Tsjili 03-0419

magasin e t fr a Misj onsalliansen nr . 03 –04 • 2 019

Alle barn har rett til Trygghet: Reportasjer

i

on

sallian

n

år

se

19 5 9

m

60

sj

1 tsjili nr. 03-04 • 2019

Fadder

en

f o r va n

barn s l i v t s e id

dl

fra Liberia og filippinene. portrett av Per arne Dahl

innhold 03–04 • 2019

Tsjili m i s j o n s a l l i a n s e n

Liberia:

Fadder

i

on

sallian

n

år

19 5 9

m

60

sj

en

f o r va n

barn s l i v t s e id

Ensartede og like jordhus står på rekke og rad. Atmosfæren og stillheten brytes opp av barnelatter i friminuttet på skolen et steinkast unna. Men bak fasaden ligger såre og dyrekjøpte opplevelser.

dl

Global Village – ikke helt som andre landsbyer

se

s. 20

Filippinene:

Portrettet:

– Det første vi gjorde da vi hørte om brannen, var å løpe nedover mot vannet. Vi lagde en lang rekke og sendte bøttene opp mot skolen, forteller Alea på 8 år. Hun og flere andre barn hjalp til med å slukke en brann som begynte på skolen.

Det går ikke an å være menneske uten å være sårbar. Sårbarhet er ikke en svakhet, skriver Per Arne Dahl som nå er aktuell med ny bok.

Sammen mot katastrofene

Sårbarhetens kraft

s. 58

s. 32

2 tsjili nr. 03-04 • 2019

stemmen Forsiden: Denne tenåringsjenta har deltatt i et prosjekt for å forebygge kjønnsbasert vold og blitt informert om barn og unges rettigheter.

Foto: Oddmund Køhn

Barn som lider Fast stoff stemmen s. 3 leder s. 4 Bidragsytere s. 4 Ute s. 5 nyheter s. 8 #MiniTsjili s. 28 portrettet s. 32 bildet s. 38 Innsikt og utsikt s. 40 ARKIv s. 43 andakt s. 44 Generalsekretæren s. 52 instagrammer s. 57 VOLONTØR-SIDEr s. 62 ENGASJEMENT I NORGE s. 64

Aktuelt Misjonslege Olav Bjørgaas er død s. 6 Avtale i Nepal s. 16 – ikke helt som andre landsbyer s. 21 Sårbarhetens kraft s. 33 Mer utestemme! s. 41 Jobb er en nøkkel i fattigdomsbekjempelse s. 46 Fra gjengmedlem til pastor s. 55 Sammen mot katastrofene s. 58

Undersøkelser viser at bare på Filippinene utsettes mer enn fem millioner barn under 18 år for seksuelle overgrep. Det er 30 prosent av landets barn og tenåringer. Det omsettes for øvrig for halvannen milliard kroner i denne industrien.

Før internett var mulighetene for overgrep mindre.

Overgriper måtte være fysisk til stede, og menneskehandlere rekrutterte utsatte tenåringer til jobb i barer og sexklubber. I dag kan overgripere og pedofile komme inn i hjemmene til filippinske barn gjennom en enkel internettforbindelse. Menneskehandlerne er ofte familiemedlemmer, nære omsorgspersoner eller naboer som vil tjene raske penger.

Vi har mange eksempler på at voksne overgripere og omsorgspersoner har blitt utsatt for slike overgrep da de selv var barn. I en asiatisk kultur viser barn desuten stor grad av lydighet og lojalitet overfor sine foreldre og stiller derfor mindre spørsmål ved det den voksne bestemmer. Årsaken kan vi også finne i det jeg vil kalle moralsk fattigdom – med liten forståelse for menneskeverd og barns rettigheter og uten innsikt for de mentale følger slike handlinger har for barna.

Hvor er Gud når barna blir mishandlet på denne måten? Gud ser ikke bort fra uretten. Jeg tror Gud er der disse barna er. Han elsker rettferdighet og ser dem som er blitt trampet ned og lider sammen med dem som lider. Og så kaller han oss til å gjøre noe med urettferdigheten. av: Fe Foronda, Diriktør i Philippine Childrens Ministres Network

3 tsjili nr. 03-04 • 2019

Bidragsytere

Kjære leser Vi er inne i tider med nytenkning og endringsprosesser. Misjonsalliansen har i år jobbet med ny langtidsstrategi for perioden 2020–2024, noe som vil ha konsekvenser for måten vi vil jobbe på de neste årene. Vi har i 2019 også startet opp i nytt prosjektland. Samarbeidsavtalen med UMN (United Mission to Nepal) ble nylig underskrevet, og vi skal bidra inn i mange gode utviklingsprosjekter i Nepal i årene som kommer.

Dernest, og som følge av det omfattende strategiarbeidet, vil vi også gjøre endringer i kommunikasjons- og markedsarbeidet. Du kan på side 40 lese om endringer vedrørende logo og grafisk profil, men også om måten vi vil «snakke på» og hvordan vi i våre innsamlingsannonser vil komme til å heve «utestemmen».

Utviklingen innenfor informasjonsteknologi og medietenkning fordrer at vi må henge med. Vi skal ha blikket rettet både innover, og dra nytte av det engasjementet og den kompetansen vi som organisasjon har, og utover mot de utfordringer vi vil møte innenfor kommunikasjon og innsamling.

På nyåret vil dere se en ny og justert logo, og i 2020 vil dere motta et modifisert og endret magasin. Misjonsalliansens magasin vil kun ha to utgivelser, men disse to utgavene skal ha lang levetid og være et tiltrekkende og representativt organ for organisasjonens arbeid i ti land.

Vi håper dere har glede av dette nummeret av Tsjili, og så kan dere se fram mot 2020 – med fortsatt god tilbakemelding fra arbeidet vårt både på papir, på nett og i sosiale medier.

Tsjili • Utgiver: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo. Postadresse: PB 6863, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf.: 22942600 E-post: info@misjonsalliansen.no Bankgiro: 3000 16 00040. Redaktør: Oddmund Køhn, mob 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no, informasjonskonsulent: Fride Maria Listrøm Næsheim, mob 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no, Ansvarlig redaktør: Andreas Andersen, mob 934 29 975, andreas.andersen@misjonsalliansen.no, Konsept og design: Blæst Design, Geir Henriksen, Grafisk design: Klaus A. Kuhr, Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826. www.misjonsalliansen.no

leder

Arild Vik: Arild Vik er journalistutdannet. Sammen med kona Mari er han korttidsutsending i Kambodsja der de i hovedsak jobber med kommunikasjon, filmproduksjon og oppfølging av volontører. Familien var utsendinger i Bolivia i perioden 2007 til 2010. I Norge har Arild vært tilknyttet ulike kommunikasjonsbyråer i Rogaland.

Trine Skjævestad Ask: Trine har hjulpet til med utviklingen av de nye minitsjili-sidene. Trine har tidligere jobbet i Misjonsalliansen, og hun er spesielt god på å lage innhold for de minste. Vi setter stor pris på Trines kloke hode og hjelp.

Foto: Differ media

Av: Oddmund Køhn, redaktør

4 tsjili nr. 03-04 • 2019

Ute

Kristin Brandsæter Torgersen: Andakten er denne gangen skrevet av Kristin Brandsæter Torgersen.

Kristin har jobbet i Skjærgårds i 8 år som Skjærgårdsprest og leder for barne- og ungdomsorganisasjonen Skjærgårds LIVE. Hun jobber med å legge til rette for musikk- og kulturarrangementer i lokallag over hele landet og brenner for å hjelpe barn og unge med å dra i gang prosjekter som de selv tror er litt for store for dem – med Jesus som naturlig midtpunkt. Kristin sitter i landsrådet og har vært fadder så lenge hun kan huske. Foto: Differ media

Kjetil Abrahamsen: Han er konstituert markeds- og innsamlingsleder. Kjetil er bedriftsøkonom og har 15 års erfaring med markedsføring og salg og har lang erfaring i konsulentbransjen – med blant annet jobberfaring som salgsansvarlig i Amesto Solutions og som markedsføringsleder hos Orkla Finans.

RETTFERDSKONFERANSEN Rettferdskonferansen 2019 er over – der hovedtema var moderne slaveri, klima og økonomisk ulikhet. I tillegg var det fokus på rettferdighet i teologi og praksis.

I år fikk vi blant annet besøk av Ken Wytsma, grunnleggeren av Justice Conference, den internasjonale bevegelsen som har fått fotfeste på alle kontinenter. Rettferdighet handler ikke bare om etikk og om våre handlinger; vi behøver en rettferdighetsteologi som blir førende for vårt forhold til Gud og for hvordan vi er kirke, sier han På engelsk brukes det to ord for rettferdighet; righteousness og justice. Rightousness vil lett tolkes individualistisk om vårt personlige forhold til Gud gjennom Jesus, og så ender man med å flytte forståelsen vekk fra justice. Ken Wytsma mener det handler om det samme: en rett relasjon med Gud, seg selv, andre og med skaperverket.

Andre gjester på årets konferanse var blant andre Fe Foronda fra en av våre partnere på Filippinene som jobber med barn og overgrepssaker, utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, klimaaktivisten Tina Razafimandimby Våje. I tillegg deltok Arne Viste og Linnea Näsholm, med fokus på papirløses rettigheter.

Dette var andre gangen Rettferdskonferansen ble arrangert i Norge, og vi tror og håper den er kommet for godt.

Dette er både en møteplass og en arbeidsplass, der vi fra ulike organisasjoner og kirker løfter blikket utover mot en urettferdighet vi som kristne ikke kan slå oss til ro med.

Av: Trine Grønborg Christensen

5 tsjili nr. 03-04 • 2019

Minneord

Misjonslege Olav Bjørgaas er død Torsdag den 15. november fikk misjonslege Olav Bjørgaas hjemlov etter noe tids sykdom, 93 år gammel.

Tekst: Nils Tore Andersen og Andreas andersen Foto: Privat og Misjonsalliansens arkiv

O

lav ble født i 1926. Etter børskrakket på Wall Street i 1929 mistet faren til Olav jobben, og familien ble regnet som fattig. Foreldrene var fast bestemt på at barna måtte få en utdanning. I april 1946 dro Olav Bjørgaas til Holland for å studere medisin. Der traff han Kari, som etter hvert ble hans livsledsager. De giftet seg i 1954 og dro straks ut i misjonens tjeneste.

Olav Bjørgaas var en brennende misjonær med omsorg for den enkelte, og han levde etter mottoet: «En gang misjonær – alltid misjonær!» Olav Bjørgaas reiste ut første gang som misjonær til Taiwan i mars 1954 og var misjonær der i 32 år. Under hans ledelse og hans initiativ begynte etableringen av et hospital i byen Pingtung. For sitt store arbeid har han mottatt flere ærespriser, bl.a. fra presidenten 6 tsjili nr. 03-04 • 2019

en

år

19 5 9

dl

i

7 tsjili nr. 03-04 • 2019

on

en

m

på Taiwan. I 2008 mottok han St. Olavsmedaljen for sitt uegennyttige arbeid for fattige lidende i Kina og på Taiwan.

Olav Bjørgaas fikk etter hvert en bred internasjonal kontaktflate. I alt han gjorde var han preget av en hellig uro, et uoppslitelig pågangsmot og en utrolig kreativitet. Som kjærlighetens ambassadør har han krysset grenser med de varme ordene og de gode gjerningene. Olav Bjørgaas var svært glad i folk, og han hadde øye for den enkelte.

Misjonsarbeidet har vært mye av hans liv. Etter sin tjenestetid på Taiwan var han flere år med i Misjonsalliansens hovedstyre og var en ressursperson for organisasjonen.

Olav Bjørgaas praktiserte som lege i Stavanger etter at han sluttet som ansatt misjonær. Mange har savnet den joviale og omsorgsfulle primærlegen etter at hans legelisens gikk ut 2008. Han var elsket av så mange. Hans hjerte brant for medmennesker, og aller mest for de fattige og lidende.

Det ble sagt om Olav Bjørgaas at han på sine reiser ofte ga bort både klokke og jakke når han traff noen som trengte det. Hans varme hjerte og sterke engasjement har vært til inspirasjon for mange.

Fadder

s

60

sj

Midten, øverst: som barn hjalp Olav moren med å sykle rundt med potetkaker. Midten, nederst: Kari og olav Bjørgaas på Taiwan. Over: Olav hjelper Leprapasienter i Kahsiung. venstre: Taiwans helseminister overrekker Utmerkelse til olav for å ha bidratt til utryddelse av Polio.

barn s l i v

id

f o r va n

et

sallian

s

I år er det 60 år siden Olav Bjørgaas satte i gang med «Fjernadopsjon» av tuberkulosebarn på Taiwan. Som fadderordningens far har han for alltid satt sitt fingeravtrykk på Misjonsalliansens egenart: Fadderordningen er vår absolutt viktigste inntektskilde. Med inspirasjon fra World Vision i USA får 10 barn på sanatoriet på Taiwan faddere fra Los Angeles. Kort tid etterpå blir ordningen også igangsatt i Norge. Pengene gikk ikke til barnet, men til behandlingen, og prisen satte Olav etter kostnadene på behandlingen; 70 kroner i måneden, noe som tilsvarer mer enn 800 kroner i dag.

Misjonsalliansen og venner fra fjern og nær takker Gud for denne glade og varme misjonæren og sender gode tanker til hans kjære Kari, som stod ved hans side hele tiden, både på Taiwan og senere i hans oppgaver i Norge. Misjonsengasjementet til Olav og Kari Bjørgaas føres videre av barn og svigerbarn.

Vi lyser fred over denne misjonshøvdingens minne.

nyheter Liberia

Et stort løft for skolen i Kpoe

Mange av landsbyskolene i Liberia har hverken toalett eller tilgang på vann. De snaue 100 barna på Kpoe skole gledet seg veldig til oppstart på høstseLIBERIA

Ministeren, ambassadøren, generalsekretæren og presten Misjonsalliansen fikk storfint besøk torsdag 10. oktober.

Tekst og foto: Arne Solås

mesteret. Nå har de nytt toalettbygg med håndvaskstasjon utenfor. • Janne Harbo Øygard Liberia

Ny hverdag på ny skole i Koryah!

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein, Den Norske Ambassaden i Accra og representanter fra Norsk UD ble sterkt berørt av Misjonsalliansens arbeid i Liberia.

I tillegg til gode samtaler med våre folk på bakken, besøkte følget en kunde i mikrofinansbanken Diaconia

I Koryah raste den gamle sko-

MDI. Ministeren løftet frem behovet for arbeidsplasser og

len sammen i en storm for flere

berømmet bankens innsats for å yte lån til fattige entre-

år siden. Alle barna ble stuet

prenører som vil skape sin egen fremtid.

sammen for å lære bokstavene

Følget møtte også ofre for seksualisert vold på ett av

og enkel tallbehandling. Nå pus-

Liberias få mottakssenter. Beretningene er triste og rørende

ter både barn og lærere lettet

men gir håp for mennesker som får delta i vårt program

ut. Skoleoppstarten i 2019 ble i

med vår partner Equip Liberia. Vi er stolt av å ha en minis-

en flunkende ny skole hvor alle

ter som Dag Inge Ulstein.

klassene fikk hvert sitt klasserom. • Janne Harbo Øygard

LIBERIA

5-ÅRSJUBILEUM

Diaconia MDI har 5-årsjubileum i

inne i sine to siste måneder før

år. Anledningen ble markert i ban-

hun returnerer til Bolivia for nye

ken 17. august med ansatte, gjes-

utfordringer. Hun har vært med

ter fra Misjonsalliansen, konto-

i banken gjennom flere perioder

ret i Liberia og kunder av banken.

disse fem årene og vært leder

Mikrofinansbanken jobber

de to siste årene. I den forbin-

aktivt med å løfte folk i Liberia

delse er vi på jakt etter en ny

ut av fattigdommen. Vår nåvæ-

modig bankleder. Kanskje har

rende leder, Tania Mendoza, er

du det som trengs? • Arne Solås 8 tsjili nr. 03-04 • 2019

Kambodsja

Summer Camp

I Kambodsja er det sommerferie i den offentlige skolen i tre måneder. Det kan bli lange dager for barn og unge.

Misjonsalliansen arrangerte Summer Camp som et tilbud for barn og ungdom i flere fattige bydeler i Phnom Penh.

Hver dag en hel uke fikk barn og unge møtes til aktiviteter, film, fotballturnering, sangkonkur-

Kambodsja

Dobbel inspirasjon med Garness

Garness har i flere år vært ambassadører for Misjonsalliansen, og i september besøkte de Misjonsalliansens arbeid i Kambodsja. av: Arild Vik

ranse, rydde-søppel-dag, team-

Det ble mange sterke inntrykk i møte med folket og landet.

building, andakt og samtale om

Garness fikk være med og se hvordan Misjonsalliansen job-

verdier. Det ble mange gode opp-

ber i storbyen Phnom Penh og ute på landsbygda.

levelser, latter og smil. • Arild vik

Det er spennende og inspirerende å se det viktige arbeidet Misjonsalliansen er en del av, sier Hildegunn Garnes

Kambodsja

Vik på plass i Kambodsja

Reigstad.

Garness fikk se hvordan Misjonsalliansen sammen med våre partnere jobber for å gi flere mennesker mulighet til å gi seg selv og barna sine en bedre hverdag og håp for framtida.

Hildegunn og Ingelin fikk møte mange mennesker som delte sine drømmer mens de var på besøk i Kambodsja. Særlig ble møtet med en familie på landsbygda sterkt. Garness fikk høre hvordan livet ble endret da faren i huset fikk en

Etter nesten ti år i Norge la

mer meningsfull hverdag og mulighet til å skaffe inntekt til

forholdene seg til rette slik at

familien. Å treffe barn og unge som ivret etter å lære mer

familien Vik igjen kunne jobbe

for så å kunne viderebringe sin kunnskap til sitt eget lokal-

for Misjonsalliansen. I 2007–

samfunn, inspirerte også søstrene.

2010 var familien i Bolivia, mens

Garness holdt gatekonsert i en av de fattige bydelene i

de denne gangen har reist til

Phnom Penh. Mottakelsen var varm på flere måter. Å spille

Kambodsja.

konsert i 37 varmegrader kan være krevende, men varme

Mari og Arild har med seg

smil og gjestfrihet veide opp for dette.

barna Hanna (17), Filip (14) og

Også de norske utsendingene fikk nyte godt av besøket

Maria (9), og de skal arbeide

og koste seg med huskonsert hjemme hos familien Vik

med volontørtjeneste og infor-

sammen med flere naboer, kontakter og venner.

masjonsarbeid. • Anders Myrene 9 tsjili nr. 03-04 • 2019

nyheter

Vietnam

Plastikk-kampanje i Mekong Misjonsalliansen har arrangert plastikk-opprydningskampan-

Vietnam

Religionsdialog og forebygging av naturkatastrofer i Vietnam

jer sammen med organisasjonen Rivers. Global og flere lokal-

Misjonsalliansen starter i disse dager et helt nytt og spennende samarbeid med trosbaserte organisasjoner i Vietnam.

samfunn i Tra Vinh. Skoleelever stilte opp på lørdag formiddag, de satt på rekke og rad i skolegården og fulgte aktivt med, og

Av: Guro Nesbakken

vi hadde både quiz og slagord-

Konferansen «National Conference on promoting the

konkurranse. Bedre miljø, bedre

roles of Faith Based Organisations in environmental pro-

helse og Sammen sier vi nei til

tection and climate change» fant sted i oktober. Kirkens

plastikk var noen av forslagene.

Nødhjelp avslutter i Vietnam, mens Misjonsalliansen støt-

Etterpå ble det plukket søppel i

ter prosjektet videre. 40 ulike vietnamesiske trosbaserte

skolegården, langs kanalene og i

organisasjoner fra 14 forskjellige trossamfunn er involvert

veikanten. Søppelposene fyltes

sammen med vietnamesiske myndigheter. Den norske

raskt, og både voksne og barn

ambassadøren, Grethe Løchen, deltok på åpningen. En repre-

deltok. «Denne aktiviteten gir

sentant fra myndighetene uttalte: «Klimaendringer er ikke

mange positive ringvirkninger

bare et teknisk og politisk spørsmål, men også et moralsk

og setter et godt eksempel for

tema – derfor trenger vi de trosbaserte organisasjonene.»

lokalbefolkningen, og nå må Tan

Bildet viser Kirkens Nødhjelps landrepresentant (som nå

Hung kommune følge opp med

trekker seg ut) som overlater stafettpinnen til en lokal NGO

en langtidsplan for å ta vare på

med tidligere KN-ansatte og Misjonsalliansen.

miljøet», sa Mr. Trung, nestleder i kommunen. • Tham og Guro

Vietnam

Ananas-bønder jobber sammen I provinsen Hau Giang er det mange

ananas-bøndene med konkrete til-

som dyrker ananas. Nylig besøkte vi

tak, blant annet for å gi mer stabil til-

bønder i et av kooperativene for å for-

gang til markedet. Vi vil gjennomføre

stå mer av hvordan de dyrker og hvor-

en verdikjedeanalyse og så sammen

dan de blir påvirket av endringer i klima.

lage en tiltaksplan. Bedre markeds-

Misjonsalliansen samarbeider

tilgang er ofte avgjørende for å sikre

med lokale myndigheter for å støtte

bedre og mer stabil inntekt. • Xuan Huong 10 tsjili nr. 03-04 • 2019

Vietnam

Tryggere skoleelever ved naturkatastrofer Lokale utdanningsmyndigheter

besøke et katastrofeutsatt område,

og lærere ønsker å gjøre skoler

og jeg har lært om deltakende

mer trygge ved naturkatastrofer.

planlegging for å forebygge og

Derfor har de vært på studietur

redusere naturkatastrofer, sier

til en annen provins, Quang Ngai.

Mr Vo Ba Tong, rektor ved Phu

– Det var veldig nyttig for meg å

Thanh barneskole. • Tran

har sitt grunnlag i troen på Jesus Kristus, mener Misjonsalliansens leder i landet, og han forklarer: – Det er i Det nye testamente vi finner det teologiske grunnlaget for diakonien: Guds frelsende verk gjennom Kristus.

Diakoni er kroppsliggjørelsen av Guds kjærlighet til verden.

Diakonalt arbeid skal ikke forståes som et godt forslag eller et av mange alternativer.

Brasil

En fornyet kirke med diakonal satsing

Diakoni er et bibelsk imperativ.

Det er ikke de store, rike og politisk innflytelsesrike kirkene som har størst innflytelse på fattige lokalsamfunn i Brasil. – Jeg våger å si at jo større kirkene er, jo større er risikoen for at de selv blir sentrum og at Gud blir sekundær. Vi trenger levende og dynamiske menigheter, sier Bebeto Araújo, som nylig deltok på en større diakonikonferanse i Brasil.

En levende kirke er kontekstuell og evner å forstå bibeltekstene i relasjon til samfunnet. En fornyet kirke henvender seg til mennesker og spør: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Mer enn å tolke Bibelen skal vi ved Den hellige ånds hjelp tolke sam-

av: Oddmund Køhn

funnet. – Disippelskap handGud er ikke først og fremst

fortsetter Bebeto. Han fort-

ler ikke om å gjøre mennesker

opptatt av størrelse og suk-

setter: – Kirken lever og fun-

aktive i kirken. Oppdraget vårt

sess. Gud legger vekt på vår

gerer når den ikke bare har

er mye mer radikalt: Vi skal

trofasthet til ham, til ordet

gode nyheter for lokalsam-

disippelgjøre mennesker slik

hans og til verdiene i hans rike.

funnet, men er gode nyhe-

at de blir aktive i samfunnet

– Søndagens gudstjeneste skal

ter for lokalsamfunnet. Det vi

gjennom kirken. Brasil tren-

motivere til og forplikte oss

snakker om, må kunne sees!

ger ikke lenger mektige kir-

på å arbeide for rettferdighet

Vi må skille mellom diakoni

ker. Brasil trenger kirker som

alle de andre dagene i uken,

og sosialt arbeid. Diakonien

11 tsjili nr. 03-04 • 2019

elsker, sier Bebeto Araújo

nyheter Bolivia

Vellykkede prosjekter i Luribay og Yaco Landsbyutviklingsarbeidet i

alt arbeidet for å vurdere:

Luribay og Yaco ble startet i

• Om vi har nådd målene som

2015, og i år var det tid for den

ble planlagt?

første eksterne evalueringen.

• Om arbeidet er i tråd med de

En slik evaluering består i at

viktigste behov i området?

eksterne eksperter gjennomgår

• Om arbeidet er bærekraftig?

• Om arbeidet er effektivt utført.

Nå foreligger konklusjonen fra denne vurderingen, og det er svært hyggelig lesning. Det blir konkludert med at dette arbeidet ikke bare er direkte rettet mot og løser de viktigste behov i området, det er også i tråd med alle nasjonale prioriteringer. Arbeidet blir vurdert som svært effektivt, og i rapporten skrives det blant annet at «det kan vanskelig tenkes å

Bolivia

Politisk uro i Bolivia

Bolivias president Evo Morales er gått av etter at valgobservatører fant uregelmessigheter ved valget 20. oktober.

finne en mer effektiv og bedre arbeidsmåte».

En veldig viktig detalj er det omfattende arbeidet som er gjort av ulike lokale organisasjoner som bondelag, bon-

av: Oddmund Køhn

dekvinnelag, lokale kirker og

Anklagene om valgfusk oppsto da stemmetellingen uten

andre. Også de lokale økono-

forklaring ble satt på pause i et døgn. Valgresultatet ga

miske bidrag har blitt høyere

Morales akkurat nok stemmer til å slippe en valgrunde num-

enn de vi forestilte oss i star-

mer to. Bolivia ble kastet ut i et politisk kaos med mye sosial

ten. Alt dette er gode nyheter,

uro, og Morales vil på sin side hevde at han ble utsatt for et

og det er all grunn til å gi hon-

statskupp. I noen svært urolige dager var alle Diaconias 62

nør til våre lokale medarbei-

utlånskontorer stengt. Opposisjonspolitiker Jeanine Añez,

dere i området som sammen

visepresident i det bolivianske senatet, er valgt som midler-

med lokalbefolkningen har opp-

tidig president, og det skal nå forberedes nyvalg.

nådd disse gode resultatene.

• Nils Atle Krokeide

Bolivia

Gode tall fra Diaconia

periode med god vekst. Ved

fra vi startet med omkring 500 000

Diaconia, lånefondet som

utgangen av september forvaltet

i 1991. Diaconia ble etablert med

Misjonsalliansen startet i 1991,

Diaconia omkring 1,7 milliarder kro-

en tydelig diakonal profil og hen-

er fortsatt inne i en svært god

ner. Det er en fantastisk utvikling

sikt. • Nils Atle Krokeide 12 tsjili nr. 03-04 • 2019

Hovedtema var vår diakonale

de andre som bruker Diaconias

identitet: å dele tro, å bekjempe

tjenester våre diakonale prin-

fattigdom og å fremme rett-

sipper? Det er viktig å opprett-

Fordelt over to helger i okto-

ferdighet. Hvordan gjør vi det

holde visjonen og gjøre den

ber var de fleste av Diaconias

hver dag, hvordan merker alle

levende for alle medarbeidere.

740 ansatte samlet til retreat.

de 70 000 lånekundene og alle

• Nils Atle Krokeide

Bolivia

Diakonal identitet i Diaconia

F i l i pp i n e n e

Klimamøte i Iloilo

Misjonsalliansens utsendinger på Filippinene var nylig på besøk i Iloilo for å besøke prosjektet hvor vi jobber med å øke klimaresiliens. Det vil si at vi tilbyr kurs og tiltak for å dempe effektene av ekstremvær. Iloilo er utsatt for hardt vær. Da vi møtte noen av lederne i en av landsbyene vi jobber i, fortalte de at de før ikke visste hvordan de skulle bruke budsjettet for

F i l i pp i n e n e

Forebygging og håndtering av misbruk over nett På Filippinene jobber Misjonsalliansen med å forebygge og håndtere seksuelt misbruk av barn over internett.

Av: torhild Skårnes

klimaresiliens, men at de gjen-

Når vi spør en barneskoleklasse om hvor mange som har

nom Misjonsalliansens arbeid

mottatt upassende bilder av vestlige menn på Facebook, så

nå har lært hvordan de kan for-

rekker omtrent halvparten av elevene opp hånda. Forebygging

berede lokalbefolkningen på

av misbruk over nett er så viktig for oss at vi i 2019 valgte å

ekstremvær. – Jeg har jobbet

tilby kurs til alle våre partnere. Både stab og ungdom deltok

med lokalpolitikk i mange år,

på en stor samling om hvordan vi kan forebygge og hånd-

men ingen har vist oss hvordan

tere misbruk på nett. Den nye kunnskapen skal tas med ut

vi kan jobbe med klima før, for-

i ungdomsarbeidet i de ulike prosjektene våre. En av utfor-

talte en av lederne. Når vi job-

dringene vi har er at det ofte er ungdommer som hører om

ber slik med lokale myndigheter,

tilfeller om misbruk, og barn og unge, men også foreldre,

så vet vi at prosjektet er bære-

kan oppleve å komme i situasjoner hvor de kan selge bilder,

kraftig og endringene varige.

videoer eller tjenester over nett. Det er teknologisk enkelt

Misjonsalliansen har også bidratt,

å overføre penger til Filippinene. En av ungdommene spør

blant annet med bølgebrytere

deltakerne om hvor mye et barn eller et liv er verdt. Er det

som skal beskytte mot storm-

verdt å selge seg selv eller et barn over nettet?

flo. • Torhild Skårnes 13 tsjili nr. 03-04 • 2019

nyheter Ecu a d o r

Ecu a d o r

Dignisamling i Ecuador

Fire nye fadderskoler

Hvert andre år har Digni samling for sine organisasjoner i Sør-Amerika, og for første gang har denne samlingen vært i Ecuador. Ecuador er nå det eneste landet som fortsatt er i Dignis planer for Sør-Amerika. I løpet av samlingen fikk representanter fra Bolivia, Peru, Ecuador og Colombia snakket om felles utfordringer og muligheter som kristne organisasjoner har i lokalsamfunnene vi

I 2019 har vi begynt samarbeid

arbeider i. Det har vært en spennende uke med

med fire nye skoler, og disse vil

erfaringsutvekslinger og ny kunnskap. • Lene Wennerberg

inngå i fadderordningen. Nå er det nye skoler som trenger hjelp.

Disse befinner seg i nærmiljøer som er preget av vold, kriminalitet og stort narkotikamisbruk. Misjonsalliansen har allerede andre prosjekter fra før i disse nærområdene, og nå vil vi også arbeide med skolene.

• Lene Wennerberg

Ecu a d o r

Kirkearbeidet

I Ecuador har Misjonsalliansen i flere år jobbet gjennom ulike kirkenettverk.

Ecu a d o r

Samarbeid om helse i San Francisco

Av: Lene Wennerberg

Vi ønsker at nettverkene skal bestå av inntil fem kirker som er i nærheten av hverandre, slik at disse kan gå sammen om å gjøre positive ting for nærmiljøene sine.

– Nå er vi i gang med å starte opp to nye slike netteverk.

Det ene blir i et av de farligste områdene i Guayaquil. Dette området er preget av mye vold, kriminalitet og narkotika,

Vi har tidligere fortalt om hel-

sier Lars Iver Wennerberg. Det innebærer blant annet fore-

sestasjonen i San Francisco,

bygging av narkotikamisbruk gjennom fotball, barnegrup-

og den er nå i full drift. Dette er

per, mammagrupper og arbeid med familier. I tillegg er sko-

det eneste offentlige helsetil-

len i dette området nå blitt fadderskole, den har totalt 4000

budet i San Francisco, som har

elever fordelt på fem forskjellige skoleområder.

en befolkning på ca. 30 000. Nå

Det andre nettverket skal startes opp i et område hvor Misjonsalliansen har arbeidet i flere år.

Misjonsalliansens erfaring er at kirkene spiller en viktig rolle for å skape endringer i lokalsamfunnene.

ønsker også det største statlige universitetet og den japanske ambassaden å være med og samarbeide om et bedre helsetilbud i bydelen. • Lene Wennerberg 14 tsjili nr. 03-04 • 2019

Ecu a d o r

Storsamling av sivilsamfunnet

fra Colombia, Norge og Peru.

Håpet er at denne første samlin-

I september var Misjonsalliansen

i paneldebatter, deltatt i fel-

gen skal inspirere til arbeid i de

med på å arrangere en stor

les foredrag, «minglet» og delt

marginaliserte sonene og inspi-

samling av sivile aktører som

mange erfaringer både fra

rere til samarbeid. Kanskje det

befinner seg i og rundt Guayaquil.

aktørene selv og også fra spe-

også blir en konferanse neste

Over to dager ble det diskutert

sialinviterte foredragsholdere

år? • Lars Iver R. Wennerberg

leder for Misjonsalliansens kontor i Kunming.

– I Yunnan er det mer enn 2,8 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne, nesten 6 millioner eldre over 60 år og rundt 11 millioner med kroniske sykdommer.

Sammen utgjør disse 23 % av den totale befolkningen. Etterspørselen etter rehabiliteringstjenester er stor, sier Yinghong. Med Kina

Formell registrering gir nytt arbeid i Kina

Etter to år med stor usikkerhet er Misjonsalliansen nå blitt formelt registrert som internasjonal NGO i Kina, og vi har åpne dører og har fått nye muligheter for et spennende arbeid.

dette som utgangspunkt skal Misjonsalliansen samarbeide med de offisielle helsemyndighetene i provinsen i et treårig prosjekt for å bygge lokal kompetanse og fremme samfunnsbasert rehabilitering.

Prosjektet skal gjennomfø-

Av:Oddmund Køhn

res både i et urbant distrikt

Etter at en ny lov med krav

og denne provinsen vil være

i Kunming og på landsbygda

til registrering for interna-

det geografiske fokuset for

i Jianshui fylke.

sjonale NGO-er trådte i

arbeidet i Kina. – I all hoved-

Vi har tydeligvis gjort noe

kraft for snart to år siden,

sak vil arbeidet vårt være hel-

riktig. Det er spennende

har Misjonsalliansen nå et

serelatert. Samfunnshelse

at Misjonsalliansen enda

eget representasjonskon-

og lokalsamfunnsutvikling

en gang kan være med og

tor i Kina, nærmere bestemt i

henger naturlig og opplagt

sette tydelige diakonale spor

Kunming, hovedstaden i pro-

sammen, og lokal helsetje-

blant de mest sårbare og til-

vinsen Yunnan. Dette ble høy-

neste handler om forebygging,

sidesatte mennesker i Kina,

tidelig markert 24. juni i år.

medisinsk behandling, helse-

forteller Jørgen Haug, regi-

Yunnan-provinsen er en av

fremmende tiltak og rehabili-

onleder for Kina ved hoved-

de fattigste provinsene i Kina,

tering, forteller Yinghong Cai,

kontoret i Oslo.

15 tsjili nr. 03-04 • 2019

Avtale i Nepal Nå er vi formelt i gang med arbeid i et nytt land. 14. november ble avtalen mellom Misjonsalliansen og United Mission to Nepal (UMN) underskrevet.

Tekst og foto: Arild Vik

M

isjonsalliansen starter fra 2020 opp et langsiktig arbeid i Nepal.

Arbeidet gjøres gjennom UMN,

en organisasjon med lang erfaring i landet.

Vi er svært glad for å få med oss Misjonsalliansen i arbeidet i Nepal. Vi har felles

16 tsjili nr. 03-04 • 2019

Nytt prosjektland: Avtalen ble underskrevet av Hanne Holmberg Cháves og Andreas Andersen fra Misjonsalliansen og Joel Hafvenstein og Bibhu Singh fra UMN.

verdier og forståelse for hvordan vi skal jobbe med fattigdomsbekjempelse, og vi gleder oss til samarbeidet, sier Joel Hafvenstein, daglig leder for UMN. Avtalen ble undertegnet under UMNs generalforsamling.

Dette er en historisk dag for Misjonsalliansen. Vi starter opp i et nytt land.

Nepal er et av Sørøst-Asias fattigste land, og behovene er store, sier generalsekretær i Misjonsalliansen, Andreas Andersen.

17 tsjili nr. 03-04 • 2019

Prosjektene Misjonsalliansen skal støtte ligger nordøst i landet.

Arbeidet i Nepal er langsiktig. Her finnes ingen quick-fix-løsning. Vi skal jobbe med de undertrykte og diskriminerte av lavkaster, og spesielt kvinner. Vårt integrerte samfunnsutviklingsprosjekt skal involvere alle deler av lokalsamfunnet slik at vi gradvis kan hjelpe mennesker ut av fattigdom og undertrykkelse, sier Andersen.

i

sj

on

år

sal

19 5 9

m

60

en

Fadder

s

n

dl

barn s l i v

id

f o r va n

et

s lian

e

Du som FADDER – er med på å skape varig endring for barn.

For 9 kroner dagen (275,- pr. mnd.) gir du ikke bare ett enkelt barn hjelp, men du gir også verdifull støtte til familien og nærmiljøet.

18 tsjili nr. 03-04 • 2019

C

hany er 12 år gammel og bor sammen med familien sin i Kambodsja.

Han er en av de heldige som får gå på skolen. En dag skal han bli forfatter. Det er mange barn som Chany – men som ikke får mulighet

til utdanning. Gjennom Norges eldste fadderordning gir du barn et verdig liv!

19 tsjili nr. 03-04 • 2019

20 tsjili nr. 03-04 • 2019

Global Village

– ikke helt som andre landsbyer Bong fylke ligger nord i Liberia, mot grensen til Guinea, og i et jungelområde litt utenfor allfarvei ligger landsbyen Global Village. Ensartede og like jordhus står på rekke og rad. Atmosfæren og stillheten brytes opp av barnelatter i friminuttet på skolen et steinkast unna. Men bak fasaden ligger såre og dyrekjøpte opplevelser – alt annet enn latter og glede.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

21 tsjili nr. 03-04 • 2019

FORSONINGSPROSESS

KIRKENS ROLLE

I denne landsbyen nær grensen til Guinea har Misjonsalliansen gjennom en av sine partnere bygget brønner med rent vann og toaletter tilknyttet den lokale skolen. Når vi så besøker det lille lokalsamfunnet, får vi høre den forunderlige historien til landsbyen, de sterke og personlige fortellingene og ikke minst om forsoningsprosessen som ennå ikke har funnet sted i det liberiske samfunnet, men som det lille lokalsamfunnet har fått til helt på egen hånd. Velkommen til Lutheran Global Village.

– Befolkningen i Global Village kommer fra åtte ulike stammer, halvparten av alle de opprinnelige stammene i Liberia, og vi lever i fred med hverandre, forteller pastor James Cisco. Han er pastor i den eneste kirken i landsbyen. Den er luthersk, og hele befolkningen skal være kristne og går i kirken. Men først vil vi høre mer om opprinnelsen til denne litt annerledes landsbyen.

– Under borgerkrigen måtte vi alle flykte fra våre respektive landsbyer her i Liberia og til en tryggere tilværelse i nabolandet, og vi havnet etter hvert i forskjellige flyktningleirer. Der bodde vi til lenge etter at krigen var over ettersom flere av oss ikke hadde steder å dra hjem til, sier pastor Cisco.

Mange ble kristne under tiden i Guinea, og det ble i to flyktningleirer dannet to ulike lutherske kirker. Det var medlemmene i disse menighetene som ønsket å flytte til én og samme landsby i Liberia. James Cisco fortsetter: – De to leirene lå langt fra hverandre, og vi var også litt ulike som menigheter. Vi følte likevel at vi tilhørte hverandre og ville bo sammen i en ny landsby. Gleden var stor da vi i 2011 fikk tildelt et ubebodd område i Bong fylke og kunne bygge landsbyen fra grunnen av.

Ifølge pastor Cisco har de aller fleste i landsbyen såre og vanskelige opplevelser med seg i bagasjen. Når ubehagelige og konfliktfulle saker dukker opp til overflaten, rydder man opp før ting utvikler seg til det verre. – Når det skjer noe vondt mellom to parter, må de sammen komme til meg. Vi lærer å leve sammen som søsken, og vi tilgir hverandre, sier han.

Pastorkona er sammen med oss og bekrefter at kirken er selve sentrum i landsbyen. – Det skjer noe i kirken hver eneste dag, både morgen og kveld. Det kan være andakt og bønn, eller korøvelse og andre sammenkomster. Barna er også en del av menighetslivet, og Gud blir en naturlig del av hverdagen og angår alle områder i livet, forteller Tenebu Siaffer.

22 tsjili nr. 03-04 • 2019

Over: Det er kun én kirke i Global village, og den er luthersk. Den er ikke etablert ut fra europeisk misjonsvirksomhet. Menigheten består av tidligere flyktninger og har sitt utspring fra to ulike kirker fra to flyktningleirer i Guinea. Det skjer noe i kirken hver eneste dag, både på morgenen og om kvelden, forteller pastor James Cisco og kona, Tenebu Siaffer.

23 tsjili nr. 03-04 • 2019

BELASTENDE BAGASJE

Tenebu flyktet til Guinea i 1995 etter at de voldelige opprørerne kom til landsbyen der hun da bodde. Mange av opprørerne var svært unge, og de gjorde grufulle ting, forteller hun.

– Vi måtte gjemme oss i jungelen, men vi så og skjønte det grusomme som skjedde. Voksne kunne få kroppen sprettet opp, hjertet ble tatt ut, og barna ble tvunget til å leke med det.

Opprørerne ba også om penger for kroppsdeler, og kunne du ikke betale for å beholde armene eller andre kroppsdeler, ble de skåret av. Det var fryktelig, forteller hun og legger til: – De kom om natta og brant ned huset vårt.

Jeg så begge foreldrene mine og søsteren min ble drept. Min far ble brent til aske.

Pastorkona klarte å flykte. Hun bodde i skogen og gjemte seg og brukte fire dager på å komme seg over grensen til Guinea. Den første tiden var vanskelig. – Jeg kunne ikke et ord fransk og måtte dra fra sted til sted og be om mat for å overleve, sier hun.

SMERTEGRENSE

Jenneh Sannoh er født i Liberia i 1989. Hun er 30 år, bor i Global Village og går i 12. klasse på ungdomsskolen. Da opprørerne under borgerkrigen angrep landsbyen der hun bodde 24 tsjili nr. 03-04 • 2019

Over: Tenebu Siaffer og mannen hennes, som er pastor i den lutherske menigheten i Global Village, spiller viktige roller i lokalsamfunnet. Her står de foran inngangen til kirken.

Til venstre: Jenneh vet hva ondskap er og er offer for det verste et menneske kan oppleve. Likevel har hun aldri gitt opp, og med ukuelig mot og målrettethet tar hun ansvar både for egen og for barnas utdannelse. Hun har dessuten tilgitt dem som har ødelagt livet hennes.

i 2003, var hun 14 år. – Familien bestod av mamma, min lillebror og meg. Vi gjemte oss ute i jungelen, men da lillebroren min begynte å gråte, ble vi oppdaget. De tok oss. De drepte mamma, skar opp kroppen hennes og tok ut hjertet. De lo. Deretter drepte de lillebroren min med en stor kniv. Mens alt dette skjedde, stod jeg ved siden av og gråt.

«Du får ikke gå. Vi kan gjøre bruk av deg», sa opprørerne til Jenneh. De voldtok henne og holdt henne en tid i fangenskap. Med hjelp fra en kvinne i landsbyen flyktet hun deretter til Guinea og kom til en flyktningleir. Der døde så kvinnen som passet på henne, og 25 tsjili nr. 03-04 • 2019

Jenneh ble igjen alene. Hun forteller: – En mann i leiren sa han ville ha meg, og det var ingen som kunne hjelpe meg. Jeg fikk etter hvert tre barn, en jente og to gutter, de er i dag 12, 10 og 6 år.

ETTERLENGTET SKOLEGANG

Jenneh var opprinnelig muslim, men hun fikk venner som ville at hun skulle bli med i kirken.

Etter litt motstand ble hun omsider med og ble kristen. Det var på denne tiden hun også ble oppfordret til å begynne på skole, men den muligheten fikk hun ikke før hun kom tilbake til Liberia.

– Etter krigen fikk jeg komme hit til Global Village. Jeg var selv med på å bygge huset der jeg og barna bor. Endelig kunne jeg lære å lese og skrive. Jeg gikk grunnskolen her i Global Village opp til 9. klasse og går nå på en offentlig skole et langt stykke unna. Jeg bruker alle pengene jeg har til utdannelse, både til meg selv og til barna mine. Drømmen min er å bli sykepleier, forteller hun.

Men Jenneh lever et slitsomt liv. Hun står opp klokken fem på morgenen og bruker en og en halv time til skolen. Hun bærer med seg to store kurver med ulike ting som hun selger langs veien, som en slags bærbar butikk.

Det samme gjør hun på vei hjem etter skolen.

– Når jeg har kommet hjem på ettermiddagen, og barna har kommet hjem fra sin skole her i landsbyen, jobber jeg på en liten jordlapp hvor jeg dyrker kassava.

EN LYSERE FRAMTID

Tenebu Siaffer ble også kristen mens hun bodde i flyktningleiren i Guinea, og hun takker Gud for at de i det hele tatt lever etter en blodig borgerkrig i Liberia og en vanskelig tid i Guinea. – Vi er fattige og har kanskje ikke alt vi trenger. Som bønder har vi heller ikke andre muligheter til inntekt, men vi lever lykkelig og i fred med hverandre, sier hun. Jenneh Sannoh sier det på denne måten: – I Fader 26 tsjili nr. 03-04 • 2019

over og under: Misjonsalliansen har bidratt med to brønner og med toaletter på skolen. Befolkningen slipper å gå det lange stykket til den lille bekken for å hente drikkevann. Toaletter og rent drikkevann gir bedre helse.

vår har Jesus lært oss å be om å kunne tilgi de som har gjort vonde ting mot oss. Det har jeg valgt å gjøre.

Begge kvinnene er takknemlige til Misjonsalliansen for at hele landsbyen nå har tilgang til rent vann og at elevene på skolen har tilgang til ordentlige toaletter og kan vaske hendene sine etterpå, men de skulle gjerne ønske seg mer utvikling i landsbyen. Øverst på ønskelisten står ny skole til barna. Men mest av alt takker de Gud for at de kan leve i fred. – Bibelen sier vi skal elske vår neste som oss selv. Derfor hjelper vi hverandre så godt vi kan.

27 tsjili nr. 03-04 • 2019

FAKTA Misjonsalliansen har arbeidet i Liberia siden 2012 og har prosjekter rettet mot ulike sektorer i samfunnet: skole og utdanning, helse og rent vann, kjønnsbasert vold og bankdrift gjennom mikrofinansbanken Diaconia MDI. Fra et overordnet perspektiv er Misjonsalliansen med og gjenoppbygger et land og et folk, som etter nærmere fjorten år med borgerkrig og dype konflikter ennå ikke har fått leget sin smerte og sine sår. Forsøket på forsoning nådde aldri dypt og bredt nok.

#MiniTsjili

Mål 21

20

18

17 Vi mennesker er avhengig av hverandre.

Vi trives sammen og liker å ta vare på

16

familien og vennene våre. Trenger vi hjelp, er det fint å ha noen å spørre. For barn er det ekstra viktig å ha noen som passer ekstra godt på akkurat dem. Barn over hele verden ønsker seg og trenger trygge voksne som kan gi omsorg og kjærlighet. I hverdagen betyr dette voksne som passer på, lager niste og middag, trøster, setter plaster på skrubbsår, vasker klær og sier: «Jeg er glad i deg.» Det betyr ikke at de voksne og barna aldri krangler eller at alt må være ryddig, rent og perfekt hele tida. Barn trenger voksne som kan gi dem beskyttelse fra kulde og sult og verne dem fra utnyttelse og kriminalitet.

15

I Misjonsalliansen jobber vi for at barn kan leve trygt og bli beskyttet mot fare.

28 tsjili nr. 03-04 • 2019

Du har kanskje lagt merke til at det mangler en del av stigespillet? Send inn løsningen på sudokuen, og få tilsendt den siste delen av spillet som handler om vann.

19

10 11

9

12 8

7

5 13

4 6 3 14 2 1

Stigespillet fortsetter i en utrygg favela i Brasil

29 tsjili nr. 03-04 • 2019

Tsjili-sudoku. Bruk hjerte, rullestol, fisk og lemur. Fyll boksene med riktig figur.

De fire figurene kan bare vises ĂŠn gang inne i hver boks og i hver kolonne.

(Kolonne = 4 ruter nedover)

30 tsjili nr. 03-04 • 2019

Send bilde av deg og fadderbarnet ditt på e-post til oss på tsjili@misjonsalliansen.no

Misjonsalliansen: JUlehilsen fra Dea, 3 år

Har du noen spørsmål om fadder eller om landene Misjonsalliansen jobber i?

Du kan sende e-post til fadder@misjonsalliansen.no eller spørre oss på Facebook, så svarer vi deg.

Misjonsalliansen: JUlehilsen fra Dea, 3 år

PS: Du kan sende inn spørsmålet ditt på en film om du vil.

Misjonsalliansen: Kanskje er det ditt

bilde som kommer i neste nummer av Bladet!

31 tsjili nr. 03-04 • 2019

portrettet

32 tsjili nr. 03-04 • 2019

Sårbarhetens kraft Det går ikke an å være menneske uten å være sårbar. Sårbarhet er ikke en svakhet, skriver Per Arne Dahl, som nå er aktuell med ny bok.

Tekst: Oddmund Køhn Foto: Erlend Berge og Misjonsalliansens Arkiv

P

er Arne Dahl er kjent for de aller fleste i Norge og er for mange mennesker blitt allemannseie. Han er biskop emeritus, tidligere stortingsprest og domkirkeprest, tidligere leder av Institutt for Sjelesorg og Samlivssenteret Modum Bad. I mange år var han spaltist i Aftenposten, og ikke minst er han kjent som både forfatter og sjelesørger. I Misjonsalliansen er han leder i Landsrådet og blir bare kalt Per Arne.

I boken «Sårbarhetens kraft» er Per Arne Dahl mer personlig enn i sine tidligere bøker. Han var biskop i Tunsberg fra 2014 til han meddelte sin fratredelse i 2018, og det sentrale bakgrunnsteppe for boken er hans erfaringer omkring egen helse. Per Arne fikk i 2018 diagnosen sudden deafness med døvhet på høyre øre og i tillegg sterk og kontinuerlig tinnitus, og dette førte til at han valgte å gi seg etter fire år som biskop.

Kanskje er det en av grunnene til at jeg hater utilstrekkelighetsfølelsen, ja, skamfølelsen over å ikke prestere. Denne beklemmende følelsen av å ikke leve opp til forventningene. Den møkkete følelsen jeg får hvis jeg går fra brua når jeg er på vakt.

33 tsjili nr. 03-04 • 2019

portrettet

– Det har vært både vanskelig og viktig å skrive denne boka, og det aner meg at mange vil føle på gjenkjennelse, noe jeg har fått bekreftet de siste ukene, forteller han og legger til: – Jeg oppfordrer ikke til å overvinne svakhet og sårbarhet, men heller å overgi seg til den og gjennom det kanskje oppdage talenter en ikke visste en hadde, eller skatter som var skjult i det som så håpløst ut.

Per Arne har et nært forhold til Misjonsalliansen. Hans far, Josef Dahl, var generalsekretær i perioden 1971 til 1984 og har mye ære for den posisjonen Misjonsalliansen har fått i kristen-Norge – Far reiste en del og kunne være borte lenge. Han besøkte Japan, Korea og ikke minst favorittstedet hans, New Morning Village i Vietnam.

Tilbakeskuende husker jeg ikke da han dro, men da han kom hjem. Han hadde alltid med gaver, men ikke minst ble det alltid mange fortellinger av det, sier han.

Hos familien Dahl ble misjonsgløden tent, og misjon og diakoni har fått tydelig plass i tre generasjoner. – Misjonsengasjementet ble tent og er blitt vedlikeholdt. Familien har i årenes løp fått møte mange spennende personer som har utvidet vår livshorisont – fra meg og mitt og vi og vårt til et engasjement også for dem som har falt utenfor.

Sårbarheten har mange ansikter, og vi møter de overalt – også i Misjonsalliansens prosjekter. Som engasjert venn av Misjonsalliansen har Per Arne i litt ulike roller besøkt flere av organisasjonens prosjektland. – I møte med det jeg selv har sett ute av skjørhet og vanskelige livsvilkår, men også det jeg kan huske far fortalte av det han hadde sett, har jeg reflektert over begrepet nøysomhet.

Søstrene mine og jeg vokste opp i et nøysomt hjem. Vi hadde ikke mye penger til overs, og gledene var knyttet til det veldig enkle.

Her har vi nok noe å lære.

Vi merkes alle av livet. Ingen blir spart. Det er ikke mulig å vokse opp uten å få skrubbsår.

Men hvordan kan vi leve med skjulte plager? Hvordan skal vi forholde oss til en sårbarhet som stadig tynger? Hvordan kan vi være til hjelp for hverandre når det butter imot og røyner på?

Sårbarhet er ikke pinglenes greie, og for Per Arne Dahl er ikke sårbarhet en svakhet.

Han forklarer: – Det går ikke an å være menneske uten å være sårbar, men det går an leve et langt liv uten å vedkjenne seg sårbarheten. Jeg vil gjerne utfordre den holdningen som sier at hvis vi kaster maska, så mister vi ansikt.

Jeg har erfart noe mye sannere og viktigere: Det er nettopp når vi kaster maska at vi kan vise ansikt. Og da kan vi finne skatter som kan være skjult i mørket.

34 tsjili nr. 03-04 • 2019

Å kaste masker er ikke den mest naturlige ting å gjøre for de fleste av oss, men vi kan øve oss. I stedet for bare å vise fram våre seire og hva vi får til, kan vi ta sjansen på å vise fram det vi mislykkes med, sier han. – Vi kan øve oss i å fortelle de gangene det ble stang ut og en nedtur. På samme måte som sorgarbeid er å gjenta sorgen for å bli mer fortrolig med den, så er sårbarhetstrening å gjenta sårbarheten slik at også den blir en del av vårt liv.

Per Arne er klar over, også med bakgrunn i egne erfaringer det siste året, at det er vanskelig å snakke om sårbarhet og sårbarhetstrening i en kultur hvor det heter «vinn eller forsvinn» og at den sterkeste overlever.

– Bibelen bekrefter for meg at det er noe å håpe på ved å erkjenne sårbarheten i livet, men det er lite å håpe på eller vinne ved å holde sårbarheten for seg selv eller prøve å bortforklare den.

Ærlighetsteologi handler om en teologi som tåler livet slik det er. Om en tro som aksepterer at mennesker er mennesker med sine mangler, sårbarhet og brister. Og at Gud får være Gud i både gode og onde dager.

35 tsjili nr. 03-04 • 2019

Per Arne Dahl har ikke bombastiske svar på alle spørsmål. Han leter noen ganger etter ordene, og svarene hans har ofte form av sjelesørgeriske refleksjoner. Men når han henviser til sin nye bok, skjønner vi at det er mer enn sjelesørgeren Per Arne som er forfatteren. Denne gangen er det i like stor grad ektemannen, pappaen og kameraten som skriver om menneskelivets såre og gode sider.

– Søren Kirkegaard skriver at hvis lykke blir mål i seg selv opphører den å være lykke.

For meg er det godt bevitnet i skriften og den kirkelige tradisjon at lykke er en nådefull opplevelse og bekreftelse av at vi har sådd noe som det er bærekraft og spirekraft i.

Derfor finnes ikke lykken bare i å overvinne svakhet, men lykke finnes også i å overgi seg til sårbarheten.

Jorden var en gang deilig. Nå er jorden såret og krenket. En gang skal jorden igjen bli deilig. Og midt i denne virkeligheten synger vi fortsatt «Deilig er jorden».

Ikke med frekkhet, men med frimodighet og undring over Guds entré: «Menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født!»

portrettet

36 tsjili nr. 03-04 • 2019

Det er desember, og når dette leses er de fleste av oss i julemodus. Per Arne Dahl reflekter slik over julens mysterium: – Ved juletider møter vi en Kristus som kommer innunder huden på oss for å møte oss der vi er – og ikke der vi skulle ønske at vi var.

Bak det grønne og glitrende finnes det en levende frelser som ønsker å utfordre oss til «mykje lys og mykje varme», ja, rett og slett å utfordre oss til å kaste maska med håp om at vi da viser ansikt – og møter ansikt. I det ligger julens hemmelighet.

@anders.myrene: Joint monitoring trip

With Mike Penberthy from TEAR Australia. Mission Alliance share a few local partners with them in Cambodia.

Oddmund Køhn

@birgittenyborg: Excellent crew at

RK19 today #rettferdskonferansen #misjonsalliansen

Fr a Arkivet: Misjonsengasjement er en god arv å bringe videre. Som mangeårig generalsekretær ga Josef Dahl iveren for de tilsidesatte videre til nye generasjoner. Josef var også en dyktig forkynner og historieforteller og hadde tidligere vært forlagssjef i Lutherstiftelsen, mens sønnen Per Arne skulle bli en avholdt sjelesørger og forfatter. Hans siste bok med utgivelse i november 2019 har tittelen Sårbarhetens kraft.

37 tsjili nr. 03-04 • 2019

@sorheimqueseth: «Just when I thought

I was out, they pull me back in» misjonsalliansen@digninorge

@

bildet

38 tsjili nr. 03-04 • 2019

Dette er Chea fra Kambodsja: Hun er 17 år, men måtte slutte på skolen etter 3. klasse for å hjelpe familien økonomisk. Kvinner med utdanning har større sjanse for å løfte seg selv og familien ut av fattigdom. Jenter med utdannelse trenger ikke å flytte til byen og bli utnyttet av tekstilindustrien eller ende opp som prostituerte. I fjor hjalp vi 1000 jenter med skolegang i Kambodsja. Neste år håper vi på å hjelpe mange tusen. Foto: Petra Lapveteläinen

39 tsjili nr. 03-04 • 2019

Innsikt og utsikt

40 tsjili nr. 03-04 • 2019

Mer utestemme!

Jeg heter Kjetil Abrahamsen og er konstituert markeds- og innsamlingssjef i Misjonsalliansen. Jeg er familiefar med fire barn mellom to og tretten. Noen ganger blir det mye liv og lyd i heimen, og da hender det at vi fokuserer på bruk av «innestemme».

I Misjonsalliansen er det motsatt.

Tekst og foto: Kjetil Abrahamsen og oddmund Køhn

D

ere som leser Tsjili og vi som jobber i Misjonsalliansen har brennende hjerter for organisasjonen vår. Bak oss har vi mange år med gode innsamlingsresultater, og dere givere har bidratt til dette.

Men tidene endrer seg, og utfordringene i markedet for innsamling er blitt tøffere. Vi må gjøre endringer i dag for å kunne oppnå bedre resultater i morgen. Den nye strategien for 2020–2025 er derfor klokkeklar: Vi skal være tydeligere, snakke høyere – vi skal bruke mer «utestemme»!

41 tsjili nr. 03-04 • 2019

Misjonsalliansen har hatt tradisjon for å snakke dempet og ydmykt om alle effektene av arbeidet vårt. Vi skal selvsagt fortsette å fortelle de mange fantastiske historiene fra arbeidet og fortsette å respektere og vise hensyn for barn og sårbare mennesker, men for å komme gjennom i vrimmelen av budskap og sterke stemmer som preger tiden vi lever i nå, må også vi bli litt mer hørbare.

Det betyr at vi framover vil fortelle mer om hvordan forholdene er før Misjonsalliansen kommer på banen. Vi vil fortelle mer om

Innsikt og utsikt behovene, mer om problemene og flere av de utfordrende historiene og skjebnene vi møter i vårt arbeid. Vi må vise at Guds mål for alle mennesker på jorda ennå ikke er oppfylt og motivere flere mennesker i Norge til å omsette evangeliet til handling. Det er dette vi mener med «mer utestemme».

Vi har derfor lyst til å varsle våre nærmeste støttespillere om at dere vil kunne oppleve at språk og bildebruk blir noe annerledes og sterkere fra og med 2020.

Vi gjør det ikke på egne vegne, men for alle dem som ikke kan stå opp for seg selv og som enda ikke har gladsaker å fortelle.

Vi gjør det for dem som trenger oss for at deres behov og lengsler skal bli møtt i årene som kommer.

Vi anser også strategiendringen som en god anledning til å lansere en ny og oppdatert versjon av logoen vår. Dagens logo snakker også med «innestemme». Den er pen og pyntelig, men forsvinner ofte i visuelle presentasjoner. De tynne strekene og de to symbolene (fisk + m) som dekker hverandre demper budskapet. Vi tror det er riktig å endre volumet på stemmen og la logoen bli tydeligere. Det gjør vi ved å fjerne M-en og markere fiskens streker tydeligere. Fisken, det kjente oldkirkelige symbolet for Kristus, står tydeligere fram. Misjonsalliansen er og skal være en diakonal misjonsorganisasjon. Det skal vi

ikke endre på, men tvert imot heise flagg og være enda stoltere over vår historie og bakgrunn. Dette kommer også klart fram i vår nye visjon. Den vil på en tydelig måte formidle vår dypeste hensikt og vårt sterkeste ønske for arbeidet vårt: På jorden som i himmelen!

Ja, dere vil i tiden framover se en endring i måten vi profilerer Misjonsalliansen.

Vi blir tydeligere, vi blir litt tøffere, men dere skal ikke være i tvil om hensikten vår: Flere mennesker skal få muligheten til å stå sammen med oss, alliere seg med Misjonsalliansen. Enten det er gjennom bønn, enkeltgaver, fast giveravtaler eller frivillig arbeid. På den måten skal flere mennesker gjennom Misjonsalliansens arbeid få forvandlet liv og framtid.

42 tsjili nr. 03-04 • 2019

ARKIv

Misjonsvennen nr. 12 • 1942

43 tsjili nr. 03-04 • 2019

andakt nr. 03–04 • 2019 En av mine favorittfortellinger er hentet fra en bok, og også film og musikal, som heter Les Miserables. Handlingen foregår i Frankrike på 1800-tallet og handler om Jean Valjean som endelig slipper ut etter å ha sittet 19 år i fengsel for å ha stjålet et brød. Han er fattig og aleine og har ingenting annet enn et rulleblad som gjør at han er uønsket av alle, helt til han møter en biskop. Biskopen inviterer han inn og gir han mat og seng, men midt på natten står Valjean opp, stjeler sølvtøyet til biskopen og stikker av.

Han blir tatt av politiet som synes det er mistenkelig at forbryteren Valjean bærer på biskopens sølvtøy. De tar han med til biskopen og konfronterer han, men biskopen sier, til både Valjean og politiets store overraskelse, at han har gitt sølvtøyet til Valjean i gave. «Og forresten, du glemte jo disse store, dyre lysestakene som jeg også gav deg. Du vil vel ikke glemme igjen det fineste?» Politiet skjønner ingenting, men kan ikke annet enn å la Valjean gå fri. Biskopen lar Valjean beholde tyvegodset og sier at nå må han bruke denne gaven og denne muligheten til å få orden på livet sitt og bli en ærlig mann som gjør godt mot andre.

Jeg synes ikke jeg gjør så mye galt, ikke sånn direkte i alle fall. Likevel vet jeg at jeg får utrolig mange muligheter til å gjøre godt mot andre og til å vise nestekjærlighet, som jeg ikke benytter meg av. Det gjelder både overfor mine nære relasjoner og mennesker andre steder i verden.

Biskopen inspirerer meg og utfordrer meg. Han finnes ikke på ordentlig, men likevel er han et av mine største forbilder.

Biskopen viser nestekjærlighet, men ikke bare det, han viser

44 tsjili nr. 03-04 • 2019

grensesprengende nestekjærlighet. Han gir nestekjærlighet på bekostning av sine egne interesser og rikdom. Han gir nestekjærlighet til et menneske han ikke kjenner, en som ikke kan gi han noe tilbake, en som ikke på noen måte fortjener det.

Det er grensesprengende og enda litt til!

I Lukas 10 forteller Jesus lignelsen om mannen som ble overfalt av røvere og fikk hjelp av den barmhjertige samaritan.

Det er viktig for Jesus å ikke bare vise et eksempel på nestekjærlighet til etterfølgelse, men også fortelle hvem disse personene var. Han som trengte en neste og han som hjalp ham, var nemlig så forskjellige at ingen forventet at de skulle ha noe med hverandre å gjøre. Ved å plassere dem sammen i denne historien sprenger Jesus grenser for hva nestekjærlighet kan være og hvem nestekjærlighet kan gis til. Etter å ha fortalt lignelsen spør Jesus den lovkyndige: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Luk 10, 36–37) Jeg tror denne oppfordringen gjelder også til oss i dag. Jeg tror Jesus inviterer også oss til å både motta og gi videre nestekjærlighet på en måte som sprenger grenser. Og så enda litt til.

Jean Valjean får gå fri, men historien slutter ikke der. Biskopens nestekjærlighet fører til at han tar med seg nestekjærligheten han har mottatt og biskopens oppfordring og endrer livet sitt.

Han går fra å være kriminell til å bli borgermester, og resten av Les Miserables er historien om hvordan Valjean gir videre nestekjærligheten han har fått.

Av: Kristin Brandsæter Torgersen

45 tsjili nr. 03-04 • 2019

Næringsutvikling

Jobb er en nøkkel

i fattigdomsbekjempelse Et effektivt verktøy for å bekjempe fattigdom er å skape arbeidsplasser. Derfor er det et stort behov for fremtidsrettede og modige organisasjoner som våger å satse i fattige land. Én av disse er Misjonsalliansen.

Tekst og foto: Arild Vik

46 tsjili nr. 03-04 • 2019

M

isjonsalliansen har tradisjonelt hatt to verktøy for å bekjempe fattigdom: Lokalsamfunnsutvikling og mikrofinans. Nå skal det satses på et nytt, tredje verktøy: Business for Development (BfD) / Handel for utvikling.

2019 var et pilotår. Utsendingene Karen Lee Ling Myrene i Kambodsja og Rune Øygard i Liberia har ledet arbeidet. Fra 2020 satses det for fullt. Første land ut er Kambodsja.

Kort fortalt – BfD skal bistå bedrifter i å videreutvikle seg, vokse, tjene bedre, ta samfunnsansvar og kunne ansette flere folk. I tillegg til å arbeide med den enkelte bedrift må det jobbes med hele verdikjeden – fra råvarer til konsument. For å få dette til trenger bedriftene et nettverk med tilgang til rådgivning og kapital.

Kaffeproduksjon

En av bedriftene som er en del av det nye prosjektet er Agape Coffee i Kambodsja.

Sreypouv Tan er 33 år og startet opp Agape for to år siden. Hun har et dobbelt ønske for sin bedrift: både å skape en bærekraftig bedrift og å hjelpe kvinner til å skape egne arbeidsplasser.

Det startet med at hun kjøpte land og begynte å produsere kaffe. Hun så behovet for flere enkle kafeer med et godt produkt til riktig pris. Derfor startet hun opp en kafé. Kafeen gikk bra, og nå eier hun fire små kafeer.

47 tsjili nr. 03-04 • 2019

Mitt største ønske er å utvikle kaffeproduksjonen. Jeg trenger mer land og flere planter for å kunne dyrke kaffe med god kvalitet som jeg kan selge videre, sier hun.

De små kafeene ønsker hun at andre kvinner skal overta og utvikle videre. Drømmen er å se mange små kafeer rundt om i hele landet – drevet av kvinner.

Når jeg produserer og brenner kaffen selv, har jeg kontroll på kvaliteten og kan sikre at kvinnene får kjøpt kvalitetskaffe til en riktig pris, sier hun.

Trenger flere jobber

Karen Lee Ling Myrene er utsending i Kambodsja og har lokalt ansvar for prosjektet.

Hva kan BfD bety for Kambodsja?

Vi ser at det er et stort behov for jobber i Kambodsja. Mange har ingen jobb eller en dårlig jobb, og de tvinges inn i tekstilbransjen eller konstruksjonsbransjen. Og enda verre, mange blir utnyttet i sexindustrien her i landet. Med Business for Development vil vi gjøre det vi kan for å skape gode og bærekraftige jobber.

Myrene har alt flere bedrifter med i sitt nettverk. Bedrifter som får være med har allerede vist at de evner å drive god business, men de trenger hjelp til å ta neste steg.

Vi vil skape et nettverk der bedriften får oppfølging og mulighet til kursing i økonomi, salg og markedsføring. I tillegg vil de få mulighet til å møte andre bedrifter og lære av hverandre.

Hvorfor går dere inn i allerede etablerte selskap?

Vi vil bruke tid, ressurser og penger på bedrifter som har vist at de kan og som vi ser at har et potensial. Det gir mindre risiko for investorer, og vi vet at det er enklere å hjelpe bedrifter å gå fra 15 til 50 ansatte enn fra 2 til 10 ansatte.

Trenger kapital

Det er umulig å skape vekst uten kapital.

Derfor vil Misjonsalliansen jobbe sammen

med norske og internasjonale investorer og partnere som ønsker å være en del av en spennende satsing.

Vi vil samarbeide både med de som vil investere penger og de som vil støtte arbeidet med gaver, sier Karen Lee Ling Myrene.

Bedrifter som blir kvalifisert kan få tilgang på både eierkapital og lån.

Bedriftene skal være bærekraftig. Dette er ikke veldedighet. Bedrifter som er med, er håndplukket fordi vi ser et potensial i dem, sier Myrene.

48 tsjili nr. 03-04 • 2019

Bærekraftig: Etter flere tiår med mikrofinans og med mye opparbeidet kompetanse vedrørende bank for fattige mennesker, skal Misjonsalliansen nå inn i et litt annet marked. Med kapitaltilgang og næringsutvikling skal det skapes mer bærekraftig vekst.

Hvilke bedrifter er det dere ser etter?

Vi ser etter bedrifter og bedriftseiere som har vist at de vil noe og at de har evne til å skape business. I tillegg må det være skalerbare bedrifter. Det er også viktig at bedriftseierne har et ønske om å måle resultatet i mer enn penger, sier Myrene.

Nyopprettet stilling

Rune Øygard er ansatt som leder for Business for Development i Norge. Han har de siste fem årene vært landdirektør for

49 tsjili nr. 03-04 • 2019

Misjonsalliansen i Liberia og Sierra Leone der han også har vært styreformann i mikrofinansbanken i Liberia. Han flytter hjem til Norge i desember og starter da opp i den nyopprettede stillingen.

På verdensbasis vil det være behov for å skape minst 40 millioner nye arbeidsplasser i året. Lykkes vi ikke med å skape vekst og sysselsetting i utviklingsland, skapes grobunn for økt fattigdom og ustabilitet.

Dette er særlig viktig i de landene i verden som er fattigst og hvor ungdomskullene

oftest også er svært store. Kambodsja er et eksempel.

Tradisjonell bistand har gitt positiv utvikling på mange områder, men har i mindre grad skapt varige arbeidsplasser. Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er v i k t ig, men det løser i k ke en av de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping.

Vi i Misjonsalliansen kan vise til gode resultater i utvikling av lokalsamfunn gjennom arbeid med våre lokale partnere. Det skal vi ta med oss og dra nytte av i den nye satsingen, sier Øygard.

Mer enn penger

Hans første oppgave er å etablere hensiktsmessige strukturer for både finansielle

investorer og private og institusjonelle givere som skal knyttes opp mot bedriftene som BfD involverer seg i.

Vi ønsker å ha med oss både norske og internasjonale investorer i et nettverk. Vi tror mange kan bidra med mer enn bare penger. Flinke folk innen business har mye å bidra med. Vi ønsker å legge til rette for at folk kan investere både tid, kunnskap og penger, sier han.

Hva er din motivasjon til å være en del av denne satsingen?

Jeg vil fortsette å jobbe med noe som gjør at mennesker får mulighet til å forandre sine egne liv. Arbeidsplasser og verdiskaping som gir enkeltmennesker stolthet og håp er en viktig ingrediens i utvikling. Jeg gleder meg til å jobbe med å koble oss rike i nord med fattige i sør og øst for å skape nye muligheter i folks liv.

50 tsjili nr. 03-04 • 2019

Investorer og frisk kapital fra Norge skal koples sammen med initiativrike gründere og småbedrifter i Sør.

Fakta • Business for Development • Nytt verktøy for å bekjempe fattigdom • Pilotprosjekt i 2019 • Oppstart fra 2020 • Første land er Kambodsja • Innen 4 år er målet å starte

Grude Bygg støtter bedriftsutvikling i Kambodsja

opp BfD i 3 land

Jeg tror at mange rike i nord som blir med på dette, vil oppleve positive forandringer også i eget liv ved å delta, sier Rune Øygard.

Han har stor tro på at Misjonsalliansen skal lykkes i den nye satsingen.

Vi har lang erfaring med utviklingsarbeid, og vi kan vise til gode resultater. Langsiktig tilstedeværelse, nærhet til bedrifter og kompetanse om lokal business i de landene vi er etablerte i er nøkkelen til suksess. Alt ligger til rette for å få dette til og kunne hjelpe svært mange mennesker med å skape sin egen framtid, sier han.

51 tsjili nr. 03-04 • 2019

Av: Arild Vik

D

e neste årene vil Grude Bygg være en samarbeidspartner for prosjektet Business for Development i Kambodsja.

BfD vil gå inn i eksisterende bedrifter i Kambodsja for å hjelpe dem med å ta steget videre.

Da har de mulighet til å ansette enda flere og ta et større samfunnsansvar.

Bedriftene i prosjektet har allerede vist at de har et potensial, men vil få videre opplæring i økonomi, markedsføring og salg. I tillegg til å utvide og tjene penger har bedriftseierne også et mål om å bety en sosial forskjell i Kambodsja.

Grude Bygg er en stor utbygger av boliger, næringsbygg og landbruksbygg på Jæren og har om lag 50 ansatte.

– Jeg har veldig tro på at det å skape arbeid er en nøkkel for utvikling i verden. Derfor ønsker vi å være med og støtte dette spennende prosjektet i Kambodsja, sier daglig leder i Grude Bygg, Oddbjørn Grude.

Generalsekretæren

«PPLP». Jeg har nettopp kommet hjem fra Nepal hvor Misjonsalliansen skal starte opp nytt arbeid. Det er en stor begivenhet og en viktig beslutning når et nytt land innlemmes i Misjonsalliansens arbeid. En forutsetning for å nå målene om samfunnsendringer som bringer mennesker ut av fattigdom og lidelse, er at vi har en lang tidshorisont på det arbeidet vi setter i gang. Derfor vet vi at vi skal være i Nepal lenge og at dette skal prege Misjonsalliansen og våre støttespillere i lang tid fremover.

Jeg håper at mange vil stå sammen med oss i dette livsviktige arbeidet.

I Nepal skal vi arbeide med en målgruppe som betegnes «PPLP» – Poorest People Living in Poverty. Altså de fattigste blant de fattige. Nepal er et av Sørøst-Asias fattigste land, og vårt arbeid skal være blant de mest vanskeligstilte i dette landet. Fattigdommen rammer særdeles brutalt de såkalt «kasteløse», samt kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelser, og den rammer på landsbygda i langt større grad enn i byene. Gjennom generasjoner har det festet seg et verdisystem med sosiale praksiser som fører til diskriminering, undertrykkelse

52 tsjili nr. 03-04 • 2019

on

år

sallian

19 5 9

i

sj

en

m

60

n

dl

Fadder

id

f o r va n

barn s l i v t s e

se

og utnytting av mennesker. Roten til problemet er ikke én enkelt sak og kan ikke løses med enkle tiltak.

Endring kan kun skapes gjennom å øke kunnskap hos mennesker slik at holdninger gradvis endres i samfunnet, hos myndigheter, organisasjoner og enkeltmennesker.

Julens fortelling er om Gud som lot seg føde inn i sårbarhet og fattigdom og lærte oss at Guds visjon for verden er at hans gode vilje skal skje «på jorden som i himmelen». Jesus identifiserte seg fullt og helt med de mest sårbare og sa at det vi gjør mot dem, det gjør vi mot ham. Som diakonal organisasjon har vi et særlig oppdrag overfor de som rammes hardest av urett. Derfor prioriterer vi våre ressurser og innsats mot disse gruppene i de landene vi er, enten det er i fattige land som Nepal og Liberia, eller blant de marginaliserte gruppene i mellominntektsland som Vietnam og Ecuador.

Takk for forbønn, engasjement og støtte til dette arbeidet.

Av: Andreas Andersen

53 tsjili nr. 03-04 • 2019

54 tsjili nr. 03-04 • 2019

Fra gjengmedlem til pastor Jeg vokste opp i favelaen i Brasil. Mellom skur og små murhus levde jeg, og min største drøm da jeg var liten var å spise på McDonalds. Jeg spiste mat jeg fant i søpla, og en dag kom det en søppelbil fra McDonalds, og lykken var stor.

Mitt navn er Fabiano, og jeg er 35 år gammel.

Dette er min historie.

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

J

eg ble ofte dårlig av maten vi fant og havnet på sykehuset flere ganger. De fleste i favelaen jobbet på en stor søppelplass, men den ble fjernet da OL i Rio skulle arrangeres. Vi ble lovet at det skulle komme noe nytt som ga like mange arbeidsplasser, men det skjedde aldri. Derfor er det veldig mange i denne favelaen som er uten jobb, og de har ikke troen på seg selv og på at de kan noe annet enn å jobbe med søppel.

Faren min drakk mye og slo moren min.

Foreldrene mine oppfordret meg aldri til å gå på skolen, og hele lokalsamfunnet hadde en gjør-som-du-vil-holdning. Barna skulle klare seg selv. Jeg hadde egentlig en drøm om å bli fotballspiller, men en skade gjorde at jeg 55 tsjili nr. 03-04 • 2019

mistet retning. Jeg begynte å henge med en gjeng som hadde veldig dårlig innflytelse på meg. Jeg farget håret blondt, fikk øredobb og ville se ut som en narkolanger. Jeg startet med å rane, og det fortsatte og eskalerte. Men så skjedde det noe som skulle endre alt.

En av mine oppgaver i gjengen var å oppbevare pistoler for de andre. En dag hørte jeg en stemme som sa at jeg skulle gå til en kirke i nærheten. Jeg syns dette var veldig rart, men jeg dro til kirken og satte meg på den bakerste raden. Damen som snakket, stoppet plutselig hele gudstjenesten og kom gående mot meg. Hun så meg rett inn i øynene og sa til meg: Jeg vet at du har pistoler i skapet ditt hjemme. Gud bringer deg hit i dag fordi du

Hun så meg rett inn i øynene og sa til meg: Jeg vet at du har pistoler i skapet ditt hjemme. Gud bringer deg hit i dag fordi du har et oppdrag som er viktigere enn det.

har et oppdrag som er viktigere enn det. Du har en misjon som du skal fullføre. Der og da begynte jeg å gråte, og jeg skjønte at dette kom til å forandre alt. Men jeg skjønte ikke da at alt skulle bli forandret til noe mye større og bedre enn jeg kunne forestille meg.

Jeg dro hjem og la meg. Jeg var livredd, fordi det pleier å gå veldig dårlig med de som forlater gjengen sin. De blir drept på forferdelige måter. Dagen etter gikk jeg for å levere pistolene og fortalte at jeg hadde møtt Jesus og ikke ville være med i gjengen lenger. Jeg ble møtt med heiarop og at gjengen støttet meg og mente at dette var bra for meg og mitt liv. Å møte Jesus er den eneste gyldige grunnen for å forlate gjengen. Det er en kultur for å respektere kirken og pastorene som jobber der. Etter dette fjernet jeg øredobben og det blonde håret, og jeg sov bedre enn noen gang.

Jeg giftet meg, begynte å studere, og i dag jobber jeg i en bank og som pastor her i favelaen.

Faren min har også møtt Jesus, og han har sluttet med drikkingen og volden.

Livet her er sånn at noen av de du vokser opp med blir lærere og noen blir narkolangere. Vi bor side om side. I dag er jeg pastor i en kirke i favelaen min. Vi har 400 medlemmer. Vi jobber med to ting: å dele Guds ord og å være Guds hender og føtter. Vi ønsker å være en ressurs i favelaen. Hver lørdag samler vi inn masse mat som vi deler ut til hele lokalsamfunnet.

Sunn og frisk mat som er trygg å spise. Vi lager et langbord, og alle kan komme og hente det de trenger. Det er utrolig hva vi får samlet inn av mat, noen lørdager får vi inn over to tonn med mat. Bønn er også viktig for oss, og hver dag møtes folk her i kirken for å be.

Vi ber om at menneskene i denne favelaen skal få troen på seg selv og at det skal bli flere arbeidsplasser her.

Ett av problemene i denne favelaen var mangelen på rent vann. Nå har vi fått hjelp av Misjonsalliansen: Kirken har fått en kran med rent vann, og alle i favelaen kan komme og benytte seg av dette.

Hvis ikke jeg hadde møtt Gud den dagen i kirken, hadde jeg vært død for lenge siden.

Jeg hadde ligget i rennesteinen, alene.

56 tsjili nr. 03-04 • 2019

instagrammer # misjonsalliansen

@kjetil80: Stuck in the mud in Libe-

@koretmosaic: Vi gleder oss til en fan-

@janneogruneiliberia: Tusen takk til Utvi-

@janneogruneiliberia: Bærer sine egne

@digninorge: Hele uken er Lilliann Raza-

@wennerbergiecuador: Digni, Sør-Ame-

ria #misjonsallianseniliberia #liberia#misjonsalliansen

klingsminister Dag Inge Ulstein som besøkte Liberia og Misjonsalliansen!

fimandimby Våje og Kristian Larsen i Ecuador på seminarer og workshops sammen med våre medlemsorganisasjoner og deres partnere i Sør-Amerika.

57 tsjili nr. 03-04 • 2019

tastisk høst med øvelser, innspilling, jubileumskonsert og juleturné!

stoler til skolen. VIL sånn lære!!!

rikasamling, første gang i Ecuador. representanter fra Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Cuba og Norge.

Sammen mot katastrofene

– Det første vi gjorde da vi hørte om brannen, var å løpe nedover mot vannet. Vi lagde en lang rekke og sendte bøttene opp mot skolen, forteller Alea på 8 år. Hun og flere andre barn hjalp til med å slukke en brann som begynte på skolen.

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

58 tsjili nr. 03-04 • 2019

V

i er på Iloilo som ligger på Panay, en av Filippinenes 7100 øyer. Denne øya er spesielt utsatt for naturkatastrofer, og derfor har Misjonsalliansen i flere år hatt kurs og aktiviteter for både store og små.

Innover i en smal gate og opp på et lite fjell ligger barneskolen i landsbyen. Barna som går her har vært med på kurs, og det har de også fått god bruk for. – Jeg blir veldig glad og gira hver gang vi har et kurs, fordi dette er så viktig. Nå har jeg lært hva jeg skal gjøre under en katastrofe, og da blir jeg ikke like redd, forteller Alea. Hun er ett av flere barn som også har kurs for de andre barna på skolen.

Kunnskap i praksis

Fire av barna forteller at de var med på å slukke brannen som oppstod på skolen. Den begynte på rektors kontor. – Vi hadde øvd på hva man skal gjøre hvis det kommer en brann, forteller Aman som jobber i organisasjonen SAO. – Jeg tok med sekker med sand, akkurat som vi hadde lært, forteller Isabella, et av barna som går på skolen.

Skolen ligger på en høyde, så det var noen i landsbyen som så at det var røyk og flammer og derfor rykket ut. – Jeg var ikke redd for selve brannen, for den hadde vi lært om, men jeg var redd for at skolen skulle brenne ned, forteller Alea engasjert. Flere av barna ble veldig emosjonelle når de tenkte på at skolen kunne brenne ned, og hvis de ikke hadde hatt kurs, kunne dette gått skikkelig galt, og brannen kunne spredd seg.

Det er første gang lokalsamfunnet opplever en så stor brann. Brannen begynte på kveldstid, og problemet er den smale veien inn til landsbyen. Brannbilen brukte alt for lang tid på å komme seg frem. Da brannbilen endelig kom fram til skolen, hadde landsbyen allerede fått kontroll på brannen. – Her fikk vi virkelig testet kunnskapen vår i praksis, og vi fikk se at det vi lærer bort fungerer, forteller Aman.

Dette lokalsamfunnet er spesielt utsatt for 59 tsjili nr. 03-04 • 2019

over: Rundt hele øya er det sådd mangrovetrær. barna har fått tittelen Mangrovevoktere og skal passe på trærne.

brann fordi elektrisiteten er dårlig, det er tørt og det er vanskelig for brannbilen å komme til. – Det er en stor ting for oss at vi klarte å slukke brannen sammen, forteller rektoren ved skolen.

Mangrove-voktere

I november 2018 var det en bestefar som hørte på radioen at Iloilo var under signal 1.

Han spurte: Hva betyr dette? Barnebarnet på åtte år tok armen til bestefaren og tok han med for å vise en plakat han hadde fått av Misjonsalliansen hvor det stod hva de ulike

signalene betyr. Iloilo ligger utsatt til for flere ting enn brann. Tyfoner og stormflo er det også stor risiko for. Barnebarnet hadde fått opplæring i hva man skal gjøre når man hører et signal, og han kunne forteller bestefaren dette og vise han plakaten. Det er fem ulike signaler, og for hvert signal er det ulike ting landsbyen må gjøre, og plakaten forteller også om hvor lang tid man har på seg før en katastrofe inntreffer.

Alea og de andre barna forteller mer om hva de har lært på kurs. – Vi har lært å plante mangrovetrær, og vi er nå mangrove-voktere.

60 tsjili nr. 03-04 • 2019

Mangrovetrærne renser vannet, og de kan beskytte mot storm og flom.

Det er flere av barna som har opplevd ekstremt uvær på kroppen. – Jeg ble veldig redd og nervøs en gang det var en storm, forteller en av guttene. Husene i landsbyen ligger veldig utsatt til, og de er bygget av lett materiale. I 2013 opplevde landsbyen en supertyfon. De hadde ikke tid til å evakuere fordi de ikke visste at den kom. De som bodde i de mest sårbare husene dro til naboene som hadde mer solide hus. – Det er alltid hus som blir ødelagt under en tyfon, forteller Aman.

Men ofte har menneskene allerede reist og tatt med seg tingene sine. Landsbyen er ikke like engstelig for at dette skal skje igjen, fordi de nå har en plan. – Vi hadde en stor øvelse på evakuering, dette har vært med på å skape trygghet, forteller Aman. Jeg får se en film fra evakueringen, og det er imponerende hvordan de klarer å kommunisere og få fram mat, vann og et trygt sted hvor innbyggerne i landsbyen kan sove og oppholde seg.

61 tsjili nr. 03-04 • 2019

Drømmen om en trygg landsby

– Å skape trygghet i disse situasjonene krever at vi øver på de. Hvert år har vi kurs med lokale myndigheter og brannvesen.

Når dette prosjektet er ferdig, er målet at de lokale skal fortsette denne tradisjonen, forteller Aman.

Det er mye latter og engasjerte stemmer blant barna som forteller meg om hva de drømmer om: – At landsbyen skal være ren.

At den skal være trygg. At den skal være vakker og fredfull. Jeg drømmer om at det skal være masse fisk i vannet. Jeg drømmer om at vi skal ha enda flere mangrovetrær. Det er ingen tvil om at barna har planer for dette stedet, og de planlegger også å bli her. – Men for at vi skal kunne bo her og leve et godt liv, er det noen ting som må på plass, forteller Alea. – Et fungerende søppelsystem. En legevakt eller et helsesenter hvor det alltid er noen på jobb og et evakueringssenter og et godt lokalsamfunn som tar vare på hverandre, avslutter hun bestemt.

VOLONTØR-SIDEr

Volontør i Kambodsja Anne Lise Haug fra Ål i Hallingdal har valgt å bruke tre måneder på å være volontør for Misjonsalliansen i Kambodsja.

Tekst og foto: Arild Vik

Å være volontør er en reise på mange måter. Du får oppleve et nytt land og kultur på nært hold, får nye venner fra hele verden i det internasjonale miljøet og du får utfordre

og utvikle deg selv på mange områder.

Jeg synes det er veldig spennende, lærerikt og viktig å få være en del av Misjonsalliansens arbeid, sier hun.

Vil du reise ut som volontør? Vi har volontørordning i Ecuador og Kambodsja og på Filippinene.

Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet.

Du kan jobbe som hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeide med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet.

62 tsjili nr. 03-04 • 2019

GARNESS julekonserter

10. des. Q42 KRISTIANSAND GJEST: JONAS ALASKA 11. des. MODUM BAD 13. des. BETESDA HEDDAL

Du kan søke om å bli volontør på Misjonsalliansen.no

63 tsjili nr. 03-04 • 2019

14. des. KULTURKIRKEN JAKOB OSLO GJEST: JONAS ALASKA 16. des. GRIMSTAD MISJONSKIRKE GJEST: JONAS ALASKA Foto: Morten Bjerk | Design: Johan Christian Hafstad / FND

A nne Lise jobber sa m men med lok a lt a n s at t e o g er en a v lederne i barneklubber i seks fattige bydeler i Phnom Penh. Der bidrar hun med engelskkunnskaper, leker og ikke minst er hun til stede med sitt gode smil, tid og evnen til å se og verdsette barna.

17. des. BETEL SVENNEVIK LINDESNES 18. des. FRØYLAND OG ORSTAD KYRKJE 19. des. RANDABERG KIRKE 20. des. SALEM KONFERANSESENTER BERGEN HEMMELIG GJEST *

21. des. KNARVIK KYRKJE HEMMELIG GJEST *

* EN AV NORGES BESTE MANNLIGE STEMMER!

BILLETTER: WWW.TICKETCO.NO

SYNKOPE

ENGASJEMENT I NORGE

KVS-Lyngdal har misjonsprosjekt i Liberia

Motivasjon for å jobbe videre I november f ik k jeg muligheten til å besøke Misjonsalliansens arbeid i Liberia. Dette var min første gang i Afrika, og jeg ante ikke hva jeg kom til å møte. Jeg var forberedt på fattigdom, fortvilede mennesker og elendighet. Som en av fire representanter for KVS-Lyngdal var hovedfokuset på turen å besøke prosjektet vi støtter gjennom vårt misjonsprosjekt. Dette prosjektet er å bygge ut skolen i Zebay med nye klasserom, bibliotek, lærerværelse, brønn og latrinebygg. Skolen ble

bygget for 150 elever, men har i dag 461 elever.

Da vi kom til Zebay skole, ble vi tatt imot av rektor foran alle elever og lærere ved skolen. Elevene synes det var veldig spennende å ha oss på besøk, men de var ganske sjenerte i starten. Vi fikk dele ut en bag med skrivesaker og skrivebøker til hver elev. Vi fikk også se klasserommene, der det gjerne var to klassetrinn i samme rom og veldig trangt om plassen.

Den andre dagen vi var i Zebay, var elevene langt mindre sjenerte

enn dagen før. Jeg rakk så vidt å komme meg ut av bilen før jeg var omringet av barn som nærmest kjempet seg frem for å få en high-five. Etter at jeg hadde snakket med barna en stund, ble vi satt i arbeid. Det skulle støpes gulv på rektors kontor, og vi skulle hjelpe til. Det var hardt arbeid i 30 varmegrader, men det var gøy å være med og bidra.

Dagen ble avsluttet med fotballkamp, jentene mot guttene, der jentene spilte fotball for første gang!

Etter denne turen sitter jeg igjen med veldig mye.

Jeg har sett hvor hardt folk jobber for at Zebay skole skal bli ferdigstilt,

64 tsjili nr. 03-04 • 2019

og hvor mange som er involvert fra ulike parter. Å møte elevene og se at det faktisk er ekte folk vi hjelper, har gjort et stort inntrykk på meg og gir meg ekstra motivasjon til å jobbe for skolens misjonsprosjekt. Men det som fascinerte meg mest

Stuekonsert med Garness På julekonserten til Garness i 2018 var det mange som vervet seg som faddere i Misjonsalliansen.

Alle som vervet seg under juleturneen var med på en trekning av en helt egen stuekonsert med Garness.

På landsrådet i 2019 ble vinneren trukket, og den heldige var Håkon Haga.

– Konserten i Jakobkirken var utrolig flott.

65 tsjili nr. 03-04 • 2019

Jeg hadde lenge ønsket å bidra også økonomisk til Misjonsalliansens arbeid, så det passet fint å melde meg som fadder da. Da jeg fant ut at jeg hadde vunnet konserten, ble jeg først litt stresset. Jeg tenkte at det var bedre å ha konserten på skolen der jeg jobber, men Misjonsalliansen sa at konseptet var

var at i et land som Liberia, etter vestlig målestokk en ikke-fungerende stat full av fattigdom og elendighet, takker de Gud for det lille de har.

Det er virkelig inspirerende å være vitne til!

• Marit Delin fra Grimstad, 18 år. går i 3. klasse på KVS-Lyngdal

stuekonsert og at det derfor var best om jeg kunne ha konserten hjemme hos meg selv. Jeg tenkte at jeg hadde litt liten plass, men det viste seg at det funket veldig bra, forteller Håkon.

1. november var det k la r t for konser t på Løren i Oslo, og Håkon hadde invitert både venner og kollegaer. Pizza og is ble servert, og det var en utrolig hyggelig stemning hele kvelden.

Garness åpnet konserten med sangen Home, som passet veldig bra i stua til Håkon. Det ble en kveld vi sent vil glemme, og vi håper mange kommer på Garness-konsertene i jula og verver seg som faddere. Kanskje du er den heldige vinneren som får søstrene på besøk?

Fra venstre: Camilla Winsnes, berit Berge og Ingunn Venås

Novembermarked Den 2.november var det Novembermarked i Trondheim. For femte gang har Camilla Winsnes, Hanne Bergfjord, Elisabeth Lund Winsnes, Anne-Elise Lykke, Kjersti Bliksås Winsnes og ElseLinn Haga Øverkil arrangert Novembermarked.

Men hva er Novembermarked, og hvordan startet det? – Jeg hørte om noen som hadde arrangert noe lignende i Oslo. Noen åpnet leiligheten sin og inviterte folk til et slags marked, og pengene gikk til noe bra. Det var da jeg fikk ideen om å gjøre noe lignende i Trondheim hvor vi bor. Jeg fikk med meg en gjeng, og vi arrangerte Novembermarked for

første gang i 2013. Første gang samlet vi inn til et barnehjem i Tanzania, og det kom inn 60 000 kroner, forteller Else-Linn.

I år gikk pengene som kom inn på Novembermarked til brønnbygging i Liberia, og det ble samlet inn hele 126 400 kroner.

Det blir mange brønner i Liberia! Else-Linn forteller om motivasjonen for å samle inn til gode formål. – Det er grunnen til at vi arrangerer Novembermarked: Vi ønsker å samle inn til prosjekter som går til barn, og vi velger ulike prosjekter å samle inn til. For meg er det beste med Novembermarked at vi gjør noe for andre. Det nytter å bry seg og gjøre en innsats.

Sammen kan vi få til utrolig mye. Vi har samlet inn til sammen 700 000 disse årene, og alle pengene går til formålet. Alle utgifter dekkes av oss eller andre privat personer eller bedrifter. Vår erfaring er at mange vil være med på å gjøre en forskjell!

Og det er tydelig at Novembermarked er noe mange syns er gøy. – I år var det ca. 300 innom.

Det er masse engasjement. Vi har det hjemme i huset vårt, og i hagen.

Vi åpner dørene, mange lager mat og kaker, vi selger hjemmelagde ting, har konsert i hagen, hesteridning og lykkehjul ute. Vi er opptatt av at det skal være kvalitet på både aktiviteter, premier og det som selges. I år var det litt dårlig vær, men huset var fullt, og det var veldig god stemning, avslutter Else-Linn.

66 tsjili nr. 03-04 • 2019

Mosaic – ambassadørkor for Misjonsalliansen gjennom mange år – har også i år sin årlige juleturné.

Kom på konsertene og støtt Misjonsalliansen.

Da får du høre de to nyeste julesinglene som slippes 29. november 2019.

bli tør volon

Hva gjør du høsten 2020?

Kanskje du sitter på en buss i Kambodsja,

hvor mange som dukker opp til engelsk-

titter på mennesker fra vinduet og tenker

kurset ditt «English Corner» på Filippinene,

på smilene du fikk av barna på daycare-sen-

forbereder fotballtrening eller redige-

teret hvor du jobber? Kanskje du lurer på

rer din siste bloggpost fra Ecuador?

Hvem vet? … Kanskje du planlegger helgetur for å se litt av landet …?

Kanskje DU blir en av høstens håndplukkede verdifulle volontører?

For mer informasjon: www.misjonsalliansen.no / Tlf: 22 94 26 00

67 tsjili nr. 03-04 • 2019

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

Chea, 17 år

Til jul ønsker jeg meg utdanning

– slik at jeg kan starte min egen frisørsalong.

J

eg heter Chea og er 17 år gammel. Jeg bor med min mor og mine fire søsken her i Kambodsja. På grunn av de dårlige forholdene siger det kloakkvann inn i husene. Lillesøsteren min ble dratt under av det skitne vannet og druknet.

Min tidligere stefar var voldelig og drev med gambling. Han satte familien i stor gjeld, og jeg måtte slutte på skolen for å hjelpe til økonomisk. Nå har jeg fått en praksisplass i en frisørsalong. Håper dette vil gi meg nok kunnskap og erfaring slik at jeg kan starte min egen salong og hjelpe familien min økonomisk.

valgfri sum til 10 590 eller Send Utdanning på sms til 2160 (250 kr) 68 tsjili nr. 03-04 • 2019