Tsjili 0218

magasin e t fr a Misj onsalliansen nr . 02 • 2 018

Dele tro: Reportasjer fra Brasil, Bolivia og Ecuador.

Diakoni og samarbeid i fokus – På tur i Liberia.

1 tsjili nr. 02 • 2018

innhold 02 • 2018

Tsjili m i s j o n s a l l i a n s e n

Liberia:

Diakoni og samarbeid i fokus Les om hvordan Misjonsalliansen jobber med kirkesamarbeid i Norge og misjonsrådgivernes tur til Liberia.

s. 20

Bolivia:

Portrettet:

BUMAN-student Ubaldo brenner for kirken: Ofte er vi veldig innesluttet i kirkene våre, men Jesus kom jo for å hjelpe de som var utenfor kirkene og enda ikke hadde funnet veien. Det å gå ut og tjene utenfor våre fire vegger er noe jeg har lært i BUMAN.

Ekteparet Cristiane og Raphael gir omsorg og leksehjelp i favelaen.

– BUMAN har lært meg å tjene

s. 42

Gir omsorg og leksehjelp i favelaen

s. 30

2 tsjili nr. 02 • 2018

stemmen For siden: fr a prosjektet AMAR i favelaen Moro dos Macacos i Rio de Janeiro Foto: Oddmund Køhn

Integrert misjon Fast stoff stemmen s. 3 leder s. 4 Bidragsytere s. 4 Ute s. 5 nyheter s. 8 Kortreist s. 16 familiesider s. 30 portrettet s. 32 bildet s. 36 kronikk s. 38 ARKIv s. 41 instagrammer s. 46 Andakt s. 48 mikrofinans s. 50 Exit Bolivia s. 54 Generalsekretæren s. 56 ENGASJEMENT I NORGE s. 58 VOLONTØR-SIDEr s. 64

Aktuelt Kirkesamarbeid I Misjonsalliansen s. 6 Diakoni og samarbeid i fokus s. 21 Gir omsorg og leksehjelp i favelaen s. 31 Vi deler tro! s. 38 – BUMAN har lært meg å tjene s. 43 Intervju med Lizandro Bravo s. 58 Med misjonsalliansen til mektige mekong s. 62

3 tsjili nr. 02 • 2018

Misjon handler ikke bare om forholdet mellom Gud og mennesket og om å frelse sjeler for himmelen.

Misjon handler om gjenopprettelse i vid forstand.

Gud vil redde, forsone og gjenopprette det som ble ødelagt i fallet. Dette er Guds misjon, det er kirkens misjon, og det er vår misjon.

Vi kan lett bli for individualistiske i vår forståelse av hva misjon er – der alt handler om mitt forhold til Gud. I Latin-Amerika bruker vi gjerne begrepet Mission Integral for å forklare hva vårt arbeid innebærer. Misjon omfatter både evangelisering og sosialt ansvar, og det er et integrert ansvar vi har som kirke og som misjonsorganisasjon. Det er denne tanke som ligger bak når vi sier at Misjonsalliansen er en diakonal misjonsorganisasjon.

I Brasil har Misjonsalliansen et kontor på 40 kvadratmeter og tre ansatte, og dette store landet har en befolkning på 200 millioner mennesker.

Likevel ønsker vi å påvirke kirkene og utfordre dem til å være både evangeliserende og diakonale i sine lokalsamfunn og nærområder. Det gjør vi gjennom nettverksbygging. Misjonsalliansen har i dag et stort nettverk av partnere i Brasil som vil dele tro, bekjempe fattigdom og kjempe for rettferdighet.

Dere i Norge skal også være med. Dere skal ikke bare gi penger og støtte misjonsarbeidet. Dere skal være en diakonal kraft i egne lokalsamfunn. Slik jeg ser det synes det som om den institusjonelle og offentlige diakonien har tatt plassen til den personlige og frivillige diakonien. Institusjonene vil alltid spille en viktig rolle i det norske samfunnet, men det hører kristenlivet til at vi er delaktige i lokalsamfunnet både med Guds ord og med gode gjerninger.

Av: Bebeto Araujo

Bidragsytere

Kjære leser!

Misjonsalliansen har i flere tiår bemerket seg som en tydelig fadderorganisasjon i Norge og etter hvert også som en viktig internasjonal aktør innenfor mikrofinans. Organisasjonen har opp gjennom årene fått skryt for godt gjennomført bistandsarbeid, og vi får en betydelig offentlig støtte gjennom Norad/Digni. Til tross for ulike ansikter og uttrykksformer har Misjonsalliansen først og fremst en identitet som en diakonal misjonsorganisasjon. Det er dette vi er, og det gode arbeidet og det varme engasjementet springer nettopp ut fra denne egenarten vår.

Misjonsalliansen vil bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet, men helt fra oppstarten av i 1901 har vi først og fremst ønsket å formidle Jesu kjærlighet – med ord og ikke minst i handling. I dag sier vi at vi deler tro.

Misjonsalliansen henter inspirasjon fra Mika 6.8, bibelverset som har fått plass i verdidokumentet vårt: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» Denne utgaven av Tsjili skal fortelle litt mer om dette. Og vi håper dette kan stimulere til frimodig engasjement og til fortsatt støtte for det diakonale arbeidet vi gjør i de ni prosjektlandene våre. Vi ønsker våre lesere en god sommer og god lesning!

Tsjili • Utgiver: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo. Postadresse: PB 6863, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf.: 22942600 E-post: info@misjonsalliansen.no Bankgiro: 3000 16 00040. Redaktør: Oddmund Køhn, mob 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no, informasjonskonsulent: Fride Maria Listrøm Næsheim, mob 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no, Ansvarlig redaktør: Andreas Andersen, mob 934 29 975, andreas.andersen@misjonsalliansen.no, Konsept og design: Blæst Design, Geir Henriksen, Grafisk design: Klaus A. Kuhr, Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826. www.misjonsalliansen.no

leder

Jørgen Haug : Jørgen Haug er regionansvarlig i utenlandsavdelingen ved Misjonsalliansens hovedkontor. Han er utdannet sosionom og diakon og har vært ansatt i Misjonsalliansen siden 1985. I åtte år var Åse Marie og Jørgen misjonærer i Bolivia, og fra 1995 har Jørgen jobbet i utenlandsavdelingen.

Eivind Brager: Eivind Brager har skrevet andakten til dette nummeret. Eivind er teolog og tidligere sykehusprest ved Diakonhjemmet. Han har vært engasjert i Misjonsalliansen i en årrekke og har spesielt vært opptatt av arbeidet blant mennesker med funksjonshemninger. Eivind ble selv rammet av polio som barn.

Av: Oddmund Køhn, redaktør

4 tsjili nr. 02 • 2018

$

Ute

Christopher Andersen: er økonomisjef/CFO i Alliance Microfinance AS ved kontoret i Kristiansand. Han kom til AMAS fra Nordea der han jobbet som bedriftsrådgiver. Christopher har et særskilt ansvar for Diaconia MDI i Liberia.

Torhild Skårnes: Torhild er sammen med mannen Mahel utsending på Filippinene. Torhild Skårnes har en bachelor og master i religion, interkulturell kommunikasjon og globalisering. Hun har vært utsending på Filippinene siden januar 2015 og er landdirektør på kontoret. I dette nummeret har Torhild bidratt med nyheter og lederen fra prosjektområdene.

Korrupsjon skjer

I

de fleste landene Misjonsalliansen jobber i er det en høy grad av korrupsjon. Hvordan forholder vi oss til dette som ansvarlig forvalter av våre giveres penger?

En kort definisjon på korrupsjon er at man misbruker makt eller posisjon for egen vinning. Det kan være ved å levere falske kvitteringer, ansette kjente til fordel for kvalifiserte søkere eller offentlige ansatte som krever «ekstra avgifter» for å behandle saken. Metodene er mange, men det er ofte tre forhold som må være til stede for å kunne utføre en korrupt handling; mulighet, press, og rasjonalisering. Vårt antikorrupsjonsarbeid bør arbeide for å minimere disse faktorene. Da er det spesielt to ting vi kan fokusere på.

Det første er systemer og rutiner i organisasjonene som øker muligheten for å bli tatt og reduserer presset til å gjennomføre, f.eks. ved at det trengs to personer for å åpne kassa, to personer som godkjenner utbetalinger og å ha klare rutiner for eksempelvis ved ansettelser eller innkjøp. Det andre er holdningsskapende arbeid. Vi må snakke om hva korrupsjon er, hva det gjør med personer og organisasjoner og hvorfor det er dårlig for samfunnet og for målgruppa vår.

Når vi mottar varsler om korrupsjon i prosjektene våre, er det positivt. Det viser at systemene vi har fungerer og fanger opp tilfellene og at det er trygt å varsle. Da kan vi ansvarliggjøre de skyldige, være tydelige på at korrupsjon ikke er greit og slik sørge for at pengene kommer frem til målgruppa vår og brukes slik vi har mål om og ønsker.

Av: Therese Lilleberg Johnsen

5 tsjili nr. 02 • 2018

Dele tro

Kirkesamarbeid I Misjonsalliansen Rundt 2 milliarder av jordens befolkning regnes i dag som kristne. Kristendommen opplever tilbakegang i den vestlige verden, men framgang i Afrika og store deler av Asia.

Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim Foto: Oddmund Køhn

Ordet kirke kommer fra det greske adjektivet kyriakon (κυριακόν), som betyr «Det som hører Herren til», dannet av kyrios (κύριος), «Herre». Historisk oppstod de første kirkene i kristne hjem. Mennesker møttes hjemme og delte ordet. Huskirker er fortsatt vanlig, og vi ser det i flere av landene hvor vi jobber. Kirken er også en viktig samfunnsaktør. Dette er en av mange grunner til at Misjonsalliansen jobber med og gjennom kirker.

Lokale menigheter og kirkesamfunn er en naturlig samarbeidspartner for Misjonsalliansen. Som diakonal misjonsorganisasjon deler vi vårt misjonsoppdrag med kirkene i samarbeidslandene. Lokale menigheter og kirkesamfunn representerer bærekraftige strukturer som eksisterer og blir igjen etter at vi har trukket oss ut av et land eller område.

Gjennom Misjonsalliansens arbeid ønsker vi at mennesker skal få møte Jesu kjærlighet 6 tsjili nr. 02 • 2018

i ord og handling. En dimensjon ved dette er å dele og formidle tro. Misjonsalliansen skal bidra til at mennesker finner tro og håp. Misjonsalliansen vil møte menneskers åndelige behov. Hvordan dette skjer, vil være avhengig av den lokale konteksten.

Lokale menigheter kan implementere prosjekter på linje med andre lokalsamfunnsbaserte organisasjoner, og kirkesamfunn kan fungere på samme måte som lokale organisasjoner med tanke på å drive prosjekter i lokalsamfunn og som aktør i det sivile samfunn.

Misjonsalliansen planter ikke egne menigheter, men jobber sammen med eksisterende menigheter og kirkesamfunn. Kirkene har en rolle både som en del av sitt lokalsamfunn og som en stemme i samfunnsdebatten på et mer overordnet nivå. Misjonsalliansen vil bidra til å styrke forståelsen og praksis av diakoni og integrert misjon i lokalmenigheter og kirkesamfunn.

Misjonsalliansen er en tverrkirkelig organisasjon som vektlegger det som forener kristne på t vers av kirkesamfunn.

Misjonsalliansen vil støtte arbeid for kristen enhet. Å være en tverrkirkelig organisasjon gir oss stor frihet til å jobbe med de kirkene som allerede er etablert og som menneskene vi møter stoler på og har et forhold til. I mange land er man nesten avhengig av å kunne samarbeide tett med kirkene. Under ebola-epidemien i Liberia fikk de ikke kontroll over situasjonen før lederne av de ulike trossamfunnene gikk ut og fortalte om smitte og om hvilke grep som måtte gjøres for å fjerne sykdommen.

Kirkene har ofte en viktig stemme inn til befolkningen.

Diakoni er kjernen i vårt arbeid og har alltid vært en viktig byggekloss i alt arbeidet vi gjør. Derfor vil Misjonsalliansen bistå lokale menigheter og kirkesamfunn med å styrke diakonal forståelse og praksis. Lokale menigheter er viktige i et lokalsamfunn. De formidler tro og håp, kan bidra til endring og utvikling og representerer et inkluderende fellesskap. Som en tverrkirkelig organisasjon vil Misjonsalliansen støtte plattformer som for eksempel nasjonale evangeliske og økumeniske allianser i de ulike landene.

I strategiplanen vår heter det at vi skal se at: • Kirkesamfunn og lokale menigheter har fått økt forståelse for diakoni og integrert misjon • Lokale menigheter driver diakonale prosjekter i sitt lokalmiljø • Felleskirkelige organisasjoner og tiltak på lokalt og nasjonalt nivå er styrket • Pastorer og ledere i lokale menigheter praktiserer verdibasert ledelse • Misjonsalliansen skal drive kirkebyggende arbeid i samarbeid med etablerte menigheter – som fortrinnsvis inngår i en kirkesamfunnsstruktur.

7 tsjili nr. 02 • 2018

nyheter Til saman tener dei 150 dollar i månaden, og det er vanskeleg å få pengane til å strekke til. I 2007 mista dei jorda dei hadde dyrka i mange år fordi militæret skulle bygge ein base der. Som kompensasjon fekk dei ei lita tomt på 20x30 meter. Dei ventar framleis på skikkelege dokument som viser at dei no eig jorda dei bur på, og det er vanskeleg å dyrke ris på eit så lite område.

I 2013 begynte CCFC å Kambodsja

Jobbar for rettane sine

Sok Ly (44) er bygningsarbeidar, medan mannen er dykkar. Saman har dei to døtre.

jobbe i området. I tillegg til å gjere folk merksame på dei rettane dei har, har dei også gitt opplæring i kyllingavl og grønsaksdyrking og etablert ei spare- og lånegruppe. Gjennom å forhandle med lokale myndigheiter har dei fått reparert vegen slik at dei har bedre tilgang til

Tekst og foto: Myrene

markedet der dei kan selge det dei har dyrka.

Kambodsja

Kurs i forretningsdrift går over fleire helger med ulike

kostar så mykje å gjennomføre,

tema som f.eks. kundebehand-

men som kan medføre auka og

ling. Her kan ein få tips som ikkje

jamnare inntekter. • Myrene

Kambodsja

Vellukka regionsamling I mars var alle utsendingane i Asia og Afrika Mange i målområdet til GCT

samla til den årlege regi-

(Misjonsalliansen sin partnar) i

onsamlinga. Samlinga

Phnom Penh har ei lita inntekt gjen-

gir høve til å diskutere

nom kjøp og salg, men inntektene

faglege saker og utfor-

kan vere veldig varierande. Så då

dringar med det å vere

GCT tilbaud eit kurs i forretnings-

utsending. I dei fleste

drift var det 17 kvinner og menn

land der Misjonsalliansen jobbar i regionen er det berre éin

som meldte si interesse. Kurset

norsk familie. Då er det godt å kunne møtest av og til. • Myrene 8 tsjili nr. 02 • 2018

F i l i pp i n e n e

Engasjert for sparing En av de nyoppstartede sparegruppene våre i Iloilo var oppmuntret over hvor mye de hadde klart å spare sammen. Ivrige etter å komme i gang med oppstarten arrangerte de en utlodning på en festdag i lokalsamfunnet.

Oppstartskapitalen gjorde det mulig for dem å starte med små

F i l i pp i n e n e

Kirkesamarbeid i Iloilo

Kirkene i Iloilo spiller en viktig rolle i arbeidet med kriseberedskap.

Tekst og foto: Torhild Skårnes

lån til medlemmene sine. Blant

De samarbeider med lokale myndigheter, Misjonsalliansen

de 32 medlemmene har til nå

og lokalsamfunnet om å være forberedt på naturkatastro-

14 personer fått tatt opp små

fer. Kirkene samarbeider på tvers av ulike trossamfunn, til

lån. De fleste medlemmene er

sammen har de tilgang på et stort nettverk av medlemmer.

kvinner, men de har også noen

Glen, som er en av lederne i et tverrkirkelig forum, fortel-

menn i gruppa. Lånene brukes

ler at lokalsamfunnet har tillit til kirkene og kirkenettver-

til inntektsskapende aktiviteter,

ket. Iloilo ligger sårbart til for tyfoner og flom. Blant annet

slik som å selge mat eller fisk.

blir kirkene registrert hos lokale myndigheter som offisi-

Mødrene forteller at de på denne

elle evakueringssentre. Det betyr at de får opplæring i å

måten tjener det de trenger for

registrere innbyggere, skrive rapporter og også i å organi-

å sende barna på skole og til at

sere nødhjelpsarbeid. I tillegg har kirkene effektive kom-

barna kan få ha med seg mat-

munikasjonskanaler seg i mellom, de kjenner hverandre

pakke på skolen. Sparegruppen

og kan raskt spre nødvendig informasjon. Kirkebjellene

drømmer om å ha sitt eget senter

kan brukes som signal i en nødssituasjon. På denne måten

og kunne drive egne utviklings-

spiller kirkene en viktig rolle i lokalsamfunnene i Iloilo.

prosjekter. • Torhild Skårnes F i l i pp i n e n e

Leksehjelp i Baseco

9 tsjili nr. 02 • 2018

Baseco ligger ved havnen og er et

i å lære opp eldre barn til å være

område som er bygget opp gjen-

leksehjelpere for yngre barne-

nom å fylle masse i sjøen. Det

skolebarn. De kaller dette for

bor omtrent 80 000 mennesker i

barn-til-barn-metoden. Flere

Baseco. Misjonsalliansen støtter

barn kommer nå til sente-

et dagsenter i der. I 2018 har vi

ret to ganger i uka for å lære

involvert universitetsstudenter

mer. Torhild Skårnes

nyheter

Liberia

Snart slutt på utrygge turer i regnskogen Liberia

Rundebordskonferanse med Metodistkirken Liberia Annual Conference United Metodist Church (LAC/UMC) inviterte nylig partnere og sentrale medarbeidere til en rundebordskonferanse for å diskutere strategiplanen for de neste fem årene.

Det er varmt i solsteiken der ivrige unge menn jobber med å støpe sementringer til den nye brønnen. Foreldrene i Nyumah Town arbeider med glede – for dem er det snart slutt på å sende barna på en utrygg vandring i regnskogen

Tekst og foto: Janne Harbo Øygard

for å hente vann fra en liten

Misjonsalliansen og en svensk aktør var de eneste av de

barna nå gå ca. 10 min på en

nesten 60 deltakerne som ikke er direkte knyttet til LAC/

våt og sleip sti gjennom den

UMC som medlemmer i samme kirkesamfunn.

tette regnskogen. Vi hører

kulp. For å nå vannkilden må

Misjonsalliansen er samarbeidspartner med Departement

ofte at bedre helse på grunn

of Community Services (DCS) som er en av avdelingene i

av rent drikkevann ikke er den

Metodistkirken.

eneste gevinsten med å få

Vi her i Liberia opplevde det som svært viktig å være til

brønn i landsbyene. Barna er

stede for å forstå kirkens indre liv, diskutere mange inter-

også mindre utsatt for over-

essante problemstillinger og prioriteringer, gi våre innspill

grep når de kan hente vann fra

til videre strategi samt sette fokus på partner-relaterte

en brønn nær husene. På turen

temaer. Siden DCS er den største samarbeidspartneren

opp til vannkilden i regnskogen

Misjonsalliansen har i Liberia, er det viktig å forstå hvilken

tenker jeg på dette. Her gjør

rolle DCS spiller innad i kirken.

det tette buskaset på begge

Sammen med ledere fra Metodistkirken i Norge som også

sider av stien det lett å stikke

var representert, fikk vi være med og påvirke avgjørelser

seg vekk for den som har onde

og løfte fram prioriteringer som er viktige for vårt videre

hensikter. Vannkilden i regn-

samarbeid. Bevisstheten av hvordan og hva vi som uten-

skogen er snart en saga blott.

landske aktører gjør sammen med DCS har ikke vært like

Da står den nye brønnen fer-

tydelig i alle deler av kirken.

dig, og barna får en tryggere hverdag! •Janne Harbo Øygard 10 tsjili nr. 02 • 2018

har vi fått enda bedre forståelse for hvordan liberianerne tenker og handler. Samtidig har vi fått godt innblikk i hva som er oppnådd i prosjektene, hva som har fungert bra og mindre bra, og vi forstår bedre hva det bør jobbes mer med for å få enda bedre langsiktige resultater.

Det tar lang tid å endre kulturelle vaner og oppfattelser, og vi

Liberia

Evaluering av arbeidet

til å gjøre evaluering av de siste

forstår at ord og handling ikke

Landkontoret i Liberia har hatt

års arbeid med to av partnerne.

nødvendigvis alltid er sammen-

et evalueringsteam fra Kenya

Ved å lytte til spørsmål og svar

fallende! • Janne Harbo Øygard

Sierra Leone

Iherdig innsats i Sierra Leone

Pilotprosjektet i Sierra Leone er ferdig, og Misjonsalliansen startet i januar opp et 4-årsprogram med partneren i Metodistkirken.

Misjonsalliansen fortsetter i samme distrikt som vi hadde pilotprosjektet, men utvider med nye landsbyer. Utgraving

Tekst og foto: Janne Harbo Øygard

og støping av sementblokker til

Det er flere av de samme

mangel på rent vann. Følgelig

ny grunnskole i Magbasiabana

utfordringene vi møter både

er det høy forekomst av diaré

er i gang, og i Mongere pågår

på landsbygda i Sierra Leone

og vannbårne sykdommer, og

utgravingen til en av landsby-

og i Liberia. Menneskene her

barnedødeligheten er høy.

latrinene. Her og i de andre

er fattige bønder som strever

Skolesystemet på lands-

landsbyene vil fokuset være

med å få endene til å møtes,

bygda er generelt dårlig med

hygieneopplæring, bedre sani-

og de har store utfordringer

få og dårlige skolebygg og for

tærforhold og brønner med

med dårlige sanitærforhold og

få lærere.

tilgang på rent vann.

11 tsjili nr. 02 • 2018

nyheter

Vietnam

Klimasmart samarbeid Misjonsalliansen i Vietnam hjelper bønder med å tilpasse seg Vietnam

Besøk fra den norske ambassaden

I april fikk Misjonsalliansen i Vietnam besøk av Anne Havn fra Den norske ambassaden i Hanoi.

klimaendringer.

På øya Tan Phu Dong tester vi ut ulike modeller for klimasmart landbruk sammen med lokale bønder. Vi besøkte nylig et landbrukskooperativ. Bøndene

Tekst og foto: Jon Ragne Bolstad

samarbeider om å teste ut kom-

Hun fikk snakke med bønder rammet av klimaendringer og

binert dyrking av ris og reker.

med kvinner som har fått lån gjennom Misjonsalliansens

Erfaringene har vært både posi-

mikrofinansbank.

tive og negative, men alt i alt

– Det har vært veldig interessant å være på besøk. Jeg har

har den nye modellen ført til

fått muligheten til å se flere deler av prosjektet på nært hold,

mer stabilitet og mindre tap.

sier Anne. En av kvinnene fortalte meg hvor viktig mikrofi-

På grunn av klimaendringene

nanslånet hadde vært for familien hennes, det gjorde inntrykk.

og uforutsigbart vær er dette

Litt senere satte Anne seg på motorsykkelen for å besøke

en godt egnet jordbruksmodell.

det nye klimaprosjektet som Misjonsalliansen starter opp.

Misjonsalliansen vil framover

Vietnam er et av landene som er mest utsatt for klimaend-

støtte de små kooperativene i

ringer. Målet med prosjektet er å gjøre bøndene mer mot-

Tan Phu Dong med å utvikle kli-

standsdyktige til å tåle mer uforutsigbart vær og økt havvann.

masmart jordbruk og å bygge

– Det gjør inntrykk å høre fra bøndene hvordan klimaet påvir-

merkevarer slik at bøndene får

ker hverdagen deres og måten de lever på, avslutter Anne.

solgt sine organiske produkter.

• Pham Thi Xuan Huong

Vietnam

Grafisk design åpner for nye muligheter Fem ungdommer med ulike

på en høytidelig seremoni 18.

foran representanter fra lokale

funksjonshemninger deltok

april på den vietnamesiske

myndigheter, Misjonsalliansen,

dagen for funksjonshemmede.

foreldre og venner. I et kjapt inter-

Ungdommene har deltatt på et

vju forteller de at de har lært

åttemåneders yrkeskurs i grafisk

masse, de har kommet seg ut av

design, støttet av Can Tho DPO

huset sitt, de har oppdaget nye

og deres prosjekt for sosial inklu-

evner, og de tror på nye jobb-

dering. Med ny selvtillit presen-

muligheter og en bedre fram-

terte deltakerne prosjektene sine

tid. • Luu Ho Thanh Truc 12 tsjili nr. 02 • 2018

Vietnam

En lærer med nye metoder Fru Nguyen Thi Thanh har vært lærer i 12 år. Nå har hun gått på

Brasil

Stilte hjemmet til disposisjon

kurs i fire måneder for å lære

er hun stolt av hvordan hun har

Da en av de større metodistkirkene i São Paulo startet et prosjekt for sårbare barn i San Remo-favelaen, skulle Maria Gorete Dias Garvalho (72) bli en viktig medspiller.

endret sin egen undervisning.

Tekst: Oddmund Køhn

en ny metode for mer barnevennlig undervisning. Etter fire måneder med kurs og praksis

Det viktigste hun har lært er å tenke annerledes om elevene.

Maria har bodd i San Remo-slummen i 42 år, og både hun,

Tidligere hadde hun lett for å

mannen hennes og de to barna har vokst opp i et enkelt

ignorere de svakeste elevene

trehus uten innlagt strøm og vann.

i klassen og ikke involvere

I løpet av årene har hun sett alt for mange triste skjeb-

dem. Nå har hun lært å inspi-

ner i lokalsamfunnet som i alle år har blitt styrt av korrupte

rere elevene og hjelpe dem til

ledere og narkolangere. – En periode så vi døde mennesker

å tenke selv og løse proble-

på gaten hver eneste morgen, og fryktkulturen i lokalsam-

mer. Hun føler seg mer sikker

funnet gjorde at ingen våget å snakke om det.

på elevenes evner og at de vil

Maria ble kristen da en av de større metodistkirkene

klare å følge den nye under-

i São Paulo arrangerte møtekampanje i et sirkustelt like ved

visningsmetoden hennes. Fru

huset hennes. Ganske snart ble hjemmet hennes både kir-

Thanh bruker nå mye aktivi-

kelokale på søndagene og skole i ukedagene. – Vi var etter

teter og er ikke lenger redd

hvert 30 kristne i nabolaget vårt, og jeg stilte huset til dis-

for mye samarbeid mellom

posisjon, forteller den engasjerte damen, som i alle år har

lærer og elev i undervisningen.

vært en sentral person i Girassol-prosjektet i San Remo.

• Nguyen Thi Bao Tran

Brasil

Liten gutt med stor drøm

13 tsjili nr. 02 • 2018

til seks om kvelden. – Moren min tok meg med hit fordi hun ville

Guilherme Gomes er ti år og

jeg skulle være trygg. Uten dette

deltar hver dag på fritidstilbu-

tilbudet ville jeg vært alene hele

det som kirken Igreja Crista da

dagen, sier han og legger til: – Vi

Familia driver i favelaen Capao

bor i et bitte lite hus, men jeg vil

Rwedondo i São Paulo. Han er

gå på skole og få meg utdannelse

enebarn og bor hos moren som

slik at vi kan flytte til et bedre

er på jobb fra seks om morgenen

nabolag. • Oddmund Køhn

nyheter Diaconia-filialer og kontorer, var på skolebesøk, spiste lunsj med ansatte i Misjonsalliansen, besøkte en av fotballbanene til Fotball Krysser Grenser og rakk også en liten tur til området rundt Titicacasjøen.

Når skoler i Bolivia får besøk fra Norge, er det alltid veldig stas, og de viser at de er takknemlige for hjelpen de har fått. Det var intet unntak da Andreas og Helge

Bolivia

Besøk fra Norge

I april kom Andreas Andersen og Helge Simonnes på besøk til Diaconia og Misjonsalliansen på El Alto.

var der. På skolebesøket fikk de blomsterkrans rundt halsen og ponchoer og hatter til odel og eie som takk for

Tekst og foto: Hildegunn Bjerke

besøket. Besøket ble avslut-

For Helge var det hans første besøk i Sør–Amerika og Bolivia.

tet med et måltid, et slags

De deltok på generalforsamlingen i Diaconia, besøkte ulike

koldtbord kalt «Aptapi».

En av kundene som gjorde inn-

Bolivia

Tsjilimiddag i Bolivia

koste seg med mye deilig mat,

trykk på oss var en 19 år gam-

og stemningen var god. Og det

mel gutt som jobbet som murer

ble samlet inn penger til et godt

på fulltid og som trengte støtte

formål. • Hildegunn Bjerke

til å gjøre ferdig huset sitt. Det var spesielt å se at en ung per-

Bolivia

Studenter besøker Diaconia Lørdag 17. mars inviterte de

son uten noen særlig egenkapital eller erfaring å vise til ble vist slik tillit og fikk gjennomført drømmen sin.

ansatte i Misjonsalliansen i Bolivia

Som økonomistudenter har

familie og venner til Tsjilimiddag

det vært spennende å se hvor-

på kontoret på El Alto. Kontoret

dan økonomi og bankvirksom-

ble pyntet, og ulike middagsret-

het kan forvandle menneskers

ter ble laget. På menyen sto fri-

liv, og som kristne har det gjort

casé, chicharron, ovnsbakt kylling,

inntrykk å få se hvordan en

pølser og laks med potetsalat.

I fem spennende og lærerike uker

bank kan demonstrere Guds

Litt for enhver smak. Til dessert

fikk vi muligheten til å besøke

kjærlighet gjennom verdier

kunne man få kjøpt kake og kaffe.

Misjonsalliansens mikrofinans-

som likhet, respekt og kjær-

I tillegg var det ulike underhold-

bank i en av verdens mest høyt-

lighet. • Esther Andersland og Lene

ningsinnslag og leker. Gjestene

liggende byer, La Paz i Bolivia.

Elisabeth Grimstad

14 tsjili nr. 02 • 2018

Betzy, Dayanna, Elena, Ibeth,

Ecuador

In business!

I tillegg til dette oppdraget er

Jamilet, Karla, Lisbeth, Natasha,

begge gruppene i budrunder hos

Nicole og Ruth skal sammen med

flere større bedrifter i byen om

treneren Alexandra reise uten-

å kunne sy uniformer og utstyr

for Ecuadors landegrenser for

til disse. Ønsket til gruppene er

aller første gang. Teambygging

å kunne vokse. • Lene Wennerberg

er veldig viktig før de tar farvel med familiene sine og setter seg på flyet 14. juni.

I 2016 startet to konfeksjonsgrupper opp med ca. 10–15 kvinner i hver gruppe. De har tidli-

Ecuador

Teambygging for Sør Cup-jentene

I tillegg til fotballtreninger og informasjonssamlinger tilbrakte vi derfor to dager ute ved kys-

gere hatt små private oppdrag,

ten og jobbet med tema som

som å sy klær og skoleunifor-

identitet, seksualitet, teambyg-

mer for naboer, men ønsker å

ging og kommunikasjon. Og jen-

nå lenger med bedriftene sine.

tene spilte selvfølgelig fotball i

Nå kan det se ut som noe er på

vannkanten!

gang, for de har fått en større

Vi håper noen av dere kom-

bestilling: 500 T-skjorter skal

mer og blir med i heiagjengen til

sys til et veldedighetsløp mot

I år er det jentenes tur til å få

narkotika!

bli med på Sør Cup!

Ecuador

Nytt fra nettverkene våre Vi arbeider nå med kirkenettverkene våre for at de skal utføre prosjekter og få ledertrening.

jentene i Vennesla 23.–27. juni!

• Solveig Irene Seland

lederskapsbaserte nettverk.

skal selge rettferdig mat, helt

Dette er et spennende arbeid

enkelt ved at bonden får det

som vi håper kan bære gode

poteten er verdt og gjennom

frukter og ha konsekvenser

en annen organisasjon får hjelp

for kirkene og deres nabolag.

til å ha konkurransedyktige pri-

Det er viktig at kirken viser

ser. I tillegg skal kirkene arran-

seg i nabolaget og snakker

gere ernæringskurs for fami-

med folk. Vi ser at det åpner

lier, ledertrening for ledere

relasjoner og at flere får høre

i kirkene og kurs i å lage trykk

evangeliet.

på tøy. Spennet av aktiviteter

Prosjektene som kirkene skal

og prosjekter er ganske vidt.

jobbe med i år er: Kunstprosjekt

For noen kirker er dette helt

for barn og kurse familier som

nytt, mens for andre er det noe

har problemer med narkotika

kjent. Det blir et innholdsrikt

eller som er i fare for å begynne

år og spennende å se om de

å bruke det. I tillegg skal det

klarer målene sine. Ønsket

Tekst: Lars Iver Wennerberg

arrangeres en marsj for fami-

er å nå direkte ut til 750 per-

lier. Alt dette har Mot narko-

soner, men vi håper at det er

Vi ønsker også å se en endring

tika som hovedtema. Det blir

mange flere som kan nyte

fra pastortunge nettverk til mer

også oppstart av butikker som

godt av prosjektene.

15 tsjili nr. 02 • 2018

Kortreist

16 tsjili nr. 02 • 2018

Sio Mai fra Inays Love Inays Love er en liten bedrift og en av partnerne på Filippinene som Misjonsalliansen støtter. Den er drevet av en gruppe mødre som har utviklet en cateringtjeneste for lokalbefolkningen. tekst og foto: Thorild Skårnes

D

e startet i det små med å lage og selge mat, og gjennom kursing, prøving og feiling har de utviklet seg til å lage svært god mat. De har nå profesjonelt utstyr til å lage mat på bestilling. De har i tillegg samlet oppskriftene sine i en egen kokebok som de har fått trykket opp.

Inays Love tilbyr mange ulike typer retter – fra tradisjonelle filippinske retter til for dem eksotiske retter som for eksempel smørbrød. Gjennom arbeidet til Inays Love får mødrene en mulighet til å tjene penger. Gruppen av mødre er selvsagt opptatt av å kunne sende barna sine på skole, men de bruker også deler av inntjeningen på å drive egne utviklingsprosjekter for å fremme barns rettigheter.

Her følger oppskrift på Sio Mai som er en type dim sum. Dim sum er en slags kinesisk tapas og er blitt stadig mer kjent de siste årene. Det er ikke vanskelig å lage selv.

Ingredienser

Slik gjør du

4oo g svinekjøttdeig

Bland alle ingrediensene unntatt wan-

200 g kokte reker, skjær i biter

tonpapiret og ertene. Denne blandin-

1 liten gulrot – finhakket

gen er fyllet som skal legges i wan-

1 liten løk – finhakket

tonpapirene. Bruk en teskje fyll og

2 vårløker – finhakket

legg i hvert wantonpapir. Fold der-

2 teskjeer sort pepper

etter hjørnene inn mot midten, men

2 spiseskjeer soyasaus

la det være en åpning igjen. Legg en

1 spiseskje risvin (kan droppes)

ert på toppen av hver sio mai. Pensle

2 spiseskjeer sesamolje

sio maiene med olje før du damper

2 egg

de i 30 min. Bruk gjerne en bambus-

100 stk wanton/sio mai papir

damper, hvis du har. Hvis ikke kan du

1,5 dl frosne erter

bruke pinnekjøttpinner eller en metall-

Soyaolje eller sesamolje til pensling

rist i en gryte.

17 tsjili nr. 02 • 2018

Gled deg til festivalsommeren 2018 :)

Her finner du oss i sommer: Sør Cup Vennesla 23.–27. juni Skjærgårds Risøya 3.–8. juli U-festivalen Hedmarktoppen 12.–15. juli Oase Fredrikstad 17.–22. juli

UL‑festivalen Stavanger, Kongeparken 24.–28. juli 18 tsjili nr. 02 • 2018

Trondheim Molde Ålesund

Florø

Lillehammer Hamar

Bergen Gjøvik

Drammen

Oslo

Tønsberg

Stavanger

Skien

Fredrikstad

Arendal Kristiansand

Krik Arena Kristiansand 7.–12. august 19 tsjili nr. 02 • 2018

Skjærgårdssang Langesund 10.–12. august

Vi ses!

20 tsjili nr. 02 • 2018

Diakoni og samarbeid i fokus – Misjonsalliansen er en diakonal misjonsorganisasjon. Det er det som definerer oss og arbeidet vi gjør. Vi ønsker å være diakonien i verden og utgjøre den i praksis.

Tekst : Fride Maria Listrøm Næsheim foto: Knut Edvard Larsen, Ivar sandnes og Sverre Vik

21 tsjili nr. 02 • 2018

D

et er Sverre Vik, nettverks- og menighetsansvarlig, som forteller om hvorfor det er viktig for Misjonsalliansen å jobbe med kirker, både i Norge og i utlandet.

Sammen med May-Elen Vinskei, giverkatalysator og menighetskonsulent, forteller han engasjert og åpent om Misjonsalliansens kirkesamarbeid. For det er ikke bare i utlandet at kirker er viktig for Misjonsalliansen.

– I Norge er vi en del av SMM. SMM står for Samarbeid menighet og misjon, og det er syv organisasjoner som er en del av dette nettverket, forteller May-Elen.

Samarbeid menighet og misjon

SMM er en del av Den norske kirkes misjonsarbeid. Hver menighet kan velge seg et misjonsprosjekt hos en av SMM-organisasjonene.

Misjonsalliansen har i dag en misjonsavtale med 49 menigheter. Hvis en menighet vil ha et misjonsprosjekt hos Misjonsalliansen, kan de velge å gi til et land eller til et spesifikt prosjekt. – Vi opplever at det er mange menigheter som ønsker å ha fokus på misjon.

Det er utrolig gøy å reise rundt for å besøke menighetene, og hittil i år har vi vært på 16 besøk, forteller Sverre. Målet med et misjonsprosjekt er at det skal gjennomsyre og være en del av kirkens liv. Det skal komme til uttrykk

i konfirmantundervisning, ten-sing, søndagsskole, formiddagstreff og i gudstjenestene.

Noen har egne arrangement til inntekt for misjon, som julemesser, basar, misjonsløp eller barnefestivaler.

– Vi er bare utrolig takknemlige for den støtten vi får fra kirkene og menneskene som er med på å støtte arbeidet vårt. De viser et utrolig engasjement, og vi blir så inspirert. Alle de 49 menighetene er med på å muliggjøre et fantastisk arbeid for fattige i verden. Vi er så takknemlige for forbønn fra alle støttespillerne våre, sier Sverre engasjert. SMM har misjonsrådgivere i alle bispedømmer. Disse er halvt lønnet av misjonsorganisasjonene og halvt av Den norske kirke. – Vi har ikke regionskontorer, derfor er misjonsrådgiverne utrolig viktig for oss. De deltar ofte i menighetsråd og drar også på besøk til menighetene våre gjennom året, forteller May-Elen.

En tur med stor effekt

En viktig del av rollen til misjonsrådgiverne og Mellomkirkelig råd er å bli godt kjent med arbeidet til de ulike SMM-organisasjonene.

Derfor rullerer de på å besøke prosjekt, og i 2017 var det Misjonsalliansen som stod for tur. – En ting er å lese og høre om prosjekter, en annen ting er å se dem. Derfor tok vi med oss Knut 22 tsjili nr. 02 • 2018

Til venstre: Sverre Vik og May-Elen Vinskei tok med seg misjonsrådgivere til Liberia for å besøke Misjonsalliansens arbeid.

23 tsjili nr. 02 • 2018

Hallen, leder for SMM, og fem misjonsrådgivere på en kompetansehevingstur til Liberia, forteller May-Elen. – Effekten av denne turen var umiddelbar. Vi fikk se at mennesker hadde fått forandret livet sitt gjennom prosjekter vi besøkte. Det å finne brønner midt i villeste jungelen hvor Misjonsalliansens logo vises, var helt rått! Vi fikk virkelig se effekten

arbeidet har på hele området. Det kom deilig rent vann ut av brønner Misjonsalliansen har vært med på å bygge, forteller Sverre.

En annen ting som ble tydelig under turen var samarbeidet mellom Misjonsalliansen og lokale partnere. – Vi var med på en åpning av noen lærerboliger vi har bygget, og her var det mange organisasjoner representert. Vi 24 tsjili nr. 02 • 2018

Til venstre: – Det å finne brønner midt i villeste jungelen hvor Misjonsallansens logo vises, var helt rått, forteller Sverre.

fikk også se samarbeidet vi har med mange lokale kirker, og det var utrolig spennende å se hvordan dette fungerer. Lokalsamfunnet viste en veldig stolthet over å få bidra inn i prosjektene. Misjonsrådgiverne fortalte også at det vil bli enda enklere å representere Misjonsalliansen og arbeidet etter en sånn tur, sier May-Elen.

25 tsjili nr. 02 • 2018

I Liberia fikk misjonsrådgiverne være med på en minikonferansedag sammen med ledere fra ulike kirkesamfunn og organisasjoner.

Sverre forteller at det var en inspirerende dag hvor man snakket ærlig om hva som egentlig er utfordringen i Liberia og hvilke holdninger de ser at man må jobbe med. Det var mange engasjerte kirkeledere som ønsket å gi tilbake.

26 tsjili nr. 02 • 2018

Lokal kunnskap skaper gode kirker

Å samarbeide med lokale kirker er noe Misjonsalliansen gjør overalt hvor vi jobber. Misjonsalliansen etablerer ikke nye kirkesamfunn, men samarbeider med de som allerede er der. – På samme måte som vi tror at lokalsamfunnet selv vet best hvilke behov de har, tror vi at kirkene vet hva som trengs og hva som er utfordrende.

Vi får mye ut av å samarbeide lokalt og dra nytte av all kunnskapen de sitter med, forteller Sverre. May-Elen legger til: Kirken er en viktig aktør i lokalsamfunnet. Vi jobber med kirker fordi vi tror at Gud har gitt alle mennesker en unik verdi og at hans rike skal komme i verden.

Vi er en misjonsorganisasjon.

Misjonsalliansen er opptatt av diakoni, og dette preger arbeidet med kirkene. – Vi ser diakonien tydelig i arbeidet: – Når de lokale kirkene arrangerer møter for å få stopp på seksuell misbruk og vold i hjemmet – når de lokale kirkene viser solidaritet med de svake og utsatte – når barn i slummen kan søke tilflukt i kirken – og når ungdom som er jaget av

mafiaen kan være trygge i kirken. Diakoni er med hele veien, uansett hva vi gjør, forteller de.

MisjonsUKA 2019

Kirkearbeid er og blir viktig for Misjonsalliansens arbeid. Og i 2019 er det Misjonsalliansens tur til å arrangere MisjonsUKA. – MisjonsUKA er en uke full av ulike arrangementer, gudstjenester, samtaler og undervisning om bistand, diakoni og misjon. Det er rett og slett en egen uke med fokus på misjon. Det er et samarbeid mellom Oslo bispedømme, Den norske kirke og en SMM-organisasjon, forteller Sverre.

– Vi vet allerede at biskopen fra Sierra Leone kommer for å være med på misjonsUKA, og vi gleder oss veldig til å sette fokus på diakoni og misjon, avslutter May-Elen.

Sverre og May-Elen understreker at det er viktig å få med hvor takknemlige vi i Misjonsalliansen er for alle som er med og ber for arbeidet vårt og alle menigheter som har et misjonsprosjekt og engasjement for Misjonsalliansens arbeid.

Er det noe du lurer på?

Er det noe du lurer på i forbindelse med Misjonsalliansens kirkesamarbeid og arbeid, er det bare å ta kontakt med: mayelen@misjonsalliansen.no sverre.vik@misjonsalliansen.no

27 tsjili nr. 02 • 2018

familiesider Fargelegg Prosjektlandene!

Misjonsalliansen jobber i 9 land for å hjelpe de fattige slik Jesus har lært oss i Bibelen.

Hello!

Jeg heter Safa og bor i Afrika.

Landet mitt heter Liberia. Før jeg ble født, var det krig her, men ikke nå. Nå bygger vi en skole i landsbyen min, så jeg og de andre barna her kan lære å lese og skrive. Kan du finne landet mitt på kartet?

Jeg vil at du skal fargelegge Liberia med blå farge.

9

8

5

4 6 Hola!

Jeg heter Fernando og bor i SørAmerika. Her er det både høye fjell og store jungler. Misjonsalliansen jobber i de tre landene som heter Bolivia, Ecuador og Brasil. Kan du finne dem på kartet? Fargelegg dem med rød farge, por favor (det betyr vær så snill på spansk).

28 tsjili nr. 02 • 2018

tsjilinøtter Hvor mange dager brukte Gud på å skape verden? a) 6 b) 7 c) 5 Hvor mange disipler hadde Jesus? a) 10 b) 13

1

c) 12 Hvilke farger har

7

3 2

flagget til Brasil? a) Rødt, hvitt, blått b) Grønt, gult, blått c) Blått, hvitt, gult

Ni hao!

Jeg heter Nann og bor i Asia. Asia er den delen av

Hva brukte Jesus da han mettet flere tusen?

verden hvor det bor aller flest mennesker. Når vi

a) To fisk og fem brød?

spiser, bruker vi ikke kniv

b) To brød og sju fisk?

og gaffel, men to pinner.

c) Tre fisk og tre brød

Misjonsalliansen jobber i Vietnam, Kambodsja, Kina og

Send svar til:

på Filippinene. Kan du finne

tsjili@misjonsalliansen.no

disse landene på kartet og

Som premie kan du

fargelegge dem grønne?

vinne en aktivitetsbok fra Misjonsalliansen.

Fasit: Følg med i neste Tsjili.

Send oss dine tegninger: Misjonsalliansen, Pb 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo elller tsjili@misjonsalliansen.no

29 tsjili nr. 02 • 2018

Vinner forrige tsjili: Malene, 7 år

portrettet

30 tsjili nr. 02 • 2018

Gir omsorg og leksehjelp i favelaen I en av Rio de Janeiros mange favelaer treffer vi ekteparet Cristiane Menezes og Raphael Azen.

De er ledere av prosjektet AMAR som støttes av Misjonsalliansen. Vi befinner oss i et prosjektsenter og et kirkelokale i favelaen Morro dos Macacos (Apekattfjellet), nord i byen.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

– D

a vi kom hit første gang, så vi et lokalsamfunn som var i en svært vanskelig og prekær situasjon og med elendige boforhold, og vi bestemte oss for å gjøre noe for befolkningen her, forteller Cristiane. Hun er 36 år, utdannet journalist og gift med Raphael. Han er pastor i en lokal baptistkirke. – Vi ville dele evangeliet og vise Guds kjærlighet til barna i favelaen, men vi skjønte fort at de trengte mer enn ord, mer enn bare å høre at Jesus elsker dem, sier han og legger til: – Familiene hadde ikke nok mat, og barna trengte

31 tsjili nr. 02 • 2018

klær, sko og det aller mest nødvendige. Og så oppdaget vi at mange av dem heller ikke kunne lese.

Favelaene i Rio styres av narkotikabander.

Favela er et portugisisk begrep som i Brasil brukes om okkuperte landområder der okkupantene bygger boliger uten å eie

portrettet

tomtene de bygger på. På norsk bruker vi gjerne negativt ladede ord som slum eller fattigkvarter. Disse sårbare lokalsamfunnene mangler som oftest tilgang til offentlige tjenester som vann, kloakk, strøm, renovasjon osv. Favelaene i Rio styres av narkotikabander, og med så mye kriminalitet og vold våger verken politi eller offentlige kontorer seg inn i disse områdene.

– De som bor her har formell tilgang til skole og helsetjenester, men når lokalsamfunnet er så preget av kriminalitet og styres av narkobander, blir muligheten til offentlige tjenester og tilbud redusert, sier Raphael. Cristiane er enig: – Mange mennesker lider. I tillegg har mange av barna nær familie, foreldre, søsken eller onkler som er involvert i narkotikahandelen. Dette gjelder også mange kristne familier.

Mange barn er ofre for misbruk og voldtekt, og det blir nærmest sett på som noe naturlig.

Det engasjerte ekteparet forteller om et lokalsamfunn med mye vold og kriminalitet og med det de kaller en misbrukskultur.

Mange barn er ofre for misbruk og voldtekt, og det blir nærmest sett på som noe naturlig.

– De aller fleste voksne menn har ikke arbeid. De henger rundt i de smale og skitne gatene og smugene og tyr lett til vold og kriminalitet. Jenter blir ekstra sårbare.

Mange foreldre sender barna til prosjektet vårt nettopp for å beskytte dem fra farene rundt dem. Barna har et skoletilbud, men skolen slutter klokken tolv. Barna kommer til oss klokken ett og er her utover ettermiddagen, slik at de slipper å drive rundt i favelaen, forteller Cristiane.

Det er kvinnene som er limet i dette lokalsamfunnet. De tar ansvar for at barna skal ha det så godt som mulig, og de tar det meste av ansvaret for familieøkonomien. – Det er som regel kvinnene som har arbeid, og det er vanlig å jobbe som vaskehjelp eller kanskje hushjelp utenfor favelaen. Inne i favelaen holder de hjemmet i orden, vasker klær og lager mat, sier Raphael og fortsetter: – Det finnes et offentlig tilbud til fattige familier, et slags sikkerhetsnett som gir familiene litt økonomisk støtte, men det er ikke mye. En familie med barn kan få 200–300 Real (ca.

500–700 NOK) i måneden. Hovedinntekten eller pengestrømmen i lokalsamfunnet kommer først og fremst fra kvinnene som arbeider.

De store pengesummene i omløp kommer fra narkotikahandelen og annen kriminell aktivitet. Narkobaronene styrer favelaene, og når en person driver en liten forretning eller en kiosk, vil en narkoleder hver eneste måned komme og inndra en pengesum.

32 tsjili nr. 02 • 2018

– Propangass til bruk i matlagingen koster her inne i favelaen 80 Real per påfyll. Utenfor favelaen koster den 45 Real. Differansen går i lomma til narkolederne, og de viser sin makt på mange ulike måter, sier Cristiane.

Første gang Cristiane gikk inn i en evangelisk kirke var det av helt andre årsaker enn for å bli frelst.

Cristiane Menezes og Raphael Azen møtte hverandre da de var 15 år gamle, og de giftet seg i 2003, 21 år gamle. Tre år etter ble de skilt og gikk fra hverandre. De hadde ingen kristen bakgrunn, og første gang Cristiane gikk inn i en evangelisk kirke var det av helt andre årsaker enn for å bli frelst eller for å høre evangeliet. – Jeg var politisk engasjert og var kandidat for et parti ved et lokalvalg, og jeg var på stemmejakt. Ved en anledning besøkte jeg en av de store evangeliske kirkene i Rio for å informere og samle stemmer. Mot slutten av gudstjenesten spurte en person i menigheten om han kunne be for meg. «Ja», svarte jeg av taktisk høflighet, «du kan be for meg.» Jeg falt i bakken, og da jeg kom til meg selv og reiste meg opp igjen, kjente jeg at det var skjedd noe inne i meg, forteller

33 tsjili nr. 02 • 2018

Cristiane. Med et smil legger hun til: – Men jeg tror ikke jeg fikk så mange stemmer.

I etterkant av denne markante hendelsen ble hun kristen, og hun ønsket å leve annerledes. Ikke mange dagene etter, midt på natten, ringte hun ex-mannen Raphael. – Jeg ringte og fortalte Raphael hva som hadde skjedd og at jeg trodde Gud skulle ordne opp i forholdet mellom oss, sier hun med en spontan og rullende latter, og mannen kommenterer slik: – Jeg svarte vel ganske tørt at hvis Gud har fortalt dette til deg, vil han sikkert også fortelle det til meg.

Det må Gud ha gjort på en eller annen måte, for kort tid etter giftet de seg for andre gang med hverandre og skrev under nye papirer. De har senere fortalt historien sin i et kjent talkshow-program på brasiliansk TV. At de nå jobber med Amar-prosjektet i Morro dos Macacos-favelaen er et resultat av den nye retningen i livet.

Mer enn å få og bli velsignet av Gud vil vi vektlegge det å gi tilbake til Gud. – Jeg elsker mennesker! Og når Gud har forandret mitt liv, kan han også forandre andres liv, sier Cristiane, og Raphael uttrykker seg slik: Vi har to døtre, og vi vil gi det samme til barna i favelaen som vi gir våre egne barn.

Barna her inne har rett til de samme muligheter som barn utenfor favelaen.

Pastor Raphael er bekymret over at så mange kirker i Brasil er likegyldig til nød og vanskeligheter i eget nabolag. De er mer opptatt av teologi og spiritualitet, og det er i tillegg et problem at så mange evangelikale menigheter er påvirket av den såkalte «fremgangsteologien». – Den teologien sier at Gud

vil velsigne deg og gi deg alle ting du skulle ønske deg, og den er i sitt vesen egoistisk.

Mer enn å få og bli velsignet av Gud vil vi vektlegge det å gi tilbake til Gud. Cristiane har lyttet til ektemannen og mener det er vanskelig å forklare dette for menigheter og pastorer som har mer enn nok med seg selv. – Folk må se for å bli engasjert.

De må selv se og lukte. Men gapet mellom

34 tsjili nr. 02 • 2018

middelklassen og befolkningen i en favela er svært stor. Det er nærmest to ulike verdener, og mange vil holde avstand til denne type nabolag de mener bare representerer ondskap, vold og kriminalitet.

Cristiane og Raphael lever mye av livet sitt blant befolkningen i favelaen. De tilbyr både leksehjelp, lek og moro, og de har hver uke bibelundervisning både for barn og voksne og to gudstjenester på søndagene. Men de spør seg hvordan mennesker i slike sårbare områder i Rio skal forstå og oppleve kjærlighet, nåde og tilgivelse om kirkene forblir fraværende.

– Vi tar utgangspunkt i barna. De har noe av dette i behold, en intuitiv forståelse av kjærlighet. Når barna kommer til senteret vårt, møter vi dem med klemmer og godhet. Ja, vi klemmer mye, sier Cristiane med et smil. – Men vi ser samtidig at barn som i begynnelsen er myke, vennlige og mottakelige, blir harde og mistenksomme. Når de etter hvert skal finne jobb og skaffe seg inntekt og tingene ikke legger seg til rette, kan de bli harde både på innsiden og utsiden.

Denne uken ble en av tenåringene i prosjektet vårt slått ned på gaten av en annen tenåring.

Det er slik man løser problemer her.

Men det er dette Gud har kalt oss til.

35 tsjili nr. 02 • 2018

Amar-prosjektet drives i tro, og Cristiane og Raphael er avhengige av Gud. De får litt støtte fra enkeltpersoner og fra noen menigheter, spesielt etter at de har vært gjestepredikanter på gudstjenester. De anser Misjonsalliansen som en gave fra Gud. – Vi hadde aldri hørt om Misjonsalliansen før vi på en fagdag om «Misbruk av barn» møtte Bebeto (lederen av Misjonsalliansens kontor i Brasil). Vi hilste høflig på hverandre, og jeg fortalte om prosjektet vårt.

«Kan jeg besøke dere og se på prosjektet?» spurte Bebeto. Han kom, og han så arbeidet vårt. At Misjonsalliansen valgte å støtte oss er som et svar fra Gud. Bidraget vi får fra Misjonsalliansen går i hovedsak til lønninger til de vi har ansatt og som jobber her, forteller Raphael.

– Jeg vet hva det vil si å være på avstand fra Gud, derfor vet jeg også at han kan forandre liv her inne i dette lokalsamfunnet, sier Cristiane. Hun fortsetter: – Fire-fem timer sammen med barna hver dag er ikke nok til å demme opp og beskytte dem mot alle vanskelighetene og utfordringene i hverdagen, og mange barn er så såret og ødelagt at de verken er i stand til å motta gode ord eller en klem. Men det er dette Gud har kalt oss til.

– Jeg drømmer om å få se at en av ungdommene våre begynner på universitetet, sier Raphael. – Jeg gleder meg til å kunne vise til en slik person og så si til barna her: Se, dette er mulig! Du kan gjøre likedan!

bildet

36 tsjili nr. 02 • 2018

En liten menighet i utkanten av Rio de Janeiro er partner for prosjektet Caza Semente. Adriane Maia (som er prosjektleder for Caza Semente og som talte pĂĽ denne gudstjenesten) tar selfie etter gudstjenesten. Disse menneskene deler livene med hverandre, de deler tro og de deler bildet pĂĽ sosiale medier.

Foto: Tiago Couto

37 tsjili nr. 02 • 2018

kronikk

Vi deler tro!

Kirkearbeid i Misjonsalliansen

De overordnede målene for Misjonsalliansens arbeid er å dele tro, bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet.

Tekst: Jørgen Haug Illustrasjon: Klaus KUhr

H

elt fra starten i Kina for mer enn 100 år siden har det vært en helhetlig tilnærming med fokus på både helse og frelse. Området mellom Beijing og den mongolske grensen var organisasjonens satsingsområde den første tiden, et område hvor organisasjonens grunnlegger Ludvig Eriksen allerede på slutten av 1800-tallet etablerte kontakter og hadde virksomhet.

Man ansatte pastorer og evangelister og etablerte kirker. Samtidig drev man helsearbeid, bygde sykehus (Kalgan 1920) og sendte ut leger, sykepleiere og diakoner. Av de første norske som reiste til Nord-Kina for en nystartet misjon var Guri Odden fra Torpo i Hallingdal, ei dame som fikk presentere Jesu kjærlighet i ord og handling og som fikk lede mange mennesker til tro på Kristus.

I 1947 måtte Guri Odden og de andre norske forlate området i Nord-Kina. All utenlandsk misjon fikk beskjed om å forlate landet. Misjonsalliansen etablerte virksomhet på Taiwan og i Japan, arbeidet blant

polio- og lepraskadde og bygde sykehus som Puli Christian Hospital og Pingtung Christian Hospital, i dag store og viktige institusjoner i det taiwanske samfunnet.

Samtidig etablerte man nye kirker slik man også hadde gjort de første tiårene i Kina.

Guri Odden dro til Chiba-halvøya i Japan og bygde opp en ny menighet der.

Helt fra starten av hadde man en identitet som en alliansemisjon, en tverrkirkelig organisasjon uten konfesjonell tilhørighet. Etter hvert så man at det var ikke uten utfordringer å etablere lokale kirker med en evangelisk, tverrkirkelig basis. Allerede på 1960-tallet fikk man derfor en avklaring på at man ikke lenger ville etablere egne kirker, men arbeide sammen med eksisterende kirker. Dette har vært en tydelig strategi i alle år siden.

I flere land er kirken til stede i områder hvor myndighetene langt på vei er fraværende. I Liberia i Vest-Afrika arbeider vi med Metodistkirken. De har en landsdekkende struktur, blant annet bygget opp av

38 tsjili nr. 02 • 2018

Metodistkirken i Norge. De når ut til områder hvor myndighetene i liten grad er til stede. Det samme ser vi i fattigkvarterene (favelaene) i brasilianske storbyer hvor narkomafiaen og organisert kriminalitet styrer og myndighetene nærmest er fraværende.

Men kirken er til stede også her, og Misjonsalliansen samarbeider med ulike evangeliske

39 tsjili nr. 02 • 2018

kirker i arbeidet for de aller mest utsatte. Vi ser at kirkesamfunn eksisterer over lang tid og er gode samarbeidspartnere med tanke på å skape og videreføre ting som varer.

Misjonsalliansen samarbeider med et bredt spekter av partnere, offentlige instanser som kommuner og fylker, skoler, nabokomiteer, bondelag, kvinneorganisasjoner og

kronikk

andre frivillige organisasjoner i arbeidet for å oppnå hovedmålene om å dele tro, bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet. Det er slett ikke alltid slik at kirken er den logiske partner, men i alle land hvor vi får lov av landets myndigheter samarbeider vi også med kirker og kirkelige strukturer.

Et unntak er Vietnam. Her har vi ikke fått lov til å samarbeide med kirken.

Vi samarbeider med lokale og nasjonale kirker og med lokale og regionale kirkenettverk. I land som Filippinene, Brasil, Ecuador og Bolivia har Misjonsalliansen bidratt til etableringen av kirkenettverk.

Ut fra vår identitet som en tverrkirkelig organisasjon arbeider vi for forståelse og samarbeid mellom kristne og støtter arbeidet for kristen enhet.

Kirken er i sin natur diakonal uavhengig av økonomisk situasjon. Mesteren selv sa

at han kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange (Markus 10,45). Diakonien, tjenesten, er en del av det å være en Jesu disippel. Tjenesten er den livsstil Jesus har valgt for sine etterfølgere. Misjonsalliansen bidrar til at kirker oppfyller Mesterens ord om å være lys og salt i verden. Vi ser en god del kirker som stenger seg ute fra sitt lokalsamfunn. Vi ønsker å bidra til at kirkene åpner kirkedøra og blir en del av sitt lokalsamfunn uten å miste sin identitet.

Ledertrening er en viktig del av Misjonsalliansens bidrag i forhold til å bygge kirke.

Over 80 % av samarbeidende kirker deltar på kurs, opplæring og ledertrening støttet av oss. 158 lokale kirker deltar med direkte prosjektsamarbeid pluss at ytterligere 120 kirker er en del av ulike nettverk knyttet til vårt arbeid.

Kirkearbeid i Misjonsalliansen • Vi bygger kirke, men ikke egne kirker!

• Vi støtter og samarbeider med

• Vi bygger lederskap, et

menigheter og kirkesamfunn

tjenende lederskap!

som bringer håp i håpløshet,

• Vi bygger nettverk og fellesskap

som bringer lys og forandring

på tvers av kirkesamfunn i en

i en hverdag preget av vold,

altfor splittet Kristi kirke!

overgrep og undertrykkelse.

Vårt ønske er å få lov til å bringe tegn på Guds rikes nærvær.

40 tsjili nr. 02 • 2018

ARKIv

Drar lasset sammen. Misjonsalliansen har en utfordring uten egne kirker eller regioner i Norge. Likevel har den en eneste unik krets som har eksistert i over 80 år. Den har vært trofast og raus på engasjement og gaver. Sunnmøre og Romsdal krets var på 90-tallet det man kan kalle et levende fellesskap. Daværende formann Olav Aarset opplevde det som en Guds velsignelse at talere og sangere kommer innom og gjør en innsats. Arvid Brandal og hans foreldre Adolf og Astrid Brandal er et eksempel blant flere. Arvid Brandal leder kretsen i dag. Enkeltpersoners og gruppers initiativ er uunnværlige for å holde arbeidet i gang, og Misjonsalliansen mener det er fordel for mangfoldet at grupper og fanklubber kommer fra ulike kirkesamfunn.

Les mer på: «Engasjement i Norge» side 61

41 tsjili nr. 02 • 2018

42 tsjili nr. 02 • 2018

– BUMAN har lært meg å tjene Ubaldo er en høflig ung mann på 29 år.

Klesstilen tyder på at han er av det kreative slaget, noe som viser seg å stemme på en prikk. Ubaldo er tidligere BUMAN-student.

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

– J

eg ble med i BUMAN i 2012, da jeg var 24 år gammel. Og ved hjelp av BUMAN har jeg nå snart en ferdig bachelor i musikk, forteller han.

Interessen for musikk kom for fullt da Ubaldo var 15 år gammel. Det er mye bruk av ulike blåseinstrument i Bolivia, og Ubaldo hørte mye på denne typen musikk og skjønte at det var noe han måtte finne ut enda mer om.

Etter videregående skole ble drømmen å få studere musikk videre. – Musikk er for meg et språk. Det er noe som overføres på tvers av ulikheter og språk, og det når inn til sjelen og ånden. Det å forene ulike lyder i harmoni kan berøre sjelen din. Det er det jeg liker best med musikk, forteller han ivrig.

Musikkfaget er ikke regnet som en profesjon i Bolivia, men Ubaldo ønsker å vise at musikk også er et yrke. – Det er mange som blir musikere og som spiller inn plater og 43 tsjili nr. 02 • 2018

lever av musikken på den måten, men jeg vil bruke musikk for å nå inn til sårbare og undertrykte grupper i samfunnet, de menneskene som har blitt fratatt friheten eller som er syke eller gamle. Ubaldo forteller oppspilt om dette engasjementet. Som en del av utdannelsen skal alle studentene starte sitt eget prosjekt, og for Ubaldo var det naturlig å velge noe som kunne hjelpe den sårbare gruppen han brenner for. – Jeg har startet et kor for ungdom som har havnet på skråplanet og sitter i fengsel. Jeg har egentlig aldri drevet kor tidligere, jeg har spilt mest gitar, men jeg vil bruke musikken for at ungdommene kan komme seg videre. Da er kor noe alle kan være med på, og man trenger ikke annet utstyr enn stemmene.

Ubaldo er veldig interessert i ungdom, og gjennom BUMAN har alle studentene praksis hos Misjonsalliansen. Ubaldo jobbet på

Casa Alianza hvor han møtte mye ungdom.

Han har lært seg norske ord som hallo og bra.

Ubaldo drømmer om at livet hans skal ha en høyere hensikt. – Jeg vil at det jeg gjør skal

ære Gud. Jeg kan ære Gud i kirken, men jeg skal ære Gud også med måten jeg lever på og med yrket mitt. Jeg vil gjerne lese et bibelvers som betyr mye for meg.

«Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige.

Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte og rope ut en frelsens tid fra Herren.»

44 tsjili nr. 02 • 2018

– Dette bibelverset er motivasjonen min.

Ubaldo har en enorm innlevelse i det han snakker om, og det er tydelig at han har et stort engasjement for menneskene rundt seg. Kom disse ideene og motivasjonen før eller etter han ble med i BUMAN? – Det er i BUMAN jeg har lært det å tjene og hvor viktig det er å ha en tjeneste. Ikke bare i kirken, men også i livet. BUMAN er for meg en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg visste om noen institusjoner som tilbød slike program, så jeg lette og lette. Til slutt fant jeg BUMAN. Ubaldo jobbet og studerte samtidig, noe som gjorde det vanskelig å følge opp skolen.

I denne perioden begynte han å gå i kirken. I kirken fikk han se at musikken kan brukes til 45 tsjili nr. 02 • 2018

å ære Gud. – BUMAN var Guds svar til meg, det opplevde jeg veldig sterkt. Det var noe helt spesielt å få komme inn og bli en del av BUMAN. Ofte er vi veldig innesluttet i kirkene våre, men Jesus kom jo for å hjelpe de som var utenfor kirkene og enda ikke hadde funnet veien. Det å gå ut og tjene utenfor våre fire vegger er noe jeg har lært i BUMAN. I fjor ble Ubaldo valgt som leder for ungdomsgruppa i kirken, og da fikk han mange ideer om hva gruppa kunne gjøre for lokalsamfunnet sitt. – Vi drar ut til hjemløse for å servere dem frokost, og vi dro ut til en annen kirke i samme kirkesamfunn som ligger på landsbygda. Vi hjalp til med vedlikehold. Å jobbe med vedlikehold lærte jeg mye om da jeg hadde praksis på Casa Alianza, sier Ubaldo og smiler. Det var veldig få ungdommer i menighetene de besøkte på landsbygda, men besøket ble satt stor pris på. Sammen sang de og delte tanker og utfordringer med hverandre. – Det jeg får noe ut av er å preke med gjerning istedenfor med ord. Diakoni i praksis, forteller han.

Det er tydelig at engasjementet til Ubaldo smitter over på resten av menigheten. Når menigheten har jubileum eller noe de skal feire, er det vanlig at de lager en skikkelig fest med masse god mat. Denne gangen ønsket de å gjøre noe annet. Hele menigheten dro til et barnehjem for ungdom og brukte pengene på å kjøpe mat og ting for barn og ungdommene.

Til slutt forteller Ubaldo hva han drømmer om for fremtiden. – Profesjonelt vil jeg gjerne studere komposisjon. Jeg drømmer om å komponere noe, for eksempel en salme. Bare tenk på salmen O store Gud som er så kjent over hele verden. Jeg vil også fortsette med å bruke musikken til å hjelpe andre.

instagrammer # misjonsalliansen

@wennerbergiecuador: Sprek gjeng fra

@sorheimqueseth: So cool at school. This

@anders.myrene: Sommarbrev til sponsorar klare for utsending. #misjonsalliansenkambodsja

@andrande: Fantastisk mottakelse på

@janneogruneiliberia: Good meeting

@misjonsalliansen: #Repost @liaphilip-

Vekst-linja #bibelskolenigrimstad på besøk hos mikroentreprenører

with our partner AEL in Liberia, looking back and planning ahead.

guy is up to something. Took this in a bamboo-school in Guayaquil.

skolen España Bolivia. #Misjonsalliansen #Bolivia

pines A lot of families in Marinduque lost their homes during tyfon Nina.

46 tsjili nr. 02 • 2018

@martinaarflot: Besøker det myte-

@janneogruneiliberia: Met some YWAM

@janneogruneiliberia: Åpning og overlevering av Zebay Community Clinic

@janneogruneiliberia: Rehabilitering

@wennerbergiecuador: Vi har hatt

@sorheimqueseth: the lepracolony

omspundne arbeidet til Misjonsalliansen i Ecuador.

besøk av en sprek konfirmantgjeng fra Ålgård.

47 tsjili nr. 02 • 2018

people outreaching to the Robertsport community children.

av gammel ødelagt brønn – og en ny under graving!

Taerfu. The people there have been rejected by their families, banned from society.

andakt nr. 02 2018 Fiat. Fiat betyr «La det skje», som Maria sa da engelen kom og fortalte henne at hun skulle bli mor til Guds sønn. «La det skje meg som du har sagt!»

En liten smak av gleden og undringen over gode krefter utenfor meg selv kjente jeg da jeg fikk min første bil, en Fiat 1100, rett etter 18-årsdagen. Bundet av begrensningene i mine poliorammede bein var det en utrolig opplevelse å bare kunne skru på en nøkkel og bli båret ut i livet på en måte jeg ikke hadde opplevd før. På min nyervervede måte kunne jeg også bare si: La det skje, og det skjedde! Krefter utenfor meg selv bar meg frem.

I Jesu lignelse om såmannen som sådde ut kornet sitt, har jeg kjent vemodet over at så mye av det gikk til spille: Det som falt langs veien hvor noe ble tråkket ned og noe ble spist av fugler. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene kvalte det. Og i Jesu forklaring sammenligner han det med at vi som har hørt evangeliet og har gledet oss over det, ikke makter å la det få rot i våre liv, så når vi blir satt på prøve, bærer det ikke. Og tornebuskene er som livets bekymringer, rikdom og nytelser, som etter hvert kveler det gode ord i oss så kornet ikke bærer fullmoden frukt. Dette har jeg gjenkjent i meg selv og til tider kjent meg maktesløs og mismodig. Det

48 tsjili nr. 02 • 2018

har vært lett å fokusere på det i denne lignelsen som kan lede til mismot og selvfordømmelse.

Jeg tror ikke det var for å gi dårlig samvittighet og motløshet Jesus fortalte denne lignelsen, tvert om, han fortalte den til oppmuntring og tro. Ikke for at vi skulle fortvile og miste motet over alt det negative vi ser i oss selv og rundt oss, men for at vi skal få mot, vilje og tro til å kunne stole på at noe er sådd i oss som er kraftigere enn alt som vil rive ned! Og noe er sådd og blir sådd i verden som vil sprenge seg frem. Han ber oss derfor snu blikket så vi klarere ser hva han har gitt oss og hva vi har i ham: At evangeliet har en iboende kraft uavhengig av hva vi får til og tenker. Som Paulus sier: «Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet» (Rom 9,16) og; «Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal og fullføre det». (1. Tess 5,24) Her kommer Maria og hennes tillitsfulle svar inn: – La det skje meg som du har sagt! Fiat – la det skje! Øve meg i en bevegelse i å flytte blikket bort fra meg selv og over på ham. Ikke én gang, men om og om igjen. Som du har sagt – la det skje! En nøkkel til vekst og frimodighet, også til å fortsette å så?

49 tsjili nr. 02 • 2018

mikrofinans tall fra 2017 Mikrofinansarbeidet vårt er organisert i fire banker eller stiftelser: Diaconía FRIF i Bolivia, Banco D-MIRO i Ecuador, MOM i Vietnam og Diaconia MDI i Liberia. Alle disse driftes av Alliance Microfinance (AMAS), som er Misjonsalliansens eget, norgesbaserte mikrofinansselskap. Her er fjorårets tall fra mikrofinansarbeidet vårt – for de fire landene totalt.

Antall sparekonti

109 589 Antall lånekunder

Total utlånsportefølje

USD 252 309 467

5,4

142 202 % 65

PAR30

Forsinket betaling

50 tsjili nr. 02 • 2018

Verdiskaper: Christopher Andersen, økonomisjef i AMAS.

Viktig med verdiskapning I årets første måneder har AMAS hatt et større fokus på virksomheten i Norge og driften av kontoret i Kristiansand.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

–V

i må bygge en mer selvbærende driftsmodell som ikke er like avhengig av overføringer fra Misjonsalliansen, sier Christopher Andersen, økonomisjef i AMAS. Den lille finansorganisasjonen som driver Misjonsalliansens fire banker har en liten stab på fem personer.

Siste skudd på stammen er Kjetil Abrahamsen, og med finans- og salgsbakgrunn skal han jobbe for å gjøre AMAS mer synlig her hjemme. Med flere støttespillere og samarbeidspartnere i Norge skal AMAS få sterkere økonomiske muskler. – Kjetil er allerede godt i gang, og de i finansmiljøet som vi forteller vår historie til synes arbeidet vårt er veldig spennende. Vi har gjort mye riktig i mange år, sier Christopher Andersen.

Bankene i Ecuador, Bolivia, Vietnam og Liberia er alle på riktig spor, selv om D-MIRO i Ecuador og Diaconia MDI i Liberia har hatt

51 tsjili nr. 02 • 2018

sine utfordringer de siste årene. Jordskjelvet i Ecuador påvirket bankdriften med store konsekvenser, og prosessen med ny leder i banken i Liberia, i tillegg til alt som skjedde omkring valget av ny president i landet, satte bankdriften tilbake med ett år. – Nå kan vi legge dette bak oss og jobbe framover.

Vi vil i tiden som kommer være opptatt av verdiskapning i de landene vi jobber i, sier Christopher. Han mener bankene i for stor grad har hatt for mange «petty traders», for eksempel kunder som mottar små lån for å kjøpe inn en vare som de selger videre med en bitte liten fortjeneste. – Bankene våre må i større grad over på en bedriftstenkning som gir større verdiskapning i lokalsamfunnet og ikke spre pengene ut over massene, sier økonomisjefen. Han spissformulerer det på denne måten: – Du må gi riktig medisin i riktig dose til de riktige menneskene!

Antall sparekonti Antall sparekonti Forsinket

44 136 44 136

% 73

% 73

Antall sparekonti Antall sparekonti Forsinket

Forsinket betaling

betaling

Par 30

17171717

Banco d-miro

Par 30

11 ,

mikrofinans

Par 30

%

11 ,

0,0 8

0,0 8

Par 30

%

betaling

Forsinket betaling

Diaconia frif

Antall lånekunder Antall lånekunder

Antall lånekunder Antall lånekunder

Total utlånsportefølje Total utlånsportefølje

Total utlånsportefølje Total utlånsportefølje

USD 88USD 83088 340 830 340

USD 152 USD 423 152 381 423 381

Par 30

Antall sparekonti Antall sparekonti Forsinket

63 736 63 736

Par 30

Par 30

1,6 7

% 38

8,

8,

% 38

67 745 67 745

betaling

Forsinket betaling

%

1,6 7

30 30 207207

Forsinket betaling

Par 30

%

Forsinket betaling

Etter jordskjelvåret 2016 var fokus i 2017 å

Diaconia hadde en historisk vekst av por-

bygge et solid fundament for Banco D-MIRO.

teføljen i 2017 og endte på 152 millioner dol-

I tillegg til jordskjelvet viste det seg nemlig at

lar (fra 125 millioner dollar i 2016). Til tross for

banken hadde store utfordringer med stadig

en solid, finansiell situasjon må grep tas for

økende tap på utlån, høye kostnader og for-

å forberede banken på økt konkurranse og

eldet IT-system for å nevne noe.

strammere reguleringer. Større, kommersi-

Bankens nye ledelse og styre har derfor

elle banker utfordrer markedet, og myndig-

jobbet iherdig med å sikre porteføljen, for-

hetene innfører rentetak på utlån som vil

bedre kredittprosesser og effektivisere drif-

påvirke bankens inntjening. Arbeidet med å

ten fremfor å øke utlån. Dette, i tillegg til økte

forberede søknad om banklisens har derfor

avskrivninger av gammelt mislighold, med-

også hatt fokus i 2017.

førte at den totale porteføljen ble redusert fra 93 til 89 millioner dollar. Man snudde imidlertid et negativt resultat i 2016 til et positivt resultat i 2017.

52 tsjili nr. 02 • 2018

Mom

Diaconia mdi

Antall Antall lånekunder lånekunder

Antall Antall lånekunder lånekunder

Total Total utlånsportefølje utlånsportefølje

Total Total utlånsportefølje utlånsportefølje

USDUSD 10 410 10308 410 308

USDUSD 645 438 645 438

Antall Antall sparekonti sparekonti

Par 30

%

Antall Antall sparekonti sparekonti

Forsinket Forsinket betaling betaling

44 44 136136

% 73

11 ,

%

0,0 8

0,0 8

Par 30

973 973

1717 1717

Par 30

% 73

Par 30

11 ,

4343 277 277

Forsinket Forsinket betaling betaling

Mom holder fortsatt stø kurs og passerte i

Dmdi fikk ny banksjef i 2017. Hun heter Tania

2017 for første gang totale utlån på 10 milli-

Mendoza og kom fra stillingen som regionleder

oner dollar – en historisk milepæl. Men også

Antall Antall lånekunder i Vietnam merker man øktlånekunder konkurranse fra

i Diaconia i Bolivia. Tania var ikke et nytt ansikt

flere aktører. Dette er til det gode for kun-

kredittavdelingen i banken. Dette er en sol-

dene og de som trenger tilgang til finansi-

skinnshistorie for AMAS og Misjonsalliansen

elle tjenester for å sikre seg en fremtid. Men

og et bevis på at vi bygger kompetanse på

det betyr at MOM, som alle våre andre banTotal Total utlånsportefølje utlånsportefølje ker, må ha et kontinuerlig fokus på kostna-

tvers av institusjoner. Tania har en tøff jobb i Total Total utlånsportefølje utlånsportefølje et krevende marked. Liberia valgte på fredfullt

der og effektivitet.

vis nye president i 2017. Men landet var pre-

3030 207 207

USDUSD 88 830 88 340 830 340

Antall Antall lånekunder lånekunder

for DMDI, hun var nemlig med på å etablere

6767 745 745

USDUSD 152 423 152 381 423 381

get av usikkerhet og stillstand i denne peri-

oden, og banken nådde derfor ikke de vekstmål man hadde satt.

tsjili nr. 02 • 2018 Antall53Antall sparekonti sparekonti

Forsinket Forsinket

Par 30

Par 30

%

1,6 7

Par 30

1,6 7

% 38

8,

8,

% 38

Par 30

%

Forsinket Forsinket

Exit Bolivia

54 tsjili nr. 02 • 2018

BUMAN-studenter i over 30 år I 1981–82 så Berit Helgøy Kloster behovet for å støtte fattige universitetsstudenter, slik at de kunne fullføre studiene sine.

Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim foto: Eivind tveter

S

verre Vesterfjell hadde i 1983–84 en lignende idé om å få til en støtte à la Statens Lånekasse gjennom misjonen. Dette ble til et studentprogram med stipend til studenter fra fattige kår og som var ledere i kirkene sine. Studentene samlet seg ca. én gang i måneden. Fra 1986 ble ordningen mer formalisert, og studentene hadde faste samlinger hver fredag ettermiddag. 20 studenter har vært med i programmet hvert år siden 1986. Som en del av programmet har studentene 6–9 timers arbeidspraksis hver uke i misjonen.

Målet med BUMAN har vært å styrke den bolivianske kirken ved å gi studenter fra fattige kår og som er ledere i kirkene sine mulighet til å fullføre studiene. Fokus i programmet er diakoni og ledertrening.

Diakonien har slått rot hos BUMAN!

BUMAN brenner fortsatt for det diakonale, og Anne Karin Krokeide, utsending i Bolivia, gir oss de siste oppdateringene

55 tsjili nr. 02 • 2018

på hva BUMAN-studentene holder på med for tiden.

– Da studentene fikk høre om at en tidligere BUMAN-student hadde blitt alvorlig syk, bestemte de seg for å bruke penger de hadde spart opp for å hjelpe den tidligere BUMAN-studenten med utgiftene til sykehusopphold. Dessverre døde denne studenten litt senere. Like før jul fikk studentene en oppringing fra en familie der foreldrene og et av barna har hiv/aids.

Familien ønsket å be studentene om å huske på dem, studentene har tidligere hjulpet dem med praktiske ting. Én av studentene mobiliserte da flere medlemmer i kirken sin, og de besøkte familien flere ganger og hadde med mat. Studentene som er en del av BUMAN har selv behov for økonomisk hjelp for å få fullført studiene sine, men diakonien har slått rot, og de tenker at det alltid er noen som har det verre. Dette blir vi utrolig imponert av å se, gang på gang, forteller Anne Karin.

Generalsekretæren

Et av de kraftigste virkemidlene mot fattigdom er å gi mennesker tilgang til jobber der de har rettferdige betingelser og gode arbeidsvilkår. Innen 2020 må det skapes 600 millioner nye jobber (Verdensbanken 2013), hovedsakelig i Afrika og Asia, for å gi levebrød til en voksende generasjon av ungdom som er på vei inn i arbeidslivet. Dette er en formidabel oppgave som ikke kan løses gjennom tradisjonelt misjons- og bistandsarbeid alene.

For de aller fleste som bor i utviklingsland er det en daglig kamp for å få endene til å møtes. Blant de som har en jobb, er normen svært ofte at det dreier seg om usikre strøjobber som er underbetalt og uten vern eller rettigheter. Arbeidsledighet, særlig blant ungdom i utviklingsland, er en av de viktigste årsakene til fattigdom. Blant ungdom er den 2,5 ganger høyere enn blant voksne. Derfor er det viktig å sette arbeid for unge mennesker høyt på agendaen.

Misjonsalliansen har støttet små bedrifter i 25 år gjennom våre mikrofinansinstitusjoner. I dag støtter vi

56 tsjili nr. 02 • 2018

omlag 150 000 slike bedrifter i deres utvikling gjennom å tilby lån og andre finansielle tjenester. Ideen med mikrofinans er nettopp dette; å støtte lokale gründere i deres initiativ for å skape seg et levebrød.

Nå har Misjonsalliansen begynt å arbeide med spørsmålet om hvordan vi kan bidra til næringsutvikling i våre samarbeidsland, også ut over det vi gjør gjennom mikrofinansarbeidet. Vi tror dette må skje gjennom et tett samarbeid mellom næringsliv i Norge og entreprenører i utviklingsland. Norsk kompetanse og kapital kan være en katalysator for at lokale gründerbedrifter i utviklingsland skal lykkes i et krevende marked.

Et av FNs bærekraftsmål er «Anstendig arbeid og økonomisk vekst». En viktig forutsetning er at bedriftene blir lønnsomme og ikke holdes kunstig i live av donasjoner og milde gaver. Et næringssamarbeid mellom lokale bedrifter, norsk næringsliv og Misjonsalliansen må derfor ha som bærende prinsipp at bedriftene skal lykkes i sitt marked og samtidig sikre gode og rettferdige betingelser for sine ansatte.

Av: Andreas Andersen

57 tsjili nr. 02 • 2018

Intervju med Lizandro Bravo Lizandro er en ung mann jeg ofte møter her i Guayaquil. Han er en av de mest ekte personene jeg kjenner, han er utrolig snill.

Tekst og foto: Lars Iver Wennerberg

H

an bruker gjerne en søndag eller fem på å hjelpe mennesker rundt seg.

Lizandro har alltid en historie på lager, gjerne fra nabolaget. Jeg treffer han på kontoret, og vi drar ut for å ta noen bilder av huset og området der han bor. Lizandro har tidligere vært i Norge på Hald Internasjonale Senter, så han kjenner til den norske kulturen.

Han har mange venner i Norge, og mange av dem har tidligere vært volontører i Ecuador.

Jeg begynner med å spørre hva Misjonsalliansen har betydd for han.

Lizandro forteller at han ble kjent med Misjonsalliansen for åtte år siden gjennom et prosjekt som het disipler con Passion. – Det var første gang jeg fikk ordentlig 58 tsjili nr. 02 • 2018

bibelundervisning, og jeg hørte om Cuman, som er et program for studenter, forteller han.

Der og da bestemte han seg for å begynne på universitetet, og målet var å bli en del av Cuman-prosjektet. – Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt, sier han. Lizandro forteller at diakoni er viktig for Cuman og for ham selv. – Nå forstår jeg hva som er diakoni og at jeg kan gjøre diakoni til en del av livet mitt.

Cuman har ikke bare betydd å få ressurser, jeg har også utviklet meg som leder.

Lizandro er født utenfor byen på landsbygda.

Pappaen dro fra familien da Lizandro bare var fem måneder gammel, og dette skapte store vanskeligheter for den lille familien. Moren måtte jobbe for å tjene penger, og Lizandro og broren ble derfor passet av bestemoren.

– Dette var en veldig vanskelig periode, og broren min holdt på å dø. Vi var helt desperate etter penger for å ta vare på han, forteller Lizandro. Det var en tøff tid for moren som ble misbrukt flere ganger i denne perioden.

Etterhvert fikk moren til Lizandro jobb på en rekefarm. Hun måtte både bo og jobbe der, så sønnene så hun nesten aldri. Lizandro flyttet etterhvert sammen med broren til byen for å bo sammen med morens nye familie. – Det var en vanskelig overgang å flytte til byen. Jeg var vant til å spille fotball med slektninger, bade i elva, passe dyrene og leke fritt. Dette mistet jeg i byen. For broren min var det spesielt tøft. Han var veldig mye lei seg, og hver dag spurte han om vi kunne reise hjem til bestemor, forteller Lizandro.

Guttene begynte på skolen, men familien hadde store økonomiske problemer. De var flere barn i huset, og moren måtte jobbe fulltid. Lizandro fikk ansvaret hjemme. – Jeg ble som en farsfigur i en alder av ni år. På tross av dette klarte Lizandro seg bra på skolen og ble best i klassen.

I 1998 ble det økonomisk krise i Ecuador, og familien var på nippet til å flytte tilbake til landet. – Vi ble kjempeglade, for på landet 59 tsjili nr. 02 • 2018

hadde vi alltid mat. Det har vi nesten aldri i byen, forteller Lizandro. Men familien flyttet ikke tilbake. – Området vi bor i er et av de farligste områdene, det er en stor utfordring å bo her. Vi hører ofte om kidnapping, og jeg har sett to drap. Narkotikaen florerer, og i dag ble jeg for første gang ranet av en jeg kjenner, forteller han. Da Lizandro var 12 år, begynte han å gå i en kirke og tok imot Jesus. – Det var fantastisk da jeg skjønte at Jesus kunne bli den faren jeg aldri har hatt, forteller han.

Ungdomsarbeidet i kirken ble viktig for Lizandro, og han ble en leder etter kort tid.

Han dedikerte seg til tjeneste i kirken. I tillegg til å være en del av Cuman er Lizandro også en del av cece (Laget) hvor han også er leder. Dette ga han muligheten til å være to måneder i Norge, som en del av Hald Internasjonale Senter. – Jeg fikk besøke mange land og se andre kulturer. Den norske kulturen gjorde inntrykk på meg. I Norge bor man trygt, og det er ikke de samme sosiale forskjellene som her. Det er ikke daglig vold og annen kriminalitet. I Norge opplevde jeg en mer ærlig kultur, sier han.

Lizandro avslutter med å fortelle hva disse mulighetene har betydd for ham: – Gjennom Misjonsalliansen har jeg vokst som kristen og som person. Jeg håper det har hjulpet meg på veien til å leve et godt liv og ta gode avgjørelser. Skole og Cuman er fortsatt veldig viktig for meg og kommer til å hjelpe meg med å nå målet mitt.

Lizandro Bravo • 28 år • Bor på Isla Trinitaria • Studerer handel • Er med i Cuman • Er forlovet • Liker å lese og samtale

ENGASJEMENT I NORGE Med kunnskap om Jesus til hele verden

Lærernes Misjonsforbund har i 2018 for tredje året på rad valgt å støtte et av Misjonsalliansens prosjekter i Bolivia. Mottoet til Lærernes Misjonsforbund er: Med kunnskap om Jesus til hele verden.

Forbundet har holdt på i 116 år og byttet i 2012 navn fra Lærerinnenes Misjonsforbund til Lærernes Misjonsforbund(LMF).

Daglig leder Inger Marie A. Oppegård forteller om bakgrunnen til LMF: – På begynnelsen av 1900-tallet sendte misjonsorganisasjonene ut kun menn eller ektepar. Så hvis du var kvinne og ugift, fikk du ikke reise ut som misjonær.

Fem lærerinner jobbet sa mmen på Ka mpen skole og var enige om at dette måtte de gjøre noe

med. Derfor startet de LMF og hadde i løpet av et par års tid samlet inn nok penger til å fullfinansiere sine to første misjonærer som dro til Kina i samarbeid med NMS. Siden den gang har LMF utvidet samarbeidet om å sende ut misjonærer, og i dag har LMF 17 utsendinger i 13 land.

Gjennom arbeidet til LMF har misjonærer fått være med på å være endringsagenter for misjon både i Norge og like til verdens ende.

For noen år siden tok Tone Lindheim, tidligere utenlandssjef i Misjonsalliansen, kontakt med LMF og spurte om det va r mulig å søke om støtte til et prosjekt. – Tone kom med forslag om Bolivia, og vi valgte å støtte prosjekter i dette landet. Det er viktig for vå re med lem mer at prosjektene er knyttet til undervisningsrelaterte prosjekter. Prosjektene vi støtter gjennom Misjonsa llia nsen er knyttet til skole. Gjennom prosjektene har vi bidratt til opprustning av

60 tsjili nr. 02 • 2018

skolebygninger, forbedret undervisningsmateriell og kurs for lærere, elever og foreldre, sier Inger Marie.

LMFs oppgaver er også forbønn for misjonærer med undervisningsoppgaver. Alle misjonærer som sendes ut av norske misjonsorganisasjoner

står på vår bønneliste som trykkes i bladet vårt Misjonshilsen. Misjonsalliansens medarbeidere står selvfølgelig også på vår liste. Mange av m i sjon ærene g i r tilbakemelding om at å ha forbedere gir støtte i arbeidet deres, avslutter

Inger Marie. LMF har 79 lokallag i Norge og rundt 1600 medlemmer.

Misjonsalliansen ønsker å takke for støtten og engasjementet til Lærernes Misjonsforbund.

Fra venstre: Lillian Værnes, Jorunn Blomvik, Åse Muren, Reidar Muren, Arnvid Brandal (formann) og Torbjørn Hagen (nestformann). Solborg Brandal og Tove Sunde var ikke til stede da bildet ble tatt.

Sunnmøre og Romsdal Krets Jørgen Haug, regionleder i Misjonsalliansen, og generalsekretær Andreas Andersen besøkte den 14. april Misjonsalliansens eneste krets; Sunnmøre og Romsdal Krets av Den norske Misjonsallianse, på

61 tsjili nr. 02 • 2018

deres årsmøte i Skodje.

De fortalte om en krets med et stort engasjement og bankende hjerte for arbeidet. – Det var et flott møte med kretsen vår.

De legger ned veldig mye arbeid, noe vi er svært

takknemlige for, forteller generalsekretæren. Kretsen har mellom 30 til 40 misjonsmøter i året rundt om i regionen, og de er viktige for oss og representerer Misjonsalliansen i ulike sammenhenger.

Reisebyrået Escape Travel arrangerer tur til Kambodsja og Vietnam i samarbeid med Misjonsalliansen. Dere som ønsker en fabelaktig tur til det vakre Mekongdeltaet og til Misjonsalliansens områder i Kambodsja og Vietnam må sette av 24. oktober og de følgende to ukene.

Med misjonsalliansen til mektige mekong Tekst: Oddmund Køhn Foto: Oddmund Køhn og Bente Iversen Foseide

M

ekong er en av verdens største elver og munner ut i et enormt delta som begynner i det sørlige Kambodsja og brer seg utover i Vietnam. Den 4350 km lange elven renner fra sin spede begynnelse under en bre i Tibet gjennom Kina, Burma,

Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam.

Mekongdeltaet har et av verdens rikeste biologiske mangfold. Over 1200 fiskearter er identifisert, men i virkeligheten kan det dreie seg om mer enn 1700 arter – og nye oppdages.

– Vi tror dette blir en eventyrlig tur hvor 62 tsjili nr. 02 • 2018

ikke unngå å høre om Røde Khmers redselsregime. Midt i Phnom Penh ligger Tuol Sleng, et tidligere gymnas som ble gjort om til fengsel og forhørssentrum. For mange ble dette siste stopp før de ble sendt ut på dødsmarkene. Det blir sterke bilder og gripende dokumentasjon.

Deltakerne på turen vil i løpet av disse fjorten dagene være vanlige turister og vil se kjente severdigheter i Kambodsja og Vietnam, men Escape Travel og Misjonsalliansen tilbyr i tillegg en tur for dem som ønsker å komme bakenfor turistfasaden. Vi skal reise fra Kambodsja til Vietnam med båt over Mekongdeltaet, en femtimerstur til Chau Doc, og derfra går turen videre med buss til byen My Tho. Godt ledsaget av Misjonsalliansens utsendinger i Vietnam, Guro Nesbakken og Jon Ragne Bolstad, skal gruppen på prosjektbesøk på øya Tan Phu Dong. – I Mekong griper klimaendringene dypt inn i folks livssituasjon, og deltakerne vil blant annet få snakke med lokale bønder og høre hvordan de tilpasser seg de nye livsvilkårene, sier Martin Aarflot.

Dette vil trolig bli en svært minnerik tur, og Misjonsalliansen vil gjerne anbefale denne unike muligheten på det varmeste. deltakerne blant annet skal få oppleve Angkor Wat, et av de de største religiøse monumenter i verden og nasjonalsymbol for Kambodsja, forteller Martin Aarflot, markeds- og kommunikasjonssjef i Misjonsalliansen. Han forteller at det også blir sterke opplevelser. – Man kan 63 tsjili nr. 02 • 2018

Totalkostnadene vil være på 29 600 kroner, og for mer informasjon og for påmelding henviser vi til www.escape.no, telefon 24 14 94 00 eller epost: post@escape.no.

VOLONTØR-SIDEr

Å komme til Ecuador som volontør Her i Ecuador har vi et spennende arbeid som du som volontør får en unik mulighet til å se innsiden av. Volontørene har mulighet til å arbeide på skole, i kirke, med fotball eller jobbe i samarbeidsorganisasjonene våre.

Tekst: Lars Iver Wennerberg foto: Misjonsalliansen og Privat

Å være volontør kan være en krevende jobb til tider. Her blir du møtt med en litt annen virkelighet enn det vi har i Norge, og det tror

vi er sunt. I flere av områdene hvor vi jobber er det store problemer med narkotika blant barn og unge, og dette er noe du vil møte på.

Vil du reise ut som volontør? Vi har volontørordning i Ecuador og på Filippinene.

Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet.

64 tsjili nr. 02 • 2018

Volontører er en stor berikelse for arbeidet vårt her i Ecuador, og vi er så takknemlige for alle som har lyst til å bruke noen måneder av livet som volontør. Det er spennende med norsk frisk ungdom som vil bidra og gjøre en forskjell. Vi prøver så godt vi kan å sette i gang med både språkstudier og jobb så fort som mulig. Å knekke språket er viktig. Du kommer ikke så langt med kun engelsk i Ecuador, så det å lære spansk krever en del jobbing. Vi ønsker at volontørtjenesten skal være en spennende opplevelse, for Ecuador

har mye flott å tilby. Som volontør vil du kjenne på et annerledes liv, et liv i varme og en noe tøffere hverdag enn det du kommer fra. En grunn til at volontørtjenesten varer i minst fire måneder er at du skal lære språket og komme ordentlig inn i arbeidet og hverdagen i Ecuador.

Du kan reise ut i januar eller i august og være i minst fire måneder. I Ecuador har vi et volontørhus hvor du vil bo sammen med andre volontører. I helgene har du som volontør ofte fri og kan utforske alt Ecuador har å by på, og mange liker å dra ut til kysten for å surfe eller bare å slappe av. Vi gjør også masse sosialt og jobber hele tiden med å få til et godt samhold blant volontørene. Å bli volontør vil være en opplevelse du har med deg for resten av livet, og jeg vil anbefale deg å vurdere å komme hit til Ecuador. Det er et fantastisk land å utforske i trygge rammer.

Du kan jobbe som hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeide med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet.

65 tsjili nr. 02 • 2018

#spesialstyrken

spesialstyrken

Flere ungdommer skal i 2018 gjøre en ekstra innsats for Misjonsalliansen. I februar møttes de for første gang.

Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

– Spesialstyrken er mennesker fra 19–30 år som vil bruke fritiden sin på noe meningsfullt.

– Ett år i spesialstyrken skal ruste ungdommene til å verve faddere for Misjonsalliansen.

– Spesialstyrken reiser på en felttur til Kambodsja i oktober.

På den første samlingen ble Spesialstyrken bedre kjent, og helgen startet med en tur til Fangene på Fortet i Oslo for å teste ut samarbeidet og det å løse vanskelige oppgaver.

Lørdagen gikk til Tsjilimiddag-challenge på kontoret og mange gode samtaler.

Helgen ble avsluttet med at noen fra Spesialstyrken stod på stand på Mosaic-konsert.

Spesialstyrken har også vært innom kontoret

mange ganger, i lunsjen og i møter hvor vi jobber med idéutvikling. Det er veldig bra å få noen unge kloke stemmer inn i staben.

Spesialstyrken skal møtes fire helger i løpet av året. Helgene skal handle om fundraising, bistand, Misjonsalliansen og Kambodsja.

Den andre helgen spesialstyrken møttes var de sammen med årets sommerteam og lagde gode planer for sommerens eventer. For Misjonsalliansen har engasjerte mennesker alltid vært en viktig kanal for å nå ut til nye målgrupper på en effektiv og billig måte. Derfor er vi veldig takknemlige for at disse unge menneskene vil bruke fritiden sin på å jobbe for Misjonsalliansen!

66 tsjili nr. 02 • 2018

Neste nummer Urettferdighet i verden og om Rettferdskonferansen 2018

Misjonsalliansen er initiativtaker til en konferansedag som skal omhandle urettferdigheten i verden. 9. november arrangeres Rettferdskonferansen 2018,

og bak den står en rekke organisasjoner og kirkelige råd, blant annet Mellomkirkelig Råd, Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og KFUK/KFUM Global. Dette er en nyskapende felles mobilisering for rettferdighet, og vi håper på flere slike konferanser i årene som kommer.

Mange har jobbet lenge med rettferdighet på ulike måter. Nå er tiden kommet for å inspirere, utruste og utfordre hverandre til å nå enda lengre i kampen for at Guds gode tanke om likhet og rettferdighet for alle får større gjennomslag her og nå.

Lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I Tsjili nummer 3 vil vi løfte opp denne tematikken – og vi vil skrive om rettferdskonferansen og urettferdighet ut fra ulike perspektiver. • foto: Tear NL

Gi den videre I løpet av de senere årene har mange av våre venner valgt å gi bursdagen, jubileet eller bryllupet til Misjonsalliansen.

Dvs., egentlig ikke til oss. Gavene er gitt videre til barn og familier som lever under nedverdigende forhold og til lokalsamfunn med store sosiale og praktiske behov.

67 tsjili nr. 02 • 2018

Er dette noe du er nysgjerrig på eller har lyst til å gjøre selv, hører vi gjerne fra deg!

Ta kontakt, enten ved å skrive til giver@misjonsalliansen eller ved å ringe oss på tlf. 22 94 26 00.

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

Sommergaven 2018

Vipps til #10 590 Merk med «Sommergaven 2018»

Eva utenfor skuret hvor hun bodde tidligere. Regnet sildret gjennom taket, og rottene løp fritt.

– Jeg ba til Gud om hjelp!

Eva mistet både jobb og mann under borgerkrigen. Hun måtte ofte velge om hun skulle kjøpe mat eller materialer.

Et lån kan forandre liv. Eva var en av de første i Liberia som fikk lån gjennom mikrofinans. Dukkene hun lager har nå blitt hennes levebrød. Hun kan gjøre større innkjøp, noe som gjør at hun får solgt enda flere dukker. Nå bor familien til Eva i et skikkelig hus, og de trenger ikke å tenke på tak som lekker eller innpåslitne rotter. Mikrofinans forandrer liv!

68 tsjili nr. 02 • 2018