NLF-Magasinet nr. 6/2020

Miljøkjempe: BAMA Logistikk fronter Fair Transport Side 32-35

Tatt på fersken for koronasvindel Side 38-43

Magasinet Utgitt av Norges Lastebileier-Forbund

Nr. 6/2020

•

Årgang 73

•

www.lastebil.no

Med så mye kriminalitet innenfor vår sektor er det viktig at vi fokuserer på dette.

Og da må det være min jobb å sørge for at tenkningen og arbeidet som foregår hos Statens vegvesen blir fulgt opp – Samferdselsminister Knut Arild Hareide. Side 26

– NEI, DET ER IKKE NOK Fylkesvegene blir den store taperen i enda et statsbudsjett.

Fylkeskommunene slår alarm og melder om enorm underdekning.

Samferdselsministeren erkjenner at pengene ikke strekker til.

Side 12-21

FYLKESVEG SPESIAL: Se NLF-Magasinets oversikt

VEGEN MOT NESTE NTP: Her er NLFs viktigste innspill til ny Nasjonal Transportplan Side 30-31

Når følelser møter fornuft Scanias oppdaterte V8-serie er to brikker i et puslespill. Fantastiske kjøreegenskaper og legendarisk motorlyd - kombinert med fremragende ytelse og opptil 6% lavere drivstofforbruk. Det nye Scania V8-sortimentet - når følelser møter fornuft.

Les mer på scania.no

Innhold

Nummer 6 / 2020

5

Leder

6

Nyheter

10

Nekrolog: Erik Prydz Rynning

12

Fylkesveg Spesial

24

Statsbudsjettet 2021

28

Ny rapport om transportkriminalitet

30

NLFs innspill til Nasjonal Transportplan

32

BAMA Logistikk: Vil inspirere andre

36

Midtsiden: Fra E16-aksjonen Bergen-Voss

38

Avslørt: Koronasvindel i transportbedrift

44

Ny «Blåmann»-kjetting

46

Regionsider

60

Jubilanter

64

Gule sider

44 NLF-MAGASINET

Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@lastebil.no

4

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

32

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo. E-post: gam@lastebil.no

www.lastebil.no

REDAKTØR: Stein Inge Stølen E-post: sis@lastebil.no

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

ANNONSESTØRRELSER: Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Leder

Administrerende direktør Geir A. Mo

Godt, men ikke godt nok

TIPS OSS redaksjonen@lastebil.no

12 ABONNEMENT: Stein Inge Stølen, tlf 958 64 326.

E-post: sis@lastebil.no GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

TRYKK:

Rolf Ottesen

FORSIDEFOTO: Stein Inge Stølen Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr.6/2020: 11 000 ISSN 1894-1362

Åtti milliarder kroner. Det er svimlende mye penger, og få kan vel forestille seg hvor mye penger det egentlig er. Likevel strekker ikke Dessverre kan denne summen helt til. Hver høst saumfarer NLFs eksperter tusendenne summen vis av dokumentsider for å finne ut hvilke prosjekter og tiltak som knapt tette bevilges penger i neste års statsbudsjett. Ofte blir vi positivt overhullene (bokrasket. Men i år var det for lite å rope hurra for, til tross for stavelig talt) i pengebruken.

1,5 milliarder kroner går til å redusere vedlikeholdsetterslepet på ett fylke riksvegene. Det høres mye ut og er sårt tiltrengte midler. Men når alene. vi ser at disse pengene kun er planlagt å gi oss 5,4 kilometer veg med gul stripe, i en tid der vi mangler 1 200 kilometer, virker det for passivt! Med denne hastigheten tar det over 200 år før vi har gul midtstripe på riksvegene våre. Det er for dårlig!

Et annet sted kan vi lese at fylkesvegene får 100 millioner kroner i form av en tilskuddsordning. Gjennomgangen som du kan lese om i denne utgaven av NLF-Magasinet viser dessverre at denne summen knapt tetter hullene (bokstavelig talt) i ett fylke alene.

Så skal det samtidig sies at vi har en samferdselsminister som virker rustet til å ta tyren ved hornene. Knut Arild Hareide prøver ikke å snakke rundt grøten, men sier det som det er: I år tapte vegtransporten for jernbanen, som har hatt rekordmange budsjettsprekker på sine prosjekter. 100 millioner kroner er en dråpe i havet når vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er estimert til mellom 50 og 75 milliarder kroner, kunne statsråden selv fortelle da vi adresserte problemstillingen.

Etter syv feite år i norsk samferdselspolitikk kan mye tyde på at vi nå har startet på syv magre. I samferdselsøkonomien henger nemlig alt sammen: Dårlig prosjektstyring hos Bane NOR fører til mindre vegutbygging, færre kontroller og dårligere vedlikehold i vegsektoren.

Dette er ikke godt nytt for trafikksikkerheten. Det er kanskje en trøst at vi allerede har fått tydelige signaler om at den neste NTP-en i større grad vil ta høyde for kvalitetsspriket mellom riks- og fylkesvegene. Samferdselsministeren har også mer enn antydet at han vil lytte til Vegvesenets ønske om å opprette en tverretatlig transportkrimgruppe. Så gjenstår det å se om løftene holdes. Årets samferdselsbudsjett er også nok en god indikasjon på hvor viktig NLFs samlede politiske påvirkning er. Mer enn noen gang er det avgjørende at politikere får fakta om de prosjektene de skal beslutte. Vår jobb er å få det til å smerte så mye når de skal si nei at de lar være å gjøre det. Og før endelig punktum er satt i behandlingen av statsbudsjettet, skal vi passe på at politikerne har fått med seg hva NLF mener om prioriteringene for 2021. Åtti milliarder er en historisk sum til vegformål. Men det er dessverre ikke godt nok. Både det faktiske behovet og ikke minst den krisen vi står midt oppe i, tilsier et langt mer offensivt budsjett. Alle som lurer på hvorfor, kan lese vår gjennomgang av tilstanden på fylkesvegene et annet sted i dette bladet, eller ta en kjøretur på en gjennomsnittlig norsk fylkesveg. Kjør forsiktig – det trengs.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

5

AKTUELT & SMÅSTOFF

Elektriske motorveger Fem hybrid-elektriske Scania R450 er nå i full drift på den første elektriske motorvegen langs A5 i Hessen i Tyskland, der de kjører varer for fem transportselskaper. Lastebilene har pantograf på taket, og får strøm fra kjøreledninger.

Siemens og Scania, som samarbeider om eHighway, hevder at dersom en tredel av Tysklands motorvegnett utstyres med kjøreledninger, kan opp mot 80 prosent av alle tunge lastebiler kjøre del-elektrisk ved å benytte denne teknologien. Dette vil gi betydelige reduksjoner i CO2-utslippene.

Analyser fra det norske forskningsprosjektet «Elektrisk infrastruktur for godstransport» (ElinGO) viser at klimagassutslipp fra tung godstransport kan reduseres hele 65 prosent i året innen ti år etter bygging av elektrisk veg i Norge.

BATTERI PÅ BOKS: Dette er bokstavelig talt en skikkelig kraftpakke. Foto: EST Floattech

Mobil hurtiglader på byggeplass En kraftig mobil hurtiglader for elektriske anleggsmaskiner og biler skal testes ut på en byggeplass i Oslo gjennom vinteren. EST Boost Charger består av en stor batteribank og et avansert kraftsystem som sørger for at alle elektriske batterikjøretøy kan hurtiglades.

Dette er bygd inn i en container. Den nederlandske batterileverandøren EST Floattech står bak, med Auto-Maskin som partner for kraftsystemet.

Prosjektet er støttet av Klima- og energifondet i Oslo kommune. Innen 2025 skal alle anleggsmaskinene på Oslo kommunes bygge- og anleggsplasser være utslippsfrie.

6

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Prosjektet har sett på ulike teknologier for å lade tunge kjøretøy i fart. Statens vegvesen har tidligere uttalt at selv om det

Klimatiltak i anleggssektoren Nye Veier og Zero har lansert en liste over klimatiltak i anleggssektoren.

Bygging av infrastruktur som jernbane og veg, er en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. Ved å redusere drivstofforbruket fra maskiner, og gjøre tiltak på maskiner og utstyr, massetransport og drift kan klimautslippene reduseres.

Både byggherrer, rådgivere, planmyndigheter og entreprenører blir utfordret. Det samme gjør samferdselsministeren, som de ønsker skal revidere vegbøkene, gi vegstrekninger klimabudsjetter, gi bonus for utslippskutt, samt sette av én milliard kroner hvert år i NTP til forskning, utvikling og testing av nye materialer og investering i utslippsfrie maskiner.

krever investering i dyr teknologi, vil det lønne seg på veger med høy andel godstransport.

Miljøvennlig asfalt

Skanska er klar til å rulle ut klimanøytral asfalt i Norden. Et biobindemiddel skal delvis erstatte bitumen, hvor sistnevnte utvinnes av fossil råolje. Fordi asfalt er 100 prosent resirkulerbart, vil karbondioksidet som tas opp og bindes i biobindemiddelet, lagres i lang tid i stedet for å slippes ut i atmosfæren. Den mindre mengden karbondioksidutslipp som blir igjen fra produksjonsfasen, kan balanseres, slik at man oppnår klimanøytralitet.

Den klimanøytrale asfalten skal ha blitt grundig testet før den nå tilbys markedet.

– Alle våre laboratorietester viser at biomiddelet vi bruker i asfalten holder kvaliteten vi håpet på. Samtidig har også asfalten nøyaktig de samme egenskapene som tradisjonelt produsert asfalt, sier Håkon Tufte-Lyngdal i Skanska.

T E H

Y N

Peppes On The Go – nå på Circle K! Vi er stolte og glade for å kunne dele denne nyheten! Nå kan du nyte en Peppes On The Go på de fleste Circle K-stasjoner over hele landet! Og med vår nye bestillingsløsning, Click & Collect, kan du bestille og betale maten med mobilen. Plukk opp på den stasjonen du ønsker. Det blir tid spart for deg og din bedrift.

185x270_Print_Annonse_NLF_Okt_2020.indd 1

09/10/2020 07:57

AKTUELT & SMÅSTOFF

Batterielektriske lastebiler i farta eActros, Mercedes-Benz’ elektriske lastebil, er et stadig vanligere syn i bytrafikk i Europa, og brukes av flere store transportbedrifter. Den skal prestere på lik linje som dieselmodeller, og sjåførene setter pris på elmotorens kraftige dreiemoment og det støysvake arbeidsmiljøet.

Den første prototypen kom i 2018, og serieproduksjon er planlagt fra 2021. Totalvekten er 25 tonn, batteriene er på 240 kWh og rekkevidden er 200 km, både med og uten last. eActros kan hurtiglades opptil 150 kW, noe som gir en ladingstid på 1,5 time.

Scania har nylig lansert sin første hel-elektriske lastebil. Den er tilgjengelig med L- og P-serie hytte og har fem batterier på totalt 165 kWt og 130 km rekkevidde, eller ni batterier på totalt 300 kWt kapasitet og 250 km rekkevidde. Motoren gir 230 kW kraft, omtrent 310 hk. For bedre komfort, har motoren to gir for å gi høyere dreiemoment over et bredere hastighetsspekter. Med 130 kW lading via CCS-ladekontakten, er de fem batteripakkene oppladet til 80 prosent på under 55 minutter. Med ni batteripakker tar samme opplading i underkant av 100 minutter.

DAF Trucks dobler rekkevidden til DAF CF

Electric til mer enn 200 kilometer ved hjelp av VDL e-power-teknologi. Den nye generasjonen batterier reduserer også lastebilens vekt med 700 kg. Kapasiteten oppgis til 350

kWh, med en effektiv kapasitet på 315 kWh. CF Electric kan lades på 75 minutter fra en hurtiglader på 250 kilowatt. Levering forventes fra begynnelsen av 2021.

Utslippsfrie varebiler

Harald A. Møller, den norske importøren av nyttekjøretøyer fra Volkswagen, kommer ikke til å importere de elektriske versjonene av Caddy og Transporter til Norge. Møller velger heller å fokusere på den elektriske utgaven av Crafter, som har vært i salg i flere år, samt ID Buzz Cargo, som lanseres i 2022. Sistnevnte blir større enn Caddy, men mindre enn Transporter.

8

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Dachser sier de leverer 77 prosent utslippsfritt i Oslo via to Volkswagen eCrafter. De kjører mellom Vinterbro og Oslo sentrum med pakker inntil 200 kg og 1,5 kubikkmeter. I første kvartal 2021 planlegger Dachser å øke med to 16-tonns elektriske lastebiler, som tar opptil 18 paller.

Hvorfor skal du finansiere din bil i Nordea Finans?

Geir A. Mo sier følgende: «NLF er avhengig av hovedsamarbeidspartnerne, de står for over 50 % av forbundets inntekter. Ved å bruke NLFs samarbeidspartnere støtter du NLF økonomisk, og bidrar dermed til forbundets arbeid med bedring av rammevilkårene for hele transportnæringen.»

Som NLF-medlem i Nordea Finans vil du aldri bli en liten eller ubetydelig kunde. Du er en del av et strategisk viktig samarbeid.

Vi lover deg høy fokus og konkurransedyktige betingelser.

Nordea Finans har vært NLFs samarbeidspartner siden 2008

• Hver låne- eller leasingkontrakt innebærer økonomisk støtte til NLF • Vi har finansiert over 5000 biler for NLF-medlemmer • Våre regionale NLF-eksperter har lang erfaring og bred bransjekunnskap • NLF-kundene våre gir oss toppscore på hvor fornøyd de er • Nordea Finans er konkurransedyktig på pris og uslåelig på kompetanse

nordeafinans.no

Nekrolog, Erik Prydz Rynning:

Ruvet i NLF Tidligere fylksessekretær og regionsjef i NLF gjennom 40 år, Erik Prydz Rynning, gikk bort 10. september 2020. Han døde fredfullt etter et kort sykeleie.

Etter å ha arbeidet en tid som dommerfullmektig i Egersund, kom den unge Erik Rynning til Moss for å jobbe som advokat sammen med Knut Lolland. Før dette hadde Rynning allerede rukket å avtjene verneplikten og bli valgt til det første landsutvalget for vernepliktige.

Advokat Lolland var engasjert som fylkessekretær for NLF Østfold og Erik Rynnings lange tjeneste for NLF, ble til nærmest ved en tilfeldighet. Som 29-åring måtte nemlig Rynning steppe inn for Lolland på et styremøte og et 40-årig samarbeid ble etablert.

Jeg husker godt første fylkesstyremøte hvor Erik Rynning deltok. Det ble holdt på «Festiviteten» i Sarpsborg, og selv om jeg selv bare var 32 år den gangen, var jeg kritisk til hva den «guttungen» kunne om lastebil og hva han skulle hjelpe oss med. Men jeg tok feil. Skikkelig feil. «Guttungen» viste seg raskt å være meget kvikk i hodet og han satt seg kjapt inn i næringens oppbygging, muligheter og mange utfordringer.

Erik Rynning sto alltid sammen med oss og han sto i første rekke. Han vek aldri tilbake hvis det strammet seg til.

Gjennom årene har NLF Østfold vært nødt til å aksjonere på ulike måter for å markere sitt syn og sine krav.

Rynning sto alltid ved vår side. NLF Østfold har fysisk stengt grenseovergangene på Svinesund og Ørje, vi har gjennomført «kjør sakte-aksjoner» inn til Oslo og vi har stengt E6 på Sanne-

10

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

HEDERSMANN: Erik Prydz Rynning etterlot et stort avtrykk i NLF, både i organisasjonen og blant enkeltmedlemmene. Foto: Tore Bendiksen.

sundbrua i Sarpsborg. Erik Rynning sto alltid i front sammen med fylkesleder og styret. Det ga respekt blant medlemmene.

Men han var også en sentral og viktig bidragsyter når NLF Østfold skulle slå litt på stortromma og gjennomføre større arrangementer. Erik Rynning sto i spissen for «Lastebilens Dag», som ble arrangert på Momarkedet i Mysen i 1989. Over 7000 mennesker strømmet til dette arrangementet. Han holdt en stødig hånd over landsmøtet i 2008 i Sarpsborg og uten hans innsats hadde det ikke blitt noe landsmøte i Østfold det året. I tillegg var han sentral i etableringen av de populære seminarene på Kielfergen.

Selv om de fleste i NLF kjenner Erik Rynning som fylkessekretær og senere regionsjef, har flere av medlemmene også fått god hjelp av ham som advokat. Siden han kjente næringen og mange av medlemsbedriftene godt, kunne han også gi gode råd og juridisk

bistand til de som trengte det. Som regionsjef fikk han etter hvert ansvaret også for Oslo & Akershus og han ble brukt i flere sentrale roller i organisasjonen gjennom årene. Blant annet var han lenge medlem i NLFs lovkomité.

Vi som kjente og jobbet sammen med Erik Prydz Rynning, vil alltid huske hans lune og behagelige vesen, hans skarpe hjerne og utrettelige innsats for NLF. Han ble etter sin fratreden som regionsjef, utnevnt til æresmedlem i NLF Østfold. Selv inn i pensjonsalderen deltok han på fylkesårsmøter og julebord sammen med sin kone Eli. Våre tanker går til henne, hans sønn Anders og øvrig familie.

Vi lyser fred over Erik Prydz Rynnings minne.

Erik Graarud, fylkesleder NLF Østfold

GRATIS

ALKOLÅS

NLF samarbeidspartner ALÅS gir deg gratis alkolås, du skal kun betale for en serviceavtale. Installer alkolås i dag!

Ta kontakt for mer informasjon eller presentasjon.

Tlf: 992 86 624 • E-post: jn@alaas.no I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

ALAAS.NO

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

– HAR KNAPT PENGER TIL Å TETTE DE VER HULLENE

12

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

STE

Etter årevis med manglende midler for å ta unna vedlikeholdsetterslepet har nå hele 42,5 prosent av fylkesvegene dårlig asfaltdekke, og behovet for målrettet satsing er skrikende. Men en gjennomgang utført av NLF-Magasinet viser at det i 2020 slett ikke tas nødvendige grep for å motvirke etterslepet.

Snarere tvert imot.

FYLKENES ANSVAR: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener regjeringen har prioritert fylkesvegene, med 1,5 milliarder i tildelinger for 2020. Samtidig understreker han at det er fylkene som har ansvaret for hvordan midlene fordeles.

Foto: Sturlason / Utenriksdepartementet

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

13

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

– Regjeringen har sagt de vil satse på fylkesvegene.

Men det vi ser er at vi knapt har penger til å tette de verste hullene, sier Arve Høiberg (A), leder for hovedutvalg for samferdsel i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Etter nyttår 2020 overtok fylkeskommunene ansvar for drift og vedlikehold av 44 500 kilometer fylkesveg. Et omfattende nettverk som utgjør nærmere halvparten av samtlige veger i hele landet. Mens riksvegene og europavegene tar unna de største trafikkmengdene, er det disse strekningene som er mest avgjørende i hverdagen for både lastebilnæringen, kollektivtransporten og privatbilister.

80 prosent større risiko

I en rapport som ble fremlagt i slutten av mars 2019, konkluderte Opplysningsrådet for vegtrafikk (OFV) at tilstanden på disse fylkesvegene nærmer seg et kritisk nivå. Store kvalitetsforskjeller, omfattende vedlikeholdsetterslep og betydelige flaskehalser for næringstransporten

ADVARER: Vestfold og Telemark er et av fylkene som har vært tydeligst på at de ikke har nok midler til å holde fylkesvegene ved like. Her fra fylkesveg 306 mellom Larvik og Undrumsdal. Foto: Arbeiderpartiet / Tore Bendiksen

14

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

var noen av de nedslående punktene som ble trukket frem. I tillegg ble det påpekt at risikoen for å bli drept eller hardt skadd var 67 prosent høyere for de som ferdes på fylkesvegnettet enn for de som ferdes på riksvegnettet. Dette estimatet er i 2020 oppjustert til 80 prosent.

Noen av hovedanbefalingene fra OFV var at regionreformen må medføre et økt ansvar for nullvisjonen og trafikksikkerhet, at det må vedtas en helhetlig plan for vedlikehold og fjerning av etterslep i alle fylker, samt at det må utarbeides en helt konkret økonomisk opptrappingsplan for å få fjernet etterslepet.

Og dette er sårt trengt: Ifølge SSB synker andelen av fylkenes driftsbudsjetter som faktisk går til vedlikehold for hvert år som går, fra 58,2 prosent i 2015 til 42,8 prosent i 2019.

vedlikehold, siden driftskontraktene er å betrakte som bundet.

Gjelder hele landet

Arve Høiberg (A) i Vestfold og Telemark beskriver et lignende situasjonsbilde i den nye fylkeskommunen.

– Vi har allerede et forfall på over tre milliarder kroner. Årets budsjett betyr at vegene våre vil forfalle enda mer i år.

Fylkeskommunen har i 2020 i underkant av 71 millioner kroner til asfaltering og vegmerking. Dette er ned fra 181 millioner samlet i Vestfold og i Telemark i 2019.

Direktør for samferdsel, miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark, Gunnar Berg Treidene, bekrefter utfordringene og peker blant annet på endringer i inntektssystemet.

– Det har ført til en nedgang i inntekMotsatt retning tene for fylkeskommunen. Når vi samtiNLF-Magasinet har nå kartlagt drifts- dig har en stor økning i prisene på nye og vedlikeholdsbudsjettene i fylkeskom- driftskontrakter, gjør totalen at vi har lite munene. Den viser at det slett midler til asfalt. ikke legges opp til noen Det samme opplever opptrappingsplan for å nabofylket Agder, som ivareta kvaliteten på overtok ansvaret for fylkesvegnettet og Aust- og Vest-AgStaten har ikke kompensert redusere vedlikeders fylkesvegnett for kostnader til biler, teknisk utstyr, holdsetterslepet i ved nyttår.

2020. Virkelighe– Totalt sett er verneutstyr, lisenser til programvare ten ute i fylkesaddet snakk om en og lignende. Dette må tas fra drifts- og ministrasjonene reduksjon på vedlikeholdsbudsjettet, det vil i praksis er at det nå i stedet rundt 20 millioner si vedlikehold, siden driftskontraktene finnes mindre penkroner i forhold til er å betrakte som bundet. ger til vedlikehold. midlene de to fylkesAud M. Riseng er kommunene hadde som samferdselssjef i Innlanutgangspunkt i 2019, sier det, fylkeskommunen med avdelingsleder for drift og vedklart høyest andel fylkesveger i 2020. likehold Inger Ann Fidjestøl.

Hun estimerer at de i 2020 har en unHeller ikke på Vestlandet beskrives derdekning på mellom 60 og 80 millio- situasjonen som særlig lysere. Silje ner kroner, noe som tilsvarer ti prosent Christine Alvsaker, kommunikasjonsrådat totalbudsjettet. giver ved infrastruktur- og vegavdelingen – Drift- og vedlikeholdsbudsjettet for i i Vestland fylkeskommune opplyser at år skal i store trekk ligge på samme nivå rammene til drift og vedlikehold av fylsom i 2019. Men, dessverre har vi ikke kesvegene endret seg i negativ retning i fullt ut oversikt over utgiftene i forbindel- 2020. se med overføringen av sams vegadmini– Dette har grunnlag i at økonomistrasjon. Staten har ikke kompensert for planrammene for 2020 i utgangspunktet er kostnader til biler, teknisk utstyr, verne- lavere enn for 2019 og at det ikke var økoutstyr, lisenser til programvare og lignen- nomisk handlingsrom til å øke budsjettet de. Dette må tas fra drifts- og vedlike- til drift og vedlikehold til Vestholdsbudsjettet, det vil i praksis si land fylkeskommune for 2020.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

15

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

Mindre vedlikehold også der budsjettene økes

En rekke fylkeskommuner har imidlertid opplevd en teoretisk økning i budsjettene for drift og vedlikehold av fylkesveger i 2020. Men det er før en tar kostnadene ved selve regionreformen i betraktning.

Dette gjelder blant annet for Nordland fylkeskommune.

– Vi har fått tilført midler fra staten for årsverk som Vegvesenet tidligere dekket kostnadene for og som nå er overført til fylkeskommunen. Det er vi fornøyd med.

Vi har imidlertid store etableringskostnader som vi ikke kompenseres for og dette må derfor dekkes inn innenfor våre ordinære driftsmidler. Dette gir mindre vedlikehold på fylkesvegene våre, sier vegsjef Odd Inge Bardal.

Han opplyser at dersom man ser bort fra stillingskompensasjonen og hensynstar lønns- og prisstigning, har fylket en reell reduksjon på midler til drift og vedlikehold på rundt 15 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Vil bare bli verre i årene som kommer

Bardal ser også store utfordringer med å balansere bruk av midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene opp mot øvrige oppgaver, noe som ikke vil bedre seg i fremtiden.

– I henhold til vår økonomiplan har fylkeskommunen betydelig reduksjon i sine budsjetter i årene som kommer. Dette gir utfordringer innenfor alle tjenesteområdene til fylkeskommunen og prioritetsutfordringer når reduksjonen skal fordeles.

Dette er også den gjennomgående tonen landet rundt: Fylkeskommunene er på ingen måte økonomisk rustet til å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, som i 2020 bare vil øke i mangel på øremerkede midler til formålet. Dette mener NLFdirektør Geir A. Mo er svært alvorlig.

– Fylkesvegnettet er allerede i dag stedvis i en stand som uten å overdrive kan kalles uforsvarlig. Ut fra signalene fylkeskommunene gir, må transportnæringen være forberedt på et vegnett hvor dette i økende grad blir normalen, sier Mo, som også er styreleder i Opplysningsrådet for vegtrafikk (OFV).

16

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

PÅ VERSTINGTOPPEN: Fylkesveg 33 er en av Norges mest beryktede strekninger, med en stor andel tungtrafikk. Stedvis er det både Norges dårligste veg i 2018. Foto: Stein Inge Stølen

– Utsett «Ferjefri E39»

Han mener det er fullt mulig å få bukt med etterslepet. Men da må det utvises handlekraft fra Samferdselsdepartementet.

– Transportetatene har estimert at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene nå er på nærmere 70 milliarder kroner. Til sammenligning er prestisjeprosjektet «Ferjefri E39» estimert til å ha en totalkostnad på 340 milliarder. Ved å utsette dette en generasjon eller to, kan vi sørge for trygge og sikre fylkesveger i løpet av en tolvårsperiode. Dette er den mest effektive måten å redusere antallet hardt skadde og omkomne på vegene våre, og

TRAFIKKFARLIG: Ved enkelte strekninger, som her ved fylkesveg 6452 i Trøndelag, har forfallet nådd et nivå som rett og slett er farlig for trafikantene, særlig for de som ikke er lokalkjent. Foto: Oddbjørn Karlsen

FAKTA:

Dette er funnene • Syv av ti fylker oppgir at de har færre midler til bruk på vedlikehold av fylkesvegene i 2020 sammenlignet med 2019.

• Bare tre fylker oppgir at de i 2020 har uendrede eller økte bevilgninger til drift og vedlikehold. Men også disse mangler økonomiske midler til å stoppe vedlikeholdsetterslepet.

FAKTA:

Hva vil det koste å fjerne etterslepet?

Transportetatene har estimert at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er omtrent 62 milliarder kroner i 2016kroner. Det utgjør 67 milliarder kroner i 2020.

En rapport utført av Oslo Economics på vegne av MEF viste i 2018 at det med øremerkede vedlikeholdsmidler vil ta rundt 12 år å lukke vedlikeholdsetterslepet. Samtidig viste rapporten at å utsette oppstart av arbeidet i bare fem år ville påføre samfunnet et tap på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. trangt, bratt og sporete, med slitt og dårlig asfaltdekke, kombinert med rasfare. Dette sikret den en femteplass da NRK kåret

ikke minst kutte utslippet fra trafikken, avslutter Mo.

Astrup: – Regjeringen har satset

NLF-Magasinet har oversendt resultatet av gjennomgangen til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Det ble samtidig spurt om hvordan regjeringen har forholdt seg til OFVs anbefalinger.

– Regjeringen har satset på fylkesvegene ved å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2020 er over 1,5 milliarder kroner fordelt særskilt til opprusting og fornying av fylkesvegene, og i perioden 2014-2020 er det bevilget nesten 8,7 milliarder kroner til dette formålet.

Astrup forteller videre at utgangspunktet for fordelingen mellom fylkene er en kartlegging Statens vegvesen har gjort av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet.

– Drift og vedlikehold av fylkesvegene finansieres med fylkeskommunenes frie inntekter. Dette er penger fylkeskommunene disponerer fritt uten føringer eller bindinger fra staten. Det er derfor fylkeskommunene selv som har ansvar for å prioritere mellom fylkesveger og andre formål i eget fylke.

I sammenheng med koronakrisen ble det bevilget 600 millioner kroner ekstra til samferdsel. Ikke et eneste øre av disse

pengene gikk til fylkesvegene. Samtidig utelukker ikke samferdselsministeren at det kan komme økte midler også her på sikt.

– Denne gangen bestemte Stortinget, og det var vi enig i, at vi gjør dette på riksvegnettet for å komme kjapt i gang, og dette har vi samme muligheten til å gjøre på fylkesvegnettet, fortalte Hareide til NRK i forbindelse med lansering av krisepakken.

Se fylkesvis oversikt på neste side!

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

17

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

Fylkeskommunene Oversikt: Dette er det økonomiske bildet for hver enkelt fylkeskommune etter å ha overtatt ansvaret for drift av fylkesvegene, fylke for fylke.

INNLANDET: Underdekning på 60-80 millioner Antall km fylkesveg: 6 810 Status for 2020: Færre midler til vedlikehold Aud M. Riseng, samferdselssjef Innlandet fylkeskommune: – Budsjettet for 2020 skal i store trekk ligge på samme nivå som i 2019 for drift og vedlikehold. Men, dessverre har vi ikke fullt ut oversikt over utgiftene i forbindelse med overføringen av sams vegadministrasjon. Staten har ikke kompensert for kostnader til biler, teknisk utstyr, verneutstyr, lisenser til programvare og lignende.

Riseng estimerer at fylket har en underdekning på mellom 60 og 80 millioner kroner.

– Dette må tas fra driftsbudsjettet, det vil i praksis si vedlikehold, siden driftskontraktene er å betrakte som bundet.

18

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

TRØNDELAG:

VESTLAND:

Mer penger, men forfallet vil øke

– Ikke økonomisk handlingsrom

Antall kilometer fylkesveg: Ca. 6 400

Antall km fylkesveg: 5 547

Status for 2020: Moderat økning i budsjett, men ikke nok til å stoppe vedlikeholdsetterslepet Arild Hamrum-Norheim, seksjonsleder drift og vedlikehold i Trøndelag fylkeskommune: – Trøndelag fylkeskommune har et stort etterslep på viktige elementer i vegnettet. Selv med en reell vekst i drift- og vedlikeholdsbudsjettet vil forfallet fortsatt øke i 2020, forteller Arild Hamrum-Norheim, seksjonsleder drift og vedlikehold.

Fylket fikk i 2020 rundt 56 millioner kroner mer til drift og vedlikehold enn i 2019, samt 14 millioner i tillegg som følge av at Halsa kommune ble underlagt fylket fra nyttår.

Status for 2020: Færre midler til vedlikehold Silje Christine Alvsaker, kommunikasjonsrådgiver ved infrastruktur- og vegavdelingen i Vestland fylkeskommune: – Samlet sett har rammene til drift og vedlikehold av fylkesvegene endret seg i negativ retning i 2020. Dette har grunnlag i at økonomiplanrammene for 2020 i utgangspunktet er lavere enn for 2019 og at det ikke var økonomisk handlingsrom til å øke budsjettet til drift og vedlikehold til Vestland fylkeskommune for 2020. Vi ønsker oss alltid mer midler til drift og vedlikehold. Det endrer seg ikkje med regionreformen. Det er et stort forfall på fylkesvegnettet, og mye av midlene er bundet i inngåtte kontrakter.

7%

RA T S K E ATT RAB

HØSTKAMPANJE PÅ CONTINENTAL LASTEBILDEKK! Nå får du som NLF-medlem 7% EKSTRA rabatt på Continental lastebildekk. Kjøp dekk fra Continental, den fremste på tøff vinterkjøring!

Kontakt din lokale Dekkmann avdeling i dag eller besøk oss på dekkmann.no Kampanjen varer fra 16. september til 1. desember.

www.dekkmann.no

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

VIKEN: Får ikke mer penger til vedlikehold Antall km fylkesveg: 5 450 Status for 2020: Uendrede budsjettrammer Knut Sletta, Fylkesdirektør for infrastruktur Viken fylkeskommune: – Viken fylkeskommune har ønsket denne endringen, for å få et mer helhetlig ansvar for fylkesvegene. Det er en god modell at arbeidet med planlegging, bygging, drift og vedlikehold gjøres med egne ansatte. Vi har fått med oss veldig flinke folk på laget. Det er bygget en ny organisasjon som skal ivareta ansvaret i Viken fylkeskommune.

Men selv om den nye fylkeskommunen ser positivt på overgangen, legger ikke Sletta skjul på at det godt kunne ha ligget større pengesummer i bunn.

– Det er naturlig nok ønskelig med økte rammeoverføringer fra staten til fylkeskommunen for å forvalte ansvaret for fylkesvegene. Budsjettene for drift og vedlikehold i 2020 tar utgangspunkt i det som var fastlagt før overgangen til Viken fylkeskommune. Hvordan midler skal prioriteres videre vil bli vurdert som del av budsjettprosessen og vedtas politisk.

20

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

NORDLAND: TROMS OG FINNMARK: 100 millioner mindre Antall km fylkesveg: 4 465 Status for 2020: Økt budsjett, men reell reduksjon etter å ha hensynstatt kostnadene ved regionreformen Bjørn Henrik Kavli, direktør, Samferdselsdivisjonen i Troms og Finnmark fylkeskommune: – Etterslepet for Troms og Finnmark er betydelig, og uten økte overføringer vil vi måtte leve med etterslep også i fremtiden.

I utgangspunktet har Troms og Finnmark fått over 300 millioner kroner mer i 2020 til samferdselsrelaterte behov enn de hadde i 2019. Men mesteparten av dette er allokert til etablering av sams vegadministrasjon, kapitalutgifter og andre fellesutgifter, som spiser opp hele tillegget.

Utover dette er nærmere 150 millioner kroner øremerket til rassikringsformål. For vegdrift og utbygging gjenstår det da kun ca. 816,4 millioner kroner, noe som er en nedgang på omtrent 100 millioner fra i fjor. Kavli opplyser at dette også har sammenheng med at Troms i 2019 hadde en ekstraordinær satsing på asfaltering.

Reell reduksjon på 15 millioner Antall km fylkesveg: 4 108 Status for 2020: Økt budsjett, men reell reduksjon etter å ha hensynstatt kostnadene ved regionreformen Odd Inge Bardal, vegsjef Nordland fylkeskommune: – Fylkeskommunene har fått tilførte midler fra staten for årsverk som Statens vegvesen tidligere dekket kostnadene for og som nå er overført til fylkeskommunen.

Det er vi fornøyd med. Vi har imidlertid store etableringskostnader som vi ikke kompenseres for og dette må derfor dekkes inn innenfor våre ordinære driftsmidler. Dette gir mindre vedlikehold på fylkesvegene våre, sier Odd Inge Bardal, vegsjef i Nordland fylkeskommune.

Han ser samtidig store utfordringer med å balansere bruk av midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene opp mot øvrige oppgaver.

– I henhold til vår økonomiplan har fylkeskommunen betydelig reduksjon i sine budsjetter i årene som kommer. Dette gir utfordringer innenfor alle tjenesteområdene til fylkeskommunen og prioritetsutfordringer når reduksjonen skal fordeles mellom tjenesteområdene.

AGDER:

MØRE OG ROMSDAL:

ROGALAND:

Reduksjon på 20 millioner

Færre midler i 2020

Økning på 40 millioner

Antall km fylkesveg: Ca. 3 200

Antall km fylkesveg: Ca. 2 500

Antall km fylkesveg: 3 651

Status for 2020: Færre midler til drift og vedlikehold

Status for 2020: Moderat økning i budsjett, men ikke nok til å stoppe vedlikeholdsetterslepet

Status for 2020: Færre midler til vedlikehold Inger Ann Fidjestøl, avdelingsleder drift og vedlikehold i Agder fylkeskommune: – Sams vegadministrasjon er avviklet fra nyttår av og det har medført at rundt 110 ansatte fra Statens vegvesen har takket ja til jobb i Agder fylkeskommune.

Om lag 35 av disse jobber med drift og vedlikehold av veg. Overføring av ansettelsesforhold uten at det var en virksomhetsoverdragelse, har medført relativt mye arbeid. Datasystem, økonomioppfølging og lignende må inn i nye strukturer midt i en kontraktsperiode, og det skaffer også merarbeid.

Totalt sett estimerer fylkeskommunen at de vil oppleve en reduksjon på rundt 20 millioner kroner i forhold til midlene de to tidligere fylkeskommunene hadde som utgangspunkt i 2019.

Arild Fuglseth, samferdselsdirektør Møre og Romsdal fylkeskommune: – Vi er ennå i etableringsfasen med ny vegadministrasjon. Men vi ser at politisk nivå, administrativt strategisk nivå og utøvende ledd har kommet tettere på hverandre. Forhold som tidligere måtte gå fra fylkesavdeling til regionkontor og til vegdirektorat, kan nå landes med betydelig kortere linjer. Dette gjelder eksempelvis forhold knyttet til prinsipper rundt utlysninger.

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2019 nærmere 342 millioner kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. I 2020 er dette redusert til i underkant av 340 millioner.

Astrid Eide, leder for vegadministrasjonen i Rogaland fylkeskommune: – Rammene har endret seg positivt i Rogaland fylkeskommune fra 2019 til 2020, ved at bevilgningen har blitt økt.

Bevilgningen utgjør ifølge fylkeskommunen omtrent 75 prosent av beregnet behov i MOTIV (modell for tildeling av vedlikeholdsmidler). Dette er en økning fra ca.

71 prosent i 2019.

VESTFOLD OG TELEMARK: 110 millioner mindre Antall km fylkesveg: Ca. 3 100 Status for 2020: Færre midler til vedlikehold Gunnar Berg Treidene, direktør for samferdsel, miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark fylkeskommune: – Det nye inntektssystemet har ført til en nedgang i inntektene for fylkeskommunen, og det har også tapet av Svelvik kommune gjort. Når vi samtidig har en stor økning i prisene på nye driftskontrakter, gjør totalen at vi har lite midler til asfalt.

Fylkeskommunen melder at de i 2020 har i underkant av 71 millioner kroner til asfaltering og vegmerking. Dette er mer enn en halvering fra 181 millioner samlet i Vestfold og Telemark i 2019.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

21

Dårligere trafikksikkerhet på fylkesvegene:

Vegvesenet varslet om dårligere

PÅ SIKKERHETEN LØS: Overgangen fra felles til delt vegadministrasjon har ført til store kostnadsøkninger, som igjen fører til mindre og dårligere vinterdrift, er konklusjonen i en fersk bacheloroppgave. Illustrasjonsfoto: Scania

I forkant av overføring av fylkesvegadministrasjonen leverte Statens vegvesen en rapport hvor de advarte sterkt mot ordningen, som de mente ville gi dårligere trafikksikkerhet. Nå har NTNU-studenter også sett på konsekvensene i en fersk bacheloroppgave. Funnene bekrefter Vegvesenets konklusjon.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

I rapporten «Fra sams og samling» gjennomgikk Statens vegvesen konsekvensene ved overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Vegvesenet til fylkeskommunene. De oppsummerte situasjonsbildet slik: «Med det ansvaret og den myndigheten fylkeskommunene allerede har for fylkesvegnettet i dag, er det vanskelig å se at de mulige positive virkningene ved overføring av vegadministrasjon kan veie opp for risikoen for varige økte kost-

22

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

nader, kompetansetap og redusert kvalitet i oppgaveløsningen. Statens vegvesen mener derfor at dagens ordning med felles vegadministrasjon bør videreføres, men at det bør igangsettes et arbeid for å forbedre fylkeskommunens styring og mulighet for lokale tilpasninger.»

Rapporten ble imidlertid ikke tatt til følge, og ordningen med felles vegadministrasjon ble avviklet på tross av de sterke advarslene fra fagmiljøet.

«Skaper utfordringer som ikke eksisterte tidligere»

Ved siden av gjennomgående negative ringvirkninger på budsjettsiden i de individuelle fylkene (se forrige sak) har to bachelorstudenter ved NTNU på Gjøvik også sett på øvrige konsekvenser ved avvikling av felles vegadministrasjon. Ved å ta for seg vinterdriften ved kontraktsområdet Gudbrandsdalen og nærliggende fylkesvegkontrakter, har Håkon Laurin Haugen og Thomas Hetland sett på de konkrete endringene som må til for å splitte opp driften, som tidligere kunne gjennomføres under ett. De har hatt dialog med relevante aktører innen driftskontrakter, foretatt beregninger og litteraturstudier og analysert resultatene med hensyn til både effektivitet, lønnsomhet og trafikksikkerhet.

Kort oppsummert får den nye ordningen strykkarakter ved samtlige tre parametere. «Analyser av caser viser at separerte riks- og fylkesvegkontrakter gir

trafikksikkerhet – ble ikke hørt tap av stordriftsfordeler og skaper utfordringer som ikke eksisterte tidligere», skriver Haugen og Hetland.

ved nyttår. Ved å se på de prognoserte kostnadene over en femårsperiode fant man ut at man ville se en kostnadsøkning på rundt 63 millioner Taper hundrevis kroner som kun skyldtes omlegginav millioner gen av driftsforbare på omlegDet er vanskelig å anslå men alene. gingen alene sikre tall, men vi vil tro det er De konkluderer – Det var veldig snakk om flere hundre millioner med at driftskonoverraskende at traktene for rikskostnadsøkningen kroner i økte kostnader over og fylkesvegnettet i ble så stor, forteller en femårsperiode på Gudbrandsdalen burHaugen. landsbasis de vært samlet i felles Studentene intervjuriks- og fylkesvegkontraket også en rekke entrepreter, slik det var før overgangen nører. Samtlige mente at om-

leggingen ville gå på bekostning av effektivitet og trafikksikkerhet.

– Årsaken til dette er at det i praksis ble så mange grensepunkter som følge av økt antall driftskontrakter som vanskeliggjorde flyt og fleksibilitet i driften.

Bacheloroppgaven så utelukkende på vinterdriften i Gudbrandsdalen, men Haugen mener det er god grunn til å trekke paralleller til resten av Norge.

– Jeg tror dette er overførbart til hele landet. Disse utfordringene er ikke isolert for det området vi studerte. Det er vanskelig å anslå sikre tall, men vi vil tro det er snakk om flere hundre millioner kroner i økte kostnader over en femårsperiode på landsbasis.

→ flom.no

VI FÅR DEG DIT. Uansett føre.

Vår beste BLÅMANN noensinne Den velkjente BLÅMANN kjettingen er nå mer slitesterk enn aldri før. Det betyr at den er sterkere. Det betyr at den er tryggere. Det betyr at den får deg dit du skal. Uansett føre.

Den spesialutviklede herdemetoden gjør det mulig for oss å lage en kjetting som beholder sin slitestyrke lenger enn andre kjettinger som er basert på tradisjonelle herdemetoder. Vi kaller det BLÅMANN HERDING Les mer på www.flom.no

Flom Kjetting as Stokkevannveien 17 Stathelle, Norway

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

23

Statsbudsjettet 2021:

– Et stort paradoks Statsbudsjettet for 2021 legger opp til en etterlengtet reduksjon for vedlikeholdsetterslepet på riksvegene. Men fylkesvegene havner nok en gang i bakleksa. Samferdselsminister Knut Arild Hareide erkjenner at dette er en problematisk prioritering. NLF-direktør Geir A. Mo frykter at kvalitetsspriket mellom riks- og fylkesvegene bare vil øke.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– Det er åpenbart at å avvikle sams vegadministrasjon har vært et feilsteg. Vi ble lovet bedre effektivitet og lavere kostnader. I stedet har vi tvert imot fått økte kostnader, flere komplikasjoner og manglende stordriftsfordeler i entreprenørkontraktene, samt kompetanseflukt fra Statens vegvesen. I sum gir dette dårligere drift og vedlikehold, ikke bare på fylkesvegnettet, men også på riksvegene våre, sier NLF-direktør Geir A. Mo. Han viser til samferdselsbudsjettet, som ved flere anledninger omtaler avviklingen av sams vegadministrasjon i negative ordelag. Det fortelles om økte kostnader og «ubalanse i etatens kompetansesammensetting», samt et behov for å i større grad definere de forskjellige rollene som Vegvesenet og fylkeskommunene nå skal ha.

– Må bruke over 200 år i dette tempoet

NLF-direktøren er positiv til at samferdselsbudsjettet legger opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksvegene med 1,5 milliarder kroner. Til sammenligning bidro fjorårets budsjett til å redusere etterslepet med «kun» 700 millioner kroner. Samtidig stiller han spørsmål ved

24

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

hvorfor disse midlene ikke kan omsettes til flere kilometer utbedret riksveg.

– For transportnæringen er det viktig at vegene faktisk er brede nok til å ha gul midtstripe. I dag er det totalt 1 200 kilometer riksveg som mangler dette. I samferdselsbudsjettet for 2021 er det lagt opp til å utbedre kun 5,4 kilometer med gul midtstripe. Med et slikt tempo vil vi ikke være i mål før i år 2242.

Tilskuddsordning dekker knapt ett fylke

Han påpeker også at fylkeskommunene for lengst har slått alarm om enorm underdekning knyttet til drift og vedlikehold av fylkesvegene etter at sams vegadministrasjon ble avviklet.

– Det er lagt opp til en tilskuddsordning i budsjettet på 100 millioner kroner som kan benyttes til strekninger på fylkesvegene som har særskilte vedlikeholdsbehov. Men det dekker knapt behovet i ett fylke alene, sier Mo, som viser til NLF-Magasinets gjennomgang på side 6-17.

– I dag er det 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesveg sammenlignet med en riks- eller europaveg. Dette budsjettet legger ikke

MØTTE NLF: Dagen etter at statsbudsjettet ble fremlagt, møtte samferdselsminister Knut Arild Hareide NLF-direktør Geir A. Mo (med ryggen til) og forbundsleder Tore Velten. De satte fingeren på mange viktige kampsaker som statsråden tok med seg videre. Foto: Stein Inge Stølen

opp til å bedre dette bildet, sier NLFdirektøren.

Erkjenner underdekning

Samferdselsminister Knut Arild Hareide har ingen problemer med å se utfordringene som NLF-direktøren adresserer.

Han er helt enig i at fylkesvegene har havnet i bakleksa i nok et statsbudsjett.

– Jeg tror vi kan slå fast: 100 millioner er ikke nok når vi vet at etterslepet på

Jeg tror vi kan slå fast: 100 millioner er ikke nok når vi vet at etterslepet på fylkesvegene er på mellom 50 og 75 milliarder kroner

fylkesvegene er på mellom 50 og 75 milliarder kroner. Vi har bygget mange flotte veger i det siste, og en kan bli imponert av å se standarden på for eksempel E18 mellom Oslo og Kristiansand.

Da blir det et stort paradoks å se de vegene opp mot de som vi faktisk kjører mest på, nemlig fylkesvegene, hvor slitasjen er veldig stor. Dette er en utfordring som vi må adressere i Nasjonal Transportplan.

FORSTÅR UTFORDRINGENE: Samferdselsministeren fikk selv smake på sjåføryrket og utfordringene ved å kjøre på veger med dårlig standard. Han erkjenner at det bevilges for lite penger for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Foto: Stein Inge Stølen

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

25

Statsbudsjettet 2021:

Lite til Vegvesenet, men transportkrim skal følges opp Nye kontrollrutiner legger press på Vegvesenets ressurser.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Nå kommer også et helt nytt regelverk som krever stadig sterkere innsats på tilsynsområdet. Men de får likevel ikke bevilget flere midler av Samferdselsdepartementet.

Dette står i sterk kontrast til Arbeidstilsynet og Skatteetaten, som samlet mottar flere hundre millioner kroner i økte budsjetter.

– Budsjettforslaget speiler den totale situasjonen i samferdsel, og vi håper selvsagt at vi raskt kommer tilbake på et høyere nivå, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Hun legger ikke skjul på at det vil være utfordrende å fordele ressursene når Vegvesenet får en budsjettnedgang på 1,9 prosent.

– Det er viktig at vi klarer å redusere kostnadene i våre prosjekter for å få det maksimale ut av et stramt budsjett.

Jernbanen stakk av med pengene

Samferdselsminister Knut Arild Hareide legger ingenting imellom når han forklarer hvorfor Vegvesenet ble taperen i samferdselsbudsjettet for 2021.

– For jernbanens del har det vært mange store kostnadsoverskridelser. For å hindre at de prosjektene stopper opp, måtte vi øke bevilgningene. Det får konsekvenser. Derfor skulle også jeg ønsket et sterkere budsjett til Statens vegvesen, forteller statsråden.

I kjølvannet av Vegvesenets rapport til Samferdselsdepartementet om transportkriminalitet (se neste sak) har det vært knyttet forventninger til budsjettøkninger hos de aktuelle kontrolletatene. For Vegvesenets del har dette altså ikke skjedd, til tross for at de allerede har tatt på seg nye kontrolloppgaver, og har fått signaler om enda flere i sammenheng med innføring av

26

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

TRANGT BUDSJETT: Statens vegvesen får mindre å rutte med i 2021. Likevel mener samferdselsminister Knut Arild Hareide at det målrettede arbeidet med transportkriminalitet skal fortsette med uforminsket styrke. Foto: Jamieson Pothecary

UTFORDRENDE: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland håper at Vegvesenet raskt kommer inn i en bedre budsjettsituasjon. Foto: Nye Veier

regelverket vedtatt i mobilitetspakken.

Hareide mener likevel at det skal være mulig å følge opp tiltakene foreslått i rapporten, uavhengig av budsjettsituasjonen.

– Med så mye kriminalitet innenfor vår sektor er det viktig at vi fokuserer på dette.

Og da må det være min jobb å sørge for at tenkningen og arbeidet som foregår hos Statens vegvesen blir fulgt opp.

Positive tall for Skatteetaten og Arbeidstilsynet

Det er sannsynligvis ikke Vegvesenet alene som skal bære den økonomiske byrden ved opprettelsen av en slik tverretatlig krimgruppe. Da er det godt å lese at de øvrige kontrolletatenes budsjettsituasjon ser lysere ut. Arbeidstilsynet får 38 millioner kroner i tilskudd for å slå ned på arbeidslivskriminalitet.

– For å slå ned på ulovlige arbeids-

SATSER PÅ KRIM: Statsråden ønsker å lytte til Vegvesenet, som nylig fremla en rapport som slo fast at det er betydelig kriminalitet i deler av transportnæringen. Dette er et felt han skal satse på fremover. Foto: Stein Inge Stølen

forhold trenger vi sterke og synlige tilsynsmyndigheter som har de nødvendige virkemidlene for å kontrollere at de driver lovlydig. Med denne styrkingen trapper vi opp innsatsen for et seriøst og sikkert arbeidsliv, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Skatteetaten fremstår som den store budsjettvinneren, med en økning på hele 6,2 prosent, som utgjør over 400 millioner kroner.

– Med utgangspunkt i statsrådens uttalelser og positive budsjettall hos de øvrige etatene, må det være anledning til å utvise forsiktig optimisme rundt arbeidet videre med opprettelsen av den tverretatlige transportkrimgruppen. Dette er noe vi har etterlyst i mange år, og vi kommer til å være tett på prosessen i tiden som kommer, kommenterer NLF-direktør Geir A. Mo.

Vi finansierer NLFs medlemmer!

Nordea har vært NLFs utvalgte finansieringspartner siden 2008. Hver dag jobber vi hardt for å sikre medlemmene så gode betingelser som mulig på finansiering av transportmateriell.

Som NLF-medlem får du: • • • •

Fast kontaktperson med lang bransjeerfaring Prioritert behandling Konkurransedyktige betingelser Leasing eller lån - valget er ditt!

Kontaktperson

Fylke

Telefon

e-post

Christin Enghaug

Oslo, Viken

46 95 00 16

christin.enghaug@nordea.com

Kari Fritzvold Malones

Innlandet

91 63 10 95

kari.f.malones@nordea.com

92 22 77 84

bard.roed.larsen@nordea.com

98 42 93 24

kristoffer.sletnes@nordea.com

Bård Røed Larsen Kristoffer Sletnes

Vestfold og Telemark, Viken

Jan-Erik Sliper

Rogaland, Agder

90 25 58 99

jan.erik.sliper@nordea.no

Per Ove Larsen

Vestland

91 75 69 15

per.ove.larsen@nordea.com

Svein Helge Rafteseth

Møre og Romsdal, Vestland

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordea.com

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordea.com

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordea.com

Tor Taksgaard Knut Byrkjeland

Trøndelag

Gunnar Carlsen

Nordland, Troms og Finnmark

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordea.com

Jan Egil Sandstad

Key Account Manager

90 98 63 31

jan.egil.sandstad@nordea.com

nordeafinans.no

Vegvesenets krimenhet:

– Betydelig kriminalitet i d I en ny rapport fremlagt for samferdselsministeren varsler Vegvesenets krimenhet om et nærmest risikofritt handlingsrom for organiserte kriminelle aktører som opererer i Norge.

Samtidig ber de om etablering av en tverretatlig transportkrimgruppe – helt i tråd med NLFs forslag.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

– Basert på bearbeidet informasjon fra aksjoner, saker, næring og media er det etter vårt syn god grunn til å mene at det foregår betydelig kriminalitet i deler av transportnæringen. Det dreier seg om sosial dumping, brudd på arbeidstider, kjøre- og hviletider, miljøkriminalitet, uakseptable arbeidsforhold, trygdemisbruk og skatteunndragelser, forteller Jon Molnes, leder for Vegvesenets krimenhet.

over å se i hvor stor grad arbeidstakere blir utnyttet, og hvor systematisk utnyttelsen foregår.

Bakmennene slipper unna

Molnes, som mange andre, hadde et inntrykk av at myndighetene og kontrolletatene hadde både virkemidler og anledning til å få bukt med transportkriminalitet da han tok fatt på oppgaven.

– Jeg hadde nok trodd at vi fra myndig– Mer kriminalitet enn jeg trodde hetenes side var nærmere å møte den Siden opprettelsen av enheten i 2016 har organiserte profittmotiverte transportden drevet med kartlegging og etterkriminaliteten som begås av aktører i retning knyttet til alle områdeler av næringen. der innenfor Vegvesenets Erfaringene fra de siste virkeområde. De siste årenes arbeid har nå par årene har de blitt samlet i en rapimidlertid snudd port, som nylig ble periskopet spesifremlagt for samVegvesenets krimenhet fikt mot transferdselsministeren. por t nær ingen.

Her tegnes et dyser en liten gruppe med hovedDet har gitt gode tert bilde av tilsete i Tønsberg. Ved behov resultater. standen i deler av aksjonerer de likevel over I spissen for satnæringen, som besingen sitter Jon skrives som sterkt hele landet.

Molnes, som med preget av til dels godt bakgrunn fra politiet og organisert arbeidslivskrispesifikt fagfeltene narkotiminalitet og økonomisk krika og etterretning kan sies å ha minalitet. Samtidig legges det vært ute en vinternatt før. Likevel var ikke skjul på at risikoen for å bli oppdaget ikke engang han forberedt på omfanget. er liten for slike aktører. Selv om en skul– Det var mer kriminalitet enn jeg le bli oppdaget, er det ikke sikkert at det trodde, og mye mer organisert enn jeg blir iverksatt sanksjoner. Og om det blir trodde. Det forteller meg at dette er iverksatt sanksjoner, er det klare utforaktører som har kunnet drive utenfor dringer knyttet til om gebyrene og bøteloven nærmest risikofritt, så når vi begyn- ne faktisk blir betalt. ner å løfte på steinene, er det utrolig hva – Vi har et godt kontrollapparat som vi finner. Jeg har særlig blitt overrasket hver dag arbeider målrettet for å bidra til

28

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

VERRE ENN MANGE TROR: I spissen av Vegvesenets krimenhet står Jon Mol som tegner et dystert bilde av tilstanden ved deler av transportnæringen.

god trafikksikkerhet ute på vegene - der kontrollene oftest er rettet mot sjåfør og kjøretøy. Men vi har et stort potensial hva gjelder å møte den organiserte og profittmotiverte kriminaliteten som ødelegger bransjen og arbeidsmarkedet. Aktørene som står bak slipper som regel unna, sier Molnes.

Vegvesenet som transportkjøper

Han mener Statens vegvesen i tillegg bør fokusere ytterligere på øvrige aktører i transportkjeden, deriblant oppdragsgivere og speditører.

– For å få en sunn næring og et sunt arbeidsmarked er det helt nødvendig at vi

eler av transportnæringen

lnes. Han leverte nylig en tilstandsrapport til samferdselsministeren, . Foto: Stein Inge Stølen

klarer å rette søkelyset mot de som organiserer og utøver transportkriminalitet.

Det krever andre arbeidsformer og metoder, og stiller nye krav til tverretatlig samhandling.

Molnes forteller at de ser klare likhetstrekk mellom funn i transportnæringen og det arbeidet krimenheten har gjort innenfor anleggsvirksomheten for eksempel når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det handler blant annet om hvordan aktører har tilpasset dokumentasjonen til et tillitsbasert kontrollregime og på den måten enkelt skjuler bruddene.

– Der vi har ettergått tidligere gjennomførte kontroller, hvor alt er sagt å være i orden, avdekker vi likevel grove og omfattende brudd. Overfor de aktører vi snakker om her, er vi nødt til å innrette arbeidet annerledes enn vi tradisjonelt har gjort, og med riktig kompetanse.

Tillitsbaserte kontroller er ikke virkemiddelet overfor aktører som har blanket fasaden, sier han.

Erfaringene har blant annet gjort at Vegvesenet nå selv skjerper sine rutiner for kontroll av underleverandører ved kjøp av transporttjenester.

– Vi har fått i oppdrag av vegdirektøren å se på kontraktene våre, og se på tiltak i kontraktsregimet for å bedre kunne ivareta transportkjøperansvaret.

Uklart regelverk og manglende håndheving

FRITT FREM: Lenge har tunge kriminelle aktører fått nyte godt av et nærmest fritt spillerom i transportnæringen.

Nå vil Vegvesenets krimsjef etablere en reell trussel mot disse aktørene. Foto: Stein Inge Stølen

I rapporten peker krimenheten på flere faktorer som legger til rette for transportkriminalitet, blant annet for utenlandske aktører som opererer på det norske markedet.

– Den internasjonale karakteren ved transport gjør at det kan være vanskeligere å håndheve regelverket overfor utenlandske aktører, ved å for eksempel kreve inn pengekrav i form av bøter og overtredelsesgebyr. Vi ser blant annet at ilagte bøter som følge av anmeldelse har lavere betalingsvilje, spesielt i ØstEuropa, og at det dermed er forbundet

med liten risiko å bryte reglene, selv om en blir tatt.

Molnes peker også på at selve regelverket ofte kan være et problem, ved at det enten er for uklart, komplisert eller ikke lett tilgjengelig.

– Dette gjelder både fordi aktører kan misforstå regelverket og fordi de bevisst kan utnytte at regelverket er uklart, men også fordi det kan føre til manglende håndheving fra kontrollmyndighetene.

Skal etablere en oppdagelsesrisiko

Etter å ha jobbet frem flere profilerte saker, deriblant Vlantana Norge-saken, har oppmerksomheten rundt utfordringene i transportnæringen økt internt hos kontrollmyndighetene. Erkjennelsen er at dette stiller nye krav til hvordan innsatsen utøves.

– Vårt faglige råd er at det etableres en tverretatlig sammensatt gruppe, bestående av personell som er dyktige på transport fra de forskjellige etatene. De må også ha tverretatlig kompetanse, altså at de kan benytte systemer og verktøy på tvers av de aktuelle etatene.

Han tror ikke Vlantana Norge-saken er unik og forventer å se enda flere eksempler på betydelig organisert kriminalitet i transportsektoren. Derfor mener han det er avgjørende å få på plass en slik satsing.

– Formålet med en slik gruppe er å etablere en trussel mot den organiserte og profittmotiverte transportkriminaliteten som i stor grad har kunnet virke risikofritt. Det vil forhåpentlig føre til at flere kan tjene penger samtidig som man etterlever lovverket.

Molnes ønsker også å rette et budskap direkte til lastebilnæringen.

– Vi har fått mye god hjelp fra organisasjonene, deriblant NLF, til å oppdage og undersøke saker som har vist seg å være grove tilfeller av organisert kriminalitet. Men det er overraskende lite tips fra næringen ellers. Det er god plass til flere tips knyttet til ulovlige forhold innen transportfeltet, avslutter han.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

29

NTP:

– Fjordkryssingene ka – Hva bør prioriteres i neste Nasjonal transportplan (NTP), spurte samferdselsminister Knut Arild Hareide næringslivs- og interesseorganisasjonene da han inviterte til innspillsmøte.

0

HELEN KARLSEN hk@lastebil.no

Arbeidet med NTP er en høyt prioritert oppgave for NLF, og både ansatte og tillitsvalgte har i lokale møter redegjort for sine prioriteringer. Disse var grunnlaget for NLF-direktør Geir A. Mos innspill.

– Hva slags løsninger har dere for fremtidens transportbehov? Det betyr mye for folks hverdag, og det har en enorm betydning for næringslivet. Hvordan vi skaper arbeidsplasser, og hvordan vi får hverdagen til å fungere i hele Norge, innledet samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Hareide var opptatt av at vi må bygge helhetlig, og ikke «lappevis og delt», og sier vi må tenke nytt om prosjekter i Nasjonal transportplan (NTP). Han viste til dagens prosjekter, som har penger til oppstarten, med resten i det uvisse.

Han poengterte at denne NTPen blir betydelig annerledes enn tidligere.

– Se hva Nye Veier har fått til fordi de har fått forutsigbarhet og mulighet til å velge sine prosjekter, fortsatte han.

– Vegen er arbeidsplassen

NLF-direktør Geir A. Mo startet med ett av NLFs viktigste mål, nemlig en trafikksikker og effektiv transport.

– Vi kan fint vente med fjordkryssingene i en generasjon eller to dersom vi i stedet sørger for gul midtstripe mellom fergeleiene og setter inn økt kapasitet på fergene, sa han.

Han framhevet at vegene er arbeidsplassen til de ansatte i NLFs medlemsbedrifter, og dermed det viktigste virkemiddelet for å sikre deres helse, miljø og sikkerhet. Ett prosjekt ble nevnt spesielt:

30

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

TETT PÅ: Samferdselsminister Knut Arild Hareide, administrerende direktør NLF Geir A. Mo og administrerende direktør Circle K Sverre plassen i Bamble. Foto: Jamieson Pothecary

E16 mellom Voss og Bergen. Strekningen er allerede langt på overtid, og må få plass tidlig i neste NTP-periode.

– Siden 2000 har det gått om lag 180 ras på strekningen, flere ganger med alvorlige følger. Siden 1992 har 47 mennesker mistet livet, og om lag 800 mennesker blitt skadet. Det er nesten to dødsulykker hvert eneste år, viste Mo til.

Fylkesvegene må prioriteres

Fylkesvegene var det tredje og siste punktet Geir A. Mo fikk snakket om på de tilmålte tre minuttene.

– Tallgrunnlaget for inneværende statsbudsjett forteller at det i perioden 2015– 2018 var hele 80 prosent større sjanse for

å komme ut for en ulykke med drepte eller hardt skadde på en fylkesveg sammenlignet med en riksveg. Når myndighetenes mål er null drepte og hardt skadde i trafikken, kan ikke staten sitte stille og se på at dette standardgapet fortsetter å øke. Vi mener staten må ta økonomisk ansvar for å sikre helt nødvendig oppgradering av de viktigste fylkesvegstrekningene. Plan for fylkesvegene må inn i NTP, avsluttet Mo.

Økt oppmerksomhet på transportbransjen

Overraskende mange av næringslivs- og interesseorganisasjonene var opptatte av at vi må ta vare på eksisterende veger, og

n vente

transporten har for samfunnet, kommenterte NLF-direktøren etter at sistemann hadde gått av talerstolen.

– Må lønne seg å velge utslippsfritt

Spekter snakket om bærekraftig vekst og verdiskaping, LO sa vi må ha høyere ambisjoner for det vi skal ha igjen, og fokusere på kompetanse, trygge og gode arbeidsplasser og legge til rette for økt satsing på teknologi. LO sa også at vi aldri klarer å få til en velfungerende godstransport om vi må konkurrere med utenlandske aktører. Skal du jobbe i Norge, må du også ha en lønn du kan leve av i Norge. Trygg Trafikk, og flere med dem, var spesielt opptatt av å bedre trafikksikkerheten på vegene.

Zero trakk fram at store kjøretøy og godstransporten kommer til å spille en utrolig viktig rolle framover, og poengterte at klimamålene kun kan nås hvis vi når teknologimålene i dagens NTP. Zeros fagansvarlige for transport, Christine Holtan Bøgh, formante Hareide om at uten en total omlegging til fornybar og utslippsfri teknologi i godstransporten, vil vi fortsette på stø kurs i feil retning.

– Det som skal til nå, er virkemidler som sørger for at det lønner seg å velge utslippsfritt og fornybart blant transportørene. Det trengs flere teknologiske alternativer, og både biogass, flytende biodrivstoff med høy klimanytte, elek-

trisitet og hydrogen er nødvendig for måloppnåelse. På døgnhvileplassene må det være mulig å hurtiglade og fylle alternative drivstoff, sa Christine Holtan Bøgh.

– Vi må ha en NTP vi tror på

Hareide startet sin oppsummering av dagen med å kommentere NLFs forslag om å utsette deler av fergefri E39 til fordel for blant annet opprustning av eksisterende vegnett.

– Geirs forslag kunne spart meg for milliarder om jeg hadde fulgt hans anbefaling! Men jeg er usikker på om jeg hadde vært velkommen når jeg reiste hjem etterpå, sa ministeren fra Bømlo i Hordaland med glimt i øyet.

Hareide bemerket også at det virker å være et voksende engasjement for å bruke midler på vedlikehold, fremfor nye prosjekter. Han trakk fram hvor heldige transportsektoren er som har NTP, det er langt fra alle sektorer som tenker tolv år fremover. Det handler om oppgaven vi har, og hvordan vi skal få mest mulig igjen for pengene.

– Vi ser Nye Veiers porteføljetenking, hvor vi har spart mye penger. Er det en tankegang vi bør bruke videre? Kan vi overføre det til Statens vegvesen for mer forutsigbarhet? Å trekke inn leverandører på et tidlig tidspunkt, har gjort at vi har spart penger. Vi må ha en ambisiøs NTP, men en NTP vi tror på, avsluttet han.

Rosén diskuterer alternative drivstoff under åpningen av døgnhvile-

prioritere vedlikehold framfor investeringer. Opplysningsrådet for Vegtrafikken (OFV) etterlyste en samlet oversikt over tilstanden på vegnettet hos samferdselsministeren, slik at det faktiske vedlikeholdsetterslepet kommer fram.

Innspillsmøtet i Oslo satte punktum for Hareides Norges-turné, hvor han har besøkt alle landets fylker. Fra talerstolen kom det mange innspill på at gods- og varetransporten må bli mer effektiv, og at vi må ta vare på det vi har. Flere viste til at vedlikehold av vegene er lønnsomt for samfunnet.

– I det hele tatt virker det som koronapandemien har ført til at mange har fått opp øynene for hvilken betydning gods-

LØNNSOM MILJØEFFEKT: Det må lønne seg å velge utslippsfritt og fornybart blant transportørene. På døgnhvileplassene må man kunne hurtiglade og fylle alternative drivstoff, sa Christine Holtan Bøgh i Zero. Illustrasjonsfoto fra døgnhvileplassen på Circle K i Bamble: Jamieson Pothecary

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

31

Portrett: Daglig Leder i BAMA logistikk, Runar Bakken

Vil inspirere a 32

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

BAMA Logistikk setter kvalitet og miljø i høysetet.

For bedriften handler det ikke om hva man ønsker å oppnå, men snarere om at det rett og slett ikke finnes noe alternativ.

0

JAMIESON POTHECARY jp@lastebil.no

– Alle firmabilene våre skal være elbiler, forteller daglig leder i BAMA Logistikk, Runar Bakken, og peker bort til sin egen elektriske firmabil.

Miljøsatsingen til BAMA Logistikk er godt synlig på terminalen på Alnabru i Oslo. Samtlige biler og traller er tydelig profilert med miljøfyrtårn-logo, «vi tar grønt ansvar» og Fair Transport-dekor.

– Vi bestreber oss på å være miljøvennlige i alle ledd. Dette gjør vi blant annet ved å følge opp sjåførene våre på kjørestil.

Alle hos BAMA Logistikk skal spare drivstoff der de kan, forklarer Bakken.

Selskapet setter miljøet i førersetet.

Ikke engang deres tre biler til fellesbruk slipper unna. Disse er elektriske BMW i3, som i likhet med lastebilene har fått tydelig miljødekor. For Bakken er denne tankegangen en selvfølge.

– Det handler ikke lenger om at man kan velge å tenke miljø i transportnæringen. Nå er det slik at hvis man ikke har søkelys på miljø, så er man i feil bransje, påpeker Bakken.

Fremoverlent

ndre

– Alle bilene våre har vært Euro VI-biler siden 2016, og i 2019 satte vi i drift to biler som går på fornybar energi. Én på flytende biogass, og én på etanol, forteller Bakken.

I transportnæringen er det godt kjent at slike biler er dyrere både i innkjøp og drift. For Bakken handler det om mer enn økonomi.

– For oss som er en stor aktør i bransjen, er det viktig å vise at vi er fremoverlent med tanke på miljø. Ved å teste nye drivstofflinjer er vi med på å forme fremtidens transportnæring, samtidig som vi erfarer hvordan bilene fungerer i praksis, forklarer Bakken. Å velge miljø kan by på NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

33

Portrett: Daglig Leder i BAMA logistikk, Runar Bakken mange utfordringer, og det er tydelig at Norge er i en tidlig fase når det gjelder fornybar energi for tungtransport.

– Det er fortsatt få biogass- og etanolbiler på veien, og da er det naturligvis også få fyllestasjoner. Dette begrenser kjøreområdet en del, men vi har fått testet bilene, og spesielt biogassbilen fungerer utmerket, forteller Bakken fornøyd.

Fair Transport

I tillegg til miljø, er BAMA Logistikk opptatt av å være en transportbedrift som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport, med både sikkerhet og gode arbeidsvilkår for de ansatte. For Bakken var Fair Transport-sertifisering en selvfølge, og bedriften oppnådde statusen for omtrent et år siden.

– Det har alltid vært viktig for oss å ta ansvar og være en seriøs transportør, og med Fair Transport-sertifisering har vi fått dette dokumentert med det kvalitetsstempelet som Fair Transport gir, sier Bakken.

Videre forklarer Bakken at Fair Transport styrker trygghet og arbeidsstolthet.

Nylig fikk BAMA Logistikk 20 nye Volvo-biler. Samtlige er selvsagt profilert med Fair Transport-dekor.

– Ved å profilere sertifiseringen håper vi å inspirere andre til å gjøre det samme.

Vi ønsker at transportkjøperne skal legge merke til at vi drar lasset sammen, og velge selskaper som driver på en ordentlig måte.

Atferdsendring

For Bakken går miljøsatsingen helt klart i riktige retningen. Gjennomsnittlig dieselforbruk på flåten til BAMA Logistikk har i løpet av de siste fem årene gått ned nesten én liter per mil i snitt.

– Vi har fokusert på å kjøpe riktige biler med tanke på bruksområdet. Å velge nostalgi over økonomi ved å ha det største motoralternativet når man ikke trenger det, er pengesløsing, og uheldig for miljøet. Alle bilene våre er justert av leverandør for optimal tilpasning til kjørerute og strekning, og dekkene vi bruker er lavfriksjonsdekk, opplyser Bakken.

I tillegg til å tenke smart ved valg av bil, motortype og dekk, roser Bakken sine ansatte for å være tilpasningsdyk-

34

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

tige og for å tenke Smart logistikk Ved å profilere sertifiseringen miljø.

En tom bil på veihåper vi å inspirere andre til å gjøre – Alle våre sjåen er verken gundet samme. Vi ønsker at transportfører får opplæstig for bedriftens kjøperne skal legge merke til at vi drar ring i «grønn kjøøkonomi, eller lasset sammen, og velge selskaper ring». Bilene har miljøet. BAMA en lavere maksfart Logistikk har jobsom driver på en ordentlig enn normalt (84 bet hardt for å unngå måte km/t), og vi motiverer tomme biler på retusjåførene til å unngå ren. harde oppbremsinger og å – Vi jakter strategiske kunholde jevnt lavt turtall. Vi merker der for å øke fyllingsgraden. For at fokuset har endret seg blant sjåførene. eksempel frakter vi frukt og grønt til Før var det snakk om motoreffekt og Vestlandet, og tar med oss fisk på returen, hvor fort man kjørte fra A til B. Nå er opplyser Bakken. det lavest mulig forbruk som gjelder, Daglig kjøres det et stort volum på forteller Bakken fornøyd. godstog fra Alnabru. Bedriften nyter

FAKTA:

Bama Logistikk • Daglig leder: Runar Bakken • Etablert: 1995 • Antall lass per dag/uke/år*: 66/465/23.736 MODERNE FLÅTE: Nylig fikk BAMA Logistikk levert 20 nye Volvo FH 500-biler. Samtlige biler hos BAMA Logistikk har vært Euro VI-biler siden 2016. I 2019 satte BAMA Logistikk i drift to biler som går på fornybar energi. Én på flytende biogass, og én på etanol.

godt av et vellykket samarbeid med togoperatørene.

– Vi jobber for å øke andelen gods som blir fraktet på tog. Det er positivt for både miljø og trafikksikkerhet å redusere antall biler på veien. Vi kjører allerede vårt eget tog til jul, pinse og påske når kundene har stort volum. På sikt har vi lyst på vårt eget miljøtog, sier Bakken.

Venter med el-lastebil

– Som en større aktør innen transport er vi ofte først ute med det som kommer av

nytt innen bransjen. Vi har ganske hyppig utskifting av biler, og bytter ut etter cirka tre år eller rundt 450 000 kilometer.

Da kan vi være tidlig ute med å teste ut ny teknologi, forklarer Bakken.

Målet til BAMA Logistikk er å ha en flåte som hovedsakelig går på fornybar energi innen 2030. Men om det blir elektriske lastebiler er for tidlig å si.

– Selvsagt skal vi være med og teste. Vi kommer til å prøve el-lastebiler med én gang det kommer noe fornuftig som passer vårt bruk, avslutter den daglig lederen.

• Årlig omsetning: 220 millioner kroner • Frakter: Spesialist på frakt av bær, frukt og fisk • Avdelinger: Oslo, Moss, Skien • Biler mellomtransport: 15 • Biler langtransport: 18 • Termotraller: 92 • Modulvogntog: 4 • Jernbanetraller: 26 *Volum i 2018

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

35

36

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Aksjonen: E16 Bergen-Voss Foto: NLF Vestland

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

37

Kriminalitet:

FORKLARINGSPROBLEMET: Bedriftseieren forteller at han søkte koronastøtte fordi han var lovet kjøreoppdrag som falt bort grunnet virusutbruddet. Men når NLF-Magasinet ringer personen som hevdes å ha inngått avtalen, dukker en helt annen historie opp.

Foto: Stein Inge Stølen

s

38

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Mistet kjøring etter lovbrudd, økte koronastøtte for tapt inntekt I slutten av april fikk transportbedriften Kama Varebil & Transport over 400 000 kroner i kontantstøtte, som tildeles foretak med bortfall av oppdrag som direkte følge av Covid 19-utbruddet. Men i realiteten manglet bedriften kjøring fordi en tidligere oppdragsgiver avdekket ulovlig kjøring på avgiftsfri diesel. Forholdet bekreftes nå av tidligere ansatte.

0

STEIN INGE STØLEN sis@lastebil.no

Koronakrisen rammet det norske næringslivet hardt da den inntraff våren 2020. Mange transportbedrifter opplevde sterk nedgang i oppdragsmengdene som følge av restriksjoner knyttet til blant annet grensekryssing og personkontakt.

For å hjelpe de bedriftene som ble hardest rammet, etablerte staten en støtte-

ordning hvor foretak med stort omsetningsfall som direkte følge av virusutbruddet kunne få økonomisk kompensasjon for å dekke en andel av sine uunngåelige faste kostnader.

Fristende å jukse

Dette åpnet også døren på gløtt NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

39

Kriminalitet:

for de med urent mel i posen: Her skulle staten dele ut store pengesummer til næringslivet, med tilsynelatende lite kontroll og ettersyn. For mange ble fristelsen for stor, og flere har i ettertid blitt knepet for å ha jukset med koronasøknadene. Sanksjonene for å svindle til seg urettmessig kontantstøtte varierer fra straffegebyr til fengselssoning, avhengig av alvorlighetsgrad.

Etter alt å dømme virker det som om transportnæringen stort sett har fremmet legitime krav. Men det betyr ikke at det ikke finnes eksempler på det motsatte.

Ved gjennomgang av listene over transportforetak som har fått utbetalt kontantstøtte, er det én mottaker som skiller seg ut: Enkeltmannsforetaket Kama Varebil & Transport, som den 29. april fikk tildelt hele 403 425 kroner i kontantstøtte. Dette fikk NLF-Magasinet til å undersøke nærmere.

Bedriften drives av innehaver Kjell Arne Mathisen, tidligere kjent som styreleder i Mathisen Renovasjon, en virksomhet han solgte til Veitransport-gruppen i 2014. Siden den gang har det gått i anleggskjøring på en rekke prosjekter på Østlandet, hvor både antall ansatte og biler har vokst jevnt og trutt.

Det samme har inntektene: Våren 2019 meldte Mathisen om en omsetning på 1,8 millioner kroner for mars måned alene.

Bedriften var også medlem i NLF fra november 2018 til januar 2020.

Biodiesel med «ekstra mye bio»

Det tok ikke lang tid før NLF-Magasinets undersøkelser avdekket uregelmessigheter ved driften av Kama Varebil & Transport. Det skulle vise seg at foretaket mistet anleggskjøringen ved Bane NORs prosjekt Venjar-Langset i

40

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

desember 2019, da det ifølge oppdragsgiveren under en internkontroll ble avdekket bruk av avgiftsfri diesel.

– På bakgrunn av dette terminerte arbeidsfellesskapet Hæhre/PNC kontrakten med Kama Varebil & Transport med umiddelbar virkning.

Arbeidsfellesskapet Hæhre/ PNC varslet toll og avgift, skattemyndighetene og krimavdelingen i Statens vegvesen om saken, opplyser kommunikasjonsansvarlig Cecilie Berglund Gjørtz ved Bane NOR. DÅRLIGE ERFARINGER: Flere tidligere ansatte melder om uryddige arbeidsforhold i Kama Varebil & Transport. De oppgir også at de konfronterte bedriftseieren med kjøring på farget diesel, uten å bli hørt. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

Det var Isachsen AS som hadde ansvar for kjøringen på Bane NOR-anlegget, hvor Mathisen hadde sin dieseltank stående. Etter å ha mottatt varselet ble det tatt en drivstoffprøve, som ble sendt til analyse hos Essos laboratorium på Slagen. Der ble det bekreftet at det var snakk om farget anleggsdiesel. Påstanden om at dette skulle være biodiesel holdt heller ikke vann, siden det ikke ble funnet nevneverdige utslag av slike produkter i prøven.

– Mathisen var selv fysisk til stede da vi gjennomførte kontrollen, for å sikre at prøven ble tatt på riktig måte. På bakgrunn av funnene terminerte vi kjøringen med Kama med umiddelbar virkning, samtidig som vi tipset Statens vegvesen om ulovlighetene, bekrefter faglig leder Rune Tøftum ved Isachsen Anlegg AS.

Ble svindlet for oppsigelseslønn

MANGE BILER: På det meste oppgir Kjell Arne Mathisen å ha hatt 14 lastebiler i drift, hvorav 12 gikk på Bane NORs anlegg på Eidsvoll. Foto: Hans Kristian Barbøl

Etter å ha opprettet kontakt med tidligere ansatte i bedriften, bekrefter flere at det har foregått ulovligheter.

– Jeg mistenker at vi kjørte på anleggsdiesel i over to år. Da jeg så at den hadde grønn farge, konfronterte jeg sjefen. Han svarte at det var biodiesel med «ekstra mye bio». Jeg hadde problemer med å holde meg alvorlig, for det var noe av det dummeste jeg hadde hørt, forteller sjåfør Daniel Seljelv.

Tok prøver av dieseltanken

Han var ikke den eneste ansatte som reagerte på bruken av anleggsdiesel.

– Jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke skulle fylle på bensinstasjoner, fordi vi hadde egen tank på parkeringen. En dag så jeg at det var farget diesel på den. Da tipset jeg oppdragsgiveren, forteller Ruben Berge Andersen.

– Alt sammen er en bløff. Jeg var aldri til stede på en slik kontroll og bevitnet ikke at de tok prøven slik de sier. De ville trappe ned kjøringen og fant et påskudd for å si meg opp. Jeg har ikke kjørt på avgiftsfri diesel, jeg kjørte på raps. Hvis de har en prøve som sier noe annet, så vil jeg påstå at den er tatt fra en annen tank enn min. Jeg har heller ikke blitt straffet for noe, sier Mathisen.

Samtidig bekrefter han at kjøringen varte til rundt 10. desember. Etter dette sto bilene i ro i flere måneder, frem til påsken 2020.

– Jeg hadde noe kjøring i januar og februar, men ikke mye. I mars var det nesten ingenting, da hadde jeg bare 23 000 kroner i omsetning.

På dette tidspunktet i samtalen tar NLF-Magasinet opp koronasøknaden.

Mathisen oppgir i denne at firmaet har hatt nesten 1,8 millioner kroner mindre i inntekt i mars 2020 enn for samme måned i 2019. Men kompensasjonsordningen er ment for bedrifter som har opplevd omsetningsfall som direkte følge av virusutbruddet. Er dette en god beskrivelse av situasjonen i Kama Varebil & Transport våren 2020?

Dagen etter at oppdragsgiveren satte ned foten, kalte Mathisen inn sjåførene til allmøte. Der fikk de beskjed om at alle måtte finne seg noe annet å gjøre, fordi bedriften opplevde bortfall av oppdrag. De fikk imidlertid ikke vite årsaken.

Flere av sjåførene opplevde prosessen Da jeg så at den hadde som uryddig og det Mathisen: – Var stilles spørsmål lovet kjøring i grønn farge, konfronterte jeg rundt lovligheten mars sjefen. Han svarte at det var biodiesel ved oppsigelsene.

Først ønsker ikke med «ekstra mye bio». Jeg hadde Tilbakedatering Mathisen å gi et problemer med å holde meg av signeringsdato klart og tydelig alvorlig, for det var noe av det og endring av varigsvar, men etter hvert dummeste jeg hadde het på oppsigelsestid kommer han frem til hørt er noen av påstandene at bedriften slett ikke som rettes mot Mathisen. har opplevd et stort omset– Vi ble svindlet for deler av ningsfall som følge av viruslønnen vi hadde krav på i oppsigelses- utbruddet. Omsetningen var allerede lav tiden. Dette var like før jul, forteller Seljelv, som følge av oppsigelsen hos Bane NOR som også opplyser at han fortsatt mangler i desember. en rekke lønnsslipper etter to års arbeid.

– Jeg hadde litt inntekt i januar og februar, men ikke mye. Det var liten Hevder å være utsatt for komplott omsetning i forhold til i fjor.

NLF-Magasinet avtalte et møte med Så legger han til en ny opplysning: Mathisen hvor han fikk anledning til å – Men det var fordi jeg var forespeilet imøtekomme påstandene. Her lanserte kjøring som skulle begynne i mars. Det bedriftslederen sin egen teori om hvorfor var stille i januar og februar fordi jeg venhan mistet kjøringen på Bane NOR- tet på at dette prosjektet skulle anlegget. gå i gang.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

41

Kriminalitet:

Bedriftseieren forteller videre om en muntlig avtale med en prosjektleder i Skanska om kjøring på anlegget E16 Ringerike-Jevnaker. Han viser også frem en e-post sendt til Skatt Øst hvor han opplyser at Skanska-avtalen gjaldt kjøring fra mars 2020 og frem til 2022, men at dette ble stoppet på grunn av koronautbruddet. Hvis denne avtalen faktisk eksisterte, kunne søknaden og bevilgningen muligens fremstå som legitim. Men kunne Skanska bekrefte påstanden?

Skanska: – Ingen avtale med Kama

Mathisen nekter å oppgi navn og telefonnummer på kontaktpersonen, som han gjentatte ganger understreker vil kunne bekrefte avtalen. Bare ikke til NLFMagasinet. Ved et raskt Google-søk dukker imidlertid både navn og nummer på den aktuelle prosjektlederen opp. Det gjøres et anrop til denne personen mens Mathisen sitter i rommet. Anropet besvares, i andre enden sitter Ole-Petter Jensen hos Skanska. Han er prosjektleder for E16 Ringerike-Jevnaker og avviser at Mathisen har hatt noen form for avtale om kjøring.

Over 4 000 bedrifter har måttet tilbakeb Så langt har Skatteetaten avslått nærmere 19 000 koronasøknader. De har også krevd tilbake hele 200 millioner kroner fra 4 100 bedrifter. Samtidig er bare tre svindelforsøk politianmeldt.

– Skatteetaten gjennomfører kontroller før og etter utbetaling basert på etatens kunnskap om virksomheter, analyser, etterretning og tips fra publikum, forteller Gerd Janne Skodje, seksjonssjef i Skatteetaten.

Det er snakk om både automatiske og manuelle for- og etterkontroller, som vil

42

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

pågå ut året og inn i 2021. De automatiske kontrollmekanismene har alene stanset nærmere 19 000 søknader til et beløp av rundt 1,8 milliarder kroner.

I tillegg har Skatteetaten krevd tilbakebetalt rundt 200 millioner kroner fra omtrent 4 100 foretak som allerede har mottatt tilskudd.

– Mange av tilbakebetalingskravene kommer også av at selskaper trekker søknaden sin eller at man korrigerer opplysningene som først ble gitt, forteller Skodje.

Domfellelse og ni måneders fengsel

Hun mener det så langt ikke er noe som tyder på omfattende misbruk av kompensasjonsordningen. Totalt er tre fore-

FOTO: Gerd Janne Skodje Skatteetaten

tak politianmeldt for svindel, hvorav en av sakene i skrivende stund har endt med domfellelse og ni måneders fengsel for gjerningspersonen.

– Det vil komme krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel. Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt. Virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget

TATT PÅ FERSKEN: Det var ved kjøring tilknyttet dette prosjektet på Minnesund at Kama Varebil & Transport ifølge oppdragsgiveren Bane NOR ble knepet i kjøring på anleggsdiesel. Foto: Tom-Ola Thorvaldsen, Bane NOR

– Han ringte og spurte om han kunne få oppdrag hos oss, men vi hadde allerede inngått avtale med en lokal transportør.

Så vi har ikke på noe tidspunkt hatt en avtale om kjøring med Kama Varebil & Transport, verken muntlig eller skriftlig.

Det er heller ingen andre her i systemet som har gitt selskapet kjøring i dette tidsrommet.

Etter å ha hørt dette, oppgir Mathisen enda et navn i Skanska-systemet som han mener skal ha lovet bedriften kjøring på E16-anlegget. Men når NLF-Magasinet undersøker nærmere, viser det seg å være nok et blindspor. Personen opplyser at han har sendt Mathisen videre til Jensen på Jevnaker, som nettopp har bekreftet å ha gitt bedriftslederen avslag.

Krimenheten er på saken

I etterkant av intervjuet er det blitt etablert en tydelig tidslinje. Etter å ha mistet

etale tilskudd mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent, sier Skodje.

I skrivende stund har 57 foretak mottatt sanksjonsgebyr, til en total sum av 538 000 kroner. Skatteetaten kan ikke kommentere enkeltsaker som KAMA Varebil & Transport, men på generelt grunnlag sier seksjonssjefen at straffeloven vil bli anvendt dersom det avdekkes at den som har fått penger har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, enten forsettlig eller grovt uaktsomt.

– Skatteetaten samarbeider også godt med Økokrim, politidistriktene, bankene og andre statlige etater, opplyser Skodje, som også legger til at det vil pågå etterkontroller ut året og i hele 2021.

kjøringen på Bane NOR-anlegget, forsøkte Mathisen gjentatte ganger i perioden januar til mars 2020 å sikre seg oppdrag for Skanska via flere kanaler, uten å lykkes med dette. Han skal ha fått tydelig avslag fra ikke bare ett hold, men flere.

Det siste kom i løpet av mars, et tidspunkt som er bekreftet av Mathisen selv.

Koronasøknaden, som ble basert på totale omsetningstall fra mars, ble altså sendt inn etter at han beviselig visste at det ikke kom til å bli noe kjøring for Skanska.

Likevel var det dette han la til grunn i sine opplysninger til Skatteetaten.

– Hvis jeg har gjort noe galt, kommer jeg til å ta straffen min. Det er det eneste jeg kan si, forteller Mathisen da han blir konfrontert med denne tidslinjen.

Per-Herman Pedersen i Statens vegvesens krimseksjon bekrefter at bedriften allerede er i etatens søkelys.

– Vi har mottatt tips i sakens anledning og holder nå på med våre undersøkelser.

Dette innebærer kontakt med andre etater, som blant annet Skatteetaten når det kommer til spørsmål om bruk av anleggsdiesel og tildeling av offentlige midler.

FAKTA:

Om kompensasjonsordningen for næringslivet Foretak med vesentlig omsetningsfall som følge av koronasituasjonen kan søke om tilskudd. Skatteetaten har per september 2020 utbetalt totalt 5,9 milliarder til næringslivet. Over 70 000 søknader om tilskudd er innvilget mens i underkant av 19 000 søknader er blitt avslått.

For transportnæringens del er det utbetalt 24,4 millioner kroner i tilskudd fordelt på nærmere 450 tildelinger.

FAKTA:

Ti på topp i transportnæringen Disse har fått tildelt flest midler i koronastøtte per september 2020: FORETAK Auto Transport Service AS Sotra Kran AS Kranringen AS PS Transport Sør AS Reitrans AS

KRONER 2 159 729 1 380 005 886 399 737 602 723 859

FORETAK AS Adams Express Entreprenør Transport AS Terje Buset Transport AS Rimell Transport AS Kama Varebil & Transport AS

KRONER 558 851 507 482 499 462 496 395 403 425

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

43

Ny og norsk Blåmann-kjetting

– Å spare på kjetting er å se En klassiker er fornyet etter 20 år, og har i tillegg blitt et norsk produkt. Sjåførene er ikke i tvil: Kvalitetskjettinger som Blåmann er en viktig investering for god fremkommelighet og trafikksikkerhet.

0

JAMIESON POTHECARY jp@lastebil.no

– Vi prøvde billigere kjetting før, men det holdt ikke i lengden, og endte opp med å koste oss mer, forklarer sjåføren Stian Mathisen fra Container Service Hadeland.

Mathisen er ikke i tvil: Å spare på kjetting blir ulønnsomt i lengden, og kan i verste fall sette trafikksikkerheten i fare.

– I Norge har vi påbud om kjetting for alle kjøretøy over 3500 kilo, ikke bare på vinterstid, men også hvis forholdene krever det, uavhengig av årstid. Dessverre ser vi altfor ofte sjåfører med utstyr som ikke egner seg for norske forhold, opplyser Mathisen.

44

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Den rutinerte yrkessjåføren forteller om skrekkscenarier med lastebiler uten kjetting, kjetting som har ligget ubrukt for lenge og er fulle av rust, eller kjetting som mangler pigger og ikke passer hjuldimensjonen.

– På RV4 ved Lygnebakken opplever vi ofte biler på kryss og tvers om vinteren.

Her kan det være avgjørende å ha kvalitetskjetting med seg. Blåmann-kjetting er slitesterk, gir godt grep, og krever lite etterstramming, anbefaler Mathisen.

SAMARBEID MED NLF: – Det er flott at vi har et tett samarbeid med NLF, og de unike tilbakemeldingene fra NLF-medlemmene på vårt produkt har hjulpet oss med å utvikle kjettingen i riktig retning, sier daglig leder i Flom Kjetting AS, Ingunn L. Flom. Foto: Jamieson Pothecary

tte trafikksikkerheten i fare NYE PIGGER: Piggformen er endret fra en sekskantet «torx» til en firkantetform for bedre veigrep. Piggene har 10 prosent høyere kjernehardhet og 7 prosent større volum enn tidligere.

Foto: Jamieson Pothecary

UNØDVENDIG PROBLEM: Mange dropper å trene på og legge på kjetting. Det kan i verste fall koste både sjåføren og bedriften en hel arbeidsdag, i tillegg til bergingskostnader. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

SLITESTERK: Alle Blåmann-kjettinger herdes med en unik metode, som innebærer at det gås ned på hardheten i overflaten, samtidig som kjernen forsterkes. Resultatet er at kjettingen tåler mer slitasje over lengre tid Flom Kjetting

Norsk produkt

ste kjettingprodusenter i Norge. Det har gitt flere fordeler.

– Vi er utrolig stolte over å kunne tilby norske produkter til markedet, spesielt i disse koronatider. Ikke bare produserer vi kjettingene med fornybar norsk energi, men vi sparer også miljøet ved at vi slipper å transportere varer gjennom Europa. Nå er vi i en unik posisjon. Sammen med Nøsted blir vi en del av det aller største kompetansesenteret innen utvikling og produksjon av hjulkjetting i Europa, sier Flom.

Videre forteller Flom at å kunne få tak i ny kjetting på kort tid betyr mye for kundene, noe yrkessjåfør Mathisen bekrefter.

– Det er viktig for oss med rask levering, noen ganger over natten, for å holde hjulene i gang gjennom hele vinteren, forteller den erfarne sjåføren.

For sjåfører som Mathisen er dette gode nyheter fra kjetting-fronten. Markedslederen Blåmann-kjetting har, i tett samarbeid med NLF-sjåfører, blitt kraftig oppgradert.

– Vi har økt kjernehardheten i piggen med 10 prosent ved å utvikle vår egen herdemetode. Tradisjonelt var den veldig hard ytterst og mykere inni. Det tok tid før den ble slitt, men når den først var slitt, ble den veldig fort utslitt, forklarer daglig leder i Flom Kjetting AS, Ingunn L. Flom. Videre forteller Flom at ved å gå ned på hardheten i overflaten, samtidig som kjernen blir forsterket, økes den totale levetiden betraktelig.

– Nå har vi denne typen herding på alle Blåmann-kjettingene, fra traktor til anlegg og så videre. I tillegg har Blåmann-kjetting endret piggen fra en torx-pigg til en firkantpigg som har gitt bedre testresultater, opplyser Flom.

Nylig flyttet Flom Kjetting produksjonen fra Østerrike til en av Europas dyktig-

Bør øve

– Gode kjettinger man kan stole på at øker trafikksikkerheten. Dessverre er det

ikke alle som har fått det med seg, sier Mathisen.

Mange «prøver seg» på glatte bakker og begrunner det med at kjetting er vanskelig å legge på. Det resonnementet har Mathisen vanskeligheter med å akseptere.

– Det handler om å øve seg godt på forhånd, og ikke vente til du står fast på tvers midt i en bakke. Med gode kjettinger som Blåmann og litt øving kan dette gjøres på godt under ti minutter. De minuttene er vel investert tid når alternativet kan bli å bli stående fast og vente på bergingsbil, råder Mathisen.

Videre stusser han over at pålegging av kjetting ikke inngår i den generelle kjøreopplæringen.

– Da ville sjåførene kviet seg mindre til å legge på kjetting, og ikke minst sikre at det blir riktig gjort. Jeg gleder meg til å teste den nye oppdaterte kjettingen fra Blåmann. Man skal måtte jobbe hardt for å kjøre seg fast med den på, avslutter Mathisen.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

45

Region 1 Østfold og Oslo/Akershus

KVU: Ønsker full utbygging av Alnabru I snart syv år har en gruppe med representanter fra Kystverket, Jernbaneverket og Statens vegvesen ruget og tenkt på hvordan fremtidens godsterminalstruktur for Osloregionen skal bli. NLF har deltatt i en referansegruppe, representert ved regionsjef J.Kristian Bjerke. I sommer forelå omsider gruppens forslag og konklusjonene er etter vårt syn temmelig mangelfulle.

0

J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no

Formålet med konsekvensutredningen (KVU) var å se inn i fremtiden, nærmere bestemt frem mot 2062. Myndighetene ønsker å planlegge for fremtidens godshåndtering i landets mest befolkede område, et område som samtidig tar imot størsteparten av gods som importeres til Norge.

Overraskende

For NLF region 1 er hovedkonklusjonen i KVUen overraskende. Gruppen foreslår maksimal utbygging av Alnabruterminalen og i tillegg bygge en mindre terminal på Hauerseter ved Gardermoen. Dette opplever vi som overraskende av flere grunner. For det første er Alnabruterminalen allerede i dag kronglete, trang og lite egnet til godshåndtering av de mengdene man ser for seg i fremtiden. Terminalen ligger i tillegg midt i Oslo og egner seg langt bedre til bolig- og miljøvennlig næringsutvikling, enn til håndtering av enorme godsmengder.

For det andre løser sannsynligvis ikke en maksimal utbygging av Alnabruterminalen de store miljøutfordringene hovedstaden står overfor. Selv om det legges opp til at godset hovedsakelig skal fraktes inn til terminalen med jernbane, så må nødvendigvis mye av godset videretransporteres på lastebil. Jernbane har nå engang den begrensningen at den ligger på fastlagte skinner. Mye av godset skal

46

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

ikke til hovedstaden, men videredistribueres til andre deler av landet. Det vil ikke hovedsakelig skje med tog.

Tanken om en ny terminal på Hauerseter er derimot en god idé. Da kan man ta godset inn fra utlandet via jernbane utenom Oslo, for eksempel via dagens hovedbane, samt via Kongsvingerbanen.

Man slipper å båndlegge viktige arealer i hovedstaden til en svært plass- og energikrevende virksomhet. I tillegge legger man til rette for en god godsflyt via en ny ringvei/jernbane rundt Oslo.

så å laste over på jernbane. Det er underlig at norske havner er viet så liten plass i utredningen, men vårt inntrykk er at hele utredningen er laget for å styrke godstransport på jernbanen.

Er jernbanen konkurransedyktig?

Slik vi ser det sliter jernbanen med en viktig ting, konkurransekraft. Nå og i fremtiden. En grunn til at stadig mer gods fraktes via lastebiler og ikke via jernbanen, er at jernbanen er dyr og lite fleksibel. Dette kan man Havner? delvis løse ved å beskatte En annen overraskelse er og avgiftsbelegge lasteat havnene i Oslofjorbiltransport, slik at den knapt nok er jernbanen til slutt blir nevnt i utredningen.

Slik vi ser det rimeligst. Man kan Borg Havn i Fredrikogså, som utredninsliter jernbanen med stad får noen få linjer, gen foreslår, bygge ut Moss Havn er nevnt i en viktig ting, konjernbanenettet, slik at et alternativ med egen kurransekraft. transportene blir raskere terminal i Vestby, mens og mer pålitelig. Men, og Brevik, som kanskje tar det er et stort men, denne størsteparten av importgodutredningen skal peile ut løsninset som kommer sjøveien, ikke er ger førti år frem i tid. Allerede i dag er nevnt.

Hele utredningen bærer preg av å legge NOx-utslippene fra Euro VI-biler nesten til rette for jernbanen og kun den jern- 0. Nye og enda mer miljøvennlig drivbanen som allerede kjører til Alnabru, stoffalternativer utvikles og både fungesamt til en mindre terminal på Hauer- rende hydrogen- og batterielektriske seter. Det antas at Gøteborg er Norges lastebiler ser dagens lys i relativt nær største «havn» og at skip skal gå dit, for fremtid. I tillegg blir vogntogene lengre

BØR LEGGES NED: Alnabru er allerede et trangt og kronglete logistikksenter. I fremtiden vil det ikke bli bedre. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen

og de laster vesentlig mer. Hvordan skal en lite fleksibel jernbane kunne konkurrere med en hydrogendrevet lastebil på 30-40 meter og med 100 tonn totalvekt?

Det er grunn til å stille spørsmål ved realiteten og ikke minst miljøsiden ved konklusjonen i denne rapporten.

Og det har vi gjort ved å sende inn et tydelig og ganske omfattende høringssvar. Vi foreslår at Alnabru legges ned.

Videre støtter vi forslaget om en ny, stor terminal på Hauerseter/Gardermoen, alternativt med en delt terminalløsning, hvor det i tillegg til Hauerseter også bygges en ny terminal i Vestby. Da vil man fange opp gods via Moss Havn og man kan ta varere inn via jernbane fra utlandet, for så å sende det videre ut i landet, UTENOM flaskehalsen Oslo.

Så får vi se om det ringer noen bjeller i departementets ganger?

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

47

Region 2 Innlandet

Det store vegåret Fire vegåpninger på riksog Europaveger i samme år.

Det er ny rekord. I hvert fall i vår region. I tillegg er det klippet snor på en fersk døgnhvileplass. Resultatene i 2020 kommer etter langvarig påvirkningsarbeid, der NLF har vært en viktig del av laget.

0

GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Her er noen av høydepunktene:

• 1. juli: E6 Kåterud – Brumunddal.

• 3 0. juli: RV3/25 Løten -Elverum.

• 1 4. august: Ny døgnhvileplass ved E16 i Vang.

• 23. september: E16 Øye-Eidsbru samt fullføring av Filefjellprosjektet.

• 26. oktober: E6 Brumunddal-Moelv samt fullføring av 43 kilometer 4-felts veg.

VEGFYLKET: Innlandet har både fått gjennomslag for utbygging av riks- og Europaveger. I tillegg er Innlandet fylket med flest kilometer fylkesveger. Tegning: Oddmund Mikkelsen.

I tillegg blir fylkesveg 33 over Tonåsen fullført i år. Åpningsdato ikke fastsatt.

Til sammen er det åpnet veger for mer enn 12 milliarder kroner i Innlandet i år. Flere av strekningene er bygget raskere og billigere enn planlagt!

Langvarig arbeid

Årets jubel står i sterk kontrast til situasjonen i 2004. 10 år etter Lillehammer-OL, lå Hedmark og Oppland på bunnen av samferdselsprioriteringene. Vi hadde fått vårt foran lekene i Mjøs-regionen, mente rikspolitikerne. Samtidig slet fylkene med grusomme ulykkestall. På E6 mellom Gardermoen og Lillehammer, døde rundt 10 personer i året. I Gudbrandsdalen var

48

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

det svært mange tragedier. Flere andre veger var også farlige.

Da gikk NHO, MEF og NLF sammen og dannet Vegforum Innlandet. NAF, LO og Transportfelleskapet Øst kom også med på laget. NHOs Harald Thoresen ble motoren. Han brukte nesten hele sin arbeidsdag på samferdselspolitikk. NLF var også sentrale. Undertegnede har vært leder

av Vegforum i to perioder og fungerer fortsatt i vervet. I 2004 fikk vi med fylkene til et vegmøte på Honne. Der kom gjennombruddet. Hedmark og Oppland klarte å samle seg om Lotto-rekka: 2-4-6-16 med 3 og 35 som tilleggstall. Noen av vegene har senere endret navn, men alle er utviklet med store byggeprosjekter. Trafikksikkerheten og framkommeligheten er

blitt enormt mye bedre, selv om mange strekninger fortsatt gjenstår.

Krangel gir dårlig uttelling

Vegforum Innlandet var svært synlige i mediene de første åra. Da utbyggingene kom i gang, endret vi litt strategi. Vi jobber direkte med politikerne i Innlandet, transportpolitikere på Stortinget og i samferdselsdepartementet. FrPs Tor André Johnsen har vært en pådriver i slike saker. Vi blir invitert til å være med på møter på flere viktige arenaer, for eksempel når samferdselsministeren vil ha innspill fra Innlandet til Nasjonal Transportplan. Vi er også blitt kontaktet av ledende politikere i Innlandet foran NTP-rulleringene: «Nå spriker det litt. Vi trenger hjelp til å få vedtatt en felles prioritering!»

Vegforum Innlandets budskap har i alle vår vært: Hedmark og Opland må stå sammen om NTP-prioriteringene. Heldigvis har fylkespolitikerne klart den jobben. Dagens samferdselsminister gjentar ofte det samme som sine forgjengere: «Det er veldig bra at dere er enige i Innlandet! Da har dere en klar fordel i forhold til fylker som spriker.»

DISKUTERER NYE PROSJEKTER: NHOs regiondirektør Jon Kristiansen og statsråd Knut Arild Hareide i diskusjon under åpningen av E16 i september. Her diskuterer de fullføring av E16 gjennom Valdres.

I juni neste år skal NTP 2022-2033 vedtas. Vi er optimister. Innlandet er enige om at påbegynte prosjekter skal fullføres. Riksveg 4 skal oppgraderes kraftig, rv. 25 bygges ut Løten-Hamar og E16 Fagernes-Hande må inn i NTP

igjen. Nye Veier AS har god kontroll på E16 Kongsvinger-Kløfta samt E6 Øyer-Otta.

Innlandet har nok en gang tatt diskusjonene på kammerset og vet at krangel ikke lønner seg…

Hvor mye sliter tømmerbilene på vegen?

Prøveprosjektet med tømmerbiler på opptil 74 tonn i store deler av Hedmark, er vedtatt.

Nylig var 11 tømmerbiler med på testkjøring i Gravberget. Det er også planlagt tester på samme strekning ved teleløsningen til våren. Mål: Å finne ut hvor mye de tunge vogntogene sliter på vegene.

Prøveordningen har en varighet på tre år. Det er åpnet for at kjøretøyene som deltar i ordningen har anledning til å kjøre på de samme vegene i ytterligere to år.

– Hensikten med bæreevneforsøket i Gravberget er også å undersøke generelle mekanismer som påvirker nedbrytning av veg. Vi kjører intensive målinger med fallodd, spor og jevnhet på teststrekningen, forteller Heine Arntzen Toftegaard,

9-AKSLET: Tømmervogntog på 74 tonn under testkjøringen i Gravberget.

fungerende prosjektleder i Statens vegvesen, i en melding fra Vegvesenet.

To konvoier, en med 60-tonnere og sju akslinger og en med 74-tonnere og ni akslinger, kjørte tur/retur i faste felt for å teste om tyngre vogntog med flere akslinger forårsaker en endret nedbrytning av

vegen. Samtidig noteres to utfordringer for tømmertransportørene: Det vil være krevende å få 74 tonn totalvekt uten at vogntoget blir for høyt. I tillegg må transportprisen dekke økte kostnader og ikke minste bedre lønnsomheten.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

49

Region 3 Buskerud, Vestfold og Telemark

Økonomisk bærekraft bør få sterkere plass i regional planstrategi Forslaget til regional planstrategi for Vestfold og Telemark fylke bygger på åtte av FNs bærekraftsmål, og i denne sammenheng er det sosial bærekraft som er løftet høyest opp av fylkeskommunen.

0

ROY N. WETTERSTAD rnw@lastebil.no

Vestfold og Telemark har sammensatte utfordringer med blant annet lavere befolkningsvekst enn de fleste andre fylker.

Samtidig er tendensen med større andel eldre i befolkningen en generell trend.

En stor andel av ungdommen er uten arbeid eller skoleplass, samtidig som flere deler av næringslivet har behov for arbeidskraft. NLF har derfor spilt inn at det er nødvendig å få vurdert endringer i utdanningssystemet slik at tilbud og system vil passe bedre for den store andel ungdom som i dag faller utenfor et rammeverk som viser seg å ikke passe for mange. Yrkesfag trenger å få styrket sin posisjon og nye løsninger for målrettet yrkesutdanning bør utvikles, for å inspirere flere til å gjøre utdanningsvalg som dekker behovet for arbeidskraft i årene fremover. Blant annet har transportnæringen i Norge beregnet at

det er behov for om lag 3000 nye sjåfører årlig i mange år fremover. Fylkeskommunene/regionene bør bidra aktivt gjennom satsing på tradisjonelle og nye utdanningsløsninger for å få utdannet flere med yrkessjåførkompetanse.

Fylket er en stor industriregion med 22 milliarder i omsetning og er landets nest største eksportregion. Det har imidlertid vært et kraftig fall i investeringer i industrien i det siste. Den økonomiske bærekraften er utfordret. Det er betydelig færre ansatte innen industrien enn i helse og omsorg. Næringslivet har udekket kompetansebehov og trenger kvalifiserte medarbeidere innen flere næringer, blant annet transport.

Det legges opp til at klima og miljø skal vektlegges sterkt i den nye planen, og dette ble viet mye oppmerksomhet i forberedelser og høringsprosess. Temaet økonomisk bærekraft er derimot berørt i mer begrenset grad, og høringsmøtet etterlot i grunn mest et stort spørsmål – hva gjør vi nå?

Fra et næringslivsståsted er det behov for å understreke betydningen av økonomisk bærekraft. Uten et velfungerende næringsliv som sørger for verdiskapning vil det ikke være grunnlag for å skape bærekraft på andre områder. Norge har et grunnleggende strukturelt problem med lite variert næringsliv, stor oljeavhengighet og svært stor offentlig sektor. Det vil være behov for

en omstilling for å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv i årene fremover. Kostnadsnivået må reduseres ved å krympe offentlig sektor, og skape grunnlag for at næringslivet kan bli sterkere og mer konkurransedyktig. Både stat, regioner og kommuner må bidra til en slik omstilling ved å gjøre det enklere og mer lønnsomt å drive næringsvirksomhet her i landet. Med styrket verdiskapning i det private næringsliv vil også grunnlaget for å opprettholde et godt velferdssamfunn øke. Fremtidig ivaretakelse av miljøet er også avhengig av at samfunnet går godt og har økonomisk bærekraft.

I tillegg til skarpere fokus på forenkling, byråkratireduksjon, redusert kostnadsbelasting og økt konkurransekraft for næringslivet har NLF oppfordret til sterk satsing på infrastruktur som virkemiddel for å styrke næringslivet. Gode veier og generelt god fremkommelighet er svært viktig. Spesielt i byene byr stadig vanskeligere tilgjengelighet for varetransporten på utfordringer som må løses bedre i tiden fremover. Veier og bylogistikkløsninger må i større grad finansieres av veieierne.

Bompenger er samfunnsøkonomisk en svært dårlig løsning som fører til økte kostnader for næringslivet og inflasjon som spiser opp mye av den gevinsten som bedre infrastrukturløsninger gir.

Jevnaker kommune med Fair Transport-vedtak Jevnaker kommunestyre har gjort vedtak om at de enkelte kravene i Fair Transport-sertifiseringen kan settes som enkeltkrav i konkurransene, eller som enkeltkrav i kontraktene, der de er relevante. Anbefalingene gjelder både for anskaffelser i Jevnaker kommune og for alle anskaffelser i innkjøpssamarbeidet på Hadeland.

Dette innebærer at det innledes en prosess hvor også kommunene Lunner og Gran kan komme til å få Fair Transport som felles basis i felles innkjøpsreglement for Hadelandskommunene.

50

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

JEVNAKER AP: Kjetil Bredesen

Det var kommunestyrerepresentant og gruppeleder for Arbeiderpartiet, Kjetil Bredesen, som tok opp saken som førte til et enstemmig kom-

munestyrevedtak. Han viste blant annet til at han var på Arendalsuka da NLF lanserte Fair Transport i 2019. Budskapet harmonerte godt med at han mener det må være ryddige forhold i arbeidslivet og at sikkerhet og miljø må ivaretas gjennom gode kvalitetssystemer.

Ifølge Bredesen må det offentlige Norge ha et spesielt ansvar for å bidra til ryddigere forhold i en transportnæring hvor blant annet økende internasjonal deltakelse i det norske markedet har påført bransjen mange riper i lakken.

Vil ha tunnel fremfor bro i Gol Hallingdalsrepresentant Ola Egil Leikvold i NLF Buskerud tar til orde for at det bygges tunnel i Skaraåsen fra Rv. 7 Geiteryggen som munner ut ved Grønlibrua, istedenfor en stor bro over Hemsil i Gol. Den bratte stigningen på Hemsdalsveien fra Gol sentrum skaper stadig større problemer for tungtrafikken, spesielt utenlandske sjåfører som har problemer

ENGASJERT: Ola Egil Leikvold ønsker å få Rv. 7 og trafikkutfordringene i Hallingdal på dagsordenen. Foto: NLF Region 3

opp bakkene om vinteren. Leikvold uttaler at en tunnel som han mener kan komme til å bli opp mot nærmere 8 kilometer vil få minimal stigning og løse de utfordringene som er på strekningen i dag. Han tror dette vil være en

bedre løsning enn en stor bro over Heimsil, og at en tunnel ikke burde behøve å bli dyrere enn en «monumental» broløsning.

Leikvold sier det er på tide å få en god og fremtidsrettet løsning for dette viktige trafikknutepunktet i Hallingdal, og mener riktig ende å starte i er å få lokalsamfunnet til å samle seg til felles innsats. Han oppfordrer derfor kommunene og regionale samarbeidsinstanser til å stille seg bak modellen han har tro på, og deretter arbeide for å få sentrale vegmyndigheter til å gjøre nødvendige utredninger og få prosjektet inn i NTP.

Kommentar:

Hva skjer med Viken?

Den siste tidens politiske utvikling i Viken fylkeskommune kan gi et signal om at oppløsning av gigantfylkeskommunen likevel ikke er så åpenbar som det kunne synes som før fylkesrådssamarbeidet sprakk.

Fylkesrådssamarbeidet mellom Ap, Sp, MdG og SV gikk i oppløsning på en viktig veisak. Ap og Sp valgte å støtte utbyggingsplanen for E18 Vestkorridoren for å forbedre trafikkforholdene i hovedstadsområdet. Dette kunne ikke MdG og SV leve med, og valgte derfor på sin side å forlate fylkesrådssamarbeidet.

Den politiske splittelsen i Viken kan få konsekvenser for det som var et hovedelement i samarbeidet mellom de fire fylkesrådspartiene, nemlig oppløsning av storfylkekonstruksjonen som bare har eksistert siden det siste fylkestingsvalget i 2019.

I tillegg til det rødgrønne flertallet hadde også Frp forpliktet til seg til å oppløse Viken når spørsmålet skulle bringes opp til stortingsbehandling etter stortingsvalget 2021.

Nå kan mye tyde på at det kanskje bare har vært Senterpartiet (og muligens SV) som helhjertet har ønsket å oppløse Viken, og at de andre partiene finner det ganske bekvemt å få seg en unnskyldning for ikke å gjennomføre det de har forpliktet seg til.

MdG uttrykte etter fylkesrådsbruddet at de ikke lenger føler seg forpliktet på fylkesrådsavtalen, og at de for sin del mener det er viktigere politiske saker å prioritere enn å oppløse Viken.

Samtidig har Frp begynt å så tvil om hvor de kommer til å lande. Selv om de har programfestet at de skal oppløse Viken sier de nå at siden Ap og Sp ikke sier tydelig hva de vil ha isteden, så er det ikke sikkert at de vil være med på noen oppløsning. De ønsker tydeligvis å få klarlagt om alternativet skal være å dele Viken i to med Øst Viken og Vest Viken eller de skal gå tilbake til de gamle fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus.

Dermed kan vi ende i en situasjon hvor alle skylder på alle for til slutt å ikke stemme for det de for noen uker siden hadde fremholdt som en hovedsak for velgerne.

Det er sannsynligvis Senterpartiet som nå sitter med nøkkelen i saken. Hvis de er så helhjertet opptatt av, å få oppløst Viken som de har gitt inntrykk av så kan de bruke fylkessamarbeidet i Viken til å få Ap til å forplikte seg skikkelig til å støtte dem videre i denne saken. Samtidig må de to partiene sammen mestre den utfordring det er å skulle holde både Frp og SV gode og varme samtidig.

Dernest vil nok mye avhenge av om Sp gjør det så sterkt ved stortingsvalget som meningsmålinger over en ganske lang periode har pekt i retning

av. Da vil de kunne løfte opp oppløsning av Viken som en viktig symbolsak i forhandlingene om å inngå i regjeringssamarbeid med Ap. Da vil også denne saken kunne bli en faktor som bringer SV inn i den rødgrønne varmen. Å gå tilbake til de gamle fylkene er nok neppe en løsning. Hvis vi derimot skulle ende med et Øst-Viken og Vest-Viken som sannsynligvis velgerne opplever som det mest naturlige alternativet, så ender vi i tilfelle der vi en gang var på vei før politikerne i Buskerud rotet seg bort i forhandlingsprosessen med Vestfold og Telemark. I mellomtiden er det sannsynligvis brent av hundrevis av millioner på en storfylkeløsning som etter manges oppfatning i utgangspunktet var hverken naturlig eller fornuftig.

Det politiske spillet rundt denne saken kan også komme til å aktualisere spørsmålet om forvaltningsstrukturen her i landet. Norge bruker for mye penger på offentlig sektor, og en del av årsaken til dette ligger i at vi holder oss med tre forvaltningsnivåer som alle har est ut med stort byråkrati. I en mer inntektsmessig usikker fremtid må vi basere oss på at fallende oljeinntekter og reduserte inntekter fra oljefondet vil kreve at vi må gå nye veier for å drifte nasjonen med mindre penger tilgjengelig.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

51

Region 4 Agder og Rogaland

Søkelys på E134 fram mot NTP:

Oppløftende for tungbilkolonne Av riksveiene våre er det først og fremst E134 det blir søkelys på fram mot NTP sammen med E39 fra Bokn og nordover. Statssekretær Ingelin Noresjø lover å revurdere muligheten for egen tungbilkolonne.

0

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

De andre strekningene på E18 og E39 ligger i Nye Veier AS sin portefølje. 24. september hadde NLF Rogaland og Hustvedt & Skeie et foredrag for statssekretær

sert i andre periode. Det samme gjelder for den nye NTP-en. Det er først og fremst tunnelene Seljestad – Røldal og Røldal – Vågslid sammen med Bakka – Solheim som må prioriteres. Da får vi en vintersikker vei for tunge kjøretøy.

Kolonne for tunge kjøretøy over Haukeli

STATSSEKRETØR: Ingelin Noresjø. Foto: Torbjørn Tandberg

Ingelin Noresjø i forbindelse med E134 og ny NTP. E134 har vært stemoderlig behandlet i de siste NTP-framleggene og blitt plas-

I tillegg lovet statssekretær Noresjø å se på tungbilkolonne over Haukeli på nytt.

Mye har skjedd og det er nå en meget god oppstillingsplass på Vågslid og en på YX Røldal. Slik kan lastebiler unngå stengt vei og å måtte vente på kolonner sammen med personbiltrafikken. Vi vet at dette fungerer over Hardangervidda, så da må det være mulig også over Haukeli.

Utbyggingen av E39 mellom Ålgård og Hove må framskyndes 0

TORE SIGMUNDSEN, Fylkesleder Rogaland

Bue – Ålgård ferdig i 2025

I et brev av 10.09. fra Nye veier AS til Rogaland fylkeskommune skriver Nye veier AS følgende: E39 Bue – Ålgård: Oversendelse av grunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger.

Det vil si at Nye Veier allerede har planen klar og at det kun gjenstår behandling av bompengene lokalt. Videre skriver Nye veier AS: Nye Veier AS vil gjennom sin eierstyringsmodell avgjøre tidspunkt og rekkefølge på utbyggingen. Det er i de finansielle beregningene lagt til grunn

52

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

utbygging i årene 2022-2024. Bompengeinnkrevingen er beregnet å starte i 2025 i begge bomstasjonene. Det er lagt til grunn bompengeinnkreving i 15 år i hver bom. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn etterskuddsvis bompengeinnkreving i perioden 2025-2039.

Hva med Ålgård – Hove?

Det vil si at vi i 2025 har firefelts motorvei mellom Bue og Ålgård. I tillegg vil byggingen gå suksessivt videre sørover på E39. Strekningen Ålgård – Hove ligger i Bymiljøpakken. Ifølge handlingsprogrammet til Bymiljøpakken er ikke Ålgård – Hove prioritert i perioden fram til 2024.

Det vil si at vi har 4-felts motorvei mellom Bue og Ålgård og så er det bom stopp. Da fortsetter vi på dagens E39 videre mot Stavanger.

Ålgård – Hove må framskyndes

At E39 fra Sørlandet til Ålgård er en del av Nye Veier sin portefølje og fra Ålgård til Hove er i Bypakken må ikke bli en stopper for helhetlig utbygging.

Vi som driver næringstrafikk langs E39 forventer at Staten sammen med Fylkeskommunen tar et overordnet ansvar slik at vi får en helhetlig utbygging.

Når vi har ferdig 4-feltsvei sørfra til Ålgård i 2025 må veien videre også stå ferdig.

GODE TILBAKEMELDINGER: NLF-direktør Geir A. Mo på bedriftsbesøk hos TM Hansen. Foto: Reidar Retterholt

Møte med Nye Veier AS og bedriftsbesøk med Geir A. Mo NLF Agder hadde sammen med administrerende direktør Geir A. Mo et møte med Nye veier AS 18. september.

I tillegg ble det gjennomført flere bedriftsbesøk i regionen.

0

REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Vi hadde fått inntrykk av at det var positive signaler angående Ytre ringvei. Og det stemte. Ytre ringvei kan stå ferdig i 2026.

Også bygging fra Ålgård til Bue er innen rekkevidde såfremt de får garantier fra stat eller fylke. Denne veien skal stå klar i 2024 / 25

Vi hadde en gjennomgang av hele E18 og E39. Det er mange prosjekter som er igangsatt, lagt ut i markedet og som snart kommer ut i markedet. Så er det en del strekninger som er under bearbeidelse av Nye Veier. Vi kjører trolig på ny vei fra Stavanger til Oslo rundt 2028 med et par unntak-

I tillegg var vi på gode bedriftsbesøk.

NLF-sjefen fikk gode innspill fra bedrifter på hva NLF bør prioritere. Han fikk også noen godord med seg på veien for jobben som gjøres om dagen.

Vi fikk besøkt TM Hansen, Pentagon / Seafront og Rølland Transport.

UTSETTELSER AV ARRANGEMENTER Vi har i flere år hatt gode faglige og sosiale sammenkomster hos Rolands og Vegvesenet i Haugesund og Stavanger. På grunn av koronasituasjonen ser vi oss nødt til å utsette arrangementene. Men vi har avtalt med både Rolands og Vegvesenet at så snart situasjonen tillater det kommer vi med nye datoer.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

53

Region 5 Vestland

Fergesituasjonen i Møre og Romsdal NLF mottar jevnlig tilbakemeldinger om feil lengdebehandling og påfølgende feilfakturering fra Skyttel.

Dette er ikke et nytt fenomen, men vi aner en økende tendens nå under koronapandemien.

0

JAN OVE HALSØY nlfvest@lastebil.no

Innføring av midlertidig smartløsning for billettering har nok økt problemet.

Vi har derfor vært i kontakt med flere fergeselskaper for å få rede på deres billetteringsrutiner om bord i ferger.

Det er åpenbart at Midlertidig lov om billettering på ferge som følge av utbrudd av covid-19 ikke følges. Loven viser til at gjeldende takstregulativ og sone for det aktuelle fergesambandet, samt at kjøretøyet takseres i den takstgruppen kjøretøyet måles til å tilhøre, medregnet last. Fergemannskapet skal altså fysisk måle kjøretøyet, og ikke fastsette aktuell lengde basert på skjønn.

NLF har sammen med Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Møre og Romsdal fylkeskommune startet et samarbeidsprosjekt for å optimalisere det vi i NLF mener er en uutholdelig situasjon. Fra NLF deltar regionssjef Jan-Ove Halsøy, rådgiver Heidi Rudaa og fylkesleder Finn André Fredvig-Erichsen. Fra Vegdirektoratet stiller Dag Hole, prosjektleder for AutoPASS for ferge, og fra avd. ferge

54

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

i fylkeskommunen stiller Jesper Wiig og Atle Ræstad.

Prosjektleder Dag Hole innrømmer svikt i systemet og vil ikke være fornøyd før alt fungerer optimalt. Derfor setter de stor pris på at NLFs initiativ og tilbakemeldinger. Både fylkeskommunen og Vegdirektoratet vil følge opp fergeselskapene slik at vi får på plass rett billettering fremover, bl.a. ved flere kontroller der fergebilletteringen blir gjenstand for kontroll. Er det innlagt feil lengde på kjøretøy, kan det sanksjoneres mot fergeselskapet.

Edøya-Sandvika: Det ble etter mye frustrasjon satt opp to ferger i sambandet Edøya-Sandvika fra 22. juni.

Etter samtaler med NLF-medlemmer, viser det seg at dette ikke har fungert som tenkt. Kort status nå er at høring om foreslått ruteplan med frist 12. oktober iverksettes 1. november. El-ferge på plass fra 1. januar 2021 med optimal plassutnyttelse, begge fergedekk skal være like med 4 felt og 50 personbilplasser.

AKSJONSLEDER: Sterke virkemidler blir tatt i bruk for å synliggjøre budskapet. Willy Padøy er leder i Bergen Lastebileierforening og en av initiativtakerne til konvoien.

Hans erfaring fra «Nok er Nok» aksjoner var viktige i planleggingen av konvoien 19. september. Foto: NLF Vestland

Konvoi for ny E16 19. september Statens vegvesen kom i sommer med nedslående nyheter om ny E16 mellom Arna og Voss: Ytterligere utsettelse og tidligst oppstart i 2024. Strekningen Arna-Voss ble i 2018 kåret til Norges verste vei, i sterk konkurranse med over 3000 kandidater.

Nyheten utløste både sinne og frustrasjon, og NLF Hordaland sammen med Bergen Lastebileierforening, tok derfor initiativ til en politisk markering lørdag 19. september.

Det ble bestemt at det skulle kjøres konvoi fra Åsane til Voss. Det viste seg fort at andre organisasjoner stilte seg bak markeringen. Totalt ble dette et samarbeidsprosjekt mellom 9 organisasjoner.

Et fantastisk vær kombinert med overveldende oppmøte gjorde markeringen til ett av høstens vakreste men farligste eventyr. Et stort antall personbiler, bobiler, motorsykler, redningsbiler, busser, varebiler, lastebiler og vogntog fylte Bergen Trafikkstasjon i Åsane til randen. En time før konvoien skulle kjøre var trafikkstasjonens uteområde nesten overfylt.

Politi deltok og dirigerte

Konvoien dro fra Åsane kl. 11.10, og ankom Voss og Bømoen ca. kl. 13.15. Det tok 30 minutter å tømme trafikkstasjonen for kjøretøy med politiets hjelp. Konvoien var under hele turen mellom 8 og 13 km lang. Flere kjøretøy var utstyrt med bannere som i klartekst viste hensikten med konvoien.

Sterke virkemidler som knust bil av stor stein på ett av vogntogene, ga et tydelig signal. Av sikkerhetsmessige grunner hadde vi med to ambulanser og MC-politi før og under konvoiens reise mot Voss. Politiet dirigerte oss gjennom rundkjøringer og veisperringer på E16.

En stor takk til organisasjonskomiteen og Informativ Skilt & Dekor AS som gjorde konvoien til en stor suksess.

Samferdselskonferansen 2020 på Hotel Alexandra i Loen

Samferdselskonferansen 2020 ble den 8. – 9. september avholdt på Hotel Alexandra i Loen. Programmet var tettpakket med temaene «Samferdsel som verktøy for utvikling og verdiskaping» og «Gode verktøy for utvida bu- og arbeidsmarknad».

0

JAN OVE HALSØY nlfvest@lastebil.no

Her er en liten oppsummering av konferansen: Rassikring: Jenny Følling, leder av Nasjonal Rassikringsgruppe holdt et engasjerende innlegg med klart budskap om en tredobling av rassikringsmidler. Det kartlagte rassikringsbehovet er på over 70 milliarder i hele landet. Etter oppsplitting av Statens vegvesen er det uklart hvem som er ansvarlig for å koordinere arbeidet.

Stort behov for en detaljert nasjonal oversikt over rassikringsbehovet på fylkes- og

riksveier. Samferdselsdepartementet må ta et koordinerende ansvar for å få bestilt oppdatert rassikringsrapport for riks- og fylkesvei i 2023, noe vi i NLF støtter.

Strynefjellsvegen RV15: Geir Terje Bjørlykke, styreleder i Bøstrandgruppen AS, viste til forskjell i kostnader fra Ørsta til Otta via E136 og RV15 Strynefjellet, der strekningen via E136 mer enn dobler transportkostnadene på strekningen.

Dette viser hvor viktig Strynefjellet er for denne regionen. Dagens kjøretøy har «vokst ut» av tunnelene på Rv15. Et standard vogntog har i dag en høyde på 4,20 m eller mer, mens Strynefjellstunellene er skiltet 4,0 m. I tillegg har veien ugunstig stigningsforhold som gjør det spesielt krevende vinterstid.

Forutsigbare veier: Rolf Olav Tenden, adm.dir. i Tenden AS opplyste at hans selskap er av Trevor Milton lovet en av Europas første Nikola hydrogen-elektriske lastebiler en gang i 2023. Modulvogntog er en av flere viktige samferdselssaken i regionen nå.

Vilkår for miljøvennlig transport: Oddvar Saunes, styreleder i E-trans holdt sammen med regionsjef Jan-Ove Halsøy

innlegg om miljøvennlig transport. Saunes viste i sitt innlegg hvor viktig faktorer som topografi, veiens utforming og trafikktetthet er for forbruk og utslipp til miljøet.

Både Saunes og Halsøy var opptatt av at fremtidige veier må bygges for fremtidens kjøretøy. Dagens vestlandsveier er en katastrofe for miljø og næringsliv.

Hvordan blir fremtiden? Et vanskelig spørsmål som få eller ingen kan svare på.

Om kjøretøyene skal benytte diesel, bensin, biodrivstoff, hydrogen, elektrisitet eller annet er uvisst. Uavhengig av energiform, veiens utforming blir minst like viktig fremover. Det må bygges sikre og energieffektive veier.

Modulvogntog/miljøvogntog: Miljøvogntog på inntil 25,25 meter er en forutsetning for at vi skal nå klimamålene vi har forpliktet oss til. For næringslivet er det en forutsetning at det åpnes opp for modulvogntog på vestlandsveiene slik at forskjellene i rammevilkårene mellom bedrifter på Vestlandet og ellers i landet utjevnes. I dag er det helt klart en ulempe å ha sin næringsvirksomhet lokalisert i et av Vestlandsfylkene.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

55

Region 6 Trøndelag

Godsoverføring: Måloppnåelse = null NLF Trøndelag gikk tidlig ut og pekte på at dersom vi skal lykkes med godsoverføring fra veg til sjø og bane, må vi kraftsamle satsningen til en av aktørene, nemlig sjø.

0

JAN OVE HALSØY OG HEIDI RUDAA nlfvest@lastebil.no

Infrastrukturen for sjøtransport ligger der allerede i motsetning til jernbanen som knapt nok er i stand til å håndtere persontrafikken i deler av landet.

Vi har sett svimlende overslag på hva det vil koste å oppruste jernbanen til å ta mer av godset. Se bare på forslaget om

godsterminal på Torgård, der kostnaden ligger mellom 8 og 9 milliarder. Men det stopper ikke her. Det hjelper lite å bygge en terminal når skinnegangen mellom landsdelene ikke har den nødvendige kapasiteten som må til for å få utnyttet investeringene. Til slutt blir investeringene så store at det aldri vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig.

En annen sak som ikke kommer så klart frem i debatten om godsoverføring, er at vi ikke kan sammenligne norske forhold med forholdene i Europa, der godsterminalene betjener markeder med flere hundre millioner innbyggere. Her er godsmengdene så store at det blir samfunnsøkonomisk forsvarlig med milliardinvesteringer. Med 5,4 millioner

nordmenn, som er spredt utover vårt langstrakte land, blir det umulig å se for seg godsmengder som rettferdiggjør slike investeringer som jernbanen krever.

Den nasjonale godsanalysen fra 2015 konkluderte med at man med kraftige virkemidler kunne se for seg at 5-7 millioner tonn var mulig å overføre fra veg til sjø og bane innen 2050. Dette er så forsvinnende lite gods i forhold til forventet vekst på 270 millioner tonn, at man må se investeringene i riktig lys.

Kystveien ligger klar og ferdig saltet. Vi trenger ikke enorme investeringer for å bruke den. Store deler av befolkningen bor også nært en havn, noe man ikke kan si om jernbanen.

Sjøtransport av laks

Den 29. september var det nok et møte i Tenketank Sjø Midt-Norge. Denne gangen gikk vi gjennom erfaringene med «Lakseekspressen» etter vel en måned i drift. Mange fikk nok med seg markeringen av førstegangsanløp for M/V Akranes i Trøndelag. Smyril Line Cargo har siden tatt med forsendelser med fersk laks i regulær rutetrafikk mellom Trøndelag og Rotterdam. Dette har vært et samarbeid med laksenæringen der man har skreddersydd deres behov for å frakte fersk laks på kjøl til kontinentet.

På forhånd var man spent på om man

fikk nok gods med seg nordover til Trøndelag, noe som har stor betydning for lønnsomheten. Her har man jobbet godt med forskjellige vareeiere og det er faktisk slik at det har vært lettere å fylle opp skipene på veg til Trøndelag enn andre vegen.

Det er også hyggelig å konstatere at transportene på land har fungert meget tilfredsstillende, noe som er avgjørende for å lykkes innenfor konseptet dør-til-dør. Det fine med dette er at det blir rom for lokale og regionale løsninger der norske transportører har et fortrinn. Mer kortkjørt gods.

Nytt AMO-kurs i Trondheim Den 2. september ble det gjennomført nok et uttak til AMO-kurs for yrkessjåfører, denne gangen i Trondheim. 30 håpefulle kandidater møtte representanter fra bransjen. Alle ble intervjuet i tur og orden. Etter endt intervjurunde satt vi igjen med 17 aktuelle kandidater som blir fulgt opp med referansesjekk. Til slutt satt vi igjen med 15 elever som var klar for kursstart den 21. september. Det var selvsagt stolte elever som møtte oss ved kursåpningen. Med forskjellig bakgrunn og erfaringer blir det spennende å se hvordan samarbeidet i gruppen vil fungere. Det vil nok gå greit også denne gangen, så dere får forberede dere på at det kommer ut stolte yrkessjåfører til neste år.

56

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Uttrykket «Ingen har det så travelt som en død laks», har nærmest blitt en ledestjerne for næringen. Hurtigheten har nærmest blitt kvalitetsgarantien på laksen.

Dette har preget logistikken og ikke minst bidratt til de forhold vi opplever langs våre veger. Mange norske transportører har for lengst «hoppet av» denne karusellen og transportene domineres i dag av utenlandske selskaper. Derfor er det utrolig godt å se at sjøtransporten i samarbeid med landtransporten er konkurransedyktig på tid.

Med andre ord, fortsatt like god kvalitet på norsk sjømat.

Ellers så ser man at det er en konkurranse med toget, noe som er uheldig med tanke på lønnsomheten. Dette er en problemstilling vi i NLF Trøndelag har pekt på tidligere. Vi har sågar fattet et vedtak om at man bør kraftsamle satsingen på godsoverføring til sjøtransporten. På denne måten vil man kunne sikre bærekraftige løsninger for aktørene. Vi må huske at det er relativt små volum vi snakker om og det er ikke grunnlag for at både tog og sjø kan lykkes. Det er bedre at en lykkes enn at to mislykkes.

NY E6 I GANG: Statsminister Erna Solberg kunne stolt sette spaden i grushaugen, for å markere starten for arbeidet med ny E6 mellom Ranheim og Værnes. Som vi ser, så har Stjørdalordfører Ivar Vigdenes lenge vært klar for å sette i gang. Utbyggingsdirektør i Nye Veier, Johan Arnt Vatnan ser til at arbeidet blir utført på en sikker og forsvarlig måte. Foto: Roar Melum

Statsministeren markerte anleggsstarten for E6 Ranheim – Værnes Den 1. september var statsminister Erna Solberg til stede for å markere oppstarten av arbeidet med ny E6 mellom Ranheim og Værnes.

0

JAN OVE HALSØY OG HEIDI RUDAA nlfvest@lastebil.no

Den 23 kilometer lange strekningen mellom Ranheim og Værnes har en prislapp på 5,2 milliarder kroner.

Den skal bygges i flere etapper og skal være ferdig i 2025. Dette har vi ventet på lenge og det er ingen tvil om at vi trenger de arbeidsplassene som utbyggingen gir.

Kost-nytteregnskapet for samfunnet er også en vesentlig faktor for investeringen, samt at vi trenger trafikksikre veger. Altfor mange har blitt drept eller hardt skadet på denne strekningen.

Prosjektet vil bety bedre veg for regionen, bedre sammenbygging av arbeids-

markedet i regionen, og bedre muligheter for næringslivet i Trøndelag.

– Ikke alle kan jobbe digitalt, det er faktisk ganske mange som trenger fysisk transport her i landet, sa statsminister Solberg før hun tok det første spadetaket i prosjektet.

Stjørdalordfører Ivar Vigdenes minnet om at det var en dødsulykke ved den forrige tunnelutbyggingen i Gevingåsen og at vi derfor må ta sikkerheten på høyeste alvor i dette prosjektet. Han overrakte også 22 roser til statsministeren, noe som var et symbol på antall drepte og hardt trafikkskadde det var på strekningen Ranheim - Åsen i den siste tiårsperioden.

Utbyggingsdirektør i Nye Veier, Johan Arnt Vatnan, benyttet anledningen til å takke alle som har bidratt i prosjektet.

– Takk til Acciona, til Multiconsult og Rambøll. Takk til saksbehandlerne i administrasjonene i kommunene, i fylkeskommunen og andre sektormyndigheter.

Takk til næringsliv og spesielt til Norges

Lastebileier-Forbund for all støtte. Og takk til alle medarbeidere i Nye Veier som har stått på sent og tidlig for å komme dit vi er i dag.

FAKTA: Dette er E6 Ranheim-Værnes 23 km lang strekning på E6 skal rustes opp i regi av Nye Veier AS. Prosjektkostnad 5,2 milliarder kroner eks. mva. Totalentreprenør er spanske Acciona Construction.

Hastighet: 110 km/t Ferdigstillelse Ranheim- Reitan: 2023 Ferdigstillelse Reitan- Hommelvik: 2024 Ferdigstillelse hele prosjektet: 2025

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

57

Region 7 Nordland, Troms og Finnmark

BUDD – Et pilotprosjekt med søkelysa på ulykker På et nytt seminar fikk yrkessjåfører dele sine erfaringer fra ulykker de har opplevd. Dette ble et sterkt og følelsesladet arrangement som bidro til å sette søkelyset på viktigheten av forebygging, samt oppfølging i etterkant av traumatiske hendelser.

0

FRANK LAURITZ JENSEN flj@lastebil.no

Hans Ivar Slåttøy Transport AS initierte dette prosjektet på sensommeren 2020.

NLF i region 7 har sammen med bedriften og Sømna Brann og Redning dratt det i gang. Det har vært en arbeidsgruppe, bestående av Janne Slåttøy, Frank Arne Sørvig og Frank Lauritz Jensen, som har jobbet frem et program som ble presentert på seminaret 10.09.20.

Vurderes for bruk i andre regioner

Deltagerne var fra ambulanseetaten, Sømna Brann og Redning, to lokale bilbergere samt ansatte fra Hans Ivar Slåttøy Transport AS. En stor takk til to av

de ansatte derfra som delte sine opplevelser og tanker etter ulykker de har vært involvert i, med dødelig utgang. Nå skal seminaret evalueres for å se om dette er noe som kan tilbys gjennom NLFs kanaler.

Dagen på Sømna ble delt i tre seksjoner, hvor Jens Olaf Rud hadde ansvaret for første delen som omhandlet forebyggende tiltak, atferd i trafikken og potensielle elementer som påvirker trafikksikkerheten. Denne seksjonen ble avsluttet

med to sterke historier fra sjåfører som har opplevd episoder med fatale utfall.

Midtseksjonen ble gjennomført av Brannleder på Sømna brann og redning, Frank Artne Sørvig. Her ble det fokusert på skadesteds atferd, bilbergere og ambulansetjenesten.

Siste delen av dagen ble dedikert til Bedriftshelsetjenesten og Kollegahjelpen.

Vi i NLF retter en stor takk til Slåttøy Transport som gjorde en flott jobb med tilrettelegging.

Møte med Nye Veier Nye veier er godt i gang med planleggingen av prosjektet på Kvænangsfjellet.

0

FRANK LAURITZ JENSEN flj@lastebil.no

NLF og MEF gjennomførte møte med Nye Veier i Tromsø 17. september. På møtet orienterte Nye Veier om fremdriftsplan for utbyggingen på Kvænangsfjellet.

Det er nå fire grupperinger som er valgt ut til å regne videre: LNS, NCC, Arbeidsfellesskapet Comsa S.A.U. (Spania)

58

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

og Bertelsen & Garpestad AS. Den siste tilbyderen er en nederlandsk-tyrkisk konstellasjon på entreprenørsiden med Arbeidsfellesskapet Cengiz Insaat Sanayi ve

Ticarets a.s (Tyrkia) og Ballast Nedam Infra B.V (Nederland). Valg av entreprenør vil bli gjort tidlig på nyåret 2021.

Nye Veier jobber for at reguleringsplanen for prosjektet skal bli vedtatt rundt årsskiftet. Det blir rassikringstunnel gjennom Mettevollia på sørsiden av fjellet, tunnel gjennom Malingsfjellet opp på fjellet og utbedring av kurvatur på nedfarten mot Rakkenes på nordsiden av fjellet. Dette er et prosjekt NLF har jobbet hardt for å få realisert og vi ser frem til at fjellet får bedre regularitet når prosjektet er ferdig.

Rask respons fra Harstad kommune Det er deilig å oppleve at det kommunale systemet i Norge har vilje og evne til å tilpasse seg en nærings behov. Det er ikke mange uker siden NLF og Harstadregionens næringsforening startet prosessen med å få endret vektbegrensningene på vegnettet i Harstad. Det ble avholdt noen møter mellom kommunens representanter og NLF, hvor problematikken ble fremlagt. Harstad kommune innså relativt raskt at dette var begrensninger, som både av økonomisk, miljø- og trafikksikkerhetsmessige årsaker måtte endres.

Det fremgår av protokollen at enhetsleder for drift og utbygging, Svein Arne Johansen, allerede ved neste registrering kan få gjennomført denne endringen. Det er svært positivt at kommuneadministrasjonen responderer så raskt på innspill fra en av landets viktigste næringer. NLF har poengtert at denne endringen ikke vil medføre endret trafikkmønster, men at den trafikken som frekventerer gatene gjør dette på lovlig vis.

NLF retter en stor takk til de som har tatt tak i problemet - og løst det!

Møte med Troms og Finnmark fylkeskommune om kontraktsstrategi for drift og vedlikehold av fylkesveiene

NLF-DELEGASJONEN: Fra NLF deltok nestleder i forbundsstyret Alv Ervik , fylkesleder i NLF Troms Alf Erik Eliassen , fylkesleder i NLF Finnmark Rune Holmen og regionsjef Odd-Hugo Pedersen.

1.1. 2020 overtok fylkeskommunen også det administrative ansvaret for fylkesveinettet. Det betyr blant annet at de har ansvaret for utlysning og utforming av kontrakter for drift og vedlikehold. I disse dager er de i full gang med å vurdere hvilken størrelse og hva kontraktene skal inneholde. Fra NLF sin side fremmet vi ønske om mindre kontrakter som er tilpasset lokalt næringsliv og lokale forhold, vi ønsket også en større grad av samarbeid mellom byggherren og entreprenør om løsning av oppgaven. Vår opplevelse av møtet er at fylkeskommunen var lydhør overfor innspillene fra NLF og MEF, så vil tiden vise hvor stort gjennomslag vi får.

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

59

Jubilanter:

50

27.11

Tommy Sire, 3420 Lierskogen Da Tommy begynte å kjøre lastebil som 18-åring, fraktet han grønnsaker fra Økern med en MAN klasse 1. Senere ble han selvstendig lastebileier i 2000, som ble til aksjeselskapet Norbark i 2005. Tommy har i dag 9 biler, deriblant tømmer- og krokbiler, semi og tippbil, som han stort sett kjører bark, jord, slam og kompost med, i tillegg til sand og grus fra eget grustak. På fritiden kobler han best av på hytta i Tuddal.

60

Ståle Dyngeland, 5226 Nesttun

70

Osvald Hebnes, 4235 Hebnes

80

Ingar Strengen, 1860 Trøgstad

16.11

06.11

05.11

Ståle startet sin lastebilkarriere som sjåfør i en Volvo G88 for Hauking i 1981. Seks år senere startet han hos kranbilspesialisten Royal Transport AS, hvor han fortsatt er ansatt. I dag er han prosjektansvarlig og holder kontroll på 42 biler og kraner. På fritiden driver han med travhester og jakt og beskriver seg selv som «hobbybonde».

Gjennom årene har Osvald opparbeidet seg erfaring innen kjøring med kranbil, tippbil, maskintralle og trailere, stort sett bak rattet på en Scania. I dag har han fire biler og driver entreprenørkjøring. Når ikke han er på jobb, sitter han gjerne fortsatt bak et ratt – da på tur med sin stilige 11-meters Morelo bobil.

Ingar startet sin lastebilkarriere som 25-åring i 1965. Han har primært syslet med kjøring av sand og pukk, og da helst i en Scania, som det gjennom årene har blitt mange av. NLF-engasjement har det også vært, både gjennom lokale og regionale styreverv. I dag er Ingar pensjonert og bruker gjerne fritiden på veteranbilhobbyen.

Husk at godt syn er ekstra viktig i trafikken!

Synsprøve til NLF-medlemmer:

490,Bestil synsp l online røve i dag! brillel an d.no

60

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge!

Basert på Ookla Speedtest Intelligences kåring (01.01. – 31.12.17). Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold.

Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå.

Som medlem av forbundet NLF har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.

Jubilanter:

Fødselsdager i november 80 år

70 år

50 år

5. Ingar Strengen, 1860 Trøgstad 9. Jan Kaulum, 2609 Lillehammer 18. Ole Hauge, 4760 Birkeland 18. Arne Søhus, 3405 Lier

6. Osvald Hebenes, 4235 Hebnes 9. Johs Lunn, 2836 Biri 15. Olav J Lurås, 3650 Tinn Austbygd 17. Harald Nilssen, 3660 Rjukan 23. Arne Lystad, 2100 Skarnes 26. Roy C Olsen, 1920 Sørumsand

1. Tommy Berntsen, 2653 Vestre Gausdal 2. Magnar Lund, 4404 Flekkefjord 2. Rune Sagøy, 7092 Tiller 11. Sverre Isachsen, 3303 Hokksund 20. Odd Steinar Høyvik, 9062 Furuflaten 27. Tommy Sire, 3420 Lierskogen

75 år 1. Erland Krog, 1870 Ørje 5. Oskar Gamsgrø, 6460 Eidsvåg I Romsdal 13. Bjørnar Kjørsvik, 6690 Aure 23. Terje Frandsen, 7082 Kattem 25. Konrad Jørgensen, 8647 Bleikvasslia

60 år 12. Odd Anders Sæter, 2230 Skotterud 13. Borger Ulven, 2390 Moelv 16. Ståle Dyngeland, 5353 Straume 16. Geir Finseth, 7130 Brekstad 21. Øyvind Larsen, 1581 Rygge 26. Lars Jostein Morstøl, 6320 Isfjorden

Totalleverandør på vask Høy kvalitet til riktig pris -

Høytrykksutstyr Kjemikalier Vaskehaller Håndhygiene Renholdsmaksiner Bilpleie Førstehjelp

Ta kontakt med oss for gode tilbud.

Kjemico er en stolt samarbeidspartner til NLF og kan tilby alle medlemmer gode priser på kjemi og utstyr

Tlf. 901 56 200 post@kjemico.no www.kjemico.no

EN FLEKSIBEL SAMARBEIDSPARTNER 62

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

TK Internkontroll

IF TK

Vi hjelper deg med internkontrollen knyttet til kjøre-, hvile- og arbeidstid

IF TK er et skadeforebyggende produkt, hvor elementene i vår Oppdragsavtale inngår.

Driftsoptimalisering med spesielt fokus på kjøretøy og sjåfør (optimal bruk av kjøretøy)

IF TK = færre skader, lavere forsikringspremie, bedre resultatmarginer og kontroll på kjøre-, hvile- og arbeidstid.

Tjenesten er levert i samarbeid med IF.

TRANSPORTKJØPERS ANSVAR

SIKKERHETSRÅDGIVER

Dette er nøkkelen til å løse en av Transportnæringens største utfordringer!

Transporterer dere farlig gods? Har dere da godkjent sikkerhetsrådgiver og tilstrekkelig kunnskap om dette?

Vi hjelper dere med å ivareta deres påseplikt og medvirkeransvar ved kjøp av transporttjenester.

Hvis ikke, ta kontakt! Vi har lang erfaring og høy kompetanse gjennom våre godkjente sikkerhetsrådgivere.

KURSPORTEFØLJE • Etterutdanning YSK • ADR • Arbeidsvarsling • Fagbrevkurs • Løyvekurs • Truck-, kran- og maskinførerkurs • Lastsikringskurs • Førstehjelp- og ulykkesberedskapskurs

Vår kompetanse - din trygghet Kontakt: 971 02 242 / transportkompetanse.no

Forbundsstyret Tore Velten Forbundsleder

Tamnes Transport Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no. Faks: 62 41 38 55

Anders Krog

Styremedlem, Region 1 Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Bjørn Ivar Gunhildgard

Styremedlem, Region 2 Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3 Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Fylkesavdelinger REGION 1

REGION 4

ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no

ROGALAND Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97653594 E-post: tore@sigmundsen.no

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 RÅDE Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no INNLANDET Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 firmapost@olsbakktransport.no

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Nestleder, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

64

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

REGION 3

Regionsjef Roy N. Wetterstad PB 1027, 3601 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 e-post: rnw@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Per Madsen Postboks 596, 3412 Lierstranda e-post: per@pmconsult.no Mobil: 913 26 700 TELEMARK Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 SKIEN e-post: frode@fbtran.no Mobil: 948 24 804 VESTFOLD Fylkesleder Henning Hansen Mobil: 93004977 E-post: post@bulktank.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 KRISTIANSAND S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AGDER Fylkesleder Roar Osen Mobil: 905 90 059 roar@osentransport.no

REGION 5

Regionsjef Jan Ove Halsøy Søre Brurås 3, 5131 Nyborg Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no Rådgiver Heidi Rudaa Gammelseterlia 12, 6422 MOLDE Mobil: 40555826 E-post: hr@lastebil.no HORDALAND Fylkesleder Torgils Rogne Olav Rogne AS Liavegen 20, 5705 Voss Mobil 91 37 49 81 E-post: torgils@online.no SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57854381 Mobil: 90175166 post@mct.no MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Finn Andre Fredvig-Erichsen Fafe Trans AS Notvollveien 1, 6456 SKÅLA Mobil: 90 94 74 44 E-post: finn.andre@fafe.no

REGION 6

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7093 TILLER Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no TRØNDELAG Fylkesleder Gunni Kverndal Amundal Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord Tlf: 72 53 16 34 Mobil: 48 07 52 96 E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 STORSLETT Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 8, 8011 BODØ Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no TROMS Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90123835 alf-e-el@online.no FINNMARK Fylkesleder Rune Holmen Postboks 529, 9615 Hammerfest e-post: holmtran@online.no Mobil: 917 98 692

Faggrupper VINTERDRIFT

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg Fagansvarlig Thorleif Foss

sjr@lastebil.no

tf@lastebil.no

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Ove Erik Vika

oveerik.vika@sr-group.no

91 66 55 30

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

Mobil

90 86 60 00

40 40 35 99

Ressurspersoner Region 2: Arild Olsbakk

firmapost@olsbakktransport.no

91 34 26 04

Region 4: Roar Osen

roar@osentransport.no

90 59 00 59

Region 4: Tore Sigmundsen

tore@sigmundsen.no

97 65 35 94

Region 5: Norman Hole

norman@hole-maskiner.no

91 86 30 05

Region 5: Arne Skulstad

post@hauglandtransport.no

96 50 88 70

Region 7: Alf Erik Eliassen

alf-e-el@online.no

90 12 38 35

BILBERGING

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik Fagansvarlig Frank Lauritz Jensen Ressurspersoner Region 1: Geir Homlund

aer@lastebil.no

90 94 14 30

flj@lastebil.no

91 63 12 54

geir@bkranservice.com

92 85 78 76

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 3: Dag Lie

d-li2@online.no

90 57 66 41

Region 4: Gunnar Hunsbedt

gunnar@hunsbedt.no

95 25 70 00

Region 5: Raymond Nordvik

raymond@hordredning.no

46 91 76 80

Region 6: Jo Roger Blengsli

joroger@blengslibilberging.no

41 43 83 50

Region 7: Tor Sverre Isaksen

torsverre@tsinorway.no

99 55 58 74

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil Ledes av Kjell Haugland kh@lastebil.no Fagansvarlig Dag Nordvik dn@lastebil.no Resurspersoner Region 3: Ivar Mustvedt ivarmust@online.no Region 3:Jan Petter Abrahamsen smijan@online.no Region 5: Per Bortheim per@bortheim.no Region 5: Inge Råheim inge@raaheim.no Region 6: Arnt Egil Aune ae@aune-transport.no Region 6: Kay Arne Kristensen kayarne@kristensenstransport.no Spesialtransport Region 1:Thomas Aarnæs thomas@bulltrans.no Region 2: Iver Grini lamask@online.no Region 4: Kai Werdal kai@werdal.no Region 6: Sverre Fordal sverre.fordal@proventransport.no

91 13 53 00 99 50 17 17 99 45 21 61 95 19 94 46 95 11 45 30 91 66 57 57 91 39 69 69 90 77 16 36 93 44 08 72 45 24 24 24 90 16 15 55 97 03 87 02

FAGGRUPPE VAREBIL

E-post

Mobil

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Ledes av Hilde Natedal

hn@lastebil.no

958 76 908

Fagansvarlig Dag Nordvik

dn@lastebil.no

99 50 17 17

Ressurspersoner Region 1: Ulrik Kristensen

ulrik@lynbud.no

93 81 48 66

Ressurspersoner Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Kurt Moe

moes_transport@hotmail.com

90 59 79 03

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 5: Pål Johannesen

paal@emd.as

91 15 52 00

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

NLF-MAGASINET 2020 • NR 6

65

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Fylke Navn

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig.

ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

E-post

Mobil

Fylke Navn

Østfold

Steinar Enderød Ole Johnny Sørensen Freddy Aasheim Jon Brødremoen

steinar@enderod.no olanso@online.no freddy.aasheim@hotmail.com jon.brodremoen@online.no

91 73 01 42 90 82 01 00 93 89 31 93 98 21 49 70

Vest-Agder

Oslo/ Akershus

Nicolai Jakhelln Geir Homlund Geir A. Mo

snj@jakhelln.as geir@bkranservice.com gam@lastebil.no

97 55 58 00 92 85 78 76 93 03 03 88

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

hedopp@lastebil.no arntrond@online.no tore@tamnestransport.no

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Oppland

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli

aspelundjon@gmail.com angro53@hotmail.com odd.haakenstad@gmail.com Oddbjorn.Vestli@transportarbeider.no

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 91 79 28 38

Buskerud

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

evaka@live.no tomsbilb@online.no arne.yri@lifi.no

Vestfold

John Ove Villung Marit Lund

Telemark

Aust-Agder

Hedmark

E-post

Mobil

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

post@hk-solberg.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

Rogaland

Endre Krakk Harald Reinertsen

krakk@online.no har-rei@online.no

48 12 48 60 91 18 76 24

Hordaland

Arne Marås Frode Børven

arnemara@online.no frode.borven@kvamnet.no

91 81 72 43 91 69 30 59

Sogn og Fjordane

Knut Øvrebotten Andreas Skrede

knut.ovrebotten@live.com andreas.skrede@transferd.no

99 50 99 88 91 89 63 30

Møre og Romsdal

Terje Alnes Kjell Brandal Nils Ivar Heggem Gunnstein Hoem Rune Rasmussen Odd Inge Tøsse

terje@heggem.no kjell.brandal@tussa.com nils.ivar@heggem.no gunnshoe@online.no rra@fritzoeengros.no sv-ktoe@online.no

91 16 67 40 90 10 29 29 90 66 30 40 94 17 10 65 47 70 72 20 90 12 70 65

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

SørTrøndelag

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune

skarvanogroltdalen@hotmail.com post@aune-transport.no

99 52 69 96 91 39 69 69

jov@vermelidtransport.no maritlun67@gmail.com

93 40 97 70 91 68 49 84

NordTrøndelag

Olav Skarsbakk Harald Ulven

olav@skarsbakk.no harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 08 99 21 71 15

Anne Lise Øverland Magne Årvik Jon Reidar Solstad Vivi Solstad

aloverland@overlandtransport.no magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01 90 03 43 44 97 58 53 73 91 35 53 01

Nordland

Kjell Fredrik Solberg Fred Karoliussen Nils Harry Jakobsen

kjsolb2@frisurf.no f-karol@online.no njojako@online.no

90 72 63 35 91 54 28 05 41 55 03 23

Robert Birkeland Ellef Steller

rita@bendiks-transport.no e-stel@online.no

91 87 91 00 41 50 72 00

Troms

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen Karianne Ervik

arnohaua@online.no elling@haukeboe.no annp@eliassens.no karianne@erviktransport.no

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75 41 69 30 76

Finnmark

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

thmikals@online.no yngve@ybh.no

90 62 41 88 91 74 78 98

Kollegahjelpen alarmtelefon: 415 44 400

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Ulykker i utlandet Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Grønt nummer: 22 96 50 07

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Bedriftens navn:

Org. nr.:

Adresse: Telefon:

Mobil:

Postnr.:

Poststed:

Telefaks:

E-post:

Eier/daglig leder:

Fødselsdato:

Type transport:

Antall lastebiler:

Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted:

Dato:

Underskrift:

VERVET AV Navn:

Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

66 66

NLF-MAGASINET NLF MAGASINET 20162020 • NR •1 NR 6

BRUKER BEDRIFTEN M? DIN FOR MYE STRØ r!

Snakk med en rådgive

NLF-medlemmer får ekstra gode betingelser hos Fjordkraft!

Fjordkraft er mer enn en strømleverandør. Vi er din energipartner.

I tillegg til en god strømavtale får du blant annet: • Erfarne energirådgivere som hjelper deg å optimalisere strømforbruket • Tjenesten Min Bedrift, som gir deg full oversikt over løpende forbruk og fakturaer • Mulighet for å lage bedriftens klimaregnskap og skape en klimanøytral verdikjede Over 32 000 norske bedrifter har avtale med oss.

Se hva vi kan tilby deg som NLF-medlem på fjordkraft.no/nlf

NLF anbefaler deg å velge

IF PENSJON

Valget er egentlig enkelt, for vi tilbyr innskuddspensjon for NLFs medlemsbedrifter – til vår aller laveste pris. Det betyr at du ikke betaler noen kontraktskostnad – og får i tillegg reduserte kostnader per ansatt.

Velger du pensjon fra If får du alle forsikringene dine samlet på ett sted. Til garantert laveste pris. Enklere blir det ikke.

Ta kontakt med en av våre NLF-spesialister på 21 49 71 69 eller snakk med din faste kontaktperson i If.

71523_0 Inhouse NO

I samarbeid med: