Page 1

ONLINE MAGASINET

9. utgave • november 2016 • 3. årgang

FOKUS PÅ DER N U H T K JA

Ulvejakt i Canada

- Jakt med drever - Bandhundjakt på elg - Hva gjorde oss til jegere?

- Jakt på gjess - Dressur av hund 1 - Magiske Kroatia/muflonjakt


SAUER 101 CLASSIC XT m/justerbar kolbe

Kr. 14.650,-

Bestselgeren i 101 familien som leveres med svart syntetisk skjefte med Soft Touch og justerbar kolbe. Vekt 3 kg og pipelengde 56 cm.

SAUER 101 ARTEMIS

Kr. 20.990,-

Kompakt modellen for jegere som ønsker et kort og lett våpen. Spesielt eget for kvinnelige jegere. Kun 2,9 kg og pipelengde 51 cm, som gir perfekt balanse. Leveres med kort Valnøtt Ergo Max skjefte, valnøtt hevarmskule og sirkelpolert sluttstykke.

ORIGINALT SAUERUTSTYR

TIL DEN KVALITETSBEVISSTE JEGER.

FUTTERAL

Kr. 625,-

CAPS

Høykvalitets cordurafutteral, med avtakbar skulderreim og egen lomme for ammunisjon. Maksimum våpenlengde er 122 cm.

NEOPREN REIM

Stilig Sauer camocaps i myk polyester, med vanntett membran. Trinnløs juster av størrelse og brodert Sauer Logo. Finnes i camo og oransje.

Kr. 895,-

NEOPREN RIFLEREIM

Elastisk neopren reim med ekstra bred skulderpute. Finnes i brun/grønn og svart/oransje kombinasjoner

2

64 84 75 75 | post@landro.no | www.landro.no/sauer

Kr. 195,-

Kr. 730,-

Neoprene riflereim i elastisk materiale med godt grep. Svart med SAUER logo.

WWW.SAUER.DE


d

Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs

MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400

Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20

LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs

NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS

Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200

Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35

www.landro.no

Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!

3 www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.no


LEDEREN

Kjære leser av Mitt Jaktblad! I dette nummeret av Mitt Jaktblad har vi valgt å ha et lite fokus på hund (jakthunden) og ulven. Vi går derimot ikke i dybden på noen som helst problematikk rundt hunden (Canis lupus familiaris) og ulven (Canis lupus lupus) - uten at vi konstanterer at problemer finnes og at vi har utfordringer ved å ha ulven så tett innpå oss og tamhunden. Til tross for at hund og ulv egentlig tilhører samme art - biologisk sett, så er de fiender i naturen. Vi sier ofte at hunden er menneskets beste venn og ulven blir av mange sett på som menneskets største fiende i moderne tid. Til tross for dette, så har mange urfolk sett på ulven med en dyp respekt. Vårt hovedfokus i dette nummeret er på jakthunden, både i bruk i forskjellige jaktsammenhenger, i dressur og i bruk fra løshund til bandhund - i områder med mye ulv. I en stor artikkel tar vi for oss jakt på ulv og coyote i en villmarksprovins i Canada - hvor de mest sannsynlig har over 10 000 ulv. Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad

4

Utfordrende ulvejakt i Canada - les mer på side 12


Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873

morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058

hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058

hakon@sofaliv.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

5


INNHOLD NOVEMBER 2016

60 12

VIDEO

Dressur på hund

Fokus på jakthunder

34

Bandhundjakt på elg

12 Ulvejakt på kanadisk vis

Tre nordmenn reiser til British Columbia for å jakte ulv og coyote vinterstid. VIDEO

Dreverjakt

34 Bandhundjakt på elg

I vårt naboland Sverige er det flere jegere som begynner med bandhundjakt og lærer av Norge.

INNHOLD jakt

44 Med drever på rådyrjakt - jakt i Sverige. 50 Jakt på gjess med hund - skoleelever på jakt. 60 Den glade fuglehund - dressur - Ida Sollie forteller. 6

44


NEW

4-PIVOT POINT DESIGN

UNIQUE FOLDING DESIGN FOR EASY CARRY

7


INNHOLD

INNHOLD tester 10 Fluna Tec - test av rengjøringssett til våpen VIDEO 70 Et praktisk utekjøkken 96 TEST av varmevest

INNHOLD diverse

70

72

VIDEO

30 Teddy-bjørn - et uttrykk fra president Roosevelt 72 Jakt gjorde mennesket til menneske VIDEO 78 Magiske Kroatia - muflon 88 La oss friste med sandwich

Magiske Kroatia - muflonjakt

78 30

November 2016 Forsidebilde av Ida Sollie Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

8

As Times Goes By


Vi har det ! r e g n e r t u d

16

GRATIS FRAKT UT 20

Mini Shot Pro

Mauser M-98 magasin

Kompakt rødpunktsikte fra Sightmark som er bergnet på bruk med både rifle, hagle eller

Passer i originale heimevernsmausere! Fjern bunnbeslaget samt fjæren og du er klar til bruk. Krever ingen permante

pistol.

modifiseringer av våpenet.

#100023152 nå

99900

#341000008 før

126000

59900

før

77800

Rock Chucker Supreme Master ladesett Dette er et av våre bestselgende ladesett. Produsert av RCBS og inneholder det du trenger for i komme igang. Denne ladepressen brukes av alt fra nybegynnere til erfarne hjemmeladere og skyttere.

#749015681 nå

389900

før

589000

www.brownells.no

Tlf. 37 17 00 00 (Ma-Fr, 09 - 16)

9

post@brownells.no


VIDEO

Fluna Tec Vi har sett nærmere på rensesettet til Fluna Tec – et komplett system til våpenrengjøring og vedlikehold ... Av Jens Ulrik Høgh

D

et har skjedd en helt utrolig utvikling innenfor rense-, smøre- og rustbeskyttelsesmidler de senere år. Høyteknologiske løsninger er for alvor på vei til å erstatte gammeldagse dyder som pussefille og olje – og det er mange fordeler med de nye produktene. Rensesettet til Fluna Tec, som vi har testet, inneholder løpsrengjøringspasta som løser opp kruttrester, bly, kobber 10

og kobberlegeringer. Samt et effektivt avfettingsmiddel – som ikke skader plast og gummi. Og så kommer vi til hjertet i systemet: En keramisk coating med både smørende og rustbeskyttende egenskaper ...

Se omtale på YouTube her:


SØRG FOR AT ANDRE JEGERE SER DEG, SE TILL ATT DU SYNS ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.

Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig somVårkamo-klærne gjørBlaze detCoat vanskeligere for viltet å se deg. Jakken er i superlett og storsäljare Pointer Camo är ett bra exempel på hur du syns väl samtidigt som kamoflaget suddar ut dina konturer för viltet. Jackan är av superlätt och tyst Microfiber Chevalite stille Microfiber med en vanntett Chevalite membran. Denmed harvattentätt mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, til patroner og en lomme på ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt men även med stretch över knän och baktill. Se till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 11 Chevaliers kollektion finns ifor välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!


ULVE

To norske jegere, som møttes und Russland – bestemte seg sammen ulv og coyote. Det skulle bli flere

12


VIDEO

EJAKT på kanadisk vis

der en bjørnejakt på Kamsjatkahalvøya i n å reise til villmarka i Canada for å jakte e turer i dette jaktsamarbeidet over flere år. TEKST OG BILDER AV THOMAS BERGSAKER. TILRETTELAGT AV MORTEN BREKKE.

13


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

D

enne gangen skal Kai Eriksen og jeg dra lenger mot vest – til villmarka i British Columbia. Vi blir hentet på flyplassen i Smithers av Stewart Berg og kona Gloria i en stor Ford pickup. Som navnet Berg indikerer, så er Stewart av norsk avstamning – opprinnelig fra Tromsø. Han er tredje generasjon norsk-kanadier. Gloria er urinnvåner (First Nation) – fra den lokale Carrier-stammen. Dette gir Gloria visse fordeler – i egenskap av sine aboriginale rettigheter, som for eksempel at hun kan jakte hele året på vilt som ikke er underlagt spesielle fredningsbestemmelser. Vi laster opp all bagasje på laste14

planet på pickup’en og er glade for at vi igjen er på fast grunn – på vei mot Topley Landing. Tilfeldigvis oppdager jeg et hull i taket på bilen. - Hva er dette for noe Stewart? Jeg peker opp mot hullet i taket. - We’ve had Norwegians here before! Stewart svarer lakonisk på spørsmålet mitt. Det viser seg at en norsk bjørnejeger hadde glemt å fjerne et skudd i kammeret på riflen sin. I iveren etter å komme seg ut av bilen, under et møte med en svartbjørn på en skogsvei – brente han av skuddet inne i bilen, rett gjennom taket. - Jakta var over for ham den dagen og han fikk også en lekse med våpenhåndtering! Stewart er alvorlig.


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

JAKTHYTTA VED INNSJØEN

Etter om lag halvannen times kjøring er vi fremme ved det de kaller «the Lake House» - jakthytta ved innsjøen. Vi hilser på guidene våre før vi skal pakke opp det mest nødvendige - før jaktstart tidlig neste morgen. Etter over 25 timer på reisefot skal det bli deilig å legge seg nedpå og kjenne søvnen gripe tak i kroppen. Kai Eriksen – en ekte «skogens mann» fra Siljan i Telemark og jeg, har egentlig vært her en gang før. Det føles godt å være tilbake igjen. Forrige gang var vi skikkelig heldige og så spor «over alt» og daglige observasjoner av elg, ulv og coyote. Inne i skogen så vi også mye gaupespor.

Jaktresultatet stod absolutt i forhold til observasjonene - med fem ulv, seks coyoter og en oter. Stort sett så hadde vi fellinger hver dag. Stewart hadde forut for jakta i år observert mye ulvespor til denne jakta. Han hadde også sett flere store flokker med dyr – opptil 24 dyr. Av den grunn var forventningene våre nærmest skyhøye for den kommende uken med jakt. Med oss på denne turen har vi også en av Kai’s jaktkamerater - Torstein Omnes. Han er en erfaren elg- og hjortejeger, som guider jegere i Norge på eget jaktterreng og for andre grunneiere. Nå er han med på sin første ulvejakt og er helt klar for spennende 15


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

JAKT PÅ ULV I ONTARIO For noen år siden gjorde Kai Eriksen og jeg alvor av drømmen om jakt på ulv i Canada. Øst i Canada – i provinsen Ontario fant vi en outfitter som tilbød vinterjakt på Timber Wolf – skogsulv. Han hadde drevet jakt på ulv i over 25 år og mente å ha utviklet et unikt jaktsystem som sikret gode resultater vinterstid. Jakta bestod i å kjøre ut i pulk bak en snøscooter med jaktguidene til et område hvor det på forhånd var lagt ut åte til ulven – gjerne deler av en okse. Her ble det sjekket etter ferske spor etter ulven. I så fall hvis dette ble funnet, så ble flere jegere postert slik at ulven ble «omringet». Jegerne skulle da stå og vente på at ulven skulle krysse en av disse skogsbilveiene - kanskje i mer enn 30 graders kulde. Å stå musestille i sprengkulden i flere timer og vente på at en ulv skulle passere i løpet av noen få sekunder over en skogsvei, var både vanskelig og bitende kaldt. Dette var ikke helt det vi hadde drømt om. Drømmen om den virkelige kanadiske jakta og i naturskjønne områder – det opplevde vi ikke her på denne para-militære vinterjakta. Nei, for den som hadde lest Helge Ingstad og andre villmarksforfatteres bøker om pelsjegerliv og naturopplevelser i Canadas villmark – så måtte en se seg om etter andre jaktområder og jaktmetoder. Vi dro mot vest – til villmarka i British Columbia neste gang! 16

opplevelser. Den kanadiske guiden Mark skal guide Torstein denne uken. De skal videre til en annen jaktcamp, som ligger en times scootertur østover – ved Tochcha Lake. Guiden Tony er Carrier-indianer og har livnært seg av jakt og fangst hele livet. Han har vært Stewart’s faste guide og altmuligmann gjennom snart 40 år. Han underviser også stammens barn i deres egen kultur og språk og er involvert i den lokale naturforvaltningen, samt en aktiv talsmann mot forurensning. Han skal være min guide i kommende uke ved Babine Lake. Stewart skal guide Kai i år.

RUGER M77 - .300 WIN MAG

Neste morgen, så snart dagen gryr – er vi klare for å dra inn i hvert vårt jaktområde, med hver vår guide. Isen på Babine Lake er stort sett 20 centimeter tykk, men på grunn av en mild vinter er det en del åpent vann og usikker is. Guidene står klare med hver sin snøscooter. På utenlandsturer har jeg stort sett sluttet å ta med eget våpen. Det har blitt mer problematisk å reise med våpen til utlandet og det hender også at våpen blir forsinket underveis – slik at en kan miste noen jaktdager. Jeg leier heller en rifle av outfitter – av jaktguiden, der dette er mulig. Nå har jeg blitt utstyrt med en Ruger M77 med .300 Win Mag patroner. Dette er en presis langholds-prosjektil med en flat kulebane. I tillegg har jeg fått låne en Winchester pumpehagle 12/70 med 00 Buckshot patroner for bruk under farlige situasjoner - med for eksempel en ulveflokk på nært hold. På en snikjakt på bjørn helt nord i British Columbia, ble jeg en gang overrasket av en 3-4 år gammel bjørn. Den ble felt på noen få meters hold av min Blaser R93 .30-06. Det gikk godt den gangen, men en pumpehagle med slugs eller Buckshot-patroner ville ha vært å foretrekke.


ULVEJAKT PÃ… KANADISK VIS

Fra venstre guiden Tony og forfatteren selv i bushcampen. 17


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

SKYTER COYOTE DOUBLÉ

Godt utrustet og med bagasjen og hagla - samt meg selv vel plassert på sleden bak snøscooteren, drar vi i vei. Været er brukbart, men litt for mildt med bare to minusgrader og lett snødrev. Både Tony og jeg har hjelm. Jeg har kledd meg godt for anledningen med varmedress, dunvanter og Härkila sine solide snøstøvler. Kjøringen går raskt og stabilt over isen på et tynt snødekke. Plutselig gir Tony full gass og jeg bøyer meg til siden for å kunne se fremover. Tony peker over isen og jeg får øye på to svarte prikker langt der fremme. Det går fort fremover, jeg tar av meg vantene og setter meg på dem. Rugeren har jeg på fanget og for sikkerhets skyld har jeg lagt patronene løst i høyre lomme. Jeg får tak i tre patroner og trykker to ned i magasinet og ett i kammeret. Nå er jeg klar for det som måtte komme. Det viser seg at jeg har god tid, for dyrene har ikke merket oss ennå. De lunter av sted for å krysse isen. Tony

kaster med ett snøscooteren over mot venstre. Jeg blir kastet til siden og må gjøre alt for ikke å miste våpenet – samtidig som jeg må holde meg fast. Det er tydelig at vi er oppdaget. Akselerasjonen til de firbente er formidabel, men vi holder god fart og er snart forbi. Det er ikke lov å drive ren forfølgelsesjakt med motorisert kjøretøy, men vi kan bruke snøscooteren til å avskjære dyrene og unngå at de når iskanten og stikker seg vekk i skogen. - Coyotes – still interested? Tony skriker til meg over lyden av motoren. Jeg bekrefter raskt at jeg er kjempeinteressert. Vinterpelsen fra en stor og fin prærieulv er ikke å forakte, selv om jeg har noen på resultatlisten fra forrige gang. Coyotene kaster seg rundt, bremser litt opp og kikker forundret på oss. Deretter tar de beina fatt og løper på skrå i motsatt retning ut over isen. Når tiden er inne, så hiver jeg meg av sleden og tar anlegg på bagasjen min. Med stive fingre får

Thomas med doublè av coyoter han skjøt på isen. 18


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

Guiden Tony lager mat inne i hytta. jeg av sikringen og sikter meg inn med noe foranhold på den fremste. Det blir blink, coyoten triller fremover som en ball på isen. Jeg merker ikke noe til verken rekyl eller smell. Alt går på automatikk, mens jeg holder bevegelsen i riflen og får raskt den andre coyoten i kikkertsiktet. Den går i bakken på samme måte litt lenger fremme. Tony sitter på snøscooteren og smiler over hele ansiktet. Jeg puster lettet ut og kjenner feberen snike seg langsomt inn i kroppen. En god start med to store hanner med en tett og fin vinterpels. Vekten kan være en 30 kilo kilo og ferdig pelset er lengden nesten 150 centimeter. Det er bare her oppe i nord at coyotene oppnår denne størrelsen. Lengre syd er de mye mindre – mellom 10 og 20 kilo.

TILBAKE MOT CAMPEN

Etter å ha lastet coyotene opp på sleden drar vi tilbake til leiren. Vi legger veien om en av åteplassene, hvor Stewart har lagt ut store stykker av elgkjøtt. Vi kan se plassen på lang avstand og vi ser både ravn og ørn på bakken og i luften. Stewart har boret hull i isen hvor han har frosset åtet fast i isen, for å forhindre at ulv og coyote drar med seg åtet inn i skogen. Da vi kommer frem ser vi at det kun er noe få rester igjen av kjøttet. Det er jo oppmuntrende – kanskje ulven har forsynt seg? Nei, det er kun spor etter coyote og fugl. Vel tilbake i hytta losser vi bagasje og utstyr. Vi fyrer opp i ovnen for å varme opp i hytta. Stewart og Tony har laftet den selv i kraftig rundtømmer. Den er enkelt og praktisk 19


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

innredet med hjemmesnekret bord, benker og to køyer – en stor vedovn og gasskomfyr. Belysningen får vi fra to petromaxlamper. Det er ellers en tilsvarende hytte her, to utedoer og tre lagerhus. I alt kan de huse fra seks til åtte jegere. Det er for det meste bjørn- og elgjegere som kommer hit på vår eller høstjakt. I tillegg kan de jakte på den spesielle snøgeita (Mountain Goat) som kun finnes i Nord-Amerika. Det kommer ikke mange ulvejegere hit. Før oss i vinter har det bare vært en polakk her og flere er heller ikke ventet.

SJEKKER NYTT ÅTE

Etter lunch er det fremdeles mye igjen av dagen. Vi blir enige om å rekognosere litt langs iskanten for å se etter ferske ulvespor. Solen har kommet frem og temperaturen har steget til plussgrader. Vi sniker oss sydover, i sakte fart helt inntil iskanten mot Sand Point. Vi speider etter liv uten å se noe – verken dyr eller fugler. Men spor er det nok av, dype ulvespor i snøen – men de er gamle. Langs hele iskanten er det tett i tett med spor i begge retninger og ut og inn av skogen. Det er ikke noen av sporene som fører ut til åtet på isen. Sporene i snøen er fra før åtet ble lagt ut. Vi bestemmer oss for å dra tilbake til leiren og legge en ny plan for dagen etter. Guiden Tony er som innfødte flest - fåmælt og snakker sakte i korte setninger med tydelig beskjeder. Men når jeg skryter av maten hans, han har tidligere jobbet som kokk i en gullgruve oppe i Yukon-territoriet – da tør han opp og begynner å fortelle om jakt og fangst i villmarka. Etter hvert som han blir mer engasjert og ivrig, så snakker han fortere og han sper ofte på med lokale ord og uttrykk. Jeg må da be ham om å gjenta. 20

Da jeg etter middagen byr den stort sett tannløse Tony på en tannpirker, da ler han rått og hjerteløst. Vi har fort funnet en god tone mellom oss. I tillegg til den vanlige jakten på elg og bjørn, så er det fellefangsten fra 1. november til 28. februar som opptar ham. Det går mest i conibearfeller og snarefangst. Normalt tar han årlig 150 – 200 mår (Marten) og Fisher, som er en nær slekting av måren – men noe større. Han snarer også om lag 20 ulv og 50 coyoter og en sjelden gang jerv og gaupe. Han forteller livlig om den gangen for tre år siden da han skjøt en ulv på 220 pund (100 kilo).

SPEIDER ETTER ULV

Neste morgen våkner jeg i halv sekstiden til lukten og lyden av egg og bacon som freser i stekepannen. Det er tett skodde og lett snødrev ute og snøen har fått et fast lag av hard skare. Tony er ikke fornøyd, skaren sliter på klovene til elgen og den vil derfor trekke inn i skogen der snøen er mykere. Elg er ulvens viktigste byttedyr, så Tony er redd for at ulven skal følge etter elgen. Å jakte i skogen blir nytteløst, der er det bare snarefangst som gjelder. Vi må ha ulven ut i åpent lende for å ha en mulighet. Vi bestemmer oss for å snike oss langs iskanten for å se etter ferske spor – eller om det er ulv som krysser isen. I en vik møter vi åpent vann. Her ser vi en oter som leker seg i sitt private svømmebasseng. Den dukker opp og ned, legger seg på rygg og bryr seg katten om at det har kommet fremmede på besøk. Det damper av vannspeilet og Tony sier det er en varm kilde som holder vannet åpent. Vi lar oteren være i fred og drar videre. Vi finner fortsatt bare gamle spor og setter kursen tilbake til hytta.


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

ULVEN I CANADA

Ulv trenger store områder og godt med byttedyr for å overleve. Den jaktet mest dyr som er mye større enn den selv som elg og andre hjortedyr. Men den tar også mindre byttedyr når det er nødvendig. Tony sier at det er mest sannsynlig at en ulveflokk på ti dyr feller noe slikt som 30 elg i året. I noen områder blir det så stor overvekt av ulv at det kan gå hardt utover hjorteviltbestanden. Det utgjør også en fare for bufe og i noe grad mennesker. Ulven blir ofte observert 21 helt inne ved bebyggelsen i Topley.


ULVEJAKT PÃ… KANADISK VIS

22


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

LOKKER PÅ ULV

KLIKK PÅ YOUTUBE IKONET FOR Å SPILLE AV STEWART LOKKER PÅ ULV!

Senere drar vi langs en skogsvei mot Windy Point, et nes som ligger på den andre siden av vannet – fem, seks kilometer lenger mot nordvest. Et par kilometer bortenfor neset er det også lagt ut et åte. Vi krysser isen og smyger oss i sakte fart fremover langs iskanten til vi når neset. Her får vi et godt overblikk med kikkerten og kan raskt konstatere at det ikke er tegn til liv på åtet. Tony rister oppgitt på hodet, han skylder på været og sier det er for mildt og for mye skare på snøen. I det området vi er nå er det mobildekning, så jeg sender en sms til Kai for å spørre om de har opplevd noe. Snart tikker det inn en melding om at de har flyttet til et nytt jaktområde – de er ved en vik som strekker seg langt inn i skogen. De har sett ferske spor og hørt ulven hyle, så de tror at ulven har felt et bytte inne i skogen. Det er dessuten parringstid for ulven nå, så Stewart har gått opp på en liten øy for å se om han kan få lokket ulven ut på isen. Selv så tar vi lunch på Windy Point. Snøværet har gitt seg og sola har brent bort skodda. Det er god sikt nå og vi kan se godt i alle retninger. Vi blir her utover ettermiddagen.

23


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

Kai Eriksen ønsket seg en svart ulv - og det fikk han. 24


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

KAI HAR SKUTT ULV

ULVEJAKT I BRITISH COLUMBIA Skogsministeriet i British Columbia (Ministry of Forest, Lands and Natural Resource Operation – 2014) har estimert ulvetettheten i British Columbia (BC) til å være stabil på rundt 10 000 ulv. Den absolutt største tettheten finnes i de midtre og nordlige områdene av BC. Ulven her er stor og varierer i farge fra nesten hvit til nærmest svart. Det er en varietet av Mackenzie Valley-ulven som betegnes som British Colombia-ulven (Canis lupus columbianus). Gjennomsnittsvekten ligger på en 45 – 70 kilo, men det er ikke uvanlig at det blir felt eksemplarer på over 80 kilo. Det er flere ganger rapportert ulv på godt over 100 kilo, men dessverre er dette dårlig dokumentert. Uansett, så er det avgjort mye og stor ulv.

Etter et par timer vibrerer telefonen min i lommen. Det er Kai, han melder om at han har skutt en stor ulv. Endelig! Tony og jeg smiler til hverandre. Uten et ord rasker vi sammen sakene våre, setter oss på snøscooteren og farer av garde. Dette må vi ha med oss. Vi kjører nordøstover mot Wrights Bay. Området er fullt av smale viker og bredere bukter, samt skogkledde øyer og holmer. Det går forferdelig fort. Ute på isen slenger snøscooteren fra side til side og sklir også rundt et par ganger. Scooteren har blitt vanskeligere å styre på den blanke stålisen, som kun er dekket av et tynt lag med nysnø. For å komme inn i selve bukten hvor Kai befinner seg, må vi en rundtur inn i skogen for å komme rundt åpent vann. Snart treffer vi på to opprømte karer som straks forteller om ulven som kom alene ut på isen foran geværpipa til Kai. På isen foran dem ligger en stor og helsvart ulvetispe. Det vanker gratulasjoner og stemningen er høy. Kai har to gråhvite ulver fra forrige tur og han har ønsket seg en svart. Nå ligger den rett foran ham.

MOTORTRØBBEL

Det er snart på tide å dra tilbake til vår hytte. Vi tar en omvei på land og følger en gammel, smal skogsvei sørover for å se om vi kan finne spor etter ulveflokken og et eventuelt fall i skogen. Scooteren sliter på det ujevne underlaget og den dype snøen. Vi merker at trekkraften blir dårligere og til slutt stopper scooteren helt opp. Tony foreslår at vi prøver med nye tennplugger, men hva hjelper 25


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

det når verktøyet ligger igjen på verkstedet i hovedcampen. Tony er forbannet, men hva hjelper det? Vi er langt inne i skogen og utenfor mobildekning. Heldigvis starter motoren etter noe tids nedkjøling. Det blir en slitsom tur tilbake med fastkjøringer og velt. Etter tre nye stopp med påfølgende nedkjøling av motoren, er vi endelig tilbake ved hytta. Ingen ulvespor har krysset vår vei tilbake.

FORTSATT DÅRLIG VÆR

Dagen etter starter med det samme begredelige været – snø og skodde. Vi kjører ut samme strekning på isen som dagen før. Vi sjekker nøye ved Sand Point og ender opp med å postere ved Windy Point. Været bedrer seg gradvis. Solen kommer og går etter hvert som skyene driver forbi. En kald og sur vind fra sør kjøler oss ned. - Your on the windy side today! Tony kommer fra den andre siden av neset, hvor han sitter og speider. Han snur seg raskt og går tilbake – før jeg rekker å svare på spøken. Ute på isen river ravn og hvithodeørn i kjøttstykkene på åteplassen. Det går ikke Torstein med sin første ulv noensinn mange timene før de har gjort rent bord. Som trøst kan vi si at dette i det minste er et tegn til ulven i området at det er lett inn mot land. Tony oppdager det tilgjengelig mat i området. først. Noe svart som beveger seg nær land i en vik. Tony tror det ULV OG MOTORTRØBBEL kan være ulv og vi kaster oss Uten tegn til ulv bestemmer vi oss å på scooteren. Tony vil forsøke å dra tilbake til hovedcampen for å hente presse ulven lenger ut på isen. scooterverktøyet. Tony tar med seg noe Men uhellet ser ut til å forfølge frossen laks til åte og vi legger i vei. Unoss. derveis får jeg skutt en liten coyote, en Etter litt kjøring i full fart stopvalp fra i fjor med dårlig pels. Den skal vi per motoren igjen. Vi blir stående bruke som åte sammen med laksen. Tony tre-fire hundre meter fra ulvene vil bore hull i isen og fryse fast coyoten som står rolig og betrakter oss. I stående med laks rundt dyret. Litt maka- kikkerten kan vi telle fem svarte bert, men et høyst effektivt åte. ulver som etter hvert smyger seg Vi kjører videre og tar veien mot sakte inn i skogen og blir borte. Wrights Bay, kanskje ser vi noe til ulveNår scooteren finner det for godt flokken fra i går. Et stykke ute på isen å la seg starte igjen, fortsetter vi stopper vi opp og speider med kikkerten slukøret til hovedcampen. 26


ne.

ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

Thomas fikk ikke ulv denne gangen, men her er resultatet fra forrige tur til British Columbia.

TORSTEIN HAR SKUTT ULV

Utenfor huset i hovedcampen ser vi blod i snøen som tydelig vitner om fangst. Kanskje det er Torstein som har hatt hellet med seg? Han har tydelig hørt at vi kom på snøscooteren. Før vi har fått av oss hjelm og utstyr, kommer han mot oss og viser oss en gråhvit hannulv som henger ned fra taket i verkstedet. - Det var helt magisk. Torstein forteller oss om jakten sin. Han hadde hørt ulvehyl i halvfemtiden på morgenen. Etter frokost dro de tidlig ut for å sjekke åtet, men der hadde det ikke vært aktivitet. Ulven er rasjonell og vandrer der underlaget er raskest og minst krevende. Den velger heller å gå langs iskanten enn å kave seg

frem i dypsnøen inne i skogen. Guiden Mark hadde derfor foreslått at de skulle snike seg sakte langs land i håp om å treffe på dyr. I det de rundet et nes på Tochcha Lake overrasket de fem ulver som fulgte iskanten et stykke utpå. I full fart på snøscooteren greide de å avskjære en ulv som fortsatte ut på isen, mens de fire andre snudde om og for rett til skogs. Det hadde vært en krevende jakt, vanskelig og gått veldig fort, men med to velrettede skudd hadde han greid å felle den flyktende ulven på 150 meters hold. Å felle ulv på sin første ulvejakt er ikke alle forunt – det er utrolig inspirerende og dette blir nok ikke den siste turen for noen av oss. 27


ULVEJAKT PÅ KANADISK VIS

TOPLEY LANDING – BRITISH COLUMBIA Dette lille stedet ble etablert av Hudson Bay Company i 1822 som et handelssted for de lokale indianerne, som drev med fiske og fangst. Stedet ligger ved den store innsjøen Babine Lake i det indre av British Columbia, cirka 70 kilometer øst for Smithers – nærmeste by med flyplass. Innsjøen Babine er over 150 kilometer lang og ti kilometer på det bredeste. Den ligger i 700 meters høyde og den lengste naturlige innsjøen i British Columbia. Den er godt kjent blant sportsfiskere for sine store mengder av Sockeye (rødlaks) og Coho (sølvlaks), som kommer opp fra det nordlige Stillehavet for å gyte. I fiskesesongen kryr det av sportsfiskere her, som dorger etter den ettertraktede laksen. Innsjøen byr på et utall av viker, passasjer, øyer og holmer og indianerne driver også kommersiell fangst her. Mest til eget

28

forbruk. Ordet Babine er opprinnelig fransk og betyr leppe. De første hvite pelsjegerne som kom til området var franske og fant ut at de kvinnelige innfødte pleide å plassere biter av tre eller ben i underleppen for å gjøre denne større. En form for piercing og kanskje en forløper til dagens botox. Temperatur og snøforhold i dette området er absolutt overkommelig. Mellom fem og ti minusgrader er normalt for denne årstiden, men temperaturen kan krype ned på minus 20-tallet. Snødybden ligger normalt på rundt 50 centimeter. Ved den nordlige delen, helt nede ved vannkanten tilbyr Stewart Berg jakt- og naturopplevelser hele året. Jaktområdet dekker hele 13 000 km2 eller 13 millioner dekar (mål). Dette er nesten like stort som hele Buskerud fylke. Se: http://doubleeagleoutfitters.com


la.va Vakuumpakking �Godt utvalg i poser med kjempegod kvalitet�

www.lava-norge.no/www.vapenloftet.no

FlunaGunCoating

29


As Times Goes By

30


HISTORISKE JAKTBILDER

Colorado, U.S.A., 1905. I en tid hvor trykket reklame med bilder i god kvalitet var spesielt kostbart, så var det også en naturlig mulighet å markedsføre sin foretning gjennom vanlige fotos. Dette ble også løsningen for preparanten Frank Hayes, som drev sin virksomhet i Glenwood Springs i Colorado. Det må ha vært en enorm stor fjær i hatten for ham å få lov til å stå for arbeidet med samtlige av den jaktglade president Roosevelts troféer - fra en større 3-ukers vårjakt på svartbjørn og rødgaupe i området. Tre år tidligere ga presidenten opphav til det populære uttrykket ”teddy-bjørn”, da han nektet å skyte en bjørn som stod bundet til et tre på en jakt i Mississippi. Hans dyrevennlige rykte forhindret ham derimot ikke å skyte en hunnbjørn med unger på jakten i Colorado. Det gjorde man dengang.

31


PRO HUNTER WILD BOAR TOUGHEST IN THE FIELD

100 % vanntett og pustende

Ekstremt slitesterk

Kuttbestandig Stikkbestandig

Støtabsorberende

Villsvinjakt er en krevende jaktform som stiller høye krav til jaktklærne. Du kan bli nødt til å trenge deg gjennom tornete kratt der andre kan gå rundt. Og du må være forberedt på at du plutselig kan stå ansikt til ansikt med et 150 kilos temperamentsfullt villdyr med sylskarpe støttenner. Vår nye Pro Hunter Wild Boar er den mest slitesterke jaktdressen på markedet og utstyrt med høyteknologisk beskyttelse der det trengs. I tillegg er den behagelig, lett og pustende, noe som gjør den til en perfekt partner under krevende jaktforhold.

32


Lagvis konstruksjon Airtech™ Twaron® Four-layer Avertic® GORE-TEX®

Lagvis konstruksjon Techsteel™ GORE-TEX®

Vanntett, vindtett og pustende membran.

Lett, elastisk og fem ganger sterkere enn stål. Kuttbestandig kvalitet som ofte blir brukt til formål innen militær og luftfart. Brukes i buksene og på ermene.

Stikkbestandig materiale som hovedsakelig blir brukt i skuddsikre vester. Laget av slitesterkt mikrofilamentgarn som gir økt motstandsdyktighet mot rifter. Gir beskyttelse for skrittet.

Støtabsorberende, teknisk materiale som gir god beskyttelse mot støt. Brukt i fire lag som går på kryss og tvers av forsiden på Pro Hunter Wild Boar-buksene.

Unikt materiale som kombinerer ekstrem slitestyrke med utmerket pusteevne og komfort.

Härkila gir deg 5 års garanti på material- og produksjonsfeil på Pro Hunter-kolleksjonen.

VINN Pro Hunter Wild Boar sett + Pro Hunter GTX® 10” Armortex® Kevlar®

harkila.com

33


BANDHUNDJAKT –SNART DET ENESTE

Å SITTE STILLE og observere elgen på våren er nyttig trening.

34


PÅ ELG

FOKUS PÅ ER D N U H T JAK

A LT E R N AT I V E T N O E N S T E D E R Samtidig som at ulven brer seg til nye områder, er det stadig flere jegere som ikke har lyst til å bruke hunden sin til løshundjakt. Sjansen er rett og slett for stor til at noe skal skje med hunden. Dette har gjort at interessen for jakt med bandhund har øket. Spesielt I Sverige er interessen ekstra stor. Men hvordan gjør man det og hva gjør du for å lære opp en hund til bandhundsjakt? TEKST OG FOTO: MARI NÄLSÉN

35


D E N LY D L Ø S E J A K TA

D

et er ikke like vanlig kjedelig for jegerne å sitte med bandhundjakt på post når man går med i Sverige som i Norbandhund, sier Tomas. ge. Sverige har ikke noen Det går veldig sakte og tradisjon for å jakte elg det tar lang tid å gjennompå den måten, eller for føre et drev. En må være den saks skyld – hjortehelt stille og postjegerne jakt. Men interessen har får liten informasjon om øket hos vår nabo i øst, hva som skjer i skogen. selv om det er vanskelig Men du får lov til å å finne instruktører eller jakte på laget med bandannen hjelp – om man er hundjakt også? helt uerfaren på området. - Ja, sier Tomas og ler. HOPP OVER, aldri krype under. Men de finnes. Tomas Det må en. En måte å løse Lager i Pershyttan, øst for Karlstad - er en av dette på, slik at postjegerne vet litt om hva dem. Steg for steg kommer han til å guide som skjer - er å bruke en GPS for alle på laget oss fra valg av valp og frem til det er tid for å og sette en peiler på både hunden og hunjakte med hunden. deføreren. Men først skal vi utrede begrepet en tanke. En må bestemme seg på forhånd – løsMange (i Sverige) vet nemlig ikke hva bandeller bandhund? hundjakt egentlig er. En vanlig oppfatning er En må ikke tro at en kan få hunden til å at bandhundjakt er å føre elgen til ventende fungere som både løshund og bandhund, der postjegere. Men slik er det nødvendigvis er Tomas bestemt. Selv det til tross, han har ikke. Bandhundjakt er i aller høyeste grad hunder selv som fungerer som både løshund en ensom jakt der hunden skal bruke sine og bandhund. Men dette er unntaksvis. sanser, først og fremst lukt til å markere hvor - Jeg er egentlig en løshundjeger og det er elgen er. Sakte og forsiktig skal hunden og slik jeg trener og fostrer opp mine hunder. fører ta seg frem til elgen og hundefører skal Hvis de har det rette temperamentet eller kunne skyte elgen. Ofte kommer de nære, lynnet, så trener jeg dem opp til å bli en virkelig nær. bandhund, forteller Tomas videre. - Det er ikke uvanlig at de kommer innpå en 15 til 20 meter fra elgen, forteller Tomas. Å VELGE RETT VALP Det er viktig å velge riktig valp. Om hunden JAKTEN PÅ DET RETTE JAKTLAGET skal brukes som bandhund, så bør det allereMålsetningen med bandhundjakt er altså at de i stamtavlen finnes hunder som har gjort hundefører skal kunne skyte elgen. Det er det det bra som bandhund. jaktformen går ut på. Om det er postjegeren - Det er ekstremt viktig med de rette linsom skyter elgen som hunden jobber med, jene, og dessuten synes jeg at man skal ta så er det hele mislykket – sett fra bandhund- kontakt med avlsrådet for å se på sykdomsjegerens side. bildet i de ulike kullene - slik at en velger ut - Det er naturlig at elgen blir jaget og det er de beste genene som mulig. vanlig at postjegeren skyter elg. Men det er 36


D E N LY D L Ø S E J A K TA TIPS FRA TRENEREN De beste tipsene fra Tomas Lager • Velg rett rase • Velg bandhund eller løshund – ikke begge to i samme hund • Begynn treningen tidlig • Bekreft lydighet • Ha bandhunden alltid i bånd • Du må bruke mange skogstimer ute • Tenk bra utstyr • Avbryt jakten i skogen - ikke på en vei

TOMAS LAGER, som er både bandhundsdommer og instruktør - har to dyktige gråhunder i sin hundegård hjemme i Pershyttan. Her med sin egen opptrente Smygarebäckens Elli.

Og hunderasen da, hvor viktig er den? Tomas’ råd er at om en skal ha en bandhund, så er det selvsagte valget en norsk elghund – svart. Men selv en norsk elghund – grå, kan være et bra valg - forutsatt at den har bra

bandhunder i stamtavlen. - Alle spetsrasene kan brukes som bandhunder, men det er de to norske rasene som oftest blir de beste. Hvis en ser på statistikken, så er det definitivt de som går igjen. Hvis 37


D E N LY D L Ø S E J A K TA

BANDHUNDSJAKT er i aller høyeste grad en ensom jakt der hunden skal bruke sine sanser, først og fremst lukt for å markere for hundefører hvor elgen er.

jeg kun skulle ha en hund til bandhundjakt, så ville det definitiv bli en norsk elghund – svart.

VIKTIG MED GRUNNDRESSUR

Når valget er gjort og en får hjem sin lille valp, så begynner en nesten omgående med grunndressuren. Det er veldig viktig med en hund som skal brukes til bandhundjakt. Valpen skal lære seg å ikke dra i båndet, aldri krype under noe og den skal kunne styres til høyre eller til venstre, uten kommando. Den skal dessuten lære seg å være helt stille i skogen og å sitte ned uten at en trenger å si noe. Deretter skal den sitte stille og lydløst se etter om det kommer en elg. 38

- At hunden ikke skal krype under noe, beror på det fører til vanskeligheter med båndet til hunden. En skal aldri noensinne slippe tak i båndet når en jakter med båndhund. En annen ting du også skal tenke på med den lille valpen, er at den ikke skal løpe løs. En hund som er, eller skal bli en bandhund skal alltid holdes i bånd. Tomas gir videre et råd til den som nettopp har blitt en båndhundsjeger, du bør gå et kurs for å få de riktige råd og tipsene om hvordan en skal gjøre dette - hvis det skulle oppstå noe som helst av problemer. Som han sier, det finnes mange bra kurs hos de virkelige ekspertene i Norge. Men selv noen svenske elghundklubber som BÄK (Bergslagens älg-

NÅR HUNDEN spisser ørene fremover, er det ofte elg i nærheten.


D E N LY D L Ø S E J A K TA

BANDHUNDEN skal kunne styres til høyre eller venstre ved bruk av båndet - uten kommandoer.

hundklubb) har noen kurs iblant.

OPPTRENING

Om hunden din har de rette genene, pleier jakt med bandhund å kunne fungere med en gang. Det vanskelige er å lære seg å tolke og å lese hunden. Hvordan den oppfører seg når den finner elg og hvordan du best kan samarbeide med den - det er det som er viktig. Når du har en bandhund, så gir dette deg en mulighet til å begynne å trene valpen tidlig. Ved at hunden hele tiden er i bånd kan den trenes året rundt og du trenger dessuten heller ikke å bekymre deg for at den lille valpen eller unghunden skal overanstrenge seg. Du bør så ofte du kan, gå ut i skogen med hunden. Gå sakte og opp mot vinden. - Ikke driv det for langt i starten. Etter en stund bryter du av, tar sporbåndet av hunden og setter på det vanlige halsbåndet – før du

går tilbake til bilen. Et godt råd som en bør følge, er å aldri avbryte treningen eller jakta på en vei. Det kan ellers bli en dårlig vane, som gjør at hunden selv bryter av når den kommer til en vei. - Jeg lar alltid mine hunder jobbe seg over veien og avbryter inne i skogen. Dette gjør jeg med løshundene mine også.

NÅR SKAL DU SI NEI?

I starten kommer valpen og unghunden til å ville spore alt annet enn elg. Det kan den godt få gjøre, men den dagen kommer når det er på tide å fortelle den at dette ikke lenger er ønsket. - Det er et lite problem når en skal gi valpen beskjed om at det ikke lenger er greit å jage skogsfugl og rådyr. Men det må du! Når valpen er rundt seks måneder synes jeg at det er på tide å si nei. Da bør du avbryte hvis val39


D E N LY D L Ø S E J A K TA

pen sporer noe annet enn elg. kvige eller gjelkolle – eller er For å lære deg å lese hunden, det en kalv i nærheten? så kreves det veldig mange - Dette er kjempevanskelig timer i skogen. Hva er det hunog en bør være veldig forsikden forteller med kroppsspråtig når en skyter på hunndyr ket sitt egentlig? Det gjelder å – primært på grunn av at elgvære oppmerksom på tegnene. kua kan ha en kalv. Noen hunder spenner seg opp når den nærmer seg elgen, anBANDHUNDPRØVE dre slipper halen, noen setter Når en har fått en hund som seg ned og løfter et av forbena. en synes fungerer tilfreds- Ørene pleier å være et ganstillende, ja da er det på tide ske sikkert tegn. Når hunden å gå opp til bandhundprøven spisser ørene framover er det med hunden. Ikke bare fordi ALDRI AVBRYTE på en vei. ofte elg i nærheten. det er spennende å få et papir Det er også viktig å vite det at en aldri blir på hvordan hunden fungerer i skogen, men helt utlært. Både fører og hund utvikler seg også fordi det er viktig at avlen på bandhunhele tiden, både hver for seg og som et team. der skal kunne fungere på en bra måte. Vanligvis er det ganske enkelt å gå opp HVA SLAGS UTSTYR? med hunden til prøven og få den bestått, så Både fører og hund skal bevege seg helt lenge hunden finner elg, men det er derimot lydløst i skogen for å komme så nære elgen vanskelig å få den ettertraktede førsteplassom mulig. Det stiller store krav til utstyret. sen. Problemet er at det i dag ikke finnes jaktklær En går ut i vinden og det er veldig viktig som er helt stille. Fleece er bra, men ikke all- å ha kontroll på hvordan vinden oppfører tid like praktisk. seg på grunn av høyder og slikt i terrenget. - Det finnes ingen jaktklær som er helt lyd- Prøven pågår i seks timer og ettersom man løse. Det som er stille for en postjeger, fungår ganske sakte, så kommer en kanskje fem gerer vanligvis ikke for en bandhundsjeger. kilometer. Dette er de fem momentene som En får bare prøve seg frem. bedømmes på prøven: Selve linen til hunden må gå lydløst og fungere bra. Likedan selen som sitter på hun1. Oppførsel ved søk på elg – her viser hunden. At en ikke har på radioen eller mobilen , den hvor utholdende den er og hvordan den er selvsagt eller må i det minste stå på lydløs. utnytter terrenget og vinden for å finne ut hvor elgen befinner seg. SELVE JAKTA 2. Evnen til å finne elg – her viser hunden Når en har lært seg hvordan hunder fungerer sin dyktighet i å utnytte terrenget og vinden og en har skaffet seg det rette utstyret, så er på en fornuftig måte. det på tide å skyte elg. Ofte blir ikke skudde3. Hvordan hunden opptrer og markerer ne så vanskelige etter som du kommer gannår den nærmer seg elgen. Hunden skal være ske nære elgen. Det som derimot er vanskelig helt rolig og stille når den går frem mot elgen er å skille hunndyra fra hverandre. Er det en – og vise tydelig hvor elgen står. 40


D E N LY D L Ø S E J A K TA

LA ALDRI bandhunden springe løs.

DET ER IKKE SÅ VANLIG ennå med båndhundjakt i Sverige. Vi har ikke, slik som i Norge - noen tradisjon på å jakte elg på denne måten, eller for den saks skyld kronhjort.

4. Oppførsel når hunden ser elgen – her skal hunden være stille og rolig. 5. Sporing etter at dommeren har jaget bort elgen – hunden skal spore, men ikke være for tett på sporet - må også jobbe seg opp på vinden. For å få en førstepris, så kreves det at dommeren ser elgen, selv om hunden ikke kom-

mer så veldig nære. Kanskje har denne reportasjen fått deg interessert i jakt med båndhund. Jeg håper virkelig det. Hvis du i det minste hadde interesse i å leke cowboy og indianer når du var liten, så kan du være sikker på at du vil kunne oppleve den spenningen igjen med en bandhund. 41


Gränsfors Bruk har i over 100 år laget håndsmidde økser med fokus på funksjonalitet, kvalitet og miljøansvar. Hver øks signeres med smedens initialer som et kvalitetstempel og en garanti. Gränsfors Bruk leverer 20 års garanti på øksene som et bevis på kvaliteten. De produserer et stort utvalg økser til forskjellige formål, samt tilbehør. www.gransforsbruk.com

SE FILM: IMPORTØR: Ullfrotte Original A/S Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no

VARM FRA INNSIDEN OG UT Hold deg varm med et lag av myk merino ull i frotté-strikk som “fanger” luften mellom huden og plagget og lager et varmt pustende lag. Ull har dessuten en naturlig evne til å transportere bort fukt og svette. Dette varmeisolerende plagget egner seg til arbeid, sport, fritid og av mennesker som ikke vil fryse. Woolpower har utviklet en hel kolleksjon av plagg for hele kroppen som kan kombineres på mange forskjellige måter. www.woolpower.no IMPORTØR:

42

Ullfrotte Original A/S, Storvn. 15, Postboks 135, 1806 Skiptvet - Tlf. 69 80 71 00 - woolpower@woolpower.no


Finn forhandler!

Se film!

Det lønnsomme valget for deg og hunden SUPER PREMIUM KVALITET • DE BESTE RÅVARER • SUVEREN SMAK • SYNLIGE RESULTATER VI HAR RIKTIG FÓR TIL DIN HUND I VÅRT SORTIMENT

www.porthos.no

FERSK FÓR 400 G HØY PREMIUM KVALITET. LANG HOLDBARHET

HUNDEKJEKS FOR FRISKE OG RENE TENNER

LAKS & KYLLING

SUNT & GODT

43

Importør: Porthos Trading A/S, PB. 739, 1733 Hafslundsøy / Tlf. 69 15 88 15 / post@porthos.no / www.porthos.no


THE LEICA EXPERIENCE - OPTIKK FOR DE KVALITETSBEVISTE

Et flott drev Rådyrene har ikke sett oss og står fortsatt stille. I det fjerne høres svakt hundeglam, som øker i styrke. Plutselig begynner de tre rådyrene å bli urolige og straks dukker det opp enda et dyr lengst borte i skogen. Göran hever våpenet og så går skuddet. TEKST OG FOTO:

RÅDYRENE FLYR med lange sprang.

44

MARI NÄLSÉN


THE LEICA EXPERIENCE - OPTIKK FOR DE KVALITETSVEVISTE

FOKUS PÃ… DER N U H T K JA

med drever

45


DREVERJAKT PÅ RÅDYR

D

et har blitt vinter. Flere dager med snøvær har dekket bakken med over ti centimeter med snø og snøen ligger tung på trærne. Men denne tirsdagsmorgenen tiner det. Snøen har blitt tung og bløt. Det raser med jevne mellomrom store flak av snø fra trærne. På gårdsplassen hos Göran Johnsen har tre ivrige dreverjegere samlet seg. Det er Göran selv med drevertispa Essie, Christian Janson og Kurt-Erik Janson med dreverhannen Bonzo. Det er fortsatt mørkt ute og de tre snakker mye om jakt og spesielt om dreverjakt. Så fort det lysner litt så forflytter vi oss noen kilometer til en snuplass oppe i skogen. Göran tar med seg sin Essie og går i den ene retningen, mens Kurt-Erik og Bonzo går i den andre retningen. I midten setter Christian seg på post. Göran og jeg kommer oss gjennom en planteskog med gran og ved foten av en ås slipper han drevertispa, som glad og tilfreds setter i vei. - Vi skal gå opp og sette oss til oppe på åsen. Det pleier å være en riktig så god post. Vi har ikke gått mange skrittene før Essie gir fra seg litt lyd og litt senere er det som å skru på en kran. Fullt drev. - Ja-ja, da stod nok dyret der når vi kom, sier Göran. Da kan det ta en stund før de kommer tilbake.

kontakt med et rådyr og driver for fullt. Vi finner oss en post som ser lovende ut og nedenfor oss hører vi Essie’s losing høyt og tydelig. Litt lengre borte – på den andre siden hører vi nå og da også Bonzo gi lyd fra seg. Göran har hatt drever i over 20 år og til tider har han vært mye aktiv i raseklubben og vært med på mang en dreverprøver. Han er også dreverprøve-dommer og sammen med sin kone Lena har han alt opp mange drevere under navnet Storängens. Et kennelnavn han arvet den gangen den forrige innehaveren gikk av med pensjon og ville slutte med dreveroppdrett. Drevet går litt frem og tilbake inne i skogen og Göran konstaterer at dyret kan komme når som helst. Plutselig knekker det bak oss og Kurt-Erik kommer opp bak oss. Han stanser opp og prater litt, før han forsiktig går videre mot Bonzos drev.

DET DRYPPER FRA TRÆRNE. Essies gjøing forsvinner mer og mer. Lyden bærer dårlig i skogen i dag og det at en hører trailertrafikken på E18 – som ligger noen hundre meter unna, hjelper ikke akkurat det heller. - Jeg tror vi flytter oss lenger ned i skogen, sier Göran og griper tak i ryggsekken. Da hører vi ikke lyden fra trafikken så godt. På den andre siden har Bonzo også fått

TIL SLUTT KOMMER RÅDYRET forsiktig opp mot oss og steller seg pent bak en liten busk cirka 80 meter unna oss. Göran hever riflen, men drøyer med skuddet. Siden senker han det igjen. Det er for mye greiner i mellom. Essie nærmer seg og rådyret tar ett skritt til siden og er plutselig borte. Når Essie kommer frem til plassen hvor rådyret stod, mister hun plutselig sporet.

46

GÖRAN Johnsen og Essie.


DREVERJAKT PÅ RÅDYR

DET ER EN fornøyd Bonzo som kommer i dreversporet.

47


DREVERJAKT PÅ RÅDYR

EN STERK JAKTIVER – etter at Bonzo napper litt i rådyret sitt, så vil han gjerne fortsette i dreversporet igjen.

UTVOMMING pågår.

E T AV DE TRE R Å DY RENE FLY R MOT SKO GEN I L A NGE SPR A NG , ME Hun leter og leter, men synes ikke å finne utgangssporet. Når hun har holdt på en stund går vi fram og etter litt detektivarbeide ser vi at dyret har gjort et hopp på flere meter i snøen. Tispa finner nå sporet og drevet er i gang igjen. Det svinger frem og tilbake og vi kan konstatere at det nå går rundt åsen der vi stod tidligere på morgenen. Ved et tilfelle ser vi to dyr som ligger cirka et halvt minutt før Essie, men ettersom de beveger seg inne i skogen får Göran ingen skuddsjanse. Når det nærmer seg lunchtid kobler vi 48

begge hundene. Vi har ikke felt noe vilt, men det har ikke manglet på skuddsjanser. Nå får hundene hvile litt i bilene, mens vi tenner et bål og griller litt pølser. Igjen kommer samtalen inn på jakt og dreverjegerens favorittema: dreverjakt! En time senere er vi i gang igjen og vi bestemmer oss for å ta et mindre drev med


DREVERJAKT PÅ RÅDYR

I SISTE ØYEBLIKK fikk Kurt-Erik Janssons Bonzo drive frem et rådyr till Göran Johnsen.

N TO AV DEM BLIR STÅ ENDE bare en hund. Valget faller på Bonzo. Han er en høyreist hannhund som har gjort det bra i utstillingssammenheng, men også i jaktsammenheng. At han mangler dreverprøvechampion skyldes at han mangler en førstepremie på pelsvilt. Men han kan ellers skryte av at han har fått tre førstepremier på en og samme dag. Kurt-Erik tar med seg Bonzo ut på en odde mellom to felt. Det er ikke noe dyr der, men når Bonzo søker videre østover – får han straks opp dyr mellom Göran og min post, men drevet går i feil retning og forsvinner ut

av hørevidde. Det har begynt å regne og snøen faller ned fra trærne. I løpet av kort tid så har alt blitt vått. Vi lurer på om vi skal avslutte for dagen og går ut på veien. Men deretter forandrer vi mening. - Det er lyst en stund til, Göran tenker høyt. Vi går for å sette oss på en ny post. Vi kommer til en snuplass på tømmerveien. Halsingen til Bonzo har forstummet helt, men ute av skogen cirka 100 meter unna står tre rådyr. Göran synker ned på kne og tar frem skytestokken. Han hever riflen og 49


DREVERJAKT PÅ RÅDYR

ET BÅL er obligatorisk når lunchen skal inntas.

D RE V E T H Ø RE S IK K E L EN G ER , M EN U T E I S KO G EN 10 0 M E T ER U T E - STÅ R T RE R Å DY R

senker den igjen. - Jeg tror ikke det er dyrene i drevet, sier han. Mest for seg selv. Vi står og ser på dem når de går og leter etter noe å spise. Men så begynner de å bli litt urolige og ser seg litt omkring. Omtrent samtidig hører vi Bonzo igjen – ganske tydelig. Han kommer nærmere og nærmere. Plutselig ser jeg et rådyr som rører seg i skogen og hvisker til Göran, som ikke ser ut til å se det nye dyret. Rådyret står stille en liten stund mellom trærne før det går frem til «vår» rådyrsgruppe og slår seg sammen med dem. Göran hever riflen, klemmer forsiktig inn avtrekkeren og skuddet går. Rådyret detter i skuddet og blir liggende. En av de første tre dyrene farer inn i skogen med lange sprang, mens de to siste blir 50

stående og vet ikke helt hva som skjer. De forstår ikke at det er fare på ferde. Det gjør de ikke før Bonzo begynner å nærme seg. Men da har de bestemt seg og finner det for godt å forsvinne. Det er en fornøyd Bonzo som kommer i drevsporet. Til tross for at han har løpt i en snødekt skog og drevet hele dagen, så er jaktlysten fremdeles sterk. Han napper litt i rådyret og hadde det ikke vært for at Göran hindret ham i å fortsette – så ville han ha fortsatt etter de andre dyrene. Det er nesten mørkt når vi kommer ut av skogen, men det har i alle fall sluttet å regne. En spennende dag i skogen er slutt. Været var ikke det beste, men det har blitt full uttelling for Bonzo og Jessie.


Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende - ideelt på drivjakter

Kr. 1149,-

Gå til nettside KLIKK

51


THE LEICA EXPERIENCE - OPTIKK FOR DE KVALITETSBEVISTE

NÅR GJESSENE

Kanadagjessenes kakling høres i god tid før v-formasjonen av fugler blir synlig på himmelen. Spenningen stiger – skal de gå inn for landing? Det gjør de og når fuglene kommer stadig nærmere, gjør jegerne seg klare. Omtrent samtidig smeller det fra to av gjemmestedene. TEKST OG FOTO: MARI NÄLSÉN

52


THE LEICA EXPERIENCE - OPTIKK FOR DE KVALITETSVEVISTE

DRAR SYDOVER

FOKUS PÃ… DER N U H T K JA

53


JAKT PÅ GJESS

D

et er tidlig morgen i slutten av august. Klokken er ikke mer enn halv fem når skolens minibuss med viltforvaltningselevene svinger inn på den gjørmete traktorveien og stopper. Det er fremdeles beksvart ute, men de syv ungdommene som klyver ut er godt forberedt med hode- og lommelykter. Tilhengeren er lastet opp med kamuflasjenett, lokkefugler og på en liten håndkjerre laster elevene og læreren deres Gustav Carlander opp alt hva de behøver. Det blir en hel del å bære også, men ikke mer enn hva åtte personer får med seg. – Puh, jeg trodde faktisk at vi måtte gå flere ganger, sier Gustav når alt utstyret er på plass på en holme cirka 500 meter ute på den gjørmete halmåkeren.

sen av holmen bygger Martin Rogne og Erik Nilsson sitt gjemmested, under en bjørk på en høyde med stein. Erik beklager seg litt over den ubekvemme sittekomforten, men finner snart en stilling som fungerer. De har forberedt seg nøye til denne dagen og har til og med dekket rifleløpene med kamuflasjeteip. Martin som tidigere på året vant Junior-SM i skeet, har et kamera montert på cap’sen. Tanken er å se om det kanskje går an å lage en jaktfilm med mange skuddsekvenser. – Vi setter den på den beste skytteren, sier Fredrik Persson, han er kameraets eier og hjelper straks Martin med å feste den nøye på cap’sen. – Skyt mange gjess nå, føyer han til og tar plass i sitt eget gjemmested.

MANGE NYBEGYNNERE. Elevene går i andre klasse på Viltforvaltningsprogrammet på Forshagaakademiet i Värmland i Sverige. Flere av dem har aldri skutt gås før og for noen er det også deres første fuglejakt. Nå har de en knapp time på seg til å sette opp gjemmestedene, plassere ut lokkefuglene og komme seg på plass før gjessene kan komme flygende. –  Lokkefuglene skal stå i en halvmåne med en åpning i midten der vi vil at de skal lande, instruerer Gustav og måler opp avstanden, mens elevene jobber for å bli ferdig. Foruten lokkegås, så plasserer de også ut noen duelokker og et par kråkesilhuetter. I grålysningen blir alt lysere og de får hastverk med å få gjemmestedene klare. Lengst ut på spis-

54

DE FØRSTE GJESSENE. Morgenen er litt kjølig og grå. Vinden blåser sånn passe, mens regn henger i luften. Det er slike forutsetninger som passer ypperlig for denne måten å jakte på. Når de første gjessene høres i det fjerne har også tre hundeførere med apportører tatt plass under en stor bjørk og alle venter, klar for de store sjøfuglene. Den første plogen med gjess drar forbi på langt hold med livlig kakling og vil ikke lokkes inn med en lokkefløyte. Det oppstår litt venting før en liten flokk med kanadagjess bestemmer seg for å slå seg ned


JAKT PÅ GJESS

GUSTAV CARLANDER apporterer en skutt gås.

55


JAKT PÅ GJESS blant lokkefuglene. De unge jegerne kryper lengre ned i sine skjul. Fuglene kommer langs kanten av holmen og runder odden i motvind. Noen sekunder står de nesten stille i luften. – Nå, roper Erik og akkurat samtidig reiser han seg sammen med Martin og skyter.

DEE FØRSTE GJESSENE. Dun og

lene overbevist om at det kanskje ikke var den sikreste plassen å lande på og flyr videre. Når neste plog med gjess kommer inn, viser det seg at strategien med å flytte på lokkefuglene fungerte perfekt. De er få, men når de flyr videre er de enda færre. Eriks rifle viser seg å være mer enn bra nok til å treffe sitt mål. I det fjerne hører vi flere fugler som er på vei og Gustav skynder seg ut for å hente den nedskutte gåsa, som han avliver med et raskt slag i nakken.

fjær spruter i haglesvermen og tre gjess slår sammen vingene og deiser i bakken. En fjær seiler på strake vinger over halmåkeren og lander i gresset på den andre ARDIAN ERIKSSON fikk skutt sin første gås. siden av det åpne området. KOMPLETERER MED LOKKING. – Mine første gjess. Erik stråler Flere av jegerne er bevæpnet med under ansiktsmasken med en gåsefløyter og på Gustavs signal 17-årings helhjertede entusiasme. begynne de å lokke. Luften fylles med gåseskrik Gustav ber guttene følge den fjerde fuglen med som blandes med de ekte skrikene et hundretalls øynene. Det er viktig å ikke miste den av syne. meter borte. Labradorene sendes ut etter fuglene. To av tre Dette er den største flokken til nå og de kommer er unge hunder, som aldri før har hentet en gås. rett mot jegerne, oppmuntret av lokkingen. Nesten Sandra Jonsson, eieren til den toårige hannhunden som i slow-motion kommer de nærmere og nærmeHardy, har heller aldri tidigere vært på jakt. Hun er re. De svinger inn mot vindretningen og det suser derimot overlykkelig når hunden hennes elegant i vingeslag når de senker seg og sakte - sakte, slår leverer en gås fremfor henne. de ned beina og går inn for landing. Det klikker når Martin og Erik avsikrer sine våpen samtidig og reiser EN RASK OMPLASSERING. Det tar ikke lang før yt- seg opp. Luften er full av gjess, noen har nesten terligere to gjess er på vei inn mot lokkefuglene og rukket å nå bakken. To faller i bakken umiddelbart er veldig nysgjerrige på sine beitende artsfrender. og deretter to til. Lengst ute på høyrekanten har Men nå har vinden snudd og på tross at de gjerne også Edwin Rogne fått ned sin første gås og på den vil inn i blant lokkefuglene, så fortsetter de ut til andre siden av holmen får Ardian Eriksson også felt venstre og lander et sted utenfor skuddhold. Der en når flokken tar til vingene og flyr videre. spankulerer de misfornøyd omkring med langstrakt Det er helt stille i noen sekunder. Alle ser ut til å hals. være preget av stundens alvor. Men som på et gitt – Lokkefuglene står feil, roper Gustav og springer signal, begynner de å prate bakom kamuflasjene. ut for å flytte på dem. – Tenk på hvilken forskjell det kan være bare å Gjessene flyr opp, og sirkulerer litt frem og tilbake flytte litt på lokkefuglene, sier noen. over jegerne når plastfuglene flyttes for å tilpasses – Det er akkurat slik man vil at de skal komme. vindretningen og landingsplassen. Til slutt blir fugRett inn mot jegerne. Man kan ganske

56


JAKT PÅ GJESS

BENGT GUSTAFSSON og tispa hans Rimma er et rutinert eftersøksekvipasje.

MARTIN ROGNE har hjelmkamera på cap’sen og satser på en egen jaktfilm.

DE BESTE TIPSENE • Grunntanken er å plassere gåselokkefuglene nære jegerne - fordi gjess lander gjerne nær andre gjess. Der finnes det mest sannsynlig mat og trygghet. • Jakt helst der hvor fuglene pleier å lande, eller så nære det området som mulig. Skal du jakte tidlig på morgenen, så gjør man det helst der fuglene satt kvelden før. Gjess som har siktet innstillt på et annet område er ofte ganske vanskelig å få lokket ned. • Gjess lander i motvind. Plassere ut lokkefuglene i en halvmåneform for å få gjessene til å lande mitt i. Avstanden til gjemselet, cirka 15-20 meter. Snur vinden, så må halvmåneformen justeres. Jo flere lokkefug ler, desto bedre • De mest naturtro kopiene av lokkegjessene plasseres nærmest gjessenes tenkte innflygningsretning. De enkleste silhuettene lengst bak i lokkerekken. • Tidlig i sesongen opptrer gjessene gjerne i familegrupper og da kan man med fordel sette opp lokkefuglene i familiegrupper. 4-5 gjess av samme art som står i en liten klynge, et par tre meter derfra sette opp en ny familegruppe. Det halvmåneformede mønsteret settes altså opp av slike klynger. Kilde: Viltvårdsgymnasiet

LABRADOREN Hardy henter gjessene raskt og effektivt.

57


JAKT PÅ GJESS enkelt styre dem inn som man vil, bare de kjenner seg trygge og vil gå ned, sier Gustav. – Tenk at de kom inn så fint mot oss. Og tenk så nære det ble. Nå har jeg virkelig fått blod på tann for det her med gåsejakt, sier Erik.

viser den riktige retningen og tispa har ikke noe problem med å finne den nedlagte gåsa i den høye vegetasjonen bestående av gress og visnede planter.

EN VELLYKKET MORGEN. Når morgenen går over i APPORTØRENE FÅR LITT Å JOBBE MED. Apportørene jobber vekselsvis og unghundene har begynt å lære seg hvordan man frakter en gås. Så store fugler kan i blant være litt problematisk for en urutinert hund. I bakgrunnen sitter Bengt Gustafsson med sin tispe. Hun er gammel i gamet. Tispa har jobbet på så mange jakter og løser de aller fleste situasjoner om noen andre skulle mislykkes. Det blir også hennes lodd å hente hjem den gåsa som tidligere på morgenen seilte i vei til skogkanten et hundretalls meter borte - når gåsetrekket toner ned og til slutt opphører helt. Erik, som hadde memorert nedslagsplassen -

LABRADOREN Hardy er på jakt for første gang.

FORNØYDE JEGERE: Ardian Eriksson, Edvin Rogne, Martin Rogne, Erik Nilsson, Fredrik Persson, Benjamin Gustafsson, Jonathan Andersson, samt Bengt Gustafsson med hunden Rimma, Johanna Nyberg med hunden Sippa og Sandra Jonsson med Hardy.

58

formiddag drar gjessene videre og det er ikke noe annet enn kråker og flokker med småfugler på åkeren. Nå gjenstår det bare å avbryte jakta. Det er på tide å ta hånd om bagen med elleve fugler, samt stue ned alt som skal med tilbake. For viltstellselevene venter skoledagen. En skoledag der de skal lære seg å jakte på gjess, å lære å se forskjell på en gammel og på ung gås, samt hvordan en flår og renser dem. Og filmen da, ble det noe av den? Ja da, film av så vel gjess som skytes ned og hunder som apporterer. Men avstanden var kanske litt i det lengste laget.


JAKT PÅ GJESS

”D E T ER A K K U R AT S L I K EN V I L AT D E S K A L KO M M E . R E T T I N N M OT J EG ER N E”

VINDEN HAR SNUDD og lokkegjessene flyttes for at gjessene skal komme rett inn mot skytterne.

GÅSA er nesten like stor som apportøren.

59


60


FOKUS PÅ DER N U H T K JA

DEN GLADE

FUGLEHUND

Dressur er i dag et hett tema! Både hvorvidt våre jakthunder skal være dresserte, og hvordan denne dressuren skal foregå. Det er like mange meninger som det er jegere og instruktører. Forskning og informasjon spriker i alle retninger, og det er heller ikke mangel på gode råd gjennom en liten industri av bøker. Trenger vi egentlig lydige jakthunder og hvilke positive effekter har en lydig hund for jakta? TEKST OG FOTOS: IDA SOLLIE

61


HR V EI LSKSEUNR APMÅ MJ U D A KN TI SHJUONND ES KN A L J E G V E L G E ?

HUNDENS PREMISSER

Jeg vokste opp med engelsksetteren Marius, som er etterkommer av den legendariske USA-importen Equimark. Marius hadde teft og et godt standinstinkt. Vi kom alltid ned fra fjellet med flere titall ryper. Men Marius var ikke rolig i oppflukt og skudd. Han kunne ikke gå pent i bånd, eller apportere. Slapp han løs, dro han på jakt på egenhånd. Den eneste gangen Marius kom på innkalling var når pappa pakka hagla og starta bilen. Motorduren fra en Mitsubishi L300 var mer effektiv enn hva en fløyte noensinne kunne bli. Generelt var Marius rett og slett en ganske ulydig hund. Men fugl fant han 62

og det var godt nok for pappa som ikke hadde noen interesse av å drive dressur. Pappa mente at en hund alltid kom ferdig programmert med det som trengtes for å bli en god jakthund. De hadde det hyggelig sammen, tross ulydigheten. Kanskje sto naturopplevelsen sterkere hos pappa enn selve jakta? Pappa og Marius hadde etablert arbeidsfordelingen. Marius fant fugl, pappa skøyt. Hvem som hadde retten på felt vilt var en evig kamp igjennom hele Marius sitt liv. Det er mange som har det slik som pappa og Marius, men det står i sterk kontrast til hva jeg ønsker av egne hunder. Nedgangen i antall


DRESSUR PÅ JAKTHUNDEN

fugl, både i skog og fjell, er kanskje hovedårsaken for min egen del. Det svir når hunden ødelegger den eneste sjansen på fugl jeg får etter å ha gått i åtte timer. Hunder som ruser etter og løfter alle rypene flere kilometer frem i terrenget gjør meg forbanna! Resultater har alltid stått sterkt hos meg og jeg har oppdaget hvor mye mer effektivt det er å jobbe med dresserte hunder.

MANGE MYTER

Fuglehunden blir brukt av jegere, på jaktprøver og som familiehund. I de ulike miljøene varierer metodene 63


HR V EI LSKSEUNR APMÃ… MJ U D A KN TI SHJUONND ES KN A L J E G V E L G E ?

64


DRESSUR PÃ… JAKTHUNDEN

KLIKK:

65


HR D V EI LSKSEUNR APMÅ MJ U A KN TI SHJUONND ES KN A L J E G V E L G E ?

og teoriene om hva som er en god hund og hva som er nødvendig at hunden kan. Det viktigste er selvsagt at du som eier blir fornøyd! Men det florerer dessverre en del myter. For eksempel at hunden kan bli ødelagt hvis den brukes til mer enn kun fuglejakt. At dressur og kos vil hemme jaktlysten. At hundene blir mindre selvstendige hvis du trener innkalling. Det er ikke veldig mange år siden det var god tro i flere jakthundmiljøer at jo sintere bikkja var, jo bedre jakthund. Slik er det selvfølgelig ikke! De fleste av oss sliter med å lære hunden ro i oppflukt og skudd. Da er det ikke veldig sannsynlig at vi kan endre på hundens arvemateriale ved å forsøke å dressere den, den vil alltid synes fugl lukter godt. 66

SAMARBEIDE

Feil og for hard dressur kan åpenbart resultere i mange problemer, men dressuren i seg selv er ikke problemet. Her er det din jobb å tilegne deg nok kunnskap! Kos, kontakt og engasjement mellom hund og eier har en utelukkende positiv effekt på samarbeidet i jakten. Samarbeid er essensen! Hele poenget med å bruke fuglehund er å komme opp i flest mulig jaktbare situasjoner, da må hunden være interessert i å ta deg med inn i disse situasjonene. Samarbeidet på jakt henger ofte sammen med samarbeidet i hverdagen. Dessverre ser jeg alt for ofte at hunden kommer slepende på eieren. Den ignorerer innkalling og andre signaler fra fører. Det er ingen kontakt. Hvordan skal man kontrollere bikkja


H V I L K E N A M M UDNRIESSJ SO UN R S PK Ã…A L J AJ EK GT HVUENLDGEEN?

HVILKEN AMMUNISJON SKAL JEG VELGE?

67


DRESSUR PÅ JAKTHUNDEN

i fuglesituasjoner når man ikke har kontroll èn meter unna, mens hunden er i bånd?

FIRE KOMMANDOER

På rypefjellet setter jeg på unghunden det rosa jaktdekkenet. Han har allerede lært at den som får dekkenet er den som får jakte, så han bidrar villig til å få på uniformen. Jeg sier «jah» og hunden sparker fra så torv og myr spruter mot meg. Den andre hunden følger med, men holder seg bak. Det er den innlærte jobben til hunden uten dekken. Det går fort mellom trær og tuer og plutselig støkker gutten ei rype. Umiddelbar stans i bevegelsene, mens han ser rypa seile av gårde. Jeg var utenfor skuddhold. Nesa blir slått på igjen, og det er noe som får det til å vibrere helt ytterst i haletippen. - Det er flere her! Noen skritt frem og han fester stand mot et lite grantre. Jeg går forbi treet slik at hunden reiser mot meg. Et lite «jah» og hunden kaster seg målrettet inn i busken. Ut kommer to ryper. Jeg monterer hagla og treffer den ene. Den går ned samtidig som hunden stopper. Lykkefølelsen bruser i kroppen mens jeg roser hunden min.

En jaktbar situasjon, samarbeid og felling! Jeg sender hunden ut i apport og den avleverer rypa mykt. Hadde Marius vært hunden i historien, så hadde han løpt etter den første rypa, skremt opp de i kjerret og jeg hadde ikke fått rype med hjem i sekken. Det er den direkte forskjellen mellom en dressert og udressert jakthund. En dressert jakthund tar vare på de sjansene den får, men det er ikke mye som skal til for å utgjøre en forskjell. Med en uvilkårlig stoppkommando, innkalling og apport så har du det du trenger for å få en så god jakthund som helst. Lærer du i tillegg hunden å gå fint i bånd, så kommer du deg igjennom hverdagen også. Fire kommandoer kan revolusjonere hele jaktopplevelsen din, og gjøre hverdagen mye enklere i et samfunn med stadig strengere regler med tanke på hundehold. Den beste hunden er den som finner fugl. Men både hund og fører skal sammen takle de ulike situasjonene som oppstår i fjellet, i skogen, eller på feltet. Det virker som jo mer du jobber med hunden, jo mer flaks har du.

IDA SOLLIE

Ida Sollie er en superivrig vorstehentusiast som bruker mye tid på trening av sine to hunder – både spor og spesialsøk, dessuten jakter hun og har også satt sine ben på utstilling. Hun har også sin egen blogg, som hun bruker som en spesialdagbok – mens hun trener på vei mot sine mål. Du finner hennes blogg og nettside her: http://idasollie.no/ og www.rangling.no 68


H V I L K E N A M M UDNRIESSJ SO UN R S PK Ã…A L J AJ EK GT HVUENLDGEEN?

69


ENVIROFIT G-3300 COOKSTOVE

Et praktisk

UTEKJØKKEN

70


AV JENS ULRIK HØGH

E

n miniatyr bålkomfyr i nytenkende design. Dette lille orange kokeapparatet er utviklet med u-landene i tankene. Det går klart frem av bruksanvisningen på emballasjens lokk, som i bokstavelig forstand er en enkel tegneserie. En prisgunstig, enkelt og driftssikkert ildsted som er ekstremt brenselsøkonomisk. Det kan gjøre en stor forskjell i for eksempel Afrika, hvor matlaging over energislukende åpne bål går sterkt ut over bushens trær og ødelegger hele økosystemer i nærheten av der folk bor. På våre breddegrader er komfyren et interessant alternativ til et leirbål. Vi har testet det i løpet av sommeren og vurderer nå seriøst å kjøpe en til, slik at vi kan basere et utekjøkken på disse effektive blussene. Den amerikanske konstruksjonen er ganske enkel. Komfyren, som er på størrelse med et spann med vann og veier cirka fem kilo – er i prinsippet en høyisolert skorstein med et ildsted i bunnen. Pluss en støpejernsramme til å stille grytene på, samt et par håndtak i sidene. En liten rist settes foran ovnen for å holde brenselet på plass. Og det i form av tørre greiner i 1 – 5 centimeter tykkelse, som legges slik at luften har fri tilgang til brenselskammeret. Det er enkelt og greit å tenne opp, så sant brenselet er tørt og ilden deretter holdes vedlike ved å etterfylle med tørre greiner - etter som de brenner opp. Temperaturen styres med forbrenningen. Mange tynne kvister brenner hurtigere og gir dermed en høyere varme enn noe få tykkere. Det er intuitivt enkelt å styre. Og morsomt. Er brenselet tørt, så gir

TESTUTSTYR dette – på grunn av den høye forbrenningstemperaturen – lite røyk. Vi kokte ut et bukkekranie den 20. august. Det var en relativ sterk vind den dagen og det avkjølte den rustfrie gryten vi brukte ganske markant. Da gryten etter hvert kom i kok, så var det ikke noe problem å holde den i gang. Det du imidlertid skal være oppmerksom på, er at komfyren krever en noenlunde konstant tilstedeværelse. En vindskjerm kan fås som ekstrautstyr og vil spare både tid og brensel. Men en kan spørre seg selv om en enda bedre brenselsøkonomi er tingen: En times koking kostet kun tre godt og vel fingertykke hasselgreiner på et par meters lengde. Imponerende! Hvis vi hadde satt komfyren i le, så hadde vi brukt mindre brensel. Noen dager senere lagde vi et stort måltid mat, som på samme måte gikk helt smertefritt. Prosessen er betydelig lettere å styre enn over et åpent bål. Og med ovnen har du langt mer kontroll over brannrisikoen også. I betraktning av den fleksibilitet man kan oppnå i forhold til både elektrisitet, gass og bensin – så er den lille utekomfyren rasende billig. Prisen er kr. 1.000,- hos https://speider-sport. no/envirofit-g3300-wood-cookstove-orange.html Brenselet er alltid gratis for de som har tilgang til det og samtidig lett tilgengelig. Som nevnt er kokesettet til bruk i u-landene. Derfor er det laget robust. Du kan med andre ord forvente årtier med bruk – hvis du bruker det noen få ganger i året. Som bukkejeger kan du neppe unnvære dette – i hvert fall hvis du bor sammen med en kvinne eller mann, som har innvendinger mot koking av bukkekranier på kjøkkenet … 71


JAKT, NATUR OG SAMFUNN

VIDEO

Ny forskning viser at menneskets hjerne er utviklet på bakgrunn av kjøtt, varme og jakt … TEKST OG FOTO: JENS ULRIK HØGH

Jakt gjorde mennesket til

A

menneske

v og til støter man i jaktdebatten på folk, som stiller spørsmålstegn om det er naturlig for mennesket å gå på jakt. Er vi i virkeligheten en art, som fra naturens hånd er skapt til å leve vegetarisk – men som av uforklarlige årsaker, begynte å supplere plantekosten med døde dyr? De senere årtiers forskning i menneskets utviklingshistorie har kastet et nytt lys over våre tidlige forfedres kostvaner. De nye oppdagelsene har resultert i noen ganske oppsiktsvekkende konklusjoner. De eldste kjente slaktemerker på dyreknokler er mer enn to millioner år gamle. Det betyr ikke at vi kun har spist kjøtt i to millioner år, men derimot at vi har gjort det i minst to millioner år. Visse funn antyder at vi begynte for minst 3,4 millioner år siden. Mer enn 100.000 generasjoner av våre forfedre har dermed hatt innslag av kjøtt i kosten sin. Hvordan våre fjerne forfedre i Afrika helt presist skaffet kjøttet til veie er uklart, men vitenskapen er enige om at mennesket sannsynligvis tilfredsstilte sin tidlige kjøttappetitt som åtseleter. Dette underbygges av at tidlige steinredskaper var enkle skjærende 72

verktøy – som ikke umiddelbart var egnet til jakt. De første enkle jaktvåpnene vi kjenner til, er kun cirka 500.000 år gamle. På dette tidspunktet gikk våre forfedre altså med sikkerhet på jakt. Det er både mulig og sannsynlig at de i en forutgående lang periode har benyttet seg av mer primitive jakt- og fangstmetoder, som kunne bringe dem tett nok på deres bytte til å drepe det med mer primitive våpen. En stor del av de omtalte slaktemerkene på knoklene underbygger dette, da merkene ofte sitter på kjøttsiden av knoklene. Dette antyder at mennesket kom til fatet før de ville dyrene og derfor med all sannsynlighet selv hadde nedlagt byttet.

EN AV DE JAKTMETODENE som mest sann-

synlig har vært anvendt av våre tidligste forfedre, er utmattelsesjakt – hvor jegeren til fots forfølger byttet til det kollapser av utmattelse. Denne jaktformen er frem til nåtiden blitt praktisert av blant annet San-foket (også kjent som buskmenn) i det sydlige Afrika. Minst like viktig for menneskets utvikling er tidsrommet, hvor vi har behersket ilden og


Jakt var omdreiningspunktet for menneskenes liv i størstedelen av vår utviklingshistorie. Danske funn tyder på at troféene også dengang ble verdsatt.

73


JAKT GJORDE OSS TIL MENNESKER

dermed hatt evnen til å tilberede maten vår. Tilberedt mat inneholder nemlig mer tilgjengelig næring enn rå mat og muliggjør et langt bredere tilbud av råvarer. Igjen kan forskningen kun gi oss en minimumsperiode som svarer til alderen på de eldste tegn på kontrollert anvendelse av ild. P.t. snakker man om minst 800.000 år med stekt kjøtt på menyen – kanskje enda lengre.

DET MODERNE MENNESKET, vår egen art

homo sapiens – er kun omkring 200.000 år gammel. Vi har med andre ord gått på jakt og tilberedt byttet over ild, siden vi oppstod som art. Vår kropp er derfor 100 % tilpasset den blandede kjøtt- og grønnsakdiett, som vi har inntatt gjennom hele vår arts utviklingshistorie. Faktisk kan vi ikke overleve på naturlig vis uten kjøtt – eller mer spesifikt uten B12 vitamin, som i en steinalderdiett kun finnes i animalske produkter. Mangel på B12 fører til blant annet skader på nervesystemet og i siste instans døden. Barn rammes mye hardere enn voksne, fordi kroppen lagrer og gjenbruker B12 i mange år. Men barn vokser og skal derfor bygge opp «lageret». Av samme grunn finnes det ikke noe naturfolk, som har levd vegetarisk gjennom generasjoner. De ville simpelthen dø ut på grunn av B12-mangel, hvis de skulle ha prøvd. Derimot finnes det naturfolk, for eksempel eskimoene – som har tilpasset seg en lokal diett, som består nesten 100 % av animalsk mat. Men det er andre og betydelig mer interessante følger av våres forfedres bemerkelsesverdige skifte fra en ren vegetarisk kost til en meny som også inkluderer rødt kjøtt. Det er faktisk mye som tyder på at nettopp kjøttet og ikke minst jakten på kjøttet er det som har formet mennesket som art og er dermed den primære årsak til at vi skiller oss så mye 74

fra klodens øvrige arter. Teorien er ikke ny, men i senere tid er det, så å si kommet mer kjøtt på …

I EN VITENSKAPELIG undersøkelse, som ble

offentliggjort på høsten 2012 - så slo en internasjonal forskergruppe fast, at hjernestørrelsen hos forskjellige arter av primater generelt er proporsjonalt med kroppsstørrelsen. Mennesket er unntatt, da vi har en betydelig større hjerne sett i relasjon til vår kroppsstørrelse enn alle andre primater. Det er ikke kun på vektskålen at vi overgår de andre store apene. En menneskehjerne rommer cirka tre ganger så mange neuroner (hjerneceller) som en gorillahjerne. Det er nettopp her vår hjerne primært skiller oss fra resten av dyreriket. Det gjelder også gorillaen, som vi har 98 % felles gener med i dag – cirka 10 millioner år etter at vår utvikling som art gikk i hver sin retning. Det er hjernen som mer enn noe annet har skapt mennesket på godt og vondt. Men utviklingen er ikke tilfeldig. Menneskets hjerne begynte å vokse dramatisk, da mennesket fikk smak på kjøtt og det bidro ytterligere til utviklingen – da vi lærte oss å beherske ilden og på den måten fikk mest mulig ut av maten. Hvorfor? Alt tyder på at det var en selvforsterkende prosess. Da mennesket satte kjøtt på menyen, fikk våre forfedre en betydelig kalori-boost i kosten. Kjøtt inneholder nemlig langt mer energi enn tilsvarende mengder plantekost. Kaloriene var en forutsetning for utviklingen av en større hjerne - enkelt og greit fordi en relativ stor hjerne krever betydelig flere kalorier enn en rå vegetarisk diett kan forsyne oss med under naturlige forhold. Menneskehjernen bruker 20 % av vår samlede energiforbruk, når kroppen vår ligger og hviler. En gorillahjerne bruker kun 10 % av


JAKT GJORDE OSS TIL MENNESKER

Utmattelsesjakt er trolig en av de eldste jaktformer mennesket har benyttet seg av. Se det fasinerende innslaget fra BBC om jaktformen her.

VIDEO

KLIKK FOR Å SE FILM

Avanserte våpen som pil og bue er trolig mindre enn 100.000 år gamle.

Små skjæremerker på fossillerte knokler avslører våres forfedres kjøttspiseri. At merkene sitter på ”kjøttsiden” av knoklene viser at mennesket kom til fatet før rovdyrene. Mennesket har jaktet i millioner av år!

75


JAKT GJORDE OSS TIL MENNESKER

Menneskeheten har i sterkt begrenset omfang eksperimentert med å leve som vegetarianere i historisk tid. Som regel med innslag av meieriprodukter, egg og/eller fisk i kosten, hvilket rent ernæringsmessig muliggjør en slik kost. Veganisme (som utelukker alle former for animalske produkter) fører derimot til alvorlige mangelsykdommer.

Kjøtt gjorde det mulig for mennesket å spre seg til kaldere klimasoner, som ellers ville være ubeboelige – herunder Nord-Europa. Ild - og muligheten for å tilberede maten - utvidet matgrunnlaget og friga en masse næringsstoffer. Jakt var omdreiningspunktet for menneskenets liv i størstedelen av vår utviklingshistorie.

energien under de samme omstendighetene. Hvis gorillaen skulle forsyne en hjerne av menneskelige dimensjoner med energi, så måtte den ha brukt to timer mer om dagen til inntak av mat. Da gorillaen allerede bruker åtte av tropedøgnets 12 lyse timer på å finne mat, så ville arten verken hatt tid til – eller behov for å utvikle en større hjerne på basis av ren planteføde. Det er ikke kaloriene i seg selv som fører til en større hjerne, selv om energien i kosten er en nødvendig forutsetning for utviklingen. Hva som reelt gjorde våre hjerner større gjennom titusener av generasjoner, var tilværelsenes daglige utfordringer – og da spesielt jakt. Mennesket var ikke utstyrt med naturlige våpen som tenner eller klør, men kunne kompensere for dette med fremskreden intelligens som muliggjorde en avansert kommunikasjon, velutviklede samarbeidsevner og evnen til å fremstille verktøy – deriblant jaktvåpen. Intelligens var nødvendig for å

overleve, så de intelligente overlevde ved å overføre genene til den neste generasjon. Det var klassisk darwinisme – survival of the fittest: Våre voksende hjerner gjorde oss til bedre jegere. Den økte mengden av kjøtt, som vi skaffet oss på denne måten – muliggjorde utviklingen av enda større hjerner … som gjorde oss til enda bedre jegere osv., osv. Ved å dømme ut fra de sporene som vår jaktende forfedre har etterlatt, så er det ikke noe som tyder på at nåtidens europeere skiller seg vesentlig fra menneskene som jaktet reinsdyr i det sydlige Skandinavia – da isen trakk seg tilbake for cirka 15.000 år siden. Vi blir fremdeles født med en kropp og et sett med instinkter som gjennom tusener av generasjoners utvikling er tilpasset et liv som jegere og samlere. Det er derfor ikke særlig merkverdig at mellom 96 og 98 % av befolkningen i den vestlige verden er kjøttspisere og det er ikke noe nytt i at mennesket jakter og spiser ville dyr. Jakten ligger i menneskets natur.

76


Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

77 77


Magiske Bli med oss på en fjelljakt etter muflon i Kroatia. Et flott landskap, et gjestfritt folk og fantastiske jaktmuligheter. TEKST OG FOTO: TEAM WINZ MICHAEL NITSCH OG SIMONE HELMICH

78


Kroatia

79


S

JAKT PÅ MUFLON I KROATIA

tøyen fra en påhengsmotor kaster oss ut av drømmene våre. Vi er fullstendig ødelagt etter den lange reisen og jeg har problemer med å oppfatte klokkeslettet som vekkerklokken viser. Uansett hva, så er det morgen. Veldig tidlig. Simone og jeg ankom Senji ved midnatt, en liten by på den kroatiske kysten – og det har ikke blitt mange timene med søvn på taket av vår Defender, som står parkert i veikanten. Det er en behagelig innkvartering, bare å slå opp teltet på taket av bilen og krype inn i sovepose for å legge seg til å sove. Det er fremdeles mørkt inne i teltet, så vi har ingen idé om hva som venter oss, da vi titter ut. Da vi åpner teltduken får vi svaret og det er et syn som helt tar pusten fra oss. En klar blå himmel, krystallklart vann og små fiskebåter er utsikten fra fjellsiden hvor vi hadde parkert for natten. Vi nyter en kopp med nytrukket kaffe, mens vi sitter på baksiden av bilen vår. Utsikten er helt fantastisk. Det er ikke lett å rive seg løs fra det maleriske landskapet og rette tankene mot jakta som venter. Men det er til slutt det vi gjør. Som tidligere avtalt, møter vi formannen for den lokale jaktklubben litt senere. Han lar oss straks få føle den utrolige gjestfriheten en bare kan oppleve i Kroatia. Vi hadde forventet å bo i teltet på 80

bilen under jakta, men jaktformannen gir oss et tilbud om en flott innkvartering. Det at det finnes dusj der, gjør at vi ikke nøler med å slå til på tilbudet umiddelbart. Vi pakker ryggsekkene våre og begir oss ut for og utforske området. En må si at vi med våre jaktklær skiller oss godt ut blant alle badeturistene i sine shorts og bikinis. Vi kan allikevel ikke motstå fristelsen av å ta av oss støvlene og dyppe føttene i havet fra en liten brygge. Etter hvert forteller den nedadgående solen oss at det er på tide å begi seg i vei mot jaktområdet sammen med Milan, vår kompetente jaktguide. Vi er overrasket over naturen, de tette grønne skogene som brer seg ut foran oss der vi står oppe i fjellsiden og ser ned i en grønn dal. Overalt langs veien er det jakttårn, men de står der først og fremst for bruk under villsvinjakta, som er den vanligste i området. Vårt fokus denne gang er på muflon. Så tidlig neste morgen, før soloppgang – er vi på vei ut til et annet område der landskapet ser helt annerledes ut enn det vi så dagen før. Nakne klipper, tornebusker og raviner er det som møter oss her. I løpet av natten har det regnet kraftig og det gir oss håp om at vi skal se det viltet vi er ute etter. Vi kjemper oss gjennom terrenget i helene på jaktguiden vår. Det


JAKT PÃ… MUFLON I KROATIA

81


er ikke lett å gå blant de løse steinene og hele tiden risikerer vi at noen av steinene løsner og ruller ned fjellsiden – totalt uønsket når det er ekstremt viktig å gå stille. Det er nesten umulig å ikke få noen skrubbsår og blåmerker, men det er ikke noe du tenker på når du er midt i jakta. Klærne våre og støvlene blir satt på en hard prøve i det tøffe terrenget. Ved et steinparti ser vi tydelige spor etter villsvin og guiden vår kaster et par steiner inn i et buskas og umiddelbart løper det ut et par skremte villsvin – uten at vi får en sjanse for skudd. Steinene har ikke bare satt fart på grisene, men også en liten brunbjørn – som flykter av gårde sammen med en liten unge. Å få se bjørn på nært hold er en stor opplevelse.

82

Neste gang vi kommer hit igjen, kan det være på en bjørnejakt. Det er stier overalt – selv ned mot strendene. Vi har sett et par mufloner, men det ser ut til at været har drevet dem lenger opp i fjellet. Den første jaktdagen får vi ikke noen mulighet til å komme i nærheten av dem. Vi avslutter jakta – vi kommer til å ta med oss fantastiske minner fra dagen, men først og fremst husker vi hvor slitne vi var i beina. Tidlig neste morgen er vi tilbake og det ser lovende ut. Skyene er borte og terrenget ser helt annerledes ut. Klippeformasjoner og skyggefulle gressganger, samt flotte høydepartier. Jaktterrenget starter nede ved havet og går opp til cirka 900 meter. Her er det ikke veier eller stier, kun små platåer med tornebusker blant alle klippene.

t

JAKT PÅ MUFLON I KROATIA


JAKT PÃ… MUFLON I KROATIA

83


JAKT PÅ MUFLON I KROATIA

Det går ikke lenge før vi ser de første sauene – en gruppe med sine lam. De har ikke sett oss, så vi sniker oss nærmere. De står i en fjellskråning på motsatt side av kløften. Vi kan ikke se om det er noen bukker i gruppen, så vi forsøker å nå et sted hvor vi kan få en oversikt over hele flokken. Det er ikke lett, hele tiden risikerer vi å avsløre vårt nærvær på grunn av fallende stein. Det tar en evighet før vi til slutt når et sted hvor vi får et godt overblikk over alle sauene. De står i skyggen av noen tornebusker og ser rett på oss. Det er ikke så lett for et u-trent øye å se dem, men plutselig får vi

84

øye på dem. På et platå nedenfor den første gruppen vi så, ligger det et par bukker. - Er noen av dem skytbare? Jeg ser gjennom kikkerten min med tjue gangers forstørrelse og der ser jeg en potensiell bukk – som kan svare til mine forventninger. Det er 280 meter opp til muflonbukkene, men jeg har tillitt til utstyret mitt og vet at jeg behersker avstanden. Jeg ligger nede og sikter, svetten renner ned i øynene mine – og de skarpe steinene skjærer inn i kroppen min. Bukken ligger nede også, men fronten er mot meg – så


JAKT PÅ MUFLON I KROATIA

jeg kan ikke skyte ennå. Det er nesten slik at jeg har lyst til å oppgi min smertefulle skytestilling, da bukken strekker på seg og vrir seg. Jeg trekker puster dypt og øker presset på avtrekkeren. Lyden av skuddet vekker hele dalen, alle dyrene vi hadde sett flykter høyere opp i terrenget. Jeg ser bukken, den har også reist seg og har løpt litt opp i fjellsiden. For å være på den sikre siden skyter jeg et skudd til og dyret detter i skuddet. Når ekkoet dør hen, blir alt stille og jeg hører bare mine egne lungedrag. Den som tror at jakten nå er over – tar helt feil, det er nå den store utfordringen starter.

Nå må muflonen ned fra fjellet. Det er ikke fullt så enkelt, skal det vise seg. Først må vi gå ned fjellsiden på vår side og krysse den store kløften - som skiller oss fra plassen der bukken ligger. Solen står midt på himmelen da vi begynner den lange oppstigningen. Stein sklir hele tiden ut under føttene mine og noen ganger tar jeg ett skritt opp, bare for å skli to skritt nedover igjen. Det er ingen sikre passasjer opp, men sakte men sikkert tar jeg meg frem til byttet mitt. Endelig kan jeg glede meg over min jaktsuksess. Det er langt fra noe gullmedalje-trofé, men det var ikke målet med turen heller. Målet var opp-

85


JAKT PÅ MUFLON I KROATIA

levelsen og jaktutfordringen som Kroatia kunne gi meg! Jeg har opplevd det jeg kom for og senere samme kveld med muflonbukken hengende i kjølerommet, så inviterte vår vert oss med på fest. Deres gjestfrihet har ingen grenser, det viser seg under festlighetene – hvor vi får en mulighet til å nyte et utvalg av lokale delikatesser. Vi har opplevd mye, hatt det gøy og svettet – men viktigst av alt, fikk vi lov til å nyte et fantastisk land og møte noen vennlige og gjestfrie mennesker. Jakt i Kroatia var verdt reisen og det er ideelt å ta med hele familien.

86


JAKT PÃ… MUFLON I KROATIA

87


HardCORE

KOKKEN

MET TENDE OG GOD MAT N oen kjedelige brødstykker i ryggsekken, til en helt dag på jakt. Dette er alt for lite å gå på. De sammenklemte skivene er dessuten sjeldent oppsiktsvekkende appetittlig. Et par halvtørre skiver med brød med en forvillet skive med husholdningsost, som har ligget og svettet en hel dag i sekken, er jo ikke akkurat noe spesielt å juble over. Det er ofte mangel på fantasi og planlegging som resulteter i den kjedelig «klappsammen»

88

matpakken. Men det er fullt mulig å få et lekkert måltid ut av en liten vri - en sandwich. En god sandwich som både gir næring og smil på leppene skal inneholde litt fra alle delene i kostpyramiden. Brødet fungerer som en form for transportmiddel, det gjør måltidet håndterbart samtidig med at det er en god kilde til kullhydrater. Det er viktig med planlegging – for eksempel er det smart å forberede morgendagens sandwich, når du lager kveldsmat dagen før …


OM CORE Navn: Cornelis ”Core” Hollestein Født: 1956, Rotterdam, Holland Bor: I Karlstad, Sverige siden 1995 Familie: To døtre og en hund. Jobb: Underviser blant annet i matlagning, om fluefiske og fluebinding på Sportfiske Akademiet i Forshaga.

89


DE BESTE SANDWICHENE

H E R E R O P P S K R I F T E N PÅ N O

BST

Bacon, salat og tomat sandwich Ingredienser:

4 skiver sandwichbrød – gjerne grovt 1 pakke bacon 1 tomat Noen sprø salatblader Pepper Majones Smør Slik gjør du: • Grill baconstrimlene sprø og passende brune på en rist i ovnen på 225 grader. • Smør brødet og ha majones på to av skivene. • Legg strimler med bacon, tomatskiver og salat på brødet – samt pepper etter smak. • Del sandwichen diagonalt.

90


DE BESTE SANDWICHENE

O E N AV M I N E FAV O R I T T E R

”GRILL- B AC ON ER SPRØ T T O G GO DT”

91


DE BESTE SANWICHENE

BBS

Beste Biff Sandwich Ingredienser: Entrecote, høyrygg eller rib-eye … helt enkelt et godt stykke oksekjøtt og helst med litt fett Et par iceberg salatblader Dijonpepper Ketchup Salt Friskmalt pepper Litt rapseolje 4 stykker sandwichbrød – gjerne grovt

92

Slik gjør du: • Gni kjøttet med salt, pepper og olje. Stek kjøttet 3 – 4 minutter på hver side på grill eller i en grillpanne.. • La kjøttet hvile skikkelig. Skjær det i tynne strimler på tvers av fibrene. • Smør fire skiver brød og legg på litt sennep på to av skivene og ketchup på de to andre. Legg på noen salatblader og fordel kjøttet. Gi det gjerne litt ekstra salt og pepper etter behov. • Del sandwichene diagonalt.


DE BESTE SANDWICHENE

Tynne fine skiver.

CS

Club Sandwich Ingredienser: 4 skiver sandwichbrød – gjerne grovt 1 kyllingfillet 4 strimler bacon 1 tomat 2 iceberg salatblader 1 liten rødløk 2 spiseskjeer majones 1 teskje karry 2 x 0,5 teskje med hvitløkspulver til marinade og karrymajones 2 spiseskjeer rapseolje 1 teskje paprikapulver Salt Pepper

Slik gjør du: • Del kyllingfilleten i 5-7 mm tynne skiver •Lag en marinade av rapseolje, paprika, salt, pepper og hvitløkspulver i en plastpose. Legg filletskivene i marinaden og la det trekke i ti minutter. • Grill kyllingen hurtig og varmt i en stekepanne. Cirka 2-3 minutter på hver side. • Rist baconstrimlene sprø på en rist i ovnen. • Skjær løk og tomater i tynne skiver og brekk av et par salatblader. • Bland majonesen med litt karry og hvitløkspulveret. • Smør to brødskiver med karrymajonesen og legg på de øvrige ingrediensene i flere lag.. • Del de ferdige sandwichene diagonalt.

93


Enkelt, lett og utr L

iker du å lage mat? I så fall synes jeg at du skal dele av dine kunnskaper og lære din omgangskrets om hvor godt det er med viltkjøtt. Selv legger jeg et par måltider ut Facebook hver uke. På den måten har min vennekrets fått øynene opp for viltkjøttet. Her kommer et par forslag til. - Hvordan du kan lage en saftig culotte av hjort eller elg. På en dagene som følger kan du bruke restene av kjøttet til nok en velsmakende rett. Viltculotte i ovn med timian poteter og en kremet fløtesaus serveres med klassisk tilbehør som agurksalat og ripsgele.

Vilt-culotte del 1: : Rengjør steken og gni

salt og pepper ordenlig inn i kjøttet. Ha litt olje og smør i stekepannen og brun steken på relativ høy varme – slik at du får en god stekeskorpe. Deretter flytter du kjøttet over i en ildfast form og tilsetter 3 – 4 desiliter vann og 3 spiseskjeer kalvefond. Stikk et steketermometer inn i kjøttet og la det stå i ovnen på 110 grader til det får en indre temperatur på 62 grader (rosa) eller 67 grader (gjennomstekt). Fukt steken med jevne mellomrom. Mens steken står i ovnen, vasker du potetene og kutter dem opp i terninger. Legg potet-terningene i en skål og ha noen spiseskjeer med olivenolje over, deretter litt salt, 94

pepper og tørket timian. Bland dette grundig. Legg et stykke bakepapir i stekeformen og fordel potetbitene jevnt utover. Potetene stekes i ovnen på 225 grader inntil de er passe stekt utvendig og bløte og fine i midten. Når du tar ut steken, så heller du stekeskyen i en gryte og sper på med 3 – 4 desiliter fløte og lar dette koke opp. Tilsett deretter et par spiseskjer solbærgele og la nå sausen reduseres til cirka 5 desiliter. Bland ut sausen med et par spiseskjeer maisennamel - rørt ut i vann. Gå forsiktig frem, slik at sausen ikke blir for tykk. Skjær steken i meget tynne skiver og glem ikke å helle kjøttsaften i sausen. Nå er det bare å servere med agurksalat (eller sylteagurk) og ripsgele.

Vilt-culotte del 2: Ofte får en mye kjøtt til overs og det må man for all del ikke gi til katten. Mitt forslag er at du i stedet forvandler overskuddskjøttet til litt luksusmat. Skjær kjøttet i skiver eller terninger og gjør det samme med rå uskrellede poteter og løk. Brekk noen få grønne asparges i biter. Start med å brune potetene i olje og smør. Tilsett deretter løk og asparges. Stek det hele til det har fått en fin farge og tilsett kjøttet til slutt. Så er det hele klart til servering – gjerne med en skjefull av tiloversblivende saus, samt syltede rødbeter, augurk og ripsgele.


rolig godt ... TEKST OG FOTO: KRISTIAN SÖDERSTRÖM

Vilt-culotte

velbekommen 95


Test av

VARMEVESTEN

til Heat Experience

Mange timer i skogen Christina Lyng Fossum er en av mange ivrige jegere som hvert år bruker mye tid på jakt. Denne sesongen har hun fått anledning til å teste ut varmeplaggene til Heat Experience. Sammen med mannen Håvard har de også hatt med seg minstemann på elgjakta i høst. T E K S T O G F O T O : C H R I S T I N A LY N G F O S S U M

– Som ivrig jeger bruker jeg veldig mange timer ute i skogen, enten sittende på post eller gående med hund. Varmevesten fra Heat Experience er det perfekte plagget for å holde varmen. Når jeg sitter på post, slenger jeg den over supertrøyen og gående med hund har jeg den på, slik at jeg raskt kan skru den på når det blir pauser (los eller venting på hund). – Vesten fra Heat Experience er av høy kvalitet og er litt tykkere enn de andre jeg har prøvd. Den avgir en behagelig varme over lengre tid. Passform og materiale er også veldig bra. 96

- For ekstra komfort på post, kan også varmebuksa fra Heat Experience pakkes med i sekken - som veldig enkelt zippes på under buksa uten å måtte av med sko. Begge produktene veier lite og tar liten plass. – Minstemann var med ut på elgjakt i høst, og på tur ut falt han i en dam og ble gjennomvåt på buksa. Da vi kom på post, kledde jeg på han varmebuksa - og i løpet av kort tid var gutten både varm og tørr. Da holdt han ut i fire timer i skogen. - Jeg gir varmevesten til Heat Experience terningkast 6. Litt ekstra komfort på jakt takker jeg lett ja til - på kalde dager.


@Lynghunters

FAKTA: Heat Experience varmevest • Tre ulike varmenivåer sikrer komfort for alle utendørsentusiaster. • Batteridrevet: 5-10 timer, avhengig av varmenivå. • Drives av oppladbar lithium-batteripakke (garantert 500 oppladninger).

• 80 gr. Thinsulate™ Insulation for høy fukttransport. • Pustende mesh materialer i sidene, så plagget ikke skal føles klamt. • Perfekt for uteaktiviteter, hvor man veksler mellom bevegelse og å være i ro.

http://www.heatexperience.eu/norsk/#hjem

97 97


Neste nummer av Mitt Jaktblad kommer etter midten av desember!

98


Mitt Jaktblad nr. 9/2016  

Magasinet for deg som har jakt som livsstil.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you