Leder

18

ABONNEMENT:

Stein Inge Stølen, tlf 958 64 326. E-post: sis@lastebil.no

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON:

design2you as • Rita Caspersen

TRYKK:

Rolf Ottesen AS

FORSIDEFOTO: Stein Inge Stølen Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.2/2021: 11 000 ISSN 1894-1362 Leder Administrerende direktør Geir A. Mo

Hva blir den nye normalen?

Vi markerer et jubileum med bismak i disse dager. Det norske samfunnet har levd i en vedvarende unntakstilstand i et helt år. I Hindrene og denne utgaven kan du blant annet lese hvordan NLF-medlemmene utfordringene som fortløpende har taklet situasjonen i denne perioden. Dette er gjort NLF-medlemmene har mulig gjennom å sammenstille data fra medlemsundersøkelser som måttet forsere underhar blitt sendt ut jevnlig siden pandemien traff landet og frem til i veis, har vært enorme. dag. Her kan man se nøyaktig når og hvordan transportnæringen ble Likevel har de aller rammet av utfordringer som stengte grenser, sviktende oppdrag og fleste klart brasene. ansatte i smittekarantene. Lesningen er både fascinerende og skrem- Og det er rett og slett mende. På det verste varslet nærmere 70 prosent at det kunne bli svært imponerende. aktuelt å permittere ansatte innen kort tid grunnet synkende etterspørsel, forsinkelser eller kanselleringer av oppdrag, som direkte følge av virusutbruddet.

I dag er heldigvis situasjonen helt annerledes. Både transportbedriftene, kundene og oppdragsgiverne har mer eller mindre tilpasset seg den nye hverdagen. Hindrene og utfordringene som hvert enkelt NLF-medlem har måttet forsere underveis, har vært enorme. Likevel har de aller fleste klart brasene. Og det er rett og slett svært imponerende.

Samtidig er det viktig å se fremover og forberede seg på tiden etter Covid-19. For den kommer. Og hvis enkelte spådommer slår til, kan det blir et ganske annerledes samfunn enn det vi hadde før pandemien traff. Handelsmønstre er permanent endret. Bedriftslokaler som ble forlatt til fordel for hjemmekontor, vil ikke fylles på ny. Og de økonomiske ringvirkningene av nasjonale og regionale nedstenginger vil være både dramatiske og vedvarende.

Det er nærliggende å sammenligne dette med gjenoppbyggingen av samfunnet etter andre verdenskrig. Selv om vi heldigvis har unngått tiltak som rasjonering av matvarer og drivstoff, noe som preget samfunnet helt til slutten av 40-årene, er det likevel mange relevante paralleller. Vi kommer ikke til å snakke om Covid-19 som en midlertidig krise. Den vil i stedet bli en tidsmarkør: Samfunnet før pandemien, og samfunnet etter. Det er nemlig bare en ting som er vanskeligere enn å omstille seg i en vedvarende krisesituasjon. Og det er å finne ut hva som er den nye normalen.

I dette handlingsrommet er det spesielt en gruppe som trives godt, og det er de useriøse og kriminelle aktørene. Mens myndighetene og etatene er opptatt med å prioritere kontroll og oppfølging av lovpålagte smitteverntiltak, bruk av koronamidler og øvrige krisetiltak, ruller hjulene i transportnæringen videre – med enda mindre regulært ettersyn enn tidligere. Kontrolletatene har begrensede ressurser, og de har forståelig nok vært nødt til å prioritere annerledes enn før krisen. Spørsmålet vi må stille oss da, er: Hva blir de langsiktige konsekvensene for transportnæringen når de useriøse og kriminelle aktørene, som allerede utnyttet gråsonene i regelverket til det fulle, under pandemien ender opp med å få enda større spillerom enn før?

Det kommer til å kreve forsterket innsats fra mange hold for å forhindre at dette blir den nye normalen.