Tsjili 0514 screen

Vårt felles

hjem

Skal markedsføre Misjonsalliansen Kampen mot

ebola

#5/2014

110. årgang < Les mer på bloggen

Vann Helse

Skole Misjonsalliansen bruker pengene du gir fast der det trengs mest.

Les eksempler på hva pengene fra

brukes til:

Mikrofinans Kirke-

samarbeid

Barn og unge med

Funksjonshemninger SMS: HÅP FAST til 2490

Ja, jeg vil gi fast til Misjonsalliansen



Per måned:

100 kr

250 kr

500 kr Annet beløp_____________

Jeg ønsker å betale med AvtaleGiro.

[TSJILI] NR. 5 – 2014

Vil du gi fast til Misjonsalliansen? Send SMS eller send inn svarslippen

Jeg ønsker å betale med Giro

Navn

Misjonsalliansen

Adresse

Postnr./-sted

E-post

Tlf

Fødselsdato/-år

Underskrift

Send svarkupongen til Misjonsalliansen. Porto er betalt.

(Du kan også melde deg på tlf. 22 94 26 00 eller gå inn på www.misjonsalliansen.no)

Svarsending 1049 0090 Oslo

r de

â&#x20AC;&#x201A;5

Bolivia

22

18

8

Portrett

38

30

Kommentar 46

Vietnam

Trend 36

Filippinene 2 4

28

Ettertanke 43

Kambodsja 26

Reportasje M 32

Kina

Le

Ecuador

Reportasje S 44

Innhold

21 Liberia

Reportasje XL 20 Brasil

6 Sammen

Ødeleggende trussel

#5/2014

110. årgang < Les mer på bloggen

Utgiver Misjonsalliansen Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo postadresse P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00, fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040 besøksadresse

Få tsjili Send sms TSJILI til 2490 eller se www.tsjili.no. [tsjili] sendes til alle som er givere eller faddere i Misjonsalliansen. Magasinet er gratis! Dersom du ønsker å si opp abonnementet, send mail til info@misjonsalliansen.no eller ring 22 94 26 00.

Redaktør Oddmund Køhn tlf 922 52 054 e-post oddmund.kohn@misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Bjørn J. Sørheim-Queseth tlf 958 04 769 e-post bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no Ansvarlig redaktør Arnt H. Jerpstad tlf 22 94 26 00 e-post arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no Konsept og design Oktan Alfa Grafisk design Klaus A. Kuhr Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS

ISSN 1890-6826

Forsidefoto Oddmund Køhn

I skrivende stund er jeg på vei tilbake fra Randaberg hvor vi har hatt innvielsesgudstjeneste for våre nye utsendinger til Liberia. Janne og Rune Øygard er våre første utsendinger til dette fantastiske landet i Vest-Afrika som igjen har kommet i medienes søkelys. I dette hardt prøvede landet har vi et stort arbeid. Sammen med Metodistkirkens Misjonsselskap bistår vi blant annet myndighetene med å bygge opp utdanningssystemet i landet. Altfor mange barn i Liberia har ikke tilgang til utdanning, men i de siste årene har det blitt bygd mange skoler, og mange andre faktorer har gjort at befolkningen har begynt å se optimistisk på fremtiden. Vi har også bygd opp en mikrofinansinstitusjon i Monrovia; dette for å gi mennesker som ikke har hatt tilgang til kreditt en ny mulighet. Etter flere år med nitidig arbeid har vi fått lisens til å starte opp banken. Alt var klart til å gi de første kundene en ny mulighet. Så stopper alt opp.

Ut av ingenting har en ny trussel dukket opp: ebola-viruset. Per dags dato melder WHO om 2400 døde i landet, men mørketallene er store. Børge Brende sier følgende i dagens VG: « – De virkelige tallene kan være to til fire ganger høyere enn antallet rapporterte tilfeller. Vi har fått opplysninger som tilsier at antallet smittede dobles omtrent hver tredje uke. Det er svært alvorlig og gjør planlegging vanskelig, men det betyr også at det trengs flere initiativer.»

Dessverre er det ofte slik at land som har et svakt utbygd helsesystem er de som rammes hardest av slike katastrofer. Denne katastrofen er så stor at den rett og slett truer den videre utviklingen av landet. NUPI-forsker og Liberiaspesialist Morten Bøås sier følgende til Bistandsaktuelt: «Ebola-utbruddet kan ødelegge for hva man har forsøkt å bygge i Liberia siden borgerkrigen sluttet i 2003.»

For Misjonsalliansens arbeid får dette også store konsekvenser. Arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og skolebygging ligger nede. Alle aktiviteter hvor man samler mennesker til å jobbe sammen er suspendert. Smittefaren er for stor. Åpningen av Misjonsalliansens bank er utsatt av samme grunn.

Janne og Rune Øygard som skulle ha reist ut i disse dager, har blitt nødt til å utsette avreisen. Risikoen er for stor. Hvor lenge de må vente, vet vi ikke.

Vår samarbeidspartner har imidlertid satt i gang et større arbeid for å bistå myndighetene i å begrense smitten av ebola-viruset. I første omgang distribuerer vi såpe og enkelt verneutstyr til tusen familier i ti utsatte distrikter.

Der driver vi også informasjonsarbeid og undervisning, gir råd og veiledning til rammede familier og utruster helseklinikker. n arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no

21. oktober kl. 20.00 arrangerer vi sammen med Metodistkirkens Misjonsselskap en solidaritetskonsert til inntekt for dette arbeidet. Våre gode musikalske ambassadører Mosaic, Humming People og Maria Solheim stiller opp. Du er hjertelig velkommen! Ønsker du å gi en gave til dette arbeidet, kan du sende en sms med GI til 2490.

Da bidrar du med 200 kroner. Vi håper først og fremst at du er med og ber for folket i Liberia.

Leder

5

FOTO: PRIVAT

To unge ambassadører Like etter sommeren fikk vi besøk på kontoret av Sofie og Pernille, to søstre fra Tønsberg på henholdsvis ni og syv år. De kombinerte to ting: både å besøke mormor som jobber på kontoret til Misjonsalliansen og å banke på døra til Arnt, generalsekretæren altså, for å gi han en boks penger de hadde samlet inn til Misjonsalliansens arbeid.

Det er forresten ikke første gangen Sofie har samlet inn penger til Misjonsalliansen, men denne gangen har også lillesøster Pernille vært med.

– Pengene Barn i Bolivia vi har samlet trenger også inn skal gå til det som vi har. barna i Bolivia, forteller jentene i kor. – Sofie, sist gang samlet du inn til Ecuador, sier vi. – Ja, det gjorde jeg. Men vi har sett bilder og filmer fra Bolivia og sett hvordan barn har det der borte. Derfor skal pengene denne gangen gå til Bolivia, svarer hun.

6

Sammen

#5/2014

Dette er to reflekterte jenter som forteller hvor heldige de er: De kan gå på skole, og når de blir syke, får de gratis medisiner. – Det er ikke så greit for barna i Bolivia, sier Pernille.

Jentene har samlet inn penger hos familien sin, og de har stått ute på gårdsplassen og solgt forskjellige ting. – Vi har solgt ting vi har laget selv, for eksempel tegninger og armbånd, og vi har solgt hekleting og babyvotter og babysokker, forteller Sofie. – Og så har vi laget skilt, legger Pernille til, og der stod det: Votter 30 kroner. Babysko 50 kroner.

Arnt skryter av engasjementet til Sofie og Pernille – Det er fantastisk

at dere gjør dette for disse barna langt borte, sier han til dem. – Det er mange barn i andre land som ikke har det så godt som det vi har, og de trenger også det som vi har, svarer Sofie tilbake. – Og få gå på skole, føyer Pernille til.

Arnt, Sofie og Pernille setter seg rundt bordet på kontoret til generalsekretæren, åpner lokket på boksen og tømmer alle pengene på bordet. Sammen begynner de å telle 50-lapper, 100-lapper og mange fem-kroner og en-kroner.

Til sammen ble det 787 kroner!

– Tusen, tusen takk, Sofie og Pernille, sier Arnt. n ODDMUND KØHN

EBOLA-EPIDEMIEN I LIBERIA TRUER LANDETS EKSISTENS Misjonsalliansen og Metodistkirken driver utviklingsprosjekter i fattige lokalsamfunn. Vi bygger skoler og tilbyr fattige mennesker grunnleggende finansielle tjenester som lån og sparing.

Solidaritets-

konsert 21. oktober kl. 20. 00 Sted: Centralkirken St. Olavs gt. 28 Oslo

Du har kanskje lagt merke til at Misjonsalliansen har publisert flere saker om en ny kortbutikk på nett? Her kan du lese tanken bak.

Maria Solheim

Humming People

Billett: 250 kroner. Du kjøper den ved å sende HÅP LIBERIA til 2490 eller e-post til info@misjonsalliansen.no Du støtter utdeling av smitteverns-kit og enkelt verneutstyr, og du blir med og utruster helseklinikker, drive informasjonsarbeid og gir veiledning til smittede.

Sammen Lag og bestill dine kort på kort.misjonsalliansen.no

Mosaic FOTO: ODDMUND KØHN

legge i dette, men da vi gikk for ideen, var det fordi vi så det som en god mulighet til å markedsføre navnet og organisasjonen vår i litt nye kanaler. Mange som ikke kjenner Misjonsalliansen fra før vil motta slike kort, kanskje kjøpe selv og dermed få en god assosiasjon til oss, forteller han.

Frem mot jul skal nettbutikken promoteres på sosiale medier, på hjemmesiden og i eksterne medier. Ønsket er å vise folk at det finnes et godt alternativ på kortmarkedet.

– Vi vet at enhver kunde tenker kvalitet i slike sammenhenger.

Derfor vil vi levere produkter som er like gode som andre, med like rask leveringstid og noenlunde samme pris. Da tror jeg fort folk vil velge oss når de vet at overskuddet går til veldedig arbeid. Det blir en handel med mening, avslutter Køhn. n EIVIND TVETER

FOTO: HENRIK BECK

På nettsiden kort.misjonsalliansen. no kan du designe og bestille dine egne kort til alle anledninger. Overskuddet av salget går kort og godt til Misjonsalliansens prosjekter i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Informasjonsleder i Misjonsalliansen, Oddmund Køhn, er initiativtaker for den nye kortbutikken. Han forteller at hensikten med prosjektet er todelt.

– Vi ønsker at kortbutikken skal kunne generere inntekter og på sikt gi oss mer penger vi kan bruke i prosjektene våre. I tillegg har kortene en stor markedsføringsverdi, siden vi blir profilert på baksiden, sier Køhn.

På baksiden av hvert kort finnes det bilde av Misjonsalliansens logo, og en kort tekst. Informasjonslederen tror kortprosjektet kan føre til at flere får øynene opp for organisasjonen.

– Vi må selvfølgelig vurdere hvor mye tid og ressurser vi skal

FOTO: HAAKON SUNDBØ

En kort beskrivelse

#5/2014

7

«Denne verden er alt og alles hjem. Om du er rik eller fattig så er denne verden vårt eneste hjem.»

Desmond Tutu

8

Reportasje XL

Vårt felles hjem

Det er en nær sammenheng mellom miljø og fattigdom, og de negative effektene av klimaendringene er en massiv trussel mot utvikling og fattigdomsbekjempelse. Fattigdom gjør folk mer sårbare for klimaendringer, og klimaendringene øker fattigdom.

Tekst & foto: Misjonsalliansen

Misjonsalliansen arbeider for å bli en grønnere organisasjon og operere på en miljømessig bærekraftig måte på alle innsatsområder. Arbeidet ut mot prosjekter og partnerorganisasjoner i samarbeidslandene, informasjonsarbeidet i Norge og driften av Misjonsalliansens hovedkontor må på ulike måter bidra til dette. Innsatsen for å redu-

sere fattigdom er avhengig av at vi forholder oss til miljø og klimaendringer.

Vi har bedt alle prosjektlandene våre beskrive noen av utfordringene de står overfor når det gjelder klima og miljøspørsmål. På sidene som følger kan du lese hva de enkelte landene vil formidle til leserne av Tsjili. >

Reportasje XL

9

>

10

BOLIVIA Ekstremvær rammer sårbare grupper

I Bolivia er klimaendringene tydelige og representerer disse endringene er temperaturøkninger, som nesen alvorlig trussel mot nasjonal og lokal utvikling. ten har tredoblet seg siden 70-tallet. På tross av at Stadig oftere og med større intensitet blir landet breene smelter stadig raskere, så blir også vannreberørt av ekstreme værfenoservene mindre. Studier tyder mener, noe som gir seg utslag Omtrent 20 prosent av på at de to viktigste vannreseri tørke noen steder og over- verdens tropiske isbreer vene for La Paz og El Alto blir svømmelser i andre områder. ligger i Bolivia. Storbyene tomme i 2025 og 2045.

Disse endringene i værmønstre La Paz og El Alto er særlig Oversvømmelser, ekstremtørrammer svært mange boliviake, skogbranner og vannmangel sårbare når disse breene nere, som ofte har liten muligfører til enorme økonomiske tap nå holder på å forsvinne, het til å beskytte seg selv og for Bolivia. Siden 2006 regner siden mesteparten sine eiendeler og avlinger. man med at ekstremvær har Omtrent 20 prosent av ver- av drikkevannet ført til et tap verdt mellom 300 dens tropiske isbreer ligger hentes herfra. og 400 millioner dollar årlig. i Bolivia. Storbyene La Paz og De som betaler denne regninEl Alto er særlig sårbare når disse breene nå holder gen, er først og fremst fattige bønder. på å forsvinne, siden mesteparten av drikkevannet Desverre er det de fattigste og mest sårbare i samhentes herfra. Også tusenvis av bønder i Andesfjel- funnet som rammes hardest av klimaendringene. lene og i dalstrøkene er avhengig av smeltevann fra I et land der naturen ses på som en mor, og der breene for å vanne sine åkre. folk er nært knyttet til fjellene, elvene og skogene Ifølge en studie fra 20091 har sentrale isbreer rundt seg, opplever folk endringene som tragiske og mistet mer enn 40 prosent av sitt volum mellom skremmende. Klimaendringene rammer derfor både 1975 og 2006. Det antas at den viktigste årsaken til grunnleggende behov for mat og drikke og folks opplevelse av trygghet og stabilitet i tillegg til at det er et 1. Gjennomført av organisasjonen Reportasje XL #5/2014 hinder for utvikling. n GERARDO APAZA

IRD, (Instituto de Desarrollo de la Investigación)

BRASIL Jakten på en grønnere by En av de største utfordringene i storbyen er å bevare lokaler og i sitt nærmiljø, sier leder for Misjonsalliande grønne lungene. Den moderne livsstilen og ukon- sen i Brasil, Bebeto Araújo. Pilotprosjekter er under trollert byvekst og bygging forvandler grønne områ- utvikling og inkluderer også planting av grønnsakhager der til store ansamlinger av betong. Dette har bidratt og kompostering av mat. – Vi jobber allerede med to til økning i temperatur, dårlig luftkvalitet og mangel kirker i byen Curitiba, og vår idé er å gjøre det samme på vann. Et eksempel er São Paulo, Sør-Amerikas ved andre sosiale prosjekter i byen, sier Araújo. største by, som nå stor overfor sin største vannkrise Misjonsalliansen har også inngått et samarbeid noensinne. Mangelen på regn har satt byens vann- med den kristne miljøorganisasjonen «A Rocha forsyning i fare. Når dette skriBrazil». De gir organisasjonen ves, er det bare fire måneders En av de største utfordrinopplæring og råd i hvordan forbruk igjen i reservoarene. gene i storbyen er å bevare man kan implementere miljøOm ikke regnet snart kommer, de grønne lungene … tiltak i de sosisale prosjektene. vil 11 millioner mennesker – Vi har utviklet tiltak som er Vi oppmuntrer menigvære uten vann allerede i janutilpasset de fattige områdene hetene vi samarbeider ar 2015. hvor Misjonsalliansen jobber.

Gitt denne enorme utfordrin- med til å plante små hager I São Paulo har vi vært involtilknyttet sine lokaler og gen har Misjonsalliansen arbeivert i en diskusjonsgruppe om det med spesifikke miljøprosjek- i sitt nærmiljø. avfallshåndtering. I Joinville har ter. – Vi har nettopp opprettet en en av Misjonsalliansens samararbeidsgruppe sammen med fem andre kristne insti- beidspartnere startet en kampanje for å ta vare på tusjoner i Brasil. Vi har valgt å fokusere på det vi kaller nabolaget sitt og undervise barna om miljøproble«Urbant landbruk». Vi oppmuntrer menighetene vi matikk, sier representant for A Rocha Brazil, Carina samarbeider med til å plante små hager tilknyttet sine Oliveira. n THIAGO COUTO

#5/2014

11

ECUADOR Endringar har ført til meir ekstremver I Ecuador har forskjellige instansar ført statistikk i april same året vart erklært unntakstilstand fleire over regn, temperatur og isbrear, og i ein publika- stader på Amazonas-sida av Andesfjella på grunn sjon frå miljødepartementet i 2011 kjem det fram av det intense regnet dei fekk der. at det har skjedd store endrinI følgje naturvitskapsgar sidan 60- og 70-talet. Frå Dei ekstreme ytterkantane fakultetet ved universitetet 1960 til 2006 har til dømes når det gjeld vêr har òg synUniversidad de Guayaquil den årlege nedbørsmengda leggjort seg hyppigare med er Guayaquil eitt av områda auka med 30 % i Guayaquil åra, som til dømes i 2010, då i kystprovinsen Guayas som der Misjonsalliansen jobbar, ei uvanleg tørr regntid på er mest utsett for erosjon. Når medan den visse stader på det er regntid og dei kraftikysten og i fjella førte til ei kysten har auka heile 90 %. På gaste regnskylla etterlet seg nasjonal elektrisitetskrise.

Amazonas-sida av Andesfjella 100 mm regn på eit par timar, har derimot nedbørsmengda er det lett å sjå at dette stemminka med 10–30 %. Studiar viser òg at isbreen mer. I mai i år kom eit av dei kraftigaste regnskylla på Cotopaxi, Ecuadors nest høgste fjell, har minka på lang tid i Guayaquil, og frå Misjonsalliansens med 40 % (7,4 km2) frå 1976 til 2006. Totalt har dei kontorvindauge i byen kunne ein sjå folk som gjekk ecuadorianske isbreane i Andesfjella minka med manngard for å søke etter to born som vart tekne av 28 % frå 1997 til 2006. Dei ekstreme ytterkantane ei elv som plutseleg gjekk langt over sine breidder og når det gjeld vêr har òg synleggjort seg hyppigare reiv med seg eit skralt hus. Det eine barnet på eitt med åra, som til dømes i 2010, då ei uvanleg tørr og eit halvt år fann dei dessverre for seint til å berge regntid (februar-mai) på kysten og i fjella førte til det, medan babyen på seks månader aldri har kome ei nasjonal elektrisitetskrise, samstundes som det til rette. n BJØRNAR VALBØ

12

#5/2014

Reportasje XL

FILIPPINENE Katastrofen inntreffer!

En studie fra Verdensbanken i 2008 viser at halvpar- ødelagt av storm, er det de med få økonomiske ten av Filippinenes landområder og over 80 prosent ressurser som er verst stilt. De har sjelden forsikring av befolkningen kan regnes som sårbare for tyfoner, eller oppsparte midler. Om de klarer å skrape samjordskjelv og jordras. Antall tyfoner har ligget rundt men penger til å sette opp et nytt tak, setter de seg gjennomsnittet på 20 i året siden ofte i gjeld som de ikke klarer å 1950-tallet. De siste årene har Når taket har blåst av betale tilbake. Fordi de har lite det imidlertid vært en økning huset eller er ødelagt av penger, bygges ofte nye hus på i de sterkeste tyfonene, og det samme måte som de gamle, noe jordskjelv, eiendelene er har vært en økning i antall tyfosom betyr at neste gang storgjennomvåte og avlinner som treffer Visayas-regionen men kommer, forsvinner taket (der tyfonen Haiyan rammet gene ødelagt av storm, på nytt. er det de med få økonohardest i november 2013).

De siste ti årene har Filippinene Når ekstremvær og jordskjelv miske ressurser som er opplevd ødeleggelser for en rammer, er det verst for de fat- verst stilt. verdi av over 30 milliarder krotige. De bor som regel i enkle ner som følge av naturkatastrofer. hus, bygd i lette materialer som fort blir ødelagt av Til tross for massiv hjelp fra andre land og internasjovind og regn. I byene bor de fattigste i områder med nale nødhjelpsorganisasjoner, sist i forbindelse med høy befolkningstetthet, dårlig drenering og nær el- tyfonen Haiyan, bruker myndighetene mye av sin tid ver som lett flommer over. De opplever derfor at og økonomi til nødhjelp og gjenoppbyggingsarbeid husene oversvømmes langt oftere enn de som bor i rammede områder. Dette får igjen konsekvenser for i områder med mer plass og dreneringsrør langs ga- hvor mye ressurser Filippinene har å bruke på andre tene. Når taket har blåst av huset eller er ødelagt av og mer langsiktige prosjekter for fattigdomsbekjemjordskjelv, eiendelene er gjennomvåte og avlingene pelse. n HANNA SOFIE JOHANSEN

#5/2014

13

KAMBODSJA Klimaendringer og miljøvern Varmen er mer intens, tørketiden lengre og oversvømmelsene mer uforutsigbare. Økningen i temperaturen fører igjen til mer sykdom

14

arbeidede arealer ikke lenger reflekterer solstråler på samme måte som den naturlige vegetasjon. Avskogingen gjør også at folk mister landet sitt og må flytte til andre steder. Tømmeret hentes ut og selges på det asiatiske og vestlige markedet, mens selve jordarealet settes i bruk til plantasjer for å utvinne palmeolje, sukker og gummi.

TØRKE, FLOM OG EN TRUET FISKEBESTAND. Høyere temperaturer har ført til mer sykdom blant både dyr og mennesker. Lange tørkeperioder og korte, men intense regnperioder har gjort HANDLING FRA FLERE HOLD. det vanskeligere for bøndene å Nordmenn spiller derfor Kambodsjanske styresmakter planlegge risdyrkingen. Over- en rolle i kambodsjaneres er nødt til å sette i verk klare fiske langs Mekongelva og kamp for et verdig liv, som retningslinjer som beskytter utbygging av hydroelektriske forbrukere av råvarer som mulighetene og verdiene til fadammer er også et problem disse plantasjene sender ut milier på landsbygda, i sin jakt for en bærekraftig utvikling. etter inntekter til statskassa.

Matvaresikkerheten er truet i på markedet.

Først da kan landets økonoet land der fisk står for 80 % miske vekst bli en god vekst for alle. Siden en god av proteinkilden i folks diett (World Fish Center). del av avskogingen skjer til fordel for bygging av AVSKOGING DET STØRSTE MILJØPROBLEMET? Avskoging store agroindustrielle plantasjer (palmeolje, sukker, har nærmest skjedd i et eksponensielt økende tem- gummi), har også norske myndigheter et ansvar po det siste tiåret, med rimelige landkonsesjoner gjennom investeringer som bygger opp et lands gitt til store firma for opptil 99 år av gangen. Dette motstandsdyktighet for klimaendringer og ikke det er trolig det største miljøproblemet i Kambodsja i motsatte. Nordmenn spiller derfor en rolle i kamdag og bidrar også bodsjaneres kamp for et verdig liv, som forbrukere Reportasje XL #5/2014 sterkt til klimaend- av råvarer som disse plantasjene sender ut på mar ringene siden be- kedet. n KNUT IVERSEN FOSEIDE

KINA Miljøutfordringer i Kina Kampen mot fattigdom i Kina har ført til en miljømessig katastrofe, og landet står nå overfor enorme miljø- og klimautfordringer.

ET BY-EKSEMPEL. For kinesere blir Kunming regnet for å være en by man kommer til for rekreasjon og frisk luft.

Nær bysentrum ligger Kinas 8. største innsjø som en gang var byens drikkevannskilde og ga fisk til millioner av kinesere – nå er den slimete, grønn og illeluktende. Tiltak for rensing av innsjøen har vært utprøvd siden 90-tallet, men har vist seg å være nærmest en umulig oppgave.

må «moderne» miljøspørsmål som økte klimautslipp og hardt pressede økosystemer håndteres.

Luftforurensningen i de store byene er et akutt problem. Kina er fullstendig avhengig av kullkraft til elektrisitet, og industrien har ført til nærmest ubeboelige byer øst i Kina. Kullkraftindustrien har også bidratt til at mer enn halvparten av alt grunnvann og overflatevann i landet er forurenset.

Luftforurensning rammer både fattig og rik, likevel rammes de fattige på flere områder av miljø-ødeleggelser. Bøndene STORE UTFORDRINGER. Slik ser man i by etter by i Kina, merker klimaendringer direkte på gårdsdriften og landet som på kort tid har opplevd en enorm økono- avlingene sine, noe som igjen truer deres livsgrunnlag. misk vekst og hjulpet flere hundre millioner mennesker Årlig rammes 300 millioner kinesere av naturkatastrofer ut av absolutt fattigdom. Men fattigdom som ekstrem tørke, flom og jordskred.

Luftforurensningen er stadig utbredt på landsbygda, og i Dette er en direkte følge av avskoging og følge FN lever over 200 millioner kine- i de store byene er ødeleggelse av matjord. På grunn av den sere fortsatt under den absolutte fattig- et akutt problem. raske økonomiske veksten har Kina domsgrensen. Den raske økonomiske i løpet av 50 år mistet en femtedel av vekstens bakside har blitt en miljømessig katastrofe som sine dyrkbare områder. I mellomtiden har befolkningen i stor grad rammer de fattige. økt med 120 prosent. Dette truer de fattige bøndenes Landet har fortsatt mange uløste oppgaver knyttet til levebrød så vel som matsikkerheten for verdens største vannforvaltning, kloakk og avfallshåndtering. I tillegg befolkning. n NINA THERESE SOLBERG TRUER FATTIGE BØNDERS LIVSGRUNNLAG.

#5/2014

15

LIBERIA Skogen blir borte …

Liberia står nå overfor en rekke klimautfordringer Klimaendringene forventes å resultere i mer eksom truer livsgrunnlaget for en allerede hardt pres- stremvær, som kraftig regn og tørke. Liberia er speset befolkning. De største av disse utfordringene er sielt utsatt for flom og heving av havnivået. Dette avskoging, tap av naturressursetter både urban og rural infraser og tap av biologisk mangfold I dag er store selskaper struktur i fare, og man forvenog økosystemer. ter at tett befolkede områder i ferd med å hugge ned Den fattige befolkningen lever skogene for å produsere langs kysten hyppig vil rammes av naturen. De er bønder, fiskere, kull, tømmer, utvide av oversvømmelser. gruve- og skogsarbeidere, og derMisjonsalliansen jobber for jordbruksarealet eller med kan endringer i klima føre til å bevare naturressursene som bygge nye boligområder. at flere av dem mister det de lever finnes og sikre menneskers av. Skogen er av enorm betydlivsgrunnlag. Vi oppmuntrer ning for de fattige. Der henter de mat, byggemateria- folk til å satse på inntektskilder som ikke skader ler, brensel og medisiner, men i dag er store selskaper miljøet, og vi underviser i hvordan de kan unngå å i ferd med å hugge ned skogene for å produsere kull, forurense og hvordan de kan håndtere søppel. Det tømmer, utvide jordbruksarealet eller bygge nye bolig- er viktig for oss å drive informasjonsarbeid for å områder. (Avskogingsraten i Liberia er tre ganger høy- bevisstgjøre mennesker på hvilke miljøutfordringer ere enn verdensgjennomsnittet.) Dette skaper mindre vi står overfor og hvordan de kan bekjempe dem. biologisk mangfold og gjør landet mer sårbart mot Også myndigheter og sentrale institusjoner er en ekstremvær, som igjen får konsekvenser for bøndenes målgruppe for dette arbeidet. n JONATHAN KAIPAY mulighet til å dyrke og høste mat.

16

#5/2014

Reportasje XL

VIETNAM Klima- og miljøutfordringer Vietnam er et av landene som er sterkest rammet av Inntektene for de aller fleste på landsbygda i Vietnam klimaendringer, og disse følgene er ventet å øke i ti- er relatert til landbruk og fiske. En nedgang i matden som kommer. Misjonsalliansen har sine prosjekter produksjonene på grunn av miljøendringer vil få i Mekongdeltaet sør i landet. Dette er også det geogra- store konsekvenser for inntektene til bøndene i omfiske området i Vietnam som er hardest rammet. Ifølge rådet, samtidig som det også påvirker landløse dagprognoser er det ventet at 30–60 % av Mekongdeltaet arbeidere ettersom deres arbeidskraft blir mindre vil stå under vann dersom havnivået etterspurt. De landløse er ofte de stiger med opptil én meter. aller fattigste. Mange barn ser Inntektene for de aller Miljøendringer i prosjektområdeogså lite til foreldrene sine som fleste på landsbygda ne våre er allerede tydelige. Tørketimå reise stadig lengre vekk for å i Vietnam er relatert den er lengre og varmere, og mangel skaffe arbeid. på tilgang til rent drikkevann øker. til landbruk og fiske.

Mye tyder på at miljøendrinRegntiden har også blitt mer ufor- En nedgang i matprogene i Mekongdeltaet også er en utsigbar, regnet kommer ujevnt og duksjonene på grunn medvirkende årsak til den økende det er ofte kraftigere enn før. Over- av miljøendringer vil få migrasjonen til byene, ikke minst svømmelser er blitt vanligere, og store konsekvenser for til Ho Chi Minh byen. Ungdom antallet tropiske stormer har økt. inntektene til bøndene og unge voksne ønsker å forlate Saltvann trenger lengre inn i landet, landsbyene sine for å søke lykken i området. og sammen med en økende erosjon andre steder. I byene er det ofte ødelegger dette dyrkbar jord. Dette dårlige boforhold for migrantene, er endringer som påvirker levekårene generelt i områ- lave og ustabile inntekter og manglende tilgang til det, men som rammer fattige, funksjonshemmede, sosiale tjenester som helsetjenester og skolegang eldre og andre marginaliserte grupper sterkest. for barna. n PHAN TRAN HONG THAM OG ASLAUG GOTEHUS RØNNINGEN

#5/2014

17

Demokrati som livskvalitet Bolivia er et ungt demokrati, og derfor er demokratiarbeid på grasrotnivå en viktig del av Misjonsalliansens arbeid.

12.–13. august deltok representanter for Misjonsalliansen i Bolivia på en todagers workshop om Demokrati som livsMens helse og kvalitet sammen med tre andre skole ser ut til organisasjoner, å stå høyt oppe som alle deltar på dagsorden i det nasjonale for vanlige folk, nettverket PCCS så er det satelit- (Aktiv felleskapsdeltakelse og ter og taubaner innsyn i lokale som får mest oppmerksomhet beslutninger).

Hver organisai media. sjon hadde med seg flere representanter fra lokalbefolkningen i storbyen El Alto.

18

#5/2014

Bolivia

HÅP FOR FATTIGE? Demokratiet

er ungt i Bolivia – 1982 regnes vanligvis som det offisielle året for demokratiets inntog. Med den nåværende regjeringen (2005 – ) har mange mennesker fått håp om at livet skal bli enklere for landets fattige. Men tilhengerne av regjeringen og motstanderne av den har svært delte meninger om jobben som har blitt gjort til nå. Fortsatt kjemper landet med enorme forskjeller mellom rik og fattig, en stor uformell sektor og korrupsjon.

Demokratiet må derfor fortsatt diskuteres, defineres og drømmes om – noe en hel del av forelesningene og diskusjonene disse dagene gikk ut på. Engasjementet blant deltakerne var det ingenting å si på.

Drømmen om et felleskap er ikke

så ulik den man finner i Skandinavia, selv om forutsetningene for å oppfylle den er svært forskjellige.

En kvinne vitnet sterkt om moren sin som døde på grunn av et dårlig helsetilbud. Og mens helse og skole ser ut til å stå høyt oppe på dagsorden for vanlige folk, er det satelitter og taubaner som får mest oppmerksomhet i media. Valgflesk, mener noen (Bolivia går til valg 12. oktober). Tegn på Bolivias teknologiske utvikling og høye ambisjoner, mener andre. Alt tyder på at president Evo Morales og hans parti fortsetter en mandatperiode til. Uansett hvem som sitter i regjeringen, er det viktig å fortsette arbeidet med demokratiutvikling på grasrotnivå, og der spiller også Misjonsalliansen en rolle. n MALIN JACOBSSON WEYDAHL

Militæret og urbefolkning i parade

Resirkulering på timeplanen Med støtte fra Misjonsalliansen ble det i 2013 startet en rekke resirkuleringsprosjekter ved skolene på El Alto.

Misjonsalliansen har siden den gang trukket seg tilbake, men lærerne på skolen República de Canadá på El Alto brenner for saken og har ivrig fortsatt med arbeidet på egenhånd.

Skolen har til sammen 674 elever, og alle barna i alderen 5-18 år er involvert i prosjektet. – Målet med prosjektet er å lære barn resirkulering, samt å vise dem hvordan man kan bruke det som anses som søppel til å lage nye ting, sier Lourdes, som er en av lærerne. – Barna tar med seg hjem det de lærer på skolen, og på den måten formidler de verdiene videre til foreldrene sine.

BRUKER OM IGJEN. Elevene

på skolen lærer å sortere søppel som organisk og uorganisk, og de lærer hva slags materialer de kan bruke til å lage andre ting.

Blant annet bruker elevene tomme

juiceposer fra skolefrokosten til å lage penal, forklær og pynt til bursdagsselskaper. Produktene blir ikke solgt, men tas med hjem eller brukes i klasserommene.

EGET FAG. Resirkuleringsprosjektet har blitt inkorporert i timeplanen som et eget fag på Républica de Canadá, og elevene får undervisning i det hver uke. Læreren legger ivrig ut om fremtidsplanene og sier at de ønsker å plante trær rundt skolen, samt begynne å dyrke grønnsaker. Målet er å fortsette med prosjektet i minst fem år til.

Forhåpentligvis vil innsatsen til República de Canadá inspirere andre skoler på El Alto til å ta opp igjen prosjektet slik at flere barn får mulighet til å lære viktigheten av resirkulering og å ta vare på miljøet. n ANDREA DANNEMARK

Når Bolivas selvstendighet markeres, står militære og representanter for urbefolkningsgrupper side om side.

I 1825 ble Bolivia selvstendig, noe som feires hvert år med nasjonaldagen 6. august. Feiringen pågår i prinsippet en hel uke, med ulike parader de forskjellige dagene: studentparader, skoleparader, politikerparader. Den mest pompøse dagen er nok likevel 7. august, da militærparaden med sine 20 000 deltakere gjennomføres i en av Bolivias ni fylkeshovedstader. I år var det La Paz' tur, for første gang på ni år.

Det er ikke bare de militære styrkene som viser seg frem på denne dagen.

For et par år siden begynte også ulike sosiale organisasjoner, gruvearbeidere, bønder og representanter for urbefolkningsgrupper å delta. Denne delen av paraden er en fargerik oppvisning av Bolivias mangfoldige kultur.

Regjeringen og de militære styrkene deltar altså sammen med den delen av befolkningen som i flere hundre år har levd med undertrykkelse, noe man må si er en historisk hendelse som bærer med seg håp. n MALIN JACOBSSON WEYDAHL

Ny direktør i Bolivia Lourdes Ximena Rodriguez har tiltrådt som ny direktør for Misjonsalliansen i Bolivia. Hun er økonom med videreutdanning innen prosjektutvikling og har arbeidet med bistandsarbeid i 16 år. – Jeg elsker landet mitt og har alltid vært en idealist. Jeg tror at forandring er mulig gjennom myndiggjøring, forteller Rodriguez entusiastisk. Hun vil nå lede staben på omtrent 80 lokalt ansatte i Bolivia. n KATRINE MAYORA SYNNES

Bolivia

#5/2014

19

Satser mer på idrett Misjonsalliansens partnere i Jardim Paraíso har dette året tatt sikte på å tilby idrettsaktiviteter for barn og ungdom.

Missão Crianca Jardim Paraíso er et av Misjonsalliansens prosjekter i Joinville, øst i Brasil, og har tidligere vektlagt veiledning og hjelp til mennesker i lokalsamfunnet. Det siste året har prosjektledelsen spisset arbeidet mot i større grad å vektlegge idrettsaktiviteter for barn og ungdom. Per i dag er det 120 personer i alderen 6 til 17 år som deltar i prosjektet. Fra mandag til fredag får de delta på treninger i fotball, volleyball, basketball, tennis og capoeira. – Idrettsprosjektet gir gode resultater. Hver dag tar vi imot barn og tilbyr aktiviteter. Vi har partnerskap med lokale selskaper som donerer sportsutstyr og hjelper oss å organisere eventer for barna, sier prosjektkoordinator Eunice Butvhe. n THIAGO COUTO

Vil plante hage i slummen Barn og ungdommer i slumområdet Capão Redondo i utkanten av São Paulo skal gjøre nabolaget sitt grønnere.

– Vi ønsker at de skal være med og plante en hage på torget. Dette vil hjelpe dem til å sette pris på stedet der de bor og holde det rent, sier Renata Martins. Hun er leder for Misjonsalliansens prosjekt Espaço Conviver, som jobber for å lære barn og ungdom i den fattige bydelen om resirkulering, kom-

postering og hageplanting. – Målet vårt er å øke bevisstheten hos barn og tenåringer i nabolaget. Vi utførte for eksempel en aktivitet der hvert av barna laget en leke av plastflasker, og vi snakket om resirkulerbare materialer, sier hun. Åpningen av hagen vil skje før årsskiftet. n THIAGO COUTO

Dagsenter for slumbarn holdt innsamling For å få råd til å bytte ut målstolper og kjøpe sportsutstyr, lanserte Misjonsalliansens dagsenter Girassol i São Paulo en innsamlingsaksjon nå i høst.

20

#5/2014

Brasil

– Vi laget en kampanje der folk kunne bidra med donasjoner. For hver gave vi fikk, gav vi en belønning

tilbake. Den gjeveste av disse var nok den offisielle VM-ballen, signert av alle barna i prosjektet, sier prosjektkoordinator Amadeu Kawasue.

Innsamlingsaksjonen ble spredt på nett, på e-post og i Misjonsalliansens nettverk. n THIAGO COUTO

Ebola-epidemien setter mikrofinansbanken på vent Liberia er hardt rammet av ebola-epidemien, og sentrale politikere mener landet står overfor en alvorlig trussel mot landets eksistens. Minst 160 av landet helsearbeidere er smittet av viruset, og helseinstitusjoner og sykehus fungerer ikke.

Epidemien har forårsaket at det aller meste i samfunnet har stoppet opp. Også den nye mikrofinansbanken til Misjonsalliansen, Diaconia MDI, står på vent.

Det er mer enn to år siden Misjonsalliansen begynte å forberede etableringen av den nye banken i landet. Etter den 16 år lange borgerkrigen lå landet i ruiner. Ved krigens slutt hadde landet ingen formelle økonomiske strukturer, og samfunnet var gjennomsyret av korrupsjon. Oppbyggingen av landet tar tid, og fremdeles er mer enn 80 % av landets innbyggere uten arbeid.

Mange er avhengige av å bytte varer for å overleve, og byttemarkedet er større enn den vanlige økonomien.

Etter to år med forberedelser var Misjonsalliansen og AMAS (Alliance Microfinance AS) klare til å lansere banken denne høsten. – Vi har full

banklisens. Folk var klare for å få lån, og vi var klare til å gi lån. Men så kom ebola-viruset. Alle offentlige kontorer i landet har måttet stenge, og kundekontakt er ikke mulig, forteller Andreas Andersen i AMAS. Det er unntakstilstand visse steder i landet og portforbud mellom kl. 21 om kvelden til kl. 6 om morgenen. I denne kritiske situasjonen er AMAS i daglig kontakt med kontoret i Monrovia. – Det er svært lite våre folk kan gjøre, bortsett fra å perfeksjonere seg i de banktekniske sidene av driften. Når epidemien er under kontroll og samfunnet kan fungere igjen, skal vi være klare til å starte opp, sier Andersen.

Hvor lang tid dette tar, vet ingen.

De fleste vet heller ikke noe om hvilke konsekvenser epidemien har for landet. – Tragedien har stor effekt på handelen i landet,

og matprisene går i taket. Mange er delvis innestengt og har ikke tilgang på mat, og mange sulter og har ikke råd til å betale det maten koster i dag.

Liberia bærer på Folk var klare en vanskelig hisfor å få lån, og torie. Nå blir den vi var klare til dobbelt vanskelig.

Folk mister håpet, å gi lån. Men og mange skylder på så kom ebolamyndighetene eller viruset. på utlendinger. – Vi har forpliktelser vi må følge opp, og det betyr at vi taper penger. Det er store kostnader forbundet med å holde banken i gang, men i denne situasjonen kan vi ikke som en kristen, utenlandsk bank sette ansatte på gata, sier Andreas Andersen. n ODDMUND KØHN

Liberia

21

«La oss inkludere oss» Misjonsalliansens rehabiliteringssenter i Guayaquil, Centro Creer, starter nytt prosjekt for å inkludere funksjonshemmede i lokalmiljøet.

Prosjektet har fått navnet «La oss inkludere oss» og går ut på at Centro Creer, sammen med Misjonsalliansens lokalsamfunnsgrupper, skal kartlegge hvilke behov som finnes blant mennesker med funksjonshemninger.

Hovedmålet med prosjektet er å øke deltakelsen av funksjonshemmede og familiene deres i dagligdagse og sosiale aktiviteter.

Statistikk som Misjonsalliansen sitter på sier at 14 000 personer i områdene hvor organisasjonen jobber har en funksjonshemning, og at 18 000 er usikre på om de kan ha en funksjonshemning. Det skal først og fremst kartlegges hvilke behov som finnes i disse områdene. Ledere i loksalsamfunnsgruppene og familier med et familiemedlem med funksjonshemning skal så kurses, slik at man kan håndtere alle med likeverd og inkludere alle i samme virkelighet. n INGUNN SKUTLABERG VALBØ

22

Ecuador

#5/2014

Vil nå 6000 med hiv/aids-prosjekt Torsdag 21. august var en festdag i Misjonsalliansen i Ecuador. 20 samarbeidsavtaler ble signert innenfor hiv/aids-prosjektet.

Ti skoler og ti kirker undertegnet sin avtale med Misjonsalliansens hiv/ aids-prosjekt – noen for første gang, mens andre fornyet samarbeidet.

Avtalene signaliserer både den tillit kirkene og skolene har til Misjonsalliansen og samarbeidspartnernes vilje til å jobbe hardt for sitt lokalsamfunn.

Begge deler er helt avgjørende for Misjonsalliansens arbeid i Guayaquil.

Gjennom disse 20 samarbeidsavtalene er det anslått at Misjonsalliansen i samarbeid med disse skolene og kirkene vil nå rundt 6000 personer med sitt arbeid gjennom hiv/aidsprosjektet. n ELISABETH B. PEDERSEN

LaMitad i Ecuador Styret i den Ecuador-engasjerte foreningen LaMitad lot seg inspirere da de besøkte Misjonsalliansens prosjekter tidligere i høst.

LaMitad er en ungdomsgruppe som ble opprettet allerede på 90-tallet for å støtte og samle inn penger til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. Nå i høst tilbrakte styret tre uker i Ecuador. Sammen med utsendingene fikk de omvisning i prosjektene og helt ferske inn-

trykk av arbeidet Misjonsalliansen driver i Guayaquil. For Julie Fehn og Eivind Eikenæs Berge var det første gang de besøkte landet, og Misjonsalliansens arbeid i de fattige områdene i Guayaquil gjorde sterkt inntrykk på samtlige i styret. n ELISABETH B. PEDERSEN

Frå Ålgård til Centro Creer Då den norske supersommaren var på hell, sette tretten personar seg på flyet til Ecuador.

Ungdomar med nedsett funksjonsevne frå to forskjellige delar av verda skulle møtast.

Hilde, Stine, Benny og Ingvald er fire ungdomar frå Ålgård med nedsett funksjonsevne. Tidleg om morgonen den siste dagen i juli sette de seg på flyet saman med assistent Irmelin, Stian og Levi (to andre ungdomar frå Ålgård kyrkjelyd) og dei to tidlegare Ecuador-utsendingane Tonje Vilberg Bjerkreim og Lina Ytreland Eidsaa.

På programmet stod ti opplevingsrike dagar i Ecuador, der hovudfokuset var å bli kjent med born og ungdomar på dei to dagsentra Centro Creer, som er eit tilbod til born og unge med nedsett funksjonsevne i dei fattige områda i storbyen Guayaquil. ØVAR PÅ RULLETRAPPAR. På Centro

Creer vert det jobba for at born og unge skal inkluderast sosialt. Dei har tre program som dei jobbar med her: livsinkludering, skuleinkludering og arbeidsinkludering. Målet er at studentane skal klare kvardagslege oppgåver, som å reie opp senga, rydde rommet, skrive handleliste og gå i butikken. Koordinator Renata på Centro Creer Nord fortel òg at dei jamvel tek studentane med på utflukter for å øve på å gå i rulletrapper: – Slikt finst jo ikkje her dei bur, så kvar er vel betre å øve på det enn på eit kjøpesenter?

VERT DEI MOBBA? Born i skulealder med tilstrekkelig funksjonsevne får undervisning og oppfølging slik at dei skal kunne inkluderast i vanlig skulegang. Renata understrekar at dei som er inkludert i vanlig skulegang, går i klasse med jamgamle. – Litt av poenget er at dei skal vere likestilt med klassekameratane sine, fortel ho. Stine frå Ålgård spør om studentar frå Centro Creer som er inkludert i vanlig skulegang vert mobba, men Renata svarar at dei ikkje har fått rapportar på det. – Det er snarare tvert imot, seier ho stolt. – Dei som kjem frå Centro Creer har fått så god undervisning og opplæring at dei vert nærmast som eit førebilete for klassekameratane; til dømes ber dei for maten, held det ryddig rundt seg og kastar søpla i boss.

ARBEIDSINKLUDERING. I Ecuador er det

ein lov som seier at for kvar 25. arbeidar skal ei bedrift ha minst éin tilsett med nedsett funksjonshemming.

Dette er noko av grunnen til at Centro Creer har eit arbeidsinkluderings-tilbod til ungdomar. Hilde, Stine, Benny og Ingvald fekk helse på 23 år gamle Vanessa, som jobbar fulltid på ei daglegvareforretning ikkje så langt frå Centro Creer. Ho er ein av mange studentar frå Centro Creer som no er ute i arbeidslivet. Med inntekta frå denne

jobben er ho hovudbidragsytar til familieøkonomien, og i tillegg til å ha bygd seg eit lite hus med det ho tener, held ho på å bygge eit nytt hus som ho skal leige ut. Dei vaksne i Ålgård-følgjet står nesten Centro Creer vorte og måpar og ein røyndom som bryt ut: – Her ingen av oss før har dei sandet starta eingong nelig kome kunne fantasere om! lenger enn i Noreg!

IMPONERT. Lina og Tonje har, som dei

andre i følgjet, nesten litt problem med å tru alt dei ser og høyrer. Det er mykje som har skjedd sidan dei reiste frå landet for høvesvis fem og seks år sidan. – Dei har kome utruleg langt med skule- og arbeidsinkluderinga! seier Tonje. Lina seier seg samd og fortel vidare at ho er overmåte begeistra over arbeidsmetodane dei nyttar på sentera. – Centro Creer er verkeleg ein draum som har blitt røyndom, seier ho og refererer til Marta, som har vore tilknytt Centro Creer sidan oppstarten: – Det har vorte ein røyndom som ingen av oss før det starta eingong kunne fantasere om! n BJØRNAR VALBØ

Ecuador

#5/2014

23

Står side om side med tyfon-ofrene Misjonsalliansen jobber langsiktig for å gjøre mennesker bedre rustet til å møte uværet som hvert år rammer Filippinene. I år lå både Manila og Marinduque i veien for tyfonenes ferd gjennom landet.

Den delen av Filippinene hvor Misjonsalliansen jobber har to årstider: Den tørre, fra november til mai, og den våte resten av året. Den våte årstiden har mye regn, og også større risiko for stormer. Meterologisk institutt på Filippinene bruker tre ulike betegnelser for storm, hvor «tropisk tyfon» er den sterkeste.

I midten av juli i år krysset tyfonen Rammasun (lokalt navn: Glenda) Filippinene på tvers og forårsaket store ødeleggelser blant annet i de områdene hvor Misjonsalliansen har prosjekter i Manila og på Marinduque.

MANILA. I Manila ble spesielt områdene sør i byen rammet, og mange familier fra Misjonsalliansens prosjektområde i bydelen Muntinlupa ble evakuert til den lokale barneskolen. Misjonsalliansen har gitt støtte til 16 familier som fikk husene sine helt eller delvis ødelagt av tyfonene.

De fikk utdelt byggemateriell, og alle familien har nå fått reparert husene sine og har flyttet hjem igjen fra evakueringssentre.

MARINDUQUE. Marinduque var uten

strøm i to uker etter at tyfonen rammet øya 15. juli. Skadeomfanget er stort, både på «Jeg ser ødeleggelser – ikke avlinger, husdyr og bare i de fysiske boliger strukturene som i tillegg til personhus og avlinger, men også i hjertene skader.

I overkant til de jeg jobber av 90 CANDELARIA, ANSATT I med.»

MYRNA

MISJONSALLIANSEN FILIPPINENE familier tilknyttet Misjonsalliansens samarbeidsorganisasjoner på Marinduque fikk ødelagt husene sine, og nesten 400 husholdninger mistet avlingene sine

24

Filippinene

#5/2014

Joam Macdon fikk huset sitt ødelagt av tyfonen Glenda. (mais, grønnsaker, kokospalmer og bananpalmer). Mange bor fortsatt i midlertidige boliger, fordi de ikke har hatt råd til å kjøpe materialer til å reparere husene sine.

GJENOPPBYGGING AV HUS. Misjonsalliansens ansatte reiste i etterkant av tyfonen rundt til prosjektområdene og fikk oversikt over skadeomfanget. De vurderte alvorlighetsgraden av skadene de ulike familiene har blitt utsatt for, for å finne ut hva slags hjelp Misjonsalliansen kunne bidra med.

Etter et slikt besøk i småkommunen Talawan sier Myrna Candelaria, som er ansatt i organisasjonen: – Jeg ser ødeleggelser – ikke bare i de fysiske strukturene som hus og avlinger, men også i hjertene til de jeg jobber med. Det er med en dyp innsikt og ansvarsfølelse jeg representerer Misjonsalliansen som agent for endring og forandring i dette samfunnet.

IKKE BARE BYGNINGER. Misjonsallian-

sen vil først og fremst hjelpe til med å reparere og bygge opp husene til de som er hardest rammet. Samtidig er det klart at konsekvensene av tyfonens herjinger rekker lenger enn bare til bygninger. Mange har mistet inntektsgrunnlaget sitt og bekymrer seg for hvordan de skal klare å dekke familiens behov de neste månedene. Misjonsalliansen jobber langsiktig med lokalsamfunn på Marinduque. Et av målene er å bidra til at befolkningen er bedre forberedt på å håndtere katastrofer og at de har «flere bein å stå på» hvis de mister et av inntektsgrunnlagene sine. I lys av tyfonens herjinger nå i sommer er det viktigere enn noen gang å bidra til bærekraftige og motstandsdyktige lokalsamfunn. n HANNA SOFIE JOHANSEN

Oppfordrer folk til å gi blod

Fest for barn med funksjonshemninger Hvert fjerde år feires «National Disability Prevention and Rehabilitation Week» på Filippinene. Misjonsalliansen bidro til å skape fest i tre kommuner på Filippinene.

BINANGONAN. I Binangonan job-

ber Misjonsalliansen sammen med lokale partnere for å hjelpe personer med funksjonshemninger og deres familier til å få en lettere hverdag. Mange familier er ikke klar over at de kan registrere seg hos myndighetene og dermed få et id-kort for funksjonshemmede familiemedlemmer. Id-kortet gir rett til redusert pris ved kjøp av nødvendige matvarer, medisiner og på kollektivreiser. Målet for arrangementet i Binangonan var at flere av barna med funksjonshemninger skulle bli registrert. 80 barn deltok sammen med familiemedlemmer og andre fra lokalsamfunnet på en feiring med god informasjon og mange aktiviteter for barn og voksne. I etterkant av samlingen registrerte nesten alle deltakerne seg.

RODRIGUEZ. Nesten

120 personer med funksjonshemninger og over 100 familiemedlemmer og andre deltakere fra lokalsamfunnet var med på en lignende feiring i kommunen Rodriguez. Av disse var det 35 personer som uttrykte ønske om å bli en del av Misjonsalliansens nystartede «Family Care

Groups» (familie-omsorgsgrupper) for personer med funksjonshemninger og deres familiemedlemmer. Målet med disse gruppene er at familiene skal støtte hverandre og sammen bidra til et bedre tilbud for barn og voksne med funksjonshemninger i sitt distrikt. Utover høsten vil Misjonsalliansen arrangere samlinger og kurs hvor både barnehageansatte, helsepersonell og foreldre til barn med funksjonshemninger møtes og sammen får opplæring i tillegg til å dele av egne erfaringer.

BUENAVISTA. På Marinduque samlet

deltakere fra hele øya seg i kommunen Buenavista. Totalt var det 250 barn med funksjonshemninger som deltok. På samlingen informerte sosialtjenesten om funksjonshemmedes rettigheter, og barn med funksjonshemninger viste sine talenter gjennom dans og sang.

Barna med funksjonshemninger er veldig spesielle. De bør ikke skjules eller tas vekk fra andre barn. De bør forstås og elskes, sier Lany Semilla, som jobber som veileder for spesialpedagiske tilbud. n HANNA SOFIE JOHANSEN

Som et ledd i samarbeidet med fylkeshelsetjenesten på øya Marinduque, har Misjonsalliansen forpliktet seg til å informere om behovet for blodgivere og hvordan man kan bli blodgiver. Behovet for blodgivere er stort på Marinduque.

Både ved ulykker og sykdom (blant annet den myggbårne sykdommen dengue-feber) kan det være nødvendig med blodoverføringer for å redde pasienters liv. Misjonsalliansen oppmuntrer nå sine partnere til å donere blod for å bidra til bedre helsetjeneste på Marinduque. n HANNA SOFIE JOHANSEN

Tannverk ødelegger skoleprestasjoner

Fra tidligere tannlegesjekker gjennomført av Misjonsalliansen.

Misjonsalliansen har inngått avtale med fylkeshelsetjenesten på Marinduque for å bedre tannhelsetjenestene for barn på øya. Flere studier viser at det er sammenheng mellom hull i tennene og skoleprestasjoner. Barn med tannverk har høyere skolefravær og får dårligere karakterer enn barn med god tannhelse. I tillegg gjør dårlig tannhelse at barn er mer utsatt for mer alvorlige sykdommer. Misjonsalliansen er stolte over å bidra til at skolebarn på Marinduque får opplæring i tannhygiene og oppfølging av tannpleier og tannlege. n HANNA SOFIE JOHANSEN

Filippinene

#5/2014

25

Krigstraume blir kvardagstraume Mange kambodsjanarar slit framleis med traume på grunn av folkemordet under Pol Pot-regimet. Misjonsalliansens fredsbyggjande arbeid hjelper menneske å handtere traume – både sine eigne og andres.

Krigstraume kan bli overført frå ein generasjon til ein anna. Nokre fortel at dei hadde mareritt som barn etter at foreldra fortalte om overgrep og grusamheiter under Raude Khmer. I dag antar psykologar at fleirtalet av vaksne kambodsjanarar lid av posttraumatisk stresssyndrom (PTSD). Helsedepartementet meiner at heile 60 prosent av dei som overlevde Pol Pot-regimet har psykiske problem. Det er ei stor utfordring Heile 60 prosent i eit land som har mangel av dei som overlevde Pol Pot-regi- på psykologar og rom for met har psykiske å bearbeide problem. traume.

LÆRAR OM PROBLEMA. Å leve i kon-

stant fattigdom og kjempe frå dag til dag for å skaffe nok inntekt til mat for familien kan også skape traume.

26

Kambodsja #5/2014

Nokre løyser det med å forlate familien. Andre lever i destruktive familieforhold og utøver vald mot sine nærmaste. Misjonsalliansens kurs i fredsbyggjande praksis i lokalsamfunna har vist seg å vere veldig nyttig for deltakarane.

SAMARBEID MED PSYKOLOGAR. I år har vi i Misjonsalliansen starta samarbeid med ein psykologorganisasjon som heiter Transcultural Psychosocial Organization (TPO). Dei er mellom anna involvert i terapi for vitne i rettsaka mot Raude Khmer-leiarane og har ulike kurs om mental helse i landsbyar. Tidlegare i haust var Misjonsalliansens partnar i lag med 25 deltakarar frå landsbygda på kurs med TPO. Det er eit førstehjelpskurs i mental helse der deltakarane lærer korleis dei kan nå ut til menneske som lever med angst, depresjon eller er rusavhengig.

ISOLERAR SEG. – I landsbyen min er det fleire som har psykiske problem og lever med traume. Nokre fami-

liar har problem med vold i heimen og alkoholmisbruk, fortel Mr. Sao Soth (61). Sao er leiar i utviklingskomiteen i landsbyen Kantout Prong i Svay Rieng provins. – Mange av dei som har psykiske problem i landsbyen min snakkar aldri høgt om det.

Dei isolerer seg og held seg for seg sjølv, fortel kursdeltakar Mrs. Joh Lily (32), leiar i utviklingskomiteen i Bassac landsby.

BETRE RUSTA. Kursdeltakarane har

alle nøkkelroller i landsbyane sine.

Dei er enten landsbyleiar, leiar i ein utviklingskomité eller for ei sparegruppe. Med den nye kunnskapen vil dei vere betre rusta til å hjelpe dei som slit med den mentale helsa der dei bur. – Det er eit veldig lærerikt kurs. Eg visste ikkje at så mange i Kambodsja lever med traume. Eg synest det er veldig bra at vi kan hjelpe folk med psykiske problem, seier Lily. Ho er forberedt på å dele det ho har lært med sparegruppa si og familiar som er utsatt for vald i heimen. n BENTE I. FOSEIDE

FOTO: BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH

Gjer politiske framsteg

Sparar til ein betre landsby Då ei gruppe på 104 menneske begynte å hjelpe kvarandre til å spare pengar, forandra det heile landsbyen.

Og han er framleis i endring. Gruppa betaler inn pengar til ei felles «kasse», som så brukas til formål dei alle er samde om. Dei betrar infrastruktur og hjelper til å skape inntektsauke. Dei har også støtta bygginga av ein regnvatnbehaldar, ein vasskulvert, reparert vegar, bygd vassdam og latrine.

STØTTE FRÅ KYRKJA. Sparegruppa

er støtta av Misjonsalliansen sin kyrkjepartnar Phal Dombaung kyrkje. Medlemmene får lån og opplæring til å avle kylling og gris.

Sparegruppa opererer med tre prosent rente, hvorav ein prosent av rentene frå heile sparegruppa på 104 medlemmer vert brukt til utviklingsarbeid i landsbyen. To prosent av rentene vert brukt til gruppas eigne oppsparingsfond.

– Sparegruppa gjer ein god jobb med å administrere sine eigne ressursar. Dei gir opplæring til medlemmane før dei tar opp lån og dei følgjer opp medlemmene, seier

San Lao, prosjektansatt i Phal Dombaung kyrkje.

OGSÅ DEI UTANFOR. Sparegruppa i

Kortarie hjelper også dei som er i naud utanfor gruppa. Dei bringer menneske saman i lokalsamfunnet og bygger relasjonar og betre samhald i landsbyen. I tillegg støtter dei entreprenørar med lån til små forretningstiltak og er slik med på å myndiggjere menneske. eit resultat av utviklingsarbeidet i lokalsamfunnet har foreldra begynt å sende ungane sine til kyrkja. Dei ser at kyrkja sine aktivitetar bidrar til både fysisk og åndeleg utvikling. Sparegruppa ønsker å uttrykke sin kristne identitet gjennom utviklingsarbeid i landsbyen. – Vi ønsker å sjå menneske leve med verdigheit, ha eigarskap og begynne å tru på Jesus. Slik kan vi verkeleg forandre lokalsamfunnet, seier San Lao. n KIM SAVY

Av og til har organisasjonar ein tendens til å svartmale situasjonen i landa dei arbeider i. Den siste månaden har to separate hendingar ført til viktige politiske og demokratiske framsteg i Kambodsja.

Politiske framsteg #1 Etter den lengste politiske stillstanden i Kambodsjas historie vart opposisjonen og regjeringa 22. juli endeleg einige om å samarbeide. Sidan fjorårets nasjonalval har opposisjonspartiet boikotta parlamentet. Dei krevde omval på grunn av valfusk og ville ha ei reform av valsystemet, samt endringar i samansetninga av den nasjonale valkomiteen. No er endringar i valsystemet og andre reformer på gang og ein ny valkomité er etablert. Dermed har opposisjonspartiet tatt setene sine, og parlamentet er igjen fulltalig.

VEKST I KYRKJA. Som

Politiske framsteg #2 Kambodsja har komme nærmare rettferdigheit og oppreising for offera frå folkemordet under Raude Khmer.

7. august vart to av dei siste gjenlevande kommunistleiarane dømt til livstid for forbrytelsar mot menneskeheiten.

Nuon Chea (88) vert kalla «Bror nummer to» og var nest etter Pol Pot i partileiinga. Khieu Samphan (83) var statsleiar i regimet som drepte 1,7 millionar menneske. n BENTE I. FOSEIDE

Kambodsja

#5/2014

27

Kreativ miljøsommerleir Bedre fremkommelighet for funksjonshemmede

Sosialarbeidere fra handikapforbund i fire bydeler i Longchuan fikk i sommer lære hvordan de kan tilrettelegge for bedre fremkommelighet for funksjonshemmede i og rundt hjemmet. Sosialarbeiderne lærte først de overordnede prinsipper for det som kalles «barrierefrie omgivelser», for deretter å dra på hjemmebesøk til familier med funksjonshemmede. De fikk prøve ut noe av utstyret og vurdere hva som kan gjøres i og rundt huset slik at det blir enklere for funksjonshemmede å forflytte seg.

Fremover skal de ansatte samle seg i grupper for å diskutere praktiske tiltak de kan gå i gang med for å bedre situasjonen for funksjonshemmede i området. n NINA THERESE SOLBERG

28

#5/2014

Kina

Under Misjonsalliansens sommerleir i Longchuan fikk 50 barn fra fem ulike landsbyer lære om natur og miljø gjennom kreativ utfoldelse. Mye av det barna gjorde i løpet av den seks dager lange leiren var helt nytt for dem.

FØRSTE SOMMERLEIR. I et skolebygg med tak og to vegger sitter 50 forventningsfulle skolebarn i ring på små krakker. Sola kommer inn fra den ene siden, og selv om det fortsatt er tidlig morgen, er det allerede varmt og fuktig. Noen av barna hvisker til hverandre og fniser mens de venter spent på å få vite hva en sommerleir er for noe.

For det er nemlig første gang de er med på noe slikt. Sommerleiren er en del av Misjonsalliansens satsing på «verdibasert miljøundervisning».

Målet er at barn og unge skal få et bevisst forhold til hvordan de tar vare på naturen og påvirker miljøet.

DU ER UNIK. Så starter det, og noe av

det første de skal gjøre er å lære leirsangen. Det er viktig for Misjonsalliansen å vise barna at alle er forskjellige og unike. Vi vet at det kinesiske skolesystemet har lite fokus på hvert enkelt barn, og mye av læringen foregår ved å kopiere det læreren skriver.

Derfor var budskapet i leirsangen, som barna etter hvert fremførte av full hals, at «du er unik». Vi tror at når hvert enkelt barn blir hørt og sett, har

de lettere for å utvikle seg og etter hvert forstå at hver og en av dem er en viktig brikke i fellesskapet.

NATUR OG MILJØ. Dette ble også

utgangspunktet for å lære om natur og miljø. I løpet av leiren fikk barna bruke alt de har av kreative evner: male, lytte til fortellinger, spille drama eller leke forskere ved å gå ut i naturen med alle sansene åpne. Fokuset på prestasjoner i den kinesiske skolen har gjort at barna sjelden får utfolde seg kreativt.

FRA SØPPEL TIL KUNST. Den siste dagen sitter vi igjen på små krakker og venter på det store høydepunktet – selv om få tror at noe kan toppe aktiviteten dagen før da vi laget kompostbinger for meitemark av gamle bildekk. En gammel ødelagt tv, en pc, en radio og en sykkel blir dratt fram, og barna skal selv skru alt fra hverandre for deretter å bruke delene til å lage sitt eget kunstverk. Konsentrasjonen, engasjementet og gleden de viste, talte for seg. Dette ble virkelig leirens høydepunkt. n NINA THERESE SOLBERG

Diakonal ekteskapsrådgivning

I juli var 20 preste- og pastorpar samlet utenfor Kunming til kurs i hvordan de kan veilede og hjelpe par som har problemer i ekteskapet.

Vant tur til Kina Da hun var elev ved Fredtun folkehøgskole, vant amerikanske Walker (20) en tur til et av Misjonsalliansens prosjektland – og valgte Kina. – Jeg liker måten Misjonsalliansen jobber på i prosjektene, sier hun.

Walker forteller at hun visste lite om Kina på forhånd, annet enn at det var en helt spesiell kultur i landet. Men ingenting kunne ha forberedt henne på hvor annerledes det var. – Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg, men det overrasket meg likevel hvor lite påvirkning de får fra resten av verden, sier hun.

sjektområder utenfor Kunming og besøke to familier med funksjonshemmede barn. – Jeg liker måten Misjonsalliansen jobber på, i prosjektene. At dere jobber med å gjøre folk i prosjektområdene i stand til å skape forandringen selv. Dere tvinger ingenting på noen. Det synes jeg er en bra måte å jobbe på, forteller Walker.

IKKE FACEBOOK. I løpet av de ti

dagene hun var i Kina fikk hun erfare hvordan det er å ikke kunne kommunisere med folk i butikker, i taxien eller på gata. Hun fikk oppleve facebook-sjokket da hun forstod at facebook og andre nettsteder er stengt. På programmet stod også kinesisk mat og kulturelle opplevelser, som Minoritetsparken, markeder og parkliv.

INGEN TVANG. Hun fikk også reise til et av Misjonsalliansens pro-

ENDRET SYN. Hun tror turen til Kina har forandret henne. Ok hun visste om landet før hun kom hit, var de store byene som Beijing og Shanghai. Media forteller oftest om Kina som et land i økonomisk vekst med økt velstand. – Etter det jeg har sett her, forstår jeg at Kina er mer enn de store byene, og at det er mange her som lever i fattigdom. Jeg har fått et helt annet syn på Kina, avslutter hun. n NINA THERESE SOLBERG

Kurset er en del av Misjonsalliansens nye samarbeid med kirken i Yunnan med fokus på diakonalt arbeid og ble ledet av Yuan Datong, som er en anerkjent pastor og ekteskapsrådgiver fra Beijing.

– Vi mener det er viktig å verne om ekteskapet, fortalte pastor Jing etter at det tre dager lange kurset var over.

Pastor Jing er leder for den offisielle kirken i Yunnan. – Skilsmissetallene øker også i Kina, men det finnes få steder å gå dersom man ønsker å snakke med noen om problemene i ekteskapet. Vi ønsker å videreutvikle dette innenfor kirken, som en del av en diakonal tjeneste vi kan tilby lokalsamfunnet, forklarte han videre. Det finnes få psykologer og terapeuter i landet, og alt som omhandler psykologiske aspekter ved livet er fortsatt lite anerkjent.

Problemer skal helst holdes innenfor husets fire vegger. Kursholder Yuan Datong snakket om at menn og kvinner er likestilte, men forskjellige. Han snakket om at lykke er en individuell følelse, og at alle ekteskap har problemer. – Poenget er å lære hvordan man løser problemene på en god måte, sa han. n NINA THERESE SOLBERG

Kina

#5/2014

29

Søppel til besvær Dårlig søppelhåndtering forurenser jord og vann i Vietnam. Misjonsalliansen vil undervise bøndene om hvordan de bedre kan ta vare på miljøet.

Man kan skrive lange avhandlinger om lukt i Vietnam: røkelsen, den søte lukt av frukt og lukten av kjøtt og fisk som ligger på bordene. På gata er disse luktene ofte blandet, og bare parfymemakerens nese kan skille dem fra hverandre. Nei, det er ikke alltid en behagelig lukt.

BEGRAVES ELLER BRENNES. Man

lukter ofte stinkende røyk fra små og store hauger ved Landsbyfolk har siden av veien; søppelbrenning noen brenner avfallet sitt, som det eneste inkludert plast. alternativet.

Landsbyfolk har søppelbrenning som det eneste alternativet. Den lokale administrasjonen er ikke ansvarlig for innsamling av avfall utenfor byene, og bønder må velge mellom å begrave avfall i dyrkbar jord eller brenne det. Det er vanlig å se store biter av isopor

30

Vietnam Ecuador #5/2014

flyte i elvene blant vannliljer og «fjell» av plastposer rett utenfor landsbyene.

familiene i området sitt organiske avfall. En fjerdedel begraver det, mens resten kaster det utendørs eller i elver.

FORURENSER. Dårlig drevne søppel-

deponier og åpne deponier forårsaker miljøproblemer for befolkningen i nærområdet, inkludert forurensning av grunnvann og overflatevann, utslipp av luftforurensing og spredning av fluer, mygg, gnagere, støv og støy, som igjen fører til en høy forekomst av hud-, fordøyelsesog luftveissykdommer.

SPREDNING AV EMBALLASJE. For tjue

år siden ble alle matvarer pakket med stor behendighet inn i bananblader og andre type blader, men spredning av plast har forandret måten maten behandles på. Den økte bruken av plast har også skapt en ny type arbeid, nemlig å samle søppel for så å selge det. Likevel har gjenvinning og resirkulering fortsatt stort potensial for utvikling.

Ifølge en undersøkelse utført av Misjonsalliansen i provinsen Tra Vinh brenner mer enn halvparten av

UNDERVISNINGSMATERIELL. I Norge starter bevisstgjøring om miljøvern i barnehagen, men i Vietnam har denne typen utdanning ennå ikke startet opp. Misjonsalliansen i Vietnam har derfor utviklet undervisningsmateriell til bruk i barneskoler som omhandler dette temaet. I tillegg arrrangeres det «no waste days», som på mange måter ligner på Ruskenaksjonen i Norge.

Misjonsalliansen arrangerer også kurs for å informere familiene om klassifisering av avfall og metoder for avfallshåndtering.

BØNDER OG BARN FØRST. Misjonsal-

liansen har tatt et første skritt ved å fokusere på barn og bønder.

Bøndene har mer enn noen andre kontakt med jorden og er en av de gruppene som virkelig kan merke konsekvenser av forurensingen. n TOMMASO QUERINI

FOTO: NGUYEN VINH PHI LINH

«Mikrofinanslånet har gitt meg en stemme»

Dyrker mindre ris i Mekong Jordbruket i Mekongdeltaet står overfor store endringer.

Nesten halvparten av all jorda i Mekongdeltaet blir brukt til å dyrke ris. På 80- og 90-tallet bygde den sentrale regjeringen dammer og kanaler for å øke risproduksjonen og øke antallet avlinger fra én til tre i året. «Ris først»-politikken har alltid vært veldig viktig i Vietnam, men kvaliteten på ris har gradvis blitt dårligere.

VIL DYRKE NOE ANNET. Flere studier

antyder at Mekongdeltaet innen år 2030 vil få redusert sine risavlinger med 8 prosent. I tillegg er det økende konkurranse fra andre land med raskt fremvoksende riseksport, f.eks. Myanmar. Derfor planlegger myndighetene i Mekongdeltaet å bytte fra dyrking av ris, som gir lav avkastning, til dyrking av avlinger med høyere verdi, som f.eks. mais, sesamfrø, peanøtter og soyabønner, på 112 000 hektar innen 2015.

MÅ VARIERE. Som en del av en større plan om å reformere landbruket for å sikre en bærekraftig utvikling, vil de også forsøke å bruke 3,8

millioner hektar dyrkbar jord på en mest mulig effektiv måte og variere avlingene. Siden avlingene om våren/sommeren og sommeren/høsten vanligvis gir dårlig avkastning, bør lokale myndigheter oppmuntre bøndene til å plante andre, mer lønnsomme avlinger i stedet.

LÅN FRA VERDENSBANKEN. Det er også utviklet programmer for å støtte den eksisterende risproduksjonen i Vietnam. Verdensbanken har sagt seg villig til å hjelpe vietnamesiske risbønder med en ny risproduksjon- og forbruksmodell kalt «joint felt.» I denne modellen vil Verdensbanken gi lån til vietnamesiske risbønder slik at de kan kjøpe frø og gjødsel.

MISJONSALLIANSEN BIDRAR. Med

tanke på klimaforandringer har Misjonsalliansen hjulpet til med å organisere møter om dette temaet i lokalsamfunnene samt iverksatt prosjekter med fokus på å skape variasjon i levebrødet slik at bøndene ikke er avhengig av kun én type avling. n TOMMASO QUERINI

Tran Thi Kim Phuong er en av 4000 kvinner med funksjonshemninger som har lån gjennom Mekong Organization of Microfinance (MOM).

Phuong eier ikke land selv og har hatt vansker med å bevege seg siden hun var en liten jente. En utfordrende situasjon i et fattig jordbrukssamfunn i Mekongdeltaet. Samtidig er hun et levende eksempel på at en funksjonshemning ikke trenger å være en hindring for å lykkes i arbeidslivet. Phuong har lært seg å flette kurver, og ved å få tilgang til mikrofinanslån gjennom MOM har hun kunnet kjøpe mer materialer til en billigere penge og på denne måten øke inntektene sine. Phuong har nå tatt opp sitt fjerde lån gjennon MOM etter at de tre første lånene har blitt betalt tilbake. Phuong har ikke bare selv fått mulighet til å øke sine inntekter, men lærer også opp andre kvinner i landsbyen som har behov for økte inntekter.

– Stemmen min blir hørt og anerkjent nå. Til tross for dette er jeg fortsatt redd for å være en byrde for andre når jeg deltar i aktiviteter i samfunnet, forteller Phuong. n VINH PHI LINH OG ASLAUG GOTEHUS RØNNINGEN

Vietnam

#5/2014

31

32

#5/2014

Reportasje M

VIKTIG Å FORSTÅ. Informasjonsarbeid og undervisning, råd og veiledning til

rammede familier skal hindre frykt og begrense smitte.

Vil bekjempe ebola-epidemien Misjonsalliansen sender 60 000 dollar til Liberia for å bidra i kampen mot ebola-smitte, men foreløpig er det ingenting som tyder på at krisen nærmer seg slutten. – Situasjonen er ute av kontroll, sier leder for Misjonsalliansen i Liberia, Jonathan Kaipay.

Tekst: Bjørn J. Sørheim-Queseth Foto: Oddmund Køhn, Anita Tuskind Solbakken og Unicef Liberia

Reportasje M

33

34

â&#x20AC;&#x201A; #5/2014

Reportasje M

>

Ebola-epidemien som brøt ut i Vest-Afrika i sommer har til nå krevd over 2000 liv, over halvparten av dem i Liberia. – I mange lokalsamfunn opplever mennesker daglig at noen de kjenner blir revet bort like foran øynene deres. Lik blir liggende i gatene i dagevis. Folk får ingen hjelp fra helsevesenet for å håndtere disse eller for å få gravlagt dem på ordentlig måte, sier Kaipay.

Ebola-viruset sprer seg raskt, hovedsakelig gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker fra smittede eller døde mennesker og dyr. Symptomene viser seg i løpet av et par dager til tre uker etter at man har blitt smittet, da i form av feber, sår hals, muskelsmerter og hodepine. Disse blir ofte fulgt av oppkast, diaré, nedsatt nyre- og leverfunksjon og utslett. I noen tilfeller følger også indre og ytre blødninger, blant annet fra nese, munn og tarm. Det finnes per i dag ingen vaksine mot sykdommen, men Verdens helseorganisasjon og myndighetene i de vestafrikanske landene oppfordrer sine innbyggere til å oppsøke lokale helseklinikker, unngå å spise «bush-meat», altså kjøtt fra ville dyr, og være nøye med håndvask og hygiene. Men ikke alle følger rådene.

INGEN VAKSINE.

IKKE RÅD. – Folk har verken kunnskap om sykdommen eller råd til å beskytte seg mot den, sier Kaipay. – Mange familier har ikke en gang råd til å ta enkle forholdsregler eller kjøpe såpe for å beskytte seg. Helsevesenet i landet er i utgangspunktet veldig sårbart og har nå blitt ytterligere rammet fordi mange helsearbeidere har omkommet og de som er igjen vegrer seg for å komme i kontakt med de som er smittet. Jeg merker at folk har blitt demoralisert.

STOPPER OPP. Misjonsalliansen har sett seg nødt til å redusere sin aktivitet i Liberia for å beskytte sine lokalt ansatte og menneskene i prosjektområdene.

Den nylig oppstartede mikrofinansbanken Diaconia MDI, som skulle gi lån og finansielle tjenester

til fattige, måtte stenge dørene før de i det hele tatt ble åpnet. Andre prosjektaktiviteter, deriblant samarbeidet med Metodistkirken, fortsetter, men det tas strenge forholdsregler for ikke å sette folk i fare.

Landets regjering har i et felles krisemøte oppfordret alle velmenende organisasjoner til å delta med nødvendig hjelp.

DØDSROP. Misjonsalliansen har valgt å reagere. – Det

er viktig at vi, som vanligvis står sammen med folket her i kampen mot fattigdom, besvarer et slikt dødsrop fra nettopp de menneskene vi er her for å hjelpe, sier Kaipay. – Det er så mye som må gjøres, men vi har kapasitet til å bidra i å redusere omfanget av krisen. Vi kan hindre at den sprer seg, men vi kan også hjelpe en desperat og demoralisert befolkning ved å gi dem mot til å håndtere konsekvensen av utbruddet.

– Dette er en sykdom som rammer de fattige hardest. Den kalles «fattigmannspest», sier utenlandssjef i Misjonsalliansen, Tone Lindheim. Hun og resten av organisasjonens ledelse har besluttet å sende 60 000 dollar til kontoret i Liberia for å kunne respondere på krisen. – Det er unntakstilstand i Liberia nå. Og vi er nødt til å hjelpe. Vi får ikke gjort alt det andre vi skal heller nå når ting er som de er, sier hun.

«FATTIGMANNSPEST».

Konkret skal pengene fra Norge brukes til å distribuere såpe og enkelt verneutstyr til tusen familier i ti utsatte distrikter, drive informasjonsarbeid og undervisning, gi råd og veiledning til rammede familier og utruste fem helseklinikker.

– Vi håper å redusere frykt og hindre smitte.

Mangel på kunnskap er et stort problem, og det er svært krevende å spre informasjon. Kirken i Liberia har en struktur som ennå er intakt, og den har legitimitet, så vi har stor tro på å bruke denne til å spre kunnskap om hvordan folk kan beskytte seg, sier Lindheim. n tsjili@misjonsalliansen.no

SÅPE OG KUNNSKAP.

UTE- ELLER INNESTENGT. Det er portforbud i Liberia

mellom klokken ni om kvelden og seks om morgenen, og noen steder i landet er det unntakstilstand. Det er frykt i befolkningen, og mange offentlige institusjoner og kontorer står tomme.

Reportasje M

#5/2014

35

Nyhet!

36

Trend

✔ Bruk din egne bilder ✔ Konvolutter er inkludert ✔ «Pengene tilbake»garanti!

✔ 48-timers leveringstid

Nå kan du designe og bestille dine egne kort på nettsiden vår! Overskuddet går til prosjektene våre.

Lag og bestill kort på kort.misjonsalliansen.no

info@misjonsalliansen.no

Trend

#5/2014

37

38

Portrett â&#x20AC;&#x201A; Portrett #5/2014

Portrett

Skal gjøre Misjonsalliansen kjent

Misjonsalliansen er en troverdig organisasjon, og det kan vi være ærlige på. Det er fint å jobbe i en organisasjon som har fokus ut mot prosjektlandene.

Tekst: Oddmund Køhn Foto: Misjonsalliansen

Portrett

x #5/2014

39

> Etter fire år som utsending i Ecuador for Misjonsalliansen planla Håkon

Aandstad og kona Irene en vanlig og tradisjonell tilværelse på hjemstedet Askim i Østfold. Med god jobb i hjørnesteinsbedriften Glava lå alt til rette for dette.

– Jeg hadde ikke trodd at karrieren i Glava skulle bli så kort, innrømmer Håkon og legger til med et smil: – Får man jobb i denne bedriften, blir man værende her livet ut. Sånn er det her i Askim.

MISJON ELLER MERCEDES? De fire årene i Ecuador har

satt dype spor hos Håkon, og uroen han har kjent på og lysten til fortsatt å bety noe for noen, har brakt ham tilbake til Misjonsalliansen. Denne gangen som ny markeds- og innsamlingsleder. Kompetansen har han, og utdannelsen sin får han bruk for.

Håkon Aandstad er sivilmarkedsfører fra BI, Norges Markedshøyskole, og han bestemte seg for denne utdannelsen etter et år på Bibelskolen i Grimstad. – Jeg hadde inntrykk av at alle skulle studere teologi på MF og bli prester. Gud trenger ikke at alle skal lære å snakke på samme måte, Gud trenger at noen kan markedsføre han, tenkte jeg.

Utdannelsen kombinerte ulike fag som økonomi, markedsføring, kommunikasjon og organisasjonspsykologi, noe som passet Håkon bra, og etter studiene ønsket han å drive med salg. – Jeg fikk muligheten til å selge Mercedes og jobbe med et produkt som er gøy. Dessuten var det en morsom produktopplæring ettersom jeg fikk kjøre bil på bane i Spania, smiler han.

Håkon kommer fra et område av landet med sterke tradisjoner innenfor kirkeliv og misjon, og bistandsarbeid har han bokstavelig talt vokst opp med. Foreldrene jobbet i Nigeria for Kirkens Nødhjelp før Håkon ble født, og faren og moren fulgte opp jordbruksskolen de var med og etablere også etter Håkon kom til verden. – Foreldrene hadde korte opphold i Afrika hvert år, og da jeg var åtte år, fikk jeg være med til Nigeria.

Men han måtte ikke dra langt av sted for å finne Irene, som han er gift og som han har tre gutter sammen med. – Jeg traff Irene på Betania barnehage da vi begge var tre år gamle, og vi gikk sammen på videregående. Men det var først tre år etter videregående at vi ble sammen, forteller han.

FRA AFRIKA TIL SØR-AMERIKA.

40

Portrett

#5/2014

Portrett

Som en del av året på Normisjons bibelskole i Grimstad besøkte Aandstad Ecuador, og senere deltok han i et utviklingsprogram i Colombia i regi av Misjonsforbundet. – Mens jeg tidligere hadde mest interesse for det afrikanske kontinentet, ble jeg nå nysgjerrig på Sør-Amerika, sier han.

Håkon Aandstad gikk så fra å selge Mercedes til å markedsføre pinsevennenes organ, Korsets Seier.

Men etter få måneder oppdaget han og Irene at Misjonsalliansen søkte etter utsendinger til Guayaquil i Ecuador. En ny epoke i livet skulle snart starte.

BARNA GJORDE INNTRYKK. Allerede da familien dro til

Ecuador var planen at Håkon skulle være direktør og leder for det nasjonale arbeidet i landet, og det skulle vise seg at han også skulle komme til å bli den siste norske direktøren. – Jeg tok over etter Andreas Andersen, og i min periode brukte jeg mye tid til å jobbe med styret og planlegge for en ny nasjonal leder av den nasjonale organisasjonen til Misjonsalliansen. Da den nye lederen var på plass, gikk jeg over til å jobbe i D-Miro og med mikrofinans.

Fire år i nærkontakt med storbyslum og mennesker i tilsynelatende håpløse omgivelser setter spor. Ikke minst var det barna som gjorde inntrykk. – Å se barn som lider som konsekvens av fattigdom må aldri bli naturlig for oss. Barn får heller ikke muligheten til å være barn, sier Håkon og forteller om barn som brukes som arbeidskraft både i og utenfor hjemmet. – En undersøkelse viste at det på landsbasis var 789 000 barn under 15 år som var aktive i arbeidslivet. Nesten halvparten av disse bodde i Guayaquil. Arbeidsforholdene var dårlige, og mesteparten av jobbene som ble gjort, var arbeid som ble sett på som nedverdigende. >

SKOLEGÅRD. Håkon ved en mur som skal beskytte et skoleområde. Foreldrene ønsket bedre beskyttelse av barna i det belastede området i Guayaquil.

Portrett

x #5/2014â&#x20AC;&#x201A;

41

NETTVERK. Kirkesamarbeidet utgjør en viktig del av arbeidet,

og Misjonsalliansen samarbeider med flere ulike menigheter og kirkesamfunn.

FESTIVITET. Som

leder av arbeidet i Guayaquil innebærer det noen ganger å klippe snorer ved åpningen av skoler og institusjoner Misjonsalliansen har vært med på å finansiere. Her åpner Håkon et nytt helsesenter.

LÅN FOR FATTIGE. Den siste perioden av oppholdet i Ecuador jobbet Håkon Aandstad i mikrofinansbanken D-Miro der han også satt i styret.

> De fattige familienes behov for penger gjør at for- mulighetene blir lagt til rette, mener den nye mareldre ikke makter å lage en riktig balanse mellom en keds- og innsamlingslederen. god utvikling og jobb for barna sine, mener Aandstad. – Disse barna som starter sin karriere så alt for ØYNE FULLE AV HÅP. Han vil ikke bruke for store ord tidlig får ikke mulighet til å utfolde seg slik de har om oppgavene han nå skal ta fatt på. Det handler rett til. Det er nettopp derfor det er så viktig at vi mye om å fortelle hva Misjonsalliansen egentlig gjør. – Det er troverdig det vi i Misjonsalliansen jobber hardt for å gi barna god skolegang og – Å se barn som lider gjør, og det skal vi få være ærlige på. Misjonsalliansen har holdt alternative tilbud på fritiden. som konsekvens av på lenge og har gode tradisjoner fattigdom må aldri GODE PROSESSER. Når han nå for kvalitet på arbeidet. Og så er bli naturlig for oss. skal inn i en helt ny rolle i det fint å jobbe i en organisasjon Misjonsalliansen og skal marder alt vi gjør er fokusert utover kedsføre arbeidet, «selge» fadderskap og utarbeide mot prosjektlandene. Og jeg ønsker også være med kampanjer, er Håkon Aandstad glad for at han selv og skape enda større engasjement for arbeidet og har sett at arbeidet gir resultater. – Jeg har sam- skape nærhet og relasjon til giverne våre. arbeidet med lokale komiteer i prosjektområdene Håkon Aandstad begynner ikke på bar bakke våre og sett at ting nok kan ta tid. Om Misjonsalli- onsdag 1. oktober. De fire årene i Guayaquil har gitt ansen hadde gått rett inn og kjørt en byggeprosess, markedsføreren fra Askim et godt utgangspunkt for kunne for eksempel en skolebygning stått klar i den nye jobben.

– Jeg har sett inn i ansikter og øyne som lyser av håp. løpet av ganske få måneder. Likevel holdt vi hardt på at prosessene må ta sin tid og gå sin gang slik Det er meningsfullt å se mennesker som får muligheten at det endelige produktet blir et produkt av de lo- til å nå mål, muligheten til å tro på seg selv, muligheten til å se at de kan være med og endre lokalsamfunnet sitt. kales innsats.

Når folk får muligheten til forandring, vil noen De begynner å drømme og håpe på en bedre hverdag. benytte seg av den, mens andre vil kaste den bort. Øyne fulle av håp er en god ting i en hverdag preget av Mennesker som vil gjøre en endring, får det til hvis fattigdom. oddmund.kohn@misjonsalliansen.no

42

Portrett

#5/2014

Portrett

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Joh 15,9–12 9

Og kanskje finner du ditt tvillinghjerte på ferden …

Ett hjerte … til å dele En gang satt Ole Brumm og Nasse Nøff under et tre og tenkte over livet. Så spør plutselig Nasse: «Brumm, vi har fått to hender å holde i, to bein å gå på, to øyne å se med, to ører å høre med … men hvorfor bare ett hjerte?»

Vi ber for ansatte ute og på hovedkontoret og for deres familier: Solveig Skaug, giveravdelingen Oddbjørg Hildre Storaker, økonomiavdelingen Jørgen Haug, utenlandsavdelingen Bjørn Sørheim-Queseth, informasjonsavdelingen Geir-Thomas Nordhaug, økonomiavdelingen Hanne Holmberg Chávez, utenlandsavdelingen Rebekka Andreassen Garcia og Daniel Garcia Noguera, Ecuador Elisabeth Berg Pedersen, Ecuador Bente og Knut Iversen Foseide, Kambodsja Hanna Sofie Johansen, Filippinene

Brumm tenkte seg om en god stund, så svarte han: «Nasse, det er sikkert fordi det andre hjertet er gitt bort til en annen, som vi selv må finne…»

Grunnlaget for Misjonsalliansens arbeid, grunnlaget for at mennesker får hjelp gjennom våre prosjekter er at «det andre hjertet» til våre venner, forbedere og givere er gitt til noen andre, til mennesker som ikke har fått de samme mulighetene som vi her i Norge.

Så er vi kalt til å være troens føtter og hender og til å dele vårt hjerte.

For det er da vi gir livet en sjanse!

Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord!

Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte!

De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse.

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.

Ordspr. 4, 20–23

Av Solveig Skaug Fadder- og CRM-ansvarlig i Misjonsalliansen

Ettertanke x

43

Første utsendinger til Liberia

Janne og Rune Øygard setter seil mot Vest-Afrika så fort sjansen byr seg.

Tekst og foto: Bjørn J. Sørheim-Queseth

Det er ikke første gang ekteparet fra Randaberg setter kurs mot ukjent farvann. For 14 år siden tok de sine fire barn ut av skole og barnehage og dro på ett års seiltur over verdenshavene. Nå har barna forlatt hjemmets trygge havn, og Janne og Rune setter seil igjen. Ikke bokstavelig talt, slik som sist, men de drar ut, som Misjonsalliansens første norske utsendinger til Liberia. – Vi har ikke gjort noe sånt før, ikke noe der vi har hatt en slik rolle, sier Janne.

– Men vi har snakket om det lenge: Om at dersom barna bare kom seg ut av heimen på en god måte, så kunne vi tenke oss å gjøre noe helt annet. Noe som hadde et mål og en himmel over seg, mer enn det jeg har gjort tidligere, sier Rune.

Rune har bakgrunn fra næringslivet. I 12 år har han drevet konsulentfirmaet Cape Performance og vært business consultant for forskjellige selskaper både i Norge og utlandet. Janne er sykepleier. – Vi har lyst til å prøve oss på et annet felt, noe som kanskje kan skape litt avkastning for andre enn oss selv, sier de. – Vi meldte interesse hos flere organisasjoner, men det var Misjonsalliansens tilnærming til arbeidet, strategi, måte å operere på og beslutningshastighet, som gjorde at vi valgte dem, sier Rune.

AVKASTNING FOR ANDRE.

FØRST UT. Misjonsalliansen startet sitt arbeid i Liberia i 2008, men har aldri tidligere hatt norske utsendinger i landet. Rune og Janne vil bli organisasjonens landansvarlige og få ansvar for å etablere det lokale kontoret og pleie kontakten med samarbeidspartnerne. Tidligere i vår var de på befaring i Liberia for å se hva som venter dem. – Det er et spennende land. Det er fattig, men det er på en måte en slags «guts» i befolkningen. De ser ut til å ha vilje og lyst

44

Reportasje S

til å bygge landet, sier Janne. – Men nå er de rammet av ebola-epidemien, så jeg vet ikke hvordan det er der nå …

HINDRET AV EBOLA. Egentlig skulle de reist allerede i oktober, men ebola-epidemien som har herjet Liberia og de andre vestafrikanske landene de siste månedene, har tvunget dem til å utsette reisen.

– Akkurat nå er vi i en overgangsfase. Vi er ansatt, men har ikke begynt å jobbe der ennå. Det er litt vanskelig å ikke vite om det blir en gang i februar eller mars. Det er mye usikkerhet. Vi får bare håpe at vi klarer å holde motivasjonen oppe. Men vi tror veldig sterkt at det er dette vi skal gjøre. Vi ba mye da vi var i møte med andre aktører, om at vi måtte havne der Gud vil, sier Rune.

– Opplever dere at dere har et kall?

– «Et kall» er litt vanskelig å forholde seg til, i alle fall for meg, sier han, men vi har bedt mye om at Gud må stenge de dørene som skal stenges og åpne de som skal åpnes. Og vi er jo nysgjerrige, tross alt, og det er en drivkraft som jeg tror Gud benytter seg av i livene våre.

NOE Å LÆRE. I tre år kommer Rune og Janne til å jobbe for Misjonsalliansen i Liberia. De håper å kunne utvide det eksisterende arbeidet med flere prosjekter og skape flere arbeidsplasser gjennom mikrofinansbanken Diaconia MDI. – Det blir lærerikt å komme til et land der folk klarer seg med så lite og få et annet syn på eget liv og forbruk, sier Janne. – Jeg tror vi kommer til å lære litt om tålmodighet også, sier Rune. – Forhåpentligvis kommer vi til å lære litt om kulturen i Liberia og om bistand. Og vi kommer nok til å lære en del om oss selv. bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no

#5/2014

45

Nær – dyktig – modig Jorden er ikke vår. Vi har ingen rettmessige krav på jorden som vår eiendom. Sentralt i den kristne tro er forståelsen av at jorden er Guds. I en gammel salme heter det: Jorden, og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.

For han har grunnlagt jorden på havet, og grunnfestet den på strømmende vann Sal 24,1–2.

46

Jorden hører Herren til. Gud ga oss oppdraget å ta vare på jorden og det som lever der. Du og jeg og verdenssamfunnet er forvaltere av Guds eiendom.

Hvordan vi forholder oss til den skapte jorden er en del av hvordan vi forholder oss til Gud. Å ta vare på jorden er en del av vår gudstjeneste.

Det har vært skrevet Er vi dårlige formye om klimatrusselen valtere? Bidrar vårt de siste tiårene. forbruk og vår velstand til utarming og forurensning i en slik grad at jorden og alt som er i den ødelegges av

Kommentar

tærende forurensning? For hver gang vi snakker om klimaendringene og skader på verdens miljø er situasjonen mer alvorlig enn sist vi snakket om det.

Advarende røde varsellys blinker hissig for forvalterne. De har blinket lenge, og vi er sene til å handle.

Dette skal vi stå til ansvar for.

Vi er en diakonal misjonsorganisasjon med fokus på de fattige. Vår historie vitner om mye mot og evne til nytenkning. Da våre utsendinger stadig møtte funksjonshemmede som var gjemt bort, utviklet vi systemer for helse og sosial omsorg så livsvilkårene for noen av de svakeste kunne bedres. I møte med samfunn med dårlig helsestell bygde vi sykehus og bidro til utvikling av systematisk helsevesen for de svakest stilte. Da vi innså at

ILLUSTRASJONSFOTO: ODDMUND KØHN

den manglende tilgangen på finanstjenester var en av de sentrale faktorene som holdt mennesker fast i fattigdom, utviklet vi mikrofinanstjenester og etablerte banker. Et diakonalt ansvar innebærer at vi til enhver tid må spørre etter de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom og nød. Hvordan skal vi forvalte kallet til kjærlighet og tjeneste i møte med dagens nødsbilder?

Det har vært skrevet mye om klimatrusselen de siste tiårene. Alvorlige konsekvenser av forurensning og uvettig forbruk er ikke bare et skremmende framtidsscenario. Disse konsekvensene rammer oss nå. Og de rammer de svakeste hardest og først. De fattige landene og de mest utsatte folkegruppene i disse landene er de som i dag bærer de tyngste konsekvensene av de rike menneskene i de rike landenes dårlige forvaltning av Guds jord.

Det er tid for mer enn å synge et kyrie eleison og be et Fadervår. Det er tid for at Guds folk her og over hele jorden reiser seg og tar ansvar.

Som diakonal misjonsorganisasjon er vi nødt til å ta dette nødsbildet på alvor og spørre hvordan vi kan gjøre en positiv forskjell for rammede mennesker. Våre tre verdibegreper: Nær, dyktig og modig er alle høyst relevante inn i denne sammenhengen.

Det er tid for at Guds folk her og over hele jorden reiser seg og tar ansvar.

Vi vil være nær der mennesker rammes med et seende og forpliktende nærvær.

Vi vil være dyktige og bidra til kompetente og veloverveide strategier i møte med ødeleggende endringer i klima og miljø.

Vi vil være modige og utfordre både oss selv og beslutningstakere til klok forvaltning og et dristig arbeid for forvaltning av jorden som hører Herren til. n

av Paul Erik Wirgenes Leder i Misjonsalliansens hovedstyre

Kommentar

#5/2014

47

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo, Norway

Hjelp oss i kampen mot

EBOLA alliansen nå tiltak for å hindre spredning av epidemien: ✔ Utdeling

av såpe og enkelt verneutstyr ✔ Informasjonsarbeid og undervisning om sykdommen ✔ Råd og veiledning til rammede familier ✔ Utrustning av fem helseklinikker

Send SMS: GI til 2490, så gir du kr 200,eller bruk konto: 3000 16 00040, merk med «Ebola».

ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH

For å hjelpe mennesker i Liberia støtter Misjons-