Sionistene hadde rett - MIFFs spesialmagasin august 2026

RETURADRESSE

Med Israel for fred Pb 18, 3051 Mjøndalen

Sionistene hadde rett Theodor Herzl - den politiske sionismens far Redningen for jøder i den muslimske verden Det går ikke an å skille jødedom og sionisme Mer sionisme er redningen for Europa Fred når palestinerne aksepterer sionismen Nei til regjeringens handelsforbud Korte svar på vanlige anklager mot Israel

6 10 14 18 24 26 28

Hva er sionisme? Sionisme er jødenes nasjonale og politiske frigjøringsbevegelse. Den oppstod på slutten av 1800-tallet, med mål om å etablere en selvstendig jødisk stat i jødenes historiske og religiøse hjemland. Bevegelsen førte til opprettelsen av staten Israel i 1948 og omfatter ulike ideologiske retninger og tolkninger. I dag handler sionismen om å bevare, utvikle og forsvare staten Israel som jødisk, sikker og demokratisk.

Fra Store norske leksikon «Sionismen som kulturpolitisk bevegelse oppsto mot slutten av 1800-tallet som et svar på fortsatt diskriminering av jøder, og økende antisemittisme i Europa. Den antijødiske propagandaen var nå ikke lenger begrenset til religiøse fordommer, men dreide seg også om de nye raseteoriene. Bevegelsens mål var å skape et nasjonalt hjem for jøder, og bygger på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel). Navnet sionisme er avledet av Sion (Zion), en av de jødiske betegnelsene på Tempelhøyden og byen Jerusalem.»

Norske jøders syn «Et gjennomgående funn er at «sionisme» forstås av informantene som det jødiske folks rett til, og historiske streben etter, selvbestemmelse, og at det i sin kjerne handler om Israels rett til å eksistere – uavhengig av hva man måtte mene om israelsk politikk.» HL-senterets rapport om «Jødisk liv og antisemittisme i Norge», mai 2026.

Med unntak av ekstreme sekter blant de ultraortodokse og radikale smågrupper blant jødene i diasporaen, er det svært

Tre spørsmål og svar o Mer om sionisme Skan QR-koden for å lese flere artikler om sionisme. Helt siden 2001 har MIFF publisert daglige oppdateringer fra Israel og Midtøsten på nettsiden miff.no. Her finner du også temasider og bakgrunnsartikler. Til sammen er det mer enn 30.000 artikler gratis tilgjengelig.

2 Med Israel for fred

Hva betyr sionisme? Sionismens håp og løfte var etableringen av en stat for jøder. Sionismen la i utgangspunktet ikke føringer på hva som skulle skje i staten og hva dens karakter skulle være, hvilken politisk styring den skulle ha og hvor grensene skulle gå, hvilke sosiale verdier som skulle gjelde eller hvordan nasjonale minoriteter skulle behandles. Jødene som kom til Israel fra

hele verden, hadde svært ulike oppfatninger i disse andre spørsmålene. Etter at den jødiske staten Israel ble etablert, har sionismens innhold først og fremst kommet til uttrykk gjennom prinsippet i Lov om tilbakevending. Loven gjør det mulig for alle jøder i verden å flytte til Israel og få statsborgerskap der. Israel var ikke bare for de 600.000 jøder som levde i det britiske mandatområdet i 1947,

men har vært en nødhavn for alle jøder som trenger eller ønsker det.

Er sionismen rasistisk? Mange av Israels kritikere hevder loven om tilbakevending (1950) er rasistisk, fordi den gir jøder fra hele verden rett til å få statsborgerskap. Tilsvarende lover i andre land blir ikke fordømt som rasistiske og den er ikke rasistisk i Israel heller. Tvert

«Antisionisme er en av de moderne formene for antisemittisme. Det er hat til jøder som ligger bak fornektelsen av Israels rett til å eksistere.» Emmanuel Macron, Frankrikes president, i februar 2019. (Foto: Nebojša Tejic / STA)

få jøder som er antisionister. (Foto: rangreiss, istockphoto)

om sionismen imot er denne loven en oppfyllelse av Israels raison d´etre for å redde jøder fra den rasismen de blir møtt med, ikke minst i den muslimske verden. I 2018 vedtok Israel en nasjonalstatlov. Flere norske aviser reagerte med å anklage Israel for apartheid. Men det er ikke noe udemokratisk eller uvanlig med loven. Blant europeiske demokratier har syv land lig-

nende nasjonallover. Norges grunnlov § 2 slår fast at den norske statens verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arven. Det finnes 22 arabiske og 57 muslimske stater i verden. En jødisk stat er ikke mer rasistisk enn enn kristen eller muslimsk stat.

Er alle jøder sionister? Med unntak av ekstreme sekter blant de ultraortodokse og ra-

dikale smågrupper blant jødene i diasporaen, er det svært få jøder som er antisionister. Men sionisme-begrepet blir ofte misbrukt i den politiske debatten i Israel og blant jøder. Strid om politiske spørsmål som ikke har noe med sionisme å gjøre, blir ofte en strid om hvem som skal lede, Israel, hvem som er mest sionistiske, og hvem som kanskje ikke er det i det hele tatt.

«Israel er ikke bare forankret i historie og tradisjon, men også i en enkel og dyp idé – ideen om at folk fortjener å være frie i et eget land.» Barack Obama, USAs president, i mars 2013. (Foto: Det hvite hus)

Med Israel for fred 3

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Sionistene hadde rett i sin anal Antisemittier over hele verden forstår hvor viktig staten Israel er for jødisk liv. Derfor er antisemitter også ofte antisionister. Det kommer til å gå dårlig for jødene i Europa. Det var analysen til Theodor Herzl på slutten av 1800-tallet. I første omgang vant troen på politisk sionisme støtte fra bare et mindretall av jødene. Men alt endret seg da Holocaust viste nøyaktig hvor dødelig Europa kunne være. Jødene som hørte på sionistenes advarsler og flyktet til Israels land ble reddet fra massemordene og gasskamrene. Også i 2026 er staten Israel den beste garantien for det jødiske folkets sikkerhet. Det er analysen som i dag gjør nesten alle verdens jøder til sionister. De har lært at Herzl og de tidlige sionistene hadde rett. Israel kom for sent til å redde Europas jøder. Men ble opprettet tidsnok til å bli en nødhavn for jødene i den arabiske verden. For antisemittismen ble ikke utryddet da nazistene i Tyskland ble nedkjempet. Antisemittismen var utbredt over hele den arabiske verden fra 600-tallet. Den var særlig sterk i jødenes hjemland under Stormuftien Hajj Amin al Husseini. I kjølvannet av Israels seier i 1948, økte

Fra en demonstrasjon som Palestinakomiteen arrangerte i Tønsberg 27. januar 2024, 113 dager etter 7. oktober-massakren. Plakaten signaliserer at palestinerne skal ha hele arealet til Israel, Gaza, Vestbredden for seg selv – uten at det blir plass til noen jødisk stat. (Skjermdump fra video på Facebook)

trakasseringen samt blodig og statlig forfølgelse av jøder over hele den arabiske verden.

Forfølgelsen av jøder i den arabiske verden skjedde var rasistisk og religiøs. Fordi jødene

i det britiske mandatområdet hadde den «frekkhet» å forsvare seg mot overfall og terror, ble jøder i Marokko, Egypt, Libya, Syria, Irak osv. offer for forfølgelse, selv om de ikke hadde noe med konflikten i mandatområdet Palestina å gjøre. De arabiske oppviglerne kunne trekke på årtusenlang undertrykkelse av jøder i den muslimske verden. De siste tiårene har islamistiske og nasjonalistiske terrorgrupper, støttet av Iran, fortsatt forsøkene på å utslette den jødiske staten. På den svarte sabbaten 7. oktober 2023, massakrerte Hamas-terrorister over 1200 israelere. Israels militære svar handlet ikke om hevn, men om å sikre at Hamas ikke skal få mulighet til å gjøre en tilsvarende massakre igjen, og å avskrekke alle andre som går med lignende drømmer. Fremst blant dem er Iran og Hizbollah, men også Al-Aqsa Martyrbrigader under Fatah og en rekke andre terrorgrupper på Vestbredden. Alt som har skjedd i kjølvannet av Israels forsvarsoperasjoner viser at Herzl hadde rett. Det har fulgt økt trakassering og trusler mot jøder over hele

Effekten er den samme Antisemittisme

Antisionisme

Jødene er «brune innvandrere» Jødene «importerer brune mennesker» Jødene har ikke lov å være en minoritet Jøder kan ikke bli assimilert «Jeg hater ikke den jødiske religionen, jeg hater den jødiske rasen» «Gå tilbake til Israel» Skaper stigma, trakassering, utrenskning og vold

Jødene er «hvite innvandrere» Jødene «presser bort brune mennesker» Jødene har ikke lov å være i flertall Jøder må assimilere seg «Jeg hater ikke den jødiske rasen, jeg hater den jødiske nasjonen» «Gå tilbake til Polen» Skaper stigma, trakassering, utrenskning og vold

4 Med Israel for fred

lyse og i sin løsning Dette magasinet er utgitt av Med Israel for fred (MIFF) i august 2026. MIFF er en medlemsorganisasjon stiftet i Norge i 1978. De siste årene har vi startet informasjonsarbeid også på dansk (2018), islandsk (2019), svensk (2021) og tysk (2025). MIFF har over 15.000 medlemmer i Norge og over 3.000 medlemmer ellers i Europa. MIFF driver Nordens største pro-israelske nettsted miff.no. Totalt er MIFF aktiv i over 30 kanaler på fem ulike språk i sosiale medier. Våre norske sosiale medier har en rekkevidde på flere millioner hver måned. MIFFs oppgave er å formidle hvordan israelere flest tenker, og være et korrektiv i Norge til den ensidige formidlingen om Israel i medier, skole og samfunn. MIFF er en organisasjon hvor alle Israel-venner kan forenes, uansett tro og politisk overbevisning.

Utenfor Stortinget 8. januar 2009: Flagg for terror­organisasjonen Hizbollah og plakat som minner jødene (yehud) om Hayber (sted hvor jøder ble drept og fordrevet på 600-tallet). «Muhammeds hær vil komme tilbake» truer siste setning. Stein og andre tunge gjenstander regnet ned over venner av Israel, som avholdt en fredelig markering utenfor Stortinget. (Foto: Odd Østtveit)

verden, inkludert i Norge. Igjen rammer forfølgelsen jøder som ikke har noen rolle i Israels forsvarskrig. På mange av de propalestinske demonstrasjonene ropes det islamistiske jihad-rop og drøm om drap på jøder. Vi har også hørt det i Oslo og en rekke norske byer.

land – barnebarna og oldebarna av araberne som drev jødene ut av Midtøsten og Nord-Afrika på 1950- og 1960-tallet. Dagens situasjon stiller Norge og Europa på prøve. Vil vi godta at jøder skremmes og trakasseres ut av våre land, eller vil vi stå opp mot de islamistiske, høyreekstreme og venstreekstreme kreftene En selvstendig jødisk stat bryter som fremmer jømed århundrers arabisk tankedehat? En selvstendig gang om jøder som dhimmier. jødisk stat bryter med århundrers arabisk tankeMye av den antisemittiske gang om jøder som dhimmier. bølgen som nå skyller over EuAt jødene ikke lenger godtok ropa, blir drevet fram av andreden underkuede plassen som og tredjegenerasjons innvanislam gav dem er en hovedfordrere fra arabiske og muslimske klaring på at araberne har vært

imot den jødiske staten. I arabiske øyne er jødene i Israel de samme jødene som i århundrer de kunne undertrykke og fornedre. At Israel har vokst seg sterkt, kan forsvare seg selv og er velfungerende, oppleves som naturstridig og noe de ikke kan godta. Hvorfor blir Israel utsatt for mer fordømmelse enn alle andre land i verden? Det er fordi det er den beste strategi dersom du ønsker å undergrave den jødiske statens eksistens. Moderne antisemitter vet at de ikke kan starte en bevegelse for å utrydde jøder, så de gjør det på en annen måte: De forsøker å undergrave Israels eksistensberettigelse. Antisemittismen er blitt løftet opp fra den individuelle jøden til den jødiske staten.

Formål og grunnlag Gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. • MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel. • MIFF støtter en løsning av flyktningproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat. • MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. • MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. • MIFF er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Alle som støtter dette kan bli medlem av organisasjonen. Opplag og distribusjon Opplag: ca. 20.000 Kontakt MIFF E-post: post@miff.no Tlf. 45 24 45 98 MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen

Med Israel for fred 5

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Theodor Herzl - den politiske Han skapte en verdensomfattende sionistisk organisasjon. Theodor Herzl ble født i 1860 i Budapest. I 1878 flyttet han til Wien, hvor han studerte juss. Mange karriereveier var stengt for jøder, særlig dersom de ville nå til topps. Herzl ble etter hvert journalist. I 1891 ble han sendt til Paris som korrespondent for avisen Neue Freie Presse. Etter hvert ble Dreyfus-saken aktuell. I januar 1895 var Herzl vitne til at den jødiske offiseren ble utsatt for en offentlig ydmykelse og degradering etter en dom som var bygget på falske anklager. Han opplevde sterke antisemittiske uttrykk i det franske samfunnet. Det ble ropt «død over jødene» i gatene. Tilbake i Wien opplevde han at jødehatet vokste der også. I 1895 ble antisemitten Karl Lüger valgt til ordfører. Mange andre toppfolk kalte seg også antisemitter. Mange jøder hadde forsøkt å bli integrert, og hadde gitt slipp på mye av sin jødiske arv (kulturelt og religiøst). Men det nyttet lite: De var uønsket i mange yrker og de fleste politiske partier.

Herzl blir sionist Herzl hadde trodd at med opplysning ville forholdene for jødene etter hvert ordne seg. Men det aggressive jødehatet han møtte i Frankrike og Østerrike, gav ham andre tanker. Han kom til at den eneste virkelige løsningen var at jødene fikk en egen stat, og at verdens jøder flyttet dit. Det ville gi jødene en mulighet for å leve i verdighet og frihet, og det ville fjerne jødehatet fra landene jødene hadde bodd i. Jødenes stat skulle være en liberal stat av europeisk type. Det mente han at også araberne ville nyte godt av.

6 Med Israel for fred

Sionistforeningen i Wien samlet i 1896. Theodor Herzl sitter bak bordet i midten. (Foto: GPO)

Der Judenstaat I 1896 utgav Herzl boken Der Judenstaat (Jødestaten). Idéene der var ikke nye. I århundrer hadde jødene drømt om en jødisk stat, noen hadde skrevet om politisk sionisme og på Herzls tid hadde tusener av jøder emigrert til landområdet som nå er Israel for å bygge opp det som skulle bli en jødisk stat. Verdens sionistorganisasjon Det som var nytt med Herzl, var at han skapte en verdensomfattende sionistisk organisasjon. Det skjedde ikke på normal måte ved å reise fra land til land og bygge opp en organisasjon. Det var det ikke tid til, sa Herzl. I stedet kalte han inn til den første Sionistkongress i august

1897 i Basel i Sveits. Der samlet han representanter fra hele bredden av det jødiske folket: Rabbinere og ateister, sosialister og kapitalister, politiske og religiøse sionister fra alle land av betydning i den jødiske verden. Dermed fikk det jødiske folket et felles organ som folk, uavhengig av alt som skilte de ulike gruppene jøder. Som verdensorganisasjonens leder forhandlet Theodor Herzl med sultanen av Tyrkia som styrte over området som Herzl ønsket, med den tyske og den østerrikske keiseren, med britene, russerne og andre. Han hadde egentlig ikke mange kort i ermet. Jødene var splittet: Langt fra alle trodde at sionismen var realistisk, mange

håpet fremdeles at jødehatet skulle forsvinne med økt opplysning og velstand, og det var ulike oppfatninger om mange ting. Herzl kunne til en viss grad spille på fordommene. Herskerne trodde at jødene «eide alle pengene» og kunne skaffe fordelaktige lån til slunkne statskasser. Men mange oppfattet ham som en bløffmaker.

Hans død Da Herzl døde 3. juli 1904 var det som en skuffet og nedbrutt mann. Det hadde ikke gått som han hadde tenkt. Men i ettertid kan man se at Herzl fikk satt det jødiske spørsmålet på dagsordenen. Det førte til at britene utstedte Balfour-erklæringen i 1917 som ble folkerettslig bin-

e sionismens far Velkommen til MIFF-møter høsten 2026! Her er bare noen få av alle møtene som er planlagt. For full oversikt og flere detaljer, se miff.no/moter Arendal, 12. august kl. 18 Seksuell vold og terror 7. oktober Drammen, 22.-23. august Møt MIFF under Elvefestivalen Østfold, 24. august kl. 19 Dag Steinfeld Drammen, 31. august kl. 19 Jan Benjamin Rødner Arendal, 1. september kl. 19 Tidsvitnene Inger-Lise Rothschild Grusd og Leif Grusd

4.-6. september Hyttetur for unge 18-30 år

Hamar, 10. september kl. 19 Lily Bandehy Et av de mest ikoniske bildene av Theodor Herzl ble tatt under den femte kongressen i Basel i Sveits i desember 1901. Han ser ut på elven Rhinen fra Hotel Les Trois Rois. (Foto: Ephraim Moses Lilien)

dende med Folkeforbundets mandat i 1922. Uten dette ville det ikke blitt så mange jøder i Palestina at staten Israel hadde vært mulig i 1948. Ingen kan frata Herzl æren for å ha bidradd sterkt til å flytte jødenes stat fra drømmer til en jordnær virkelighet. I 1949, da Herzls visjon var blitt en realitet, ble hans jordiske levninger flyttet til fjellet som ble oppkalt etter ham, Herzl-fjellet i Jerusalem. Der er mange av Israels fremste menn og kvinner senere blitt begravet. På hundreårsdagen for hans død gav Wien, hans hjemby i mange år, en plass navnet Theodor-Herzl-Platz til ære for en av byens store sønner.

Tromsø, 16. september kl. 19 Conrad Myrland Østfold, 5. oktober kl. 19 Joel Ystebø Østfold, 26. oktober kl. 19 Carl Schiøtz Wibye

31. oktober og 1. november MIFF Forum i Kristiansand

Oslo, 9. november kl. 19 Markering til minne om Krystallnatten Østfold, 9. november kl. 17 Fakkeltog, tale av Jan Benjamin Rødner. Østfold, 7. desember kl. 19 Rebekka Rødner 21.-23. mai 2027 Nordic Israel Congress på Scandic Fornebu Skan QR-koden for å se foredraget 120 års sionisme på 60 minutter av Jan Benjamin Rødner.

Med Israel for fred 7

Sionistene kjøpte, de stjal ikk Etableringen av Israel var basert på en av de minst voldelige og mest siviliserte folkebevegelsene i historien. «Sionistene stjal palestinernes land,» er mantraet de palestinske myndighetene gir sine barn i skoleverket og hevder i mediene. Å presentere etableringen av Israel som et tyveri, og statens fortsatte eksistens som en vedvarende urettferdighet, er kjernen i PAs manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Disse påstandene undergraver også Israel internasjonalt. Men argumentene er langt fra sannheten.

Sionismen i kontekst Ironisk nok utgjør etableringen av Israel en av de mest fredelige folkeimmigrasjonene og statsdannelsene i historien. For normen gjennom historien har vært erobring med vold og makt. Mange land er etablert gjennom invasjon. Nesten alle stater kom til på bekostning av andre. Ingen sitter med makten på permanent basis og alle har røtter fra andre steder. Tyske stammer, horder av mennesker fra Sentral-Asia, russiske tsarer og spansk/ portugisiske conquistadorer har formet kartet om og om igjen. USA ble til på bekostning av indianerne. Midtøsten er på ingen måte noe unntak, med sin sentrale plassering på verdenskartet. Både grekerne, romerne, araberne, korsfarerne, seljukene, timuridene, mongolene og moderne Europa har blandet seg inn her. Land etter land er blitt okkupert igjen og igjen, ettersom nye dynastier har vokst fram. Midtøsten og det nordlige Afrika er et godt eksempel på erobring og kolonisering ved krig. Det var stammene fra Arabia som slo ned, erobret og tvang folkegruppene i området inn under sitt herredømme. Det

8 Med Israel for fred

Jisreeldalen ble kjøpt opp og drenert av jødiske arbeidere. Det første jødiske samfunnet i området ble bosatt i 1921.

skjedde gjennom en religiøs, språklig og styremessig kolonisering fra 600-tallet og fremover. Denne undertrykkingen pågår fremdeles.

Erobret 44 ganger Det landet som nå utgjør Israel var intet unntak. I sin bok Jerusalem Besieged skriver forfatter Eric H. Cline om Israels hovedstad: «Ingen annen by har vært offer for så mye bitter strid gjennom hele verdenshistorien.»

De siste fire årtusener har det foregått minst 118 ulike konflikter som har rammet byen, eller som har handlet om byen selv. Jerusalem har blitt totalt ødelagt to ganger, beleiret 23 ganger, erobret 44 ganger og angrepet 52 ganger. Mens PA fantaserer om at de er etterkommere fra den gamle stammen jebusittene, er virkeligheten en helt annen: De aller fleste av dem er etterkommere av okkupanter og immigranter

som var ute etter økonomiske muligheter. Ser man sionismens prosjekt i lys av dette, forstår man at deres kamp for å skape en tilstedeværelse i området for det britiske Palestina-mandatet fram til 1948 har vært svært mild. Det har skjedd ved fredelig innflytting, utvikling av landet og handel, mer enn ved sverd. I motsetning til alle imperier og dynastier som har regjert området tidligere, var sioniste-

ke, landet

«På et ufruktbar, lite stykke land, bygde sionistene en varig stat. Den bygde et forsvar, men var ikke militaristisk. Den tok inn bølger av flyktninger og omgjorde dem til borgere. Den hadde rom for religion, men forble et sekulært prosjekt. I en tilstand med langvarig beleiring opprettholdt den et dypt og varig demokratisk ethos. Araberne kunne ha lært av dette eksperimentet, men de trakk seg tilbake i forferdelse.» Fouad Ajami (1945-2014), professor ved Stanford. (Foto: Anne Mandelbaum)

(Foto: lenazap, istockphoto)

ne uten militær makt. De kunne ikke oppnå en egen stat ved militær okkupasjon. Jødene kjøpte opp landområder til sterkt overdrevne priser. Mål etter mål og gård etter gård. Dette var hjertet av den sionistiske virksomheten fram til 1948. Det jødiske nasjonalfond ble opprettet i denne hensikt: «Å assistere i byggingen av nye frie jødiske samfunn som er engasjert i aktiv og fredelig industri.»

Dyrket udyrkbar mark Sionistene fokuserte også på å rehabilitere områder som var forlatt og oppfattet som ubrukelige. De fikk ørkenen til å blomstre, de drenerte malariabefengte sumpmarker, laget vannkanaler, kultiverte udyrkbar mark, plantet skog, fjernet steiner og salt fra jorden. Jødisk gjenvinnings- og renovasjonsarbeid gjorde at antallet dødsfall på grunn av sykdom sank kraftig.

Helt fra 1920-tallet av startet arabere i området med terror for å drive jødene ut av området. Det tvang jødene til å ta opp sverdet i selvforsvar. Etter FNs generalforsamling vedtok sitt delingsforslag i november 1947, intensiverte araberne borgerkrigen mot Israel, men jødene vant land gjennom militær makt. I krigen som fulgte utover i 1948 flyktet de fleste araberne fra sine landområder frivillig på grunn av krigen,

mens bare et fåtall ble jaget bort.

– Handelsmenn kjøpte Israel Det er ikke riktig at «Sionistene stjal Palestina og kastet ut dets folk» og at det førte til en katastrofe «som er uovertruffen i verdenshistorien», slik en palestinsk skolebok hevder. Dessverre gjentar internasjonale organisasjoner og lederartikler i aviser over hele verden dette.

Med Israel for fred 9

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Redningen for jøder i den mus

Israel har gjort en feil når sionismens historie blir fortalt nesten bare med et europeisk pers Den muslimske verden generelt forstår ikke forholdet i jødedom mellom religion, folk, land og nasjonal suverenitet. De elementer som jøder tar for gitt i sin identitet er misforstått i den muslimske verden. Der blir jødene sett på som en religiøs minoritet, mens jødene ser på seg selv som et folk med en religiøs identitet. Jødedommen er forskjellig fra de andre monoteistiske religionene på grunn av den grunnleggende identiteten som et folk. Forståelsen av at jødedommen er mer enn en religion er vanskelig for muslimer og kristne å fatte. At en jøde kan være ateist virker å være uforståelig for muslimer. Dersom du er en muslim eller en kristen, kan du ikke være en ateist.

Redningsoperasjon Israel har mistet en viktig kommunikasjonsmulighet når sionismens historie blir fortalt utelukkende med et europeisk perspektiv. Allerede på 1950-tallet var flertallet av jødene i Israel fra muslimske land. – Dersom vi fortsetter å bruke Holocaust til å rettferdiggjøre Israels eksistens, åpner vi oss selv for anklager om at palestinerne og den arabiske verden betalte prisen for hva europeerne gjorde mot jødene. (…) Politisk sionisme vokste fram i ØstEuropa i et forsøk på å hindre katastrofen som vi nå kaller Holocaust. Sionismen mislykkes i hovedsak med å redde jødene i Europa, men den lykkes med å redde jødene i Midtøsten, sier den israelske journalisten og forfatteren Yossi Klein Halevi. Hva ville skjedd med jødene om de hadde fortsatt å bo i Irak frem til vårt århundre? Hva ville skjedd hvis de ble de første og

10 Med Israel for fred

Nesten ingen jøder igjen i arabiske land Land Algerie Egypt Irak Libya Marokko Syria Tunisia Jemen

1948 140.000 75.000 135.000 38.000 265.000 30.000 105.000 55.000

1958 130.000 40.000 6.000 3.750 200.000 5.000 80.000 3.500

1968 1.500 1.000 2.500 100 50.000 4.000 10.000 500

2026 0 3 3 0 2.000 0 1.000 1

Titusenvis av jøder flyktet fra Jemen i 1949. De siste tre generasjoner er en tre tusen år gammel jødisk sivilisasjon blitt h på 1950- og 1960-tallet slik som kristne, yesidier og andre minoriteter blir jaget i Midtøsten nå. (Foto: David Eldan)

mest utsatte ofrene i den syriske borgerkrigen? Det er bare de siste årene vi har fullt ut kunnet forstå hvordan sionismen ble en redningsoperasjon for jødene i den arabiske verden.

Halevi er skeptisk til jødenes framtid i Europa. – Jeg tviler på om jødisk liv i Europa er bærekraftig. Vi blir angrepet fra så mange kanter der – islamistene, ytre venstre,

ytre høyre – at det kan være vi ser den siste generasjon av europeiske jøder. Forsøket på å gjenreise jødisk liv i Europa etter Holocaust var et modig forsøk, en handling i tillit til det

slimske verden

spektiv.

helt borte. Jødene ble jaget fra arabiske land

nye Europa. Jeg er redd forsøket har vært mislykket, sier Halevi.

Ikke tro på fred på kort sikt Og han er kritisk til ledere både på palestinsk og israelsk side.

– Det er ikke noen nasjonal bevegelse noe sted som har avvist flere tilbud om etablering av stat enn det palestinske lederskapet, sier Halevi. – Jeg kritiserer israelsk lederskap for ikke å fortsette linjen fra tidligere regjeringer, som sier uten omsvøp til palestinerne: ‘Vi er seriøst interessert i en avtale, dersom dere er det. En palestinsk stat er et ståendetilbud og vi kommer ikke til å undergrave det med å utvide bosetninger inn i områder som vi sier, i prinsippet, vil bli del av den staten, når betingelsene gjør det mulig’, sier Halevi. Forfatteren tror ikke en palestinsk stat kan etableres på kort sikt. Resultatet ville sannsynligvis blitt at Hamas tok makten på Vestbredden. – Hva er det vi endelig ønsker å oppnå? Det er mitt spørsmål både til israelere og palestinere. Vi har begge maksimalistiske krav til hele landet. Men dersom det maksimalistiske kravet er et startsted og ikke et endemål, da kan vi snakke sammen, sier Halevi. – Deling har vært på bordet helt siden begynnelsen av konflikten. Det er ikke en god løsning. Å skape to stater i dette lille landet, er et mareritt for begge folk. Men alternativet – en énstatsløsning hvor israelere og palestinere fortærer hverandre – ser ut for meg til å være verre, sier Halevi. – Det er ikke noen palestinsk leder som vil gi oss det minimum vi trenger for en avtale. Det er ingen som godtar å begrense palestinsk «rett til å vende tilbake» til en palestinsk stat. Når det ikke finnes kompromissvilje, kan det ikke bli noen avtale. Så jeg skriver for lang sikt, sier Halevi.

«Tro om ikke Israel har mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet enn noe annet land.»

Einar Gerhardsen, 1976. Foto: Bjarne Befring (Wikimedia Commons)

«Vi må kunne forstå at hvis de arabiske styrker skulle få rykke frem igjen til linjene fra før 1967, ville Israel være prisgitt sine naboer.» Kåre Willoch, 1973. Foto: Mihcael W. Tyler (Wikimedia Commons)

Med Israel for fred 11

Titusenvis av jøder flyktet fra Jemen i 1949. De siste tre generasjoner er en tre tusen år gammel jødisk sivilisasjon blitt helt borte. Jødene ble jaget fra arabisk jaget i Midtøsten nå. (Foto: David Eldan)

Den sionistiske debatten om la Hadde Israels grunnleggere holdt hardnakket fast ved ideologiene sine, ville staten Israel aldri blitt grunnlagt. Den israelske filosofen og bestselgende forfatteren Micah Goodman oppsummerer den sionistiske debatten om landområder slik: «Den israelske høyresiden tror at idéene på venstresiden ikke bare er feil, men farlige: Etter en tilbaketrekning fra Judea- eller Samariafjellene vil Israel stå innskrumpet, svekket og sårbart tilbake, dømt til fysisk utslettelse. Den israelske venstresiden tror at idéene på høyresiden ikke bare er feil, men farlige: Opprettholdes militær og sivil tilstedeværelse på de omstridte områdene, vil Israel stå moralsk forkvaklet og internasjonalt isolert tilbake, dømt til demografisk undergang.

12 Med Israel for fred

Høyresiden ser venstresiden på nøyaktig samme måte som venstresiden ser høyresiden. Høyresiden er overbevist om at venstresidens visjon vil forårsake Israels totale sammenbrudd, mens venstresiden er overbevist om at høyresidens visjon vil forårsake Israels totale sammenbrudd. Hvordan kan en israeler på enten høyre- eller venstresiden lytte til en medborger hvis visjon vil føre til katastrofe for hele landet?» Goodman gir et riss av ulike sionistiske retningers syn på landområdet Israel og hvordan det har endret seg over den siste hundreårsperioden. Revisjonistenes drøm om et Stor-Israel på begge sider av Jordan-elven havarerte i Ho-

locaust. «Jabotinsky hadde tre hovedambisjoner: en demografisk, en territoriell og en politisk. Demografisk ønsket han en betydelig jødisk majoritet. Territorielt ønsket han at denne majoriteten skulle strekke seg på begge sider av Jordanelven. Politisk ønsket han at minoritetene som bodde på dette området, skulle nyte like rettigheter, og det fullt ut. Dette tredelte målet var oppnåelig på Jabotinskys tid, i hvert fall i teorien. Det bodde millioner av jøder i Europa, og hvis brorparten av dem hadde emigrert, ville Palestina hatt en overveldende jødisk majoritet. Men utryddelsen av de europeiske jødene endret den jødiske demografien for all tid og gjorde det umulig å opp-

rettholde drømmen om å oppnå samtlige tre ambisjoner.» Det enorme tapet av jødisk liv under Holocaust, lå også bak sionistledernes vilje til å dele landet etter andre verdenskrig. «Ben-Gurion, som satte stor pris på både historien og Bibelen, forsto at erobringen av Judea og Samaria ville etterlate Israel med langt mer enn selve landområdet. Det jødiske folkets grunnleggende minner er forankret i dette området. Uten Judea og Samaria ville Israels land være ufullstendig. Problemet var at området ikke bare rommet minner, men også mennesker. Dersom det ble innlemmet i den demokratiske staten Israel, ville også innbyggerne der tilhøre denne staten.

«I løpet av eksilet var jødedommen primært en religion, sionismens store bragd var at den vekket den todelte jødiske identitetens nasjonalånd fra tornerosesøvnen.»

ke land på 1950- og 1960-tallet slik som kristne, yehzidier og andre minoriteter blir Micah Goodman, israelsk filosof.. Foto: Shalom Hartman Institute

andområder Ironisk nok ville annekteringen av et område med en slik gammel jødisk resonans betydd slutten for moderne jødisk herredømme. Stilt overfor dilemmaet med å ha enten en jødisk minoritet over hele landet eller en jødisk majoritet over deler av landet, gikk Ben-Gurion besluttsomt inn for en jødisk majoritet – og følgelig mot erobringen av Judea og Samaria.»

Drømmen havarerte Venstresidens drøm om to stater side om side i fred havarerte i den andre intifadaen. «Over 70 prosent av israelerne har ikke noe ønske om å herske over palestinerne, men en lignende andel har ingen tro på muligheten for at man kan oppnå en fredsavtale med dem.» Goodman gjør en viktig observasjon: «Det finnes et visst

grunnlag for å mene at om det ikke var for de store idéene og ideologiene til Israels grunnleggere, kunne ikke staten Israel blitt født. Faktum er at det er motsatt: Hadde Israels grunnleggere holdt hardnakket fast ved ideologiene sine, ville staten Israel ikke blitt grunnlagt. Den staten som var forutbestemt til å oppfylle så mange drømmer, skylder selv sin eksistens til de visjonære som var villige til å gi avkall på disse drømmene.» Hans siste oppfordring til israelerne går i samme retning: Senk forventningene deres. Slutt å håpe på at konflikten og hatet vil bli borte for alltid – men prøv å omforme et katastrofalt problem til et som bare er kronisk, et man kan lære å leve med.

«Israels historie er en fortelling om et folk som responderte på lidelse ved å bevege seg forbi den.» USAs president George W. Bush. Foto: Eric Draper (Wikimedia Commons)

Med Israel for fred 13

Det går ikke an å skille

Det er kontinuerlige røtter og forbindelser mellom det jød Sionismen ble verken oppfunnet eller grunnlagt på 18 I det jødiske opprøret i år 6673 ble tempelet i Jerusalem ødelagt og etter et nytt opprør i år 133-135 ble de fleste jødene drevet ut av landet sitt. De hadde allerede på forhånd mistet kongedømmet. Dette var en krise som mange andre nasjoner har bukket under for.

Redefinisjon Jødedommen redefinerte seg selv. Spørsmålet de jødiske lederne stilte seg var: «Hvordan skal vi bevare oss selv når vi har mistet alt som holdt oss sammen som folk?» De måtte finne et paradigme, et mønster fra fortiden, som de kunne leve etter i framtiden. Noe lignende hadde skjedd før, ved det babylonske eksilet et halvt årtusen tidligere. Jødene bevarte sin identitet og kom tilbake og bygget opp igjen. De visste at denne gangen var det verre. Romerriket var en mektigere fiende, ødeleggelsen var mer fullstendig. Jødene fant et mønster for et liv i utlendighet hos profeten

14 Med Israel for fred

Jeremia. Han skrev et brev til de forviste. Han gav dem følgende råd (kapittel 29, vers 4-7): «Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt! Ta dere hustruer og få sønner og døtre. Og ta hustruer til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre! Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.» Jeremia lovte dem også at de skulle få komme tilbake til sitt eget land (30:3). De siste to tusen år er jødedommen er bygget rundt håpet om å komme hjem til landet. Dette er synlig allerede i de hellige skriftene fra oldtiden.

Israels land i Mishna I skriftet Mishna er det fullt av beskrivelser av templet, ofringer, hvordan prestene skulle oppføre seg, hvordan man skal oppføre seg i landet, hvor veiene gikk og mye annet. Det beskriver en tilværelse i Isra-

els land, en tilværelse som var uaktuell for dem som skrev det. Dette var det nødvendig å bevare, ikke for forfatternes nåtid, men for en ukjent framtid, når de en gang skulle vende tilbake. Mishna er full av regler som skal etterleves i diasporaen for å holde den livsviktige forbindelsen til landet. Dette gjaldt selv om det ikke var noen øversteprest eller tempel. Uansett hvor jødene levde, skulle de feire høytidene på den tiden av året da de ble feiret i Jerusalem. Nymånen i Spania ble feiret etter tiden i Jerusalem. Det som skjer i Israels land, bestemmer jødenes liv uansett hvor de er i verden. En domsavgjørelse ved en domstol i utlandet måtte bekreftes av en tilsvarende domstol i Israels land. Domstolene i Israel kunne overprøve dommer hvor som helst. Men ikke motsatt. Jødedommen er ikke så opptatt av en tåkete evighet som av en levende og konkret nåtid. Men oppstandelsen vil skje i Is-

raels land. En jøde bør begraves i Israels land, aller helst på Oljeberget. Der vil man gjenoppstå. Hva skjer med dem som dør i andre land? Når en jøde blir begravet i utlandet, vil det åpne seg en kanal i jorden fra graven, og til Oljeberget. – De visste at slike fortellinger var eventyr. Men hva forteller dette? Det er landet som er det viktige i livet. Alt som skjer i eksil er midlertidig. Til slutt vil alt ende opp i Israels land. Dette utkrystalliserte seg i jødedommen allerede før år 200. Det har vært bestemmende for jødedommen hele tiden siden.

Skriftlærde i landet Det skulle alltid finnes et skriftlærd jødisk nærvær i Det hellige landet. For bare i Israels land kan Toraen [Moseloven] studeres fullt ut. Så mye i den er knyttet til landet at det blir bare teori i utlandet. Når noen skulle bo i Israel og studere Tora, måtte det finansieres. Før år 200 begynte jødene å samle inn penger til lærde institusjo-

Vestmuren til fundamentet for det andre jødiske tempelet i Jerusalem. (Foto: gorsh13, istockphoto)

e jødedom og sionisme

diske folket i dag og landet og jødefolket i bibelhistorien. 800-tallet. Den går kontinuerlig tilbake til bibelsk tid. ner i Israels land. De regnet ikke med å komme tilbake til landet som folk på lenge ennå. Men de skulle bevare et nærvær. De laget forestillinger også om dette. Tanken ble klarere av å studere i Jerusalem enn i Roma. Toraen kan bare forstås i landet. Denne pengeinnsamlingen fra diasporaen har fortsatt kontinuerlig gjennom historien. Et par ganger ble den forbudt av romerske myndigheter, blant annet av keiser Theodosius i 399. Men forbudet varte bare i 3 år,- det kunne ikke gjennomføres. Innsamlingen fortsetter fremdeles. Det er den økonomiske institusjonen i verden som har den lengste kontinuerlige virksomhet. Budet om sabbatsår fra Mosebøkene gjelder bare i Israel. Loven om sabbatsåret setter derfor grensen for Israels land: Det er der hvor loven gjelder. Utenfor Israel ble budet at hvert sabbatsår skulle tienden gå til de fattige i Israels land. Grensene ble definert i den jødiske lovboken Mishna like

før år 200. Da hadde de altså et land og en nasjon, selv om de fleste måtte bo andre steder. Det er ikke mulig å tenke seg jødedommen, verken som folk eller religion, uten dette. Grensen ble definert slik at utenfor landet lå Amon, Moab, Edom og Egypt. Etter år 135 delte rabbinerne seg inn i skift for alltid å ha representasjon i Jerusalem. Dette fortsatte nedover historien, så langt det lot seg gjennomføre i praksis.

Talmud I Jerusalem Talmud, som er kommentardelen av Mishna, er detaljgraden om livet i Israel enda mer detaljert. Det gikk helt ned til zoologiske og botaniske beskrivelser (planter, dyr, fisk m.m., og hvor de fantes). Leser man noe av det, ser man at det er skrevet for folk som lever i utlandet, men har Israels land som sitt hjemland. Hjertet, forståelsen og identiteten ligger i Israels land. Det er oppsiktsvekkende og enestående.

Kook og moderne sionisme I en bok av rabbi Avraham Kook på 1800-tallet tar han opp kildene til sionismen, og spør: Hva er det som skiller oss fra kolonialisme, hvor noen utvandret til Amerika eller Australia? Han går tilbake til legenden om at paradiset var på Tempelfjellet. Han sier: Vi er jo, som andre mennesker, Adams barn. Vi må påta oss ansvaret for å være det. Det ansvaret Adam fikk, var å «dyrke og vokte» hagen. Men dette er ufullstendig. Han var skaperverkets tjener/ slave, ikke at skaperverket skal tjene mennesket. Dette skal vi som jøder ta på oss. Da Gud valgte ut Israel, var det for at det skulle finnes et folk som skulle påta seg menneskehetens byrde. Slik skal Israel kunne være et lys for folkene. Når vi vender tilbake til landet, skal vi tjene det og verge det. Den byrden skal vi påta oss, også overfor andre folkeslag der. Mange jøder er villfarne (sekulære, nytelsessyke). Vi skal vise rikdommene i å påta oss

Adams ansvar og omvende dem til Toraens rikdom. Folket som bor der, skal vi samarbeide med. Vi skal bygge landet med våre egne hender, ikke la andre bygge landet for oss. Jødedommens adel er den skriftlærde som også arbeider med sine egne hender. Slik skal vi leve i landet. Etter disse prinsippene skal vi kunne leve som Adams sanne barn til Messias kommer. Rabbi Kook er realistisk: Dette går ikke av seg selv. Han er nesten profetisk. Han vet at det kommer til å bli kriger og motstand. Noen kommer til å forsøke å jage jødene ut igjen. De må lage en krigsetikk. Rabbi Kook er kanskje den første som har laget en realistisk krigsetikk. Man kan ikke være drømmende idealist. Man vil møte nederlag. Hva gjør man da? Siden Adam ble skapt i Israels land, må det folket som ble utvalgt til å bære Adams ansvar, ha sine levende røtter i Israels land.

Med Israel for fred 15

Glimt fra Isra 2000-1800 f.Kr. Abraham, som både jøder, kristne og muslimer, ser som en viktig person i sin historie, etablerer seg i byen Hebron. Ifølge jødisk historie mottar patriarkene Abraham, Isak og Jakob løftet om et land, med kjerneområde mellom Middelhavet og Jordan-elven. Gud gir Jakob navnet Israel, og i de etterfølgende generasjoner kaller de seg selv Israels barn eller israelitter.

Ca 1400-1300 f.Kr. Jakobs familie har blitt til Israels folk, som Moses leder ut av Egypt. Inntar under Josvas ledelse fedrenes løftesland. Samfunnet ordnes med valgte dommere som ledere. Israel blir navnet også på landet. Ca 1000 f.Kr. Israels første konge er Saul, som blir etterfulgt av David. Han erobrer Jerusalem og gjør byen til Israels hovedstad. 960 f.Kr. Kong Salomo bygger Det første tempel i Jerusalem. Etter hans død deles riket i to: Nordriket som fortsetter under navnet Israel og Sørriket får navnet Juda.

720 f.Kr. Israel-riket erobres av assyrerne. Befolkningen fordrives.

537 f.Kr. Noen bortdrevne vender tilbake, det annet tempel bygges. Begrenset selvstyre under perserne.

134 Opprør ledet av Bar-Kochba knuses av romerne. Romerne gir området navnet Syria Palestina, etter filisterne, Israels fiendtlige naboer som forsvant ut av historien flere hundre år tidligere. Først omkring fire hundre år inn i vår tidsregning kommer jødene i mindretall i landområdet Israel. Jødene i diaspora vedlikeholder en sterk forbindelse til landet Israel.

168 f.Kr. Makkabeeropprøret gir en uavhengig jødisk stat i hundre år. Tempeltjenesten gjenopprettes.

624 Bønneretningen i islam (quibla) blir endret bort fra Jerusalem til Mekka.

68 f.Kr. Israel erobres av romerne.

638 Muslimske styrker erobrer og okkuperer landområdet Israel. Klippedomen reises etterhvert der det jødiske tempelet hadde stått. Relativ frihet for jøder og kristne veksler med undertrykkelse. Omar-pakten innfører systematisk diskriminering av kristne og jøder.

586 f.Kr. Juda-riket erobres av babylonerne. Tempelet ødelegges. Jøder blir sendt i eksil.

67-70 e.Kr. Keiser Titus ødelegger Jerusalem og tempelet. Rabbinsk jødedom vokser fram.

1099 Europeiske korsfarere inntar Jerusalem. Jøder og muslimer i Jerusalem blir nådeløst utryddet.

1291 Mamelukkene (tyrkiske muslimer) kaster ut de siste korsfarerne. 1492 Jødene forvises fra Spania, noen drar til Jerusalem. Jødene ble forfulgt, forvist og massakrert i en rekke europeiske land gjennom hele Middelalderen. 1517 De tyrkiske osmanerne fjernstyrer området fra Damaskus og Beirut. Vanstyre, synkende folketall frem mot 1800-tallet. Det osmanske riket hadde aldri Palestina som noe administrasjonsområde. Folketallet var bare en liten brøkdel av tallet i antikken. 1882 Første aliyah (innvandring) av jøder fra Russland. 1896 Den ungarsk-østerrikske jøde og journalist Theodor Herzl utgir boken Jødestaten. Året etter

aels historie blir den første internasjonale sionistkongress avholdt.

gere jødisk innvandring og mulighet til å kjøpe land.

1909 Første kibbutz grunnlegges i Israel: Deganya.

1940-1945 Seks millioner jøder blir drept i Holocaust. Det utgjorde to tredeler av Europas jødiske befolkning. Til tross for at informasjon om massakrene på jøder blir kjent for de allierte lederne, ble det ikke gjort noen tiltak for å stanse utryddelsen.

1917 Britene inntar Jerusalem under 1. verdenskrig og gir Balfour-erklæringen om opprettelse av et «jødisk nasjonalhjem» innenfor det historiske Israel. 1920 San Remo-konferansen avklarer de europeiske mandatområdene i Midtøsten, og Folkefor­ bundet ratifiserer to år senere britenes løfte om å opprette et jødisk nasjonalt hjemland i landområdet til det britiske Palestina-mandatet. Lokale arabere møter jødisk innvandring med vold. Arbeiderorganisasjonen Histadrut og forsvarsorganisasjonen Haganah opprettes. 1921 Trans-Jordan, som utgjorde 80 prosent av mandatområdet, blir skilt ut som et arabisk kongedømme. Jøder forbys bosetning. Arabiske opptøyer i Jaffa. 1929 Stormufti av Jerusalem, Hajj Amin al Husseini, leder angrep på jøder i Jerusalem, Hebron og Safed. I Hebron alene blir 67 jøder drept, de overlevende jøder jages bort og byen holdes jøderen til 1967. 1930-tallet Jødehatet hadde en lang og blodig historie i Europa, men på 1930-tallet gjør nazistene antisemittisme til offisiell politikk i Europas mektigste og mest folkerike stat, Tyskland. Jødene blir offer for dehumanisering, mister rettigheter og opplever økende forfølgelse (boikott, pogromer, konsentrasjonsleire og ghettoer). Rekordinnvandring til mandatområdet i 1935: 62.000 jøder på tross av at britene motarbeidet det i strid med Palestina-mandatet. 1939 Storbritannia bøyer av for arabisk vold og begrenser ytterli-

1947 FNs generalforsamling støtter forslaget om å dele restene av det britiske mandatområdet i en jødisk og arabisk stat. Blir avvist av arabisk side, som svarer med terror og borgerkrig. 1948 Staten Israel proklameres 14. mai, og de arabiske nabolandene kaster seg for alvor inn i krigen. 6.000 jøder, 1 prosent av den jødiske befolkningen, dør i forsvaret av den nye staten. Mange av dem hadde nylig kommet som flyktninger fra Europa. Omkring 700.000 arabere flykter, mens gjenværende arabere blir boende som en minoritet i Israel. Alle jøder i områdene som blir erobret av arabiske land offer for etnisk rensing ved å bli drept eller fordrevet. I årene etter 1948 flykter over 900.000 jøder fra arabiske land, de fleste til Israel. Israel blir utsatt for terror i årene etter uavhengigheten. 1950 Israels nasjonalforsamling ved­ tar Loven om tilbakevending, som gir jøder bosetningsrett. Hensikten var å gjøre Israel til nødhavn for alle jøder,- Israels raison d'être. 1964 Palestinernes terrororganisasjon (PLO) etableres. PLO forpliktet seg i charterets art. 24 til ikke å hevde suverenitet over Vestbredden og Gaza, som var okkupert av Jordan og Egypt. Dette ble fjernet først efter Seksdagerskrigen og viser at PLO ikke dreide seg om å opprette noen stat der, men om å fjerne Israel fra kartet.

1967 Egypt stenger sjøveien til Eilat og kaster FN-styrken ut av Sinai. I en forsvarskrig på seks dager vinner Israel kontroll over Golan, Vestbredden, Gaza og Sinai. 1973 Syria og Egypt angriper 6. oktober på Yom Kippur, jødenes helligste dag. Kampene avsluttes 24. oktober, med ny israelsk seier. 1979 Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel – historiens første fredsslutning mellom et arabisk land og Israel. Israel forlater Sinai fullstendig og diplomatiske forbindelser opprettes. 1982 Israel går inn i Libanon for å stanse stadige angrep fra PLO. PLO-ledelsen presses til å forlate landet. Presset av FN trekker Israel seg ut igjen i 1983, men etablerer sikkerhetssone i sør. 1984 Israel starter luftoperasjon for å hjelpe jøder fra Etiopia til trygghet i Israel. 1987 Den første intifadaen og framveksten av Hamas. Den islamistiske terrorgruppen har som mål å utslette Israel. 1990 Over én million russisk-språklige jøder flytter til Israel etter kommunismens fall. i Sovjetunionen ble jødene sterkt undertrykket.

røst israelsk tilbud med å sette i gang den andre intifadaen. Over tusen israelere blir drept i terror i løpet av fem år.

2005 Israel trekker seg ut av Gaza og bosetninger nord i Samaria. Palestinerne trapper opp forsøkene på å utarme og isolere den jødiske staten gjennom boikott, deinvesteringer og sanksjone (BDS). Boikott mot jøder i området var ikke noe nytt, det ble startet av arabiske nasjonalister allerede på 1920-tallet. 2006 Den andre Libanon-krigen mot Hizbollah, Irans terrorhær i Libanon. FN får i oppgave å holde Sør-Libanon fri for Hitzbollath, men gjør intet for å oppfylle mandatet gjennom 20 år. 2007 Hamas tar makten med vold på Gaza. Angriper Israel med tusenvis av raketter, granater og brannbomber de neste årene. 2008 Mahmoud Abbas avviser Ehud Olmerts forslag om tostatsløsning.

2017 USA flytter sin ambassade til Jerusalem, Israels hovedstad. Etter funn av store reservoarer av naturgass i Middelhavet fra 2009, startet Israel med eksport av naturgass til arabiske naboland. 2019 USA anerkjenner Israels suverenitet over Golan-høydene.

1991 Israel blir angrepet av Scud-raketter fra Irak. USA nekter Israel å gjengjelde.

2020 Abraham-avtalene gir normalisering med Emiratene; Bahrain, Sudan og Marokko.

1993 Oslo-avtalene gir palestinsk selvstyre i Gaza og deler av Vestbredden. Fredsavtale med Jordan i 1994. Bølge av selvmordsbomber i Israel.

2023-2026 Hamas invaderer Israel og gjennomfører en brutal massakre 7. oktober. Israel kommer for første gang i flere runder av åpen militær konfrontasjon med det islamistiske regimet i Iran. USA og Israel kjemper for første gang sammen i en krig.

2000 Israel trekker seg ut av sikkerhetssonen i Sør-Libanon. Den palestinske lederen Yasser Arafat reagerer på et sjene-

Se Alana Newhouse snakke om idéene i sin artikkel sammen med den israelske journalisten og podcastverten Haviv Rettig Gur.

Mer sionisme er redningen for - Den vestlige verden trenger en nasjonalisme som er orientert mot framtiden, og som klarer å forsvare sine særtrekk samtidig som den beskytter individuell og sosial frihet, skriver Alana Newhouse, sjefredaktør i Tablet Magazine. Sionismen har radikalt endret jødisk liv de siste 150 årene. Denne evnen til å endre historiens løp er en metode som kan brukes til en nasjonal fornyelse for hvem som helst, argumenterer Newhouse i en fersk artikkel (Zionism for everyone).

Israel er et eksempel Newhouse løfter fram fire spørsmål som avgjør om et fritt samfunn kan overleve på sikt. 1. Kan samfunnet opprettholde sin befolkning? 2. Har samfunnet evne og vilje til å forsvare seg selv? 3. Er innbyggerne lykkelige? 4. Er samfunnet sammensveiset og smarte nok til å møte framtidens muligheter? Newhouse mener Israel er det eneste vestlige landet som består alle disse fire testene. Av alle landene i OECD er Israel det eneste landet som har fødselstall høyere enn å opprettholde befolkningen. Til tross for kriger ligger Israel alltid høyt på lykkeindeksen, og landets evne og vilje til å forsvare seg selv er velkjent. Nasjonalisme ble devaluert To sterke krefter har devaluert nasjonalismen de siste 80 årene, påpeker Newhouse. Etter andre verdenskrig, dyrket fram av kommunistisk propaganda, har vestlig nasjonalisme blitt framstilt som kriminell, og nasjonalismen til postkolonialistiske stater blitt framstilt som en dyd. «Denne ulogiske regelen ble nedfelt i

18 Med Israel for fred

Alana Newhouse. (Foto: alananewhouse.com)

et påstått moralsk gap mellom undertrykkere, som alle ting var forbudt for, og undertrykte, som hadde lov til alt,» skriver Newhouse. FN har blitt brukt av totalitære og kollektivistiske land til å holde vestlige lands makt i sjakk (en makt de hadde fått ved ikke å være totalitære eller kollektivistiske). Etter kommunismens sammenbrudd har også kreftene i den globale kapitalismen vært med på å nedgradere nasjonalisme. Den nye teknologien og dens megaselskaper forsøker å slette ut nasjonale ulikheter, standardisere mest mulig, for å optimere sine egne operativsystemer. «Folk ble omgjort til likeverdige funksjonelle enheter i ett globalt system som omgikk murene som tidligere var satt opp av myndigheter, media og språk – det vil si de delene av livet som utgjorde kulturer som var forskjellige fra hverandre.»

Det er bare gjennom særegenhetene at vi virkelig kan nå det universelle – fordi d Marcio Waismann, istockphoto)

Etnostater Men nasjonalismen er ikke død. «Vestlige eliter forstod ikke at nasjonen, i likhet med hjulet, er et av de fenomener hvis nytteverdi for mennesker bare vokser over tid,» skriver Newhouse. Svaret på flere av Europas utfordringer er derfor mer sionisme. Israel kan stå som et eksempel på hvordan frie land kan skape trygghet og velstand i det kommende århundret. Israel blir anklaget for å være en etnostat. Men alle som har besøkt Israel vet at landet ikke er begrenset til medlemmer av en spesifikk etnisitet. Helt siden utgangen av Egypt har Israels folk tatt opp i seg personer som ikke etnisk sett var jøder. I Israel bygges det et nytt etnos som binder

sammen mennesker fra mange ulike etnisiteter; jøder, arabere, drusere og andre minoriteter. Det er heller ikke slik at etnostater er uvanlige, det er snarere den historiske regelen. De aller fleste landene som ble etablert etter sammenbruddet av de østerrikske, russiske og ottomanske imperiene er for eksempel etnostater. «Ordet etnos antyder faktisk bare enhver gruppe mennesker som ser på seg selv som å dele et potensielt mangfoldig sett med kulturelle kjennetegn som til syvende og sist skiller dem fra andre grupper,» skriver Newhouse. Hvordan definere en nasjon Alle nasjoner og kulturer definerer seg på ulikt vis. En person av japansk avstamning som har

Befolkningspyramide for Norge

r Europa

Befolkningspyramide for Israel

det er våre særegenheter som gjør oss ekte, argumenterer Alana Newhouse. (Foto:

vokst opp i Peru uten å kunne snakke japansk, vil likevel bli anerkjent av de fleste japanere som japaner. Det samme ville ikke vært tilfelle for en person av fransk avstamning som vokste opp i Peru. For franskmennene er etnisitet mindre viktig enn språk og nåværende politisk geografi avgjør hvor fransk du er. «Det jeg prøver å understreke er at man kan tenke på etnos eller kultur som et gigantisk miksebrett der land, rase, språk, religion, tro og andre definerende egenskaper fungerer som lydspor, som trommer, bass, gitarer, horn, vokal – som kan heves eller senkes i miksen. (...) Det som er viktig for en nasjon er aldri én enkelt egenskap, men

snarere kombinasjonen som skaper en enkelt etnos – en som er gjenkjennelig for både dens egne borgere så vel som andre,» skriver Newhouse.

Framtidsrettet nasjonalisme Newhouse mener å ha svar på hvorfor det er så stor motstand mot sionismen. Den representerer det som høyresiden i vestlige land ønsker, men ikke klarer å oppnå, og som venstresiden ønsker å definere som umulig: en form for nasjonalisme som er orientert mot framtiden i stedet for fortiden og som er i stand til å forsvare sine særtrekk samtidig som den beskytter individuell og sosial frihet. For å kopiere sionismen må man være villig til å ta risiko.

«Det var den målbevisste pragmatismen og det ville håpet til noen få tusen menn og kvinner, som befant seg i arven etter en nasjonal ambisjon, holdt levende i tusenvis av år i daglige bønner, som fødte en moderne stat. Denne staten startet med mange færre ressurser enn naboene, som ble støttet av det britiske imperiet, men skulle snart overgå dem alle i militær og økonomisk makt,» skriver Newhouse. Hun ønsker seg ledere som forstår at vellykket nasjonalisme ikke er aggressiv patriotisme eller etnisk sjåvinisme. «Det handler om å forstå og omfavne realiteten at vi alle møter verden med vår egen distinkte historie og synspunkt – og at uten dette er vi ikke frigjort, men berøvet.»

Newhouse etterlyser folk som er villige til å «å beundre sionismen», fordi den er et forbilde. Det er bare gjennom særegenhetene at vi virkelig kan nå det universelle – fordi det er våre særegenheter som gjør oss ekte. Oppfordringen er klar: «I en tid med teknologier og politiske ideologier som er utformet for å flate ut forskjellene mellom mennesker, bør du knytte deg til familie, venner og andre som forstår at det å viske ut forskjellene våre ikke bringer oss nærmere andre mennesker; det gjør oss bare mer som maskiner. Sammen bør dere sikte mot å gjøre deres felles suksess så usannsynlig og så uforklarlig at fiender og fremmede ikke kan la være å trylle frem konspirasjonsteorier om hvordan dere i det hele tatt kunne ha oppnådd den.»

Med Israel for fred 19

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Veien fra antisionist til sionist På 1960-tallet skrev Nathan Weinstock en antisionistisk pamflett. I dag er han en varm forsvarer av Israel. Nathan Weinstock er belgisk jøde. Han ble født i Antwerpen i 1939. Allerede før seksdagerskrigen i 1967 hadde han fått anti-sionistiske og pro-palestinske tanker. Han hadde markert seg såpass at tre uker før krigen brøt ut, ble han invitert til å holde en tale i Den palestinske studentunionen i Paris. Paris-korrespondenten til den israelske avisen Maariv var Uri Dan (senere kjent bl.a. som en nær venn av Ariel Sharon). Han var til stede på dette møtet, og skrev at Weinstock var enda mer ekstrem enn araberne i de anklagene han rettet mot Israel. I 1969 utgav Weinstock en pamflett på fransk med tittelen Le sionisme contre Israël (Sionismen mot Israel). Denne pamfletten ble en slags bibel for anti-Israel-propagandaen i Frankrike.

En prosess I dag er Weinstock en varm forsvarer av Israel. Hva fikk ham til å endre syn? Weinstock fikk et lite «skudd for baugen» i 1967 da han holdt det foredraget for palestinere som er omtalt ovenfor. Han var naiv og trodde at palestinerne ville være glade for hans pasifistiske budskap. Men ikke en eneste viste den ringeste interesse. I stedet lyttet de ekstatisk til radio Kairo. De svelget de skrytende erklæringene om at de arabiske hærene snart ville kaste alle jødene på sjøen. Dette var ikke nok til å få Weinstock til å skifte mening. Men det startet en prosess. En annen ting han etter hvert registrerte, var at når han av og til blandet litt kritikk også av palestinerne inn i sin kritikk av Israel, ble kritikken av palesti-

20 Med Israel for fred

nerne aldri sitert. Etter hvert ledet dette til en følelse av å bli brukt. Han forstod at han var et jødisk alibi for anti-jødiske holdninger. Han ble etter hvert klar over at angrepene på «sionistene» ledet til anti-semittisme. Først angrep man «sionistene», så at sionistene hadde «tatt over mediene», og til slutt at sionistene «styrer verden». Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var det som skjedde på Camp David-toppmøtet i 2000, og i månedene etterpå. Weinstock kom fram til at de palestinske lederne var feige og ikke ville fortelle sitt folk at nå var det tid til å avslutte kampen, fordi det viktigste målet var nådd. Når Weinstock ser tilbake på 1960-tallet, sier han om seg selv at han var under innflytelse av trotskyisme. Den gav skjemaet, og så måtte bilder av verden justeres i forhold til det. Det ble ganske forenklet. Han finner de samme mekanismene hos Israels motstandere i dag. De bryr seg ikke om noe annet enn det de kan gi Israel skylda for. De bryr seg ikke om armenerne, ikke om gresk-kypriotene, ikke om det som skjer i Vest-Sahara. Og vi kan tilføye: Ikke det som rammer etnisk-religiøse grupper i Syria, Irak og andre steder. Han nevner en annen faktor: Israelerne var de første åra ganske selvrettferdige og ensidige. Men etter hvert kom de «nye historikerne», slike som Benny Morris, som gav et realistisk bilde av historien. Men hvor er «de nye historikerne» på palestinsk og arabisk side?

Jødene fra arabiske land Minst like sterkt virket det på

Nathan Weinstock forstod at Israel ikke hadde noen partner for fred i det palestinske lederskapet. (Foto: nathanweinstock.net)

Weinstock da han begynte å undersøke jødenes historie i arabiske land og deres flukt fra disse landene. Weinstock hadde trodd at jødene i arabiske land gikk og lengtet etter å komme seg bort og nyttet muligheten til å dra til Israel så snart den forelå. Men han fant at dette ikke var det vanlige. Hundretusener av orientalske jøder ble revet opp med grusomme metoder fra sine hjem og hjemland. De ble utsatt for forfølgelse, likvideringer, plyndring og forvisning. Jøder [og kristne] som bodde i muslimske områder, var (og er) dhimmier. Det blir forskjønnende oversatt med «beskyttede personer». De kunne få lov til å leve. Men samtidig hadde dhimmien en mindreverdig, ydmykende og foraktet stilling. Her er noen av reglene: Jødene kunne ikke bære våpen. I noen tilfeller, som i Marokko på tidlig 1800-tall, måtte jøder gå barføtte eller ha ydmykende sko [for eksempel ulik farge på hver fot]. Dhimmier måtte betale en

spesiell skatt. Skatten kalles jizya og er pålagt i Koranen, 9. sure vers 29: «Kjemp mot dem som ikke tror på Allah eller den ytterste dag, og som ikke forbyr det Allah og Hans sendebud har forbudt, og som ikke følger den sanne religionen blant dem som har fått Skriften, inntil de betaler skatten (jizya) ydmykt og blir ydmyket.» Hvert år måtte lederen for hvert jødisk og kristent samfunn gå med pengene til sultanens representant og han ble slått. Denne ydmykelsen tydeliggjorde forskjellen mellom den troende (muslimen) og den vantro og skatten var svært tyngende. Dhimmier hadde forbud mot å ri på hest, måtte gå med klær som klart viste at man var vantro, fikk ikke vitne i retten, det var forbudt å bygge hus over en viss høyde, osv. osv. I Jemen hadde det jødiske samfunnet ansvar for å rense kloakk-dammer. De måtte også fjerne dyrekadavre som blokkerte veier. Loven var i kraft til de aller fleste jødene forlot Jemen i 1950.

Varierte med tid og sted For å få et riktig bilde av jødenes situasjon i arabiske land gjennom århundrene, er det viktig å være klar over at ikke alle dhimmireglene ble gjennomført overalt og til enhver tid. Til tider kunne den jødiske menigheten være en del av eliten i samfunnet. Men deres underordnede dhimmi-status, og måten det muslimske flertallet oppfattet jødene på, er likevel den sentrale aksen som deres status beveget seg rundt. Tilsvarende gjelder for andre minoriteter og kulturer som efter hvert er blitt utslettet eller er i ferd med å bli det. Som den marokkanske sultanen sa rundt 1850: «Vår herlige religion gir dem [jødene] merker av skam og mindreverdighet.» Eller som en britisk konsul sa i 1831 om jødenes stilling i Palestina: «Jødene er utsatt for så mye utpressing og undertrykkelse at man sa at jødene må til og med betale for lufta de puster inn». Vi hører ofte fra pro-arabisk hold at da jødene ble fordrevet fra Spania i 1492, og Portugal litt senere, inviterte sultanen av Istanbul dem til sitt rike. Dette stemmer. Men det hører også med til historien at mindre enn hundre år senere bestemte sultanens etterkommer, Murat III, at alle jøder skulle drepes. Dette ble ikke gjennomført fordi sultanens jødiske lege fikk sultanens mor til å gripe inn og forhindre blodbadet. Men det forteller mye om jødenes skiftende og utsatte stilling. Opprør mot dhimmi-status Da jødene for alvor begynte å strømme til Palestina i slutten av 1800-tallet, ble de etter hvert møtt av sterk motstand fra den lokale, muslimske befolkningen. Fra pro-arabisk hold blir det framstilt som motstand på grunn av frykt for at jødene ville

overta kontrollen i landet. Men Weinstock mener at en annen faktor er viktigere: Disse jødene opptrådte ikke som dhimmier. De forlangte å være frie. At jødene ikke lenger godtok den underkuede plassen som islam gav dem, var hovedårsaken til at araberne var så sterkt imot staten Israel. Weinstock mener at «dhimmi-statusen er roten til konflikten». I arabernes øyne er jødene i Israel de samme jødene som i århundrer har vært undertrykt og fornedret. At Israel skal kunne opptre slik det gjør, oppleves som naturstridig og imot islam.

Hvorfor hører vi så lite om de jødiske flyktningene fra arabiske land? Weinstock mener at det skyldes flere faktorer: De europeiske jødene brydde seg ikke om de orientalske jødene og ser fremdeles noe ned på dem. I den arabiske verden er selvkritikk generelt lite utviklet, og det gjelder også deres behandling av sine jøder. For venstresiden er jødiske flyktninger fra arabiske land et forstyrrende element. De har sitt bilde av konfliktens årsaker og mulige løsninger, og i det bildet er det jødene som har skylda og må stå for så godt som alle innrømmelsene. Disse fakta svekker deres syn, så de hopper ganske enkelt over det. Ikke noe koloniprosjekt Konklusjonen er at staten Israel ikke er noe europeisk koloniprosjekt, men en løsning på århundrers forfølgelse, diskriminering, fordrivelser og andre problemer. Det har vært en løsning for jøder fra Europa, men enda mer for jødene i den arabiske og muslimske verden.

«Som jøde er jeg klar over hvor viktig Israels eksistens er for alles overlevelse. Og fordi jeg er stolt av å være jøde, er jeg bekymret over den økende antisemittismen og antisionismen i verden.» Filmregissør Steven Spielberg Foto: Martin Kraft (Wikimedia Commons)

«Jeg respekterer Israel som et enormt spesielt land (...) Jødene klarte å bygge et land, å løfte det, uten noe annet enn mennesker og hjerner.» Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Foto: President.gov.ua (Wikimedia Commons)

Med Israel for fred 21

- Begrepet sionisme er et selvmål - Israel er det eneste landet som har et navn for en ideologi som er landets begrunnelse for at de har rett til å eksistere, hevder Sam Harris. Sam Harris er blant annet hjerneforsker, ateist, podcaster, liberal og står klart til venstre i amerikansk politikk. Han er også en sterk Trump-kritiker, men fordi han har støttet Israels forsvarskamp mot jihadister i det offentlige ordskiftet, er det folk som feilaktig plasserer ham på høyresiden. I en podcast-samtale med Haviv Rettig Gur fra mai 2026 kritiserer Harris pro-israelske stemmer for å ha feilet i den ideologiske debatten etter 7. oktober. Noe av Israels problemer tilskriver han antallet jøder i verden (15 millioner) mot antallet muslimer (2 milliarder). – Hva tror du skjer med TikTok bare med tanke på de tallene? spør han retorisk. Men problemet er større enn det. Algoritmer og dyre påvirkningskampanjer fra Qatar og andre land har bidratt til at situasjonen er så mørk. – Nettoresultatet er at det meste av den siviliserte verden, våre beste institusjoner, til og med New York Times, er moralsk forvirret, sier Harris. Problemet tilhører ikke bare Israel, argumenterer hjerneforskeren. Alle åpne, frie samfunn står overfor trusselen til jihadistisk islam. – Slik sett bor vi alle i Israel, det er bare ikke alle som har oppdaget det ennå, sier Harris. – Det er en politisk og moralsk illusjon å tro at Israels eksistens og Israels innsats for å forsvare seg selv er problemet, sa Harris i 2024. Problemet er jihadismen, representert blant annet med Hamas, Hizbollah og Iran. Etter å ha lagt ansvaret for konflikten tydelig hos Israels fiender, kommer Harris med en brannfakkel, det han kaller en «sterk anbefaling» til Haviv Rettig Gur og andre israelere som

22 Med Israel for fred

Sam Harris og Haviv Rettig Gur. (Skjermdump fra podcasten Ask Haviv Anything)

forklarer landets situasjon til et internasjonalt publikum. – Vi lager selvmål når vi bruker uttrykket sionisme. Jeg forstår ikke hvorfor noen noensinne trenger å bruke dette begrepet igjen. Israel er det eneste landet som har et navn for en ideologi som er landets begrunnelse for at de har rett til å eksistere. Det er som om jødene kommer til verden med en bønn om å bli akseptert, sier Harris. Han mener uttrykket sionisme er blitt svertet av Israels fiender. – Jeg tror aldri du trenger å si noe om sionisme igjen. Israel eksisterer. To tredeler av verdens land har veldig lignende historier om hvordan de ble til som Israel. Ledere trakk grenser uten tanke på folkene som bodde der fra før. To tredeler av Israel er også yngre enn Israel, deres grenser ble avklart etter 1948. Israel er det eneste landet som må fortsette å unnskylde seg og debattere sin rett til å eksistere. Konseptet sionisme hjelper ikke, sier Harris. – Det er et slag. Jeg er en som underviser om sionisme, svarer Haviv Rettig Gur, med et smil. Den israelske journalisten sva-

rer med å forklare at sionisme var en av flere ulike overlevelsesmekanismer som jødene valgte på vei inn i den moderne tidsalder. – Sionisme har en betydning i den jødiske historien, og det er en debatt som fortsatt pågår. Utenfor Israel er ordet sionisme nyttig for Israels fiender, men i Israel beskriver det en del av den jødiske erfaringen, sier Rettig Gur. – Ordet er aldri nyttig utenfor Israel, mener Harris. Det er en perfekt anstøtssten. Det legger en byrde på Israel som ingen andre land har. Ingen andre land har en -isme for sin rett til å eksistere, og de trenger ikke ha det. Stopp å late som du må forsvare din rett til å eksistere, og bruk ikke lenger navnet på den byrden, sier Harris. – Sionistene var dem som sa at Europa kom til å kollapse, og i begynnelsen var det bare en liten minoritet av jødene. Til slutt ble alle sionister, fordi de ikke hadde noe valg. Ironien er at jødene ble sionister som et direkte resultat av at andre alternativer forsvant. Når jeg snakker om sionisme utenfor

Israel, er det fordi jøder i den vestlige verden ikke hadde noe annet alternativ. Det er en ironi i at det som for jøder er en kode for overlevelse, og nettopp ikke å be om tillatelse til å overleve, fungerer utenfor Israel som en bønn om å få overleve, som om det er en sak oppe til debatt, sier Rettig Gur. Etter at Harris gjentar sitt argument for å kutte ut begrepet sionisme en tredje gang, svarer Rettig Gur: «Heldigvis snakker israelerne hebraisk, så de kommer ikke til å høre det du sa.» Debatten mellom Harris og Rettig Gur er et godt eksempel på den frie meningsytringen og debatten internt i den jødiske verden. Harris ser på saken med amerikansk-jødiske briller, Rettig Gur med brillene til en jøde som har gjort aliyah fra USA til Israel. I Norge står vi overfor sterke krefter som ikke mener det er innlysende at Israel har en rett til å eksistere. For dem er det viktig å forklare at historien ga de første sionistene rett, og at historien fortsatt gir dem rett. Derfor er nå nesten alle verdens jøder sionister.

Vi ønsker DEG som grasrotgiver Vi ønsker DEG som grasrotgiver Vi ønsker DEG som grasrotgiver Vi Vi ønsker ønsker DEG DEG som som grasrotgiver grasrotgiver Vi ønsker DEG som grasrotgiver Vi ønsker DEG som grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% Vi ønsker DEG som grasrotgiver 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Vi ønsker DEG som Vi ønsker DEG som 5% grasrotgiver Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss Gjennom Grasrotandelen kan duTipping. støtte oss hver gang du spiller hos Norsk Gjennom kan duTipping. støtte oss hver gangGrasrotandelen du spiller hos Norsk Gjennom kan duTipping. støtte oss hver gangGrasrotandelen du spiller hos Norsk Gjennom Grasrotandelen kan du støtte Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss oss hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, hver gang du spiller hos Tipping. av Norsk din spillinnsats. vil vi du motta inntil Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller Norsk Tipping. Hvis tilknytter osshos som din grasrotmottaker, vil vi motta inntil av din spillinnsats. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller Tipping. Hvis tilknytter osshos som din grasrotmottaker, av Norsk din spillinnsats. vil vi du motta inntil Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Du kan tilknytte deg på følgende måter:oss Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg hos påavfølgende måter:oss vil vi motta inntil din spillinnsats. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller Norsk Tipping. -vil Hos kommisjonæren Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, vi motta inntil av din spillinnsats. Du kan tilknytte deg på følgende måter: Hos kommisjonæren Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller Norsk Tipping. Hvis du tilknytter osshos som din grasrotmottaker, --Du Via grasrotandelen.no vil vi motta inntil avfølgende din spillinnsats. kan tilknytte deg på måter: -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no hver gang du spiller hos Norsk Tipping. kan tilknytte deg på følgende måter: Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, vil vi motta inntil av din spillinnsats. -Du Norsk Tipping mobilspill Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill Gjennom Grasrotandelen kan du støtte -Du Hos kommisjonæren hver gang du spiller Norsk Tipping. Hvis du tilknytter osshos som din grasrotmottaker, avfølgende din spillinnsats. vil vi motta inntil send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. kan tilknytte deg på måter: -- SMS, Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, Via grasrotandelen.no av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. av din spillinnsats. vil vi motta inntil Norsk Tipping mobilspill Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren La 7 prosent av din innsats i Norsk Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020.Tippings Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter osspå som din grasrotmottaker, spill gå MIFFs lokallag! vil vi motta inntil avtil din spillinnsats. Du kan tilknytte deg følgende måter: - Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil - Hos kommisjonæren Flax, Extra og Belago inngår i Grasrotandelen. Du kan tilknytte deg på ikke følgende måter: Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tilnærområde, 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Dersom du ikke finner et lag i dittoss hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på ikke følgende måter: Via grasrotandelen.no - Hos kommisjonæren Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår i Grasrotandelen. velg gjerne etkan av lokallagene øverst på listen! Gjennom Grasrotandelen du støtte oss hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på ikke følgende - Hos kommisjonæren De nederste lagene påmåter: listen får allerede Norsk Tipping mobilspill Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020.betydelig Flax, Extra og Belago inngår i Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil støttepå fordi de har værtmåter: med i til ordningen Du kan tilknytte deg følgende - Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen <org.nr> 2020.gjennom Norsk Tipping mobilspill Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller Norsk Tipping. lengre tid. avfølgende din spillinnsats. vil vi motta inntil Hvis du tilknytter osshos som din grasrotmottaker, Du kan tilknytte deg på måter: -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på følgende måter: -Gjennom Hos kommisjonæren grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill MIFF Ringerike –i Grasrotandelen. 924828757 - Via SMS, send Grasrotandelen <org.nr> 2020. Grasrotandelen kan duTipping. støttetiloss Flax, Extra og Belago inngår ikke hver gang du spiller hos Norsk Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren MIFF Hamar –kan 917344914 Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. Gjennom Grasrotandelen duTipping. støtte hver gang du spiller hos Norsk Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. MIFF Hallingdal – 925977039 Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, vil vi motta inntil av din spillinnsats. -- Hos kommisjonæren Du kan tilknytte deg på ikke følgende måter: Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte Flax, Extra og Belago inngår i–Grasrotandelen. MIFF Drammen 917468753 Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, 5% av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på ikke følgende måter: Via grasrotandelen.no - Hos kommisjonæren Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> tiloss 2020. MIFF –i 917112444 Flax, Extra og Belago inngår Grasrotandelen. Gjennom Grasrotandelen kan du støtte hver gang du spiller hos Norsk Tipping. Hvis du tilknytter ossGrenland som din grasrotmottaker, 5% av din spillinnsats. vil vi motta inntil MIFF Lofoten – 916770553 Du kan tilknytte deg på følgende måter: Gjennom Grasrotandelen kan duTipping. støttetiloss - Hos kommisjonæren Norsk Tipping mobilspill Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen <org.nr> 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i–Grasrotandelen. hver gang du spiller hos Norsk Hvis du tilknytter ossStavanger som din grasrotmottaker, 5% av din spillinnsats. vil vi motta inntil MIFF 916004397 Du kan tilknytte deg på ikke følgende måter: - Hos kommisjonæren hver gang spiller hos Norsk Tipping. Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Norsk Tipping mobilspill Flax, Extra ogdu Belago inngår i Grasrotandelen. MIFF Nord-Trøndelag – 915178596 5% av din spillinnsats. vil vi motta inntil Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren ViaExtra grasrotandelen.no MIFF 915260705 til 2020. Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> Flax, og Belago inngår ikke i –Grasrotandelen. Hvis du tilknytter ossTrondheim som din grasrotmottaker, 5% av din spillinnsats. vil vi motta inntil Du kan tilknytte deg på følgende måter: -- Hos kommisjonæren MIFF Vest-Telemark – 913332970 Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. MIFF Sunnmøre 914184215 vil vi motta inntildeg 5% din– spillinnsats. Du kan tilknytte påavfølgende måter: -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. 5% av spillinnsats. vil viExtra motta inntil MIFF Lister –din 913305051 Flax, og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. - Hos kommisjonæren Du kan tilknytte deg på følgende måter: Via grasrotandelen.no Norsk Tipping mobilspill MIFF Arendal - SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke– 919063688 i Grasrotandelen. Du kan tilknytte deg på følgende måter: - Via grasrotandelen.no Hos kommisjonæren MIFF Molde – 912903559 Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belagodeg inngår ikke i Grasrotandelen. Du kan tilknytte på følgende måter: MIFF Tromsø – 913190041 - Hos kommisjonæren Norsk Tipping mobilspill <org.nr> til 2020. Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen Østfold – 998124085 Flax, Extra og BelagoMIFF inngår ikke i Grasrotandelen. -- Hos kommisjonæren Via grasrotandelen.no SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Norsk Tipping mobilspill MIFF Vestfold Flax, Extra og Belago inngår ikke– i996972526 Grasrotandelen. -- Via grasrotandelen.no MIFF Osloikke – 995611929 Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår i Grasrotandelen. MIFF Kristiansand – 994622145 -- Norsk Tipping mobilspill SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen. - SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020. Flax, Extra og Belago inngår ikke i Grasrotandelen.

Veien til fred er at palestinerne ak For palestinske ledere er det viktigere å ødelegge den jødiske staten enn å løse situasjonen for palestinske flyktninger. Palestinske ledere krever «rett til å vende tilbake» for 1948-flyktningene og alle deres etterkommere. I virkeligheten uttrykker kravet et ønske om å utslette den jødiske staten.

Da tilbakevending ble avvist Under siste del av krigen i 1948, og den første tiden etterpå, ønsket mange palestina-arabere å returnere til sine hjem, men dette ble avvist av deres ledere. Lederne mente at en tilbakevending ville være å anerkjenne Israels eksistens. Så lenge flyktningenes tilbakevending ble ansett å styrke Israels legitimitet, ble det avvist. Sommeren 1948 skrev Hajj Amin al-Husseini, mufti i Jerusalem og leder for de palestinske araberne, en uttalelse der han fordømte arabiske stater som var åpne for å tilbakeføre flyktninger til Israel. Det ville ha krevd forhandlinger med den nye staten og ville dermed gitt den anerkjennelse og legitimitet. «Det vil tjene som første skritt i arabisk anerkjennelse av staten Israel og av deling,» advarte Emil Ghury fra Den arabiske høyere komité. Flyktningene kunne bare vende tilbake dersom områdene de hadde bodd i først ble erobret, argumenterte han. Ghury advarte mot å se flyktningspørsmålet bare som en humanitær sak. «De har vendt et spørsmål om jihad til et spørsmål om flyktninger,» klaget han. Ghury var klar på hva som var målet: «Vi er opptatt av å vende tilbake og å gjøre spørsmålet til et spørsmål om jihad. Vi er opptatt av å høste hat mot jødene i hjertet til hver araber.»

«Ærefull tilbakevending» Ganske snart forstod arabiske ledere at flyktningene kunne bli brukt som et politisk våpen mot Israel. «Det er velkjent og forstått at araberne, når de krever tilbakevending av flyktningene til Palestina, mener de deres tilbakevending som herrer av hjemlandet og ikke som dets slaver. Med større klarhet, mener de utslettelse av staten Israel,» sa Egypts utenriksminister Muhammad Salah al-Din i oktober 1949. Den palestinske journalisten og historikeren Nasir al-Din Nashashibi forklarte: «Vi ønsker ikke å vende tilbake med flagget til Israel over en eneste kvadratmeter av vårt land, og dersom vi ønsker å vende tilbake, er det en ærefull og ærerik tilbakevending og ikke en nedverdigende tilbakevending, ikke en tilbakevending som vil gjøre oss til borgere i staten Israel.» Hver eneste gang det har vært mulighet for å løse den humanitære situasjonen for de palestinske flyktningene har det blitt avvist av palestinske ledere. Palestinerne aviste i hovedsak Israels tilbud om å ta imot noen av flyktningene i Israel rett etter krigen. De avviste også erstatningstilbud fra Israels side dersom det innebar en aksept av Israels eksistens. Målet var ikke, og er fortsatt ikke, å rette opp en moralsk urettferdighet, men å utslette jødisk suverenitet. I Fatah- og Hamas-ledernes øyne er dette den største urettferdigheten av alle, at jødene er suverene og herrer i et område som arabere mener burde være bare deres. Palestinernes katastrofe Palestinerne markerer sin Nak-

24 Med Israel for fred

Veien til fred er at araberne aksepterer sionismen. Det er et mulig mål, og Abraham-

ba 15. mai. I stedet for å markere katastrofen på årsdagen for Haifas eller Jaffas fall til jødiske styrker, eller dagen da landsbyen Deir Jassin ble inntatt, markeres Nakba dagen etter at den jødiske staten ble erklært uavhengig. Katastrofen, for den dominerende palestinske eliten, vil fortsette så lenge Israel eksisterer, og bare Israels utslettelse vil stanse den. Å markere Nakba handler ikke om minner fra fortiden, men å forestille seg en framtid der historien er spolt tilbake, Israel er borte og landet i sin helhet er arabisk. Den britiske utenriksministeren Ernest Bevin beskrev situasjonen tydelig allerede i 1947: «For jødene er det essensielle prinsippet å skape en suveren jødisk stat. For araberne, er det essensielle prinsippet å motsette seg til det siste etableringen av jødisk suverenitet i noen del av Palestina.»

Forskjellige måter å vende tilbake på Når sionister avviser at millioner av palestinere – etterkommere av de arabiske 1948-flyktningene – skal kunne flytte inn i Israel, innvender noen at jødene har «vendt tilbake» til Israel fra mange kanter av verden. Hvorfor har jødene rett til å vende tilbake etter to tusen år, men ikke palestinerne etter 78 år? Men det er tale om to helt ulike måter å vende tilbake på. Da sionismen ble en politisk bevegelse på slutten av 1800-tallet, var jødene spredt omkring i verden. Jødisk selvbestemmelse og suverenitet kunne bare skapes gjennom jødisk innvandring – «tilbakevending» – til landet. Jødisk tilbakevending var aldri et ultimalt mål for sionistene. Selvbestemmelse var målet. I store deler av to tusen års eksil kunne jøder i teorien, i hvert fall dem som

ksepterer sionismen

-avtalene fra 2020 viste hvordan det kan se ut.

hadde økonomi til det, flytte til Israels land. Men landet var styrt av andre, og jødene som valgte å flytte styrte ikke seg selv. Sionismen åpnet muligheten for at jødene kunne styre seg selv i landet Israel. Siden hovedmålet for sionismen var suverenitet i landet, i stedet for tilbakevending til hver eneste kvadratmeter som jødenes forfedre noen gang satte sin fot på, har sionistiske ledere vært åpne for kompromiss om landområdene. I fredskonferansen i 1919 kom sionistenes leder Chaim Weizmann med kart som ikke bare viste dagens Israel, Judea, Samaria og Gaza, men også sørlige deler av dagens Libanon og vestlige deler av dagens Jordan. Men da denne planen møtte realiteten, først og fremst tilstedeværelsen av en større arabisk befolkning som motsatte seg sionistenes ambisjoner, var de sionistiske le-

derne pragmatiske nok til å justere sine romantiske og åndelige lengsler til realitetene. Siden målet var selvbestemmelse, var grenser noe man kunne gjøre kompromiss om. De sionistiske lederne godtok FNs forslag til delingsplan i 1947, og når jøder fra hele verden kunne flytte inn i en jødisk stat ville den få et klart jødisk flertall også om araberne fortsatte å bo i området. Jødene godtok at de ikke kunne vende tilbake til hele landet. Arabernes mål, på den andre siden, var å forhindre jødisk suverenitet i noen del av landområdet. Derfor ble jødisk innvandring i første omgang møtt med vold. Hadde arabisk side godtatt noen av delingsforslagene, ville det i dag vært to stater – en jødisk, og en arabisk – side om side, og ingen ville blitt flyktninger. Siden det fortsatt er PLOs mål å slette jødisk suverenitet fra kartet, insisterer PLO fortsatt på at alle etterkommere av 1948-flyktningene skal kunne vende tilbake til det som er dagens Israel. Palestinske flyktninger og deres etterkommere har hatt flere muligheter til å kopiere den jødisk-sionistiske versjonen av tilbakevending til sin egen suverene stat. Palestinerne kunne vendt tilbake til en palestinsk stat, uten at den ville omfattet hvert eneste sted som palestinerne har en historisk og følelsesmessig forbindelse til. Judea, Samaria og Gaza var i sin helhet på arabiske hender fra 1948 til 1967 uten at det ble gjort noe forsøk på å etablere en palestina-arabisk stat der. De ble tilbudt det av Ehud Barak i 2000 og av Ehud Olmert i 2008, men palestinerne sa hver gang nei. Å vende tilbake til en uavhengig, suveren palestinsk stat i deler av landet var ikke det de ønsket.

Ingen alternativ Mange tror, feilaktig, at palestinerne en gang støttet en løs-

ning med to stater for to folk. konflikten bli endelig over, må De tror at det er Israel som har enten sionisme eller antisionishindret tostatsløsningen som me gå seirende ut. Det er ingen de insisterer på skal være den gylden middelvei, middelveien eneste mulige løsningen på er den konflikten vi har hatt de flyktningeproblemet. Demesiste 150 årene. ner det derfor er riktig å legge Noen snakker fint om «énstatsensidig press på Israel og at løsning», «tostatsløsning med det er moralsk å la palestinske tilbakevending» eller «rettferdig flyktninger og deres etterkomfred for palestinerne». Dette er mere bosette seg i Israel. Men formuleringer som betyr at det tostatsløsningen var aldri aktuikke vil være noen landområder ell for det palestinske lederskahvor jødene kan styre seg selv. pet. De insisterte hele tiden på Det innebærer et folkemord på å bosette flyktningene og deIsraels 7,3 millioner jøder. Det res etterkommere som nå har finnes ikke noe alternativ til jøgjort dem ti ganger flere, inne disk selvbestemmelse, om man i Israel. Dette er hovedgrunnen ønsker å sikre det jødiske folket til at gjentatte forhandlinger fra trygghet, verdighet og et livs1990-tallet av brøt sammen. kraftig jødisk folk. Krigen i 1948 fant sted samVeien til fred er at araberne tidig med andre konflikter som aksepterer sionismen. Det er et var mye mer dødelige og skapte mulig mål, og Abraham-avtamange flere flyktninger. Men inlene fra 2020 viste hvordan det gen forestiller seg at tyskere skal kan se ut. Aksepten vil vinne returnere til Tsjekkia, som de ble fram etter hvert som stadig flere brutalt fordrevet fra i 1946, eller arabiske land aksepterer Israel at millioner av pakistanere og som en jødisk stat og ikke lar paindere skal returnere til sine tidlestinske fantasier styre. Vestlige ligere hjem etter den blodige beJødisk selvbestemmelse og folkningsutvekssuverenitet kunne bare skapes lingen i 1947. Eller at 450.000 gjennom jødisk innvandring – finner skal ha «tilbakevending» – til landet. rett til vende hjem til Karelen som de ble brutalt fordrevet av Sovjet i 1940. krefter som støtter palestinerDet er bare to måter konfliknes idé om å «vende tilbake», vil ten mellom jøder og arabere bare føre til fortsatte og unødkan slutte på. Enten lykkes antivendige lidelser for både palessionister med å ta selvbestemtina-araberne og israelerne. Den melsen fra det jødiske folk, eller dagen palestinerne aksepterer sionismen blir akseptert av den at den lange krigen mot jødisk arabiske verden og jødisk selvsuverenitet er over, kan de bygbestemmelse får fortsette. Så ge en framtid for seg selv ved lenge ikke noe av dette finner siden av Israel, ikke i stedet for sted, vil konflikten fortsette, og Israel, og det vil være fred. volden vil gå i bølger og endre seg over tid. Landområdet mellom MidSitatene i denne artikkelen delhavet og Jordan-elven kan er hentet fra artikkelen Peter bli delt, og det kan også vann, Beinart and Palestinian Refugee luft og naturressurser. Men det ‘Return’: A Critique av Einat Wilf som ikke kan gå sammen med og Adi Schwartz. sionisme, er antisionisme. Skal

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Nei til regjeringens handelsforbud Regjeringen vil innføre forbud mot import og eksport av varer til de israelske bosetningene. 19. juni 2026 la regjeringen ut et høringsforslag til en ny lov som forbyr økonomisk samarbeid med israelske bosetninger. I tillegg til handelsforbudet, vil regjeringen gjøre det ulovlig å kjøpe fast eiendom eller levere tjenester der. Regjeringen vil straffe med inntil tre års fengsel for brudd på loven. MIFF kommer til å sende inn et høringssvar til regjeringen innen fristen 19. september 2026. Allerede i desember 2025 sendte MIFF en advarsel mot handelsforbud. Her er forkortet gjengivelse:

moral eller sikkerhet – og kun dersom trusselen er «tilstrekkelig alvorlig». Et politisk omstridt territorium oppfyller ikke disse kriteriene. Dersom Norge innfører et slikt territorie- og folkegruppespesifikt forbud, bryter det med både egen og europeisk praksis i saker som Nord-Kypros, VestSahara, Krim, Tibet og NagornoKarabakh, der ingen tilsvarende tiltak er iverksatt.

2. Judea, Samaria og ØstJerusalem er ikke ulovlig okkupert Det internasjonale samfunnets 1. Et handelsforbud vil være «rådende tilnærming», som FNs diskriminerende og i strid spesialrapportør formulerte det med norsk og internasjonal i 2017, har vært å betrakte Israel handelspraksis som lovlig okkupasjonsmakt i Det finnes 150 omstridte ompåvente av en fremforhandlet råder med titalls millioner innløsning. Oslo-avtalene – som byggere. Et særforbud rettet Norge medvirket til – gir Israel mot kun en av verdens mange administrativt ansvar for Cterritorielle konflikter vil derfor områdene inntil sluttstatus er være i strid med Grunnloven forhandlet. § 98, som forbyr usaklig forIsraels kontroll over området skjellsbehandling. oppstod i 1967 gjennom lovNorge er bundet av GATT art. lig selvforsvar etter angrep fra XXIV(1) og XXVI(5). Etter AnJordan, i tråd med FN-paktens nex V i Oslo II-avtalen er Israel artikkel 51 hvor det heter: «Inansvarlig for toll- og handelstet i denne Pakt skal innskrenke forvaltning i Judea og Samaria, den naturlige rett til individuog det er bred juridisk støtte for elt eller kollektivt selvforsvar at GATT gjelder også for dette når et væpnet angrep er blitt området. Et særforbud kan foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner…». Flere sentrale resoluDersom Norge innfører et slikt sjoner, herunder territorie- og folkegruppespesifikt 242, bygger på premisset om at forbud, bryter det med både egen Israels tilstedeog europeisk praksis. værelse ikke er ulovlig, men skal løses gjennom også stride mot EØS-avtalens forhandlinger som fastsetter regler om fri vareflyt. Der til«sikre og anerkjente grenser». lates unntak kun ved tungtveiDen internasjonale domstoende hensyn til offentlig orden, len i Haag (ICJ) har aldri konklu-

26 Med Israel for fred

De rødgrønne partiene har feiret lovforslaget i sosiale medier. Senterpartiet har ogs

dert med at tilstedeværelsen er ulovlig. Tvert imot behandlet domstolen i 2004-uttalelsen spørsmålet om sikkerhetsbarrieren nettopp fordi okkupasjonen ikke er rettsstridig. Norsk UD har tidligere hevdet at «grensene» fra før 4. juni 1967 er «internasjonalt anerkjente». Dette er ikke korrekt. Våpenhvilelinjene fra 1949 ble uttrykkelig ikke anerkjent som grenser av de arabiske statene, og grensene må etter Osloavtalene fastsettes i forhandlinger.

3. Israelske bosetninger er ikke folkerettsstridige Norges regjering har som medvirkende til Oslo-avtalen et særlig ansvar for å legge faktiske folkerettslige vurderinger til grunn. Oslo II-avtalen (art. XXXI) fastslår at spørsmål om Jerusalem, grenser, flyktninger, sikkerhetsordninger og bosetninger skal avklares i en forhandlet sluttavtale og at situasjonen

frem til dette ikke skal endres ensidig. PLO/Palestinske myndigheter har i mange år nektet å forhandle om disse spørsmålene. Dagens status for Område C er derfor fortsatt midlertidig og innenfor rammen av Osloavtalen, som begge parter signerte. Israelsk tilstedeværelse i området er dermed lovlig etter gjeldende folkerett og etter ordlyden i avtalene Norge har signert som vitne. Påstanden om at bosetningene er «folkerettsstridige» bygger på en feiltolkning av artikkel 49 i Den fjerde Genèvekonvensjon. Bestemmelsen forbyr tvangsoverføringer og deportasjon av befolkning. Den sier intet om frivillig bosetting. Artikkel 49 (1) og (6) ble til for å forhindre massive tvangsforflytninger slik de skjedde i Europa før og under andre verdenskrig. Formålet var å beskytte befolkningen mot tvang, ikke mot at enkeltpersoner selv bosetter seg i et omstridt område.

d med jøder i Judea og Samaria

så lovet sin støtte til forslaget.

Det finnes ingen folkerettslig norm som forbyr sivile å bosette seg i et område som ikke er underlagt anerkjent suverenitet eller privat eiendomsrett. Israelske borgere flytter til Judea og Samaria av egen fri vilje. De deporteres ikke. De fortrenger heller ikke lokalbefolkningen gjennom noen form for tvang. Det er derfor ikke grunnlag for å påberope artikkel 49 (6) som et juridisk forbud mot israelske bosetninger. Derimot har de palestinske selvstyremyndighetene innført lover som forbyr palestinere å selge eiendom til jøder – med straff opp til dødsstraff. Påstanden om at bosetningene er folkerettsstridige svekkes ytterligere av at FN-resolusjonene som påberopes – eksempelvis 465 og 2334 – er vedtatt under FN-paktens Kapittel VI. De er politiske anbefalinger, ikke folkerettslig bindende vedtak. De skaper derfor ikke internasjonal rett eller endrer statusen til territorier.

Samtidig er det relevant at resolusjon 242 – grunnlaget for alt senere diplomati i spørsmålet – fastslår at en fredsavtale forutsetter anerkjennelse av alle staters rett til sikre og anerkjente grenser. Dette har palestinsk side fortsatt ikke etterlevd, og de har gjentatte ganger avvist fredsforslag, blant annet i 2000 og 2008. Opplæring i hat mot Israel i skoler, belønningssystemet for terrorister, og avvisning av forhandlinger viser at det ikke er Israel som hindrer fremgang. Sentrale folkerettslige rettigheter er klart forankret i San Remo-resolusjonen av 1920, Folkeforbundets Palestina-mandat fra 1922 og FN-paktens artikkel 80. Alle disse stadfestet jødenes rett til bosetting i hele det historiske Palestina. Ingen senere traktat har opphevet disse bestemmelsene. Folkerettslig står de dermed fortsatt ved lag. Andre internasjonale eksempler viser at Norge ikke anvender Genèvekonvensjonens

artikkel 49 på samme måte i andre tilfeller. Tyrkia har okkupert Nord-Kypros siden 1974, og hundretusener av tyrkiske borgere har flyttet til området og kjøpt eiendommer der. Likevel har Norge ikke betegnet disse bosetningene som folkerettsstridige. Det er en dobbelstandard dersom man velger en annen praksis utelukkende overfor Israel. Dette viser at israelske bosetninger i Judea og Samaria ikke bryter folkeretten. Dersom man likevel velger å omtale Israels tilstedeværelse som en okkupasjon, er det uansett tale om en lovlig okkupasjon som må avsluttes gjennom forhandlinger, i tråd med Oslo-avtalene og FNresolusjon 242. Særlig uheldig er påstanden om at Israels tilstedeværelse i øst-Jerusalem skal være ulovlig. Det er der jødenes helligste steder befinner seg og det var et betydelig jødisk nærvær der med jødisk majoritet siden midten av 1800-tallet. De ble fordrevet av den jordanske armé i 1948 og har en klar eiendomsrett der.

nesker ble kastet ut i fattigdom. Et norsk handelsforbud vil motarbeide både økonomisk utvikling, normalisering og fredelig sameksistens – mål Norge tradisjonelt har støttet. Det er tragisk at støtte til BDS er å motarbeide samarbeide og forståelse og vilje til fred mellom arabere i jøder.

5. Historiske erfaringer og konsekvenser for norske jøder Historien i Europa og Midtøsten viser at økonomiske restriksjoner spesielt rettet mot jøder ofte har fått alvorlige følger. Selv om regjeringen ikke har slike hensikter, vil et lovfestet handelsforbud som i praksis retter seg mot jøder som bor eller driver virksomhet i et bestemt område, uunngåelig forstås i lys av denne historien. Den arabiske ligas forsøk på handelsboikott mot Israel fra 1945 til ut på 1990-tallet førte blant annet til krav om at eksportører til arabiske land måtte erklære at de ikke var eiet av jøder eller hadde jøder ansatt. Den norske jødiske minoriteten vil rammes spesielt: økonomisk, fordi mange har nærings- og familietilknytning til Israel akademisk og kulturelt, fordi loven vil skape barrierer mot samarbeid sosialt, fordi et statlig sanksjonsregime forsterker antisemittiske forestillinger som er dokumentert i HL-senterets undersøkelser Et slikt statlig signal øker stigmatiseringen av norske jøder.

4. Et forbud vil ramme palestinerne hardest Israelske bedrifter på Vestbredden gir arbeid til titusener og forsørger hundretusener av palestinere. Arbeid i israelske virksomheter gir: 2–3 ganger høyere lønn enn tilsvarende arbeid i PA-styrte områder Fullt vern etter israelsk arbeidsrett Bedre sikkerhet, sosiale rettigheter og stabil inntekt Da BDS-kampanjen presset MIFFs konklusjon SodaStream til å På bakgrunn av: flytte fra Judea • svak og selektiv folkerettslig begrunnelse og Samaria, mis• brudd med norsk og internasjonal handelspraksis tet 500 palesti• fare for diskriminering i strid med Grunnloven nere jobben og • betydelige negative konsekvenser for palestinere flere tusen men• økt risiko for antisemittiske holdninger i Norge vil vi på det sterkeste oppfordre regjeringen til å stanse arbeidet med å innføre et handelsforbud.

Med Israel for fred 27

Korte svar på vanlige anklager «Israel er ansvarlig for at det ikke er fred» Palestinerne har avvist alle tilbud om å dele landområdet i en arabisk og en jødisk stat. Bl.a. FNs delingsplan i 1947 og avtaler fremforhandlet i 2000 og 2008. PA nekter å forhandle. «Israel driver apartheid mot palestinerne» I Israel har minoritetene fullt statsborgerskap, stemmerett og deltar overalt i samfunnslivet. Sikkerhetstiltak på Vestbredden er for å stanse terror og er ikke rasistiske. Palestinernes krav er 100% apartheid uten noen jøder. «Israel driver etnisk rensing» Den palestinske befolkningen har økt kraftig. Den eneste tvungne forflytningen har vært Israels fjerning av israelske jøder fra Sinai i 1982 og Gaza i 2005. «Palestinske flyktninger har rett til å vende tilbake» FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) godkjenner tre mulige varige løsninger for flyktninger – repatriering, lokal integrering og ny bosetting. Det er ikke noen folkerett som gir etterkommere av flyktnin-

ger en rett til å vende tilbake flere generasjoner senere.

«Israel er et etnokrati, bare for jøder» Det er ikke noe spesielt med at man ønsker at Israel skal være en jødisk stat. De fleste land er basert på slike ønsker. Grunnlovens § 2 sier: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Tilsvarende har de arabiske statene at de skal være muslimske og loven basert på sharia. I flere arabiske land, deriblant Jordan og Palestina, er det forbudt for jøder. «Israel er en kolonimakt» Sionismen er ikke et koloniseringsprosjekt. Jødene vendte tilbake til Israel som medlemmer av det jødiske folket, ikke på vegne av statene de forlot. Israel er et avkoloniseringsprosjekt etter at området i lang tid var okkupert og den jødiske urbefolkningen forhindret fra å bo der. «Israel ble opprettet fordi Europa hadde dårlig samvittighet etter Holocaust» Det er feil. Jødene ble tilbudt det britiske mandatområdet Palestina av Folkeforbundet i

1922 som en del av Versaillestraktatene og bekreftet i FNpakten art.80 i 1945. Israel kom for sent til å redde Europas jøder, men i tide til å redde en million jøder som ble plyndret og kastet ut fra de arabiske landene.

«Israels blokade av Gaza er ulovlig» Israels sjøblokade av Gaza er lovlig etter folkeretten. FNs Palmer-komité fastslo i 2011: «Marineblokaden ble innført som et lovlig sikkerhetstiltak for å hindre at det ble innført våpen til Gaza sjøveien, og gjennomføringen av den var i samsvar med kravene i folkeretten.» «Palestinerne er etterkommerne av hebreerne og har 3000 års historie i landet» En stor del av de som nå identifiserer seg som palestinere kom flyttende til området etter at jødisk innvandring skapte økonomisk vekst. Dette er forfalskning av historien, og forsøk på å stjele jødenes historie. «Israel begår folkemord på Gaza-stripen» Lenge før Gaza-krigen i 2023 er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Ankla-

gen blir framsatt for å demonisere Israel og et folk som har blitt utsatt for et reelt folkemord i forrige århundre. Da PA-president Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. Gaza-krigen etter 7. oktober 2023 har for Israel handlet om å nedkjempe den militære kapasiteten til terrorgruppen Hamas og få frigitt gislene. Hamas er ansvarlig for at krigen startet og så langvarig. Tall fra Hamas viser at det hvar vært 73.000 døde i Gaza, herav 22.000 kvinner og 11.000 barn (18 år og yngre). Medianalderen i Gaza er 18 år. Dersom det var sant at Israel søkte å ramme barn, ville tallene vært mye større. Hamas´ egne tall viser at Israel gjør det det motsatte av det som påstås. Forholdstallene er mye bedre enn vestlige militærstyrkers i bykriger. Og her er det ikke tatt hensyn til at Hamas bevisst skjuler seg blant sivile og rekrutterer barn som terrorister. Israel gjør så godt de kan for å spare sivile. - Det finnes ikke bevis på at Israel har drevet vilkårlig bombing eller gjort sivile i Gaza til mål, skriver John Spencer, leder for Urban Warfare Studies på West Point i USA.

Skan QR-koden for å lese mer om de falske anklagene

Skan QR-koden for å lese mer om de falske anklagene

mot Israel om folkemord og etnisk rensning.

som ofte kommer mot Israel i FN-systemet.

28 Med Israel for fred

Tenk på Israel i ditt testamente MIFF formidler israelernes argumenter og perspektiver til det norske folk. Hvis du vil støtte Israel til det siste, ber vi deg gi en testamentarisk gave til vårt målrettede arbeid. Det vil gi oss ressurser til å skape større forståelse for Israel i Norge.

Vår advokat hjelper deg Dersom du trenger råd om regler og juridiske spørsmål i forbindelse med testamentering til MIFF kan advokat Jan Benjamin Rødner svare på dine spørsmål. E-post janb@rodner.no eller tlf. 950 29 896 .

MIFFs arbeid finansieres gjennom frivillig kontingent

og gaver fra privatpersoner. Med en testamentarisk gave til MIFF vil du sette spor etter deg som Israel-venn i lang tid etter din bortgang. Du vil gi et avgjørende bidrag til framtidens arbeid for å bekjempe antisemittisme og skape større forståelse for Israel.

Første halvdel av 1900-tallet var det verste i jødenes

historie. I 1948 så den moderne staten Israel dagens lys i jødenes historiske, kulturelle og religiøse hjemland. En årtusenlang drøm ble en realitet. Din generasjon har sett med egne øyne hvordan det jødiske folket − bokstavelig talt − har reist seg fra asken. Må Israel fortsatt få blomstre.

Dersom din hjertesak − Israel − skal få en del av din arv, må du sørge for at det står i ditt testamente. Uten testamente, er det arveloven som regulerer din arv. Du kan testamentere et hvilket som helst beløp, stort eller lite, så lenge du respekterer pliktdelsreglene (etterkommere har noen rettigheter).

Minnegaver og testamentariske gaver kan overføres til MIFFs gavekonto: 7877 06 54539

Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!

Svar på vanlige spørsmål til MIFF

20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000

Hvorfor kritiserer ikke MIFF Israel? Alle som følger med i norske medier vet at Israel stadig blir utsatt for intens kritikk, anklagene kan bli helt elleville. Hvis ingen tar bryet med å presentere Israels svar, vil man ikke kunne gjøre seg opp en mening om kritikken er rettferdig eller ei. I rettssaker har tiltalte krav på en forsvarer. Det har også Israel krav på, og MIFF har tatt jobben. Som enkeltpersoner vil det være mye ved Israel og israelske ledere som våre medlemmer er kritiske til. Men MIFFs oppgave er å informere, ikke å fortelle hva Israel skal eller ikke skal gjøre. Det er ikke noen mangel på røster som er kritiske til Israel, slik at den slags kommer frem i overmål. Problemet i dagens redaktørstyrte media er at argumenter som kan tale i Israels favør forties. Er MIFF en israelsk propagandaorganisasjon? MIFF er en organisasjon for nordiske Israel-venner som støtter jødenes rett til et hjemland. Vi

mottar ingen støtte fra Israel eller fra noen andre stater. Hva er MIFFs hovedkilder? Israelske nettaviser på engelsk: Yedioth Aharonoth, Jerusalem Post, Ha’aretz, Israel Hayom og Times of Israel. I tillegg bruker vi ulike israelske tenketanker og en rekke internasjonale kilder. Støtter MIFF bosetninger? MIFF tar ikke standpunkt i saker som det er uenighet om blant de store gruppene og partiene i Israel. Vi gjengir ulike syn, så trekker våre lesere konklusjonene selv. Bosetninger på Vestbredden har tradisjonelt vært sterkt omstridt i Israel. Tidligere har et stort flertall i Israel vært villige til å oppgi en del av bosetningene i bytte for en ekte, varig fred.

Har MIFF noe arbeid i Israel? Nei. Alle midler går til informasjonsarbeidet i Norge og de andre nordiske landene hvor MIFF har datterorganisasjoner. MIFF støtter indirekte arbeid i Israel gjennom samarbeids­ organisasjonen Hjelp Jødene Hjem. Hva er galt med å gi økonomisk bistand til palestinerne? Det er ikke noe galt med det, dersom det blir sikret at midlene ikke blir misbrukt av organisasjoner som har en klar Israelfiendtlig agenda. Slik kontroll er dessverre mangelfull i dag. Er MIFF en kristen organisasjon? Nei. MIFF er en livssynsnøytral organisasjon. Jøder, kristne, muslimer og ateister deltar på like fot på alle nivåer av organisasjonen. Vi er uenige om mye, men står samlet i å forsvare Israel.

Støtter MIFF en palestinsk stat? MIFF tar ikke standpunkt for eller imot en palestinsk stat. Vi har plass til medlemmer med Støtter MIFF Netanyahu? ulike syn i denne saken, slik det Nei. MIFF er partipolitisk nøyogså er veldig ulike syn i Israel. tral både i Israel og Norge. MIFF I dagens situasjon er en av våre støtter den israelske statens fremste oppgaver å forklare rett til å leve som en jødisk stat i hvorfor en palestinsk stat er fred innenfor sikre og anerkjenMembers of MIFF vanskelig å få til i praksis, i hvert te grenser. fall ikke på kort sikt. Det er de fleste israelerne enige om, særHvordan blir min økonomiske lig etter 7. oktober 2023. støtte til MIFF forvaltet? MIFFs årsregnskap og årsrapArbeider MIFF virkelig for fred? port er offentlig tilgjengelig via MIFFs utgangspunkt er at isravåre nettsider, se miff.no. elerne har et sterkt ønske om fred. Men det må ikke være en «fred» som gjør slutt på Israel Grafen viser MIFFs medlems­ som jødisk stat, tillater terror elvekst i Norge siden ler legger til rette for en storkrig. etableringen i 1978. Vi håper at vårt informasjonsarBli med du også og verv en beid kan være et bidrag til en venn! fred hvor jødene lever i trygghet, og hvor palestinere og andre arabere nyter godt av et fredelig samarbeid med Israel.

MIFF og andre Israel-organisasjoner hadde

20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000

0

0

78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 2026

2000

Norge

Danmark

Sverige

Island

78

Er det lov å kritisere Israel? Hvorfor blir man beskyldt for å være antisemitt hvis man kritiserer den jødiske staten? Kritikk av Israel er helt ok! Israelerne er godt vant med kritikk. De lever i Midtøstens eneste frie demokrati. Det vi ikke kan godta, er at Israel kritiseres etter langt strengere kriterier enn andre land, også vestlige og at kritikken er så massiv og unison. MIFF er ekstremt forsiktig med å stemple noen som antisemitt. Meen vi er ikke redde for å peke på at retorikk og handlinger som delegitimerer og demoniserer den jødiske staten kan styrke jødehatet.

MIFF er en livssynsnøytral organisasjon. Jøder, kristne, muslimer og ateister deltar på like fot i alle roller.

en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 26. april 2026. (Foto: Aso Qaderi)

«Det arabiske hjemland» 12.101.563 kvadratkilometer

Israel trenger alle sine venner i Norge Bli medlem av MIFF Fyll ut skjemaet, klipp ut og send inn til Med Israel for fred, Pb 18, 3051 Mjøndalen. Du kan også melde deg inn på miff.no, sende e-post til post@miff.no eller ringe tlf. 45 24 45 98 (kl. 09-15). MIFFs bankkonto for medlems­kontingent er 1204.04.44791 (husk å oppgi ønsket medlemskategori)

Israel 22.072 kvadratkilometer

Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på opp mot 2 % i

Navn

Pris 2027 _____________________________________________________

 MIFF Medlem

325,-

Adresse

 MIFF Familie

440,-

 MIFF Pensjonist

215,-

 MIFF Pensjonist Familie

290,-

 MIFF Student

215,-

 MIFF Student Familie

290,-

_____________________________________________________

arabiske land. Nesten alle jødene ble jaget ut. De fleste fant

_____________________________________________________

nødhavn i Israel, som i areal er

E-post

0,18 % av arealet til arabiske land. Dette stykket nekter jødene å miste.

Velg din medlemskategori

_____________________________________________________ Bli støttespiller for MIFF Norge MIFFs bankkonto for gaver: 7877.06.54539 Bruk giroblankett, eller gjør din innbetaling via nettbank/ telegiro.

Vipps en gave til 44945

149 kr 149 kr

Hvorfor må det jødiske folk ha sin egen stat? Pluss svar på mange andre aktuelle spørsmål om Israel.

Boken beskriver Storbritannias store svik mot jødene i mandatområdet fra 1917 til 1938.

Kjøp MIFFs bøker 299 kr 14 sterke livshistorier. Fra Holocaust, kriger og lidelse har den moderne staten Israel reist seg som en levedyktig stat.

Hvordan FN gjennom UNRWA skapte et permanent flyktningproblem i stedet for å løse det.

248 kr 199 kr

Feil, ensidighet og anti-israelsk propaganda i norske medier og skolebøker.

Boken er et forsøk på å bygge broer over murene som skiller israelere og palestinere.

En grundig analyse av hva FNsambandet og norske skolebok­ forfattere skriver feil om Israel.

199 kr

298 kr

www.miff.no/boker