4 Redningstekniske forhold

Maritim VHF Pyroteknisk utstyr Brannslukking Lensing Redning

Etter endt opplæring skal du • kunne kjenne til de mest brukte redningstekniske hjelpemidlene og kunne bruke dem • ha kjennskap til og kunne utføre redningsoperasjoner

Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistansekommunikasjon for skipsfarten på VHF-båndet.

Krever sertifikat på opertør og konsesjon på stasjonen Kanal 16 er nød- og kallekanal  lytteplikt Unntatt nød er max samtalelengde 1 minutt Samtale foregår i arbeidskanaler Kanal 6, 8, 9 og 10 for skip til skip er kommunikasjon Kanal 12 er havnekanal

I Norge styres dette systemet av Telenor Maritim Radio.

Kilde: www.tu.no

Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt.

• Alle skipsradiostasjoner skal ha konsesjon • Radioutstyret skal være typegodkjent • Nødkall og nødmeldinger har 1. prioritet • Det finnes 55 internasjonale VH-kanaler

Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på én frekvens. Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene.

Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralen.

Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser.

All sending, unntatt nød, skal ikke overstige ett minutt. Alle båter med VHF har lyttevakt på kanal 16.

1) Navnet på kalte stasjon gjentas tre (3) ganger. 2) «Dette er …» 3) Navnet på kallende stasjon gjentas tre (3) ganger 4) Kanalnummer

Eksempel: «Hyme, Hyme Hyme. Dette er Anita, Anita Anita, kanal 16»

All videre trafikk skal foregå på avtalt kanal!

Vi har to typer kanaler – Simplex og Duplex

Simplex er en informasjonskanal som sender informasjon bare i én retning. Eksempler på dette er kringkasting av radio og TV, trådløse mikrofoner etc.

Duplex sender informasjon i begge retninger. Det er egentlig to simplex-kanaler som opererer i motsatte retninger samtidig. Telefon er et eksempel på et slikt system. Begge parter kan snakke med og høre hverandre samtidig. Dublex bruker derfor to radiofrekvenser.

Noen kanaler • Kanal 6, 8, 9 og 10 brukes primært til skip-kommunikasjon • Kanal 12 er havnekanal • Kanal 13 er loskanal • L2 er lystbåtkanal 2 og brukes til kallekanal

Vi har tre typer trafikkmeldinger i maritim VHF • Nødmeldinger • Hastemeldinger • Tryggingsmeldinger

Vi deler et nødsignal i to deler: 1) Nødkalling 2) Nødmelding

Nødkalling Nødkalling består av 1) Nødsignalet MAYDAY gjentas tre ganger 2) «Dette er …» 3) Kallesignal eller anen ID gjentas tre ganger

Nødsignalet er MAYDAY («meidei»). Det brukes når skip og mannskap er i overhengende fare og trenger øyeblikkelig hjelp

Eksempel: «MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY, Dette er Anita, Anita, Anita. Kallesignal LA 458»

Nødmelding Nødmelding består av 1) Nødsignalet MAYDAY 2) «Dette er …» 3) Navn én gang og kallesignal én gang 4) Skipets posisjon én gang 5) Hva slags nød én gang 6) Type assistanse som trengs én gang 7) POB (personer om bord) én gang 8) Eventuelt andre opplysninger én gang (f.eks. vær, sikt etc.)

Eksempel: «MAYDAY! Dette er Anita LA 458, posisjon 5 mil vest av Geityngen fyr. Vi har brann i maskinrommet som sprer seg raskt. Trenger assistanse av skip med slukkeutstyr. Vi er fem personer om bord. Det er mye sjø i området».

Kvittering av nødmelding Kystradiostasjon og skip i nærheten kvitterer umiddelbart mottakelse av meldingen. Følgende skal være med:

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

Er man i tvil om man er i nærheten, skal man vente med å kvittere slik at skip som er nærmere kan kvittere først.

Eksempel: «MAYDAY Anita, Anita, Anita! Dette er Hyme, Hyme, Hyme. Mottatt MAYDAY».

Alle som kvitterer på en nødmelding skal så snart som mulig sende følgende opplysninger til skipet i nød:

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

All trafikk etter oppkall innledes med MAYDAY én gang.

Andre brukte uttrykk: • SEELONCE MAYDAY / DISTRESS = radiotaushet • PRUDONCE (PRYDANS) = begrenset trafikk tillates • SEELONCE FEENEE (SILANS FINI) = nødtrafikk opphevet

Hastemelding brukes hvis man har meldinger det haster med, som f.eks. angår sikerheten til skipet, eller en persons sikkerhet. Hastersignalet er PANPAN tre ganger foran kallingen.

Eksempel: «PANPAN PANPAN PANPAN. Mann over bord, grunnstøting, blackout..» osv.

Tryggingstrafikk er meldinger som gjelder trygging av navigeringen eller viktig værvarsel. Tryggingssignalet er SECURITE (sekurité)

Eksempel. «SECURITE. Flytende gjenstander i sjøen, slukket fyrlykt, fartøy i slep..» osv.

DSC er forkortelse for Digital Selective Calling) og er en digital form for oppkall. All trafikk foregår på kanal 70. Radioen er programmert med navn og MMSI- nummer. Enkelte er koblet opp mot GPS og sender posisjon. Ved å trykke på DISTRESS-knapp, sendes det ut en nødmelding. Deretter må en foreta nødkalling og nødmelding på kanal 16.

En mottatt DSC nødmelding skal ALDRIG kvitteres!!!

EPIRB står for Emergency Positioning Indicating Radio Bacon) og er en nødpeilesender som blir aktivert i en nødsituasjon. Senderen finnes i fire typer.

EPIRB-en brukes til å peile inn de som er i nød ved bruk av satelitter og peiling fra fly og helikopter. Noen er utstyrt med GPS som også sender ut posisjon

Kilde: www.shiptron.com

SART – en forkortelse for Search And Rescue Transponder –transponder som brukes for å lokalisere redningsflåter etc. er en radar-

Når den aktiveres vil den sende ut signaler som oppfattes av en 3 cm (X-band) radar, og vil angi ved «blips» på skjermen hvor flåten befinner seg.

1 nm

1 – 5 nm 5 nm

Pyroteknisk utstyr brukes for å påkalle oppmerksomhet i nødstilfeller.

All bruk av slikt utstyr uten at det er NØD er straffbart!

Hvis du observerer nødraket eller håndbluss, meld ifra til kystradiostasjon eller HRS og angi din posisjon og peiling mot observasjon

Nødrakketter har relativt lang rekkevidde. De skal brenne i minimum tre minutter. Ubrukte nødraketter skal skiftes når de er utgått på dato.

Det benyttes også signalpenner.

Nødbluss har kort rekkevidde enn nødraketter. De kan bli veldig varm å holde. Ubrukte nødbluss skal skiftes ut når de er utgått på dato. Kilde: baatsans.no

Røyksignal har kort rekkevidde. De brukes når man ser helikopteret ankomme. Ubrukte røyksignal skal skiftes ut når de er utgått på dato.

Kilde: komet-marine.com

Tre ting trengs for at det skal bli brann: Brennbart materiale, varme og oksygen.

Angrip alltid en brann med vinden i ryggen. Ved brann i båt bør en få røyken bort fra personene i båten. Jo tidligere slukkingen starter, jo mindre tak får brannen. Fjern brennbare omgivelser som f.eks. andre båter etc.

Kilde: redningsselskapet.no

En del av beredskapen vår er brannorientert. Det er derfor viktig å kjenne til ulike typer slukkeutstyr og hvordan de brukes. Det er opprinnelig brannvesenet som er ansvarlig for brannrelaterte oppdrag. Noen hjelpekorps er en del av brannvestent sin beredskap som støtteaktør.

Det kan være lurt å ha kontakt med lokalt brannvesen, sette seg inn i dere rutiner og gjøre seg kjent med utstyret de bruker. Brannvesenet har god kompetanse på brannslukking og deres kompetanse kan være til god nytte for hjelpekorpset.

Pulver kan brukes på de fleste typer branner. Det finnes stort sett i tre typer og i forskjellige størrelser:

A = Treverk B = Væsker C = Gasser (før E)

Pulver egner seg også for elektriske branner. Ulempen er at det medfører en god del etterarbeid.

CO2 kan brukes på de fleste typer branner, også for sluking av elektriske branner. Det slukker flammen ved å fordrive oksygen. CO2 fungerer dårlig i friluft. I lukkede rom er det kvelningsfare

Skum kan brukes på de fleste typer branner. Det er meget egnet til slukking av veskebrann. Skummet spyles bort etterpå.

Brannslukking med vann er mest tilgjengelig. Det kan også fåes som handslukkere. Redningsbåter bør ha brannpumpe.

Brann i elektriske anlegg bør helst ikke slukkes med vann, men hvis en ikke har noe annet å slukke med så kan en slukke brannen med ferskvann i anlegg opptil 1000 volt. Brukes saltvann vil det medføre en liten reaksjon.

Strålerør Strålerøret kan stenge og åpne vannet. Det avgir konsentrert stråle eller spray. På gamle typer er det kun stråle. Spray benyttes for å beskytte seg selv

Ulike slukkeutstyr har forskjellige egenskaper. Det anbefales at vi har skum eller vanntåke, på større fartøyer også brannpumpe.

Få oversikt over lekasjen og tett hullet (hullene) vannet kommer fra. De aller fleste brannpumper kan brukes som lenspumper, men fastmonterte pumper (fastmonterte på våre båter) kan som oftest ikke det.

Tegning: Vegard Stolpnessæter

Redning i denne sammenheng kan være alt fra sleping til pick up fra helikopter.

Sleping av båter er ofte et servicetilbud. Slepingen bør gjøres med egnet båt og folk som kjenner båten. Ved sleping må du alltid ha god visuell kontakt. Kniv, øks eller lignende skal være i beredskap. Husk å redusere farten!

Den vi sleper kan komme lavere i vannet. Hvis den vi sleper synker, må slepet kappes, ellers synker vi også!

Tegning: Vegard Stolpnessæter

Slepetrosse kan ryke og skade mannskaper eller fartøy når sleperen kommer sprettende tilbake. Det anbefales derfor å feste noe på sleperen som tar av spenningen om den skulle ryke, for eksempel en blåse på halvveien.

Typer slep: • Hanefot • Enkel line • Med/uten utløserkrok

Hensikten med drivanker er å redusere avdrift og rette båten opp imot vind. Når du har lagt båten med baugen mot vinden, kan du sette et drivanker for å redusere avdriften. Det består av en paraplyformet eller traktformet sekk som er festet til en slepeline og utstyrt med en bøye som gir den nødvendige oppdrift. Du kan også lage deg et provisorisk drivanker – for eksempel av noen sammenknyttede fendere.

Mange tyr til pøsen – hvis den er av sink. En plastbøtte anbefales ikke da hanken mest sannsynlig vil ryke i sjøen. Drivankeret settes alltid på lo side. Gi ut så mye tau at det svarer til lengden av en bølge.

Ved helikopter pick-up må du aldri ta i styrewiren før den har nådd vannet fordi den bærer med seg statisk elektrisitet.

Lytt til redningsmann om bl.a. ✓ Framgangsmåte ✓ Rekkefølge

Kilde: uscgnews.com

Meteorologiske forhold Mors i sjøen Hjelpemidler

Etter gjennomført opplæring skal du • kunne utføre, være med å planlegge søk og vite hvilke forhold som legges til grunn for de beslutninger som tas i KO • kunne være med å hjelpe til i KO under vannredningsaksjoner

Av meteorologiske forhold som kan påvirke søk- og redningsarbeidet på vannet kan nevnes

Vindretning og vindstyrke Vindfang innaskjærs er avhenger av ‒ lokale geografiske forhold ‒ tidevann ‒ elv og fossefall ‒ dybde Strømretning og strømstyrke Det kan være stor forskjell på overflateunderflatestrøm Bølger Sikt Svell/tungsjø/dausjø ̶ Værhistorikk.

Hvordan har vær og bølger vært? og

All vind skyldes egentlig horisontale Kilde: baatplassen.no

temperaturforskjeller. Den mer direkte årsak til vind er forskjeller i lufttrykket. Vinden blåser fra høytrykk mot lavtrykk. Jo større forskjellen i lufttrykket er, desto sterkere blir vinden. Vinden forsøker å jevne ut trykkforskjellene ved å blåse

rett fra høyt til lavt trykk.

Vind måles i knop eller m/s. 1knop = 0,5m/s. Sjekk vindretning tidligere dager. Med vindretningen mener vi den retning vinden det blåser fra. Mesteparten av bølgene på vannet skyldes vind. Det er flere faktorer som virker inn på dannelsen av «vindbølger», bl.a.

Vindhastigheten Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område Avstanden vinden har blåst over hav

Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større én av disse variablene er, jo større blir bølgen.

Topografien har også innvirkning på dannelsen av bølgene.

Bølgene tar lite tak i delvis nedsenkede gjenstander.

«Fetch» er et vindbegrep (er engelsk og betyr oppnå, nå) som sier noe om avstanden eller området vinden kan påvirke bølgene over og hvor vinden har en konstant retning og hastighet. Lengre strekning med åpent hav gir lengre fetch. Lengre bølger gir mer energi.

Vannstrømmer kan finnes i bekker, elver og hav over hele verden. Hstighet og retning av strømmene kan variere veldig. Det finnes ulike typer av vannstrømmer som oppfører seg på ulike måter fordi de er påvirket av separate variabler.

Strømmen avhenger av • lokale geografiske forhold • tidevann • elv og fossefall • dybde

HUSK! Det kan være stor forskjell på overflatestrøm og underflatestrøm!

Sikten på vannet kan begrenses av • Lysforhold • Nedbør • Tåke • Når varm luft avkjøles til duggpunkt • Når kald og varm luft blandes

Mors betyr død på latin og i helsevesenet brukes dette ordet om døde mennesker.

I vannredning opplever vi ofte druknings-ulykker. Vi har to typer drukning: • Våtdrukning ‒ Lungene fylt med vann • Tørrdrukning ‒ Lungene ikke fylt med vann

Redningsmannskaper kan oppleve ulike situasjoner ved drukningsulykker:

Vanlige situasjoner ‒ Mors flyter med ryggen opp og armer og ben ned ‒ Mors synker til bunns etter drukningen Et mors kan flyte opp igjen avhengig av ‒ gassutveksling og nedbryting i morset ‒ temperatur ‒ dybde

Dette skjer vanligvis 2 – 3 uker etter drukningen.

Kilde: baatplassen.no

Det er viktig å ha kunnskap om hvordan mors/personer flyter i sjøen når en skal planlegge søk i vann. I tillegg vil faktorer som vær- og siktforhold, tidsbruken og om det er brukt flytevest eller ikke ha betydning for hvordan søket skal gjennomføres.

Noen hjelpemidler i forbindelse med vannredningsoppdragene:

Egne sanser – observasjoner, historikk, strømmarkører, GPS Kjentmenn – fiskere, dykkere, los Hovedredningsentralen – strømmarkør, strømberegning Værdata ‒ Flytårn (NB! Politi) ‒ www.barentswatch.no/bolgevarsel