Tsjili 0116

Landtyveri

og tvangsflytting i Kambodsja

Med raushet

L andtyve L Nye utsendinger i Vietnam

i bagasȷen

E ørdagM

andtyveri ndelig

og tvangsflytting i Kam

og tvangsflytting i Kambodsja

ed raus Med raushet Nye utsendinger i

Nye utsendinger i Vietnam

i bagasȷe i bagasȷen

#1/2016

112. årgang

E ndelig E ørdag

ørdag ndelig

Trekning:

15. februar

For hver fadder du verver er du automatisk med i trekning av tur.* *Reisens verdi: 10 000 kroner

verv.no

L andtyveri L andtyveri L 3

44

NB!

grunner til kontingentøkning

Overtittel og tvangsflytting i Kambodsja Tittel andtyveri og tvangsfl ytting i Kambodsja Undertittel og tvangsflytting i Kambodsja

Noen kommer Noenedgår M raushet

M M 6 Reportasje i bagasȷen 3 XL Nye utsendinger i Vietnam

Nye utsendinger i Vietnam

ed raushet i bagasȷen ed raushet Nye utsendinger i Vietnam

E i bagasȷen ørdag

E E  ørdag N ørdag

ndelig 38 Portrett

ndelig

32 Reportasje M

RÅekord på

lgårdbasaren

-M -

Tittel #1/2016

N

oen kommer oen går

RÅekord 36

på lgårdbasaren Vakre diamanter for livet

1 16 Nyheter 2 3 ikrofinans

OvertittelInnhold

Overtittel ndeligTittel På siden Undertittel

43 Ettertanke

ofinans Et utfordrende år med positive resultater Mikr

4

grunner til kontingentøkning

46

-M - ikrofinans

Et utfordrende år med positive resultater

1 2 3

Overtittel

Støtte folks rettigheter Utgiver Misjonsalliansen besøksadresse Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo postadresse P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00, fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040

Følg oss på

tsjili på ipad Last ned appen «issuu», søk opp «tsjili».

Få tsjili Send sms TSJILI til 2490 eller se www.tsjili.no. Tsjili sendes til alle som er givere eller faddere i Misjonsalliansen.

Magasinet er gratis! Dersom du ønsker å si opp abonnementet, send mail til info@ misjonsalliansen.no eller ring 22 94 26 00.

Redaktør Oddmund Køhn tlf 922 52 054 e-post oddmund.kohn@misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Fride Maria Listrøm Næsheim tlf 473 91 094 e-post fmn@misjonsalliansen.no Markeds- og innsamlingsleder Håkon Aandstad tlf 932 12 838 e-post hakon.aandstad@misjonsalliansen.no Ansvarlig redaktør Tone Lindheim tlf 916 56 505 e-post tone.lindheim@misjonsalliansen.no Konsept og design Oktan Alfa Grafisk design Klaus A. Kuhr Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN 1890-6826

I dette nummeret av Tsjili får du en sterk historie fra Kambodsja om bønders kamp for jorda si og retten til et levegrunnlag. I jula satt jeg og bladde i noen gamle bygdebøker. Det var side opp og side ned med detaljerte opplysninger om gårdsnummer og bruksnummer. Selv om eiendommen var liten så har skjøter og eiendomsrett gitt trygghet og forutsigbarhet. Bygdebøkene fortalte om hvordan gårder hadde skiftet eier – som regel fra én generasjon til neste innen familien. De gangene eiendommen gikk ut av familien aner vi at det kan ligge triste historier bak. Retten til jorda der en bor og muligheten til å sikre seg et levebrød for å kunne forsørge seg og sine står sterkt hos oss.

I Kambodsja utfordres stadig retten til land. Noe handler om tiden tilbake til Pol Pots regime på 70-tallet der befolkningen ble tvangsflyttet på kryss og tvers av landet. Skjøter og formelle papirer på eiendom var ikke gjennomført praksis verken før eller etter Pol Pot. I tillegg opplever befolkningen at myndighetene svært ofte tar seg til rette og gir nasjonale og internasjonale selskaper rett til å overta jorda som de har sitt levebrød fra. Eller myndighetene tar av jorda for å lage veier og demninger, men uten at bøndene verken blir hørt i prosessen eller får en rettmessig kompensasjon. Kambodsjansk lov sier at dersom du har bodd og drevet jorda i mer enn fem år, så tilhører den deg. Allikevel opplever svært mange, både i byen og på landsbygda, frykten for å bli kastet ut eller å bli fratatt jordlappen som svært reell.

Ett av Misjonsalliansens nye prosjekter i 2016 er støtte til en lokal organisasjon som jobber for landrettigheter. De har en liten stab av entusiastiske unge mennesker og en medlemsmasse på nesten 19 000 bønder i ulike provinser. De har tatt opp kampen for bøndenes rettigheter til land, og de gir opplæring i lovverket, utfordrer myndighetene og tilbyr legal hjelp. Når Misjonsalliansen som diakonal misjonsorganisasjon støtter dette prosjektet, så handler det om diakoniens rettferdighetsdimensjon. Diakoni utfordrer oss til både barmhjertighet og rettferdighet, til varme hjerter og klare hoder med vilje til å kjempe for det som er rett. Her står vi i en lang tradisjon. Særlig profetene i Det gamle testamentet utfordrer. «Ve dem som gir urettferdige påbud og skriver undertrykkende forskrifter, driver fattige bort fra domstolen og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt, gjør enker til sitt bytte, og plyndrer farløse,» skriver Jesaja.

Vi tror at arbeidet for å støtte fattige folks rettigheter er en del av vårt oppdrag. Vi er stolte over hva samarbeidspartnerne våre får til, og vi blir ydmyke i møte med den risikoen de selv tar. Flere av dem har vært fengslet på grunn av kampen for rettferdighet. Seminarer om landets lovverk og legal støtte til de som står i eiendomstvister er ikke like lett å markedsføre som skolegang og rent vann. Men begge deler er nødvendig for at mennesker skal ta skrittet ut av fattigdom. Gjennom å være fast giver til et av Misjonsalliansens prosjektland gir du oss mulighet til å støtte prosjekter som dette prosjektet for landrettigheter i Kambodsja. n tsjili@misjonsalliansen.no

Diakoni utfordrer oss til både barmhjertighet og rettferdighet, til varme hjerter og klare hoder med vilje til å kjempe for det som er rett.

av Tone Lindheim Fungerende generalsekretær

Leder

#1/2016

5

6

#1/2016

Reportasje XL

Landtyveri

og tvangsflytting i Kambodsja

Med raushet

I 2007 ble 107 familier drevet vekk fra hjemmene sine. Åtte år senere kjemper fortsatt nesten halvparten av familiene en innbitt kamp for å få landsbyen sin tilbake. De har blant annet Misjonsalliansen med på laget.

Tekst og foto: Oddmund Køhn

Nye utsendinger i Vietnam

i bagasȷen

E ørdag

ndelig Reportasje XL Reportasje XL

#1/2016

7

>

Vi har passert Sihanouk by i provinsen med samme navn, en spesiell økonomisk sone med egne rettigheter. Den økonomiske utviklingen i Kambodsja går framover og oppover, men den kommer ikke hele befolkningen til gode.

Fremdeles lever en stor del av befolkningen i stor fattigdom; de fleste er bønder ute på landsbygda.

Til Sihanouk by kommer rike turister fra andre kanter av landet. De senere år har det også kommet mange utlendinger, blant annet mange backpackere som vil nyte de flotte strendene og den billige maten. Men så fort vi er utenfor byen, er det ikke lenger fine hoteller og spennende restauranter. Her bor folk svært enkelt og under elendige forhold.

ØKONOMISK UTVIKLING.

STORE FORSKJELLER. Den økende forskjellen mellom fattige og rike kommer til uttrykk på ulike måter, blant annet retten til å eie eget land. Brang Nan er 55 år og mor til tre. Hun jobbet på åkeren sin en dag i 2008. En ukjent mann kom bort og fortalte at

hun og de andre beboerne i landsbyen måtte flytte og dra bort. – Han fortalte at eiendommen var hans og at vi måtte flytte fra stedet. Jeg skjønte ikke hva han snakket om, og jeg fortalte at jeg hadde bodd her og dyrket jorda i tjue år. Mannen stod på sitt; at han eide landområdet, men uten at han hadde noen papirer å vise fram, forteller Brang Nan. Vi sitter i et av de enkle skurene langs veien ned mot en av strendene. Her bor det nærmere femti familier, alle tvangsflyttet med makt fra landsbyen som ligger noen få hundre meter fra stedet der de nå bor. Nå er de uten jobber og fast inntekt, uten sosiale rettigheter, uten noe sted å dyrke grønnsaker og ris. Fem-seks kvinner sitter sammen utenfor et av skurene som både er et hjem og en slags nærbutikk for de som bor her. De forteller de samme triste historiene. – I landsbyen vår hadde hver familie ti mål med åkerland. Dette utgjorde hele inntekten til familiene. Nå har vi ingenting, sier Brang Nan. > DET FORGJETTEDE LAND. Området til den gamle landsbyen er inngjerdet, og det lille samfunnet som i åtte år har bodd bare 200–300 meter fra de tidligere hjemmene, lengter tilbake. 22. mars 2015 prøve noen å dra tilbake for å bosette seg i landsbyen. Folk fra myndighetene i Phnom Penh truet dem på nytt og sa at hvis de prøvde å bosette seg igjen, ville de på nytt bli slått eller fengslet.

8

#1/2016

Reportasje XL

Reportasje XL

#1/2016

  9

Skjevhetene blir enda større når rettssystemet ikke klarer å beskytte rettighetene til de fattige. Enda verre blir det når man kveler ytringsfriheten. Landovertakelse gjennom tvangsflytting er et stort problem i hele landet. Det meldes om ulovlige konsesjoner for storstilt tømmerproduksjon, gruvevirksomhet, spillekasinoer og turistnæringen.

MARKEDSKREFTENE.

10

#1/2016

Reportasje XL

Det er innført en landlov, men folk flest kjenner ikke til hvilke rettigheter loven gir dem. Det er viktig at folk organiserer seg slik at de blir bedre i stand til å forsvare sine rettigheter. Derfor jobber Misjonsalliansen med organisasjonen Coalition of Cambodian Farmer Community (CCFC). Småbønder skal få informasjon om retten de har til å få kompensasjon, og de skal vite hvordan de kan stå sammen for å bekjempe det urettferdige landtyveriet og bruddene på menneskerettigheter.

MENNESKERETTIGHETER.

Reportasje XL

#1/2016

11

>

… OG HJELP SMÅ BARN I ALLE LAND SÅ INGEN LIDER NØD. Beboerne her bor i små skur langs veien. Det er risikabelt, ikke minst for barna, og det skjer mange ulykker. Det finnes ikke noe tilbud for barna der de bor, men de får hjelp fra en kirke i sentrum. På hverdagene blir barna hentet og får fritidstilbud og skoletilbud fra klokken tolv om formiddagen til fem om ettermiddagen.

12

#1/2016

Reportasje XL

DET DAGLIGE BRØD. (øverst) De som bor her tar tilfeldige jobber såfremt muligheten er til stede. De kan i blant få jobber på byggeplasser eller vaske opp på restauranter. Andre selger drikkevarer eller godteri langs stranden. Det er svært vanlig at kvinnene drar ut i skog og mark og leter etter blader og grønne vekster som kan spises.

UREN KILDE. De har en vannkilde i nærheten. Brønnen ligger like ved veien, og vannet er skittent og urent.

De vasker seg i vannet, men hvis de vasker klærne i det, blir klærne enda skitnere enn de først var.

Reportasje XL

#1/2016

13

14

#1/2016

Reportasje XL

KJENTMANN. Yeang Ren måtte sitte mer enn ett år i fengsel, uten rett og dom. Det eneste han var skyldig i var å forsvare seg mot politiets angrep og vannkanoner. Da Tsjili besøkte Sihanouk høsten 2015 klatret vi over gjerdet, og Yeang Ren viste oss hvor husene en gang hadde stått og hvor familiene hadde risåkrene sine. Han håper en gang å få kunne flytte tilbake til landsbyen sin.

>

LANDTYVERI. Retten til land er et politisk betent og sensitivt tema i Kambodsja. Det er en trussel mot interessene til en liten, men rik og mektig elite. De fattige har liten eller ingen tilgang til juridisk hjelp, og korrupsjon innen offentlig forvaltning og rettssystemet er utbredt. Suth Din, en av de andre kvinnene, forteller hva som hendte etter at den ukjente mannen truet dem. – Da vi ikke ville flytte frivillig, kom han tilbake, men denne gangen var han ikke alene. Politi og soldater fra militæret kom med våpen og vannkanoner. De brant ned husene våre, og de nærmest spylte oss bort med vannkanoner, forteller hun og legger til: – Den ene sønnen min, syv år gammel, gikk tilbake til huset for å hente sykkelen sin. Politiet nektet han det, og de slo til han så han ble liggende på bakken. Ingen av oss fikk ta med oss noe, ikke engang klær eller kokekar.

En ung mann er kommet, og han setter seg ned sammen med oss. Yeang Ren var 27 år da han måtte forlate landsbyen, og han husker godt hva som skjedde. – Representanter fra myndighetene, politiet og militærpolitiet kom til landsbyen klokken syv om morgenen. De fortalte at vi bodde i landsbyen illegalt. Vi ville forklare oss, men de var ikke lydhøre. De ville ha oss vekk. De hadde våpen, og de skjøt skremmeskudd over hodene våre, men

vannkanonene rettet de direkte mot oss. Jeg og noen andre forsvarte oss med å kaste steiner mot dem. De slo oss; ja, de slo også kvinner og barn.

Jeg og tolv andre ble arrestert. Noen satt flere måneder i fengsel, og jeg satt i mer enn ett år – uten noen form for rettsak.

Situasjonen til det lille lokalsamfunnet utenfor Sihanouk er ett av Misjonsalliansens nyeste prosjekter i Kambodsja. – Gjennom partnerorganisasjonen Coalition of Cambodian Farmer Community (CCFC) vil vi hjelpe de 47 familiene og gi dem en stemme i møte med myndighetene. Sammen med CCFC får de tilgang til advokater, og de får rettshjelp med håp om rettferdig behandling, sier fungerende generalsekretær Tone Lindheim. Hun besøkte partnerorganisasjonen CCFC like før jul.

Lokalsamfunnet vil jobbe sammen med CCFC for å få eiendommene tilbake. Om de ikke får landsbyen sin tilbake og hvis myndighetene utvikler landområdet, mener de at de har krav på oppreisning og en anstendig kompensasjon.

– Vi vil kjempe til evig tid. Klarer vi ikke det, håper vi at neste generasjon klarer det, sier de i kor. – Vi er villige til å dø i kampen for å få jorda vår tilbake. Vi vil ikke bo noe annet sted. oddmund.kohn@misjonsalliansen.no

PÅ DE SVAKES SIDE.

Reportasje XL

#1/2016

15

250 mennesker var til stede under trekningen av lotteriet, flere enn noen ganger tidligere.

RÅekord på

16

Nyheter

lgårdbasaren

Ny innsamlingsrekord på 102 000 kroner som går til fotballskoler i Ecuador.

Et utfordrende år med positive resultat

FOTO: ANDREAS E. EIDSAA JR.

ter

DEN MAGISKE 100 000 KRONER-GRENSEN ble brutt for første gang i helga da det ble samlet inn hele 102 000 kroner på Ecuadorbasaren på Ålgård, opp fra 92 000 kroner i 2014.

250 mennesker var til stede under trekningen av lotteriet, flere enn noen gang tidligere.

Det var stor stemning under arrangementet med spennende trekning i lotteriet, ungdomsbandet Coolkids som spilte, konferansier Andreas E. Eidsaa Jr. som tryllet, lykkehjul og informasjon om fotballprosjektet ved Oddvar Bjerkreim.

Pengene er i år øremerket Misjonsalliansens fotballprosjekt i storbyslummen i Guayaquil, Ecuador, som gir 4000 barn muligheten til å spille organisert fotball i stedet for å havne inn i kriminelle gjenger. Prosjektet kom i gang mens Andreas E. Eidsaa Jr. var direktør for samfunnsutviklingsarbeidet i Ecuador, og Oddvar Bjerkreim var også med på oppbyggingen av fotballprosjektet. Etter hvert ble det laget flere fotballbaner, og mange trenere ble ansatt. Flere lag har også vært på Ålgård i forbindelse med Sør-Cup de senere årene. Det har nå ut-

viklet seg til et stort arbeid med mange klubber i slummen.

Basaren ble startet i 2004 av Eli og Karoline Bjerkreim i forbindelse med at Tonje og Oddvar Bjerkreim reiste ut som utsendinger til slummen i Guayaquil, Ecuador, for å drive med fattigdomsbekjempelse. Senere har storfamiliene rundt de to familiene Tonje og Oddvar Bjerkreim og Lina og Andreas E. Eidsaa Jr. engasjert lokalsamfunnet på Ålgård. n ODDMUND KØHN

Nyheter

x #1/2016

17

Mangosorten Tommy Atkins har god smak og passer godt til klimaet i Caranavi.

Nye fruktslag i Caranavi Fremmede varianter av avokado og mango gir økte avlinger for bønder i Caranavi.

To kriterier er avgjørende for å bedre inntektsgrunnlaget for bønder og dermed løfte dem ut av fattigdom: For det første må produksjonen ha en tilstrekkelig kvalitet og mengde. For det andre må bøndene ha tilgang til et marked for å selge produktene sine. I Caranavi jobber Misjonsalliansen, i samarbeid med organiserte bønder, med å gjøre noe med dette.

Julian viser frem avokado som han har dyrket.

Hver familie har i gjennomsnitt 70 trær, og i fremtiden kan man høste 300 avokadofrukter per tre per år. Med en pris tilsvarende to norske kroner per frukt, så vil det gi en god årsinnekt.

18

#1 #1/2016 Bolivia

AVOKADO. Bonden Julian dyrker avokado og har siden 2012 vært med på pilotprosjektet til Misjonsalliansen.

«Jeg har fått mer kunnskap om hvordan jeg kan forbedre produksjonen», sier han. «En av de viktigste faktorene er at vi har begynt å dyrke et nytt avokadoslag som heter Tardias. Opprinnelig kommer det fra Peru og dyrkes der i samme høyde som vi er på nå, nemlig 1000 meter.

Avokadoene blir middels store, og det passer godt til etterspørselen».

I en annen landsby i Caranavi er det mango som dyrkes. Her er 25 familier involvert i et pilotprosjekt.

Målet er å dyrke frem mangosorter som har god smak og passer til klimaet i Caranavi. Et eksempel på dette er mangosorten Tommy Atkins fra USA. I snitt har hver familie 250 trær med 200 mangofrukt pr. tre. Også her er prisen ca. to norske kroner, og inntektene blir gode.

MANGO.

I 2016 vil fokuset i større grad rettes mot markedstilgang for avokado- og mangobøndene. n OLE MORTEN WEYDAHL

FOTO: OSCAR LUNA

Nye utsendinger

Olympiade for funksjonshemmede Med stort engasjement og imponerende utholdenhet på 4000 moh. deltok fem dagsenter på El Alto på årets Olympiade for funksjonshemmede, hvor Misjonsalliansen er medarrangør.

Fotballturnering og hinderløype stod på planen, og det var en storslagen åpning med ordfører og tv. Med blod, svette og glede ble det en fin årsav-

slutning for Misjonsalliansens arbeid med å skape holdningsendring til funksjonshemmede og arbeidet med å fremme deres rettigheter. n SILJE LUNDE

Høsten 2015 kom Hildegunn Bjerke og Anne Karin Krokeide (mannen Nils Atle var på plass fra før) til Bolivia med hver sin fireårskontrakt som utsending. Etter noen måneders oppfriskning av gamle spanskkunnskaper begynner de nå for alvor å jobbe med sine respektive arbeidsoppgaver. For Hildegunns del innebærer det å være med og lede arbeidet på Casa, mens Anne Karin jobber på diakonikontoret og med fadderinformasjon. n MALIN JACOBSSON WEYDAHL

Stor engasjement for kvinners rettigheter FOTO: NORAH ROMEO

Over en lengre periode har Misjonsalliansen hatt kvinneprosjekter i Caranavi. Dette er spesielt viktig i et land hvor det hver tredje dag skjer drap på kvinner fordi de er kvinner.

I disse prosjektene er det fokus på å få frem hvilke rettigheter kvinner har og lage en diskusjonsarena hvor kvinner kan lufte sine tanker og bekymringer.

En annen del er å informere og endre holdningene i samfunnet. Flere landsbyer i Caranavi ønsker å delta i prosjektene, og flere menn og ofte hele familier deltar nå aktivt i prosjektene. I november deltok disse gruppene for første gang i et demonstrasjonstog i La Paz og Cochabamba for å fremme kvinners rettigheter. n SILJE LUNDE

Bolivia

x

#1 19

ANSVARLIG UTVIKLING?

Økonomisk og politisk kaos

Brasils president Dilma Rousseff.

Brasil lider økonomisk etter mange år med korrupsjon, hvitvasking av penger og uansvarlig politisk styre. Den positive siden ved den brasilianske krisen er at det er en historisk mulighet til å renske opp i alle kriker og kroker. Både staten og privatpersoner må spare for å sørge for stabilitet i fremtiden. n THIAGO COUTO

En åndelighet som forplikter Etter ti år i Brasil starter Misjonsalliansen det nye året med fornyet styrke. Leder ved Misjonsalliansens kontor i Brasil, Bebeto Araújo, svarer på spørsmål om arbeid og utfordringer som ligger foran.

Hvor er Misjonsalliansen etter ti år i Brasil?

Vi har fortsatt et lite kontor med fire ansatte. For å kunne spille en viktigere rolle nasjonalt har vi inngått samarbeid med flere partnere.

Deltakelse i ulike nettverk gir oss en mulighet til å påvirke den nasjonale agenda og viktige områder som barn og unges rettigheter, klima og ulikhet. Fokuset på diakoni og rollen den lokale kirken skal ha er en stor verdi Misjonsalliansen tilfører den brasilianske kirken. Gjennom forståelsen for diakoni har vi sett at flere kristne ledere og kirker har en bedre forståelse for utfordringene i deres nærområder. De siste tre årene har vi sett at vårt nettverk med lokale partnere og de diakonale prosjektene har vokst og blitt sterkere.

Hva er planene i 2016?

Per dags dato har vi prosjekter i åtte byer i fire stater sør og sørøst i Brasil.

Vi ønsker ikke bare å gjøre mer, vi

20

#1 #1/2016 Brasil

vil også gjøre det bedre. Vi ønsker å styrke våre lokale partnere så deres prosjekter vokser på en god måte.

Vi ønsker å fokusere på de prosjektene som skaper muligheter for sosial og god inkludering av unge, programmer som gir nye ferdigheter og kunnskap de trenger for å komme ut av fattigdommen. Vi skal fortsatt jobbe med diakoni og opplyse om hvordan den er annerledes enn annen humanitær hjelp.

I etterkant av den økonomiske oppturen går Brasil gjennom økonomiske og politiske kriser. Hvordan ser du på disse historiske hendelsene?

Veksten i Brasil gjaldt ikke alle mennesker. Den var ikke bærekraftig, fordi den kun baserte seg på økt forbruk.

Tallene indikerer at vi fortsatt har en av de ti største økonomiene i verden.

På samme tid er Brasil et av landene i Latin-Amerika med størst sosial og økonomisk ulikhet. Indeks for menneskelig utvikling (HDI) er på 0,755, men når ulikheten er tatt med i regnestykket, har vi mistet en fjerdedel og HDI ligger da på 0,555.

Fra et kristent perspektiv forstår man fattigdom som noe mer enn lav inntekt og mangel på penger.

Fattigdom betyr også mangel på god utdanning og mangel på muligheter.

Det er et ulikt og urettferdig system. Å være fattig er også mer enn å ikke ha mat og klær. Mennesker skal ikke leve i et nabolag uten systemer for kloakk eller søppel. Det å være redd for vold når man er ute og går og at man er utsatt for sykdom på grunn av mangel på medisiner eller gode sykehus, det er også uttrykk for fattigdom.

Hvordan vil Misjonsalliansen respondere på 2016-krisen?

Det finnes ikke enkle svar på hva man skal gjøre. Vi ønsker å vise kjærlighet og hjelpe de som lider mest som følge av krisen, ikke minst de fattige som lever i slummen. Vi vil fortsette å leve ut en åndelighet som ser de som har falt av på veien, en åndelighet som forplikter oss på å arbeide for rettferdighet i samfunnet. Vi må be om at Gud fyller hjertene våre med tro, håp og kjærlighet. n THIAGO COUTO

Fullført prosjekt

Mikrofinans gir håp for dem som har lite Mikrofinans i Liberia vokser, og stadig flere kunder får lån så de kan arbeide seg til et bedre liv for seg og sin familie.

Det nærmer seg ti måneder siden vi startet med utlån til fattige kunder i Monrovia, Liberia. Vi har hatt alle de utfordringene vi regnet med på forhånd, og enda flere. Det kanskje mest utfordrende er å velge ut de kundene som både vil betale tilbake lån, som har en virksomhet som gjør at de kan betale og som har familie eller venner som kan garantere for dem.

Fra oppstarten i mars 2015 og fram til årsskiftet har vi betalt ut 700 lån.

Ca. 400.000 USD er nå ute i markedet, og gjennomsnittlig beløp til kunder, som tok opp lån i desember, var ca. 1100 USD. Dette er en betydelig sum for våre venner som stort sett driver små virksomheter innenfor produksjon eller handelsvirksomhet.

Organisasjonen på vårt kontor i sentrum av Monrovia har 19

motiverte medarbeidere. Rett før jul var mange av dem gjennom en intensiv opplæring i vårt ITsystem med instruktør fra Nigeria.

Holdningsskapende arbeid, tette systemer og rutiner er sentralt for å holde kontroll på pengene og hindre muligheten for svindel i noen ledd.

I tillegg til å sikre en trygg oppstart av operasjonen dette året, har styret arbeidet med en strategi og forretningsplan for de neste fem årene. Mest sannsynlig konkluderer vi med en forsiktig vekst med etablering av to nye filialer urbant i utkanten av Monrovia og to desentrale filialer i distriktet som kan nå mer spredte bosetninger.

Mikrofinans i Monrovia er krevende, men vi gleder oss til fortsettelsen. n RUNE A. ØYGARD

Fortsatt samarbeid Misjonsalliansen har samarbeidet med Department of Community Services (DCS) i Metodistkirken siden 2009, og nylig ble en ny 5-års plan godtatt. Denne perioden vil det satses på å utstyre og forbedre eksisterende skoler, samt bygge og utstyre helseklinikker. Planen er mer fokus på opplæring og noe mindre fokus på ny infrastruktur de neste fem årene. n JANNE HARBO ØYGARD

Misjonsalliansen fikk i 2015 ekstra midler fra Digni til et nytt prosjekt sammen med partneren Equip. Ved siste besøk i Vally Town viste landsbylederen Aron stolt endringene som er gjort. Ennå gjenstod litt arbeid på den siste av tre latriner i landsbyen, men brønnen med rennende rent vann var på plass.

Vedlikeholdskomiteen for brønn og latriner er grundig opplært. Landsbyen viste stor glede og takknemlighet over framgangen. For å vise sin takknemlighet overrakte Aron en levende hane og en stokk bananer til Rune Øygard som er landdirektør for Misjonsalliansen. n JANNE HARBO ØYGARD

To nye partnere Ebola har medført økt fokus på rent vann, helse, hygiene og sanitære forhold.

Alliance of Evangelicals in Liberia (AEL) og EQUIP Liberia er valgt som samarbeidspartnere for utvikling i lokalsamfunn de neste tre og fem årene.

Målgruppene for arbeidet er hovedsakelig kvinner, barn og ungdommer i fylkene Bong, Gbarpolo, Grand Bassa, Margibi, Montserrado og Nimba.

Mellom 15 000 og 20 000 mennesker vil dra nytte av opplæring og bedret infrastruktur, noe vi gleder oss til å fortelle mer om. n RUNE A. ØYGARD.

Liberia x

#1 21

Fra venstre: Astrid Midtun, Ida Ormøy Johannesen, Ingrid Braaten, Eline Storsæter, Daniel Aanonsen og Anne Margrethe Berggrav.

Oppstart for nye volontører En spent gjeng med ungdommer ankom Ecuador 8. januar. Dette semesteret vil det være til sammen 13 volontører i Misjonsalliansens prosjekter i Guayaquil.

I februar har skolebarna i Ecuador ferie.

Volontørene fra Norge vil derfor arrangere ferieskole på en av skolene i den fattige delen av Guayaquil. Volontørene er en talentfull gjeng med bred kompetanse. På ferieskolen vil de undervise i engelsk og ha aktiviteter som fotball, turn og musikk. Skolebarna på Misjonsalliansens samarbeidsskole vil få en kompentent gjeng som ferieskolelærere i februar. n SOLVEIG IRENE SELAND

Gründeren Lydia I Det nye Testamentet kan vi lese om gründeren Lydia som handlet med purpurtøy og støttet Paulus (Apg 16, 13– 15). I Misjonsalliansen i Ecuador finnes det også en gründer ved navn Lydia.

Fra 2010 til 2015 arrangerte Misjonsalliansen ulike yrkeskurs i Lydias menighet «Iglesia de Dios, Flor 25». Et av kursene kirkemedlemmene fikk delta på var kurs i skomakeri. Da Lydia var ferdig med kurset for to år siden, tok hun opp et lån i D-MIRO sammen med sin mann. I dag leder Lyda og mannen en skofabrikk med 16 ansatte. Den lille fabrikken ligger rett ved siden av kirken. n DANIEL GARCIA

22

#1 #1/2016Ecuador

Medlemmer av kirkenettverk samlet seg for å avslutte året Misjonsalliansens kirkenettverk består av tretten kirker. På årets siste møte møttes kirkelederne for å oppsummere årets viktigste momenter sammen med representanter fra Misjonsalliansens kirkeprosjekt.

Pastorer og kirkeledere som tilhører prosjektet feiret avslutningen av to moduler i kurset CETI for året som hadde gått. Forkortelsen CETI står for «Centro de Estudios Teologicos Interdisciplinarios», på norsk «Senter for tverrfaglige teologiske studier».

Kurset ble grunnlagt av et tverrfaglig team ledet av den latinamerikanske teologen René Padilla. CETI og Padilla driver et misjonsarbeid som engasjerer seg for både det åndelige og det sosiale i et menneskes liv. I Misjonsalliansen er dette kjent som «Mision Integral», «et helhetlig misjonsarbeid». I tilegg hadde samlingen som formål å takke Gud for arbeidet og resultatene som følge av å stå sammen i nettverk.

CETI er både teori og praksis.

De ulike kirkene som danner kirkenettverket fikk, med støtte av Misjonsalliansen, i 2015 mulighet til å sende sine ungdomsledere og søndagskoleledere til kurs som styrker sosialengasjementet

i lokalsamfunnet. Frivillige har begynt med rådgiving i forebygging av vold og forebygging av seksuelt misbruk av barn. En av pastorene, Pastor Carlos Guaman, uttrykker at disse kursene har resultert i at nye personer er blitt interessert i å være med i menigheten.

Et kirkenettverk har vært en drøm og en utfordring med store muligheter. Tidligere arbeidet Misjonsalliansen med enkelte kirker som samarbeidspartnere. Hver menighet skulle administrere et årlig budsjett. Vanligvis skulle hver kirke fordele «sine» penger til innkjøp eller gjennomføring av små aktiviteter i løpet av hele året. Nå kan flere menigheter lære å stå sammen for å oppnå felles mål som skal påvirke lokalsamfunnet. René Morales, leder for kirkeavdelingen i Guayaquil, sier påvirkningen av budskapet er større, selv med samme eller mindre budsjett enn det Misjonsalliansen brukte før. n DANIEL GARCIA

«Bolivia-Camilla» til Ecuador!

Ny utsendinger på plass Tirsdag 5. januar landet familien Wennerberg i Guayaquil – både bokstavelig og billedlig.

Dette er noe familien Wennerberg, som består av pappa Lars Iver, mamma Lene, Nelly Andrea, Natanael Iver og Nikoline, har ventet på de siste månedene. Offisielt har de ventet siden september, men Lars Iver og Lene har drømt om å kunne reise ut helt siden de var nygifte.

Lene er landet og språket litt kjent (mye har skjedd på 17 år!), men byen Guayaquil er ganske ny.

Det er mulig Lene vil få noen oppgaver inn mot Centros Creer, i tillegg til de «norske» oppgavene som informasjonsansvar og oppfølging av fadderordningen

En liten presentasjon av familien: LARS IVER er 32 år, utdannet kokk og har jobbet som kjøkkensjef på Fjellhaug skoler i fire år før familien flyttet til Sørlandet og Høvåg. Der har han arbeidet som barne- og ungdomsarbeider i Normisjon Vennesla, Acta – barn og unge i Normisjon og i den lokale menigheten i Høvåg. I tillegg har han vært kokk i barnehage, vært «vaktmester» i skjærgården og laget mat til tilstelninger. Med andre ord: en mann med mange talenter.

Tanken er at han skal arbeide med kirkesamarbeidet her i Guayaquil i tillegg til å ha ansvar for volontører.

NELLY ANDREA er

er 32 år og utdannet mensendieckfysioterapeut og har arbeidet noe med barn med spesielle behov.

De siste årene har hun vært med og starte barnehage i Høvåg, hvor hun også har jobbet fullt. Lene har bodd deler av livet sitt i Ecuador, så for henne har det vært ekstra spesielt at det ble nettopp dette landet de kom til. Familien hennes dro ut for Santalmisjonen (nå Normisjon), og hun bodde i Cuenca og Cañar fra hun var 9-15 år (1992-1998). Så for

NIKOLINE

LENE

9 år og har frem til nå gått i 4. klasse på Høvåg skole. Hun har vært med i speideren og spilt badminton. Nelly syntes det var trist å reise fra vennene sine og katten sin Sebastian, men har gledet seg veldig til dette eventyret. er 6 ½ år og startet i 1. klasse på Høvåg skole i høst.

Han er glad i å spille fotball og syntes også det var trist å dra fra vennene sine og Sebastian. Natanael Iver gledet seg aller mest til å fly, men etter ca. 20 timers reisetid er han forsynt for en stund.

NATANAEL IVER

er 4 ½ år og har gått i mammas barnehage de siste årene. Hun har gledet seg veldig til å reise, men det har vært rart å tenke på at hun ikke skal tilbake til den samme barnehagen.

Det mest spennende som ligger foran barna nå, er skole- og barnehagestart i et land hvor man ikke forstår hva lærere eller medelever sier … n REBEKKA A. GARCIA

Januar er en måned hvor det kommer mange nye nordmenn til Guayaquil. En av dem er Camilla Guddal. Camilla har vært utsending i Bolivia de siste seks årene, og hennes Sør-Amerika-hjerte banker fortsatt sterkt. Fra i år av vil hun sammen med oss andre her i Guayaquil fortsatt være med og gi livet en sjanse som utsending for Misjonsalliansen. Camilla; hjertelig velkommen! n SOLVEIG I. SELAND

Elisabeth takker for seg I desember var tiden kommet for å ta farvel med Elisabeth Berg Pedersen. Hun har vært utsending for Misjonsalliansen i Ecuador det siste halvannet året og har i løpet av den tiden satt dype spor hos mange mennesker.

Elisabeths blide og vennlige væremåte har vært til inspirasjon for oss alle og har gjort at folk har opplevd seg sett, møtt og respektert. Hun er en person som vekker tillit og kommer tett innpå mennesker.

Det har vært en stor berikelse å få jobbe med en som kan kombinere et sterkt engasjement med faglig dyktighet.

Elisabeth har vært engasjert i Misjonsalliansen i mange år. Hennes første møte med Ecuador var som volontør i 2010, og i 2012 kom hun tilbake i forbindelse med masterstudier.

Nå er det ungdom på Drottningborg ved Grimstad som skal få gleden av hennes engasjement. Vi ønsker Elisabeth lykke til med en ny hverdag og Guds rike velsignelse over liv og virke! n SOLVEIG I. SELAND

Ecuadorx

#1 23

FOTO: MISJONSALLIANSENS ARKIV

Takkefest på mange plan Salen begynner å fylles; noen pur unge, mange voksne, mest damer og enkelte menn. Det er pyntet høytidlig til fest. Det er en stemning av både forventning, takknemlighet og vemod denne dagen. Prosjektene vi hittil har hatt i storbyen Manila går mot avslutning. Det er tid for tilbakeblikk, takksigelser og lykkeønskninger.

Mange av de som i årevis har støttet Misjonsalliansens arbeid på Filippinene kjenner til arbeidet i slumrådene i Manila og omegn. 40 år har gått siden

24

Filippinene #1 #1/2016

oppstarten ved Smokey Mountain.

Over 45 000 fadderbarn har vært med i dette prosjektet, og svært mange kan fortelle om nye muligheter, hjelp i nåtid og håp for en framtid.

Det har vært utallige artikler og reportasjer skrevet om dette arbeidet: Historier og bilder av barn som

springer barføtt på bambuspåler over skittent vann, foreldre som har fått ernæringskurs og kunnskap om grunnleggende hygiene, barn som har fått skolegang og helsesjekk og kirker som har drevet barne- og ungdomsarbeid i stor skala. Dere har sett bilder fra leirer, hvor barn har gledet

Midt i dette arbeidet har det stått mange hardtarbeidende kvinner – og noen menn. En tid hadde vi i dette prosjektet 700 frivillige.

Disse levde i de samme områdene som fadderbarna og fulgte dem opp med informasjon, støtte, oppmuntringer og bønner. De frivillige har vært svært sentrale i arbeidet.

Sammen med dem har det stått mange pastorer og ungdomsledere, doktorer og tannleger, samt en lang rekke ansatte. Alle disse skal takkes denne dagen.

Festen byr på ungdom som synger, spiller teater og forteller sine gripende historier. Pastorer preker, oppmuntrer og ber for dem alle. Det er slett ikke bare vemodig å være i en avslutningsfase. Det er jo så mye å takke for. Det er også mye håp, både på grunn av det arbeidet Misjonsalliansen fortsatt gjør i Rizal og Marinduque og nye prosjekter som vil starte i Manila og i Iloilo. Derfor synger stabens eget kor «Let’s celebrate» til avslutning denne dagen.

La oss feire – både det som har vært og håpet vi har om det som kommer.

La oss feire det vi har fått og det vi kan gi. La oss feire mulighetene og at vi fortsatt kan være med og gi livet en sjanse og spre Guds kjærlighet til andre. n LIV ANNA FURNES

Krisehjelp til Marinduque I desember ble våre områder på Marinduque nok en gang utsatt for en sterk tyfon. Denne gangen gikk det spesielt hardt ut over områdene i Buenavista.

132 familier mistet husene sine, og 430 familier har fått hjemmene sine delvis ødelagt. Myndighetene var raskt inne med mat, klær og annet nødvendig utstyr. Misjonsalliansen har gitt støtte til gjenoppbygging til de som fikk husene totalødelagt. «Folkene er nå i gang med å bygge opp husene sine ved hjelp av materialene gitt fra oss og materialer de ellers har tilgjengelig i naturen rundt seg», sier Reynalyn Pilar, leder for arbeidet på Marinduque. n LIV ANNA FURNES

Fakta ■■

«Det har blitt delt inntrykk av smilende, redde, desperate, vennlige, triste, gjestfrie, håpefulle og enda mer smilende mennesker.

Slik mennesker er på Filippinene».

■■

■■

■■

■■

seg over badebasseng og grønt gress og barn som har fått julegave på årets julefest. Det har blitt delt inntrykk av smilende, redde, desperate, vennlige, triste, gjestfrie, håpefulle og enda mer smilende mennesker. Slik mennesker er i på Filippinene.

■■

Misjonsalliansens arbeid på Filippinene ble startet på søppelfjellet Smokey Mountain i 1976 av Borghild og Trygve Bjørkås.

Hovedfokuset har vært på skole og utdanning.

Kirkearbeidet har også vært svært sentralt.

Arbeidet har strekt seg over flere hundre områder i storbyen Manila og nærliggende provinser.

Over 45 000 barn og unge har vært fadderbarn i dette prosjektet.

Faddere som har fadderbarn i dette området vil få brev etter hvert som deres fadderbarn går ut av fadderordningen.

Nye samarbeidspartnere på Filippinene Landkontoret har vært gjennom en lang prosess for å finne nye samarbeidspartnere på Filippinene. Avgjørelsen er nå tatt, og vi jobber med å ferdigstille avtaler med to nye partnere. En av disse har prosjekter i fattige områder av storbyen Manila, mens den andre organisasjonen blant annet jobber i provinsen Iloilo i Visayas-regionen. Vi vil presentere disse prosjektene nærmere i et senere nummer av Tsjili. n HANNA SOFIE JOHANSEN

Filippinene x #1 25

Med en morskjærlighet for andre Ount Samat er en 31 år gammel kvinne, de siste 16 årene har hun jobbet på en fabrikk. Ount har to barn, som for to år siden måtte flytte til Chak Angray Krom. Ount beskriver seg selv som en mor med stort temperament. Hun forteller om en dame som tok en dag av gangen, med lite motivasjon eller drømmer for framtiden.

Den kristne organisasjonen GCT (Genesis for Community Transfomation) jobber med lokalOunt viste nå samfunnsprosjekter i by. fram en kom- Da GCT inviterte Ount til fortabel dame å delta på et kurs, vekket dette interesse. Kurset som fortalte, handlet om kreativ kunst sang og lo. og læring, noe Ount ikke hadde erfaring med fra før. Hun ble med på kurset og begynte å kjenne begeistring over å lære nye ting.

Mot slutten av kursperioden delte Ount for første gang sin livshistorie

med de andre deltakerne. Ount viste nå fram en komfortabel dame som fortalte, sang og lo. Kurset hjalp Ount til å takle hverdagens stress, og hun begynte å jobbe med de vanskelige følelsene.

Ved å utforske oppturene og nedturene i livet begynte Ount å sette ord på følelsene sine, følelser ingen tidligere ville høre om. Ount begynte etter hvert å gi råd og hjelpe de andre i gruppen, hun viste en stor omsorg for de andre deltakerne.

Kurset har inspirert Ount, og hun

har nå drømmer for framtiden. En designdrøm har plantet seg. – Jeg er helt sikker på at drømmen min en dag vil bli sann, sier hun.

Ount ser innvirkningen kurset har hatt på livet hennes, og hun ønsker å fortsette å utvikle seg som menneske. Etter å ha lært mer om kommunikasjon snakker hun nå bedre med sin mann, og hun klarer å snakke rolig til barna. Hun går fortsatt på kurset og ønsker nå å veilede traumatiserte og misbrukte kvinner i sitt nærområde. n JULIA BOUNCHAREUN

Stor gave til Misjonsalliansens arbeid i Kambodsja og Vietnam Misjonsalliansen har mottatt en stor gave på fondsandeler i Skagenfondene tilsvarende 20 millioner.

Av denne plasseringen vil Misjonsalliansen få månedlig utbetaling på 0,5 % av fondsandelenes verdi på utbetalingstidspunktet. Pr. dato betyr

26

Kambodsja #1 #1/2016

dette ca. 1,2 millioner kroner pr. år.

Dette gir Misjonsalliansen en langsiktig inntekt som vi er veldig takknemlige for.

Gaven er blitt gitt av ekteparet E. og T. Øen, Fredrikstad, som har et engasjement og en spesiell interesse for arbeidet i Sørøst-Asia. De har også lenge vært faddere for barn i Asia. Gaven dette året vil gå til lokalsamfunnsutvikling i Kambodsja og til mikrofinansarbeidet i Vietnam.

– Jeg blir svært ydmyk i møte med mennesker som vil gi av sitt overskudd til andre med store behov og vanskeligheter. I tillegg er det også inspirerende å få lov til å forvalte midler som vil gi gode ringvirkninger og skape forandring hos fattige mennesker i prosjektene våre, sier fungerende generalsekretær i Misjonsalliansen, Tone Lindheim. n ODDMUND KØHN

Mot en lysere fremtid Chem Sin er 36 år, hun er gift og har tre sønner. Chem var født inn i en fattig familie.

På grunn av studier som aldri ble fullført har Chem siden 1997 jobbet på en tekstilfabrikk. Mulighetene for en bedre jobb med høyere lønn virker umulig for Chem. Hun drømmer om å slutte i tekstilfabrikken og starte en egen business så hun kan få en høyere inntekt og mulighet til å sende barna sine på universitetet. Drømmen om en høyere inntekt henger også sammen med ønske om å oppsøke en spesialist som kan finne ut av den ukjente sykdommen hennes.

I området Chem og familien bor er det mye dop. Dette er noe hun ser har en negativ effekt på samfunnet, og hun er redd barna blir påvirket av å vokse opp i et slikt miljø. Hun ønsker å bo i et fredfullt samfunn der man ta vare på hverandre.

En ansatt i GCT inviterte Chem til kurset om kreativ kunst og læring.

Hun tvilte ikke et sekund og sa ja til å delta på kurset. Etter mange år borte fra skolebenken hadde Chem et stort ønske om å lære igjen.

Kurset har hjulpet Chem til å utvikle sine sosiale ferdigheter. Hun delte og hørte andres livshistorier og lærte om hvordan man kan håndtere familierelaterte problemer. I tillegg til dette lærte hun mye om hvordan man kan forvalte inntekten sin og spare.

Chem sier at kurset fikk henne til å føle seg som en del av en gruppe.

Kurset ga håp om at alles drøm er mulig så lenge du tror på den og at du ved hjelp av andre kan klare det.

Drømmen om å ha en egen business og en bedre inntekt er noe hun nå ser på som oppnåelig, selv uten fullført utdanning. Chems lærevillighet, vilje, ressurser og nye kunnskap gjør at drømmen ikke er langt unna.

Hun oppfordrer nå andre til å delta på kurset. – Det var et bra kurs og en god opplevelse for meg.

Dette er noe jeg vil ta med hjem og dele med resten av familien, avslutter hun. n JULIA BOUNCHAREUN

Nye utsendinger på plass Et halvt år etter at familien Iversen Foseide dro hjem til Norge etter endt fireårs-periode har Misjonsalliansen igjen utsendinger i Kambodsja.

I begynnelsen av januar kom Karen Lim og Anders Myrene og barna Johannes (8), Mathias (6) og Elias (4) til Phom Penh, byen som skal være deres hjemsted de neste fire årene. – Vi er blitt godt mottatt her blant de nye kollegene våre, forteller Anders Myrene. Han skal jobbe som leder av Misjonsalliansens landkontor i Kambodsja, mens Karen er utlånt til partnerorganisasjonen World Renew og skal ha fokus på inntektsskapende arbeid. – De første dagene har blitt brukt til å gjøre oss kjent i byen og nabolaget og besøke skolen der guttene skal gå, sier Anders.

Siden oppstarten i Kambodsja i 2007 har Misjonsalliansen utelukkende jobbet sammen med World Renew. Nå skal det norske landkontoret framover jobbe sammen med flere store og små partnerorganisasjoner. Sammen med lokalt ansatte skal Anders jobbe med ny strategi for arbeidet og iverksette denne nye måten å jobbe på. Men andre viktige ting skal først på plass: – Nå skal vi finne et mer permanent sted å bo, og vi skal lære oss litt grunnleggende Khmer, sier Anders Myrene. n ODDMUND KØHN

Kambodsja x #1 27

Flammen brenner like sterkt!

Fem år etter at Misjonsalliansens prosjekt i landsbyen Er Dao Gou ble avsluttet, fikk vi muligheten til å komme tilbake og se hvordan det har gått med det lille lokalsamfunnet.

På vei opp til den lille landsbyen Er Dao Gou er vi spente, og vi lurer på: Har Misjonsalliansens prosjekt hatt en positiv effekt på lokalsamfunnet også over lengre tid? Er det fremdeles liv i biogassanleggene? Eller døde det hele ut ved prosjektets avslutning?

Vel framme i Er Dao Gou blir vi vist inn i hagen til landsbylederen. Folk er allerede samlet for å ønske oss velkommen. Etter at de første hilsningene er overstått, forstår vi i alle fall en ting; De har ikke glemt Misjonsallian-

– Det er fire store fordeler med biogass, sier han. – Det første er at vi ikke lenger trenger å hugge ned trær for å lage bål.

28

#1 #1/2016

Kina

sen. Flere har med seg album og viser oss bilder av tidligere utsendinger som har vært på besøk. De forteller hvor viktig støtten fra Misjonsalliansen var for dem på den tiden.

Er Dao Gou er en liten landsby i fjellområdet helt sør i Sichuan provins.

Den huser omlag 3000 mennesker i 700 husholdninger. Innbyggerne er av Yi-minoriteten, som opprinnelig var fjellfolk. Myndighetene flyttet dem fra fjellene og ned til denne nybygde landsbyen for mer enn ti år siden.

Dette var en måte kinesiske myndigheter prøvde å bekjempe fattigdom på tidligere. I begynnelsen var det svært utfordrende for dem å tilpasse seg en ny livsstil. Blant annet var de vant til å gå rundt i fjellene og sanke ved og mat. Misjonsalliansen startet derfor et landsbyutviklingsprosjekt for å hjelpe innbyggerne med å tilpasse seg en ny tilværelse.

Først går vi fra hus til hus for å se med egne øyne hvordan det har gått med biogassanleggene. Landsbylederen Yang Jian Quan, en litt fyldig mann i førtiårene, tar oss med rundt og forteller. – Det er fire store fordeler med biogass, sier han. – Det første er at vi ikke lenger trenger å hugge ned trær for å lage bål. Dernest er det kostnadsbesparende; vi behøver ikke lenger kjøpe ved, men bruker møkk fra grisene våre og kloakk til å produsere biogass. I tillegg har vi nå ordentlige toaletter, kloakken føres direkte inn i biogassanlegget, som har gitt oss et renere og mer hygienisk lokalmiljø. På toppen av det hele brukes restene til kompost som gir god, naturlig gjødsel på åkrene våre, forteller Yang. Mens han snakker, får vi se hver eneste brennende, lysende flamme som fortsatt brenner inne i husene i landsbyen. >

> Det er et vakkert syn. Særlig når man vet hvor mange fordeler denne flammen har, og hvordan anlegget utnytter ressurser som ellers blir sett på som ubrukelig avfall.

Etter runden i husene forstår vi at i mer enn 70 prosent av de 350 hjemmene der Misjonsalliansen installerte biogass, fungerer dette problemfritt og brukes daglig til matlaging.

Enkelte steder trengs vedlikehold, og noen av hjemmene er fraflyttet. Å gå mellom husene og skue utover de små åkerlappene er også inspirerende. Overalt ser vi komposteringshauger. – Så og si alle husholdningene i landsbyen driver kompostering, forteller Yang, – Vi lærte gjennom prosjektet at bruk av komposteringsjord har en veldig god langtidseffekt på kvaliteten på jorda. Vi har mer enn halvert vårt forbruk av kunstgjødsel, og det merkes på de gode avlingene våre, avslutter landsbylederen.

De imøtekommende menneskene fra Yi-minoriteten serverer oss lunsj; en stor balje nyslaktet, kokt kjøtt. Det flotteste de kan gi sine gjester. Vi oppsummerer besøket og får svar på et av spørsmålene vi stilte oss selv før vi kom. Prosjektet har hatt positiv effekt på lokalsamfunnet, og fortsetter å ha det, også etter fem år.

Flammen brenner, og ringvirkningene av flammen kommer både i form av bedre avlinger, færre utgifter og et mer hygienisk lokalsamfunn. n NINA THERESE SOLBERG

Mens han snakker, får vi se hver eneste brennende, lysende flamme som fortsatt brenner inne i husene i landsbyen. Det er et vakkert syn.

En døråpner for fattige minoritetsjenter For mer enn ti år siden fikk 360 minoritetsjenter fra fattige familier i Yan Yuan kommune sør i Sichuan-provinsen sponset videregående skole gjennom Misjonsalliansens faddere. Vi ble nysgjerrige på hvordan det hadde gått med disse jentene.

På Yan Yuan videregående skole treffer vi ni av jentene som nå har blitt unge damer. Sola er sterk ute i skolegården, og vi må myse i det vi hilser. De ønsker oss fnisende velkommen og tar oss med inn i et av klasserommene på skolen hvor de har funnet fram gamle album.

– Jeg husker godt da jeg fikk beskjeden om at jeg var en av de som fikk fortsette på skolen. Jeg ble veldig glad! sier Mao Chun Lan. Hun er pratsom, noe som kan komme godt med i yrket hun har fått som følge av hjelpen hun fikk som 15-åring. Hun har nemlig blitt advokat og jobber spesielt for mennesker med minoritetsbakgrunn. – Vanligvis hadde ikke slike som oss mulighet til å fortsette etter ungdomsskolen, videregående skole er dyrt, og i familier som våre ble gutter prioritert, fortsetter hun.

Misjonsalliansens lokale partner valgte ut jentene etter hvor gode karakterer de hadde og hvor fattige familiene var. Fattige minoritetsfamilier ble spesielt prioritert.

Mens de unge damene har samlet seg rundt gamle album, som en hvilken som helst reunion, begynner vi å spørre om hvordan det har gått med alle sammen.

Hvilken betydning har dette hatt for dere?

En etter en forteller de sin historie.

Alle har jobb, alle ni er tilbake i området hvor de vokste opp, og flere har tatt universitetsutdannelse i Chengdu. – Det har helt klart vært en døråpner for oss. Vi ville aldri fått en utdannelse uten denne støtten, forteller A Qing. Hun er en av to som har tatt lærerutdannelse og nå jobber ved sin gamle skole.

Guo Ling har blitt lege og jobber ved en minoritetsklinikk. – Vi er svært takknemlige, og vi har nok alle et behov for å gi noe tilbake til samfunnet, sier hun. Og det bekreftes av yrkesretningene de har tatt. Her er enda en lege, en sykepleier, en sosialarbeider, en industriarbeider og en som jobber for myndighetene i en landsby. n NINA THERESE SOLBERG

Kina

x

#1 29

Barn har også rettigheter!

Læreren Mr. Nguyen Van Phan har sammen med tjueni lærere fra tre skoler vært på et tredagers kurs om barns rettigheter. Han synes det viktigste ved kurset var å lære mer om at barn har rett til å si sin mening og til å bli respektert – dette var noe flere av lærerne ikke visste.

Mr. Nguyen Van Phan har ansvaret for aktivitetene som skjer på skolen.

En av oppgavene hans er å lære elevene om rettigheter og ansvarlighet.

Etter å ha vært på kurset legger han undervisningen til rette slik at barna skal få uttrykke sin mening. Han fokuserer nå på å få studentene til å åpne seg og dele følelsene sine rundt ulike temaer. Kurset har ikke bare opplyst Mr. Phan, det har også forandret hans oppførsel overfor studentene. De har nå et nærere forhold, både på skolen og utenfor.

På hjemmebane har han og blitt flinkere til å lytte til barnas meninger: «Jeg er så glad for at jeg brukte tid på å la sønnene mine feire jul, for nå vet jeg at jeg må innfri barnas rett til å leke og til å delta», sier han med et smil. n GURO NESBAKKEN

30

#1 #1/2016 Vietnam

Fokus på funksjonshemmedes rettigheter 3. desember ble den internasjonale dagen for funksjonshemmede feiret over hele verden.

Hensikten med dagen er å bidra til bevisstgjøring og tiltak for å bedre situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Fungerende direktør i Misjonsalliansen i Vietnam, Nguyen Thi Mai Huong, brukte dagen til å snakke om hvorfor Misjonsalliansen støtter arbeidet for funksjonshemmede og til å presentere planer for et helt nytt prosjekt.

Vi er nå i gang med et nytt og spennede prosjekt hvor fokuset vil være på funksjonshemmedes rettigheter og inkludering i samfunnet.

Vi vil være med og støtte opprettelsen av interesseorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres familier på provinsnivå. Per i dag finnes det bare en slik registrert organisasjon i de totalt 13 provinsene som danner Mekongdeltaet i Vietnam.

I det nyoppstartede prosjektet er funksjonshemmede og deres familier aktive deltakere i både planlegging og gjenomføringen av prosjektet. Vi ønsker anerkjennelse av at mennesker med funksjonshemninger er akkurat som alle andre, med ulike personligheter, talenter, håp og drømmer for framtiden. n ASLAUG GOTEHUS RØNNINGEN

Opplæring i hygiene og sanitær

Fra venstre: Ms. Chau (MOMs kunde), Ms. Thuy (MOMs direktør₎, Ms. Huong (NMA-V programkoordinator), Ms. Chaus sønn.

Tan Phu Dong ligger i Tien Giang provins. Her støtter Misjonsalliansen opplæring av barneskoleelever i hygiene og sanitær, blant annet for å forebygge smittsomme sykdommer. Barn er en av de mest sårbare gruppene når det kommer til smitte.

Andreplass og individuell pris til MOM i 2015-kåring av beste mikrofinansinstitusjon

800 elever har deltatt på kurset som utføres i samarbeid med det lokale helsesenteret. På kurset har de lært både teori og praksis. De har lært om viktigheten av håndvask. Studentene var ivrige etter å delta. Ngo Dang Cat Tien sa det

slik: «Det er første gangen jeg er med på et kurs som dette. Jeg er glad for at jeg får lære og øve meg sammen med skolekompisene mine. Jeg kommer til å bruke det jeg har lært både på skolen og hjemme». n VO DUC DUNG

Kyllingoppdrett med nye metoder

Mr. Tien mater hønseflokken

Mr. Duong Van Tien er med på et pilotprosjekt som prøver ut en ny biologisk form for underlag i hønseburet, der en blant annet bruker rester fra ris.

«Jeg er fornøyd med modellen, den reduserer risikoen for tap i forhold til tradisjonelle oppdrettsmetoder.

Kyllingene vokser raskt, og jeg kan selge dem på markedet», sier Tien.

For lånet han fikk fra NMAV har han

kjøpt hundre kyllinger. De vil bli utvokst til vietnamesisk nyttår. Dette passer bra siden etterspørselen er stor da, og han kan selge til en god pris. n GURO NESBAKKEN

I desember 2015 ble Mekong Organization of Microfinance, MOM, beæret med andreplass i en kåring blant mikrofinansinstitusjoner i Vietnam. I tillegg ble Ms. Chau Thi Kieu Tien, som er MOMlåneklient, tildelt en individuell pris.

Prisen er en anerkjennelse av suksessen Ms. Tien har hatt i mange år.

Hun startet med et lite lån fra MOM og begynte å sy sammen med flere andre arbeidere. Etter tre år og tre effektive lånesykluser har Ms. Tien nå en imponerende business med 20 symaskiner som skaper jobb til 30 fattige kvinner i hennes lokalmiljø.

Prisen deles ut av Citi Bank for å anerkjenne kundene og mikrofinansinstitusjonene for deres viktige bidrag til utviklingen av mikrofinanssektoren i Vietnam – og som en del av det nasjonale programmet for fattigdomsbekjempelse og utrydding av sult.

– Disse to prisene er en anerkjennelse som gjør at både MOM og lånetakerne blir oppmuntret til fortsatt å videreutvikle en effektiv modell for å støtte fattige kvinner i Tien Giang-provinsen, sier programansvarlig Huong. – Det er en effektiv måte å støtte kvinner i Vietnam slik at de kan komme seg ut av fattigdom og få en lysere framtid. n GURO NESBAKKEN

Vietnamx

#1 31

Tittel

Undertittel

Noen komme Noen går Bjørn Jarle Sørheim-Queseth

Det har vært noen endringer i staben ved hovedkontoret i Sven Bruns gate 9 den siste tiden. Noen medarbeidere har sluttet i Misjonsalliansen, mens vi på den andre siden har fått nye kolleger. Dette er en naturlig del av et aktivt og pulserende arbeidsfellesskap.

Vi takker de som har sluttet, og vi gleder oss over å ha fått nye medarbeidere.

32

Bjørn har i nærmere ni år jobbet som informasjonskonsulent i Misjonsalliansen. Før han begynte å jobbe ved hovedkontoret, var han volontør i Bolivia i ett år. Han sluttet i jobben ved utgangen av fjoråret og gikk til en stilling som prosjektleder i Mentor Medier. Vi ser han avbildet sammen med Arnt H. Jerpstad og Marit Wibe Evensen. Alle tre fikk en velfortjent takk fra Misjonsalliansen ved en markering i desember.

Arnt H. Jerpstad

Marit Wibe Evensen

I forrige nummer av Tsjili (6/2015) hadde vi et avslutningsportrett med Arnt. Han tiltrådte stillingen som generalsekretær i juni 2006, og 1. januar 2016 var det definitivt slutt. Da begynte han i sin nye jobb i Livsglede for eldre.

Marit Wibe Evensen er blitt pensjonist. Hun har i seksten år vært sekretær for generalsekretæren, men har også hatt andre sentrale roller ved hovedkontoret. Marit ble pensjonist samme dagen som «sjefen» hennes, Arnt H. Jerpstad, sluttet som generalsekretær.

Litt på siden #1/2016

Overtittel Tittel Undertittel

Fride Maria Listrøm Næsheim

Andreas Andersen

Fride Listrøm Næsheim (22) tiltrådte stillingen som informasjonskonsulent ved hovedkontoret 1. januar 2016. Hun har en bachelor i Medier og kommunikasjon, i tillegg til et pågående årsstudium i statsvitenskap. Fride er ellers danseinstruktør for barn og unge i Normisjon og er selv aktiv i et dansecrew. I Misjonsalliansen vil hun ha et særskilt ansvar for nettsider og sosiale medier.

Misjonsalliansen har fått ny generalsekretær. Andreas Andersen bor i Grimstad, og sammen med sin kone, Astrid Aasen, var Andreas utsending i Ecuador i perioden 2006 til 2010. Etter at familien kom tilbake til Norge har Andreas vært daglig leder av Alliance Microfinance AS, selskapet som forvalter Misjonsalliansens mikrofinansfond i Ecuador, Bolivia, Vietnam og Liberia. Han tiltrer stillingen som generalsekretær 1. april. Det vil bli en nærmere presentasjon av vår nye leder i Tsjili nummer 2.

Noen kommer Noen går Birgitte Nyborg

Av Oddmund Køhn

Birgitte Nyborg (39) begynte å jobbe i Misjonsalliansen 1. januar i år, i en nyopprettet stilling som organisasjons- og HR-konsulent.

Birgitte er siviløkonom og kom fra stillingen som administrasjonsleder i Misjonskirken Betlehem i Oslo. Hun har tidligere jobbet i det svenske industrikonsernet Atlas Copco som økonomiarbeider og senere som personalsjef.

x Litt på siden

33

Pastor Karina byr barna på Jesus, musikk, dans – og gelé!

HJERTEROM.

34

Reportasje M #1/2016

Reportasje M

Med raus Nye utsendinger i

i bagasȷe

E ørdag

ndelig

Som ungdom var Carina Quispe (24) egentlig ikke så interessert i kirken. Nå er hun fersk pastor i millionbyen El Alto i Bolivia – og en ildsjel på barnas lørdagsskole.

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

– Det er helt klart en utfordring å være ung kvinne og pastor. Men jeg vokser hver dag, sier Karina med varme i blikket. Vi møter henne på den tradisjonsrike lørdagsskolen i menigheten Iglesia Rios de Agua Viva, der seksti barn i nabolaget samles til sang, leker, andakt, lesing – og noen søte godbiter. Lørdagsskolene finnes i kirker over hele byen og er et populært tilbud for mange.

Kirken til Carina er liten, men byen er stor. El Alto har i mange år vært den raskest voksende byen i Bolivia. På femtitallet bodde det ti tusen mennesker her oppe på platået over La Paz, fire tusen meter over havet. I dag har innbyggertallet passert én million.

Hit kommer folket inn fra landsbygda for å lete etter en bedre framtid.

Men de er mange, og livet her kan være hardt. I telefonstolpene i boligstrøkene dingler påkledde menneskedukker i full størrelse. «Innbruddstyver blir hengt», lyder advarselen. Alle vet at det ikke er tomme trusler.

Men inne i kirkebygget er alt trygt. Det er lørdag formiddag, og forventningsfulle barn har samlet seg i benkene. Ungdomslederne gjør klar instrumentene under blå og hvite ballonger og bånd. Barna venter i et festpyntet kirkerom, som ligger én trapp opp innerst i et lite gårdsrom. >

Reportasje M

#1/2016

35

>

3

Så begynner musikken og sangen – med brede smil i barneansiktene. Carina forteller om Jesus som er her for alle, før de fortsetter å synge. Lederne organiserer leker, de danser, synger mer, barna får utdelt en ny bok om verdier – og mot slutten av den to timer lange samlingen kommer en søt overraskelse: Ungdomslederne deler ut rød gelé! Alle får!

– Det pleier å være rundt seksti barn her på lørdagsskolen. Jeg har vært leder her i fem år, forteller Carina etterpå – mens barna spiller ball i gårdsrommet og venter på lunsjen.

– Dette er et trygt sted å være for dem, en avkobling i hverdagen som mange setter pris på. Det er nok noen som kommer fordi de vet at det vanker en matbit, men de aller fleste liker at vi lager et samlingspunkt som handler om noe mer. For meg er det største

MAYA MAYTE (7) Jeg hørte om lørdagsskolen på skolen og ble med hit for å se. Siden har jeg kommet hit hver lørdag. Jeg synes det aller beste er at vi kan leke sammen her og få litt å spise.

om lørdagsskolen 36

#1/2016

å få være med på å bygge opp nye disipler av de unge menneskene. Det var dét som ble min vei hit.

Som så mange andre på El Alto vokste Carina opp på landsbygda. Besteforeldrene syklet to timer hver søndag for å komme i kirken, og de tok veslejenta med seg. Da familien etterhvert flyttet til byen, ble moren leder i menigheten her. Carina var sånn passe interessert.

– Jeg var ikke så aktiv de første årene, nei. Men da jeg ble atten, ville moren min bli døpt og engasjere seg. Hun spilte til allsangen, og jeg syntes det ble mer gøy å være med når familien var mer involvert.

Så begynte vi å snakke om det å leve som disippel.

Det var da jeg ble utfordret til å se på meg selv som en potensiell leder. Hva kunne jeg bidra med? Det ble lovsang og dans, i begynnelsen. Så skjønte jeg

Reportasje M

JUAN PONRA (11) Jeg begynte først nå i år, etter at vennene mine hadde snakket om dette en stund. Jeg synes det er kjempebra!

Lovsangen og fotballspillingen ute etterpå er det jeg liker aller best.

LEVENDE KIRKE: Lørdagsskolen er et fristed hvor barna både kobler av og på, sammen med pastor Karina og ungdomslederne. Lek, fotball, dans og sang er like naturlig som felles bønn og andakt.

at jeg kunne gjøre enda mer. Og nå er jeg her, som fersk pastor – etter tre års studier. Det er store sko å fylle.

Det er mange av de eldre som ikke er vant med å se en ung kvinne i denne rollen. Carina legger ikke skjul på at hun kjenner vekten av forventningene på sine skuldre. Da er Misjonsalliansens lederutviklingskurs ekstra nyttige Men familien er klippen, også nå.

– Min mor og min onkel støtter meg i tykt og tynt og gjør meg trygg i tjenesten. Det er så mye å lære, så mye som skal fungere i en menighet. Men det er godt å kjenne at menigheten gir meg stadig mer tillit i rollen jeg har fått. Nå føler jeg at jeg vokser. Sakte, men sikkert!

JOSE RAMIREZ (10) Jeg liker alt med lørdagsskolen! Vi lærer om verdier som er viktige for alle, vi synger, leker og spiser sammen.

Jeg begynte å gå hit etter at vi fikk besøk i klassen av noen fra menigheten.

E

Camilla Guddal har et stort hjerte for La Paz og El Alto.

TETT PÅ BYLIVET:

– t viktig lavterskeltilbud – Lørdagsskolene er et viktig menighetsarbeid og et flott lavterskeltilbud for barn og unge her i El Alto, forteller Camilla Guddal i Misjonsalliansen i Bolivia. Det er hun som guider oss til El Alto denne lørdagen.

– Vi har samarbeidet med menigheten til Carina i sju år nå og bidratt med blant annet lederundervisning og materiell. Misjonsalliansen driver et omfattende arbeid i El Alto, med stor vekt på de lokale skolene. Vi er inne på 16 skoler og samarbeider med kirkene i disse skolekretsene. Vi bygger nye klasserom, styrker lærerne med pedagogiske ressurser – og gjennom fadderordningen vår får barna også tannhelsetjenester og helsekontroller.

Misjonsalliansen arrangerer ellers en rekke kurs i El Alto: Lederutvikling, verdikurs og ekteskapskurs for foreldre, ernæringskurs for familier – og kurs for kommunen med fokus på barnevern, tidlig stimulans og barns rettigheter. Alt for å skape en bedre hverdag for de som trenger det mest. tsjili@misjonsalliansen.no

Reportasje M

#1/2016

37

38

Portrett   #1/2016

Portrett

Landtyveri

og tvangsflytting i Kambodsja

Med raushet

Nye utsendinger i Vietnam

i bagasȷen

E ørdag

En ny norsk familie er godt etablert i Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Guro Nesbakken og Jon Ragne Bolstad er i ferd med å overta ledelsen ved Misjonsalliansens kontor i byen. De ser mange muligheter i prosjektene, og de gleder seg til samarbeidet med den nasjonale staben og med lokale myndigheter i landsbyene.

ndelig

Tekst og foto: Oddmund Køhn

Portrett

x #1/2016

39

>

40

Guro og Jon Ragne kom til kontor i Washington før Jon Ragne og jeg dro til Vietnam på sensommeren i fjor og er godt i gang Etiopia, der jeg jobbet som juniorekspert for FNs med språkstudier. – Vi kom til dekket bord, boksta- befolkningsfond (UNFPA). velig talt; til en midlertidig leilighet og til fullt kjøleDa hun kom hjem fra Etiopia, ble hun tilbudt jobb skap. Men så begynte alvoret ganske fort. Vi skulle som utdanningsrådgiver i Redd Barna, og det skulle finne et permanent hus å bo i og få barna i gang på bli hennes arbeidssted de neste åtte årene. – Jeg har skole og barnehage, forteller de. I tillegg til Guro og trivdes kjempegodt i Redd Barna og har hatt muligJon Ragne består familien av Teodor (9 år₎ og Jonas heten til å jobbe med ulike fagfelt. I hovedsak har (3 år₎. Mens barna er på skole og barnehage, lærer jeg vært engasjert innenfor hiv og aids samt mødreforeldrene seg vietnamesisk. og barnehelse. I tillegg har jeg ledet en seksjon med I tillegg til språkstudier har ekteparet Nesbakken/ fagrådgivere, forteller hun.

Bolstad blitt godt kjent med Misjonsalliansens prosjekter, og de har begynt å jobbe på kontoret. – Vi MARKEDSRELATERT. Jon Ragne er opprinnelig fra Øyer, sør i Gudbrandsdalen. Han er nettopp har funnet oss godt til rette og er blitt godt mottatt av våre norske kollegaer Både Guro og Jon ferdig med en mastergrad i ledelse fra BI, i tillegg til tidligere medieutog av den nasjonale staben, sier Guro.

Ragne kommer Jon Ragne legger til: – Gjennom kirfra rause hjem og dannelse fra Gimlekollen, dokumentarfilmstudie i Volda og mellomfag ken vi går i og skolen til barna har vi fikk tidlig øynene i utviklingsstudier. Både Jon Ragne også blitt kjent med mange hyggelige opp for urettferog Guro kommer fra aktive, kristne mennesker. Det betyr mye for vår dighet i verden. hjem, og de har i oppveksten selv vært trivsel her i Ho Chi Minh. med i mye frivillig arbeid. – For meg Guro Nesbakken og Jon Ragne Bolstad er erfarne bistandsarbeidere som også tidligere ble KFUK-KFUM en viktig inspirasjonskilde og et har arbeidet i utlandet. De hadde tjeneste i Etiopia sted for uvurderlig lederopplæring og kristen fori to år, noe som ga mersmak. – I Etiopia jobbet Guro kynnelse. Det å ha vært en del av et frivillig nettverk for FN, mens jeg jobbet med et UD-støttet prosjekt forstår vi kanskje ikke verdien av før vi blir voksne. i regi av Gimlekollen for å utdanne journalister i I ag er jeg veldig takknemlig til KFUK-KFUM for å ha Etiopia. Nå hadde vi lyst til å reise ut igjen, forteller blitt utfordret til å ta ansvar, sier han.

Det var nettopp KFUK-KFUM som skulle bli arJon Ragne.

Både Guro og Jon Ragne kommer fra rause hjem beidsstedet til Jon Ragne Bolstad. Her ble han etog fikk tidlig øynene opp for urettferdighet i verden. ter hvert kommunikasjonssjef og ble kjent med det De fikk god opplæring i aktive ungdomsorganisa- internasjonale nettverket til organisasjonen og med sjoner og lærte tidlig om kristnes ansvar for å for- bistandsprosjekter. Han skulle også være med og skape engasjement for det internasjonale arbeidet dele godene og kjempe for rettferdighet. her hjemme i Norge. Senere tok han nye utfordrinFRA JUNIOR TIL SENIOR. Guro var ni år da hun sammen ger. – Det ble en ledig stilling i hjelpeorganisasjomed familien flyttet fra Oslo til Arendal. Gjennom nen CARE. De skulle slå sammen informasjons- og klubb og ten-sing fikk hun i ung alder ulike an- markedsavdelingen og ønsket en leder som hadde svars- og lederoppgaver. Som 21-åring dro hun til erfaring fra begge fagområder, sier han og legger til: Mali i Vest-Afrika i et vikariat for Santalmisjonen – KFUK-KFUM er er en grasrotbevegelse med engasom lærer på den norske skolen. Dette ble en vik- sjerte medlemmer og givere, mens CARE er en stor tig erfaring for seinere utdanningsvalg. Guro tok profesjonell bistandsorganisasjon. Misjonsalliansen hovedfag i utviklingsstudier og var engasjert i flere er litt av begge deler. > frivillige organisasjoner i studietiden, som FellesETTER SKOLETID. Theodor og Jonas har fått skoletilbud og rådet for Afrika. Etter ferdig utdannelse jobbet førskoletilbud på samme internasjonale skole i Ho Chi hun blant annet med flere FN-organisasjoner. – Jeg Minh-byen. Etter at foreldrene er ferdig med dagens arbeidet et halvt år ved Verdensbankens hovedundervisning på språkskolen blir barna hentet. Familien bor bare kort stykke unna skolen.

NY HVERDAG I HO CHI MINH.

#1/2016

Portrett

Portrett

x #1/2016

41

GJØR VÅRT MÅLTID TIL EN FEST. Ved siden av språkstudiene har Guro og Jon Ragne begynt å få oppgaver ved kontoret til Misjonsalliansen. Staben har varm lunsj hver dag, og de to nye utsendingene benytter bordfellesskapet til å praktisere sitt stadig større vietnamesiske ordforråd.

>

Nå er Guro Nesbakken VIETNAM TRENGER FLERE FADDERE. Guro og Jon Ragne og Jon Ragne Bolstad i Vietnam som Misjonsallian- kom til Vietnam like før arbeidet med ny landstrategi sens utsendinger og gleder seg til nye utfordringer. ble satt i gang. Jon Ragne leder denne prosessen ved Da vi så utlysningen, var det flere ting som siden av språkstudiene. Et viktig mål med dette klaffet, forteller Guro: – Det var to stillinger arbeidet er å definere hvilken rolle Misjonsalliansen som passet med vår kompetanse, skal ha i Vietnam og hvilken form – Vi er takknemog Vietnam er et spennende land arbeidet skal ha framover. De oversom jeg allerede kjente litt til gjentar i Vietnam etter Aslaug Gotehus lig for støtten fra nom et Redd Barna-prosjekt. Vi både eksisterende Rønningen og Kåre Rønningen, som tenkte også på alderen til de to reiser hjem til Norge etter avsluttet og nye faddere, guttene våre, vurderte tidshorifireårs-periode. menigheter og besonten og kom fram til at dette var – Som nyinnflyttende nordmenn drifter i Norge. et fint tidspunkt for oss som famii Vietnam er det mye vi ikke kan! Den lie å reise ut på. viktigste kompetansen finner vi hel– Vi liker den sterke diakonale profilen til digvis her ute, i den nasjonale staben. Vi håper samtidig Misjonsalliansen, forteller Jon Ragne. Vi hørte at vår erfaring med både ledelse og internasjonal mye positivt om arbeidet i Vietnam før vi dro ut, bistand kan være nyttig, sier de to nye utsendingene. spesielt innsatsen for barn med funksjonshem- – Det at vi er norske, gjør det lettere for oss å komninger og mikrofinans. For oss er det også viktig munisere med støttespillere hjemme i Norge. Vi er at Misjonsalliansen har fattigdomsbekjempelse bekymret for at norske myndigheter kan komme til å som mål og er tydelig rettighetsforankret. kutte støtten til norske organisasjoners arbeid i VietFor begge to er det viktig å jobbe med noe som nam. Dette vil gå utover fattige mennesker som forter meningsfylt. Å hjelpe folk ut av fattigdom er satt trenger hjelp. Vi er derfor svært takknemlig for krevende og komplekst. De er glade for å ha noen støtten fra både eksisterende og nye faddere, menigårs erfaring med seg inn i arbeidet i Vietnam, heter og bedrifter i Norge til dette viktige arbeidet, samtidig som de vet at de kommer til å bli stilt avslutter Jon Ragne. overfor stadig nye utfordringer.

I fire år framover skal Guro Nesbakken og Jon Ragne Bolstad være Misjonsalliansens representanter i Vietnam. Ønsker du å lese mer om hva de og staben gjør; følg med på bloggen på www.misjonsalliansen.no

TO MENINGSFULLE STILLINGER.

oddmund.kohn@misjonsalliansen.no

42

#1/2016

Portrett

Vakre diamanter for livet På et seminar på Modum Bad i fjor løftet dr. Per Fugelli i sitt foredrag frem tre diamanter for livet. Han hadde funnet dem på en reise til Afrika for flere år siden, sa han.

Reisen på det afrikanske kontinent lærte ham en lekse om hva som virkelig får livet til å funkle og skinne.

Diamantene som han beskrev besto i å være snill, å dele makt og å være ærlig. Det som i kristelig språkbruk kalles for nestekjærlighet, likeverd og ærlighet.

Jeg tror det er viktig at disse diamantene for livet blir løftet frem. Dominikanermunken fra middelalderen, Thomas av Aquinas, sa det slik på sin måte: «bonum est concretum». Det betyr: Godheten er konkret. Og fra godheten skinner de tre diamantene i livet: nestekjærlighet, likeverd og ærlighet. Jeg kunne for egen regning gjerne lagt til en fjerde diamant: nøysomhet. Du verden for noen verdifulle diamanter i livet. De er helt i tråd med Bibelens ord.

«Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus», sier apostelen i brevet til efeserne, og apostelen Paulus skriver til Titus, som nettopp var blitt kirkeleder på Kreta: «Vær selv et eksempel for dem i gode gjerninger!»

For en stund siden feiret vi igjen jul. Julen er nettopp et vitnesbyrd om at godheten er konkret. Gud rakte sine hender ned til en menneskehet som var utslitte av å rekke opp til himmelen. I julen ga Gud godheten og kjærligheten kropp.

Misjonsarbeidet bæres opp av de varme hjerter, av godheten og viljen til å dele. Dele materielt og dele evangeliet. «La oss tru på det gode, lat oss syne det fram, godtfolk», skrev Olav Duun. Kanskje er det nettopp det jeg også ønsker å si. Og så legger jeg mitt hjerte i salmen til Svein Ellingsen: Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet, noen må kjempe andres rett, Gud, la ditt rikes tegn bli sett.

Hjelp oss å følge ditt bud!.

Kanskje vi her finner diamantene som kan funkle og skinne i våre liv: nestekjærlighet, likeverd, ærlighet og nøysomhet? n

Andakten er av Nils-Tore Andersen, tidligere generalsekretær i Misjonsalliansen og tidligere kirkerådsleder. x Ettertanke #1 43

3

grunner til kontingentøkning

Overtittel Tittel Undertittel

44

Noen kommer Noen går #1/2016

NB!

Reportasje S

Av Fride Maria L. Næsheim

FOTO: CYCLONEBILL

Har du hørt at vi skal øke fadderkontingenten?

Hvis du lurer på hvorfor, har vi samlet tre grunner for deg her.

1

Varer og tjenester i landene hvor vi jobber øker i pris. Kostnadsutviklin-

gen i disse landene hvor vi jobber er noe vi er nødt til å ta høyde for.

Vi ønsker at støtten du gir skal hjelpe like mange og like mye som før.

3

I fadderhåndboken sier vi at vi skal øke kontingenten hvert tredje eller fjerde år. Å øke kontingenten må

gjøres for å kunne opprettholde prosjektene og nå like langt ut.

2

Dollarkursen er rekordhøy. Dette

gjør at utvikling og bistand er dyrere å drifte. Analytikere antyder at vi i Norge kan få en dollarkurs på 9,5 i løpet av 2016. Dette gjør at situasjonen blir svært usikker. For å skape forutsigbarhet for partnere ute budsjetterer Misjonsalliansen etter amerikanske dollar. Derfor er dollarutviklingen viktig og utfordrende.

I 2016 vil fadderkontingenten øke fra 230 til 275 kroner. For nye faddere gjelder den nye økningen fra starten av 2016, for de som allerede er faddere vil økningen skje 1. april.

En kaffe latte i måneden For å se for seg kontingentøkningen rent fysisk kan du tenke på en kopp kaffe latte. Kjøp en mindre av

disse i måneden og du kan fortsatt være med og hjelpe. Det er ganske utrolig!

NB!

Reportasje S

#1/2016

45

RÅekord på

lgårdbasaren

-M - ikrofinans

Et utfordrende år med positive resultater

T

1 2 3

2015 ble på mange måter et utfordrende år for AMAS’ fire institusjoner, men resultatene har likevel vært generelt gode. Totalt har vi hatt en vekst i porteføljen på 15 %, mens vi har fått økt antall kunder med rundt 3 %.

Overtittel ittel Undertittel

D-MIRO har vært gjennom et krevende år. Markedet i Ecuador har blitt vanskeligere, med fallende oljepris og stadig nye krav fra myndighetene. Men til tross for dette går det bra for D-Miro. Veksten i 2015 har vært på hele 31 %, mens antall kunder har økt med 9 %. Gjennomsnittlig lånestørrelse har dermed økt en del, spesielt i SME-markedet. Dette skyldes delvis at ProCredit gikk ut av markedet. Pålegg fra finanstilsynet har gjort at kostnadene har økt i løpet av året. Banken kommer likevel ut med et greit overskudd i slutten av året.

Diaconia er fortsatt i en omdanningsprosess til å bli bank. I 2015 tok de første steg ved å få lisens som IFD .

DIACONIA FRIF har ikke

hatt samme vekst som tidligere år. Antall kunder har faktisk gått marginalt ned, mens porteføljen har vokst 3 %. Samtidig har mikrofinansinstitusjonen i Bolivia gode nøkkeltall. Utestående lån er fortsatt lav, og effektiviteten er god. Dermed leverer de et resultat som er over det dobbelte av fjorårets. Diaconia

46

Mikrofinans

#1/2016

er fortsatt i en omdanningsprosess til å bli bank.

I 2015 tok de første steg ved å få lisens som IFD.

MOM fortsetter sin gode utvikling, samtidig som de

fortsatt venter på å få lisens fra myndighetene i Vietnam. Dette begrenser mulighetene for å øke veksten ytterligere og for å utvide driften geografisk. Men de leverer gode resultater og viser en god og sunn drift.

Porteføljen vokste i 2015 med 31 % og antall kunder med 10 %. Alle kunder har overholdt sine betalingsforpliktelser. Ingen lån er misligholdt. Dermed leverer de igjen et godt resultat.

I 2015 KUNNE VI ENDELIG ÅPNE vår nye mikrofinansbank i Liberia! Dette skjedde i mars i fjor. Det har vært en lang og kronglete vei å komme dit, men vi er nå godt i gang. Vi har fått et godt team på plass, og vi begynner å bli kjent i markedet. Vi har startet i det små og vil ta forsiktige skritt framover. Det er fortsatt en del utfordringer, men vi er på god vei og vi er optimistiske. I slutten av året hadde vi fått 490 kunder og en portefølje på nesten 400 000 USD. n INGUNN NESJE

-M - ikrofinans

Et utfordrende år med positive resultater

T

1 2 3

Overtittel 1 ittel Undertittel

Hva er egentlig mikrofinans? Og hvordan fungerer det i praksis?

Her gir vi deg mikrofinans på 1-2-3.

Men hvordan gjøre om lånet til en varig inntekt?

Misjonsalliansen har banker i Bolivia, Ecuador, Vietnam og Liberia. Alle som bor i mikrofinansinstitusjonenes dekningsområder har mulighet til å søke om lån. Man kan få lån som enkeltperson eller som et småfellesskap. Ved å få små lån og hjelp til sparing hjelper man fattige med det som ofte er en stor økonomisk utfordring: De store variasjonene i inntekter og utgifter.

Ved å gi lån til mennesker som ikke har mulighet til å få lån i en vanlig bank, kan de selv heve sin levestandard og skape økonomisk trygghet. Ved å gi folk en mulighet til å spare penger i en bank, får de renter på sparepengene. Gode spareprogram stimulerer til god pengebruk. Pengene finnes også i fattige land, men de må settes i omløp for at landet skal ha økonomisk utvikling.

3

ILLUSTRASJONSFOTO: ODDMUND KØHN

Mikrofinans er et redskap for å bekjempe fattigdom. Hvordan?

2

Gjennom mikrofinans sørger man for arbeidskapital for små bedrifter. Et godt anvendt lån øker kapasiteten i de små bedriftene, ved at de får bedre produksjonsutstyr, lokaler eller mulighet til å kjøpe et varelager de siden selger med fortjeneste.

Det er et krav at låntakeren skal utarbeide en forretningsplan og fortelle om hvordan lånet kan sikre økonomisk trygghet, og hvordan det skal tilbakebetales. Det er i mange tilfeller mulig å få kurs i forretningsdrift og markedsføring. Hvor mye man får i lån varierer, men det første lånet er ofte lavt. Når dette er tilbakebetalt, kan kunden låne et større beløp, dette sikrer trygghet for både låntaker og utlåner. Fortjenesten bankene får inn i renter blir ikke tatt ut i overskudd, men øker institusjonens utlånskapital. Mange lånekunder skaper bedrifter og dermed arbeidsplasser i nærområdene.

Hvem står bak organiseringen?

AMAS er vårt eget norgesbaserte mikrofinansselskap. AMAS driver fire banker eller stiftelser i landene vi jobber i. Alle organisasjonene har sine egne styrer, ledere og staber. Og det er til sammen 1000 ansatte. Virksomhetene er underlagt regulering og tilsyn i de landene der de opererer. Dette sikrer god organisering og at virksomheten driver profesjonelt og transparent.

AMAS kontrollerer, følger opp og gir opplæring til bankene.

I 2014 betjente AMAS 150 000 kunder. n FRIDE M.ARIA L. NÆSHEIM Hvordan være med og hjelpe? Bli mikrogiver!

Mikrofinans

x #1/2016

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo, Norway

VINTERGAVEN

Er du med i 2016?

Du kan gi din gave til:

Din og andre giveres innsats er svært viktig for arbeidet vårt. Sammen «deler vi tro, bekjemper fattigdom og fremmer rettferdighet». Igjen ber vi dere om en håndsrekning slik at vi sammen kan fortsette det viktige arbeidet: Gi barn og voksne, unge og gamle, muligheten til en bedre hverdag og et godt liv.

Kontonummer 3000 16 00040

Merk med «Vintergaven»