Utsendinger

Ecuador Liberia og Sierra Leone

Filippinene

Kambodsja

Vietnam

Lokalt ansatte landdirektører

Brasil: Bebeto Araújo, Ecuador: Javier Gutierrez , Bolivia: Fausto Cori (Fungerende), Kina: Wang

Et Annerledes Folk

Guds folk er et annerledes folk. Forteller ikke en brokete kirkehistorie dette?

De første kristne var lys og salt i verden, og evangeliet spredte seg til hele datidens kjente verden i løpet av en generasjon. Gud hadde også en plan for Israel noen tusen år tidligere: « … Jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal høre meg til», (3. Mos 20,26).

I løpet av de siste tiårene har jeg møtt mange kristne fellesskap i områder med mye fattigdom. I møte med kristne på slike steder kan jeg ofte bli oppmuntret, men også utfordret på måter jeg selv lever livet mitt.

Et slikt møte på landsbygda i Sørøst-Asia gjorde spesielt inntrykk fordi jeg møtte mennesker med troshistorier som inspirerte og utfordret meg. Sunita er en 42 år gammel kvinne fra storbyen. Hun vokste opp i en middelklassefamilie, hun fikk god skolegang og tilgang til universitetsutdannelse. Hun gjorde tidlig karriere, og 28 år gammel hadde hun en ledende stilling i et stort internasjonalt IT-selskap.

Mulighetene lå vidåpne for henne og ektemannen Kishore, og de ble forespeilet en lysende forretningskarriere i utlandet. Men livet skulle bli annerledes.

De siste femten årene har Sunita hatt ansvaret for et eldresenter på landsbygda, der mennesker fra fattige kår kan få bo de siste årene av livet sitt. Hun vasker og skifter bleier på dem, og hun holder de eldre beboerne i hånda og lar dem ikke være alene når de forlater dette livet. Mot slutten av et lengre intervju med den tidligere businesskvinnen konkluderer hun slik: I’m so blessed, I’m so blessed; «Jeg er så velsignet.»

Sunita skjuler ikke smerten over noen vanskelige valg de måtte ta. Ekteman- nen hennes vokste opp i en bereist familie, mens hun var storbyjenta med konkurranseinstinkt og store drømmer. Men det unge ekteparet hadde også noen andre ressurser, noen «Gudsrike-verdier» som skulle bli avgjørende for deres livsretning og prioriteringer.

Et disippelliv handler noen ganger om å leve annerledes enn det som er det normale. Mange kristne lever også under politiske regimer der de tvinges til å leve motstrøms dersom de skal kunne leve ut troen sin i praksis. Apostelen Paulus satt i fengsel i Rom da han skrev Filipperbrevet. Han skriver følgende i det første kapittelet: Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet … På grunn av disse lenkene har de fleste av våre søsken fått større tillit til Herren.

Vi lever i turbulente tider. Også i Norge. Strømprisene øker, rentene går opp, og det samme gjør matprisene. Kjøpekraften, derimot, går for mange nedover. I tillegg kan vi nevne ulike sosiale utfordringer og behov i samfunnet vårt. Midt i dette kaller Gud oss til etterfølgelse og disippelliv. I det kan vi lære av våre trossøsken i fattige deler av verden, som Sunita. Vi kan lære å leve annerledes. Å være ledet av Gudsrike-verdier, også i krisetid. Vi kan lære trofasthet, også når det butter litt imot. Da kan vi kanskje, også som Paulus, oppleve at det vanskelige og smertefulle kan tjene til fremgang for evangeliet.

Jeg lar ekkoet fra landsbygda inspirere mine valg: I’m so blessed.