instruktivt
Fra arbeidsbordet. Små kopper til pigmenter og vann.
Morten W. Gjul i sitt atelier. Mye og rent vann er viktig.
Kunstprat med Morten W. Gjul Intervjuet av Toril Kojan
Morten W. Gjul (f. 1973 - ) bor og arbeider på Inderøy i Nord-Trøndelag. Han har i løpet av de sju siste åra deltatt på over 30 utstillinger og begynner etter hvert å få en del tilhengere, både lokalt og rundt i landet. Av Toril Kojan
H
an jobber hovedsakelig med den moderne akvarellteknikken. Som utdannet pedagog er han også blitt en ettertraktet kursholder. Til sommeren er han instruktør ved Midt-Nordisk Kunstfestival på Inderøya for andre gang, og utpå sensommeren er Gjul instruktør på et ukes langt akvarellkurs ved Frøvik Gård i Kragerø i regi av Kunst for alle.
78
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
HVILKEN BAKGRUNN HAR DU? Jeg er utdannet pedagog ved lærerskolen i Nord-Trøndelag. Etter endt utdannelse flyttet kjæresten og jeg nordover for å tjene mest mulig penger. Der jobbet vi i tre år som lærere. Da vi fikk vårt første barn, bestemte vi oss for å flytte nærmere familien, og havnet på Inderøya. Det siste året jeg jobbet nordafor, var jeg på akvarellkurs med Peder Mauseth på Midt-Nordisk Kunstfestival på Inderøya. Det ble det første møtet med den moderne akvarellteknikken og et innsyn i den svenske akvarelltradisjon. Før dette hadde jeg gått et akvarellkurs nordafor, hvor vi satt med små pensler og malte blomster. Jeg følte på et vis at det måtte være mer til akvarellen enn denne puslingen med små pensler og blomsterenger. Jeg gav den heldigvis en sjanse til. HVORFOR AKVARELL? VAR DET ET BEVISST VALG? Det var ikke et bevisst valg, det bare ble sånn. Jeg meldte meg på kurset til Peder, fordi jeg hadde en kollega som hadde drevet med
Tre tar pause, Morten W. Gjul,akvarell, 2006
Icelandic, Morten W. Gjul, akvarell, 2006
som hoveduttrykk, så er nok grunnen at jeg nesten ikke har hatt tid til akvarell, som meldte seg på. Så fikk jeg plutselig innblikk i en verden å prøve noe annet. Det har på en måte gått i ett med maling, undersom forandret mitt syn på kunst. Jeg fikk et helt nytt syn på akvarell visning og utstillinger. Samtidig er det en blanding av at jeg aldri som uttrykk og ikke minst akvarellens rykte. Det var ikke lenger bare kommer til bunns i denne teknikken, og det at man kan uttrykke noe som godt voksne damer satt og puslet med rundt kjøkkenbordet. I denne verden var det JEG FØLTE PÅ ET VIS AT DET MÅTTE VÆRE MER TIL AKVARELLEN ENN DENNE PUSLINGEN menn, og damer, som malte store formater, som MED SMÅ PENSLER OG BLOMSTERENGER. JEG GAV DEN HELDIGVIS EN SJANSE TIL brukte breie pensler, som stemninger med akvarell som man ikke kan med andre teknikker. var opptatt av hvordan pigmentene oppførte seg i forhold til vann og Stemninger som passer mitt lynne. til hverandre. Det var litt rock’n roll. Det var popstjerner som Lars Lerin og Anders Wallin. Og så var det The grand old man Arne Isacsson. Vi hørte mye om ham på dette kurset. ET UVANLIG VALG FOR EN UNG KUNSTER? Ja, det er kanskje det. Men jeg har på følelsen at hvis jeg hadde gått Siden dette kurset med Mauseth har jeg vært på flere kurs hos Arne Isacsson og Lars Holm. Alle tre har vært, og er, store forbilder og kunstakademiet, ville jeg vært opptatt av å gjøre som nyutdannede kunstnere ofte gjør: prøver å sjokkere folk med sine ideer. Jeg ville sikinspiratorer for meg. kert lagt noen haier og basketballer på sprit og lignende en stund, Når jeg nå spør meg hvorfor jeg fortsatt jobber med akvarellen
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
79
men så ville jeg nok falle tilbake på mer tradisjonelle kunstuttrykk, og ganske sikkert til akvarellen. Jeg liker godt mye av idé-kunsten og forskjellige installasjoner, men jeg trives med maleriet. Og jeg har tro på maleriet. Jeg tror folk vil ha malerier i galleriene og på veggene sine også i framtida. Jeg er opptatt av godt håndverk. Jeg er oppvokst på gard og har alltid likt å forme ting med hendene. Som innflytta Inderøyning så er jeg litt påvirket av Nils Aas sine tanker om godt håndverk. En god idé blir enda bedre hvis den bygges med godt håndverk. Komposisjonen bør stå på én ski smurt med idé og én med håndverk for at det skal både gli og gi feste. Det er alltid artig å stille ut, og litt ekstra artig synes jeg det er, når folk som har prøvd akvarell står og klør seg i hodet og lurer på hvordan jeg har fått til det. Det er ikke motivasjonen min, men litt artig av og til. Det må tilføyes at jeg sysler med andre teknikker. Litt med grafikk, litt med akryl og relativt mye med data/video/foto. HVORDAN SER DU FOR DEG DIN FRAMTID SOM KUNSTNER. HVILKE MÅL HAR DU? Jeg ser for meg en tilværelse der jeg veksler mellom maling, utstillinger og kunstformidling/kurs. Jeg har nettopp startet et enkeltmannsforetak som først og fremst har som virksomhetsområde å produsere og å selge egen kunst og å holde kurs i maling. Men jeg har også som mål å få tid til rådgiving innenfor andre former for formgiving, som digital design, interiør og arkitektur. Målet er vel å få dette til å gå rundt uten å slite seg selv og familien ut. Å jobbe ved siden av som lærer, som jeg gjør nå, er vanskelig. For å se om det går å drive med kunst 100%, må man nesten satse 100%. Samtidig er det en balansegang mellom forventninger til fremgang, og det faktum at det tar tid å bevise at man duger. Så forventer jeg av meg selv at jeg utvikler meg som akvarellist og pedagog. Jeg forventer at jeg tør å følge opp det jeg har startet på en god og sunn måte.
denne prosessen lang. Det finnes så mange varianter av papir, farger og utstyr. Det blir mye prøving og feiling. Jeg bruker å si til mine kursdeltakere, litt for å berolige, at jeg i løpet av de siste sju åra har blitt godt kjent med fire farger. Jeg vet hvilke muligheter og begrensninger de har. Det ligger også i det at jeg har tro på å begrense paletten. Velg farger til paletten som passer ditt uttrykk. Farger som gjør at folk vil tro på det du maler. Skal du skildre en mørk granskog på litt avstand, kan det være lett å rote seg borti en ukjent grønnfarge i et velassortert malerskrin. Og skogen vil framstå som et friskt salatblad i det mørke landskapet. Forsøk jeg har gjort med skoleelever, viser at elevene, ved å begrense paletten, får fram uttrykk som er
Hverdag, Island, Morten W. Gjul, akvarell, 2006
nærmere oppgaven de enten har gitt seg selv, eller har blitt gitt av lærer/instruktør. Ofte et mer modent uttrykk. Når man blir fortrolig med utstyret, står man framfor mer universelle utfordringer innenfor bildemakeriet. Ting som idé, komposisjon, tema osv. En akvarellist må nok planlegge og disponere arbeidet litt mer enn andre malere, fordi man må ta hensyn til tørkeprosessen, hvilken kondisjon papiret er i, at man sparer de hvite eller lyse områdene osv. Dette for å unngå uhyggelige opplevelser underHVA ER UTFORDRINGENE I FORHOLD TIL AKVARELL? Det får meg til å tenke på spørsmålet hvorfor akvarell? Jeg har i alle veis. Det som på en måte karakteriserer akvarellen, er jo at alle lagene fall ikke valgt det fordi det er den enkleste malerteknikken. Jeg er ikke skal være transparente. Maler man opakt (ugjennomskinnelig) kan typen som velger meste motstands vei sånn ellers, men det kan til man heller velge seg en billigere maling, for eksempel gouache eller akryl. Og det hvite, eller lyse maler LITT EKSTRA ARTIG SYNES JEG DET ER, NÅR FOLK SOM HAR PRØVD AKVARELL man ikke på etterpå. Man skal helst STÅR OG KLØR SEG I HODET OG LURER PÅ HVORDAN JEG HAR FÅTT TIL DET bevare det hvite skinnet fra papiret. Men som Lars Holm sier, så er det tider føles sånn, når det gjelder valg av uttrykksform. bedre å ta på et strøk hvitmaling enn å skrape hull i papiret. Det vikDet er mange utfordringer. Den første er å bli kjent med materiatigste er først å fremst å få bildet ferdig i sine egne øyne, uten å være let: papiret, fargepigmentene, tørkeprosesser, pensler osv. I akvarell er for opptatt av regler.
80
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
Sjø-komposisjon, Morten W. Gjul, akvarell, 2006
Det er vanskelig å rette opp feil man gjør. Det går an å vaske bort et ferskt strøk, men da er faren stor for at man vasker bort andre ting som kanskje ikke var så feil. På et spørsmål om hvordan akvarellen reagerer på direkte sollys, svarte Arne Isacsson elegant som vanlig: direkte sollys er din akvarells nest største fiende. Og hva er den største undret kursdeltakeren? Jo, det er deg selv! sa Arne. Jeg maler etter tre grunnregler som jeg lærte av Isacsson: 1. Samle mot og energi 2. Gjør ditt utspill = mal 3. Stopp i tide! Jeg legger ned mye tid og energi i det første punktet, både bevisst og ubevisst. Derfor mislykkes jeg relativt lite. Jeg er heller ikke den
når jeg først er i gang. Men jeg blir ofte overrasket og overrumplet av akvarellfargenes krumspring, for oftest i positiv retning.
HVA ER DIN FREMGANGSMÅTE I FORHOLD TIL DINE BILDER? Jeg jobber mest i tema for tiden. Har hatt en lang periode med bilder fra Island etter en tur dit i sommer. Tiden i Nord-Norge henger igjen og kommer til stadighet fram. Det er jo litt rart å stå i de gule kornåkrene her på Inderøya og male dystre himler og gamle hus fra nord. Men jeg er avhengig av den riktige inspirasjonen for å få til å male. Utgangspunktet er ofte bilder/foto fra steder jeg har vært. Jeg har en iboende trang til å fortelle folk hvor flott eller rart det var der jeg var. Jeg begynner oftest med å skissere opp scenariet med blyant på akvarellpapiret. Detaljer som hus, veier, fjell osv, JEG LIKER BEST AKVARELLER SOM ER KOMMET TIL RASKT, MED FÅ STRØK men også de store grensene mellom himmel, hav og land. Dette gjør jeg etter at papiret er preparert og klart til å typen som maler og maler hele tiden. Jeg maler kanskje i gjennomsnitt 6-7 timer i uka i denne fasen av livet.. Det er ikke så mye. Det er male på. Prepareringen går ut på å gjøre papiret i god kondisjon. Det vætes ikke så mange papir som kastes. Jeg vet på en måte hva jeg skal gjøre
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
81
over det hele, tørker litt og tapes på plate. Blyantstreker som er påført før preparering kan flyte utover når man preparerer. Deretter bygger jeg bildet lag på lag. Det varierer om jeg begynner med forgrunn eller bakgrunn, sterke eller svake farger. Jeg har i det siste jobbet med bilder som 90 % har veldig vannrike partier, nærmest uberørt av pensel og 10 % med detaljerte ting. Da har jeg grunnreglene i akvarell å forholde meg til, nemlig at det ikke lar seg gjøre å male detaljer på et vått område. Man må vente! Og så det at man i store våte flater kan få vakre effekter man bare får til i akvarell. Jeg liker best akvareller som er kommet til raskt, med få strøk. Men jeg driver også med mer detaljerte saker innimellom. Kanskje for å se om jeg kan? HVA ØNSKER DU Å FORMIDLE I BILDENE DINE? Jeg velger ofte tema som har beveget meg. Ofte er det motiv som i sin ”elendighet” for meg virker vakre. Det er mye gamle hus og interiør Blackbird, Morten W. Gjul, akvarell, 2006
HVILKET FORHOLD HA DU TIL UTSTYR OG MATERIELL. HVA BRUKER DU? Jeg har etter hvert fått et fast verktøyskrin med pensler og en fast palett. Har et relativt avslappet forhold til utstyr, men jeg er avhengig av minst én brei pensel (over 5 cm) og papir som holder mål. For min måte å male på, egner det seg ikke med papir under 300 gram. Akvarell er vanskelig nok, om en ikke skal ha papir som jobber i mot en. Favorittpapiret er Arches 300g. Det tåler mye og er til å stole på. Jeg bruker en del tape i bildene til maskering, og da er jeg avhengig av at papiret ikke rives med tapen. Jeg bruker bare tubefarger fra Winsor&Newton. Det er fordi jeg kjenner dem best. Og tubefarger egner seg best for min måte å male på. Med tubefarger er det lettere å blande seg en kopp farge til helling enn med fargetabletter. Og så er jeg avhengig av vannskålen min. En stor plastkopp. Bare overtro, men viktig for meg. HVORDAN UNDERVISER DU? Jeg bruker å inngå en slags forventnings-kontrakt med deltakerne i starten av kurset. Dette er en fin måte å kartlegge deltagernes forventninger til meg og til seg selv på. Det er også en slags avklaring om hva de kan forvente at jeg kan hjelpe med. Jeg ønsker jo at deltakerne skal male bedre som seg selv, ikke som meg, eller noen andre. Ellers bruker jeg å vise fram ansiktet og arbeider til kunstnere som jeg ofte referer til under kurset. Det er frustrerende som deltaker å til stadighet høre det blir referert til noen/noe de ikke kjenner til. Jeg legger ganske mye vekt på å se på akvarellkunst. Prøver å vise alle mulige sjangere innenfor akvarell. Dette for å vise bredden og mulighetene. Selv om jeg er moderne akvarellist selv, så liker jeg jo å se klassisk akvarell, og jeg ønsker at begge sjangere skal utvikle seg parallelt. Jeg legger vekt på deltakernes temperament og uttrykksform, og har ofte en temperaments-analyse i starten av kurset. Alle får samme oppgave: f.eks mal et bilde med himmel, sjø og et stykke land. Resultatene henges opp og gås igjennom. Ikke for å finne feil, men fakta. Noen griper automatisk etter coboltblå til himmelen, mens andre velger grått. Noen bruker mye tid på detaljer mens noen gjør det med tre strøk. Noen ønsker å frigjøre seg fra sin egen teknikk, mens andre ønsker hjelp til å komme videre innenfor det uttrykket de har. Denne analysen er viktig for meg, for å kunne være til hjelp.
langs kyst-Norge. De framstår ofte som vakre rent grafisk, samtidig som de befinner seg i et dramatisk landskap og lys. De har også en historie i seg. Det overrasket meg faktisk at serien med forlatte hus fra Island vakte så mye begeistring blant folk. De er jo veldig grå og litt trist i tematikken. Det gleder meg når JEG VELGER OFTE MOTIV SOM I SIN ”ELENDIGHET” FOR MEG VIRKER VAKRE andre ser det vakre og stemningsfulle i Samtidig er felles gjennomgang av bilder noe man lærer mye av. disse bildene. Skal heller ikke legge skjul på at det er litt distriktspoliNår nye tema introduseres, bruker jeg ofte å demonstrere først, for tikk i det. Jeg kaller meg ”ruralist”, og mener landsbygda er et blivende sted. Mange av bildene kan i den sammenhengen være en kom- så å gi en oppgave til deltakerne. Og så varierer jeg mellom felles og individuell veiledning i forhold til oppgaven. Ofte dukker det opp mentar til at det går i gal retning. Jeg prøver å formidle spenningen spennende problemstillinger underveis som vi tar felles gjennomgang på. som ligger mellom det vakre og det stygge, det solide og det skjøre, Jeg bruker mye projektor når jeg underviser, og deltakerne får se det alvorlige og det komiske på landsbygda. Av og til på en komisk måte, men uten å ironisere. Ser med begeistring at elementer fra norsk mange ulike presentasjoner av tema som skal gjennomgås på storskjerm. Det bruker jeg å gjøre i et siderom, så man kan bygdekultur slår an på områder som mote, interiør og design. Koser senke skuldrene og slippe å se sitt halvferdige maleri ligge på meg når modeller fra motemerket Moods of Norway går catwalken i pulten og skrike. Det er det mange som setter pris på. Paris med en traktor eller et stabbur på skjorta. På ukeskurs legger jeg vekt på at deltakerne får Jeg har også bilder som er kommet til gjennom laborasjoner. De er Toril absorbert en del kunst. Mest akvareller selvsagt:-) mer abstrakte og er mest teknisk interessante. Kojan
82
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
Et medlemskap i Palettklubben gir deg mange fordeler En av de mest populære fordelene er uten tvil korrigering av bilder på nettet. Det er så populært at mange sender inn alt de har av bilder på en gang. Det er ikke så lurt fordi:
Kvalitet
2) Du kan få tilbakemelding på 10 bilder i løpet av et år, og det er ikke så lurt å bruke opp hele kvoten sin med en gang.
Vi er nødt til å ta et lite forbehold når det gjelder kvalitet; dette gjelder både kvalitet på fotograferingen og på selve maleriet. Det er vanskelig å danne seg et bilde av for eksempel nonfigurative malerier når de ikke ses i en sammenheng. Selve fotograferingen av bildet ditt er også viktig. Les våre tips om hvordan du fotograferer på www.kunstforalle.no på palettklubbsiden.
Vær kritisk til det du sender inn
Husk at en korrigering alltid er subjektiv.
1) Det blir kø hos dem som korrigerer, og dette fører igjen til at du blir irritert og lei av å vente.
En annen ting, og den er minst like viktig, er at dette tilbudet ikke er ment som et malekurs, men som en korrigering av et bilde, slik at du kan komme deg litt videre. Når du får en tilbakemelding fra en av våre kunstnere, er det meningen at du jobber videre med det han eller hun foreslår. Etter en stund kan du så komme med et nytt bilde til korrigering, og se om du er på rett vei. Å sende inn mange bilder som nesten er like, har ikke noe for seg. Skriv også kort om konseptet bak bildet, noen tanker om hvorfor det er som det er. Arbeider du med fotografi, er det fint om du poengterer om du jobber analogt eller digitalt.
Den som prøver å hjelpe deg videre med bildet, har bare det lille fotografiet som utgangspunkt, og det er sjelden helt identisk med originalen. Farger kan ha blitt feil, nyanser kan være vanskelig å se, osv. Og vi kan ikke gi anledning til diskusjon med den som korrigerer. Korrigering er noe av det viktigste når du arbeider med bilder og vil noe med dem. Vi er glade for å kunne gi deg dette tilbudet i Palettklubben.
Kjempetilbud til våre Palettklubb-medlemmer! Nå kan du annonsere på Palettklubben for en billig penge. Har du utstilling eller bilder du ønsker å vise fram? For kr 250 kan du få en bannerannonse på Palettklubb siden som varer i en mnd. Du kan velge mellom 3 forskjellige design på banneren. Størrelsen på bannerannonsen er: B: 7 cm x H: 3,53 cm Eksempel 1
(200 pixels x 100 pixels) Ønsker du å bestille? Send inn tekst og bilde til web@kunstforalle.no. Du får tilsendt faktura. Husk at du må levere inn tekst og bilde senest tre dager før banneren blir publisert. Oppgi hvilket Eksempel du ønsker
Eksempel 2
Eksempel 3
Toril Kojan
Toril Kojan
Toril Kojan
Separatutstilling
Maleri og grafikk fra 14. - 29. april
Separatutstilling Maleri og grafikk fra 14. - 29. april
www.galleri2000.no
Les mer på www.galleri2000.no
Maleri og grafikk, fra 14. - 29. april
Les mer på www.galleri2000.no
Separatutstilling
KUNST FOR ALLE NR. 3 2007
83