MAgasin 0221

Magasin 02 • 2021

1

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen 02 2021 S. 58 S. 46

AURA HAR IKKE JOBB: SANDALER FORVANDLET LIVET HENNES.

KORTERE AVSTAND TIL SKOLE: SMÅ BARN TRENGER IKKE LENGER GÅ I TO OG EN HALV TIME TIL NÆRMESTE SKOLE.

S. 24

EN OPPVEKST UNDER BORGERKRIGEN: HISTORIEN TIL SAMBATH SIM SOM JOBBER PÅ MISJONSALLIANSENS KONTOR I KAMBODSJA.

2

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen leder

KALT TIL MISJON

I

Misjonsalliansen er vi samlet rundt et ønske om «å fremelske verdighet i en urettferdig verden». Et oppdrag om å skape lys i en verden preget av mørke. Eksempelet vi følger kjenner vi fra evangeliet om Jesus. Jesus kom – sendt fra Gud med kjærlighet, håp og nåde – til en verden preget av hat, urett og smerte.

På samme måte er vi som kristne sendt av Jesus. Vi er kalt til misjon. Til å dele evangeliet om en Gud som elsker alle sine barn og sendte sin sønn for å sette dem fri.

Kalt til å dele Guds kjærlighet videre til våre medmennesker så relasjonen mellom Gud og mennesker kan gjenopprettes.

I Misjonsalliansen har vi erfart at det er umulig å være troverdige i budskapet om at vi elsker våre medmennesker uten at vi samtidig tar folks praktiske og hverdagslige utfordringer på alvor. Dersom vi sier at vi kommer med et budskap fra en Gud som bryr seg om folk, må vi også vise at vi gjør det samme. Vi gjør det ved å gi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Det er oppmuntrende å merke at Den norske kirke også deler engasjementet for misjon. Tidligere i høst løftet et samlet kirkemøte frem det felleskristelige globale oppdraget vi er blitt gitt. Vi deler kirkens konklusjoner om at diakoni og forkynnelse er to sider av det samme misjonsoppdraget og inviterer til samarbeid.

misjonsalliansen 02 2021

3

Det betyr mye for oss at vi har allierte i Kirke-Norge. Folk som deler et engasjement om å fremelske verdighet i en urettferdig verden. Misjonsalliansen er allerede i dag en kanal for den typen misjonsengasjement, for enkeltmennesker, menigheter og andre fellesskap i Norge. Sammen forvandler og redder vi liv i samarbeid med lokalt ansatte og partnere i land der urettferdigheten er større enn her hjemme i Norge.

I høst og over nyttår ønsker vi for eksempel velkommen Kristiansand, Hellemyr, Strømsgodset og Ski menigheter som nye allierte. I tillegg inngår vi nye avtaler med Byåsen, Malvik, Vartdal og Åssiden menigheter og Gimsøy/Strauman, Henningsvær og Vågan Sokn. Takk til alle nye samarbeidspartnere og til dem som vi allerede har avtale med.

Dere inspirerer oss til å bli stadig bedre i arbeidet med å gi folk en sjanse. Vi tror og håper at dere blir inspirert av historiene vi kan dele videre om hva folk får til når noen bare gir dem den sjansen. Sammen blir vi bedre enn vi er hver for oss.

Som kristne er vi alle kalt til misjon.

Kanskje din menighet ønsker å følge opp vedtaket fra kirkemøtet? Eller går du kanskje i en menighet utenfor Den norske kirke som trenger en kanal for misjonsengasjementet deres?

Ta kontakt, det er plass til flere i Misjonsalliansen!

misjonsalliansen innhold S. 64

S. 38

FRA MUSLIM TIL KRISTEN LEDER

DIAKONI MED RINGVIRKNING

Det begynte med en eldre prestekone som ville vaske klærne hans. Hun inviterte den unge studenten i kirken, og noen måneder senere ble han døpt.

Misjonsalliansens verdier og visjon endret pastorens liv og tjeneste. Vi har snakket med pastor Paulo Gomez i São Paulo.

PARTNERSKAP OM BANK I ETIOPIA

Misjonsalliansen skal sammen med Kirkens Nødhjelp starte bank for fattige bønder.

ENGASJEMENT FOR BARN

S. 54

Aud Hansen har vært fadder i Misjonsalliansen i snart 48 år, og hun og mannen har gitt en felles testamentert gave til Misjonsalliansens arbeid.

S. 32

FORBEREDT NÅR KATASTROFEN RAMMER

S. 20

«Vi skal være endringsagenter for lokalsamfunnet vårt», sier pastoren med både en liten og en stor menighet.

S. 8

TILTAK MOT KLIMAENDRINGER I MEKONGDELTAET

ET VANSKELIG VALG Sreynoch er 17 år og har startet sin egen business.

Lokale kvinner i Hau Giang-provinsen har vært på seminar om klimaendringer.

ENDELIG TILBAKE I LA PAZ

S. 43

UTGIVER: Misjonsalliansen, Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo POSTADRESSE: PB 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo TLF.: 22942600 E-POST: info@ misjonsalliansen.no BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: Oddmund Køhn, mob. 922 52 054, oddmund.kohn@misjonsalliansen. no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER: Fernando Edgar Paltan Coro, Andreas Köhler, Sverre Vik, Malene Jerpstad ANSVARLIG REDAKTØR: Andreas Andersen, mob 934 29 975, andreas. andersen@misjonsalliansen.no KONSEPT & DESIGN: Blæst Design, Geir Henriksen GRAFISK DESIGN: Klaus A. Kuhr TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS, ISSN 1890-6826 WWW. MISJONSALLIANSEN.NO

Oddleif Hatlem er på plass, og Misjonsalliansen er igjen representert i Bolivia.

S. 33 4

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen småstoff

MED ECUADOR I SENTRUM

Folk fra markedsavdelingen med Malene Jerpstad og Ann-Louise Holten Karlsen i spissen arrangerte basar i Storsalen

KARIN RISKA ER NY UTSENDING PÅ FILIPPINENE

Misjonsalliansen har fått ny utsending til Filippi-

lørdag 20. november. 255 ungdommer,

nene, og søndag 14. november var det utsendel-

høy stemning, åresalg og premier som

sesgudstjeneste i Grimstad Frikirke. Med Karin

konsertbilletter, alpakkaskjerf og bad-

Riska har vi fått en svært erfaren medarbeider.

stu med massasje innbrakte 76 220 kro-

Karin har master i interkulturelt arbeid ved VID

ner til Ecuador. Malene Jerpstad og Kjell

og kommer fra jobben som linjeleder ved WWW,

Audun Løkslid, med sønnen David, er dess-

World Wide Walk, ved Bibelskolen i Grimstad. Hun

uten vår nye utsendingsfamilie i Ecuador.

har tidligere vært sentral i Frikirkens misjons-

Malene skal tilbake til landet hun delvis

arbeid og har blant annet erfaring fra et spen-

vokste opp i, og familien reiser ut i løpet

nende forsoningsarbeid i Midtøsten. Nå skal hun

av januar 2022.

til Filippinene og ta over etter Møyfrid Brenne Fehn og Arild Fehn.

misjonsalliansen 02 2021

5

ANDREAS ANDERSEN BLIR NY KIRKEVERGE I KRISTIANSAND Andreas Andersen slutter som generalsekretær i Misjonsalliansen. I mai 2022 går han inn i stillingen som kirkeverge i Kristiansand.

Misjonsalliansen starter nå prosessen med å finne hans erstatter.

TEKST: ANDREAS LØLAND FOTO: ØYVIND GANESH EKNES / GANESHFOTO

Andreas Andersen selv ser frem til nye oppgaver, samtidig som det er vemodig å forlate Misjonsalliansen. – Jeg er takknemlig for tilliten som fellesrådet i Kristiansand har gitt meg og gleder meg til å gå inn i en av de mest spennende stillingene som finnes i kirke-Norge akkurat nå. Den nye organiseringen gir en mulighet til nyskapning som jeg virkelig gleder meg til å sette i gang med sammen med de mange ressurspersonene som allerede finnes i kirken i Kristiansand, sier han.

Andreas slutter etter seks år som generalsekretær og totalt seksten års tjeneste hos Misjonsalliansen. – Det er vemodig. Samtidig tror jeg organisasjoner har godt av å bytte ledere med jevne mellomrom. Jeg er også stolt av det teamet jeg har fått være med på å bygge opp av utrolig dyktige ansatte som alle legger både stolthet og kjærlighet ned i

arbeidet hver eneste dag. Jeg er også glad for at den neste generalsekretæren kan få overta et sterkt diakonalt misjonsarbeid, Norges største mikrofinansarbeid og en satsing på nye arbeidsplasser i utviklingsland.

Styreleder i Misjonsalliansen, Geir Isaksen, starter nå jobben med å finne Andersens erstatter. – Vi mister en veldig god leder. En person som ser sine medarbeidere og samtidig evner å peke ut retning for arbeidet.

Jeg gratulerer kirken i Kristiansand med en knallgod ansettelse og takker Andreas for godt samarbeid og alt det han har gjort for Misjonsalliansen i sin tid som generalsekretær.

Misjonsalliansen er en organisasjon med et globalt og mangfoldig arbeid som krever bred kompetanse. – Jeg er trygg på at det finnes mange gode kandidater til jobben. Nå skal vi ta oss den tiden vi trenger til å finne den beste.

6

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansenengasjement i norge

SAMMEN BLIR VI STERKERE KRIK vil i tiden som kommer være en svært viktig samarbeidspartner for Misjonsalliansen. Samarbeidsprosjektet Idrett krysser grenser vil gi unge mennesker spennende erfaringer med misjon og bistand og gi mulighet for volontørpraksis i Kambodsja og Ecuador.

– Idrett er en viktig arena for inkludering, læring, personlig utvikling, verdiformidling og demokratibygging. Idrett krysser grenser er en satsing mot barn og unge som lever i sårbare og skjøre lokalsamfunn, sier Magne Sturød, leder for strategisk allierte i Misjonsalliansen.

Mange barn vokser opp i lokalsamfunn preget av kriminalitet, narkotika og stor sosial uro. Der hvor

unge må leve etter gatas lover, kan idrett og aktiviteter fungere som en arena for trygg deltakelse i fritidsaktiviteter og være et sted for læring og mestring. Idrett gir de unge en sosial kompetanse som ruster dem for veien videre i livet. Magne fortsetter: – Som navnet tilsier ønsker vi å krysse grenser. Både geografiske, kulturelle og relasjonelle. I et land som Ecuador er idrettsdeltakelse en av få arenaer der barn og unge kan delta i det sivile samfunn uten å frykte for egen sikkerhet.

Gjennom idrett og gjennom samtaler og undervisning om verdier, inkludering og medbestemmelse vil vi gjøre ungdommene mer robuste i møte med vanskelige utfordringer.

Med idrettsaktiviteter som virkemidler gir vi barn og unge verktøy som hjelper dem til å håndtere hverdagen bedre og setter dem i stand til å ta gode valg i livet.

misjonsalliansen 02 2021

7

Sa m men med a ndre Misjonsalliansen-venner deltok Magne på KRIK Arena og KRIK 20+, sommerens kanskje mest populære arrangement for kristne ungdommer.

Idrett krysser grenser er et giverkonsept som har til hensikt å skape engasjement og bidra til misjon og solidaritet på tvers av landegrenser. Gjennom idrett, lek og fellesskap ønsker vi å skape arenaer for å bygge relasjoner, dele tro, fremme rettferdighet og bidra til samfunnsutvikling gjennom lokale organisasjoner, kirker og skoler. – Dette er et spennende arbeid, og vi er forventningsfulle til tiden fremover. Vi reiste hjem fra KRIK-leirene med inspirasjon og pågangsmot og med tro på mange nye volontører.

Sammen er vi sterke. Vi er allierte mot urettferdighet, avslutter Magne Sturød.

TEKST: ODDMUND KØHN, FOTO: KJETIL ABRAHAMSEN

misjonsalliansenengasjement i norge

ENGASJEMENT FOR BARN Aud Hansen har vært fadder i Misjonsalliansen i snart 48 år. Hun og mannen Willy hadde et brennende engasjement for barn, noe som skulle komme til å prege hele samlivet deres. Willy gikk bort for fire år siden.

Aud, som nettopp har rundet 70 år, møtte Willy tidlig på 70-tallet. Han var fra Grimstad og hadde reist ut som sjømann i utenriksfart i en alder av 15 år, men kom etter hvert tilbake til Norge. Hun kommer fra Snik i Sør-Audnedal, litt lenger vest på Sørlandet. – Jeg vokste opp i et kristent hjem og var aktiv på Snik bedehus, som var et samlingssted for mange forskjellige misjonsorganisasjoner. Jeg var snaut syv år da jeg hørte doktor Fotland fortelle om misjons-

arbeidet på Taiwan, og like etterpå begynte vi å motta Misjonsvennen, bladet til Misjonsalliansen.

Det viste seg at også Willy kjente godt til Misjonsalliansen, og den første julen sammen ville Aud og Willy at de i stedet for gaver til hverandre heller skulle fjernadoptere et barn fra Manila.

– Vi har siden den gang hatt m a n g e f a dder ba r n f r a Misjonsalliansen, og i dag har jeg en gutt fra Ecuador, forteller Aud. Aud og Willy fikk aldri egne barn, men engasjementet for sårbare barn hadde gjennom det 44 år lange ekteskapet den aller høyeste prioritet. Aud er utdannet lærer, og Willy, som hadde vært sjømann, utdannet seg til snekker og byggmester. En ferietur til Østen i 1994 skulle få ekstra store konsekvenser.

– Mannen min hadde jo seilt

8

utenriks, og nå ville han at jeg også skulle oppleve Østen.

Men han ba før turen om at det skulle bli mer enn bare en vanlig feriereise, forteller Aud og fortsetter: – På Bali møtte vi en pinsepastor som hadde bedt til Himmelens Gud om hjelp. Vi fikk et hjerte for denne fattige menigheten, og vi innledet et samarbeid og fellesskap som har vart til i dag.

Det langvarige og varme engasjementet for Misjonsalliansen er fremdeles til stede, men Aud og Willy Hansen har alltid hatt en vid horisont over liv og tjeneste. – Vi har kjent oss hjemme i kirke og på bedehus, så vel som i pinsemenighet og andre kirkesamfunn.

Jeg pleier å si at jeg tilhører den Store menigheten, sier Aud Hansen. Hun og mannen har gitt en felles testamentert gave til Misjonsalliansens arbeid. – Jeg er glad for alt Willy og jeg har fått være med på. Vi ble velsignet, og vi kan være med og velsigne andre.

TEKST: ODDMUND KØHN, FOTO:PRIVAT

misjonsalliansen 02

2021

FIN FREDAG PÅ JÆREN – Stort Ecuador-engasjement blant unge i Ålgård.

Ingen av våre samarbeidsmenigheter i Den norske kirke har hatt et lengre og et mer entusiastisk Ecuador-engasjement enn Ålgård menighet på Jæren. Det skyldes ikke minst at menigheten har vært sendemenighet for utsendinger til landet og at mange tidligere Misjonsalliansen-utsendinger har bosatt seg i bygda og er aktive i menigheten.

Helt i starten av oktober hadde menigheten besøk av representanter fra hovedkontoret i Oslo, og det var stor glede over at mange igjen kunne samles. Ecuador-interessen er synlig i alle menighetens aldersgrupper, og Sverre Vik fra Misjonsalliansen startet helgen med å delta på tweenssamlingen Fin

misjonsalliansen 02 2021

fredag, Ålgårds nye tilbud til alle som går i 5.–7. klasse.

370 barn og unge var samlet i kirken, og stemningen

KIOSK FOR BARN I KAMBODSJA Jakob og Jenny på fire og syv år bor i Volda. I sommer flyttet deres kusine, fetter, tante og onkel til Kambodsja for å jobbe for Misjonsalliansen. En dag i

9

var elektrisk. Misjonsalliansens arbeid i Ecuador, som Ålgård menighet støtter, retter seg i stor grad mot samme aldersgruppe som de unge som deltar på menighetens fredagstilbud. Barn og unge i fattige bydeler i Guayaquil skal både ha en god skole og trygge fritidstilbud. – Jeg fortalte blant annet om alle idrettsaktivitetene vi legger til rette for og at Misjonsalliansen i mange år har jobbet for gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom i Ecuador. Flere av de unge ville være med og støtte arbeidet i Ecuador, forteller Sverre Vik. TEKST: ODDMUND KØHN, FOTO: SVERRE VIK

august lagde Jakob og Jenny en kiosk utenfor matbutikken hvor de solgte plommer til inntekt for barn i Kambodsja.

Jakob og Jenny solgte plommer for 265 kroner, og vi er takknemlige for innsatsen.

TEKST: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, FOTO: PRIVAT

misjonsalliansenlek og lær

Jordskjelv er plutselige naturlige brudd i jordskorpen. Dette fører til elastiske bølger som merkes som rystelser i bakken.

Bygg et jordskjelvsikkert spaghettihus!

DU TRENGER:

➀

o spaghetti o marshmallows/tape o brett/stekeplate o mobiltelefon (kan sløyfes)

Lag ulike hus av spaghettipinnene

INGENIØRTIPS:

➁

Sett husene på en plate og lag jordskjelv!

o Med mobiltelefonen kan du lage svake skjelv.

Hvem skal ringe?

A) Hvilke huskonstruksjoner består jordskjelvtesten?

B) Hvor kraftige jordskjelv tåler husene?

10

misjonsalliansen 02

2021

▷

1

2

3

4

5

6

jordskjelvspill (Android):

https://play.google. com/store/apps/ details?id=com.

VANLIGE HUS KOLLAPSER

SVAKE HUS KOLLAPSER

REDSEL

SKJELVET MERKES

Jordskjelv kan måles i magnitude (M).

SKADER, TING FALLER FRA TAKET

FAKTA :

APP -er med seismograf og

7

8

umbapps.wordpress.

SimpleVibrationMeter https://play.google. com/store/apps/ details?id=com.

9

sinyee.babybus. earthquake&hl=en&gl=US

Hva kan du gjøre hvis et kraftig jordskjelv plutselig oppstår?

Det er sjelden jordskjelv

o Vær rolig.

i Norge, men mange

o Gjem deg under et solid

andre land er utsatt.

møbel hvis du er inne.

o Finn oversiktlige

plasser hvor du ikke får ting i hodet.

o Be til Gud om at

jordskjelvet må stanse.

o Be om at venner og familie må komme seg i sikkerhet.

o Pakk en jordskjelv-

ryggsekk med mat, vann, varme klær,

førstehjelpsutstyr og lommelykt.

o Hvis du blir liggende begravd et sted er

det en fordel å kunne rope/plystre høyt.

Hva gjør Misjonsalliansen?

Misjonsalliansen jobber i flere land

å klare seg. Misjonsalliansen prøver

med beredskapskurs ved natur-

også å få myndighetene til å inklu-

katastrofer. Fattige mister gjerne

dere de mest sårbare når de bygger

alt de har når en katastrofe ram-

noe nytt. Vi bidrar av og til med nød-

mer. Derfor trenger de hjelp fra land

hjelp. Men mest hjelper vi samfunnet

som Norge. De som har det vanske-

til å være godt forberedt og å komme

lig må jobbe sammen på dugnad for

seg på bena igjen etter katastrofen.

misjonsalliansen 02 2021

11

Aura har ikke jobb

Sandaler forvandlet livet hennes I Ecuador øker nå antallet

mennesker som lever for

under 15 kroner dagen.

Aura fikk delta på et kurs

i sin lokale kirke der hun

lærte å lage sandaler.

Det har gitt familien økonomisk trygghet og en bedre fremtid. Misjonsalliansen gir folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

Vippsnr. 10590

Vipps en julegave til 10590

misjonsalliansen volontør

14

misjonsalliansen 02

2021

VIL DU REISE UT I VERDEN, BIDRA FRIVILLIG OG FÅ VENNER FOR LIVET? Da er volontør i Misjonsalliansen det rette for deg!

AV: MALENE JERPSTAD

Hvert år sender vi volontører mellom 18 og 26 år til Ecuador eller Kambodsja for å jobbe frivillig i våre prosjekter.

muligheter for nærliggende eksotiske reiser og opplevelser o Ukentlig praktisk oppfølging av volontøransvarlig på felt

DU FÅR:

(norske utsendinger)

o Mulighet til å bidra i kampen mot urettferdighet o Et sted å bo og et sosialt fellesskap med andre volontører o En meningsfull jobb som gir deg internasjonal erfaring og innsikt i misjons- og bistandsarbeid o Mulighet til å lære og

o Inspirerende sosiale møtepunkter o Introweekend i Norge og introuke i utlandet dekket av Misjonsalliansen o Mulighet for subsidiert eller gratis flyreise! (ved verv av faste givere/faddere for Misjonsalliansen)

praktisere ett eller flere nye språk både gjennom dagligtale og undervisning o Kjennskap til et nytt land, nye folk og en ny kultur fra innsiden o En spennende base med

o Tilrettelegging for studie/ lesedager for utvalgte og relevante studier godkjent av Lånekassen o Attest etter endt opphold

Perfekt for deg som ønsker et friår eller for deg som ønsker å kombinere reise og studier! Søk i dag og reis høsten 2022 eller våren 2023! Du kan lese mer på misjonsalliansen.no/bli-volontør Har du spørsmål eller ønsker å søke, ta kontakt med Malene Jerpstad på: malene.jerpstad@misjonsalliansen.no

misjonsalliansen 02 2021

15

misjonsalliansen asia

FILIPPINENE MØYFRID BRENNE FEHN, utsending

Kina: 95,1 % over 15 år kan lese og skrive 9 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 2,3 Under 1 % lever i ekstrem fattigdom 8,5 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet i perioden 19011949, og fra 1992

ARILD FEHN, utsending VIETNAM MARITA STRØMSEM​, utsending (fra juni 2021) JAN SCHRØDER​, utsending (fra juni 2021) KAMBODSJA ANDERS MYRENE, utsending K AREN LEE LING LIM MYRENE, utsending JOHANNA KOROL, utsending (fra juni 2021) DANIEL KOROL, utsending (fra juni 2021) FRIDE M. NÆSHEIM​​, utsending (fra juni 2021) MAGNUS BRANDSÆTER​, utsending (fra juni 2021) KINA

•

•

Nepal: 59,6 % over 15 år kan lese og skrive 32 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 5,3 15 % lever i ekstrem fattigdom 8,7 % er underernært Misjonsalliansen har støttet prosjekter i landet siden 2020

•

•

•

•

• •

• •

Filippinene Kambodsja Kina Nepal Vietnam

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER: Stillingen som utsending innebærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokalsamfunnsutvikling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkontoret ansvaret for kommunikasjons- og innsamlingsarbeid samt tilrettelegging for besøk og volontørtjeneste.

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

YINGHONG CAI, direktør

Vietnam: 93,5 % over 15 år kan lese og skrive 21 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 3,1 2 % lever i ekstrem fattigdom 9,3 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1997, i tillegg til et par år etter 1972

•

•

Kambodsja: 80,5 % over 15 år kan lese og skrive 28 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 3,5 13,5 % lever i ekstrem fattigdom 16,4 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 2009

•

•

•

•

•

16

•

• •

Filippinene: 96,4 % over 15 år kan lese og skrive 28 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 6,6 6 % lever i ekstrem fattigdom 13,3 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1976

• • •

•

•

misjonsalliansen 02

2021

VALGKAMP PÅ FILIPPINENE

Det er valg på Filippinene 9. mai 2022, og valgkam-

ÅPNER OPP LANDET

pen er i gang. President Duterte vil gå av etter

Myndighetene på Filippinene åpner nå

seks år som president, og filippinerne skal velge

opp landet igjen etter en av verdens

president, visepresident og andre folkevalgte på

lengste nedstenginger. Landet har vært

ulike nivå i samfunnet. Sønn av tidligere diktator

nedstengt mer eller mindre siden mars

Marcos, Ferdinand «Bongbong» Marcos Jr., er en

2020. Ettersom tallene på nye smittede er

av flere presidentkandidater.

synkende, håper man skolene kan åpne rett etter jul. Alle håper nå at barn kan leke med hverandre igjen og at de får

TID FOR TYFONER

se juledekorasjonene som Filippinene

Hvert år rammes Filippinene av ca. 20

fyller parker og butikker og gater med

tyfoner med ulik styrke. Det skjer også

i denne tiden.

i år, og det advares mot jordskred og flom i Manila og sørlige deler av Luzon.

Kystbefolkningen håper tyfonene ikke blir for sterke eller treffer landsbyer på kysten. Som kjent tok den kraftige tyfonen «Yolanda» i november 2013 mer enn tusen menneskeliv. Misjonsalliansen gir støtte til arbeidet med katastrofeberedskap. Gjennom kursvirksomhet og øvelser har flere lokalsamfunn blitt rustet til å møte tyfonene.

BRENNENESLE BLIR PÅLITELIG INNTEKT

KLIMAENDRINGER – NEI TIL PLAST

Mekong er et av områdene i verden som er mest berørt av klimaendringer. Et av tiltakene som

For Jailkala Devi har brennenesleblader blitt

Norge nylig har gjennomført er forbudet mot

redningen. Denne vanlige busken har blitt en

engangsplast. Også i Mekong har man fokus på

pålitelig inntektskilde for henne. Hun blanche-

engangsplast, og sammen med lokalbefolknin-

rer og tørker dem, og etterspørselen vokser for

gen er det gjennom pandemien iverksatt tiltak

hver dag ettersom folk har blitt klar over dets

for miljøvern. Kampanjen «Si nei til engangs-

medisinske verdi. Hun selger neslepulverpak-

plast» har mange deltakere som blant annet

kene og tjener 200 NPR (2 USD) per kg. Fram til

jobber med innsamling og korrekt behandling

nå har hun solgt 80 kg til lokale leverandører.

av plastavfall.

misjonsalliansen 02 2021

17

misjonsalliansen asia

INVESTERINGER GJENNOM PANDEMIEN

VELLYKKET KURS FOR 15 BØNDER

og partnere vist stor evne til omstilling. Lokale

kyllinger. Der lærte de hvordan de kunne lage

låne- og sparegrupper har hatt god framdrift

mat og bygge hus til kyllingene og om natur-

det siste halvannet året. Her kan fattige bønder,

lige medisiner. De fikk også kunnskap om vak-

som ofte er rammet av klimaendringer, tørke og

siner til kyllinger.

Gjennom pandemien har Misjonsalliansens ansatte

15 bønder var med på et tredagers kurs om

flom i tillegg til pandemien, søke om midler til å skaffe seg et nytt levebrød gjennom for eksempel husdyrhold. Sammen med våre samarbeidspartnere har mange kvinner fått nye muligheter til stabil og økt inntekt til seg og sin familie gjennom klimasmarte løsninger.

NY PARTNER I KAMBODSJA Cambodian Global Action (CGA) er en ny partner i Kambodsja. CGA setter søkelys på barn og ungdom og har flere ung-

▵

UTBRUDD AV COVID-19 Vietnam er på nytt rammet av covid-

domssenter og barneklubber. Hovedmålet i prosjektet er å se barns rettigheter til utdanning og helse bli oppfylt blant unge i prosjektområdene.

ENDELIG FORELDREKURS

På grunn av restriksjonene rundt covid-19 har

19-utbrudd. Myndighetene jobber målret-

det ikke vært lett å ha fysiske foreldrekurs, men

tet mot å bekjempe utbruddet gjennom

endelig er vi i gang igjen. I lokalsamfunnene vi

utbredt vaksinering samt nedstenginger

besøkte er det mange barn som dropper ut av

og restriksjoner. Deler av landet, inklu-

skolen og mye tenåringsgraviditeter. En av del-

dert Ho Chi Minh City der kontoret til

takerne sa: Nå vet jeg at jeg ikke skal slå eller si

Misjonsalliansen ligger, har vært under

stygge ting til barna mine. Det er kun negativt.

total nedstenging i lengre perioder for

Mange forteller at de merker positive forand-

å stoppe smitten. Kombinasjonen med

ringer etter å ha vært med på kurs. De planlegger

vaksinering og restriksjoner ser ut til

også hvordan de kan dele det de har lært videre.

å ha fungert godt, og byen er nå på vei tilbake til en ny normal. Men i Mekongdeltaet der vi har prosjektene våre er antallet vaksinerte fortsatt lavt, og det er enda ikke mulig med prosjektbesøk.

Det er imponerende å se hvilken omstillingsevne både våre partnere og våre mottakere har vist under denne tiden.

18

misjonsalliansen 02

2021

BARNET HADDE FEIL KJØNN I en kjønnsdiskriminerende kultur er Misjonsalliansen med og bekrefter kvinners verdi og rolle.

TEKST: ODDMUND KØHN ILLUSTRASJONSFOTO: LYNN JACKSON, UNM, COMOVERSEAS DEVELOPMENT INSTITUTE OG COMWORLDBANK

fødselen for en ung jente som skulle bli mor for første gang. Hun hadde nylig deltatt på et likestillingsseminar i Doti, forteller Cheli Gurung, programkoordinator i United Misson to Nepal, Misjonsalliansens partner i landet. UMN-medarbeideren dro noen dager senere til helsestasjonen og traff den unge moren og det nyfødte barnet. Men stemningen på sykerommet var ikke så oppmuntrende. – Jeg ble lei meg og litt sjokkert over å se hvor trist den unge jenta var. Familien hennes, og også samfunnet rundt henne, ønsket seg og forventet en gutt, og skuffelsen var stor da de så at det nyfødte barnet var en jente, forteller Cheli Gurung.

Jentas nærmeste familie holdt seg unna helsestasjonen, men svigermor og en onkel var til stede. De nektet imidlertid å holde den nyfødte jenta i armene. – Også da jenta kom DET NÆRMET SEG

misjonsalliansen 02 2021

19

ut fra helsestasjonen og var svak og trengte hvile, holdt familien seg unna henne, sier Cheli.

Dette sier noe om hvilken status kvinner og jenter har i lokalsamfunnet i Doti. Selv om jenter oppfordres til å gå på skole og ta del i samfunnslivet, så er den kjønnsdiskriminerende tradisjonen høyst levende. Derfor er det viktig å gi dette temaet oppmerksomhet i seminarer og samtaler.

– For første gang blir deres liv og problemstillinger verdsatt og diskutert. Kvinnene deltar aktivt med sine egne historier, og det er hjerteskjærende å lytte til dem. Men fellesskapet i disse seminarene gir kvinnene gode refleksjoner omkring deres egen rolle og verdi i familie og samfunn, sier Cheli Gurung og legger til: – UMN skal følge opp med nye besøk til Doti og sikre at handlingsplanene blir iverksatt i kvinnegruppene i landsbyene.

FORBEREDT NÅR KATASTROFEN RAMMER «Vi skal være endringsagenter for lokalsamfunnet vårt», sier pastoren med både en liten og en stor menighet.

AV: ODDMUND KØHN

– JEG HAR VOKST OPP her

på Panay-øya og sett hvor skjørt og sårbart dette kystområdet er, ikke minst når de kraftige tyfonene raserer alt på sin vei innover øya. Som kristen og som pastor kan jeg ikke være likegyldig til dette, sier pastor Aman, leder av Misjonsalliansens partner SAO. Dette er forkortelse for Share an Opportunity, og pastor Aman utfordrer

oss i Norge til å være sammen om å skape nye muligheter for fattige lokalsamfunn på Filippinene.

SAO vil være med og bevisstgjøre lokale myndigheter og sørge for gode beredskapsplaner som kan hjelpe befolkningen til å håndtere krisesituasjoner i forbindelse med tyfoner og katastrofer. Pastor Aman mener det

20

misjonsalliansen 02

2021

: FILIPPINENE ER ET AV VERDENS MEST UTSAT TE LAND FOR NATURKATASTROFER. I REGNTIDEN, SOM KAN VARE FRA JUNI TIL SLUT TEN AV DESEMBER, KOMMER DET REGELMESSIGE T YFONER OG TROPISKE STORMER SOM KAN HA VINDST YRKE PÅ OVER 200 KM/T. ÅRLIG TREFFER MELLOM 20 OG 25 T YFONER FILIPPINENE.

er spesielt viktig å involvere barn og sårbare grupper. – Mer enn halvparten av Filippinenes befolkning på 110 millioner er under 25 år, og det gjenspeiler også situasjonen her i Banate kommune. Dessuten er barna de aller mest sårbare når ulykkene og katastrofene inntreffer, og derfor har vi et spesielt fokus på barns rettigheter, forteller pastoren.

misjonsalliansen 02 2021

21

Barn på Filippinene er på alle måter sårbare. 80 % av alle barn har opplevd former for vold, enten i familien, på skolen eller i lokalsamfunnet hvor de bor. I tillegg har Filippinene en seksuell lavalder på 12 år, en av de laveste i verden, og som er en trussel mot barns rettigheter. Derfor har Misjonsalliansen i flere tiår hatt et særskilt fokus på barn og deres oppvekstsvilkår. Pastor Aman er ansvarlig for oppfølgingen av Misjonsalliansens fadderordning i dette området av Filippinene, og han vet derfor veldig godt hvor skoen trykker.

– Barn skal aldri måtte leve i frykt eller oppleve noen former for vold. Det gjelder også den frykt og trussel som klimaendringene skaper. En relativt ny lov pålegger myndighetene å gi barn hjelp og beskyttelse før, under og etter katastrofer. Loven pålegger også å engasjere og involvere barn i hensiktsmessige prosesser. Selv om barn og unge er sårbare, spesielt under katastrofer, kan de bidra med kunnskap og impulser i arbeidet med beredskapsplaner, sier pastor Aman og legger til: – En annen lov pålegger myndighetene å utarbeide og iverksette planer for risikohåndtering i forbindelse med naturkatastrofer.

Derfor er prosjektet som Misjonsalliansen støtter så viktig og relevant.

Kystområdet på Panay, med byen Iloilo og flere andre mindre lokalsamfunn, rammes hvert år av mer enn 20 sterke stormer. Firefem av disse er kategorisert som tyfoner og

: BARN SKAL ALDRI MÅT TE LEVE I FRYKT ELLER OPPLEVE NOEN FORMER FOR VOLD. DET GJELDER OGSÅ DEN FRYKT OG TRUSSEL SOM KLIMAENDRINGENE SKAPER. EN RELATIVT NY LOV PÅLEGGER MYNDIGHETENE Å GI BARN HJELP OG BESKY T TELSE FØR, UNDER OG ET TER KATASTROFER.

supertyfoner. Ødeleggelsene kan være svært store og konsekvensene tragiske for fattige fiskere og bønder. For det er slik menneskene i dette området livnærer seg. – Vi vil at befolkningen skal bli mer motstandsdyktig og skal kunne være forberedt når katastrofen inntreffer, sier pastoren.

En av de lokale landsbylederne bekrefter dette. Emilda Bargo forteller at befolkningen har mange ting å stri med og at de årlige tyfonene er vanskelig å hanskes med. – Befolkningen i lokalsamfunnet mitt er fattig. Mange er fiskere, og i de små båtene sine ror de ut i nærliggende farvann for å fiske. For noen år siden var det mye å få, men i dag er mye av fisken forsvunnet, og næringsgrunnlaget er dårlig. For bøndene er situasjonen likedan. De merker konsekvensene av klimaendringene og lider under enten mangel på vann eller for mye vann til feil tidspunkt. Regntiden er blitt uforutsigbar, og når tyfonene er flere og

sterkere enn før, blir situasjonen vanskelig, forteller hun.

Men landsbylederen er svært glad for samarbeidet med SAO. – Før visste vi ikke hvordan vi skulle takle tyfoner og naturkatastrofer. Nå har vi planer og strategier og vet hvordan vi skal respondere, ikke minst når det gjelder evakuering.

Emilda Bargo ble første gang kjent med prosjektet da hun var medlem i det styrende rådet i lokalsamfunnet sitt, men fikk enda mer å gjøre med prosjektet da hun ble en del av kommuneledelsen i 2018. – På grunn av samarbeidet med SAO og Misjonsalliansen har jeg tilegnet meg mye erfaring innenfor administrasjon og ledelse, og det har vært nyttig under den langvarige korona-nedstengingen, sier hun og mener de nå er klar for å utvikle prosjektet videre. – Evakueringsplaner og simuleringsøvelser gjør oss mer robuste til å tåle og takle nye naturkatastrofer. Det handler

22

misjonsalliansen 02

2021

: MISJONSALLIANSEN HAR I FLERE TIÅR HAT T ET SÆRSKILT FOKUS PÅ BARN OG DERES OPPVEKSTSVILKÅR. PASTOR AMAN ER ANSVARLIG FOR OPPFØLGINGEN AV MISJONSALLIANSENS FADDERORDNING I DET TE OMRÅDET AV FILIPPINENE, OG HAN VET DERFOR VELDIG GODT HVOR SKOEN TRYKKER.

først og fremst om å redusere faren for store ødeleggelser og hindre at mennesker blir skadet eller omkommer.

Møyfrid Brenne Fehn, utsending for Misjonsalliansen, mener Misjonsalliansen støtter et velorganisert og viktig prosjekt.

– Klimaendringene påvirker oss alle, men aller mest går det utover de aller fattigste og de mest sårbare. Nøkkelen til dette gode prosjektet er den vellykkede opplæringen av kystbefolkningen og at prosjektet hjelper befolkningen til å fortsette å bo på øya i stedet for å flytte inn til storbyene.

Christian Cabus Dacdac ved landkontoret i Manila kan ikke nok fullrose den iherdige og engasjerte pastoren. – Vi har samarbeidet i fem år, og nå er vi i gang med andre fase av prosjektet. Vi er trygge på det arbeidet de gjør og har tillit til organisasjonen. Pastor Aman er nær folket sitt og målgruppen for prosjektet og er hele tiden ute blant folk. Det er viktigere

misjonsalliansen 02 2021

23

enn å sitte på et kontor. Men han er likevel en medarbeider som leverer rapportene sine før deadline og er en viktig stemme for skjøre lokalsamfunn, sier han.

SAO organiserer opplæring og trening, er med og lager planer for katastrofeberedskap og legger til rette for planting av mangroveskog.

Alt dette er med på å gjøre lokalsamfunnene mer robuste mot naturkatastrofer og mot klimaendringene som bare blir mer og mer tydelige. Men er dette en oppgave for en pastor?

Min far var pastor, og jeg var bare fem-seks år da jeg skjønte det også var en oppgave og et kall for meg. Som kirke er vi en del av et lokalsamfunn, og jeg som pastor vil bety noe både for menigheten min og for livet utenfor kirkebygningen. Jeg har både en liten kirke, baptistmenigheten jeg er pastor for, og en større kirke, lokalsamfunnet jeg er en del av.

Gud har kalt meg til begge oppgavene, avslutter pastor Aman.

misjonsalliansen portrett SAMBATH: SAMBATH HAR JOBBET I MISJONSALLIANSEN I MANGE ÅR. DERFOR FIKK HAN EN UTMERKELSE FOR LANG OG TRO TJENESTE PÅ EN MIDDAG MED HELE STABEN I OKTOBER.

24

misjonsalliansen 02

2021

EN OPPVEKST UNDER BORGERKRIGEN – Da jeg var seks år, skulle jeg ha gått på skolen som andre barn, men sånn ble det ikke. I tre år, åtte måneder og tjue dager ble jeg tatt vekk fra familien min og måtte bo alene sammen med andre barn på et senter.

I Kambodsja var alle skoler stengt i disse årene.

D

TEKST: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM FOTO: MAGNUS BRANDSÆTER

ette er bare en liten del av historien til Sambath Sim som jobber på Misjonsalliansens kontor i Kambodsja.

Sambath ble født bare noen få år før Røde Khmer og Pol Pot tok over landet. Under oppveksten til Sambath hadde landet fem ulike regimer, og oppveksten hans ble preget av borgerkrigen. – Familien min måtte etter hvert flytte til grensen mellom Thailand og Kambodsja, og vi endte opp med å bo 13 år i flyktningleir, forteller han.

I denne perioden mistet Sambath lillebroren sin. – Broren min ble syk, og det var vanskelig å få nødvendig helsehjelp. Det fantes ingen ordentlige sykehus i nærheten, kun små klinikker, og ingen hadde riktige medisiner.

Vi prøvde alternativ medisin som urter og kokosnøtt-juice, men vi klarte ikke å redde han. Jeg har ikke så mange minner om han, men jeg husker godt navnet hans.

En hverdag i flyktningleiren

Faren til Sambath kjempet mot regimet i landet, og dette førte til at familien måtte

misjonsalliansen 02 2021

25

flytte over grensen til Thailand. – Fordi FN ikke anerkjente myndighetene i landet, fikk familien mye støtte fra dem og havnet i en leir som prioriterte utdanning. Da Sambath var ti år, fikk han derfor begynne på skolen, og dette ble raskt hans hobby. – Jeg hadde et sterkt ønske om å lære å lese og skrive. Jeg var veldig motivert. På skolen var det sosialt, og hverdagen opplevdes mer normal. Sambath og familien ble vant til livet i flyktningleiren. – Vi kjente ikke til et normalt liv, det var dette vi kjente til. For oss var det helt naturlig å få mat og vann tildelt fra FN hver uke. Vi sov på en matte, men fikk et teppe å ha over oss når det ble kjøligere.

Sambath så hvordan motstandsgruppene ba folk om å droppe utdanning for å bli med i krigen. Det var mange barnesoldater. Heldigvis prioriterte leiren Sambath bodde i utdanning.

Det var ikke mye ressurser, men de hadde barneskole, ungdomsskole og høyere utdanning. – Jeg begynte å utdanne meg innenfor jordbruk og dyrehelse. Jeg så for meg at jeg skulle jobbe innenfor dette, forteller han. Han lærte seg også en del engelsk, og i 1992 kom han tilbake til Kambodsja.

: EN STOR DEL AV JOBBEN TIL SAMBATH ER Å BESØKE PROSJEKTER. HER ER HAN PÅ ET PROSJEKTBESØK. PROSJEKTET HAN HER BESØKTE JOBBER MED SMART JORDBRUK, NOE SAMBATH HAR MYE KUNNSKAP OM.

En ny mening

Sambath giftet seg og skulle begynne å jobbe, men planen om å jobbe med gårdsdrift gikk ikke helt som planlagt. – Jeg kunne en del engelsk og hadde møtt mange NGO-er i min tid i flyktningleiren. De ville gjerne gi jobb til mennesker som hadde levd i en flyktningleir, og min første jobb var hos FN under valget i 1993.

Etter det jobbet jeg med flere ulike NGO-er.

Sambath jobbet i mange år på landsbygda før han flyttet inn til hovedstaden Phnom Penh.

Gjennom jobbene hos ulike NGO-er fikk Sambath mye arbeidserfaring. Men det var ikke bare arbeidserfaring Sambath tok med seg videre. – Jeg jobbet med en NGO som var bygd på kristen tro og på Bibelens ord.

Jeg hadde ikke noe forhold til kristendom, men da jeg begynte å høre på hva de faktisk sa, så merket jeg at jeg ble nysgjerrig og følte at dette talte til mitt liv. Jeg reflekterte lenge over dette og fant ut at dette ga mening for meg. Og jeg ble en kristen.

Sambath jobbet i ti år i organisasjonen World Renew, det var der han ble kjent med Misjonsalliansen. – Jeg husker godt at jeg møtte både Arnt Jerpstad (tidligere generalsekretær) og Tone Lindheim (tidligere uten-

landssjef), og da Misjonsalliansen søkte etter en program-manager i 2015, måtte jeg søke.

Sterke kvinner og en nær organisasjon

Sambath har i mange år vært en viktig person på Misjonsalliansen kontor i Kambodsja, og i disse årene har han fulgt arbeidet tett. – Jeg blir stadig imponert over Misjonsalliansen og arbeidet vi gjør. Noe av det jeg liker best, er hvordan vi lever ut verdiene våre: Nær, dyktig og modig. Spesielt verdien nær er noe jeg merker på flere måter. Vi jobber tett sammen, selv om vi er fra ulike land og kulturer. Vi er tett på målgruppen vår. Vi snakker med de lokale og med myndighetene. Jeg syns organisasjonen viser respekt for alle mennesker.

Sambath har sett mange resultater fra arbeidet Misjonsalliansen gjør. Og han forteller om noen møter som har gjort spesielt inntrykk.

«

DISSE MENNESKENE STÅR

I FRONTLINJEN, DE KJEMPER

»

SIN EGEN KAMP MENS VI BACKER DEM OPP. 26

misjonsalliansen 02

2021

– Vi jobber med mennesker som er utsatt for landgrabbing. Det betyr at noen kommer inn og krever marken de bor på. I løpet av en natt blir mennesker jaget vekk og fratatt alt de eier.

Der hjemmet deres en gang var, kommer det casinoer eller hotell. Vi jobber med å styrke disse menneskene og hjelpe dem med å kjempe sin sak. Og gang på gang ser jeg hvordan disse menneskene, og spesielt noen av kvinnene, virkelig står opp for seg selv og viser skikkelig styrke.

Sambath forteller engasjert om noen av menneskene han har møtt: – Det er spesielt én kvinne som er veldig god til å snakke for seg, og hun har blitt leder for en gruppe som jobber med rett til eget land. Det er inspirerende å se at når det skjer forandring i mennesker vil det også skje en endring i samfunnet. Disse gruppene har stått på også under pandemien, men det fikk konsekvenser: Gruppen samlet mennesker og demonstrerte med bannere. Alle hadde på seg munnbind, men to av kvinnene ble arrestert for brudd på covid-19-loven og de ble sendt i fengsel. Disse menneskene står i frontlinjen, de kjemper sin egen kamp mens vi backer dem opp.

Voksen student

Veien til Sambath har blitt til mens han går, og han hadde nok ikke trodd at han skulle ende opp der han er nå. – Jeg er takknemlig for at jeg fikk en utdanning, selv om jeg ikke gikk på skolen før jeg var ti år. I flyktningleiren bygde vi våre egne hus av påler, bambus og blader fra palmetrær. Så da jeg var et barn, tenkte jeg at jeg kan ihvertfall bygge mitt eget hus, sier Sambath og ler. Han fortsetter: – Mamma og pappa hadde selv ingen utdanning, men de har alltid støttet meg.

Sambath holder nå på med å ta en mastergrad innenfor klima og klimaendringer. – Jeg er den eldste i klassen og eldre enn læreren, ler Sambath. Men jeg liker å lære nye ting, og jeg syns det er givende å få studere. Noe jeg har lært av å jobbe i Misjonsalliansen er at når man starter på noe, skal man fullføre.

Sambath må videre. Han skal reise til provinsen for å holde en workshop om hvordan lokalsamfunn kan møte klimaendringer. Noen dager senere får jeg en oppdatering fra en engasjert Sambath som syns det var fantastisk å endelig kunne ha fysiske møter igjen. : SAMBATH ER TET T PÅ PROSJEKTENE OG HAR ALLTID ET SMIL PÅ LUR. VI ER TAKKNEMLIG FOR JOBBEN HAN HAR GJORT FOR MISJONSALLIANSEN OG SOM HAN SKAL FORTSET TE Å GJØRE.

misjonsalliansen 02 2021

27

misjonsalliansen mikrofinans

HÅNDVERKSSUKSESS MED RINGVIRKNINGER 43 år gamle Nguyen Thi Mong Thao er en driftig bonde og forretningskvinne. Hun sysselsetter i dag 25 kvinner som hver tjener ca. 5500 kroner i måneden. Men slik har det ikke alltid vært.

AV: NGUYEN THI MAI HUONG OG VU MINH HA

en stor familie på landsbygda i Tan Phuoc-distriktet i Tien Giang-provinsen.

Etter at vi giftet oss i 1999 fikk vi av foreldrene våre omtrent fire mål jord til ananasdyrking.

På grunn av altfor sur jord ble avlingene svært små, og vi måtte begge ta på oss ekstrajobber hos andre bønder for å tjene nok penger til familien. På den tiden var vi en fattig familie.

På grunn av stor etterspørsel etter stråkurver og andre håndverksprodukter laget av en spesiell gresstype, bestemte Thi Mong Thao og mannen hennes seg i 2011 for å kaste seg inn i noe helt nytt og ukjent. – Vi bestemte oss for å produsere kurvprodukter på fritiden.

På den måten kunne vi få en liten biinntekt, forteller hun.

Hun fikk det første lånet på 1000 kroner av moren sin, og i tillegg tok hun opp et banklån på 2000 kroner. De kjøpte gress og annet nødvendig råstoff og begynte å flette kurver.

I tillegg til å selge egne produkter kjøpte de kurver fra andre produsenter som de solgte videre. De hadde behov for mer kapital, og de fikk sitt første lån på 2000 kroner fra MOM. – I stedet for å bruke tid og penger på å reise langt for å kjøpe gress ville vi heller dyrke det selv.

Jeg hadde lært å bearbeide og foredle dette spesielle gresset til det flettbare råstoffet for slike håndverksprodukter vi nå solgte.

Ekteparet møtte i begynnelsen mange vanskeligheter som for eksempel mangel på – JEG KOMMER FRA

misjonsalliansen 02 2021

28

kapital, god nok gresskvalitet og lite inntjening. Men de ga ikke opp. De fikk nye lån fra MOM, kjøpte nye seks mål med jord og investerte i en maskin som gjorde foredlingen av gresset enklere. – Kvinnene som lager kurvene for oss fikk nå nok tilgang til råstoff, og de kunne øke produksjonen.

Nguyen Thi Mong Thao og mannen fikk nye kunder, og de utvidet markedet sitt. I løpet av få år har antall kvinner som arbeider for dem økt til 25. De tjener mellom fem og seks tusen kroner i måneden i tillegg til det den enkelte tjener på sin private åker, og hele lokalsamfunnet nyter godt av dette.

– Vi vil utvikle virksomheten vår gradvis og gjøre den mest mulig bærekraftig over tid. Vi vil kjøpe mer land, dyrke mer gress, forbedre produktets holdbarhet og utvikle nye design på håndverksproduktene. På den måten vil stadig flere familier i lokalsamfunnet vårt få det bedre, sier den vellykkede forretningskvinnen.

misjonsalliansen mikrofinans

SOSIAL KVINNEBANK HJELPER KUNDENE SINE Vietnam har siden mai i år stått overfor sin fjerde pandemibølge. Den har i første rekke rammet de store byene og i Ho Chi Minh-byen spesielt, men smitten har spredt seg raskt også til landsbygda i Tien Giang-provinsen der MOM har sitt store nedslagsfelt.

AV: NGUYEN THI MAI HUONG OG VU MINH HA

myndigheter har slått hardt ned på utbruddet og brukt harde tiltak i kampen for å hindre større smitte.

Ettersom MOM jobber tett med låneklienter og har hyppige besøk til landsbyene, har ledelsen utarbeidet en forebyggingsplan som skal sikre driften og beskytte personalet.

I kommuner uten smitte har alle lånekunder fått besøk, men for lånekundene i kommunene med smitte har besøkene blitt utsatt.

MOM bruker «5K-tiltakene» fra helsedepartementet: «Khau trang» (munnbind), «Khu khuan» (bruk av desinfeksjonsmiddel), «Khoang cach» (god avstand til andre), «Khong tu tap» (unngå samlinger med mange mennesker) og «Khai bao y te» (vær vaksinert). Angående sistnevnte jobber MOM for at alle ansatte i organisasjonen skal være fullvaksinerte.

Kvinnebanken i Tien Giang-provinsen har valgt å lette det økonomiske presset på NASJONALE OG LOKALE

misjonsalliansen 02 2021

29

lånekundene sine og har fra 1. oktober redusert renten på lån fra 0,75 % til 0,70 % per måned.

Banken har også gitt rom for refinansiering av lån til 19 787 lånekunder, og mange av disse har vært rammet av covid-19.

I tillegg har banken gitt nødhjelp til de familiene som er hardest rammet. 2500 matpakker er fordelt til de fattigste husholdningene, og 2217 flasker med desinfeksjonsmiddel og 4624 bokser med munnbind er delt ut.

Banken har dessuten gitt stipend til barn av fattige klienter eller klienter med funksjonsnedsettelse. På den måten skal alle komme seg gjennom pandemien uten for store og alvorlige konsekvenser.

Myndighetene har lykkes med sine strenge tiltak, og et stort vaksineprogram er i gang.

Tien Giang-provinsen begynte i oktober en gradvis gjenåpning, og MOM jobber nå med full kapasitet, men med sterke covid19-forebyggende tiltak.

misjonsalliansen Business for development

Å UTVIKLE SMÅBEDRIFTER ER GOD BISTAND Med nye finansielle verktøy skal Misjonsalliansen være med og utvikle næringslivet i Kambodsja. Digni/ Norad støtter tiltaket med 2,5 millioner kroner årlig i tre år.

AV: ODDMUND KØHN

fattige land og lokalsamfunn skjer på mange ulike måter. Misjonsalliansen jobber først og fremst innenfor sivilsamfunnssektoren og bistår med et bredt spekter av kompetanse og kunnskap til god utvikling innenfor utdanning, helse, demokratibygging og næringsliv. For mange er Misjonsalliansen kjent for sitt mangeårige arbeid innenfor mikrofinans og for banktilbud til fattige mennesker og gründere uten tilgang til det ordinære banksystemet. – Nå utvikler vi i tillegg et konsept for næringsutvikling, sier Rune A. Øygard, leder for dette nye virksomhetsområdet i Misjonsalliansens arbeid.

M ABD (Mission Alliance Business Development) handler om å bistå små og mellomstore bedrifter som allerede er i drift til å videreutvikle seg, vokse og tjene bedre. På den måten kan de også ansette flere folk. – Vi vil forandre lokalsamfunn og folks hverdag ved å skape lokale arbeidsplasser. Ved å dyktiggjøre POSITIV UTVIKLING I

misjonsalliansen 02 2021

30

lokale entreprenører, ved å gi dem et godt faglig nettverk og ikke minst å gi dem tilgang til kapital, skal vi skape næringsutvikling som gir ringvirkninger, sier MABD-lederen.

I mange fattige land er det et fravær av små og mellomstore bedrifter. Som regel finnes det en majoritet av fattige mennesker som lever av sin lille hageflekk, sin avgrensede åker eller de får inntekten sin fra en liten fiskebåt. Oftest har slike land også en svært liten og meget rik minoritet. – Det som mangler er de små og mellomstore bedriftene – ‘the missing middle’ som i mer utviklede land ofte engasjerer det vi kan kalle for middelklassen. Små- og mellomstore bedrifter er den økonomiske ryggraden i enhver økonomi i verden. Disse selskapene representerer mer enn 95 % av de registrerte selskapene over hele verden og står for mer enn 50 % av jobbene, fortsetter Øygard.

Misjonsalliansen etablerer i disse dager et nettverk av investorer og engasjerte mennesker

: VED Å LÆRE OPP LOKALE ENTREPRENØRER, VED Å GI DEM ET GODT FAGLIG NETTVERK OG IKKE MINST GI DEM TILGANG TIL KAPITAL SKAL VI SKAPE NÆRINGSUTVIKLING SOM GIR RINGVIRKNINGER, SIER RUNE ØYGARD.

som vil være med og endre sårbare lokalsamfunn ved å tilføre nødvendig kompetanse og fornuftige finansielle virkemidler. Vi inviterer til direkte investeringer i enkeltselskaper som har bevist sin eksistens og levekraft og som trenger mer kunnskap og kapital for å vokse.

I første omgang i Kambodsja, dette fattige landet med et stolt folk som på tross av sin krevende fortid ser ut til å vise både evne og vilje til positiv utvikling – Akkurat nå inviterer vi til et kompetanseog investeringsnettverk, til et møtested og en kommunikasjonsarena for mennesker som vil bruke tilgjengelig kapital til å skape nye arbeidsplasser i fattige land. Vi bygger et nettverk av investorer som i første omgang forplikter seg til å donere 75 000 kroner i året.

Interessen for vårt konsept og vår tilnærming er god, og dette tror vi skal skape ringer i vannet.

Misjonsalliansen har et profesjonelt team på bakken i Kambodsja. Egne utsendinger

misjonsalliansen 02 2021

31

og ansatte med kompetanse på ulike forretningsorienterte fagfelt setter sammen et utdanningskonsept som skal gjøre lokale entreprenører i stand til å utvikle både seg selv som mennesker og selskapene sine.

– Akademiet skal kjøres i gang i 2022 og skal ta inn 40 entreprenører og bedriftseiere. Disse må søke om å komme inn og selv betale for å delta. Gjennom å bli kjent med entreprenørene og selskapene deres plukker vi ut de mest aktuelle med hensyn til videre oppfølging og finansiering, forteller Rune A. Øygard.

Prosjektet vil velge selskaper og entreprenører basert på gitte kriterier fra tre sektorer: Jordbruk, kompetansebygging og selskaper innenfor fornybar energi og sirkulær økonomi.

MABD etablerer nå et eget legalt og heleid datterselskap i Kambodsja. Dette er nødvendig for å kunne drive kommersielt arbeid i landet, noe eksisterende NGO-registrering ikke gir rom for.

– Misjonsalliansens lange lokale tilstedeværelse i Kambodsja og partnerskap med Digni/Norad gir oss et godt utgangspunkt for å forstå og velge ut interessante forretningsmuligheter som både gir gode sosiale resultater og inntjening på investert kapital for våre investeringspartnere i Norge og Sørøst-Asia, avslutter Rune A. Øygard.

TILTAK MOT KLIMAENDRINGER I MEKONGDELTAET Lokale kvinner i Hau Giang-provinsen har vært på seminar om klimaendringer. De lærte hvordan de med enkle midler kan møte klimaendringene.

AV: NGUYEN TUAN VU

F

or å gi kvinner bedre kunnskap om klimaendringer og informere om hvilke tiltak som er mulige, arrangerte Hau Giang Women's Union i samarbeid med Misjonsalliansen 45 seminarer om klimaendringer. Flere enn 1300 kvinner fra de tre kommunene Tan Tien, Vi Tan og Hoa Tien deltok på samlingene.

Mekong-deltaet er det området i Vietnam som er mest berørt av klimaendringer. De siste fem årene har kvinnene fra Hau Giang stadig oftere opplevd konsekvensene av det intense ekstremværet: Stadig mer tørke, mer saltvannsinntrenging i Mekong-elva, sykloner og jordskred. Både direkte og indirekte er alt dette med og reduserer inntekten til familiene og påvirker helsen til befolkningen.

Kommunikasjon og informasjonsdeling er viktig for at lokalbefolkningen skal kunne forstå de alvorlige årsakssammenhengene og kunne ta høyde for mulige risiko. I løpet av seminarene lærte kvinnene at enkle grep som kompostering, resirkulering av uorganisk avfall og det å spare strøm ikke bare beskytter

miljøet, men også bidrar til å redusere årsakene til klimaendringer.

Informasjonsseminarene ble organisert og tilrettelagt av lokale kvinnelige foreningsledere, mens Misjonsalliansen bidro med finansiering og faglig materiell.

Koronasituasjonen gjorde gjennomføringen av undervisningen utfordrende, men alle seminarene ble fullført på en god måte.

Evalueringen viser at om lag halvparten av de 1300 kvinnene kunne liste opp minst tre risikoområder for klimaendringer og visste også om løsninger for å takle dem på best mulig måte. Women’s Union i Hau Giang skal nå etablere lokale tiltaksgrupper for å iverksette gode mottiltak mot de endringer som både fiskere og bønder nå opplever.

32

misjonsalliansen 02

2021

ET VANSKELIG VALG En times kjøretur fra Phnom Penh ligger en liten landsby. Husene står på påler i vannet, og flom har ført til at noen av husene nå er under vann.

TEKST OG FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

B

arn løper rundt på vaklevorne bruer, som er eneste måte å komme fram på mellom husene. I denne lille landsbyen bor det 35 familier. Den viktigste inntektskilden til de som bor her er en type gress som vokser i vannet.

Før pandemien pleide de også reise inn til byen for å lete etter søppel som de kunne selge.

Sreynoch er en av jentene som bor i denne landsbyen. Hun er 17 år og har startet sin egen business. – Jeg hadde et lokale hvor jeg sydde klær, men på grunn av flommen kommer jeg meg ikke dit nå, forteller hun. Derfor må Sreynock nå sy hjemme. Sreynock lærte å sy gjennom et kurs med Misjonsalliansen, og hun fikk etter kurset midler til å kjøpe sin egen symaskin.

misjonsalliansen 02 2021

33

Før pandemien hadde hun mange kunder, og hun hjalp folk med å reparere klær og lagde nye på bestilling. – Men det er veldig vanskelig nå. Jeg har færre kunder, og hvis ikke situasjonen endrer seg, må jeg finne jobb på en tekstilfabrikk.

Mange verdensomspennende kleskjeder produserer varene sine i Kambodsja og kan på den måten tilby rimelige klær til vestlige markeder. Men arbeidsvilkårene er ofte svært dårlige. Arbeidsdagene er lange, forholdene på fabrikkene usunne og lønnen er lav, om lag 1500 kroner i måneden. – Det er mye bedre for meg om jeg kan jobbe for meg selv her i landsbyen min. Dessuten slipper jeg den lange reisetiden hver dag i tillegg til lang arbeidsdag, sier Sreynock.

misjonsalliansen sør-amerika

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER: Stillingen som utsending innebærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokalsamfunnsutvikling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkontoret ansvaret for kommunikasjons- og innsamlingsarbeid samt tilrettelegging for besøk og volontørtjeneste.

ODDLEIF HATLEM, utsending ECUADOR

Ecuador: 94,4 % over 15 LENE WENNERBERG, utsending år kan lese og skrive 14 barn under fem år dør L ARS IVER WENNERBERG, utsending per 1000 fødte DemoJAVIER GUTIERREZ, direktør kratiindeks (10 er best): 6,3 3 % lever i ekstrem BRASIL fattigdom 7,9 % er unBEBETO ARAÚJO, direktør derernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1994

•

•

•

• •

Brasil: 92 % over 15 år kan lese og skrive 14 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 6,9 4 % lever i ekstrem fattigdom Misjonsalliansen har vært i landet siden 2005

• •

•

Bolivia: 92,5 % over 15 år kan lese og skrive 27 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 4,8 5 % lever i ekstrem fattigdom 17,1 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 1978

•

•

•

•

•

•

Bolivia Brasil Ecuador

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

BOLIVIA

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

34

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen sør-amerika

ARBEID I NY BY I ECUADOR

Misjonsalliansen skal begynne arbeid i en ny by i Ecuador. Milagro ligger bare en halvtime

NYTT VANNINGSANLEGG I COTAÑA OVEJUYO

utenfor Guayaquil og er nærmest en forstad til

Lokalsamfunnet Cotaña Ovejuyo i Misjons-

denne største byen i Ecuador. Det bor 160 000

alliansens prosjektområde i Bolivia har

mennesker i Milagro, og arbeidet starter opp

fått nytt vanningsanlegg. Med økonomisk

i januar 2022. Det er store sosiale problemer i

støtte fra Misjonsalliansen vil bøndene

byen, og Misjonsalliansen vil følge samme pro-

kunne øke dyrkingsarealene og vannings-

gram som ellers i Ecuador og arbeide med helse,

systemet og dermed bedre produksjonen

forebygging av vold, idrett, arbeid og inntekt,

av beter og andre grønnsaker.

familieøkonomi og kirkesamarbeid.

SKOLE I BOLIVIA HAR FÅTT NYTT TOALETTANLEGG

MISJONSALLIANSE-NETTVERK I BRASIL

I august hadde Misjonsalliansen i Brasil en rekordstor samling med samarbeidspartnere. Repre-

Skolen i lokalsamfunnet Caxata i Yaco

sentanter fra 13 trosbaserte organisasjoner, 11

kommune har fått nye toaletter. Caxata

lokale kirker og sju kirkesamfunn deltok på den

ligger på 4450 meters høyde, og familie-

digitale samlingen. Sammen er vi til stede i ti

nes økonomi er hovedsakelig basert på

byer i fem brasilianske stater.

saue- og lamadrift. Prosjektet ble gjennomført av befolkningen selv, men de fikk støtte både fra Misjonsalliansen og kommunen. Toaletter, bad og dusjanlegg vil fremme bedre helse og en renere skole.

misjonsalliansen 02 2021

35

misjonsalliansen sør-amerika

KREVER SINE RETTIGHETER

Kvinner og unge jenter i Yaco kommune i Bolivia

FEM NYE CUMAN-STUDENTER

står opp for sine rettigheter. Kampanjen «Mac-

Ordningen med Cuman-studenter er en

haqa Thakhi» ble avsluttet med en demonstra-

god ordning som er blitt videreført gjen-

sjonsmarsj med paroler som «Ikke mer vold

nom flere år. Nå har fem nye studenter

mot kvinner», «Ikke drep meg» og «Det er min

fått stipend, og tre studenter har avslut-

kropp». Som del av kampanjen arrangerte jen-

tet studiene og er gått ut av ordningen.

tene (i alle aldre) en utstilling med tema Rettig-

Studenter fra fattige hjem får stipend

heter og ferdigheter. Både lokale myndigheter

for å gå på universiteter og høyskoler,

og representanter fra distriksmyndighetene

og de blir samtidig en del av et leder-

sluttet seg til marsjen, og prosjektet fikk støtte

treningsprogram i kirken. Etter fire-fem

fra Misjonsalliansen.

år, avhengig av studietiden, går de ut av programmet, men de har i løpet av disse årene hatt praksis i lokale menigheter.

Dette er en vinn-vinn-situasjon for både de enkelte Cuman-studentene og for kirken, som får tilført nye unge ledere.

Ordningen støttes av givere fra Norge og ikke av offentlige midler gjennom Digni.

INSPIRASJON TIL MISJONSNETTVERK Misjonsalliansen i Brasil har vært med på å gi ut ny bok for kristne ledere. Håndboken skal være en praktisk ressurs for pastorer, ledere og andre kristne som ønsker å danne lokale misjonsnettverk i til nettverksbygging og til forvandling av

VIL DU VITE MER OM MISJONSALLIANSENS ARBEID I ECUADOR?

lokalsamfunn.

Se vår helt nye Ecuador-film her:

lokalsamfunnet sitt. Boken skal utfordre

36

misjonsalliansen 02

2021

ØYNENE OPP FOR DIAKONI Vi har sett mange endringer i lokalsamfunnet, og landsbyen vår har blitt et bedre sted å bo. I tillegg har kirken blitt mer synlig, og vi er blitt delaktig i den fine utviklingen.

AV: ODDMUND KØHN

D

en lokale pinsemenigheten i Anquioma i Luribay var tidligere mest opptatt av det indre livet i menigheten, uten særlig tanke for de ulike praktiske behovene i landsbyen. Det var før de møtte Misjonsalliansen. – Representanter fra organisasjonen hadde flere møter med oss og forklarte hva det innebar å være en diakonal menighet. Det ville kreve aktiv innsats fra oss alle, men vi ønsket å bli en del av fellesskapet med Misjonsalliansen. Dette ble starten på prosjektsamarbeidet i landsbyen, forteller Emiliana Quispe Aruquipa. Hun er pastor i menigheten.

Med oppfølging og opplæring fra Misjonsalliansen fikk menigheten og pastoren øynene opp for verdien av diakoni. – Som kirke skal vi tjene både Gud og mennesker, og vi ble oppmuntret til å starte opp diakonale prosjekter.

Gjennom hele prosessen fikk vi opplæring, og

misjonsalliansen 02 2021

37

hele menigheten ble engasjert. Med økonomisk støtte fra Misjonsalliansen i Norge kunne vi gjøre nye ting, og det har betydd mye både for oss som menighet og for lokalsamfunnet.

Pastor Emiliana forteller at endringene har fulgt to spor: – Lokalsamfunnet som først og fremst er landbruksrettet har opplevd fremgang og utvikling, og tilgang til vann og bedre jordbruksmetoder har vært viktig for oss alle. For det andre har menigheten nå blitt mer synlig i landsbyfellesskapet. Det er blitt lagt merke til at vi bryr oss om sårbare grupper, sier hun.

Fellesskapet i landsbyen er blitt bedre, og folk støtter og hjelper hverandre uavhengig om man er troende eller ikke. – Før vi startet opp prosjektet, hadde vi nesten ikke barn i kirken eller på søndagsskolen. Nå møter det opp 40 barn. Vi er dessuten blitt mer ansvarlige og støttende overfor hverandre, og relasjonene mellom familier er blitt bedre.

GOMEZ: PASTOR PAULO MENER KIRKENE I BRASIL MÅ GJØRE MER ENN Å TILBE OG HOLDE GUDSTJENESTER. GUD HAR GIT T KIRKEN EN ROLLE MED Å ENDRE LOKALSAMFUNN OG TJENE MED KJÆRLIGHET OG OMSORG. DERFOR SAMLER HAN PASTORER FRA ULIKE MENIGHETER FOR SAMMEN Å KUNNE INSPIRERE HVERANDRE.

38

misjonsalliansen 02

2021

DIAKONI MED RINGVIRKNING Misjonsalliansens verdier og visjon endret pastorens liv og tjeneste TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: NADI, BRASIL OG ODDMUND KØHN

B

rasil har i likhet med mange andre land i verden vært hardt rammet av pandemien. Den har i Brasil ført til mye smerte i befolkningen, og som i mange andre kriser blir fattige og sårbare mennesker ekstra hardt rammet. Favelaen Capão Redondo i São Paulo er ikke noe unntak. Pastor Paulo Gomez sukker tungt. – Det har vært så mye smerte over lang tid. Vi kjenner alle noen som har mistet livet under pandemien. Vi har hatt både venner og kontakter gjennom prosjektene som nå er borte, sier han.

GUDSTJENESTE OG SOSIAL HANDLING

Pastor Gomez leder menigheten Igreja Cristã da Familia i favelaen Capão Redondo i São Paulo. I dette skjøre lokalsamfunnet driver menigheten flere forskjellige prosjekter, og noen av dem får støtte fra Misjonsalliansen.

– For menigheter i dette landet som kun er gudstjeneste-fokusert og som har kirken med prekestol som eneste handlingsrom, har det vært en ekstra vanskelig tid. Vi har sagt ja til de diakonale utfordringene, og pandemien har blitt en mulighet for å kunne tjene andre mennesker.

Bebeto Araújo leder Misjonsalliansens arbeid i Brasil, og han er helt enig med pastoren fra São Paulo. – Det er viktig for oss som

misjonsalliansen 02 2021

39

kirke å være til stede der folk lider. I kriser blir kirken kalt til å sette sin spiritualitet ut i praksis. Vår åndelighet kommer ikke bare til uttrykk i gudstjenesten. Kirken skal tilbe, reflektere og handle. Det er tre gode ben å stå på. Men når vi hører ropene fra lokalsamfunnene, må vi først og fremst handle, sier han.

DEN STORE OPPVÅKNINGEN

Paulo Gomez erkjenner at han ikke alltid har tenkt slik han gjør nå. Han hadde en gang nok med det som skjedde innenfor kirkeveggene, men det skjedde noe i 2013. – Jeg er sønn av en pastor og er selv pastor i dag, og jeg har alltid tenkt at jeg hadde Bibelen som utgangspunkt for tro og tjeneste. Men i 2013 deltok jeg på et kurs om lokalsamfunnsutvikling, og jeg møtte Bebeto og Misjonsalliansen. Da skjønte jeg at jeg manglet noe vesentlig i min pastortjeneste.

Det ble en oppvåkning for alle utfordringene i nærmiljøet, og det ble starten på en lang reise. Fram til i dag har dette ført til flere spennende prosjekter. – Vi har ikke fjernet tilbedelsen eller lovsangen i menigheten, men vi har utvidet perspektivet vårt. Vi har fått «panoramautsikt», og vi vet hvorfor vi er til som menighet. Vi skal bety noe for dem som lider og har det vondt. Vi er koplet på Kristi kropp, og vi har gjort Misjonsalliansens visjon om diakoni til vår egen, forteller pastor Gomez.

: – BRASIL ER IKKE SOM NORGE. I NORGE SØRGER MYNDIGHETENE OG STORSAMFUNNET FOR Å MØTE SOSIALE OG MEDISINSKE BEHOV FOR BEFOLKNINGEN. HER I BRASIL ER VI MYE MER AVHENGIG AV FRIVILLIG HJELP. MENIGHETENES ROLLE ER DERFOR VIKTIG, SIER PAULO GOMEZ.

FAMILIER OG BARN

Pastor Gomez og menigheten hans startet i 2013 et utviklingsprogram og en lokal organisasjon. NADI (Núcleo de Assistencial de Desenvolvimento Integral) ble opprettet for bedre å kunne tjene lokalsamfunnet Capão Redondo. Overordnet hensikt er å jobbe med sårbare familier, men arbeidet har ført til ulike konkrete og målrettede tiltak. – Arbeidet har vokst mye i løpet av disse ni årene. I dag har vi egne prosjekter rettet mot både barn og ungdommer og mennesker med funksjonsnedsettelse, og vi har yrkesrettede tiltak mot fattige kvinner. Men felles for alt vi foretar oss er å gjøre familiene i favelaene mer robuste, sier Paulo Gomez.

Fritidstilbudet for barn og unge startet med 25 barn fra de mest vanskeligstilte familiene.

I dag teller prosjektet nesten 150 barn som hver dag får ta del i lek og læring i lokalene som tilhører menigheten Igreja Cristã da Familia.

Her får de næringsrike måltider, noe mange ikke får i hjemmene sine, og det psykoso-

siale læringsmiljøet hjelper barna til å kunne takle hverdagene bedre i den svært belastede favelaen. I tillegg til økonomisk støtte fra Misjonsalliansens fadderordning samarbeider menigheten også med myndighetene. Det gir menigheten troverdighet, og myndighetene på sin side får mer kunnskap om forholdene i disse bydelene. – Vi må samarbeide med samfunnet rundt oss og med myndighetene, og de skjønner bedre nå hvor vanskelige forholdene er for familiene. Barna i favelaen tilbringer det meste av tiden sin i nabolag med mye rusmisbruk og narkotikasalg. Disse fattigområdene preges av utbredt kriminalitet, og barn og unge blir lett utsatt for vold og overgrep. De trenger omsorg, og de trenger gode fritidstilbud etter skoletid, sier pastoren.

DE ALLER SVAKESTE

I fjor, midt under pandemien, åpnet NADI dørene for enda et nytt prosjekt. Mennesker med funksjonsnedsettelse er særlig marginaliserte i lokalsamfunn som Capão Redondo, og

40

misjonsalliansen 02

2021

sammen med myndighetene ble et helt nytt botilbud gjort tilgjengelig for befolkningen i Capão Redondo og i nabofavelaen. – Dette er en heldøgnsinstitusjon for 20 ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser. Det kan være former for autisme og både fysiske og psykiske utviklingshemninger, og beboerne er mellom 20 og 30 år. De er alle avhengige av oppfølging og omsorg, og vi har totalt en stab med 39 ansatte, sier Paulo Gomez og legger til: – En av disse 20 ungdommene hadde vært holdt skjult i et mørkt rom hele livet sitt. Hun

«

EN AV DISSE 20

UNGDOMMENE HADDE VÆRT

»

HOLDT SKJULT I ET MØRKT ROM HELE LIVET SITT

var aggressiv og voldsom, men nå danser hun og leker og er en helt annen person. Hjertet mitt eksploderer av glede. Resultatene er så tydelige.

SOSIALT BAKERI

Alle prosjektene og arbeidsområdene til NADI er knyttet opp mot hverandre og retter seg mot familier. 80 % av familiene i favelaen har kun en forelder eller foresatt, og som regel er dette moren. Mennene forsvinner, og moren sitter igjen med aleneansvaret for barna. Et prosjekt som er kommet i gang i løpet av det siste halvannet året er et jobbskapende tiltak for kvinner.

– Disse familiene blir ekstra sårbare, og de mangler det meste. Men da fritidstilbudet for barn og unge måtte stenges ned under pandemien, ble kjøkkenet på senteret stående ubrukt. Ideen om et sosialt bakeri ble dermed født, forteller Gomez. : BEBETO, LEDER FOR MISJONSALLIANSEN I BRASIL, HAR I FLERE ÅR VÆRT MENTOR FOR PASTOR PAULO GOMEZ OG MENIGHETENS PROSJEKTER. HAN MENER KIRKEN HAR TRE BEN Å STÅ PÅ: KIRKEN SKAL TILBE, REFLEKTERE OG HANDLE.

misjonsalliansen 02 2021

41

: MENIGHETEN HAR STARTET ET HJEM FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSET TELSE. HELDØGNSINSTITUSJONEN HAR 20 BEBOERE MED ULIKE FUNKSJONSNEDSET TELSER SOM AUTISME OG FYSISKE OG PSYKISKE UTVIKLINGSHEMNINGER. SENTERET HAR 39 ANSAT TE.

«

GJENNOM DETTE

KIRKENETTVERKET HAR VI UNDER PANDEMIEN DELT UT

»

MER ENN 80 TONN MAT TIL FATTIGE FAMILIER.

I samarbeid med en annen profesjonell aktør blir det arrangert kurs i bakerfaget. Kvinnene får opplæring og ny kompetanse, og de kan etter hvert klare seg selv i eget nabolag. Misjonsalliansen dekker kostnadene til koordinator og ledelse. Dette er et rullerende tilbud til 20 kvinner om gangen, og de baker 60 brød om gangen, avhengig av bestillinger og hvor godt salget går. – Kvinnene selger brødene ved hjelp av appen Whatsapp og av omreisende selgere på moped. Kvinnene tar i tillegg med seg brød hjem og selger det i lokalsamfunnet sitt. Nybakt brød i favelaen er en suksess og har blitt svært godt mottatt. Nå skal prosjektet flyttes til nye lokaler med plass til flere kvinner.

INTEGRERT

Samarbeidet mellom Misjonsalliansen og menigheten til pastor Paulo Gomez får ringvirkninger også til kirker i andre favelaer.

Paulo Gomez har tatt initiativet til et pastornettverk med til sammen ti menigheter, og nye slike nettverk er i ferd med å etableres.

– Det er ikke et hierarkisk nettverk, men en organisk struktur og fellesskap der vi hjelper hverandre. Gjennom dette kirkenettverket har vi under pandemien delt ut mer enn 80 tonn mat til fattige familier. Da vi begynte å handle, fikk vi også ressursene vi trengte, sier Gomez.

Det meste av Misjonsalliansens arbeid i Brasil handler om å bygge nettverk, sier Bebeto Araújo. – I Sør-Amerika er begrepet «integrert misjon» et synonym for det mer europeiske begrepet diakoni. Det handler om at misjon ikke bare er forkynnelse og bibelundervisning, men like mye praktisk handling som endrer menneskers liv. Og ingen er jo integrert alene. Vi er sammen om å skape endring, vi er sammen om å berøre menneskers liv, sier Misjonsalliansens leder i Brasil.

42

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen mikrofinans

ENDELIG TILBAKE I LA PAZ Misjonsalliansen er igjen representert i Bolivia. Oddleif Hatlem vil ha en pendlerjobb og tilbringe en til to måneder om gangen i Bolivia.

TEKST: ANDREAS LØLAND ILLUSTRASJONSFOTO: ALLIANCE MICROFINANCE AS

siste to årene vært uten direkte representasjon i Diaconia IFDs styre.

I slutten av oktober dro Oddleif Hatlem til Bolivia og vil nå være en stedlig representant for Misjonsalliansen, noe som også betyr at han vil gå inn som aktivt styremedlem i banken.

Etter mange måneder med høye smittetall, mange dødsfall og politisk uro har Bolivia nå hatt flere uker med lave smittetall. Tilgangen på vaksine er god, men det er fortsatt en viss skepsis i befolkningen til denne. Det er likevel mange nok som har tatt vaksine til at livet begynner å leves som normalt og aktivitet gjenopptas.

Under pandemien har 20 % av låntakerne måttet få utsatt betaling av avdrag og renter og lån har blitt restrukturert. Det er fortsatt usikkerhet omkring kvaliteten på porteføljen, men Diaconia IFD har sett positive tegn de siste par månedene. Viktigst er at det er en sterk økning i etterspørselen etter nye lån.

Misjonsalliansen er heldig som har mange dyktige lokalt ansatte og frivillige i landene der vi jobber. I Bolivia har de vist seg som en sterk og kompetent ledelse, som har sørget for å drive arbeidet på en god og forsvarlig måte. Ikke minst har det vært viktig å ta vare på medarbeiderne på en god måte i en krevende tid.

MISJONSALLIANSEN HAR DE

misjonsalliansen 02 2021

43

: ODDLEIF HATLEM REISTE TIL BOLIVIA LIKE FØR KORONAPANDEMIEN SAT TE I GANG, MEN MÅT TE FORT HJEM TIL NORGE IGJEN. NÅ ER HAN ENDELIG TILBAKE I BOLIVIA OG SKAL PENDLE MED LENGRE OPPHOLD OM GANGEN. HANS VIKTIGSTE OPPGAVE ER Å FØLGE OPP ARBEIDET TIL DIACONIA.

Når Hatlem nå blir en del av teamet, vil han bruke den første tiden til å gjøre seg kjent, jobbe med språket og ikke minste etablere relasjoner til nøkkelpersoner i banken.

Han går etter hvert inn i styret i Diaconia IFD, hvor han skal være Misjonsalliansens representant. Viktig oppgave blir å sikre og videreutvikle den diakonale identiteten i mikrofinansarbeidet vårt. I tillegg skal han jobbe for at Diaconia IFD skal ta nye steg som en trygg bank for dem som har for lav inntekt til å få lån andre steder.

Oddleif Hatlem skal også være med og lede arbeidet vårt med å bygge lokalsamfunn i landet.

Der spiller han en viktig rolle i samhandlingen mellom bistandsarbeidet og mikrofinansbanken.

Det gode diakonale arbeidet som Misjonsalliansen driver i landet, skal også eies og utvikles innenfor Diaconia IFD.

misjonsalliansen mikrofinans

Å FÅ EN SJANSE! Madelene Cordova begynte å jobbe for D-MIRO for 15 år siden. Den gangen var hun alenemor, hadde ingen utdannelse og ingen arbeidserfaring.

TEKST: KJETIL ABRAHAMSEN FOTO: FERNANDO EDGAR PALTAN CORO

å jobbe i D-MIRO ettersom hun hadde utmerket seg som ungdomsleder i en lokal kirke. En tidligere ansatt i D-MIRO la merke til engasjementet og så at dette var en kvinne med karisma og gode egenskaper.

Siden den gang har hun tatt høyskoleutdanning ved siden av jobben. – Jeg er så takknemlig for mulighetene jeg har fått, sier Madelene.

Jobben hennes består i å ha kontakt med nye potensielle kunder, nåværende kunder og oppfølging av kunder som ikke har betalt.

Kundene er småbedrifter som ved hjelp av HUN FIKK SJANSEN TIL

små og større lån får mulighet til å starte opp eller utvide virksomhetene sine. I løpet av en arbeidsdag har hun ti møter ute hos kundene.

D-MIRO ser ikke bare på tallene, de ser også på det som ligger bak. – Vi besøker folk hjemme, og vi blir kjent med nabolagene. Vi ser på planene deres for bedriften, og ikke minst også på planen for å forsørge familiene sine, sier Madelene og legger til: – Jeg ønsker at alle mennesker skal få nye sjanser og vite at livet deres har en mening. At alle mennesker har en verdi; den verdien Gud gir hver enkelt, avslutter Madelene.

BANCO D-MIRO MOT ET POSITIVT RESULTAT Banco D-Miro i Ecuador har vært gjennom noen svært utfordrende år, men foreløpige tall for 2021 tyder på at det vil bli et positivt resultat dette året.

TEKST: ODDMUND KØHN ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

det pågående arbeidet med å finne en ny eier til banken. – Det er et svært konkurranseutsatt marked i Ecuador, og skal banken overleve på sikt, så trenger den en tryggere havn og nye muligheter for å vokse, sier LIKEVEL FORTSETTER AMAS

Svein Arne Lende, daglig leder i AMAS. Eelco Mol er innleid konsulent som har den daglige kontakten med banken i Ecuador, mens Svein Arne Lende og styreleder Lars Langsrud har hånd om prosessen rundt salget av banken.

44

misjonsalliansen 02

2021

DET VAR SOM I EN SKREKKFILM Det lå døde menneskekropper i gatene, folk stod utenfor sykehus og klinikker og var desperate. Helsefagfolk måtte gjøre mange vanskelige valg.

TEKST: KJETIL ABRAHAMSEN FOTO: FERNANDO EDGAR PALTAN CORO

Vi jobbet 24 timer i døgnet og satte intravenøse væsker og vitaminer på oss selv. I ettertid er det godt å vite at vi gjorde det vi kunne. Det hadde vært verre for oss å håndtere egne traumer om vi hadde stengt ned og dratt hjem.

Dette sier lege og leder for en av helsestasjonene som Misjonsalliansen støtter i Guayaquil om dagene i mars 2020. De ansatte fortsatte å jobbe selv om familiemedlemmer hjemme var syke. – 20 av 25 ansatte hadde fått påvist smitte, men vi følte selv at vi ikke hadde noe valg. Vi måtte hjelpe de vi kunne.

Det er lett fra vårt vestlige perspektiv å tenke at folk her burde ha holdt seg hjemme.

Men her kunne ikke folk sitte inne. Folk i dette området av Guayaquil lever fra dag til dag og fra hånd til munn. Folk måtte ut, hvis – DET VAR SOM I EN SKREKKFILM!

misjonsalliansen 02 2021

45

ikke ville de sultet i hjel. Derfor ble helsesenteret også brukt som en av sentralene for utdeling av mat. 1200 familier var avhengig av maten de fikk herfra. Selv om matutdeling normalt ikke er en del av prosjektene og programmene til Misjonsalliansen, er vi takknemlige for at giverne responderte da Guayaquil var hovedsak som pandemiversting i norske medier.

Helse har vært høyt oppe på agendaen i Misjonsalliansens arbeid i Ecuador gjennom mange år. Gjennom en årrekke har studenter og helsearbeidere fått opplæring på senteret gjennom støtte fra Misjonsalliansen og norske givere, og da pandemien slo til for fullt i Guayaquil, aktiverte helsestasjonen både nåværende og tidligere studenter. Dette har høyst sannsynlig reddet mange liv.

B I L D E R E P O R TA S J E :

AURA HAR IKKE JOBB Ecuador ble tidlig hardt rammet av pandemien, og det har ført til økende fattigdom i landet. I Ecuador lever mange for under femten kroner dagen.

FOTO: FERNANDO EDGAR PALTAN CORO, CARLOS ENRIQUE RAMIREZ OG KJETIL ABRAHAMSEN TEKST: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

Aura fikk delta på et kurs i sin lokale kirke der hun lærte å lage sandaler. Det har gitt familien en økonomisk trygghet og bedre framtid.

Givere i Norge kan være med og gi folk i dette sør-amerikanske landet nye sjanser til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie.

46

misjonsalliansen 02

2021

: I HAVNEBYEN GUAYAQUIL I ECUADOR LEVER MANGE MENNESKER I EKSTREM FAT TIGDOM. PANDEMIEN HAR SAT T MANGE MENNESKER I ENDA VANSKELIGERE SITUASJONER.

: AURA OG FAMILIEN LEVER PÅ LAV INNTEKT OG USIKRE JOBBER. AURA HAR FEM BARN, SOM HUN VIL GJØRE ALT FOR. HUN DRØMMER OM AT BARNA SKAL FÅ UTDANNING OG IKKE MÅ ENDE OPP SOM GATESELGERE.

misjonsalliansen 02 2021

47

: NABOLAGET AURA OG FAMILIEN BOR I ER LIVSFARLIG. DET ER SKY TING UTENFOR FLERE GANGER I UKA, OG HVER UKE MISTER EN UNGDOM LIVET I OPPGJØRENE.

: REDNINGEN TIL AURA BLE ET PAR SANDALER. – DET Å LÆRE Å LAGE SANDALER HAR VÆRT EN VELSIGNELSE FOR MEG. NÅ KAN JEG HJELPE TIL MED FAMILIEØKONOMIEN OG GI BARNA BEDRE MULIGHETER, FORTELLER HUN STOLT.

48

misjonsalliansen 02

2021

: ET ANNET STED I GUAYAQUIL BOR MADELIN. MADELIN ER 11 ÅR OG BOR SAMMEN MED FAMILIEN SIN I ET LITE HUS.

: FAMILIEN HAR LITE, OG UNDER PANDEMIEN BLE DE NÆRMEST SIT TENDE OPPÅ HVERANDRE INNE I HUSET. DET VAR VANSKELIG FOR MADELIN Å FØLGE MED PÅ DEN DIGITALE UNDERVISNINGEN.

misjonsalliansen 02 2021

49

: SKOLEN I ECUADOR HAR VÆRT STENGT I 1,5 ÅR, OG MANGE BARN HAR FALT UT AV SKOLEN. MEN HELDIGVIS LIGGER DET EN LITEN KIRKE I NABOLAGET TIL MADELIN. MADELIN ER PÅ VEI DIT.

: DENNE KIRKEN TILBYR LEKSEHJELP, PRINTING AV SKOLEOPPGAVER OG ET MÅLTID MAT. NÅ KOMMER MADELIN TIL KIRKEN HVER UKE. HUN HAR ET TRYGT STED Å VÆRE HVOR HUN MØTER VENNER OG BLIR SET T AV TRYGGE VOKSNE.

50

misjonsalliansen 02

2021

: TUSEN TAKK TIL ALLE DERE SOM STØT TER BARN I ECUADOR.

misjonsalliansen 02 2021

51

misjonsalliansen vest-afrika

LIBERIA & SIERRA LEONE K AREN , utsending JULIAN, utsending

Liberia Sierra Leone

UTSENDINGER TIL MISJONSALLIANSENS LANDKONTORER: Stillingen som utsending innebærer å følge opp partnere og prosjekter innenfor lokalsamfunnsutvikling, arbeid og inntekt. I tillegg har landkontoret ansvaret for kommunikasjons- og innsamlingsarbeid samt tilrettelegging for besøk og volontørtjeneste.

Ta kontakt dersom du kan tenke deg en slik tjeneste!

Sierra Leone: 32,4 % over 15 år kan lese og skrive 105 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 4,9 40 % lever i ekstrem fattigdom 60,8 % har tilgang til en trygg vannkilde 25,6 % er underernært Misjonsalliansen har vært i landet siden 2017

•

• •

• •

•

Se mer her: MISJONSALLIANSEN.NO

/VIL-DU-JOBBEMED-OSS

Liberia: 42,9 % over 15 år kan lese og skrive 71 barn under fem år dør per 1000 fødte Demokratiindeks (10 er best): 5,5 41 % lever i ekstrem fattigdom 72,9 % har tilgang til en trygg vannkilde 37,2 % er underernært Misjonsalliansen har arbeidet i landet siden 2009

•

•

•

•

52

•

•

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen vest-afrika

DE FÅR TIL DET ALLER MESTE

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING I LIBERIA

i Sierra Leone. Menigheten har en aktiv gruppe

befolkningen lese og skrive. (www.unesco.org)

av mennesker med funksjonsnedsettelse. De

Mange voksne har aldri gått på skole, først og

forteller at mens de før ble sett ned på og følte

fremst på grunn av fattigdom. Å skaffe mat blir

at de ikke kunne noe eller var i stand til å bidra

viktigere enn å kunne lese. I 2021 har Misjonsal-

med noe, så har ting endret seg nå. Pastor Sho-

liansen startet et nytt samarbeid med National

dankeh Johnson (stående foran) er tydelig på

Adult Education Association of Liberia (NAEAL).

at alle betyr noe og er like viktige. – De er ikke

Gjennom denne organisasjonen har ti landsbyer

disabled (funksjonshemmede). De er «all-abled»

i Bong County fått tilbud om et toårs voksenopp-

og kan få til det aller meste. De bidrar med kir-

læringskurs: 250 voksne som lærer å skrive nav-

keplanting og til Guds rikes fremme, sier han.

net sitt for første gang. Som endelig kan se hvem

New Harvest Church er en stor menighet i Bo

I Liberia kan under halvparten av den voksne

som ringer dem på mobilen. Som har fått selvtillit til å endelig heve røsten på landsbymøtene.

MOBILISERING AV LOKALE MENIGHETER I LIBERIA

LÆRERUTDANNING I LIBERIA

seg som kristne, og de aller fleste er aktive

sert nok for jobben sin», innrømmer ministeren

kirkegjengere. De lokale menighetene har

for lærerutdanning i Liberia, Mr. Gayflor Wash-

et stort potensial til å utgjøre en positiv

ington. Etter krigen var det stor lærermangel

forskjell i lokalmiljøene sine. CCMP (Church

i landet. For å få lærere kjapt på plass bestemte

and Community Mobilization Process) er

utdanningsdirektoratet at man skulle forkorte

en prosjektmodell utviklet av TearFund UK

lærerutdanningen til bare ni måneder. Selv om

og har allerede blitt brukt i mange land

det er 18 år siden krigens slutt, vedvarer dette

i Afrika. I prosessen lærer menighetene å

systemet. Misjonsalliansen fortsetter å jobbe

ta ansvar sammen med landsbyledelsen

i utdanningssektoren i Liberia. Målet vårt er ikke

for utfordringer som forhindrer utvikling

å bare få barna til skolen, men at de faktisk lærer

i lokalsamfunnet. De mobiliserer deret-

noe på skolen. En forutsetning for dette er å

ter ressurser de selv har. Disse ressur-

øke kvalifikasjonene til læreren i klasserommet.

Over 85 % av Liberias befolkning regner

sene blir brukt til å samarbeide om å løse utfordringene. Misjonsalliansen er i gang med å identifisere nye partnere som vi kan jobbe med fremover for å se en mobilisering av diakoni i avsidesliggende lokale menigheter i Liberia.

misjonsalliansen 02 2021

53

«De fleste lærerne i systemet vårt er ikke kvalifi-

misjonsalliansen portrett GADIRU BASSIE: HAN VAR TIDLIGERE AKTIV OG PRAKTISERENDE MUSLIM. I DAG ER HAN MEDPASTOR I EN PINSEMENIGHET OG LEDER AV EN FELLESKRISTELIG ORGANISASJON MED 85 KIRKER OG TROSBASERTE ORGANISASJONER.

54

misjonsalliansen 02

2021

FRA MUSLIM TIL KRISTEN LEDER Det begynte med en eldre prestekone som ville vaske klærne hans. Hun inviterte den unge studenten i kirken, og noen måneder senere ble han døpt.

TEKST OG FOTO: ODDMUND KØHN

G

adiru Bassie leder en av Misjonsalliansens partnerorganisasjoner i Sierra Leone, EFSL, Evangelical Fellowship of Sierra Leone. At han skulle få denne oppgaven var ingen selvfølge for noen år tilbake. – Jeg kommer fra Matru Jong i Bonthe distrikt og er vokst opp i en muslimsk familie med strenge regler. I hjemmet vårt ba vi fem ganger om dagen og tok religionen vår på alvor, forteller Bassie. Vi fra Misjonsalliansen tilbrakte flere dager sammen med ham under et besøk til EFSLs prosjekter i slutten av oktober.

Gadiru Bassie studerte ved universitet i Bo, og gjennom hele studietiden var han praktiserende muslim. – Selv om kristne medstudenter på universitetet vitnet for meg, holdt jeg fast på min muslimske tro og ideologi, og det var utenkelig for meg at jeg skulle være noe annet enn muslim.

misjonsalliansen 02 2021

55

Under borgerkrigen som begynte i 1991 og som varte i 11 år, måtte han flykte til Freetown, hovedstaden i landet. Revolutionary United Front (RUF) startet krig mot regjeringen, mer enn 75 000 døde i løpet av konflikten, og mer enn to millioner mennesker ble tvunget til å flykte. – Det var på landsbygda opprørerne regjerte, og for å komme i trygghet dro jeg ned til hovedstaden ved kysten. Der bodde jeg med et eldre pastorpar som nærmeste nabo.

Hver søndag da de skulle i kirken, så de at jeg stod og vasket klærne mine. Jeg hadde få eiendeler og lite klær og brukte denne dagen til å vaske dem, forteller han.

Gadiru ble trygg på den eldre snille damen som en dag spurte om hvilken tro han hadde, om han var muslim eller kristen. – Jeg svarte at jeg var muslim, og vi begynte å snakke sammen. Uken etterpå spurte hun om hun kunne få hjelpe meg med klesvasken. Hun skulle få en av guttene fra menigheten til å hjelpe meg. «Så kan du få en roligere søndag»,

:MISJONSALLIANSEN HAR BESØKT FLERE AV PROSJEKTENE TIL EFSL. HER ER GADIRU BASSIE SAMMEN MED SVERRE VIK OG ODDMUND KØHN.

«

NÅ SOM DU IKKE TRENGER

Å VASKE KLÆRNE, KAN DU KANSKJE BLI MED OSS TIL

»

KIRKEN? SÅ BLIR IKKE DAGEN SÅ KJEDELIG FOR DEG.

sa hun. Hun var en brobygger, og jeg fikk tillit til henne, forteller Gadiru og fortsetter: – To gutter fra kirken hennes kom og vasket klærne mine, og pastoren og kona utfordret meg videre: «Nå som du ikke trenger å vaske klærne, kan du kanskje bli med oss til kirken?

Så blir ikke dagen så kjedelig for deg.»

Gadiru Bassie ble med dem. For første gang satte han sine ben i en kirke, og det ble et lite kultursjokk for den unge studenten. – Det var som muslim et vanskelig valg å ta, og dessuten var det veldig annerledes enn det jeg hadde

forestilt meg. I afrikanske kirker er det vanlig med mye dans i gudstjenestene, og vi er ikke redd for å bruke stemmen vår. Det var på en helt annen måte enn det jeg var kjent med fra moskeen, og jeg var svært ukomfortabel. Jeg så rundt meg for å være sikker på at ingen andre fra moskeen var til stede og så meg.

Neste søndag valgte Gadiru å være hjemme, men pastorkona fortsatte å invitere med naboen sin til kirken. Etter hvert begynte Gadiru Bassie å gå mer jevnlig i kirken. Han ble mer fortrolig med formen, og han fikk også nye venner. Etter en liten tid spurte pastoren om han ikke ville begynne på dåpsopplæring.

– I moskeen begynte de å ane at noe var i ferd med å skje med meg. Jeg hadde vært borte fra fredagsbønnen i flere uker, og jeg visste at jeg nå måtte gjøre et valg. Jeg begynte på dåpsopplæring. Vi gjennomgikk en bok om kristen tro, og jeg hadde samtaler med pastoren. Etter to måneder ble jeg og fire andre unge mennesker døpt.

56

misjonsalliansen 02

2021

Gadiru Bassie ble med i bibelstudiegruppe og var ivrig etter å vite mer om kristen tro.

Han gikk på bibelskole i to år, og den nyomvendte og entusiastiske unge gutten ble lagt merke til. Han fikk en assistentjobb i kirken, og han ble dessuten oppmuntret til videre studier i teologi.

«

SKAL MUSLIMER BLI

»

KRISTNE, MÅ DE FÅ HØRE HVEM JESUS ER.

– Livet mitt ble helt nytt og annerledes etter at jeg ble kjent med Jesus. Det var ikke alltid lett, men midt i vanskeligheter og utfordringer var Gud med meg. Jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde blitt om jeg ikke hadde flyktet til Freetown, sier han.

Gadiru Bassie ble medpastor i menigheten sin, Calvary Free Pentecostal Church, en kirke som hadde blitt plantet av svenske misjonærer, og her møtte han også kona si. – Jeg som en

misjonsalliansen 02 2021

57

gang var muslim, er nå leder av EFSL. Det gjør meg ydmyk. Muslimer må få høre evangeliet om at Jesus er mer enn en profet, ja, at han er Gud. Han er ingen hard dommer, men er en frelser som kan gjøre oss trygge på at vi kommer til himmelen. Skal muslimer bli kristne, må de få høre hvem Jesus er.

EFSL ble etablert i 1959 av fem kirkesamfunn. I dag består samarbeidet av 85 kirkesamfunn og trosbaserte organisasjoner.

Samarbeidsorganisasjonen skal styrke fellesskapet mellom kristne kirker i landet og skal oppmuntre og gi opplæring i kristen tro og praksis. EFSL har også formell status som NGO og som hjelpeorganisasjon i Sierra Leone.

– Vi jobber med mange ulike utviklingsprosjekter, blant annet rent vann, helse, kjønnsbasert vold, hiv/aids-prosjekter, og sammen med Misjonsalliansen jobber vi for bedre skole og utdanning i fattige lokalsamfunn, sier EFSL-lederen. Han er spesielt glad for én ting: – Jeg er takknemlig for pastorparet som aldri ga meg opp og som ledet meg til tro. Det forvandlet livet mitt.

UTDANNING OG BEDRE FRAMTID Landcruiseren kjører lett gjennom den gjørmete og rødfargede grusvegen. Vi er på slutten av regntiden, og veiene er mer kjørbare enn for noen uker siden.

TEKST OG FOTO: ODDMUND KØHN

58

misjonsalliansen 02

2021

: FUDIN GÅR I FJERDE KLASSE OG ER GLAD FOR AT HUN HAR FÅT T SKOLE I NÆRHETEN AV HJEMMET SIT T. TIDLIGERE GIKK HUN PÅ EN SKOLE TO OG EN HALV TIMES GANGE FRA LANDSBYEN SIN. DET BLE FOR LANGT FOR HENNE, OG HUN AVSLUT TET SKOLEGANGEN. NÅ HAR HUN BEGYNT PÅ DEN NYE SKOLEN SOM MISJONSALLIANSEN HAR FINANSIERT.

D

et er grønn og frodig vegetasjon rundt oss, og vi er for det meste alene på veien.

Innimellom kjører vi gjennom små lokalsamfunn med brune jordhus. Hunder løper etter bilen, og små barn har god underholdning av å leke med gamle sykkelhjul. Ellers møter vi med jevne mellomrom slitne lastebiler med tung last. Vi får høre at de kommer fra nærliggende gruver der de utvinner aluminiumoksid, et av mange råstoffer som dette fattige landet eksporterer til utlandet. Selv om Sierra Leone er rik på naturressurser, er landet blant de aller fattigste i Afrika. Det skal vi få bekreftet denne dagen.

Vi er sammen med Gadiru Bassie fra partneren EFSL (Evangelical Fellowship of Sierra Leone), og vi har overnattet på deres gjestehus i Mattru Jong. Nå er vi på vei til landsbyen Molucia. Her har Misjonsalliansen nylig finansiert et nytt skolebygg. – Sierra Leone lider fremdeles av skadene etter den langvarige borgerkrigen. Grufulle handlinger, overgrep og drap satte utdanningssystemet langt tilbake.

Mange lærere ute i landsbyene mistet livet, forteller Gadiru Bassie mens vi sitter i bilen.

Når bilen kjører inn på skoleområdet og vi går langs bygningen og kikker inn i klasserom, skjønner vi at vi er ventet. Barna reiser seg spontant og hilser på oss, unisont og i kor.

Godt innlært. Med på turen er Sverre Vik fra hovedkontoret. Den tidligere pastoren og nå menighetsansvarlig i Misjonsalliansen

misjonsalliansen 02 2021

59

får umiddelbar kontakt med barna, og det utvikler seg til mye latter, dans og sang og ikke minst «oggo oggi oggi, hei hei hei». I et av de tomme klasserommene møter vi både lærere og foreldre, og alle uttrykker glede og takknemlighet for den nye skolen.

– Før vi fikk denne skolen, hadde vi alvorlige problemer med skolegang og utdanning for barna våre. Nærmeste skole var i Mattru Jong, og barna måtte gå på bena i nærmere to og en halv time hver vei. På grunn av den lange avstanden var det svært mange som ikke gikk på skole. Egentlig de aller fleste, forteller en av foreldrene.

Nå er Molucia og fire andre nærliggende landsbyer lykkelige over å ha skoletilbud så nært hjemstedet, og de blir ikke ferdige med å takke EFSL og Misjonsalliansen. De hadde forsøkt å få støtte fra andre NGO-er, altså frivillige organisasjoner, men det ble bare med løfter og fine ord. Skole ble det ikke noe av. – Pengene dere har lagt inn i denne skolen, ville vi i landsbyen aldri hatt mulighet til å skaffe selv. Vi er glade for at dere er her i dag slik at vi kan få takket dere, sier flere av foreldrene og ser bort på representantene fra Misjonsalliansen.

Gadiru Bassie i EFSL er også takknemlig over å ha Misjonsalliansen som partner i arbeidet for å gi fattige lokalsamfunn bedre utdanningstilbud. – Utdanning er nøkkelen til utvikling. Derfor er vi takknemlige til Misjonsalliansen for at vi sammen kan gi befolkningen i fattige lokalsamfunn tilgang til skole i sitt nærmiljø, sier han.

: HELE LANDSBYEN ER GLAD FOR DEN NYE SKOLEN OG FOR AT MISJONSALLIANSEN HAR INVESTERT I LANDSBYEN DERES. MEN DE ER BEKYMRET FOR LÆRERSITUASJONEN OG DEN LANGE REISEVEIEN DE HAR, OG DE HÅPER DERFOR AT MISJONSALLIANSEN KAN BYGGE LÆRERBOLIGER.

Det er et lite skår i gleden, og det gjelder lærernes økonomiske situasjon. Myndighetene er veldig strenge med å gi lærere formelt undervisningssertifikat som innebærer at de kan stå på myndighetenes lønningsliste.

Men mange utdannede og delvis utdannede lærere velger å undervise frivillig uten lønn.

Foreldrene snakker i munnen på hverandre for å uttrykke sin misnøye med myndighetenes politikk, og rektoren forteller om situasjonen ved hans skole i Molucia. – Vi har syv lærere ved vår skole; to av dem får lønn, og fem jobber helt frivillig. Det er urettferdig, men EFSL og Misjonsalliansen gir alle lærerne mulighet og tilbud om kurs og videreutdanning og vil på den måten heve lærernes kompetanse. Vi håper at flere av lærerne våre etter hvert får lønn, sier han.

Men foreldrene er redde for at noen av lærerne vil forsvinne. – De aller fleste lærerne bor i Mattru Jong, og de bruker veldig lang tid på å komme til og fra skolen. Derfor ønsker

vi at Misjonsalliansen kan finansiere lærerboliger i tilknytning til skolen. Da vil det være lettere for dem å jobbe her, forteller de.

Rektoren skryter av kollegaene sine og mener de er veldig idealistiske. – De vil veldig gjerne utføre yrket sitt og være med og forme Sierra Leones framtid, sier han.

Befolkningen i Molucia er svært sårbar.

Alle lever av å dyrke kassava, både som mat til egen husholdning og ved å selge den på markedet eller til oppkjøpere. Landsbyen har ikke noe felles tiltak eller form for kooperativ for å selge varene sine, og oppkjøperne kjøper kassava rett fra den enkelte bonden. Prisen er derfor lav, men for mange krever det mye å komme seg til nærmeste by for å selge produktet sitt der.

– Vi har tre mål med kassava, men etter at jeg ble syk med magesår, rekker jeg bare så vidt over ett mål, forteller Auba Sulaiman.

Han er en fattig bonde med to barn. Den eldste gutten er 25 år og analfabet fordi landsbyen

60

misjonsalliansen 02

2021

ikke hadde noe skoletilbud på den tiden han var liten. Datteren, Fudin, som nå går i fjerde klasse, gikk en kort tid på skole i Mattru Jong.

Da måtte hun starte hjemmefra klokken fem om morgenen og gå på bena sine i to og en halv time for å rekke skolen, og så gå samme avstand tilbake etter skoletid. Det ble for tøft for den lille jenta. – Hun sluttet på skolen, men begynte igjen da vi fikk skole i landsbyen vår, sier faren. Datteren bekrefter fornøyd at hun er glad for å kunne gå på skole igjen. – Jeg liker meg på skolen, og jeg liker aller best engelsk og religion. Når jeg blir voksen, vil jeg bli politiker eller minister, sier Fudin Sulamain.

Foreldrene sitter ved siden av og lytter til datteren. Faren sukker. – Dette bekymrer oss.

Vi er fattige, og vi kan ikke betale utdannelsen om hun vil gå videre på skole i Mattru Jong.

I så fall må hun ha et sted å bo i byen, og det har vi heller ikke råd til, sier han og forklarer nærmere: – Før kunne vi spise tre måltider om dagen, men i dag har vi bare råd til to. De

misjonsalliansen 02 2021

61

daglige måltidene består kun av kassava. Jeg setter ut feller i skogen for å fange ekorn og andre smådyr. Er vi heldige, blir det kjøtt til middag. Men det er sjelden. Vi kan bare stole på Gud, sier Auba.

En av naboene i landsbyen forteller samme historie. Aminata er 30 år og mor til Muhamad, som er ti år og går i fjerde klasse. Hun er gift, men mannen er ikke til stede når vi snakker med henne. – Jeg har aldri gått på skole og kan hverken lese eller skrive. Vi er fattige, og det er vanskelig å få endene til å møtes, forteller hun. Også hun og familien livnærer seg av kassava. Bokstavelig talt. Det er det eneste de har å spise. Kassava (også kalt maniok eller yuca) kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men ble introdusert i Afrika av portugisiske handelsmenn fra Brasil på sekstenhundretallet og er blitt svært viktig i den afrikanske husholdningen. – Hvis vi har penger, hender det at vi kjøper litt ris, men det er sjelden. Men vi spiser aldri kjøtt, legger hun til.

: SIDEN FUDIN IKKE LENGER MÅ GÅ DEN LANGE DISTANSEN TIL OG FRA SKOLEN I MAT TRU JONG, HAR HUN DESTO MER TID TIL Å HJELPE FORELDRENE HJEMME. MEN HUN FÅR OGSÅ LIT T TID TIL Å LEKE MED VENNER I NABOLAGET.

OVER: MUHAMAD LIKER SEG PÅ SKOLEN OG ALLER BEST LIKER HAN MAT TE, ENGELSK OG RELIGION. HAN VIL HELST BLI LEGE NÅR HAN BLIR STOR, MEN HJEMME MÅ HAN ENN SÅ LENGE HJELPE MOREN MED HUSARBEID.

Muhamad gikk på skole i hovedstaden Freetown før landsbyen fikk egen skole. Han bodde da hos tanten sin, men er nå tilbake i sin egen landsby. Muhamad er en intelligent liten gutt og forstår alle spørsmålene (på engelsk) før tolken vår rekker å oversette.

Sverre Vik spør gutten om han er glad for å bo hjemme. Muhamad ser opp på moren og smiler: – Jeg er glad for å bo hjemme sammen med mamma og få gå på den nye skolen, sier han og fortsetter: – Etter skoletid vasker jeg skoleuniformen og hjelper mamma på åkeren.

Deretter spiller jeg litt fotball med vennene min og gjør lekser til jeg legger meg i ti-tiden.

Vi besøker flere familier og sitter utenfor enkle jordhus, og det går mer og mer opp for oss hvor fattig dette lokalsamfunnet er. – Det er hjerteskjærende å oppleve dette. Jeg får jo lyst til å åpne opp pengeboka og dele ut det jeg har, sier Sverre. Han samler opp historier han senere skal dele med menigheter i Norge. – Vi er alle likeverdige mennesker uansett hvor vi kommer fra. Når ett lem lider, lider hele legemet, og når dere har det vondt, har vi det vondt, sa han flere ganger til landsbyene vi besøkte.

Muhamad liker seg på skolen, og han passer på å gjøre leksene sine. – Jeg liker best matte, engelsk og religion, sier han og er tydelig på hva han vil bli. – Jeg vil bli lege når jeg blir stor. Sverre bifaller med det samme, og de gir hverandre en high-five. Moren ser betenkt ned i gulvet og møter deretter blikket vårt. – Jeg har hverken fast inntekt eller sparepenger. Jeg skulle ha reparert taket på huset. Det renner vann ned på oss når det regner. Men jeg har ikke råd, sier hun litt rådvill. Mens vi kikker opp og ser sollys og blå himmel gjennom alle hullene i taket, hører vi Aminata legge til: – Dette er barndomshjemmet mitt. Jeg vokste opp her. Vi har i alle fall et hus å bo i.

Vi forblir tause en stund. Det er vanskelig å ta inn over seg alle inntrykkene. Også denne moren takker Misjonsalliansen for den fine skolebygningen, og kanskje er dette bidraget et langt skritt videre mot en bedre framtid for dette lokalsamfunnet.

Pastoren fra Norge kjøper hundre kopper kassavamel av Aminata, og når den unge moren begynner å telle sedlene hun får som betaling, lyser ansiktet hennes opp i et stort og overraskende smil.

62

misjonsalliansen 02

2021

: BEFOLKNINGEN I MOLUCIA ER SVÆRT FAT TIGE. MANGE LEVER FOR UNDER EN DOLLAR OM DAGEN. DA SVERRE VIK KJØPTE HUNDRE KOPPER KASSAVAMEL, BETALTE HAN EN GOD OVERPRIS FOR MELET. DET BLE MOREN TIL MUHAMAD GLAD FOR.

misjonsalliansen 02 2021

63

PARTNERSKAP OM BANK I ETIOPIA Etiopia er som mange andre afrikanske land et jordbruksland. Landet med høye fjellplatåer og dype daler ligger i området som kalles Afrikas horn og er tre ganger større enn Norge.

TEKST: ODDMUND KØHN FOTO: JANNE ENGEN

befolkningen er bønder. Vanntilgangen er usikker, og det samme er tilgangen til teknologi og ny kapital. Nå skal Misjonsalliansen sammen med Kirkens Nødhjelp og lokale investorer starte bank for denne sårbare sektoren i landet.

Initiativtaker for prosjektet er Svein Arne Lende i AMAS. Lederen for Misjonsalliansens mikrofinansbanker har tidligere jobbet for Kirkens Nødhjelp i Etiopia, og på en ferietur i landet med familien ble grunnlaget for ideen lagt. – Etiopia er et stort land med store muligheter, og vi vil være med og gi bønder et godt og langsiktig banktilbud. Det trenger de nå, sier Lende.

Bøndene som også før pandemien hadde det svært vanskelig, har nå fått det enda verre.

Mange av dem lever av å dyrke mat og selge OMTRENT 80 % AV

den på markedet, men på grunn av manglende transportmuligheter i forbindelse med koronakrisen har det vært vanskelig å komme seg til disse markedene. Nå vender livet tilbake, og bøndene trenger en bankinstitusjon som kan tilby kapital og finansiering og bidra til en tryggere framtid.

– Jeg kjenner landet og vet at KN jobber med samfunnsutvikling på landsbygda, men det har ikke vært mulig å hjelpe dem med investeringer og finanshjelp. Både Misjonsalliansen og Kirkens Nødhjelp er interessert i et samarbeid om dette, men for å lykkes må vi samarbeide med riktige, lokale partnere, sier han.

En utlysning fra NORAD i 2020 med tilbud om støtte til prosjekter innenfor strategisk partnerskap satte fortgang i prosjektet. AMAS hadde umiddelbart en idé om banketablering

64

misjonsalliansen 02

2021

misjonsalliansen mikrofinans : ET TER MANGE DIGITALE MØTER KUNNE DELEGASJONEN FRA AMAS, REPRESENTANTER FRA KIRKEN NØDHJELP OG LOKALE AKTØRER I ETIOPIA SE HVERANDRE INN I ØYNENE. NÅ SKAL DE SAMMEN ETABLERE EN HELT NY BANK FOR BØNDER I DISTRIKTENE. DEN VIL BLI TAT T GODT I MOT.

med mål om å fremme samarbeid mellom næringsliv og sivilt samfunn. – Det var en attraktiv prosjektutlysning, men det var begrenset hva vi kunne søke på. Ingen av Misjonsalliansens samarbeidsland var nevnt på listen over land. Jeg tok derfor kontakt med Kirkens Nødhjelp og med East-African Holding, et industrikonsern i Etiopia. En allianse mellom oss tre partnere kunne utløse gode synergier, forteller Lende.

Alle tre partnere, i tillegg til et norsk teknologiselskap, skulle være sammen om en prosjektsøknad. Målet skulle være å skape et nytt og spennende tilbud til småbønder i Addis-området. – KN jobber på bakken og bygger kompetanse og kapasitet, East-African Holding har tilgang og kan åpne dører til markeder, mens vi kan tilby bank og finansielle tjenester. Et teknologiselskap skal i tillegg bringe digital teknologi inn i prosjektet, sier Svein Arne Lende.

Søknaden ble sendt, og NORAD ga grønt lys. – Vi visste at om søknaden først ble innvilget, ville tilstrekkelige midler være tilgjengelig Underveis hadde de impliserte parter mange digitale treffpunkt, men først i oktober ble det mulig å reise til Etiopia for et fysisk møte. – Det var viktig for oss å kunne sitte i samme rom og gå gjennom prosjekter, aktiviteter og målsettinger for å få en felles forståelse.

Prosjektet er ambisiøst, men gjennomførbart.

Behovene på landsbygda i Etiopia er reelle, og vi skal finne måter å møte dem på. Vi er i rute, forteller AMAS-lederen.

Banken som nå er i ferd med å formes, skal tilby lån til småbønder på landsbygda i Etiopia, men skal etter hvert også nå andre segmenter

misjonsalliansen 02 2021

65

og nye områder. I løpet av prosjektperioden (med NORAD) på fire skal det etableres en bærekraftig bank som i de følgende år kan bidra til utvikling og bedre vilkår for fattige bønder. – De neste par årene skal vi kartlegge markedet og definere kapitalbehovet, lage en framdriftsplan og søke lisens hos finanstilsynet.

Slik situasjonen er i Etiopia i dag er det ikke mulig for utenlandske investorer å ha eierandeler og investere i finanssektoren. Derfor vil man måtte mobilisere lokale aksjonærer og eiere. – East-African Holding vil være en ankerinvestor, spesielt i starten, men det vil kunne skje endringer. Vi håper på sikt at AMAS og Misjonsalliansen kan være partnere i dette prosjektet. Midlene fra NORAD skal ikke investeres som kapital i banken, men gå til å utrede markeder, etablere strukturer og teknologisk rammeverk, sier Lende.

Med på turen til Etiopia fra AMAS var Kjell Engen, Serine Svindland Bakketeig, Svein Arne Lende og Thomas Smørdal. Sistnevnte har vært utsending for Misjonsalliansen i Kina og har jobbet i økonomiavdelingen ved hovedkontoret før han for kort tid siden begynte i AMAS som controller. Thomas er født og oppvokst i Etiopia og er halvt etiopier, og for ham var denne turen svært spesiell.

– Det var en fantastisk tur. Jeg hadde ikke vært i Etiopia siden 2009, forteller han entusiastisk og fortsetter: – Dette trenger Etiopia, en bærekraftig bank kapitalisert av etiopiske investorer. Vi møtte den ansvarlige ministeren for mikrofinans, og både han og andre fagfolk viste stort engasjement for ideen og ønsket Misjonsalliansen velkommen til Etiopia.

misjonsalliansen andakt: Oddmund Køhn

Gjøre, vise og vandre. Hvordan lever vi våre liv? Jeg har blitt utfordret på dette spørsmålet mange ganger i løpet av mine 15 år i Misjonsalliansen – både av hendelser og av personer – gode kolleger i arbeidsfellesskapet og mennesker jeg har møtt under reportasjebesøk i våre samarbeidsland. Jeg har vært kristen hele livet, født og oppvokst i bibelbeltet på Sørlandet og vært rimelig aktiv i til dels ulike arbeidslag i kirke-Norge. En god forankring, tenker jeg. Jeg har de senere årene også tenkt at vi midt i en slik sunn kristen forankring og trygghet trenger å bli litt uroet.

I Misjonsalliansen hadde vi i flere år noen vers fra profeten Mika langt framme i vår bevissthet.

Mika er kanskje mest kjent for å ha forutsagt at den kommende Messias ville bli født i den lille og tilsynelatende ubetydelige landsbyen Betlehem, noe som passer å ta med siden denne utgaven av Magasinet kommer ut i desember. Et annet kjent skriftsted fra denne profetens penn kommer i kapittelet etterpå, i kapittel seks og vers åtte. Dette innholdsrike verset har form av ett spørsmål og et tredelt svar: Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør det som er rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud. Det kan synes som om bibelverset og de tre utfordringene hverken er gode forslag eller alternativer vi kan velge mellom. Bibelverset utfordrer våre holdninger og våre følelser.

Vi skal gjøre rett! En sunn rettferdighetssans vil måtte reagere på og gjerne avdekke undertrykkelse og usannheter. Rettferdigheten oppfordrer til ansvarsfølelse og handling der mennesker lever i skjøre og fornedrende livssituasjoner. Den som vil gjøre rett står vakt over andres rettigheter.

I dette nummeret av Magasinet kan du lese om pastor Aman på Iloilo på Filippinene. Han så hvordan den sårbare kystbefolkningen led etter de store og stadig kraftigere tyfonene. Når katastrofene inntreffer, går det aller mest ut over de aller fattigste. Dette kunne ikke denne pastoren bare sitte stille og se på. Han måtte gjøre noe og er på den måten et godt forbilde for oss alle. For ham handler det ikke om hva som er lett, men hva som er rett.

Vi skal vise trofast kjærlighet! Her bruker Bibelen det hebraiske ordet hesed, som innebærer og betyr en handlende og lojal kjærlighet. Det 66

misjonsalliansen 02

2021

har å gjøre med relasjoner og forhold og inneholder et aspekt av «pakt».

Trofast kjærlighet retter seg både mot Gud og mennesker og fører til medfølelse og barmhjertighet mot de som trenger det mest.

Paulus sier det på denne måten: Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender (Kol 3, 14). Og Jesus sier selv i Bergprekenen: Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet (Mat 5,6–7). På side 38 i dette bladet kan du lese om pastor Paulo Gomez i São Paulo i Brasil. Den varme og inkluderende pastoren med det store hjertet bruker enhver anledning til å omfavne og nå sårbare barn og familier i lovløse favelaer.

Vi skal vandre ydmykt med Gud. Jeg tenker at dette er en beskrivelse av hjertets holdning til Gud og en avhengighet av ham i stedet for egne evner. Ydmykhet er å vite hvem jeg er, erkjenne at Gud skapte meg slik og så gi ham ære for det. Vår respons og vårt gjensvar på spørsmålet om «hva krever Gud» handler om forholdet til meg selv, til Gud og til andre – og går både innover, oppover og utover. Etter en del år i Misjonsalliansen – og nå som jeg snart skal over i pensjonistenes rekke og skal rydde kontorpulten – er dette noe jeg ikke vil rydde vekk eller pensjoneres fra og som jeg har lært etter utallige møter med mennesker ute i prosjektene: Mika 6,8 utfordrer nemlig vår måte å leve på: Vi skal gjøre rett, vi skal vise kjærlighet og vi skal vandre ydmykt med Gud. Tre verb som forteller noe om vårt levesett og våre rutiner i livet og i hverdagen vår.

I julen feirer vi han som ble født i den lille byen Betlehem, født som et sårbart barn i en skitten stall og som like etter måtte dra bort som flyktning. Jesus er vårt forbilde og modell. Han som viser hvordan vi konfronterer urettferdigheten, han som er inkarnasjonen av en handlende og lojal kjærlighet, han som var ydmyk inntil korset og som ba: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Gud har ikke trukket seg unna denne verden. Han kom en gang ned til oss, og han kommer fremdeles helt ned i det menneskelige. Guds kjærlighetsinitiativ og bevegelse mot oss mennesker er det fundamentale i all kristen praksis og diakoni. Og vi er med i den samme bevegelse. misjonsalliansen 02 2021

67

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo Norway

ALLIERT MOT URETTFERDIGHET VIPPS 10590 68

misjonsalliansen 02

2021