at han følte at forsvarsministeren måtte fjernes, og at han var i stand til å gjøre det,.» skriver Rasmussen. Det samme gjaldt Helsets overordnede, generalløytnant Ole Berg, sjefen for Forsvarsstaben. Han var en førsteklasses administrator, men led av beslutningsvegring og begravde seg ofte i unødvendige detaljer. Rasmussen skriver videre: «Helset mente at posisjonen som øverstkommanderende burde re-etableres og gis til generalene Ruge eller Hansson. Synspunktet samsvarer 100 prosent med vår oppfatning. Berg vil være en utmerk et stabssjef. Men i sin nåværende stilling finner vi ham potensielt farli – ikke på grunn av pro-sovjetiske sympatier, men på grunn av sin
Etterretningssjef Vilhelm Evang.
manglende evne til å treffe beslutninger og sin ekstreme frykt for Sovjetunionen.» Etterretningssjef Evang, skulle også fjernes. Rasmussen skriver: «Hvis han virkelig er den største spesialisten på kontraspionasje i Norge, hører han hjemme i politiet. Forsvaret trenger en etterretningsoffise , sa Helset. Evangs evner og pålitelighet har lenge vært et diskusjonstema blant militær attachéene i Norge. Selv om vi til
93226_5_2018.indd 35
en viss grad har endret oppfatning, vil det være uklokt å etablere noen form for nær kontakt med Evang så lenge han ikke har våpengrensjefenes tillit.» Alt altså dokumentert og bevart i CIAs arkiver i Washington, noen av dem tidligere stemplet Top Secret men nå avgradert. En opportunist som forsvars minister, en handlingslammet byråkrat som forsvarssjef, en mytte-
rist som hærsjef og en mistenkt kommunist som etterretningssjef? Sett fra Det hvite hus og Pentagons side må bildet av det AP- styrte Norge ha fremstått som et surrealistisk tablå. Ville det likevel være riktig å bruke gode dollar på å rydde opp og redde folket fra sovjetkommunismen? Var det noen i heksegryten av sjalusi og intriger man kunne stole på? ■■■
Glide ukt østover Norges «glideflukt østover og inn i Stalins k velende favntak» blir beskrevet i Alf R. Jacobsens nye bok «I Stalins skygge». ■■■ Arbeiderpartiet hadde valgt brobyggerens rolle som utenrikspolitisk hovedlinje og hadde en sterk marxistisk flø , som beundret Sovjetunionen og ønsket tettere kontakt med Stalin og Kreml. Allerede i januar 1946 ble situasjonen beskrevet av USAs ambassadør Lithgow Osborne, som sterkt ivret for en utbygging av de amerikanske hemmelige tjenestene – for å stoppe Norges glideflukt østove . «En fredelig psykologisk og ideologisk erobring av landet kan betraktes som et naturlig sovjet isk mål, og noe som under gitte omstendigheter kan lykkes,» skrev ambassadøren, som anbefalte propagandatiltak og spionasje rettet mot Sovjetunion en og kommunistpartiene i Norden. «På grunn av Forsvarets nåværende og antatt fremtidige desorganisering, kan en militær erobring utføres av et par
luftbårne divisjoner med støtte av en kommunistisk femtekolonne like lett som tyskerne tok landet i 1940. En indre maktkamp er i utvikling om Norges økonomiske og politiske ideologi. Kampens utfall er det viktigste i landet akkurat nå,» skrev Lithgow. ■■■
USAs ambassadør i etterkrigstidens Norge, Lithgow Osborne, ville at USA skulle stoppe Norges glideflukt østover.
> 27.11.2018 12:22