Tsjili 0517

magasin e t fr a Misj onsalliansen nr . 05 • 2 017

Idrett og Fritid: les om dans og taekwondo i Ecuador,

teater i Kambodsja og våre nye utsendinger på Filippinene.

1 tsjili nr. 05 • 2017

innhold 05 • 2017

Tsjili m i s j o n s a l l i a n s e n

Bolivia:

Fotball med verdier

Misjonsalliansens prosjekt Fotball Krysser Grenser er med på å gi barn og ungdom en fritidsaktivitet utenom skolen. Fotballprosjektet har betydd mye for svært mange ungdommer i Bolivia og Ecuador de siste femten årene. – Det var jeg og to av brødrene mine som var med i begynnelsen, så det er veldig gøy at det har kommet flere barn, forteller Ariel på høysletta i Bolivia.

s. 20

Portrettet:

Kambodsja:

Med tverrkulturell bistandskompetanse

Å være eller ikke være

Eli og John Williams er Misjonsalliansens nye utsendinger på Filippinene. De har både kompetanse og gode kulturelle forutsetninger for å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

s. 32

I en dramagruppe i Kambodsja lager de teater om mange viktige temaer, som sykdommer, urent vann, gambling, husdyrhold, rengjøring og hygiene.

s. 43

2 tsjili nr. 05 • 2017

stemmen Forsiden: I Ecua d or m ø t e r v i Jor da ne. hun elsker å spille fotball og er den eneste jenta på laget sitt.

Foto: Bjørn J. Sørheimqueseth

Fast stoff stemmen s. 3 leder s. 4 Bidragsytere s. 4 HVA GÅR PENGENE TIL? s. 5 nyheter s. 8 ARKIv s. 16 Kortreist s. 17 familiesider s. 28 portrettet s. 30 instagrammer s. 34 Generalsekretæren s. 35 bildet s. 36 kronikk s. 38 andakt s. 46 mikrofinans s. 48 fortelling for barn s. 52 ENGASJEMENT I NORGE s. 59 VOLONTØR-SIDEr s. 64 Spørsmål & Svar s. 66

Aktuelt Fotball med verdier s. 21 Med tverrkulturell bistandskompetanse s. 31 Ungdom, sport og fritid s. 38 Organiserte pastorer og kirker s. 41 Idrett krysser grenser s. 42 Å være eller ikke være s. 54 Mosaic s. 59 Garness s. 60 Oslo Gospel Choir s. 62

Hei, jeg heter Javier Culqui, er 13 år og bor i bydelen San Fransisco, som ligger nordvest i millionbyen Guayaquil, Ecuador.

I tillegg til familien min og Gud er fotballen det som motiverer meg mest i livet. Jeg har spilt fotball siden jeg var ni år – før det var jeg ikke særlig interessert i fotball. Men så kom Futbol Mas (samarbeidspartneren til Misjonsalliansen) og startet opp treninger like ved der jeg bor. Nå er fotballen blitt en stor del av livet mitt, jeg drømmer om å bli proffspiller og jobber hardt, uten at det skal gå ut over skolen.

På treningene lærer de oss holdninger som respekt, ydmykhet og mot. Og å jobbe i team, man kan ikke spille fotball hvis man er bare én person. Fotball handler også om selvbilde – hvis man gjør feil eller faller, må man reise seg igjen. For livet er fullt av prøvelser. Både for fotballen og for andre drømmer man har handler det om å ofre seg. Jeg har vært disiplinert og jobbet hardt for å møte opp på trening.

På treningene har Futbol Mas sett at jeg er ansvarsfull, viser respekt og har lederegenskaper.

De har derfor tatt meg med på kurs og satt meg til å være med og lede og trene de andre ungene.

I juni fikk jeg muligheten til å reise til Norge for å spille på fotballfestivalen Sør Cup sammen med ni andre gutter. Det var en flott tur, vi fikk nye venner og jeg lærte masse. Blant annet å åpne meg for nye impulser. Det eneste jeg ikke likte så godt, var at det var så kaldt!

Fotballen er for meg mer enn bare en idrett, den er en viktig del av meg og driver meg fremover. Jeg er veldig takknemlig for mulighetene Misjonsalliansen har gitt meg gjennom fotballen!

Av: Solveig Seland

3 tsjili nr. 05 • 2017

Bidragsytere

Kjære leser!

Misjonsalliansen har i mange år hatt barn og unge som et særskilt fokusområde. Det er ikke unaturlig for en fadderorganisasjon som har mange prosjekter knyttet opp mot skole og utdanning.

Med mye oppmerksomhet rettet mot ungdom og deres skolegang har det etter hvert blitt naturlig å legge til rette også for sunne fritidsaktiviteter.

Tema i dette nummeret av Tsjili er «Idrett og fritid» – og du kan lese artikler fra ulike land som forteller hva vi gjør for å gi ungdom et tilbud også etter skoletid. Kronikken er skrevet av Merwin Chavez. Han jobber i den lokale staben ved Misjonsalliansens kontor i Guayaquil og er rådgiver for fritidsprosjekter for barn og unge.

Hans erfaring er at mange barn og unge i lokalsamfunnene blir konfrontert med et narkotikamarked som stadig søker yngre kunder, helt ned i 8-10 årsalderen, for å venne dem til et misbruk som sikrer framtidig salg av rusmidler.

Dette er en av grunnene til at vi jobber for å gi barn og ungdom en sikrere hverdag og tryggere oppvekstsvilkår. Mange barn – både i Ecuador og i andre av våre prosjektland – har nå et sted å tilbringe ettermiddagene og kan ta del i ulike former for idretts- og kulturaktiviteter.

Tsjili • Utgiver: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo. Postadresse: PB 6863, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf.: 22942600 E-post: info@misjonsalliansen.no Bankgiro: 3000 16 00040. Redaktør: Oddmund Køhn, mob 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no, informasjonskonsulent: Fride Maria Listrøm Næsheim, mob 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no, Ansvarlig redaktør: Andreas Andersen, mob 934 29 975, andreas.andersen@misjonsalliansen.no, Konsept og design: Blæst Design, Geir Henriksen, Grafisk design: Klaus A. Kuhr, Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826. www.misjonsalliansen.no

leder

Merwin Chavez: Merwin jobber på kontoret vårt i Ecuador som teknisk rådgiver for fritidsaktiviteter for barn og unge. Han har skrevet denne utgavens kronikk.

Merwin var CUMAN-student og fikk stipend gjennom Misjonsalliansen til utdanning. Etter at han var ferdig med studiene startet han med å jobbe i Misjonsalliansen, og han har nå vært en del av kontoret i over ti år.

Guro Nesbakken: Guro og Jon Ragne er utsendinger i Vietnam, og de har bidratt til denne utgavens mikrofinansside. Guro Nesbakken og Jon Ragne Bolstad er erfarne bistandsarbeidere som tidligere har jobbet i utlandet, blant annet for FN i Etiopia.

Av: Oddmund Køhn, redaktør

4 tsjili nr. 05 • 2017

HVA GÅR PENGENE TIL? G i iO

Eivind Brager: Eivind har skrevet andakten til dette nummeret. Eivind er teolog og tidligere sykehusprest ved Diakonhjemmet. Han har vært engasjert i Misjonsalliansen i en årrekke og har spesielt vært opptatt av arbeidet blant mennesker med funksjonshemninger. Eivind ble selv rammet av polio som barn.

De fleste av Misjonsalliansens givere er faddere. Det er en en enkel og konkret måte å være fast giver på, og det er denne ordningen vi er mest kjent for. Andre er prosjektgivere og gir penger til konkrete og avgrensede prosjekter. Dette er også viktige midler for Misjonsalliansen, og ikke minst er dette en aktuell giverform for menigheter og grupper. Andre igjen er fastgivere – uten at gavene Solveig Irene Seland: Solveig har vært utsending i Ecuador siden januar 2015. Hun har master i Verdibasert Ledelse og har tidligere jobbet med prosjektrådgivning for Misjonssambandet og PYM, og med barne- og ungdomsarbeid for Sjømannskirken i Spania. Solveig sitter i styret for Misjonsalliansen i Ecuador og følger opp prosjekter og volontører og driver med informasjonsarbeid sammen med de andre utsendingene.

er knyttet opp mot øremerkede land eller prosjekter.

Som fastgiver gir du Misjonsalliansen stor frihet til å bruke pengene der de trengs mest. I bistand som i alt annet kan det skje uforutsette ting, og da er frie midler viktige. Jordskjelv, flom og naturkatastrofer er noe vi møter i vårt arbeid, og de fattige er ekstra sårbare når det kommer til klimaendringer. Miljø- og klimarettferdighet er ett av våre tverrgående temaer, og dette er et typisk tema vi bruker frie midler til. Er det et land du brenner ekstra for, kan du gi fast til alt arbeid i dette landet.

Når du er fastgiver, får du mindre oppfølging, noe som krever mindre administrasjon for oss. Dette betyr at pengene dine blir brukt så effektivt som mulig.

Gi smart – bli fastgiver!

5 tsjili nr. 05 • 2017

Idrett og Fritid

Like viktig i dag som for 15 år siden!

Det hele startet under en fotballkamp: Hva med å gi barn og ungdommer muligheten til en fritidsaktivitet? Det måtte bli fotball.

Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim Foto: Misjonsalliansens arkiv

D

et var Bjørn Ove Ødegaard og Per Arne Dahl som under en Strømsgodsetkamp begynte å tenke på hvordan man best mulig kunne gi barn og ungdom et bedre liv. – Jeg hadde selv besøkt prosjektene på El Alto og sett og hørt at unge mennesker ble fanget av rus og kriminalitet. Det var en krevende bosituasjon der og få muligheter. Vi ønsket å engasjere unge mennesker og få de inn i et organisert arbeid.

Det måtte bli fotball, forteller Ødegaard.

Per Arne og Bjørn Ove presenterte ideen for Misjonsalliansens styre, og det ble vedtatt og dannet en komité. De fikk med Strømsgodset på laget, med blant annet Jostein Flo, og i 2002 var prosjektet i gang. Flo reiste til Bolivia der prosjektet bygget verdens høystliggende

fotballbane med kunstgress, den første som ble etablert gjennom prosjektet. Besøket gjorde et sterkt inntrykk på guttene fra Strømsgodset, blant annet å se at barn stod og trikset med gamle tørkeruller. De manglet alt av utstyr og brukte det de hadde.

– Hvor langvarig prosjektet skulle være, hadde vi ikke så mange tanker om. Jeg sitter faktisk og ser på et bilde fra El Alto nå, det henger her foran meg, forteller Ødegaard.

Prosjektet møtte mye entusiasme og oppmerksomhet. I senere tid har flere organisasjoner sett fordelen med fotball og at fritidsaktiviteter kan være en viktig del av arbeidet med å få unge ut av elendighet. Og det er ikke mindre aktuelt i dag enn det var for 15 år siden.

6 tsjili nr. 05 • 2017

Fritidsaktiviteter kan være avgjørende

kan komme seg ut etter skoletid. I dag tilbyr

for barn og ungdom. I de første årene hand-

vi blant annet dans og taekwondo i tillegg

let som sagt fotballprosjektene om å samle

til fotball. Fritidstilbudene brukes for å spre

inn penger til å bygge fotballbaner. Nå hand-

kunnskap om viktige temaer som familierela-

ler idrettsprosjektet om å fylle banene med

sjoner, ernæring, likestilling og helse. I disse

godt innhold. Gjennom idrett og kulturtilbud

områdene ser vi en sterk reduksjon av krimi-

kan barn og unge lære gode verdier, og jenter

nalitet og rusmisbruk.

Et eksempel fra Ecuador:

Ifølge en undersøkelse utført av UNICEF sier 48 % av ungdommene i Guayaquil at det er rusmidler rundt og inne på skoleområdene. Det stoffet som er lettest å få tak i er marihuana.

Det som er kanskje aller mest bekymringsfullt er at det andre stoffet som ungdommene lett kan få tilgang til, er den såkalte «H». «H» består av opioid, i dette tilfellet heroin, blandet ut med diverse andre ting (som rottegift, asfaltpulver, knust glass, medisin som bikarbonat) for å tynne ut stoffet og gjøre det billigere.

Dette narkotiske stoffet er svært vanedannende.

Unge mennesker i samfunnet blir konfrontert med et marked som søker stadig yngre «kunder», ned i 8–10 år, for å venne dem til narkotikamisbruk og sikre fremtidig salg – uten å ta hensyn til de psykologiske og sosiale skadene dette forbruket innebærer.

7 tsjili nr. 05 • 2017

nyheter En av barnehagene i et av prosjektområdene våre feiret dette.

Både barn og foreldre hadde på seg filippinske klær, danset tradisjonelle danser og spiste god mat.

Barnehagen blir drevet av mødre i lokalsamfunnet, noe som gjør at man opplever at det er et stort F i l i pp i n e n e

Mødredrevet barnehage

I august er det fokus på filippinsk språk og kultur i skolen på Filippinene.

engasjement rundt den. Mødrene er aktive både i driften av barnehagen og i driften av en lokalsamfunnsbedrift som lager mat. Noe av inntekten bruker de på egne utviklingsprosjekter i lokalsamfunnet, slik som å bidra til driften av barnehagen.

Tekst og foto: Eli Bolkesjø Williams

F i l i pp i n e n e

Ernæring i fokus linje med andre barn. Både lege

delaktige denne dagen, og det

og tannlege deltok som frivillige

var tydelig at de satte pris på å

under arrangementet og bisto

lære mer om helse og ernæring

med helsesjekker og informa-

samtidig som barna fikk delta i

sjonsarbeid. Foreldrene var også

ulike aktiviteter. • Torhild Skårnes

F i l i pp i n e n e

et tre-dagers seminar for barna i Iloilo spurte vi dem om deres Juli er ernæringsmåneden på

erfaringer med naturkatastro-

Filippinene. I et av prosjekt-

fer. De fortalte at etter tyfoner

områdene våre i Rizal hadde

er det vanskelig å få tak i mat

myndighetene satt «Gjør sunt

og drikkevann. «Alt inni huset

kosthold til en vane for livet»

vårt ble vått da det var en sterk

som tema for måneden. I sam-

tyfon her», fortalte et av barna.

arbeid med lokale myndighe-

Klimaworkshop

ter arrangerte vi aktivitets-

Når vi jobber med å gjøre lokal-

raskere komme seg på beina

dag for barn og voksne. Vi er

samfunn mer motstandsdyk-

etter en tyfon. Barna presen-

opptatt av å bevisst inkludere

tige i møte med kraftig uvær og

terte funnene sine for lokale

barn med funksjonshemninger

naturkatastrofer, er det viktig å

myndigheter slik at barnas per-

og legge til rette for at de kan

lytte til erfaringene og rådene

spektiv kan tas med i arbeidet.

delta i aktivitetene våre på lik

til de vi ønsker å beskytte. På

• Torhild Skårnes

De delte forslag til tiltak for å

8 tsjili nr. 05 • 2017

Brasil

Vi deler også vår tro Misjonsalliansen i Brasil arbeider i stor grad med sårbare barn og deres oppvekstvilkår og støtter ulike prosjekter innenfor utdanning, helse og fritidstilbud. Samarbeidet finner sted i partnerskap med menigheter og institusjoner. – Vi ønsker også å dele vår tro på Gud, og vi er glade for å se at barn og tenåringer i våre prosjekter tar en beslutning om å følge Jesus, sier Bebeto, leder for Misjonsalliansens kontor i Brasil. • Oddmund Køhn Brasil

Ingen skam å smile!

De sosiale utfordringene i Brasil er store, og for Misjonsalliansen

Brasil

Kan musikk hindre risikosituasjoner?

deler vi kunnskap og erfaringer

Svaret er ja! I et av de mest voldelige nabolagene i Joinville bruker Missão Criançaprosjektet musikk som et pedagogisk verktøy for å hjelpe og aktivisere barn som lever i en svært sårbar situasjon.

og øker vår innflytelse. Det

Tekst og foto: Bebeto

er det viktig å legge til rette for godt samarbeid slik at resultatene blir så gode som mulig.

Ved å bygge gode partnerskap

er det som skjer med vår partner i São Remo favela

Prosjektet med musikkundervisning synes å utvikle barn

i São Paulo. Prosjektet har

og unges følelse av ansvar og disiplin, og det skapes håp

inngåt t s amar b eid med

for framtiden. Tilbudet finner sted etter skoletid, altså på

odontologifakultetet ved São

den tiden barna ellers ville drevet ute i gatene, og holder

Paulo Universitet for sammen

dem borte fra kriminalitet og narkotikamisbruk.

å fremme bedre tannhelse

Barna får undervisning i gitar og andre instrumenter, og

h o s ba r n o g t enå r in ger

de deltar i kor. Det er også en diakonal side av prosjektet.

i lokalsamfunnet.

– De unge lærer å tilpasse seg lokalsamfunnet og andre

– Det kan ikke være slik at

mennesker, sier Eunice, sosialarbeideren som koordine-

barn og unge skammer seg

rer prosjektet . Hun fortsetter: – Derfor besøker vi alle sko-

over å smile fordi de synes de

lene i området og forteller hva vi har lært, og barna viser

har stygge tenner. Vi måtte

sin musikkglede. Det er tydelig at prosjektet har bidratt til

gjøre noe for å gi dem smilet

å endre barnas syn på lokalsamfunnet de bor i. Liv foran-

tilbake, forteller en av lærerne

dres når barnas selvbilde forandres!

i prosjektet. • Bebeto 9 tsjili nr. 05 • 2017

nyheter Ec u a d o r

Knytte kontakter

kontakter og skaffe nye støttespillere, både med «goodwill», dona-

I de siste månedene har det

sjoner og frivillig hjelp til prosjek-

vært mye møtevirksomhet i

tene våre nordvest i Guayaquil.

Misjonsalliansen i Ecuador.

Fortsettelsen på dette er spen-

Våre medarbeidere har hatt

nende, for vi har blitt godt mot-

møter med private bedrifter,

tatt, og de aller fleste er svært

private og offentlige universi-

interesserte i et samarbeid med

teter og ansvarlige i offentlige

oss og våre samarbeidsorgani-

etater. Dette gjøres for å knytte

sasjoner. • Wennerberg

Ec u a d o r

Sydamene i San FranSisco I fjor startet en gruppe med 30 damer på sykurs. Vårt ønske er at de skal organisere seg som en mikrobedrift og begynne å produsere sammen.

Ec u a d o r

Inkluderende utdanning I samarbeid med et universitet i Guayaquil er lærere ved fadderskolene våre godt i gang med kompetanseheving innen

tekst og Foto: Wennerberg

inkluderende læring.

Utfordringen med dette er at de ikke har hatt alle maskinene

nisteriene etter presidentval-

de behøver for å kunne utføre bestillingene. I tillegg er alle

get i vår har ført til at avtalene vi

mødre og har dermed ikke så mye tid.

hadde på plass om å gjennomføre

Utskiftninger i utdanningsmi-

Utfordringen er også at gruppen (som ellers i byen her)

tilpasninger på skoler nå må gjen-

er preget av mangel på tillit til hverandre. De har allerede

nomgås på nytt av de nye direktø-

opplevd at noen trekker seg hvis ting blir litt vanskelig, og

rene. En direkte følge av dette er at

da blir det tyngre for de som er igjen.

byggingen enda ikke har latt seg

Delia Campoverde, som er leder av gruppen, har vært

gjennomføre, og både lærere og

med siden begynnelsen. Grunnen til at hun ønsket å fort-

elever er utålmodige etter å få på

sette på kurset var at hun hadde lyst til å lære mer. Den

plass ekstra klasserom, toaletter

store drømmen til Delia er å kunne starte sitt eget merke

tilpasset barn og unge med funk-

med eget foretak.

sjonshemninger, ramper og eventuelt andre tilpasninger. • Wennerberg 10 tsjili nr. 05 • 2017

Kambodsja

1400 nye trær I Prey Lang 140 studentar, prestar, buddhistmunkar, journalistar, offentlege tenestemenn og medlemmar av lokalsamfunnet deltok i den tredje årlege treplantinga i skogen Prey Lang. Til saman

Kambodsja

Ungdomsklubb gir håp for Sophana

Personar med funksjonshemmingar kan ofte føle seg skuffa over sitt noverande liv og ha mindre håp for framtida.

Tekst og foto: Savy Kim

vart det planta 1400 nye tre i

Sophana Yin (15) bur i landsbyen Basac, omlag 3 timars

løpet av dei tre dagane akti-

køyring frå Phnom Penh. Ho mista det eine beinet etter ein

viteten pågjekk. Prey Lang er

sjukdom som eittåring. Ho var for beskjeden til å leike med

ein verdifull naturressurs for

andre born på skulen eller i nabolaget og var for det meste

dei omlag 200 000 personane

åleine. Ho kjente seg håplaus, for familien var også fattig.

som bur i og rundt skogen, men

I 2016 bestemte Sophana seg for å bli med i ei ungdoms-

spelar også ei viktig rolle i kli-

gruppe i landsbyen. Gjennom gruppa har ho gradvis endra

marekneskapen. Skogen er trua

framtidstankane sine, og ho har vore aktivt med på møter,

av ulovleg hogst. Den årlege

kurs og leir. Ho har fått betre sjølvtillit, fått fleire vennar og

treplantinga bidrar til å skape

lært nye ting. «Eg er ikkje beskjeden og skuffa lenger. Eg

kunnskap om klimaendringar

er bestemt på å studere hardt. Eg har eit mål om å hjelpe

og å ta vare på lokale skogs-

familien ut av fattigdom», seier Sophana.

område. • Anders Myrene Kambodsja

11 tsjili nr. 05 • 2017

Hjelp til lærere

lære dei tal og bokstavar før dei

Preas Angpoan er ein av

startar i første klasse. Lærarane

Misjonsalliansen sine partner-

i første og andre klasse set pris

skular. I kindergarten er det éin

på innsatsen hennar då det gjer

lærar og 35 elevar i alderen 6 år

deira eigen jobb mykje enklare.

og nedover. Til trass for utfordrin-

Misjonsalliansen støttar Preas

gane med å ha så mange elevar

Angpoan mellom anna med sku-

i klassa brukar Sein Sokim (48)

lemateriell og kursing til læra-

evnene og erfaringa ho har til å

rane. • Savy Kim og Anders Myrene

nyheter

Liberia

Opplæring for helsevolontører I Gbarpolu fylke har det nylig vært opplæring for 75 helsevolontører. På grunn av den store deltakelsen ble arrangementet

Liberia

Lærertrening

Zota distrikt er et av områdene hvor Misjonsalliansen har WASH- (vann, sanitær og hygiene) prosjekter.

delt på to samlinger. Deltakerne er lokale tradisjonelle jordmødre, medlemmer i lokale helsekomiteer og andre frivillige.

Hensikten med opplærin-

Tekst og foto: Janne Harbo Øygard

gen er å gi god forståelse av

Flere skoler i dette området har nå fått toalett, brønn og

rollen til helsevolontørene.

mulighet for håndvask gjennom prosjektet. Nylig deltok

Opplysningsarbeid, rådgivning

25 lærere fra seks skoler på et firedagers opplæringskurs.

og rapportering er en viktig del

Lærerne som underviser innen naturfag var målgruppen

av rollen. Tradisjonell behandling

denne gang, og hensikten var at de i første rekke skulle få

av sykdom er fremdeles utbredt

god WASH-kunnskap for så å kunne videreformidle dette

på landsbygda, og det er der-

til elevene. Sanitær- og hygienekunnskapen på landsbygda

for nødvendig å skape forstå-

er dessverre nokså begrenset, noe som fører til høy fore-

else for viktigheten av å komme

komst av mage- og tarmsykdommer.

til klinikken ved fødsel og sykdomsutbrudd. • Janne Harbo Øygard

Libaeria

Ny skole i Tonglaywin

Klasserommene var små med

I Tonglaywin var den gamle sko-

lite luft og lys, og taket lekket.

len altfor liten for de nærmere

Misjonsalliansen er derfor i full

400 elevene fra 1. til 6. klasse.

gang med å renovere skolen. Det 12 tsjili nr. 05 • 2017

gamle taket er fjernet, og nytt

Det viktigste er likevel den

dugnadsarbeidet. Her er stor

skal legges. Med nytt gulv og

stå-på-viljen som er å spore

vilje til å delta, og på skolen

tak og større vinduer blir klas-

hos landsbybefolkningen.

kan vi merke at entusiasmen

serommene større og luftigere

Lederen for foreldre/skole-

hos lærerne er annerledes enn

og langt mer velegnet for under-

samarbeid forteller entusias-

på mange andre skoler vi har

visning i framtiden.

tisk om hvordan han organiserer

besøkt. • Janne Harbo Øygard

Kina

Ny samarbeidsstruktur i Kina

Kina har opp gjennom årene hatt en særskilt god klang i norsk misjonsliv og vært et sentralt land i norsk misjonshistorie. Slik også for Misjonsalliansen.

Tekst: Oddmund Køhn

Det var i Kina vi startet opp, og her ble

Vi har i årene fra 1992 jobbet gjennom forskjel-

Misjonsalliansen, eller Tsjilimisjonen, «født»

lige nasjonale organisasjoner og representa-

i 1901. Fram til 1948 var Kina vårt eneste pro-

sjonskontorer – og de siste årene gjennom

sjektland; men da måtte alle Misjonsalliansens

Buer consult. En ny lov i Kina har imidlertid

misjonærer og alle andre misjonærer for-

ført til at alle utenlandske NGO-er nå må regis-

late landet. Først i 1992 fikk vi igjen lov til å

treres i eget navn og ikke lenger kan arbeide

arbeide i landet.

gjennom andre.

Misjonsalliansens diakonale arbeid i Kina

Misjonsalliansen er derfor i en registrerings-

har siden den tid i hovedsak vært sentrert

prosess som har tatt tid, og i denne perioden

om arbeidet blant funksjonshemmede, både

kan vi ikke drive prosjektene i landet. Vi tror at

lepra- og poliorammede og mennesker med CP.

denne formelle registreringen vil bli vellykket

Men i mer enn ti år har vi i tillegg jobbet med

og håper vi snart kan være i gang med mye

lokalsamfunnsutvikling og de siste få årene

godt arbeid – og ikke minst mye spennende

også med ulike former for kirkesamarbeid.

samarbeid med kirken i Kina.

13 tsjili nr. 05 • 2017

nyheter

Bolivia

Ferskentrærne blomstrer i Luribay

Bolivia

På leir i Sorata

En helg i august dro mer enn 80 ungdommer på leir til Sorata.

Tekst: Hildegunn Bjerke Foto: Samuel Duran

Nå blomstrer de første ferskentrærne i Luribay. Det er et vakkert syn av hvite og rosa blomster som i desember skal bli til saftige og søte ferskener.

Misjonsalliansen arrangerte denne leiren sammen

For fruktbøndene i Luribay er

med kirken Rey de Reyes. Det var tre innholdsrike dager

det årets inntekt de nå ser på,

fulle av glede og læring. Ungdommene lærte om viktighe-

og de håper trærne vil gi god

ten av familien og om hvordan en familie kan og skal fun-

avling med god kvalitet.

gere. Verdiene respekt, ærlighet, samarbeid og å lytte ble

Siden 2016 har 18 bønder i

snakket om og behandlet på ulike måter. Et annet viktig

dette området jobbet sammen

tema var «En familie uten vold».

med Misjonsalliansen for å bedre kvalitet og produksjon av avlingene sine. For noen uker siden

Formålet med programmet er å

møtte jeg to fornøyde fersken-

forebygge og bekjempe konse-

bønder, Ruben Flores Morales

kvenser av globale klimaendrin-

og Paulina Flores Villca. De

ger. Hos Diaconía er program-

kunne fortelle at de har lært

met rettet mot våre kunder på

seg nye teknikker innen fer-

landsbygda. Diaconía finansi-

skenproduksjon. Derfor kan de

erer konkrete tiltak som bygging

selge frukten sin på et tidspunkt

av driftsbygninger eller innfø-

det er lite ferskener på marke-

ring av mer robuste plantesor-

dene. På denne måten er det

ter. En viktig del av arbeidet er

større sjanse for at de får solgt

samarbeid med landbrukslin-

hele avlingen sin. Med de nye

Ecomicro er et initiativ fra

jen ved det katolske universite-

trærne forventer de også større

FOMIN (Fondo Multilateral de

tet. Universitetets lærere og stu-

og bedre kvalitet på frukten sin

inversiones) og NDF (Nordisk

denter sørger for veiledning både

i desember. Ruben og Paulina

utviklingsfond). Diaconía er

i forberedelse av de ulike klimatil-

ser derfor lyst på fremtiden og

en nasjonal samarbeidspart-

tak og ved gjennomføring og sei-

drømmer om å utvide produk-

ner i Bolivia.

nere oppfølging. • Nils Atle Krokeide

sjonen. • Hildegunn Bjerke

Bolivia

Diaconía og klimaendringer

14 tsjili nr. 05 • 2017

Vietnam

Vietnam

LAV PRIS PÅ GRIS GIR STORE TAP FOR BONDEN Flertallet av bøndene i Tieu Can som får støtte av Misjonsalliansen har valgt å satse på oppdrett av gris. I år opplever bøndene store vanskeligheter etter en ekstrem nedgang i prisen på svin.

Tekst og foto: Guro Nesbakken

Ivrige kursdeltakere i Can Tho

Nå er prisen under de faktiske produksjonskostnadene, og bøndene opplever store tap.

Fru Thuy fikk pengestøtte fra Misjonsalliansen i 2016 og

I midten av august arrangerte

investerte i to purker, og hun har fått ti grisunger. For et par

organisasjonen for funksjons-

år siden kunne hun selge en grisunge på 11 kg for 275–345

hemmede i Can Tho et kurs om

kroner, men nå er prisen ikke mer enn rundt 40 kroner!

«Lover og rettigheter for men-

– Jeg kan ikke selge til en så lav pris. En kilo levende gris

nesker med funksjonshem-

er mindre verdt enn én kilo søtpoteter! Jeg har ikke råd til

ninger». Kurset var finansiert

å fôre dem mer enn to ganger daglig, forteller Thuy.

av Misjonsalliansen. Så lenge

For dem som likevel velger å selge, er ikke inntekten nok

Misjonsalliansen har arbeidet

til å dekke utgifter til fôr som de har kjøpt på kreditt. Mange

i Vietnam har vi hatt fokus på

unge mennesker gir opp å være bønder og flytter til en

funksjonshemmede, blant annet

annen provins for å jobbe på fabrikker eller i industrisoner.

døve. Nærmere 30 medlemmer

– Jeg har beholdt grisungene, men jeg håper at prisen

av døveklubben deltok, og det

på svin vil stige i den nærmeste framtida, sier Thuy trist

var første gangen at døveklub-

om planen sin framover. Misjonsalliansen i Vietnam er klar

bens medlemmer er blitt kur-

over bøndenes fortvilte situasjon og jobber med tiltak som

set av personer som selv er

kan avhjelpe situasjonen.

døve. • Vu Minh Ha 15 tsjili nr. 05 • 2017

ARKIv

Ekte supportere. Rune Marthinsens gripende møte med Fotball Krysser Grensers prosjekter finnes i Misjonsvennen nr. 7, 2003. Fotballentusiastenes sterke engasjement strekker seg langt utover deres egen klubb. Også de svakeste i verden trenger ivrige supportere. Jostein Flo og Rune Marthinsen slet både med økonomiske problemer og dårlige resultater i Strømsgodset, men da de kom til Bolivia, så de at deres egne problemer var ganske små sammenlignet med den fattigdommen barna på El Alto levde i hver dag. Med det perspektivet ble det lettere å forstå hvem som trenger mest av vår tid og vår økonomi!

16 tsjili nr. 05 • 2017

Kortreist Her er fiskerens enkle oppskrift 400 g fisk 3–4 lime 1 liten grønn paprika 1 tomat 1 liten løk Ketchup/tomatpuré og god sennep Salt og pepper Koreander (fiskeren brukte det ikke, men det er veldig vanlig) Bananchips eller ditt favorittpotetgull Kutt fisken i små terninger, ca. 1x1 cm.

Klem ut saften av limen så det dekker, og la det stå i 15 min.

Finkutt løk, paprika og tomat og bland det i.

Smak til med salt, pep-

På fisketur

per, ketchup og sennep. Og nyt!

Dette er en enkel

av: Lars Iver Wennerberg

versjon av en rett

I denne kortreistspalten skal det handle om noe som er populært i Ecuador og som jeg er veldig glad i; ceviche.

Ceviche er en kald suppe av skalldyr, fisk, eller en blanding av disse. Retten her spises alltid med bananchips.

For ikke lenge siden var jeg på fisketur. Jeg fikk desverre ingen storfisk, men det gjorde kameraten min. Han fikk en fisk som heter sierra, en fisk som ligner på en kjempestor makrell. Vi dro ut i mørket i en mye mindre og enklere båt enn forespeilet. Du kommer veldig nærme naturen og livet til en fisker på denne måten. Det er ganske eksotisk å fiske omgitt av pelikaner, skilpadder og knølhval. Og når man i tillegg får servert ceviche av nyfisket fisk ombord i båten i disse omgivelsene, er livet godt.

det finnes tusen-

17 tsjili nr. 05 • 2017

vis av oppskrifter på. Det kan tillføres chili, sitron, avokado, mango, granateple, andre krydder eller andre urter. Du kan finne noe du liker eller finne en oppskrift. Ceviche kan brukes både på tur og til fin fest.

18 tsjili nr. 05 • 2017

OSLO GOSPEL CHOIR   VELKOMMEN!  VI ØNSKER OSLO GOSPEL CHOIR

25. okt Kulturkirken Jakob

VELKOM ME N SOM AMBASSADØR

25. nov Begnadalen kirke, Valdres

for Misjonsalliansen. I år vil de

30. nov Kilden Kulturhus, Kristiansand

hjelpe oss med å sette fokus på

02. des Musikkens hus, Ålborg. DK

situasjonen i Liberia og hva vi gjør

03. des Ringkøbing-Skjern Kulturcenter, DK

for å hjelpe menneskene der. Vi

05. des Askim Kulturhus

ønsker alle våre venner hjertelig

07. des Bølgen Kulturhus, Larvik

velkommen på konsert, og ta gjerne

08. des Lofothallen, Leknes

turen innom standen vår og hils på

09. des Ulstein Arena, Ulsteinvik

oss. Vi vil være med koret rundt på

10. des Olavshallen, Trondheim

alle konsertene med egen stand.

11. des Drammens teater 12. des Ullensaker kulturhus 14. des Lillestrøm Kultursenter 15. des Kulturhuset Trivselshagen, Sandane 16. des Grieghallen, Bergen 17. des Oslo Konserthus 19. des Ibsenhuset, Skien 20. des Festiviteten, Haugesund 21. des Frøyland & Orstad kyrkje

HAR D U LY S T T I L Å VÆ R E M E D S O M F R I V I LL I G

på en eller flere av

konsertene? Da kan du ta kontakt med Monica Andresen. E-post: monica.andresen@misjonsalliansen.no | mobil: 95 29 02 22 Velkommen på konsert!

H I H AT M A N A G E M E N T 19 tsjili nr. 05 • 2017

MISJONSALLIANSEN

20 tsjili nr. 05 • 2017

Fotball med verdier Midt på El Alto, gjemt bak høye gjerder, ligger det en liten fotballbane. Hver uke samles mange barn her. Når man nærmer seg, høres mange barneføtter som løper bortover og en trener som gir instrukser og heier.

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

21 tsjili nr. 05 • 2017

S

å fort vi kommer innenfor porten, ser vi en gutt som løper bortover med et stort smil rundt munnen. Han heter Ariel og har vært med på fotballtreningene siden de startet i 2015. – Det var jeg og to av brødrene mine som var med i begynnelsen, så det er veldig gøy at det har kommet flere barn. Det er bedre når vi er flere som kan spille sammen, forteller han ivrig. Nå er det over 20 barn i ulik alder på banen. Fotballtreningen er en del av Misjonsalliansens prosjekt Fotball Krysser Grenser og er med på å gi barn og ungdom en fritidsaktivitet utenom skolen.

Ariel peker bort på et av husene rett over veien for fotballbanen og forteller: – Jeg bor i et av husene der. En dag så jeg at det var noen 22 tsjili nr. 05 • 2017

som spilte fotball, og da jeg gikk ned for å se, fikk jeg vite at det var noe jeg kunne være med på, og jeg ble veldig glad. Først spilte vi på grus, men nå har vi fått gress, og det er mye bedre.

Mestringsfølelse

Det løper både gutter og jenter rundt på banen, de løper mellom kjegler og hopper over tau.

En av jentene er Sumi som har vært med på fotballtreningene de siste syv månedene.

– Det beste med å spille fotball er å lære nye ting og å spille sammen med andre, forteller Sumi. Ariel syns det beste med å spille fotball

V e nst r e : Su m i o g Ariel elsker å komme til banen for å spille fotball, Og de utnytter sjansen så ofte de får den.

er at han i tillegg lærer om gode verdier. – Før visste jeg ikke så mye om hva som var gode verdier, men nå gjør jeg det. Og jeg liker at vi har tydelige regler.

En viktig del av fotballtreningene er treneren Oscar. Oscar hopper bortover på krykker mens han oppmuntrer barna og følger med på teknikk og pasninger. Han ler når han forteller at grunnen til krykkene er en skade han fikk i foten etter en joggetur. Oscar brenner for fotball og for å lære barna nye ting. – Det beste er å se den gleden de får når de mestrer noe nytt. Bestefaren min er pastor, så jeg har lært mye om verdier i oppveksten. Kirken er en viktig del av livet mitt, og det er fint at jeg får dele dette på treningene, forteller Oscar.

23 tsjili nr. 05 • 2017

Høyre: Mødre og småsøsken følger nøye med på fotballtreningen. Det kribler litt i bena til mødrene, som noen ganger får være med og spille.

En vei ut

Det er tydelig at Oscar er et forbilde for barna, han tuller med dem, ser dem, klemmer dem og de hører på han. – Jeg vil fokusere mye på vennskap og samhold når vi spiller fotball.

Jeg vil vise at jeg er glad i dem. Jeg vil være en de kan stole på og regne med. Det er ikke alle som har voksne personer i livet som de kan regne med, derfor er dette veldig viktig for meg, forteller han.

Miljøet kan være tøft på gatene i El Alto, og Oscar sier at han ser stor forskjell på barna

som har vært med på fotballtreningene. På dagtid er det trening for ungdommer. – Flere av ungdommene som kommer hit har hatt problemer med alkohol og narkotika, mange bor alene og jobber mye for å få endene til å møtes. Gjennom fotballen har de fått mer tro på seg selv, de bruker mindre rusmidler, og de blir også en del av et fellesskap med andre ungdommer. Videre forteller Oscar at både dop og machokultur står sterkt i Bolivia. Holdningen mellom kjønnene er et av de største problemene.

24 tsjili nr. 05 • 2017

25 tsjili nr. 05 • 2017

Under: Midt under treningen løper barna bort til en vannslange for å slukke tørsten. Selv om vi befinner oss 4000 moh. er temperaturen høy.

26 tsjili nr. 05 • 2017

Nye venner for store og små

På kanten av fotballbanen sitter mødre som følger nøye med på spillet som foregår på banen, og på fanget har de kanskje noen kommende fotballstjerner og småsøsken til barna som trener. – Barna har ikke hatt noe tilbud før dette, derfor var de mye hjemme. Nå er de mer aktive og kommer seg ut, det gjør godt både for barna og oss, forteller den ene moren og ler. En av de andre mødrene legger til: – Sønnen min er så ivrig og har lyst til å komme tidsnok på trening. Jeg sier at leksene må være gjort før vi kan dra på trening, så det blir ofte en vinn-vinn-situasjon.

Mødrene skravler, deler mat og erfaringer. Det er tydelig at det har blitt et sosialt møtested for mødrene. – Vi blir kjent med hverandre, og vi lærer også mye når treneren snakker om verdier og gode holdninger. Jeg spør om de får lyst til å være med og spille? – Ja, sier de og fniser. Noen ganger når det er spesielle dager som morsdag er det fotballcup på skolen, og da må vi være med og spille. Utsending Hildegunn legger til: De trenger en større bane, så mødrene også kan være med.

Solen steker på himmelen, og barna tar en tur bort til en vannslange for å slukke tørsten og kjøle ned kroppen. Sumi og Ariel forteller om hva som er best med å komme hit hver uke: – At vi får spille fotball samtidig som vi lærer ting, sier Ariel ivrig. – At det er noen som kommer hit for å lære meg ting flere ganger i uka og at jeg har blitt kjent med mange nye venner, forteller Sumi like før de løper tilbake til de andre barna for å fortsette treningen.

27 tsjili nr. 05 • 2017

familiesider

28 tsjili nr. 05 • 2017

Innsendte Tegninger: Motstående side: Rebekka Mjølhus

tsjilinøtter Send oss flere tegninger: Misjonsalliansen, Pb 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo elller tsjili@misjonsalliansen.no

Hva heter en av verdens største fotballturneringer? (den spilles på Ekeberg i Oslo) a) Oslo cup b) Norway Cup c) Sør-cup

Hjelp Fernando med å komme seg til fotballbanen

Hvilket av disse kortene kan du få under en fotballkamp? a) Oransje b) Svart c) Rødt Hvilken av disse idrettene er ikke en ballsport? a) Fotball b) Taekwondo c) Tennis I hvilket land har Misjonsalliansen fotballprosjekter? a) Bolivia b) Kina c) Liberia Send svar til: tsjili@misjonsalliansen.no Som premie kan du vinne en aktivitetsbok fra Misjonsalliansen.

Misjonsalliansen bygger fotballbaner og har fotballskoler slik at barn i fattige land kan

Fasit forrige Tsjili: a,a,c/b,a

ha noe morsomt å gjøre etter skoletid. Etter fotballtrening snakker de voksne og barna sammen om hva det vil si å

Vinner forrige Tsjili:

være venner, og om hvordan de kan ta vare på hverandre.

Marit Hovland, 8 ½ år, Ørsta.

29 tsjili nr. 05 • 2017

portrettet

30 tsjili nr. 05 • 2017

Med tverrkulturell bistandskompetanse Eli og John Williams er Misjonsalliansens nye utsendinger på Filippinene, og sammen med barna Aron og Solveig Kamala har de nå bosatt seg på øystaten i Stillehavet.

Familien har gode forutsetninger for å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

Tekst og foto: Mahel Ramirez Caballero

E

li Bolkesjø Williams vokste opp på Bolkesjø, en liten bygd i Notodden kommune, men allerede som barn bodde hun i utlandet sammen med familien sin. – Vi bodde to år i Sudan og Kenya og fikk

31 tsjili nr. 05 • 2017

se fattigdom og nød på nært hold, og tiden i Afrika gjorde meg nysgjerrig på andre kulturer og fremmede steder. De to årene skulle komme til å prege meg mer enn jeg ante, forteller hun. I ettertid har hun hatt

portrettet

et ønske om å reise ut igjen for å jobbe med mennesker som har det vanskelig.

Jeg kan huske at foreldrene mine og vi sammen som familie pleide å be for ulike hendelser rundt omkring i verden.

John Williams kommer fra India og er oppvokst i en kristen familie i Coimbatore i Sør-India. Som ung gutt hørte han om krigen mellom Iran og Irak og om sultkatastrofer i Somalia og Sudan, og han ble tidlig nysgjerrig på hva som skjedde ute i verden.

– Vi hadde ikke TV hjemme, men foreldrene mine var opptatt av å forklare meg om ulike nyheter. Jeg kan huske at foreldrene mine og vi sammen som familie pleide å be for ulike hendelser rundt omkring i verden, sier John.

Han er utdannet produksjonsingeniør fra India og fikk i 2006 et stipend fra Europakommisjonen for å ta mastergrad i industriell økonomi. Studiet fant sted på universiteter i Spania, Italia og Sverige, og John ble boende i Gøteborg etter endt utdannelse. Her jobbet han med prosjektledelse, innkjøp og logistikk og jobbet i tillegg som frivillig for en svensk misjonsorganisasjon.

Eli er sosionom og har i tillegg bachelorgrad i utviklingsstudier og statsvitenskap og en mastergrad i «International Social

Welfare and Health Policy». Hun har jobbet som flyktningkonsulent i Rælingen kommune hvor hun jobbet med oppfølging av nyankomne flyktninger til Norge. En del av arbeidet gikk ut på å integrere folk fra blant annet Somalia, Eritrea og Afghanistan inn i norsk samfunn og arbeidsliv. – Jeg lærte masse om livets realiteter og utfordringer av alle de flotte menneskene. Og jeg så mye styrke hos mange av dem. De mestrer mye på tross av tung bagasje og vanskelige opplevelser de har vært gjennom, og jeg er imponert over hvor raskt mange flyktninger klarer å lære seg norsk. De jobber veldig hardt.

Vi hadde et stort bryllup i India med 800 gjester og med 50 gjester fra Norge.

Eli og John møttes i 2010. Hun bodde i Oslo og han i Gøteborg, og de hadde begge bakgrunn i menighetsbevegelsen Vineyard.

Etter hvert fikk John jobb i Norge og flyttet til Oslo. – Jeg ble med han til India i jula 2011 og fikk da møte foreldrene hans. I løpet av 2012 både forlovet og giftet vi oss. Vi hadde et stort bryllup i India med 800 gjester og med 50 gjester fra Norge, forteller Eli. Paret bosatte seg i Oslo, og de har nå to barn, Aron på 3 år og Solveig Kamala som nærmer seg ett år.

Eli og John har i lengre tid tenkt på å jobbe i utlandet, og de har begge en felles interesse for misjon. Nå blir drømmen realisert.

32 tsjili nr. 05 • 2017

– Det å reise ut for en misjonsorganisasjon var faktisk noe av det første vi snakket om da vi ble kjent. Vi ønsker å fortelle om Jesus og spre Guds godhet til mennesker rundt oss, forteller de.

Før det ble aktuelt å dra som utsendinger for Misjonsalliansen til Filippinene, hadde Eli og John sjekket ulike muligheter i andre land, blant annet i India. De så først og fremst etter en kristen organisasjon med verdier de kunne kjenne seg igjen i, og de er glad for muligheten de fikk hos Misjonsalliansen. – Med tanke på at vi har familie i India passer det bra å være utsendinger på Filippinene.

Det er ikke alt for langt unna, og det kan være fint å bo i et tredje land en stund.

I Norge kan det fort bli at det er jeg som er kultureksperten, og i India blir det John. Her på Filippinene har vi samme utgangspunkt, sier Eli og ser bort på ektefellen. – Jeg tror jo egentlig at det er her Gud ønsker oss akkurat nå, legger John til med et smil.

Når det dukker opp noe vanskelig i livet, så spør jeg meg selv: Hva ville Jesus gjort i min situasjon?

At de nå er utsendinger på Filippinene henger sammen med ønsket de begge har om å følge Jesus. Han var en god lærer og leder, mener John. – Når det dukker opp noe vanskelig i livet, så spør jeg meg selv: Hva

33 tsjili nr. 05 • 2017

ville Jesus gjort i min situasjon? Gud vil vi skal elske hverandre, ta oss av hverandre og leve i fred på tross av ulikheter. Vi skal ha respekt for folk som har et annet perspektiv på livet, men samtidig dele vår tro på Gud og dele det håpet vi har som kristne.

Både Eli og John ser fram til å jobbe med prosjekter, bli kjent med partnere og få nye venner. – Vi ser frem til å jobbe med partnere og se i praksis hvordan man jobber og hvordan prosjektene påvirker folk og barns liv, sier de, og John legger til: Small things make a big impact! – Men først skal vi lære språk, og jeg gleder meg til å begynne på språkskolen og har hørt mye fint om den, sier Eli.

Det er mye spennende også for barna ved å bo i nytt land.

Samtidig som John og Eli forteller sine historier leker de med Aron og gir Solveig mat. For barna er Filippinene foreløpig et fremmed land, språket er forvirrende, og det er mange nye inntrykk hver dag. De er heldigvis ikke redde for å snakke eller være sammen med nye mennesker, og Aron går rundt og hilser på folk når han er med mamma og pappa på jobb. – Det er også fint å se hvordan han plukker opp engelsken, og han forstår hvilke personer han må snakke engelsk til. Det er mye spennende også for barna ved å bo i nytt land, sier Eli.

instagrammer # misjonsalliansen

@runeaoygard: Forurensningen i havet

@misjonsalliansen: Denne helgen er vi

@Misjonsalliansen: Kanskje er det ditt

@cguddal: På Sirkus Bolivia på Klepp

@misjonsalliansen: Sjekkliste: • Er

@misjonsalliansen: Denne uken kan du

går meg på nervene. Og vi mennesker som tror vi er så innovative og smarte?

bilde som kommer i neste nummer av Bladet!

på #krikarena • Er ikke fadder Todo liste: • Besøke standen vår • Bli fadder

i #Langesund på #Skjærgårdssang #fadder #mikrofinans #vitrorpåmennesker

st med mammaen min. #vitrorpåmennesker #misjonsalliansenibolivia

møte oss på #sørcup Vi har med fotballradaren vår, så du kan få sjekket hvor hardt du skyter.

34 tsjili nr. 05 • 2017

Generalsekretæren i 1:10

Visste du at Misjonsalliansen er den misjonsorganisasjonen i Norge som setter mest penger i arbeid i utlandet?

DIGNI og NORMEs siste medlemsstatistikk viser at Misjonsalliansen er en liten organisasjon hjemme i Norge med ganske få ansatte, men med det største forbruket knyttet til prosjekter i utlandet. Å være størst skal aldri være et mål i seg selv, det viktige er om arbeidet fremmer det som er vårt formål; å bekjempe fattigdom, å fremme rettferdighet og å dele tro. Vi er likevel stolte over og takknemlige for å være en organisasjon som på tross av at vi bruker minimalt med ressurser på arbeidet i Norge, fortsatt er blant de som samler inn aller mest penger til diakonalt misjonsarbeid. Jeg vil takke alle frivillige og engasjerte mennesker som både selv gir og utfordrer andre til å gi.

Motoren i vårt innsamlingsarbeid har siden begynnelsen av 1960-årene vært Fadderordningen. Nå trenger vi flere faddere for å nå målet om å øke vårt diakonale misjonsarbeid i årene som kommer.

Derfor har vi i år innledet et samarbeid med Oslo Gospel Choir - og har i tillegg et samarbeid med Garness og koret Mosaic. Sammen skal vi gjøre en innsats gjennom julesesongen. Jeg vil anbefale disse konsertene! Ta gjerne med en venn slik at Misjonsalliansen kan få flere venner som står sammen med oss i kampen for en bedre verden.

Andreas Andersen

35 tsjili nr. 05 • 2017

bildet

36 tsjili nr. 05 • 2017

Et fotballlag fra Ecuador reiste i juni til norge for å delta på Sør-cup. Guttene møtte mange spennende mennesker og dyr på veien.

Foto: Solveig Seland

37 tsjili nr. 05 • 2017

kronikk

Ungdom, sport og fritid Ecuador er et land hvor en stor del av befolkningen er ung. Ifølge den siste folketellingen i 2010, oppdatert i 2015, representerer 21 % av befolkningen unge mellom 18 og 29 år og 30 % barn fra 0 til 17 år.

Tekst: Merwin Chavez Illustrasjon: Klaus kuhr

G

uayaquil er en av byene med størst antall barn og unge, og det er store utfordringer og problemer som påvirker den sunne utviklingen av fremtidige generasjoner.

De sosiale problemene som berører barn og unge mest er: vold i familierelasjoner, tidlig graviditet, unge parforhold, forbruk av alkohol, narkotika og andre rusmidler.

Unge mennesker i samfunnet blir konfrontert med et narkotikamarked som søker stadig yngre «kunder» for å venne dem til narkotikamisbruk og sikre fremtidig salg.

Hvordan kan vi sikre bedre livskvalitet for barn og unge?

Misjonsalliansen samarbeider med andre sivilsamfunnsorganisasjoner for å opprette trygge læringsplasser innenfor lokalsamfunnene. Med fokus på barn og unges vekst og utvikling jobber vi med verdier gjennom idrett og kultur med mål om å holde dem borte fra kriminalitet og narkotika.

I områdene Monte Sinai og Flor de Bastion har Misjonsalliansen siden 2016 samarbeidet med stiftelsen Huancavilca, kirken el Bautismo de Jesus, det diakonale senteret

38 tsjili nr. 05 • 2017

i Flor de Bastion og fadderskolene våre for å gjennomføre prosjektet «Fritidsaktiviteter som alternativer for å unngå risikosituasjoner». Målet er å bidra til å styrke kultur- og idrettsopplæringen av barn og unge med begrensede økonomiske ressurser, samt å øke prosjektets bærekraft gjennom organisering av foreldregrupper og deltakerne i prosjektet.

For tiden er 400 barn og unge involvert i ikke-tradisjonelle kulturelle fritids- og sportsaktiviteter som musikk, dans, basketball og taekwondo.

160 jenter deltar i dans. Denne aktiviteten er rettet mot gutter og jenter fra 6 til 17 år. Gjennom dans lærer deltakerne å samarbeide, de utvikler gode ernærings- og hygienevaner, de får kunnskap om og respekt

for integriteten til sin egen kropp og lærer disiplin, tro og respekt for andres ideer.

48 deltar i musikk, der de lærer å spille fiolin og styrke samarbeidet. På lørdager øver de sammen for å danne Monte Sinai Strengeorkester. Musikk stimulerer hjernefunksjoner, øker hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og forståelse. Barna får i større grad utnyttet sine kognitive og følelsesmessige ferdigheter, og de lærer på et tidligere stadium å oppleve de forskjellige nyansene i humøret, noe som er en fordel når det gjelder sosiale relasjoner.

112 barn og unge spiller basketball, som er en veldig komplett sport som utvikler ferdigheter som balanse, konsentrasjon, selvkontroll, personlighet, selvtillit og hastigheten på utførelsen, muskuløs smidighet og presise reflekser som gagner helsen til barn og ungdom.

80 gutter og jenter deltar i selvforsvar gjennom taekwondo. Gjennom denne sportsaktiviteten jobber man mye med respekt, disiplin og det å verdsette både seg selv og andre.

Carlos Sánchez, 14 år, bor i Monte Sinaíområdet og deltar på fiolinundervisning. Han forteller oss hvordan hans interesse for musikk oppsto: «Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få delta på fiolinundervisning. Nå har jeg vært med i tre måneder, og selv om det krever engasjement, forpliktelse og dedikasjon å lære å spille fiolin, føler jeg at det er noe jeg liker. Å være i dette miljøet har lært meg å være ansvarlig. Nå har jeg knapt tid til å se på TV eller henge rundt på gata. Mitt ønske er å bli en profesjonell fiolinist, dette har utvidet min måte å se livet på.»

39 tsjili nr. 05 • 2017

kronikk

Fotballen er den mest praktiserte sporten i Guayaquil; ethvert tomt område eller gate kan brukes til fotballbane. Mange barn og unge i de sårbare områdene drømmer om å bli profesjonelle fotballspillere.

Oppfyllelse av denne drømmen krever en stor økonomisk og tidsmessig investering for familier, noe de ofte ikke har mulighet til med sin lave inntekt. Barna som driver med idrett under disse forholdene er sårbare fordi de lett kan bli introdusert for narkotika, og mikrobrukere er alltid til stede på disse områdene. Misjonsalliansen driver sammen med stiftelsen Futbol

Mas og de lokale komiteene i bydelene Flor de Bastion og San Fransisco plasser for fotballtrening, slik at barn gjennom sport kan lære verdier for å fremme en fredskultur, noe som er fordelaktig for samfunnet som helhet.

Sports-, kultur- og fritidsområdene som er etablert i nordvest-delen av Guayaquil har en merverdi ut over selve aktiviteten, knyttet til bærekraft: I sammenheng med barnas aktiviteter blir foreldrene kurset, og man etablerer og organiserer lokalsamfunnskomiteer som kan drive arbeidet videre og starte andre prosjekter for de unge.

40 tsjili nr. 05 • 2017

Organiserte pastorer og kirker Siden 2014 har vi jobbet med et kirkenettverk her i Ecuador. Nettverket består av forskjellige kirker.

N

Tekst: Lars Iver Wennerberg Foto: Lene Wennerberg

oen er uavhengige og uten en moderkirke, og noen kirker er nasjonale og er en del av et kirkesamfunn. I dette samarbeidet finnes mange flotte mennesker som brenner for Jesus, men man finner også et virvar av litt sære kulturer og ulike doktriner.

Mange av disse menighetene er varme fellesskap som tiltrekker seg mennesker med rusmisbruk og sårbare mennesker med brutte og vanskelige familiesituasjoner. Dette er forståelig nok med og påvirker kirkene, men de får være lys og salt for sitt lokalsamfunn.

Misjonsalliansen ønsker å være en del av dette nettverket. Vår oppgave er først og fremst ledertrening av pastorer og ledere, og vi vil hjelpe dem til å være til stede og være diakonale for sitt nabolag.

Den evangeliske kirken i Ecuador har rykte på seg for å lukke seg inne og bare være opptatt av sitt eget. Når mange av disse menighetene 41 tsjili nr. 05 • 2017

evangeliserer, handler det om å ta folk ut av lokalsamfunnet sitt og få de inn i kirken, mens vi tror vi er kalt til å dele tro midt i denne verden og være vitner i lokalsamfunnet.

Vi ser at arbeidet med kirkenettverket bærer frukt, og det skjer i tillegg noe nytt: Pastorene har organisert seg. De har laget en diakonal organisasjon for bedre å samarbeide om midler og programmer. De viser en ny lojalitet til hverandre og samarbeider enda bedre og tettere. Det er allerede kirker som har hørt om dette nettverket og som ønsker å være med.

Vi håper og tror at dette skal påvirke lokalsamfunnene og at kampen mot seksuelle overgrep og narkotikamisbruk kan snu.

For tiden jobber 36 kirker sammen i dette nettverket. Vær med i bønn for disse kirkene om at de må bli bevart og bli rikelig velsignet – og på denne måten få være med og bringe Jesus ut i lokalsamfunnet.

Idrett krysser grenser I et av slumområdene i Guayaquil ligger det en skole. Bak noen høye porter kan du høre musikk og barn som roper i takt. Her driver organisasjonen Huancavilca ballett- og taekwondoaktiviteter for barn etter skoletid. Bli med inn bak porten for å se!

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

42 tsjili nr. 05 • 2017

Et pusterom i Monte Sinai

Fritidsaktiviteter er ikke så vanlig i slummen i Ecuador. Det er flere grunner til dette.

Fritidsaktiviteter koster penger, penger som familiene trenger å bruke på andre ting. Et annet problem er at jenter ikke kan gå alene ute etter skoletid med fare for å bli kidnappet.

Men her, midt imellom slum og storby, møtes 60 barn to ganger i uken for å lære mer om taekwondo og dans.

Mellom skolebygningene står det 40 barn som terper på spark og slag. Svetten renner, og treneren roper og motiverer barna til å ta i enda mer. Treneren i taekwondo forteller at han har vært trener i over tretti år. – Jeg drev som profesjonell i mange år. Jeg stilte i VM, vinneren var selvfølgelig fra Korea, det er der de beste kommer fra. I sør-amerikansk mesterskap ble jeg nummer to, jeg ble slått av en meksikaner, forteller han. I Ecuador er han blitt mester flere ganger, og det er 43 tsjili nr. 05 • 2017

Over: Det er mye latter og smil mellom de harde sparkene og slagene.

tydelig at dette er noe han kan. Treneren gir hvert barn individuelle tilbakemeldinger og viser dem gjentatte ganger hvordan de ulike sparkene skal gjøres. Mellom spark og slag gir han barna et klapp på skulderen og en klem. Han har masse motivasjon og høyt volum. Det er flere jenter blant alle guttene som driver med taekwondo. Det er valgfritt hvilken idrett de vil gå på, og Jennifer på 12 år forteller om hvorfor hun ville drive med taekwondo.

Store drømmer

– Jeg fikk høre om dette i fjor, og jeg syns det virket veldig morsomt og var noe jeg ville prøve. Jeg liker å øve både på sparkene og

Under: Dansesalen er full av jenter. Det er fullt fokus, og jentene følger nøye med på hva treneren sier og viser.

slagene, men slagene er det vanskeligste. Det er en spennende sport, og jeg elsker hver gang vi lærer noe nytt, forteller hun ivrig mens hun drikker fra vannflaska. Det er første gang Jennifer og flere av de andre barna går på noen form for fritidsaktivitet. – Hvis jeg får lov, stiller jeg gjerne i OL om åtte år, sier hun og smiler. Treneren ler og rusker henne i håret, han legger til at Jennifer alltid jobber hardt på trening. Det er bra for barna å komme seg ut og i aktivitet etter skolen.

Jentene kan ikke gå ut alene etter skolen på grunn av kriminaliteten og faren for overgrep

og kidnapping. Familiene gjør alt de kan for å beskytte jentene sine, og selv om det ligger en fotballbane rett utenfor døren, får de ikke være der alene. Dette gjør at jentene får lite aktivitet og sosialt liv. Derfor arrangerer Huancavilca fritidsaktivitetene rett etter skolen, så jentene også kan være med.

Organisasjonen har drevet med taekwondo i 23 år. Treneren har vært med fra starten.

Billy Elliot

Inne i dansesalen pumper musikkanlegget ut fengende rytmer. Læreren teller og viser 44 tsjili nr. 05 • 2017

er ikke vanlig for gutter å danse i Ecuador, og problemer ligger ofte i holdningene. Dans blir sett på som en jentesport. Danselæreren forteller at hun har danset siden hun var ti år og undervist siden hun var sytten år. Nå er hun tjuefem år gammel. Treneren forteller ivrig om danseundervisningen: – Jeg fokuserer på å lære jentene ulike stiler, vi danser ikke bare ballett, men også jazz og moderne. Det er gøy å prøve ut litt forskjellig så alle kan finne sin stil. Jentene er ferdige med å drikke og klare for å lære flere trinn og teknikker. Treneren teller opp, og de er i gang igjen.

Gode verdier

jentene hvordan bevegelsene skal gjøres, og jentene hermer. De forflytter seg rundt i rommet i ulike formasjoner og fremstår som en enhet, både med musikken og med hverandre.

Bassen dirrer lett i bakken, og samme sang går på repeat. Om og om igjen terper de på de samme trinnene, konsentrasjonen er dyp.

– Ta dere litt vann, sier danselæreren, og plutselig blir rommet fylt av fnisende jenter som løper rundt hånd i hånd. Det er ingen gutter på dansingen ennå. Utsending Camilla nevner at de bør vise filmen Billy Elliot som handler om en gutt som begynner å danse. Det 45 tsjili nr. 05 • 2017

En viktig del av arbeidet er også holdningsskapende arbeid blant barna: fokus på å jobbe sammen som et team, holdninger og verdier som blir til under trening, som å stå i kø, sitte stille og vente til det er din tur. Ta imot informasjon og beskjeder, respektere andre og ha fokus på det man driver med over tid.

Det er varmt inne i dansesalen, og i det fjerne kan man høre lyden av spark og slag fra skolegården. Det er svalere ute i den friske luften, men svetten renner av de små pannene. Disse timene er et pusterom der barn får lov til å være barn. Det er flere foreldre som kommer med vann, mat eller bare for å se på barna som trener og lærer noe nytt. Disse timene er en pause for både barn og foreldre, hvor de eneste tankene i hodet handler om trinn, spark og rop.

andakt nr. 05 2017 Nod og Nåde. I min ungdom var jeg betatt av filmen Øst for Eden, særlig på grunn av skuespilleren James Dean. Han fascinerte meg veldig. Det jeg ikke forsto så mye av, var nok hvilket dypt alvorlig og utfordrende almenmenneskelig tema filmen tok opp med utgangspunkt i fortellingen om Kain og Abel.

Kain som av sjalusi og misunnelse drepte sin bror Abel og som derfor ble jaget ut av Edens hage og forvist til landet Nod – øst for Eden. Kain var på evig jakt etter sin fars anerkjennelse og kjærlighet og syntes faren favoriserte Abel og overså ham selv, derfor tok sjalusien makten over ham så han grep til våpen og drap.

Ordet Nod betyr en på vandring, en fredløs og rotløs i rastløshetens land, alltid på jakt etter fred, anerkjennelse og trygghet i seg selv, kanskje ikke så lite gjenkjennelig for noen hver av oss? Landet Nod er ikke et godt sted å bo, drevet av uro, alltid på vei mot noe annet, et annet sted, etter gleden, kjærligheten og bekreftelsen. Vi kjenner temaet fra andre steder i Bibelen, for eksempel i fortellingen om den fortapte eller gjenkomne sønnen, hvor den hjemmeværende sønnen av sjalusi stilte seg selv utenfor festen og gleden faren stelte i stand.

46 tsjili nr. 05 • 2017

Opp mot landet Nod stiller Jesus opp landet «Nåde», Guds rike! Hvilen i den ubetingede kjærlighet og nåde, der jeg slipper å sloss for det gode blikk. Der jeg er bra nok som jeg er. Hvor gleden ikke er et annet sted, men midt i mitt eget liv!

Som dagens gledesjegere er vi vel alle Kains barn.

Vi bærer i oss håpet om en dag, bak neste sving, bak neste bakketopp, på neste sted i livet, endelig å finne tilbake til eller nå frem til vårt livs Eden. Ofte glipper det likevel for oss, uro, rastløshet og sammenlikning griper igjen tak i oss.

Hvor går veien for oss? «Østover», drevet av uro og jakt eller «hjemover»? Hvordan vil jeg i dag «komme til meg selv» og vende nesen hjem mot min himmelske far, mot barmhjertighetens og gledens dypeste kilde?

En praktisk konsekvens av dette er vel ganske enkelt å slå ned litt på farten? Gi meg tid til å grunne over livet og Ordet. La meg selv få anledning til å se på hva jeg har fått enda en gang. At jeg er et Guds barn, omfavnet og elsket, langt ut over det jeg selv klarer å forstå og ta til meg. Og øve meg, også denne dagen, på å se på min «bror» med samme blikk som jeg selv blir sett med. Ta noen få, praktiske skritt fra landet Nod mot landet Nåde.

47 tsjili nr. 05 • 2017

mikrofinans

Siste tall Mikrofinansarbeidet vårt er organisert i fire banker eller stiftelser: Diaconía FRIF i Bolivia, Banco

Totale innskudd

D-MIRO i Ecuador, MOM i Vietnam og Diaconia MDI

USD 12 194 377

i Liberia. Alle disse driftes av Alliance Microfinance (AMAS), som er Misjonsalliansens eget, norgesbaserte mikrofinansselskap. Her er siste tall fra mikrofinansarbeidet vårt – for de fire landene totalt.

Antall sparekonti

125 752 Antall lånekunder

Gjennomsnittlig lånebeløp

144 098 USD 241 407 717

5,0

Total utlånsportefølje

USD 1675

4%

Forsinket betaling

48 tsjili nr. 05 • 2017

Christopher Andersen om AMAS:

God økonomisk drift og samtidig gode verdier Han er siste tilskudd til AMAS-staben i Kristiansand. Christopher Andersen kom til AMAS fra Nordea der han jobbet som bedriftsrådgiver. Det er både likheter og forskjeller i de to jobbene.

Tekst: Oddmund Køhn Foto: AMAS

– Når det gjelder forskjeller, så har man i Nordea en veldig lang historie, et sterkt fotfeste i samfunnet og stor kunnskap på systemer. Noe av nøkkelen for å lykkes i Nordea er å finne dem som sitter på svarene, som kan det. Man læres opp til å vite hvor man skal lete. I AMAS-systemet opererer vi ikke som en enhet. Her er det fire veldig selvstendige banker som i utgangspunktet ikke har så mye med hverandre å gjøre, forteller Christopher Andersen.

I Nordea ble det snakket om å gjøre det på «Nordea-måten». Det finnes foreløpig ikke noen «AMAS-måte». Fellesnevneren er enkeltpersonene som går igjen i de forskjellige styrene og som forsøker å bygge fire gode banker – og i mindre grad en felles identitet.

– Jeg er vel usikker på om vi skal ha en «AMAS-måte» å gjøre ting på. Med hensyn til synergier og stordriftsfordeler så ville det være naturlig. Nå kjenner jeg enda ikke

49 tsjili nr. 05 • 2017

organisasjonen til fingerspissene, men bankene er trolig for ulike. De er i helt forskjellige faser. Vi snakker i det ene øyeblikket om Diaconia MDI i Liberia som så vidt er i gang med sine operasjoner; banken har så vidt tusen kunder og én million dollar i utlån.

I neste øyeblikk snakker vi om Diaconia FRIF i Bolivia som er en veldig moden institusjon som har kommet mye lenger. Samtidig er Liberia en av de mest avanserte bankene rent IT-messig med en sky-basert tjeneste, og her har vi hatt muligheten til å eksperimentere litt og teste ut systemer, sier han.

Christopher har et særskilt ansvar for banken i Liberia. Han har allerede vært på to styremøter i Monrovia, og i oktober skal han tilbake på et nytt møte.

– Det er interessant å høre at de i Liberia snakker om seg selv som en del av en større organisasjon. De er en bank eid av AMAS og har samtidig en identitet av å være en del av

mikrofinans en større enhet. Banken har til og med hatt en «bank-misjonær» fra Bolivia under oppstarten for snart to år siden, noe som har vært et synlig bevis på kunnskapsoverføring og positiv synergi.

Med bakgrunn fra norsk, profesjonell bankvirksomhet kan man lett ha mindre forventninger når det gjelder samarbeid med aktører basert på andre prinsipper og andre verdier og forvente mindre profesjonalitet fra banker som opererer i vanskelige land og med krevende kunder. Christopher har blitt positivt overrasket. – Det som imponerer og overrasker meg er alle de som møter opp hver dag og som gjør jobben sin på en så god måte, og at kvaliteten på kundeporteføljen er så god som den er.

AMAS driver gode banker, men svært få vet om det og kjenner til selskapet. – Folk kjenner oss ikke og vet ikke om det store arbeidet vi driver. Vi forvalter en utlånsportefølje på 244 millioner dollar, og det er jo store saker. Når vi forvalter så mye penger, har vi også et stort ansvar og vi er veldig sårbare. Risikomessig må vi kunne tåle en støyt, og vi jobber akkurat nå med konkrete planer for å kunne stå enda sterkere.

For Christopher Andersen er det meningsfylt å være en del av en bankvirksomhet med så tydelige og styrende verdier. – Det treffer mange dimensjoner i livet mitt. Jeg har vært kristen siden konfirmasjonsalderen, og jeg har opp gjennom årene hatt forskjellige typer verv i frivillige organisasjoner.

I Nordea-tiden ønsket jeg å være kristen på jobb, være lys og salt og vise gode verdier.

Jeg hadde aldri tenkt å kunne kombinere min økonomiutdannelse med denne type

jobb som jeg har nå. Det er overraskende og ganske fantastisk.

Han har dratt med seg mye kunnskap og erfaring fra forrige arbeidsgiver inn i AMAS-jobben. Det krever kompetanse å være med og drive fire profesjonelle bankinstitusjoner, og for Christopher er det nyttig med erfaring når han er i møter med sentralbanksjefen i Liberia for å snakke om kapitalkrav og andre temaer omkring det å drive bank i landet. – Man får utfordret seg faglig, og samtidig får jeg i Diaconia MDI være med på andakt og bønn i arbeidstiden.

Det er jo fantastisk at man klarer å drive på den måten; både å være finansmessig profesjonell og at det ligger noen helt andre verdier i bunnen. På den måten kan vi være med og bidra inn i vanskeligstilte lokalsamfunn. Det er det flott å få være med på, avslutter Christopher Andersen.

50 tsjili nr. 05 • 2017

Satsing på geiter gir mer samarbeid og tid til familien Nguyen Thi Loan på 29 år er født i Mekongdeltaet og flyttet til Tien Giangprovinsen da hun giftet seg.

Tekst og foto: Vu Minh Ha og Guro Nesbakken

Paret har en fin gutt på fem år som skal begynne på skolen neste år. Loan er litt bekymret for at han er liten for alderen og er redd for at han er feilernært.

Loan og ektemannen arbeidet tidligere på den lokale tekstilfabrikken. På grunn av forhold i storfamilien ble de stående uten jobb i noen måneder. Det var en tøff periode, og de strevde med å finne ut hvordan de skulle klare seg. Ektemannen hennes er allerede 45 år, så det er vanskelig for han å få jobb på en fabrikk. Loan og mannen diskuterte hvordan de kunne få bedre tid til å passe på sønnen. Moren er redd han er feilernært fordi hun har vært så mye borte fra han og ønsker nå å være mer hjemme.

Løsningen ble å låne 250 USD, drøyt 1900 kroner, fra MOM, mikrokredittinstitusjonen som Misjonsalliansen i Vietnam har vært med og bygge opp. Hele lånet og alle

51 tsjili nr. 05 • 2017

sparepengene ble investert i geiteoppdrett.

De kjøpte en geit som ventet killinger og bygde et solid bur for geita og de to killingene. Nå tar paret vare på geitene sammen.

I tillegg gjør mannen strøjobber mens kona tar syoppdrag og passer på at familien har det bra, spesielt sønnen.

– Det er ikke lett å få endene til å møtes, men jeg vet at dette bare er en startfase. Jeg tror at familien er det viktigste, så jeg vil gjøre hva jeg kan for å få familiebedriften vår til å virke. Ikke bare for å øke inntekten vår, men også for at familien skal ha det bedre, forteller Loan.

MOMs lånekunder er alltid fattige kvinner. For Misjonsalliansen er det imidlertid viktig at lånekundene våre investerer i løsninger som fungerer for hele familien.

Vi har også kurs i kjønnsroller for låntakerne og deres partnere.

fortelling for barn

I 2017 skal vi gjennom seks nummer av Tsjili bli bedre kjent med Carlos og moren Angela. Carlos er 14 år og bor i Ecuador. I denne historien er det du som skal lage bildene. Tegn mens noen leser for deg, og send gjerne inn tegningen til tsjili@misjonsalliansen.no, så kanskje den kommer i det neste nummeret. Tegn i ruten til høyre.

Del 5

Drømmen om ungdomsskolen Det er varmt inne i bambushuset. Utenfor er det en stor hage, og Angela tar oss med ut.

I

Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim Tegning:..............................................

hagen henger det mangotrær og andre frukttrær. Vi får smake på frukten, og Angela forteller om planen for det neste året. Det er siste året før Carlos skal begynne på ungdomsskolen. Det er distriktene som avgjør hvilken skole elevene skal gå på. Derfor kan Carlos risikere å havne på en skole som ligger i en annen bydel. Hvis dette skjer, må han ta tre

busser for å komme seg frem og tilbake til skolen, noe som vil koste familien mye penger hver dag. Mange barn slutter på skolen på grunn av dette. Men Angela er fast bestemt på at Carlos skal fortsette på skolen uansett, det er en måte han kan komme seg ut av fattigdommen på.

Hvis han får en utdanning, kan han også få en jobb.

52 tsjili nr. 05 • 2017

53 tsjili nr. 05 • 2017

Å være eller ikke være Skolegården er full av barn i alle aldrer, kledd i hvite skjorter og sorte bukser eller skjørt. Noen barn leker sisten, noen spiller ball og andre leker med små duppedingser. Noen av elevene er ekstra spente i dag, for om noen timer skal de spille teater for de andre elevene.

Tekst og Foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

54 tsjili nr. 05 • 2017

O

venfor skolegården ligger det et lite hus, og barn og ungdom begynner å samles der inne. En stor fotballbane ligger like bak. Utenfor det lille huset ligger sandaler og sko strødd. Lyden av trommeslag og en lav summing av stemmer høres. En av guttene, Ma, forteller at han har vært med i dramagruppen i nesten tre år. – Jeg har lært å spille trommer etter at jeg ble med i gruppen. Læreren så at jeg øvde og sa jeg gjorde en god jobb, derfor spurte han om jeg ville være med i gruppen.

Latter og alvor

Elevene må søke om å få være med i dramagruppen, og det er en populær aktivitet.

I dramagruppen lager de teater om mange viktige temaer som sykdommer, urent vann, gambling, husdyrhold, rengjøring, business og hygiene. Ly på 13 år fikk lyst til å være med i gruppen da hun så et stykke de hadde satt opp, og nå har hun vært med i to år. Stykket de skal spille i dag har de fremført tre ganger før. – Vi endrer alltid litt, så alle får prøvd seg i de ulike rollene, forteller Ly. Manuset jobber de med sammen. Det begynner å nærme seg showtime, og elevene er spente. – Jeg blir nervøs, men jeg har blitt mer og mer vant til det, forteller Ma. 55 tsjili nr. 05 • 2017

Det strømmer elever til det lille huset. Gulvet blir fullt på begge sider, og det er trangt om plassen. Roen senker seg, og dramastykket er i gang. Alle følger nøye med når en gutt blir dårlig fordi han har drukket skittent vann og hvordan en fortvilet familie ser på at alle pengene deres blir spilt vekk. Det er alvor og glede om hverandre, og salen bryter ut i latter når det plutselig kommer en ku av papp inn i rommet og når noen av guttene spiller sprellende fisker i vannet.

Trampeklappen når stykket er over vitner om at tilskuerne er imponerte over hva dramagruppen har fått til. Det er tydelig at

de klarer å kommunisere et viktig og vanskelig budskap på en god måte.

Dårlige vaner

Ma og Ly smiler over hele ansiktet, og de er fornøyde med dagens forestilling. – Det er gøy når folk forteller at det er enklere å forstå mange av temaene vi tar opp, for drama hjelper oss å få frem budskapet på en helt annen måte, forteller Ma ivrig. Ungdommene prøver gjennom dramastykkene å skape en endring i nabolaget. Og de har allerede sett små endringer: det er litt renere, veiene er bedre, husene mer stabile. – Den største utfordringen er vanene 56 tsjili nr. 05 • 2017

Over: Skuespillet har både alvor og humor i seg. Salen bryter ut i latter når to gutter spiller fisker i vannet og når det kommer inn en ku laget av papp.

til de som bor i landsbyen, det er mange som ikke bryr seg om miljøet, god helse eller rent vann, og mye handler om at de ikke vet nok om viktigheten, forteller Ly. Ungdommene gjør en stor innsats for å spre informasjonen, og i tillegg til dramastykkene har de satt opp skilt om hvor viktig det er å holde det rent rundt seg.

Store drømmer krever handling

Neste forestilling de skal sette opp skal handle om sykdommer som kan komme fra myggen.

Og det er ikke bare på dramagruppen at Ma og Ly liker å utforske den kreative verdenen. – Etter skolen liker jeg å tegne og male og høre 57 tsjili nr. 05 • 2017

på musikk, og så hjelper jeg til hjemme i huset.

Mamma og pappa er skilt , og jeg bor sammen med mamma, forteller Ly. Ma forteller at hans foreldre også er skilt og at han pleier å hjelpe moren med husarbeidet. I tillegg liker han å skrive fortellinger.

Ly og Ma er en del av den store ungdomsgenerasjonen Kambodsja har i dag. – Mange mennesker drømmer om å få til noe, men jeg ser ofte at de ikke legger ned det arbeidet som skal til for å nå drømmen, sier Ma. Ungdommene snakker om at de vil gjøre alt de kan for å nå drømmene sine og at deres generasjon vet mer og ser hva som skal til for å nå

Over: Ma og Ly ser at de kan skape endringer i samfunnet gjennom drama. De drømmer om å få jobbe videre med noe kreativt når de blir voksne.

dit de vil. – Jeg drømmer om å bli advokat, og for å bli det må jeg studere juss, forteller Ma. Familiesituasjonen og faren som reiste fra moren er grunnen til at Ma brenner for rettferdighet og lovverket. – Jeg vil bli advokat fordi jeg vil støtte de som ikke har så mye.

Jeg vil ikke støtte med penger, men hjelpe til med rettigheter. Mamma har brukt så masse penger på advokat, penger hun egentlig ikke har. Hun har nå startet en sybutikk, og hun jobber så hardt, forteller han.

Ly drømmer om å jobbe med noe kreativt. – Jeg drømmer om å skrive bøker, men mamma vil at jeg skal bli sykepleier eller lege. Jeg vet ikke hvem sitt ønske jeg kommer til å følge, men jeg liker jo mitt eget best. Det er snart klart for neste time og siste del av skoledagen

for Ma og Ly. Dramagruppen møtes to ganger i måneden, og det er tydelig at den betyr mye for livene til de som er med og til de rundt. – Jeg har sett at vi kan skape endring i samfunnet. Og det beste med å være med i dramagruppen er at jeg har fått så masse ny kunnskap, jeg forstår mer og har noe å dele med venner og familie, sier Ly. Ma legger til: – Jeg har blitt mye modigere, og jeg får øvd meg masse på å snakke og fremføre foran folk, noe som vil komme godt med som advokat.

Ma og Ly må videre til neste time, men det er tydelig at årene i dramagruppen har satt dype spor i ungdommene. Dramagruppen er en viktig del av både lokalsamfunnet og skolen, og det er et verktøy for å kommunisere vanskelige temaer på en annerledes måte.

58 tsjili nr. 05 • 2017

ENGASJEMENT I NORGE

Mosaic I Liberia

M

Tekst: Malene Jerpstad og Fride Maria LIstrøm Næsheim foto: Mosaic

osaic har vært et av Misjonsalliansens ambassadørkor i mange år. I desember skal de igjen ut på sin årlige juleturné, denne gangen med ferske inntrykk fra Liberia. Engasjementet for Liberia har Mosaic hatt i mange år.

Reisen til Liberia i september har gjort et stort inntrykk: Vi er overveldet av hvor dårlig standard det er her på alle ting vi kaller selvfølgeligheter hjemme, som vann i springen, pålitelige nødetater og skoler. Det er dårlig struktur og begrenset kunnskap, korrupsjon og mangel på vedlikehold. Men midt i all elendigheten ser vi også håpet.

Det lyser i ansiktene til landsbybeboerne når det fortelles hvem vi er og hvordan vi samler givere i Norge. Rommet fylles av

59 tsjili nr. 05 • 2017

jubel og applaus i afrikansk stil, og uendelig mange håndtrykk av takknemlighet gjør det umulig å ikke kjenne en klump i halsen. Pengene som blir sendt hit blir godt forvaltet av pålitelige partnere og en solid struktur i regi av Misjonsalliansen. Det bygges brønner og skoler, og det viktigste av alt er at mennesker motiveres til å vaske hender og fortsette på skolen. Da kan de være friske og få undervisning som igjen gir mulighet til enda bedre utvikling. Vi er utrolig stolte over å representere Mosaics samarbeid med Misjonsalliansen i Liberia, fordi vi ser hvilken stor forskjell et lite beløp kan gjøre for menneskene som bor her.

Se våre hjemmesider misjonsalliansen.no for konsertdatoer.

Garness Hildegunn og Ingelin Garness har hatt et samarbeid med Misjonsalliansen i flere år.

F

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

ør jul i år skal de reise Norge rundt med sin juleturné, og vi får bli med på turen. I hele desember skal søstrene synge julen inn i store deler av landet, og vi håper du vil komme for å høre Garness synge julen inn.

Forrige gang jentene hadde julekonserter sammen med Misjonsalliansen loddet vi ut en stuekonsert til en av de som ble faddere på konsertene. Stuekonserten var en kjempesuksess, og vinneren Anne Kristin sier at konserten og muligheten til å ha den

60 tsjili nr. 05 • 2017

Årets juleturné 5. des. Agapekirken Ålesund 6. des. Hærøy frikirke 9. des. Johanneskirken Bergen m/ Mathias Eick 10. des. Rennesøy kulturhus 11. des. Kristiansand Q42.

12. des. Grimstad Misjonskirke 13. des. Betania, Tønsberg m/Mosaic 14. des. Jakob kirke, Oslo m/Mosaic og Mathias Eick kl. 18 og 21 15. des. Fredrikstad 3:16 m/Mosaic 16. des. Ræge kirke 17. des. Frøyland og Orstad kyrkje 18. des. Haugesund Misjonsmenighet

intime settingen gjør at det er lettere å følge med på tekstene og leve seg inn i musikken.

Utdrag fra Tsjili nr. 2, 2016.

hjemme i stua var en «Once in a lifetime»mulighet som hun sent vil glemme. Anne Kristin fylte stuen opp med venner og kollegaer. Til sammen var de over 20 stykker, og stemningen var magisk.

– Jeg pleier aldri å vinne noe, så jeg ble veldig overrasket og trodde ikke at det kunne være sant. Jeg måtte ringe søsteren min med en gang, og vi begynte å høre gjennom gamle Garness-kassetter fra vi var små, vi kunne fortsatt alle sangene, forteller hun.

Konserten avsluttes med trampeklapp og et publikum som er svært fornøyd med kveldens begivenhet. Gjestene berømmer jentene for det store lydbildet de klarer å lage, selv om de bare er to stykker. De snakker om hvordan den

61 tsjili nr. 05 • 2017

Denne julen har du mulighet til å bli den neste personen som får arrangere en helt egen konsert med Garness. Alle som melder seg som fadder på konsertene til Garness er med i trekningen.

Garness er en av Misjonsalliansens samarbeidspartnere, og grunnen til at Garness ønsker å jobbe med Misjonsalliansen er flere: – Respekten Misjonsalliansen viser for enkeltindividene er noe vi syns er veldig viktig, og at man gjennom fadderordningen hjelper og utvikler hele lokalsamfunnet så de kan klare seg selv, forteller Hildegunn.

– Som musikere er det fint å få bruke musikken sin til noe vi syns er viktig, avslutter de samstemt.

Misjonsalliansen har innledet samarbeid med

Oslo Gospel Choir Samarbeidet omhandler både musikalen Messias og Oslo Gospel Choirs årlige julekonsert.

Tekst: Oddmund Køhn Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

62 tsjili nr. 05 • 2017

D

et er femten år siden Misjonsalliansen sist samarbeidet med koret, og i forbindelse med juleturneen med OGC, prinsesse Märtha Louise og Sigvart Dagsland i 2002 ble det samlet inn penger til vannprosjekter i Bolivia. I 2017 handler samarbeidet om Misjonsalliansens prosjekter i Liberia og Sierra Leone.

– Misjonsalliansen vil vinne nye venner og nye givere, og vi tror Oslo Gospel Choirs publikum passer vår organisasjon veldig godt, sier Martin Aarflot, markeds- og kommunikasjonssjef i Misjonsalliansen.

Koret som i snart 30 år har vært toneangivende i norsk musikkliv – et foregangskor og en inspirator for mange kor og sangere – har siden starten også ønsket å ha et fokus på gode prosjekter rettet mot sårbare grupper og mennesker. – Vi gleder oss til å bruke denne anledningen til å rette søkelyset på de store behovene i VestAfrika, i land som er så dypt merket av krig og konflikter. Vi samarbeider med lokale organisasjoner, og vi jobber for å utvikle fattige lokalsamfunn og bygge støttende stillaser i lokalsamfunnet, sier Aarflot.

– Vi har gode erfaringer og minner fra samarbeidet med Misjonsalliansen for femten år siden, og både koret og Märtha Louise var svært fornøyd. Nå ser vi fram til samarbeid i 2017 og håper på et samarbeid som kan vare mer enn dette året, forteller Tore W. Aas, leder av koret.

At det er Liberia som skal få oppmerksomhet under juleturneen er et ekstra pluss for dirigenten. I Liberia samarbeider Misjonsalliansen blant annet med Metodistkirken i landet, og i Sentralkirken i Oslo har Tore W. Aas i mange år hørt om Liberia, og menigheten har hatt flere

63 tsjili nr. 05 • 2017

besøk fra landet og samlet inn penger til arbeidet. – Menigheten min har en vennskapsmenighet i Liberia, og representanter fra Sentralkirken besøker Liberia hvert år, sier han. Kommunikasjonssjefen i Misjonsalliansen er ikke sen med invitasjonen: – Nå må det være din tur, Tore!

Og ta gjerne med deg noen sangere fra koret og syng for menighetene i Liberia, utfordrer Martin Aarflot.

Han ønsker å utfordre frivillige ressurser, venner av Misjonsalliansen og tidligere utsendinger og volontører til å være med og representere Misjonsalliansen på disse konsertene. – Staben ved kontoret går foran og blir med på stand i forbindelse med juleturneen, men vi trenger flere som vil være med og danne et frivillig korps disse konsertkveldene. I tillegg til Oslo Gospel Choir trenger vi frivillige til konsertene med Garness og Mosaic, sier Martin Aarflot.

De som ønsker å være med som frivillige medarbeidere kan ta kontakt med ambassadør-koordinator Monica Andresen på mobilnummer 952 90 222.

VOLONTØR-SIDEr

Volontør på Filippinene?

Har du lyst på en annerledes og morsom opplevelse? «It's more fun in the Philippines», er slagordet til Filippinene.

Nå kan du reise ut som volontør til dette landet.

Tekst: Mahel Ramirez og Fride Maria Listrøm Næsheim Foto: Michael McDonough

I mange år har Misjonsalliansen hatt volontører på Filippinene. De siste årene har vi ikke sendt ut volontører, men nå er vi endelig i gang igjen og du kan være med.

På Filippinene kan du være volontør i storbyen Manila eller på øya Marinduque. Filippinene er et land med store forskjeller mellom fattig og rik, noe som kommer spesielt til

Vil du reise ut som volontør? Vi har volontørordning i Ecuador, Bolivia, Brasil og på Filippinene.

Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet.

64 tsjili nr. 05 • 2017

uttrykk i storbyen Manila. Flotte kjøpesentre og store bygninger ligger midt blant store slumområder. På øya Marinduque lever mange enkle liv og lever av jordbruk. Som volontør vil du bli godt kjent med arbeidet Misjonsalliansen gjør på Filippinene, og du vil være en viktig ressurs. Hverdagen som volontør er veldig variert. Du vil jobbe sammen med våre partnerorganisasjoner ute i prosjektene.

Ut i fra dine ønsker og erfaringer ser vi på prosjekter som det kan være aktuelt for deg å bli en del av.

Filippinere er kjent for å være gjestfrie og gode til å ta imot andre. Som volontør vil du bli kjent med mange nye mennesker, og filippinere er lette å snakke med. På Filippinene snakkes det over 100 språk, men mange er gode i engelsk, og derfor kommer du langt med det. Som volontør på Filippinene vil du møte en spennende kultur. Filippinene er et tropisk land med et varmt klima. Landet består av 7000 øyer, flere av disse kan du besøke på en helgetur. Det er også mulighet til å ta helgeturer til land som Vietnam eller Hong Kong.

Alle som vil kan søke om å bli volontør, det er ingen krav om tidligere erfaring. Det viktigste er at du er engasjert og ønsker å skape en forandring for andre.

Dette kreves av deg: • Du må selv dekke utgifter til reise, kost og losji (du kan verve 15 faddere og få flyreisen dekket av oss)

Dette får du: • En meningsfull jobb i et spennende og viktig prosjekt • Et sosialt fellesskap med andre frivillige • Innsikt i misjons- og bistandsarbeid • Mulighet til å lære og praktisere språk • Kjennskap til land, folk og kultur fra innsiden • Mulighet til reiser og opplevelser

• Du må være ute i 16 uker med oppstart i januar eller august • Du må være åpen for å lære nye ting og utfordre komfortsonen • Du må ha avsluttet videregående skole eller ha fylt 19 år • Du trenger ikke å være kristen, men du må kunne identifisere deg med Misjonsalliansens verdigrunnlag og menneskesyn.

Som frivillig for oss vil du være organisasjonens ansikt utad.

Du kan jobbe som hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeide med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet.

65 tsjili nr. 05 • 2017

Spørsmål & Svar Hei! Jeg fyller snart år, og jeg trenger ingen ting. Derfor har jeg lyst til å ønske meg penger til et veldedig formål. Jeg er spesielt interessert i Kambodsja, og jeg ser at dere har arbeid der.

Hvordan kan jeg gi min bursdag til Misjonsalliansen? Og er det mulig å få noe materiale jeg kan dele ut eller vise under festen?

Mvh Geir, Oppdal

Hei Geir!

Så hyggelig at du ønsker å gi bursdagen din til Misjonsalliansen. Det setter vi stor pris på. Det er mange måter å gjøre det på. På hjemmesiden vår misjonsalliansen.no kan dine venner gi en gave og skrive i kommentarfeltet at det er til Geirs bursdag. Da vil alle gavene bli registrert til ditt formål. Hvis du ønsker hjelp med dette eller vil ha informasjon, bilder og annet materiale, er det bare å ringe oss på nummer 22 94 26 00 eller sende en mail til info@misjonsalliansen.no Mvh Misjonsalliansen

Hallo!

Jeg har flyttet og ønsker å endre min adresse, slik at jeg fortsatt får Tsjili og annen post fra dere. Hvordan kan jeg melde om dette?

Mvh Trine, Oslo

Hei Trine!

Det er mange måter å melde adresseendring inn til Misjonsalliansen. Du kan gjøre det selv på min side på våre nettsider; misjonsalliansen.no. Du kan også sende en mail med endringen til info@misjonsalliansen.no eller ringe 22 94 26 00.

Mvh Misjonsalliansen

Hei! Jeg fikk et brev fra dere i posten for noen dager siden. Der stod det at jeg kunne gi penger.

Kan jeg også gi via vipps?

Hilsen Fredrik, Lørenskog

Hei Fredrik!

Du kan også gi din gave på vipps. Du kan søke opp Misjonsalliansen eller gi til vår vippskode #10590. Hvis du ønsker at gaven skal gå til kampanjen du fikk tilsendt, må du skrive dette i kommentarfeltet. Hvis du ikke gjør dette, blir det en generell gave vi kan bruke der det trengs mest. Tusen takk for din støtte.

Mvh Misjonsalliansen

Er du usikker på noe, eller vil du vite mer om noe som handler om givertjeneste, tsjili, om det diakonale misjonsarbeidet eller bistand, kan du sende oss et spørsmål. Kanskje kan andre også ha nytte av svaret du får? Send ditt spørsmål til tsjili@misjonsalliansen.no

66 tsjili nr. 05 • 2017

Neste nummer Sierra Leone – Misjonsalliansens nye prosjektland

I 2017 har Misjonsalliansen startet opp pilotprosjekt i Sierra Leone. Dette landet er naboland til Liberia, og Misjonsalliansen vil komme til å utvide arbeidet i VestAfrika i årene som kommer.

Sierra Leone og Liberia har mange likhetstrekk. Begge land er fattige med dårlig utbygd infrastruktur. Begge land var hardt rammet av borgerkrig, og senere rammet ebolaepidemien hardt i begge land og viste til fulle hvor skralt det stod til med tilgang på rent vann og sanitærfasiliteter.

I første omgang startes det opp et samarbeid med utviklingsavdelingen i den lokale metodistkirken. Pilotprosjektet er et WASH- (vann, sanitær og hygiene) program, der hovedvekten blir lagt på å bygge latriner og brønner i landsbyer.

Biskop Yambasu og medarbeiderne hans er veldig positive til et samarbeid med Misjonsalliansen.

Juleaksjonen i år vil i stor grad handle om oppstarten i Sierra Leone.

Gi den videre I løpet av de senere årene har mange av våre venner valgt å gi bursdagen, jubileet eller bryllupet til Misjonsalliansen.

Dvs., egentlig ikke til oss. Gavene er gitt videre til barn og familier som lever under nedverdigende forhold og til lokalsamfunn med store sosiale og praktiske behov.

67 tsjili nr. 05 • 2017

Er dette noe du er nysgjerrig på eller har lyst til å gjøre selv, hører vi gjerne fra deg!

Ta kontakt, enten ved å skrive til giver@misjonsalliansen eller ved å ringe oss på tlf. 22 94 26 00.

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

Hva hadde du gjort hvis du var 17 år og hadde ansvaret for familiens levebrød?

Dette er virkeligheten for mange unge jenter i Kambodsja. at unge jenter i kambodsja blir utnyttet er dessverre ikke uvanlig. Mange av jentene jobber i tekstilindustrien, men ofte betales det ikke nok der og jentene ender opp som prostituerte.

I hovedstaden treffer vi 17 år gamle Chun. Hun forteller at hun lengter

En storesøsters ansvar

hjem til familien. Hun har jobbet for et filmproduksjonsselskap i to uker og drømmer allerede om en annen hverdag enn den hun har.

– Jeg fullførte 8. klasse, men har lyst til å gå mer på skolen. Chun

Livet i storbyen er tøft, og en storesøsters ansvar er tyngende. Gi årets høstgave til kvinner i Kambodsja.

til Misjonsalliansen

#10590 eller gi på konto 3000 16 00040

er som mange andre storesøstre presset opp i et hjørne – i en situasjon hun drømmer seg bort ifra.

På en måned tjener Chun 200 dollar, ca. 1500 norske kroner

•

125 dollar sender hun hjem til familien

• • • •

13 dollar går til husleie 15 dollar går til mopedutgifter 7 dollar går til strøm og vann 40 dollar går til mat

68 tsjili nr. 05 • 2017