Bistand - undervisningshefte

ver

Tem

te ahef

me

pga p o d

1

I oppstarten av et bistandsprosjekt

Hei!

De fleste av oss har hørt om ordet «bistand». Men hva innebærer det egentlig? Og hvorfor har vi bistandsorganisasjoner i Norge? Kort sagt handler bistand om å bistå sårbare land, områder og grupper i deres sosiale og økonomiske utvikling.

Derfor vil kanskje noen si at bistand er «å hjelpe de fattige».

Men mer konkret handler bistand om å gi mennesker nye muligheter – med tilgang til sine rettigheter og til å utnytte sitt potensial. Alle mennesker har de samme rettighetene uansett kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Skal ikke alle ha samme muligheter som oss her i Norge? I dette heftet skal vi trinn for trinn gå gjennom hva Misjonsalliansens arbeid innebærer i en liten landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja. Bakerst i heftet ser du kart over hvor Kambodsja ligger.

Ikke lett å være Noun og Ti Noun er en stille jente på 10 år. Hun bor i en landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja.

Hun har seks søsken og nok av ansvar hjemme. Livet er ikke lett i landsbyen hennes som verken har strøm eller innlagt vann. Altfor mange spiser bare to måltider om dagen og sliter med mangelsykdommer.

– Jeg drømmer om å jobbe som industriarbeider, sier tiåringen og fortsetter: – Hvis jeg blir industriarbeider, kan jeg tjene mer og dermed sende mer penger hjem til familien.

Landsbylederen sier at mange barn hopper av skolegangen og heller begynner å jobbe i industrien. Loven sier at man må være 18 år gammel, men barna endrer alderen på ID-kortene sine. – Den viktigste årsaken til at elever dropper ut av skolen, er fattigdom. Foreldrene har ikke råd til å sende barna på skole. De prioriterer ikke skolegang for barna sine. Dessuten trenger de arbeidskraft hjemme.

Seksåringen Ti bor også i denne landsbyen. – Mine foreldre har ikke rismarker. Far jobber for andre bønder, forteller han forsiktig.

Spørsmål/diskusjon 1a Hvordan ville det vært å leve slik som Noun og Ti?

side 2

1b Hvordan vil du beskrive fattigdom?

1c Hvorfor er fattigdom brudd på menneskers rettigheter?

Fra rismarkene høster landsbybefolkningen mye av det de spiser. De aller fattigste har ikke egen jord, og de er svært sårbare.

Har de ikke jobb en dag, så har de heller ikke mat på bordet.

Landsbyens skole er i dårlig forfatning. Rektoren vet ikke hva han skal gjøre. – Når det blåser, er barna redde for å sitte inne i bygningen og vil ut. Vi trenger hjelp til å pusse opp skolen, og aller helst ønsker vi oss en skolebygning i sement, sier han.

Landsbyen mangler også fritidstilbud for barna.

– Jeg leker med vennene i nabolaget når jeg har tid og ikke må jobbe hjemme, forteller Ti. Noun har også mange oppgaver å ta vare på. – Jeg passer på de tre kuene, lager mat sammen med mor og vasker huset. Og så er jeg glad når far ikke drikker og gambler, og når han ikke slår mor, sier hun.

Skole og utdanning i U-land

2

Ikke slutt

på skolen!

Fire år senere har skolen i landsbyen fått hjelp. Det har kommet gjerde rundt skoleområdet, noe som har gjort det tryggere for barna. Taket på den ene skolebygningen er nytt, og flere av lærerne har vært på kurs. Men hvor er Noun?

– Både lærerne og elevene trives bedre på skolen, og det gjør at undervisningen er blitt bedre og elevene lærer mer, sier rektoren.

Vi vil gjerne finne ut hvordan det står til med Noun og hvor langt hun er kommet i skolegangen sin.

– Hun går ikke lenger på skolen. Hun har trolig begynt å jobbe på en tekstilfabrikk, forteller rektor.

Det er ingen god løsning for Noun, med tanke på framtiden. Men Ti går fremdeles på skolen.

Jeg går i tredje klasse, men når jeg kommer hjem fra skolen, må jeg hjelpe til hjemme, sier Ti.

Skolegang er viktig for alle, og Misjonsalliansens prosjekt ønsker å stimulere både unge og eldre til å lære å lese og skrive. Et nytt lese- og skrivekurs skal utruste familier, og spesielt kvinner, til i større grad å delta i lokalsamfunnet. Økte lese- og skriveferdigheter er også med og bygger bro mellom foreldre og barna.

– Foreldre som har gått glipp av utdanningen de hadde rett på, får her muligheten til å lære seg grunnleggende ferdigheter vi ofte tar for gitt, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.

Men vi ha r jo ti l b ikke øker råd …

Visste du at …

■■

Kambodsja har rundt 300 tekstilfabrikker

■■

Nærmere 90 % av de ansatte er jenter

Skole og utdanning er viktig

og kvinner

Misjonsalliansen arbeider for å bedre skoletilbudet for barn

på undervisningen videreutdanner Misjonsalliansen lærere

og unge og for å heve kvaliteten på undervisningen. De

og skoleledere. Det er også en fordel at foreldre i større grad

klær for H&M, KappAhl og

samarbeider med myndighetene i Kambodsja for å skape

skal bli delaktige i barnas utdannelse, derfor styrkes sam-

flere kjente kleskjeder.

et skoletilbud i fattige områder hvor dette ennå ikke fin-

arbeidet mellom dem og skolen. Skoleprosjektene har som

nes. I områder hvor det allerede er skole bidrar man til at

mål å redusere antallet elever som avbryter skolegangen sin

skolene skal bli bedre. Dette innebærer blant annet bygging

før den er fullført. Det har også vært viktig å satse spesielt på

av klasserom, biblioteker, idrettsbaner, toaletter – og til og

jenter, slik at begge kjønn skal få de samme mulighetene til

med skoleveier der hvor dette er dårlig. For å heve kvaliteten

utdanning og jobb i fremtiden.

■■

■■

Tekstilarbeiderne lager

De jobber under vanskelige forhold og dårlige arbeidsvilkår.

■■

Sjekk klærne du har på deg i dag. Hvor er de laget?

Spørsmål/diskusjon 2a Hvorfor er det viktig for et land at alle får gå på skole?

2b Hvordan kan vi få barn i Kambodsja

muligheter hun har i forhold til utdannelse og arbeid.

2d Hva kan gjøres for at hun ikke dropper ut av skolen for å begynne som tekstilarbeider?

side 3

til å fullføre skolegangen sin?

2c Ta utgangspunkt i jenta Noun og diskuter hvilke

3

Lokalsamfunnsutvikling

Bli med i komiteen!

I landsbyen samarbeider Misjonsalliansen med en lokal utviklingskomité som består av demokratisk valgte kvinner og menn fra landsbyen. Det er ikke tradisjon for lokalbefolkningen i Kambodsja å styre egne liv og lokalsamfunn. Derfor er slike komiteer viktige. sjon Mis nsen a alli

Lok

al utvi klin kom gsi†é

reeld r For ninge e r fo

ru reg Spa

r ppe

– Når vi jobber med integrert landsbyutvikling, er lokalt eierskap og lokalt lederskap viktig, sier Knut Iversen Foseide, utsending for Misjonsalliansen. – Vi ønsker at arbeidet i landsbyene skal drives av innbyggerne selv. På skolene vi samarbeider med, er det foreldreforeninger bestående av lærere, foreldre og landsbysjefen som har ansvaret for at alle barna skal få tilgang til en god og relevant utdanning.

Landsbykomiteen driver de ulike aktivitetene for å bedre livsgrunnlaget til familiene som bor her.

– Komiteen har vært med på å etablere sparegrupper, der flere personer kan gå sammen om å spare. Der kan man også få små lån til nødvendige utgifter som dukker opp. Landsbykomiteen driver også en lokal landbruksskole for bøndene, slik at de kan få mest mulig ut av det lille jordstykket de har til rådighet, forteller Knut

Sammenhengen mellom bistand og lokalsamfunnsutvikling Vi må se på alle enkeltmenneskene i denne landsbyen som

gruppe eller et lokalsamfunn, kan vi skape endring. Det

en del av en større sammenheng: En familie, storfamilie,

er de menneskene som bor i landsbyen i Kambodsja som

landsby, kultur, land, osv. I bistandsarbeid er det viktig å

kjenner behovene de har. Derfor er det svært viktig at de

forstå situasjonen i hvert enkelt land eller sted for å kunne ta

selv definerer sine behov, for så å planlegge og gjennomføre

beslutninger om hva som bidrar best til utvikling og reduk-

prosjektene. På denne måten kan vi skape selvstendighet og

I en landsby kan

sjon av fattigdom. Ved å ta utgangspunkt i hva folk ønsker,

en bærekraftig utvikling for landsbyen.

samarbeidet foregå

ressursene og det potensialet som allerede finnes i en

omtrent slik.

Spørsmål/diskusjon side 4

3 Hvis din kommune var svært fattig slik som landsbyen i Kambodsja, hvordan ville du da at folk utenfra skulle komme og hjelpe?

Helse og miljø

4

Sulten og syk

Mange barn i Kambodsja spiser ikke nok næringsrik mat hver dag. 28 % av alle barn under fem år er underernærte. Det gjør Misjonsalliansen noe med.

– I barnehagene vi har bygd sammen med lokalsamfunnet, får barna nå næringsrike måltider flere ganger i uka. Foreldrene og barnehagekomiteen går sammen for å lage mat til barna, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.

Et virvar av barn med skåler og skjeer og sekker, der samtlige bruker utestemme, møter oss når vi besøker barnehagen. Det er en av de dagene i uka de får frokost servert i barnehagen.

– Det er spesielt mange barn her de 2–3 dagene vi har måltid, forteller lederen i utviklingskomiteen i landsbyen. I dag er det 70 barn her.

Misjonsalliansen har gjort en undersøkelse for å finne ut hvilke helserelaterte behov som er de viktigste i landsbyene.

I undersøkelsen ble til sammen 510 deltakere fra 30 ulike landsbyer intervjuet. De mest synlige resultatene fra rapporten viser at det er størst behov for tilgang til rent vann og bedre hygiene.

– Avfall fra mennesker kan forurense vannkilder, mat og jord med bakterier og føre til alvorlige helseproblem. Når trygge avfallssystem, trygg vanntilgang og bedre hygiene blir bedre, så unngår også mange å bli syke, sier Knut.

Helse og fattigdom Nedsatt helse er et stort problem i fattige land hvor tilgang

førstehjelpsutstyr er viktig å få tilgang på. I samarbeid med

på sykepleiere, leger og legemidler ofte er dårlig eller

helsestasjonene holdes det kurs for lokale helsearbeidere

ikke-eksisterende. I mange land er helsetjenester dyre og

og frivillige, slik at disse kan utføre forebyggende helsear-

utilgjengelig for folk flest. Dette skaper økte forskjeller og

beid i sine lokalsamfunn. Lokalbefolkningen i landsbyene i

forsterker fattigdom og andre sosiale problemer.

Kambodsja får også undervisning i grunnleggende hygiene,

Misjonsalliansen arbeider tett med offentlige helsemyndigheter for å etablere og oppgradere lokale helsestasjoner.

tannhelse og kosthold. Skolene er også involvert, og elevene får regelmessige helse- og tannhelsesjekker.

Utstyr som for eksempel blodtrykksapparater, vekter og

Miljø og fattigdom Fattige mennesker er særlig sårbare for klimaendringene, og

til at sykdommer sprer seg raskt, noe som går særlig hardt

de betaler i dag en høy pris for den rike del av verdens overfor-

ut over barn. Forurensede vannkilder er i tillegg skadelig for

bruk og forurensning. Det er en ond sirkel: Miljøødeleggelser

dyr og naturområder. Misjonsalliansen bygger brønner, vann-

gir økt fattigdom og fattigdom forsterker miljøødeleggelsene.

pumper og vannfiltre for å ta vare på og rense regnvannet.

Mange steder mangler grunnleggende sanitære system

Slik sikrer vi rent drikkevann og vann til sanitæranlegg.

som kloakk og rent vann til vask og matlaging. Dette bidrar

Spørsmål/diskusjon din ikke hadde sykepleiere, leger eller helsesøstre?

4b Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom nabolaget ditt ikke hadde rent drikkevann eller vann i springen hjemme?

side 5

4a Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom kommunen

5

Opplæring og myndiggjøring

Ny

Takknemlige

Khun Ny (51 år) har vært med i Misjonsalliansens prosjekter siden 2008. – Jeg har gått på kurs og har lært å lage grønnsakhage for familien min. Nå har jeg råd til å sende barna mine på skolen hver dag, forteller Ny. Etter at Khun Ny ble en del av Misjonsalliansens prosjekter har familien bygd latrine, og Ny har deltatt i sparegruppe og i en risbank. Hun har også fått opplæring i å avle griser og har gått på jordbruksskole.

– Jeg har lært å spare penger jevnlig sammen med andre i landsbyen. I tillegg har jeg fått laget en grønnsakhage for familien min, og inntektene fra den bruker jeg til å betale for skolegangen til barna mine, seier Khun Ny.

Innhøstingen fra grønnsakhagen har vært til stor hjelp for familien. Og da de solgte de to første grisene de avlet fram, fikk de penger til å kjøpe klær og andre nødvendige ting familien trenger. Nå har de bedre levekår og er i ferd med å avle opp to griser til.

– Jeg er så takknemlig for at jeg har fått delta på disse aktivitetene, avslutter Ny.

Opplæring og myndiggjøring Alle mennesker har lik verdi og har derfor rett til å leve under

menns innflytelse over eget liv. Her er opplæring og kompe-

verdige forhold. Når mennesker fratas muligheter og hindres

tansebygging viktig, for på den måten å styrke menneskers

i å utvikle sine ressurser, krenkes menneskeverdet. Målgrup-

muligheter til å bestemme selv hva de vil gjøre ut av livet sitt.

pene i Misjonsalliansens prosjekter i Kambodsja skal ikke

Alle mennesker skal ha mulighet til å kjempe for sine ret-

forstås som «passive mottakere», men som mennesker med

tigheter og ta ansvar for sin egen utvikling. For at dette skal

rettigheter og plikter. Målet er å styrke fattige og margina-

være mulig må basisbehovene være dekket.

liserte grupper. «Myndiggjøring» betyr å styrke kvinner og

Spørsmål/diskusjon side 6

5a Hvorfor er det viktig at Khun Ny får mulighet til å gå på kurs?

5b Kan du finne eksempler på at du selv, dine venner og familie blir «myndiggjort»?

Fakta og avslutningsspørsmål

lv e n

VIETNAM

THAILAND BURMA

me

n ge

KAMBODSJA k o Phnom Penh

Prey Veng

Kampong-Speu Takeo Kandal

6

OS LA

Ringene viser provinser der Misjonsalliansen har sine prosjekter.

Ho Chi Minh City

Mekongdeltaet

Kampot Sway Rieng

Religion Buddhisme Fattigdom Nesten 28 % lever i fattigdom Nesten 40 % mangler rent vann

Innbyggere 14,9 millioner (2011) Størrelse 181 035 km2 Hovedstad Phnom Penh Språk Khmer, fransk og engelsk

Avslutningsspørsmål/til diskusjon 6e Tenk over hvilke rettigheter vi har i Norge som vi

6a Diskuter begrepene bistand og utvikling.

Hvilke assosiasjoner får du?

kanskje tar for gitt, men som i for eksempel Kambodsja

MALAYSIA

6b Når bistand de aller fattigste? Hvorfor/hvorfor ikke?

ikke nødvendigvis er en selvfølge. Hvorfor har ikke

6c Hva er forskjellen på nødhjelp og utviklingshjelp?

alle mennesker mulighet til å utøve sine rettigheter?

6d Nevn flere bistandsorganisasjoner i Norge.

Hvorfor trenger vi slike organisasjoner?

Ordforklaringer

6f Fattigdom knyttes også ofte særlig til likestilling og kvinners rettigheter. Hvorfor det, tror du?

Menneskerettighetene er basert på tanken om at alle

Fattigdom er mangel på muligheter til å leve et liv som

mennesker har spesielle rettigheter i kraft av å være mennes-

oppfyller bestemte minimumskrav. Fattigdom fratar mennesker

ke. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle

muligheten til å ta gode valg og handler om mangel på rettig-

har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Det

heter og innflytelse over egen tilværelse. Verdensbanken har ut-

gjelder retten til å få dekket grunnleggende behov som tilgang

viklet et mål på fattigdom hvor ekstremt fattige regnes familier

på rent vann, mat, helsetjenester – men også rett til deltakelse,

der hvert medlem har mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag.

rett til arbeid, rett til å tro og rett til å ytre seg.

Mennesker som faller under Verdens-

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt

bankens fattigdomsgrense, lever

av FN i 1948 og beskyttes gjennom internasjonale avtaler som

i ekstrem fattigdom og får

de fleste land i verden har skrevet under på. Ved å skrive under

ikke dekket grunnleggende

forplikter landene seg til å endre sine egne lover i tråd med ret-

behov, som mat, rent vann,

tighetene i avtalen.

husly, helse og utdanning.

I

Fattigdom er derfor brudd på

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på beho-

menneskerettighetene.

vene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

side 7

Kilder i heftet Globalis.no, FNs verdenskommisjon for miljø og utviklingsrapport Vår felles framtid (1987), FN.no, Norad.no Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS Foto & Design Misjonsalliasnsen

Diakonal og tverrkirkelig misjonsorganisasjon Etablert i 1901 Prosjekter i storbyslum og på landsbygda i Asia, Afrika og Latin-Amerika Ti prosjektland Årsbudsjett 100 millioner 28 000 støttespillere Medlem av SMM, Innsamlingskontrollen og Digni NORAD-støttede prosjekter

Pb 6863 St. Olavs plass, 0130 Oslo 22 94 26 00 E-post info@misjonsalliansen.no

Adresse tlf

Les mer om arbeidet på www.misjonsalliansen.no

8