3 Søketeknikker og IAMSAR III

Begrensede faktorer Søketeknikker ved bruk av båt Innføring i IMSAR III

Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til ulike søksmetoder • kunne sette opp søk og avgjøre til hvilken tid vi bruker de forskjellige søketeknikkene • kunne forklare hva IAMSAR III er og hva den brukes til • vite hvordan man kan dokumentere observasjoner, funn og søket som er blitt gjort ved hjelp av GPS

Av begrensede faktorer kan følgende nevnes:

Sikt – tåke, regn vind/sjø Refleksjoner – sol, overskyet, lykt Bølgehøyde Sikt i sjø – alger, forurensing Bunnforhold Motivasjon og konsentrasjon Plass i båt

Ved valg av søkemetoder må det i planleggingen tas hensyn til følgende faktorer: • Dybde • Bunnforhold • Vær- og strømforhold • Sikt og behov for overlapping • Posisjon for objekt • Tid til disposisjon • Personellets erfaring • Hvor mye personell og materiell en har til disposisjon

Med de begrensninger faktorene gir kan vi velge mellom de mest anvendte søksmetodene som beskrives under.

• Hovedregel er å søke mot strømmen • Søk ca. 35 – 45 minutter, deretter pause (hvil øynene) • Ha alltid bunnmarkør klar • Merk av funn i kart og GPS • Lag en plan for hvordan området skal avsøkes

Områder i et sektorsøk • Kartet deles inn i områder - primære områder - sekundære områder - utvidelsesområder • Områdene må være lett å skille ut i felten • Flere små områder er mere motiverende å søke i enn få store • Hjelpekorpsene kan gjerne ha ferdigdefinerte sektorer • Lagleder bestemmer søksmetode i området

Mobsøk er et typisk søk etter tips fra publikum og «mann over bord». Søket utføres med båt og det søkes i vannoverflaten. Søket krever plass og konsentrasjon, men fordelen er at en kjapt overblikk over et begrenset område.

Eksempel på mobsøk

Vi har flere former for parallellsøk. En av formene er også kalt linjesøk, men på grunn av likheten vil det her bli omtalt som parallellsøk. I IAMSAR III avviker teknikken fra metoden vi er kjent med på land.

Egenskaper ved parallellsøk: • En slags manngard for søk på sjøen • Avstanden tilpasses vær og sikt • Krever erfaren båtfører • Magneteffekt mellom båter (?) • Rettes inn etter fløybåt • Faste siktepunkter på land eller kompasskurser • Fordel: Dekker store områder kjapt

Eksempel på parallellsøk Paralellsøk med «mangard-metoden»

Metoden som er beskrevet i IAMSAR III er en annen type. Den benyttes av våre større fartøyer. Her er det en fordel med elektronisk navigasjonsutstyr. Med småbåter/åpne båter benytter vi denne metoden. Da blir den enklere.

Diagonalsøk er i prinsippet som parallellsøk, men båtene er plassert i diagonalen. Søket har høyere hastighet enn parallellsøk og kan brukes til forflytning, men krever fint vær og trente mannskaper. Fordelen med søker er overlapping av synsfelt. Diagonalsøk kan gjerne brukes til søk langs land.

Eksempel på diagonalsøk

Dette søket benyttes til å søke i overflaten innenfor en sektor. Det er en søketeknikk i IAMSAR som dekker gode områder. Det krever elektronisk navigasjonsutstyr. Hvis utstyret har en SARmodul så kan en få tegnet inn søketeigen automatisk.

Eksempel påutvidet kvadrantsøk

Flomålsøk er mye brukt og gjøres ofte sammen med et strandsøklag, men det krever stor konsentrasjon. Tegning: Vegard Stolpnessæter Ved flomålsøk deler lagmedlemmene opp flomålet i synsfelt. Ved bruk av vannkikkert bør den begrenses til helt spesielt interessante områder. Fordelen med flomålsøk er at søket er detaljert. Husk å søke holmer, blåser, garn etc.

Plassering av folk 1 - Båtfører (lagleder) 2 - Båt i brytningslinje, utkikk, grunner, samband 3 - Brytningslinje 4 - Øvre del av flomål

Beveg blikket, sitt behagelig og fast og ta gjerne med ullteppe

IAMSAR (International Aeronautical and Maritime Search And Rescue Manual) er en internasjonal plan for redning til sjøs og skal finnes på alle skip.

Perm 3 (IMSAR III) er for mobile enheter og inneholder redningsplaner, søksmetoder, signalgiving og OSC. All redning til sjøs blir utført etter disse retningslinjer og veiledninger.

Alle hjelpekorps som driver med vannredning bør/skal ha denne permen.

Formål Hovedformålet med de tre bindene Internasjonal luft og sjø SAR-manual er å veilede ulike land i å tilfredsstille deres SAR-behov, og forpliktelsene de aksepterte under the Convention on International Civil Aviation og the International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS).

Del 1 tar for seg hensikten og den nasjonale og regionale SAR-system- organisasjonen • SAR-koordinator (SC) – Nasjonalt nivå  i praksis HRS • Search and rescue Mission Coordinator (SMC) – Vakthavende redningsleder ved HRS i Norge – Har overordnet ansvar for redningsinnsatsen • On Scene Coordinator (OSC) – Utnevnes av HRS hvis nødvendig – I praksis første båt på stedet til SMC evt. utnevner en annen – Koordinere alle SAR-ressurser på ulykkesstedet og all SAR innsats – Rapportere jevnlig til SMC/HRS – Kystvakt/redningsskøyte blir ofte utnevnt til OSC – Kan sammenlignes med innsatsleder på land

Del 2 tar for seg det å yte assistanse • Metoder for å melde om nød – Kyststasjon, DSC/INMARSAT • Handle umiddelbart – Hvilke umiddelbare handlinger som skal foretas av skip som mottar nødmelding • Forberedelse om bord – Klargjort utstyr, anbefalt utstyr • Assistanse fra luftfartøy • Søksplanlegging – Søksplaner, søksmønstre, radiokommunikasjon, visuell kommunikasjon • Signalgiving – person, flagg, lys, røk, fly • Redningsplanlegging – planer, iverksette, koordinering, kommunikasjon, rapporter • Assistanse av SAR-luftfartøy • Helikopter redning • Redning av maritime ressurser – behandling av overlevne, mors • Opplæring

Del 3 omhandler On Scene Coordination (OSC) • Utnevnelse av OSC • OSC-oppgaver • Kommunikasjon • Søksområde – Beregning av søksradius og valg av søksmønster (søketeknikk) – Søksmønstre for både skip og fly er beskrevet – Signalgiving

Del 4 tar for seg nødstilfeller om bord • MAYDAY • PANPAN • SECURITE • Måter å varsle på – Radio, EPIRB, ELT • MEDICO – Haukeland universitetssykehus i Norge • Mann over bord

A: Regulation v/33 International (Convention for SOLAS) B: Search Action Message C: Factors Affecting Observer (Effectiveness) D: Standard format for SITREP E: SAR Briefing and debriefing form