Aarbok 2015 bryggens venner

Page 1

ÅRBOK 2015

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN


INNHOLD

Målsetting for Bryggens Venner

3

Målsetting for Stiftelsen Bryggen

3

Leder Bryggens Venner

4

Leder Stiftelsen Bryggen

5

Antall besøkende på Bryggen

6 7

Bryggen i bilder, før og nå Bryggen Museum – klar for fornying

10

Nordisk verdensarvkonferanse i Bergen

12

Campelen på Bryggen AS

13

Vinkjelleren på Bryggen

14

Om Bolverk på Bryggen

15

Medlemsaktiviteter

21

Bryggen skal reddes

32

Kjerneved av furu – avg jørende for Bryggen!

36

Velkommen til Hansadagene i Bergen

38

Bak brokker og potteskår

40

Grunnvannsprosjektet på Bryggen i Bergen

43

Foreningen Snorres Venner

44

Årsberetning for Bryggens Venner

45

Regnskap Bryggens Venner

48

Årsberetning for Stiftelsen Bryggen

50

Regnskap Stiftelsen Bryggen

53

Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen

57

ANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Atelier Hetland, Bergen By Expert, B. Friele & Sønner AS, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & stuene restaurant,Bryggen Tracteursted, Bymuseet/Gamle Bergen, Clarion Collection Hotel Havnekontoret, DNAH-group/festplassen, Feriereiser, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Grieg Shipping Group AS, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhl’s Silver Gallery, Jebsens, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, Multiconsult, Nokas Secure Solutions AS, Nordea, PWC, Radisson BLU, Sparebanken Vest, TING, Urheims Elektrokompani AS, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen’s almennyttige fond.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen’s almennyttige fond.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

2


MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen. Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen. Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har mer enn 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidragsytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedals­gården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger. For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som nevnt ovenfor. - Forsøke å innpasse virksomheter som antas naturlig i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål. - Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene. - Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon. - Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc. - Formidle kunnskap og forskningsresultater. - Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde. Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3


HAR IKKE LENGER VÅRE POLITIKERE VISJONER FOR BRYGGEN? Byrådsplattformen er klar, og det planlegges ig jen bybane over Bryggen. Skuffelsen er stor over at verdensarvstedet ig jen blir degradert til en brikke i et politisk spill. Jeg håper at siste ord ikke er sagt i saken. JANICKE RUNSHAUG FOSS, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Etter anbefaling i to ICOMOS-evalueringer av Bryggen, ble en ny reguleringsplan vedtatt i 2006. Bryggen fikk da en juridisk sikret buffer­ sone, og det ble satt som mål å utvikle et sam­ men­hengende fotgjengerprioritert byrom rundt Vågen. Gjennomgangstrafikken og overflate­ parkeringen skulle fjernes, og det ble pekt på som spesielt viktig å gjenopprette allmenningens romslige og funksjonelle forbindelse til vannet. Nettopp denne forbindelsen, samt Bryggens handelstradisjoner, var noe av grunnlaget for at Bryggen fikk verdensarvstatus i 1979. Hva har skjedd? Vi har sett liten vilje og evne til å gjennomføre planene. En bybane vil skape barriere mellom sjøfront og bryggegårdene. I tillegg til dagens lyktestolper, vil det komme master og kjøreledninger. Gate­ legemet vil måtte heves fra ca. 20 cm til mini­ mum 50-70 cm i Sandbrogaten. Sandbro­gaten med sine viktige kulturlag er en del av hjertet i byens historie. Ingen ønsker det, men det vil ikke overraske om det etter hvert kommer opp gjerder eller blomster­ kasser langs traseen for å bedre sikkerheten for myke trafikanter og øke farten på bybanen. Bryggens Venner ønsker trafikken vekk fra Bryggen. Det foreligger flere bystyrevedtak på det, og bilene forsvinner den dagen politikerne virkelig vil det. Andre trafikkløsninger er da en forutsetning. Planer om bybane over Bryggen

4

bekymrer oss langt mer. Løsningen er irrever­ sibel og vil hindre utvikling av Bryggen og front­ arealet til en kulturhistorisk arena i generasjoner fremover. Tidligere visjoner og planer for området må ikke legges på is, og frontarealet må videreutvikles og være motoren i opplevelses- og turistbyen Bergen. Det kulturhistoriske særpreget må frem­ heves gjennom opplevelser og gjerne med sam­ tidsaktuelle og spenstige løsninger. Det er altfor verdifullt til å brukes som transport­korridor for en bybane som tilfører Bryggen lite verdi. Å prioritere syklende og gående er også en natur­ lig del av det grønne skiftet mot sykkel- og miljø­ byen Bergen. «Bryggen skal berges» var mottoet til Bryggens Venner i begynnelsen av 60-årene, og Bryggen ble berget takket være Asbjørn Herteig og inn­ satsen til en rekke bergensere og organisasjoner. Denne gangen er det frontarealet som er truet. I stedet for å videreutvikle området til en kultur­ historisk arena, trues Bryggen med at trafikken sementeres i generasjoner fremover. Det er tydelig at mange bergensere sier NEI. De ønsker å kunne se sine barn og barnebarn i øynene og si at de har bidradd til å videreutvikle vår verdenskulturarv Bryggen. Jeg håper også at våre politikere kan gjøre det!


ET ÅR I FORMÅLETS TEGN Stiftelsen Bryggen har vedtekter med en tydelig uttrykt formålsparagraf. Den gir støtte for den daglige driften så vel som for de store anlednin­gene. KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Formålsparagrafen setter bevaring av Bryggen som hovedmål, og definerer til­grensende områder som særskilt interesse­område. I tillegg er det lagt føringer for hvordan Stiftelsen skal oppfylle formålet. For 2015 er det spesielt to forhold som fanger oppmerksom­heten; Vi skal overta og drive bygningene, samt delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Bevaring

Restaureringen av Bugården er ferdigstilt og bevaring sikret for fremtidige generasjoner. Bugården er den andre av våre frontbygninger som står med nye fundamenter og nytt gulv­nivå. Bygningen er blitt en perle, og et eksempel på at Stiftelsen som organisasjon har nådd langt i å gjøre restaureringsprosessene effektive. Full restaurering er svært kostbart. Selv om det er Staten, gjennom Prosjekt Bryggen, som står bak mesteparten av finansieringen, er vi forpliktet til å gjøre vårt for at midlene blir anvendt på best mulig måte. Vi har dessuten en sterk økono­misk motivasjon å få bygninger tilbake i drift, idet vi går glipp av verdifull husleieinntekt så lenge den enkelte bygning underkastes tradi­sjonshånd­ verket. En side som ikke går upåaktet hen, er at hånd­ verkerne har lagt ut bilder, dokumentasjon og beskrivelser av hånd­verksteknikker på egen blogg. Den er en utmerket anledning til å følge det imponerende håndverket.

Overta nye eiendommer

Tre bygninger i Bredsgården, herunder front­ bygningen over passasjen, er overtatt av Stiftelsen. Det er et viktig, strategisk kjøp. Stiftelsen eier nå hele gårdrekken i Søndre Bredsgården. Foruten frontbygningen, gir kjøpet mulighet til å åpne svalganger og passasjer langs hele rekken. Det gir perspektiver for fremtidig utvikling av Bryggen. Fronten av Søndre Breds­ gård, inkludert «Tobakken» og «Frisøren», ble umiddelbart inkludert i restaurerings­program­ met og er nå i gode, faglige restaureringshender. Vi gleder oss til å følge arbeidet.

Interesseområde

Kommunevalget i september 2015 ble tilsyne­ latende en vellykket støtteerklæring til Ap og Bybanen i trygg forvaring i gode tunnell­ løsninger. Det var mange kultur- og verne­ interesserte som fikk en skikkelig nedtur da Bryggen ble solgt på byrådsmaktens alter. Lokalpolitikk blir ofte presentert som en arena der de folkevalgte virkelig gis anledning til å gjøre en forskjell, men håndteringen av Bybane­ saken er et stygt eksempel på makt­misbruk. Skuffelsen over Ap overgås bare av tapt respekt for V og KrF som påtvinger et folkeflertall en løsning de ikke ønsker. Adjektivene til å karakterisere dem gjør seg ikke på trykk. Siste ord i bybanesaken er imidlertid ikke sagt. UNESCOs verdensarvråd følger saken. Fra Stiftelsens side er det ønskelig å få gjennomført en uavhengig vurdering av den foreslåtte bybane­ traseen over Bryggen. Den må komme i form av en Heritage Impact Assess­ment i regi av verdens­arvrådet. Slik tjener vi formålet. 5


ANTALL BESØKENDE PÅ BRYGGEN 350000 350000 300000 300000

2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015

250000 250000 200000 200000 150000 150000 100000 100000 50000 50000 0 0

Besøkende Bryggen, passasjer Besøkende Bryggen, passasjer 1600000 1600000 1400000 1400000 1200000 1200000 1000000 1000000 800000 800000 600000 600000 400000 400000 200000 200000 0 0 2004 2004

2006 2006

2008 2008

2010 2010

2012 2012

2014 2014

2016 2016

Antall besøkende til Bryggen i Bergen fortsetter å vokse. Totalt antall registrerte tellinger opp i Antall besøkende til Bryggen i Bergen fortsetter å vokse. Totalt antall registrerte tellinger opp i Antall besøkende til Bryggen i Bergen fortsetter å vokse. Totalt antall registrerte tellinger i passasjene passasjene kom i 2015 opp i 1,43 millioner. Av det samlede antall regner vi at 0,1-0,2 mill. passasjene kom i 2015 opp i 1,43 millioner. Av det samlede antall regner vi at 0,1-0,2 mill. kom i 2015 opp i 1,43 millioner. Av det samlede antall regner vi at 0,1-0,2 millioner passeringer er passeringer er egne leietakere. Fremskriver vi besøkstallet med den vekstrate som er målt vil vi i passeringer er egne leietakere. Fremskriver vi besøkstallet med den vekstrate som er målt vil vi i egne leietakere. Fremskriver vi besøkstallet med den vekstrate som er målt vil vi i 2030 forvente 2030 forvente nærmere 3 millioner besøkende i passasjene, det dobbelt av det vi har i dag! 2030 forvente nærmere 3 millioner besøkende i passasjene, det dobbelt av det vi har i dag! nærmere 3 millioner besøkende i passasjene, det dobbelt av det vi har i dag! Vi ser at besøksmønsteret fortsatt preges av stor trafikk i sommermånedene, juni-juli-august, mens Vi ser at besøksmønsteret fortsatt preges av stor trafikk i sommermånedene, juni-juli-august, mens Vi ser at besøksmønsteret fortsatt preges av stor trafikk i sommermånedene, juni-juli-august, mens den relativ økning er størst i randsonemånedene februar-april og september-desember. den relativ økning er størst i randsonemånedene februar-april og sept-desember. den relativ økning er størst i randsonemånedene februar-april og sept-desember.

6


BRYGGEN FØR OG NÅ

Hvordan var miljøet og bygningene på Bryggen i forne dager, og hvordan frem­står det hele i dag? Vi har plukket ut noen før- og nå fotos som illustrerer litt av endring­ ene som har skjedd på Bryggen. Historiske og nye foto er viktig doku­menta­sjon på Bryggens utvikling – enten den går langsomt/hurtig, jevnt eller sprangvis! BERNT-HÅVARD ØYEN OG ELIN JENSEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Bredsgården

Bredsgårdens ildhus med «kappe». Foto: Ukjent, ca. 1910. Ildhus og schøtstue utgjorde til sammen en viktig struktur for livet på på Bryggen. Ildhuset og schøtstuen i Bredsgården fremsto på slutten av 1800-tallet i en svært dårlig forfatning og i 1917 ble schøtstuen skjenket til Bergen kommune. I 1937–1938 ble et nytt schøtstue­ anlegg reist, dels over murene til en middel­ alderruin. Anlegget består av Svensgårdens(kopi), Dramshusens-, Bellgårdens-, og Breds­­­gårdens schøtstue, sistnevnte med en god del originalmateriale. Postkortet viser interes­ sante detaljer av den originale «kappen», som var meget forseggjort. Ved bruk av kappen fyrte man opp bilegger­ovnen i schøtstuen bak. Røyken slapp ut gjennom de små hullene øverst.

Nordre Bredsgård i dag. Foto: Bernt-Håvard Øyen, 2016. Bredsgårdens schøt­stue er revet og bare mur­ kanten viser hvor bygningen i sin tid lå plassert. Tomten er i dag en dekket av en såkalt ‘swales’, hvor regn­vannet sakte skal trenge ned gjennom torven og ned i undergrunnen. Denne ble etablert som en del av «Grunnvanns­prosjektet». 7


Bryggestredet – S. Holmedalsgård

Etter brannen i 1958 ble det gjennomført en sanering av en god del bygninger i Bryggens østre del for å gi plass til en branngate, Bryggestredet. Her ser man hjørnet på bygning Søndre Holmedalsgård 9f, og inngangen til stredet med treport. Foto: Ukjent, ca. 1965.

Bygning 9f, som eies av H. Haag, huser i dag HUB’en. De ytre hovedstrukturene i bygningen er de samme i dag som for 50 år siden. Foto: Bernt-Håvard Øyen, 2016.

Steinkjeller, Jacobsfjorden 6-7c

Kjellerne på Bryggen har opp gjennom tiden fylt viktige funksjoner, nært beslektet med dagens «safer». De lå alltid over bakkenivå, var bygget i gråstein, kleberstein og telg, og var kalk­­pusset. På et brannutsatt handelsområde var de utvilsomt viktige. Man regner med at kjellerne på Bryggen sannsynligvis har røtter tilbake til før-reformatorisk tid. Her oppbevarte man et forråd av matvarer og dels ble de nok benyttet til å bevare verdipapirer. Fotoet viser inngangs­ partiet og nord-døren til steinkjelleren 6-7 c. 8

En istandsetting av 6-7c (Atelier Hetland) med fjerning av sement­puss, ny underpinning og utskiftning av sprengt stein har pågått de siste tre årene. Bjelkeankre er blitt stelt og ny kalkmørtel er påført. Foto: Bernt-Håvard Øyen, 2016.


Utsikten fra Muralmenningen mot Bryggefronten

Fronten avtegnet av H. Scholeus (1581).

Fronten avtegnet av J.J. Reichborn (1768).

Bryggefronten rundt 1920. Foto: O. SchumannOlsen, UiB-arkiv.

Frontbygningene med bybane-banner foran. Foto: Bjarne Thune (2016). 9


BRYGGENS MUSEUM – KLAR FOR FORNYING Mange av Bryggens Venner kjenner Bryggens Museum godt, og også historien om hvorfor museet ble opprettet for 40 år siden den 18. mai 1976. Men denne historien er ikke kjent for den oppvoksende generasjon og heller ikke for turister, og er derfor klar til å fortelles med en ny stemme. Bryggens Museum skal fornyes,og i løpet av de neste årene løftes som kulturattraksjon, møtested og kunnskaps­formidler lokalt, nasjonalt og internasjonalt. JANICKE L ARSEN, BYMUSEET I BERGEN

10

Bryggens Venner var medstifter av Bryggens Museum. Bildet er fra 1976. Foto: Beyer.


Historien om Bryggens Museum starter med brannen på Bryggen i 1955 da 7000 kvadrat­ meter fredet bygningsmasse gikk tapt. I følge Lov om kulturminner måtte branntomten undersøkes arkeologisk før det kunne bygges nytt på den store branntomten, et arbeid som pågikk i hele 13 år under ledelse av første­ konservator Asbjørn Herteig. Gjennom Herteigs systematiske dokumentering av kulturlag og innsamling av gjenstander ble moderne byarkeologisk forskning og utgravingsmetode grunnlagt. Herteig var pådriver for etableringen av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen – og etableringen av Bryggens Museum. Det nye arktitekttegnede middelalderarkeologiske museet ble plassert over den eldste bybebyg­ gelsen i Bergen som fremdeles er en integrert del av utstillingen. I tillegg til Bergens historie, forteller de arkeologiske restene også om sentral europeisk historie i middelalderen. Utgraving­ ene var også opptakten til at de gjenværende delene av Bryggen fikk plass på UNESCOs verdensarvliste i 1979. Gjennom nye og til da ukjente historier om byen vår bidro dette til å snu et negativt syn på den resterende trehus­ bebyg­gelsen på Bryggen – som et flertall av byens befolkning på 50-tallet ville rive – til noe positivt. Historien om brannen i 1955 og konsekvensene den fikk for utviklingen av vår kunnskap om det eldste Bergen og Bergens historie er ikke lenger allmennkunnskap, og formidlingen av de viktige historiene må fortelles på en ny og tids­riktig måte. Siden museet ble åpnet i 1976 har det bare vært gjennomført en større endring i hoved­ utstillingen, i 1986. Etter dette har det skjedd mye. Ikke bare har svært mye ny kunn­skap kommet til gjennom forskning, men også publikums forventninger til et museumsbesøk har endret seg. Arbeidet mot ny basisutstilling har derfor pågått lenge. Mot slutten av 2012 bestilte styret i Bryggens Museum et forprosjekt som skulle utrede mulig­­ hetene for en ny basisutstilling på museet. Forprosjektet ble gjennomført og godkjent i styrene både ved Bryggens Museum og i Bymuseet i Bergen tidlig i 2014.

Samlingen representerer de fleste samfunnslag og handelsforbindelser. Vi fornemmer lyder, lukter og enkeltskjebner, og middelaldersk dagligliv med konflikter, kjærlighet og hemme­ lige forbindelser. Bryggens Museum skal for­ midle middelalderen i Bergen og på Vestlandet for å øke kunnskapen, forståelsen og interessen for gjenstandsmaterialet og tidsperioden. De nye utstillingene skal bidra til en mer helhetlig formidling av Bergen med de historiske områd­ ene på Bergenhus festning, og den skal fremme forståelsen av verdensarvminnet Bryggen som et kulturminne både over og under bakken. De nye utstillingene skal heve Bryggens Museum sin status som attraksjon og læringsarena i sam­ arbeid med Universitets­museet i Bergen og andre lokale, nasjonale og internasjonale middel­ alderarkeologiske institusjoner og miljøer. Den nye utstillingen skal være et viktig bidrag til å skape et fornyet kulturliv på Bryggen i frem­ tiden. Det å få en helhetlig formidling og et godt samarbeid som både kan formidle vår felles kulturskatt på en best mulig måte og samtidig påvirke publikums bevissthet omkring verdiene knyttet til det å ha et verdensarvminne i byen er en viktig og spennende oppgave. Etter vedtakene i de sentrale styringsorganene ved museet har hovedvekten av arbeidet vært rettet mot finansieringsarbeidet. I 2015 kunne vi høste frukter av arbeidet; først mottok vi den gode nyheten om at staten bevilger 15,8 mil­ lioner og senere på året kom Bergen Kommune inn med 8,5 millioner i revidert budsjett for 2016. Sammen med en betydelig egeninnsats fra både Bymuseet i Bergen og Universitets­museet i Bergen er vi nå godt på vei med finansierings­ arbeidet, men det foreligger ennå et stykke arbeid før vi er helt i havn med finansieringen og totalbudsjettet på ca. 50 millioner kroner. Et av Bymuseets viktigste oppgaver i 2016 er derfor å jobbe videre for å sikre en best mulig finansiering av prosjektet, hvor vi i tillegg til å søke offentlig finansiering må søke bidrag fra private aktører. Men med de allerede innkomne bidragene vet vi nå med sikkerhet at nye utstil­ linger kommer innen kort tid til Bryggens Museum – og vi gleder oss!

Det ligger et stort formidlingspotensiale i den arkeologiske samlingen. Denne eies og forvaltes av Universitetsmuseet i Bergen, og består av mer enn en halv million arkeologiske funn. 11


NORDISK VERDENSARVKONFERANSE I BERGEN I september 2015 var flere sentrale verdensarvaktører i Bergen vertskap for den 20. Nordiske Verdensarvkonferansen: Interpretation and Presentation of World Heritage. Det ble en flott konferanse til glede for de vel 140 deltakerne fra Finland, Danmark, Sverige, Island og Norge. JANICKE L ARSEN, BYMUSEET I BERGEN

Etter at Bergen formelt overtok stafettpinnen fra Roskilde høsten 2014 har Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, Bymuseet i Bergen, Museum Vest og Stiftelsen Bryggen samarbeidet med Norsk Verdensarv for å arran­ gere en faglig spennende og flott konferanse for nordiske kollegaer. Bryggens Venner var med i planleggingsfasen og bidro økonomisk til gjennomføringen.

vektlegge bevaringshistorie, arkeologi, byutvik­ ling, den hanseatiske perioden eller håndverks­ tradisjoner? Skal vi ta overblikket eller fordype oss i enkelthistorier eller enkelt­perioder? Konferansen stilte derfor spørsmål om hvordan vi kan oppfylle våre forpliktelser gitt i verdens­ arvkonvensjonen om å formidle historien til det enkelte kulturminne, og bakgrunnen for at det står på verdensarvlisten.

De ulike partene ble tidlig enige om formidling som tema. Dette kunne gi fagmiljøet rundt vårt eget verdensarvminne, Bryggen, nødvendige innspill til utfordringer vi møter jevnlig. Hvordan et verdensarvminne tolkes og presen­ teres, er viktige spørsmål i den pågående pro­ sessen om forvaltning og bevaring, og løsningen er ikke alltid gitt. Hvilken historie skal vi fortelle og hvordan – og hvem skal avgjøre hva som er viktigst? Skal vi for eksempel på Bryggen

Konferansen vektla på Bergen og Bryggen som verdensarvsted, og ble holdt i ulike lokaler knyttet til Bryggen; Bryggens Museum, Håkons­ hallen, Schøtstuene, Pütterstuen, Tracteurstedet og med en liten avstikker til det nye Fiskeri­ museet i Sandviken.

12

Verdensarvstedet Bryggen ble selvsagt presentert for alle deltakerne.

Mange deltok også på de to ekskursjonene i forog etterkant av konferansen, til Odda og Tysse­ dal, og til Nærøyfjorden, Urnes og Kvernsteins­ parken i Hyllestad.


CAMPELEN PÅ BRYGGEN AS – LITEN BEDRIFT PÅ BRYGGEN Midt i Bredsgården ligger Campelen på Bryggen AS – en liten og interessant bedrift som har spesialisert seg på salg av fiskeutstyr; fiskestenger, teiner, sluker etc. Forretningen representerer en videreføring av Bryggens hovedanliggende – i ny drakt! Vi har tatt en liten prat med Lars-Ivar Dale og Kristian Mæland. REDAKSJONEN

Hvor lenge har dere vært på Bryggen? Lars: Vi har vært her siden 2009. Dere er sterkt spesialisert innen salg av fiskeutstyr. Hvordan legger dere opp arbeidet? Kristian: Campelen er en fiskeutstyrsbutikk som selger det meste innen fiskeutstyr - både til fri­ tidsfiskeren og den mer drevne sports­fiskeren! Butikken tilbyr utstyr til både små og store, til den erfarne og den nysgjerrige og til alle former for fiske - enten man jakter på ørret i fjellet eller til håkjerring på dypet. Campelen har spesiali­ sert seg på saltvannsfiske, og vi mener vi har byens beste utvalg på pilkeutstyr, til agnfiske fra båt og ikke minst til kystmeite! Er dere mest orientert mot turister eller bergensere? Lars: Det er nok begge deler, både fisketurister nordmenn og utlendinger som besøker regionen og til bergensere og striler med fiske som hobby og som er interessert i fritidsfiske.

Hva er fortrinnet med lokaliseringen på Bryggen? Kristian: Alle kjenner til Bryggen og har peiling på hvor det ligger, vi når mange turister og har koselige lokaler. Hvordan markedsfører dere produktene? Lars: Ansatte i butikken har bred erfaring innen alle typer fiske og kan gi råd og tips til hva de besøkende måtte lure på. Mye av markeds­førin­ gen skjer via via (jungeltelegrafen), dvs. noen kjenner oss og tipser fiskekolleger. Ellers er vi på facebook og har egne hjemme­sider. I de siste årene har vi tatt del i Nattåpent, Bylørdag og div. messer. Hvor ser dere det største forbedringspotensialet? Lars: Vi trenger langt bedre skilting og bedre lys, spesielt i den mørke årstida! Ellers er vi i ferd med å vokse ut av lokalene og trenger litt bedre plass! Trives dere godt her på Bryggen? Lars og Kristian: Vi trives bra. Bryggen er et utmerket sted å være!

13


VINKJELLEREN PÅ BRYGGEN Restene etter middelalderens Vinkjeller på Bryggen ligger i dag under parkerings­ huset i Rosenkrantzgate 12. Kjelleren ble først lokalisert og delvis undersøkt i 1908 av direktøren ved Det hanseatiske museum, Johan Christian Koren Wiberg. GEIR ATLE ERSL AND, UNIVERSITETET I BERGEN

Han gravde ut ruinen i lengderetningen slik at den delen som vender mot sør ble avdekket. Kortveggen i vest mot Vågen ble fjernet da tomten nedenfor ble utgravd for nybygg i 1909. En systematisk arkeologisk undersøkelse ble gjort i 1978–79, med supplerende utgravinger i 1981–83. Begge disse utgravingene konkluderte med at de utgravde rommene var utskjen­kings­ sted for vin. Den bygnings­arkeologiske analysen etter utgravingene i 1981–83 konklu­derte med at kjelleren hadde to utbyggings­etapper. Den eldste delen, som lå nærmest Vågen, ble reist like etter 1270. De andre delene kan være bygd i siste halvdel av 1200-tallet eller tidlig på 1300-tallet. Vinkjelleren er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1389, da det ble inngått en kontrakt i den nedre vin­ kjelleren inne på Breidaallmenningen. Vinkjelleren var del av et bygningskompleks som

14

Rådhusruinen. Foto: Byantikvaren i Bergen.

også omfattet Stevne­stova. Det er satt fram to hypoteser om hvordan Vinkjelleren og Stevne­ stova var bygd. Den ene er at det var to hus, og der Stevnestova stod oven­for Vinkjelleren. Det vil si at de to bygnin­gene stod etter hverandre. Den andre hypotesen er at Vinkjelleren var første etasje og Stevnestova andre etasje i en murt bygning. Brev fra Bergenfarerkompaniene i Bremen og Hamburg i 1652 tyder på at Vinkjelleren var revet før brannen i 1702. Vinkjelleren er i dag ikke tilgjengelig for besøk utenom ved spesielle anledninger. For mer informasjon, se Bryggenleksikon, publisert på nettsiden til Prosjekt Bryggen: http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/ vinkjelleren/


OM BOLVERK PÅ BRYGGEN Det å etablere et fundament som en laftet bygning skal stå på, kan for noen virke som en prosaisk oppgave. Men å konstruere varige, rimelige og virksomme fundamenter som skal fungere i mange hundre år har vist seg langt fra enkelt, ikke minst i strandsonen hvor stormflo, ustabile masser og nedbrytende faktorer skaper rikelig med utfordringer. I artikkelen er bolverket på Bryggen omtalt. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Bryggen karakteriseres ved husrekker som strekker seg fra sjøkanten oppover på Vågens østside. Beboerne innrettet seg i husrekker, garder, med gavlen vendt mot Vågen og felles passasje eller gang (bro) mot sjøsiden, felles port (Gno: garðshli) ved passasjens nedre ende og felles sjøbrygge. Felles brønner, ildhus og skjøt­stuer kjenner vel de fleste godt til. I fronten lå gjerne gårdens kaiskur, boder og vippebom. Et lengdesnitt fra Vågen og bak til kålhagene illu­strerer gjenværende hovedstrukturer, der lag på lag av bygningsrester og brannlag frem­ kommer. Særskilt iøynefallende er de store mengdene med tre-rester under bygnings­ massen og front­arealene. De øverste strukturene er rester av fundamenter for bygningene, krysslagt tømmer, såkalte bolverk. Flere historikere har påpekt at Hanseatenes maktdominans hvilte på en solid organisering og effektiv logistikk. I en slik sammenheng inngår den fysiske oppbyggingen av havneanleg­ gene, kai-strukturene, og varelager. Arkeologiske undersøkelser viser at det er lagt bolverk både

før og etter brannen i 1702.. Utformingen varierer, jfr. Elin Thorsnes artikkel. Undersøkelser som er gjort av bolverket på Bryggen viser at det uten unntak er barket rundstokk av furu. Furustokker har normalt en egenvekt på 0,45 kg/dm3, men variasjonsbredden er stor, fra 0,32 til 1,10 kg/ dm3. Rå toppstokker av furu vil normalt kunne synke (> 1,0 kg/dm3), og jo mer tettvokst virke, jo høyere densitet. Saltgehalten i bolverks­ stokkene vi finner på Bryggen er høy, 5-6% av vedtørrstoffet er koksalt (NaCl). For stokker med mye yteved regner vi med at saltet har bidratt i konserveringen.

Bolverk - standard på Bryggen, men også i bruk andre steder

Bygninger kan settes på underlag av ulik sort; holdsteiner, mur, stabber, bolverk, påler eller lignende. Bolverksflåter og rammer, gjerne med mange lag tømmer, har på Bryggen en lang tradisjon som fundament for lagerbygninger og kaihus. På Bryggen kan man hevde at bolverk er standard fundamenteringsmåte. I fremre del

s

Lengdesnitt Bugården (illustrasjon av Tor Sponga). 15


finnes gjerne 5 til 6 krysslagte lag, i de bakre bygningene gjerne 3 lag over 1702-brannlaget. Avstanden mellom stokkene er ca. 50 cm. I ytterkant av bygningene er det gjerne lagt to stokker tett i tett for å kunne ta et større mark­ trykk fra vegglivene. Der bolverket ligger i jevnt fuktige masser og oksygen ikke kommer til, bevares stokkene godt. Der bolverket ligger tørt er det også lite skader å finne. Men i den sonen som vekselvis fuktes og tørker opp, og særlig der silt og boss gradvis fyller opp mellom stokklagene, brytes trevirket ned i løpet av et sekel. Datering av bolverkstømmer viser at det partielt har vært skiftet ut råttent bolverk, dvs. allerede etter 100 år har det i noen bygg vært behov for å avhjelpe setningsskader.

Rent praktisk har man i dag i istandsettingen lagt opp til å skille våt og tørr sone med pukk/ teglstein som med mektighet på 20 til 50 cm legges over 1702-brannlaget. Under pukk-laget har man en våt sone, over pukk-laget en tørr bevaringssone. Tiltakene som de senere år er iverksatt for å bidra til at grunnvannet stabili­ seres, regner vi med vil bedre de langsiktige bevaringsforholdene for kulturlagene. Det må også presiseres at bolverksfundamenter ikke er helt enerådende på Bryggen, vi finner også at det i enkelte bygninger er benyttet hellestener og enkle gråsteinsmurer som underlag for laftekasser. Etter at sementen ble vanlig handelsvare utover på 1900-tallet, valgte enkelte eiere å utbedre setninger og svake fundamenter med støyp. Både enkel påstøp over gulv og betong­platefundamentering var i bruk frem mot slutten av 1990-tallet. Bolverksfundamenter er ikke noe særpreget bergensfenomen, man finner tilsvarende konstruk­sjoner i flere andre middelalderbyer. I Bjørvika, Oslo, har man f.eks. nylig gjort store avdekkinger av større bolverkskonstruksjoner.

Hvor mye bolverkstømmer gikk med etter brannene?

Råttent bolverk og jord i Holmedalsgården 8a, Bryggen. Foto: Bernt-Håvard Øyen.

Nylagt bolverk i Holmedalsgården 8a, Bryggen. Legg merke til at stokkene tilpasses hverandre med tilhogde kuplinger. Foto: Bernt-Håvard Øyen. 16

I de istandsettingsprosjektene som er gjennom­ ført på Bryggen finner vi som regel at det er lagt 5-6 krysslagte lag med bolverk i fronten og 3-4 lag bakover i de bakre bygningene lagt over 1702-brannlaget. Bolverkstømmeret vi finner på Bryggen etter 1702-brannen er gjerne små­ fallent, barket rundtømmer av furu. Lengden varierer med bygningens bredde og lengde, men vi finner sjelden mer enn 6 m stokklengde og korte stokker legges ofte med omlegg. Egen­ skapene til stokkene varierer; vi finner tettvokst og godt utmalmet virke og vi kan finne hurtig­ vokst virke med meget lite kjerneved. Som regel tilsier avsmalning at stokkene er hentet et stykke opp i treet. Den såkalte første­stokken (de nederste 4-6 m) ble gjerne anvendt til lafteplank eller kløyd til bord. Dimensjonene på bolverks­ stokkene kan variere en god del, fra ca. 12 cm og opp til 30 cm midtmål. I yngre lag er dimen­ sjon­ene som regel 6 til 7 tommers bredde. Nå vil størrelsen på de enkelte bygninger variere noe, og hvor tett stokkene er lagt likeså, men våre erfaringstall tilsier at det går med 10-15 m bolverk per kvadratmeter grunnflate i bygnin­


gene. Dersom man tar utgangspunkt i området mellom Dreggs­almen­ningen og Nikolaikirke­ almenningen og at denne del av Bryggen omfattet et areal med bolverk på ca. 15 daa, da regner vi med at det gikk med ca. 225 000 m

Avdekkede bolverksfundamenter ved Bjørvika, Barcode, Oslo. Kilde: Aftenposten.

med bolverkstømmer, eller rundt regnet 37 500 stokker til gjenopp­bygging etter en storbrann. Samlet areal rundt Vågen, fra Bradbenken, inn til Torget og vest­over til Tollboden, i en sone på 100 m fra sjøen, utgjør ca. 120 dekar. Er tettheten av bolverks­stokker omtrent lik her som på brannfeltet, er samlet behov bolverkstømmer i størrelsesorden 300 – 350 000 stokker. En furustokk med diameter på 17 cm og lengde 45 dm har normalt et volum på 110 dm3 under bark. Dersom vi tar utgangspunkt i at bolverket er hentet ut over førstestokken og at man på trehøyde på 12,6 m vil ha diameter på 17 cm, vil dette gjenspeile en diameter i brysthøyde på ca. 36 cm over bark. Et tre med høyde på 18 m og diameter i brysthøyde på 36 cm har etter volum­ funksjoner for furu på Vestlandet et volum på 806 dm3 eller avrundet 0,8 m3. Med andre ord; Hogsten av bolverkstømmer alene førte med seg et treforbruk på 260 000 m3. Tømmeret måtte transporteres til Bergen fra de skogrike fjord­ bygdene. På kysten og i fjordliene var brorparten av furuskogene sterkt desimert eller helt borte da bybrannen rammet 19. mai. 1702. Å få tak i tømmer, i hovedsak fra de indre fjordbygdene til gjenoppbyggingen, var krevende og kostbart. Men det er en annen historie!

HVA ER BOLVERK OG HVOR KOMMER ORDET FRA? ELIN THORSNES, ARKITEKT

Svaret på hva bolverk er, er ikke enkelt: Bolverk er nemlig ikke ”bare” noen firkantete kar eller kasser av liggende tømmer, ca. 2x2m i firkant, med stein eller annen fyllmasse oppi, senket ned i sjøen (Vågen) som fundament for bygninger (Bryggen), slik mange tror (Fig.1). For hva da, når jeg sier at det ikke finnes slike bolverkskar under pakkbodene i Sandviken?

Fig 1. Foto av ”Kong Sverres kai” fra boken ”Bryggen i Bergen” (Herteig). Bolverkskar med fyllmasse. 17

s

I Sandviken står bodene på tette lag av lange krysslagte stokker, noen steder kanskje 20 lag og uten en eneste stein mellom stokkene (Fig. 2). Helt ulikt de omtalte karene på Bryggen. Jeg har flere ganger opplevd å ikke bli trodd når jeg nekter for at det finnes steinfylte bolverks-kar i Skuteviken og Sandviken.


overført betydning, ifølge leksika. I sagatiden var faktisk Bolverk også et fornavn. Mine søk omtaler bolverk langs elvebredder og i sjø og at bolverk kunne lages både av tre og mur og her kommer det mest forvirrende: av STÅENDE treverk, ikke liggende. Absolutt alle forklaring­ ene gjelder vertikale konstruksjoner. Ikke rart at en forvirret journalist i Bergens Tidende den 7. mars 2015 forklarte det nettopp fremgravde bol­ verket under Sandviksboder 23 som at sjøboden ”står på pæler”. Fig 2. Frilagt bolverk under Sandviksboder 23. Fjære sjø. Våren 2015. Mange flere lag skjult i mudderet. Foto: Elin Thorsnes. Og hva da med de fundamentene av treverk som i senere år er gravd fram og fornyet på Bryggen? De ligner jo faktisk mer på funnene i Sandviken enn på arkeologene sine utgravings­funn etter brannen i 1955. Er alt dette bolverk? Hva er fellesnevneren? Liggende krysslagte tømmer­ stokker som fundament for bygninger i sjø? Bolverk. Tygg litt på ordet. Et BOL og et VERK. Verket er greit, noe som er tilvirket, kanskje i et VERK-sted? Vi har byggverk, kunstverk og musikkverk for å nevne noen. I byggebransjen har vi mange veldefinerte og entydige -VERK, med få muligheter for feiltolkninger. Vi har bindingsverk, stenderverk, stavverk, grindverk og stolpeverk for å nevne de vanligste. Men BOL-verk? Nei. Ordet finnes omtrent ikke i byggefag-terminologien. Hvorfor BOL som forstavelse? Er opprinnelsen vepse-BOL eller BOLEN i et strikketøy? Jeg googlet ordet BOL. Jeg fikk 22.700.000 treff. Jeg gav opp og prøvde Wikipedia. Litt bedre: Et BOL er ”en kropp uten lemmer, også kalt torso”. ”BOL kan også referere til en trestamme uten greiner eller et tilholdssted for veps og andre dyr”. ”BOL er en bolig eller en gård og gir grunnlag for mange gårdsnavn”. Jeg googlet BOLVERK og fikk 8440 treff, mange helt irrelevante. Konklusjon: Full forvirring. Mange og til dels sprikende forklaringer. I grove trekk kan leksikonforklart bolverk opp­ summeres som et festningsverk, en beskyt­ telses­konstruksjon, en buffer, eller palisade, eller oversatt til moderne byggeplasspråk: en spuntvegg. Hva om vi fra nå av omtaler spunt­ veggen mellom Bugården og SAS-hotellet som et bolverk? Ordet brukes slik både i direkte og 18

Nye søk, i bøker i eget (papir-) bibliotek: Norsk historisk leksikon: ”Bolverk (gno. bol­verkin), vern bygd av jord eller stein eller tømmer­stokker som sammen gjør et festningsverk, en kaikant eller lignende.”Caplex ettbindsleksikon (1990): ”Bolverk er nedrammete pæler av jern, tre eller betong som brukes til avstiving av strandbredd, havneområde og lignende. Overført betydning = beskyttelse”. Og slik kan jeg fortsette, i bok etter bok, i opp­ slags­verker og i lærebøker i byggfag. Klimaks ble nådd da jeg fant ordet bolverk forklart som: ”Konstruksjon av nedrammete peler i sjø/ikke bæredyktig lag” og bolverkskar som: ”rektangulære fundamentkar satt sammen av peler (tømmer­ stokker)” i en ”liten Bryggeordliste” i Hanseatiske museums skrifter nr. 23. Den forklaringen jeg oppfatter som mest fornuftig fant jeg i Norsk etymologisk ordbok (2013, s 754): Bolverk: ”Nedrammete påler av tre, jern eller betong som brukes langs bredden av havneanlegg, kanaler og elveløp for å hindre at grunnen glir ut = skanse. Av sein norrønt bolvirki, avledet av lavtysk bolwerk, som bygger på bole, bolle, pæl, planke, beslektet med norsk bol = trestamme uten greiner, kropp uten lemmer + werk = verk”. Her står det i alle fall noe som kan forklare bruken av ordet BOL og kanskje ordets opprinnelse via norrøn og lavtysk ordbruk? Kanskje var det Hanseatene som førte ordet til Bergen og Bryggen i mangel av et bedre ord på en da allerede veletablert fundamenteringsmåte langs og i Vågen? Svaret har jeg ikke, men noen refleksjoner kan man jo gjøre seg. For øvrig viser letingen at ordet BOLVERK med litt varierende stavemåte er ganske internasjonalt. Utklipp fra Wikipedia-ordbok på engelsk: ”Middle High German, cognate with German Bollwerk, Danish bolværk, Dutch bolwerk. The first part is akin to bole (”trunk of a tree”).


Cognates include bolulevard (from French boule­ vard, from Dutch), Spanish balu­varten and Italian baluvardo.” Med andre ord: Det euro­peiske bolverket må ha eller annen felles opp­rinnelse, kanskje nettopp det norrøne bolvirki eller gammelnorske bolverkin? Men tilbake til Bergen og lokale kilder. For noen år siden fant Geir Atle Ersland regnskapet for gjenoppbygging av Kjøpmannstuen på Bryggen. Regnskapet fra 1710-12, skrevet på tysk, omfatter også bolverk. Et sted står det om leveranse av 42 tylfter BULWERCK til grunnen under huset og et annet sted om nedlegging av bolverket ”des BOLWERCK”. Litt forskjellige stavemåter, men helt klart samme ord. Grunnplanen til Kjøp­ mann­stuen var ca. 14x20m. 42 tylfter a ca. fem meter lange bolverkstokker tilsvarer fire lag bolverk, om det blir lagt på samme måte som det nylagte i frontbygningene i Svensgården 5a, Holmedalsgården 8a og Bugården Ba (og i Sandviksboder 23), med ca. femti cm avstand tett i tett på kryss og tvers oppå brannlaget fra 1702. Helt sammenlignbart.

For å skape ytterligere forvirring oppdaget jeg nylig at vårt bergenske BOLVERK også ble brukt på en litt annet måte, litt mer i slekt med/ beslektet med ordbokforklaringene om bolverk som en beskyttelse, da som beskyttelse eller bølgebryter mot nordavindstormer i Vågen. Fra ”Bergen havn gjennom 900 år”, bind 1 (A. B. Fossen) kan jeg oppsummere følgende: I 1735 fikk Bergen en egen Havnekommisjon (Havne­vesen) med mandat til å bestemme over bruken av Vågen som på den tiden var i ferd med å bli helt gjengrodd av boss og slam og vrakgods fra forliste fartøy, ballastsand og bygnings-rester fra uttallige branner. Borgerne måtte derfor søke Havnevesenet om lov til ”ditt og datt”, og så ble gjort. Eierne av pakkhusene på Zachariasbryggen søkte i 1752-53 om lov til å bygge BOLVERKER foran pakkehusene sine som vern mot bølger og havarerte båter som kunne skade bygninger og varebeholdning. De fikk lov og det ble bygget to bolverk foran bodene. I 1754

Fig 3. Langebryggen. Utsnitt av Dreierprospekt fra 1816. Foto: ET fra utstillingen på Bryggen Museum.

19

s

I Edvard Edvardsen sin bergensbeskrivelse fra 1690-tallet finner vi omtale av BOLVERK flere steder: ” …du paa Wandet ere bygde Søeboder somme to oc somme tre Lofter høye paa Bolverck…” (bind 2, side 72). Teksten sier ikke om det er liggende eller stående tømmer i bolverket. Svaret finner vi kanskje på side 90 med omtale av Bradbenken: ”…Ud imot Vandet til Bradbenken

vaare de første Værelser oc Huuse byggede for Borgere at boe udi oc stode paa Pæler ut på Vandet…”. Edvardsen skiller altså mellom bolverk og pæler. Min konklusjon blir da at bolverket under bodene ikke var pæler, men liggende tømmer. Etter brannen i 1702 kom en utsending fra København til Bergen og han rapporterte i 1704 om ”packboederne stoed paa bolwercker av tømmer flettede”. Ingen tvil. Her er bolverket beskrevet som liggende krysslagte tømmerstokker (kilde: BHFS nr. 18).


ble Utdypings­kommisjonen stiftet og de kjøpte en dyr og flott og meget effektiv muddermaskin. Som beskyttet for­tøyningsplass for maskinen satte de straks i gang bygging av et tredje bolverk innerst i Vågen, mellom Zachariasbryggen og Bryggen. Mudder­maskinen viste ganske raskt sin effekti­vitet ved å få opp kjempestore tømmer­ stokker og kampe­steiner i hopene ved Told­boden, hvilket tidligere hadde vært helt umulig. Stokkene og steinene ble gjenbrukt i nevnte beskyttelses-bolverk. Det ble dertil gjort et stort nummer av at dette ikke kostet Bergen by et rødt øre. Lange­bryggen sto ferdig i 1756 og ble revet i 1872. Denne bryggen, eller bolverket, samt de to kjøp­mannsbolverkene er synlige på de fleste eldre kart over Bergen fra denne perioden. I 1816 var Langebryggen så skrøpelig at den måtte repareres. Akkurat da laget prospektmaleren Dreier det velkjente motivet av Bergen våg, sett fra Torvet, med Langebryggen tronende i forgrunnen, med tydelige bolverkskar og en diger steinrøys (Fig 3).

Dermed har vi fått tre forskjellige beskrivelser av BOLVERK brukt i Bergen: a) BOLVERKSKAR: Trolig primært oppført som brygger eller kaier foran pakkhusene, fylt med mindre stein, slam og boss. I seinere tid, etter branner mv. forsterket med flere lag bolverk som fundament for bygninger. Slik ble det gjort på Bryggen. b) BOLVERK som spesialbyggete fundamenter for pakkhus. Ensartet konstruksjon av tettlagte stokker fra sjøbunnen og opp til gulvplankene, som i Sandviksbodene c) BOLVERK som beskyttelse mot vær og vind og vrakgods i sjøen, bygget som en mellomting mellom a) og b) men en slags lange kar oppfylt med større stein, som Langebryggen på Dreier­ prospektet. og nesten som bolverket funnet i Bjørvika. Om denne artikkelen kanskje gir flere spørsmål enn svar, så kan vi muligens være enige om en ting: Glem pælene. Vårt Bergenske bolverk består av liggende ”boler” eller tømmerstokker.

BLOGG SOM DOKUMENTASJONSFORM ATLE ØSTREM OG MARIUS RØBECH, STIFTELSEN BRYGGEN

Dokumentasjonen av handverksprosessane i restaureringa av Bryggen har tradisjonelt vore gjort gjennom føring av dagbøker og ved enkle rapportar med tekst og bilete frå byggeplassen. Denne forma for dokumentasjonen vert lagt til i arkiva slik at ettertida kan sjå kva som er utført av arbeid. Arkitekten legg gjerne rapportane til i sin sluttrapport eller brukar desse som grunnlag i rapporteringa. I vår tid er det slik at ny informasjonsteknologi gjev nye moglegheiter for rapportering. Blogg­ formatet er kome opp som eit aktuelt media også for meir seriøse formål slik som hand­ verks­dokumentasjon. Bloggen ”hyvelbenk. wordpress.com” er ein handverksblogg som har vore forbilde for handverksbloggen me har oppretta på Bryggen. Handverksbloggen fyller fleire funksjoner enn den tradisjonelle forma for dokumentasjon. Dette særleg fordi handverksbloggen er til­ gjengeleg for eit breitt og interessert publikum. 20

Formatet passar godt for å beskrive prosessar. Me skildrar kva som vert gjort i kortare og enklare form enn det som er tilfelle i større rapportar for arkiva. For oss handverkarar er det motiverande å få vist fram arbeidet som vert gjort på Bryggen. Det er også ein fin måte å reflektere rundt handverksprosessane og det arbeidet ein plan­ legger å utføre. Medan ein skriv og legg ut dokumentasjonen undervegs i arbeidet vert ein også meir bevisst dei krava som stilles til utføringa av restaureringa av Bryggen. Bloggen https://bryggenhandverk.wordpress. com/er også ein måte å kommunisere med omverden på. Ved å utnytte teknologien når ein ut til folk som har interesse innan fagområdet. Erfaringane våre til no er at me får verdifulle tilbakemeldingar på det me legg ut. Det kan vera mykje ny informasjon i desse tilbake­ meldingane. Dette fordi det vert respondert frå folk med ulik bakgrunn og fagkunnskap.


MEDLEMSAKTIVITETER

NYE OPPLEVELSER I TØRRFISKSPORET MED BRYGGENS VENNER Nok en gang dro Bryggens Venner i tørrfisksporet. Turen gikk til Venetodistriktet i Italia fra 16. til 19. april 2015. Torsdag 16. april dro 48 glade Bryggevenner, med turlederne Connie Moberg, Ketil Natvik og Gerd-Marit Grinde i spissen, fra Flesland via Amsterdam til Venezia. TONE & TORE OSL AND, TURDELTAKERE

Flyturen gikk raskt og behagelig, og vi var snart på vei i bussen til byen Montagnana i Venetodistriktet, og vårt faste tilholdssted disse dagene, hotell Aldo Moro, 1,5 times kjøretur fra flyplassen.

er en dedikert tørrfiskelsker-klubb, og medlem­ mene gjorde stor stas på at vi kom på besøk! Alle glade gutter og kledd i klubbens jakke (uniform)!

Gamlebyen i Montagnana var omkranset av en majestetisk bymur fra tidlig middelalder, en av europas best bevarte, og like ved torget lå det vakre ærverdige hotellet med egen patio og 1 stjerne i Michelin-guiden!

Andrea & co tok oss med på en spennende historisk-kulinarisk rundtur i gamlebyen med besøk i historiske kjellere og med ost og vin­ smaking. Rovereto var tidligere et handels­knute­ punkt mellom innfartsveier fra øst/vest og nord, med et utall av vakre verneverdige bygg og kirker. Deretter lunch på Broderskapets utsøkte faste restaurant hvor vi blant annet ble servert en berømt tørrfiskrett, Bacala a la Vicentina.

Middag om kvelden var da tilsvarende - utsøkt fireretters med utgangspunkt i råvarer fra distriktet rundt!

På restauranten ble tørrfiskskulpturen fremvist, som bildet viser, lik «vår» egen på Bryggen. Til høyre Andrea, deretter kunstneren (for begge skulpturene) Alessandro, Ketil og Janicke Hetland ved siden av ennå en Stockfish-broder.

Bymuren i Montagnana. Fredag morgen etter en ekte italiensk frokost, satte vi oss i bussen med kurs for byen Rovereto som ligger i det nærliggende distriktet Trentino. Ketil «forkortet» reisetiden vår med en spen­ nende historieinnføring i Italias kompli­serte geografiske- og politiske statsdannelse. Samtidig passerte vi «mil etter mil» med vinmarker.

Alessandro Pavone fortalte at de også hadde dannet et Telemark-skikjørings-lag som kjørte i Val di Fieme i fjellet like ved Rovereto. Og på skituppene hadde de utskårne tørrfiskhoder! Mer norsk enn nordmenn altså!

s

I Rovereto ble vi møtt av lederen for Broder­ skapet for Tørrfisk, Andrea Vergari, som tidligere studerte til kjevekirurg i Bergen! Broderskapet «International Stockfish Society»

Denne tørrfiskskulpturen kjenner vi igjen fra Bryggen.

21


Etter lunch ble vi tatt med til en lokal gammel kirke som innvendig var fullstendig dekket av vakre malerier og dekorer. Broderskapet hadde «adoptert» kirken for å restaurere og vedlike­ holde den, og for å bygge opp igjen den gamle urtehagen.

Hvilende gondolier i Venezia. nød og neppe tilbake over Marcus­plassen og ombord i taxibåten. Deretter busstur til hotellet.

«Brødre»-kirken i Roverto. Derfra dro vi alle videre i bussen til Grappa – destilleriet Bertagnolli, hvor sjefen selv tok imot oss og ga en givende innføring i tradisjon og produksjon av grappa i Italia. Det vanket smaks­ prøver og mange handlet med seg originalvarer hjem. Bussen tok oss deretter til hotellet i Montagnana hvor enda en utsøkt fireretters middag ventet! Lørdagen var viet Venezia. En halvannen times sightseeingbusstur endte på fastlandssiden hvor taxibåten tok oss videre i frisk sjø til kanal Grande, Marcusplassen og ventende guider. Dagen startet med flott vær og to timers guidet tur langs Marcusplassen og i Dogepalassets kapell. Kapellet/kirken tok «pusten fra» de fleste av oss med sin fantastiske gullbelagte mosaikk – dekorasjoner/malerier på vegger og tak som beskrev Jesu liv- og historie i vid forstand. «Utmattet» etter vandringen ble vi ledet gjennom pittoreske bakgater til Cafe Centrale i et av Venezias historiske kvartal, like før regnet begynte å dryppe. Her ble vi servert flere venezisk-originale retter (som for eksempel varm potetpure med kjøtt/urter som forrett i høyt stettglass) og som ellers, mye og god vin. Etter lunsj forsatte turen til gondolierne. Ekte bergensregn stoppet ingen (regncapene på plass) fra å ta gondolturen via småkanaler til kanal Grande og Rialto-broen. En sjelden flott opp­ levelse for de fleste. Hundrevis av universitets­ ungdommer feiret avslutning, og vi kom oss med 22

Senere på kvelden arrangerte hotellet en spesiell festmiddagsmeny med hele fire tørrfiskretter! Baccala mantcato con cialda di polenta, Carpaccio di baccala, Tagliatelle al baccala og Baccala al vincentina, med vin og tilbehør som en Michelin-stjerne-restaurant kunne være bekjent av. Søndags morgen var det stort marked i Montagnana, og det lokale politiet marsjerte foran bussen og geleidet oss mellom markeds­ bodene ut av de trange bygatene! På vei til flyplassen var vi innom vingården Ornella Molon i Ponte di Piave-vindistriktet. Gården hadde et bredt spekter av ost i tillegg til vinproduksjonen. Gjennom film- og foredrag fikk vi innføring i både stedets historie og vin-/ osteproduksjon, samt ost- og vinsmaking. Mange av oss handlet i gårdsutsalget før turen gikk videre til flyplassen. Takk til turlederne, til alle deltagere som var med på å gjøre turen så flott, og takk til Bryggens Venner for nok et vellykket arrangement!

Connie, Ketil og Gerd Marit i Ornella Molon.


MANGE AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE PÅ BRYGGEN Bryggens Venner har som mål at flere barn og unge skal bedre kjennskap til Bryggen og dens historie. JANICKE RUNSHAUG FOSS, BRYGGENS VENNER

I samarbeid med Hanseatisk Museum inviterte Bryggens Venner sine medlemmer og med­ lemmers barn til siste Barnas Anno på Schøt­ stuene lørdag 14. mars. Mange deltok, og det var uten tvil en spennende og kulturhistorisk opplevelse for deltakerne. Anno har bidratt til å øke kunnskapen og interessen for Bryggen – tusen takk til arrangørene.

Bueskyting er kjempegøy!

Festningsdagene på Bergenhus gikk av stabelen 29. og 30. august. Bryggens Venner inviterte også da sine medlemmer og medlem­mers barn til å delta. På denne kulturhistoriske festivalen var det fektning, hoffskole, kampopp­visning, bueskyting, kastemaskin, middelalder­marked, smedarbeid, konserter og mye mer. Mange benyttet seg av tilbudet, og tilbake­meldingene var meget gode. På Bryggen er det også en rekke andre aktivi­ teter for barn i regi av de som arbeider der. Margrethe Stinnessen holder bl.a. spennende keramikkurs i Bryggestredet (ved enden av tørr­ fisken). Bryggens Venner ga støtte til del­takelse på kurset. Tilbakemelding fra del­takerne var at dette ga barna en kvalitetsopp­levelse.

Alltid gøy å kle seg ut og bli fotografert.

Smedens læregutt drar blåsebelgene. 23


HANSEATISKE SLEKTER – OM HANSEATERPROSJEKTET Mange hadde møtt frem på Bryggens Venners årsmøte og det påfølgende medlemsmøtet 16. juni 2015 for å høre DIS-Hordaland snakke om slekts­ forskning knyttet til Bryggen og Hanseatene. Kanskje var noen av tilhørerne etterkommere av en Hanseat? PET TER A. VISTED, BRYGGENS VENNER

Mange Bryggenvenner fulgte interessert med og hygget seg på årsmøtet. Leder i DIS-Hordaland (Databehandling i Slektsforskning), Hordaland Tore J. Mehl og nestleder Per Aase Andresen presenterte Hanse­ ater­prosjektet. Dette prosjektet har som mål å finne flest mulig etterkommere av bergens­farere som kom til det Tyske Kontor, og senere det Norske Kontor, i Bergen, og som etablerte seg i Bergen eller Norge. Prosjektet beregnes å være ferdig til Hansadagene i Bergen i 2016. Mehl og Aase Andresen kunne fortelle at det finnes en liten hanseat i mange bergensere, og slett ikke bare blant «fine» bergenske familier. Det er samlet inn informasjon om over 3000 navngitte personer som er satt i sammenheng 24

med deres roller tilknyttet ulike gårder og stuer. Informasjonen er primært hentet fra KorenWibergs bøker og lister, men også fra f.eks. Digital­arkivets kirkebøker, folketellinger, skatte­ lister og dreng/gesell-lister. I tillegg er slekts­bøker og stamtavler viktige kilder. En rekke tyske arkiver har også bidratt med informasjon, bl.a. arkiver i Stralsund, Rostock, Wismar, Lübeck, Bremen og Hamburg. Kilder fra Diepholz ved Bremen viser f.eks. at mange kom fra området rundt Bremen på slutten av 1600- og utover 1700-tallet. Informasjonen fra arkivene bearbeides, og i foredraget presenterte de metoder for å finne mest mulig konsistent informasjon. De viste også eksempler, som fra Kahrs-familien, en


Leder i DIS-Hordaland Tore J. Mehl presenterte Hanseaterprosjektet på en spennende måte.

familie som for øvrig er godt dokumentert i slekts­boken av Thora Sollied. Når resultatet foreligger, vil man kunne finne det på nettstedet hanseater.no

Så var det loddsalg, og den tradisjonelle fiske­ suppen ble servert. Vi avholdt vårt lotteri med vin, bilder, kaffe, flagg, reiser og bøker som gevinster, og vi sang vår tradisjonelle Bryggesang.

Foredraget ble avsluttet med en oppfordring til alle: dersom det ønskes hjelp til å søke i egen slekt, eller noen har tips om en litt mindre kjent Hanseat, eller mindre kjent slekt, så ikke nøl med å ta kontakt på: hanseater@dishordaland.no eller leder@ho.disnorge.no Styremedlem Gerhard A. Runshaug takket foredrags­holderne for en nyttig og interessant foredrag og overrakte dem Bryggenmysteriet av Gunnar Staalesen. Etter foredraget orienterte styremedlem Gerhard Alexander Runshaug om Bryggens Venners nettsider og facebook-sider. Medlemmene ble oppfordret til å bruke sidene, invitere sine venner og dele sakene med andre.

Mange engasjerte Bryggenvenner var til stede – her Inger-Margrethe Presterud og Helge Aarli. 25


HØSTMØTET 2015 Høstmøtet for Bryggens Venner ble holdt 15. september. Vi startet i auditoriet på Bryggens Museum med informasjon og foredrag, før det hele fortsatte på Schøtstuene. På Bryggens Museum ble medlemmene oppdatert på styrets arbeid og fikk generell informasjon fra vår styreleder Janicke Runshaug Foss. JANICKE L ARSEN, BRYGGENS VENNER

Mange medlemmer hygger seg. Janicke Larsen informerte om den nordiske verdensarvkonferansen som fant sted i Bergen høsten 2015 før hun introduserte Dr. Sigrid Samset Mygland som holdt foredraget «Bak brokker og potteskår. Barn i middel­alderens Bergen». Grunnlagsmaterialet til Myglands forskning er det store arkeologiske materiale fra Bergen, og hun har gjennom sin forskning dokumentert tilstedeværelsen av barn i det tradisjonelle mannsdominerte handels­ samfunnet Bryggen utgjorde i middelalderen.

26

Etter foredraget spaserte alle til Schøtstuene for sosialt samvær og god mat. Her ble det servert en svært god «Tørrfisk Baccalao» med flatbrød og Bryggen-sangen ble sunget. Det var selv­ følgelig loddsalg med påfølgende trekning. Petter Visted ledet oss gjennom trekningen med god stemme – noe som var påkrevd da vi satt i to ulike rom. Takk til alle som bidrar med gevinster til loddtrekningen. Om lag 100 medlemmer fikk med seg denne innholdsrike og hyggelige kvelden som hadde alle velkjente høstmøte-komponenter.


JULEMØTET 8. DESEMBER 2015

TEMA: MIDDELALDERRUINENE PÅ BRYGGEN Tradisjonen tro avholdt Bryggens Venner sitt Julemøte i Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel Bryggen tirsdag 8. desember. Nærmere 170 Bryggevenner deltok på møtet, som var spekket med spennende og gode opplevelser. PET TER ANDREAS VISTED, BRYGGENS VENNER

Styreleder Janicke Runshaug Foss ønsket velkommen og fortalte at målet med møtet var at Bryggevenner skulle hygge seg sammen. Mange var kommet for å høre arkeolog og råd­ giver Heming Hagen hos Byantikvaren fortelle om Middelalderruinene på Bryggen – fra mørtel og gråstein til historisk gull. Ledsaget av en rekke bilder, kart og rekonstruksjoner tok Hagen for seg flere ruiner i og rundt Bryggen som folk kjenner lite til. Steinbygninger som er gått ut av bruk var en økonomisk ressurs. Som eksempel viste han til at steiner fra Hamar Domkirke ble brukt

sekundært i andre bygg. Likeså ble steiner fra Lysekloster brukt i Håkonshallen. Ruiner er en kilde til kunnskap, men over bakken blir de utsatt for slitasje av vær og vind. Ruinene bør derfor helst bli holdt under bakken/ være tildekket for å bli bevart og ikke nedslitt. Norge lå i periferien av den europeiske stein­ byggertradisjon, og bare Kongen, noen geistlige og svært rike personer kunne bygge i stein. Fra 1100-tallet ble kirkene også bygget i stein. På 1300-tallet var Bergen Nordens største by med ca. 10.000 innbyggere og flere

Kongesalen var pyntet til fest for Bryggens Venner. 27


ble arkeologisk undersøkt i 1908/09 og 1978/82 og ble første gang omtalt i skriftlige kilder ca. 1315. Foruten Bergen var det bare Visby og Stockholm som hadde rådhus med vinkjeller. Foruten vinkjeller og rådstue fungerte bygningen også som rettslokale, fengsel og børs. Hanse­ atene tok over litt før 1437 og rådhuset ble flyttet 1558-61 til «Gamle Rådhus» i Vågsbunnen. Styremedlem Gerhard A. Runshaug takket for et spennende foredrag, instruktive bilder og masse ny kunnskap før Bryggevennenes kunnskap ble testet med en morsom og lærerik Bryggequiz.

Spennende å høre arkeolog og rådgiver Heming Hagen fortelle om Middelalderruinene på Bryggen. steinbygninger. Mange av ruinene etter disse er kanskje ikke godt nok undersøkt, som: • Katarinahospitalet - 1200 • Lavranskirken • Maria Gildeskål • Lagmannsstova • Schøtstuene – ca. 1280 • Peterskirken – nevnt i 1183 • Nikolaikirken – nevnt i 1160 • Steinkjellerne og brannkjellerne • Rådhus- og vinkjellerruinene

9.-12. juni 2016 skal Bergen igjen være vertskap for Hansadagene med Haakon S. Vatle som prosjektleder. Vatle holdt et ”fyrverkeri” av et foredrag og vi fikk et godt innblikk i hvordan Hansadagene blir med et variert og spennende program tilpasset barn, ungdom, matelskere, næringsliv, kunstnere – ja, alle typer mennesker. Arrangementet har fått slagordet: ”Past is Future”. Etter Vatles innlegg ble den herlige tørrfiske­ retten «Bryggen 1564» servert med tilbehør. Loddtrekning i regi av Kjell Moberg er alltid vellykket, og det var mange og fine premier. Til slutt ble både Bryggesangen og Deilig er jorden sunget som avslutning på en vellykket kveld.

Rådhus- og vinkjellerruinene på Bryggen finnes under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten. De

Prosjektleder Haakon S. Vatle var som et ”fyrverkeri” da han fortalte om de forestående Hansadagene. 28

Vår alltid så entusiastiske Kjell Moberg stod for loddsalget.


BESØKSSENTERET ”STIKK INNOM” ”Stikk Innom” er et sted der Bryggens Venner bidrar til å spre informasjon og kunnskap om Bryggen og også et sted der Bryggens Venner og andre interesserte kan stikke innom og få seg en kopp kaffe og en hyggelig bryggenprat. JAN-ANDUR FOSS, BRYGGENS VENNER

I 2015 var ”Stikk Innom” åpen fra 20/1 til 7/5 og fra 17/9-22/12. Som tidligere år holder vi til på Besøkssenteret for verdensarvstedet Bryggen i Midthuset mellom Bellgården og Jacobsfjorden. Som i 2014 var tilkomsten til senteret begrenset i den første perioden. Passasjen hvor Besøkss­ enteret hovedinngang er, var stengt på grunn av arbeid med gjenreisningen av huset på andre siden, et arbeid som har pågått siden februar 2014. Tilgangen til ”Stikk Innom” var derfor kun gjennom en heller anonym dør. Totalt var det ca. 1800 besøkende. Dobling fra året før, men langt unna 2013 hvor det var mer enn 3000 innom. 2016 vil forhåpentligvis bli på dette nivået nå når begge passasjene til Midthuset er åpen.

Hvem besøker ”Stikk Innom”?

Turister er i flertall, og som vanlig er det flest fra Storbritannia. Skotter har hatt en markant økning i 2015. Asiater kommer det også mange av, og da særlig kinesere. Men det har kommer mange flere fra Malaysia i høst. Mange kommer innom Bergen på vei til eller fra Tromsø på jakt etter nordlyset. Blant europeere har det vært stor økning av unge tsjekkere. I år har det også vært mange flere fra New Zealand. Et eksotisk inn­ slag var også besøk av en mann fra Fidji-øyene som var utenlands for første gang i sitt liv. Han dukket opp i slutten på oktober i kort bukse og T-skjorte Han var utrolig vitebegjærlig og sær­ deles fornøyd da han gikk etter vel en time!!!

Økende interesse hos barna

Det som har gledet mest, er at det har vært veldig mange tilreisende familier innom om høsten besteforeldre, foreldre og barn. Jeg er imponert over barna som har lyttet når jeg har fortalt om Bryggen, vist bilder fra bøkene og avisutklipp som jeg bruker når jeg forteller. At de har fulgt med, får jeg bevis for når de stiller spørsmål både underveis og etterpå. Veldig gledelig. Disse barna har fått en liten gave, et Bryggen puslespill

Jan Andur Foss og Connie Moberg ser deg gjerne på ”Stikk Innom”. eller en Bryggen pin, noe som er veldig populært både blant barna og foreldrene.

Mange kommer tilbake

Det lokale besøket har vel vært på samme nivå som året før, og det er alltid greit når de gir tilbakemelding om at det var kjekt å få høre om Bryggen og at de aldri hadde trodd at historien var så fantastisk. Flere av dem som var innom for første gang, kom senere tilbake med andre. Det er jo et godt tegn for fremtiden. Salget har vært bra i høst, og bøkene vi selger har også i år vært populære som julegaver. Connie Moberg og Kirsten Lohne har fortsatt med å komme innom jevnlig for å hilse på. Det er veldig koselig å prate med disse to jentene over en kopp kaffe. Connie er min trofaste med­ hjelper når jeg har min 10-12 dagers ferie. Da trer hun inn, noe jeg setter veldig pris på. Takk Connie! Velkommen innom, medlemmer av Bryggens Venner. 29


KULTURMINNEFESTIVAL PÅ BRYGGEN Søndag 26. april 2015 gikk kulturminnefestivalen ”Ruiner, Hull og andre hemmelig­ heter” av stabelen. Arrangør var Barnas Kulturhus. Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen var blant medarrangørene, og både barn og voksne storkoste seg. CONNIE MOBERG, BRYGGENS VENNER

Atle Østrem fra Stiftelsen Bryggen demonstrerer gjerne tradisjonshåndtverk for Dina og Filip. Aktivitetene var gratis og fant sted på Bryggen, Bergenhus Festning, Bryggens Museum, Dreggs­almenningen og Schøtstuene. Også i år var Nykirken med i arrangementet, og gratis tur med Beffen over Vågen var en suksess. Det var kampoppvisning av Kongshirden i 1260, og aktiviteter fra Anno med Kramkaren og Raggen var svært populært. På Thetamuseet kom mange barn i følge med voksne for å få vite hvor gamle gruppens med­ lemmer var. De fleste ble værende for å høre den spennende historien om de entusiastiske ung­ dommenes motstand under okkupasjonen av Bergen under 2. verdenskrig. På “Stikk Innom” var det også stor aktivitet. 30

Mange barn med foreldre og besteforeldre var innom for å spørre om hvor de skjulte skatter var gjemt. De fikk ikke vite det, men derimot fikk de en god innføring i Bryggens historie. Barna kunne også prøve seg med øks og høvel under veiledning av dyktige tømrere fra Stiftelsen Bryggen. Deltakerne kunne også gå på historisk oppdagelsesferd nede i det under­jordiske Bergen, høre eventyr i historiske omgivel­ser og delta i rollespill, fortellinger, sang og lek. Bryggen er som skapt for opplevelser. På Bryggen finnes det rester av hemmelige historier og bygninger slik byen en gang var. Kultuminne­festivalen ”Ruiner, Hull og andre hemmelig­heter” er for mange blitt et fast årlig arrange­ment.


THETA-MUSEET REDAKSJONEN

Stiftelsen Bryggen eier og drifter Theta-museet. Theta-rommet ligger i Enhjørnings­gården og er rekonstru­ert for å formidle historien om mot­standskampen i den inn­ ledende fase av andre verdenskrig. På loftet i Enhjørnings­gården hadde Theta-gruppen sin base og sendte i krigens første år radio­meldinger til England. I 2015 har guider vært Connie Moberg, Helge Kaurin Nilsen, Odd Erik Bostrøm, Arne Kristian Amundsen og Kirsten Lohne. Takk til dere for frem­ ragende formidling av historien! På Thetamuseet engasjerte Helge Kaurin Nilsen mange barn med fortellinger fra motstandsarbeidet under okkupasjonen av Bergen under 2. verdenskrig.

HELHETLIG MØBLERINGSPLAN FOR BRYGGEN REDAKSJONEN

Stiftelsen Bryggen har lenge vært av den oppfat­ ning at møbleringen av verdensarvstedet Bryggen burde være uniform, av høy kvalitet og avdempet. Den økende turiststrømmen har bl.a. resultert i økende behov for steder å ta en liten pause.

Nå er teakbenkene montert og plassert og de andre benkene i ferd med å settes opp. Benkene er finansiert som et spleiselag av Bryggen Private Gårdeierforening, Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen. Benkene har allerede fått positiv oppmerksomhet i media og blir hyppig brukt!

Våren 2015 laget pensjonert sjefsarkitekt Einar Mørk en møbleringsplan med to typer benker i tre. Den ene typen er en parkbenk i sertifisert teak, solid bygget og med små vedlikeholds­ behov. 7 stk av denne i forskjellige bredder er plassert i, eller i tilknytning til, Bryggestredet. Benkene er levert av Ingeniør T. W. Wilson. Den andre typen er en enkel firskåren bjelke plassert på to fotklosser. Denne typen skal plasseres under svalganger og i passasjer. Også en slik benk vil føye seg godt inn i miljøet. 31


BRYGGEN SKAL BERGES var mottoet da Bryggens Venner inviterte til Bryggemøte i festsalen på GRAND mandag 18. mars 1963. Stor takk til alle som den gang engasjerte seg. Og Bryggen ble berget takket være Asbjørn Herteig og inn­ satsen til en rekke bergensere og organisasjoner. I dag står Bryggen på Unescos verdensarvliste, og Stiftelsen Bryggen eier 38 av de 61 bygningen som inngår i verdensarven. Stor takk til alle de som den gang reddet Bryggen! Denne gangen er det frontarealet som er truet. I stedet for å videre­ utvikle området til en kultur­historisk arena, trues Bryggen av å forbli trafikkert for kommende generasjoner. Hvem kan da se sine barn og barnebarn i øynene og si at de har bidratt til å videre­ utvikle Bryggen - vår verdenskulturarv?

32

Invitasjonen til møtet 18. mars 1963.


s 33


34


35


KJERNEVED AV FURU – AVGJØRENDE FOR BRYGGEN! I all hovedsak er det det furuskog og furutømmer som er basis for Bryggen. Riktig trebruk er viktig for Bryggens langsiktige bevaring. BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Yteved med vann

Kjerneveden er den innerste delen av tre­ stammen, mens yteveden ligger mellom vekst­ laget under barken (kambiet) og kjerneveden. All ved dannes og fungerer som yteved de første årene: Den medvirker i de fysiologiske proses­ sene, kvae dannes, vann transporteres fra rota til krona, lettløselige sukkerstoffer lagres. Etter noen år omdannes de innerste fibrene til kjerne­ ved, årring for årring. Dette er en del av treets naturlige aldring. Kjerneveden er fysiologisk passiv, vanninnholdet senkes og sukkeret trekkes ut. Yteveden inneholder mye vann, omtrent like mye vann som tørrstoff. I det levende treet er yteveden og de kjemiske komponentene her

virksomme for å beskytte mot råte og insekter. Etter hogst vil treets aktive beskyttelse forsvinne, men sukkerstoffene og vedens åpenhet for vann gjør den lite motstandsdyktig, for eksempel mot råte og blåvedsopper.

Kjerneved har best naturlig holdbarhet

Mange treslag har farget kjerne, bl.a. furu. Her blir kjernen innsatt med naturlige beskyttelses­ stoffer. Slik kjerneved hos furu kalles også malme, særlig i den nederste del av stammen, hvor det i tillegg er mye harpiksstoffer. I de første par meterne opp i stammen kan disse utgjøre mer enn 10%. Derover faller nivået i kjerneveden til ca. 5%, i yteveden til om lag halvparten.

Furu har farget kjerne. Grensen mellom kjerne og yte følger årringene, men kan være uregelmessig rundt kvister og helt nederst i stammen. Foto: BHØ. 36


Kjerne­veden har bedre naturlig hold­barhet enn yten; på den annen side er veden tettere og sprøere, og ikke egnet for impreg­nering. Motstandsevnen mot råte hos furuas kjerneved plasseres gjerne i kate­gorien «middels varig», og overgår f.eks. bjørk og ask, men er langt lavere enn teak og mahogni.

Yteved omdannes til kjerneved

Lett å skille ut kjerneved

Denne formelen gjelder uansett voksested: fra Pasvik til Alpene, fra kystskog til fjellet, uansett om trærne vokser raskt eller sakte eller om de er skadet, ja til og med for trær tørket på rot. Prøver tatt langsmed en stamme fra rot til topp viser samme lovmessighet.

Kjerneved vil ofte være greit synlig med det blotte øye, men i noen tilfeller kan fargeforskjel­ len bli lettere synlig ved å stryke på en kjemisk kjernereagens. På grunn av det høye vanninn­ holdet i ferskt tømmer vil yteveden avdampe vann og dermed være kjøligere enn kjernen. Dette kan detekteres ved hjelp av varmeføl­ somme kameraer. Dette gjelder også for treslag med fargeløs kjerne. Røntgen kan nyttes, etter­ som vannet i yteveden bremser strålene mer enn den tørrere kjernen. Kjerneandelen varierer selv for homogent tømmer, og utgjør i middel 30-60% av tømmervolumet. Trelast skåret av furu (og av gran) vil derfor alltid inneholde en blanding av yte- og kjerneved.

Det har vist seg å være aldersbestemt lovmessig­ het for når yteved omdannes til kjerneved. Overgangen kan beskrives ved en enkel regne­ formel. Antall årringer i kjerneveden = √ (Antall årringer totalt ÷ 3)2

Vestnorsk furu har oppvist følgende sammen­ heng mellom kjernevedradius og diameter i brysthøyde (mm): Kjernevedradius (mm) = 12 + 0,73 * (dbh/2) Et tre som holder 400 mm diameter i bryst­ høyde vil normalt ha kjerneveddiameter på 316 mm (79%). Kjernevedandelene er størst nede på stammen og faller til nær 0 mot toppen av treet.

37


VELKOMMEN TIL HANSADAGENE I BERGEN Det er 20 år siden sist, og nå skjer det ig jen! 9.-12. juni 2016 skal Bergen ig jen være vertskap for de internasjonale Hansadagene. I løpet av fire dager vil byen syde av liv, og du vil kunne lukte, smake og høre historien. TORIL BERLE SCHALCK, HANSADAGENE

hanseatiske ingredienser som tørrfisk og øl. Det vil i tillegg bli businesseminar og et eget ungdomsprogram. Se spor fra hansatiden gjen­ nom byvandringer, opplev ruinene fra det første rådhuset i Skandi­navia, og kjenn lukten av tørrfisk i ruinene under Nykirken. Lær Bergen å kjenne på en helt ny måte!

Sydende folkeliv på Bryggen. Foto: Eivind Senneset, Bergen kommune. Vi lover spektakulær åpnings- og avslutnings­ seremoni, fargerike parader hver dag og en by fylt med musikk, underholdning og glede. Opplev Hansamarkedet – der 60-90 byer fra hansanettverket kommer til Bergen. Alle bidrar med stands med informasjon, smaksprøver, kostymer og lokalt håndverk. Byene vil også synliggjøres gjennom kulturelle innslag og gratis underholdning fra flere scener. Bli utfordret gjennom HanseArtworks - en utstilling i samarbeid mellom Bergen kommune og galleriene S12 – galleri og verksted og KRAFT-rom for kunsthåndverk som begge ligger i hjertet av Bergen. Som et symbol på handel, regelverk og kunstneriske muligheter, inviteres kunstnere innen alle disipliner fra de Hanseatiske byene til å sende inn arbeider innen det begrensede formatet av en Euro-pal. Se profesjonelle kokker fra Hansabyene i HANSACHEF konkurrere i kokkekunst med 38

I tillegg arrangeres “Torg­ dagen” og «Bondens marked» med kortreist mat, tradisjons­ musikk, dans og en havn full av historiske fiskefartøy. Hansadagene er amatørenes arena, og lokale og internasjonale aktører vil underholde gratis fra flere scener. I tiden frem mot Hansdagene vil vi la bergen­ serne bli bedre kjent med sin egen historie gjennom blant annet program for skoler og barnehager. I samarbeid med DIS Hordaland gjøres det også et arbeid med å finne etter­ kommerne etter hanseatene på Bryggen. Johanne Grieg Friele Kippenbroeck, Jo Gjerstad, Ola Hiis-Bergh og Marit Warncke er blant dem som har blitt hedret som ekte hanseater. I samarbeid med Bryggens Venner gjennom­ fører Bjørndalsskogen skole et prosjekt på 1. til 7. trinn. Målet er å bli kjent med Bryggen, dens historie og Hansaperioden. Prosjektet plan­ legges presentert i form av tekster, bilder, tekninger, foto og modeller i 3D. Les mer på www.hansa2016.no


39


BAK BROKKER OG POTTESKÅR. BARN I MIDDELALDERENS BERGEN Før de store arkeologiske utgravingene på Bryggen startet etter brannen i 1955 var det særlig kongelige og kirkelige anlegg og bygninger, topografi, alder og internasjonale forbindelser som fikk oppmerksomhet innen middelalder­ forskningen i Bergen. SIGRID SAMSET MYGL AND, BYMUSEET I BERGEN

I den grad byens innbyggere sto i fokus gjaldt det stort sett velstående menn. I det rikholdige arkeologiske materialet trer imidlertid også mer usynlige grupper av det bergenske bysamfunnet i middelalderen frem – ikke minst barn. Hvem var disse barna og hva gjorde de her? Var de for små voksne å regne, slik man ofte har tenkt om barn i forhistorien? Var de arbeidskraft? Hadde de tid til lek og moro?

Et annerledes samfunn?

I det norske middelaldersamfunnet bodde og arbeidet de fleste på landsbygda. Byene var først og fremst handelssteder og administrative knute­ punkt, preget av mannlige handels­drivende, hånd­verkere, småhandlere, arbeidere og tjenere.

Befolkningssammensetningen var dermed trolig annerledes i byen enn på landsbygda. Gjennom middelalderen utviklet Bergen seg til Norges viktigste by og et internasjonalt handels­ sentrum, etter hvert med et stort innslag av utlendinger. Særlig gjaldt dette tyske hanseater, som fra midten av 1300-tallet etablerte Det hanseatiske kontor på Bryggen og gradvis over­ tok bygårdene her. Kontoret holdt seg med egne rettsregler, oppfordret til sølibat og forbød ekteskap med norske kvinner. På den måten kom de til å utgjøre en egen mannlig koloni. I alt skaper denne urbane «annerledesheten» usikkerhet rundt hvordan vi skal forstå barns tilstedeværelse og rolle i middelalderbyene

Overlær til barnesko funnet på Bryggen, laget av en brukt voksensko. Foto: Svein Skare. © Universitetsmuseet i Bergen. 40


gene­relt og i Bergen spesielt – ikke minst om de var en del av en familiebosetning og/eller inn­ gikk i byens arbeidsstokk.

Spor etter barn

Blant de mange hundretusener arkeologiske gjenstandene som gjennom årenes løp møy­ sommelig har blitt gravd frem fra Bergens tykke kulturlag, finnes det mer enn 400 leker og 2100 små skosåler. Mesteparten av barne­materialet kommer fra Bryggen. Dette trenger ikke bety at det var færre barn andre steder i byen, men er nok delvis et resultat av at det er gjort færre og mindre omfattende arkeologiske undersøkelser utenfor Bryggen-området. Middelalderlekene viser en forbausende stor grad av likhet med dagens leker, og har mange likhetstrekk med leker fra andre norske og uten­ landske – særlig tyske – middelalderbyer. I Bergen er det funnet leirgauker, rangler, snurre­ basser, jojo’er og klinkekuler, i tillegg til en rekke gjenstander som avspeiler voksne aktiviteter og gjøremål. Særlig er det mange dukker og andre menneskelignende figurer, små lekehester og fabeldyr. Det er også en rekke lekebåter og lekevåpen som økser, dolker, kniver, sverd og pil og bue. Lærballer og islegger – skøyter laget av ben – kan ha blitt brukt av voksne og er ikke nødvendigvis leker. De minste skøytene viser imidlertid at barn neppe var utelukket fra å ta del i slike aktiviteter. Leker som avspeiler voksne aktiviteter domi­ nerer gjennom hele middelalderen, og antyder at sosialisering og læring gjennom lek var svært vanlig. For lekevåpnene er det ellers interessant å se at det er flest av dem i siste halvdelen av 1100-tallet – i den perioden hvor de norske borgerkrigene var på sitt mest omfattende. I løpet av 1200-tallet ebbet borgerkrigene ut, og antall lekevåpen i den påfølgende perioden er påfallende lav. Så hvem vet, kanskje var lek med slike våpen en måte å leke ut og ufarliggjøre denne urolige tiden på? Vi kan ikke si noe sikkert om hvilke leker gutter eller jenter lekte med, men med utgangspunkt i det vi vet om kjønnsroller i middelalderen er antatte «gutteleker» som våpen og båter i klart flertall. Bare en tiendedel av lekesakene ser ut til å være «jenteleker» som dukker. Aldersmessig er et stort flertall knyttet til barn fra rundt 5–6 år og

Damen fra Sandbrugaten. Dukke fra 12/1300-tallet. Tegning: E. Hoff. ©Universitetsmuseet i Bergen. oppover. En forsvinnende liten del kan even­tuelt knyttes til barn yngre enn et par år. Jenter og små barn ser dermed ut til å være under­repre­ sentert i materialet og antyder et demo­grafisk mønster i Bergen der det særlig er gutter i mer eller mindre arbeidsfør alder som er til stede. Dette bildet blir forsterket når vi undersøker størrelsen på skosålene fra middelalderen. Mindre enn en tidel av sålene ble brukt av barn yngre enn 3 år, og mer enn to tredeler knyttes til barn mellom 7 og 12 år. Selv om det ikke kan utelukkes at det ikke var særlig vanlig at barn under 3 år brukte sko, peker resultatene i retning av mange eldre barn. 41


Sammenligner vi barneskoene med voksensko, ser det ut til at barn og voksne brukte sko med samme type såle. Det virker likevel som barn oftere brukte sko som passet til fotens utform­ ing enn voksne, og typiske ukomfortable «mote­ sko» finnes knapt i små størrelser. Det ser også ut til at barn i 7–12 års-alderen i større grad enn yngre barn ble utstyrt med samme type sko som voksne. Dette kan tyde på at de minste barna også i middelalderen ble oppfattet som forskjellig fra voksne. Skoene peker også på en litt uvanlig alderssam­ mensetning på Bryggen. I en vanlig befolkning er forholdet mellom voksne og barn gjennom­ snittlig 3:1. Frem til midten av 1200-tallet antyder imidlertid skomaterialet at det er færre barn per voksen enn gjennomsnittet. Deretter, frem til rundt 1400, ser det ut til å være flere barn per voksen enn gjennomsnittet. Som nevnt represen­ terer skosålene stort sett barn eldre enn 7 år, og det blir gjennom middelalderen stadig flere store barnesko og færre små. Alt i alt støtter dette anta­ gelsen om at Bergen i mindre grad hadde en van­ lig husholdsstruktur med familier – snarere en der eldre barn kan ha vært del av arbeidsstokken. På Bryggen blir det stadig færre leker etter rundt 1200, noe som tyder på færre barn. Barnesålene, derimot, øker i antall i samme periode og peker mot stadig flere og eldre barn. Med tanke på de mange guttelekene som er dokumentert kan dette tyde på en høy og økende tilstedeværelse av unge gutter som arbeidet i området, slik det også er kjent fra skriftlige kilder. At barnesko også er funnet på Bryggen etter at hanseatene overtok området, kan tyde på at de arbeidet for de tyskerne. Fra andre kilder er det kjent at dette mannssamfunnet holdt seg med egne stue­ drenger som tok seg av typiske kvinneaktiviteter som matlaging og husstell.

Lekebåter fra Bryggen, fra 1170–1332. Foto: S. Skare ©Universitetsmuseet i Bergen.

42

Hvor ble det så av de andre barna etter 1200 – de som for eksempel kan ha inngått i en mer typisk familiekontekst? Utover Bryggen er det bare i Vågsbunnen det er funnet noe særlig barne­gjenstander å snakke om. Her er de eldste gjen­standene datert til rundt 12/1300, og flertallet kommer fra 1300- og 1400-tallet – altså fra en periode da det tilsynelatende blir færre små barn på Bryggen. Flere andre gjenstands­ typer som har vært undersøkt arkeologisk – for eksempel fiskeredskaper, kleberkar og tekstil­ redskaper – viser også en nedgang i antall på Bryggen etter 1200. Dette har blitt satt i sammenheng med en gradvis forflytning av en opprinnelig bosetning herfra ettersom hanse­ atene overtok området. Fordelingen av lekene i tid og rom passer godt inn i dette bildet.

Barn i middelalderen – noen tanker

Mye tyder på at barn var sterkere integrert i de voksnes verden og arbeid i middelalderen enn i dag. Samtidig viser lekene at de hadde tid til lek og moro også etter at de hadde kommet i arbeids­­ før alder. I det hele viser lekene og sko­sålene fra middelalderens hverdag at barndom, den gang som i dag, ble oppfattet som en egen fase i livet – i lek, men også i arbeid. De ulike lekene viser også en slående likhet med nyere tids leker, noe som peker i retning av lange tradisjoner. At til og med spedbarn kunne bli utstyrt med sko indi­ kerer også en omsorg og omtanke som tilbake­ viser til dels utbredte ideer om at barn i fortiden ble sett på og behandlet som små voksne. Og selv om det arkeologiske materialet kan fremstå som slitt og fragmentert, kan det faktisk kaste lys over barns liv i en middel­­alderby; en liten barnesko kan faktisk bringe middelalderens liv og hverdag sanselig nær.


GRUNNVANNSPROSJEKTET PÅ BRYGGEN I BERGEN I fire år har “Grunnvannsprosjektet” pågått på Bryggen med et hovedformål om å stabilisere grunnvannet under den fredete trehusbebyggelsen. Nå er prosjektet avsluttet og en oppsummering av arbeidet er publisert i en bok utgitt av Riks­ antikvaren med tittelen: Monitoring, Mitigation, Management. The Groundwater Project – Safeguarding the World Heritage Site of Bryggen in Bergen. RITA BAKKEN L ARSEN, BYMUSEET I BERGEN

metodene som gjennom perioden har blitt iverksatt for å heve grunnvannstanden. Blant annet ble en rekke tiltak satt i gang for å lede regnvann/overflatevann ned i grunnen. Tiltakene har hatt effekt og grunnvannsnivået har nå steget jevnt over tilfredsstillende. Dette vannet er nesten oksygenfritt, og den raske nedbrytningen av kulturlagene har stanset. Anleggsprosjektet er nå avsluttet, men målinger av vannstand og oksygeninnhold fortsetter. Slik kan tiltak settes raskt i gang dersom det skjer endringer i grunnen.

Da prosjektet startet i 2011, etter en bevilgning på hele 45 millioner kroner fra Klima- og Miljødepartementet, hadde grunnvannet i deler av verdensarvsområdet sunket med opptil 1,5 meter. Dette hadde forårsaket store skader på de historiske bygningene og den fredete grunnen under dem. Boken presenterer de ulike

Prosjektet har krevd bredt samarbeid, og en rekke norske og internasjonale institusjoner og eksperter knyttet til alt fra arkeologi og historie til miljøbiologi og hydrogeologi har sammen funnet varige løsninger på problemet. Samarbeidet har resultert i utviklingen av nye, banebrytende metoder for å ta vare på verdensarvstedet. Metodene som ble brukt og resultatene av disse er beskrevet i boken. Denne kan lastes ned som PDF via Prosjekt Bryggen sine nettsider: http://prosjektbryggen.no/ mitigation-monitoring-management/

43


FORENINGEN SNORRES VENNER Foreningen Snorres Venner er en nyskapning som så dagens lys i Bergen, men som har et mandat som strekker seg langt utover bygrensen. Foreningen skal arbeidet for å utvikle de kulturelle båndene mellom Island og Norge. KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER FORENINGEN SNORRES VENNER

Ved inngangen til 2016 finner vi mange av Bryggens Venner blant de 165 medlemmene. Det er historiske forbindelseslinjer mel­lom Bryggen og Island, men det er først og fremst i interessen for vårt felleskulturelle hopehav at vi finner hverandre. Foreningen Snorres Venner ble formelt stiftet 23. september 2015. Datoen er ikke tilfeldig valgt; det er Snorres dødsdato. En brutal død, for øvrig. Myrdet med utgangspunkt i en arrest­ ordre fra en norsk konge. Litt av et grunnlag for å starte en venneforening basert på båndene mellom våre to land? I 2016 er det 775 år siden den hendelsen, og vår kulturelle, norrøne arv har for lengst fått annet fokus. Kringla heimsins, sagaene om de norske konger, kan som prosjekt stå som et bilde på hva Foreningen Snorres Venner ønsker å være. Det sies at Kongesagaene har betydd mye for den norske nasjonalfølelsen. Vi kjenner oss igjen i de norske praktutgavene, den mest kjente utgivelsen med illustrasjonene fra blant annet Christian Krohg, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. Uomtvistelig et produkt av felles islandsk-norske kilder.

Nå skal vi bygge videre på denne plattformen: Foreningen Snorres Venner skal ha Snorre og samarbeidet med Snorrestofa på Reykholt som fundament – og så skal vi rette blikket opp og frem. På det kulturelle området skjer det mye i begge land. Vår misjon er å velge temaer der vi kan finne et potensial for å styrke fellesskapet. Opplagte temaer vil vi finne innen musikk og litteratur, og som medlemsorganisasjon ønsker vi å legge forholdene til rette for reiser. Vi håper at vårt felles kontaktnett åpner for å gi kultur­ reiser et ekstra dryss av krydder. Foreningen Snorres Venner, med tidligere presi­ dent Vigdís Finnbogadóttir som høye beskytter, har fått stor støtte fra mange miljøer i begge land. Grunnlaget for å kunne oppnå resul­tater til glede for våre medlemmer og for å styrke båndene mellom våre to land er absolutt til stede. Først av alt må vi likevel erkjenne at Foreningen i en tidlig startfase, og veien som skal gås opp vil bli bestemt av medlemmenes egne ønsker. Innmelding: Send en e-post til post@snorresvenner.no, eller besøk Foreningens nettsider, www.snorresvenner.no. Årskontingenten er kr. 100,-.

Stiftelsesmøtet fylte auditoriet på Bryggens Museum med nye Snorrevenner. 44


BRYGGENS VENNER ÅRSBERETNING FOR 2015 Også 2015 har vært et krevende og aktivt år Bryggens Venner. Bryggens Venner arbeid for Bryggen omfatter langt mer enn diskusjon om mulig bybanetrasé foran trehusbebyggelsen på Bryggen. «Spillet» om Bryggen fortsatte dessverre også inn i 2015, krevde mye ressurser, og siste akt var heller ikke avsluttet ved utgangen av året. Pr. 31.12. 2015 hadde Bryggens Venner 1103 medlemmer. Medlemstallet er relativt stabilt, og utfordringen fremover er å verve yngre medlem­ mer – de fremtidige forvalterne og brukerne av Bryggen

Medlemsmøter, medlemstur og annen aktivitet

I 2015 har det blant annet vært avholdt en medlemstur og tre medlemsmøter. 1. 16.- 19. april dro Bryggens Venner på den årlige medlemsturen. 48 glade Bryggevenner dro i «tørrfisksporet» til Venetodistriktet i Italia. Byen Montagna var deltakernes faste tilholdssted. I Roverto i Trentinodistriktet ble Bryggevennene varmt mottatt av «Inter­ national Stockfish Society» - en dedikert tørr­ fiskelsker-klubb. Venezia var også en del av opplevelsen. 2. Mange hadde møtt frem på Bryggens Venners årsmøte og det påfølgende med­lems­ møtet 16. juni 2015 for å høre DIS-Hordaland snakke om slektsforskning knyttet til Bryggen og Hanseatene. Prosjektet har som mål å finne flest mulig etterkommere av bergens­ farere som kom til det Tyske Kontor, og senere det Norske Kontor, i Bergen, og som etablerte seg i Bergen eller Norge. 3. 15. september var dato for høstmøtet. Første­ konservator Sigrid Samset Mygland ga oss et interessant og informativt innblikk i «historien» bak funn fra Bryggen: Bak brokker og potteskår. Barn i Bergens middel­ alder. I Schøtstuene er det alltid stemnings­ fullt, og her ble det etter foredraget servert Tørrfisk Baccalao.

Andre medlemstilbud og aktiviteter. Bryggens Venner har også gitt tilbud om eller deltatt i en rekke andre arrangementer. - Kulturminnefestival for barn og voksne ble arrangert på Bryggen søndag 26. april. Arrangør var Barnas Kulturhus, og Bryggens Venner var samarbeidspartner. - 14. mars inviterte Bryggens Venner medlem­ mer og medlemmers barn til Barnas Anno på Schøtstuene. - I samarbeid med Margrethe Stinessen ble det i mars og april arrangert keramikkurs i Brygge­ stredet for Bryggens Venners medlemmer og medlemmers barn. - 29. og 30. august inviterte Bryggens Venner medlemmer og medlemmers barn til Festnings­­­­­dagene – også kalt Bergenhusdagene. Mange medlemmer stilte med sin familie på denne historiske festival på Bergenhus festning. - Medlemmene i Bryggens Venner blir invitert til utstillingsåpningene på Bryggens Museum. Dette er populært blant våre medlemmer. - Bryggens Venners medlemmer har også fri adgang til Bryggens Museum, Hanseatisk Museum og Schøtstuene. - Bryggens Venner har inngått avtale med Den Nasjonale Scene om gunstige billetter på enkelte forestillinger. I 2015 ble spesielt forestillingen om Anna Persdotter godt mottatt. - Som et ledd i arbeidet for å få mer liv på Bryggen utenom turistsesongen har Bryggens Venner inngått avtale med Bryggen Tracteursted om 10% rabatt på mat i perioden oktober til april. Benytt dette tilbudet og bruk Bryggen!

s

Det er tydelig at Bryggens Venners julemøte er blitt en tradisjon. Mer enn 150 medlemmer var møtt frem 8. desember 2015 for å høre arkeolog

og rådgiver Heming Hagen hos Byantikvaren fortelle om Middelalderruinene på Bryggen – fra mørtel og gråstein til historisk gull.

45


- Stikk Innom – besøkssenteret i Midthuset inne ved brønnen i Bryggestredet – gir informasjon om Bryggen og er et møtested for Brygge­ venner. Jan Andur Foss er ”sjef” for Stikk Innom. Han gjør en kjempeinnsats og har holdt åpent utenom turistsesongen tirsdag og torsdag 12.00 – 15.00 og lørdag 11.00 – 14.00. - Bryggens Venner har bidratt med kr. 50 000 til de nye benkene som ble plassert ut på Bryggen i høst. Er du medlem i Bryggens Venner har du på en måte ”aksje” i benkene. - Den Nordiske Verdensarfonferansen ble arrangert i Bergen 22. – 24. september. Dette er en viktig konferanse både for Bergen og verdensarv­stedet Bryggen. Bryggens Venner støttet arrangementet med kr. 10 000,-. Styremøter samt viktige saker og samarbeid. Styret har hatt 9 styremøter i 2015. Bryggens

Styret i Bryggens Venner

Venner har måttet engasjere seg i bybane­ debatten, og deltatt på en rekke møter i sakens anledning, søkt og spredd faglig informasjon, skrevet brev og debattinnlegg. Styreleder har deltatt i debatter, bl.a. på Bybanealliansens debattmøte på Litteraturhuset 11. mai og i NRKs valgsending fra Bergen 21. august. Prosjekt «Skilt og Lys på Bryggen» er viktig. Bryggens Venner har deltatt i prosjektarbeidet. Det er skuffende at prosjektet i 2015 ikke har fått nødvendig støtte fra Bergen kommune. Dette er et så viktig prosjekt for å skape aktivitet og sikkerhet på Bryggen hele året at det vil bli fulgt opp videre. AG9, vår aktivitetsgruppe av 2009, er utrolig viktig for oss. AG9 ledes av troikaen Connie Moberg, Jan Andur Foss og Kirsten Lohne.

Bak fra venstre: Jan H Sunde (varamedlem), Gerhard A. Runshaug (styremedlem), Petter A. Visted (nestleder), Connie Moberg (styremedlem). Foran fra venstre: Janicke Runshaug Foss (styreleder), Beate Roscher Salen (varamedlem). Styremedlem Janicke Larsen var ikke til stede da bildet ble tatt. 46


Deltakerne i AG9 stiller seg til styrets rådighet ved behov. Bryggens Venner takker for flott innsats. Våre medlemmer oppfordres til å melde seg som AG9ere. Kontakten og samarbeidet på Bryggen mellom Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen, museene, andre aktører på Bryggen, Fortidsminne­forenin­ gen og antikvariske myndigheter i Bergen kommune og Hordaland Fylkes­kommune er godt. Styreleder Janicke Runshaug Foss sitter i hoved­ komiteen for Hansadagene 2016 sammen med andre viktige premissgivere og aktører på Bryggen.

Styrerepresentasjon

• Bryggens museum. Som en av medstifterne har Bryggens Venner styreplass i Bryggens Museum. Janicke Runshaug Foss innehar denne posisjon og er nestleder i styret. • Stiftelsen Bryggen. Som stifter av Stiftelsen Bryggen er Bryggens Venner representert med to styremedlemmer i Stiftelsen Bryggen. Petter A. Visted og Janicke Runshaug Foss innehar disse posisjonene. • Bymuseet i Bergen. Janicke Runshaug Foss er styreleder i Bymuseet i Bergen. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner. Det etableres kontakter og utveksles nyttig informasjon. • Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland. Petter A. Visted er styremedlem i Fortidsminneforeningen, Bergen og Horda­ land. Dette ansees også som viktig for arbeidet i Bryggens Venner.

Annet

Regnskap/budsjett. • Vår økonomi er meget god, og det fremlegges i 2015 et overskudd på kr. 64.687mot et budsjet­ tert overskudd på kr. 34.100.-. Inngående egen­ kapital var kr. 891.526 og egenkapital pr. 31.12. 2015 er på kr. 956. 213. • Medlemskontingent for 2015 var kr. 250,- for enkelt medlemskap, kr. 2.500,- for livsvarig medlemskap. Styret foreslår ingen kontingentendring. • Kontakt med medlemmene skjer fortrinnsvis via medlemsmøter, nettsiden, epost og Face­ book (FB). Å sende brev pr. post er ressurs­ krevende. Våre medlemmer oppfordres til å benytte epost og ikke minst informere om evt. endringer i epostadressen. • Grasrotandel. Mange Bryggevenner har regi­ stret Bryggens Venner som mottaker av deres/ Norsk Tippings grasrotandel. I 2015 ga det oss kr. 9125,- som er en svak nedgang fra 2013. Medlemmene oppfordres til å registrere seg. • Årboken for 2015. Styremedlem Jan H. Sunde har tatt på seg oppgaven med å lede/styre arbeidet. Stor takk til ham og alle som har bidratt i arbeidet. • Annonsører og støttespillere. Styret vil også på denne måte takke våre annonsører og støtte­ spillere. Gjennom sin støtte til Årboken gjør de det mulig å utarbeide denne årbok og også stimulerer oss til å være aktive – til beste for Bryggen. Bergen kommune og H.WestfalLarsen og hustru Anna Westfal-Larsen’s almennyttige fond har gitt prosjektstøtte til arbeidet med årboken. Bryggens Venner ønsker fortsatt flere med­ lemmer. Vis at du er glad i Bryggen og Bergen og hjelp oss i arbeidet med å verve flere støtte­ spillere.

47


ÅRSREGNSKAP 2015 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2014

2015

Budsjett 2016

238 250

217 259

225 000

102 612

14 518

35 000

9 125

9 600

10 000

105 000

100 000

105 000

Inntekter Medlemskontingent Prosjekter Støttemidler Bidrag fra Norsk Tipping Annonseinntekter Designbryggeriet Andre inntekter Sum inntekter

50

7 300 350

10 000

462 687

351 377

375 000

86 450

90 000

Kostnader Designbryggeriet

25 866

Prosjektkostnader

40 313

Støtte til prosjekter Prosjektkostnader Stikk Innom/AG9

10 723

9 738

12 000

Møter

14 333

30 360

34 000

Årbok

59 989

48 219

55 000

154 861

129 241

162 400

Kontorutgifter Tap på fordringer

125 000

Sum Kostnader

431 085

304 008

353 400

Driftsresultat

31 602

47 369

21 600

Renteinntekter

19 339

17 627

12 000

Årets resultat

50 941

64 687

33 600

48


BALANSE

2014

2015

50 586

6 686

Bankinnskudd

840 940

963 178

Sum Eiendeler

891 526

969 864

Eiendeler Driftsmidler/fordringer

Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital

13 650 840 585

891 526

50 941

64 687

891 526

969 863

Øremerket egenkapital Årets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

Petter A. Visted

Connie Moberg

Janicke Larsen

Jan H. Sunde

Gerhard A. Runshaug

Beathe Roscher Salen

Janicke Runshaug Foss

Med forbehold om årsmøtets godkjenning.

49


ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGEN 2015 Stiftelsen Bryggen eier 38 av 61 bygninger innenfor Verdenskulturminnnet Bryggen. Hovedformålet med forvaltningen er å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden g jennom brannsikring, vedlikehold og restaurering. Virksomhet og drift

Stiftelsens Bryggens restaurerings- og vedlike­ holds­arbeid har vært omfattende i 2015. Hoved­ aktiviteten har vært istandsetting i Bugården Ba og Bb, gjennom Prosjekt Bryggen. Hoved­ prosjek­tet ble avsluttet innen nyttår 2015, med noen etterarbeider i Bb og sluttrapportering i første halvår 2016. I tillegg til Bugården har vi ferdigstilt istandsettelsen av steinkjelleren 6-7c (Atelier Hetland). Bygningen er nå ferdig restau­ rert utvendig og fremstår i en vakker, hvitkalket drakt. Systematisk vedlikehold av bygningsmassen utgjør en viktig del av Stiftelsens arbeid. Det har i 2015 vært utført en rekke viktige arbeider for å hindre forfall; Ettersyn, ulike reparasjoner, malings- og kalkingsarbeider etc. I tillegg er vi bestillere av en rekke arbeider med fornyelse og kontroll av el-anlegg, alarmanlegg, VA, patrulje­ virksomhet, mv. Brann- og sikkerhetsarbeidet står høyt på prioritetslisten, og det er gjennomført viktige utbedringer på sprinkleranlegget. Stiftelsen Bryggen samarbeider med de øvrige gårdeiere på Bryggen om sikkerhetsforanstaltninger i et eget forum, Sikkerhetsrådet. Vi utfører vakt­ mestertjenester og drifter fellesarealer på Bryggen i tillegg til overvåkning av porter, drift og vedlikehold av sprinkleranlegg. I dette inngår også en del arbeid som Stiftelsen tar på seg på vegne av de andre gårdeierne.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2015 har vi registrert over 1,4 mil­ lioner besøkende inn i passasjene på Bryggen, og av disse regner vi at i ca. 200 000 passeringer er lokaltrafikk, det vil si ansatte og leietakere. Besøks­ veksten vi har målt de fore­gående år fort­setter. I juli 2015 hadde vi dager der antall besøkende lå rundt 30 000 personer. Det sier seg selv at på slike dager er det vanskelig å utføre utvendig 50

maling og tunge vedlikeholds­oppgaver i passasjene. Den omfattende interesse for verdens­ kulturminnet Bryggen er gledelig, men Stiftelsen betoner utfordringene som følger i kjølvannet når det gjelder hensynet til sikker­het, slitasje, for­ søpling og nok toalettfasiliteter, for å nevne noe. For å bidra i viktig informasjons- og formid­lings­ arbeid om Bryggen og verdensarven, bemanner Stiftelsen besøkssenteret i Midt­bygningen i Jakobsfjorden fra mai til september. Vi produ­ serer informasjonsmateriell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio. Det har i år, som i tidligere år, vært utført mye godt informa­ sjonsarbeid gjennom foredrag, intervjuer og avisinnlegg. En egen blogg ‘Handverkerne på Bryggen’ [https://bryggen­handverk.wordpress. com/om-bloggen/], initiert av snekker Atle Østrem, følges av mange med interesse for hand­ verket. Vi har i 2015 fortsatt det gode sam­arbeidet med Bergen kommune om “Ka skal du bli”, og vi har på vegne av Hordaland fylkes­kommune hatt inne lærlinger og praksiselever fra videregående skole på kurs og opplæring. Tilbakemeldingene fra ungdommene er gode. Stiftelsen Bryggen tar imot studentgrupper fra høgskoler og universi­ teter og bistår andre besøks­­grupper med informa­sjon om Bryggen og Stiftelsens arbeid. Aktivitetene bidrar til å øke omverdens forståelse av Bryggen og Stiftelsens kjerneoppgaver. Det er avholdt 6 styremøter i 2015. I mars var kjøpsprosessen av bygningene Søndre Breds­gård 1-2a, 2b og 2d ferdig. Stiftelsen er meget tilfreds over å ha fått bygningene i sitt eie. Bybanesaken er også dette året viet stor opp­merksomhet. I Fagutvalg og i Økonomi­utvalg har det vært avholdt møter der bl.a. restau­rerings­faglige og praktiske spørsmål i relasjon til restaurering, utleie, eiendoms­forvalt­ning og skatt har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige råd og innspill for administrasjon og styre.


Redeg jørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretningsførsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Prosjektene utgjør i det vesent­ lige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen. Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjerne­virk­ somhet for 2015 viser et overskudd på kr 756.899,-. Dette er et resultat i samme størrelses­ orden som for 2014. I vurderingen av årets resul­ tat bør det vektlegges at man har klart å øke inn­ tektene fra utleie, samtidig som Stiftelsen har klart å holde kostnadene nede. Overskuddet blir anvendt til å dekke Stiftelsens egenandel ved restaurering av bygningsmassen.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

Styret mener at forutsetninger for fortsatt drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Det er forventet en stabilitet ved­ rørende tilskudd til istandsettings- og sikrings­ arbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2016. Leie­ inntektene viser en positiv vekst, og den likviditets­messige situasjonen er god. Den bokførte egenkapitalen er på kr. 3 737 788,-. Styret holdes fortløpende orientert på styre­ møtene om den økonomiske utvikling, likvidi­ tets­messig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid.

Personal og arbeidsmiljø

Ytre miljø

Stiftelsens drift og virksomhet forurenser ikke det ytre miljø gjennom utslipp. Stiftelsen bestreber seg på å velge lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig og hensiktsmessig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile den opprinnelige byggeskikken. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen. Energiøkonomiseringstiltak blir fortløpende vurdert for bygningsmassen innenfor verneforskriftenes rammer.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen arbeider for å sikre gode arbeidsfor­ hold for alle uansett kjønn. I 2015 har bedriften ca. 80% av årsverkene dekket av mannlig arbeidskraft. Tømrerfaget har tradisjonelt vært mannsdominert, og dette gjenspeiles i arbeids­ styrken. Nyrekruttering og avlønning skjer uten hensyntaken til kjønn. Styret for Stiftelsen Bryggen består av 3 kvinner og 6 menn.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om mot­ standskampen i Norge under siste verdenskrig. Stiftelsens informasjonsmedarbeidere guider i museet som en del av formidlingsvirksomheten. Fra og med i 2008 ble driften av Theta-museet slått sammen med Stiftelsen Bryggen sin øvrige formidling og museet fremstår derfor ikke lenger med et selvstendig regnskap. Gjennom samarbeidet med Bryggens Venner har det vært gjort en stor innsats for å fremvise museet. Totalt har det vært registrert 607 antall besøkende i 2015.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen for fremtiden. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygnings­massen, samt å beskytte Bryggen

s

Stiftelsen Bryggen har i 2015 lønnet ca. 17 års­ verk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 13,5 årsverk. Ti av disse har vært direkte enga­ sjert med istandsetting av Bugården, mens 3,5 årsverk har gått med til drift- og vedlikeholds­ oppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brann­ sikkerhets-oppgaver. Om lag 2,0 årsverk har omfattet planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens 1,5 årsverk dekker admi­ nistra­­sjon og ledelse, kontrakts- og utleieforhold, økonomi, regnskap, mv. Sykefraværet har i 2015 vært på totalt 7,8%. Holder vi to langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 2,5%. Det har ikke fore­ kommet alvorlige arbeidsuhell eller skader i 2015. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videreføre det

gode arbeidsmiljøet jobbes det med fortløpende. Stiftelsen Bryggen er gjennom avtale med NAV knyttet til ordningen IA (inkluderende arbeids­ liv). Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med HMS-gruppen oppfølging av arbeidsmiljø­ spørsmål, og det avholdes jevnlige møter mellom ledelsen og de ansatte.

51


og OUV (universelle fremragende verdier) mot de mange ytre farer og trusler, f.eks. lokale sam­ ferdselstiltak. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av bygninger, Prosjekt Bryggen, er et nødvendig og vesentlig redskap for å oppfylle målene og å hindre forfall. For at Stiftelsens virksomhet skal kunne utføres på best mulig måte er det blant annet helt avgjørende at bevilgningene fra Prosjekt Bryggen er forutsigbare. Stiftelsen er i utøvelsen av sitt arbeid nødt til å vektlegge en langsiktig satsning på kompetanse, og at tradisjonshånd­ verk og fagmiljø kan sikres uten avbrudd.

52

Stiftelsen har i 2015 hatt et nært og godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Riks­ antikvaren. Samspillet og samarbeidet med museene rundt oss, Hanseatisk Museum, Bryggens Museum og Fiskerimuseet, er også godt. Styret vil rette en særskilt takk til Stiftelsens ansatte for solid og god innsats gjennom året. Arbeidet preges av stor innsatsvilje, høyt faglig nivå og dyktighet.


RESULTATREGNSKAP FOR 2015 STIFTELSEN BRYGGEN For noter, se www.stiftelsenbryggen.no

RESULTATREGNSKAP Avg.pliktig omsetning, salg tjenester

2015

2014

234 654

1 149 167

10 979 898

8 875 322

Husleieinntekt

6 342 728

5 619 695

Annen driftsinntekt

1 004 636

923 082

Sum driftsinntekt

18 561 916

16 567 266

Tilskudd til prosjekter

Bygningsmatriell

-970 409

-1 126 277

Entreprenørkostnad

-2 326 450

-1 204 969

Lønnskostnad

-9 558 958

-9 074 323

-366 784

-299 216

Avskr. driftsmidler og immatr eiend. Annen driftskostnad

-4 321 135

-3 988 676

-17 543 736

-15 693 461

1 018 180

873 805

Annen renteinntekt

45 753

70 964

Annen finansinntekt

2 937

6 818

Sum finansinntekter

48 690

77 782

Annen rentekostnad

-269 400

-250 413

Sum driftskostnad Driftsresultat

Annen finanskostnad

-40 572

-3 741

Sum finanskostnader

-309 971

-254 154

Netto finans

-261 281

-176 372

Ordinært resultat før skattekostn.

756 899

697 434

Ordinær resultat

756 899

697 434

Årsresultat

756 899

697 434

756 899

0

Overføringer Overføringer til/fra fond Overføringer til/fra egenkap. Sum overføringer og disp.

0

697 434

756 899

697 434 53


BALANSE

2015

2014

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

9 458 054

5 211 813

Sum varige driftsmidler

9 458 054

5 211 813

Andre fordringer

292 558

461 734

Sum finansielle anleggsmidler

292 558

461 734

9 750 612

5 673 547

Varer

180 181

209 765

Sum varer

180 181

209 765

Kundefordringer

3 397 634

3 252 219

Andre fordringer

558 671

345 812

Sum fordringer

3 956 305

3 598 030

Bankinnskudd og lign.

3 450 547

5 480 401

Sum bankinnskudd, kontanter og lign.

3 450 547

5 480 401

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler Omløpsmidler

Fordringer

Sum omløpsmidler Sum eiendeler

54

7 587 032

9 288 196

17 337 645

14 961 744


BALANSE

2015

2014

Grunnkapital

200 000

200 000

Sum innskutt egenkap.

200 000

200 000

1 200 000

1 200 000

Annen egenkapital

2 337 788

1 580 889

Sum opptjent egenkapital

3 537 788

2 780 899

Sum egenkapital

3 737 788

2 980 889

Andre avsetning for forpliktelser

3 772 600

5 167 947

Sum avsetning for forpliktelser

5 167 947

1 835 022

Gjeld til kredittinst.

7 356 250

483 750

Sum annen langsiktig g jeld

7 356 250

483 750

Sum langsiktig g jeld

11 128 850

10 011 697

Leverandørg jeld

813 888

360 597

Skyldig offent. avg

640 396

628 777

Annen kortsiktig g jeld

1 016 722

979 783

Egenkapital og g jeld Egenkapital Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital Eiendomsfond

Gjeld Avsetning for forpliktelser

Annen langsiktig g jeld

Kortsiktig g jeld

Sum kortsiktig g jeld

2 471 007

1 969 157

Sum g jeld

13 599 856

11 980 854

Sum egenkap og g jeld

17 337 645

14 961 744

Bergen, 05.04. 2016

Kim Fordyce Ling jærde Styreleder

Trygve Michael Fett Nestleder

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styremedlem

Petter Andreas Visted Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

Atle Østrem Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem

Gudrun Mathisen Styremedlem

Bernt-Håvard Øyen Direktør

55


Bryggen trenger din grasrotandel! HVA ER GRASROTANDELEN? Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM? Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Venner

56

37


STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2015 Året 2015, Stiftelsens 53. driftsår, må karakteriseres som et meget godt arbeids­ år. Ressursmessig har størstedelen av vår arbeidskraft vært innrettet mot å g jøre ferdig istandsettingsprosjektet i Bugårdens fremre bygninger Ba og Bb. I tillegg har vi fått avsluttet istandsettingsprosjektet Jakobsfjorden 6-7c (Steinkjeller, Atelier Hetland). En rekke vedlikeholdsjobber er utført med våre mannskaper, og brannforebyggende arbeid og rollen som utleier har vært aktivt fulgt opp. Antall besøkende på Bryggen viser en god økning fra foregående år og det årlig besøks­ tallet nå har passert 1,4 mill. inn i passasjene. Bryggen har på en god måte blitt synligg jort for omverdenen. Bryggen – stabilitet i en urolig tid!

Marius Røbech monterer nytt dekke i Bugården.

fra verden omkring seg, men det at Bryggen, Bergen og Norge oppfattes som en trygg reise­ destinasjon har nok bidratt til at tilstrømmingen av turister til Bryggen har fortsatt å øke de senere år. At kronekursen er lav spiller nok også inn. Vi mener å kunne hevde at bergensere og folk fra regionen besøker Bryggen oftere enn før, hvilket er gledelig. Enda større interesse for Bryggen er bra, men et stort besøkstall gir mer

57

s

Mens året 2015 har vært preget av betydelig spenninger i verden rundt oss med bl.a. uro i finansmarkedene, en oljesektor som sliter og en økende arbeidsledighet i regionen, har situa­ sjonen på Bryggen vært preget av stabilitet. Dette gjelder både utleiesituasjonen, istand­ settings­arbeider og sikrings- og vedlikeholds­ arbeidene. Bryggen er på ingen måte skjermet


Ferdig istandsatt sjøstue 3 etg, Bugården, Ba. vedlikeholdsarbeid i kjøl­vannet. Stiftelsen prøver etter beste evne å møte de mange utfordringer den omfattende bruken skaper, særlig i sommer­­ sesongen. Boss, trengsel, slitasje, brannsikker­het og behovet for mer informasjon om Bryggen og verdensarven er noen stikkord i denne sammen­ hengen.

Formidling av Bryggens «fremragende universelle verdier» (OUV)

Stiftelsen Bryggen skal ihht vedtektene bidra til å formidle kunnskap om Bryggen som levende kulturminne og som verdensarv. Dette gjør vi på flere ulike måter og for et stort og blandet publi­ kum. Vi merker en økende interesse for vårt arbeid med bygningshistorien og for frem­visning av et aktivt håndverksmiljø. Besøks­senteret i Midt­huset (Jakobsfjorden) er fortsatt «navet» i vår utadrettede virksomhet, og hvor besøkende både kan få informasjon om Bryggens bygnings- og arkitekturhistorie, Bryggen som handelssted og Bryggen slik den fremstår per i dag. Stiftelsen Bryggens med­arbeidere blir hyppig bedt om å holde foredrag, være guider og presentere Bryggen for lag og foreninger, studentgrupper og elever. Nytt av året er en håndverkerblogg, initiert av snekker Atle Østrem, der interesserte kan følge arbeids­prosessene. Og vi avholder kurs og 58

samlinger for offentlig forvaltning, firmaer og aktører. Dette bidrar til å synliggjøre Bryggen og vårt aktive kulturminnevern. I 2015 vil vi særlig trekke frem to store arrange­ menter i september som har krevd innsats av våre medarbeidere: • Nordisk nettverksmøte om verdensarven. Arrangementsansvarlig sammen med Byantikvaren, Fylkeskonservatoren, Bryggen Museum og Hanseatisk museum. Ca. 130 deltakere fra hele Norden. • Håndverkerdager i Bergen. Arrangements­ ansvarlig sammen med Bymuseet. Ca. 70 deltakere fra museer og verdensarvsteder i Norge. Vi har i 2015 vært vertskap for «Ka ska du bli», der ungdommer i 10. klasse får anledning til å forsøke seg på tømringsfaget for en dag. På arrangementet «Ruiner, Hull og andre hemme­ ligheter», Ruiner, hull og andre hemmeligheter holder vi snekker­verk­stedet oppe og ungene får bl.a. anledning til å prøve seg med håndverktøy. I september hadde vi hyggelig besøk fra våre kolleger innen bygnings­­vernet på Røros. Slike arrangementer og nettverksmøter gir en ypper­ lig anledning til å formidle Bryggens historie – og til å fremvise Bryggen i alle sine fasetter.


KORT OM ISTANDSETTINGS­ ARBEIDENE PB-108.1 og PB-108.2. Bugården Ba og Bb

Et stort restaureringsarbeid ble i 2015 avsluttet i Bugårdens frontbygninger. Bas har vært Rasmus Nygård og med Agathe Hoff som restaurerings­ arkitekt. I stikkordsform har arbeidene omfattet følgende: - reetablering av arkhus og vindehjul, innvending heis, på Ba sitt nordtak - tilbakeføring av Bugårdens portal med nymalt og stelt Bumann - tilbakeføring av utvendig isolasjon, vindfastduk og ny eller partielt ny ytterkledning på yttervegger - tilbakeføring av innvendige overflater. Isolasjon, himling, gulv, panel, maling, spunting, etc. - div. reparasjoner av beitski, vinduer, innvendige dører og labankdører - div. reparasjoner av bjelkelag på svalgang - nyetablering av wc og bøttekott i andre etasje bakrom - utvendige male-arbeider - innvendig male-arbeider på veggflater og interiører - omtekking av tak, nye beslag, renner og nedløp - nytt bolverk i passasje og tilbakeføring av planke­dekke - vvs og el-anlegg - brannvarsling og brannslokking, brannskilter mv. Bas Rasmus Nygård monterer beslag i portalen, Bugården. rommenes stilhistorie og farge­analyser av de ulike lagene vi fant på overflatene. Lerretstaket i rom 2.01 ble stelt og festet så godt det lot seg gjøre uten å ta det ned. Det ble malt med linolje­ maling. I samme rom ble nye gips­plater malt med akrylmaling. Kisteveiten ble reparert i passasjen mot nord. En liten dreneringsgrøft ble gravd lang østveggen med avløp i kisteveiten. Bolverksstokker og plankedekke ble produsert og lagt i høyder etter utenomhusplan i «Grunnvannsprosjektet». Det ble laget påforinger på bolverket mellom planke­ dekket og laftekasse for å unngå at boss og løv kommer inn under bygningene og fyller opp mellom bolverksstokkene. Trapp med to trinn ble produsert til dørene i passasjen.

s

Nyere gulv i frontrommet i Ba, 2. etg., måtte fjernes da de var avrettet i flere runder før bygningen ble rettet opp. Originalt gulv dukket opp under. Dette ble rengjort, vi la tilfar oppå, la nytt varegulv og malte dette. I 3. etasje, front­ rommene, ble vinylbelegget på gulvene beholdt, det ble lappet med limfuger og grundig rengjort og bonet. Himlingsplater i rom 3.07 ble demon­ tert da de lå utenpå taklistene og de var sprukket godt opp. Vi hadde håpet at undertaket var i en slik stand at det kunne fungere som himling, men taket viste seg å være i dårlig forfatning. Vi la nye tynne himlingsplater på slik at listene ble liggende over. Taket ble sparklet og malt med akrylmaling. Interiørene i 2. og 3. etasje ble flikket og stelt. Interiørene i front­rommene i begge etasjene ble malt med egenprodusert linoljemaling. Vi mente at vi var kommet så langt i vår erfaring med produksjon av maling at dette var et naturlig skritt. Noen nyttige lær­ dommer er blitt høstet. Fargene ble valgt ut ifra

59


Utvendig trapp til 2. etasje ble bygget på og remon­tert (den var for kort etter at bygget ble løftet ca. 60 cm). Porter og dører ble remontert, himling og kledningsbord på nordveggen ble remontert med supplerende bord. Blanding ny og gammel kledning er ca. 50/50. Utvendig sikringsskap måtte være noe større enn tidligere, pga. el-forskrifter. Skapet er kasset inn i panelet og har fått en dør for tilkomst til festivalstrøm og for avlesning. Nye spiler rundt trappeløpet er montert. Takstein ble tatt av takene og gjennomgått for tilstandsvurdering. Dårlige sutaksbord ble erstattet og gammel spiker ble fjernet. Ny feder ble festet litt tettere enn før, da taksteinen delvis lå for langt fra hverandre. Partielt ble det lagt sutaksplater i stedet for papp på gamle suete bord, da vi fryktet at pappen vil ryke under arbeid. På Bb måtte vi fjerne deler av det impregnerte sutaket før løftet, og disse feltene ble tettet igjen med impregnerte bord. Ny, håndstrøken tak­ stein ble lagt. Gammel, brukbar stein er lagret i

Atle Østrem produserer vindehjul til Bugården Ba. 60

materialbanken på Garnes. Sløyser rundt vindearken ble tekket med sink. Etter heving av bygningene hadde takrenner feil fall. Vi laget nye takrenner og fikk produsert nye sinkbeslag til disse. Nedløp i sink ble også montert. Det blir lett vanninntrenging ved mønesprinkling. Vi har derfor i samarbeid med sprinklerentreprenør A. Grevstad AS utviklet et nytt feste for disse. Festet ble skrudd i mønekammen og gjennom­ føringen gjennom steinen ble tettet med matter, pakning og et sinkbeslag på 10x10 cm. Toalettet på sval i 3. etasje Bb ble demontert i sin helhet ved skille av bygningene i 2013. Dette ble tilbakeført, med en god del gjenbruk av materialer fra 1949 og tidligere. Avløp går nå skjult i mellomrommet mellom bygningene og ut gjennom rør lagt i kisteveiten. Enkle tekjøkken ble montert i begge front­ lokalene, som erstatning for det som var, men med mer hensiktsmessig plassering ifht VA. Flere vinduslister mot dråpefallet var sprukket.


Det ble produsert nye. Det ble frest et spor under alle vinduene og montert sinkbeslag. Sinkbeslag ble også montert i overkant av vinduene for å gi dem lenger levetid. Stort 3-fags vindu i 2.06 ble restaurert og remontert. Helt på tampen av året ble buen i passasjen remontert. Søylen ble laget ny, da denne var for kort og allerede var et ustabilt lappeteppe. Solide beslag i bunn skal hindre utglidning. Bumannen ble i fjor stelt og malt opp og er i skrivende stund remontert i sin opprinnelige kasse. Arbeidet som gjenstår med kummer og brostein i forkant av passasjedekket er rest­ arbeider i Grunnvannsprosjektet. Bygningene er sin helhet rengjort og ferdigstilt til nye leietagere. Istandsettingsarbeidene på Ba ble avsluttet per 31.12-15, kledning på sørvegg ble skiftet de første ukene i 2016. I skrivende stund er alle lokaler i Bugården leid ut. Dokumenta­ sjon i form av sluttrapport skal produseres og leveres Hordaland fylkeskommune i løpet av første halvår i 2016.

PB 215. Bygning Jakobsfjorden 6-7c (Steinkjeller, Atelier Hetland)

Steinkjelleren, som antakelig har en historie tilbake til 1500-tallet, ble av Riksantikvarens fagkonsulent i 2012 karakterisert å være i en meget dårlig tilstand. Forvitring og sprekker i stein, rustne anker, vannlekkasjer og tidlige utbedringer med sementmørtel hadde medført partielle skader og en god del fuktsamling i veggene og etterfølgende frostsprekker. Bl.a. var det i mange år overvåket en stor sprekk ved inn­ gangsdøren, og som gikk fra hvelving og opp til murkrone. Bare deler av vegglivene var pusset og slemmet, og det var stor flassing. Lokale setninger og sprekker i både nedre og øvre deler av vegglivet forekom. Muren er en blanding av naturstein, teglstein og gjenbrukt kleberstein, tidligere kalkpusset og er en dobbelt mur, 65-70 cm tykk. En del av blokkformatet er gjenbrukt kvaderstein. Kalken brukt i murverket er vurdert å være av høy fasthet.

PB 205.1. Felles brannsikring

Ny ventil ble montert av firma A. Grevstad AS i N. Bredsgården de første ukene i januar 2015, og med dekning Bugården og N. Bredsgården. Arbeidet med sprinkleranlegg er avhengig av sesong. Turistsesongen (april-oktober) krever full drift på anlegget og frost kan sette begrens­ ninger vinterstid. Sprinklerentreprenør hadde ikke anledning til å utføre arbeidet i Bellgården før sommeren og utførelse av prosjektet ble derfor planlagt senhøsten 2015. I månedsskiftet oktober/november ble vi meddelt fra entrepre­ nør at kapasiteten dette året var sprengt. Ved en tilfeldighet ble det i september oppdaget at det gjenstår en del omlegging for å få ventilene i Holmedalsgården og Bellgården til å ha dekningsgrad etter godkjente sprinklerplan. Dette er en oppgave som må prioriteres av sprinklerentreprenør og tiltakshavere i 2016.

PB 502. Materialbanken

Materialbanken ivaretar de langsiktige behovene for spesialkvaliteter i PB-prosjektene. Både bolverksstokker, lafteplank, bjelker, bord, tak­ panner og annet vil ofte være flerårig bestillings­ vare og krevende å få tak i akkurat når man ønsker det. Ved at vi har en materialebank lettes logistikken og man har også muligheter for midlertidig lagring av paneler, takpanner og div interiører som krever mellomlagring i byggep­ rosessen. Materialbanken er lokalisert i Garnes i Arna. Uttak og innsett føres fortløpende og avstemmes mot istandsettingsprosjektene.

PB-501. Felles driftsoppgaver

Sprinklerstrøm, drift av sprinkleranlegg: Dette arbeidet har gått som for tidligere år og med de rutiner som er gitt ihht. brannverninstruks og til Hordaland Fylkeskommune sin forvaltnings­ plan for Bryggen. Det skjer ukentlig kontroll med avlesning ventilrom samt regulær testing av brannalarmklokker. SBs brannvern­leder Pål 61

s

I løpet av årene 2013-2015 har vi derfor fått gjennomført diverse reparasjoner og utbed­ ringer, ny «underpinning» og det er påført hvit diffusjonsåpen kalkmørtel som «værhud». Arbeidet ble avsluttet høsten 2015. Noen vil antakelig kunne oppfatte den hvitkalkede

overflatestrukturen som fremmedartet og at vi ved å kalke steinveggene har tapt visuelle verdier på kjelleren. Stiftelsen Bryggen følger i noen grad en slik innvending, men vi har i denne saken valgt å rette oss etter faglige råd og anvis­ ninger fra RA. Vi har m.a.o. prioritert de lang­ siktige bevaringsforhold. Kjelleren fremstår nå i en vakker enhetlig drakt og de vanlige vedlike­ holdsrutiner kan få utspille seg.


Det er produsert ny kledning til deler av dråpefallet i Bugården, her montert med smidd spiker.

Gangstøe står for det praktiske arbeidet, kontakt mot Bergen brannvesen og for dokumentasjon. FG-kontroll, utbedringer: Det er i 2015 utført utbedringer avdekket i ESS-kontroll i 2014. Arbeidet er utført av A. Grevstad AS og innrettet mot å lukke avvik. Arbeidene er gjennomført i Bredsgården, Svensgården og i Bellgården. Prioriteringer ble gjort etter plan lagt i Sikker­ hets­rådet og etter en overenskomst mellom Bryggen Private Gårdeiere og Stiftelsen Bryggen. Sikkerhet-overvåkning – vakthold: Det ble sen­ høsten 2014 inngått en avtale mellom Stiftelsen Bryggen og NOKAS AS vedr patruljering og overvåkning av Bryggen, og denne har for alvor 62

kommet inn i en driftsfase i 2015. Stiftelsen Bryggen har på sin side innredet og stilt til disposisjon for vaktselskapet patruljerom i N. Bredsgården 1d. Med et stort antall besøkende er det vanskelig å komme forbi at Bryggen også tiltrekker seg personer med uønsket adferd. Stiftelsen Bryggen har fulgt utviklingen nøye, og SB/Sikkerhetsrådet har hatt dialog med Sentrum politikammer og har henstillet om å øke patrul­jeringen og å sende ”uropatruljer”. Alt i alt må man så langt kunne oppsummere at de avbøtende tiltak som er iverksatt og den patrul­jering som skjer har gitt god effekt. Samtidig må det betones at kostnadene til vakthold og patruljering har økt betydelig sammenlignet med tidligere år.


Takkontroll/taksjekk: Det ble i 1. og 2. kvartal 2015 gjennomført noe rapportarbeid på kontrol­ len fra 2014 samt gjennomført noen utskiftnin­ ger av enkelstein og rensk i renner. Det er inn­ gått en avtale mellom Stiftelsen Bryggen og entreprenør Karlsen på Taket AS om gjennom­ føring av takkontroll. Med en lang rekke arbeider på gang fant vi det hensiktsmessig å sette ut arbeidet til entreprenør som også har egnede løftekraner som kan benyttes for å rekke inn over takflatene - og som kan rasjonalisere en del av arbeidsoperasjonene. Av kapasitets­messige årsaker måtte firmaet meddele ultimo desember at de ikke fikk gjennomført kontrollen som tenkt i 2015, men at de sikter mot oppstart første kvartal i 2016. Straks arbeidet er gjennom­ført oversendes rapportene den enkelte huseier.

PB 507. Rydding i dråpefall

I 2014 og 2015 har det vært bevilget midler for å få ryddet boss og bygningsrester i dråpefall mellom bygninger på Bryggen. En betydelig del er bygningsrester fra eksplosjonsulykken i 1944. Bosset vil over tid råtne og hindrer luft­sirkula­ sjon slik at laft, kledning og andre bygningsdeler kan bli råteskadd. Følgende dråpefall er ryddet av entreprenør Paulsen i 2015: 6a/6b, 6c/6d, 6d/6e, 2b/2c, 5a/6a. I tillegg har man startet opp arbeider hva gjelder justering av overflate i dråpefall på 3d/3e, 4f/4g, 7b/7c, 7c/7d, 6f/8e. På grunn av at bygningene og vegglivene ligger såpass kloss i hverandre (ned i 30 cm) har man dels vært nødt til å benytte spesialstøvsuger, dels har man vært nødt til å «fiske opp» objekter med kroker og stenger. Det gjenstår noen arbeider med overflatejustering mellom oven­ nevnte bygninger.

FORSKNING-, UTREDNING- OG FORMIDLINGSPROSJEKTER Fargeundersøkelser

På oppdrag fra RA har NIKU under ledelse av Tone Olstad hatt oppdrag med å undersøke fargebruk mv. i Bugårdens fasade. Målsettingen har vært å forsøke få en oversikt over alders­ verdier, kronologi, fargepalett i ulike faser mv. Arbeidet dokumenteres i NIKUs arbeids­ rapporter.

Prosjekt Grunnvann

Klima og miljø-departementet har i 2011-2015 finansiert tiltak for å forsøke stabilisere grunn­ vannet på Bryggen. Arbeidene har foregått frem til 2015 og sluttrapporten; «Monitoring, Mitigation, Management, The Groundwater­ project – Safeguarding the World Heritage Site of Bryggen in Bergen» ble avlevert på høstparten 2015. Resultatene som presenteres vedr stabili­ sering er lovende. Overvåkning av setninger de kommende årene vil gi oss mer sikre svar på om tiltakene virker.

Prosjekt Arkiv

Stiftelsen Bryggen har bygget opp og drifter flere viktige arkiver for Bryggen; bygningsarkiv, bygningsdelarkiv, dokumentarkiv, tegningsarkiv og fotoarkiv. Duplikater (utenom bygningsdeler) avleveres ved Bergen byarkiv. Arkivene benyttes mer eller mindre regelmessig av forvaltning og andre eiere ved istandsettingsarbeider. I for­ bindelse med et arbeid initiert av Byarkivet og Byantikvaren har Stiftelsen Bryggen v/Elin Jensen vært konsultert.

Formidling - besøkssenter

Besøkssenteret – in-situ-formidling av Verdens­ arven. Stiftelsen Bryggen drifter et besøkssenter i Midthuset i Jacobsfjorden fra mai til september, med økonomisk støtte fra Riks­antikvaren. Uten­ for sesongen bemannes senteret med personell fra Bryggens Venner. Hovedvertskap i 2015 har vært Jan Andur Foss og Erik Oalann og som sammen med andre medarbeidere har gjort en flott innsats. Besøks­senteret selger bøker og materiell om Bryggen og presenterer diverse utstillinger av verktøy, mv. Året 2015 har vært preget av omfattende besøk, ikke minst pga. at tilkomsten dette året er åpnet opp fra to sider. Stiftelsen er opptatt av at de besøkende skal få et positivt møte med Bryggen. I tillegg til den regu­ lere driften av senteret avholdes det div. foredrag og befaringer på byggeplass eller på verksted for grupper og firmaer. Direktør, arkitekter og tømrere har hatt nærmere 20 foredrag om Verdensarven Bryggen i 2015.

Theta-museet

s

Theta-museet er innredet på loftet i Enhjørnings­ gården og her formidles historien om den mot­ standskampen Theta-gruppen førte under annen verdenskrig. Thetagruppen hadde sin base på Bryggen og de sendte i krigens første år radio­

63


meldinger til allierte styrker i England. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de ungdommene som deltok i gruppen ble fengslet og torturert. Antall besøkende på museet i 2015 har vært 603 (betalende). Flere guider bidrar i driften, men spesielt må nevnes Connie Moberg og Helge Kaurin Nilsen, som over flere år har lagt ned en stor innsats for museet.

Benkplan og nye benker

Forbedrede muligheter for våre besøkende å kunne sette seg ned har lenge stått høyt på ønskelisten. I 2015 utarbeidet restaurerings­ arkitekt Einar Mørk en benkeplan. Planen ble godkjent i Fagutvalget. Planen fikk ellers stor tilslutning og gjennom et spleiselag fra Stiftelsen Bryggen, Bryggens Venner og Bryggen Private Gårdeierforening har vi fått kjøpt inn og montert benker, satt ut på dertil egnede steder på Bryggen. Tiltaket har blitt meget godt mottatt av Bryggens besøkende.

Skilt og lys

Stiftelsen Bryggen fikk avslag på søknad vedr finansiering lys- og skiltplan til Bergen kommune i 2014. For å forsøke komme videre ble det våren 2015 sendt en forespørsel til statsrådene i hhv. Næringsdepartementet og til Klima- og Miljødepartementet om råd og bistand for å sikre finansi­eringsløsninger. Svaret vi fikk var dessverre ikke oppmuntrende. For tiden har vi for lysplanens vedkommende ikke kommet særlig videre, men jobber med alterna­ tive finansieringsløsninger. Hva gjelder ny skilt­ ing har det i 2015 vært gjennomført en tilleggsspesifikasjon i tidligere plan samt gjennomført anbudsinnhenting fra skilt­leverandører. Vi plan­ legger i 2016 å iverk­sette initiering av skiltplan for en utvalgt gård.

Vedlikehold

Følgende «vedlikeholdsprosjekter» er gjennomført i 2015 og hvor kommunale tilskudd inngår; - Nytt toalettanlegg og garderobe i Jakobsfjorden - ESS-utbedringer, sprinkleranlegg - Vasking, skraping og maling av veggflater og vinduer i Nordre Bredsgård 1f - Vasking, skraping og maling av veggflater og vinduer i Bellgården 7e - Vasking og maling av veggflate i Bellgården 7g - Maling av vegg i Holmedalsgården 9b - Utskifting av passasjedekke i Svensgården 64

- Innsetting av sandkum og omlegging av luftespalte i øvre deler Svensgårdens passasje - Utskifting hybelkjøkken, Bredsgården 2f og 6f - Tømming av sandkummer på Bryggen - Spyling og vasking av passasjedekke og brosteinsdekke - Støvsuging av svalganger - Reparasjon av utette takvinduer - Oppgradering av el og VA i 6f (Bryggen frisør) - Relokalisering/flytting av malebod og vaktmesterbod - Utbedringer og utskiftninger inntak og el.skap i Jakobsfjorden og Holmedalsgåren 6f - Utskiftninger av eldre armatur utelys i Breds­ gården - Toalettanlegg, dusj og garderobe i Holmedals­ gården

Brannforebyggende arbeid og sikring

Sikkerhetsmessige tiltak på Bryggen koordi­ neres gjennom Sikkerhetsrådet. Ellers gjennomføres de systematiske oppgavene vedr kontroll med sprinklersentral, evakuerings­ planer, slukkemidler, internkontroll, kontakt med brannvesenet og innsatsplaner av brann­ vernleder Pål Gangstøe. Komponenter i brann­ alarmanlegget bør etter hvert fornyes. Også deler av sprinkleranlegget er etter hvert av høy alder, slik at det følger oppgraderingsbehov. Dels finansieres tiltakene på sprinkler gjennom istandsettingsprosjektene.

HMS-arbeid

Verneombud er Rasmus Nygård. SB har avtale med HMS-senteret i Sandviken om systematisk gjennomgang av arbeid og tiltak, bl.a. første­ hjelpskurs, bedre arbeidsteknikk, vaksiner, etc. Stiftelsen inngår i inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), avtalefestet med NAV-Hordaland.

Ansatte

Stiftelsens forretningsfører over mange år, Tor Erik Senneseth, gikk av med pensjonen per 31.12. Han har lagt ned et stort og godt arbeid for Stiftelsen over mange år. Fra 7.4-15 ble Christian S. Senneseth ansatt som ny forret­ nings­fører. Stiftelsens personale ved utgangen av 2015 var: Bernt-Håvard Øyen, direktør Agathe Hoff, restaureringsarkitekt Christian S. Senneseth, forretningsfører Hege J. Hauge, renholder Elin Jensen, teknisk tegner/arkivar


Sondre M. Andersen, tømrer Inge J. Børve, tømrer Bjarte Guldbrandsen, tømrer Martin Herrmann, tømrer (2 års permisjon) Rune Hofslundsengen, snekker Arne Hopland, tømrer/vaktmester Rasmus Nygård, tømrer Marius T. Røbech, tømrer Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder Tom Gangstøe, arbeidsformann Atle Østrem, snekker Bjarte B. Sandal, (engasj.) Runar Grønlie, (engasj.) Sondre Mjanger, TAF-elev

Petter A. Visted, styremedlem (Bryggens Venner) Janicke R. Foss, styremedlem (Bryggens Venner) Atle Østrem, styremedlem (ansatte).

Stiftelsens styre

Det har i 2015 vært avholdt 6 styremøter. Antall saker til behandling har vært 34.

Kim F. Lingjærde, formann Tryggve Fett, nestformann (Fortidsminneforeningen) Gudrun Mathisen, styremedlem Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan-Thore Urheim, styremedlem

Fagutvalg

Tryggve Fett (leder), Kim F. Lingjærde, Siri S. Lexau, Gudrun Mathisen, Bente Mathisen Jan Lohne, Tom Gangstøe, Agathe Hoff (sekretær).

Økonomiutvalg

Kim F. Lingjærde (leder), Jan-Thore Urheim, Helge Tveit, Bernt-Håvard Øyen (sekretær).

Møter

Revisor

Statsautorisert revisor Astrid Vårdal reviderer Stiftelsens Bryggens regnskaper med under­ liggende prosjektregnskaper.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 250 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs Verdenarvsteder. Vi er mer enn 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og stemme. Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen. Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

65


66


ELEKTROENTREPRENØREN

I

SENTRUM

Elektroentreprenøren i Sentrum sentrum Elektroentreprenøren

autorisert elinstallatør

Spar opptil 35% 25% på påstrømregningen strømregningen

Installer varmestyrIng. enøk-støtte. VARMEPUMPER - VÅRmotta SPESIALITET

SIKKERHETSINSTALLASJONER SIKKERHETSINSTALLASJONER

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

√ Energiøkonomisering √ Varmegulv

√ Varmepumper Felles måling

√ Rehab. gamle anlegg

� Internkontroll Rehab. gamle anlegg � √ Brannvarslingsanlegg √ Internkontroll � Sikringsskap Brannvarslingsanlegg �

� Energiøkonomisering � � Varmegulv �

� � � �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI AS

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S

Aut.El - installatør • Aut. Teleinstallatør

• AUT.TELEINSTALLATØR Chr. Michelsens gate. AUT.EL-INSTALLATØR 9, 5012 Bergen - Telefon: 55 90 44 20, Fax: 55 90 44 21 Chr. gate 9, 5012 Bergen - Tlf.66 5544 90 -44E-post:kontakt@urheim.no 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane, 6,Michelsens 5132 Nyborg - Telefon: 55 18 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER elfag.no - når du trenger elektriker www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

NORSK ELSEN T IF T S 2011! AV VINNER URS MENYPRIS T L MATKU

76

62

67


B. FRIELE & SØNNER AS B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge. Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen! 63

68

63


GAMLE BERGEN TRACTEURSTED

Utleie for selskap hele året Tracteurstedet leies ut til selskap, bryllup og andre tilstelninger. For bestilling: Kontakt Søtt og Salt på e-post post@sottogsalt.no / ring 400 03 713.

À la carte restaurant åpen fra 12. juni til 14. aug kl 12 –17. Stengt mandager. For mer informasjon, send epost til aststr@bymuseet.no / ring 932 35 640.

69


70

65


www.teknisk-industrivern.no

Vi kan BRANNvern

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Be

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til 71

Storbyweekend, gruppereiser, cruise e


Største

konferansehotell i Bergen

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Ber

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til

Storbyweekend, gruppereiser, cruise el

”Du ringer, vi finner” 55 54 30 00

radissonblu.com/royalhotel-bergen

71

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner”

68

72

67


73


Byvandringer med pubstopp og bynøtter Bli med på oppdagelsesferd i gater og smau og hør om det særegne bergenske. • Nordnes • Marken • Sandviken • Bryggen • Laksevåg • Holmen • Varg Veum mm. Varighet ca 2 timer. Se vandringsmenyen på www.bergenbyexpert.no info@bergenbyexpert.no Telefon 55 70 60 88 Teatergaten 19, 5010 Bergen Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

74

69


Grieg Star is a fully integrated shipping company and owner of one of the world’s largest open hatch fleets. griegstar.com

A solid And dynamic pArtner 70

75


71

76


www.LAB.no FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

www.pwc.no

Spisskompetanse for sjømatindustrien Som sjømennene som seilte til og fra Bryggen i gamle dager, kan dagens selskaper i sjømatindustrien trenge assistanse til å navigere i både med- og motvind. PwC Seafood Industry Centre kan tilby både spisskompetanse og tverrfaglige team av personer med erfaring fra fiskeri og sjømat, som ellers jobber innen fagavdelingene for jus, rådgivning, transaksjonsstøtte og revisjon.

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» Skal selskapet deres ut i internasjonalt farvann, har PwC et LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiereklart somtil gjennom globalt nettverk som står å bistå.mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn. Forca. mer se pwc.no, eller og ta direkte kontaktogmed oss: Med en årlig omsetning på 1.5- milliarder kroner 300 motiverte engasjerte Torben Foss, advokat & leder PwC Seafood Centre, medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere. Tlf 95261299, Torben.foss@no.pwc.com

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822©Bergen 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited. Tlf: 55 20 62 00 Bryggens_venner_134x105.indd 1

72

1/31/2012 7:52:20 PM

77 75


ATELIER HETLAND Åpent hverdager: ATELIER HETLAND 1100 til 1530 (1400) Tlf.: 55 31 57 07 Åpent hverdager: Mob: 916 11 077

I & GALLER LING UTSTIL

I & GALLER LING UTSTIL

1100 til 1530 (1400) Atelier Hetland, Bryggestredet, Tlf.: 55 31 57 07 ( v/ brønn bakre del av Bryggen) Mob: 916 11 077 5003 Bergen

Atelier Hetland, Bryggestredet, ( v/ brønn bakre del av Bryggen) 5003 Bergen www.hetlandbilder.no

www.hetlandbilder.no

78

73

73


Velger du å dra på tur med Ferie

Vi kan gi deg tips og insp

Velger du å dra på tur m ed Ferie Reiser Bergen, er utvalget sto Storbyweekend, gruppereise Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

”Du ringer

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner” ”Du ringer, vi finner”

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbe

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

74

68

79


Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

www.jebsens.com Gullskogården, Bryggen 47 • 5003 Bergen, Norway • Tel. +47 53 05 00 00

BERGEN GUIDESERVICE AS – i hjertet av Bryggen! Besøk oss i Holmedalsgården 4

Alle typer arrangementer med og uten guide

– Transport, bespisning, underholdning – For bedrifter og private foredragsvirksomheten – Guiding hele åretVipåhar 20 språk FredagsAkademiet, kveldskole Kontakt oss på: info@bergenguideservice.no eller for barn og voksne, utstillinger, Tlf. 55301060 utleie av Arent Meyers Kjeller www.bergenguideservice.no til selskaper, kurs m.m. 80


VI ER HER. SPV spv.no / 05555

81


Anders O. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon-/klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg. Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsansvarlig, brukere og arkitekter finner vi gode løsninger. Anders O. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

Conrad Mohrsvei 15, 5072 Bergen Tlf. 55 30 69 00 Sprinklervakt: 90 54 03 04 Rørleggervakt: 55 30 69 30 www.grevstad.no

78 82

Et selskap i Allier Gruppen


Multiconsult AS Multiconsult AS bidrar bidrar med med kunnskap kunnskap for å redde Bryggen for å redde Bryggen Multiconsult ASA har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet Multiconsult AS har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen. Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette kunnskapssamarbeidet. kunnskapssamarbeidet. I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder: I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder: Geoteknikk Geoteknikk Grunnundersøkelser og feltarbeid Grunnundersøkelser og feltarbeid Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi Miljøgeologi Bygge-Miljøgeologi og anleggsteknikk Veg-, vannavløpsteknikk Byggeog og anleggsteknikk Veg-,Landskapsarkitektur vann- og avløpsteknikk Landskapsarkitektur Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå gjennomføres tiltak for å redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt verdenskultur­ Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert at det nå gjennomføres tiltak for å minnet. Dette tiltaket reduserer nedbrytningen avi kulturlagene i grunnen og setningsskade­ redusere setningsutviklingen pågjennomføres Bryggen, ved også å heve grunnvannstanden på og rundt utviklingen på bygningene. Det andre tiltak, som å bedre overflate­ verdenskulturminnet. Dettefundamentene tiltaket reduserer nedbrytningen kulturlagene i grunnen ogvære dreneringen og restaurere under bygningene.av Alle tiltak som utføres skal setningsskadeutviklingen Det gjennomføres som å bedre i tråd med gamle metoderpå ogbygningene. håndtverkstradisjoner. Tiltakeneogså skalandre være tiltak, bærekraftige og overflatedreneringen og medvirke restaureretilfundamentene bygningene. bestandige, og således å opprettholdeunder området sin høye nasjonale og intern­ Alle tiltak status. som utføres skal være i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene asjonale skal være bærekraftige og bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin høye nasjonale internasjonale status. Multiconsult harog ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innen forretningsområdene Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel og infrastruktur, samt Energi, miljø og naturressurser. Multiconsult har kontorer over hele landet og har totalt ca. 1650 ansatte i Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innen forretningsområdene Norge. I Bergen er det rundt 250 medarbeidere. Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel og infrastruktur, samt Energi, miljø og naturressurser. Multiconsult har kontorer over hele landet og har totalt ca. 1500 ansatte. www.multiconsult.no I Bergen er det 240 medarbeidere.

83


BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.