Tsjili 0217

magasine t fr a Mi sj onsalliansen n r . 02 • 2 017

KLIMAENDRINGER: Reportasjer fra Vietnam, Filippinene

og Bolivia • PORTRETT: Le Van Thu fra Mekongdeltaet

1 tsjili nr. 02 • 2017

innhold 02 • 2017

Tsjili m i s j o n s a l l i a n s e n

VIETNAM:

STORT ELVEDELTA MED STORE PROBLEMER

Mekongdeltaet har et av verdens rikeste biologiske mangfold, men idyllen er i ferd med å ødelegges.

s. 20

Portrettet:

BOLIVIA:

Le Van Thu har akkurat passert 50 år og har bodd hele sitt liv i Phu Thanh i Vietnam.

I Luribay, 3800 meter over havet, møter vi Jaime Masi Canaza, Freddy Casas Condori og Benjamin Mamani Acero.

MOT USIKKER FRAMTID

s. 30

UTEN MAT OG DRIKKE DUGER HELTEN IKKE

s. 39

2 tsjili nr. 02 • 2017

stemmen Forsiden: En ferskenbonde i B ol i v i a e r fortvilet over klimaendringene.

Foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

Fast stoff stemmen s. 3 leder s. 4 Bidragsytere s. 4 HVA GÅR PENGENE TIL? s. 5 nyheter s. 8 ARKIv s. 16 Kortreist s. 17 familiesider s. 28 portrettet s. 30 bildet s. 34 kronikk s. 36 instagrammer s. 44 andakt s. 46 mikrofinans s. 48 fortelling for barn s. 54 Generalsekretæren s. 56 ENGASJEMENT I NORGE s. 63 VOLONTØR-SIDEr s. 64 Spørsmål & Svar s. 66 Aktuelt Klimaendringer s. 6 StorT Elvedelta med store problemer s 21 Mot usikker framtid s 31 Uten mat og drikke duger helten ikke s. 39 Kirken skal tjene lokalsamfunnet s. 45 Katastrofe-beredskap i Iloilo s 57

3 tsjili nr. 02 • 2017

Jeg er født og oppvokst i Mekong i Vietnam, et av verdens mest klimautsatte områder. Min far og mine slektninger er risbønder. Mekong har i alle år vært «risbollen i Asia», og vi har eksportert ris til mange land. De siste par årene har risavlingene blitt stadig mindre og mindre.

Klimaendringene har nådd oss med full styrke.

Været er blitt en stor usikkerhetsfaktor, og både tørke og flom gjør skade. Folk vet ikke lenger hva de skal satse på. I følge klimaeksperter kan vi få opptil 30 % reduksjon i avlingene de neste tre årene, og folk vil tape mye av inntekten sin. Dette er katastrofalt for fattige mennesker som allerede er sårbare. I tillegg er omtrent 40 % i fare for å mangle ferskvann.

Klimaendringer rammer alle, men de som allerede har minst er mest sårbare i denne sitasjonen.

Mye tradisjonelt jordbruk fungerer ikke lenger. De største utfordringene er kombinasjonen av tørke, saltinnstrømming fra havet og mangel på ferskvann.

Misjonsalliansen hjelper på flere områder. Vi bidrar med faglige råd og hjelp slik at fattige mennesker kan dyrke mer klimarobust med grønnsaker og andre arter som tåler salt og tørke.

Jeg har jobbet med utviklingsarbeid i hele mitt voksne liv. Jeg motiveres av å jobbe tett med mennesker og å se resultatene av arbeidet vårt. Det er viktig å fokusere på praktiske løsninger og deltakende prosesser, og å jobbe side om side med de mest sårbare.

Tusen takk for at du i Norge støtter oss i dette arbeidet!

Av: Phan Tran Hong Tham, senior programrådgiver Misjonsalliansen i Vietnam

Bidragsytere

Kjære leser!

Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Menneskers klimagassutslipp varmer opp havet, smelter snø og is, og sørger for at havet stiger. Konsekvensene er store for både natur og mennesker. Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet fordi de er dårligst rustet til å håndtere klimaendringene.

Derfor angår dette Misjonsalliansen som en diakonal misjonsorganisasjon, og derfor er dette temaet i denne utgaven av Tsjili.

FNs klimapanel har identifisert fem av verdens mest sårbare områder, og Misjonsalliansen arbeider i to av dem: Filippinene og Mekong-deltaet. Det påvirker prosjektene våre i Mekong når havnivået stiger og saltvann skaper alvorlige konsekvenser for avlingene. Når klimaendringer også innebærer endringer i nedbørsmønstrene og når klimagassutslipp resulterer i hyppigere orkaner og sykloner, så påvirker det arbeidet vårt på Filippinene. Du kan også lese at høylandet i Bolivia i større grad enn før opplever tørke og mangler vann.

Skal vi bekjempe fattigdom, må vi forholde oss aktivt til miljø- og klimaendringer. De som har minst ansvar for klimautslipp, og som har minst evne til å takle de negative følgene av klimaendringene, er de som rammes hardest av endrede værforhold. Derfor er arbeidet med miljø og klima en del av arbeidet for å bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet.

Tsjili • Utgiver: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo. Postadresse: PB 6863, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf.: 22942600 E-post: info@misjonsalliansen.no Bankgiro: 3000 16 00040. Redaktør: Oddmund Køhn, mob 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen.no, informasjonskonsulent: Fride Maria Listrøm Næsheim, 473 91 094, fmn@misjonsalliansen.no, Ansvarlig redaktør: Andreas Andersen, 934 29 975, andreas.andersen@ misjonsalliansen.no, Konsept og design: Blæst Design, Geir Henriksen, Grafisk design: Klaus A. Kuhr, Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826. www.misjonsalliansen.no

leder

Paul Erik Wirgenes: Paul Erik er styreleder i Misjonsalliansens hovedstyre. I denne utgaven av Tsjili har han skrevet kronikken.

Paul Erik er avdelingsdirektør for menighetsutvikling i Kirkerådet. Ut over dette har han god kunnskap og interesse for kirkens rolle i verden med tanke på klima og miljø.

Hanna Sofie Johansen: Hanna Sofie Johansen har vært utsending på Filippinene siden januar 2013.

Hanna er utdannet barnevernspedagog og har en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy. Som leder for Misjonsalliansens landkontor på Filippinene har Hanna ansvar for oppfølging av partnerorganisasjoner og arbeidet Misjonsalliansen støtter på Filippinene. Hanna har skrevet artikkelen om naturkatastrofer på Filippinene, med hovedvekt på vårt nye prosjekt i kystlandsbyen Iloilo.

Av: Oddmund Køhn, redaktør

4 tsjili nr. 02 • 2017

HVA GÅR PENGENE TIL? Telefonselskapet

kr 537 Intelecom

kr 750 Lars Iver Wennerberg: Lars Iver er utsending i Ecuador. I hvert nummer av Tsjili kan du lese hans kortreist-spalte, som handler om mat og kultur i Ecuador. Lars Iver er utdannet kokk, og han har et brennende engasjement for ungdom.

kr 200

Misjonsalliansen

kr 18713

Har du noen gang fått en oppfordring til å ta opp mobilen din og sende for eksempel «hjelp» til 21 60?

Det som skjer da er at du gir 200 kroner til for eksempel Misjonsalliansen. Men hva skjer egentlig når du gir 200 kroner på SMS? Hvor mye av pengene kommer fram? Og hvor blir pengene trukket fra?

Håkon Larsen i Intelecom, som er leverandør av vår SMS-tjeneste, forteller at: Når du gir 200 kroner til Misjonsalliansen på SMS, går 3 prosent til Intelecom og 1,9 prosent + 50 øre til telefonselskapet. Regnestykket blir: 6 + 4,30 kr = 10,30 kroner + mva = 10,30 X 1,25 = 12, 87. Det Kari Hop Fjæreide : Kari Hop Fjæreide er dette nummerets andaktsholder. Hun er opprinnelig fra Bergen, men er i dag sokneprest i Elverhøy menighet i Tromsø. I 2011 var hun i tre måneder volontør for Misjonsalliansen på Filippinene, det meste av tiden i Malabon i Metro-Manila der hun jobbet mye med ulike kvinnegrupper. Kari er medlem i landsrådet.

betyr at av dine 200 kroner går 187,13 kroner til formålet.

Men hva skjer om du har mobilabonnement gjennom jobben? – Hvis du har mobil via jobben, er det mer og mer vanlig at du kan bruke mobilen til sms-betaling og at beløpet vil bli trukket fra lønnen din. Dette må avtales med arbeidsgiver, forteller Larsen.

Helt til slutt har han et tips hvis du ønsker å gi via SMS: – Et problem vi opplever er at mange har en begrensning på hvor mye de kan betale via SMS. For å få endret dette kan du ringe mobiloperatøren og be de heve grensen din. Hvis du bruker kontantkort kan du også gi på SMS, men da må du selvfølgelig ha nok penger på kortet når du skal gi.

SMS-gaver er et spennende tema i endring, og vi ser hele tiden på nye løsninger for å gjøre det enda bedre og lettere for deg som giver.

5 tsjili nr. 02 • 2017

Miljø & Klimarettferdighet

Klimaendringer

Menneskers klimagassutslipp varmer opp havet, smelter snø og is og sørger for at havet stiger. Konsekvensene er store for både natur og mennesker – særlig i fattige land.

Tekst: Fride Maria LIstrøm Næsheim Kilder: Fn-sambandet

Temperaturen på kloden stiger

Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige.

Havet stiger

Smelting av isbreer og økt temperatur i havet er hovedårsaken til at havet stiger. Nivået av klimagassutslipp vil avgjøre hvor rask stigningen blir.

Havet blir surere

Havet tar opp og lag rer r undt 20 prosent av CO2utslippene.

6 tsjili nr. 02 • 2017

Dette gjør Misjonsalliansen Isen smelter

Skal vi bekjempe fattigdom, må vi bry oss om

De siste tjue årene har isen på Grønland og i Antarktis samt isbreer over hele verden minket.

klimaendringene.

Miljø og klimarettferdighet er ett av våre tverrgående temaer. De tverrgående temaene fungerer som sjekklister. I planlegging og gjennomføringen av våre prosjekter skal

Det blir variert nedbør og mer ekstremvær

vi sørge for at disse temaene er ivaretatt.

Klimaendringer innebærer også endringer i nedbørsmønstrene. I mange tørre områder blir det mindre nedbør, mens det vil regne enda mer i mange områder der det regner mye i dag.

kommer til klimaendringer. Miljøproblemer

Vi ser at de fattige er ekstra sårbare når det og klimaendringer er utfordringer som setter søkelyset på urettferdighet. De som har minst ansvar for klimautslipp og som har minst evne til å takle de negative følgene av klimaendringene, er de som rammes hardest av for eksempel endrede værforhold. Derfor er arbeidet med miljø og klima en viktig del av arbeidet for å fremme rettferdighet.

Kan vi stoppe klimaendringene?

Det er fortsatt mulig å hindre at temperaturen på kloden stiger mer enn to grader. Det må vi hvis vi vil unngå de verste klimaendringene.

For å greie det, må vi kutte drastisk i klimagassutslippene og gjøre store endringer i alle deler av samfunnet. Jo lengre vi venter med å gjøre disse endringene, jo vanskeligere blir det.

I vårt arbeid fokuserer vi på fire temaer: • Bærekraftig forvaltning av naturressursene.

• Begrensning av negativ påvirkning av miljøet.

• Tilpasning og styrking av lokalsamfunnets robusthet i møte med klimaendringer.

• Informasjon og holdningsskapende arbeid.

Hva slags konsekvenser får klimaendringene?

I følge FNs klimapanel vil

Miljø og klimarettferdighet som tverrgående tema skal bidra til at

klimaendringene føre til:

• Forståelsen av prosjektenes

• dårligere tilgang til mat og vann

effekt på miljøet øker hos

• helseproblemer

lokal partnerorganisasjon

• økonomisk ulikhet

og i lokalbefolkningen.

• konflikter og flyktninger • skader på natur, infrastruktur og bygninger • tap av naturmangfold

• Lokalbefolkningens kunnskap om sammenhengen mellom miljø, fattigdom og utvikling øker.

• Lokalsamfunnenes robusthet i møte med klimaendringer styrkes.

7 tsjili nr. 02 • 2017

nyheter Ecuador

Kokkekurs med fokus på ernæring

Misjonsalliansen har arrangert Ecuador

Sammen gjør vi en forskjell

Første år med ny strategi er avsluttet.

kokkekurs for 150 mennesker i Monte Sinai hvor de lærte om utfordringer knyttet til dårlig og feil ernæring hos barn og

Tekst og foto: Lene Wennerberg

voksne. De startet med å måle

I 2016 har vi funnet gode samarbeidspartnere som kan

vekt og høyde og tok blodprø-

det de driver med, og som har gjennomført prosjekter i

ver av alle for å ha noe konkret

«våre» lokalsamfunn sammen med oss.

å arbeide for. Det viste seg at

I februar og mars har vi hatt evalueringer av prosjektene.

Fokusgrupper fra de forskjellige områdene og temaene vi

15 barn lå under vekstkurvene.

• Ingvild Verdal • Foto: Fride L. Næsheim

jobber innenfor, har blitt invitert til «workshops» hvor de får spørsmål om hvordan opplevelsen har vært, hva som kan gjøres for at vi skal nå enda flere, og hva de anser som

Ecuador

Valg i Ecuador

de største utfordringene i sine nærområder. Dette er kunnskap vi er avhengig av for å kunne gjøre en enda bedre jobb slik at lokalbefolkningen løfter seg ut av fattigdom og får et verdig liv som de fortjener. Sammen skal vi og kan vi gjøre en forskjell!

De fattige har mye å takke den Ecuador

Dugnad for god hygiene

Fem ganger i året arrangerer

alle er med på å vedlikeholde og

avgående presidenten Rafael

lage grøfter, å plukke og samle

Correa for. Han har gitt landet

søppel og å rydde området for

stabilitet og vekst og bedre

gress og kvister.

levevilkår for folket de ti årene

Dette er fordi vann som er

han har sittet ved makten. Det

samlet på ett sted, kan være gro-

er med spenning de nå går til

bunn for at mygg kan legge egg

andre valgrunde. De to kan-

og formere seg over et område

didatene er Lenin Moreno og

på 100 meters radius.

Guillermo Lasso. Uansett hvem

organisasjonen Mariana de

Etter kurset har lokalsamfun-

som kommer til makten, vil det

Jesus dugnad i lokalsamfunnet.

net blitt flinkere til å tømme vann

være en vanskelig periode med

Dugnaden går ut på å forbedre

og holde det rent rundt seg.

en splittet nasjonalforsamling.

• Skrevet av Ingvild Verdal

• Camilla Guddal

helsen i lokalsamfunnet ved at

8 tsjili nr. 02 • 2017

K a mb o d s j a

Sunt kosthald gir god helse Dei måtte ofte til legen med ho,

vatn», seier Oun. Ho lagar nå

og dei brukte mykje pengar på

ein næringsrik graut, og yngs-

behandling. «Eg fekk trening frå

tedottera, Sreyka, har alltid hatt

OREDA om korleis ein kan lage

god appetitt. «Eit barn med eit

næringsrik mat for born og om

sunt kosthald har større sjanse

kor vitig det er med god person-

til å halde seg frisk», avsluttar

leg hygiene og tilgang til reint

Oun. • Savy Kim

«Viktigast av alt er god helse», seier Chin Oun (43). Ho bur i landsbyen Trapang Bey i provinsen Kampot saman med ektemannen og dei to døtrene Sopheak (17) og Sreyka (9).

Oun fortel at den eldste dottera var mykje sjuk då ho var lita, og det var veldig slitsomt.

K a mb o d s j a

Haldningsendring K a mb o d s j a

Vegen vidare

I landsbyen Sreng Pring i provinsen Kampong Speu bur det 238 familiar.

Befolkninga lever stort sett av landbruk. tekst og foto: Anders Myrene

Når det er tørke eller flaum og avlingane vert øydelagde, Dette er Rem Chheit si historie:

har dei hausta det naturen kan by på, men på grunn av kli-

For eit og eit halvt år sidan

maendringane slit dei med å få gode avlingar, og det fører

begynte eg å delta på ulike kurs

til overforbruk av naturressursane.

av OREDA. Ein dag var eg for

I 2015 gjennomførte Misjonsalliansen sin partnerorga-

opptatt til å vere med på kurset

nisasjon PNKS trening i katastrofeberedskap i landsbyen.

om kjønnsroller og ba mannen

Befolkninga vart einige om at noko måtte gjerast med den

min om å fare i staden. Det vart

årlege flaumen, og etter noko planlegging vart det i 2016

ein augeopnar for han. Då han

lagt inn skikkelege avløpsrør gjennom ein veg. Alle i lands-

kom heim, beklaga han seg så

byen deltok, anten med pengar eller med arbeidskraft.

mykje og sa at tida var komen

Som eit resultat har dei for det første fått ein god veg som

for forandring. Sidan den dagen

dei kan bruke året rundt. For det andre kan dei no betre

har han endra haldning og er

kontrollere vatnet, og dei kan vatne grønsakshagane også

nesten blitt som ein ny per-

i tørketida.

son». • Savy Kim 9 tsjili nr. 02 • 2017

nyheter K a mb o d s j a

Ute til lunsj

Peace Bridges (PBO) er ein lokal organisasjon som jobbar med konflikthandtering både i heimen og i samfunnet generelt.

I eit forsøk på å generere lokale inntekter, har dei opna ein kafé.

Misjonsalliansen var invitert til opningsseremonien saman med fleire andre. • Anders Myrene

K a mb o d s j a

Fotball krysser nye grenser No vert fotball ein del av arbeidet til Misjonsalliansen sitt arbeid i Kambodsja.

Omlag 40 gutar i 10 til 14-årsalderen møtte opp til første trening, klare til å motta instruksjonar frå trenarane. Først vart alle samla til ei kort orientering om korleis treningane er lagt opp.

• Anders Myrene

Vietnam

En drøm om en skole uten søppel

«Jeg skulle ønske at det var rent rundt huset vårt og at skolen vår ikke hadde noe søppel.

Det er fullt mulig hvis bare… »

Vietnam

Banken som støtter ekstra når det trengs

Tekst og foto: Tran Nguyen

Vi har snakket med fire 10-åringer på Tan Hoa A barneskole. Elevene har gått på kurs om søppelhåndtering, og de er ivrige etter å fortelle hva de har lært. Etter kurset har de fått nye vaner. Hver morgen plukker de søppel i skolegården før skolen starter. De har lært å sortere ut papir, plast og flasker, og så brennes restsøppelet hver ettermiddag. Det som kan resirkuleres, selges, og pengene brukes til å kjøpe

Le Thi Xeo er kunde i MOM, og

såpe til håndvask. Eleven Ngoc Tram forteller: «Dersom jeg

hun jobber med strikking. Hun

ser søppel på vei hjem, putter jeg det i lommene til jeg finner

lager hatter, vesker og madras-

en søppeldunk». Kurset har også en intensjon om å påvirke

ser. Selv om hun har en fysisk

foreldrene. Tu Trinh forteller ivrig hva hun sa til sine forel-

funksjonshemning, jobber hun

dre: «Mor og far, jeg har lært om søppel-klassifisering på

hardt og klarer seg selv. Hun

skolen, og jeg vet at søppel er skittent og inneholder bak-

har tatt opp et lån fra MOM for

terier. Vår familie må praktisere god søppelhåndtering, så

å investere i sin egen produk-

vi unngår å bli syke!»

sjon, og hun har klart å skape overskudd. Dessverre fikk hun 10 tsjili nr. 02 • 2017

nylig en alvorlig sykdom, og hun må bruke over 90 USD (over 800 kroner) i måneden på medisiner.

Den lokale kvinneforeningen, sammen med lokale myndigheter, ble kjent med hennes vanskelige situasjon og gav henne støtte. I tillegg fikk hun økonomisk hjelp fra MOMs støttefond for uventede problemer.

Selv om den økonomiske hjelpen er begrenset, kan det være en viktig støtte og oppmuntring i en tøff tid.

Xeo er nå på beina igjen, og hun er i gang med arbeidet sitt igjen. • Guro Nesbakken Vietnam

Geiter skaper forandring

Bolivia

Buman = forandring

BUMAN-studentene har hatt avslutning og reflektert over hva stipendiatprogrammet har betydd for dem.

Tekst og foto: Anne Karin Krokeide

«For meg har Buman betydd forandring. Jeg var ikke kristen da jeg kom med i programmet, men på grunn av vanskelige familieforhold da mora mi døde, og jeg fikk ansvar for den yngre søstera mi, anbefalte en pastor i misjonen at jeg skulle få bli med i gruppa. Jeg har lært utrolig mye Fire geiter er de eneste mate-

både om Gud og meg selv. Her har jeg fått en ny familie».

rielle verdiene til fru Phung Thi

Det fortalte Genoveva da hver BUMAN-student skulle opp-

Le. Ektemannen forlot henne

summere hva studentprogrammet har betydd for dem.

for mange år siden, og hun bor

BUMAN er forkortelse for Becarios Universitarios de Misión

sammen med datteren på 17 år.

Alianza de Noruega og er et ledertreningsprogram for

Tidligere hadde Phung ver-

studenter på universitet og høgskoler. Ett kriterium er at

ken jord eller et hus. Hennes

de skal være ledere eller potensielle ledere i sin kirke og

nåværende hus er satt opp med

komme fra fattige kår.

hjelp fra familien og er bygd på brorens tomt. Da hun fikk lån i 2015, bestemte hun seg for å

kjøpte en ny en. Nå har hun fire

å selge geitene for å betale til-

kjøpe geiter. Dessverre var det

geiter og to geitekillinger.

bake lånet og beholde én geit

en av geitene hennes som ikke

Fru Le er klar over at lånet skal

ble gravid. Hun solgte denne og

betales tilbake i 2017. Planen er

11 tsjili nr. 02 • 2017

for å fortsette å ale opp geiter.

• Guro Nesbakken

nyheter Liberia

Inspirerende ledertrening Ungdommer fra alle 11 skolene som Misjonsalliansen har bygget og bygger, har nylig vært samlet til ledertrening.

Nærmere 100 deltakere deltok.

Tekst og foto: Janne Harbo Øygard

Det var tydelig at en samling som denne var kjærkommen både for ungdommer og lærere. Ungdommene er aktivisert i klubber som har med miljø, fred, helse, journalistikk, drama og debatt-teknikk å gjøre.

Gjennom klubbene lærer de å ta ansvar og bli viktige bidragsytere i sitt nærmiljø.

Vietnam

For funksjonshemmedes rettigheter

en rettighetsorganisasjon der

I 23 år har Misjonsalliansen job-

funksjonshemmede kan dele

bet med lokalt utviklingsarbeid

erfaringer og sammen bedre

i Caranavi. Den 28. november

sin situasjon, sier Phuong Thao,

fikk organisasjonen en parla-

leder for Nink Kieu organisasjon

mentarisk anerkjennelse for

for funksjonshemmede. • Nmav

sin støtte til kommunen og til kvinneorganisasjonen «Las

Bolivia

Hedersbevis til MANB fra det bolivianske parlament

interculturales». Dette er vanligvis noe som organisasjoner selv søker om å få, men i Misjonsalliansens tilfelle kom

S a mm e n m e d V ie t na m s

det som en hyggelig overras-

nasjonale Føderasjon for

kelse. Den nasjonale kvinneor-

Funksjonshemmede skal

ganisasjonen med lokal forgre-

Misjonsalliansen etablere inte-

ning i Caranavi hadde drevet

resseorganisasjoner for funk-

lobby for dette hedersbeviset

sjonshemmede på provins- og

som ble godkjent av parla-

distriktsnivå.

mentet. Dette er en stor aner-

– Jeg er veldig glad for å kunne koble funksjonshemmede med lokale myndigheter, slik at de kan uttrykke sine behov. Det er vårt ansvar å utvikle

kjennelse til det lokale MANBOver: Tre av MANBs Caranaviteam får også ta imot personlige diplomer fra parlamentet for sin arbeidsinnsats i Caranavi/ Alto Beni.

teamets innsats i Caranavi i løpet av alle disse årene og til lokale samarbeidspartnere. • Malin Jacobsson 12 tsjili nr. 02 • 2017

Bolivia

Universell lek Når v i besøker skolen Oquepampa i Luribay kommune der Misjonsalliansen, kommunen og lokalsamfunnet snart skal innvie to klasserom og nyrenoverte toaletter, viser en av elevene sin «trompo» –

Brasil

Ungdom for forandring

være ekspert på området, og

Misjonsalliansen har startet et prosjekt med fokus på ungdom – ungdom som havner utenfor og som kun blir assosiert med noe negativt. Denne gruppen er også de som blir ofre for vold.

skolekameratene flokker seg

Teks og foto: Bebeto Araujo

eller «snurrebass» – en kjegleformet tresnurre på en metallpinne som surres opp ved hjelp av en snor. Gutten viser seg å

rundt ham. Lignende leker i terrakotta har man funnet både i

Prosjektet bruker entreprenørskap som en viktig del av

det antikke Hellas (kalt strom-

undervisningen. Målet er å få selvtilliten til ungdommene

bos) og i antikke Rom (turbo).

tilbake, og at ungdommene skal ta kontroll over sitt eget

Det er spennende å tenke på

liv og skape endringer i samfunnet sitt.

lekens kraft, og hvordan leker

Åttisju ungdommer har allerede gjennomført den før-

i blant reiser jorden rundt og har

ste delen av kurset. Denne måneden starter andre del av

oppstått uavhengig av hveran-

kurset, og ungdommene har nå store forventninger om å

dre på flere ulike geografiske ste-

gjøre egne ideer til konkrete handlinger.

der. • Malin Jacobsson Weydah Liberia

Nye lærerboliger

13 tsjili nr. 02 • 2017

I Garplay community i fylket Nimba

er å skaffe nok lærere til alle

foregår en hektisk byggeaktivitet.

elevene, og derfor var bygging

Her holder Misjonsalliansen på

av lærerboliger en av de viktig-

med bygging av lærerboliger til

ste tingene de lokale myndighe-

den offentlige skolen. Garplay er

tene ville prioritere i samarbeid

et skolesenter med omtrent 600

med Misjonsalliansen. Nå byg-

elever fordelt på barneskole og

ges det fire boenheter i samme

videregående skole. Problemet

kompleks. • Janne Harbo Øygard

nyheter være i Liberia hvor over 50 % av befolkningen ennå ikke har tilgang på rent drikkevann. I 2016 bidro Misjonsalliansen til at 42 nye brønner ble gravd eller rehabilitert. Myndighetene i Liberia har sagt at en brønn skal gi rent drikkevann til minst 250 persoLiberia

Rent vann til tusener!

Filippinene

Nøtterøy menighet på besøk Nøtterøy menighet har et misjonsprosjekt på Filippinene. En gruppe fra menigheten har vært på besøk for å se prosjektene de støtter.

ner, men i praksis vet vi at langt flere nyter godt av rent vann fra

Misjonsalliansen har det siste

en enkelt brønn. Det betyr at

året hatt stort fokus på å skaffe

langt over 10 000 mennesker nå

mennesker rent vann. Rent drik-

kan drikke rent vann hver eneste

kevann betyr liv og bedre helse

dag! Dette har stor effekt på fol-

og er derfor et viktig satsings-

kehelsen i et av verdens fattig-

område. Det vil det fortsatt

ste land! • Janne Harbo Øygard

Tekst og foto: Torhild Skårnes

De fikk blant annet besøke Liloks økologiske gård i utkanten av Manila.

Adam, som jobber i Lilok,

Brasil

ledet en refleksjonssam-

Kraften av mobilisering

ling hvor han ba delta-

Misjonsalliansen jobber i ett

I tillegg til å utvikle et utdan-

kerne sette ord på det

av de fattigste områdene i Rio

ningsprogram for barna som bor

de hadde opplevd og så

de Janeiro, i en del av byen

i området, fokuserer nå organisa-

lage en menneskeskulp-

som turister ikke har hørt om;

sjonen Casa Semente på å inspi-

tur ut av det. De fleste

Jardim Gramacho. I 34 år har

rere samfunnsledere og beboere

i gruppen representerte

en av Latin-Amerikas største

til å begynne å se fremover og

en vegg og et tak. Dette

søppeldynger vokst frem her.

kreve endring. Den første offent-

skulle illustrere det pres-

Menneskene som bor i dette

lige handlingen fant sted 1. januar

set gruppen følte da de

området lever av å plukke mate-

i år, hvor ordføreren ble møtt av

besøkte et helsesenter,

rialer på dynga for så å selge det

200 mennesker som krevde å få

med mange mennesker

videre. Livet for beboerne har

se en plan for å få kontroll på situ-

og liten plass.

nå blitt enda vanskeligere fordi

asjonen i Jardim Gramacho innen

dette har blitt forbudt.

100 dager. • Bebeto Araujo 14 tsjili nr. 02 • 2017

Filippinene

Håp etter stormen

I romjula ble øya Marinduque rammet av en tyfon. Det er verken første eller siste gang folk må flykte fra husene sine på grunn av sterk vind, mye regn og store bølger som slår innover land.

hjemme for å passe på dyrene. Han ble stengt inne i huset. Da uværet hadde lagt seg og de dro hjem igjen, fant de ut at alt var blitt ødelagt, bare noen få kjøkkenredskaper lå igjen.

Huset var totalskadet. Familien dyrker kokosnøtter, bananer og kassava, men ved neste innhøsting blir det ingen avling. Siden de ikke

Tekst og foto: Hanna Sofie Johansen

får noen avling, fisker Jaime, både for å skaffe

Jaime, Genoviva og barnebarnet Ashley har

kjøpe ris. Takket være støttespillere i Norge

lært seg å leve med dette. Da den lille fami-

som har gitt ekstra for å bidra til gjenopp-

lien fikk varsel om tyfonen sent på kvelden

bygging på Marinduque, vil denne lille fami-

26. desember, tok Genoviva med seg barne-

lien få hjelp til å sette huset i stand, sånn at

barnet til noen slektninger, mens mannen ble

de kan bo trygt til tross for uvær og tyfoner.

mat til familien og for å selge fisk så de kan

Filippinene

15 tsjili nr. 02 • 2017

Utvikling i Caloocan

for å starte på vanlig skole når de

I flere av prosjektområdene har

blir fem år gamle. På Filippinene

vi sammen med lokale myn-

er det flere barn som slutter på

digheter og lokalsamfunnene

skolen i tidlig alder. For å fore-

startet «Day Care»-senter hvor

bygge dette er det viktig å jobbe

småbarn får skoleforberedende

helhetlig, både gjennom tiltak

aktiviteter. Ett av disse sentrene

som skoleforberedelse og gjen-

heter Kasalika og ligger i byde-

nom å fokusere på strukturene

len Caloocan. Et slikt senter

og samarbeidet i lokalsamfun-

bidrar til at barna er mer klare

net. • Torhild Skårnes

ARKIv

Spørrespalte fra 50-tallet. På den tiden da Olav og Kari Bjørgaas og Bjarne og Alfhild Gislefoss var misjonærer på Taiwan, besøkte den kjente amerikanske taleren, Billy Graham, lepra-, barne- og ungdomsarbeid på øya. I følge Misjonsvennen nr. 4, 1956 ville han sammen med noen venner gi 143 000 kroner til norsk misjon. Pengene skulle brukes på et nytt hospital på Taiwan som Misjonsalliansen hadde planer om å bygge.

Billys spørrespalte kommer fra Misjonsalliansens tidsskrift «Misjonsvennen» nr. 1, 1957. I det nye Tsjili trykkes også spørsmål fra våre givere – ikke om ekteskap, men om

det som handler om givertjeneste, om det diakonale misjonsarbeidet eller bistand.

Se side 66 bakerst i Tsjili. Alle spørsmål er velkomne til tsjili@misjonsalliansen.no.

16 tsjili nr. 02 • 2017

Kortreist

Jeg vil slå et slag for bønner!

Av: Lars Iver Wennerberg illustrasjonsFoto: Bjørn J. Sørheim-Queseth

D

ette nummeret handler om miljø og klima, noe som er veldig viktig.

En av klimaverstingene er vårt høye forbruk av kjøtt. I Ecuador lever de faktisk veldig bærekraftig. Dette har mye å gjøre med hva de spiser. Det er nok stor forskjell på fattig og rik, men til sammen er det bedre enn i Norge.

I Ecuador, som i mange andre land, er ris en veldig sentral del av dietten. Ris er ikke usunt, men vi trenger flere næringsstoffer. Gjennom ernæringsprosjektene våre underviser vi om å spise mer grønnsaker, og at det er en myte at grønnsaker er så

17 tsjili nr. 02 • 2017

dyrt. Den bibelske dietten taler også for et redusert kjøttinntak. Der spiste de kjøtt mest til fest, og den daglige kosten var mer vegetabilsk. Daniel (han i løvehulen) med flere er gode eksempler på at kjøtt ikke alltid er veien å gå. Jeg vil derfor slå et slag for bønner. Bønner er billig og sunn mat, og vi spiser det mye av dem her. De legges i vann natten over og kokes som stuing i minst en time pluss. Den kan krydres med cumin (tacosmaken) eller bare med salt og pepper og er perfekt tilbehør til fisk og kylling eller sentralt i vegetariske retter.

Bruk fantasien …!

Vi trenger 200 nye faddere i Liberia I over 14 år herjet en blodig borgerkrig i Liberia, og den har satt dype spor. Halvparten av befolkningen er under 25 år. Dagens foreldregenerasjon har gått glipp av skole og utdanning, og få kan lese og skrive. To av tre mangler tilgang på rent vann, og i regntiden som varer nesten halve året, sprer vannbårne sykdommer seg raskt.

Av hundre barn som blir født, dør femten før de har rukket å bli ett år.

Vil du bli fadder?

Som fadder bidrar du til at flere får skolegang, får bedre sanitærforhold og at nye brønner graves. kr 275 pr måned

Vil du bli fadder?

Riv av og send inn kupongen eller send SMS med kodeord

Konkret og personlig Hjelp til barn i sårbare situasjoner

Fadder til 21 60

Jeg er fadder fordi det er en enkel og konkret måte å hjelpe barn som trenger og fortjener min hjelp. Jeg har stor tillit til organisasjonen og vet at midlene kommer fram. Jeg liker at alle pengene som kommer fra hver fadder, går til alle barna innenfor et prosjekt. Det skaper likehet og gjør at flere kan få hjelp.

Marian Andreassen, fadder

18 tsjili nr. 02 • 2017

Vi trenger penger som ikke er øremerket På side 30 i dette bladet kan du lese om bonden Thu som prøver å dykre sitrongress i saltvann. Han har fått avlingen sin halvert på ett år. Når vi skal hjelpe mennesker som er rammet av miljøproblemer, møter vi alle mulige slags problemer. Til dette trenger vi penger som ikke er øremerket slik at vi kan vurdere hvor behovene er størst.

Vil du bli fast giver?

Som fast giver gir du oss det armslaget vi trenger for å kunne jobbe effektivt i møte med miljø og klima i rask endring.

Vil du bli fast giver?

Riv av og send inn kupongen eller send SMS med kodeord

Der det trengs mest Minimale administrasjonskostnader

Fast til 21 60

Eg gir fast til Misjonsalliansen fordi eg har tillit til denne organisasjonen. Då ungane våre var små, hadde me fadderbarn og bilete på kjøleskapet. No er ikkje det så viktig lenger, og me har gått over til å bli faste givarar, i tillit til at organisasjonen brukar pengane der dei trengs mest.

Martin Alvsvåg, fast giver

19 tsjili nr. 02 • 2017

20 tsjili nr. 02 • 2017

StorT Elvedelta med store problemer Mekong er en av verdens største elver og munner ut i et voldsomt delta som begynner i det sørlige Kambodsja og brer seg utover i Vietnam.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

21 tsjili nr. 02 • 2017

D

en 2198 km lange elven renner gjennom land og språkområder som Tibet, Kina, Burma, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Mekongdeltaet har et av verdens rikeste biologiske mangfold. Over 1200 fiskearter er identifisert, men i virkeligheten kan det dreie seg om mer enn 1700 arter. Fiske har vært en viktig næringsvei, og på fastlandet og på øyene har det vært dyrket ris, grønnsaker og frukt i uminnelige tider.

Men mørke skyer i horisonten truer idyllen.

FNs klimapanel peker på Mekong som et av klodens mest sårbare områder med hensyn til klimaendringer og global oppvarming. Våre samtaler med bønder i området bekrefter dette. Tørketiden blir stadig varmere og varmere, og regntiden blir våtere og våtere. Noen steder ødelegges avlingene av tørke, andre steder er flom i regntiden et større problem.

En massiv utbygging av vannkraftverk lenger oppe i elva gjør ikke situasjonen bedre.

Demningene har hindret sedimenter å bli

transportert nedover elva, og i stedet for å legge fra seg avsetning langs øyer og fastland, har elvevannet skapt mye erosjon.

Vi besøkte ekteparet Nguyen Ngoc Phuong og Nguyen Thi Tien som bor i Phu Tanh på øya Tan Phu Dong ute i Mekongdeltaet. De har begge bodd her hele livet og sett endringene med egne øyne.

– Før hadde vi seks måneder med ferskvann og seks måneder med saltvann i elva, og vi visste hvordan vi skulle forholde oss til årssyklusen. Nå er vannet for det meste salt hele året. Vi dyrker litt ris, men kvaliteten er dårlig, forteller Thi Tien. Siden mannen hennes er syk, er det hun som jobber. Risen er til eget bruk, men de dyrker chili og sitrongress som de selger på markedet. Også de avlingene har feilet de siste par årene. Hun viser oss noen av chiliplantene. Det finnes røde belger, men de fleste er grå-brune og inntørket. – Vi har ikke nok ferskvann, og plantene trives jo ikke med saltvann, sier hun.

22 tsjili nr. 02 • 2017

Over: Når det er flo, og vannet fra elva strømmer inn på eiendommen, noe som skjer i tidagers sykluser, kan hun få fersk fisk til familien.

Under: Været har vært ubarmhjertig med befolkningen på Than Phu Dong de siste årene.

Regntiden har blitt våtere og våtere, og tørketiden varmere og varmere. Det kommer lettere sykdommer på avlingene enn før, noe Thi Tien har fått merke på chilifruktene.

23 tsjili nr. 02 • 2017

Ferskvann til drikke og matlaging må de kjøpe. – En kanne med 40 liter vann koster 3000 Dong (ca. 1 krone) og varer en dag, sier Thi Tien og legger til: – Vi vasker både oss selv og klærne våre i saltvann.

Vietnam har hatt en blomstrende økonomi siden 1990-årene. På den tiden var landet blant verdens fattigste, og halvparten av

befolkningen levde i ekstrem fattigdom.

Denne delen er redusert til 13,4 % (2014).

Men utviklingen står i fare for å endre seg negativt igjen. 22 % av Vietnams befolkning bor i Mekongdeltaet, og mange av bøndene og fiskerne kjenner nå på konsekvensene av klimaendringene. De vil komme til å betale en høy pris. Hvis bøndene fortsetter å ha 24 tsjili nr. 02 • 2017

Over: Dr. Bui Truong Tho er bekymret for myndighetenes forsøk på å bygge diker og annen infrastruktur i den hensikt å minske konsekvensene av klimaendringene. Bøndene bør heller dyrke vekster som er mer salttolerante. I tillegg må man i større grad plante mangroveskog langs elva for å hindre erosjon av grunnen.

nedgang i avlingene sine, vil de bli ytterligere marginalisert og fattige.

Den anerkjente forskeren Dr. Bui Truong Tho bor selv i Mekong. Han er tilknyttet High Technology Applications Agriculture Centre i Ben Tre og kjenner godt til utviklingen de siste årene. – Den økonomiske veksten vi har hatt de siste tiårene 25 tsjili nr. 02 • 2017

utfordres av klimaendringene. Saltvann fra havet trenger seg oppover i elveleiet, deltaet opplever mer flom enn tidligere, og en betydelig økende erosjon reduserer landarealet.

Fiskebestanden er påvirket, risavlingene er redusert, og vannkvaliteten i deltaet er betydelig dårligere i dag enn for få år siden, sier Dr. Bui Truong.

Nguyen Ngoc Phuong og Nguyen Thi Tien bor helt nær elven. Flo og fjære gjør at det salte elvevannet siger inn og ut over rismarken og chiliåkeren, og de kan ikke gjøre noe for å hindre det. Gjennom et prosjekt støttet av Misjonsalliansen er de med i en gruppelånsordning. Med litt startfinansiering fra prosjektet sparer medlemmene i lånegruppene hver måned inn til en felles kapital, og fra denne potten kan den enkelte låne litt penger etter behov. – Vi kjøpte et par geiter i fjor og vil forsøke oss på oppdrett. Jeg håper vi kan tjene litt penger på dette etter hvert, forteller Thi Tien. Men etter fjorårets svært dårlige avling har hun ikke klart å betale noe tilbake på lånet på syv millioner Dong (2800

kroner). – Jeg har fått utsettelse på nedbetalingen, og jeg håper det skal gå bedre i år, legger hun til.

Dr. Bui Truong Tho mener befolkningen i Mekongdeltaet må gå nye veier for å overleve. Slik det er i dag, låner bøndene penger for å kjøpe ris til å så. Hvis hele avlingen slår feil, står de på bar bakke, uten penger til å nedbetale lån og uten såkorn til neste sesong.

– En løsning kan være å så ris som tåler noe mer saltholdig vann. Det er også mulig å dyrke helt andre ting som sopp, lotusblomster og pasjonsfrukt. Eller hva med blomster? Orkideer vil kunne tåle dette klimaet.

Mange driver allerede med ulike former for oppdrett, enten av kylling, ender, gris eller 26 tsjili nr. 02 • 2017

geiter, og mange lykkes med dette. Har man husdyr kan det være en god ide å satse på biogass. Husdyrgjødsel er svært egnet for biogassproduksjon da gjødsel inneholder en naturlig bakteriekultur. Gjødsel som har gått gjennom et biogassanlegg, oppnår en rekke forbedringer i kvalitet. Næringsstoffene i gjødsla frigjøres og gjøres lettere tilgjengelig for plantene, forteller forskeren.

Thi Tien skjønner at hun og familien må tenke nytt. Familien har lite eller ingen inntjening på det de dyrker. Det skaper heller mer utgifter. – Inntektene får vi hovedsakelig fra tilfeldige jobber jeg tar for andre som trenger ekstrahjelp. Maten vi spiser, får vi fra det vi dyrker og ved å fange fisk på åkeren når det er flo, og elvevannet kommer inn, sier hun. Thi Tiens mann har diabetes og er fysisk redusert, og sønnen på 17 år har fått en hodeskade etter en motorsykkelulykke, derfor er det hun som står for alt arbeidet. Hvis ikke avlingen slår feil, håper hun å tjene 6–7 millioner Dong i år.

Da skal hun begynne å betale ned på lånet sitt, og så har hun en annen drøm: – Jeg vil gjerne utbedre huset vårt. Det er gammelt og forfallent, og siden vi bor så nært havet, merker vi vinden godt. Det blåser gjennom huset.

Alternativ inntekt: De siste årene har det blitt mer og mer vanlig med oppdrett av dyr eller kyllinger. Ettersom det er kommet til stadig flere lånegrupper på landsbygda, der flere familier kan spare inn til en felles kasse og så på senere tidspunkt låne fra den samme kassen, så kan familier få muligheten til å låne penger til å komme i gang med oppdrett.

27 tsjili nr. 02 • 2017

familiesider

28 tsjili nr. 02 • 2017

tsjilinøtter Innsendte Tegninger: Motstående side Annicken, 10 år

Hva skjer med maten vi kaster? a) Den blir til plast b) Den blir til jord

Send oss flere tegninger: Misjonsalliansen, Pb 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo elller tsjili@misjonsalliansen.no

c) Den blir til meitemark Hva kan skje når mange biler kjører i en by?

Hvor skal søppelet?

a) Lufta blir forurenset

På skolen lærer barna at forskjellig søppel skal i forskjellige

c) Det vokser mer gress

b) Det blir frisk luft

søppelbøtter. Slik kan de ta vare på naturen. Hjelp Nann med å sortere papir, mat, plast, restavfall, glass og metall i rik-

Hva er temperatur?

tige søppelbøtter. Tegn strek mellom ting og søppelkasse.

a) Det er hvor varmt eller kaldt noe er b) Det er hvor høyt eller lavt noe er c) Det er hvor lite eller stort noe er Hva trenger planter for å vokse opp? a) Kaffe b) Cola c) Vann Send svar til: tsjili@misjonsalliansen.no Som premie kan du vinne en aktivitetsbok fra Misjonsalliansen.

Fasit forrige Tsjili: c,c,a,a

Gud vil at vi skal passe på naturen som han har skapt.

Derfor er det viktig at vi sorterer søppel.

29 tsjili nr. 02 • 2017

Vinner forrige Tsjili: Hjalmar Holvik, 8 år, Skodje

portrettet

30 tsjili nr. 02 • 2017

Mot usikker framtid Bonden Le Van Thu har akkurat passert 50 år og har bodd hele sitt liv i Phu Thanh på øya Tan Phu Dong i Mekongdeltaet. Øya har i utgangspunktet vært et frodig og raust sted å bo, men tingenes tilstand er i endring.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

V

i treffer Thu i hjemmet hans, et murhus midt på den 3000 kvadratmeter store eiendommen der han i dag dyrker sitrongress og chili. Sitrongress begynte han med for kun få år tilbake.

31 tsjili nr. 02 • 2017

Klimaendringer i Mekong tvang han til å tenke nytt. – Jeg vokste opp her sammen med fire søsken og foreldrene mine, sier han og bekrefter at det så svært annerledes ut her da han var ung.

portrettet

Vi sitter like innenfor døråpningen, som for øvrig ikke har noen dør. Ved åpningen ligger det stabler med sementsekker, noe som tyder på at huset ikke er helt ferdigstilt. Ved det runde bordet blir vi servert te i små glass.

Utenfor breker to geiter om kapp for å få oppmerksomhet. – Da jeg var ung, var det skog og jungel overalt på hele øya. Innimellom hadde vi små åkerlapper der vi dyrket ris og litt grønnsaker. Penger hadde vi ingenting av, men vi var selvberget med mat, forteller han og dytter motorsykkelen litt til side for at de besøkende langt borte fra skal få bedre plass.

Rommet er en kombinasjon av dagligstue, garasje og soverom. En overraskende bred bambusseng er plassert i det ene hjørnet. Thus gamle mor ligger behagelig i en hengekøye og duver rolig fra side til side. Hun er 82 år gammel og sier ingenting i løpet av de to timene jeg besøker familien.

– Jeg vokste opp under krigen, sier han, og viser til Vietnamkrigen, eller Amerikakrigen, som de sier her i landet. Det var flere militærbaser på øya og én like i nærheten.

Jeg husker at flyene fra nord kom over oss og slapp bomber. Da måtte vi løpe, og vi gjemte oss i tunneler som vi hadde gravd ut under bakken og som fungerte som bomberom. Ved ett tilfelle løp hele familien og gjemte seg,

bortsett fra far. Han jobbet på rismarken et stykke unna. Han rakk ikke fram i tide og ble truffet og drept, sier Thu og kikker bort på moren som stirrer uttrykksløst ut i lufta.

– Mor hadde fra da av eneansvaret for oss.

På den tiden bodde vi i et teltlignende hus bygget av bambus. Vi var ikke mange fastboende, men etter krigen kom mange og slo seg ned her. Øysamfunnet endret seg. Befolkningen økte, skogen ble hogget, og dyrkbare åkrer ble større. – Det var enkelt å dyrke jorda på den tiden, og vi hadde alltid nok ris. Vi hadde tilgang til nok ferskvann, og i elva kunne vi dra opp så mye fisk vi bare ville ha. Livet var egentlig trygt, selv om vi hadde få eiendeler og aldri hadde penger, sier Thu. Han forteller at han fikk skolegang, men ikke begynte på skolen før krigen var over, og da var han blitt 12 år gammel.

For om lag ti år siden beg ynte det å skje noe i den delen av Mekongdeltaet der Thu bor. Før var syklusen i Mekongelva enkel å forholde seg til.

De hadde seks måneder med ferskvann og seks måneder med saltvann, og med vannbeholdere og god planlegging hadde Thu en forutsigbar virkelighet som bonde. – Vi fikk etter hvert mindre ferskvann og mye mer saltvann i elva. Saltvannet kommer fra sjøen

– Da jeg var ung, var det skog og jungel overalt på hele øya.

Innimellom hadde vi små åkerlapper der vi dyrket ris og litt grønnsaker.

– Mor hadde fra da av eneansvaret for oss. På den tiden bodde vi i et teltlignende hus bygget av bambus.

32 tsjili nr. 02 • 2017

og presser seg oppover. Risdyrking trenger veldig mye vann, men vi lykkes dårlig hvis vi vanner med saltvann. Langt tilbake kunne vi klare to avlinger i året, men så måtte vi redusere til én avling i året. Nå klarer vi ikke en eneste risavling.

Tan Phu Dong er en langstrakt øy, og folk merker utfordringene med klimaendringene noe ulikt.

Men felles for alle vanskelighetene er at de handler om vann, enten flom og for mye vann eller tørke og for lite vann, og i tillegg er vannet nærmest utelukkende salt. – Vi har hatt to ferskvannskilder: regnvann og vann fra elva. Tidligere kunne vi bruke vannet fra elva til vanning av åkrene og til drikkevann, men det har vært umulig de siste årene.

Elvevannet er salt, forurenset og lukter dårlig og er farlig. Vi må enten kjøpe drikkevann eller drikke regnvann som vi samler opp.

På den delen av Tan Phu Dong som vender oppover i Mekongdeltaet kan man dyrke frukt, men lenger nede på øya, der Thu bor, er det helt umulig. Derfor måtte han ta et annet valg for ti år siden. – Jeg valgte sitrongress og chili som trenger mindre vann, men også dette har vært utfordrende. Kommer det for mye regn, kan avlingen råtne i jorda.

Jeg høster sitrongress to ganger i året, og de første årene hadde jeg en avling på to tonn.

I fjor høstet jeg bare ett tonn, og i år blir det trolig enda mindre.

Thu mener været og nedbøren er blitt mye mer uforutsigbar i tillegg til at elvevannet er mye mer saltholdig. Dette gjør det vanskelig å være bonde. Thu har to barn; sønnen er 29 år og ferdig med skolegangen, men Thu er bekymret for datteren på 15 år. – Jeg er bekymret for henne. Jeg vil jo jobbe hardt for å tjene nok penger til å gi henne en god utdannelse, men hva om jeg mister inntekten min, spør han uten å vente svar. Han kikker betenkt ut gjennom døråpningen.

Thu vet at det kan bli ille om klimaendringene forverrer seg, og han er forberedt på det verste. – Jeg må regne med at det blir nedgang i inntektene framover, og i lokalsamfunnet vårt diskuterer vi om vi skal satse på andre metoder, og om vi eventuelt skal dyrke noe annet. Jeg driver allerede med geiteoppdrett, og kanskje er det oppdrett som er framtiden. Framfor alt håper jeg at barna mine skal klare seg i årene som ligger foran, sier Le Van Thu.

Risdyrking trenger veldig mye vann, men vi lykkes dårlig hvis vi vanner med saltvann.

Framfor alt håper jeg at barna mine skal klare seg i årene som ligger foran.

33 tsjili nr. 02 • 2017

Scan qr-koden: Se video om Le Van Thu fra Mekongdeltaet.

bildet Havnivået stiger som følge av global oppvarming, og det salte vannet trenger lenger oppover i Mekongdeltaet. Dette forsterkes av redusert vannstand i elva på grunn av demningene som bygges lenger oppe. Konsekvensene er allerede store – og vil bli enda større for området som står for 50 prosent av Vietnams matproduksjon.

Foto: Bluefam/Flickr

34 tsjili nr. 02 • 2017

35 tsjili nr. 02 • 2017

kronikk

Tid for handling Stadig oftere blir klimaspørsmålene reist fra feltene våre. Erfaringene av klimaødeleggelsene er mange, og de har pågått over tid. Det er tørrere og våtere, været er villere og følger ikke de kjente mønstrene. Det er varmere og kaldere – særlig varmere. Kloden slår nye varmerekorder hvert år.

Tekst: Paul Erik Wirgenes illustrasjon: Klaus Kuhr

F

or mange av våre samarbeidspartnere er klimaødeleggelser ikke noe en leser om, eller noe en diskuterer i avisene.

Klimaødeleggelsene er konkrete og river vekk livsgrunnlag og framtidshåp. Sammen med borgerkriger er klimaendringene den viktigste faktoren for de store flyktningstrømmene i verden. Klimaødeleggelsene er i følge Verdens helseorganisasjon den viktigste faktoren for dårlig helse i verden.

Endringene i klima rammer de fattigste først og mest. Det er dypt urettferdig.

En diakonal misjonsorganisasjon er nødt til å utvikle relevante strategier i forhold til klimaødeleggelsene.

Vårt engasjement har menneskers nød og vår kristne tro som grunnlag for vårt kall til handling og ansvar.

Vi tror at Gud har skapt alt som lever. I en gammel salme i Bibelen heter det: Jorden

og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann. (Sal 24,1–2). Gud skapte mennesket og kalte oss til å forvalte jordens mangfold. Som forvaltere står vi til ansvar for hvordan vi fordeler jordens ressurser både i dag og for framtidens generasjoner. Vi har en verden som er rik nok for alle – men jorden er ikke rik nok for de rikes overforbruk.

Verden er ikke vår. Verden er Guds verden.

I Det nye testamentet leser vi om en såret jord som lengter etter Guds frelse (se Rom 8, 22 og Kol 1,15–20). Til disiplene sine sa Jesus at det gode vi gjør mot de minste og mest sårbare i denne verden – det gjør vi mot han. I de minste i denne verden ser vi Guds ansiktstrekk. I dag gjenkjenner vi Guds ansikt i de millioner av mennesker som rammes av forurensning og klimaødeleggelser.

36 tsjili nr. 02 • 2017

37 tsjili nr. 02 • 2017

kronikk

Det går simpelthen ikke an å være kristen og lukke sine øyne for de enorme utfordringene som ligger i klima -og miljøendringene. Derfor er dette et kall og en oppgave for Misjonsalliansen.

Jeg vil fremheve fem fokusområder for vårt klimaengasjement: Fokus på klimaforebyggende tiltak

Klimaendringene pågår nå. Fattige får sine livsgrunnlag revet bort av flom og tørke. En rekke grep som flomforebygging, vanningsanlegg, bedre hus, mer robuste jordbruksarter osv. kan bidra til forebyggende tiltak. Dette forutsetter ofte kunnskapsdeling, dugnadsarbeid og noe kapital.

er også et ansvar for misjonen å bidra til å sikre at utsatte grupper blir behandlet med rettferdighet og verdighet. De rike i denne verden kalles til omvendelse og ansvar.

En bærekraftig utvikling

Misjonens arbeid bidrar til utvikling av menneskers livsvilkår. En bærekraftig utvikling innebærer også at rike mennesker og rike samfunn ser kritisk på sine klimafotavtrykk, det være seg forurensning eller overforbruk. Det er påfallende at vi aldri før har visst mer om hvor alvorlig klimakonsekvensene er ved flytrafikk – og samtidig flyr vi vesentlig mer enn noen gang …

Holdning og kunnskap

Klimarettferdighet

De fattige i verdens fattigste land er blant de mest utsatte for omfattende klimødeleggelser. Det er et kristent ansvar å arbeide for mer rettferdighet i denne verden.

Urettferdigheten er en etisk utfordring.

Misjonens arbeid bidrar til at mennesker og grupper av mennesker får økt forståelse for sin situasjon og mot til å forbedre den. Det

Kunnskap og forståelse er viktig for å legge gode planer og handle rett. Det holdningsskapende og kunnskapsformidlende fokuset er også en viktig del av Misjonsalliansens arbeid. Overfor våre søsterkirker verden over vil vi gi kunnskap og forståelse om klimaendringene og at det er et kall til oss som kristne kirker å ta vare på jorden.

Å bidra til klimarettferdighet er en del av vår gudstjeneste.

38 tsjili nr. 02 • 2017

Uten mat og drikke duger helten ikke For tre år siden meldte FNs utviklingsprogram om at Bolivia er et av landene som kommer til å lide av klimaforandringer. De siste månedene har tørken herjet i store deler av landet, og befolkningen har kjent klimaendringene på kroppen. Her er noen av innbyggernes fortellinger: Tekst og foto: Fride Maria Listrøm Næsheim

39 tsjili nr. 02 • 2017

V

i befinner oss høyt oppe i fjellene i Luribay, 3800 meter over havet.

Noen timer i bil langs snirklete og smale veier leder oss til Jaime Masi Canaza, Freddy Casas Condori og Benjamin Mamani Acero. Alle bor i landsbyen Tamaza og er bønder. Jaime er leder for mannsorganisasjonen Tupac Katari, og han forteller om hvordan de har merket klimaforandringene.

Mellom bakkar og berg

– De siste årene har vi merket mer og mer til klimaforandringene. De siste ti årene har vi drømt om å få til et vanningssystem så våre avlinger ikke skal være så avhengige av været.

Vi prøvde lenge å få til noe selv, men vi lykkes ikke. Takket være et politisk skifte i Luribay og at Misjonsalliansen begynte å jobbe her har vi fått det til, forteller han. Bøndene i Tamaza har lenge drevet jordbruk lenger nede i dalen.

Vi befinner oss nå høyt oppe på fjellet, og tidligere var det ikke mulig å få noe til å vokse her. Da mannsorganisasjonen kom til MANB for å be om hjelp, var det første spørsmålet som kom: Hvorfor dyrker dere fersken her?

På denne høyden? Dere har jo avlinger lenger nede i dalen!

Svaret fra lokalsamfunnet var: Vi har ingen annen jord. Jordstykker går ofte

i arv, det blir delt på barn, og de deler det igjen på sine barn. Til slutt har hver bonde et lite stykke jord igjen, derfor må den jorden brukes på den beste måten. – Det er fersken vi kan, og vi drømte om at avlingene skulle lykkes, men problemet var at vi ikke hadde tilgang til vann og at temperaturene steg og steg, forteller Jaime. MANB ble imponert over innsatsen til bøndene. – De viser at de prøver å finne løsninger. De høye temperaturene har ført til at de nå kan dyrke fersken på denne høyden, det kan føre til større avlinger og mer jord for landsbyen. Vi så at den eneste løsningen var å finne vann, forteller Ruben Exalto Ruiz som jobber med vannprosjektene i MANB. Sprukken jord og trær som bærer frukt

Benjamin, Jaime og Freddy viser stolt frem den nye vanntanken de har fått. Den rommer 45 000 liter vann. Denne vanntanken fyller også på en annen vanntank som ligger litt lenger nede, det betyr at den aldri renner over. – Vann forandrer alt. Tidligere hadde vi ikke vann i nærheten, da måtte vi gå og hente vann og mye forsvant på veien, forteller Freddy. Nå jobber lokalsamfunnet sammen med Misjonsalliansen for å effektivisere vanningen av jorda.

40 tsjili nr. 02 • 2017

Tomatåker: Før måtte tomatene vannes hver tredje dag, nå må de vannes hver dag!

Ruben fra MANB ser behovet for fokus på klimaendringer fremover. – Det vi har sett er at det skjer langsomme forandringer over tid.

I år har det ikke regnet, derfor er det mange landsbyer som lider av tørken. De siste årene har vi også sett at det har blitt varmere høyere opp på fjellet. Det positive er at det finnes vann her. Vi har bekker i fjellene og flere vannkilder 41 tsjili nr. 02 • 2017

som ikke er i bruk. Jeg tror problemene handler mye om teknisk brist og dårlige planlegging, vi har ikke vært rustet for de endringene som har kommet. Utsending Malin legger til: – Tidligere var det et sted man kunne stå på ski her i Bolivia, det ligger ganske høyt. Nå er det grønt der året rundt, og den forandringen har skjedd på ganske kort tid.

Tilbake på jordet viser bøndene frem ferskentrærne. Bakken under oss er full av sprekker og knusktørr jord. Solen steker på himmelen. Freddy viser oss noen av trærne.

– Sånn kunne trærne se ut før, sier han mens han viser et tørt og lite tre. Så viser han stolt frem de friske trærne som nå får gro og bære frukt, kun ved hjelp av litt vann. – Takket være denne hjelpen kan vi forsørge våre familier gjennom en god produksjon hvor vi er ikke så påvirket av klimaendringene, avslutter Jaime.

På jakt etter vann

Lenger nede i Luribay ligger landsbyen Anquioma, her har vannmangelen også skapt store problemer. – Det er fire år siden vi innså at vi måtte gjøre noe med vannsituasjonen.

For noen år siden fikk vi noen vannkraner av

en organisasjon, vannet kom fra innsjøen. På grunn av klimaendringene har innsjøen nesten tørket inn. Det er derfor tilfeldig om det kommer noe vann ut av kranene eller ikke, og vannet som kommer er ikke av god kvalitet, forteller Ruben Lobera, innbygger i Anquioma.

Landsbyen begynte jakten etter vann. De gikk i fjellene i områdene rundt landsbyen, og de spurte alle de møtte på sin vei: Hvor kan vi finne vann? Omsider fant de en vannkilde, den hørte ikke til kommunen de bor i, men de fikk kjøpt den. Hele lokalsamfunnet gikk sammen og kjøpte jorden vannkilden ligger på. Ryktene sier at denne vannkilden aldri går tom!

Tidligere gikk befolkningen ned til innsjøen for å vaske seg, nå har de kraner utenfor husene sine og kan ta vasken her. De har nå fått kraner med vann fra den nyinnkjøpte Venstre: Sara viser en kjele som ble ødelagt av dårlig vann.

Motstående side: Langt der oppe på fjellet fant landsbyen vannkilden, som nå gir rent og friskt vann.

42 tsjili nr. 02 • 2017

vannkilden, og de har beholdt de gamle kranene med vann fra innsjøen. – Selv om ryktene sier at vannkilden aldri går tom, så kan vi ikke bruke ubegrenset med vann. Derfor er kranene stengt midt på dagen. Vi opplevde at barna lekte med vannet og lot kranene stå å renne, derfor måtte vi innføre denne regelen, forteller Ruben. Rett før jul begynte kranene endelig å fungere.

Har landsbyen merket noen forskjell? – Jeg opplever at vi var mer syke før, i hvert fall barna, avslutter Ruben.

Fruktdronningen

Over torget og bak et hus ligger det et jorde som er fullt av tomater. Jordet er omringet av store frukttrær. Her møter vi Sara Horacia Mamani, hun er en dame full av liv og latter.

I landsbyen blir hun kalt fruktdronningen.

Hun dyrker mange ulike typer frukt. Sara forteller at hun har kjent klimaforandringene både på kroppen og på avlingene. – Det har jo blitt mye varmere, et godt eksempel fra hverdagen er tomatene mine som dere ser bak meg her. Jeg vannet tomatene i går, og

43 tsjili nr. 02 • 2017

allerede nå begynner de å bli tørre og trenger mer vann. Tidligere kunne jeg vanne de hver tredje dag. Alt krever mer av meg nå!

Sara har i likhet med Ruben en ny og en gammel kran utenfor huset sitt. Hun forteller om forskjellen på vannkvaliteten. – Det nye vannet kan jeg drikke flere glass av, det smaker friskt, litt søtt, akkurat som regnvann.

Vannet fra den gamle kranen klarte jeg så vidt å drikke ett glass av. Det var som om kroppen min ikke ville ha det, og jeg måtte tvinge det ned. Sara fyker inn i huset og kommer ut med en kjele. Nederst i kjelen er det et tjukt hvitt belegg. – Alle tingene mine fikk dette belegget, og håret mitt ble helt ødelagt av vannet. Hvordan tror du kroppen vår reagerer på dette vannet? Noen barn har blitt født med misdannelser, jeg lurer på om vannet fra den gamle kranen kan være grunnen! Vann er liv!

Og jeg er så takknemlig for at vi har fått de nye kranene, forteller Sara engasjert.

Ruben og Sara peker oppover i fjellet og forklarer hvor de fant vannkilden. – Ser du der oppe, rett under der månen nå henger?

Det er der vi fant vannkilden, avslutter de.

instagrammer # misjonsalliansen

@Birgittenyborg: Sterkt møte med denne

@Edelmariemelberg: #tsjilimiddag2017

@ S olida r it e t s k l a s s e n: S ol i da r i-

@Cguddal: Spansklæreren i Ecuador

@Andrande: Stor stas i dag med nyop-

@Misjonsalliansen: Kanskje er det ditt

flotte dama idag. #liberia #misjonsalliansen #vitrorpåmennesker

tetsklassen sin splitter nye logo #bekkestuaskole #ecuador

pusset utgave av #Tsjili (Med Brus i glassene) #misjonsalliansen

#Empanadas #: ) #Bolivia

Lily har sendt en pakke med smaker av Ecuador til Norge. #tsjilimiddag

bilde som kommer i neste Nummer av Bladet!

44 tsjili nr. 02 • 2017

Kirken skal tjene lokalsamfunnet – Vi kristne skal ikke bare preke og synge. Som kirke skal vi gjøre noe godt for lokalsamfunnet vårt, sier Li Sam Rong. Han leder Misjonsalliansens prosjekter i landsbyen Non Keu i Lincang.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

E

tter flere år med ulike bistandsprosjekter i Kina, kan Misjonsalliansen nå samarbeide med kirken i landet.

Samarbeidet med Yunnan Christian Council (kirkerådet i Yunnan-provinsen) har utviklet seg over tid og består av et samarbeidsprosjekt i provinshovedstaden Kunming, som i hovedsak handler om ekteskapskurs, og et annet prosjekt i distriktet Lincang, som retter seg mot bønder og nye metoder i jordbruket.

– Vi skal hjelpe kirken og de kristne til å bli delaktige i å gjøre lokalsamfunnet sitt til et bedre sted, og det skal vi gjøre ved å utvikle jordbruket i fire landsbyer. De fleste som bor her, er bønder, men de jobber veldig 45 tsjili nr. 02 • 2017

primitivt og gammeldags. Vi skal gi dem både opplæring og tilgang til nye metoder, sier Li Sam Rong.

Befolkningen i området tilhører den lille minoriteten Wa, som bare finnes i den nordre delen av Myanmar og her i Yunnan.

Misjonsalliansen måtte få godkjenning fra landsbylederne for å starte opp prosjektene, og prosjektkoordinatoren møtte litt mistenksomhet. – Befolkningen vet ikke så mye om kirken og tror de kristne stort sett bare sitter med lukkede øyne og foldede hender. Derfor var det overraskende for dem når vi begynte å bry oss om hvordan befolkningen har det i hverdagen, sier han.

andakt nr. 2 2017 I boken «Guds barn» gjenforteller Desmond Tutu (IKO forlag 2011) skapelsesberetningen på en av de vakreste måtene jeg kjenner: «I begynnelsen boblet Guds kjærlighet over. Først var det ingenting. Ingen trær, ingen fugler, ingen dyr, ingen himmel og ingen sjø – bare mørke.

Gud talte ut fra sin kjærlighet: «La det bli lys!» Og dagen kom. Og natten. Og da den første dagen var over, smilte Gud og visste at det var godt.

På den andre dagen sa Gud: «La det bli himmel der skyene kan flyte og vinden blåse.» Og himmelen lyste klar og blå.

På den tredje dagen sa Gud: «La vannet samle seg til sjøer, og la så det tørre landet kommer frem». Gud ville gjøre jorden enda mer blendende, med høye trær og langt gress. Og så åpnet den første blomsten seg i all sin prakt.

På den fjerde dagen sa Gud «La himmelen fylles av solen og månen.» Og Gud strødde stjerner over himmelen, de skinte som diamanter.

På den femte dagen sa Gud: «La det komme fugler som flyr og synger, og fisker som svømmer og plasker.» Og jorden ble fylt av sprudlende fuglekvitter.

På den sjette dagen sa Gud: «La dyrene komme – elefanter og sjiraffer, katter og mus, bier og biller.» For et bråk det ble på jorden!

Likevel var det noe som manglet. Da sa Gud: «Jeg vil lage mennesker, og jeg vil lage dem så de likner meg, så de kan glede seg over jorden og ta vare på henne.» Han gjorde som han hadde sagt, og alt var så godt, så godt.»

46 tsjili nr. 02 • 2017

I sitt skaperverk la Gud til rette for at vi skulle bruke naturen og glede oss over den. Vi ble satt til å forvalte og passe på, og gjennom sin sønn sa Gud at vi skulle lære av skaperverket: «Se på fuglene under himmelen! … Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» (Matt 6,26 og 28–29) Dette nummeret av Tsjili handler om skaperverket og om dets klima. Menneskers forhold til og bruk av skaperverket får konsekvenser.

I dag ser vi at vi har forstyrret denne fint innstilte balansen i skaperverket.

Våre omgivelser vitner om det hver dag. Havet blir varmere, snø og is smelter og sørger for at havet stiger.

«Konsekvensene er store for både natur og mennesker – særlig i fattige land», uttaler FN. Spørsmålet mange stiller seg er om vi klarer å snu denne utviklingen.

En ting er sikkert, ingen kan gjøre alt alene, men alle kan gjøre noe. Et ordtak sier: «Alle monner drar.» Så la oss tro nettopp det, at vi alle kan gjøre noe, og at dette noe er godt.

Slik at vi som Gud kan fortsette å glede oss over skaperverket, verden over, i dag, i morgen og alle dager som kommer.

«Gud så på alt han hadde skapt og klappet i hendene av glede. ‘Er det ikke fantastisk?’

Og på den sjuende dagen lo Gud. Han hvilte og gledet seg over dette strålende som han hadde skapt.»

Bønn: Gud, du som har skapt oss alle og jorden vi bor på, hjelp oss til å glede oss over og ta vare på det vakre skaperverket. Vis oss at vi alle kan gjøre en forskjell, gi oss kraft til å gjøre ord om til handling. Amen.

47 tsjili nr. 02 • 2017

mikrofinans

Siste tall Mikrofinansarbeidet vårt er organisert i fire banker eller stiftelser: Diaconía FRIF i Bolivia, D-MIRO i

Totale innskudd

Ecuador, MOM i Vietnam og Diaconia MDI i Liberia.

USD 14 555 106

Alle disse driftes av Alliance Microfinance (AMAS), som er Misjonsalliansens eget, norgesbaserte mikrofinansselskap. Her er siste tall fra mikrofinansarbeidet vårt – for de fire landene totalt.

Antall sparekonti

121 222 Antall lånekunder

Gjennomsnittlig lånebeløp

147 361

USD 227 494 870

5,8

Total utlånsportefølje

USD 1501

7%

Forsinket betaling

48 tsjili nr. 02 • 2017

Økonomiske etterskjelv Jordskjelvet i Ecuador i april 2016 gjorde mye skade for mange mennesker. Men den skapte også store økonomiske etterskjelv for Banco D-MIRO. Tekst: Oddmund Køhn Foto: Fride Maria Listrøm Næsheim, Svein arne Lende og Bjørnar Valbø

49 tsjili nr. 02 • 2017

mikrofinans

I etterkant har vi fortalt mange historier om lånekunder som fikk huset ødelagt eller butikken sin lagt i ruiner. Det vi derimot ikke fortalte var historien om selve banken og den lange kampen for å redde Banco D-MIRO fra konkurs.

BANKEN MÅ SIKRES

– Det hele begynte med jordskjelvet som inntraff 16. april i fjor. De første estimatene fortalte om et tap på mellom 3 og 5 millioner dollar og innebar tap av både portefølje og av inntekt for banken. Vi skjønte at vi ville komme under kravet de ecuadorianske myndighetene har til egenkapital og under kravet våre långivere har til egenkapital, forteller Svein Arne Lende.

D-MIRO hadde hatt flere år med ekspansiv vekst, og veksten var i hovedsak finansiert gjennom internasjonale lån. Av en portefølje på ca. 95 millioner dollar var 80 millioner finansiert gjennom lån fra internasjonale fond og institusjoner. – Ved en

snittrente på 7 % representerte dette en betydelig kostnad for oss. AMAS begynte derfor umiddelbart å arbeide med å få på plass en plan for å sikre nok kapital til banken for å kunne overleve og kunne fortsette å vokse. Et første skritt var å komme i kontakt med långiverne, og ved å gjøre dette raskt ønsket vi å sette agendaen for den videre prosessen, sier Lende.

RISIKOUTSATT

Det vil alltid være et element av risiko ved å gå inn i mikrofinansmarkedet, og AMAS mente den risikovilligheten må være gjensidig hos alle parter. Men det kom fort for dagen at disse såkalte sosiale fondene ikke var så interessert i å gi vekk penger. AMAS nedsatte en gruppe som skulle skaffe overblikk over situasjonen, for så å iverksette umiddelbare krisetiltak.

– For å unngå å måtte gå ut og låne penger umiddelbart ønsket vi å forlenge lånekontraktene og få bedre betingelser og lavere

50 tsjili nr. 02 • 2017

OVER: Daglig leder Svein Arne Lende og styreformann i AMAS, Lars Langsrud, på plass på det årlige møtet for mikrofinans i Latin-Amerika. Møtet som i fjor ble arrangert og Jamaica ble et viktig vendepunkt for Banco D-MIRO. HØYRE: Det er først og fremst låntakerne i Ecuador som nå kan puste lettet ut.

Banco D-MIRO skal fremdeles være en god bank for fattige mennesker.

renter. Lånene våre ville jo forfalle og måtte fornyes, men ingen er særlig interessert i å fornye lån til en jordskjelvrammet bank.

Lange og intense forhandlingsmøter skulle finne sted de neste månedene, og de foregikk både på mail, vanlige telefonsamtaler og på Skype. Sentrale personer fra AMAS var Roy Mersland, tidligere utsending for Misjonsalliansen og nå økonomiprofessor og mikrofinansekspert ved Universitetet i Agder, Lars Langsrud, formann i AMAS-styret, og daglig leder Svein Arne Lende.

– Lånene på 80 millioner dollar hadde vi gjennom 16 ulike fond og institusjoner. De organiserte seg i en styringskomité og skulle forhandle med oss, og både bilaterale møter mellom oss og den enkelte långiver og felles forhandlingsmøter med alle måtte til for å kunne nærme oss en løsning. Et rammeverk kom på plass under Foromic, det årlige møtet for latin-amerikanske mikrofinansinstitusjoner som i fjor fant sted på Jamaica.

51 tsjili nr. 02 • 2017

RENTEREDUKSJON

Alle skjønte alvoret i situasjonen og visste at om AMAS kastet nøklene og lot dem ta over, ville ingen få noe igjen. Midt i den krevende situasjonen hadde altså nordmennene en viss forhandlingsmakt. I et møterom på Montego Bay Convention Centre satt så et par titalls sør-amerikanske finansfolk og skarpskodde jurister og ventet på motparten i denne særdeles viktige forhandlingssamtalen, og inn kom tre nordmenn; Svein Arne, Roy og Lars.

– Kampen stod blant annet om en rentereduksjon på 2 %. Hvis vi kunne bidra med én million dollar i ny, frisk egenkapital, skulle vi få en rentereduksjon på 1 % på alle våre lån. Hvis vi skjøt inn to millioner i ny egenkapital, skulle vi få 2 % rentereduksjon.

1 % på 80 millioner dollar ville utgjøre en betydelig reduksjon på 800 000 dollar i året, men det var et sterkt ønske fra vår side om å klare det dobbelte, sier Svein Arne Lende.

EN DYKTIG TRIO

Det så likevel mørkt ut. To millioner dollar eller nærmere 17 millioner kroner var mye penger for Misjonsalliansen, som eier av AMAS. Etter svært godt arbeid av AMASstaben, god støtte fra strategiske partnere, blant annet NORAD, og ekstrabevilgning fra Misjonsalliansen klarte vi å redde banken.

Svein Arne fortsetter:

mikrofinans

Over: Huset til Ana raste under jordskjelvet i Ecuador. Nå er huset på vei opp igjen, og Ana og mannen Hector har fortsatt med å drive familiebedriften.

Høyre: Med lån har Luis kunnet utvide bedriften og bygge på huset og verkstedet.

Bildet er tatt før jordskjelvet inntraff.

– Den avgjørelsen lot vente på seg, men fra og med 1. januar 2017 effektuerte AMAS en rentereduksjon på Banco D-MIROs lån med 2 %, uten noen endelig avtale og hva så enn motparten måtte mene. Mot slutten av januar ble avtalen imidlertid undertegnet, og banken var sikret.

Etter lange og tøffe forhandlinger var banken i Ecuador sikret. For Svein Arne Lende har det vært en lærerik prosess. – Flere fond som jeg trodde var sosiale og ideelle stod i denne prosessen fram som rendyrket profittjagende fond. Men det har vært fantastisk for meg å kunne trekke på kompetansen til Lars og Roy; Lars som knalltydelig og kynisk og Roy med sin lange historikk og gode relasjoner. Noen ganger har det vært nyttig å sette inn Roy, og andre ganger Lars.

IKKE FOR OSS SELV

Nå skal D-MIRO utvikle seg videre, og en ny brikke er kommet på plass: Thomas

Klungsøyr, som vi skrev om i forrige nummer av Tsjili.

– Thomas har ikke hatt en direkte rolle i disse forhandlingene, men det har vært et viktig signal til våre kreditorer om at vi i tillegg til å skyte inn kapital i banken også har brukt betydelige ressurser i å sende en erfaren og dyktig bankmann fra Norges største kommersielle bank til rollen som styreformann i D-MIRO. Det har blitt godt mottatt, forteller AMAS-lederen.

Flere av fondene AMAS har forhandlet med har vært tydelige på at ingen andre banker har vært i nærheten av å få en slik avtale som AMAS og D-MIRO nå har fått. Men de hadde trolig ikke forventet å forhandle med en bank som så raskt tok ansvar og satte agendaen for en god løsning. – Vi kjemper jo ikke for oss selv. Vi kjemper for fattige folks livsvilkår og for at marginaliserte mennesker skal få rettmessige og rettferdige sjanser til å kunne reise seg fra fattigdom og nedverdigelse.

52 tsjili nr. 02 • 2017

Da kanalene flommet over For å komme til MOM-kunden Huynh Thi Diep må vi kjøre motorsykkel på smale stier langs trange kanaler innover jungelen.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

D

uften av sitrongress og fiskesaus blander seg med stanken av søppel.

Noen steder ligger risavlingen ute til tørk på stien, og vi passerer enkle salgsboder og hus der klesvasken henger til tørk på greiner hengende over veien.

Huynh Thi Diep og familien hennes har bodd her ved kanalen siden hun giftet seg for tretti år siden, og husholdningen består av åtte personer fordelt på fire generasjoner.

Thi Diep har vært en trofast lånekunde hos MOM, og hun holder nå på med å betale ned på sitt fjerde lån. – Vi har det vanskelig for tiden. I fjor ødela flommen halve avlingen vår, og dermed mistet jeg mye av inntekten min, forteller hun.

Det er noe nytt på gang når det gjelder klimaet, mener Thi Diep. – Før hadde vi aldri flom her inne i jungelen, men de siste par årene har elva på det høyeste vært to-tre meter over vanlig nivå. I tillegg til risåkeren gikk det også ut over grisene.

53 tsjili nr. 02 • 2017

Med mye strev klarte de å redde grisene, men Thi Diep solgte dem umiddelbart etter flommen for å hindre at sykdom på grunn av det infiserte vannet skulle ta livet av dem.

Siden grisene fortsatt var små tapte hun mye penger. – Jeg må nå rundt i nabolaget og spørre etter tilfeldig arbeid hos andre for å få endene til å møtes, sier hun.

Men skal det komme flom hvert år, må det gjøres noe for å hindre at vannet skal ødelegge det. – Med det siste lånet har vi oppgradert grisehuset, for det er jo dette som gir oss inntekter. Dyrene skal ikke bli skadelidende neste gang flommen kommer.

Men vi må vente med å gjøre noe med huset vårt, sier Thi Diep og legger til: – Jeg vil ha flere lån og vil satse mer på ting som kan gi oss inntekter. Vi håper at vi skal klare oss og at vi skal klare å betale tilbake lånet. Noe annet drømmer vi ikke om. Vi må klare oss så godt vi kan, og så håper vi at været er vennlig mot oss.

fortelling for barn

I 2017 skal vi gjennom seks nummer av Tsjili bli bedre kjent med Carlos og moren Angela. Carlos er 14 år og bor i Ecuador. I denne historien er det du som skal lage bildene. Tegn mens noen leser for deg, og send gjerne inn tegningen til tsjili@misjonsalliansen.no, så kanskje den kommer i det neste nummeret. Tegn i ruten til høyre.

Mer enn bare vann Del 2 I huset til Carlos er det to rom: Et rom med kjøkken, et bord og noen stoler, og et soverom med tre senger. Det henger fargerike plakater på veggene. Huset er bygget av bambus og står på høye påler opp fra bakken. Dette er for å unngå at det kommer vann inn i huset når det regner kraftig.

–J

Tekst: Fride Maria Listrøm Næsheim tegning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

eg er veldig glad for at jeg kan bo i dette området, forteller moren Angela. Angela er alene med barna, og for å tjene penger til familien selger hun vann på gata. Vannet henter hun i en brønn som hun har i hagen sin.

Stedet hvor de bor heter Monte Sinai. – Jeg er fattig, men det er mange i området som

har enda mindre enn meg, forteller Angela.

Det er mange utfordringer i området. Monte Sinai er et nytt boligområde, derfor har de ikke gateadresser, strøm eller innlagt vann.

Planen er at veiene skal bli asfaltert, men ting tar tid. Nabolaget består av unge og gamle, og familier i flere generasjoner bor her.

54 tsjili nr. 02 • 2017

55 tsjili nr. 02 • 2017

Generalsekretæren i 1:10

Jeg har akkurat kommet hjem fra Filippinene hvor jeg var med på en ukes samling for våre utsendinger i Asia og Afrika. Utsendingene er spydspissen i vårt arbeid.

Hver dag er de vitne til de enorme utfordringene som fattigdom og urett forårsaker for mennesker, og hver dag bidrar de til å skape grobunn for at de samme menneskene skal få en bedre hverdag. Sammen med lokalt ansatte er utsendingene ansvarlige for å gjennomføre strategier og planer for arbeidet i de landene som de er utsendt til. De er kontaktpunktene mot våre partnere i Sør, og de støtter og utruster disse slik at programmene blir gjennomført effektivt og med gode resultater. De reiser hyppig til de mange prosjektområdene, og de sørger for god informasjon om framdriften i arbeidet til hovedkontoret og til givere og støttespillere i Norge. De står alltid med åpne armer for grupper og personer som kommer på besøk for å bli kjent med arbeidet. Jeg er stolt og takknemlig for vår utsendingsstab som daglig lever ut Misjonsalliansens verdier; nær, dyktig og modig.

Andreas Andersen

56 tsjili nr. 02 • 2017

Katastrofeberedskap i Iloilo Filippinene er verdens fjerde mest utsatte land når det gjelder naturkatastrofer. De siste 20 årene har landet blitt rammet av 274 store naturkatastrofer. Filippinene blir truffet av omtrent 20 tyfoner i året. Fem av de ti mest dødelige tyfonene i landets historie har rammet i årene 2006–2016.

Tekst: Hanna Sofie Johansen og Torhild Skårnes Foto: Svein Magnus Johansen, Hanna Sofie Johansen og Torhild Skårnes

57 tsjili nr. 02 • 2017

SÅRBART OMRÅDE

Filippinene ligger rett over ekvator. Tyfoner oppstår på grunn av den varme temperaturen i sjøen. Sammen med kraftig vind bringer tropiske tyfoner med seg mye regn. På grunn av ulovlig skoghogst er Filippinene utsatt for jordras når det regner mye. Filippinene består av mer enn 7100 øyer, og omtrent 60 prosent av befolkningen bor i kystområder som er utsatt for stormflo når det er tyfoner. I tillegg er landet plassert langs Ildringen, som er en jordskjelvsone i Stillehavet.

I tillegg til at Filippinene ofte rammes av katastrofer er det et av de tre landene i verden som er mest sårbare når det skjer. Konsekvensene for befolkningen er store. Det finnes land som ofte blir utsatt for naturkatastrofer, men som likevel rangerer lavere på sårbarhetsskalaen. På Filippinene er det høy fattigdom og dårlig utbygd infrastruktur i mange områder som fører til at konsekvensene av katastrofene

blir større enn for eksempel i Japan og Chile.

Det er flere enn «nødvendig» som mister livet – og mange mister alt de eier og har.

DE MEST UTSATTE

– Når tyfonen rammer, er vi alle i samme båt.

Det står om livet for oss alle, forteller lederen i en kystlandsby i Iloilo.

I Iloilo på øya Panay jobber Misjonsalliansen spesielt med katastrofeberedskap og risikohåndtering. Vi kan ikke stoppe tyfonene fra å treffe Filippinene. Men sammen med de som er mest utsatt kan vi legge planer og gjøre forberedelser, sånn at folk vet hva de skal gjøre både før, under og etter stormen. I Misjonsalliansens prosjekter har vi spesielt fokus på de mest sårbare og utsatte gruppene. Samtidig er det i alles interesse at det skal bli tryggere å bo der de bor. Det å skape motstandsdyktige lokalsamfunn er et prosjekt som forener folk på tvers av sosial status, inntekt og posisjoner.

58 tsjili nr. 02 • 2017

Over: Slik husene ligger ved sjøen, og slik den enkle broen er bygget over fiskedammen, er det lite som minner om god planlegging og robust beredskap mot tyfoner og stormer. Tyfonen Haiyan gjorde store skader og tok mange menneskeliv i 2013, og derfor har det i tiden etterpå vært viktig å legge til rette for en bedre håndtering av slike kriser.

Det er sant at naturkatastrofer ikke skiller på sosial status og på sett og vis rammer blindt. Det at du har penger eller eiendom trenger ikke bety at du ikke er i fare dersom stormfloen slår innover nabolaget ditt eller jordskredet kommer. Likevel er det forskjeller på rike og fattige i forhold til hva som skjer i forkant av en katastrofe, underveis og etter en katastrofe. I filippinske kystkommuner vet alle hvilke områder som er mest utsatt for ødeleggelser og hvilke områder som kan anses som relativt trygge. Fattige familier bor der det er minst naturlig beskyttelse mot naturkreftene, og det er gjerne større befolkningstetthet i de mest utsatte områdene enn i tryggere områder. I tillegg bor de fattige i hus som tåler langt mindre uvær før de kollapser.

De som har økonomiske ressurser har større mulighet til å reise vekk når værmeldinga varsler om uvær. De har kanskje bil og kan kjøre til slektninger lenger inne i landet 59 tsjili nr. 02 • 2017

eller mulighet til å ta inn hos noen som bor tryggere enn de selv. De fattige er oftere låst i situasjonen der hvor de er, uten mulighet til å komme seg noe sted og uten ressurser til å komme seg kjapt på beina etter en katastrofe.

Offentlige systemer for varsling og evakuering er viktig for alle som bor i katastrofeutsatte områder, men det er aller viktigst for de fattige.

ET ENDRET MØNSTER

Når stormen har lagt seg, etterskjelvene av jordskjelvet har gått over, når det har sluttet å regne og alle kan flytte hjem igjen, er det fortsatt verst for de som hadde lite fra før av.

Småbønder eller fiskere har ofte lite å falle tilbake på dersom avlingen blir ødelagt av uvær eller fiskebåten blir slått i stykker av stormflo. Hvis huset i tillegg er rasert og alle eiendelene er druknet i saltvann, skal det mye til å komme seg på beina igjen hvis en ikke har sparepenger og sikkerhetsnettet ikke

allerede er strukket. Når folk har mistet alt de har opptil flere ganger, blir det vanskelig å jobbe med utvikling uten å samtidig jobbe med beredskap og sikkerhet.

Iloilo rammes ofte av stormer. Når vi spør Leonardo på 82 år og Priscilla på 79 år hvor mange stormer de har opplevd i livet, ler de av oss. – Det er minst fem stormer som treffer rett på landsbyen hvert år, forteller de.

Leonardo sier at mønsteret har forandret seg de siste årene. Det regner mer enn før, de har flere oversvømmelser, og han synes det virker som at tyfonene kommer oftere. Han forteller at fram til supertyfonen Haiyan rammet i 2013 fikk de aldri noen ting fra myndighetene.

Skolene ble brukt som evakueringssentre, men bortsett fra det måtte de klare seg selv. Dette har forandret seg de siste årene.

60 tsjili nr. 02 • 2017

til lokalsamfunnene ennnå. Veldig mange som bor langs kysten vet ikke hva planen er, hvor de skal dra eller hva de skal gjøre om noe skulle skje. Dette forteller Aman, som jobber i Misjonsalliansens prosjekt i Iloilo.

KATASTROFEBEREDSKAP

I etterkant av at Haiyan tok livet av over 6000 mennesker i 2013 har det blitt en økt bevissthet både hos myndighetene og frivillige organisasjoner om at katastrofeberedskapen må økes. På mange måter er de godt på vei.

Filippinene har klart seg gjennom sterke tyfoner også i etterkant av Haiyan, og med langt mindre tap av menneskeliv. Mange av myndighetenes tiltak har likevel ikke funnet veien 61 tsjili nr. 02 • 2017

– Redusering av risiko og håndtering av katastrofer er et ganske nytt fokus for myndighetene, forklarer Aman. Han forteller at etter at de begynte samarbeidet med de lokale myndighetene har det vist seg at lokalpolitikerne mangler kunnskap. Flere steder er det satt av penger til opplæring, men de har ingen plan for hva opplæringen kan bestå av. Misjonsalliansen bidrar med kurs både til befolkningen og til de folkevalgte. I kommunene hvor vi jobber har vi allerede oppnådd at lokalpolitikerne har skrevet et utkast til en lov om at de skal gi kurs i katastrofeberedskap til alle som bor i kommunen.

Misjonsalliansen har særlig fokus på å involvere barn på ulike måter i prosjektet. Nå i oppstartsfasen har en gruppe med barn fått opplæring i hvordan de kan undervise sine jevnaldrende om katastrofer og det å være forberedt. Det å lære om naturkatastrofer på filippinske skoler er ikke bare en teoretisk øvelse. Alle som bor her har egne opplevelser av å være midt i en katastrofe, enten det er tyfon, flom, jordskjelv eller brann. Vi har møtt noen av barna som har fått opplæring i å undervise jevnaldrende.

De husker godt hvordan det var under Haiyan. Det var ødelagte hus, trær som var veltet, og de husker hvordan det blåste og regnet som slo på taket. Alle måtte flytte ut av husene og dra til slektninger for å komme seg i trygghet. Noen fikk husene sine fullstendig ødelagt i stormen. De vet at naturkatastrofer skjer og at de må tas på alvor.

– Når det regner kraftig, så blir det oversvømmelse i vårt nabolag. Når de melder kraftig storm, så flytter vi tingene våre så høyt

Over: Misjonsalliansen har i mange prosjekter et særskilt fokus på barn; på barns rettigheter og deres levevilkår.

Slik er det også i prosjektet her i Iloilo. Metodene i undervisningen i et svært alvorlig tema er lekne og pedagogiske, og barnas stemmer blir hørt når beredskapsplaner legges.

opp vi kan og sørger for at vi har mat og vann i hus. Noe av det viktigste vi gjør, er å samles som familie for å legge en plan om hva vi skal gjøre i ulike situasjoner. Det er viktig at både voksne og barn vet hva de skal gjøre. Man bør ikke vente for lenge før man evakuerer. En av de tingene vi må huske på er at når det er flom, så er det ofte slanger i vannet.

FOKUS PÅ BARNA

På kurset lærte de hvordan de kunne bruke historier, sanger og illustrasjoner for å lære bort. – Vi fikk være med på et tre-dagers kurs, og etterpå har vi vært på skoler for å holde kurs for flere barn. Vi har hatt ansvar for ulike stasjoner og tar for oss både jordskjelv, brann, flom og storm. Vi bruker kreative metoder for at vi skal huske hva vi skal gjøre i en vanskelig situasjon.

De forteller at en av illustrasjonene var to paraplyer tegnet på store ark. På den ene paraplyen skrev de hvem som kunne hjelpe

dem når det var en katastrofe, et navn på hver av spilene. På den andre paraplyen skrev de opp hvem de kunne være til hjelp for. Dette er en bevisstgjøring på hva som finnes av ressurser og en god illustrasjon på hvordan små, filippinske samfunn ofte fungerer. Venner, familie, brannmenn, de som jobber i kommunen og naboer er folk de kan få hjelp av, men barna kan også hjelpe til. – Vi kan hjelpe de eldre, venner, søsken og naboer, forteller de. – Kanskje er det noen av de gamle som trenger hjelp til å komme seg til et trygt sted.

I prosjektet i Iloilo blir barna ikke bare inkludert gjennom å gi opplæring til andre barn, men også ved at deres stemmer blir hørt når beredskapsplanene lages. I Misjonsalliansen er vi opptatt av at barns opplevelser og meninger er viktige og at de får være aktive samfunnsdeltakere. I Iloilo er vi på god vei mot det målet.

62 tsjili nr. 02 • 2017

ENGASJEMENT I NORGE

– Det skal være litt gøy å gi!

Den 30. mars skal Silje Skjævestad Strand arrangere Tsjilimiddag. Kommer alle gjestene hun har invitert, kan det bli trangt på de 36 kvadratmenerne.

– Jeg har invitert folk jeg tror har lyst til å være med på et slikt arrangement. Blir vi hundre

stykk, må noen spise på badet, men det er jo helt nyoppusset, så det er ikke noe stress, forklarer Silje ivrig.

Det er ikke første gang Silje arrangerer Tsjilimiddag. Dette blir tredje gangen hun åpner dørene for sultne gjester. – Grunnen

til at jeg liker å arrangere Tsjilimiddag er at jeg har lyst til å vise at det kan være gøy å gi. Jeg tror folk vil gi, men at de ikke alltid vet hvordan.

Når kanskje hundre gjester skal bespises, er menyen som følger: pølser, men ikke bare pølser med ketchup og sennep.

Det skal være masse ulikt tilbehør. I tillegg til pølser blir det tsjilimiddag-quiz, – og kanskje jeg må lage en pølsedans, sier Silje.

– Målet mitt med Tsjilimiddag er at folk skal være litt mer bevisste når de går herfra. Vi kan ikke redde verden alene, men det hadde vært fint. Eller jeg tror vi kan det, vi må bare begynne å gjøre det, avslutter Silje.

Fra giveravdelingen

Tidligere i år kom jeg i kontakt med Barnas turklubb på Averøya, og jeg ble utrolig imponert

63 tsjili nr. 02 • 2017

over deres engasjement.

I tillegg til å arrangere turer har Barnas turklubb støttet Misjonsalliansen siden 2008.

I år støtter de prosjektet «Arbeid og inntekt i Kambodsja». De ønsket å støtte noe som barna kunne lære av, og derfor

passet prosjektet med ku-banken ekstra godt.

Barnas turklubb imponerer meg mest ved at de engasjerer og inkluderer resten av lokalsamfunnet i sine innsamlinger, gjennom sponsing fra bedrifter. I tillegg arrangerer de basarer.

VOLONTØR-SIDEr

Fra misjonærbarn til volontør I en alder av syv år flyttet jeg sammen med familien til Ecuador for å være her i fire år.

J

Tekst: Åsne Andersen Foto: Privat

eg husker godt at det var mange volontører som kom og gikk, og jeg snakket ofte om å komme tilbake som volontør når jeg «ble stor». Nå, syv år etterpå, er jeg så heldig at det faktisk er det jeg gjør! Jeg reiste hit i januar, og det har så langt vært utrolig gøy å komme tilbake, denne gangen litt eldre og klar for nye, egne erfaringer og opplevelser.

Disse to månedene jeg har vært her, har jeg blant annet fått prøvd meg som engelsklærer på en fadderskole som heter Luis Alfredo. Barna som jeg har vært sammen med, er på omtrent samme alder som jeg var da jeg bodde her. Forskjellene mellom Inter American Academy, den

amerikanske privatskolen jeg gikk på, og Luis Alfredo er så utrolig slående. Det er så mange ting jeg aldri visste at jeg burde vært takknemlig for som skoleelev, som tilgang på utstyr og sikkerhet rundt skolen.

På en annen side er det utrolig hyggelig i de fattige sonene, sammenliknet med de høye murene, vaktene og overlegenheten man kan møte i det rike nabolaget. Jeg har for eksempel aldri fått så mange klemmer, smil og komplimenter som ukene jeg har vært på Luis Alfredo.

Jeg tror barna på Luis Alfredo har lært meg mye mer enn jeg har lært dem, og mens jeg er her nå, innser jeg at Ecuador har utrolig mye mer å by på enn jeg trodde.

64 tsjili nr. 02 • 2017

Tanker fra en volontør Klokka er åtte om morgenen, og vi kjører inn mot skolen vi jobber på.

Jo nærmere barneskolen vi kommer, jo mer humpete blir bilturen og jo større blir kontrastene fra Norge og den luksusen vi er vant til.

V

Tekst: Thea Birgitte B. Erfjord Foto: Privat

i har nistirret ut av vinduene i to måneder allerede, men jeg stirrer fremdeles. Man ser folk som ruser seg, hører leven på matmarkedet med høns som henger hele fra taket i boden og opplever at fire personer sitter på en liten motorsykkel. På den andre siden tar vi oss selv i å ikke lenger ense tutinga, stirringa, de fem bak på pickupen og at ingen forventer svar på «como Estas?». Tro det eller ei, men hverdagen begynner å falle på plass for oss her nede i Ecuador.

Dette møtet med en annen virkelighet enn den norske, rolige, trygge bobla er

for flertallet av gruppa vår noe helt nytt og uvant, noe som naturlig nok ender opp i at vi må le litt av oss selv når vi innser at en haug av illusjoner om fattigdom sprenges og fornyes skritt for skritt: At fattigdommen er så innmari mye større og mer kompleks enn man trodde, og man forstår at det skal så ekstremt mye mer til for å «redde verden». Følelsen av hjelpeløshet og utilstrekkelighet blandes med gleden fra små hverdagsøyeblikk og takknemlige elever på barneskolen.

Man skulle ønske at man kunne gitt så mye, mye mer.

Vil du reise ut som volontør? Vi har volontørordning i Ecuador, Bolivia, Brasil og på Filippinene.

Vi vil tilrettelegge for at du skal få brukt dine personlige egenskaper og evner i arbeidet. Du kan jobbe som: hjelpelærer, fotballtrener, informasjonsmedarbeider, ungdomsleder i kirke eller arbeid med funksjonshemmede. Du vil også lære språk og kultur under oppholdet.

65 tsjili nr. 02 • 2017

Spørsmål & Svar

# Tsjilimiddag

Jeg har i flere år fått giroer for fadderbarnet mitt, og for meg er det helt fint. Men jeg vet at mange velger avtalegiro i dag. Kan jeg nå gå over til denne betalingsmåten, og hvordan gjør jeg det?

Fadder, Tønsberg

Ja, det kan du, og vi vil anbefale deg å opprette en AvtaleGiroavtale for din faste givertjeneste. Dette vil være enklere

@Idawitter:

#søndagsbrunsj #misjonsalliansen

både for deg og for oss. Ved opprettelse av AvtaleGiroavtale inngår du en avtale med banken om å bli trukket et fast avtalt beløp til et fast avtalt tidspunkt. Kontoen din blir automatisk belastet ved forfall og du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Neste gang du betaler giroen i nettbanken din kan du for eksempel takke ja til tilbudet om å opprette AvtaleGiro-avtale, og så blir det ordnet automatisk. Du må gjerne ringe Misjonsalliansen (tel. 22 94 26 00) og snakke med av oss i markeds- og kommunikasjonsavdelingen, og så vil vi hjelpe deg.

@juliefehn: The one with

#tsjilimiddag. Kanskje den hyggeligste måten å samle inn penger til #misjonsalliansen.

Vi ønsker å fortelle vår datter på seks år om behovene ute i fattige land. Har dere passende materiell til dette?

Rebekka, Ålesund

Bruk gjerne rapporter dere får tilsendt eller fortellinger vi formidler i Tsjili (bladet vårt). Når det gjelder materiell til den årsgruppen du viser til, så har vi et aktivitetshefte du kan få tilsendt gratis. Dette heftet har oppgaver, ideer og tegninger som dere kan bruke og som henspiller på ulike

@Malenejerpstad: Disse

jentene redder verden når de spiser #tsjilimiddag

sider av arbeidet vårt. Send en mail til info@misjonsalliansen.no med adresse o.l. og dere får heftet gratis tilsendt.

For å lese mer om fadderskap og verving kan du besøke våre nettsider www.misjonsalliansen.no Er du usikker på noe, eller vil du vite mer om noe som handler om givertjeneste, om det diakonale misjonsarbeidet eller bistand, kan du sende oss et spørsmål.

Kanskje kan andre også ha nytte av svaret du får? Send ditt spørsmål til tsjili@

@Misjonsalliansen: Noen

som h a r pl a n e r om #tsjilimiddag i helgen?

misjonsalliansen.no

66 tsjili nr. 02 • 2017

Neste nummer Virker mikrofinans?

Mikrofinans har fått stor oppmerksomhet og vist sterk vekst globalt det siste tiåret.

Ekspertene er ikke like enige når det gjelder den faktiske effekten av mikrofinans, og statistisk sett finnes det trolig ingen absolutt sikre bevis for at mikrofinans har noen effekt på fattigdomsreduksjon.

Vi i Misjonsalliansen har imidlertid sett og hørt mange nok vitnesbyrd og eksempler fra fire svært ulike banker til å mene at mikrofinans for mange mennesker har vært en økonomisk redning og en vei ut av fattigdom. Selv om mikrofinans ofte kan preges av kommersialisering og at økt konkurranse i noen markeder har ført til en uheldig og aggressiv lånepolitikk, står Misjonsalliansen fast på ideen om en diakonal bank som først og fremst skal tjene de fattige. Dette skal vi bruke mange sider på å fortelle om i neste nummer av Tsjili.

Gi den videre I løpet av de senere årene har mange av våre venner valgt å gi bursdagen, jubileet eller bryllupet til Misjonsalliansen. Egentlig ikke til oss. Gavene er gitt videre til barn og familier som lever under nedverdigende forhold og til lokalsamfunn med store sosiale og praktiske behov.

Er dette noe du er nysgjerrig på eller har lyst til å gjøre selv, hører vi gjerne fra deg!

Ta kontakt, enten ved å skrive til giver@misjonsalliansen eller ved å ringe oss på tlf. 22 94 26 00.

67 tsjili nr. 02 • 2017

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

Hva skjer her om havet stiger noen

Mekongdeltaet kalles gjerne Vietnams risbolle. Men hva skjer om det slukes av havet?

centimeter?

Mekongdeltaet i Vietnam I årtusener har bøndene her dyrket ris og frukt. Bønder som Le Van Thu som har tilpasset seg elvas rytme. Et halvt år med ferskvann og et halvt år med saltvann. Men på bare ti år er det nå saltvann i elva hele året. Klimaendringer er årsaken. Thu kan ikke lenger dyrke ris og frukt.

Få planter liker saltvann.

Thu er redd han vil miste livsgrunnlaget. Vi kan hjelpe ham med å tilpasse seg en svært vanskelig situasjon som bonde.

Gi Oi

send sms:

Fast

Fast til 21 60

Du kan hjelpe ved å bli fast giver (se side 30) Les mer om bonden Thu på side 19

68 tsjili nr. 02 • 2017