Førde

Viktor Klippen

Odd Pihlstrøm

Harald Birkevold

Astec Helicopter Services

Tine, Q-meieriene

Tine, ICA

TV 2

Solaklinikken

Nokas

Madla Handelslag

Torgeir Svindland

Titania

Solstad Offshore

Tine

Coop Høyland & Jæren

Lyse

Sandnes Sparebank

Synnøve Finden

Lørdag

58 U-red

47 Kultur

33 Jæren & Dalane

30 Stavanger

29 Lokal & Kultur

7 Næringsliv

6 Næringsliv

Har Taket på folk

Canal Digital dropper kanalvalget

Lyse-vindpark: Nye krav om samlet plan for vindmøller

Tinghuset for lite til Nokassaken

Det store revy-slippet - årets første virkelige vårtegn

Gransker Ekjord

Blondinen tilbake hos Rema 1000

Stavangerske bygger ny ferje i Polen

Statoil tapte mot Nordsjø-dykker

PSG høvler havbunnen

Nytt sterkt år for Acta

Hellvik Trelast AS (Hellvik Husgruppen)

U-red går på byen

Den raskt voksende listen over vindpark-prosjekter i Rogaland og landet for øvrig øker dramatisk behovet for samlede planer for vindkraftutbygging.

Før februar er omme må det være klart hvor rettsaken etter Nokas-ranet skal foregå. I lagrettssalen i Tinghuset i Stavanger blir det ikke.

"Sex og siddisliv" i Stavangeren, "Jenter & Gutter" på Gosen. To revypremierer tett i tett. Jon Arne Sægrov er involvert i dem begge.

Statoil tapte på alle punkter i saken mot Nordsjødykkeren som ikke fikk erstatning. Dermed må selskapet betale ham en halv million kroner pluss saksomkostninger.

Nei

Odd Pihlstrøm

Asgeir Lode

Eli Næsheim

Ulf Rosenberg Arnt Even Bøe

Taket Bar & Nattklubb

Canal Digital

Lyse

Nokas

Stavangeren

Ekjord

Rema, Synnøve Finden

Stavangerske

PSL Energy Services Statoil

Hellvik Trelast (Hellvik Husgruppen) Acta Holding

Saksnr. pr. dag 1

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Dag

8 Næringsliv

7 Næringsliv

35 Kultur

21 Lokal & Kultur

4 Nyheter

3 Nyheter

2 Nyheter

41 Kultur

28 Bil & Trafikk

7 Næringsliv

Saksnr. totalt Side Seksjon 1 5 Nyheter

Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er

Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år

Benny, Bjørn, Bach og Bjørnov

Stappfullt? Det må være et nytt år

Politiet: Hockeybag knytter solamannen til Nokas-saken

Låste seg inne med tyvens venn

- Styret i Tine må rydde snarest

Status Quo og hardcore

Best i landet for 3. gang

Tine: Kan få millionbot

Tittel Angrer på Statoilprivatisering

- Hendelsen mellom Tine og Ica viser at noen Tine-ansatte ikke har tatt inn over seg at monopoltiden er slutt, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene.

Oljeservice-bedriften Chemical Injection Equipment (CIE) har på tre år vokst seg stor og sterk, fra en garasje-bedrift hjemme hos Arne Hauge på Sandnes til industrilokaler i Dusavik.

I 25 år tok Ingrid Bjørnov timer i klassisk pianospill. Det førte henne til popen, til cabareten "Klassisk hærverk" og til Stavangeren.

Friskis og Svettis lokker nye medlemmer med treningsglede, mens Sats satser på gratis sjampo.

Funn i bagene på bunnen av Drammensfjorden knytter 29åringen fra Sola til stavangerranet. Det mener etterforskerne.

Her blir en venn av tyven tatt med av politiet etter et frekt tyveri fra Gullborgen i Stavanger.

Bondelaget forventer rask granskning av eventuell ukultur i Ja Tine. Mange melkebønder sjokkert, selskapets tillit svekket. Tines egne ansatte også opprørt, kjenner ikke igjen metoder.

Bylarm er ikke alene om å arrangere konserter denne uken. Status Quo kommer til Stavanger konserthus og Purified in Blood leder an i hardcoreshow på Gaffel & Karaffel.

Volkswagen-forhandleren på Ganddal, Bil og Maskin AS, har satt av en mekaniker som tar seg av ditt bilproblem øyeblikkelig. Alle 90 ansatte på Kvål tenker: Kunde, kunde, kunde.

Nei

Farget Illustrasjon bakgrunn Ja Nei

Hvis Tine som dominerende aktør i dagligvaremarkedet har Ja misbrukt sin markedsmakt, kan selskapet ilegges millionbot.

Ingress Jone Handeland angrer. Svein Fjellheim og Lars Anders Myhre er skuffet. Delprivatiseringen av Statoil ble ingen suksess, sier de nå.

Nokas

Gullborgen

Tine

Gaffel & Karaffel

Bil og Maskin

Tine

Foretaksnavn Statoil

Viktor Klippen

Bjørn Aage Krane

Tarald Aano

Tine, Q-meieriene, Ica

Chemical Injection Equipment (CIE)

Stavangeren

Isioma Daniel Sats

Arvid Berentsen

Geir Sveen

Dag-Henrik Fosse

Alf Inge Molde

Sven Emil Refseth

Dag-Henrik Fosse

Journalist Torbjørn Kindingstad

Vedlegg 2: Registrering av foretaksnavn i tittel eller ingress ILLUSTRERTE SAKER MED INGRESS

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

58 U-red

29 Lokal & Kultur

7 Næringsliv

30 Stavanger

8 Næringsliv

9 Næringsliv

8 Næringsliv

30 Jæren & Dalane

Har Taket på folk

Det store revy-slippet - årets første virkelige vårtegn

Statoil tapte mot Nordsjødykker

Frøystad-frykten skal dokumenteres

Coop satser igjen i Sandnes sentrum: To Mega med 500 meters avstand

Lyse vil bygge gigantvindpark

Tidenes beste for Sandnes Sparebank

Norges Bondelag angriper Qpåstander

Skagen Vekst mister 6-eren

Shell kan ha funnet stort nytt gassfelt

Agder-vind i Bjerkreim

U-red går på byen

"Sex og siddisliv" i Stavangeren, "Jenter & Gutter" på Gosen. To revypremierer tett i tett. Jon Arne Sægrov er involvert i dem begge.

Statoil tapte på alle punkter i saken mot Nordsjø-dykkeren som ikke fikk erstatning. Dermed må selskapet betale ham en halv million kroner pluss saksomkostninger.

Risikoanalyser fra kjernekraft- og oljeindustrien skal brukes når to professorer nå går løs på å kartlegge faren på Frøystad med å ha Nokas i nabolaget.

Coop Høyland & Jæren vil tilbake til Sandnes sentrum og flytter inn med ny Mega-butikk i Elvegata 11 i november 2006.

- Alt peker oppover, mener en såre fornøyd toppsjef Jon Ledaal i Sandnes Sparebank. Han vil ikke være med på advarslene om boligboble.

Dersom Q-meieriene får viljen, trues hele distriktsprofilen i det norske landbruket, hevder bondelagslederen Bjarne Undheim.

For første gang mister Skagen Vekst toppkarakteren på Fonds-barometeret. Fondets internasjonale del har skylden.

Shell har trolig gjort et større gassfunn i Norskehavet. Det kan være gladmeldingen olje-Norge har ventet på i årevis.

Dalane Energi satser stort på vindkraft. Ekspertisen hentes fra Agder.

Ja, grafikk

Nei

Eli Næsheim

Arnt Even Bøe

Rune Nedrebø

Viktor Klippen

Odd Pihlstrøm

Harald Birkevold

Viktor Klippen

Harald Birkevold

Arnt Even Bøe

Hans E. H. Jacobsen

Taket Bar & Nattklubb

Stavangeren

Statoil

Nokas

Coop Høyland & Jæren

Lyse

Sandnes Sparebank

Q-meieriene

Skagen Vekst

Shell

Dalane Energi

Kongsgård skole Konkurransetilsynet Kystvakten Kystverket Luftfartstilsynet Lundehaugen vidaregåande skule Måltidets Hus Nato NRK Oslo sporveier Regjeringen Riksteateret Rogaland fylkeskommune Ryfylke friluftsråd

Jåtten skole

Jæren produktutvikling Jærmuseet

Gjesdal kommune Hå kommune

Galleri Folken

Utlendingsnemnda Vegdirektoratet Vestly skule Vinmonopolet Økokrim Ålgård skule Åse bo- og aktivitetssenter

Statkraft Stavanger kommune Stavanger universitetssykehus Sølvberget Sørbø skole Time kommune UD UiS Ullersmo fengsel

Solborg folkehøgskole St. Svithun videregåande skule Staten Statens Veivesen

Fylkesmannen

Forsvaret

Bogafjell skole EU

Sandnes tomteselskap Sivilombudsmannen Skeiane ungdomsskole Sola kommune

Sandnes kommune

Austrått Bydelshus

Arbeidstilsynet

Deler av forvaltningen:

Sola Håndball Stavanger Håndball Stavanger Sykleklubb Tromsø Trondheim IK Vardeneset Vaulen Vidar Viking Voll

Oilers Randaberg Idrettslag Riska Rosenborg Ballklubb SIF Skjalg Sogndal

Kverneland Kåsen Idrettslag Liverpool Løv-Ham Manchester City Nantes

Klepp Idrettslag

Hå skytterlag KFUM

Gjesdal Hundvåg Idrettslag

Figgjo

Bryne

Celtic

Buøy Idrettslag Chelsea

Gjesdal skytterlag

Anderlecht

Idrettslag:

Unge Høyre Venstre

Radikale Venstre Sp

Hå Krf Pensjonistpartiet

Høyre

Finnmark SV

FrpU

Frp Hedmark SV

Nordland Frp

Politiske organisasjoner:

Status Quo Stavanger Brass Band U2

Ryfylke visegruppe Sola Brass Band

Palisades

Mercury Rev

Mayhem

Kvartett Marble Arch

Dream Pilots

Ashmolia

Band og orkester:

Utdanningsforbundet

Tamiltigrene Tunnelgruppen på Tasta Turistforeningen Ungdom mot EU

Norsk bondeog småbrukarlag Norske arkitekters landsforbund Skiskytterforbundet

Amnesty International Explorers Club IRA

Interesseorganisasjoner, forbund, opprørsgrupper og ideologiske organisasjoner Al-Qaida

Vetco Aibel

Talisman

Mercedes

ConocoPhillips

CBC Chevrolet

Cadillac

Foretak uten dype røtter i Norge: Apple

Åpne dører

Kirken Salem

Menigheter og religiøse bevegelser: Det norske misjonsselskap Familiekirken Bylarm

Stiftelser

Vedlegg 3: Organisasjoner som er utelatt fra utvalget

Vedlegg 4: E-post sendt til informasjonsmedarbeiderne

Hei! Jeg er journalistikkstudent ved Universitetet i Stavanger og arbeider for tiden med min kandidatoppgave. Målet er kort sagt å finne ut hva som er en god avissak (god PR) sett fra en markedsførers øyne. Jeg ønsker i tillegg å finne ut om Stavanger Aftenblad blir sett på som en ”kritisk vaktbikkje”, en ”slem motspiller” eller som en ”medgjørlig medspiller” av representanter i næringslivet. For å finne ut av dette har jeg bestemt meg for å gjennomføre telefonintervjuer med personer som har ansvar for markedsføring av bedrifter omtalt i Stavanger Aftenblad i perioden 7. til 12. februar. I den nevnte perioden har foretaksnavnet til bedriften du er ansatt i blitt nevnt – enten i tittel eller ingress – i minst én sak. Denne/disse er vedlagt denne e-posten som PDFfil(er). Innen kort tid vil jeg prøve å ta kontakt med deg på telefon for å stille deg noen enkle spørsmål i forbindelse med min problemstilling. Spørsmålene vil først og fremst dreie seg om hva som kjennetegner god medieomtale for en bedrift, hvilke strategier din bedrift har i forholdet til media, litt om hva du tror den vedlagte saken betyr for din bedrift og litt om hva slags forhold du har til Stavanger Aftenblad som medium. Dette vil ikke ta lang tid. Hvis du har spesielle ønsker om når - og på hvilket direktenummer det passer å ta en slik prat, eller du mener andre i din bedrift har bedre forutsetninger for å svare på spørsmål rundt dette temaet, må du gjerne gi meg beskjed ved å svare på denne e-posten. Ellers setter jeg veldig stor pris på om du tar en titt på de(n) vedlagte saken(e) som vedrører det foretaket du er ansatt i før jeg slår på tråden. Med vennlig hilsen Morten Værnes

Hvis du ikke har programvare for å lese PDF-filer, kan du laste ned dette gratis fra følgende nettadresse: http://www.adobe.no/products/acrobat/readstep2.html

Vedlegg 5: Reinskrevne intervjunotater og tilhørende oppslag i Stavanger Aftenblad • • • • • • • • • • • • • • •

Bil & Maskin Oppslag: Mandag 07.02.05, side 28: Best i landet for 3. gang Adm. Dir Jan Olav Fikstvedt 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 90. 82 årsverk. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Den er positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Dette var jo en gledelig sak at vi ble årets forhandler. Det var tema i saken og da ble det positivt. Bildet er dessuten bra. Det er alltid positivt med bilde. Ellers var saken skrevet på en ok måte, for å si det sånn. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Veldig viktig. Det er jo en god profilering normalt sett. I dagspressen kjører man salgsutløsende annonsekampanjer. Dette blir en helt annen sak. En profilsak er med og bygge opp rundt bedriften. Det er ikke produktene, men bedriften det handler om. Annonsering kan også være profilerende. Men det du ser mest av er gjerne salgsutløsende. Vi kjører også litt profil i forhold til servicemarkedsføring i annonser. Da går det på merkevaren vår. Alle bilfirmaer har biler. Vi legger også vekt på å selge oss selv; bygger opp om merkevaren. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Bil og maskin har landets mest fornøyde kunder". Det bygger opp den merkevarer som firmaet er, nemlig at våre kunder skal være fornøyde. Det er det vi på en måte sier. All annonsering hos oss som ikke er direkte salgsutløsende går på "kom til oss, vi skal gjøre dere fornøyde". 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Sjeldent. Kanskje 3 ganger i året. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Jeg forventer vel å få omtale. Det er derfor jeg gjør det. Det er ikke alltid man lykkes med det. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Nei, ikke som jeg kjenner Aftenbladet. De er voldsomt rigide der. Det er veldig sjelden jeg tipser, men saken "Best i landet..." kom som et tips fra oss. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Jeg er ikke så erfaren med dette. Ville bare ringt og tipset. Jeg for min del ville ringt til han som er biljournalist i Aftenbladet. Når du får kontakt så er det alltid han som styrer samtalen. Det er han som stiller spørsmålene. Forberedelser? Nei, jeg gjør ikke så mange forberedelser før jeg ringer. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? To ganger i året.

Chemical Injection Equipment (CIE) Oppslag: Onsdag 09.02.05, side 7: Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år Salgssjef Morten Ree 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 8 ansatte (7,5 årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Den er positiv. For oss som er et ungt selskap så er det nyttig. Vi bruker Aftenbladet bevisst. I denne saken var det vi som kontakt direkte med journalisten. Vi la frem saken og Aftenbladet ble gira. Ren markedsføring for oss. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Vi er et ungt selskap og ønsker å være på flest mulig sine lepper. Prøver å jobbe breiere mot bransjen. Rett og slett for å gjøre oss bedre kjent. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Det er klart vi treffer kundene mer direkte på andre måter enn ubetalt medieomtale. Men denne typen redaksjonelle artikler er samtidig veldig god markedsføring for oss. Lokalt sett er det en spesielt viktig markedsføring. Har andre markedsføringsideer som vi treffer mer faglige målgrupper. Men for markedsføring av firmanavnet så er dette en viktig måte å gjøre det på. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Da ville jeg skrevet "Solid produksjonsbedrift tar markedsandeler av store leverandører". Det er jo det som er målet vårt. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Jeg begynte for 6-7 mnd siden. Først da det ble skikkelig fokus på salg og markedsføring. Jeg har brukt media tre ganger i løpet av denne perioden.. For at de skal skrive må det være interessant for dem og. Håper å kunne bruke dem et 2-3 ganger til dette året. Det er viktig at de ikke går lei av oss. Hvis vi kan komme med noe interessant, så tror jeg de skal være fornøyde. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er en ren vinn-vinn-situasjon. For oss er det ren markedsføring, for media innebærer det en mulighet til å kunne skrive en interessant artikkel. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Ja det tror jeg. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Jeg ville satt meg ned og grublet ut en god sak, en interessant historie å skrive om. Det kan hende jeg måtte gått ut med informasjon som jeg i utgangspunktet ikke var veldig villig til å gå ut med. Det kunne for eksempel vært en kontrakt vi prøver å få, en ny teknisk del som vi har under utvikling eller lignende. Vi har allerede en kontakt i Aftenbladet; han som skrev denne saken. Jeg ville tatt kontakt med ham og fremlagt det som en veldig interessant sak. I første omgang ville jeg gjort det muntlig. Men sannsynligvis vil han hatt det skriftlig. Han er ikke noen faglig person. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? 3 ganger frem til nå på et halvt år. Regner med 2-3 ganger til i løpet av dette året. Vi er såpass unge og ferske at jeg tror ingen andre enn oss selv har sørget for at vi blir omtalt.

Coop Høyland og Jæren BA Oppslag: Fredag, 11.02.05, side 8: Coop satser igjen i Sandnes sentrum: To Mega med 500 m. avstand Adm. Dir Einar Auestad 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 550 ansatte. 221 årsverk. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Den vil jeg oppfatte som positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Viser jo for så vidt at det er en positiv etablering som vi skal til med, en etablering som vi regner med at publikum vil ta godt imot. Det er noe som heter at all PR er god PR. Det er jeg ikke enig i. Men jeg vil si at denne er positiv fordi det er noe nytt skal skje. Den sier at vår bedrift er i angrepposisjon. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Vi er ikke en bedrift som går veldig mye ut i media og forteller om oss selv hele tiden. Men et drypp i ny og ne føler vi er rimelig viktig. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Du kan vel for så vidt si "Coop Frøyland og Jæren: en bedrift i fremgang". Vi er et fusjonslag som har tatt innover oss flere lag. Coop Høyland og Jæren startet på Sandnes, med Høyland Forbruksforening som ble stiftet i 1907. Siden har vi fått fusjoner med Ganddal, Hommersåk, Randaberg, Oltedal, Kverneland og Jæren og Lund Samvirkelag. Alle de vellykkede fusjoner ville også vært en positiv vinkling for oss. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Vi tipser ikke avisen i det hele tatt. Alltid er det henvendelser som kommer utenfra. Det må være noe helt spesielt i så fall. Har ikke skjedd så langt jeg kjenner til. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Er vel litt jærsk beskjedenhet. Har også en erfaring at avisene ikke går ut med hva som helst. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Etter min erfaring så tror jeg ikke det. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Har ikke tenkt på problemstillingen. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Vil anta 5-6 ganger i året.

Dalane Energi Oppslag: Onsdag 09.02.05, side 30: Agder-vind i Bjerkreim Adm. Dir Reinert Vassbø 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? Ca. 75. (ca. 70 årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Jeg oppfatter den som positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Den viser litt av det vi jobber med. Samtidig viser den at vi samarbeider med andre seriøse aktører i markedet. Vi får synliggjort at vi samarbeider med de første som har jobbet med vindkraft i Norge, at vi er aktive og at det skjer noe. Disse poengene er det viktig for oss å kommunisere både til kunder, lokalbefolkningen og eiere. Vindkraft er et nytt fagområde. Hva med layout? Fargebilde gjør at den får mer fokus. Man legger bedre merke til den. Vi fikk samtidig presentert de konkrete planene, som jeg holder frem på bildet. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Klart det betyr en del. Vi ser jo ofte at medieomtalen kan være både positiv og negativ. Vi får også en del medieomtale som ikke er positiv, og denne saken balanserer absolutt dette bildet. Hvilke saker er det mest av? Jeg tror det er en overvekt av positive saker. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Kraftlevering i 100 år: Først i Rogaland" Vi har 100-årsjubileum. Synes det er viktig å få frem at man har gjort en jobb i hundre år. En annen vinkling kunne vært at vi akkurat nå ligger lavt på kraftpriser. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er som regel journalistene som ringer oss. Men akkurat denne saken var det vi som tipset om. Det var ganske tilfeldig. Vi var på et seminar og hadde kort vei til kontoret til journalisten Jacobsen. Har er en journalist det er greit å forholde seg til. Han kan det han skriver om, så vi slipper å forklare alt mulig. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Vi vil vise hva vi holder på å jobbe med og spre kunnskap om de ulike selskapene. For eksempel er det en utbredt misforståelse at vi har noe med Jæren Energi å gjøre. Gjennom media kan vi fortelle noe som vi ellers ville fått veldig mange spørsmål om. I denne saken var det for å få frem samarbeidet som var inngått med Agder Energi. Vi har samarbeidet uten et eget selskap frem til nå. I forhold til de planlagte vindparkene, som det skal være et møte om kort tid, er det viktig at folk er forberedt på et selskap som heter Agder Energi. Vi tipset også Dalane Tidende. Men ulempen med den er at de kommer ut bare annenhver dag. Vi ble omtalt et par dager etterpå, i en større sammenheng. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Det vet jeg ikke. Jeg tror egentlig ikke det. Vi måtte i så fall fokusere på et tema som var fordelaktig for å få omtale. Det er forskjell på journalister. Jacobsen er dyktig, noe som er en fordel ved at man ikke trenger å forklare. Men for eksempel i Tine-saken kan det virke som om noen har brukt media. Ser det også i andre sammenhenger at aktører bruker saker bevisst for å mele sin egen kake. Det kan virke som at når enkelte journalister har funnet en vinkling, så går de inn for å finne informasjon som bekrefter den vinklingen de allerede har. Jeg synes det er forkastelig når aktører tipser om saker for å mele sin egen kake. Det er synd at journalister i en del tilfeller tar for lett på det. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Jeg ville tatt kontakt med en journalist og sagt at vi har noe vi synes er interessant. For noen år siden bygde vi for eksempel en kraftstasjon på Vikeså. Det var interessant for journalisten. Det var både godt lokalstoff og faglig interessant. Vi syntes vi hadde gjort en god jobb og ville vise det frem. Vi fikk en grei reportasje på det. Hva er forskjell på det og å "mele egen kake"? Det jeg mente da var å kaste dritt på andre; å bruke media til å mele sin egen kake på bekostning av andre. Selvfølgelig har vi en underliggende hensikt av å skryte av oss selv. Men samtidig fører du journalisten bak lyset, hvis du tipser om en ting du har en skjult agenda med. Vi legger ikke skjult på hva som er hensikten. Åpenhet og ærlighet om hensikten er det som skiller det som er greit fra det som er forkastelig. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Cirka 1 gang i måneden. Men varierer, selvfølgelig. Det har blitt ganske mye i den senere tid.

Gaffel & karaffel Oppslag: Mandag 07.02.05, side 41: Status Quo og hardcore Daglig leder Bjørn Erik Sandvåg 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? På det meste 30 ansatte i løpet av året. Mange studenter som jobber et par vakter i måneden. (10-12 årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Positivt. Sto ikke noe negativt om oss der. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Som regel, så lenge det ikke kommer ut noe negativt, er det positivt. Denne saken handler om et nytt band som skal lage musikkvideo og som hadde en konsert hos oss i forkant av By:larm. Men jeg har ikke lyst til at folk skal oppfatte oss som et hardrock-sted, i hvert fall ikke hardcore. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Så lenge vi blir nevnt i positiv sammenheng - gull verdt for oss. Redaksjonell omtale er mer positivt en annonsering. Folk oppfatter det som objektivt. Ved annonser er det liksom noe du vil selge. Redaksjonelt stoff - journalist som har et uavhengighetsforhold. Men all omtale er ikke god omtale. Vi har mer omtale enn vi har annonser, litt på grunn av at vi har mange arrangementer på scenen i andres regi. Negativ omtale - ikke så mye vi kan gjøre for å rette på det. Hvis det har vært noe, så har vi vært uskyldig. F. eks hvis en er dopingtatt, tar avisen gjerne bilde av det med huset vårt i bakgrunnen. Lite vi kan gjøre med det. Journalistene har veldig mange måter å vinkle saker på. Uansett hva du sier, kan du ikke være sikker på hva som kommer inn. Noen ganger skriver de negativt bare for å få en balanse, virker det som. Det trenger ikke ha noe med virkeligheten å gjøre. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Det må jo være "Mest for pengene" eller noe sånt. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Cirka 3-4 ganger i året. Rogaland avis sluker det ofte litt fortere. Aftenbladet har en mer treg prosess. Vi har et vanvittig stort vinkart f.eks. Aftenbladet skriver jo ikke om vin. Dobbeltmoral. Hvis de skriver om det så er det fordi de må. Henger litt etter på det området. Er litt i perioder. Vi har en del faste tunge ting, for eksempel festivaler. Det hjelper jo godt på. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er jo selvfølgelig for å få omtale eller oppslutning rundt et arrangement. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Ja, det skulle ikke være umulig. Vil være avhengig av at vi har noe konkret å komme med, som er en nyhet. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Ville satt oss ned og funnet et nytt konsept. Noe rimelig og nyskapende. Noe som ikke finnes i byen så langt. Eller noe som har vært en suksess andre steder som nå har kommet til Stavanger. Først ville jeg nok sendt en pressemelding. Fordelen med det er at det blir litt "førsttil-mølla". Da går det raskere. Må gjerne stå litt mellom linjene i pressemeldinga. Hvis du skriver alt, blir det gjerne bare en notis. Hvis du lokker dem til å ta seg bryet med å ringe, får du gjerne både bilde og en større sak. Men det er også viktig å ikke misbruke det. Kommer du med dårlige saker, går de lei. Journalister er livredde for å forfordele. Vil for enhver pris stå frem som objektiv. Slik tror jeg all media er. Derfor tipser jeg cirka 3-4 ganger i året. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Snitt : 1 gang i måneden.

Gullborgen Oppslag: Tirsdag 08.02.05, side 3: Låste seg inne med tyvens venn Butikksjef Eva Larsen 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 2 ansatte. 1 årsverk. Elisabeth Borgen som eier bedriften. To butikker i Oslo, en i Drammen, en i Bergen og denne i Stavanger. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Jeg synes den ble positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? I utgangspunktet vurderte jeg det som negativt å komme i Aftenbladet på grunn av et tyveri. Men siden det kom frem at jeg turte å gjøre noe for å stoppe tyven, er det jo reklame tross alt. Dette fordi det ble vinklet på at den ene ble låst inne, og at det dermed ble lettere å løse saken. Hvis jeg ikke hadde gjort noe konkret, ville jeg ikke ønsket noe fokus på den saken. Nå i dag har jeg fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra kunder etter oppslaget. Jeg har jobbet her i ett år og har vært i avisen tre ganger. Jeg er egentlig ikke noe PR-kåt (ler). Det var en positiv vinkling denne gangen. Gir leserne inntrykk av at "de som er ansatte der, følger med i timen" og "her nytter det ikke så lett å stjele noe". Begge deler var verdifullt for oss. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? For eksempel da jeg var med i avisen forrige gang, var det med intervju og bilde i et motebillag. Det blir jo en virkning av det. Hadde også senere en annonsekampanje med et innstikk i avisen. Men nå de siste dagene, etter oppslaget om tyveriet, har det kommet mange innom butikken som aldri har vært her før for å høre hvordan det gikk. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Gullborgen, rimeligst på det meste" eller "Gullborgen, høy kvalitet til rimelig pris". 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Aldri. Jeg er ikke sånn jeg. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Jeg har ikke så lyst til å komme i media. Jeg tipset ikke om denne heller. Aftenbladet hadde tilfeldigvis ringt sentralen til politiet og spurte om det var noe mer som hadde skjedd. De fikk til svar at det var nettopp noen som ringte og varslet om et tyveri. Da journalisten kom, sa jeg først at jeg vil ikke være med. Men siden de lovte å vinkle mot at jeg låste tyven inne, så var det greit. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Ja, det tror jeg nok. Jeg har veldig god tro på meg selv på det området. Er god på det området, til å selge og slikt. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Da måtte jeg ha funnet på noe som kunne være et slags lokkemiddel for dem. Noe som kunne vært litt spennende. At vi har en annen vri enn andre gullsmeder for eksempel. Det har vi også. De fleste gullsmedbutikker har en vare her og en vare der. Vi har derimot massevis av varer og rimelige priser. Kunne valgt en vinkling på det at vi har lagt opp en ny trend i gullsmedbransje, kanskje. Et annet forslag kunne vært en sak på gullsmedbutikker generelt, om hvordan det går med dem. Jeg ville satt av en dag eller to for å tenke ut noe. Hvordan ville du tatt kontakt? Ville tatt kontakt med han som var her nå sist, som jeg allerede kjente. Ville også spurt ei i annonseavdelinga som jeg annonserer hos og kjenner til - om hvordan ting fungerer. Jeg kjenner også en annen i Aftenbladet som jeg vill lurt litt informasjon ut av. Jeg ville dessuten sagt til journalisten som var her sist at "siden jeg var grei med deg, selv om jeg egentlig ikke ville stille opp etter tyveriet, så må du nå være grei mot meg. Ville presset han litt på det (ler) Hvis han hadde humor, så kunne jeg tatt han litt på humor. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? To ganger i Aftenbladet på ett år.

Lyse Oppslag: Fredag, 11.02.05, side 8: Lyse vil bygge gigant-vindpark Informasjonsdirektør Ove Jølbo 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 578 fast ansatte, ca 600 årsverk 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Fordi den gir et offensivt inntrykk av et tiltak som Lyse vil gå i gang med. Et samfunnsnyttig tiltak. I dette med samfunnsnytten ligger at vi har behov for å få tilført ny kraft. I dette område er Lyse en av de sentrale aktørene i det bildet . Saken viser at vi bryr oss og tar et ansvar. Vi responderer på de utfordringene som myndighetene har gitt oss. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Ubetalt medieomtale er viktig fordi det indikerer at du er en aktør som har en aktivitet som det er vel verdt å skrive om. Men det er klart at den ubetalte medieomtalen kan være av forskjellig art. Noen ganger er det en sol-og-medvind-i-ryggen-sak. Andre ganger kan det være en problemsak. Men så lenge du har et ønske om å fremstå som ærlig og direkte, er det ikke så farlig. Må regne med at det går begge veier. Det som Lyse holder på med vil det ofte stå strid om. I forhold til all energiutbygging er det både positive og negative sider. Må finne deg i å være i skuddlinjen. Men hvis du har en positiv sak, er det klart at å få ubetalt omtale av den er ubetalelig. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Lysekundene - meget tilfredse". Kundetilfredshet er jo noe vi måler selvfølgelig. Vi er opptatt av å bedre kundenes hverdag. Veldig bra hvis de opplever seg tilfredse. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er egentlig ikke så ofte. Men vi har en jevn dialog. Kommer an på hvordan du bruker ordet. Mange saker vi jobber med er "langsomme saker". For eksempel å utvikle en vindpark tar år. Det vil gå gjennom ulike faser. Den radikale motsatsen er hvis strømmen går. Poenget er å si at det er så mangfoldig. Så har du gjerne misfornøyde kunder som ringer til redaksjonen. Veldig mange innsteg til en redaksjon. Derfor er det vanskelig å si. Våre saker tilflyter redaksjonen på forskjellige måter. Våre saker interesserer offentligheten på forskjellige måter. Avisen tar også opp saker på eget initiativ. Av og til tipser vi. Har jevnlig kontakt. Flat struktur i organisasjonen vår. I denne spesifikke saken er det vår produksjonsdirektør som er kontakt i saken og uttaler seg. Vår politikk er at den som sitter nærmest saken, uttaler seg om den. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Vi tipser media fordi at vi er interessert i få omtale. Vi har jo en nytte av at sakene kommer frem. I en del sammenhenger er det samfunnsansvaret. Du må kommunisere slik at du viser at du er en tilgjenglig aktør. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Skal det være anonymt dette? Hehe, ja, jeg tror at vi skulle kunne spilt inn sak som er positiv - uten at det er noe galt i det, verken for Lyse eller avisen. Mye av det vi holder på med er godt stoff. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Det ville vært å ta en telefon til en medarbeider eller vaktsjef. Jeg ville spilt inn at her er det en sak, og spurt om dette er en sak som kunne ha interesse for avisen. Og da måtte jeg også kanskje forklart dette kunne vært en god sak; Det ville angått mange lesere, f.eks. Du har jo alle de kjente nyhetskriteriene. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Har ingen statistikk, men vil tippe 1-3 ganger i uka.

Norske Shell Oppslag: Torsdag 10.02.05, side 8: Shell kan ha funnet stort nytt gassfelt Seniorinformasjonsrådgiver, med hovedansvar for proaktiv PR Sidsel Dalen 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? Og hva er din rolle? Rundt 900 (rundt like mange årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Begrenset hva vi kan si om oppstrømsaktivitet som denne saken omtaler. Men det ser ut til å være positivt i forhold til vår profitt. All omtale av Shell som er positivt og som er i tråd med de tre pilarene profitt, bærekraftig utvikling og samfunnsengasjement, vil være positivt for alle markeder som Shell henvender seg mot. Det kommer frem her. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Det jeg kan si er på generelt grunnlag. For oss er Shell ett brand. I hverdagen har jeg ikke noe med oppstrømsaktiviteter å gjøre. Likevel er det viktig for alle som jobber i Shell, uavhengig av område, at vi har godt omdømme. Når det gjelder omdømme har det for oss tre bein: profitt, bærekraftig utvikling og samfunnsengasjement. Denne saken ser ut til å være positiv i forhold til vår profitt. Det er noe Shell hele tiden jobber for. Jobber hele tiden med å finne nye reserver. Det kommer frem her. Det er viktig for våre aksjeeiere. All omtale av Shell som er positivt og som er i tråd med de tre pilarene vil være positivt for alle markeder for Shell. Dette er noe vi blir stadig mer bevisst. Alle har ansvar utover sitt eget markedsområde. Når man tar avgjørelser, må man tenke på hele brand'et. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Det er veldig viktig. Det er jo vist mange ganger at redaksjonell omtale har en mye større troverdighet enn betalt reklame. Folk leser dessuten mer journalistisk stoff enn de leser reklame. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Shell: Best i klassen". Ville ønsket å fokusere på at vi leverer best tilbud til best pris og med best kvalitet på våre produkter. Det er veldig viktig. Samtidig viktig at vi driver forretningen vår på en måte som tjener miljøet og det samfunnet vi opererer i. Vi ønsker selvsagt også å være bedre enn våre konkurrenter. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Nå er det ikke bare jeg som arbeider i informasjonsavdelingen her. Men vil tro at hele avdelingen totalt går aktivt ut annenhver uke. Men vi har daglige henvendelser fra media, men kunne nok vært bedre på å tipse. Som regel er tipsene fra oss knyttet til at vi har et nytt produkt, at vi har noen spennende stunt i forhold til bedriftskultur eller en ny leder som vi ønsker å få frem. Det kan også være at vi har ting vi ønsker å debattere, f. eks lovgivning. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er fordi at vi ønsker å fremstå i et positivt lys blant våre kunder og "stakeholders" som kaller det; ulike interessegrupper, politikere, journalister og folk flest. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Ja, hvis vi har en god sak er det mulig. Men jeg synes ikke ordet påvirke er det rette ordet. Tror ikke man kan påvirke journalistene i Stavanger Aftenblad. Det er seriøse og flinke journalister. Men hvis vi har en god sak og de ser en nyhetsverdi, tror jeg det vil være mulig å få det inn. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Da ville jeg ringt til en journalist. Jeg har ikke noe særlig kontakt med dem i Stavanger, så jeg ville tatt kontakt med en kollega eller gjøre research på hvem som skriver om våre stoffområder. Jeg har ikke så veldig stor tro på personlige kontakter. Jeg tror mer på en god sak. For jeg har ofte funnet ut at journalister er redde for å la seg påvirke. Hvis du får for nær kontakt, er det en del som er redde for å bli anklaget for å blande roller. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Det vil jeg tro er 3-4 ganger i uka.

Sandnes Sparebank Oppslag: Fredag, 11.02.05, side 8: Tidenes beste for Sandnes Sparebank Direktør økonomi og forretningsutvikling Arve K. Vestvik 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? Cirka 100. 95 årsverk. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Den artikkelen var positiv den. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Det er klart - den omtaler et positivt årsresultat. Headingen er positiv. Fokus på gode tider. Får frem at vi ønsker å vokse på nye områder og fokus på sparing. Dessuten at vi har positivt syn på markedet rundt oss. Tror den er virker positivt overfor kunder i banken, først og fremst. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Det er viktig hvis du får en medieomtale som er saklig og begrunnet. At de ikke bare er ute etter å grave fram negative ting. En positiv og nøytral artikkel har større verdi enn kjøpte og betalte annonser. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Det må ha vært ett eller annet med at "Sandnes Sparebank foretrekkes som leverandør av investerings og spareprodukter". 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er ikke så ofte. Det er mindre enn fem i løpet av året. Tror det er under 10 i året for hele bedriften. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det kan være at vi mener vi har en god sak som vi mener ikke kommer frem i media. Det kan være ting som fremstilles som nyheter, men som vi har gjort i lang tid. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Tja, jeg er litt i tvil. Bør jo kunne gå an, men er nok ikke så veldig lett. Spørs på hvilket området. Hvis objektivt rentesyn; ja. Men positivt om noe som skjer i banken; litt verre. Vi ser at Aftenbladet bruker stort sett de samme kontaktene hele tiden. De plukker lett opp SR-bank sine historier, mens vi har vanskelig for å komme frem. Det virker å være en helt annen relasjon mellom SR-bank og Aftenbladet. Det tar tid å bygge opp slike relasjoner. Vanskeligere for oss å få inn saker fordi vi ikke har den relasjonen. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Jeg måtte funnet ut litt om de forskjellige journalistene. Det er jo forskjellige journalister på forskjellige tema. Deretter ville jeg prøve å oppnå kontakt, gjerne arrangert et møte. Der ville jeg fremlagt en presentasjon. På forhånd ville jeg laget en historie som jeg håpet journalisten ville finne interessant. Skulle helst bygd opp en relasjon over tid. På kort sikt tror jeg det ville vært vanskelig. Da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å fortelle en historie som jeg kan journalisten om at er interessant for leserne. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Jeg vil nok tro cirka 10 ganger i året i en eller annet sammenheng.

Sats Oppslag: Tirsdag 08.02.05, side 21: Stappfullt? Det må være et nytt år Informasjonsdirektør Anders H. Grøterud 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 380 årsverk. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Den er litt begge deler. Nøytral i sum. Både elementer som er verdiøkende og elementer som trekker litt ned. Men all PR er god PR. Dessuten er dette positiv omtale for bransjen totalt. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Jeg kan begynne med det som er verdiøkende. Jeg synes egentlig at når oppslag er nøytrale, så er det litt positivt. All PR er god PR. Vi får oppmerksomhet rundt tilbudet i bransjen, og kommer det alle aktørene til gode. Bra: Saken har et case med intervju og bilde. Veldig positivt. Tror leseren får et godt inntrykk av stedet hun er på, som er hos oss. Hun forteller veldig konkret om hva vi har gjort overfor henne med oppfølging. Det gjelder ikke bare henne, men også ytterligere ett medlem. Vår representant, Stine Emilsen, lover ganske mye. Og det hun lover bekreftes deretter av et medlem. Denne delen står mot slutten av artikkelen. I begynnelsen av artikkelen er det et par ting som kommer litt negativt ut. Det ene er i ingressen; det at vi satser på gratis sjampo, mens Friskis og Svettis lokker med treningsglede. Vi har treningsglede i vår pay-off. Burde vel bli litt fornærmet over det. Det etterlatte inntrykket blir ikke helt som vi ønsker. Og så har du dette med at når man leser fort, kan en del opplysninger misforstås. Det står for eksempel at 50 % av treningsentusiastene mister motivasjonen. Når det sies av en representant fra SATS, kan det se ut som det skjer hos oss. Men hvis man leser nøye, ser man at det skjer uansett hvor. Jeg synes ikke dette slår heldig ut for oss. For det andre er at tallet ikke er riktig. Hun har nok sagt det, men det er faktafeil. Her har vi andre tall som kunne fått frem en god historie for oss. Bransjeundersøkelser fra Storbritannia viser et frafall på 50-60 %, men hos SATS er det nesten på det halve. Det tyder på at vi gjør mye riktig. Og så slipper jo Friskis og Svettis til med en indirekte påstand som ikke Sats får lov til å kommentere. Representanten sier: "Vi sier nei til utstyrshysteri og kroppshysteri". Etterlatt inntrykk er at vi sier ja til det. Det er dumt. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Jeg vil si det er veldig viktig. Det er ikke bare fordi det er nærmest gratis. Det er forresten ikke helt gratis. Det tilkommer indirekte kostnader i form av tid og arbeid. Men det er relativt rimelig i forhold til å annonsere og mye mer troverdig. En kommunikasjonskanal det er viktig å bruke bevisst. Forsøker å bruke den bevisst, men vi kan bli bedre. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Den ville lyde: "Aktiv kamp mot passive medlemmer". Gjerne vinkling på bransjen, men med oss som hovedcase. Vi har både myke og harde tall og fakta på det. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er ikke lett å si. Får prøve å tippe litt. Fra hele kjeden: en til to ganger i uka. Direkte fra meg: hver 14. dag. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er jo som vi har vært inne på. Slik omtale er en viktig del av det å være synlig. Ønsker å fremstå som en pådriver innen helse og trening. Men vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke hadde inntrykk av at media var interessert. Vi møter en positiv holdning blant journalister i forhold til å skrive om trening. Selv om vi er kommersielle så vet vi at det lett å gjennomskue oss om vi prøver å overselge våre egne synspunkter. Vi får ikke solgt inn hva som helst. Må være en god sak. Følger de vanlige nyhetskriteriene. Det må være oppsiktsvekkende og aktuelt. En fordel for oss er det at vi selger verdens sunneste produkt. Trening og helse er et hyggelig og ufarlig tema. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Ja, forutsatt at vi har en god sak. Og det mener jeg vi har. Blant annet den undersøkelsen fra Storbritannia og Norge. Men det er forskjell på å tro man er fantastisk som person som kan selge inn hva som helst, og det å tro på at vi har en god sak. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Da ville jeg først og fremst forberede meg godt. Jeg måtte ha noe som er journalistisk interessant. Aktuelt: Vi er inne i høysesong for trening på treningssentre. Må være litt oppsiktsvekkende. Det er jo det også. Sterk nedgang i frafallet vårt. Det er godt dokumentert. Deretter ville jeg tatt kontakt med en journalist som har med helse og trening å gjøre. En med interesse for området. Så ville jeg fortalt at vi har gått gjennom våre tall. Vi finner en sammenheng mellom høysesongen og det vi gjør av aktiviteter og mindre frafall. Med andre ord, vi har færre støttemedlemmer nå enn før. Jeg ville spurt om det kunne være interessant å skrive om. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Per år: 5-6 saker med Sats i tittel eller ingress, tipper jeg. Sesongavhengig. Vi har for eksempel 6-7 ganger så mange oppslag i januar, februar og september og oktober som vi har i juni og desember. .

SKAGEN Fondene Oppslag: Torsdag 10.02.05, side 9: Skagen Vekst mister 6-eren Kommunikasjonsforvalter Signe Vaula 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 49 (ansatte - ikke årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? Faktumet som saker bygger på, at vi mister sekseren, er negativt. Men saken i seg selv er ikke negativ. Det er en faktabasert sak, og den er som forventet. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Det er elementer som er positive. Blant annet trekkes det frem at vår store styrke er evnen til å tape mindre. Journalisten har også valgt å trekke frem et sitat fra universitetslektor Harald Haukås om et resultat fra 1999 går i vårt favør. Det forklares godt hvorfor Skagen Vekst har mistet sekseren. Positivt også at journalisten balanserer saken ved å skrive om et annet tema også, slik som boligmarkedet i dette tilfellet. En konkurrent får delvis positiv omtale i saken. Saken konkluderer med at Skagen Fondene har stor styrke og evne til å tape mindre enn gjennomsnittlig når markedet går ned. Mitt inntrykk er at journalisten i denne saken, Harald Birkevold, fremstiller sakene balansert. Journalisten er kritisk på de tingene som det er naturlig å være kritisk på, og bringer fakta på bordet. Vi har hatt mange artikler hvor journalisten har skrevet at Skagen Fondene er på toppen. Derfor er det naturlig at han nå også skriver at vi går ned fra 6-er til 5-er. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Ubetalt omtale er uvurderlig for oss. Det er en god måte å få frem vårt budskap på, gjennom en tredjepart. Journalisten skriver saken med sine egne ord. Journalister skal være en vaktbikkje, og dermed virker saken mer troverdig på leseren. Men for oss er det viktig å kombinere kanaler og metoder i vår kommunikasjon: som for eksempel redaksjonell omtale, annonser, nettsider, brosjyrer og brev til kunder. Kombinasjonen av muntlig og skriftlig kommunikasjon oppnår best resultater. Et eksempel på viktigheten av redaksjonell omtale kan være da vi etablerte oss i Sverige. Da var medieomtalen veldig viktig. Den var en av grunnene som bidro til at vi ble kjent der. Ett av våre fond, Skagen Global, har fått en rekke priser for sine resultater, og det ble spesielt lagt merke til i Sverige. Men det journalistene i første rekke fokuserte på, var de fantastiske resultatene som alle våre fond kan vise til. Dessuten at det er spesielt at et så lite selskap investerer i hele verden og kan vise til så gode resultater. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Vår målsetning er å bli beste fondsforvalter i verden. Våre fond kan også vise til avkastning i verdensklasse. Drømmetittelen måtte vært noe sånt som at "Skagen Fondene kan vise til resultater i verdensklasse", eller "Best i verden". 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Sjefen for kommunikasjonsavdelingen, Åge Westbø, er den som har hovedkontakten med media samt Tore Bang og Helge B. Rutgersen i vår kommunikasjonsavdeling. Disse har jevnlig kontakt med media. Vi har en markedsrapport som kommer ut 7 ganger i året. Den blir sendt til alle våre kunder og kontakter i media. Vi har en presseliste over aktuelle journalister. På bakgrunn av den, er det en del journalister som skriver om oss. Vi er dessuten med i Verdipapirfondenes Forening. Der er alle fondsforvalternes ønske at folk skal få med seg fordelene med å spare i fond. Vi mener at det er mange produkter som ikke er like hensiktsmessige for kundene. Vi er nå i ferd med å lage en informasjonsavis som skal prøve å formidle budskapet om fond på vegne av bransjen. Den sendes med som vedlegg til større aviser i landet. Jeg har litt vanskelig for å gi et konkret tall på hvor ofte representanter fra oss kontakter media direkte via e-post eller telefon. Det kommer an på om vi har noe interessant å fortelle. Men det er nok flere ganger i måneden. Det er også viktig å påpeke at kontakten går begge veier. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Vi snakker med media hele tiden, det er et gjensidig avhengig forhold. Journalistene ønsker gode saker og vi ønsker medieomtale. Vi har også faglige diskusjoner med de journalistene vi kjenner best. Vi tipser dem om saker vi mener er av samfunnsinteresse, og for å hjelpe folk å ta de rette beslutningene. Selv om redaksjonell omtale er verdifullt, er det mest hensiktmessig å kombinere en rekke informasjonskanaler i vår kommunikasjon. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Generelt så er det er mulig. Det spørs likevel hvilken sak man ønsker å få på trykk og hvordan man pakker den inn. Med en aktiv innsats og fleksibilitet på saken, er det mulig å kunne påvirke journalisten til å få en artikkel i den retningen vi ønsker. Men, dette gjelder ikke spesielt for Stavanger Aftenblad, det er generelt. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Det er viktig å med god oppfølging mot journalisten og å kunne vise til en god historie med hold i. I tillegg må man være villig til å strekke seg langt for å få gode sitater. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Jeg vil tippe 2-3 ganger i måneden.

Statoil Oppslag: Mandag 07.02.05, side 5: Angrer på Statoil-privatisering Lørdag, 12.02.05, side 7: Statoil tapte mot Nordsjø-dykker Informasjonssjef, Teknologi Heidi Olsen Roaldsø 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 24000 i Statoil internasjonalt. 11500 i Norge. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) "Angrer på Statoil-privatisering": Denne saken er nok negativ. Men det er også en politisk sak. For folk flest tror jeg ikke den betyr så mye. De skiller nok ikke veldig lett mellom de ulike alternative måtene å organisere bedriften på. "Statoil tapte mot Nordsjø-dykker": Denne saken er nok veldig negativ. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? "Angrer på Statoil-privatisering": Den er negativ fordi den stiller spørsmål ved beslutninger som er fattet av Statoil og våre eiere. "Statoil tapte mot Nordsjø-dykker": Negativ fordi det er en sak som kommuniserer direkte mot følelser, mot hjertet til folk. Det er en sak om "den lille mot den store" - en enkeltperson mot en koloss, som er Statoil. Saken kan oppfattes slik at selskapet er et stor konsern som river firkantede prinsipper. Dette er en sak som har vært opp i en domstol. Statoil tapte, og sånn sett er det en dårlig sak for Statoil. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Det er veldig viktig. Det som er spesielt med Statoil er at det er et veldig stort selskap. Folk tenker ofte om Statoil at det er "bensin, sjokolade og pølser". Den delen av virksomheten blir dermed veldig viktig å profilere. Men i vår region er det også mange arbeidsplasser knyttet til olje og gassvirksomheten, slik at folk dermed også er opptatt av den. Alle som jobber med olje og gass er dessuten interessert i å lese om hva som skjer. I forhold til PR og markedsføring henger de to typene virksomheter nøye sammen. Statoil er en merkevare uansett, uavhengig av om det er bensinstasjoner eller olje og gassvirksomhet. "Statoil forandrer hverdagen" er et felles slagord. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Noe sånt som: "Statoil skaper mange arbeidsplasser". En slik tittel ville gitt et bilde av hvor mye Statoil betyr. Jeg ville heller fokusert på arbeidsplasser enn på store pengebeløp, fordi arbeidsplasser betyr noe for folk. Det appellerer direkte til følelser. Statoils rolle som samfunnsbygger er viktig for regionen og for Norge. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Statoil har flere som jobber med informasjon og vi er daglig i dialog med journalister både nasjonalt og internasjonalt. Det er avhengig av hvilke oppgaver jeg arbeider med hvor ofte jeg tipser. Mitt primæransvar er teknologiprofilering. Nå for tiden er det ganske langsiktige oppgaver som forskning og utvikling. I det siste har det derfor ikke vært så veldig mye. Men vi er jevnlig i kontakt med journalister - en kontakt som går begge veier. Vi bruker også våre internettsider på Statoil. com ganske mye til å kommunisere med. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Fordi jeg har en sak som har interesse for journalisten og ikke minst for leserne. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Før jeg svarer, vil jeg si at Statoil er et stort selskap. Det er så mye som skjer i selskapet at vi ofte har gode oppslag. Det vil alltid være både positive og negative saker . Jeg tror ikke vi kunne påvirke Aftenbladet på grunn av relasjoner - men på grunn av at vi har gode saker. På olje og gass er Aftenbladet regnet som en av de beste i landet. Aftenbladet går mer på fakta og er mer opptatt av industrien.. Jeg synes generelt at journalistene er gode og kritiske, og at de ser saken fra leserne sine side. Vi får ofte ubehagelige spørsmål fra journalister. De gjør absolutt jobben sin, enten vi liker det eller ikke. Journalistene er profesjonelle og de formidler et budskap til sine lesere. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Hvis jeg har en god sak, så ringer jeg direkte til journalisten og spør om det er en god sak. Han vil så svare ja eller nei. Det er en del journalister som følger olje og gassindustrien fast. Som regel er det de journalistene det er naturlig å ta kontakt med. Dette går mye på relasjoner. Interessefeltene til de ulike journalistene blir også vurdert. Vi vurderer nyhetsverdien til saken og hvilken region den handler om før vi bestemmer hvilket medium som bør tipses. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Ofte, flere ganger i uken.

Stavangeren Oppslag: Tirsdag 08.02.05, side 35: Benny, Bjørn, Bach og Bjørnov Lørdag, 12.02.05, side 29: Det store revy-slippet - årets første virkelige vårtegn Daglig leder Maria Klungtveit 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 2 jobber heltid, 16 deltid (tipper 5 årsverk) 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) Kjempepositiv, i hvert fall den med revyslippet. Den berører oss mest. Den andre er også positiv. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Generelt for oss; all medieomtale er gull verdt. Kan ikke si konkret. Med når du får god presseomtale så får du informert leserne gratis, uten å bruke penger på markedsføring. Leseren vet også at det ikke er vi som har presset det inn. Vet at det er interessant for flere enn oss i bedriften, siden det blir omtalt. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Det er viktig. I hvert fall i vår bransje er det utrolig viktig å få den omtalen. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? "Stavangeren - begeistringens hus". Eller ett eller annet om omfanget, variasjonen. Mange tror at Stavangeren kun er revysted, men det er det ikke. Per i dag er det vi ønsker å få ut til publikum. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er jeg ikke så veldig flink til. Jeg overtok her etter jul, det er en liten unnskyldning. Har ikke så lang fartstid. Har ikke tipset media siden jeg startet. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Jeg vet ikke om jeg er den rette, med den rollen jeg har. Det er hver arrangør som tar seg av markedsføringen. Jeg har aldri tenkt på det. God spørsmål. Vi markedsfører hvert prosjekt som et enkelt prosjekt. Vi har lite markedsføring av selve huset, men jeg ser for meg at jeg vil ha mer av det. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Det kommer litt an på. Akkurat nå vil jeg tro det. Tror de selger mye på å skrive om "sex og singelliv". Revyen har blitt så populær at folk sluker det rått. Men jeg tror ikke jeg kunne greid det en tilfeldig dag i juli ved bare å spørre. Er vel litt situasjonsbestemt. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Da ville jeg gått gjennom våre kontakter. Spurt hvem av journalistene som er mest knyttet til huset og hvem som skriver om denne typen stoff. Det ville blitt å begynne i den enden og spurt hvem som kunne hjelpe meg. Tror ikke det ville nyttet å ringe til sentralbordet. Hvordan ville du legge frem saken? Ville tatt utgangspunkt i publikumsuksessen for produksjonene. Og så ville jeg fått frem at Stavangeren ikke bare er revy, men kan belyses fra flere sider. Jeg ville også sagt at hvis Aftenbladet gjør en god jobb, vil jeg fortelle fremtidige arrangører om dette, med tanke på annonsering fra våre kunder. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Usikker. Rundt 35 i året. Vanskelig å si. Det er sjelden jeg ser omtale av Stavangeren uten at det er i forbindelse med et arrangement.

Taket Bar & Nattklubb Oppslag: Lørdag, 12.02.05, side 58: Har Taket på folk Daglig leder Jon Thore Øglænd 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 25 ansatte. 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? Todelt. Omtalen er positiv, men bildet er veldig negativt. Alt i alt er det bra den kom på trykk. All omtale er god omtale, men den burde hatt et annet bilde. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? Selve saken, det som skrives, er for så vidt greit nok. Det er litt fakta og litt om hvordan blir sett på av andre - og det er bra. Men det er bildet som får det til å gå frysninger nedover ryggen på meg. Det viser fem gaster foran Taket, og vi har aldri gaster her - de er ikke ønsket. Bildet av gastene gjenspeiler verken gjestene eller stemningen. Bommer kraftig. Noen lesere leser bare overskriften og ser på bildet. Da blir det helt feil. Men selve omtalen synes jeg er helt grei. Det er bildet som er negativt. Oppslaget skaper blest om oss. Sånn sett er det bra. Selve saken er kjempebra. Vi synes vi har et bra produkt, og det skal folk få lov til å skrive om. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Veldig viktig. Det er helt klart. Vi har veldig mye å hente på det. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Må ha noe som gjenspeiler at vi har vært på toppen så lenge. "Taket den ubestridte eneren eller noe sånt". Noe som både gjenspeiler oss og gir en bekreftelse til gjester som har brukt oss i mange år om at "de tok ikke feil". Jeg vil at de som benytter oss skal føle at de har gjort noe riktig. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Aldri. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er vel bare en innfallsvinkel vi ikke har kommet på å bruke. Vi er nok ikke flinke nok til å skryte nok av oss selv. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Er ikke sikker. Har ikke noe forventning om det. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Det har jeg ikke tenkt på. Ønsker derfor ikke å begynne å synse. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? Veldig sjeldent. Oppslaget var noe utenom det vanlige.

Tine Oppslag: Mandag 07.02.05, side 7: Tine: Kan få millionbot Tirsdag 08.02.05, side 2: - Styret i Tine må rydde snarest Onsdag 09.02.05, side 8: Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er Informasjonssjef i Tine Meieriet Sør Olav Håland 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften? 4844 i Tine Meieriene. Ca. 4300 årsverk 2. Hvordan vil du vurdere saken/sakene som sto på trykk i Aftenbladet – er den positiv, negativ eller nøytral i forhold til markedsføringen av din bedrift synes du? (Fornøyd, misfornøyd eller likegyldig til at den kom på trykk?) "Tine: Kan få millionbot": Det er en negativ artikkel. Må jo være det. "Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er": Negativ. Nesten like ille som "....Kan få millionbot" "- Styret i Tine må rydde snarest": Den er negativ den også. Men ikke like negativ som de to andre sakene. 3. Hvorfor synes du saken er positiv/negativ/nøytral? "Tine: Kan få millionbot": Den består av tre deler. Helhetsinntrykket er negativt for Tine. Tine blir oppfattet som noe stort som har misbrukt sin makt i forhold til noen som er små. Folk vil alltid ha sympati med de små. I denne saken er det konkurransedirektør, informasjonsdirektøren i Ica Norge og styrelederen i Tine som er trukket frem som kilder. Av dekningen av hele denne saken har det vist seg å ha veldig mye å si hvilke personer som er plukket ut. Der har journalisten mye makt. Ofte har man valgt å snakke med folk som også tidligere har vært kritikere av Tine. Men i denne saken er det et godt utvalg synes jeg. "Q-meieriene: - Tine senker prisen der vi er": Her forsøker Q å hive seg på lag med Synnøve Finden. Det som kommuniseres er at "monopolisten Tine er med og skvise Q også". Saken er litt samme kategori som den første (Tine: Kan få millionbot). Men denne handler om at Tine har gitt billigere fôr til sine leverandører. Dette er i stor grad "bondestoff", selv om en forbruker som leser det også vil få litt av det samme inntrykket. Ordbruken er viktig. Ord som "meierigiganten" og "monopolisten" er negative ord for folk flest. De kommuniserer "noe stort som valser over noe smått". "- Styret i Tine må rydde snarest": Dette er i større grad en internsak i Tine. Det rammer ikke forbrukeren i så stor grad som millionbot-saken, hvor det er forbrukeren lider. Denne er, i likhet med Q-meierissaken, mer bondestoff. Helhetsinntrykket er at det er noe rot internt i Tine som det må ryddes opp i. Det er negativt, men ikke like negativt som de andre. Denne er typisk fordi mediene prøver å få til konflikt blant bøndene. De får frem noen som uttaler seg kritisk til Tine. Men her har Aftenbladet gjort gode valg; Lederen i Bondelaget får det største oppslaget, så er det en kommentar av Norsk bondeog småbrukarlag. Balansert. Generelt vil jeg si at Aftenbladet har hatt en veldig bra dekning av denne saken. Både Aftenbladet og Jærbladet har vært balanserte. Men for Tine er det jo en dårlig sak, og vi kan jo ikke komme godt ut av ei dårlig sak. 4. I forhold til andre måter å markedsføre bedriften din på; hvor viktig vil du si at ubetalt medieomtale er? Meget viktig. Vi jobber veldig hardt og det er en viktig sak i Tine. En del av jobben med omdømmebygging er å pushe frem historier. Få frem gode saker. Vi jobber målrettet og bevisst med det. Vi tenker "er det noe vi kan grave frem og som det kan bli en god sak ut av?". Vi jobber veldig for å holde på det gode omdømmet. 5. Hvis du fikk bestemme tittelen på ett medieoppslag i dagens Stavanger Aftenblad som skulle handle om din bedrift - hvordan ville den lyde? Det må gå noe på det at Synnøve Finden og Q har blitt oppfattet som noe lite, noe som trenger hjelp for å komme frem. Denne saken har bidratt til informasjon om forskjellene på aksjemodellen og samvirkemodellen, nemlig at de små kanskje ikke er så små og uskyldige. De er kanskje tvert imot kapitalistene. Selv om Tine er stort, så er eierne den enkelte bonde. Og de har mindre å rutte med enn folk flest. "Tine holder liv i Norge" kunne vært et forslag. Visjonen vår er jo at "Vi er Norges viktigste verdiskaper". Tine har for eksempel Norges minste meieri. En god tittel ville kanskje vært "Tine sørger for mangfold" Det er noe vi tilstreber, både når det gjelder produktene og det å ta vare på melkeprodusentene. Alle er like betydningsfulle. 6. Hvor ofte tipser du medier om saker som omhandler bedriften? Det er ganske ofte. Tipsene kommer fra mange deler av organisasjonen. Men mange ringer meg og sier at "du tar saken". Mesteparten av henvendelsene går fra meg. Jeg jobber systematisk. De sakene jeg pusher logger jeg og teller antall avisartikler de er opphav til. Det er et ganske betydelig antall i løpet av et år. I januar i fjor kjørte vi for eksempel frem fire saker. To i februar, sju i mars, tre april, tre i mai. I snitt vil jeg si 6-8 saker pr måned, og det varierer hvor mange media som blir tipset om hver sak. Det kommer an på hvor lokale sakene er. Det kan variere fra et til 20 media per sak. Noe får vi ikke oppslag på. For eksempel ser jeg at tips om en sak om at presidenten på Madagaskar besøkte Sola resulterte i to artikler i Aftenbladet. Åpningen av sentrallageret på Klepp stasjon, endte opp med to saker i Aftenbladet (papir), tre i Jærbladet, en i DN og en i NRK. Noen serverer vi bare til ett medium, der vi føler at det er fornuftig. 7. Hvorfor tipser du (ikke) media? Det er en planmessig tanke - ut fra et omdømmearbeid. Vi har noen tanker om hvordan omdømmet til Tine skal være. Det er helt bevisst. Vi er veldig nøye på at sakene vi tipser om kan settes i en sammenheng når det gjelder omdømmebygging. Ellers er det selvfølgelig noen saker som er av informasjonskarakter. Men de fleste skal underbygge omdømmet. 8. Tror du det ville vært mulig for deg å påvirke Aftenbladet til å trykke en fordelaktig artikkel om din bedrift innen 10 dager hvis du hadde gått inn for det? Si det. Det jeg har erfart er at det er det langsiktige arbeidet som teller. Hvis vi jobber sånn jevnt over året, er det lettere å få inn en god sak i løpet av de ti dagene. Men det kommer også an på om saken blir vinklet rett. 9. Hvordan ville du gått frem hvis målet var å oppnå dette? Det er umulig uten en god relasjon i bunnen. Det er enormt viktig å ha gode relasjoner og gode kontaktpunkter som du forsyner med tips. Vi må forstå journalistens ønske og behov for å ha tips å vasse i. Vi måtte jobbet med å få til den rette vinklingen. Det er mange saker man ikke

skulle tro kunne gå inn, men som går med en god vinkel. Det gjelder også å ikke bli sur hvis en sak vi har god tro på - ikke går inn. Man må tenke at "det slaget var tapt, og så er det på'n igjen". Vi må forstå journalisten sin måte å jobbe på; forstå hverandre sin rolle. Jeg har snakket med noen som har vært sure på journalisten fordi en sak de hadde tro på ikke kom på. Men da må man tenke over om saken er interessant for leserne. Hvis saken bare er aktuell for et knippe bønder, er det ikke noe å bruke spalteplass på. 10. Hvor ofte tror du foretaket ditt blir omtalt i Stavanger Aftenblad (bedriften nevnt i tittel eller ingress)? 5 saker i måneden.

Stavanger Aftenblad

Mandag 7. februar 2005

▼

Bil &Trafikk bil@aftenbladet.no

Cadillac diesel

Diesel kan lønne seg fra første kilometer

Grandis med TDI

STORE PLANER: Tro det eller ei: I 2007 planlegger

BMW FØRST: Tyske Auto Bild har under-

amerikanske Cadillac å komme med en modell med dieselmotor. Det er den nye mellomklasseCadillacen, som skal bygges i svenske Trollhättan, som skal tilbys med dieselmotor. Cadillac skal erobre Europa. I fjor ble det solgt fattige 800 Cadillacer i Europa. I 2010 er planen å omsette 20.000 biler av det fornemme merket.

søkt om dieselversjoner av fem bilmodeller virkelig lønner seg. Sammenlikningen kan overføres til Norge. Også i Tyskland er dieselmodellene dyrere enn tilsvarende med bensinmotor. Diesel er rimeligere enn bensin på stasjonene. Og serviceintervallene er like for bilene enten de be-

KJØPER TDI: Fra høsten kan du kjøpe deg storbilen Mitsubishi Grandis med VW 136 hesters TDI motor under panseret. Det er nyeste 2,0 liter med pumpedyseteknikk Mitsubishi har kjøpt. VW og Audi tar 140 hk og 320 Nm ut av motoren. Mitsubishi nøyer seg med 136 hk og 310 Nm. Bjørnesterk er motoren uansett.

finner seg i Tyskland eller Norge. Citroën C2 lønner seg med diesel ved årlig kjørte 8035 km per år. Opel Astra må du kjøre 26.100 km i året før diesel lønner seg. Mercedes A-klasse 23.370 km i året, Peugeot 407 12.003 km i året, og BMW X5 diesel lønner seg fra første kjørte kilometer.

Chevrolet mer stuerent NAVNESKIFTE: Det kan synes som om flere nybilkunder kan tenke seg en Daewoo etter at sør-koreanerne (og amerikanerne) bestemte å døpe om Daewoo-modellene til Chevrolet. Nå finnes alle Daewoo-modeller med Chevroletmerker ute i Hillevåg. Til våren kan du reise på Chevitreff med Chevrolet Matiz. Tøffere går det ikke an å bli.

Mercedes med hybrid om to år

STORBIL: Opel Vectra stasjonsvogn kler andre farger bedre enn svart, men er den modellen mange familier har ventet på. Med bjørnesterk dieselmotor og automatgir har dere det som plommen i egget.

TAR TID: Det kommer til å gå to år før den første Mercedes-hybridmodellen triller på veien, kjørt av kunder. Daimler/Chrysler skal utvikle hybrid både i USA og i Europa. Mercedes tar seg av hybrid kombinert med bakhjulsdrift, mens Chrysler får i oppdrag å utvikle hybriddrift for forhjulsdrevne biler.

Stasjonsvogn med diesel og automat Drosjesjåførene elsker allerede Opel Vectra stasjonsvogn; 150 hesters diesel med sekstrinns automat. Du faller for kombinasjonen etter en halv time.

du slår sammen baksetet, er det 2,01 meter til disposisjon der bak. Du kan legge ned passasjersete foran og få med deg også masten til seilbrettet inne i bilen. Pris fra 353.000 kroner pluss levering.

Som et fly

SUPERKOMBINASJON: Jo, vi vet at Ford Mondeo og VW Passat allerede kan tilby kombinasjonen diesel og automat. Men ikke så elegant som Opel, aldri i verden. For er det noe Opel og GM kan, så er det automatgir. Sekstrinnskassen med mulighet for manuell giring i Vectra er det beste du kan tenke deg i kombinasjon med firesylindermotor. Og den nye Opel-dieselen, som Opel lisensproduserer fra Alfa Romeo, er så sterk og lettsurrende som du kan tenke deg.

Opel Astra stasjonsvogn er navnet på lillebror til Vectra. Mens Vectra er 4,82 meter lang er Astra 4,51, mens Vectra har 2,83 meter i akselavstand har Astra 2,70. Og Astra er bare en centimeter smalere enn Vectra. Astra stasjonsvogn får du foreløpig ikke med kombinasjonen 150 hk diesel og automatgir. Men du får varianten med sekstrinn manuelt gear. Den koster fra 274.000 kroner pluss levering. Astra er stor i forhold til Volvo V50 og Audi A3 Sportback, men liten i pris når vi sammenlikner epler og epler. Glemte vi å si: Astra 150 hk går som et fly. Du skal passe godt på fartsgrensene.

Lekende lett

Et hakk ned

Du kjører lekende lett i diesel-automat i rolige lett luksuriøse omgivelser. Du har 320 Nm til disposisjon og har et kjøreoverskudd du skal lete lenge etter. Du må regne med 0,7 liter per mil med automat. Det er likevel billig når du tenker på at Vectra stasjonsvogn er en ekstremt stor bil med kjempebaksete og 530/1850 liters bagasjerom. Når

Vil du ikke gå så høyt i pris, leverer Opel Vectra stasjonsvogn med 120 hesters diesel (samme Alfa-motor) som business til 299.000 kroner pluss levering. Og Astra stasjonsvogn får du også med 100 hesters diesel (240 Nm) fra under 250.000 kroner pluss levering. I det hele tatt; Opel er på riktig vei med pene og gode nye modeller. sven.emil.refseth@aftenbladet.no

Sven Emil Refseth

tekst og foto

Cadillac fra Trollhättan NYTT HÅP: General Motors skal bygge en ny, liten Cadillac for det europeiske markedet ved Saabfabrikken i Trollhättan. Dermed er faren for nedleggelse trolig over. Den nye Cadillac-modellen får sin premiere på bilutstillingen i Genève i mars og produksjonen starter trolig på slutten av året. Den har samme grunnkonstruksjon som Saab 9-3 og kan derfor bygges på samme produksjonslinje uten at det medfører store investeringer. GM regner med et årlig salg på mellom 30.000 og 50.000 enheter av den nye modellen. Selv med et lavere volum blir produksjonen et velkomment tillegg for Saabs fabrikk i Trollhättan, som kjemper for å beholde produksjonen av Saab 9-3. GM har tvunget Trollhättan til å konkurrere med Adam Opels fabrikk i Rüsselsheim om produksjonen av 9-3 og Opel Vectra. Dette avgjøres neste måned. Den svenske statsministeren, Göran Persson, har personlig besøkt GMs europeiske hovedkvarter i Zürich for å tale fabrikkens sak.

RETT I KOPPEN: Mekaniker Atle Hunshamar tar seg av ditt bilproblem øyeblikkelig. Daglig leder Jan Olav Fikstvedt bak.

Best i landet for 3. gang HELSTØPT: Førermiljøet i Opel Vectra stasjonsvogn er moderne og funksjonelt. Mer trenger du ikke.

Åkra Bil kjøper Saab-Huset TIL OSLO: Åkra Bil AS kjøper SaabHuset Auto AS som er Saab-distributør i Oslo og Romerike, var eid av Saab Automobile AB, produsent av Saabbiler i Trollhättan, Sverige. Daglig leder i Åkra Bil AS, Jan Leon Knutsen, mener kjøpet vil være med å styrke firmaets posisjon i bilbransjen. – Vi opplever nå at tidspunktet for ytterligere vekst er til stede. Vi ønsker med dette å bli en slagkraftig aktør i stor-Oslo innen GM. Saab som bilmer-

ke, har et utvalg og en kvalitet innen premium cars som markedet i dag etterspør. Åkra Bil AS er GM-distributør i Haugesund. Selskapet har i dag, sammen med Åkra Bilimport AS på Karmøy, distributøravtale for Opel, Chevrolet, Cadillac og Daewoo. Selskapets omsetning i 2004 var omtrent 250 millioner, og det forventes et resultat på omkring 10 millioner.

Volkswagen-forhandleren på Ganddal, Bil og Maskin AS, har satt av en mekaniker som tar seg av ditt bilproblem øyeblikkelig. Alle 90 ansatte på Kvål tenker: Kunde, kunde, kunde.

har fått hele bedriften til å sprute av entusiasme og arbeidsglede rettet mot den fornøyde kunden. Spør du Fikstvedt selv, tar han beskjedent nok fullstendig avstand fra Møller-utsagnet og gir de ansatte den fulle fortjenesten av at bedriften står fram som et fyrtårn i VW/Audi-systemet. – Fornøyde medarbeidere gir fornøyde kunder.

Sven Emil Refseth tekst Jan Tore Glenjen foto

Flat organisasjon

JÆRSK OG EFFEKTIV: Derfor er bilbedriften som er halvt eid av importør Harald A. Møller AS og halvt eid av Peder S. Fjetland familien, blitt kåret til beste Møllerbedrift tre av de fire siste årene. Spør du «hvorfor?» hos importøren, svarer de at daglig leder Jan Olav Fikstvedt er en enestående bedriftsleder som på en unik måte, i Møller-sammenheng,

– Vi spør ikke først og fremst etter økonomiske resultater. Vi spør etter fornøyde kunder. Med fornøyde kunder kommer resultatene av seg selv. Alle ansatte skal ha et forhold til kunden. Vi har en flat organisasjon som komplett har fokus mot kunden. Vi har alle kontorer ut mot kundetorget. Dersom jeg eller økonomisjefen, eller andre som egentlig ikke arbeider direkte mot den enkelte kunde, oppdager at en kunde ikke blir tatt imot, stiller vi øye-

blikkelig opp og forsøker å hjelpe vedkommende enten han trenger hjelp til å bytte lyspære eller vil kjøpe ny bil, sier Fikstvedt.

Litt bønder – Vi har ikke beliggenheten med oss her på Kvål, men folk trives og kjenner seg igjen hos oss. Kanskje er vi litt bønder alle sammen, i alle fall er vi jordnære, jærsk effektive og sandnesisk hyggelige. I fjor solgte bedriften 1229 nye og brukte biler, omsatte for 270 millioner kroner og er på vei stadig oppover. I tillegge til å selge VW nybil, har Bil og Maskin AS stort verksted, mekanisk, karosseri og lakk, som tar seg spesielt av Audi i tillegg til VW. Møller Bil skulle gjerne hatt flere suksessanlegg som Bil og Maskin AS. De har nok å ta av. Dessverre er det ikke flere Fikstvedt-er å ta av. Han finnes det bare én av. sven.emil.refseth@aftenbladet.no

Én million hybrider om fem år BLIR VANLIG: – Hybridenes tid er her. Prius hybrid er starten på en ny æra, den vil bli fulgt opp av stadig nye hybridløsninger fra en rekke forskjellige merker. Det fastslo formannen for Årets biljuryen i Europa, Ray Hutton, da han overrakte trofeet for 2005 til Toyota for Prius. – Om fem år vil det være solgt 1 million hybridbiler og Toyota og Lexus alene vil tilby ti ulike modeller, fortalte Toyota-sjef Fujio Cho på video fra Japan under Årets bil-seremonien i Stockholm. Om fem år vil Toyota og Lexus ha hybridløsninger i alle volummodeller, avslørte Cho. – Hybrid er et bredt spekter av teknologier. Toyota bruker 700 milliarder yen i året på forskning og utvikling, og halvparten av dette går til miljøteknologi, fortalte Cho. Det betyr at Toyota hvert år investerer 22 milliarder norske kroner i utvikling av teknologi som kan bedre miljøet i framtida.

Ulykkene må ned

Corolla suverent mest solgte nybil

Kjappere og mye bedre

Toyota Corolla er den suverent mest solgte nybilmodellen i Sør-Rogaland den siste måneden.

Terje Andersen

Sven Emil Refseth

tekst

BESTSELGERNE: Også på landsbasis er Corolla den mest solgte bilmodellen, foran storebror Avensis. I Norge sank bilsalget med over 10 prosent i januar i år sammenliknet med januar i fjor. Men Toyota vokser. Det japanske merket gikk 3,6 prosent opp samtidig som VW gikk 17,3 prosent ned (stadig vekk i forhold til samme måned i fjor). Lokalt gikk januarsalget ned 1 prosent i Stavanger, men 10,4 prosent opp i gamle Rogaland politidistrikt. Også i Rogaland har Toyota enorm suksess for tiden. I forhold til i fjor gikk Toyota opp 15,3 prosent i Stavanger og 31 prosent opp i Rogaland politidistrikt i januar . I Stavanger gikk VW ned 16,3 prosent, mens merket gikk 29 prosent opp i Rogaland politidistrikt.

POPULÆR: Toyota Corolla er mest kjøpt i Sør-Rogaland akkurat nå. Her er stasjonsvognen. I januar ble det solgt 593 nye personbiler i gamle Stavanger politidistrikt og gamle Rogaland politidistrikt. Den mest solgte modeller ble altså Toyota Corolla med 50 solgte, fulgt av VW Golf

med 27, 3. Toyota Avensis 26, 4. Nissan X-Trail 23, 5. Toyota Yaris 22, 6. Opel Astra 21, 7. VW Polo 18, 8. VW Passat 17, 9. Toyota RAV4 16, 10. Hyundai Getz og Peugeot 407 15.

tekst

DUBROVNIK: La deg ikke lure av Chevrolet Kalos Sprint. Riktignok ser den ut som en høyst ordinær Kalos, men med 130 hk og kompressor i motoren byr den lille bilen på en fin kjøreopplevelse. Som Daewoo var Sprint-utgaven av Kalos helt uaktuell fordi bilen rett og slett ikke passet inn i merkeprofilen her i Norge. – Men som Chevrolet blir det ganske aktuelt å ta Sprint til Norge, som et alternativ til de øvrige motoriseringene, sier direktør Trond Magnussen hos Chevrolet-importøren. For selv om prisen vil gå opp en god del på grunn av økt hk-avgift, vil Kalos Sprint fortsatt kunne være prisgunstig i forhold til konkurrentene. Og kjøregleden gjør et kraftig byks oppover når du bytter fra ordinær Kalos til Sprint. Vi har tidligere omtalt Daewoo Kalos og gitt den lille bilen god karakter for gode plassforhold og alminnelig gode kjøreegenskaper. Bilen er praktisk, enkel og grei. Men heller ikke mer fordi den 1,2 l motoren bare yter 72 hk.

Bortsett fra den større motoren er det ikke gjort noe ekstra med oppsettet på Kalos Sprint. Fjæringen er forholdsvis myk, men styringen er presis og forutsigbar og tåler godt ganske aktiv kjøring. Med Chevrolet-logo kommer den med 1,4 l motor på 130 hk. Kompressoren gjør at kreftene kommer fort. Og bruker du girspaken litt aktivt, blir det særdeles trivelig på veien. Kalos Sprint er definitivt ingen køskaper, den har krefter nok til kjappe forbikjøringer når det er behov for det. Dessverre er Kalos, som de øvrige Chevrolet-modellene, uten ESP. Det er heller ikke mulig å få det som ekstrautstyr i første omgang. På den annen side har Kalos fått toppscore i en amerikansk kollisjonstest fordi den har gode deformasjonssoner i karosseriet. Sittekomforten er god, setene er faste i stoppen og gir den nødvendige støtte for lår og rygg. I baksetet er det brukbar plass til beina, men de lengste vil kanskje finne det litt trangt under taket. Bagasjerommet er bare på 220 l og er ikke spesielt praktisk utformet med tanke på å utnytte volumet helt ut.

SAMARBEID: Sju av verdens største bil- og oljeselskaper kunngjorde nylig et felles femårs prosjekt som skal redusere trafikkskadene i utviklingsland. Det skal investeres mer enn 60 millioner kroner i prosjektet. Verdens helseorganisasjon har beregnet at trafikkulykker vil være den tredje største dødsårsaken i verden i 2020, hvis utviklingen skal få fortsette som i dag. Hvis det ikke gjøres tiltak som forbedrer sikkerheten, vil trafikkskadene øke med 65 prosent, fra dagens nivå på 1,2 millioner drepte og 50 millioner skadde årlig. Det felles initiativet blir kalt «Global Road Safety Partnership» (GRSP), og det drives av Røde Kors og Røde Halvmåne. Prosjektet vil fokusere på helt sentrale temaer som sikkerhet for fotgjengere og bruk av sikkerhetsbelter. Sikkerhetspersonell skal trenes opp i utviklingslandene, og sikkerhetskampanjer skal støttes økonomisk i disse landene. De deltagende selskapene vil bidra med ekspertise og påvirke myndighetene i utsatte land. De sju selskapene er: Shell, Ford, General Motors, Honda, Michelin, Renault, og Toyota.

Stavanger Aftenblad

▼

personlig økonomi naering@aftenbladet.no

Personlig økonomi er et redaksjonelt samarbeid mellom Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Hver onsdag presenteres en eller flere artikler fra stoffområdet. Tips oss på telefon 05150 eller e-post: naering@aftenbladet.no

Onsdag 9. februar 2005

«Billigselskap» kan bli dyrt

Norwegian øker med 23 prosent

STRØM: Nykommeren Noexstras tilbyr strøm

OSLO: Norwegian fraktet i januar i år snaut

og mobiltelefon på samme regning. På telesiden samarbeider selskapet med NetCom. De siste dagene har spotprisen ligget over de nye standardprisene til landets billigste strømleverandører, inkludert Lyse. Med andre ord: Ingen umiddelbart gevinst ved å bytte leverandør.

160.000 passasjerer, mot nesten 130.000 i januar 2004, en økning på 23 prosent. – Markedet svarer nå positivt på det økte rutetilbudet i Sør-Norge. Det er også gledelig å se at antall passasjerer på utenlandsrutene øker, sier administrerende direktør Bjørn Kjos.

Store prisforskjeller på tv-spill Du kan raskt spare en tusenlapp ved å handle spillemaskiner og tilbehør i de rimeligste butikkene.

– Jeg trodde det var noenlunde like priser, sier Sidsel Humberset fra Sotra på vei ut fra SpaceWorld på Bergen Storsenter. Hun har nettopp gjort et godt kjøp. Hun har kjøpt det siste PlayStation 2-spillet i actiontrilogien Ringenes Herre. Spillet skal hun gi til sønnen til 12-årsdagen. Hun kjøpte det på tilbud for 299 kroner. Andre steder koster spillet 549 kroner. Hun kunne vært langt mer uheldig. SpaceWorld er butikkjeden som kommer dårligst ut av pristesten vi har foretatt. Kjøper du en PlayStation2maskin, en ekstra håndkontroll og et ratt, koster det 3000 kroner på SpaceWorld. På GameZone koster nøyaktig det samme 2250 kroner.

jul og geburtsdager jeg handler, sier hun. Haakon Klafstad er produktansvarlig for spill hos testtaperen Spaceworld. Han går ikke uten videre med på at Spaceworld er en dyrere kjede enn andre. – Markedsprisen på en PlayStation2 er 1398 kroner. Vi ligger tradisjonelt på den når det ikke er kampanjer. Derfor ville jeg sagt at prisen vår er 1398, selv om jeg vet den kan variere fra sted til sted, særlig når det er knapphet på dem, sier han. PlayStation2-maskiner har det vært knapphet på siden desember, blant annet fordi et skip lastet med PlayStation2 sto i kø Suez-kanalen i november etter at et russisk oljeskip hadde kjørt seg fast. – Kommer dere dårligere ut i denne testen enn det er grunnlag for? – Det skal jeg ikke uttale meg om. Våre priser er stort sett satt til veiledende priser, bortsett fra kampanjeperioder med lavere priser. Tradisjonelt er en faghandel som ligger sentralt dyrere enn andre, men vi ligger mange steder i det nedre prissjiktet, sier han.

Ingen billigst på alt

Går opp og ned

Kjøper du noen spill i tillegg, blir differansen fort mer enn tusen kroner. Men som prisoversikten viser, er det ingen butikker som er billigst eller dyrest på alt. Det kan derfor være mye å spare på å sjekke priser flere steder før du åpner lommeboken. Humberset har handlet spill og tilbehør, blant annet karaokeutstyr for cirka to tusen kroner. Hun mener likevel, som så mange andre foreldre, at hun ikke har særlig greie på priser på tv-spill. – Vil du ta med deg din sønn neste gang du skal handle spill? – Nei, det er jo ofte gaver til

Han forteller at noen produkter er mer prissensitive enn andre, slik som konsoller og nye spill. Som eksempel nevner han GameCuben, som koster så godt som det samme hos alle forhandlerne. At Spaceworld selger dyrere Xbox-maskiner enn andre begrunner han med at det selges med en ekstra håndkontroll. Men at det kan være store prisforskjeller mellom kjedene, er han godt kjent med. – I høst var det ekstreme utslag, der vi var ekstremt billige på noen produkter og andre ekstremt billige på andre. Det går litt opp og ned, sier Klafstad.

Torstein Stangenes Helge Skodvin foto

tekst

HADDE FLAKS: Sidsel Humberset har klart å gjøre et godt kjøp på Spaceworld, selv om hun som foreldre flest ikke har særlig greie på prisforskjellene mellom kjedene.

Alle lover revolusjon Lavere priser på konsollene på markedet er en ting, men like rundt hjørnet lurer den nye generasjonen spillmaskiner. Er de verdt å vente på? Tor Erik Gregersen

tekst

MODELLER: På E3-messen i mai får vi sannsynligvis den første presentasjonen av neste generasjon tv-spill: Xbox 2, Playstation 3 og Nintendo Revolution. Inntil da er man prisgitt rykter og løse munner for informasjon. I mars kommer en smakebit på kampen om spillerne, Nintendos nye håndholdte DS skal opp mot Sonys PSP. For

å si det enkelt: Ikke kjøp Gameboy før du har sett disse. Deretter skjer det ikke noe nytt før tidligst til høsten, men da kommer spillrevolusjonen for fullt.

SONY PSP: Denne maskinen, Playstation portable, er lovprist av alle som har hatt fingrene i den. En svær LCD-skjerm med fantastisk grafikk er kjernen i den håndholdte maskinen. Trådløst nettverk og muligheter for både film og musikk vil kunne revolusjonere dødtiden. En klar «må-ha-ting» for tog, fly og buss. Når: I løpet av våren. Pris: Ut fra prisene i andre land kan vi gjette på litt over 2000 kroner.

NINTENDO DS: Utbrettbar sak som minner mye om de klassiske Donkey Kong-spillene. Har to skjermer hvor av den ene er be-

røringssensitiv. Denne skjermen gir helt nye kontrollmuligheter. Litt mindre kraft enn PSP, men en solid serie eksklusive spill. Har også trådløs flerspilling. I tillegg tar den gamle Game Boy Advance spill, slik at disse fremdeles har livets rett. Når: 11. mars. Pris: Cirka 1500 kroner.

PLAYSTATION 3: Fremdeles langt i det blå, ikke engang de som skal lage spill til den har fått den ennå. Det vi vet, er at den nok lar vente på seg til nyåret 2006 før den er i butikkene. Basert på en helt ny prosessorteknologi ved navn Cell er denne av mange spådd å bli den kraftigste blant den neste generasjonen. Spillmakerne hos Electronic Arts lover allerede fotorealistiske spill. Når: Trolig våren 2006. Pris: Ukjent.

XBOX 2: Med kraft som et rått spill-PC, og løfte om at denne blir mindre enn dagens Xbox, er dette sannsynligvis det første møtet med den nye generasjonen. Gode kilder i utviklingsmiljøet beskriver maskinen som «en drøm» å jobbe med, og det er allerede startet utvikling av spill til maskinen. Enkelte utviklere påstas å benytte spesialeffektgrafikk fra film i disse spillene. Når: Trolig høsten 2005 Pris: Ukjent.

NINTENDO REVOLUTION: Lite håndfast informasjon, Nintendosjefen lover å revolusjonere både spill, konsoller og kontroller. Kontrollrevolusjonen har fått mest oppmerksomhet, men ingen vet nøyaktig hva det er. Har sannsynligvis minst rene krefter av de tre store. Når: Trolig våren 2006. Pris: Ukjent.

Fra garasjevirksomhet til solid bedrift på tre år Oljeservice-bedriften Chemical Injection Equipment (CIE) har på tre år vokst seg stor og sterk, fra en garasjebedrift hjemme hos Arne Hauge på Sandnes til industrilokaler i Dusavik. Bjørn Aage Krane

tekst og foto

OLJÅ: – Det er litt eventyrlig og

FINSTILLER: Servicesjef Leif Egil Pettersen, til venstre, finstiller et servicepanel med god hjelp av daglig leder Arne Hauge og salgssjef Morten Ree.

iallfall veldig morsomt at det jeg startet med hjemme i garasjen fordi jeg så behov for å konstruere spesialdesignet utstyr har lagt så godt på seg, smiler daglig leder Arne Hauge. Han står i enkle verkstedlokaler i Dusavik og forteller hvordan bedriften stort sett har doblet omsetningen hvert år siden starten i 2001. I 2002, som var det første hele driftsåret, var de to mann, Hauge og partner Leif Egil Petter-

sen, og omsatte for 3,1 millioner kroner med et driftsresultat på 1 million. Året etter, i 2003, var omsetningen 10,8 millioner, resultatet 3 millioner og antallet ansatte fire. Siste regnskapsår omsatte bedriften for 20 millioner, resultatet i alle driftsårene har vært positivt, og antallet ansatte er doblet til åtte. CIE driver med bygging av utstyr for injisering av kjemikalier i produksjonsprosessen på oljeog gassplattformer. Salgssjef Morten Ree forklarer: – All oljeog gassproduksjon trenger tilsetning av kjemikalier for å gå godt. Det dreier seg om å hindre rusting og at det danner seg belegg inne i rørene, mens andre kjemikalier hjelper produksjonen og til og med bidrar til at den blir mer miljøvennlig. Ree påpeker fire forretningsområder for bedriften: Produksjon av slikt injiseringssystem, service på systemene, utleie av systemenheter og salg av utstyr som CIE er agent for i Norge.

– Og neste år dobler dere omsetning og antall ansatte igjen? – Vi skal være fornøyde om vi kan øke omsetningen litt og holde resultatet oppe. Vi er den desidert minste aktøren på dette markedet, og konkurrerer med store bedrifter som Proserv og Anzett. Men til vår glede, har oljebransjen satt pris på våre nye løsninger, og den tilliten satser vi på å beholde. – Har dere noen nye satsingsområder? – Vi er klare for å gå utenlands, og vi ser jo klart at økt fjernstyring av produksjonen i Nordsjøen gir nye muligheter for produktutvikling hos oss også. – Er selskapet til salgs? – Vi har allerede sagt nei til flere friere, og iallfall foreløpig synes vi det morsomste er å utvikle denne bedriften videre og kapre stadig større markedsandeler, sier Hauge, pettersen og Ree – og understreker at et vesentlig motiv for å gå på jobben er at det skal være gøy. bjorn.aage.krane@aftenbladet.no

LÆRLING: Lærling Leif Arne Knudsen og tekniker Ketil Lian klargjør en injeksjonsenhet for utleie.

NÆRINGSLIV

Stavanger Aftenblad Fredag 11. februar 2005

Tidenes beste for Sandnes Sparebank – Alt peker oppover, mener en såre fornøyd toppsjef Jon Ledaal i Sandnes Sparebank. Han vil ikke være med på advarslene om boligboble.

BARE GODVÆR: Jon Ledaal og resten av ledelsen i Sandnes Sparebank tror på fortsatt gode tider.

■ Planlegger vindpark til 1,5 milliarder kroner over 30 kvadratkilometer

tekst

BANK: Administrerende direktør Jon Ledaal i Sandnes Sparebank har tatt på seg solbrillene. Alt peker oppover, mener banksjefen, som i går la fram tidenes beste resultat for Sandnes Sparebank. Et resultat før skatt på 151,5 millioner kroner tilsvarer en økning i forhold til 2003 på 33 prosent. Etter skatt er resultatet 113,6 millioner kroner. Egenkapitalavkastningen i samme periode er på 14,1 prosent.

Store «bonuser» Resultatet per årsverk tilsvarer 1,6 millioner kroner, og er noe Ledaal er spesielt fornøyd med. – Dette resultatet ligger sannsynligvis helt i toppen blant norske store og mellomstore banker, sier Ledaal. De drøyt 90 ansatte i banken kan uansett glede seg til fete resultatavhengige utbetalinger. – Jeg liker ikke ordet bonus, som om dette er milde gaver. Dette er lønn som er hjemlet i ansettelsesavtalen, der det gis rett til utbetalinger når bedriften gjør det godt, understreker Ledaal. De ansatte får 20 prosent av årslønn i «bonus», noe som i snitt utgjør 73.000 kroner. Ledaal selv tjente i fjor 1,5 millioner kroner, inkludert bonus fra året før. Den egentlige årslønnen til Ledaal var i fjor 1,3 millioner kroner.

Vil vokse på sparing I det hele tatt, mener Ledaal, viser tallene som Sandnes Sparebank la fram at banken er inne i en meget god periode. – Vi satser nå på å vokse også innen andre områder enn utlån. Det er utlån som har stått bak den kraftige veksten de siste ti årene, der vi har gått fra 1 milliard til rundt 20 milliarder kroner i forvaltningskapital. Nå ønsker vi også å vokse innen spare- og investeringstjenester, sier Ledaal.

tekst

Frykter ikke boligsprekk Sandnes Sparebank har lenge hatt et sterkt engasjement i eiendomsprosjekter, både bolig og næringseiendom. Den totale andelen av utlånsporteføljen som er knyttet til eiendom er i dag 27,5 prosent. For ett år siden var tallet rundt 30 prosent. Ledaal vil ikke være med på advarslene om en mulig boligboble som SR-Bank la fram i forrige uke. – Vi er ikke villige til å tallfeste noen prisnedgang, all den tid de makroøkonomiske indikatorene peker oppover i denne regionen. Det er fortsatt netto tilflytting, noe som betyr at stadig flere kommer inn i boligmarkedet.

Mye til eierne To kapitalutvidelser, høsten 2003 og våren 2004, har gjort at kapitaldekningen i banken er bedre enn på lenge. Kjernekapitaldekningen er på 9,8 prosent, mot 8,6 prosent i 2003. – Vi skal kunne leve med dagens egenkapital i noen tid framover. Eiere som bekymrer seg for eventuelle nye emisjoner, kan sove godt, lover Ledaal. Bankens eiere kan i år se fram til et utbytte per grunnfondsbevis på 12,50 kroner. I alt deler banken ut 65 millioner kroner i utbytte til eierne, mens sparebankens fond får en overførsel på nesten 48 millioner kroner. Største eier i banken er fortsatt skipsreder Inge Steensland, som gjennom flere ulike selskaper kontrollerer opp mot 7,5 prosent av bankens grunnfondsbevis. I utbytte tilsvarer det rundt 5 millioner kroner for 2004. – Målet vårt er at eierne skal ha en høy direkte avkastning på sin investering. I gode år deler vi ut store utbytter, mens det er underforstått at vi i dårligere tider ikke gjør det, understreker Ledaal. harald.birkevold@ aftenbladet.no

■ Årlig energikapasitet 500–600 GWh – tilsvarer en Sauda-utbygging

Lyse vil bygge gigant-vindpark Odd Pihlstrøm

Harald Birkevold

■ Plassering: Rett øst for Jæren Energis prosjekt på Høg-Jæren

HØG-JÆREN: Nok en vindpark er på tegnebrettet i Sør-Rogaland. Og Lyses prosjekt i Time og Gjesdal kan bli det desidert største av de fem som til nå er fremmet. Ifølge administrerende direktør Arne Aamodt i Lyse Produksjon omfatter Lyses planer en vindpark med årlig energikapasitet på opptil 500–600 GWh. Det tilsvarer en Sauda-utbygging, eller 10 prosent av Lyses egen årlige vannkraftproduksjon. Det er dessuten mer enn dobbelt så mye strøm som kan leveres fra den foreløpig godkjente vindparken til 600 millioner kroner litt lenger vest på HøgJæren.

Grunneier-avtale – Vårt prosjekt vil kreve investeringer på opptil halvannen milliard kroner. Vi skal nå lage en forhåndsmelding som først må godkjennes av Lysestyret. I så fall kan meldingen

gå til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i løpet av ettervinteren eller våren, sier Aamodt. Han opplyser at Lyse stort sett er i mål med en grunneieravtale for et 30 kvadratkilometer stort areal. Områ de t inkluderer høyderyggene Ulvarulla, Sikvalandskula og Måkaknuten – og brer seg nordover fra Bueveien (riksvei 504) mellom Kartavoll og Bue-krysset ved E 39.

– Ideelt Aamodt peker på at arealet Lyse har blinket ut er godt egnet for vindkraft av flere årsaker. – Det ligger gjennomgående rundt 300 meter over havet. Vindberegninger viser at det blåser mer enn nok. I tillegg løper 300 kiloVolts-kraftledningen fra Åna-Sira til Stavanger rett gjennom området, noe som forenkler tilknytningen til elnettet. Lyse har til nå konsentrert seg om vannkraft og gass, men er inne med en eierandel

på 33,3 prosent i det forhåndsmeldte prosjektet til Agder Energis og Dalane Energis nye felleseide selskap Dalane Vind AS på Steinsland i Bjerkreim.

– Ikke taktikk Ifølge Arne Aamodt er Lyse foreløpig alene om de nye planene noen mil lenger nord, uten at man låser seg til noen alenegang i den videre prosessen. Lyse-direktøren avviser at det ligger noen taktisk vurdering bak målet om å oversende en forhåndsmelding for en betydelig større, og muligens mindre konfliktfylt vindpark enn Jæren Energis Høg-Jæren-prosjekt i løpet av vinteren. Det vil si før Oljeog energidepartementet og Miljøverndepartementet er i mål med henholdsvis ankebehandlingen av NVEs konsesjon til Jæren Energis vindpark ved Skjæret – og tilhørende reguleringsplan. – Nei, vi er ikke ute etter å stikke kjepper i hjulene for andre, sier Aamodt.

– Mener dere at Lyses planområde kan være mindre konfliktfylt enn Skjæret? – Det er det vi blant annet skal bruke det nærmeste året på å finne ut. – Er det fortsatt aktuelt for Lyse å kjøpe seg inn i vindparken til Jæren Energi på Skjæret hvis den får endelig grønt lys senere i år – når dere nå vil satse selv? – Ja, men basert på vurderinger av hvordan økonomien ser ut, samt kraftpriser og andre rammevilkår. – Har Lyse ryggrad til å ta en ny milliardinvestering etter de løftene dere har påtatt dere på gassområdet? – Vi har vist at vi har evne til å håndtere store investeringer, men vil selvsagt ikke vedta noe vi kan brekke nakken på. Vi skal bruke tiden godt på å vurdere også slike spørsmål. Samtidig kan jo risikoen reduseres hvis vi får inn samarbeidspartnere, sier Arne Aamodt. odd.pihlstrom@ aftenbladet.no

STORT: Lyse har blinket ut et 30 kvadratkilometer stor areal nord for Bueveien, mellom Kartavoll og Bue, for det hittil største vindparkprosjektet som er fremmet i Rogaland.

Coop satser igjen i Sandnes sentrum:

To Mega med 500 meters avstand

Thomas Førde

tekst

KRAV: Et hardnakket styre i Rogaland Bonde- og Småbrukarlag krever Tine-sjef Jan Ove Holmens avgang. – Det er bøndene som eiere av Tine som taper på at selskapet har mistet troverdig. I Rogaland Bonde- og Småbrukarlag er vi svært skuffet over hvordan Ica-saken er blitt håndtert i Tines toppledelse og styre, sier Svein Narve Veshovda, leder av Rogaland Bondeog Småbrukarlag. Veshovda mener saken er svært skadelig for troverdigheten til hele landbruket og ikke minst samvirkebedriftene. – Skaden kunne vært begren-

tekst

HAUGESUND: Skudenes-rederiet, Solstad Offshore, bygger om skip for 200 millioner kroner slik at penger kan tjenes på Indias sokkel. Dessuten har Solstad Offshore leid inn to nye ankerhåndteringsfartøy, som er under bygging i Indonesia. Skudenes-rederiet har nå 60 prosent av sin flåte i andre farvann enn norsk sokkel. – Vårt mål er at minst 50 prosent av flåten til enhver tid skal operere utenfor norsk sokkel, sier viseadministrerende direktør i Solstad Offshore, Sven Stakkestad. Til oppgavene på indisk sokkel skal det tidligere kabelskipet, «Normand Clipper», bygges om for 200 millioner kroner ved Ulstein Verft. – Skipet skal blant annet utvides og få innmontert en stor kran, opplyser Stakkestad. Han legger til at «Normand Clipper» deretter vil være godt utrustet som service- og støttefartøy til ymse konstruksjonsoppgaver til havs.

– Tine-sjefen må gå Odd Pihlstrøm

Solstad vokser i Fjerne Østen

set hvis Holmen og resten av Tine-ledelsen hadde lagt seg flate med en gang, mener han. – Når Holmen gir inntrykk av å forsvare den uryddigheten vi har sett i denne saken, fortjener han ikke å bli sittende. – Har du tillit til styreleder Jostein Frøyland? – Egentlig ikke, når han klart og tydelig forsvarer Holmen. – Frøyland har varslet at han trekker seg som styreleder til våren før denne saken kom opp. Hvis Holmen ble sparket nå, ville ikke også manglende kontinuitet i Tine-ledelsen kunne skade selskapet? – Nei, det vil ikke være noe problem. Det er nok av dyktige folk som kunne avløse Holmen. odd.pihlstrom@aftenbladet.no

Fire skip til India

BYGGER: – Når avtalen med Mega er på plass, skal vi lett fylle resten av butikkarealet i Elvegata 11, sier Varners Øivind Johannessen, til venstre. Einar Austad er ikke redd butikken ligger for nær Bruelandsenteret, helt til høyre i bakgrunnen.

I første omgang har Solstad inngått en 180 dagers avtale for Normand Clipper med det australske selskapet Clough Limited, som nå opererer utenfor India. Clough har opsjon til å forlenge avtalen med inntil fem år. Solstad har fra før tre mindre fartøy i arbeid i samme farvann.

Nytt selskap i Singapore

Coop Høyland & Jæren vil tilbake til Sandnes sentrum og flytter inn med ny Mega-butikk i Elvegata 11 i november 2006. Viktor Klippen tekst Hans Petter Jacobsen

COOP HØYLAND & JÆREN VOKSER: Har Prix, Mega og andre butikker mellom Randaberg og Sira. NEST STØRST: Omsatte for 640 millioner kroner netto i fjor. Bare Coop Økonom er større i Rogaland.

foto

om 200 parkeringsplasser ut mot Gravarsveien i påvente av at et stort P-hus blir bygget her. Auestad innrømmer at også trafikkavviklingen er et spenningsmoment. I dag er her kork hver dag i rushet.

SANDNES: Det sterkt ekspanderende samvirkelaget i Sør-Rogaland er i full gang med kjøpesenterutbygging på Bryne (M44). Satsingen på ny Mega-butikk på Vågen i Sandnes kommer på toppen av flytting av butikker i Oltedal og på Lye, samt store utbyggingsplaner for Bruelandsenteret i Sandnes. Også det siste kan komme innen to år.

Frisk Coop-satsing – Det står ikke på pengene, fastslår administrerende direktør Einar Auestad. Bunnsolide Coop Høyland & Jæren har 140 millioner kroner i fond. – Vi har nok savnet å være mer i sentrum etter at vi flyttet til Brueland i 1988, sier Auestad. Den nye butikken får et salgsareal på nær 2500 kvadratmeter og blir bare litt mindre enn Mega i Bruelandsenteret, som fortsatt er landets største Coop Mega. Det er aktuelt enten å utvide til en Coop Obs på Brueland, eller supplere Mega med andre butikker på

Koloss reiser seg

FERDIG OM TO ÅR: Elvegata 11 på Øglænds gamle tomter i Vågen er det største byggeprosjektet i Sandnes for tiden. (Illustrasjon: Apropos)

nabotomta hvor det tidligere var bakeri.

Sju konkurrenter Sannsynligvis ligger ingen Megabutikker i landet så nær hverandre som de to i Sandnes vil gjøre – om lag 500 meter. At Mega i Elvegata kommer et steinkast fra en Meny og få hundre meter fra ytterligere seks konkur-

renter, bekymrer ikke Einar Auestad. – Jeg tror ikke vi kommer til å ta vesentlig av vår egen omsetning på Brueland, men heller ta fra andre butikker i området og dessuten trekke flere folk til sentrum, sier han. Den nye butikken skal omsette for 100 millioner og må ha 50 til 70 årsverk. Høyland & Jæren har fått løfter

I likhet med Varner Invest, som bygger Elvegata 11, har Coop god tro på utviklingen i Sandnes sentrum. – 40 prosent av arealet i 1. etasje er utleid. Når Coop, som var vårt førstevalg, er på plass, har vi godt med interessenter til resten av butikkarealet. Det skal vi fylle i samarbeid med Amfi Vågen, sier prosjektleder Øivind Johannessen i Varner. Han har også leid ut 2000 kvadratmeter næringsareal fra 2. til 4. etasje. Totalt er det 15.000 kvadratmeter næringsareal i bygget som nå er under oppføring. I tillegg kommer parkering og 105 boliger opp til sjuende etasje, hvorav drøyt 60 er solgt. Halvparten er innflyttingsklare om ett år og halvparten om to år. viktor.klippen@aftenbladet.no

I Singapore har Solstad Offshore etablert et nytt selskap, Nor Offshore, sammen med rederiet District Offshore i Austevoll og Nor Trans fra Bergen. Det nye samarbeidsselskapet skal leie inn to ankerhåndteringsfartøy som er under bygging i Indonesia. Det første fartøyet, «Nor Sea», har fått en tre måneders kontrakt som ROV-fartøy på Sakhalin-feltet i Russland. Solstad Offshore har nå fire nye skip under bygging. Tre av dem bygges i Norge, ett i Brasil. Det første av nybyggene skal rederiet overta i Flekkefjord i april. thomas.forde@aftenbladet.no

■ FESTEN FORTSETTER: Konsumprisindeksen viser en lavere prisvekst enn både markedet og Norges Bank ventet, og det kan gi en ytterligere utsettelse av den ventede renteoppgangen. Statistisk sentralbyrås siste konsumprisindeks gir signaler om at festen langt fra er over. I januar gikk prisene ned med 0,2 prosent. Siste året har prisene økt med 1,1 prosent.

Stavanger Aftenblad

Onsdag 9. februar 2005

▼

Jæren &Dalane

Løste billett, fikk likevel p-bot

SIRDAL

«Vis smidighet,» oppfordret sykehusdirektøren for ett år siden. Bedøm selv om parkeringsselskapet tok hintet da Ivar A. Nielsen fikk bot.

Leder: Geir Sveen Tlf. 05150. Telefaks 51 48 38 38 EGERSUND: Tlf. 05150. Telefaks: 51 4644 01 FLEKKEFJORD: Tlf. 95 88 64 08. Telefaks: 38 32 75 09 e-post: jaeren@aftenbladet.no

Arnt Olav Klippenberg

EGERSUND: Historien er denne:

Elever trår til for Liberia

ter Elin Hetland Mong. Resten av styret er samansett slik: Gunnar Ødegård (nestleiar), Mindor Jelsa, Trudie Scholman, Jørgen Lauritzen og Marit Nygård. Harald Kindervåg og Sefani Mesfin er varamedlemmar til styret.

PARKERINGSSELSKAPET: – Billet-

UP-Olsen

EGERSUND: For tredje år på rad arrangerer Dalane videregående skole(vgs) Liberiaaksjonen. – Sammen med Frelsesarmeen bygger vi skoler i et av Afrikas fattigste land. Liberia har lenge vært herjet av borgerkrig, og nå er landet avhengig av hjelp utenfra. Som skoleelever synes vi det er viktig å gi barn i Liberia hjelp til en utdanning. I fjor fikk vi inn 245.000 kroner og året før det 210.000 kroner. Dette er penger som har blitt brukt til å bygge to skoler i Liberia, sier Anne Raaum Christensen. Dalane vgs er ikke tilknyttet Operasjon Dagsverk. Dette er noe elevene gjør helt av seg selv, men modellen er temmelig lik med arrangementer og betalt arbeid. – Onsdag 9. februar er det diskotekkveld for ungdomsskoleelever, fredag 11. februar er det konsert i kulturhuset og 16. februar er det internasjonal kveld på skolen, sier Christensen. Hun legger til at det er viktig å ikke glemme andre steder som trenger hjelp i disse tsunami-tider. – Situasjonen for lokalbefolkningen i Liberia er like ille som før 2. juledag. arnt.olav.klippenberg@aftenbladet.no

HÅ: Reidar Håland er valt til ny leiar i Hå Høgre et-

– Kan ha fått billetten av andre

Ivar A. Nielsen fra Egersund var på Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Han parkerte på oppmerket parkeringsplass og løste billett. En lei vind den dagen gjorde at billetten havnet på gulvet. Han fikk derfor bot. – Greit. Helt greit. Billetten var ikke godt nok synlig, sier Nielsen. Det som ikke er greit, er at han sendte kvitteringen til det private parkeringsselskapet og påviste at alt var betalt og at de nå kunne slette kravet. – Men nei, det aksepterte ikke Parkerings-Compagniet. Selskapet ville jeg skulle betale boten selv om jeg beviselig hadde kvittering.

STYRET: Her er ungdommene som leder aksjonen på Dalane videregående skole: André Risholm, Mariann Lædre Hadland, Anne Raaum Christensen (leder), Tone Mong (leder), Christoffer Leidland Andersen, Ole Christian Wigestrand. Øverst fra venstre: Nina Nodland Stenersen, Patrick Øystein Fardal, Inga Merethe Fjerdingstad, Veronica Tjølsen, Kristian Martin Brandsberg.

Ny Høgre-leiar

BEVISET: Ingen bestrider at Nielsen virkelig har betalt.

tekst og foto

Dermed klaget Ivar A. Nielsen. Anken ble avvist, og han klaget videre til parkeringsklagenemnda. – Nemndleder er Leif N. Olsen, UP-Olsen, som vi sa før. Jeg regnet med at han ville ordne saken og at jeg ville få et hyggelig brev med beskjed om at jeg kunne kaste boten, men nei. «Da Deres kvittering ikke lå godt synlig bak bilens frontrute for kontroll, er dette å anse som et avtalebrudd,» skrev Leif N. Olsen. Han fikk samtidig beskjed om at saken ikke vil bli tatt opp

Meir skjenking på Vigrestad

BØTLAGT: Smilet ligger alltid på lur hos Ivar A. Nielsen, men sannheten er at han er mektig irritert på ParkeringsCompagniet. til behandlingen «da den åpenbart ikke vil føre frem». Leif N. Olsen skrev at en videre behandling måtte skje gjennom domstolene.

Til inkasso – Nå har jeg fått inkassokrav. Hvis jeg ikke betaler boten, blir jeg truet med at beløpet stiger. Jeg lurer jo på om jeg bare må betale for å hindre at jeg stresser på meg en sykdom. Men det er surt.

Ivar A. Nielsen er sint. Han er sint på et samfunn som overlater til private å tjene penger på parkering. Han la merke til saken i Aftenbladet som fortalte at Stavanger Parkering skrev ut 850 forelegg i året da dette selskapet sto for parkeringen ved sjukehuset. Etter at Parkerings-Compagniet overtok, eksploderte antallet til 655 forelegg – ikke i året, men hver måned. De fire største parkerings-

selskapene i Norge tok i fjor inn over 1 milliard kroner på parkering. Norges Automobil-Forbund (NAF) liker ikke utviklingen. Foreningen tror at bilistene ville være mer positive til parkeringsavgifter dersom pengene gikk inn i kommunekassen i stedet for til private selskap. Etter at Parkerings-Compagniet overtok parkeringen ved sykehuset, har det vært en rekke oppslag i mediene. Det

var disse som fikk sykehusdirektøren til å be om mer smidighet. – Jeg har gitt beskjed: Hvis ikke parkeringsselskapet tar til fornuft, bringer jeg saken om en betalt avgift på 20 kroner inn for retten. Vi må ikke finne oss i å bli tråkket på, sier Ivar A. Nielsen. arnt.olav.klippenberg@ aftenbladet.no

Mekling for vindpark på Høg-Jæren skar seg:

VIGRESTAD: Tårjå Kafe på Vigrestad vil få skjenkeløye for øl, sterkøl og vin fram til 31. mai 2008, heiter det i ei tilråding frå rådmannen i Hå til politikarane i utval for levekår i Hå. Rådmannen rår også til at Torjå Kafe får selgja øl, sterkøl, vin og brennevin til slutta selskap. Utvalet skal ha møte om saka 17. februar.

Departementet avgjør Meklingen mellom Fylkesmannen og Time og Hå om reguleringsplanen for vindparken på Høg-Jæren brøt sammen. Planen går nå til Miljøverndepartementet. Odd Pihlstrøm

tekst

TIME/HÅ: Forutsetningen er

MORSDAG ALLE MORGENKÅPER

99 DAME

at kommunestyrene i Hå og Time opprettholder sine reguleringsvedtak. I så fall vil vindparkens skjebne bli avklart i en samkjørt prosess mellom Olje- og energidepartementet (OED) og Miljøverndepartementet. Bakgrunnen er at OED er i gang med ankebehandlingen av konsesjonen som ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i fjor høst. Mens altså Mil-

VINDPARK PÅ HØG-JÆREN PLANEN: 27 vindmøller ved Hellandsmyr/Skjæret i Time og Hå.

STRØM: Opptil 250 millioner kilowattimer (GWh). Nok til rundt 14.000 innbyggere. FINANSIERING: Uavklart. Investeringsanslag 600 millioner kroner. Tiltakshaver er Tananger-firmaet Jæren Energi AS.

BYGGESTART: Tidligst i løpet av 2007.

godt, gjennomarbeidet prosjekt, der viljen til å spille på lag med naturen er til stede». Han peker på at Hå og Time er temmelig samkjørt i et slikt syn. Men siden Fylkesmannen opprettholder sin innsigelse, får de to kommunene ikke anledning til å egengodkjenne reguleringsplanen.

Landskap og myrsnipe jøverndepartementet nå etter alt å dømme skal avgjøre reguleringsspørsmålet.

Politisk nøtt Dermed ligger det også an til en interessant politisk avklaring av det omstridte vindpark-prosjektet mellom to statsråder som har ulike interesser å forsvare. Oljeog energiminister Torhild Widvey (H) har færre hensyn å ta enn sin regjeringskollega, miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF). Sistnevnte må forholde seg aktivt til energi- og klimas-

pørsmålet – og samtidig ta klarere hensyn til artsvern og landskapshensyn enn Widwey. Men selv om Hå-ordfører Terje Mjåtveit (Nærbølista) er skuffet over at det ikke ble lokal enighet om reguleringsplanen, tror han fortsatt vindparken får grønt lys.

– Ikke svekket – Personlig tror jeg ikke prosjektet er svekket etter utfallet av meklingsmøtet, sier Mjåtveit. Han begrunner det med at «det er et

Leder av Fylkesmannens miljøvernavdeling Odd Kjos-Hanssen gjentar at det særlig er landskapsforhold og hensyn til artsvern, spesielt rødlistearten sørlig myrsnipe, som ligger bak innsigelsen mot prosjektet. Kjos-Hanssen poengterer dessuten at flere av de øvrige vindpark-planer som er dukket opp i regionen, ligger an til å romme færre miljøkonflikter enn Høg-Jæren-prosjektet til Jæren Energi AS. odd.pihlstrom@ aftenbladet.no

Agder-vind i Bjerkreim

LUND/BJERKREIM: Det nye

pike, 2-16 år/dame før oppt. 199

NÅ

BH+truse, string eller hipster

dame,før føroppt. oppt. 48 dame, 148

NÅ

BERGEN: Laksevåg Senter 10-20 (10-18) Gullgruven Senter Nyborg 10-20 (10-18) HAUGESUND: Oasen Storsenter 10-20 (10-18) SANDNES: Sentrum, Erl. Skjalgsonsgt. 10-19 (10-15)

selskapet Dalane Vind AS, eid 50/50 av Dalane Energi og Agder Energi Produksjon, skal fronte to forhåndsmeldte vindparker: Eikeland og Steinsland i Bjerkreim. På Steinsland er også Lyse inne med 33,3 prosent. – I beste fall kan vi reise de første vindturbinene i 2007, sier Bernt Blindheim, som blir ny daglig leder i Dalane Vind AS. Selv har han og Agder Energi erfaring fra Norges første vindpark i Lindesnes. Der leverer fem turbiner rundt 10 GWh i året – nok til lys og varme til 500 eneboliger. Aksjekapitalen i Dalane Vind AS er foreløpig på 4 millioner kroner. – Men vi øker i takt med investeringene, sier direktør Ole Dønnestad i Agder Energi Produksjon. Hvem som i så fall skal gå tyngst inn ved en emisjon, er ikke avgjort. Dalane Vind AS engasje-

SOKNDAL: En gang for alle vil sokndølene begrave Janteloven. Den gledelige begravels en finner sted fredag 27. mai i MINISTER: forbindels e med åpningen Børge av de årlige Brende. Sokndalsdagene. Næringsminister Børge Brende er invitert til å foreta den symbolske handlingen. Som erstatning for Janteloven innfører sokndølene AntiJanteloven: Du er enestående. Du er mer verd enn noen kan måle. Du kan noe som er spesielt for deg. Du har noe å gi andre. Du har gjort noe du kan være stolt av. Du har store ubrukte ressurser. Du duger til noe. Du har evne til å forstå og lære av andre. Du kan godta andre. Det er noen som er glad i deg.

NÆRBØ: Til helga spelar Jær-

Hans E. H. Jacobsen tekst og foto

Undertøysett

Sokndal begraver Janteloven

Jærrock spelar på Jernbanen

Dalane Energi satser stort på vindkraft. Ekspertisen hentes fra Agder.

Alle cord/ velourbukser

ten er å anse som et verdipapir og forbrukeren har et dokumentasjonskrav. Den skal ligge godt synlig, og det kan den ikke ha gjort i dette tilfellet, sier markedsdirektør Per Vidar Raste i Parkerings-Compagniet. – Men er det ikke godt nok å legge fram billett i ettertid? – Vi har ingen kontroll på om han har fått billetten av andre. Hvis vi hadde sett billetten og kunne notert et nummer og han hadde kommet med det nummeret, så hadde vi frafalt kravet. – Det har vært temmelig turbulent... (avbrutt) – Nei, jeg vil ikke kalle det turbulent. Det har ikke vært veldig mange oppslag. En tilsvarende sak i Stavanger kommune ville gitt det samme resultatet. – Sykehusdirektøren oppfordret dere til å være smidige. Har dere vært smidige overfor denne pensjonisten? – Smidigheten er stor på sykehuset. Vi har en ordning som er både fleksibel, smidig og positiv. Men hvor går grensa: Skal vi frafalle krav til folk over 60 år? Spør Per Vidar Raste.

SAMARBEID: Reinert Vassbø (Dalane Energi), til venstre, og Bernt Blindheim (Agder Energi) møttes i Lund for å legge strategien for Dalane Vind AS. rer seg gjerne i resten av Rogaland, men neppe noe særlig mer på Sørlandet. – I Aust-Agder er det for vindstille, og i Vest-Agder kommer vi lett i konflikt med hytter og strandsonen, sier Dønnestad. Direktør Reinert Vassbø i Dalane Energi medgir at det nok finnes områder der det blåser enda mer enn i Dalane. – På Steinsland og Eikeland er det allerede veier og

høyspentlinjer. Dermed blir selve utbyggingen billigere, sier han. Øyvind Stakkeland fra Agder Energi er spesialist på el-sertifikater. – Selvkost for vindkraft er gjerne rundt 35 øre kilowatttimen. El-sertifikater kan gi et tilskudd på 15–20 øre kilowatt-timen. Det blir helt avgjørende for lønnsomheten, understreker han. Forhåndsmeldingene for Steinsland og Eikeland viser

en samlet utbygging på inntil 45 turbiner. Utbyggingsområdene på i alt 28 kvadratkilometer nyttes mest til beite. NVE har tillyst et felles folkemøte for begge vindparkene 16. mars. Aftenbladet ante et lite sukk fra Vassbø da vi spurte om vindkraft ville bli lettere å bygge ut enn Bjerkreimsvassdraget... hans.jacobsen@ aftenbladet.no

rock på heimebane på Jernbanen Pub. Fleirtalet av medlemmene i gruppa er frå Nærbø og har halde det gåande saman i over 35 år. Karar som Kjell og Trond Gudmestad og Asgaut Steinnes frå Nærbø har vore med heilt frå starten. Jærrock og gruppa «Dei To» skal spela i kvar sin etasje på Jernbanen Pub. Innehavarane av puben i den tidlegare jernbanestasjonsbygningen i sentrum av Nærbø opnar mellom etasjane, slik at publikum kan å få med seg begge banda, får Aftenbladet opplyst. Før musikken startar er det Superquiz. Det er ein quizomgang i Jærligaen som Jernbanen Pub, Fabrikken Pub og Huse på Jæren arrangerer.

■ KVARTETT LØRDAGSJAZZER: Lørdag ettermiddag får Spinneriet besøk av Gisle Myklebust kvartett, med Gisle selv på saksofon, Rolf Hinderaker, piano; Øystein Eldøy, bass og Gaute Risa på trommer. Arrangør er Lørdagsjazzklubben og det er gratis adgang.

U2 solgte 150.000 billetter til sine to Dublin-konserter 24. og 25. juni i sommer på bare 50 minutter da billettsalget åpnet fredag morgen. Det er ny irsk rekord. Tipper U2 smadrer billettrekorder også andre steder.

Barnas superduo

Stavanger Bluesclub

▼

Arkeologisk Museum

Neste foredrag i vårens foredragsserie på tirsdagskvelder holdes av 1. amanuensis Ole Bjørn Rongen tirsdag kl. 18.30, i auditoriet på Arkeologisk museum i Stavanger. Rongen har kalt foredraget sitt «La fortida tjene nåtida! Om kinesernes bruk av historien». Kineserne er stolte av sin egen lange og innholdsrike historie og samtidig bevisste på å lære av den og bruke den.

▼

Framover

Gro Dahle vil hjelpe barn med bildebøkene sine. Svein Nyhus inviterer dem til å tenke.

MARTIN SCORSESE, som

ALARMPRISEN: Thomas Dyb-

Ole J. Askeland tekst Jan Inge Haga foto BIBLIOTEKET: Bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus er sjeldne. Ekteparet er barnelitteraturens superduo. De er Kåre Willoch og Erling Norvik. Ingmar Bergman og Svein Nykvist. De er Pippi og Efraim Langstrømpe. Som Aftenbladet en gang skrev om deres kunstneriske parløp: «Et vilt, vibrerende og uttrykksfullt samarbeid som setter standard for bildeboka vi lenge har lengtet etter.»

Når Gro Dahle skriver for voksne, gjør hun det uten tanke på leseren. Når hun og ektemannen Svein Nyhus skriver for barn, har de podene for sitt blikk. – Jeg vil snakke med barn om tema de er opptatt av; sinne, snillFILOSOFEN: het, stillhet. Jeg er peSvein dagogisk, kanskje for Nyhus. mye til og med, sier Gro Dahle og ser over brilleglassene, over det lille bordet på barnebiblioteket i Stavanger og bort på sin bustete mann. Han sier: – I tegningene vil jeg gi barna noe annerledes – en ny opplevelse. Jeg prøver å være original. På 1980-tallet ble bildebok-litteraturen

SAKEN Den nordiske konferansen for barneog ungdomslitteratur er innledet og arrangeres i Stavanger til og med søndag.

åpnet opp. Den ble en boltreplass for eksperimenter. – Vi vil eksperimentere noe veldig. Jeg er opptatt av språket, av å vise ting med språklige bilder. Jeg vil presentere et overflate-eventyrplan for barna og et mer metaforisk nivå for voksne. Det er gøy å jobbe med allalderperspektivet, fortsetter Dahle. De to tøyer bildebøkene når det gjelder tekster, temaer og illustrasjoner. Er det noe man ikke kan skrive om i dag?

– Idyll er forbudt i barnebøker. Det religiøse er heller ikke helt stuereint. Men vi prøver å se hvor langt vi kan gå i å beskrive ting. Man kan fortelle alt i barnebøker. Det er formen som avgjør, svarer Svein Nyhus. Han vil bevisstgjøre barn. Få barn til å tenke. Hvis de vil. – Men under alt sammen, egentlig, vil jeg berike livene deres. Gro Dahle: – Jeg har problemstillinger jeg vil snakke med barn om: vold i hjemmet eller å være for snill, eller å høre så mye som er vondt. Jeg håper å sette i gang samtaler, spesielt i og mellom foreldre og barn som trenger det. – Du vil nesten frelse verden, du, sier Nyhus. – Ja, jeg vil hjelpe. Si til barn at jeg er der. Jeg vet om dere.

Bergens-Alarm tekst

dahl var trippelnominert, men ble stående igjen uten Alarmpris i år. Juryens spesialpris gikk til Jim Stärk. For øvrig forsynte Bergen seg friskt av trofeene. Fem av elleve vinnere sprang ut fra musikkbyen lenger nord. Dybdahl var nominert i Alarmprisens popkategori, i live-avdelingen og for årets låt

med National Bank. Også jazztrommeslageren Paal NilssenLove fra Stavanger var – som vanlig – i prisbildet. Denne gang for to innspillinger i jazzklassen – med The Thing og Scorch Trio. Men den prisen gikk til Lars Horntvedt, og i Dybdahls klasser var det altså også andre vinnere. Jim Stärk har sjefet på radioen med «Morning Song» og ble belønnet for sitt fjorår med spesialprisen og de 100.000 kronene

som fulgte på kjøpet. Annie stakk av med to priser – Årets popalbum og Årets nykommer. Sammen med seg fikk hun tre andre prisvinnere fra Bergen: Kings of Convenience, Enslaved og Ralph Myerz & The Jack herren Band. Om tre uker går Spellemannprisen av stabelen. I mellomtiden, her er Alarm-vinnerne:

ALARMPRISEN 2005: Jim Stärk

ÅRETS ROCKEALBUM:

ÅRETS JAZZALBUM:

We – Smugglers

Lars Horntveth – Pooka

ÅRETS POPALBUM:

ÅRETS LÅT:

Annie – Anniemal

Euroboys – One way street

ÅRETS METALALBUM:

ÅRETS LIVEARTIST:

Enslaved – ISA

ÅRETS HIPHOP-ALBUM:

ÅRETS NYKOMMER:

Jaa9 & OnklP – Sjåre brymæ

Annie

ÅRETS ELECTRONIKA-ALBUM:

ÅRETS MUSIKKVIDEO:

Ralph Myerz and the Jack Herren Band – Your new best friends

Kings Of Convenience – I’d Rather Dance With You

Status Quo og hardcore Bylarm er ikke alene om å arrangere konserter denne uken. Status Quo kommer til Stavanger konserthus og Purified in Blood leder an i hardcoreshow på Gaffel & Karaffel. Alf Inge Molde

tekst

ROCKEUKEN: Med to gitarer og et orgel koblet til én liten forsterker spilte The Spectres sin første konsert på Samuel Jones Sports Club i Dulwich, London i 1962. Mye har forandret seg siden den gang. Bandet, som skiftet navn til Status Quo i 1967, har gjort alt annet enn å stå stille. Det har spilt rundt 6000 konserter, solgt langt over 100 millioner album og har preget en-

ge lsk e hitliste r me d 58 forskjellige singler. Nå kommer herrene til Stavanger, og det kommer garantert til å bli en hit-parade av de store. Kanskje drar de i gang «Rockin’ all over the free world» også? Ved første øyekast har ikke Purified in Blood så mye til felles med de britiske boogierockerne og kanskje ikke så mye ved andre øyekast heller. Regionens store hardcoresønner drar sammen med xAsuntox, As Leaves Fall og xAd Arma x i ga ng e t sk ik k e lig hardcoreshow på Gaffel & Karaffel, hvor det også skal spilles inn en live-video. – Det er ikke akkurat en video som skal spilles på MTV eller noe slikt, men vi har noen venner fra medieutdanningen ved Universitetet som skal lage en video av konserten. Vi har planer om å legge den ut på nettet, sier vokalist Hallgeir Skretting Enoksen.

Innante underholder utante

Onsdag kl. 19.00 i Konserthuset i Stavanger: Han Innante og kammerattar: I to-takt med tiden. Revy med Han Innante og Kammerattar, Rita Fotland, Mugge og Bugge.

FRELSEREN: Gro Dahle er ikke snau når hun skriver for og til barn.

Ole J. Askeland

Antonia Birds kontroversielle film «Hamburg Cell», som forleden ble vist på filmfestivalen i Göteborg. Her forteller Bird om dem som sto bak terrorangrepene i New York og Washington den 11. september 2001. Hun fokuserer særlig på Mohammad Atta og Ziad Jarrah, som førte hvert sitt fly, og forsøker å gi en bakgrunn for at de to gikk til slike ekstreme handlinger, skriver den svenske avisen Dagens Nyheter. Bird har tidligere laget bl.a. «Priest» (1994), som handler om homofili og prester.

Status Quo i Konserthuset

På grunn av sykdom har bluesklubben på Ovenpaa måttet forandre på programmet. Nå spiller Rattle Snaking Daddies kl.. 21.15 tirsdag. Den lokale akustiske trioen spiller delta blues. Med spilleglede og humor framføres tradisjonsblues på originalinstrumenter. Rattle Snaking Daddies har spilt sammen i ca. ti år og har gjort storsuksess på Notodden og andre festivaler rundt i Norge. Oddvar Solheim gitarer Arnt Ove Klavenes munnspill Svein Ole Fjelde sang.

PÅ KINO nå kan du også se «The Aviator», den eneste av årets Oscarkandidater som vil passere 100 millioner dollar i innspillingsinntekter, mener avisen USA Today. Avisen påpeker at det er en total mangel på store blockbustere, mul i g e k a s s a s u ks es s er, blant de nominerte filmene. De fem nominerte filmene i klassen beste film har spilt inn til sammen 204 millioner dollar t i l nå i Nor d Amerika, og det er lavest siden 1988. D e n fi lmen som foreløpig har spit inn mest penger er «Ray» med Jamie Foxx, bildet, i hovedrollen som den blinde sangeren Ray Charles.

DET BLIR neppe Oscar til

e-post: kalenderen@aftenbladet.no Telefaks: 51 89 30 05

Tirsdag kl.. 21.00: Status Quo Rockin’ All over: Britisk boogierockband med 58 singler inne på de britiske hitlistene – hvorav 22 har nådd Topp ti-listen. Status Quo ble dannet så tidlig som i 1962, og gitaristen og vokalisten Francis Rossi har vært med hele tiden. Den andre gitaristen og vokalisten, Rick Parfitt, kom med i 1965. Resten av dagens Status Quo består av Andrew Bown (keyboard, 1976), John «Rhino» Edwards (bass, 1986) og Matt Letley (trommer, 2000). Status Quo ble oppløst i 1984, men allerede året etter gjorde bandet comeback under den tv-overførte Live Aid-konserten. Mange vil sikkert huske at britene åpnet showet med «Rockin’ all over the world».

MEN DEN aller beste fil-

har laget «The Aviator», har aldri vunnet Oscar. Han har imidlertid vært nominert fem ganger og lykkes kanskje omsider i slutten av februar, da årets priser deles ut. Turner Classic Movie har, ifølge Bergens Tidende, laget en oversikt over kjente filmfolk som burde hatt, men som ikke har fått, de ettertraktede statuettene. På listen finner vi også andre kjente navn som Alfred Hitchcock, Stanley Kubrick, Demi Moore, Meg Ryan, Samuel L. Jackson, Steve McQueen og Richard Burton.

I morgen

DEN NYE filmen til Angelopoulos foreligger i få kopier her hjemme og settes ikke opp i Stavanger/Sandnes fredag. Men det blir likevel seks premierer her hos oss. Blant annet norske «Vinterkyss» med Kristoffer Joner i hovedrolle. På nettstedet Filmweb får vi vite at regissør Sara Johnsen ikke bare debuterer som spillefilmregissør nå, men at hun sist høst også ga ut sin første roman, «Han vet om noe hun kan prøve». Johnsen har tidligere bidratt til langfilmen «Folk flest bor i Kina». men på kino akkurat nå er «Vera Drakes he m m e l i g h e t» , sk al vi d ø mm e etter kritikkene. For e k semp e l gir Klassekampen maksimale seks stjerner og skriver: «Film er sjeldan betre enn dette». Den engelske regissøren Mike Leigh, bildet, har laget denne filmen, der temaet er illegale aborter i England på 50-tallet.

Mandag 7. februar 2005

KALENDEREN ▼

en kvinne som hovedperson, fordi kvinnen representerer tragedien mer enn menn. Ikke fordi kvinner produserer tragedie, men på grunn av alt de må gjennomgå. Kvinner bærer tyngre bører i livet, sier den greske filmregissøren Theo Angelopoulos (69) til Aftenposten. Fredag er det norgespremiere på regissørens nye film, «Den gråtende engen». Dette er første del av en trilogi om Hellas’ historie på 1900-tallet. Angelopoulos har laget 12 spillefilmer, og best kjent er kanskje «Landskap i tåke». Hans kjennetegn som regissør er lange tagninger.

Big in Dublin

Sir Paul McCartney forsvarer sin kone Heather på sistnevntes hjemmeside på internett. Bassisten er arg på de som mener at kona påvirker ham på alle områder. McCartney skriver blant annet: «It is true that I colour my hair (...) but it’s certainly nothing Heather suggested.»

▼

– JEG HAR valgt å bruke

Ridder Paul

Ting har virkelig løsnet for Purified in Blood det siste året. Som vinnere av Zoom-festivalen er det norgesturné på gang, og senere blir det både europaturné og plateinnspilling. – Vi har samtaler med et plateselskap akkurat nå, og det ser ganske bra ut for oss, forteller Skretting Enoksen. Men det er fremdeles litt for tidlig i prosessen til at han vil røpe hvilket selskap det dreier seg om. Alt han vil ut med er at bandet skal i studio i mai, at det er en kjent selskap og at det forhåpentligvis vil føre til at Purified in Blood vil være å finne i vanlige platebutikker i først og fremst Tyskland og USA, men også i Norge og resten av verden. Totalt skal Purified in Blood spille fire konserter denne uken. De siste tre arrangeres i regi av Bylarm. Bylarmkonsertene kan du lese mer om i dagene som kommer.

STATUS QUO: Gamlegutta skal rocke konserthuset. Det hersker det vel liten tvil om at de klarer. (Foto: Håkon Vold) Konserter denne uken:

TIRSDAG 8. FEBRUAR: Gaffel & Karaffel klokken 19.00: Purified in Blood, xAsuntox, As Leaves Fall og xAd Armax. Stavanger konserthus klok-

ken klokken 21.00: Status Quo. Ovenpaa klokken 21.15: Rattle Snaking Daddies. Her snakker vi deltablues, og den lokale, akustiske trioen har ti år på nakken. alf.inge.molde@aftenbladet.no

▼

tekst

FILMKLIPP

Stavanger Aftenblad

Sandnes Bluesklubb

Sandnes Bluesklubb arrangerer sitt årsmøte onsdag kl 18.00 på Hotell Residence. Dette skjer i forkant av en forventet glimrende konsert med Stavanger Bluesband. Arrangøren melder: Alle storbyer med respekt for seg selv har et glimrende bluesband. Så også med Stavanger! Og den gjengen som spiller består av musikere med så lang fartstid at de samlet strekker seg helt tilbake til røttene innen blues. Noe som gjenspeiler seg i musikken. Her blir det alt fra fullt trøkk med full blåserrekke og koring over en lav sko til mer lavmælte melodier som får den hardeste til å smelte. Bandmedlemmer: Trompet/Vokal: Preben Brun Henriksen Gitar/vokal: «Togga» Gundersen Bass/vokal: Roald Brekke Piano/vokal: Reidar Larsen Trommer: Atle Helland Strøm Saksofon: Glenn Brun Henriksen Trombone: Arne Kolstad Saksofon: Gisle Myklebust. Dørene åpner kl 20.00 på Chili Nattklubb i Quality Hotell Residence.

▼

Dan Tagesen

HAR DU HØRT?

KULTUR

Stjerne i Bjergsted

Ikke før har stjernefiolinisten Frank Peter Zimmermann imponert Stavangers publikum, så dukker det opp en ny internasjonal størrelse på fiolin. Thomas Zehetmair, som nå deler sin karriere mellom å spille fiolin og lede orkestre, er tilbake i Stavanger, og torsdag dirigerer han Stavanger Symfoniorkester. Her er han selv solist i en fiolinkonsert av Johann Michael Haydn, en yngre bror av den mer berømte Josef. I tillegg dirigerer han orkesteret i to symfonier, en av Karl Amadeus Hartman og en av Beethoven. Thomas Zehetmair er kjent både fra deltakelse på Kammermusikkfestivalen i Truls Mørks tid og fra flere opptredener med orkesteret i Stavanger. Blant annet var han solist da Frans Brüggen ledet Stavanger Symfoniorkester på to konserter under festivalen i Edinburgh for ti år siden. Zehetmair har gjort seg berømt i USA og Europa både som solist, som kammermusiker og som orkesterleder. Han var bl.a. kunstnerisk leder for Northern Sinfonia i Newcastle for et par år siden. Zehetmair er også opptatt av nyere musikk og skal på konserten i Stavanger dirigere symfoni nr. 4 av den tyske komponisten Hartman. Torsdag i Stavanger Konserthus kl. 19.30. En abonnementskonsert i Hovedserien.

Flere arrangementer? Sjekk

www.aftenbladet.no/kultur

NYHETER

Stavanger Aftenblad

Tirsdag 8. februar 2005

Låste seg inne med tyvens venn

LÅSTE DØRA: – Jeg var ikke redd, bare irritert over at et smykke ble stjålet, forklarer Eva Larsen i Gullborgen.

2002: Faksimile av Aftenbladets presentasjon av de nye flyplasseierne. Tittelen står seg den dag i dag.

Forsvaret sløste bort 53 mill. på Lista Skandalen på Lista øker. Forsvaret har brukt minst 53 millioner kroner for å bli kvitt flystasjonen. Hans E H. Jacobsen

tekst

FARSUND: «Tidenes eiendomsfiasko», skrev Aftenbladet allerede i 2001 om skandalen Carl I. Hagen vil ta opp i dagens møte i Stortingets kontrollkomité. I 2001 hadde Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) allerede brukt 42 millioner av en omstillingspakke for tidligere Lista flystasjon. Vedlikehold, strøm og eiendomsforvaltning kostet langt mer enn leien fra virksomheter med nærmere 40 ansatte.

1 krone avslått Seks år tidligere hadde daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo takket nei til et tilbud fra Farsund kommune om å kjøpe hele området på 5000 dekar, og med Norges lengste flystripe på 2990 meter, for 1 krone. Men det skulle bli verre. I 2002 tømte det nye Skifte Eiendom (tidligere FBT) resten av omstillingsfondet, og plusset på litt av egne reserver, totalt 11 millioner kroner. Beløpet ble overført til Lista Flypark AS, etablert av sandnesfirmaet Intervest Eiendom (40 prosent), Interconsult Prosjektutvikling (50 prosent), Alexander

Hansen (5 prosent), Kjell Rommetvedt og styreformann Ørnulf Wang Sandaas (2,5 prosent hver). – Hva er de 11 millionene dere fikk ved overtakelsen brukt til? – For det meste tekniske oppgraderinger, og vedlikehold som har med Lista Lufthavn AS (Lilas) å gjøre. Tilskuddene gjorde at Skifte sparte penger i forhold til fortsatt drift i egen regi, sier Wang Sandaas.

Redere fikk ikke by Skipsreder Gunnar Brøvig, Farsund, er styreformann i Lista Lufthavn AS. Med seg har han to andre kjente redere og investorer: Tharald Brøvig og Terje Mikalsen. – Vi fikk aldri vite at det forelå noe annet enn en takst på 200 millioner fra midten av 1990-tallet, sier Gunnar Brøvig til Aftenbladet. Farsundsgruppen anslo verdien av hele området til et sted mellom 4 og 10 millioner kroner. – Men vi kom aldri i forhandlinger. Det eneste vi ble spurt om var om vi ville bruke opsjonen på kjøp til 25 millioner. Det takket vi nei til. Siden vi ikke hørte mer, regnet vi med at andre kjøpere hadde tilbudt mer, forklarer Brøvig. Ørnulf Wang Sandaas ante heller ikke at Lilas kunne være interessert i full overtakelse – noe som Forsvaret i etterpåklokskapens lys hadde spart tilskuddet (11 millioner) på i tillegg til å gå

glipp av salgssummen (minst 4 millioner). – Før vi gikk inn i forhandlinger med Skifte, spurte vi både kommunen og Lilas om partnerskap. Begge takket nei. Kommunen ville drive næringsutvikling på egen hånd, mens Lilas var mest interessert i den flyrelaterte biten som selskapet leide, sier Wang Sandaas. Brøvig vil på sin side ikke gråte over spilt melk. Lilas har uansett opsjon på kjøp av flystripe, kontrolltårn, passasjerfasiliteter og hangarer innen 30. juni 2006. Men de 10 millionene i avtalt kjøpesum vil i så fall gå til Lista Flypark AS. – Men samtidig mister vi jo 80 prosent av alle arealene, sier Wang Sandaas.

Butikk på sikt Styret i Lilas har ennå ikke bestemt seg for om det vil erklære kjøpsopsjonen, trekke seg ut, eller forlenge dagens leieavtale. – Men målet er jo å videreutvikle flyplassen, hilser Brøvig. Lista Flypark AS har heller ingen planer om å trekke seg. – En stor bygningsmasse tett inntil en flyplass kan på sikt bli god butikk, sier Wang Sandaas. Investorene i Lista Flypark føler uansett at de er kommet uforskyldt inn debatten om Forsvarets pengebruk. Tilbudet om tilbakekjøp for 18 millioner kroner, referert i Aftenbladet i forrige uke, må ses i lys av dette. hans.jacobsen@aftenbladet.no

Homøopater skeptiske til hormonbruk – Kvinner får ikke nok informasjon av legene om hva P-pillebruk og hormoner kan føre til, sier homøopat Eva Fjeldstad. Lene Skogstrøm

tekst

UTSETTER MENSEN: At flere og flere kvinner bruker hormonelle prevensjonsmidler og at mange velger bort mensen, vekker bekymring hos mange homøopater. Eva Fjeldstad ved Institutt for helhetsmedisin har interessert seg spesielt for kvinner og hormoner, og holder også kurs om emnet. – Legene får mye av sin informasjon fra legemiddelindustrien og er altfor lite kritiske til hva P-pillebruk og andre hormonelle P-midler kan føre til. Vi vet jo ikke mye om de langsiktige følgene ennå. Når kvinner går på P-piller, produserer de ikke velgjørenhetshormonet progesteron, som kommer

i forbindelse med eggløsningen. Man får et lignende hormon tilført kunstig i pillene i form av gestagen, men det er ikke helt det samme som det naturlige hormonet. Gravide kvinner svømmer så å si i en sjø av progesteron. Det er et viktig hormon fordi det skaper balanse i forhold til østrogen i kroppen, og blant annet virker dempende på utvikling av kreft, sier hun. Fjeldstad mener stadig flere kvinner får problemer med å bli gravide etter langvarig P-pillebruk. – Men ifølge gynekologene er det en myte? – Jeg har ikke tall for det, men har sett dette mange ganger i min egen praksis. Fjeldstad understreker at hun ikke er imot at kvinner bruker prevensjon for å unngå graviditet. Men hun reagerer på at det blir fremstilt som utelukkende en fordel for kvinner å gå på P-piller fra de er svært unge, og at det ikke gjør noe å undertrykke mensen. Aftenbladet/Aftenposten

Økonomisk bidrag til allmennyttige formål. Husk søknadsfristen 15. februar 2005 For ytterligere informasjon: Kontakt nærmeste bankkontor til DnB NOR eller sjekk på internett: www.sparebankstiftelsen.no.

■ KATTUNGEN LUCKY: Aftenbladet mottok i går mange henvendelser fra lesere som reagerte på at kattungen Lucky ble funnet i bilens bunnpanne. Kattungen ble funnet i dekselet som ligger utenpå bunnpanna, bunndekselet.

Her blir en venn av tyven tatt med av politiet etter et frekt tyveri fra Gullborgen i Stavanger.

TATT: Han skulle bare være med en venn i butikken, men ble selv tatt med av politiet. Geir Sveen tekst Jon Ingemundsen

foto

SNARRÅDIG: Eva Larsen var alene i gull- og sølvbutikken da to unge menn kom inn i lokalene i Søregata like før klokken 17.00 i går. De ville se nærmere på et ankersølvsmykke.

SPRENGTE BLODKAR I ANSIKT OG PÅ BEN Glimrende resultater Ring Ellipse-Klinikken

51 84 14 50 Eneste laserklinikk med hudspesialist/professor Spesialutdannet personell

Søregaten 29 4006 Stavanger

– Jeg viste fram de populære smykkene, men like etter ville de se på noe gull. Jeg gikk til monteren, men oppdaget at den ene mannen ble igjen ved sølvsmykkene. I øyekroken så jeg at hånden hans snappet til seg et sølvsmykke. Men i samme sekund sprang vedkommende så fort han kunne ut av bu-

tikken og nedover Søregata, forklarer Eva Larsen. Hun låste imidlertid butikkdøra brennkvikt, ga klar beskjed om at tyvens venn bare måtte bli og så ringte hun politiet, som var på plass etter kanskje fem minutter. De to var alene i den låste butikken. – Redd?

– Nei, jeg var mer irritert over at tyven kom seg av gårde med et smykke. Kameraten var grei han, snakket rolig og understrekte at han ikke var delaktig i tyveriet. Men jeg holdt ham innelåst i butikken helt til politiet kom, forklarer Eva Larsen. Politiet godtok ikke vennens forklaringen. Han ble

påført håndjern og kjørt til politistasjonen. Politiet regner med at det blir lett å pågripe smykketyven. De vet hvem han er. Tyveriet ble også filmet av butikkens eget kamera. Men i går kveld var tyven fortsatt på frifot. geir.sveen@ aftenbladet.no

Our client is a major supplier within its segment both in Norway and worldwide. We are now looking for:

Managing Director B2B - Growth - Productivity – Quality – Innovation - Team leader The Managing Director will be responsible for managing and developing the Norwegian operations, which include a work force of some 40 employees and revenue of circa £6 million. You will be responsible for the business plan and budget, strategic partnerships and account management for strategically selected clients.

The candidate we are looking for preferably has an oil & gas industry background and good general management skills with demonstrable experience of dealing with clients in commercial situations (price and contract negotiations). The successful candidate is a team player, supportive, with well developed interpersonal and

communication skills. Good spoken and written English would be advantageous. Successful applicants can expect competitive conditions of employment with opportunities for professional and personal development in an international environment. Place of work will be Stavanger.

Potential questions concerning the position may be directed to Dag Vevatne or Ingunn Hetland at Mercuri Urval Executive Service, tel. +47 51 63 42 30. All enquiries will be handled confidentially if requested, also towards our client. Initially please submit a short application with a CV. Certificates and credentials will be asked for later. Please submit your application quoting 43.1486 to Mercuri Urval Executive Service, e-mail: stavanger.no@mercuriurval.com or Mercuri Urval Executive Service, Forus Atrium, Vassbotnen 15, 4313 Sandnes, Norway. Closing date for applications is 21. February 2005. www.mercuriurval-norge.no

NÆRINGSLIV

Stavanger Aftenblad Fredag 11. februar 2005

Tidenes beste for Sandnes Sparebank – Alt peker oppover, mener en såre fornøyd toppsjef Jon Ledaal i Sandnes Sparebank. Han vil ikke være med på advarslene om boligboble.

BARE GODVÆR: Jon Ledaal og resten av ledelsen i Sandnes Sparebank tror på fortsatt gode tider.

■ Planlegger vindpark til 1,5 milliarder kroner over 30 kvadratkilometer

tekst

■ Årlig energikapasitet 500–600 GWh – tilsvarer en Sauda-utbygging

Lyse vil bygge gigant-vindpark Odd Pihlstrøm

Harald Birkevold

■ Plassering: Rett øst for Jæren Energis prosjekt på Høg-Jæren

på 33,3 prosent i det forhåndsmeldte prosjektet til Agder Energis og Dalane Energis nye felleseide selskap Dalane Vind AS på Steinsland i Bjerkreim.

STORT: Lyse har blinket ut et 30 kvadratkilometer stor areal nord for Bueveien, mellom Kartavoll og Bue, for det hittil største vindparkprosjektet som er fremmet i Rogaland.

Coop satser igjen i Sandnes sentrum:

To Mega med 500 meters avstand

Thomas Førde

tekst

– Tine-sjefen må gå Odd Pihlstrøm

Solstad vokser i Fjerne Østen

Fire skip til India

Nytt selskap i Singapore

Coop Høyland & Jæren vil tilbake til Sandnes sentrum og flytter inn med ny Mega-butikk i Elvegata 11 i november 2006. Viktor Klippen tekst Hans Petter Jacobsen

COOP HØYLAND & JÆREN VOKSER: Har Prix, Mega og andre butikker mellom Randaberg og Sira. NEST STØRST: Omsatte for 640 millioner kroner netto i fjor. Bare Coop Økonom er større i Rogaland.

foto

Koloss reiser seg

FERDIG OM TO ÅR: Elvegata 11 på Øglænds gamle tomter i Vågen er det største byggeprosjektet i Sandnes for tiden. (Illustrasjon: Apropos)

nabotomta hvor det tidligere var bakeri.

Stavanger Aftenblad Torsdag 10. februar 2005

▼

næringsliv naering@aftenbladet.no

Miljøversting fra Statkraft GASSKRAFT: Ingelise Arntsen, ny direktør i Statkraft, er av Natur og Ungdom kåret til månedens miljøversting for januar 2004. Årsaken er at Statkraft står bak planene om forurensende gasskraftverk på Kårstø og denne måneden har lansert planer om å bygge flere gasskraftverk i Tyskland. – Arntsen sier hun er bekymret for at Norge importerer skitten dansk kullkraft. Som sjef for et statseid selskap burde hun kanskje heller bekymre seg for at Statkrafts skitne planer kan bli spikeren i kista for Norges klimamål, sier Ane Hansdatter Kismul, leder i Natur og Ungdom. – Det hjelper lite at Statkraft snakker om vindmøller og ny fornybar energi, når selskapet samtidig presser på for gammeldags, forurensende gasskraft. Miljøvisjoner uten handling er lite verdt, sier Kismul. Tidligere har månedens miljøversting gått til blant andre oljeog energiminister Thorhild Widvey, Statens forurensningstilsyn, Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd-Liv Valla.

Offshore Partner vant på Troll KONTRAKT: Aker Kværner Offshore Partner har fått en såkalt EPC-kontrakt fra Hydro til en verdi av rundt 265 millioner kroner. Oppdraget omfatter ingeniørtjenester, anskaffelse og bygging for at Troll C-plattformen skal kunne ta imot og behandle oljestrømmen fra Fram Øst-feltet i Nordsjøen. Det innebærer blant annet ombygging av separator, vannrensing og pumper for injeksjon av vann. Fram Øst bygges ut som en undervannssatellitt til Troll C. Produksjonsstart er beregnet til oktober 2006. Fram-lisensen består av Hydro (operatør) med en eierandel på 25 prosent, Mobil (25 prosent), Statoil (20), Gaz de France Norge (15) og Idemitsu Petroleum Norge (15).

Sterkt sistekvartal for Orkla OSLO: Orklas tidligere direktør Finn Jebsen sikret konsernet et sterkt sistekvartal før han forlot det tradisjonsrike selskapet. – En solid avslutning på fjoråret, konstaterte Orklas konstituerte konsernsjef Dag J. Opedal da han onsdag la fram kvartalsresultatet. Orkla fikk i fjerde kvartal 2004 et driftsresultat før goodwillavskrivninger på 919 millioner kroner. Det er en økning på 25 prosent fra samme periode året før. For 2004 ble driftsresultatet før goodwillavskrivninger 2,7 milliarder kroner, opp med 13 prosent fra 2003. (NTB)

Shell kan ha funnet stort nytt gassfelt

UTENLANDSKE BØRSER New York

- 0,56%

(2/1) (9/2)

- 0,10%

4990,40 (3/1)

Tokyo

(9/2)

- 0,15%

11473,35 (2/1)

Frankfurt

(9/2)

- 0,42%

NYBYGG: Kystverket har nå flyttet til dette nybygget på Hasseløy i Haugesund.

4353,15

RENTEBAROMETER

Kystverket inn i nybygg Thomas Førde

tekst

distriktsadministrasjon for Vestlandet har flyttet noen grader nærmere havet i Haugesund. I går ble nybygget på Hasseløy (av innfødte kalt Bakarøynå) offisielt tatt i

tenbladet får opplyst strømmer det inn stadig mer oppmuntrende meldinger fra President-blokken i Norskehavet (lisens 255). Boringen i det såkalte Onyx-prospektet er avsluttet og den foreløpige loggingen tyder på at det kan være middels eller store forekomster av gass- og kondensat (lettolje). Det bekreftes av rykter rundt basemiljøet i Kristiansund. Der skal utstyr for testing av funnet være under klargjøring for å sendes ut på feltet. I så tilfelle dreier det seg med stor sannsynlighet om drivverdige forekomster.

Effektiv rente på boliglån på 1.000.000 kroner til nye kunder, nedbetalt over 15 år, gitt som annuitetslån, innenfor 60 prosent og 80 prosent av verditakst (lånetakst) på bolig. BNBank 3) DnB NOR2) Flekkefj. Sparebank 6) Fokus Bank 2) Haugesund Sparebank 6) Hjelmeland Sparebank 6) Klepp Sparebank 1) Kvinesdal Sparebank 6) Landkreditt Bank 1) Nordea 1) Postbanken 2) Sandnes Sparebank (Bank Direkte)1) Sauda Sparebank 2),6) SkandiaBanken Skudesnes & Aakra Spb. 1),6),7) SpareBank 1 SR-BANK SpareBank 1 Vest Storebrand Bank 1) Time Sparebank 6)

bruk. Til nybygget, med 50 kontorplasser, flyttet også Kystverkets nasjonale administrasjon for lostjenesten og for trafikksentralene.

tekst og foto

HAUGESUND: Kystverkets OPPMUNTRENDE: Etter det Af-

Det er Skagen Eiendom som har satt opp bygget, og som leier ut på 20 års kontrakt til Kystverket.

Flere ordrer til Scana

et av de mest lovende i 16. konsesjonsrunde i 2000. Shell ble operatør for feltet med 30 prosent og fikk med seg Petoro (30), Statoil (20) og Total (20). Etter tildelingen fortalte Shell at selskapet hadde forhåpningen om funn i størrelsesorden 1 milliard fat oljeekvivalenter.

Skuffelse sist Under boringen av det første hullet i Presidenten for tre år siden gikk det rykter om et nytt stort gassfunn. Skuffelsen ble tilsvarende stor da det viste seg at det ble med de første små gassmengdene og at reservoaret stort sett inneholdt

80% 3,22 3,35 3,254) 3,65 3,62 3,79 3,64 4,85 3,71 3,43 3,59

3,09 3,20 3,05

3,70 3,37 3,05

3,33 3,13 3,08 3,03 3,12

3,72 3,49 3,64

3,86 5)

Lån til gunstigste betingelser gis bare til kunder med lønnskonto/aktiv konto. 2) Favør-, program- eller totalkunde. 3) Terminene er kvartalsvise. 4) Verditakst innenfor 75 prosent. 5) Individuell vurdering. 6) Krever tilknytning til distriktet. 7) Bsu-konto: 3,02% (60%) og 3,33 (80%).

sultatutvikling for konsernet fjerde kvartal i 2004. Med en kontantstrøm fra driften (EBITDA) på 33 millioner, og et driftsresultat på 20 millioner, er konsernets inntjening vesentlig forbedret sammenlignet med samme kvartal i fjor. Selskapet omsatte for 347 mill. mot 287 mill. i 2003. Resultat før skatt er 10 mill. mot 46 mill. i 2003. Netto resultat er 13 mill. i 2004, mot 32. mill. i 2003. Netto resultat for hele 2004 er 17. millioner mot 130 millioner kroner i 2003. Mens stålområdet har forbedret resultatmarginen vesentlig, er det resultatnedgang for marinområdet. Scana registrerte i 2004 en økt ordreinngang på 40 prosent sammenlignet med fjoråret.

vann. Hullet ble deretter forlatt. Siden har lisensen jobbet med analyser fra denne boringen og seismikk for å finne ut hvor det andre letehullet skulle settes. Det er det som nå er ferdigboret. Dersom funnet er så stort at det må ha egen utbygging, kan det åpne for et nytt gassrør sørover fra denne delen av Norskehavet. Det vil kunne løse gassproblemene for Skarv-feltet, som nå er uten eksportløsning fordi de andre rørene er fulle i mange år framover. Gassutløsning for Skarv vil ifølge operatøren BP i sin tur gi åpning for gasseksport fra en rekke andre mindre funn i området.

60% 2,96 3,08 3,25 3,03 3,06 3,12 3,23 3,50 2,94 3,12 3,16

RESULTAT: Scana Industrier ASA melder om positiv re-

Mye eller ingenting Boringen er gjort av «Transocean Leader» og er fullført på drøyt 5000 meter under havbunnen. Siden det foreløpig bare er satt et hull, er informasjonene om reservoarene foreløpig begrenset. Men det er ingen tvil om at selskapene i lisensen tror det kan dreie seg om store volum dersom det først er noe. Boringen har vært omfattet av stor interesse i hele oljeNorge hvor det ikke er blitt gjort olje- eller gassfunn av noen størrelse på mangfoldige år. Et større gassfunn i Presidenten vil bety en ny etterlengtet giv for alle som fortsatt jakter på større frittstående funn. Presidenten ble regnet som

10664,11

London

Shell har trolig gjort et større gassfunn i Norskehavet. Det kan være gladmeldingen olje-Norge har ventet på i årevis. Arnt Even Bøe

(2/1) (9/2)

NOK/EURO SISTE 6 MND 8.6

8,35 (-0.59%)

8.4

Blant de beste i SAS-klassen

8.2

OSLO: Analytikere tror at SAS-gruppen i dag legger fram et årsresultat som viser rundt 1 milliard svenske kroner i underskudd. Den norske virksomheten gjennom SAS Braathens gjør at ikke alt er helsvart. Konsernet offentliggjør i morgentimene sitt fjerde kvartalsresultat 2004, samt årsresultatet. Senere på dagen forteller SAS Braathens ledelse om hva det har oppnådd og legger et proforma årsresultat for 2004. I store deler av fjoråret ble Scandinavian Airlines Norge og Braathens drevet som selvstendige selskaper selv om integreringsprosessen ble startet på forsommeren. De to selskapene ble til ett fra 20. september 2004, og både trafikktall og kabinfaktor har siden indikert at SAS Braathens gjør det bedre enn de fleste andre i SAS-klassen. (NTB)

8.0

Aug Sep

Okt

Nov

Des

Jan Fe

PENGEMARKEDSRENTEN 2.2

1,90 (0%)

2.0

1.8

Okt

Nov

Des

Jan

Feb

VERDIPAPIRER Selskap

Selger

Oms. siste

Volum

Endr. Markeds- E* i* Kat* verdi

Utvalg OBX Aker Kværner Aktiv Kapital DnB NOR Eltek Ementor Fast S. & T. Frontline Golar LNG Norsk Hydro Norske Skogind Orkla PGS Prosafe RCCL Schibsted Statoil Stolt Offsh. Stolt-Nielsen Storebrand Tandberg Tandberg TV Telenor TGS-NOPEC Geo Tomra Systems Yara Internat

196,00 116,75 59,50 83,00 2,70 15,10 297,00 86,00 498,00 133,00 217,50 475,00 189,00 314,50 190,00 102,00 44,80 228,00 58,00 75,75 74,75 59,50 173,50 33,30 83,25

195,50 116,50 59,50 82,75 2,69 15,00 297,00 85,75 498,00 133,00 217,00 471,50 188,00 314,00 190,00 101,75 44,60 226,50 57,75 75,50 74,50 59,50 173,00 33,30 83,00

958483,00 194939,00 2075603,00 3087497,00 2373940,00 16238830,00 1473285,00 277527,00 1151155,00 737165,00 1679427,00 91496,00 56314,00 112155,00 57869,00 9447196,00 1782890,00 163385,00 707665,00 1393737,00 1154493,00 8831618,00 103645,00 1919124,00 1049751,00

2,00 10758,22 3,50 5497,93 0,50 78964,74 8,50 2589,63 0,02 1027,32 -0,40 3768,31 1,00 22159,89 -1,25 5626,23 -4,00 131449,31 -1,75 17707,23 5,50 46069,59 2,50 9430,00 0,00 6403,95 -2,00 60832,20 1,00 13157,50 -1,00 222790,33 -1,10 8539,54 -4,50 14354,84 0,25 16065,00 1,00 10141,52 0,50 4947,42 0,50 104106,97 -1,00 4382,59 0,20 5943,60 0,75 26513,73

E E E E E E E E E E E E E E E E

i i i i i i i i i i i i i i i i

Ene Fin Fin IT IT IT Ene Ind Ene Mat Kon Ene Ene For For Ene Ene Ind Fin IT IT Tel Ene Ind Mat

6,96 10,20 78,00 170,00 0,27 6,99 30,60 16,20 10,10 13,50 338,00 311,00 72,00 9,10 21,10 4,27 7,19 32,50 51,00 144,00 70,00 83,50 24,70 2,86 93,50 289,00 7,10 0,62 5,10 0,96 3,38 0,62 2,14 0,39 2,38 24,90 2,50 104,00 52,50 38,00 10,90 38,50 16,00 41,00 65,00 2,57 15,20 35,50 9,70 58,25 22,90 59,00 1,70 0,83 35,60 2,52 15,10 65,50 3,95 36,20 25,20 104,25

6,95 10,20 77,75 169,00 0,26 6,99 30,00 16,20 10,00 13,30 338,00 307,00 72,00 9,04 21,20 4,23 7,19 32,50 51,00 143,25 70,00 83,00 25,30 2,84 92,25 288,50 7,08 0,60 5,10 0,94 3,36 0,62 2,13 0,38 2,35 24,90 2,49 103,00 52,25 37,90 10,70 16,00 41,00 64,50 2,56 15,10 35,50 9,70 58,25 22,90 58,00 1,70 0,82 35,70 2,52 15,00 65,00 3,91 36,20 25,20 104,25

492000,00 1966822,00 43925,00 33443,00 1977355,00 161000,00 3500,00 264000,00 157586,00 2604950,00 400,00 2900,00 61600,00 1390280,00 18236,00 148500,00 1151447,00 128106,00 223684,00 27862,00 6600,00 12840,00 15947,00 4040536,00 1299117,00 28500,00 1181500,00 335000,00 243050,00 3250276,00 260900,00 5213582,00 130000,00 710000,00 120000,00 2853743,00 282000,00 7140,00 45519,00 212832,00 25000,00 728432,00 77170,00 148353,00 685887,00 475800,00 705536,00 54000,00 155128,00 10000,00 34400,00 924523,00 10338037,00 18400,00 1616634,00 234500,00 242500,00 1810280,00 457370,00 320000,00 224187,00

0,15 1859,74 0,22 2567,17 -0,75 3431,21 -0,50 3481,77 0,00 212,39 0,44 364,83 -0,70 1455,99 0,70 401,13 0,00 332,91 0,80 362,70 3296,92 7,00 3130,58 0,50 2595,83 -0,27 1763,87 -0,20 734,33 -0,08 220,74 0,06 1258,51 0,20 1837,99 0,00 4620,08 -1,25 5275,43 0,00 2250,14 1,00 3246,75 0,80 4994,39 -0,06 1350,70 1,25 5575,87 11,50 2616,70 0,30 303,04 0,00 41,91 -0,05 715,20 -0,02 100,31 0,06 422,34 0,00 258,50 -0,01 81,77 0,00 75,32 0,02 229,92 0,50 2092,73 0,06 335,24 -0,50 3090,00 -0,50 2305,86 -0,20 1435,83 -0,10 208,64 385,65 0,40 1976,47 0,40 1120,08 0,00 2046,78 -0,03 364,59 0,20 276,83 0,20 3085,40 0,20 962,88 -1,75 773,55 0,20 738,71 -1,00 893,34 -0,04 853,91 0,06 266,84 0,20 625,94 0,00 327,12 -1,00 760,46 -2,50 10692,50 0,05 415,76 -0,10 4802,45 0,10 1417,16 2,00 5662,23

E E E E E E E E E E E E

i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i

Fin Fin Ene Ind Ene IT Hel Ind IT Ind Fin Ene Ind Ene IT Ene Mat Ene IT For For Ene For Kon Ene Ene Ene Ind Ind IT Ind IT IT Mat IT Ind IT Ind Ene Kon Hel Hel IT IT IT Ene Ind Ene IT IT For Ene Kon Ene Hel IT IT Ind Ene Ene Ene Ene

OB Match ABG Sunnd. C. Acta Holding Aker Aker Yards Altinex Apptix Axis-Shield Belships Birdstep Blom Bolig-/Nær.b. Bonheur Camillo Eitze CanArgo Ener. Catch Communi CorrOcean Crew Gold Cor DNO EDB Busin. P. Ekornes Expert Farstad Findexa Fjord Seafood Fred. Ols. E. Ganger Rolf Global Geo S. Goodtech Green Reefers Hands Hexagon Comp. Ignis Inmeta Int.GoldExpl Itera Cons. G Jinhui Shipp Kitron Kongsberg-grp Kværner Lerøy Seaf. Medicult Natural Nera NextGenTel H Nordic Semico Northern Oil Norw Air Sh Ocean Rig Opera Softwar Opticom P4 Radio PA Resources Pan Fish Petrolia PhotoCure PSI Group Q-Free SAS AB Scana Ind. Siem Offshore Sinvest Smedvig ser A

Smedvig ser B SoftwareInno Stepstone SuperOffice Tandb. Stor. Tandberg Data Technor TeleComputing TTS Marine Tybring-Gjed. Veidekke Visma Wilh Wilh ser A

86,50 20,20 6,80 26,20 2,77 9,75 11,10 11,30 22,10 3,23 113,00 78,00 170,00

86,50 20,00 6,80 26,00 2,75 9,70 11,10 11,20 22,00 3,21 112,75 76,25 168,00

32245,00 42984,00 2087000,00 18507,00 50000,00 322400,00 593600,00 234200,00 76000,00 427000,00 16200,00 11992,00 22150,00

2,00 0,30 0,30 -0,50 -0,05 0,00 0,30 -0,30 -0,10 -0,04 0,50 -0,75 -3,00

2419,41 320,51 484,15 538,41 156,79 376,25 309,88 371,52 389,73 373,29 3225,66 2405,77 6191,89

E E E E E

i i i i i i i i

440,00 63,75 630,00 24,50 120,50 27,00 26,00 14,00 7,25 19,40 11,40 2,95 21,50 5,59 0,92 23,90 242,00 6,50 39,50 440,00 48,00 5,25 400,00 42,00 40,00 240,00 45,80 25,00 174,00 12,70 56,00 82,00 15,00 10,10 10,50 80,00 64,25 3,99 27,80 3,95 460,00 253,00 221,00 36,50 32,20 14,90 84,00 36,50 55,75 220,00 285,00 77,50 25,00 144,00 85,00 179,00 2,28 26,50 7,94 78,00 63,00 34,80 1975,00 151,00

63,25 630,00 24,00 26,00 7,25 11,40 2,90 21,50 5,45 0,85 240,00 47,50 5,25 41,50 40,00 222,00 45,90 173,00 12,50 55,33 81,00 10,00 64,00 25,80 3,95 460,00 250,00 218,00 36,00 32,00 14,20 36,80 55,50 278,00 77,50 144,00 178,00 2,25 26,50 7,75 78,00 34,50 151,00

5600,00 200,00 5500,00 6500,00 122000,00 540000,00 135000,00 53000,00 11000,00 930000,00 450,00 4300,00 4000,00 2200,00 5013,00 100,00 1200,00 75000,00 7550,00 76000,00 8800,00 7336,00 6000,00 123500,00 400,00 401000,00 220,00 86774,00 74250,00 7000,00 53000,00 22000,00 1000,00 400,00 38000,00 67662,00 12400,00 1100,00 600504,00 57483,00 72000,00 20400,00 311000,00 2650,00

7,73 9,15 3,85 4,14 120,00 19,60

7,66 9,15 3,81 4,14 120,00 19,50

472000,00 49100,00 10000,00 1786990,00 207300,00 6554145,00

-0,04 0,15 0,01 0,02 3,50 2,60

286,04 400,96 47,31 929,34 600,00 1419,19

57,00 -

1730,00 -

-0,50 -

152,54 285,42 52,00 79,00 83,49

Ene IT Ind IT IT IT Ind IT Ind For Ind IT Ind

OB Standard Adresseavisen AF Gruppen Aren. Fossek. Axxessit Borgestad Byggma Choice Hotels Conseptor Consorte Gr. ContextVision Data Respons DiaGenic DOF Domstein Ecuanor Eidsiva Red. Elkem Exense Fesil Fosen Trafikk Gresvig Guinor Gold C Gyldendal Hafsl A Hafsl B Hard Sunnh Hjellegjerde HÅG I.M. Skaugen IBAS Holding Komplett Kverneland Luxo Mamut Medi-Stim Nams. Traf.s. Norman Norsk V. Forv Norsk Vekst Nutri Pharma O Thon Eiend Odfjell ser A Odfjell ser B Office Line Otrum Privatbanken Profdoc Rica Hotels Rieber & Søn Rieber Ship. Skien Aktie Solstad Offsh Solvang Star Reefers StavAftenblad Steen & Strøm Strømme SynnøveFinden Teco Coating TFDS Tsakos En Nav Unitor VMetro Voss Veksel Wilh Wilh ser B

760,66 - - For 1,00 870,95 - i Ind 1567,64 - - Fors 0,00 277,46 - - IT 249,74 - - Ind 231,58 - - Mat 1,00 1281,80 - - For 389,66 - - For -0,05 164,36 - i IT 161,21 - - Hel 338,19 - i IT 0,30 94,50 - - Hel -0,30 1650,51 - - Ene -0,14 333,78 - - Kon -0,01 251,80 - - Ene 243,08 - - Ind 0,00 11827,20 E i Mat 72,24 - i IT 295,98 - - Mat 248,32 - - Ind -0,50 944,48 - - For 0,22 883,93 E i Mat 776,24 - - For 4791,80 E i Fors 0,50 3190,34 E i Fors -3,00 194,74 - - Ind -0,10 247,55 - - For 238,11 - i Ind 3,00 1038,40 E i Ind 0,70 132,31 - - IT 1,33 667,19 - - IT 0,00 1004,45 E i Ind 87,57 - - Ind 0,10 421,25 E i IT 203,52 - - Hel 75,57 - - Ind -0,50 677,41 E i IT 24,33 - - Fin 0,00 219,78 - - Fin 0,20 310,75 - - Hel 0,00 4925,76 - - Fin -2,00 8211,28 E i Ind -4,00 2297,58 E i Ind -1,00 66,49 - i IT 0,50 702,45 - - IT 0,20 710,00 - - Fin 433,50 - - Hel 876,00 - - For 0,50 4416,45 E i Kon 898,16 - - Ene 629,60 - - Fin -1,00 2929,05 - - Ene 616,32 - - Ind 4,50 1223,97 - - Ind 534,36 - - For 4963,21 - - Fin -0,15 96,97 - - Ind 0,00 194,89 - - Kon 0,00 183,18 - - Ind 610,48 - - For 4127,88 - - Ind 1172,98 - - Ind 0,10 792,88 E i IT 173,38 - - Fin -5,00 1929,94 E i Ind

OB Nye Active 24 Bjørge DynaPel Syste Golden Ocean Odfjell Inves Sevan Marine

OB Grunnfondsbevis Aurskog Spb Helgel. Sp.b. Hol Sparebank Høland Sp.b. Inde Sogn Spb

225,00 57,00 130,00 158,00 -

IT Ene IT Ind Ene Ene

Melhus Spb 175,00 136,00 - Nes Pr. Sp.b. 109,00 109,00 22600,00 1,00 109,00 - Ringerike Spb 170,00 80,00 - Sandnes Spb 169,50 169,50 400,00 0,50 881,40 - Sandsvær Spb 202,00 199,00 50,00 4,00 202,07 - SpareB Vestf 183,50 231,15 - i Spareb. Øst 262,50 261,00 483,00 -1,00 949,20 - Spb MidtNorge 275,00 275,00 21696,00 0,00 2113,40 - i SpbMøre 280,00 280,00 1951,00 2,00 1547,32 - SpbNo-Norge 283,00 283,00 26269,00 -1,50 1866,96 E i SpbPluss 232,00 232,00 826,00 0,00 290,00 - SpbRana 126,00 62,27 - SpbRogaland 392,00 390,00 41606,00 0,00 3527,88 - i SpbVest 190,00 189,00 1100,00 -2,00 472,50 - Totens Spb 178,00 175,00 1050,00 0,00 396,00 - *) Kat - Kategorier: Ene: Energi, Fin: Finans, For: Forbruksvare, Fors: Forsyning, Hel: Helse, Ind: Industri, IT: IT, Kon: Konsumvare, Mat: Material, Tel: Telekom *i) Informasjon Selskaper som tilfredsstiller gitte krav fra Oslo Børs vedrørende innhold, hyppighet og distribusjon av finansiell informasjon er markert med det angitte symbol «i» for Informasjonsmerket. *E) Engelsk Selskaper som tilgjengeliggjør tilsvarende informasjon på engelsk er markert med det angitte symbol «E» for Engelskmerket.

Norske Fond Nettoverdi **) Gj.snittlig avkastning pr. år ABIF Aktiv 356,73 ABIF Indeks 3585,63 ABIF Indeks + 113,92 ABIF Kapital 1351,66 ABIF Norge 224,04 ABIF Norge + 142,64 Avanse Norge (I) 2495,99 Avanse Norge (II) 26099,73 Avanse Norge Aktiv II 2513,55 Banco Humanfond 122,36 Banco Norge 135,94 Banco Norge + 141,51 Carnegie Aksje Norge 4109,82 Carnegie Norge Indeks 2496,72 Delphi Norge 4944,91 Delphi Vekst 1853,42 DnB NOR 20 266,11 DnB NOR Norge (I) 577,64 DnB NOR Norge (III) 2268,48 DnB NOR Norge (IV) 2030,91 DnB NOR SMB 163,55 Firstnordic Norge I 2651,77 Firstnordic Norge II 2895,56 Firstnordic Norge III 1517,30 Firstnordic Norge Veks 6512,91 Fondsfinans Spar 2090,89

Avk. s. uke

Avk. s. mnd.

Avk. fra nyttår

Avk. s. 12 mnd.

Avk. s. 4 år**

2,21 1,76 1,65 2,23 1,75 1,80 2,07 2,17 2,19 3,03 2,36 2,37 2,17 1,54 4,65 4,22 1,92 1,70 1,69 1,70 0,83 1,99 2,04 1,99 1,72 2,41

7,44 5,77 5,97 7,43 7,76 7,90 7,33 8,19 8,22 7,87 7,20 7,24 7,13 5,49 9,49 9,84 7,18 6,36 6,44 6,46 10,25 7,20 7,37 7,20 10,97 7,19

10,73 5,78 5,95 10,82 8,55 8,67 7,45 8,57 8,60 7,75 7,27 7,33 7,07 5,57 11,02 11,45 7,26 6,55 6,56 6,60 12,04 8,27 8,46 8,24 15,08 7,41

13,78 32,71 12,83 32,70 33,29 33,47 34,13 35,54 28,27 25,65 25,22 35,12 31,99 39,87 30,01 33,22 31,78 32,40 33,44 27,34 35,19 36,34 36,23 51,56 26,53

1,05 4,89 2,64 6,81 7,29 3,52 2,71 4,14 8,44 7,87 3,98 2,73 -1,41 5,84 3,53 4,33 5,32 6,60 6,67 0,78 -

Vinnere siste børsdag

Tapere siste børsdag

(Prosentvis endring) Sevan Marine . . . . . . . . . . . . . . . . . .15,38 DiaGenic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11,54 Eltek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11,45 Petrolia Drilling . . . . . . . . . . . . . . . . . .7,89 Apptix . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6,72

(Prosentvis endring) Strømme . . . . . . . . . . . Q-Free . . . . . . . . . . . . SAS AB . . . . . . . . . . . . Wilh. Wilhelmsen ser. B Opticom . . . . . . . . . . .

Vinnere siste uke

Tapere siste uke

(Prosentvis endring) Blom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65,01 Sevan Marine . . . . . . . . . . . . . . . . . .29,14 Synnøve Finden . . . . . . . . . . . . . . . .18,30 TeleComputing . . . . . . . . . . . . . . . . .17,89 DiaGenic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17,89

(Prosentvis endring) Technor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-13,95 Opticom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-12,73 Birdstep Technology . . . . . . . . . . . . .-11,50 Q-Free . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-9,64 PSI Group . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-8,36

Vinnere siste 12 mnd

Tapere siste 12 mnd

(Prosentvis endring) Blom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .401,89 Acta Holding . . . . . . . . . . . . . . . . . .272,26 PA Resources . . . . . . . . . . . . . . . . .262,50 P4 Radio Hele Norge . . . . . . . . . . .252,31 Nordic Semiconductor . . . . . . . . . . .250,54

(Prosentvis endring) Pan Fish . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-65,06 Tandberg Data . . . . . . . . . . . . . . . . .-55,71 Kitron . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-54,31 Ementor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-52,62 Birdstep Technology . . . . . . . . . . . . .-50,98

. . . . .

.-6,25 .-6,25 .-3,70 .-3,21 .-2,92

250,96 (+0,16%)

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

3,52 3,25 1,80 1,74 3,46 2,87 2,03 1,90 2,10 2,43 2,50 2,45 2,44 2,50 2,32 2,53 1,60 2,13 2,21 1,05 1,99 1,83 1,82 1,71 1,84 1,94 2,10 2,02 1,93 2,13 1,88 1,95 3,10 1,40 1,65 1,99 3,50 3,19 2,76 1,63

10,79 6,87 7,30 6,41 11,29 6,82 7,65 5,96 6,53 6,98 7,16 7,11 7,29 7,10 8,18 7,20 8,12 6,08 8,15 9,97 5,79 5,39 6,22 6,41 5,27 6,25 6,48 6,79 6,86 6,88 5,75 6,66 5,07 8,46 8,78 6,80 7,48 6,85 8,40 4,72

14,83 9,61 7,15 6,63 13,97 8,97 8,50 6,61 8,00 7,39 7,61 7,54 7,62 7,52 9,94 7,68 7,50 6,45 8,31 8,87 5,18 5,16 5,62 6,60 5,75 6,87 7,93 7,09 7,01 7,08 6,12 6,89 6,16 7,56 8,16 7,22 10,10 9,44 9,64 6,83

23,39 8,88 36,15 28,76 41,32 37,77 37,24 32,06 26,34 32,50 32,21 33,07 33,26 33,37 28,98 30,12 51,77 32,59 36,11 44,05 26,13 31,36 31,39 32,14 25,46 32,30 25,49 31,90 35,76 31,46 31,80 32,11 19,06 41,72 52,64 32,71 9,70 8,20 28,63 21,52

-0,18 -3,57 3,49 10,76 1,76 6,51 4,26 3,93 4,84 2,39 3,52 3,90 4,14 -0,05 2,16 11,81 5,96 4,55 1,27 5,33 6,02 3,57 0,84 4,58 5,53 5,61 3,27 4,24 -2,43 9,91 3,50 -2,83 -3,78 -0,74 -

Nettoverdi

Avk. s. uke

Avk. s. mnd.

Avk. fra nyttår

Avk. s. 12 mnd.

Avk. s. 4 år**

724,07 907,48 167,95 122,07 473,18 101,23 211,39 768,57 543,16

2,64 2,13 4,15 0,23 3,88 0,04 4,14 2,56 3,22

5,68 9,56 7,96 1,05 8,22 0,19 12,70 9,01 5,64

6,64 9,40 8,56 0,95 9,45 0,21 12,15 9,02 6,66

7,98 34,92 13,69 6,08 21,89 2,04 33,15 30,10 11,53

-2,84 15,97 3,25 6,19 11,21 14,89 -

Andre Fond **) Gj.snittlig avkastning pr. år Avanse Norden ODIN Norden Orkla Finans Nordic SKAGEN Avkastning SKAGEN Global SKAGEN Høyrente SKAGEN Kon-Tiki SKAGEN Vekst Storebrand AksjeSpar **) Gj.snittlig avkastn. pr. år

1. Statoil . . . . . 2. Norsk Hydro 3. Telenor . . . . 4. Frontline . . . 5. Orkla . . . . . .

. . . . .

9. februar 2005 . . . . .

. . . . .

.962749,76 .576595,13 .521312,92 .432616,40 .365387,19

(i tusen kr)

6. Fast Search & Transfer 7. Eltek . . . . . . . . . . . . . . 8. Aker Kværner . . . . . . . 9. Sevan Marine . . . . . . . 10. DnB NOR . . . . . . . . . .

. . . . .

.248246,96 .244870,07 .185671,46 .123109,49 .122718,20

Indekser Oslo Børs

250

200

5539,79 92,11 16736,52 277,45 161,53 1520,77 1839,19 203,27 141,85 2931,81 666,88 3321,86 1950,84 1147,71 152,03 1073,93 1367,79 632,94 78045,81 2148,81 2099,36 3112,02 2843,79 189,80 139,42 139,16 138,50 11638,41 16587,76 92226,51 14146,47 10973,71 60473,07 190,31 1707,02 1811,62 1512,27 1406,53 127,23 1949,03

Største omsetning . . . . .

Oslo Børs Hovedindeks siste 6 måneder 300

GAMBAK Globus Norge GNKF Norske Aksjer Handelsbanken Norge Holberg Norge Kaupthing Norge KLP AksjeNorge NB-Aksjefond NB-Plussfond Nordea Aksjepensjon Nordea Avkastning Nordea Kapital Nordea Kapital II Nordea Kapital III Nordea SMB Nordea Vekst ODIN Norge Orkla Finans 30 Orkla Finans Inv. Fund Pareto Aksje Norge PLUSS Aksje Fondsforv PLUSS Index Fondsforv PLUSS Mark.v. Fondsfo Postbanken Aksjespar Postbanken Aksjevekst RF Aksjefond RF-Plussfond Storebr. Optima Nor. A Storebrand Aksje Innl Storebrand Norge Storebrand Norge A Storebrand Norge I Storebrand Vekst Storebrand Verdi Sund. C. Norge Verdi Sundal Coll Ind + Sundal Collier Aktiv Sundal Collier Norge Terra Norge WarrenWicklund Alpha

Jan

Feb

Oslo Børs Aksjeindeks . Oslo Børs SMA Indeks . Oslo Børs Hovedindeks Oslo Børs Fondindeks . OBX-indeksen . . . . . . . Grunnfondsindeksen . . Energiindeksen . . . . . . Materialindeksen . . . . .

.264,87 .343,52 .250,96 .260,04 .868,71 .531,85 .274,26 .312,51

(264,78) (342,44) (250,56) (259,79) (866,86) (531,85) (275,88) (312,36)

Industriindeksen . . . . . . .217,06 Indeks forbruksvarer . . . .295,30 Indeks konsumvarer . . . .282,33 Indeks helsvernselsk. . . .150,22 Finansindeksen . . . . . . .440,26 Informasjonstekn. ind. . .109,56 Telekomm. indeksen . . . .313,07 Indeks forsyningsselsk. .118,14

(218,59) (295,60) (276,44) (149,22) (436,05) (108,73) (310,44) (116,47)

Norske Fond på topp

Norske Fond på bunn

(Avk. siste 36 mnd. – %) Pareto Aksje Norge . . . . . . . . . . . . . .27,58 Holberg Norge . . . . . . . . . . . . . . . . .24,67 ODIN Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24,08 DnB NOR SMB . . . . . . . . . . . . . . . . .20,80 Storebrand Verdi . . . . . . . . . . . . . . . .18,34

(Avk. siste 36 mnd. – %) Globus Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6,93 Sundal Collier Norge . . . . . . . . . . . . .7,53 Sundal Collier Aktiv . . . . . . . . . . . . . .8,17 GAMBAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9,36 Delphi Vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9,38

Valuta Valuta Danske kroner . . .DKK Euro . . . . . . . . . . .EUR Isl. kroner . . . . . . . .ISK Japanske yen . . . .JPY Kan. dollar . . . . . .CAD Britiske pund . . . . .GBP Sveit. francs . . . . .CHF Svenske kroner . . .SEK US dollar . . . . . . .USD

09.02 112,26 8,35 10,32 6,20 5,24 12,18 536,37 92,05 6,55

08.02 112,83 8,40 10,34 6,23 5,24 12,21 538,52 92,38 6,58

EURO / NOK

USD / NOK

÷ 0,59 %

÷ 0,45 %

(÷ 0,05 NOK)

(÷ 0,03 NOK)

©NTB/OBI

Aksjer Oslo Børs

NÆRINGSLIV

Stavanger Aftenblad Fredag 11. februar 2005

Tidenes beste for Sandnes Sparebank – Alt peker oppover, mener en såre fornøyd toppsjef Jon Ledaal i Sandnes Sparebank. Han vil ikke være med på advarslene om boligboble.

BARE GODVÆR: Jon Ledaal og resten av ledelsen i Sandnes Sparebank tror på fortsatt gode tider.

■ Planlegger vindpark til 1,5 milliarder kroner over 30 kvadratkilometer

tekst

■ Årlig energikapasitet 500–600 GWh – tilsvarer en Sauda-utbygging

Lyse vil bygge gigant-vindpark Odd Pihlstrøm

Harald Birkevold

■ Plassering: Rett øst for Jæren Energis prosjekt på Høg-Jæren

på 33,3 prosent i det forhåndsmeldte prosjektet til Agder Energis og Dalane Energis nye felleseide selskap Dalane Vind AS på Steinsland i Bjerkreim.

STORT: Lyse har blinket ut et 30 kvadratkilometer stor areal nord for Bueveien, mellom Kartavoll og Bue, for det hittil største vindparkprosjektet som er fremmet i Rogaland.

Coop satser igjen i Sandnes sentrum:

To Mega med 500 meters avstand

Thomas Førde

tekst

– Tine-sjefen må gå Odd Pihlstrøm

Solstad vokser i Fjerne Østen

Fire skip til India

Nytt selskap i Singapore

Coop Høyland & Jæren vil tilbake til Sandnes sentrum og flytter inn med ny Mega-butikk i Elvegata 11 i november 2006. Viktor Klippen tekst Hans Petter Jacobsen

COOP HØYLAND & JÆREN VOKSER: Har Prix, Mega og andre butikker mellom Randaberg og Sira. NEST STØRST: Omsatte for 640 millioner kroner netto i fjor. Bare Coop Økonom er større i Rogaland.

foto

Koloss reiser seg

FERDIG OM TO ÅR: Elvegata 11 på Øglænds gamle tomter i Vågen er det største byggeprosjektet i Sandnes for tiden. (Illustrasjon: Apropos)

nabotomta hvor det tidligere var bakeri.

▼

Stavanger Aftenblad

Tirsdag 8. februar 2005 Side 21

2 Lokal&Kultur

Let it flow... Flintergt. 6, Sandnes. Tlf. 51 66 27 43.

Barnehagesjefen i Stavanger:

Stappfullt? Det må være et nytt år Friskis og Svettis lokker nye medlemmer med treningsglede, mens Sats satser på gratis sjampo. Isioma Daniel tekst Kristian Jacobsen Jan Inge Haga foto SUNT: Ifølge Stine Emilsen, treningskoordinator på Sats, mister 50 prosent av nye treningsentusiaster motivasjon i løpet av to–fem måneder. Og dette gjelder ikke bare de som trener på studio. Det omfavner også de som tar opp jogging, hjemmeaerobic, de som begynner å gå på tur og de fleste som deltar i et ikkekommersielt treningsopplegg.

Frivillig Friskis og Svettis driver en ikke-kommersiell treningsforening som er knyttet til Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund. De har bare en lønnet ansatt: Inger Bjelland som er daglig leder. Foreningen har over 1000 medlemmer. Bjelland tror at de har fått flere nye i år, men på grunn av en ny betalingsmåte har de ikke fått eksakte tall tilbake fra banken ennå. – Men jeg tror ikke at vi har mange passive medlemmer. I fjor hadde vi over 800 som betalte for årskort. De andre betaler per halvår eller kjøper klippekort, eventuelt enkelttime.

Ikke som andre Med 21 treningstimer i uka på fem forskjellige treningssteder, men ingen treningsapparater, virker Friskis og Svettis litt ulikt et vanlig treningsstudio. – Ja, det er sant. Vi er ikke som Sats for eksempel. Her har vi ingen treningsapparater eller speil på veggene. Vi sier nei til utstyrshysteri og kroppsfiksering. Det er veldig uhøytidelig hos oss. Alle kan komme som de er. Så lenge du har et par joggesko, går det helt bra. Alle smiler mye og det gjør at flere kommer igjen og igjen. Foreningen ønsker helst å satse på at en hyggelig, glad og avslappet atmosfære skal trekke mosjonistene tilbake. – Vi har ikke råd til å gi ting. Vi gir allerede til mosjonistene av oss selv. Frivillig arbeid holder prisene nede, og det er en stor nok gave i seg selv. Men noen andre studioer bruker litt mer kommersielle taktikker.

Lokkemat Stine Emilsen hevder at

– Opptaket er under kontroll PREMIE: Med en ny motivasjonsordning prøver Sats å holde ved like treningsentusiasmen til José Thorensen, til venstre, og Arnfinn Nordbø.

Sats i Stavanger og Sandnes har klart å minske antall frafall til henholdsvis 18 prosent og 38,8 prosent. – Det er ikke noe nytt at januar er den store måneden for treningsstudioer. Men fra februar begynner det å avta, så vi har gått aktivt til angrep mot dette frafallet. Kjeden har innført et motivasjonsprogram. Og deres lokkemat er sjampo, flotte mapper, nøkkelknipper på bånd og diverse andre premiere for dem som trener to ganger i uken. José Thorensen har trent på Sats i to og halvt år. Siden det nye motivasjonsprogrammet begynte har hun samlet inn flere premier. – Det er litt opp til deg selv og litt opp til treningsstudioet å opprettholde motivasjonen. Men studioet gjør mye ved å tilby et variert program. Hver fjerde måned får jeg et nytt treningsprogram, og det er godt å holde på med noe ferskt, sier hun.

Elisabeth Seglem

tekst

USIKKERHET: Aftenbladet skrev i går om Kari Stokke og Rolf Holmboe som ble urolige da barnehagen deres ikke hadde registrert deres søknad om barnehageplass til lille Hanna. Andre de kjente hadde opplevd det samme. Fagsjef Mona Kopperstad i Stavanger kommune kan berolige: – Vi mener å ha full kontroll over barnehageopptaket. Ingen datafeil er registrert. Alle søknader skal være her hos oss. Stokke og Holmboe hadde søkt om opptak via internett i januar og fått bekreftelse på at søknaden var registrert. Men da de ringte barnehagen sin nylig, var ikke søknaden å oppdrive. Kopperstad har undersøkt saken, og forklaringen skal være enkel: – Vi er midt i jobben med å sortere alle data og søknader som er kommet inn. Det kan derfor hende at

Motivasjon Emilsen forklarer det slik. – Vi følger opp nye medlemmer langt hyppigere enn vanlig. En veileder setter seg ned sammen med det nye medlemmet fordi mange har urealistiske forventninger. Når man da opplever at de ikke innfris, så gir det en lite hyggelig følelse, som igjen demotiverer. Derfor går veilederen gjennom målsetningene deres, og hjelper dem å planlegge et variert og realistisk treningsprogram. Oppfølgingen er tett og intens. – 14 dager etter første avtale med treningsveileder møtes de igjen, for å høre hvordan oppstarten har vært og for å gi litt informasjon om trening og kosthold. Deretter kontaktes medlemmet med tre måneders intervall via telefon, epost eller brev. Dette for å ta en treningsprat igjen, og eventuelt lage nytt treningsprogram. Så de blir ikke kvitt oss, flirer hun. Da vi var på plass opplevde Arnfinn Nordbø den tette oppfølgingen fra Sats. – Det er min første dag, og jeg har snakket med en veileder. Vi har allerede avtalt et oppfølgingsmøte om to uker for å se hvordan det ligger an. Så jeg synes det er veldig bra, smiler han. isioma.daniel@aftenbladet.no

SAKEN Hvem som får barnehageplass i Stavanger i første runde, blir klart under hovedopptaket cirka 1. mars. barnehagene ennå ikke har mottatt alle søknadene som gjelder dem. Alle kan slappe av. Hovedopptaket er ikke før i uke 9 og alt er under kontroll, sier Kopperstad. Fristen for å søke barnehageplass i Stavanger kommune gikk ut 1. februar. Fra cirka 1. mars vil det bli kjent hvem som har fått barnehageplass alt nå, og hvem som fortsatt står på venteliste. – Vi sender nå fortløpende ut skriftlige bekreftelser på at søknader er registrert. Hvis det er noen som har søkt plass og som ikke har fått denne bekreftelsen når vi nærmer oss månedsskiftet, så må de absolutt ta kontakt, sier Kopperstad. Det er blant annet mulig å gjøre feil når en registrerer seg via kommunens nettsider. En elektronisk bekreftelse gis hvis søknaden er rett utfylt. Barnehagesjefen lover å hjelpe hvis en tar kontakt på 51 91 26 96 eller på epost: barnehageopptak@ stavanger.kommune.no elisabeth.seglem@ aftenbladet.no

PREST: Reimunn Førsvoll deltar på gudstjenesten. (Foto: Kristian Jacobsen)

Gudstjeneste mot overgrep Elisabeth Seglem

tekst

STORHAUG: St. Johannes

MAGISKE FINGRE: Hege Jåsund, instruktør på Friskis og Svettis, viser mosjonistene hvordan det skal gjøres.

Fylkesmannen stopper Nyman For andre gang griper Fylkesmannen inn og stopper arbeidet på tomten til Terje Nyman i Tananger indre havn. Ola Fintland tekst Jonas Haarr Friestad

foto

TANANGER: I november i fjor stop-

STOPP: Fylkesmannen har stoppet arbeidet på tomten til Terje Nyman.

Alle som har søkt om barnehageplass i Stavanger – via internett inkludert – skal være registrert. Det er ikke avdekket feil, beroliger fagsjef Mona Kopperstad.

pet Fylkesmannen arbeidet på tomten og opphevet rammetillatelsen for bolighus, garasje, fjellrom og tre naust på den 2,5 mål store tomten. Etter en revidert søknad ga politikerne i Sola bygningsråd nytt grønt lys til planene til tross for flere naboprotester. Kommunen ga også igangsettingstillatelse for flytting av naustet til Einar og Anne Marie Arnøy, og arbeidet med ny grunnmur er allerede i gang. Nå har Fylkesmannen stoppet arbei-

det inntil klagen er behandlet. – Dette er en komplisert sak med sterke interessemotsetninger. Derfor har vi valgt å gi klagen oppsettende virkning. Det betyr ikke at vi har tatt stilling til selve saken, sier saksbehandler Elisabeth Bjelland hos Fylkesmannen. Advokat Per T. Sekse som representerer nabo Kjell Kristiansen, og advokat Håkon Helle som representerer Anne Marie og Einar Arnøy, har tidligere krevd at klagen gis oppsettende virkning. – Jeg synes saksbehandlingen fra flertallet i bygningsrådet har vært unyansert. Vi har som overordnet mål å finne en løsning begge parter kan leve med, og det savner jeg fra kommunen, sier Sekse. Han er nå i dialog med Nymans advokat Ole Swang fra Dalan advokatfirma for å prøve å finne en løsning på Kristiansens atkomst over Nymans eiendom. ola.fintland@aftenbladet.no

kirke arrangerer i morgen kveld klokken 19.00 en solidaritetsgudstjeneste med tema: «Sammen mot overgrep og krenkelser». Sokneprest Reimunn Førsvoll trekker fram avsløringene om overgrep og omsorgssvikt ved barnehjemmet Waisenhuset som bakgrunn for gudstjenesten. Også andre saker om seksuelle overgrep i og utenfor kristne miljøer er blitt kjent gjennom mediene i det siste. – Vi ønsker å synliggjøre smerten og stå sammen med alle som blir krenket, sier Førsvoll. Reimunn Førsvoll er en av dem som vet mest om overgrep i kristne miljøer i Norge og hvordan disse behandles. Hundrevis av ofre for seksuelle overgrep i Rogaland har tatt kontakt med ham som terapeut. Han har også skrevet bok om temaet. I boka si viser Førsvoll til undersøkelser som indikerer at så mange som hver tiende gutt og hver femte jente i Norge har vært utsatt for seksuelle overgrep.

WAISENHUSSAKEN ETTERFORSKNING: Politiet i Stavanger etterforsker påstandene om seksuelle overgrep mot barnehjemsbarn fra Bethania Vaisenhuset. Minst fire tidligere ansatte på barnehjemmet er blant dem som er i søkelyset. BARNEHJEM : Presten Lars Oftedal grunnla Bethania Vaisenhus i 1877. Institusjonen lå først på Bergeland i Stavanger, men ble seinere flyttet til Storhaug. Eksisterer ikke i dag. GRANSKING: Et ekspertutvalg utnevnt av Fylkesmannen i Rogalands starter i disse dager granskingen av overgrep mot barnevernsbarn i perioden 1954 til 1993. I gudstjenesten vil liturgien og andre innslag være preget av den smerte og lidelse et menneske føler i en slik situasjon, ifølge Førsvoll. Sanger og komponist Randi Tytingvåg, jazzmusiker Granly og kantor Edgar Hansen bidrar musikalsk. elisabeth.seglem@ aftenbladet.no

Åse-Marie Nesse for alle KLEPP-KULTUR: Åse-Marie Nesse og Calle Fjogstad står også i år på timeplanen til alle fjerdeklassingane i Klepp. Som ein del av den kulturelle skulesekken har dei no øvd og øvd på dikta i barneboka «Mexico Lexico» til musikk av Calle Fjogstad. Planen er at alle skulebarn i Klepp etter tur skal bli kjende med den store Klepp-diktaren Åse-Marie Nesse og Calle Fjogstad sin musikk. I fjor var første gong det vart halde ein slik konsert. Det var det året diktaren ville ha blitt 70 år, og opplegget var ein del av feiringa. No går altså stafetten vidare. Måndag 14. februar kjem alle fjerdeklassingane saman til fellesøving før dei held to konsertar for foreldre og resten av familien klokka 16 og 18. Konsertane skal denne gongen vera i Storstova på Bryne.

NÆRINGSLIV

Stavanger Aftenblad

Skagen Vekst mister 6-eren For første gang mister Skagen Vekst toppkarakteren på Fondsbarometeret. Fondets internasjonale del har skylden. Harald Birkevold

tekst

FOND: For første gang siden Fondsbarometeret startet opp i april 1998 mister Skagen Vekst sin sekserterning og rykker ned til en femmer. Hvorfor? Fordi fondet har en investeringsprofil som blir straffet når Oslo Børs går amok, slik det har vært de siste to årene. På grunn av at Skagen Vekst fordeler pengene mellom norske og internasjonale aksjer, får ikke fondet med seg den fulle verdistigningen de gangene Oslo Børs har ekstrem vekst.

Oslo-boomen Skagen Vekst fikk i fjor 31,4 prosent vekst, mens Oslo Børs steg med 38 prosent. Siden bunnen i februar 2002 har Oslo Børs steget 156 prosent, fra 98 til 251 poeng. Verdensmarkedet har i samme periode hatt en relativt flat utvikling. – Året 1999, som forsvinner ut av Fondsbarometerets statistiske grunnlag, var på den annen side et usedvanlig godt år for Skagen Vekst, der fondet hadde en verdistigning på 77 prosent, kommenterer førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Harald Haukås. De siste to ukene har Oslo Børs gått fra den ene toppnoteringen til den neste. Stadig flere synsere melder at krakket må komme snart. Ja, må det ikke det? – De som roper høyest om at krakket kommer, har allerede solgt seg ut av aksjer. Nå har de

verst for norsk laksenæring. For de fleste lakseoppdrettere var det i går «business as usual», til tross for EUs beskyttelsestiltak. Konsernsjef Ole Eirik Lerøy i Lerøy Seafood Group i Bergen sier at det overhodet ikke er problemer med lakseeksporten per i dag, heller ikke til Sverige. Dette er så

masse cash og håper at kursene skal synke, sånn at de kan kjøpe mer aksjer igjen. Derfor prøver de å snakke kursene ned, mener Haukås.

Dersom Q-meieriene får viljen, trues hele distriktsprofilen i det norske landbruket, hevder bondelagslederen Bjarne Undheim.

Boligkrakk? Han er likevel ikke fremmed for at markedet kan få seg en smell snart. – Kanskje hadde en korreksjon på 10–20 prosent vært på sin plass, for å få pessimistene til å tie stille. Samtidig er det så mye penger i omløp nå, at aksjer vil tiltrekke seg kapital uansett. Dermed får kursene et skyv oppover igjen. Det er en vekselvirkning her. Det som eventuelt skulle kunne påføre markedet «banesår», er en skikkelig dårlig nyhet. Men hva? Boligprisene kan være et slikt sjokk. Mye av den voldsomme økningen i gjelden til private husholdninger er sikret med pant i boligens verdi. Dersom vi får et betydelig prisfall på fast eiendom, slik både norske og internasjonale analytikere har advart mot, kan virkningen på økonomiene blir dramatisk. Faren for raske og store renteøkninger er nok mindre. Norges Bank vil etter alt å dømme begynne å sette renta opp snart, men neppe i store jafser.

Viktor Klippen

Men Lerøy legger til at usikkerheten som følge av EU-kommisjonens vedtak om beskyttelsestiltak, er stor og påfører alle parter et merarbeid. I tillegg mener han

tekst

37 millioner kroner støtte. Vel å merke dersom Q-meieriene klarer å selge hele produksjonsvolumet på 60 millioner liter i år.

– Ufint av Q-meieriet

– Q støttes med 37 mill. Han synes det er skuffende at Q-meieriene angriper markedsordningen for melk bare ett år etter at den trådte i kraft. Bondelaget følte de strakte seg langt ved å godta avtalen, og gjorde det ifølge Undheim for å skape ro og imøtekomme politikernes ønske om konkurranse. – Q-meieriene tilbyr bøndene 20 øre mer for literen enn Tine, men får mange millioner kroner i støtte, legger han til. For å stimulere Tine-konkurrenten får meieriet et transporttilskudd og et kapitaltilskudd. Ifølge Undheim til sammen

Han får støtte av flere opprørte Tine-bønder. De reagerer på Aftenbladets oppslag i gårsdagens avis, blant andre Tarald Oma. – Jeg tror ikke mange vet hvor mye Q-meieriene blir subsidiert med. I tillegg står de ikke ansvarlige for sine innkjøp. Tine er pliktig å ta imot melka som de ikke selv bruker, sier Tine-leverandøren i Time. Kollegaen Ragnvald Byrkjedal er Tine-tillitsvalgt i Gjesdal og føler at Q-meierienes angrep er ufint. – Hadde det ikke vært for Tine, hadde jeg ikke kunnet levere melk fra Byrkjedal. Qmeieriene tar bare de store leverandørene, hevder han. viktor.klippen@aftenbladet.no

Q-meieriene på vei inn i Ica DAGLIGVARE: I løpet av februar ruller Q-meieriene inn med sine melkeprodukter i Icas butikker over hele landet. I praksis betyr det til og med Trøndelag når det gjelder melk, mens yoghurt også går til Nord-Norge. Fra før har den private utfordreren til Tine full inngang i Norgesgruppen. I fjor høst ble en leveringsavtale med Rema stanset grunnet en avtale Norgesgruppen har med Q-meieriene. Den sier at Q-meieriene må kunne dokumentere at de klarer å dekke Norgesgruppens behov før

harald.birkevold@aftenbladet.no

Over minsteprisen

alle leverandører – uansett om de leverer til ost eller den bedre betalte drikkemelka, eller hvor i landet de driver – får samme pris per levert liter. Det er en grunnpilar hvis vi vil opprettholde det norske landbruket, sier lederen av Norges Bondelag.

forståelse for påstanden fra Qmeierienes direktør, Bent Myrdahl, om at Tine subsidierer utilbørlig sine egne ved hjelp av billig myse til kufôr i nærområdene til de to privateide meieriene. – Myrdahl sier at det er en viktig konkurransefordel når leverandørene får ta del i avfallsproduktet fra Tines osteproduksjon. Det blir en avsporing av debatten, sier Undheim. Han tror ikke engang at Q-meieriets bønder på Jæren er enig med Myrdahl. Verre mener han det er når Myrdahl i Aftenbladet i går sier at de vil be landbruksministeren redusere avgiften til prisutjevning. Myrdahl vil ha den ned fra 1,80 kroner til 1,30 per liter melk. – Prisutjevningen betyr at

Odin Norge har hentet innpå Skagen Vekst i toppen. Fondet har levert toppresultater til eierne sine, og også belønnet de trofaste sparerne. – Langsiktighet gir avkastning for dem som velger gode forvaltere. Odin har hatt en tendens til å gjøre det fantastisk i oppgangstider og tilsvarende elendig i nedgangstider. Skagens store styrke er – blant annet – evnen til å tape mindre enn gjennomsnittet når markedet peker ned.

AVSPORING: Bjarne Undheim er skuffet over Q-meieriene.

SAKEN Tines salg av rimelig myse til sine egne melkeleverandører er konkurransevridende, hevder privateide Q-meieriene AS.

MEIERIBRÅK: Han har ingen

Jo-jo tendenser i Odin

langt er det eneste EU-landet som håndhever kravet om en økonomisk garanti for at minsteprisen overholdes.

Norges Bondelag angriper Q-påstander

Usikkerheten verst for laksenæringen MOLDE: Usikkerheten er

Torsdag 10. februar 2005

EU-vedtaket er urimelig og unødvendig. – Så lenge markedsprisen ligger over minsteprisen, kan jeg ikke se at dette skal by på noen praktiske problemer for oss, sier Lerøy. Lerøy Seafood Group er en av Norges største eksportører av laks. Samtidig har selskapet fire bedrifter i Sverige , o g e r de n stø rste

importøren av laks til Sverige.

«Kaotiske tilstander» Nordnorsk Havbrukslag, som skal ha sitt årsmøte i Tromsø 24. og 25. februar, mener at vedtaket om beskyttelsestiltak er ren proteksjonisme fra EUs side, og at det har skapt kaotiske tilstander i norsk havbruksnæ-

ring. Geir Ove Ystmark, som er regionsjef for Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i Nord-Norge, sier at oppdretterne i nord skal drøfte ulike måter å styre produksjonen på. Det samme temaet vil bli diskutert i alle andre havbruksorganisasjoner, fram til årsmøtet i FHL Havbruk 15. april. (NTB)

■ KLAGER PÅ EU: Norge bringer laksekrigen med EU inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Prosessen vil ta minst ett år, kanskje halvannet. (NTB)

de leverer til andre butikkjeder. Dette mener administrerende direktør Bent Myrdahl at meieriselskapet nå gjør, og opplyser at Norgesgruppen er orientert om den formaliserte avtalen med Ica. Inntil nå er Q-produktene kun blitt levert til Icas Rimiog Maxi-butikker nær meieriene i Klepp og Gausdal, samt i Oslo-området. Avtalen kan bety at produksjonen øker med 40 prosent i år, med totalt 10 millioner liter melk. – Forhandlingene med Ica har foregått profesjonelt og greit. Hele dagligvarebransjen

tar godt imot oss fordi den ønsker konkurranse på konsummelk, framholder Myrdahl. Han benekter at det Kavli-eide meieriselskapet har betalt inngangsbillett for å få lov å levere til de to dagligvaregrupperingene. Heller kjenner han ikke til at Tine har bonusordninger som svekker konkurransen på konsummelk, men som Aftenbladet skrev i går, er Myrdahl sterkt kritisk til måten Tine konkurrerer om melkeleverandører i Q-meierienes nærområder. viktor.klippen@aftenbladet.no

SØK PATENT

HOTELL & RESTAURANTUTVIKLING For bransjefaglige råd og hjelp:

www.hru.no Tlf. 38 01 01 11 - 901 34 351 Tlf.: 51 66 20 20. Fax: 51 66 18 96 w w w. p a t e n t . n o

Konkurransetilsynet anmelder to selskaper OSLO: Konkurransetilsynet har anmeldt selskapene Uniprotect AS og Pro-Corr AS til Økokrim. Tilsynet mener de har drevet med ulovlig prissamarbeid. Konkurransetilsynet mener at de to selskapene høsten 2003 drev med ulovlig prissamarbeid da de ga tilbud på vedlikehold av blant annet installasjoner ved kraftverk. Selskapene driver blant annet med sandblåsing og sprøytemaling på anlegg. Tilsynet understreker at det er viktig at innkjøpere kan stole på at det er reell konkurranse mellom selskaper som søker et oppdrag. (NTB)

FAMILIESUKSESSEN

på søndag og

X-TRAIL VALGFRITT UTSTYR TIL EN VERDI AV 20.000,-

på mandag!

kl.12-18 hver søndag hele året!

Roser 10 stk. avskårne.

Stordalen vil danne hotell- og reiselivsgigant

Plantasjenkuppet!

OSLO: Hotellkongen Petter Stordalen lanserte i går første trinn i sin plan for å danne det han håper vil bli Nordens største hotell- og reiselivskonsern. Det svenske hotelleiendomsselskapet Capona AB kjøper 42 prosent av aksjene i Choice Hotels fra amerikanske K Capitals. Dermed har Capona og Stordalens Home Invest sikret seg kontrollen over Choice Hotels, og på sikt ser Stordalen for seg en sammenslåing som vil føre fram til Nordens største hotell- og reiselivskonsern. Han tror konsernet kan bli en realitet i løpet av ett år, kanskje før. – Etter mange tøffe år i hotellbransjen ser det nå langt bedre ut. Viljen til å få dette til vil være avgjørende for å lykkes, sier Stordalen. Et framtidig konsern vil bestå av 140 hoteller og ha en børsverdi på mellom 2 og 3 milliarder, sa han. (NTB)

Husk morsdag Valentinesdag

Søndagsåpent

Spar 100,-

12 9, ORKIDÉ m/6-8 blomster. Phalaenopsis.

X-TRAIL

Hittil har mer enn 5000 nordmenn valgt Nissan X-TRAIL; en tøff og sikker familiebil. X-TRAIL har elektronisk styrt firehjulstrekk, ekstra stort bagasjerom, og rommelig kupé hvor alle sitter høyt. Er du rask kan du sikre deg en X-TRAIL med 2.0 bensinmotor (140 hk) eller 2.5 bensinmotor (165 hk) og valgfritt ekstrautstyr for kr. 20.000,- uten tillegg i prisen. Pris fra kr. 333.900,-* * Drivstofforbruk: 7,2-9,6 liter/100km, CO2-utslipp: 190-232 gram/km. Avbildet modell kan avvike fra det som er standard. Nissan importeres av Nissan Norge AS. Veil. pris Solbergelva. Fraktkostn. og årsavg. kommer i tillegg. Tilbudet gjelder bensinbiler på lager i Norge, og så langt lageret rekker.

Plantasjenpris!

Hverdager 10-20. Lørdag 10-18. Søndag 12-18. (Haugesund og Tiller: Hverdager 9-21. Lørdag 9-18. Søndag 12-18)

www.plantasjen.no Tilbudene gjelder så langt beholdningen rekker fram t.o.m. 16. februar. Med forbehold om trykkfeil.

12 9, MORSDAGSGRUPPE i kurv.

Stavanger Aftenblad

Mandag 7. februar 2005

Klar med klar profil Rogaland SV topper ungt og radikalt i valgkampen. Kampsakene er viktigere enn å legge til rette for en rødgrønn regjering. Torgeir Vølstad

tekst og foto

ÅRSMØTE ROGALAND SV HAUGESUND: Fylkesårsmøtet og nominasjonsmøtet i SV bekreftet klart og tydelig at Rogaland SV hører til på venstresiden i partiet. I behandlingen av forslag til arbeidsprogram for neste stortingsperiode stemte til dels store flertall for til dels små mindretall i programkomiteen. – Et godt årsmøte som viser at vi er opptatt av sakene, sier fylkesleder Klara G. Tveit. Det mener også stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland. Men han frykter ikke at partiledelsen vil sende beskjed om å holde igjen i valgkampen med tanke på et eventuelt regjeringssamarbeid med Ap og Sp. – Nei, det tror jeg ikke. Vi er opptatt av at partiledelsen skal få beskjed, og vi vil være tydelige på landsmøtet, svarer stortingsrepresentant Langeland, som under årsmøtet pekte på fire gode valgkamptemaer for SV: – Vi skal være fredspartiet, miljøpartiet, fellesskapspartiet og barn og unge først-partiet, altså framtidspartiet.

GODORD: Både partileder Jens Stoltenberg og hans programbudskap ble godt mottatt av utsendingene til Rogaland Aps fylkesårsmøte.

Stoltenberg skjerper tonen mot høyresiden Jens Stoltenbergs partifeller i Rogaland tiltaler hverandre med «kamerater» igjen. Lutter velvilje strømmet mot partilederen da han møtte parti-grasrota for første gang med det nye programforslaget i lomma. Torbjørn Kindingstad Odd Mehus foto

tekst

ÅRSMØTE ROGALAND AP SOLA: Der Arbeiderpartiet tidligere har møtt konkurranseutsetting og delprivatisering med å slå delvis følge på ferden, setter partiet nå foten ned. Det liker fylkespartiet i Rogaland. – Høyresiden definerer et motset-

ningsforhold mellom fellesskapet og enkeltmenneskers frihet. Vi mener tvert om at gode fellesskapsløsninger er det som sikrer enkeltmennesker størst frihet, sier Stoltenberg, som brukte mye av sitt foredrag til å tegne opp en ideologisk profil for partiet og for det programmet Jens Stoltenberg og Ap ønsker å styre etter.

Pensjonsultimatum Pensjonsreformen og skolepolitikken står sentralt for Arbeiderpartiet. På fylkesårsmøtet fredet Jens Stoltenberg AFP-ordningen, de offentlig ansattes rett til to tredjedeler av lønna i pensjon, og lovet dessuten tjenestepensjon til de i privat sektor som ikke har det. – Dette er en forutsetning for et pensjonsforlik med regjeringen, sa Stoltenberg, som dermed langt på vei stilte ultimatum til regjeringen

foran forhandlingene om en pensjonsreform.

Barn og oppvekst Partilederen lovet full revers for friskoleloven, full barnehageutbygging, og en betydelig bedring i kommuneøkonomien. Men for kommunene tok han ett lite forbehold: – Vi må vite hvordan pengene brukes. Vi vil aldri oppleve at ordførerne kommer og sier at «nå er det nok penger i vår kommune.»

Gass og miljø I gassfylket Rogaland lovet den tidligere oljeog energiministeren økt innenlandsk bruk av gass, men understreker at det skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. – Riktig brukt kan gassen både gi grunnlag for nye arbeidsplasser og ny teknologi, samtidig som den kan bi-

Skarp profil

dra til å redusere de globale utslippene av klimagasser. Vi vil ha en politikk der ja til arbeidsplasser og gass, også er et ja til miljøet. Vi kan aldri sette oss i en situasjon der ja til arbeidsplasser betyr nei til miljøtiltak, eller omvendt: at ja til miljøet betyr nei til arbeidsplasser, sier Stoltenberg.

Flertallsregjering Partilederen markerer en svært tydelig avstand til Bondevik-regjeringen. Både politisk og i forhold til faktiske arbeidsmuligheter. – En mindretallsregjering i koalisjon er risikabelt. Med Frp som stort støtteparti minner det mest om en trehjulssykkel med et digert støttehjul, sier Stoltenberg. – Vi vil ha en flertallsregjering. Det gir stabilitet og forutsigbarhet, sier Stoltenberg.

Angrer på Statoil-privatisering Ap vil utsette hjemfall-saken Jone Handeland angrer. Svein Fjellheim og Lars Anders Myhre er skuffet. Delprivatiseringen av Statoil ble ingen suksess, sier de nå. Torbjørn Kindingstad

Ap-leder Jens Stoltenberg går imot at Stortinget skal behandle spørsmålet om hjemfall av norske kraftverk i vårsesjonen.

tekst

STOPP: – Jeg forstår reaksjonene. Vi kommer til å stemme imot ytterligere nedsalg av Statoil-aksjer, sier Jens Stoltenberg til Aftenbladet. Det var fagbevegelsen og partiet i Rogaland som åpnet ballet for noen år siden. Gjennom et betydelig arbeid sørget tungvektere som Lars Anders Myhre og Svein Fjellheim sammen med en rekke andre, for en støtte til Statoil-direktør Harald Norviks ønske om delprivatisering av Statoil. Det endte med gjennomslag i partiet og senere i Stortinget. – Jeg angrer. Målet var å gi anledning til allianser som skulle gi flere og tryggere arbeidsplasser. I stedet ble det bare børs, sier Jone Handeland, som lot sin frustrasjon komme til uttrykk på denne måten: – Jeg føler meg lurt og misbrukt. Statoil tenker bare kommers.

Torbjørn Kindingstad ANGRER: – Jeg har noe å bekjenne, sa Jone Handeland og la for dagen anger over sitt bidrag til å delprivatisere Statoil. – Ja, jeg er også skuffet, sier Lars Anders Myhre, den tidligere Nopef-lederen som av mange ble betraktet som arkitekten bak operasjonen som ga ja-et. – Vi hadde ventet at Statoil skulle bli mer aktive på nedstrømssiden gjennom strategiske allianser i Europa som kunne gi økt verdiskaping. I stedet har selskapet konsentrert seg om oppstrømsaktivitetene. Målet vårt var ikke å gjøre selskapet privat, men å gi mulighet for økt

verdiskaping. Det skjer ikke, og jeg mener nedsalget av statens aksjer må stoppe nå, sier Myhre. – Ja, jeg er også skuffet. Det som er gjort er gjort. Men det er nok nå, selv om den nye konserndirektøren har gitt noen nye signaler, blant annet under Sola-konferansen i januar i år, sier Svein Fjellheim. – Dette forstår jeg. Vi sier bestemt nei dersom statsråden foreslår ytterligere nedsalg, lover Jens Stoltenberg.

tekst

TRENGER TID: – Dette er ingen hastesak for vårsesjonen i Stortinget. Vi kan ikke risikere en behandling som kan bli en uthuling. Dette kan vente til etter valget, sier Jens Stoltenberg til Aftenbladet. Under Rogaland Aps fylkesårsmøte i helgen tok partilederen til orde for en behandlingsform som sikrer en løsning som holder også overfor EØS-avtalen. – I første rekke gjelder det å stå imot krav fra ESA (EFTA-domstolen) som allerede har

begynt å interessere seg for dette spørsmålet. Dernest gjelder det å lage et regime for hjemfall som ESA ikke kan angripe, sier Stoltenberg. – Hjemfallutvalget har skissert en rekke forslag til modeller som er innfløkte. For oss vil offentlig eierskap og nasjonal kontroll være viktig, sier Stoltenberg, og fikk støtte i en uttalelse fra Rogaland Ap om det samme. Sauda-ordfører Torfinn Opheim brakte saken på bane: – Vannkraften er vår viktigste, landbaserte næring. Dette er av så vital nasjonal betydning at jeg forlanger at Stortinget bruker den nødvendige tiden, og ikke trumfer gjennom en løsning nå. Det står om nasjonal kontroll over vannkraften, eller å lage et regime som skaper et salgspress som kommunene i realiteten ikke makter å stå imot, sier Torfinn Opheim.

Rogaland SV vil for eksempel ikke ha gasskraftverk på land med CO2-håndtering, slik flertallet i programkomiteen vil. Bare som strømforsyning offshore bør de være aktuelle, mener fylkespartiet. Og det vil ha samfunnslønn på nivå med minstepensjon som alternativ til trygd og sosialpenger, lovfestet rett til lærlingplasser, kriminalisering av horekunder og at SV skal arbeide for sekstimersdag

TOPPTRIO: Hallgeir Langeland, til venstre, har vel alltid vært ung, på sin måte, men Gjertrud Kjellesvik og Sofus Vikeså Kjeka på de to neste plassene på SVs liste i Rogaland er henholdsvis 13 og 30 år yngre enn veteranen som fyller 50 år i år. med full lønnskompensasjon, ikke bare oppfordre partene i arbeidslivet til gradvis reduksjon av arbeidstiden. Videre vil fylkespartiet ikke være med på at Verdensbanken og IMF (Det internasjonale pengefondet), «som er udemokratisk sammensatt», skal reformeres. Nei, disse «tvers gjennom udemokratiske» institusjonene skal legges ned og erstattes av FN-organer. Dessuten vil Rogaland SV ha bort ikke bare de «religiøse privatskolene», men også friskolene som drives etter alternative pedagogiske metoder.

– Blir krevende Og blir ikke dette et dilemma, å skulle arbeide innad i SV for en enda klarere radikal partiprofil og samtidig framstå utad som troverdig i viljen til å ville danne regjering sammen med Ap og Sp? – Jo, klart. Det blir krevende. For mediene vil jo lete etter både felles plattform og motsetninger i begge regjeringsalternativene, medgir Hallgeir Langeland. – Men jeg mener vi uansett må være tydelige på hva vi står for. Så får valgresultatet vise om det vil være grunnlag for å diskutere et regjeringsgrunnlag, legger han til. Det var også hans klare budskap til fylkesårsmøtet, da

– Minst to på tinget HAUGESUND: Optimismen i Rogaland SV er stor. Et enstemmig årsmøte endret i helgen målsettingen om to faste SV-representanter på Stortinget til «minst to faste representanter». Da nominasjonsmøtet ble satt, gikk alt som valgkomiteen ville – men først etter kampvotering om den «halvsikre» andreplassen mellom to kandidater fra nordfylket. Bak selvskrevne Hallgeir H. Langeland, som går mot sin tredje periode på Stortinget, følger to som er nye i større sammenheng – den 36 år gamle læreren Gjertrud Kjellesvik fra Haugesund og den 20 år gamle aktivisten Sofus Vikeså Kjeka fra Sandnes. – Dette er et signal om at SV står for noe nytt og annet, sier fylkesleder Klara G. Tveit. Kjellesvik, som i helgen også ble valgt til nestleder i Rogaland SV, har bakgrunn fra bystyret i Haugesund, men sitter der ikke nå. Kjeka er med i Sandnes bystyre og leder Rogaland SU. Ingen av dem har vært med i fylkespolitikken.

Duell i nord

Men det ble kamp om an-

dreplassen til Kjellesvik. Karmøy SV ville heller ha Elsa Louise Erland opp fra femteplass. Hun er jo ikke lærer, som Langeland, og hun er LO-medlem, framhevet Karmøy-delegatene Geir Allan Stava og Øystein Ihle. De ville ha mer mangfold i toppen. Men Kjellesvik vant den skriftlige voteringen 54-10. Også foran Erland, på femteplassen, kommer Ida May Lea Hagen fra Sola. Hun er forholdsvis fersk i politikken, men en tydelig skikkelse i formannskapet i Sola. Og hun har bakgrunn fra privat sektor.

Enstemmig styrevalg Klara Tveit, som representerer Sauda SV, ble enstemmig gjenvalgt som fylkesleder. Ny nestleder ble Gjertrud Kjellesvik fra Haugesund, mens Bjarte Hetland fra Stavanger ble gjenvalgt som kasserer. Nye styremedlemmer ble Elin Rydningen fra Stavanger og Dag Flatekval fra Sandnes. Christian W. Holst fra Stavanger ble gjenvalgt som varamedlem, Ine Marit Torsvik Bertelsen fra Sola er ny varamedlem. Og alle ble enstemmig valgt, uten motkandidater.

Det er lettere å få 40 milliarder til noe stort og flott, enn 21 millioner til noe alle er enige om at vi trenger. Så stå på for Haukelibanen!

han to ganger siterte Lenins «klarhet, klarhet, klarhet!». Eller som da han fikk trampeklapp for «Heller den røde fare enn den blå mare!», som en kommentar til regjeringspartienes taktikk med å skremme med munnhellet «den røde fare», som jo under den kalde krigen ble brukt om kommunismen.

Rungende nei til EU Jo da, til dels opposisjonelle Hallgeir Langeland fikk en bekreftelse av om han har fylkespartiet på lag med seg, eller omvendt. – Ja, i alle de viktige sakene i programutkastet, bortsett fra i 50,1-spørsmålet, sier han. Der sikter han til at fylkesårsmøtet ville la det stå i programforslaget at SV vil anse et resultat i en folkeavstemning om EU-medlemskap som bindende for SV i Stortinget, selv om grunnloven krever tre firedels flertall i Stortinget for å avgi suverenitet. Men i selve EU-saken står fylkespartiet samlet på neisiden. Bare én av 64 delegater stemte for at et ja til EU skal inn i partiprogrammet. Og det skjer mens en voksende andel SV-velgere snur fra nei til ja. – Det er så, men i organisasjonen er vi tydelige på nei til EU, sier Langeland. torgeir.volstad@aftenbladet.no

– Skandale! HAUGESUND: Årsmøtet til Rogaland SV glemte utrolig nok å behandle to svært viktige saker – den store pensjonsreformen og det rødgrønne regjeringsalternativet. De var lagt fram av sentralstyret til lokal behandling før landsstyre-møtet fredag. Der skal det ende med en uttalelse til vårens landsmøte. – En skandale, utbrøt Geir Allan Stava fra Karmøy oppgitt da han skjønte at delegatene heller ville reise hjem enn å fortsette i en time eller to. Da hadde han reagert intenst mot et forslag om at arbeidsutvalget kunne behandle dem. Men fylkesleder Klara Tveit, som skal møte i landsstyret, roet det hele ned. – Jeg skal forklare landsstyret at vi ikke har behandlet disse sakene, og jeg skal ikke stemme over dem der. Så får Rogaland heller komme sterkere tilbake under landsmøtet, sa hun til en sliten og svært takknemlig årsmøteforsamling. – Det er bedre enn å haste gjennom dem helt på tampen, sier hun til Aftenbladet.

OPPHØR/FLYTTE

SALG ALT SKAL VEKK!

–:10-50%

Symaskiner - Broderier - Garn Salgsstart tirsdag kl. 10.00

Heikki Holmås gjest fra stortingsgruppen

STAVANGER SYSENTER Vis a vis StraenSenteret - Tlf.: 51 52 11 20

10 000 ,

FLYVNINGER RYANAIR .com - FLY CHEAPER Bestill innen midnatt 10.02.05. Reiseperiode fra 24.02.05 til 16.06.05. Ikke tilgjengelig under store messer og sports begivenheter. NOK 20 handteringsavgift for kredittkort per passasjer per enkelttur. Avhenger av plasstilgjengelighet, spesielle betingelser og regler gjelder, Avgang fra Haugesund. Korresponderende busser til og fra Stavanger og Bergen.

LONDON (Stansted)

FRA

148

NOK EN VEI

VALENTINES GAVEKORT ER NÅ TILGJENGELIG PÅ WWW.RYANAIRVOUCHERS.COM

Stavanger Aftenblad

FRIST: Statoil opprettet i november 2001 en støtteordning for skadde pionerdykkere fra Nordsjøen. Søknadsfrist var 1. februar 2002, nemnda ble oppløst i mai samme år. UAVHENGIG: Støtten var på inntil 750.000 kroner. Selskapet satte opp regler for en uavhengig nemnd som behandlet søknadene og avgjorde dem endelig. AVGJORT: 123 dykkere eller pårørende fikk til sammen rundt 75 millioner kroner. 44 fikk avslag.

Statoil tapte på alle punkter i saken mot Nordsjø-dykkeren som ikke fikk erstatning. Dermed må selskapet betale ham en halv million kroner pluss saksomkostninger.

GLAD: – Jeg er svært glad for dom-

STYRER 1905-MARKERING: Tove Ramstad og Eivind Hålien blant Eddie Eidsvågs brød. Bakervarer skal også være en del av arrangementet på Karl Johan.

HAUGESUND: Stavangerske har sammen med HSD kontrahert ei ny ferje til nær 90 millioner kroner i Polen. Ferja, som skal ha plass til 90 biler og 300 passasjerer, skal 1. januar neste år settes inn i ferjesambandet mellom Volda og Folkestad på Sunnmøre. Ifølge shippingavisa Trade Winds skal den nye ferja, som blir 87 meter lang, bygges ved det polske verftet Remontowa. Verftet skal hittil være mest kjent for reparasjoner og ombygging. Men flere norske og utenlandske rederier har nå plassert nybyggingskontrakter ved det polske verftet. Blant oppdragsgiverne i ordreboken skal verftet også ha ferjerederiet Bastø/ Fosen. Det er samarbeidsselskapet Nor-Ferjer Volda AS som skal drive den nye ferja fra Polen.

■ GRANSKER EKJORD: Sosial- og helsedirektoratet gransker om vinimportøren Ekjord har brutt loven i forbindelse med støttekjøp av 1200 flasker av sin egen vin, melder TV 2. Ekjord selv mener de kan dokumentere at alt har gått riktig for seg. (NTB)

medhold på alle punkt og dømmer Statoil til å betale ham 500.000 kroner i erstatning pluss renter. Oljeselskapet må også dekke Hagens saksomkostninger. Statoil avviste i retten å inngå forlik og kritiseres i dommen for at saken havnet i rettssystemet. Statoils prosessfullmektig, Marianne Higson, sa i retten at Statoils frivillige støtteordning ikke var rettslig forpliktende og mente selskapet ikke hadde foretatt urimelig forskjellsbehandling. I dommen får Hagen fullt medhold i at Statoil påtok seg en rettslig forpliktelse ved å opprette støtte-

ordningen. At Hagen ble avvist av Statoils saksbehandlere uten behandling i nemnda, blir karakterisert som «både spesielt og uakseptabelt». Retten viser også til at en annen dykker fikk søke etter fristen og mener grunnleggende krav til «rettferdighet og likebehandling» ikke ble ivaretatt. Advokat Erik Torall mener det viktigste ved dommen er at den slår fast at løftet om støtte var rettslig bindende og at Statoil ikke kunne forskjellsbehandle dykkere. – Statoil ville ikke inngå forlik fordi selskapet fryktet at flere Nordsjødykkere ville gå til sak?

– Vi står fast ved at Hagens sak er helt spesiell. Derfor vil ikke denne dommen få konsekvenser for andre dykkersaker vi jobber med i Projure. Totalt dreier det seg om en utgift på rundt 750.000 kroner. Det er ikke uoverkommelig for Statoil, sier Torall. Statoil vil ennå ikke svare på om de kommer til å anke. – Vi skal nå gå gjennom dommen og har ingen kommentarer før det er gjort, sier informasjonssjef Heidi Olsen Roalsø. Dommer i saken var Bjørn Inge Eidem med Kate Elin Norland og Knut Bernhard Westgård som meddommere.

OSLO: Synnøve Finden og Rema 1000 ble i går enige om ny leveringsavtale for ost. Dermed blir den karakteristiske blondinen igjen å finne i Rema 1000s ostedisk. Begge parter sier seg fornøyde med avtalen. Administrerende direktør Dag Swanstrøm i Synnøve Finden er tindrende glad. – Dette er utrolig herlig! Dette er det forbrukerne som har fått til, ikke jeg, fastslår Swanstrøm. Da de røk ut av Rema 1000, uttalte Swanstrøm at Synnøve Finden ville miste omsetning på vel 80 millioner kroner i 2005. (NTB)

Vant ankesaken om yrkesforbud Bjørn Aage Krane

tekst

SAKSØKT: De to som ble saksøkt for å ha begynt i en annen bedrift etter å ha sluttet i Mac Partner, vant ankesaken også. Lars Johan Herrem og Ole Nærheim hadde jobbet i en årrekke i Stavanger-firmaet Mac Partner, som i 2001 ble kjøpt opp av Luth Gruppen AS, som er en ledende norsk leverandør til grafisk industri. I månedsskiftet juli/august sluttet de to i Mac Partner for å begynne i Rebuild AS, som er et lite lokalt firma som leverer løsninger og oppfølging både på Apple og Microsoft-plattfom. Luth Gruppen mente at ansettelsen i Rebuild stred mot en avtale Herrem og Nærheim hadde om ikke å ta jobb i konkurrerende virksomhet uten

karantenetid, og satte fram krav om at Rebuild ikke kunne bruke dem. Kravet omfattet også at de to skulle pålegges å «unnlate enhver konkurrerende virksomhet med Luth Gruppen AS, avdeling Mac Partner inntil 1. juni 2005». I Stavanger tingrett ble både Lars Johan Herrem og Ole Nærheim frifunnet og tilkjent saksomkostninger på over 37.000 kroner. Nå har Gulating lagmannsrett også enstemmig frifunnet dem og tilkjent dem nye 20.000 kroner i saksomkostninger. – Vi er lettet over at dommen nok en gang har gått i vår favør. For oss som et lite firma, har dette selvsagt anstrengt økonomien, sier Lars Johan Herrem til Aftenbladet. bjorn.aage.krane@aftenbladet.no

Kontorlokaler til leie exa AS merke for Find

Stavangerske bygger ny ferje i Polen

bjorn.aage.krane@ aftenbladet.no

FEIRING: Frank Hagen og sønnen Rolf Erik, til venstre, spanderte kake på advokatene Erik Torall og Carl Gunnar Sandvold, til høyre, i ProJure etter dommen i går.

Blondinen tilbake hos Rema 1000

Stavanger sentrum

et registrert vare

12. juni får de som er i Oslo muligheten til å smake seg gjennom hele Norge på Karl Johans gate, midt i hovedstaden. Matmiljøet i Rogaland har fått i oppdrag å lage arrangementet. I forbindelse med markeringen av Unionsoppløsningen med Sverige skal norsk landbruk vise hvilket fantastisk mangfold som finnes rundt om i landet, og det er matekspertisen i Stavanger som skal stå for arrangementet. Direktør Eivind Hålien i Fagforum for Mat og Drikke og prosjektleder i Gladmat, Tove Ramstad, har hovedansvaret for å sy sammen arrangementet. De opplyser at samtlige fylker skal presentere seg og sine matspesialiteter. Hvert fylke vil ha en stand der man kan smake deres fylkesrett sammensatt av spesialiteter og unike produkt fra deres region. – På 170 meter fra Universitetsplassen og oppover i retning Slottet vil du kunne smake og spise deg igjennom hele vårt langstrakte land. Du vil også få muligheten til å kjøpe med deg kjøttprodukter, ost, syltetøy, honning og an-

Bygger boligkvarter på Stord

Gule Sider® er

MANGFOLD: Den 11. og

dre matvarer som du garantert verken har sett eller smakt tidligere. Dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien vil presentere dagens og morgendagens mat. Her vil stikkord som helse, tilgjengelighet, smak og mangfold stå sentralt. På Universitetsplassen vil det være smakstelt med foreldreforbud for barn. Der skal barn lærer seg de fire grunnsmakene surt, søtt, salt og bittert på en morsom måte. – Det vil være forskere fra Matforsk som presenterer mat i ny og gammel drakt. Matmerk vil fortelle at norske spesialiteter er spesielle, selv i utlandet. Bakerog konditorlandslaget vil imponere med det de kan best og det samme vil Elitelaget for kjøtt. Du vil få et glimt av Gladmatfestivalen i Stavanger og kanskje kommer Landbruks- og matministeren, opplyser de to arrangørene andpustent. Og det er ikke slutt med dette. På Karl Johans gate vil også Kokkenes Mesterlaug i Oslo briljere og brase, det vil være kåring av beste fylkesstand og presentasjon av Norges beste stilskrivere om temaet Mat og kulturlandskap.

Hvert år bestemmer 200 000 nordmenn seg for å begynne på helsestudio Løkkeveien 103

Øvre Strandgate 124

PRINTERS

Bjørn Aage Krane tekst Jan Tore Glenjen foto

men, men tør ikke slippe gleden løs før jeg er sikker på at Statoil ikke anker, sier den uføretrygdede tidligere Nordsjø-dykkeren, Frank Hagen, til Aftenbladet. – Jeg håper saken avsluttes nå. Nå vil jeg konsentrere meg om å bakke opp sønnen min Rolf Erik, sier Frank Hagen som skal bruke pengene på ny bolig og nytt liv. Hagen var ifølge sin advokat, Erik Torall, midt i målgruppen for Statoils støtteordning for skadede Nordsjø-dykkere. Men ble avvist da han søkte fordi han kom noen dager for sent. Årsaken til forsinkelsen var at Hagen ble behandlet for dykkersyke i Bergen i dagene før søknadsfristen gikk ut. Han ble sykemeldt og reiste hjem hvor han ble møtt med et overraskende krav om separasjon fra den daværende kona som ville flytte til en annen kant av landet med parets sønn. Dermed glemte Hagen fristen som var fredag 1. februar i 2002. Han kontaktet Statoil påfølgende mandag, 4. februar, og fikk beskjed om at det var for sent. Statoil godtok imidlertid søknaden fra en annen som var for sent ute fordi han lå på sykehuset med hjerteinfarkt. Stavanger tingrett gir Hagen

naering@aftenbladet.no

TROLL: Hydro tildelte i går en kontrakt for ingeniørtjenester, anskaffelse og bygging (EPC-kontrakt) til Leirvik Module Technology AS for utvidelse av boligkvarteret på Troll C-plattformen. Utvidelsen av boligkvarteret på Troll C er nødvendig som følge av de store modifikasjonsarbeidene for tilknytning og prosessering av oljestrømmen fra Fram Øst-feltet i Nordsjøen. Verdien av kontrakten til Leirvik Module Technology er om lag 55 millioner kroner, opplyser Hydro i en pressemelding. Fram Øst ligger 19 kilometer nord for Troll C på 360 meters vanndyp. Feltet bygges ut som en undervannssatellitt til Troll C, med fem brønner for oljeproduksjon og to for injeksjon av vann. Produksjonsstart er beregnet til oktober 2006.

Arnt Even Bøe tekst Jon Ingemundsen foto

Smedvig Eiendom Telefon: +47 51 50 96 00 Telefaks: +47 51 50 96 40 www.smedvig-eiendom.no

Kontaktperson: Trygg Bugge Mobiltlf.: +47 900 99 107 E-mail: trygg.bugge@smedvig-eiendom.no

næringsliv ▼

Statoil tapte mot Nordsjø-dykker

Rogalands matmiljø inntar Oslo

STØTTEORDNINGEN

Lørdag 12. februar 2005

Hver dag benytter 140 000 personer seg av katalogen Gule Sider®, og foretar seg 227 000 oppslag. Skal du selge varer og tjenester i Norge? Da kommer du ikke utenom en annonse i Gule Sider®. Vi distribuerer 2,7 millioner kataloger til alle bedrifter og husstander i hele Norge. Flere gode argumenter og tallmateriale for din bransje: www.kundesenter.gulesider.no Kilde: Forbruker og Media 04/01 - MGI og TNS Gallup, Forbruker og Media, Daglig Bruk, Q2-2004

får det gjort

kultur

Kulturredaktør: Sven Egil Omdal Gruppeleder: Tarald Aano Sentralbord: 05150. Telefaks 51 89 30 05 e-post: kultur@aftenbladet.no

Stavanger Aftenblad

Tirsdag 8. februar 2005

Kristiansands nye landemerke:

Dristigere enn i Stavanger konserthus. Lokalt garantere Kristiansand kommune for 300 millioner kroner. 300 millioner vil komme fra Cultiva, Stiftelsen for Kristiansand energiverk, 1,6 millioner kroner hvis avkastning skal gå til det nye bygget. I tillegg kommer 100 millioner fra fylket. Dette er moro, stråler Ernst Aukland.

Kristiansand har valgt seg sitt signalbygg for konserter, teater og opera. – De har valgt dristigere enn Stavanger, sier Per Rygh i Norske Arkitekters Landsforbund.

Innhentet gode råd Eldri Espedal Storhaug

tekst

KRISTIANSAND: Per Rygh var som konkurransesekretær svært implisert da Stavanger skulle velge sitt konserthus. Han registrerer at det var spennende utkast både i Stavanger og Kristiansand, men i Stavanger valgte man et mer beskjedent kulturbygg. Da finske Ala Architects gikk av med seieren i arkitektkonkurransen i går, feiret kristiansanderne med salutt og champagne. Ordfører Jan Oddvard Skisland er sikker på at det kombinerte teater- og konserthuset står klar allerede i 2009 – men med offisiell innvielse våren 2010. Han er strålende fornøyd med det valgte signalbygget. Fra den ene kanten ser det nesten ut som en klippe som er i ferd med å velte ut i sjøen.

Bølge av goodwill Det har tidligere vært snakk om at Stavanger og Kristiansand skulle samarbeide med tanke på å få utløst de nødvendige statlige midler til de respektive kulturbyggene. – Jo visst har vi hatt en del kontakt med Stavanger. Men nå har vi lagt et løp og kjører på det remmer og tøyler holder, sier en seierssikker ordfører til Aftenbladet. – Jeg håper både Kristiansand og Stavanger får sine bygg. Men hver og en må kjøre sine pro-

SIGNALBYGGET: Juryen falt enstemmig for «Tutu», dette finske utkastet fra Ala Architects. sjekter. Det er umulig å presentere en samlet pakke for myndighetene, tilføyer prosjektleder Ernst Aukland. Han føler prosjektet seiler videre på en bølge av

goodwill både fra de sentrale myndigheter og ikke minst blant lokale politikere. Nå skal de umiddelbart starte kontraktsforhandlinger med vinneren. Innen

ett år skal forprosjektet være klar. Parallelt går byggenteprise ut. Håpet er å være i gang med tomtearbeidet på Odderøya allerede i 2006.

– Vi har finansieringen klar. Vi skal skaffe 700 millioner lokalt mens vi håper på 400 millioner av staten. Vi tror vi kan få så mye fordi vi både skal bygge teater og

Litteraturens gutte-fanger Anthony Horowitz er forfatteren for gutter som ikke leser bøker. Ole J. Askeland tekst Knut S. Vindfallet foto UNGDOM: Det var Horowitz som holdt meg oppe søndag kveld. Horowitz og Alex Rider, den 14 år gamle gutten som er tvangsrekruttert til spionreiret MI6, men som til hverdags prøver å være en tilforlatelig skolegutt. Der er bare ikke så mange av hverdagene. Horowitz er en utlån-favoritt på biblioteket på Sølvberget Han har solgt nærmere fire millioner bøker om Alex, tenåringenes var på James Bond. I Norge har Damm sendt ut 20.000 eksemplarer av de fire første titlene i serien. Nummer fem, «Scorpia», kommer i april. Den sjette stred Horowitz omkring med i korrekturform på konferansen for barneog ungdomslitteratur i Stavanger i går.

En bildeverden Horowitz er femti-åringen som når lesere på ti eller 14.

Den nordiske konferansen for barneog ungdomslitteratur fortsetter i Stavanger i dag og i morgen.

– Ungene er helt forskjellige fra oss voksne. Min generasjon vokste opp med ord. Det var bare en tv i vårt hus, og den var i svart/hvitt. Også på kinoen måtte vi se for oss ting. I dag kan alt data-animeres. Ungene ser alt. Der vår verden var ord, er deres verden bilder, sier Horowitz. Så hvordan fanger han dem da? Hvorfor er bøkene om Alex Rider, gutten som fakker langere med heisekran og rømmer ned alpeskrenter på strykebrett, så inviterende. – Jeg er et kamera, sier Horowitz med ordene fra åpningssiden til Christopher Isherwoods «Goodbye to Berlin» – Min jobb er å være et kamera som følger handlingen. Så han har satt opp noen enkle regler for seg selv: Bøkene må være nye, annerledes. Han må beskrive det som skjer, i korte, enkle setninger, men også en auto-

Ett Bonnard-bilde solgt LONDON/OSLO: Pierre Bonnards bilde «Dessertbordet» ble i går kveld solgt for 1,2 millioner pund (14,6 millioner kroner) på en kunstauksjon hos Christie’s i London. Bildet var en del av Henie Onstad-samlingene. Det andre Bonnard-maleriet

«Tre ved elven» ble trukket tilbake, da det ikke oppnådde minsteprisen på 550.000 pund. – Høyeste bud var 500.000 pund, opplyser direktør Jan Feldborg ved Henie On st ad Ku n st sen t er. (NTB)

DiCaprio på kinotoppen LUFTENS HELTER: Sist ukes vinner på den norske kinotoppen, Vibeke Idsøes singelkomedie «37 ½», måtte denne helgen se seg slått av to storfilmer fra USA – blant annet «The Aviator» med Leonardi DiCaprio i rollen som den eksentriske flygeren og millionæren Howard Hughes. Vibeke Idsøes norske komedie «37 ½», med Helén Vikstvedt og Kåre Conradi i hovedrollene, kapret sist uke den norske kinotoppen. Sammenlagt ble fil-

men sett av 37.783 tilskuere i løpet av første uke. Men i helgen tok triumfen slutt. «The Aviator», med Leonardo DiCaprio i hovedrollen, inntok den norske kinotoppen i helgen og trakk hele 19.654 nordmenn til kinoduken. 17.275 kinogjengere fant veien til den nye Jim Carrey-filmen «Lemony snicket: En serie uheldige hendelser». «37 ½» dalte dermed ned på tredjeplassen denne helgen, med 15.769 besøkende. (NTB)

Hardcore på Gaffel & Karaffel HARDCORE: I morgen spiller Purified in Blood på Gaffel & Karaffel i Stavanger. Guttene i det populære bandet har for vane å levere bra show på scenen. I til-

legg skal bandet spille inn sin første musikkvideo under konserten. Bandet spiller sammen med Asunto fra Chile, xAD Armax og As Leaves Fall.

En sterk historie

– All min inspirasjon kommer fra film, sier Horowitz. Og mest av alt gjelder det Ian Flemings James Bond-historier. Horowitz mener at mange voksne er for gammeldagse og viktorianske i sitt syn på hva ungene skal lese, kanskje i motsetning til hva de leser selv.

SAKEN

HVA? «Saynab – min historie» er en ungdomsroman på 168 sider om Saynab Muhamud. Den har vakt oppsikt for sine skildringer av en bokstavelig talt voldsom oppvekst, av Saynabs egen omskjæring, og av likegyldigheten slike overgrep kan møtes med. Saynab selv bærer stemme til hele historien. Eva Norderhaug har forfattet boken.

Bøkenes verden

NY ÆRA: – J. K. Rowling og Harry Potter har åpnet for en barnelitteraturens gullalder, mener Anthony Horowitz. ritær stemme. Der skal ikke være vold. (Det vil si, jo da, men så tegneserieaktig og ekstrem at den ikke kan tas på alvor) Og til slutt: Det er ikke en bok han skal skrive, det er en film.

Gode råd, ikke minst overfor media, er allerede innhentet fra Geelmuyden Kiese. Aukland mener det allerede har gitt resultater. Det gjelder at alle får øynene opp for hvor unikt dette prosjektet er. Blant de sju arkitektfirmaene som ble premiert med 100.000 kroner var Medplan som vant i Stavanger. Også det danske arkitektfirmaet Plot ble premiert tilsvarende med en ny utgave av populære «Tusen Platåer» som ble vist i Stavanger. Mest heder gikk til de meget unge arkitektene fra Helsingfors som fikk juryen enstemmig til å falle for «Tutu». – Vi er veldig lykkelige. Det er første gang vi har vunnet førstepris, smiler Samuli Woolston i Ala Architects. Firmaet ble dannet for bare ett år siden. Arkitektene er rundt 30 år og jobber ustoppelig for å markere seg, ikke minst i konkurranser. Woolston tror de vant fordi valgte en enkel og fleksibel løsning med all logistikk i bakkant. I juryens uttalelse heter det: «Tutus hovedidé er et stort treteppe levende formet med store folder som danner skillet mellom virkelighetens og fantasiens verden. Bygningen griper stedets ånd og opplevelsens mani i et enkelt og lett forståelig, men samtidig grandiost grep. Bygningen vil bli Kristiansands nye landemerke.»

– For meg virker barnebøkene ofte å være som en gulrot, som en pris å henge på brystet. «Hvis barnet leser dette, er det bedre enn barnet som ikke gjør det». Og litteraturprisene deles ofte ut til bøker som har en tilleggsverdi. Det er ikke nok at bøkene gleder og underholde. Jeg vil skrive bøker som underholder, er morsomme. Men det skal være i et godt, levende språk. Horowitz er med på å kalle bøkene sine lette og overfladiske. De kan ikke tas på alvor. Om femten år er de kanskje glemt. – Men vi må promovere lesingen. Få ungene til å oppdage stadig bedre bøker. Å lese er en vei til alt det som er godt i verden. Når jeg ser George Bush og Tony Blair på tv, undrer jeg på hvilken bok de leste sist. Jeg tror ikke det var noen.

HVEM? Saynab Muhamud er opprinnelig fra Somalia. Barndommen hennes var preget av borgerkrig og kaos. Alt som tolvåring kom hun til Norge. Her ble hun mobbet på skolen. Hjemme drakk faren, som oppførte seg brutalt både mot Saynab og stemoren. Saynabs svar ble vold. Hele livet har hun sloss. Mot ungdomsgjenger. Mot nynazister. Mot imamer. Gradvis er det blitt klart for henne at konfliktene ikke lar seg løse med vold. Saynab er nå 26 år og student i Oslo. Hennes hjertesak er kampen mot omskjæring, mot kjønnslemlestelse.

HVORFOR BOK? – Jeg syntes det var viktig, sier Saynab Muhamed. – I dag er der så liten kunnskap om innvandrerungdom som vokser opp med to kulturer i Norge. ole.johan.askeland@aftenbladet.no

Privatannonser Bedriftsannonser Tips til redaksjonen Abonnement

CABARET: Ingrid Bjørnov har vært i Stavangeren før. Nå kommer hun tilbake.

Benny, Bjørn, Bach og Bjørnov I 25 år tok Ingrid Bjørnov timer i klassisk pianospill. Det førte henne til popen, til cabareten «Klassisk hærverk» og til Stavangeren. Tarald Aano

tekst

STAVANGER: – Alle ser ned på popmusikken. Rockerne gjør det, jazzfolket gjør det, og klassiskmiljøet gjør det. Men melodiene fra Abba-guttene ligger ikke langt tilbake for mange klassiske tema. Ingrid Bjørnov skal framføre prisbelønte «Klassisk Hærverk» på Stavangeren fire ganger, første gang i morgen, onsdag. Dermed b l i r d e t halvannen times radbrekking av musikkhistorien. Både pop og klassisk får gjennomgå – og Bjørnov kjenner begge sjangre godt. – Wolfgang Plagge var mitt store forbilde da jeg spilte klassisk. Men så ble jeg blendet av glam og rock og refrenger. Dermed forsvant Plagge, og popheltene overtok. Selv ble hun en av dem, sammen med Benedicte Adrian i Dollie de Luxe. Resten er norsk pophistorie. – Har du truffet din barndoms store helt? – Ja, i ettertid. Og han har lovet en grusom hevn...

BJØRNOVS FAVORITTER PAUL SIMON: Still crazy after all these years 10CC: The things we do for love THE BEATLES: Taxman ABBA: Dancing Queen NIK KERSHAW: Wouldn’t it be good

Sentralbord

Ferieflytting av avisen Når du vil: -

omadressere avisen til din ferieadresse få ettersendt avisene når du er tilbake fra ferien gi bort avisen til en institusjon eller andre mens du ferierer abonnere på nettutgaven (avisen i pdf-format)

www.aftenbladet.no/kundesenter Døgnåpen service på internett

Telefon 05150 Besøksadresse Klubbgt. 11, Stavanger sentrum Åpent hverdager 8-16, torsdag 8-18

▼

Stavanger Aftenblad

Lørdag 12. februar 2005 Side 29

2 Lokal&Kultur

SE DITT NYE KJØKKEN I TVEDTSENTERET

HTH FORUS

Åpent: 10–20. Lør. 10–17

Forus – Tlf. 51 81 58 20

Det store revy-slippet – årets første virkelige vårtegn «Sex og siddisliv» i Stavangeren, «Jenter & Gutter» på Gosen. To revypremierer tett i tett. Jon Arne Sægrov er involvert i dem begge. Eli Næsheim tekst Jonas Haarr Friestad

foto

REVYER: – Gjenkjennelse, men nok nytt i det til at folk kjøper billett, sier Sægrov. Han kan – etter all sannsynlighet – presentere to sikre suksesser. Sally Nilsson med Sigrun Eriksen, Elisabeth Berg og Hege Alsaker – og sex i tittelen – i Stavangeren. Premiere onsdag 16. februar. Her er det foreløpig satt opp 14 forestillinger. 5000 billetter er solgt. Det betyr seks utsolgte forestillinger, fire med noen få ledige plasser og fire med muligheter. Det kommer nok flere. Jon Arne Sægrov og Pål Mangor Kvammen i Sægrov og Kvammen Produksjoner AS skal tross alt tjene penger på dette.

«Jenter & Gutter» Men først Gosenrevyen 2005, som 8000 mennesker kommer til å se. Premieren er i morgen. Så hele 17 forestillinger til, morgen, middag og kveld, i den kommende uken. Billettene på formiddagen er for lengst borte, men om ettermiddagen er det fortsatt muligheter for dem som er ute om seg. For Jon Arne Sægrov er det 15. gang, for elevene noe helt nytt. Nettopp dette er det store for Sægrov; å se elevenes entusiasme og bli smittet av deres energi. – En Gosenrevy er en Gosenrevy, sier Jon Arne Sægrov. Stykket er ulikt hvert år, men opplegget det samme. 200 unge fra 14 til 16 år på scenen, sketsjer, sang, dans og musikk. Ungdom-

mer fra hele byen kommer for å se dem. Sægrov fikk kommunens kulturpris for 2004 for sin innsats med revyen på Gosen. De første årene var han involvert i alt, nå har han bygd opp en organisasjon rundt det hele. Men fortsatt karakteriserer prosjektlederen den mest hektiske perioden som «en fjorten dager lang hyttetur». Jon Arne Sægrov er lærer; for ham er Gosenrevyen et pedagogisk opplegg. Revyen skal utvikle elevenes ferdigheter, kunnskaper og holdninger, styrke skolemiljøet og gi et positivt bilde av skolen. Forberedelsene foregår stort sett om formiddagen, men elevene bruker også en del fritid. Prosjektlederen følger dem hele tiden. Som regissør ser han hver eneste forestilling og gir kommentarer. Målet er å holde koken, revyen skal helst bli bedre og bedre for hver gang den spilles.

STAVANGEREN: Fem damer, ved tre av dem: Fra venstre Elisabeth Berg, Hege Alsaker og Sigrun Eriksen.

Så Stavangeren Etter forestillingen på Gosen mandag kveld er det på tide å se første prøveforestilling i Stavangeren. Sægrov fornemmer at det går greit også der, alle de involverte er i godt humør. Han er produsenten som tar seg av det praktiske, som lønninger og slikt. Og var med på å bestemme at denne gangen var det de kvinnelige komikernes tur. Det betyr ikke at det er en kvinnerevy, i så fall hadde det meste som er blitt vist her i byen fram til nå vært rene mannerevyer. Og tekstforfatterne er menn. Blant dem Sægrovs kompanjong Pål Mangor Kvammen, stykkets regissør Yngvar Numme og Karsten Fullu. Jon Arne Sægrov har hatt nok med manuset på Gosen. Og der er kjønnskampen mer synlig, med jentefeminister og maskuline gutter. Dessuten drama på nettet. eli.næsheim@aftenbladet.no

JENTENE: Det ender opp i feminismen for de unge kvinnene på Gosen. Fra venstre Martine Sandve, Ingvild Bjørlo, Ingvild Slyk, Ingrid Mokleiv, Sara Hart og Charlotte Stangeland.

SALLY: Gjenkjennelige Sally Nilsson, som du aldri har sett henne.

Vi minner deg om vårt

220 parkeringsplasser under tak

20-års jubileum 7.-19. februar åpning av NY eksklusiv avdeling JUBILEUMSTILBUD Stoffer over 800,- pr. m (Spar 200,-/300,- pr. m)

– det beste utgangspunkt for handleturen Matåpent 9-20 (18)

Vinmonopolet 10-18 (15)

Velkommen til GARDINSALONGEN! Distriktets beste utvalg stoffer - oppheng - solavskjerming

÷25%

Utvidet åpningstid i jubileumsukene Tirsdag–onsdag–torsdag til kl. 19.00. Lørdag til kl. 15.00.

Torgveien 15 (vis-à-vis Kilden) Tlf. 51 82 11 70 – www.interiorservice.no

Åpent: 10-20 (17)

SJEFEN: Jon Arne Sægrov med guttene. Fra venstre Glen McNeil, Dan Rasmussen, Knut Kleppestø, Simon Breivik, Bård Bjørknes og Øyvind Øygård.

Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Klikk.. Du som er på jakt etter noe spesielt.

Nå legger vi ut 12 eneboliger på store sentrale utsiktstomter.

Skaramarkå / Austrått Smeaheia / Sandnes Lurastø / Sandnes Sølvspenneveien / Gausel Sevjebråtet / Hinna Øvre Vaulen / Sørhallet

I samarbeid med oss i KleppHus, arkitekter og leverandører.

...inn på webadressen nedenfor og les om de 12 eneboligene.

www.klepphus.no/eneboliger for mer informasjon om oss og våre prosjekter, ta kontakt på telefon 51 68 52 70 eller klikk inn på

www.klepphus.no

Stavanger Aftenblad

LØRDAG & SØNDAG

Lørdag 12. februar 2005

Redaksjonen: HAALOOOO: Vi vil gjerne ha dine meninger, tips og bilder. Slik gjør du:

Send SMS/MMS til: URED <mellomrom> melding eller bilde til 2008.

Send E-post til: Ured@aftenbladet.no Få med navn og alder.

Annamaria Gutierrez

Birthe Larsen

Borghild Ree Strand

6 på hjørna

Hvor kan man gå?

Noen tall

Hva ville du gjort hvis du våknet opp en morgen og fant ut at du var blitt homofil?

● LLH Rogalands lokaler ligger ved Byterminalen i Stavanger, Kongsgata 68. Her er det Ungdomscafe hver lørdag og søndag. Gå på www.llh.no (hovedside) eller ring 51 53 14 46 for mer informasjon.

● LLH Rogaland har nylig passert 200 medlemmer. ● Gaysir har rundt 26 800 medlemmer totalt. ● I 2003 ble det inngått 204 partnerskap, 116 mellom menn og 88 mellom kvinner.

Joakim Groth (22), Sandnes – Ikke så mye, det blir jo bare å "Face the Facts"

● Homofiles Ungdomstelefon har nummeret 810 00 277 og svarer på det meste. ● Den største nettportalen for homofile er gaysir.no.

Camilla Mørk Røstvik

Victoria Engen

Ine Mæland

Karianne O. Knutsvik

● Lesbiske skiller seg oftere enn homofile. Etter seks års partnerskap er sannsynligheten for skilsmisse 22 prosent for lesbiske partnerskap mot bare 13 prosent for de homofile. ● Så langt har 18 fått barn i homofilt partnerskap.

19 år og skeiv

Magnus Reiten (20), Vigå – Jeg ville tenkt at her har det skjedd noe, og så ville jeg gått til frisøren.

Mari Dagsland Thorbjørnsen (24), Hinna – Gått på jobb og hatt et ekstra godt øye til kvinnfolkene.

Mikkel Cappelen Smith (25), Eiganes – Jeg ville ha gått på shopping og kjøpt ny garderobe.

Elisabeth Johannesen (23), Stavanger – Det var ikke lett. Tror ikke akkurat det skjer over natten.

Aleksander (26), Haugesund – Jeg ville ha gått på jobben og fordøyd det.

Husk på din Valentin

LITT ANNERLEDES:

Ved siden av å gå på medielinja på videregående skole, følge med på Buffy og høre på P3, er Tina Fauskanger lesbisk.

– Jeg er lesbisk, mor. – Ja, ja, da blir det en svigerdatter og ikke svigersønn da... Victoria Engen tekst Borghild Ree Strand OPPMERKSOMHET: Espen Rørvik og Marie Løvås skal benytte anledningen til å sette pris på kjæresten. (Foto: Fredrik Refvem) ALLE HJERTERS DAG: De som synes at Valentinsdag er en kommersiell gimmick fra USA må tenke om igjen, for i mange katolske land er dette en levende og kjær tradisjon. Det er minnedagen til den hellige Valentin av Roma, ca. 270, som er skytshelgen for de unge og for forlovede par. Men feiringen av kjærlighet går enda lenger tilbake igjen i tid. Den førkristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Denne dagen fikk unge menn sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til henne, eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Kirken var urolig over at aktivitetene og ritene fortsatte selv blant kristne. Pave Gelasius I (492-96) bestemte i 495 at hellige Valentin skulle feires enda mer høytidelig den 14. februar, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.

foto

... sa moren til Tina Fauskanger,19, fra Hellvik, da datteren sprakk nyheten om at hun var lesbisk. De fleste har et bilde av hvordan en lesbe eller homse er, langt færre vet hvordan det er å være en. Stereotypene er mange, enten det gjelder de ekstreme femidottene i Homsepatruljen eller betonglesbene med armyklær og hanekam. Tina kler seg og ter seg som en hvilken som helst norsk jente. Selv beskriver hun seg som ganske feminin. – Hvordan var det å fortelle omgivelsen om legningen din? – Det var egentlig bare positivt. Vennene

U-red går på byen

Har Taket på folk TAKET BAR & NATTKLUBB ALDERSGRENSE: 22 år fredag og lørdag. 20 år onsdag, torsdag og søndag.

I BAREN: 54 kroner for øl (0,3). 66 kroner for cider og Smirnoff Ice.

I DØRÅ: 100 kroner fredag og lørdag. 60 kroner torsdag. Gratis onsdag og søndag.

mine støttet meg og syns det var kult. Og noen av guttene ville ha meg med ut og sjekke damer. Det verste var å fortelle det til de aller nærmeste selv om det gikk bra. Noen gutter ønsker å omvende meg. - For hvordan kan jeg vite at jeg er lesbisk hvis jeg ikke har sex med en gutt? Da spør jeg hvordan de vet at de ikke er homofile, siden de aldri har prøvd en gutt. De ser annerledes på det da. – Hvordan kom du i kontakt med andre homofile? – Vel, på Hellvik var det bare en annen jente som var lesbisk, og hun flyttet, så til å begynne med sto jeg alene uten noen å snakke med. For rundt ett år siden begynte jeg å gå på gaysir.no, nettportal for homofile og lesbiske, hvor jeg kom i snakk med mange. Landsforeningen for lesbisk og homofil fri-

gjøring, LLH, arrangerer fester en gang i måneden, det er gjerne der vi møtes. – Hvordan er det homofile og lesbiske miljøet i Rogaland? – På Hellvik er det ikke akkurat noe miljø å snakke om, men i Stavanger er miljøet ganske greit. Det kan bli litt mye intriger og gjenger som går opp mot hverandre, ofte en del sjalusi også. Det er jo ikke et stort miljø. – Vi har hørt at mange homofile velger å flytte fra Rogaland. Hva tror du det kommer av? – Mange av oss søker et større miljø med mer frihet til å være seg selv. Miljøet på mindre steder kan bli ganske tett og det oppstår som jeg nevnte en del sjalusi og intriger, da kan det være greit å flytte litt rundt. Jeg tror nok jeg kommer til å flytte til en litt større by etter hvert. – Hvor mye sannhet ligger bak forestillingene feminine homofile og maskuline lesbiske? – Det varierer mye. Film og tv gir et veldig skeivt bilde, du har den grusomme flanellskjorta alle lesbiske liksom går i. Jeg vet ikke helt hvorfor noen velger å bli ekstremt feminine eller maskuline etter å ha stått

fram. Noen tror at de skal være sånn og bekrefter fordommene. Andre gjør det fordi de føler seg mer komfortabel med stilen. – Kjærestepar holder hender og kysser på gaten. Kan du gjøre det? – Jeg har ikke fått stygge kommentarer på det. At jenter kliner på vorspiel, er så vanlig at det nesten ikke blir tatt seriøst. De tror bare vi shower for gutta. Det hender at vi får lange blikk, men det gjør meg ingenting, men jeg tror det er lettere for lesber enn homofile. – Hva med ekteskap, to barn og hus med stakittgjerde? Det er tre ting Tina ikke drømmer om. Hennes fremtidsplaner er i motsetning til legningen ikke særlig utradisjonelle. – Mamma håper fortsatt at jeg skal slå meg til ro i et koselig hus og få barn, men det frister ikke meg. Jeg søker større steder med mer folk. Til neste år vil jeg studere filmvitenskap, og drømmer om en fin leilighet i en stor by. Tina bekrefter nok en gang at jenter er jenter uansett legning; Hun forklarer dragningen mot et urbant liv med flere butikker og et større utvalg.

VIL GJERNE INN: Kanskje jentene på Taket danser med gaster? Hvis de kommer inn da. (Foto: Fredrik Refvem) Stempel ved inngang. Med dette kan du gå inn og ut.

VIP-FAKTOR: Taket har to køer. Den ene er en bransjekø, mens den andre er en såkalt gullkortkø. For å fortjene gullkort må du enten kjenne de ansatte, gå fryktelig ofte på Taket, være Vikingspiller eller ha vunnet Idol.

DET ER LØRDAG på Taket og klientellet formelig kryr. Vi snakker om to etasjer bar, dansegolv og sittegrupper, samt to etasjer, inngangsparti, garderobe og toaletter. Sild i tønne, stinn brakke, fylt til randen. Ja, alle klisjeene passer. Og utenfor, i januarkulda, skimtes tre femtenmeterskøer. Her nytter det lite med gullkort, gitt.

Mens jeg baner meg vei i lokalet, slår det meg hvor hot denne plassen må være. Nesten samtlige Stavanger-vorspiel med deltagere over 20 år, må jo være samlet her. Greit nok, jeg treffer ikke han med skinnvesten og umbrogenseren. Samtidig florerer nok ikke palestinaskjerfene. Men ellers er de fleste kategorier godt representert. Det er gøy å gå der alle andre går og treffe alle andre. Snakke med dem – i en helt annen setting enn i hverdagen. Du treffer dem på Taket. Nesten garantert. Dragosta tin tei er milevis unna og det funker som bare det. Lydbilde er stort sett elektronisk, med innslag av dansbare mixer av mer eller mindre kjente R&B-låter. Nattklubbstemte gjester får akkurat det de er ute etter.

NÆRINGSLIV

Tine:

Kan få millionbot Hvis Tine som dominerende aktør i dagligvaremarkedet har misbrukt sin markedsmakt, kan selskapet ilegges millionbot. Dag-Henrik Fosse

tekst

DAGLIGVARER: Dette opplyser konkurransedirektør Knut Eggum Johansen til Aftenbladet. VG skrev lørdag at meierigiganten Tine tilbød matkjeden Ica Norge rundt 16 millioner kroner for å skvise konkurrenten Synnøve Finden.

Bekrefter tilbud Tilbudet innebar at Ica Norge skulle få et større millionbeløp hvis Tines produkter ble enerådende i Rimikjeden som eies av Ica Norge AS. I praksis betyr dette at en betydelig leverandør betaler for å kvitte seg med en brysom konkurrent. Informasjonsdirektør Terje Gulbrandsen i Ica Norge bekrefter overfor VG at avisens opplysninger er riktige. – Vi fikk et tilbud fra Tine som vi takket nei til, sier informasjonsdirektøren.

Tine etterforskes – Vi har vært klar over denne saken i flere måneder og er i ferd med å undersøke

Dersom vi ilegger et overtredelsesgebyr, gir vi et varsel. Hvis dette viser seg aktue lt o v e rfo r T ine , kan selskapet komme med eventuelle innsigelser. Vi fatter så vårt endelig vedtak som kan ankes til domstolen. I saken mot SAS Braathens har vi mottatt skriftlige innsigelser på mellom 200 og 300 sider.

nerende aktør i dagligvaremarkedet har markedsmakt, og at dette kan rammes av loven. Men han understreker at tilsynet ikke har etablert en sak, og at det må vurderes juridisk om det er grunnlag for dette. – Hva skal til for at en avtale kan stemples som ulovlig? – Dersom det kan påvises at en dominerende aktør har misbrukt sin markedsmakt, og betalt betydelige beløp for å bli kvitt en konkurrent, kan det gi grunnlag for reaksjoner. Det pålegger en stor og dominerende aktør en betydelig aktsomhet, sier konkurransedirektøren.

DAGLIGVAREAVTALENE GRANSKER: Konkurransetilsynet gransker nå de fire store grupperingene i dagligvaremarkedet etter påstander om konkurransehemmende bonusavtaler. FORBUD: Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og mot misbruk av dominerende stilling. Loven gir konkurransemyndighetene adgang til å ilegge betydelige bøter ved brudd på lovens forbud. KJØPER PLASS: Forskere ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) mener leverandører til butikkkjedene betaler minst 1 milliard kroner årlig for å kjøpe seg gunstig hylleplass. DOMINERENDE: Dagligvarehandelen i Norge er helt dominert av fire store grupperinger (de mest kjente i parentes): Norgesgruppen (Meny, Kiwi, Spar, Joker); Coop Norge (Obs, Prix, Mega); Ica (Rimi, Maxi) og Reitan-gruppen (Rema 1000).

Kartlegger metoder Konkurransetilsynet er nå i ferd med å kartlegge forretningsmetodene til alle de fire store dagligvaregrupperingene og vil så undersøke om dette er konkurranseskadelig. – Vi har også fått et tjuetall henvendelser på vår tipste le fo n fra a k tø re r i markedet om mener at de er utsatt for slik konkurranseskadelig virksomhet, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Konkurransetilsynet undersøker også påstandene om at Synnøve Finden er presset ut av Rema 1000. Synnøve Finden beskylder Tine for å ha betalt flere millioner kroner for å sikre seg total ostedominans hos Rema 1000. Konsernsjef Jan Ove Holmen i Tine avviser overfor flere medier at konsernet ville inngå avtale i strid med konkurranseloven, men innrømmer at det er gitt et tilbud til Ica Norge. dag.henrik.fosse@aftenbladet.no

Store bøter

dette nærmere, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Han bekrefter at konkurransetilsynet nå etterforsker Tine, og sier at avtaler som er konkurransehemmende er ulovlige. Han fremholder at Tine som en betydelig og domi-

– Hvor store bøter kan selskaper som bryter konkurranselovgivningen få? – Vi har en sak der vi har varslet selskapet SAS Braathens om et overtredelsesgebyr på inntil 20 millioner kroner, sier Eggum Johansen. Selskapet er mistenkt for å ha dumpet prisen på strekningen Haugesund–Oslo for å kvitte seg med en konkurrent. – Størrelsen på slike gebyrer kan i teorien komme opp i hele 10 prosent av selskapets omsetning, så det sier seg selv at store selskap med betydelig markedsmakt som misbruker denne kan få gebyrer i millionklassen, sier konkurransedirektøren.

Styreformannen i Tine avviser ulovlige tilbud TINE-AVTALEN: Har Tine til-

AVVISER PÅSTANDER: Time-bonden Jostein Frøyland er styreleder i Tine BA. Han avviser at meierigiganten arbeider aktivt for å ta knekken på konkurrenter. (Foto: Jan Inge Haga)

budt Ica Norge penger for å få særfordeler i butikkene i Rimikjeden? Aftenbladet stiller spørsmålet til styreleder i Tine BA, Jostein Frøyland. – Jeg kjenner ikke alle detaljer i kjedeforhandlingene, men det er klart at vi ikke arbeider for å ta knekken på andre aktører, men snarere tvert imot legger opp til å skape aktivitet i butikkene for å få kundene interessert i melk og meieriprodukter. – Er det vanlig å betale for å få særfordeler? – Nei, men Tine prøver selvsagt å selge flest mulig produkter, og gjennom forhandlinger ligger det blant annet avtaler om rabatter. Og økt aktivitet i butikkene vil komme alle leverandører av meieriprodukter til gode, hevder Jostein Frøyland. – VG skrev lørdag at Tine betaler for å skvise konkurrenten Synnøve Finden og i går at tilbudet var godkjent på høyt nivå i meieriselskapet. Er dette i nærheten av sannheten?

– VG har fått tilgang til et dokument fra våre folk nede i systemet som aldri kom med i en kjedeavtale. – Dette er et dokument i en prosess fram mot utviklingen av en kjedeavtale, sier Frøyland, som sier VG, ut fra formuleringene i notatet, har satt noen tallstørrelser på dette og kommet frem til en sum. Dette kan strekkes i de mest utrolige retninger, sier Frøyland. Han fastholder at dette ikke er annet enn innspill til prosessen, og at det i en sluttfase ville vært underkastet en grundig gjennomgang for at Tine skal være sikker på at dette er juridisk holdbart i forhold til konkurranselovgivningen. – Men hvorfor fremsettes et tilbud som juridisk ikke holder vann? – Jeg har ikke selv lest dokumentet, og kjenner ikke ordlyden. I en forhandlingsfase er det notater frem og tilbake fram mot utviklingen av en kjedeavtale, sier Frøyland. dag.henrik.fosse@ aftenbladet.no

Minister: – Totalt uakseptabelt OSLO: Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer (H) sier at det er uakseptabelt dersom Tine har gitt matvarekjeder store rabatter for å presse konkurrenter ut av butikkhyllene. I går kom det fram at matvarekjeden ICA skal ha blitt tilbudt rabatter på 16 millioner kroner hvis de fjernet varer fra Synnøve Finden fra hyllene. – Det er svært uheldig hvis noen bruker kapitalmakt til å kjøpe konkurrenter ut av hyllene. Det er totalt uakseptabelt, og slike tilstander vil

vi ikke ha, sier Meyer til NRK. Han viser til at det svekker forbrukernes interesser, reduserer tilbudet og kvaliteten og øker prisene. Stortinget vedtok nylig en ny konkurranselov, og den kan gjøre det enklere å slå ned på misbruk av markedsmakt.

■ ENTREPRENØRER 50 ÅR: Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Rogaland er 50 år, og det skal markeres 6. mars. Foreningen er en av ni i landet og arbeider for tiden blant annet med spørsmål som bygningsstandarder, HMS-arbeid og østeuropeisk arbeidskraft.

Produksjonen på Veslefrikk fortsatt stengt OSLO: Gassproduksjonen på riggen Veslefrikk var i går ettermiddag fortsatt stengt etter at gassalarmen gikk natt til i går. Hele besetningen på 144 gjorde seg klar til evakuering og gikk i livbåtene, slik prosedyren er ved alle alarmer. Ifølge informasjonssjef Harald Schjelderup i Statoil var all produksjon på plattformen stanset da gassalarmen gikk klokken 01.50. – Produksjonen var allerede stengt i forbindelse med reparasjonen av en pumpe, slik at det var ikke noe produksjon å stoppe, opplyser Schelderup. Han opplyser at gasslekkasjen antakelig skyldes problemer med en ventil. (NTB)

– Den nye, strenge konkurranseloven som regjeringen drev igjennom i Stortinget, gir ikke anledning til slik atferd i markedet, og konkurranseloven hjemler muligheter for myndighetene til å gripe inn, sier Morten Andreas Meyer. (NTB)

NORSK GEOLOGISK FORENING STAVANGER

Invitation to NPF and NGF meeting: Date: Tuesday 8 February At 19.30 (doors open at 19.00) Venue: Victoria Hotell, Victoria Salen

The earthquake of 26th of December 2004, offshore NW-Sumatra: seismotectonic processes, tsunami and future perspectives On Sunday, 26th of December 2004, a devastating mega-thrust earthquake occurred along the Sunda trench off NW-Sumatra. It was the fifth largest earthquake (M=9) since 1900 with catastrophic consequences especially due to the accompanying tsunami. The earthquake was by no means a surprise for the earth scientists. There are still a number of unanswered questions regarding the future occurrence of large and destructive earthquakes both in this region and elsewhere in the world. In Norway and the neighbouring coastal areas historical destructive tsunami events are known associated with slope instabilities (rock falls in fjords or submarine slides). Speaker: Kuvvet Atakan, Professor, Dr. Scient. Department of Earth Science, University of Bergen No registration - free admission Refreshments are served

Contact person: annette.aalmo@npf.no www.npf.no, www.geologi.no

Rimelig overnatting Sandnes sentrum

430,-/330,enkeltrom pr. døgn

Det lille pensjonat/Hotell Langgt. 62, 4306 Sandnes Tlf. 51 60 21 85 – 928 90 702 www.permaform.com/hotel

Stavanger Aftenblad

Mandag 7. februar 2005

Franske Connex blir stor i Norge OSLO: Det franske selskapet Connex satser sterkt i Norge og har lagt inn bud på Helgelandske AS som har 300 ansatte, 15 fartøyer, en stor busspark og en omsetning i fjor på i underkant av en halv milliard kroner. – Målet vårt er å drive lønnsomt, svarer administrerende direktør i Connex Norge, Kjetil Førsvoll, på spørsmål om hvor stort selskapet tar sikte på å

bli på persontransport i Norge. De tre største aksjonærene i Helgelandske, Nordlandsbanken, Salten Bilruter og Sparebanken Rana, som til sammen eier 83 prosent av aksjekapitalen, har sagt ja til budet fra Connex. Salgssummen er foreløpig ikke kjent. I 2003 kjøpte Connex det fylkeskommunale selskapet Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) for 195 millio-

ner kroner. Med på kjøpet fulgte 11 fartøyer og en stor busspark. Tidligere var Connex tungt inne i busstrafikk i Rogaland og Akershus. Det betyr at selskapet, før oppkjøpet av Helgelandske, har over 1300 ansatte. Omsetningen i 2003 var på nesten 600 millioner kroner. Med kjøpet og en konsolidering i regnskapet av Helgelandske vil omsetningen bli på over 1 mil-

liard kroner i år. Connex er Europas største private persontrafikk-selskap. I alt hadde Connex i 2003 en omsetning på 3,7 milliarder euro, vel 25 milliarder kroner, og selskapet skysset dette året 1,5 milliarder passasjerer. Connex er også ett av de fire utenlandske selskapene som har signalisert interesse for å drive persontrafikken på Gjøvikbanen. (NTB)

Stavanger Aftenblad

Tirsdag 8. februar 2005

▼

nyheter vaktsjef@aftenbladet.no

Tatt med stjålet bankkort STAVANGER: Et par i 20-års alderen ble tatt av poli-

■ Bondelaget forventer rask granskning av eventuell ukultur i Tine.

■ Mange melkebønder sjokkert, selskapets tillit svekket.

■ Tines egne ansatte også opprørt, kjenner ikke igjen metoder.

– Styret i Tine må rydde snarest

tiet da de prøvde å betale med et stjålet bankkort på Alstor hotell i går klokken 15.20. Ved en ransaking ble det også funnet tyvegods. De to er kjenninger av politiet, får Aftenbladet opplyst av politiet.

DAGLIGVAREAVTALENE GRANSKER: Konkurransetilsynet gransker de fire store grupperingene i dagligvaremarkedet etter påstander om konkurransehemmende bonusavtaler med leverandører. Tine BA granskes særlig for påstander om at meierigiganten har brukt sin dominerende markedsmakt til å kjøpe bort konkurrenten Synnøve Finden i Rema 1000 og forsøkt å kjøpe bort Synnøve Finden i Ica Norge. FORBUD: Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Loven gir konkurransemyndighetene adgang til å ilegge betydelige bøter ved brudd på lovens forbud. KJØPER PLASS: Forskere ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) mener leverandører til butikkkjedene betaler minst 1 milliard kroner årlig for å kjøpe seg gunstig hylleplass. DOMINERENDE: Dagligvarehandelen i Norge er helt dominert av fire store grupperinger (de mest kjente i parentes): Norgesgruppen (Meny, Kiwi, Spar, Joker); Coop Norge (Obs, Prix, Mega); Ica (Rimi, Maxi) og Reitan-gruppen (Rema 1000).

Hadde tyvegods, ikke førerkort STAVANGER: En 32 år gammel kjenning av politiet ble stoppet på Madlaveien i går ettermiddag. Han kjørte uten førerkort og i bilen ble det funnet tyvegods, opplyser politiet i Stavanger.

Sola-fly måtte snu GARDERMOEN: Et SAS Braathens fly på vei til Stavanger måtte i går morges returnere til Gardermoen etter rundt 20 minutters ferd. Årsaken til at flyet med 123 passasjerer måtte snu var en feil på et instrument. Måleren som gir informasjon om det utvendige trykket ved halen ga uoverensstemmende signaler. – Feilen var ikke farlig for passasjerene. Maskinen kunne ha fløyet til Stavanger, men der har vi ikke reparasjonsmuligheter, sier seniorrådgiver Knut Løvstuhagen i SAS Braathens. Det utvendige trykket har betydning for manøvrering av roret.

Påstand om 21 år for Ramsland BERGEN: – Jeg ser ingen formildende omstendigheter ved dette drapet, sa aktor Randi Gabrielsen i Gulating lagmannsrett i går der hun krevde 21 års fengsel for den tidligere marineoffiseren Trond Ramsland. Ramsland ble torsdag funnet skyldig i overlagt drap på Ingse Rønnestad i parkeringshuset Citypark i Bergen i mars i fjor. Aktor har tidligere karakterisert drapet som en ren henrettelse, og gjentok dette under straffeutmålingen mandag. – Drapet er brutalt og kynisk gjennomført. Alle de fire skuddene ble avfyrt målrettet mot Rønnestad og alle var dødelige, sa aktor. Forsvarer Kaj Wigum avviste at drapet var planlagt og mente at aktors påstand var for streng. Han viste til flere saker med overlagt drap der det er gitt dommer på godt under 21 års fengsel. – Mellom 15 og 18 år er et normalt nivå ved slike saker, sa Wigum, som mente pressen har skapt et monsterbilde av hans klient. (NTB)

Usikkerhet rundt EUs laksetiltak OSLO: Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening anbefaler alle ledd i lakseeksportkjeden mellom Norge og EU til å ha alle avtaler klinkende klare før transporten kjører fra Norge. – I den situasjonen som er oppstått med de nye EU-reglene for norsk laks, oppfordrer vi alle aktører i kjeden – oppdrettere, ekspeditører, speditører og importører – til å snakke med hverandre for å sørge for at handelen er i orden. Hvis ikke alle punkter er avklart, råder vi til å holde transporten tilbake, sier styreleder Lisbeth Berg Hansen i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. All eksport av norsk laks til EU står i fare for å stanse i påvente av avklaringer rundt de nye EUreglene for norsk laks. EU-kommisjonens vedtak fra fredag innbærer en minstepris på 2,70 euro (22,30 kroner) per kilo i en innfasingsperiode som begynte mandag. Meningen er at prisen skal heves til 2,85 euro (23,50 kroner) fra 15. april. I tillegg innføres det en importkvote. Tiltakene har en varighet på fire år. Lakseprisen har de siste ukene ligget over den fastsatte minsteprisen. Styreleder Lisbeth Berg Hansen sier at tiltakene gjelder alle tredjelands eksportører til EU, men Norge er som kjent den store lakseleverandøren til EU. Hele 70 prosent av de rundt 500.000 tonn oppdrettslaks som produseres i Norge årlig, går til EU-land Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening sendte i går prosjektdirektør Per-Dag Iversen til Brussel for å ta kontakt med EU-kommisjonen. – Denne saken hadde ikke vært noen sak, hvis vi hadde vært EU-medlem. Det går ikke an å si at vi dumper laks i EU. Det er skotske og irske oppdrettere som ikke kan konkurrere med oss, og derfor bruker de virkemidlene de har som EU-medlemmer mot oss, understreker Berg Hansen. (NTB)

Peanøtten er friskmeldt OSLO: Peanøtter er sunt. De inneholder nemlig så mye sunne antioksidanter at de kan måle seg med både jordbær og annen frukt. Det har et forskerteam ved Florida-universitetet funnet ut etter å ha testet innholdet av antioksidanter i 12 forskjellige peanøttmerker. I tillegg til de helsebringende antioksidantene er nøtta full av proteiner og umettet fett, som også er godt for kroppen. Dermed kan framtidens halvlitere trygt akkompagneres av peanøtter, helt uten dårlig samvittighet, skriver forskning.no. – Når det kommer til antioksidantinnhold er peanøtter helt der oppe sammen med jordbæret, sier Steve Talcott til BBC News. Antioksidanter er stoffer som beskytter kroppen mot frie radikaler som kan føre til både hjertetrøbbel og kreft. På toppen av lista over mat med mye antioksidanter ligger røde og oransje typer frukt og grønnsaker. Et lite skår i gleden for peanøttelskerne er at nøttene ofte serveres med et godt lag med salt på utsiden, som dessverre ikke er særlig sunt. (NTB)

UTFORDRER STYRET I TINE: Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, mener styret i Tine BA må ta de grep som er nødvendig for å gjenskape tilliten til meierigiganten. (Foto: Odd Pihlstrøm) Dag-Henrik Fosse

tekst

TINE-SAKEN: – Har du forståelse for at flere melkebønder er i ferd med å miste tilliten til Tine? – Det er klart at for mange som sitter på utsiden og følger medietrøkket mot samvirkeorganisasjonen, så må dette fortone seg rart. Dette går på tillite n me llo m bo nde o g forbruker, og vi ønsker et godt forhold til forbrukerne. Derfor er vi avhengig av at vi har tillit i markedet.

Krevde sjefens avgang – Lederen i Akershus Bondelag, Brita Skallerud, krevde som melkebonde i Dagsrevyen i går konsernsjef Jan Ove Holmens avgang. Hva mener du som leder i Norges Bondelag. Har du tillit til Tines konsernsjef?

UNG VESKENAPPER: En gutt, beskrevet som 15-20 år gammel, nappet veska fra en eldre kvinne i Muségata i går formiddag. Tyveriet ble anmeldt, og politiet opplyser at gutten var rundt 170 centimeter høy og hadde på seg en strikkelue og mørk jakke. Han løp i retning sentrum etter hendelsen.

Norsk båt berget fire STAVANGER: Skuta som Det Norske Misjonsselskap (NMS) bruker i arbeidet på Madagaskar, «Shalom», reddet nylig fire ungdommer fra å drukne. Skuta var i nærheten da kanoen som ni ungdommer satt i, gikk ned. Tre ungdommer druknet i ulykken. – I kikkerten vår oppdaget vi at det lå mennesker i sjøen. Mannskapet fra «Shalom» kom seg ut og fikk plukket opp fire av ungguttene. Den yngste av mannskapet gjorde en flott innsats med den lille lettbåten, forteller Evy Brun. (KPK)

Beskyldninger – Ledelsen i Tine skylder på Ica Norge, som på sin side er oppgitt over påstandene fra Tine. Foreløpig har det dannet seg et inntrykk av at Tine har forsøkt å kjøpe bort en brysom konkurrent ved å ville betale 16 millioner kroner for å få bort Synnøve Findens osteprodukter fra Rimi-kjeden. Hvor lenge kan vi leve med en uavklart situasjon? – Statsråd Morten A. Meyer sier han vil avvente granskingen fra Konkurransetilsynet.

Jeg tror ikke vi kan vente så lenge, sier Undheim.

Vil ha rask avklaring – Hvor lenge kan vi vente? – Jeg tror at vi i løpet av denne måneden må få en avklaring. Hvis det er nødvendig å bruke deler av mars, så gjør vi gjerne det, men det må komme en avklaring så raskt som mulig. – Hva skal avklares? – Hvis det er riktig at Tine har brukt utilbørlige forretningsmetoder og det viser seg at samvirkeorganisasjonen benytter uetiske fremgangsmåter i sin forretningspraksis, er dette alvorlig. Hvis det er en slik ukultur i Tine, må dette gås etter i sømmene, fremholder lederen i Norges Bondelag.

Kan være del av ukultur – Hvis det er slik, må de som er en del av en eventuell ukul-

tur fjernes fra organisasjonen? – Vi er ikke tjent med slike forretningsmetoder, men det er styret som må finne ut av dette og komme frem til en konklusjon. – Landbruksminister Lars Sponheim uttalte i går at vi først vil få en velfungerende konkurranse hvis 20 prosent av melken leveres til andre enn Tine. Er du enig i dette? – Jeg er selv melkebonde, kombinert med svineproduksjon, og leverer selv melk til Tine. I dag går 5 til 7 prosent av melken utenfor Tine, men tar vi med ost, tror jeg ikke vi er så langt unna 20 prosent, sier Bjarne Undheim. Tine har over 5400 ansatte og en omsetning på 13,4 milliarder kroner. dag.henrik.fosse@ aftenbladet.no

– Sjokkerte melkebønder TINE-SAKEN: – Jeg har fått mange reaksjoner fra melkebønder som er leverandører til Tine. De er sjokket over det som nå avdekkes. Dette sier leder Solveig Kristin Horve i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Aftenbladet. – Har du tillit til konsernsjef Jan Ove Holmen? – Jeg har i hvert fall tillit til at styret i Tine BA rydder opp, sier Horve. Sandnes-bonden mener at Tine-saken er veldig uheldig, men tror styret vil behandle saken på beste måte. – Hvilke grep må styret gjøre for å gjenskape tilliten til Tine? – Det er viktig at Tine kjører med åpne kort slik at leverandører og forbrukere kan stole på organisasjonen, sier Horve

OSLO: Det har brutt ut full ordkrig mellom Ica og Tine etter avsløringen av at Tine tilbød Ica 16 millioner kroner for å fjerne konkurrenten Synnøve Finden. Konsernsjef Jan Ove Holmen i Tine sier Ica Norge ba om en oversikt over hvilke rabatter Tine kunne gi om Ica tok ut konkurrentenes varer. – Det ble gjort en feil hos dem som forhandlet. De skulle ha sagt nei til henvendelsen, sier Holmen.

Ica Norge avviser at de har eller har hatt planer om kun å tilby Tines varer i butikkene. Tines påstander er usanne, hevder selskapet i en pressemelding. I TV 2-programmet Tabloid i går kveld tok Ica Norges innkjøpsdirektør Einar Vatne kraftig til motmæle mot Tines framstilling av fakta. – Jeg er overrasket og skuffet over påstandene. Vi har fått et tilbud fra Tine om rabatter som vi har overlevert Konkur-

ransetilsynet, sa Vatne. Frps næringspolitiske talsmann Øystein Hedstrøm mener Tines dominerende makt i dagligvaremarkedet åpner for misbruk. Han vil overlate Tines oppgaver som markedsregulator til et uavhengig organ. – Tine kan ikke både være markedskontrollør og ordinær aktør, sier Hedstrøm. Gjennom en ny markedsordning som trådte i kraft ved nyttår ble Tine ble delt i to: Tine Råvare plikter å levere melk på

like vilkår til alle som produserer melkeprodukter. Tine Industri er storprodusent av melkeprodukter. Hedstrøm mener dette gir Tine mulighet til å presse konkurrenter ut av markedet ved å øke råvareprisen på melk, uten å øke prisen til sluttkunden. Landbruks minis ter Lars Sponheim tror «grumsete arbeidsmetoder» er innarbeidet hos «de fleste aktører i matbransjen». (NTB)

Bergsaker forventer statlige midler Gunnar Bøe

tekst

direktoratet, med kopi til samferdselsministeren, gjør fylkesordfører Roald Bergsaker det klart de skal holde fingrene unna bompengene på Nord-Jæren. I et brev til Vegdirektoratet, med kopi til samferdselsminister Torild Skogsholm, uttrykker fylkesordfører Roald Bergsaker at han er skuffet over Vegdirektoratet. Skuffelsen begrunnes med at før handlingsprogrammet for de neste ti år ble lagt fram var det hektisk møtevirksomhet om prioriteringer og penger. Senest 21. januar i år var representanter fra samtlige av de fire vestlandsfylkene, de som danner Vestlandsrådet, samlet hos regionvegsjef Ole Christian

BOMBREV: Fylkesordfører Roald Bergsaker uttrykker sin skuffelse i brevs form. Torpp i Leikanger. Også representanter fra Vegdirektoratet i Oslo var med på møtet. På dette møtet, og i to tidligere møter, ble det gitt klart uttrykk for at det var helt uakseptabelt at en fra Vegdirektoratet sin side overhode dro fram å bruke 190 millioner kroner av bompengene fra Nord-Jæren til Eiganestunnelen og Stangeland – Hove. I brevet peker Bergsaker på at

det ble forutsatt at disse to prosjektene ble dekket opp med statlige midler. I brevet til Oslo, der også berørte ordførere på Nord-Jæren får kopi, kommer det med andre ord klart fram at sent i januar ønsket regionvegsjef Torpp og Vegdirektoratet å bruke av bompengene til Nord-Jæren. I lørdagsavisen sier veidirektør Olav Søfteland at forslaget om å bruke bompenger fra Nord-Jæren måtte bero på en misforståelse, men dette ble seriøst drøftet i Leikanger for kun få dager siden. I brevet til Søfteland og Skogsholm uttrykker Bergsaker skuffelse over at det i handlingsprogrammet ikke blir tatt hensyn til godt omforente prioriteringer om E 39 (Kyststamveien). Han gjør det

MER ÅPENHET: Solveig Horve mener Tine må ha større åpenhet for å gjenskape tilliten. som ikke er overrasket over at en slik sak nå blir avdekket. Hun mener dette skjer i alle bransjer, og har den oppfatning at det ikke er helt uvanlig at store, dominerende aktører kjøper seg særfordeler som går ut over mindre leverandører. – Men dette er i strid med konkurranseloven? – Ja, men det foregår likevel, sier lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Solveig K. Horve.

– Skal ikke framstå slik

Tine snakker usant, hevder Ica Norge

BOM-BRÅKETI et brev til Veg-

Veskenapper i Musegata

– Dette er ikke mitt bord, men styret i Tine sitt ansvar. Styret må rydde opp og gjøre de vurderinger og ta de grep som det mener er nødvendig for å opprette tilliten til Tine. Og jeg forventer at styret er i stand til å håndtere denne saken på en grei og ryddig måte, sier Time-bonden fra Undheim.

klart at de nevnte prioriteringene kommer, ikke bare fra Rogaland, men fra hele Vestlandsregionen. Bergsaker peker også på at det opp gjennom årene har vært et godt og nyttig samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner og de statlige sektorer, der også inkludert Statens vegvesen. – Vi forutsetter at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i den vedtatte handlingsplanen fra Transportplan for Jæren 2005 – 2015 inkludert disponeringen av bompengene, sier fylkesordføreren i brevet. Han avslutter brevet med at han forventer at Stangeland – Hove og Eiganestunnelen finansieres med statlige midler i den utstrekningen en til nå har vært enige om.

Bernhard Veland

tekst

TINE-ANSATTE: – De ansatte avventer situasjonen, sier Egil Torland, hovedtillitsvalgt ved Tine Meierier Sør. Torland sier de ansatte er opprørt over saken, men foreløpig venter for å se hva som skjer videre. – Vi kjenner oss ikke igjen i dette. Det er heller ikke slik vi vil at Tine skal framstå, sier Torland, som også representerer alle Tine-ansatte i Norge

i konsernstyret. – Vi kunne hoppet på hyle-bølgen, men vi føler det ville vært urettferdig. Det er en del som ikke stemmer i denne saken, legger han til. – Vi må nøste opp i det som er skjedd internt, kommenterer Tor Inge Eidesen, styreleder i Tine Meierier Sør og medlem av konsernstyret. – Tine ønsker selvfølgelig ikke å skvise ut Synnøve Finden, slår han fast. bernhard.veland@ aftenbladet.no

Kan bli dyrere Gunnar Bøe

tekst

FINNFAST: Den eksterne konsulenten som skal gå gjennom prisen på Finnfast-tunnelen har ikke sagt sitt ennå. Tallene som ble lagt fram for kostnadene med å bygge Finnfast er ennå ikke endelige. Per Einar Lædre i Statens vegvesen opplyser at prisen ikke er helt avklart. Han sier at 522 millioner kroner er tallet som Veivesenet til nå har regnet seg fram til, og at dette er regnet om til 2006-kroner. – Men Finnfast skal gjennomgås av et eksternt konsulentbyrå. Først da vil vi kunne si noenlunde eksakt hva Finnfast vil koste. Det kan bli dyrere enn de 522 mil-

lionene vi nå har antydet, men det kan selvfølgelig også bli billigere, sier han. Først når den eksterne gruppen har sett på kostnadene vil Lædre for alvor ta fatt på arbeidet med å lage en finansieringsplan for Finnfast. – La oss også ha helt klart for oss at når vi nå snakker om 522 millioner kroner, da snakker vi bare Finnfast. I tillegg kommer de 109 millionene til å bygge bru- og steinfylling og veier i Sjernarøy, sier han. Grunnen til at Finnfast– prisen har gått opp fra 360 millioner i utgangspunktet til nå 522 millioner, kommer ikke minst på grunn av oppgarderte sikkerhetskrav til tunneler.

NÆRINGSLIV

Stavanger Aftenblad Onsdag 9. februar 2005

Advarer mot oljefusjonen Mens leverandørindustrien gleder seg over høy aktivitet, advarer Ståle Kyllingstad mot Statoil-Hydro fusjon. Arnt Even Bøe

tekst

MULIGHETER: – Mulighetene i oljå nå er like store som da vi grunnla IKM i 1989, sa konsernsjef Ståle Kyllingstad på Offshore- strategikonferansen i går. Han pekte på at det årlige drifts- og vedlikeholdsmarkedet vil ligge på rundt 30 milliarder kroner i mange år framover. Men han var også optimistisk i forhold til framtidig borevirksomhet og tilknytning av små felt til etablert infrastruktur, spesielt innen havbunnsløsninger.

Største trussel – Tjener vi ikke penger nå, kommer vi aldri til å gjøre det, sa Kyllingstad som hevdet at en sammenslåing av Statoil og Hydro er den største trusselen for den mangfoldige norske leverandørindustrien. Han begrunnet det med at utenlandske leverandører i større grad kan kompensere kontraktstap ute, mens de mindre norske i praksis vil bli avhengig av ett selskap ved en sammenslåing. Kyllingstad var likevel helt klar på at norske leverandører må satse ute. Hans eget selskap måtte kjempe hardt med sine beste folk i mange år, før det tjente penger på utenlandssatsingen.

SAKEN MØTEPLASS: Den årlige Offshore strategikonferansen i Stavanger har blitt leverandørindustriens viktigste møteplass for nettverksbygging. MANGE: I år har konferansen over 250 deltakere fra 180 bedrifter. I tillegg til konferansedelen er det også utstilling.

Få nye prosjekter Harald Karlsson i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) minnet om at dagens høykonjunktur bygger på gårsdagens funn. I fjor ble det ikke tildelt en eneste nybyggingskontrakt på norsk sokkel. I år blir det en og enda en i 2006. Det er ifølge Karlsson bekymringsfullt og han advarte mot at «miljøaktivister fra Oslo Vest» fikk styre oljeletingen i Norge. Karlsson kritiserte dessuten Statoil og Hydro for å ha for store egne engineeringsavdelinger.

Statoil på halen Statoils konserndirektør Terje Overvik slo fast at nesten all aktivitet på norsk sokkel dreier seg om haleproduksjon, og at Statoil ville delta i den med sto iver. Det ikke minst når det gjelder å finne nye småfelt rundt etablerte plattformer. Overvik minnet om at Statoil har gjort i alt 13 småfunn vest for Gullfaks siden 1995 og at flere av dem bygges ut til en kostnad for rundt en dollar fatet.

Q-meieriene:

– Tine senker prisen der vi er – Hendelsen mellom Tine og Ica viser at noen Tine-ansatte ikke har tatt inn over seg at monopoltiden er slutt, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene. Viktor Klippen

SAKEN Meierigiganten Tine vedgår å ha diskutert en avtale om å betale 16 millioner kroner til Ica for å slippe Synnøve Finden som konkurrent i ostehyllene. Konkurransetilsynet gransker saken.

tekst

DAGLIGVARE: – Vi har måttet slåss for å få tak i melkeprodusenter. For to år siden klaget vi Tine inn for Konkurransetilsynet for å bruke sin dominerende makt til å forsøke å holde oss ute. Vi har ikke fått noe svar ennå, og kunne godt tenke oss at tilsynet jobbet fortere, sier Myrdahl. Saken dreier seg om hvorvidt Tine betaler mer for melk i Qmeieriets nærområde med den hensikt å tyne konkurrenten. Dessuten tilbyr Tine disse leverandørene billig kufôr i form av osteavfall. – Vi ville bytte til Q-meieriene i fjor, men da senket Tine prisen på osteavfallet, sier administrasjonssjef Arne Helgevold ved Åna fengsel til NRK. – Det er klart bekymringsfullt at Tine opererer med lavere priser på osteavfall i områder der Q-meieriene opererer. Det kan hemme konkurransen, sier Mona Ljunggren i Konkurransetilsynet til NRK. Konsernsjef Jan Ove Holmen i Tine sier at de lavere prisene bare er medlemsfordeler selskapet gir . Q-meieriene gir seg likevel ikke. Fra 45 millioner liter og 6-7 prosent av landets melkesalg har det Kavli-eide selskapet som mål å vokse til 20 prosent. Innen 2007. Særlig satser Q-

Tine kan ikke bevise sin versjon OSLO: Tine medgir at sel-

DRAHJELP: Landbruksminister Lars Sponheim deltok under åpningen av den nye tappelinja til Q-meieriet i Klepp i fjor høst. Nå ber meieriet ministeren også om hjelp til å gjøre virksomheten lønnsom. (Foto: Jonas Haarr Friestad) meieriet på Øksnavad. Etter en utvidelse i fjor høst er kapasiteten 80 millioner liter, og muligens trengs det flere leverandører i år. I dag leverer 490 gardsbruk til Q-meieriene, 331 av dem til Øksnavad. Direktøren legger ikke skjul på at han håper og tror dis-

kusjonen omkring Tine og Ica vil føre til at forbrukerne blir mer bevisste på den private aktøren også innen konsummelk. Og at produksjonsmålet nås fortere enn planlagt. Landbruksminister Lars Sponheim har gitt god drahjelp når han uttaler at en femtedel

av melken bør leveres til andre enn Tine. Det gjør Bent Myrdahl også optimistisk i forhold til at Qmeieriene har bedt myndighetene om hjelp til å gjøre virksomheten lønnsom. Til tross for 11 prosent vekst i omsetningen til dagligvarebutikker i fjor, dri-

Bedre sikkerhet langs norskekysten HAUGESUND: Antall tonn olje som fraktes langs norskekysten vil mangedobles i årene framover. Skipene skal nå overvåkes bedre. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er ett av våpnene som nå tas i bruk for å holde oppsyn med den økende trafikken. Hele norskekysten er nå dekket av stasjoner som kan identifisere skipene som trafikkerer kysten. Innføringen av AIS har kostet rundt 50 millioner kroner. – Trafikken fra Østersjøen gjennom Skagerrak øker dra-

matisk, men trafikken av oljetankere fra Russland i nord utgjør likevel den største miljøfaren, mener fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen (H). – Vi har et høyt sikkerhetsnivå i dag. Men fordi risikonivået vil øke fram mot 2015, må også sikkerheten økes, sa Ludvigsen på Haugesundkonferansen i går. Ludvigsen mener at AIS vil bli et nyttig redskap for beredskapen langs kysten. – Men uansett hvor stor beredskapen er, er det umulig å forhindre ulykker, mener Ludvigsen. (NTB)

ver selskapet fremdeles med tap. Konkret vil Myrdahl ha redusert innbetalingen til prisutjevning – fra 1,80 til 1,30 kroner per liter melk. Det tror han er innen rekkevidde nå. viktor.klippen@aftenbladet.no

Statoil: Ingen kommentar til mulig milliardsprekk Mens partner Eni bekrefter at Kristinutbyggingen sprekker med nok en milliard, velger operatør Statoil å holde munnen lukket. Harald Birkevold

■ SYNNØVE STIGER: Det er ikke bare forbrukerne som forbarmer seg over Synnøve Finden. På Oslo Børs var aksjen en av vinnerne i går. (NTB)

reme

rke fo

r Find

exa A

Foto: Thorenfeldt

ert va registr er et Sider® Gule

i 3. etasje i Klepp Sparebank sine lokaler tirsdag 15. februar fra kl. 08.30 – 09.30 Tema for møtet er:

Hver dag ringer 75 nordmenn forsikringsselskapet sitt på grunn av brann

• Foredrag fra Håmsø Patentbyrå v/Eivind Håmsø. • Håmsø Patentbyrå har 25 medarbeidere og er et av Norges største byråer når det gjelder utarbeidelse og behandling av nye norske patentsøknader. Enkel servering

Hver dag benytter 140 000 personer seg av katalogen Gule Sider®, og foretar seg 227 000 oppslag. Skal du selge varer og tjenester i Norge? Da kommer du ikke utenom en annonse i Gule Sider®. Vi distribuerer 2,7 millioner kataloger til alle bedrifter og husstander i hele Norge. Flere gode argumenter og tallmateriale for din bransje: www.kundesenter.gulesider.no Kilde: FNH Skadestatistikk for landbasert forsikring 4.kv. 2003 og TNS Gallup, Forbruker og Media, Daglig Bruk, Q2-2004

tekst

OFFSHORE: Kristin-utbyggingen har gått på en ny milliardsprekk. Dette kunne Dagens Næringsliv fortelle i går. Statoils informasjonsdirektør Wenche Skorge hadde ingen kommentar til DN. Overfor Aftenbladet forteller Sverre Bore, som er toppsjef i Eni Norge, at det er riktig som DN skriver; Kristin-lisensen har fått beskjed om at prosjektet blir 1 milliard dyrere. De totale overskridelsene er dermed oppe i 2,7 milliarder kroner, etter at Statoil i mai i fjor annonserte en sprekk på 1,7 milliarder kroner. Det opprinnelige kostnadsoverslaget var 17,2 milliarder kroner.

«Ingen kommentar»

Vi inviterer næringsdrivende til

Påmeldingsfrist fredag 11. februar på 51 78 96 00 eller

Bore sier videre at overskridelsene nå er så store at prosjektet knapt nok ville ha tilfredsstilt kravene til lønns omhet hvis kos tnadene hadde vært kjent den gang feltet ble besluttet utbygd. At det er lønnsomhet i dag, skyldes hovedsakelig at oljeprisen er mye høyere. En annen av lisenspartnerne sier at framdriften i prosjektet er viktigere enn borekostnadene. Altså at det er viktigere at Statoil og Aker Kværner får satt plattformen i drift etter planen, enn at det påløper utgifter knyttet til boring. Til tross for at Eni altså bekrefter sakens realiteter, velger Statoil å tie stille. – Vi har ingen kommentarer til det som står i Dagens Næringsliv, sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil. – Men hvis det er feil, må dere ikke rykke ut og avkrefte det? – Vi har ingen kommentar. – En av partnerne i lisensen har bekreftet DNs opplysninger. Endrer ikke det på bildet? – Bores uttalelser får stå for Bores regning, sier Hetland.

Komplisert får det gjort

skapet ikke kan bevise sin versjon av hva som har hendt i forhandlingene med ICA Norge, og har hyret Det Norske Veritas inn for å granske saken. Veritas - s els kap e t D n V Consulting er bedt om å se på meieriselskapets rutiner for forhandlinger med kjedene. Senere denne uken blir det oppvaskmøte mellom Tine og ICA Norge. Granskerne skal se nærmere på hvor godt ting blir dokumentert og hvordan ansvaret fordeles i salgsprosessene. I helga ble det avslørt at Tine i et forhandlingsnotat hadde tilbudt ICA Norge rabatter verdt 16 millioner kroner hvis Tine ble enerådende i ostehyllene. Tine hevdet mandag at det var ICA som først hadde henvendt seg til dem og bedt om å få oversikt over en slik rabatt. ICA Norge slo tilbake og hevdet at Tine kom med usannheter. (NTB)

Statoil har ikke sendt ut noen meldinger til børsen i sakens anledning. Hetland opplys er at et nytt kostnadsestimat vil være ferdig til våren, sannsynligvis i mars/april.

KRISTIN UTBYGGING: Flytende produksjonsplattform i den sørvestlige delen av Haltenbanken. Et av de største utbyggingsprosjektene Statoil har i dag. Plattform fra Korea, ferdigstilles hos Aker Kværner på Stord. Skal slepes til feltet 25. mars. PRODUKSJON: Produksjonsstart 1. oktober 2005. Hvert døgn på topp 18 millioner kubikkmeter rikgass og 126.00 fat kondensat. EIERE: Operatøren Statoil har 41,6 prosent. Partnerne Petoro (18,9), Norsk Hydro (14), ExxonMobil (10,5), Eni (9) og Total (6). Det skal være uforutsette komplikasjoner i reservoaret som er grunnen til at prosjektet blir dyrere. Kristin-reservoaret er meget komplisert, noe som blant annet krever mange og dyre horisontale brønner. Deler av Kristin-kontrakten ble i sin tid plassert hos offshoreverftet Dragados i Spania, men Statoil måtte hente jobben «hjem» til Norge og Aker Stord da verftet fikk trøbbel med å bli ferdig i tide. Dragados bygger nemlig også prosesslekteren til Snøhvitutbyggingen. Det var Stord-verftet som vant hovedkontrakten på Kristin-plattformen, mens Dragados fikk oppdraget med å bygge stigerørsbalkongen og flammebommen. Den ikke planlagte Stordjobben ble også betydelig, kilder i leverandørnæringen har nevnt beløp på flere hundre millioner kroner, men ifølge Statoil har byggingen gått etter planen, både når det gjelder tid og penger. harald.birkevold@ aftenbladet.no

■ DYNAL SER MULIGHETER: Norges største bioteknologiselskap, Dynal Biotech, blir heretter en divisjon i den amerikanske biotek-giganten Invitrogen. – Vi får nå industrielle eiere som vil investere og utvikle virksomheten i Norge. Samtidig får vi adgang til Invitrogens enorme salgsapparat i 70 land, sier en begeistret administrerende direktør, Jon Hindar. (NTB)