Page 1

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 3 | 201 7

NORSKE STYRKER FORSVARER BALTIKUM

INTERPRESS 1295-03

www.kongsberg.com

03 RETURUKE 39

Kr. 69,-


I sommerferien har vi hoppeslott og lekerom for de minste!

Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring Sjekk pris på codanforsikring.no med 15% rabatt*

Du kan også ringe oss på 06300. Husk å oppgi at du er medlem i NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap.

*inkludert 10% nettrabatt

codanforsikring.no

Ut og reise fra Gardermoen i sommer? Spesialpris Best Western Oslo Airport Hotell for deg som er medlem av NROF Norske Reserveoffiserers Forbund har avtale med Best Western Oslo Airport Hotell som gir gunstige priser til alle medlemmer i 2017.

795,for enkeltrom

Hos oss finner du • Komfortable rom • Restaurant, bar og lounge • Treningsrom • Gratis parkering • Gratis WIFI • Konferanselokaler fra 2-180 personer • 5 min fra flyplassen • Shuttlebuss rett utenfor døren

Start ferien hos oss! Bestill direkte via mail/tlf og oppgi NROF for å få spesialpris. Velkommen! Oslo Airport Hotell Tlf +47 63 94 95 00 osloairport@bestwestern.no www.osloairporthotell.no


INNHOLD

//

NR3

//

2017

200 norske soldater i Litauen 200 spesialtrenede soldater fra Telemark bataljon og Brigade Nord er nå deployert i Litauen

06

VIL USA FORTSATT FORSVARE EUROPA? Alle amerikanske presidenter siden Truman har visstnok bekreftet allianseforpliktelsene og artikkel 5 i NATO-pakten i sine taler til alliansen – men altså ikke Trump.

10 Norske missiler forsvarer den polske kysten

NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

Tre kystskvadroner i Polen trener med norskprodusert artilleri.

14

Middelstunge missilbatterier – en del av landforsvaret?

20

NROFs HØYE BESKYTTER:  HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no


PRO PATRIA

■■■ Tiden er kommet for at Europa må ta mer ansvar for sin egen sikkerhet, sier Angela Merkel. Vi kan ikke

Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo

lenger i så stor grad som tidligere stole på andre, sier

Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@nrof.no

Frankrike har sagt klart nei til nasjonalisme, proteksjonis-

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2017: 23/1, 23/3, 1/6, 14/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

Merkel med klar adresse til USA. Kan vi ikke lenger stole på USA? Leder av forsvarspolitisk avdeling ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Karsten Friis analyserer USA under Trump i denne utgaven av Pro Patria.

me og fremmedfrykt, og ja til Europa, fellesskap og

Ved grensen til Kaliningrad.

solidaritet. Macron tenner en ny gnist i Europas flamme. Pernille Rieker kommenterer det franske valget. «Russland er en større trussel enn IS,» sier republikanernes John Mc Cain. I Baltikum og Polen har de historiske erfaringer med sin mektige nabo i øst som ikke alltid har vært like positive. Polen styrker sitt kystforsvar med norske våpensystemer og bygger rakettskjold. Norge sender 200 soldater og stridsvogner til Litauen som en del av en samlet NATO tilstedeværelse i Baltikum for fred og avskrekking. NROF har avholdt Formannskonferansen i Stavern der reservistenes stilling og ulike saker av betydning for våre medlemmer ble satt på dagsorden. Pro Patria bringer fyldig reportasje med hovedtemaene fra konferansen. Tidligere direktør ved FFI, Nils Holme, kan nå feire ti år som blogger om Forsvarspolitikk i «Tjodareik». I denne utgaven av Pro Patria snakker han ut om det norske forsvaret og dets utfordringer. Holme er overbevist om at et reservistkonsept for hær, luft og sjø har svært mye for seg, men det må være tråklet. Det må øves. «Jeg husker tyskerne kom jeg», sier Solveig Gujer. Hun var en av de mange fremmøte da NROF avd. Fossumstrøget og NVIO sammen arrangerte 8. mai ved Fossum Bru og på Folkets Hus. Oppslutningen om frigjøringsdagen og veteran­

ISSN 1892-4794 Forside: Norske soldater under en samling på Rena før utreise til Litauen. Foto: Sigbjørn Larsen GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

dagen er god over hele landet. Dagen skal blant annet minne oss om våre falne. Carl Fredriksens Tranport reddet mange jøder under krigen i Norge. I denne utgaven bringer vi en reportasje om denne virksoheten som nylig mottok en offisiell jødisk utmerkelse for sitt arbeid. Desverre var det likevel mange, både jøder og nordmenn, som også havnet i nazistenes klør og ble utsatt for de mest bestialske grusomheter og en smertefull død. Pro Patria har besøkt Auschwitz. NROFs arrangerte overlevelseskurs i strålende sol. Det var likevel noen utfordringer. Vi får innblikk i noen av dem. ■■■ God lesning!

Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen


Storbritannias statsminister Theresa May, USAs president Donald Trump og NATOs generalsekretĂŚr Jens Stoltenberg, lytter til belgiske statsministeren Charles Michel. (AP Foto / Matt Dunham, Pool)

VIL USA FORTSATT FO


ORSVARE EUROPA?

>


8

PROPATRIA /3/ 2017

USAs president Donald Trump har fått mye kritikk for sine tale til de allierte i Brussel for noen uker siden. Alle amerikanske presidenter siden Truman har visstnok bekreftet allianseforpliktelsene og artikkel 5 i NATO-pakten i sine taler til alliansen – men altså ikke Trump. I stedet gjentok han kritikken av at de allierte bruker for lite penger på forsvar, og at USA bærer for mye av byrden. Ingen veldig lystig tone altså, men betyr dette at vi fortsatt må være usikre på hvor USA står i forhold til Europa? KARSTEN FRIIS, NUPI (SENIORRÅDGIVER, LEDER FOR FORSKNINGSGRUPPEN FOR SIKKERHET OG FORSVAR), FOTO: NUPI

HVA MED ALLIANSE­ FORPLIKTELSEN?

Den amerikanske administrasjonen har svart på kritikken med at allianseforpliktelsen er så opplagt at det ikke var nødvendig å nevne det. Det er kanskje sant, men det betyr ikke at resten av alliansen ikke helst ville hørt ham si det. Samtidig har visepresident Pence, forsvars­ minister Mattis, utenriksminister Tillerson og Trump selv bekreftet USAs støtte til NATO tidligere. Assisterende generalsekretær i NATO, Rose Gottemoeller, har også fortalt at under den lukkede middagen i Brussel var tonen god og dialogen åpen og positiv. Andre sier imidlertid at Trump stort sett bare gjentok det samme under middagen. Uansett kan det se ut til at president Trump er mer komfortabel i bilaterale møter, enten det er Saudi Arabia, Israel eller Vatikanet. Det er kanskje det som ligner mest på settingen han har vært i som forretningsmann. Multilaterale møter blir fort komplekse og uoversiktlige. USAs europeiske allierte må nok lære seg å leve med

en amerikansk president som ikke er helt forutsigbar, og som er noe mer krevende å forholde seg til enn hans forgjengere. Så kan man spørre om det har noen effekt når Trump svinger pisken over sine allierte. Vil det kanskje få fortgang i forsvarsinvesteringene i Europa? Trump selv synes å mene det, men trenden vi ser nå begynte egentlig med Wales-toppmøtet i 2014. Det var med andre ord Putin og ikke Trump som fikk europeerne til å slutte å kutte i sine forsvarsbudsjett. Det kan selvsagt ikke utelukkes at enkelte land har økt budsjettene raskere enn planlagt i frykt for å havne i unåde i USA, men vi vet ikke. OMVENDT EFFEKT

Eksperter i Tyskland mener Trumps press kan ha omvendt effekt. De har hatt en prosess over flere år om nødvendigheten av å styrke forsvar­ et – av nasjonale hensyn. Gitt den generelle forsvarsskepsisen i Tyskland har dette vært krevende, men samtidig har det vært en voksende forståelse for at dette er nødvendig gitt utviklingen i Russ-

land. Men om det nå blir oppfatningen blant tyske velgere at dette er noe som må gjøres bare fordi Trump krever det, blir det vanskeligere å få gjennomslag. Hans tordentale kan med andre ord hatt omvendt effekt i Tyskland. Solidaritet, verdifellesskap og felles trusselforståelse er limet i NATO. Det er det som vil avgjøre om alliansen vil handle når en sikkerhetspolitisk krise oppstår. Om det er uklarhet rundt dette kan det vise seg vanskelig å få det Nord­ atlantiske råd, altså NATOs politiske beslutningsorgan, til å enes om å handle dersom situasjonen skulle kreve det. Det er derfor det legges så mye vekt på en samlet stemme utad, og gode relasjoner innad i alliansen. En utfordring med interne spenninger er at det kan bli fristende for en motstander å teste NATO. Dersom alliansen ikke fremstår forent og samstemt utad, øker sjansene for at det kan legges press på enkeltland i NATO, for å se om man kan så splid og sprekker. Da en estisk etterretningsoffiser ble arrestert av Russland ved


deres felles grense for et par år siden, forsøkte Russland nettopp å diskutere saken bilateralt. Estland insisterte på at dette også var et NATO-anliggende, og fikk støtte fra sine allierte. Det bidro kanskje ikke til at saken løstes mye raskere, men det signaliserte til Russland at NATO støtter hverandre også i mindre saker som dette. EGNE EUROPEISKE LØSNINGER?

Usikkerheten knyttet til USAs allianseforpliktelse vil trolig også bidra til at europeiske land i økende grad søker å finne selvstendige, europeiske løsninger og våpenplattformer. Angela Merkel har allerede fremhevet betydningen av dette. Europeiske initiativ er selvsagt positivt, så lenge det ikke dupliserer eksisterende kapabiliteter i NATO. EU er nå i ferd med å bygge opp et program som skal støtte forsvarsforskning og teknologiutvikling, men også denne prosessen begynte før Trump. Enkelte land har også tatt til orde for at EU må opprette en egen hær, men det er det lite stemning for i dag. Med Brexit går den tyngste motstanderen av dette ut av EU, men de fleste land understreker at det er NATO som skal sikre kollektivt forsvar i Europa, ikke EU. Styrkingen av de europeiske forsvar vil derfor fortsatt primært handle om å styrke NATO. Uansett vil dette ta tid, og Europa vil være avhengig av amerikansk støtte i overskuelig fremtid. Om det nå henger en viss uønsket usikkerhet over NATO etter mini-toppmøtet, kan det argumenteres at man ikke skal legge så mye vekt på hva som sies og ikke sies når det gjelder Trump. Hans impulsive stil betyr at formuleringer og ordvalg ikke nødvendigvis representerer en politisk kurs eller linje. Når også hele det forsvarspolitiske

apparatet rundt Trump gjentatte ganger har understreket støtte og troskap til NATO, bør man kanskje ikke være så veldig bekymret. Det polariserte politiske landskapet i USA bidrar også til å hausse opp debatten og øke kritikken av Trump, noe som igjen påvirker europeiske fortolkninger. En alternativ tilnærming er å se på handling fremfor ord. I det nylig fremlagte forslag til forsvarsbudsjett i USA styrker de budsjettet for Europa med 40%, til 4,8 milliarder dollar. Det legges i følge media­kilder opp til at USA skal sende nok en brigade til Europa. Fra før har de en brigade som roterer mellom ulike land, samt et forhåndslager med utstyr til en brigade til. Dermed ser det ut til at USA vil styrke sin tilstedeværelse i Europa, noe som selvsagt også styrker NATO.

vedtatt, skyves ned og ut til den relevante operative militære kommando. Det er ikke alltid like klokt. Forhåpentligvis vil situasjonen i Washington normalisere seg noe etterhvert, men det er langt fra sikkert. Det beste vi kan gjøre i denne situasjonen er å følge ekstra nøye med både i USA og blant våre europeiske allierte – og selvsagt feie for egen dør. Flere politiske partier har programfestet at vi skal nå 2%-­målet innen 2022. Om vi skal ta dem på ordet betyr det at det neste Stortinget må ta «ompuss» på den vedtatte langtidsplanen for Forsvarssektoren. Så får vi håpe at vi får en sikkerhetspolitisk fundert diskusjon – og ikke lokalpolitisk eller grenpolitisk – om hva som skal prioriteres med økte budsjett. Uansett blir Trump fornøyd. ■■■

UVANLIG KRISEHÅNDTERING

Vi kan derfor regne med at ting mer eller mindre vil gå sin vante gang i NATO også under Trump. Den store testen på Trumps sikkerhetspolitikk vil bli hvorledes administrasjonen håndterer en større krise. Erfaringen tilsier at en slik krise vil oppstå før eller siden i løpet av et presidentskap. Per i dag er det muligens større fare for at dette skjer i Asia eller Midtøsten enn i Europa, men det vil trolig også påvirke NATO og de transatlantiske relasjonene. Det er grunn til å være bekymret over Trump-administrasjonens evne til god krisehåndtering, gitt all den politiske støyen i Washington, FBI-etterforskning, senatshøringer og det store antallet ubesatte lederstillinger i både forsvars- og utenriksdepartementene. Vi har allerede sett, for eksempel da man nylig slapp den enormt kraftige «Massive Ordnance Air Blast Bomb» (MOAB) i Afghanistan, at beslutning­ er som kanskje burde vært politisk

USIKKERHETEN KNYTTET TIL USAS ALLIANSE­ FORPLIKTELSE VIL TROLIG OGSÅ BIDRA TIL AT EUROPEISKE LAND I ØKENDE GRAD SØKER Å FINNE SELVSTENDIGE, EUROPEISKE LØSNINGER OG VÅPENP­ LATTFORMER. ANGELA MERKEL HAR ALLEREDE FREMHEVET BETYDNINGEN AV DETTE. EUROPEISKE INITIATIV ER SELVSAGT POSITIVT, SÅ LENGE DET IKKE DUPLISERER EKSISTERENDE KAPABILITETER I NATO. – KARSTEN FRIIS


10

PROPATRIA /3/ 2017

200 NORSKE SOLDATER I LITAUEN 200 spesialtrenede soldater fra Telemark bataljon og Brigade Nord er nå deployert i Litauen som en del av NATOs tiltak for kollektivt forsvar og avskrekking. PP/SIGBJØRN LARSEN


■■■ – Forsvaret av Norge stopper ikke ved Norges grenser, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til Pro Patria. Det er en del av NATOs alliansesolidaritet. – Jeg ser ikke på det å forsvare Norge som en motsetning med det å bidra til alliansesolidariteten i NATO, og å stille opp for våre alliansepartnere når de ber om det, sier Søreide. Tvert i mot så er Norges virksomhet i NATO en del av Norges forsvar, fremholder Søreide. Under NATO-toppmøtet i Warszawa i fjor ble det beslutte at NATO skal stille med en bataljonstridsgruppe i hver av landene i Polen, Latvia, Estland og Litauen. INGEN TRUSSEL MOT RUSSLAND

Til sammen vil alliansen stille med en styrke på rundt tusen personer i hvert land. Norge stiller med en mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 personer, som vil være i Litauen i seks måneder. Forsvarsministeren tror ikke Russland blir provosert av NATOs aktivitet i Baltikum. – Jeg tror ikke at Russland ser en styrke på under 4000 mann i tre ulike land som en trussel, sier Søreide. Jeg tror likevel at styrken kan virke avskrekkende som en del av NATOs allianseforsvar, og bidra til fred og stabilitet i regionen, sier Søreide. STYRKESJEFEN: – VI GLEDER OSS!

Hærsjef Odin Johannessen (i midten) og Forsvarsminitser Ine Eriksen Søreide i samtale med norske soldater på Rena før utreise til Litauen.

Norge bidrar med et mekanisert kompani til Litauen. – Vi er spesialtrent for oppdraget og gleder oss til å komme i gang, sier styrkesjef Brage Reinaas til Pro Patria. Den norske styrken vil inngå i den multinasjonale bataljonen i Litauen, under tysk ledelse og med deltakelse av blant annet nederlandske og belgiske enheter i tillegg.

Bataljonen står under NATO-kommando. Den norske styrken består av omkring 200 profesjonelle soldater. Majoriteten tilhører Telemark bataljon, men de er støttet av soldater fra hele Brigade Nord, herunder ildledere, militærpoliti, sambandsstøtte, logistikk og ingeniører. Oppdraget vil vare i seks måneder. Det norske bidraget vil være stasjonert i en militærbase i byen Rukla i nærheten av Kaunas. Den norske styrken er oppsatt som en kompanistridsgruppe og har med seg ni stridsvogner, fem CV90 kampvogner, to stormingeniørvogner (STING), to ingeniørpanservogner, to bropanser og to bergepanser. I tillegg har styrken med seg ildledervogner, sekshjulinger (lett terrengkjøretøy), gravemaskiner og kommando- og kontrollvogner. Dette er første gang Norge deployerer stridsvogner i en internasjonal operasjon. ■■■

NORGE STILLER MED EN MEKANISERT KOMPANI­ STRIDSGRUPPE PÅ OM LAG 200 PERSONER, SOM VIL VÆRE I LITAUEN I SEKS MÅNEDER. FOR­ SVARSMINISTEREN TROR IKKE RUSSLAND BLIR PROVOSERT AV NATOS AKTIVITET I BALTIKUM. – INE ERIKSEN SØREIDE


12

PROPATRIA /3/ 2017

Fransk valg og konsekvenser for europeisk sikkerhetspolitikk PERNILLE RIEKER SENIORFORSKER PÅ NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT (NUPI) EN REVOLUSJON I POLITISK REPRESENTASJON

2017 har vært et viktig år for både Frankrike og Europa. I Frankrike har man hatt et presidentvalg og et parlamentsvalg som har rystet det franske politiske landskapet. Det har blitt hevdet at dette har ført til et politisk jordskjelv eller til og med en revolusjon– i alle fall når det gjelder politisk representasjon. Det er særlig tre forhold som er verdt å merke seg når det gjelder valgene i Frankrike. For det første har en ny generasjon kommet til makten i Frankrike. Emmanuel Macron var økonomiminister under Hollande, men gikk av høsten 2016 for å stille som presidentkandidat. Han er forholdsvis ung (39 år) og har mindre politisk erfaring enn det som har vært vanlig for franske presidenter. Han har for eksempel aldri vært medlem av Parlamentet og har heller ikke hatt andre lokale eller regionale politiske verv. For det andre ser vi at en ny politisk kraft har blitt etablert i sentrum av fransk politikk. Denne politiske retningen er fundert på liberale verdier, europeisk samarbeid og en kompromissorientert tilnærming til politiske løsninger. Emmanuel Macron etablerte sin bevegelse, En Marche (på vei) for kun ett år siden. Etter

presidentvalget ble bevegelsen omdannet til et politisk parti (La Republique En Marche). Etter første runde i parlamentsvalget (11. juni) ser partiet ut til å få klart flertall med over 400 seter i parlamentet (av 577). De etablerte partiene på høyre- og venstresiden fikk langt mindre oppslutning i første runde og vi ser også at de populistiske kreftene (både på ytre høyre og ytre venstre) synes å ha mistet en del støtte siden presidentvalget. Men det er også verdt å merke seg at valgdeltakelsen i Frankrike har vært en del lavere enn normalt. For det tredje så vil dette skiftet i fransk politikk mest sannsynlig få viktige konsekvenser utenfor Frankrikes grenser. Den nye politiske ledelsen i Frankrike er opptatt av å styrke EU på flere områder, inkludert forsvars- og sikkerhetspolitikk. I en tid der man må forholde seg til at Storbritannia har valgt å melde seg ut av EU og Trump ser ut til å være mindre opptatt av å bruke ressurser på et forsvar av Europa er dette viktig – også for Norge. NY GIV FOR EUROPEISK SAMARBEID BASERT PÅ ET STERKERE FRANSK-TYSK SAMARBEID

Emmanuel Macron og hans nyetablerte parti tar over et land i krise. Frankrike befinner seg i en dyp økonomisk krise med høy arbeidsledighet og sosiale spenninger. I tillegg til dette står landet overfor en sikkerhetspolitisk utfordring med en vedvarende terrortrussel. Til tross for denne situasjonen synes valget av Macron å ha bragt en viss ny optimisme til landet. Hvorvidt denne optimismen vil vedvare er avhengig at hans politikk vil føre til positive resultater.


Det er særlig knyttet forventninger til hans Europa­ politikk. Hans Europaorienterte regjering forventes å gi nytt liv i det fransk-tyske samarbeidet som man håper vil kunne føre til endringer på europeisk nivå som også vil ha positive konsekvenser for Frankrike. Macron har satt i gang et storstilt prosjekt for å reform­ ere fransk økonomi og med dette håper han at Tyskland etter hvert vil gå med på endringer i eurosonen som er nødvendige for å at hans nasjonale reformer skal lykkes. Det er sannsynlig at Tyskland vil komme til å slippe litt opp på sin innstramningslinje slik at man kan få europeisk økonomi inn på et bedre spor. Dette er viktig også for sikkerhet og stabilitet i Europa ettersom økonomiske og sosiale utfordringer lett kan føre til uro, splittelse, økt tilslutning til populisme og kanskje også radikalisering. Men det er ikke bare Frankrike som er i krise. EU står også overfor en serie med utfordringer knyttet til Brexit, økonomiske nedgangstider samt håndteringen av sikkerhetspolitiske spenninger i sine naboregioner både i øst og sør inkludert et mer anstrengt forhold til Russland. EU trenger lederskap og Tyskland kan ikke inneha denne rollen alene. Med valget av Macron så er det utsikter til at vi vil se et sterkere fransk-tysk samarbeid og dermed også en fransk-tysk ledelse av EU. I tillegg til en økonomisk reformplan så har Macron, sammen med Tyskland, også planer om å styrke europeisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Det er også usikkerhet knyttet til NATO etter at Trump har vært uklar på den amerikanske sikkerhetsgarantien og hans fokus på at europeerne må ta mer ansvar for egen sikkerhet. En styrket europeisk innflytelse i NATO er noe Frankrike tradisjonelt har ønsket. Dersom de andre allierte vil åpne opp for en styrket europeisk pilar i NATO, vil Frankrike med Macron som president støtte dette. Etter at Frankrike reintegrerte NATOs integrerte militære strukturer i 2009 har de også vært klare på at de ønsker å utvikle en europeisk forsvarspolitikk som ikke bare styrker EU, men som også vil kunne komplimenterer og styrke NATO. KONKLUSJON

Valget av Macron i Frankrike har skapt en ny optimisme i Frankrike som nå også synes å spre seg til resten av Europa. Dette er viktig i en tid som er preget av mange utfordringer. Europa trenger lederskap og sammen kan Frankrike og Tyskland påta seg denne rollen. Nå gjenstår det å se om de klarer å leve opp til forventningene. Det er et stort ansvar. For om de ikke klarer det så vil nasjonalistiske og populistiske krefter få ny vind i seilene – og da vil europeisk sikkerhet igjen være truet. ■■■

MOT EN STYRKING AV EUS FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

Europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk omfatter i dag mer enn forsvarspolitikk. Det handler også om å styrke ekstern grensekontroll og å bekjempe av terrorisme. Allerede under Hollande, så hadde man tatt initiativ til å styrke det fransk-tyske samarbeidet på disse områdene med et forslag til å etablere en tysk-fransk forsvarsunion som også inkluderte et samarbeid på anti-terror. Dette samarbeidet vil fortsette og bli ytterligere styrket under Macron. Det har også nylig kommet flere konkrete forslag fra EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk angående hvordan man kan styrke EUs forsvarspolitikk. Det er imidlertid flere utfordringer som må overkommes før en styrket europeisk forsvarspolitikk blir en realitet. En av dem er knyttet til britisk deltakelse. På den ene siden er det viktig for EU å ha Storbritannia med på dette sam­ arbeidet gitt at landet er en viktig militærmakt i Europa. Frankrike har også et tett bilateralt samarbeid med Stor­britannia på forsvarsområdet. På den andre siden ønsker hverken Frankrike eller EU å gi Storbritannia noen fordeler før Brexit forhandlingene er i havn.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no


14

PROPATRIA /3/ 2017

NORSKE MISSILER FORSVARER DEN POLSKE KYSTEN Tre kystskvadroner i Polen trener med norskprodusert artilleri. I følge polske militære kilder har Russland utplassert Iskander kortdistansemissiler i Kaliningrad som kan bære atomstridshoder. Polen bygger rakettskjold og styrker kystforsvaret. PP/ SIGBJØRN LARSEN

BAK DISSE GJERDENE BYGGER AMERIKANERNE RAKETTSKJOLD I POLEN.


POLSKE STYRKER FORSVARER KYSTEN MED NORSKE VÅPEN.

■■■ Det regner. Utenfor høres skuddsalver. Lenger bort mer dempede drønn. Øvelsen er i gang. Vi befinner oss i et grønt kamuflert militærtelt i Ustka i Polen. Mellom trærne skimtes Østersjøen. Et bord i teltet er kledt med hvit duk. Det er satt frem saltstenger og sjokolade. Det bys på svart kaffe. Kruttsterk. Det sitter flere offiserer rundt bordet. Plutselig spretter alle opp. Inn i teltet kommer kommandør Artur Kolaczynski. Han har kommandoen over kystskvadronen som beskytter Polens kyst med norskprodusert mobilt kystartilleri på lastebil. Han vrenger av seg våpenet og hilser bak skuddsikker vest. Temperaturen er ned mot null. Det snør i Gdansk selv om det snart er mai. Regnet er kaldt. Det gjør godt å komme inn i kommandoteltet og få seg en kopp varm kaffe. – SYSTEMET ER BRILLIANT!

DEN RUSSISKE KONTROLLPOSTEN ER KNAPT SYNLIG VED GRENSEN TIL KALININGRAD.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med systemet så langt spør vi? – Systemet er brilliant, svarer kommandøren. Det gir oss muligheter til å treffe mål langt borte med stor presisjon og stor slagkraft samtidig som det er fleksibelt og har stor mobilitet. Sammenlignet med kostnadene for en ny fregatt er det en brøkdel av prisen. Vi kan skyte ut fire raketter fra samme batteri samtidig og styre de inn mot målet fra fire ulike retninger. Målet vil ikke kunne se oss på radar før det er for sent og har små muligheter til å forsvare seg mot hele arsenalet fra fire ulike angrepsvinkler samtidig. Flere båter i den polske marinen var i ferd med å bli utrangert. Det var lenge siden vi kunne øve marinestyrkene våre i å skyte med skarpt, forteller offiserene rundt bordet. Takket være

>


16

PROPATRIA /3/ 2017

samarbeidet med Norge kan vi nå øve våre styrker i skarpskyting ved Andøya. Vi har blitt enige om årlige øvelser av denne typen. – I fjor var det jeg som var «hjernen,» forteller Kolaczynski, ikke uten en viss porsjon stolthet i stemmen. Vi gjennomførte en svært vellykket øvelse med skarpskyting, og avfyring av to missiler ved Andøya. Det ble to fulltreffere! Samtidig får vi øvet taktisk planlegging, og monitorerer alle data fra en faktisk utskytning, som også produsenten kan benytte seg av til å foreta eventuelle ytterligere forbedringer.

NOEN AV DE POLSKE SOLDATENE SOM BEMANNER KYSTARTELLERIET.

MILITÆRT FORSTÅELIG

– Vår fiende er veldefinert, sier kommandør Kolaczynski. – Vi har en stor og mektig nabo i øst. Slik kommer det til å forbli i overskuelig fremtid. Vi har sett Putin gå inn og ta kontrollen over marinebasen på Krim. Leiekontrakten med Ukraina om Sevastopol var i ferd med å utløpe. Ukraina beveget seg i retning av NATO. Moskva anså det som sannsynlig at den viktige marinebasen stod i fare for å falle i hendene på NATO. Militært er det ikke noe merkverdig med operasjonen. Enhver general ville ha tenkt tanken. Men Putin gjorde det.

Militært var det et genialt trekk og en stor seier for Putin. Men folkerettslig er det jo i høyeste grad problematisk. Sevastopol ligger på ukrainsk territorium og den russiske annekteringen av Krim er et klart brudd mot folkeretten. En krenking av en annen suveren stat som har krevd mange menneskeliv. RUSSISK INVASJON I HVITERUSSLAND?

NATOs toppmøte i Warszawa var planlagt lenge før Ukraina-krisen, likevel ble Russlands militære tilstedeværelse i Øst-Ukraina og den russiske viljen til å bruke


DEN POLSKE STYRKEN ØVER.

>

POLEN HAR VALGT NORSKPRODUSERTE RAKETTER.


18

PROPATRIA /3/ 2017

militær makt for å oppnå politiske mål det altoverskyggende temaet for møtet. Det er ingen hemmelighet at Polen følger situasjonen med argusøyne. – Vi vet at russiske militære har bestilt all tilgjengelig kapasitet på toglinjene til Hviterussland i forbindelse med en ny stor militærøvelse til høsten, sier kommandør Kolaczynski. Vi vet også at de skal flytte store mengder av soldater og militært materiell til Hviterussland.– Vi frykter at de skal bli værende der, sier Kolaczynski. GAMMEL OG NY TID I POLEN

Polakker flest vet hva det vil si å være under sovjetisk kontroll. Det var ikke lenger siden enn i 1989 at de russiske militære måtte oppgi Polen etter Sovjetunionens fall. – Før ble alle beslutninger tatt i Moskva. Nå blir alle beslutninger tatt i Brüssel, men nå kaller vi det for demokrati, spøkte min taxisjåfør Stanley Bialecki, ikke uten et snev av galgenhumor, da han tok meg med seg rundt i den 1000 år gamle havnebyen Gdansk. – Jeg ønsker meg ikke tilbake, sier han. Nå er folk frie. EU bidrar stort til å videreutvikle Polen. En ny bro over Wisla (Polens største elv) «bygges med EU-midler,» forkynte et skilt som vi kjørte forbi. Bialecki viser stolt fram skipsverftet i Gdansk der plakater og flagg og et gigantisk monument bestående av tre kors, fortsatt minner om Solidaritetsbevegelsen og begivenhetene som fulgte. – Det var her det hele begynte, sa Bialecki. - Opprøret blant verftsarbeiderne i Gdansk anført av Lech Walesa, var den første brikken i dominoeffekten som fulgte som førte til kommunismens fall i landene bak «jernteppet.» Walesa ble senere president i Polen. Like ved ligger Ronald Reagans minnepark. Polakkene legger fortsatt ned

friske blomster ved monumentet med Ronald Reagan og Johannes Paul II, den amerikanske president­ en og den polske paven. De eldre husker både den gamle og den nye tiden. – Reagan og Johannes Paul møttes i Gdansk, forteller Bialecki. Her gikk de sammen og drøftet hvordan de skulle klare å få satt folket fri. To år etter fikk vi vår frihet, sier Bialecki. Han takker også den sovjetiske presidenten, Mikhail Gorbatsjov, og Perestrojkapolitikken (åpenhet) i tillegg til de før nevnte herrer for den friheten som folket i dag har. – Før var vi fattige og ufrie og arbeidsledigheten var høy, sier Bialecki. Nå er det jobber til alle som vil ha, og det er en positiv optimisme i samfunnet og økonomisk vekst. ØKTE PROBLEMER MED RUSSERNE

Før kunne de som bodde i nærhet­ en av den russiske grensen ved Kaliningrad fritt reise inn og ut, og russerne kunne gjøre det samme. I dag er grensen stengt. Det er dårlige nyheter for grensehandelen. Mange russere dro tidligere over grensen til Polen for å kjøpe billigere bensin. Før kunne turister som ville besøke Kaliningrad få et 72 timers visum på grensen. Denne muligheten er nå falt bort. Fergen mellom Polen og Kaliningrad får fortsatt lov til å gå, men passasjerene får ikke gå i land. Den eneste grunnen til å ta fergen er å kjøpe billig sprit på taxfree. – Det er økende problemer med russerne, opplyser polske militære kilder til Pro Patria under vårt besøk. De ønsker ikke å navngis. De vil ikke ha noen problemer med egne myndigheter. I dag er det ytre høyre som styrer i Polen. Flere offiserer har sluttet i protest mot myndighetens politikk, og det de oppfatter som en «vingeklipping»

av offiserene og sterkere politisk styring av Forsvaret, sier de. Polen er likevel et av de få land i NATO som faktisk oppfyller sine løfter på det som alliansestatene har lovet hverandre i NATO, og bruker i dag nær 2 prosent av sitt BNP på Forvaret. Polen har felles grense med Ukraina i sør og liker dårlig at Russland har satt seg fast i landet. Flere polske havnebyer befinner seg bak en stor sandbanke som løper fra Kalininggrad til Polen. For å komme med båt til havnene i Frombork, Kadyny og Elblaq må skipene runde innseilingen som kontrolleres av Kaliningrad. Den russiske enklaven ved Østersjøen var før 2. verdenskrig under tysk kontroll og het Köningsberg. Området var for en stor del


befolket av tyskere. Kaliningrad er i dag en av Russlands viktigste marinebaser i Østersjøen. – Båtene kommer inn, men de kommer ikke like lett ut igjen, sier de militære kildene. I følge polsk etterretning har Russland har utplassert raketter med mulighet for kjernefysiske strids­ hoder i Kaliningrad og økt sitt militære nærvær i enklaven, hevder kildene. Russerne begrunner den økte militære innsatsen med at NATO-styrker øver i Polen. Mens det norske forsvaret bedyrer at Norge kun er med i en ekspertgruppe som skal vurdere utviklingen av et mulig rakettskjold, så er det full åpenhet om at rakettskjoldet faktisk bygges i Polen. Ved den gamle flybasen i Redzikowo er amerikanerne i full

gang med å bygge rakettskjoldet. Et nytt høyt, grønt gjerde med piggtråd på toppen løper rundt hele området. – Hva sier russerne til dette, spør vi? – De liker ikke noe av det som kan føre til at vi sikrer at vi kan forsvare vår frihet, sier de militære kildene. Amerikanerne er i full gang med å bygge rakettskjoldet her, sier de. Polen vurderer også nå å bygge en kanal gjennom sandbank­ en på polsk område så de slipper problemene med Kaliningrad. NORSKE RAKETTER FORSVARER POLSK KYST

Vi blir vist rundt i leiren ved Ustka, både i åpne og hemmelige soner

og får se at det norske systemet er på plass. Kjøretøyer og soldater drilles i å bruke det. På oppstillingsplassen står bevæpnede soldater iført kamuflasjeuniformer, hjelm og skuddsikre vester. I dag er det ny drill på bilene for å lære og gjøre arbeidsoppgavene enda litt bedre. I skogholtet like ved står en kamuflert gigantisk radar. - Med den kan vi se langt, sier Kolaczynski. –Til Kaliningrad? spør vi. – Vi kan se langt, svarer kommandøren. – Goddag, soldat­er! Goddag, kommandør! Han gir sine ordre og lagene forsvinner inn i lastebilene. Drillen er i gang. Kysten av Polen har mulighet til å bite hardt fra seg om den blir angrepet. Ingen i Polen ønsker seg russerne tilbake. ■■■

DE GAMLE HUSKER HVORDAN DET VAR FØR OG HEDRER REAGAN OG JOHANNES PAUL II MED BLOMSTER.

KOMMANDØR ARTUR KOLACZYNSKI.


NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

MIDDELSTUNGE MISSILBATTERIER – en del av landforsvaret?

Den kalde krigens forsvarskonsept var invasjonsforsvar, etter hvert begrenset til den nordlige landsdelen. Forsvaret var å betrakte som et konstitusjonelt nødvergeinstrument som kun skulle brukes etter at vi var angrepet. Konseptet forutsatte dessuten en omfattende mobilisering før forsvaret var klart til strid. Krigen skulle komme til oss, og vi skulle kjempe inntil hjelpen kom. Det store, fortsatt ubesvarte spørsmålet var om tiden som nedkjemping av dette systemet krevde, holdetiden, var tilstrekkelig lang for å sikre innsettingstiden for de allierte forsterkningene. PP/TOR EGIL WALTER Sjøforsvaret var en viktig brikke i dette konseptet ved å skaffe nødvendig tid for at Hæren skulle kunne varsles, grupperes og være stridsklar når angriperen kom i land. Sjøinvasjonsforsvaret bestod av flere gjensidig og forsterkende samvirkende elementer. Disse var mobile kapasiteter som ubåter, mineleggere, -sveipere og MTBer, samt kystartilleriets stasjonære fort med overflate og undervannskapasitet. Sjøforsvarets innsats var også ­koordinert med Luftforsvarets anti-overflatekapasitet, representert først med Bullpup og senere også Penguin MK III missiler på kampfly. DIREKTESENDTE ANGREP

Utviklingen av militærteknologien utgjorde etter hvert at trusselbildet mot spesielt de stasjonære element­ ene økte dramatisk. Dette ble kjent,

også for allmennheten, gjennom direkte videooverføring av meget presise luft- og missilangrep fra lang avstand med meget stor ødeleggelses­evne under den første Gulfkrigen i 1991. Utover 90-tallet pågikk det en dragkamp internt i Sjøforsvaret om hvordan fremtidens kapasiteter skulle utformes. Skulle man forbedre gamle løsninger, eller skulle man tenke nytt? Det som skulle fornyes var både MTBene og kystartilleriets faste stridsanlegg. Etter hvert kom man frem til at MTBene skulle videreføres, og at landmobile middelstunge missilbatterier (MTMB) med Kongsbergs «Nytt sjømålsmissil» (NSM) skulle overta oppdraget til de tidligere faste artillerifortene. Fordelene med missilbatteriene er: • De representerer et etterretningsproblem i sanntid, noe som krever

stor bruk av aktive ressurser og kompliserer planleggingen av angrepet. Dette gir høyere terskeleffekt • De er ikke bundet til en angreps­ akse, og gjør det derfor mulig å møte et angrep der det kommer, og ikke der vi tror det kommer. Dette øker den reelle forsvarseffekten • Mobilitet og spredning gjør det mulig å gjemme seg i et større område med kort grupperings- og ventetid på hvert sted. Kjøretøyenes signaturlikhet med sivil nyttetrafikk gjør dem vanskelige å detektere og bekjempe, og øker overlevelsesevne dramatisk uten samme behov som for faste anlegg med tanke på aktivt forsvar som eget luftvern og nærforsvar • Missilbatteriene trenger svært liten betjening sammenliknet med de tradisjonelle fortene


SKARPSKYTING MED NSM FRA KORVETTEN KNM GNIST UTENFOR ANDØYA. FOTO: SJØFORSVARET

• Rekkevidde, presisjon og våpenvirkning er formidabel sammenliknet med tradisjonelt sjøfrontartilleri. NY UTVIKLING – NYE TRUSLER

Imidlertid ble invasjonsforsvaret forlatt på tidlig 2000-tall, og dermed forvant også kystartilleriets tradisjonelle struktur. De mobile missilbatteriene forsvant også i dragsuget. Kongsberg Gruppen har likevel solgt konseptet til Polen. Årsaken til at Polen ønsker et slikt system, ligger i erkjennelsen av at robuste, mobile nektelsesvåpen trengs i det miljøet moderniseringen av den russiske krigsmakten har skapt i nærområdet. Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt med stort flertall i fjor, innebærer blant annet fokus på et eget norsk terskelforsvar som etableres for å forstyrre en potensiell angripers planlegging ved å være et etterret-

ningsproblem i sanntid, i tillegg til å kunne påføre angriperen reelle og følbare tap dersom dette likevel gjennomføres. Et eget troverdig nektelseskonsept (Anti Access/Area Denial) er en viktig del av dette. Årsaken er, som i Polen, at den nye tids trusler er totalt forskjellig fra den kalde krigens forutsetninger for å lykkes. Dette gjelder først og fremst reaksjonstider, rekkevidder, presisjon og mobilitet, som ikke favoriserer en semi-stasjonær forsvarer som venter på at krigen skal komme til ham. Utfordringen med dagens landmakt er at den er for liten, ikke kan forsvare seg selv, er for tung og har for få kapasiteter som er i stand til å påføre en motstander den nødvendige ødeleggende effekten. I tillegg har den lav beredskap og forsyningssikkerhet. En direkte konsekvens av teknologiutviklingen er at mulighetene for

landkrig går i samme retning som luft- og sjøkrig. I stedet for å ta og holde terreng, er det mulig å opptre mer fragmentert, i mindre forband, og i større grad enn tidligere å tenke i nektelse- og kontrolltermer. Slike utfordringer trenger sterkere beslutningsstøtte og ikke minst kontroll på situasjonsbildet, med andre ord mer og mer pålitelig Information, Surveillance, Target Acquisition, og Reconnaissance (ISTAR). Det trenger robuste sambandssystemer og styrker som er taktisk mobile og i stand til å forflytte seg selv langs vei dit krigen er, -uten omfattende transport-, logistikk- og reparasjonsstøtte. Ikke minst trenger landforsvaret våpen med lang rekkevidde som er i stand til å påvirke en fiende både før, og eventuelt der han velger å sette seg på vårt territorium. Samvirke

>


NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

FREMTIDENS FORSVAR MÅ DERFOR BYGGES SLIK AT KAPABILITETENE KAN UTNYTTES PÅ SAMME MÅTE SOM BYGGEKLOSSER. – TOR EGIL WALTER

mellom våpen­arter (Combined Arms), er fortsatt nødvendig, men er ikke avhengig av å være organisert i en brigaderamme. FORSVARET SOM BYGGEKLOSS

Fremtidens forsvar må derfor bygges slik at kapabilitetene kan utnyttes på samme måte som byggeklosser. De må kunne settes sammen på ulike måter avhengig av oppdraget. Overlevelsesevne må etableres også med andre alternativer enn beskyttelse av panserstål, spesielt grunnet de vektbegrensningene som kreves for å kunne være reelt mobile. Et slikt byggeklosskonsept med relevante våpen med stor presisjon og lang rekkevidde kan eksempelvis være «effektorgrupper» basert på middelstunge missilbatterier, som primært skal bekjempe og nekte sjømål i kystområdene i Nord-­Norge. Disse må være reelt mobile, dvs hjulgående og kan være et utall av militære eller sivile kjøretøy med tre eller fire aksler. Passiv beskyttelse må utnyttes maksimalt, ved rask forflytning/og kamuflasje mest gjennom å inngå i et normalt trafikkbilde eller på/ rundt bebyggelse/ infrastruktur terreng/vegetasjon. Gruppene kan også tilleggsbevæpnes med aktivt luftvern/manpads og artilleri for å møte trusler fra luftlandsetninger samt være panservern på lang avstand med smart ammunisjon.

MTMB kan, ikke ulikt de polske, organiseres med ni kjøretøy med fire missiler pr kjøretøy. Potensialet kan økes ved å bruke Joint Strike Missile (JSM) mot landmål. Andre styrte raketter som eksempelvis Boeings Ground Launched Small Diameter Bomb (GLSDB) fra samme launchere, kan også øke nektelsesdimensjonen. MTMB kan for eksempel operere i tre tropper, som samlet batteri eller launcherne enkeltvis (med nødvendig støtte som nødvendig samband, ildledning og eventuelt radar). Selv om man velger å tilføre en betydelig grad av støttefunksjon­er kan personellbehovet for hele MTMB holdes rundt 50 mann totalt. Måltilvisning hentes primært fra den elektroniske ISTAR-«skyen», evntuelt direkte fra mobile måle­ stasjoner, Forward Air Controllers (FAC), artilleriildledning eller måloverføring fra andre enheter, som eksempelvis spesialstyrker. Som belysende eksempel kan vi ta utgangspunkt i to scenarier. På grunn av nærheten til de russiske baseområdene, og de truslene dette kan gi i luften, på og under havoverflaten vil ingen overflate­ fartøy kunne operere eller overleve i disse scenariene. På land derimot, er sjansene for å overleve betydelig større. ■■■


I det første scenariet har en fiende etablert et brohode på Melkøya ved Hammerfest (rød trekant) for å etablere langtrekkende luftvern. For norske styrker er det da viktig å avgrense og slå mot oppfølgingsstyrker og støtte nedkjemping av brohodet. Med utgangsgruppering på Setermoen vil det ta et par timer å forflytte batteriet til Nord­reisa og kunne engasjere både fartøyer i område Melkøya og slå ut luftvernbatteriene (stor sirkel). Dersom effektorgruppen disponerer moderne artilleri og smart ammunisjon (EXCALIBUR eller BONUS), kan de i tillegg til å engasjere ytterligere landmål, eksempelvis ta ut harde mål og støtte spesial­ styrker innsatt på Melkøya fra området Skaidi (liten sirkel).

I dette scenariet har MTMB gruppert i området Gjesvær/Magerøy (ikke langt fra Nordkapp) for å nekte russiske sjøkapasiteter manøverrom og adgang til områdene godt og vel halvveis til Bjørnøya. Dette kan sees på som en aktiv «Fleet in Beeing», taktisk nektelsesgruppering (A2/AD) som også forhøyer terskelen for angrep i betydelig grad, som en brikke i det store system av systemer som LTPens nye forsvarsstruktur representerer.


24

PROPATRIA /3/ 2017

– Reservister vil være en viktig faktor for utholdenheten Det er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen som sier dette i sin videohilsen til deltagerne på formannskonferansen. PP/CAMILLA BRISÅ – NROF har vært en pådriver i en årrekke for å øke antallet og bedre bruken av reservister i Forsvaret. Dette er helt riktig! poengterer forsvarssjefen. KAN RESERVISTER OGSÅ BRUKES I FREDSTID?

Oberst Stein Erik Lauglo, som er Forsvarets liaison til DSB, poengterer at fylkesmennene landet rundt er viktige å knytte til seg og at de er krumtappen i systemet.

■■■ I underkant av 50 av NROFs 57 lokale avdelinger møter i Stavern på NROFs formannskonferanse. Stedet er Justissektorens kurs- og øvingssenter, tidligere kjent som Luftforsvarets befalsskole og ikke minst Fredriksvern Verft. Møtedagene er satt sammen av en god miks med forsvarsinformasjon fra ulike deler av forsvarsledelsen og aktuelle interne forbundssaker.

NROF EN PÅDRIVER

Forsvarssjefen innleder sin hilsen med å snakke om utfordringene med både fagmilitært råd, langtidsplanen for Forsvaret, den pågående landmaktutredningen og reservistutredningen. – Utholdenheten økes ved å øke volumet, særlig på antall mennesker. Her vil reservister være en viktig faktor, sier FSJ.

Sjef for Forsvarsstaben, general­ løytnant Erik Gustavsson, trekker de store linjene og forteller om etterslep på vedlikehold, svekket beredskap, nytt utdanningssystem, allmenn verneplikt og behovet for endring. Flaggkommandør Nils Helle, sitter i arbeidsgruppen til Landmaktutredningen. Han forteller om et svært stort engasjement i befolkningen rundt utredningen. – Jeg regner med at dere i salen har mange syn på dette og vil gjerne ha innspill, sier han på en åpenhjertelig og ærlig måte. Oberstløytnant Remi-André Adolfsen sitter i arbeidsgruppen for Reservistutredningen og spør salen om reservister også kan brukes i fredstid. Han sier at Forsvaret må tørre å gå opp grenselinjene med hva Forsvaret har behov for av «militær-militær» kompetanse og hva som


kan finnes sivilt. Adolfsen er tydelig på at samarbeidet med NROF blir viktig fremover. – Skal vi ha et interesseregister for reservister som ønsker korttidskontrakter, skal vi bruke reservister i fredstid på en «reservist-i-lønnet-­ arbeid-i-fredstids-kontrakt»? Det er mange ulike problemstillinger som vil være naturlig å diskutere, sier han. Adolfsen mener også at det er på høy tid å se på incentiver for reservepersonell. Oberst Stein Erik Lauglo er Forsvar­ ets liaisonoffiser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han er tydelig på at den neste eksistensielle krisen er ikke nødvendigvis er en krig. – Det vil være en glidende overgang fra ingen krise via ulike kriser med varierende alvorlighetsgrad helt opp til eksistensielle kriser, er obersten klar på. – VI ER IKKE EN ROP-OGHYL-ORGANISASJON

Etter flere timer lørdag ettermiddag med solid og god informasjon fra ulike deler av Forsvaret, går konferansen over til å behandle og diskutere interne forbundssaker. Det er ingen beslutning­ er som skal vedtas denne helgen – det skjer kun på landsmøtene. Men konferansen er et sted å få samlet

lederne i lokalavdelingene, gitt informasjon om hva forbundsledelsen arbeider med og ikke minst få tilbakemeldinger, diskutere og få innspill fra hele landet. Ett av temaene som blir diskutert er hvorvidt NROF skal ha (distrikts-) politiske meninger om Forsvaret. Diskusjonen i salen går friskt. – Det er et større handlingsrom for meninger enn det Forbundsstyret gir uttrykk for, hevder en avdeling. – Vi er ikke en rop-og-hyl-organisasjon, poengterer en av formennene. – Hvis NROF utad skal ha (distrikts-) politiske meninger, hva da med lokale interessekonflikter mellom NROFs avdelinger som kan oppstå. Hvordan forholder vi oss i spørsmålet om for eksempel Andøya vs Evenes?, spør generalsekretæren. -Politiske meninger bør føres i politiske partier. Ikke i NROF – vi har ikke kunnskap nok, sier en av formennene. HVORFOR ER DU MEDLEM I NROF?

Det var det første spørsmålet alle medlemmer i NROF (med e-post­ adresse) skulle svare på i våres da de mottok «NROF spør om kompetanse». Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilke aktiviteter medlemmene ønsker å delta på. NROF

ønsker at aktivitetene som tilbys er både i medlemmenes og Forsvarets interesse. Ikke minst ønsker vi å få vite om det er aktiviteter vi bør tilby fremover som vi ikke har i dag. Svarprosenten var på 45% og ikke overraskende sier 78% at de er medlem i NROF for å føle en tilhørighet til Forsvaret. 65% av de svarende sier at de er medlem på grunn av skytterorganisasjonen til NROF. Det er også gledelig å registrere at 47% av våre medlemmer ønsker å bidra som instruktører. Nå vet vi at vi har solid kunnskap «der ute» særlig på ledelse, skyting, sanitet og samband. Du kan lese om hele undersøkelsen på www.nrof.no. VÅPENANSKAFFELSE

Skyting er en svært viktig aktivitet i NROF og kan sees på som «limet» i lokalavdelingene. Muligheten for å låne avdelingsvåpen fra Forsvaret er borte og for nye medlemmer og skyttere uten egne våpen vil det være en utfordring å kvalifisere seg som skyttere dersom ikke avdelingene har avdelingsvåpen. NROF sentralt vurderer nå muligheten for å gå til anskaffelse av sivile halvautomatiske rifler som igjen lånes ut til avdelingene. Sekretariatet er derfor i dialog med flere mulige leverandører og

Steinar Vågene, NROF avd. Sunnfjord-Ytre Sogn, venter på replikkinnlegg under en av debattene.

>


26

PROPATRIA /3/ 2017

søker å få til gode rammeavtaler for innkjøp. Det er alltid stor interesse rundt hvordan ammunisjonen tildeles ut til avdelingene. Ass GS, Ståle Sandholt, går gjennom hvordan ammunisjonen tildeles, hvilke tall som legges til grunn for utregningene og hva dette vil si i praksis. TERMOMETERTEST

Post-it-lapper, en termometerskala fra 0 til 10 er tegnet opp på tavlen foran i salen. Hvor står NROF i dag? Hva skal vi gjøre mer av og mindre av? Oppgaven til deltagerne er å skrive ned et tall fra 0 til 10 og klistre opp. Lappene fordeler seg over hele skalaen, men ingen setter «0» og ingen setter «10». – Hvorfor satt du ikke «0»?, spør generalsekretæren en av avdelingene som hengte opp sin lapp med «2». – Det er fordi det er vanskelig å få aktivisert medlemmene. Jeg satt ikke «0» fordi vi får til litt og litt og det er mer enn ingenting, sier formannen. -Jeg satt «8» fordi vi har et innholdsrikt program og det kan vi bygge videre på, sier en annen. -Vi har en oppadgående kurve, sier en avdeling som klistret fast «5»-­tallet. Noen står veldig på og resten er passive og fornøyd med det. Men vi ser at det hjelper å samarbeide på tvers med andre forsvarsrelaterte organisasjoner – da klarer vi å få med flere deltagere. HVOR GÅR VI?

IDYLLISKE FREDRIKSVERN ER ÅPENT FOR PUBLIKUM OG ER BLANT ANNET ET MYE BRUKT TUROMRÅDE. FOTO: TROND H BERGAN, NASJONALE FESTNINGSVERK

I løpet av det kommende året skal Forsvaret ha kommet med et forslag til et reservistkonsept. Hva slags rolle kan NROF få der? Hvor stort ansvar kan i så fall NROF ta på seg? Dette er spørsmål som Forbundsstyret må ta med seg i det kommende arbeidet med strategien som skal diskuteres og vedtas på landsmøte i juni 2018. Flere av kommentarene fra avdelingslederne er at en ny reservistord-


Noen raske tanker etter formannskonferansen: – Det blir en spennende tid frem mot landsmøtet neste sommer, sier president Terje Surdal. – I løpet av tidlig neste år vet vi mer om den dreiningen vi må foreta oss for å innrette oss etter Forsvarets reservistkonsept som da skal være klart. Dette vil åpne muligheter for forbundet i tråd

NROF AVD. ALSTAHAUG ER ÅRETS AVDELING 2016 Avdelingen har gjennom mange år vært meget aktiv i vedlikehold av krigs­ minner- og monumenter, og har markert seg særlig positivt i forbindelse med sovjetiske krigsgraver og hedring av falne på slaveskipet Riegel. Dette har vakt oppmerksomhet også utenfor landets grenser. Vi gratulerer!

med det arbeidet som er nedlagt de siste årene. – Vi må se etter løsninger som kan være kosteffektive for Forsvaret. På noen områder bør vi kanskje kunne levere tjenester til Forsvaret fra vår egen organisasjon, på andre om­råder besitte bestillerkompetanse. – Strategiarbeidet frem mot landsmøtet blir derfor en viktig tid, fremholder presidenten. Det er jo nettopp gjennom strategien at veien videre for forbundet blir lagt.

ning må kunne gi nye medlemmer til NROF. Uansett hva slags konsept som foreslås og vedtas, vil det være motiverende og utfordrende for NROF i årene fremover. ■■■

Leder i NROF avd. Alstahaug, Inge Bildøy (tv), mottar prisen fra Jon Smemo, leder i Aktiviseringsfondet.

I 1750 bestemte Kong Fredrik V av Danmark/Norge seg for å bygge Fredriksvern verft i Stavern. De fleste bygningene og festningsverkene var ferdige i 1758. I 1814 ble verftet hovedstasjon for den norske flåten. Sjøkadettinstituttet ble flyttet til Karljohansvern i 1864, og Fredriksvern verft ble lagt ned i 1896 som et resultat av vedtaket i Stortinget om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen. Verftet har senere huset Luftvernregimentet (senere Luftforsvarets skolesenter Stavern). Nå er det Justis- og politidirektoratet som bruker mesteparten av det tidligere militære etablissementet. Fredriksvern Verft inngår i Nasjonale Festningsverk.

Kilde: Forsvarsbygg


28

PROPATRIA /3/ 2017

NROFS VÅRKONKURRANSER I SKYTING

VESTLANDET

Klasse 1 1. plass

Onar Torbjørnsen

Avd. Haugaland

2. plass

Nils Erik Hilmen

Avd. Valdres

3. plass

Odd Johan Bentsen

Avd. Haugaland

Klasse 2 1. plass

Onar Torbjørnsen

Avd. Haugaland

2. plass

Jon Terje Hauger

Avd. Sunnhordland

3. plass

Nils Erik Hilmen

Avd. Valdres

Klasse 3 1. plass

Jon Terje Hauger

Avd. Sunnhordland

1. plass

Jakob Kråkevik

Avd. Voss

2. plass

Per Ivar Bruvik

Avd. Voss

Klasse 4

NROFs vårkonkurranser i skyting ble gjennomført som vanlig i slutten av april. På Vestlandet var avd. Bergen ansvarlig for gjennomføring av konkurransen lørdag 22. april. I Nord-Norge tok avd. Midt-Troms ansvaret lørdag 29. april. Det samme gjorde avdelingene Innherred og Stjørdal samme lørdag. Vi takker arrangører og deltagere for godt gjennomførte konkurranser!

AVD. INNHERRED/STJØRDAL: Åge Lier, formannen i avd. Stjørdal, har full kontroll som standplassleder på Frigården skytebane når avdelingene Innherred og Stjørdal arrangerer vårkonkurransen.

AVD. MIDT-TROMS: Vandrepokalen (en 10,5 cm kanonhylse) har tidligere fått bli igjen i NROF avd. Midt-Troms. Etter årets vårkonkurranse blir det endring på dette, da tar den seg en tur til NROF avd. Lofoten. –Neste år tar vi den tilbake håper vi, sier Torbjørn Folkestad i avd. Midt-Troms. Foto: Torbjørn Folkestad.


MIDT-NORGE

NORD-NORGE

Klasse 1

Klasse 1

1. plass

Knut Grongstad

Avd. Stjørdal

2. plass

Geir Gjendem

Avd. Stjørdal

3. plass

Magnus Amdam

Avd. Sør-Trøndelag

1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Stein Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

Petter Paulsen

Avd. Narvik

1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Stein Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

Rolf Hansen

Avd. Narvik

1. plass

Sturla Valderaune

Avd. Narvik

2. plass

Tor Erling Larsen

Avd. Midt-Troms

Klasse 2

Klasse 2 1. plass

Knut Grongstad

Avd. Stjørdal

2. plass

Nils Håvard Dahl

Avd. Innherred

3. plass

Geir Gjendem

Avd. Stjørdal

Klasse 3

Klasse 4 1. plass

Johan Fredriksen

Avd. Midt-Troms

2. plass

Bjørn Henrik Johannesen

Avd. Tromsø

3. plass

Robin Murray

Avd. Midt-Troms

AVD. BERGEN: Pulsen skal opp før skyting. Foto: NROF avd. Bergen.


L

ED EREN NR 3

SELVSTENDIGHET OG FORSVAR

I forrige nummer skrev jeg om våren, lysere tider og aktiviteten i NROF. Og aktiviteten har vært god, med feltkurs, vårkonkurranser, møter og foredrag og jevn skyteaktivitet. I sekretariatet har vi hatt fokus på Formannskonferansen, som ble avholdt i Stavern. Etter mitt syn var det mye «kvalitetstid», med informasjon og mange gode diskusjoner. Særlig er jeg glad for vi fikk diskutert skyteaktiviteten og de mulighetene som kan åpne seg for oss i kjølvannet av et nytt reservistkonsept. Dette gir oss mye «å tygge på» frem til Landsmøtet neste år. PP/JØRGEN BERGGRAV ■■■ Men akkurat nå er det noe annet som opptar meg, nemlig den sterke koblingen mellom et lands selvstendighet og dets forsvar. Selvstendighet er ikke det samme som fravær av okkupasjon, men at våre egne myndigheter kan mene det de vil, uten å bli påtvunget å mene noe annet. Koblingen er både konkret, hva Forsvaret kan utrette, sammen med våre allierte i en krigssituasjon, men også knyttet til følelser, stolthet, - og tro på seg selv! For hvordan skal andre tro på oss hvis vi ikke gjør det selv? Få steder er dette tydeligere enn i vårt naboland Finland, og mens jeg sitter her på flyet hjem fra Helsingfors er det vanskelig å unngå å bli imponert over finnene, måten de ser opp til soldatene og Försvarsmakten, måten de tror på seg selv og finsk sisu. Den 4. juni er det finske forsvarets flaggdag, og dagen markeres med kransnedleggelser på Hjältegravene, soldatene som «stupade, men hviler sammen med sine kamerater» på de fleste finske kirkegårder. Selv deltok jeg i seremonien på Sandudds Begravningsplats tidlig

om morgenen. Gravene var pyntet og en samlet forsvarsledelse var til stede. Hovedkransen ble lagt på Marskalk Carl Gustaf Mannerheims grav, på dagen 150 år etter han ble født i det som da var en del av den russiske tsarens rike. I 1917 var den 50 år gamle generalløytnanten tilbake i Helsingfors i kaoset under den russiske revolusjonen. Gustaf Mannerheim, som på grunn av familiens dårlige økonomi ble kadett som 15-åring, hadde hatt en imponerende karriere i tsarens armé, hadde et stort internasjonalt kontaktnett, gode politiske forbindelser og forstod hvordan russerne tenkte. Som kriger, hærfører, politiker (han var både riksforstander og president) og sosialt engasjert, ble Mannerheim helt sentral i opp­byggingen, - og overlevelsen av den unge staten i krigsårene 1939-44. Vinterkrigen, som fulgte etter Sovjets angrep høsten 1939, er sentral i den finske militære identiteten. Urho Kekkonen, som var president i 25 sammenhengende år (!), sa det slik: «Vinterkrigets tid var något helt eneståande i vårt folks liv, så eneståande att vi knappast

nogonsinn kann uppnå nogot liknande. Det var en ständig helg, en hänförelse som aldrig hann slockna….. Hela folket hade liksom iklädd sig högtidsdräkt.» Det har med stolthet å gjøre, tro på seg selv og hedre dem vi kan takke for friheten. Her kan vi lære mye av finnene. Reserveoffiserene er viktige i den finske identiteten, et tegn på Forsvarets betydning, og et hedersmerke for den enkelte som ressursperson. Hva har så dette med NROF å gjøre? Ganske mye, faktisk. Vi har mye å være stolte av, – som forbund, som ressurspersoner med sterk forsvars­tilhørighet. Og vi har et forsvar som tilpasser seg virkelighet­ en og igjen ser på reservister som en forutsetning for å løse oppgavene! NROFs oppgave blir nå å bidra til at den nye reservist­ordningen blir så bra som mulig, for Forsvaret, for den enkelte reservist, for arbeids­ givere, og for Norske Reserve­ offiserers Forbund! Jeg takker dere alle for den innsatsen dere gjør for Forbundet og Forsvaret og ønsker dere en god sommerferie. ■■■


-MARTHA,VET DU AT NORGE ER I KRIG? -Jeg husker tyskerne kom, jeg! Sier Solveig Gujer. Vi bodde i et lite hus ved Solbergfossen. Vi var fire barn. I dag er huset blitt hønsehus. Flyene kom over oss. Fire og fire av gangen. Hun viser med armene over hodet i luften. – Martha (mamma) vet du at Norge er i krig? Naboene kom og varslet oss. Vi visste det ikke. Vi hadde ikke telefon. PP/ SIGBJØRN LARSEN

■■■ Solveig Gujer er en av de mange fremmøtte ved Fossum Bru under 8. mai arrangementet i regi av NROF avdeling Fossum­ strøget og NVIO. Solveig var fire år da krigen kom til Norge, men husker likevel den uhyggelige stemningen som de tyske flyene skapte da de kom flyvende over huset i bølger.

– JEG HUSKER TYSKERNE KOM JEG, SIER SOLVEIG OG VISER MED HENDENE HVORDAN TYSKE FLY FLØY OVER HUSET.

>


32

PROPATRIA /3/ 2017

ASKIM JANITSJAR SPILTE NASJONALSANGEN.

DE TO VETERANENE SIGURD THORESEN(LIBANON) OG ARNE THORESEN (GAZA 1956) VED FOSSUM BRU.


utstyr og bedre ledelse, sa general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

LEDER AV NROF AVDELING FOSSUM­ STRØGET RUNE RENSMOEN HAR ALL GRUNN TIL Å SMILE OVER ET SVÆRT VELLYKKET ARRANGEMENT.

FRIGJØRINGSDAG OG VETERANDAG

8. mai markerer Frigjøringsdagen og Veterandagen. Det var den rødgrønne regjeringen under ledelse av Jens Stoltenberg som innførte denne tradisjonen. Samarbeidet Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner; NVIO og Norske Reserveoffiserers Forbund; NROF, er en vellykket kombinasjon. Syv kommun­er slutter opp om markering­ en, og over 200 fremmøtte sluttet opp om markeringen. SLAGET VED FOSSUM BRU

ÆRESVAKTEN FRA NROF OG NVIO.

Slaget ved Fossum Bru ble kort og blodig. Ved Fossum Bru ligger et av grensefortene mot Sverige sprengt inn i fjellet. Grensefestningen var en del av den såkalte «Glommalinjen» mot Sverige og skyteskårene vender mot øst for å beskytte landet mot svenskene ved Fossum Bru. Tyskerne kom med busser fra vest! Festningen kunne dermed uansett ikke brukes og hadde også for lengst gått ut av bruk som forsvarsinstallasjon. – DET HJELPER IKKE MED GOD VILJE

-GENERAL OG TIDLIGERE FORSVARSSJEF SVERRE DIESEN LA NED KRANS VED MINNESMERKET OVER DE FALNE VED FOSSUM BRU.

Likevel slo de norske styrkene hardt fra seg. I den første bussen ble alle drept så nær som sjåføren. Han gjemte seg bak motorblokka og krøp levende ut og i sikkerhet. Etter at tyskerne hadde fått samlet seg og angrep med samlet styrke støttet av fly og stridsvogner klarte likevel ikke de norske styrkene å stå i mot. – Det hjelper ikke alltid med god vilje og oppofrende holdning for fedrelandet aldri så mye, dersom angriperen er bedre trent, har bedre

HAN LA NED KRANS VED MINNE­ STØTTEN OVER DE FALNE VED FOSSUM BRU.

– Vi skylder både å hedre minnet om de som døde for Norges frihet her, og alle som vi sender ut for å kjempe for Norges interesser i utlandet, at vi sørger for at vi er villige til å betale det det koster for å gi dem det utstyret og den treningen som er nødvendig, sa Diesen. Etter den andre verdenskrig er over 100.000 norske soldater og offiserer sendt ut på oppdrag for Norge i over 40 ulike land. – GUD ER NORSK, OGSÅ.

Det var feltprest Andreas Braset som holdt tale for dagen ved Fossum Bru. – Jeg har hørt mange ganger det er sagt at «Gud må være norsk,» så heldige som vi er, sa Braset. Når jeg ser på hvor godt det har gått Norge i internasjonale operasjoner så kan man virkelig få inntrykk av at Gud er norsk, også, sa Braset. Først og fremst er det imidlertid takket være våre gode folk som vi sender ut for Norge, sa Braset. Jeg har vært så heldig å få møte mange i mitt yrke som feltprest, mennesker som fyller uttrykket «hel ved.» Askim Janitsjar spilte nasjonalsangen mens flaggene vaiet friskt i vinden. Etterpå fortsatte markeringen på hyggelig vis på Folkets Hus. Ordfører i Marker Kjersti Nilsen talte. ■■■

– GUD ER NORSK, OGSÅ! SLO FELTPREST ANDREAS BRA­ SET FAST I SIN TALE FOR DAGEN.


34

HØSTENS KURS OG SAMLINGER PROPATRIA /3/ 2017

Høsten er kurstid! Notér deg nå de aktuelle datoene for kursene du kunne tenke deg å delta på.

Ønsker du å delta på ett eller flere av kursene, meld deg på til post@nrof.no

SANITETS- OG FØRSTEHJELPSKURS SANITETS- OG FØRSTEHJELPSKURS

En lørdag på høsten i Oslo – følg med på www.nrof.no. Det vil bli fokus på skader som kan oppstå ved feltmessige aktiviteter. Kurset vil ha en praktisk tilnærming med blant annet hjerte-lunge-redning og undersøkelsesdrill. Deltagerne vil etter kurset kunne bidra til økt sanitetsberedskap i forbindelse med NROFs aktiviteter. Det er ingen krav til forkunnskaper for deltagelse.

OVERLEVELSE BARMARK OVERLEVELSE BARMARK

Onsdag 4. oktober til søndag 8. oktober. NROFs overlevelseskurs går av stabelen på Vestlandet og Tittelsnes Fort. Dette er et grunnleggende kurs i overlevelse på Vestlandet med alt dette har å bety av vær og natur. Deltagerne vil få innføring i nødbivuakk, mat og vann i skog og fjære, gjøre opp ild og varme, fangstmetoder og bruk av naturen.

PSYOPSKURS

PSYOPSKURS

Lørdag 21. og søndag 22. oktober blir det psyopskurs. Lær mer om ulike typer propaganda som brukes, medieoperasjoner og få innsikt i tidligere (og pågående) psykologiske operasjoner. Kurset holdes i Oslo, er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

MILITÆRMAKTSEMINAR

MILITÆRMAKTSEMINAR

Lørdag 25. og søndag 26. november arrangeres årets militærmaktseminar i samarbeid med Forsvarets stabsskole Hva gjør Norge for å møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa? Hvilke utfordringer står Forsvaret overfor? Hva blir konsekvensene av Landmaktutredningen. Det vil bli kjente foredragsholdere som spenner vidt.


RESERVISTKONSEPTET HAR SVÆRT MYE FOR SEG Et velutviklet reservekonsept for hær, sjø og luft har svært mye for seg, men det må være reelt, det må øves. Det sier Nils Holme, tidligere direktør for FFI som i år kan feire 10 års jubileum som forsvarskommentator fra sin egen blogg «Tjodareik.» I dette intervjuet snakker han også blant annet om Forsvaret, FFI, Andøya, Olavsvern, mobiliseringsforsvaret, nye kampfly og Russland. PP/ SIGBJØRN LARSEN

>


PROPATRIA /3/ 2017

■■■ – Da jeg sluttet som direktør på FFI i 2001 sa jeg at «gammelpresten må flytte fra bygda.» Jeg ville ikke bli noen 7. far i huset. Samtidig fryktet jeg at abstinensene ved å gå over i pensjonistenes rekker ville bli store, for jeg mente at jeg hadde en svært engasjerende og spennende jobb. Så det var nesten skuffende hvor fint det ble å være pensjonist. Etter noen år forsøkte jeg meg igjen på forsvarspolitikk, og sendte et par kronikker til Aftenposten, men ble refusert. Det var mest for å ha et sted å publisere egne refleksjoner at ideen om en blogg fikk feste. I dag kan bloggen, som fikk navnet «Tjodareik,» etter den legendariske og heltemodige øst-gotiske kongen Theoderik den store, feire ti år jubileum med nær 3000 månedlige besøkende. Navnet fant jeg mest

F16

FOTO: FORSVARET, MORTEN HANCKE

på fordi det måtte velges et navn som var ledig, sier Holme. Theoderiks liv kan minne mye om de utfordringene et etablert samfunn står overfor i tider med store omveltninger. Kongen har fått et legendarisk ettermæle for sin dyktighet til å håndtere utfordringer i folkevandringstiden; klok, rettskaffen og modig. Samtidig var han flink til å se talentet hos andre, sier Holme. KORPORAL AV «PSYKOLOGISKA SKÄL»?

Korporalen og sivilingeniøren Nils Holme fant kjærligheten i Finland. Etter en samtale med den tilkomnes onkel fikk han høre av sin svigermor etterpå at onkelen synes han fremstod som en «rätt trevlig gosse». Men det at han var sivilingeniør, og bare korporal var

underlig. «Vi får hoppas det inte er av psykologiska skäl.» Holme nikker anerkjennende. I etterkrigstidens Finland forventet man at folk med høy sivil utdannelse også hadde en offisers kvalifikasjoner og grad. Og kampenes psykiske krav hadde man lært meget om. Hjemme på stuebordet i Lillestrøm troner den norske skogkatten Valdemar Atterkatt. De hadde egentlig bestemt seg for å slutte med katter, men det ble for stusselig så de måtte atter skaffe seg en katt. Holme byr på kaffe og småkaker og begir seg ut på hva som er det viktigste for Forsvaret av Norge. Mye har han tilegnet seg fra ulike perioder på FFI, som prosjektleder, forskningssjef, stabssjef og direktør. På FFI har prosjektorganisering og en enkel målstyring vært viktige suksessfaktorer, sier Holme. I dag er


VALDEMAR ATTERKATT FØLGER SPENT MED NÅR «FORSVARPLANLEGGINGENS GRAND OLD MAN» OG TIDLIGERE FFI-DIREKTØR NILS HOLME KOMMER MED SINE ANALYSER AV FORSVARET I ET INTERVJU MED PRO PATRIA.

jeg redd både Forsvaret og FFI suges inn i den statlige adferds­ styringen i form av eksternt pålagte detaljkrav, nitidig rapportering og kontrollrutiner. Men prosjektorganiseringen gir FFI fortsatt et vern om målrettet innsats, vil jeg tro, sier Holme. DET ALLER VIKTIGSTE FOR FORSVARSPLANLEGGINGEN

Vi må komme over til en praksis hvor stortingsdokumentene og interne plandokumenter fokuseres på resulterende operativ kapasitet. Ikke som i dag på nominelle tiltak. Stortinget inviteres til å finansiere fem fregatter. Stortinget har aldri blitt fortalt om fregattenes beredskap for oppdrag, hverken i planer

eller rapporter. Tilsvarende gjelder for hele systemet. Vi må få forsvarspolitikken fokusert på den operative evnen som budsjettene skal gi. Punkt nummer to gjelder organisering. Med referanse til målstyring. Det må bli tydeligere ansvar i beslutnings- og styringsprosesser. I dag går vi motsatt vei og oppløser ansvarslinjer og innfører juridiske grensesnitt på kryss og tvers. Dagens system synes ikke å være tilstrekkelig fleksibelt for omdisponeringer etter at noe er påbegynt. Som ansvarlig bør du kunne stå langt friere til å omdisponere for å styrke operativ kapasitet dersom problemforståelsen eller ytre omstendighetene endrer seg. I dag har vi oppløst linjene for

gjennomgående fullmakter, og dermed har vi også fjernet forutsetningen for å virkelig kunne ta ansvar og for å kunne bli holdt ansvarlig. SKULLE SE OM SOVJETERNE BRYGGET PÅ NOE

Nils Holme begynte og sluttet sin yrkeskarriere ved FFI. - Først arbeidet jeg med maritim overvåkning under etableringen av basen på Andøya hvor etter hvert den ene av våre to skvadroner Albatrossfly ble stasjonert. FFI fikk i oppdrag å assistere kartleggingen av flyenes og den nye kystradarkjedens kapasitet i overvåkning. Videre skulle vi assistere i planleggingen av overvåkingsinnsatsen for best mulig å oppdage avvik fra normal fredsak-

>


38

PROPATRIA /3/ 2017

tivitet i de store havområdene i nord. Det ble 70 timer på tokt med Albatross, og erfaringer fra livet på en flystasjon. Testen kom med en ventet, stor sovjetisk øvelse sommeren 1963. Spørsmålet fra starten var om dette bare var en øvelse, eller kanskje et velforberedt angrep ? – Jeg mottok en kodemelding på kontoret på Kjeller, ble fløyet til Bodø i en T-33 toseters jet-treningsfly, og stasjonert der på ubestemt tid. Min kone satt igjen alene med vår nyfødte datter. Vi hadde ikke telefon hjemme. Harde bud, vil vi si i dag. Men slikt og mye verre var jo vanlig for både militære og sjøfolk på den tiden. Så satt jeg i fjellanlegget på Reitan, som var under etablering. Oberstløytnant, senere forsvarssjef Sven Hauge ledet det maritime luftoperasjonssenteret MAOC som foruten ham selv besto av to personer. Jeg skulle assistere med oppdragsplanleggingen for våre og allierte fly som strømmet til, og registrere så mye som mulig for etteranalyse. For meg ble det et tre ukers intensivkurs i operativ stabstjeneste. OPERASJON I FULL STORM

– Deretter jobbet jeg tre år ved SHAPE Technical Center i Nederland. Første oppdrag gjaldt ut­ testing av integrasjonen av en fremskutt luftvarslingsradar til et stort luftoperasjonssenter i Bayern. En sideeffekt for meg var at jeg fikk oppleve en virkelig beredskapsoperasjon. Det var planlagt en stor vestlig luftforsvarsøvelse, men den ble avlyst fordi det ble varslet et sterkt uvær. Uværet kom, men på operasjonssenteret så man stadig flere sovjetiske fly i luften. Sovjeterne hadde kanskje fått med seg at det skulle være en øvelse, men ikke at den var avlyst? Eller kunne det være et angrep? Høyeste bered-

skap ble iverksatt. Kolonne på kolonne med stridsvogner rullet gjennom gatene hele natten. Tilsammen på begge sider av grensen var nærmere 400 fly på vingene, mens uværet raste. Det var helt enormt. Det var den kalde krigen. OPPTAKTEN TIL KONGSBERGS SUKSESS

Da Holme kom hjem skiftet oppdragene fra fly til ubåter. Norge hadde tatt imot den nye Kobben-klassen ubåter, men tidlig konstaterte at man hadde et problem med det nederlandske våpenkontrollsystemet. Det kunne hende at systemet regnet ut helt feil måldata. FFI ble satt på saken. – Feilen var så dramatisk at vi tok det først for gitt at det var et enkelt problem, en fortegnsfeil, for eksempel. Vi satte i gang med instrumenterte forsøk, men klarte ikke å løse problemet. Etter halvannet år skjønte kollega Sverre Braathen at det neppe var noen feil i formlene eller materiellet. Det dreiet seg om grunnleggende svikt i forutsetningene for de matematiske metodene. Det trengtes en helt ny beregningsmetode. Sverre tok i bruk ny kybernetikk. Datamaskinene hadde gjort det mulig å anvende såkalte kalmanfiltre som kunne fusjonere ulike datakilder. Metoden ble først brukt i styring av romraketter. - Nå vet jeg hvordan vi skal løse vårt ubåtproblem, sa Sverre etter å ha hørt en forelesning om rakett­ styring. Så viste vi ved hjelp av simuleringer at det målfølgingssystemet som ble utviklet av Sverre var mye bedre enn det vi hadde fra før, sier Holme. Sjøforsvarets forsyn­ ingskommando tilbød det nederlandske firmaet et samarbeid for å bygge om anlegget, men tilbudet ble avslått, sier Holme. Resultatet ble at man startet utviklingen av det

norske våpenkontrollsystemet MSI-70U. Tyskerne fant ut at det var mye bedre enn det nederlandske de hadde. Det ble starten på en industrisuksess. Senere sto vi foran utviklingen av Ula-klassen, hvor avtalen var at tyskerne leverte båtene og Norge våpenkontrollsystemet. Det var nok først litt industripolitikk i dette, og systemet ble heftig angrepet at andre industri­ interesser. Men den tyske marine, med det sterkeste miljøet for konvensjonelle ubåter i Europa, ønsket det norske systemet, sier Holme. Det nest sterkeste ubåtmiljøet i Europa var Italia. De valgte også det norske systemet, på helt fritt grunnlag og basert på den tyske marines erfaringer. Utviklingen av våpenkontrollsystemet for Kobben-klassen var meget krevende, egentlig helt på kanten for tidens teknologi. Mange har del i æren for at prosjektet lykkes, både på FFI og på Kongsberg. Men det var Sverre Braathen som var den avgjørende pioneren, fremholder Holme. KONGSBERG-EKSPORTSKANDALEN

Holme sluttet ved FFI, og arbeidet et par år i et privat firma, og så to år i Saudi Arabia for Norconsult. Hjemme igjen i 1977 ble han trukket tilbake til ubåter med prosjekteringen av Ula-klassen. Han vendte tilbake til FFI, hvor han året etter ble forskningssjef. Ansvarsområdet omfattet også samband og elektronisk krigføring. Ti år senere å kom Kongsbergs-skandalen. Kongsberg hadde solgt datamaskiner til Toshiba, som igjen hadde solgt dem videre til Sovjetunionen. Maskinene styrte metallfreser til å fremstille mer stillegående propeller til undervannsbåter. Holme gikk til Utenriksdepartementet som fagkyndig for å arbeide for bedre eksportkontroll. – Jeg opplevet UD som en


sterk organisasjon med mange meget dyktige og motiverte medarbeidere, sier Holme. Etter to år i UD gikk veien nok en gang til FFI til en nyopprettet stilling som stabssjef, forteller Holme. - Da direktøren skulle gå av, tvilte jeg meg fram til å søke og ble direktør for FFI fra 1993 til 2001. Jeg må passe på så ikke min innsikt fra den gang fører til feilaktige forestillinger om dagens forhold. Forsvaret har utviklet seg svært meget siden 2001, sier Holme. INNSATSFORSVAR KONTRA MOBILISERINGSFORSVAR

– Vi må skaffe oss mer dybde i terrenget, sier Holme. Stikkordet er reserver. I et reservekonsept supplerer du stående avdelinger fremfor å mobilisere helt nye. Dermed kommer avdelingene fort opp å stå. Det må imidlertid øves. Det må være tråklet. Et velutviklet reservekonsept hær, sjø og luft har svært

mye for seg. Et mobiliseringskonsept i tradisjonell forstand er ikke enkelt og veldig kostbart. Det må bli et mobiliseringselement innenfor rammen av et reservekonseptet, sier Holme. ANDØYA

Jeg har ikke noe mening om Andøya, sier Holme. Jeg merker meg imidlertid at Forsvaret baserte sin tilrådning om nedleggelse på at de store maritime overvåkingsflyene skulle avvikles. Så ble det forandret meget raskt til de nye Orionflyene. Jeg synes det ville være interessant å se på hvor mye som man må bygge ut på Evenes som man i dag har på Andøya for å betjene de nye P-8A Poseidon maritime patruljeflyene. Jeg vet ikke svaret. OLAVSVERN

Det er vanskelig for meg å ha meninger om enkelttiltak. Olavsvern

er dessuten for mitt vedkommende litt for dominert av en personlig opplevelse. Vi hadde fått lekkasje i en mast på en ubåt jeg var påmønstret for prøver med det nye våpenkontrollsystemet. Det var kaldt og snøfokk. Vi nærmet oss Olavsvern, men så ikke noe. Plutselig ser vi lysene i tunnelåpningen. Sjefen gir på mer styrefart, og så glir vi elegant inn i et lite paradis i fjellet. Der var det var varmt, lyst og velordnede forhold. Noen MTBer lå pent på rad. Ny mast lå klar på kaien. Proffe folk ventet for å ta installasjonen. Snart var vi seilingsklare igjen. Mitt minne om Olavsvern er minnet om det trygge tilfluktsstedet fra farvann med røffe tjenestevilkår. Men dette er mimring. Det meste i Sjøforsvaret er endret siden den tiden. Jeg har litt vanskelig for å forstå at et sånt anlegg som har kostet flere milliarder kan avhendes for 35 millioner. Men heller ikke vet

EN VERNEPLIKTIG SOLDAT GJØR TESTER I EN LAB VED FFI PÅ KJELLER. FOTO: FORSVARET, TORGEIR HAUGAARD

>


40

PROPATRIA /3/ 2017

jeg hvor nyttig og kostbart det ville være å drifte anlegget i dag, for dagens fartøystruktur.

ve kapasitet kjempeinvesteringen faktisk kjøper?

F-35

Russland har helt klart skapt et annet klima i dag enn det vi så for oss for et par tiår siden, med annekteringen av Krim, den enda mer alvorlige situasjonen i Øst Ukraina, og presset i Baltikum. Men man kan ikke drive forsvarspolitikk basert på stemningen fra et år til et annet. Den nedbyggingen av Forsvaret som vi tillot de siste 25 år bør ha lært oss at vi ikke kan tillate det igjen. Samtidig skal vi ikke utgjøre en trussel. Vi bør sørge for et forsvar med tydelig formål og kapasitet, og samtidig gode fredsrutiner, sier Holme.

Jeg kjenner ikke til de vurderingene som ligger bak de enorme investeringene i det nye kampflyprogrammet, men folk som jeg har stor tillit til sier at bakgrunnsanalysene er grundige og veloverveide. Da må det forutsette at vi også får et driftskonsept som står i et forsvarlig forhold til investeringen. I gamle dagers kalde krig hadde vi en målsetting om å holde 70 prosent av kampflyene operativt klare. 30 prosent var fordelt på teknisk vedlikehold og oppøving. Det gir mest operativ kapasitet, og er en økonomisk driftsprofil. For fire, fem år siden avdekket Riksrevisjonen at av de 56 F-16 flyene vi da hadde, var pluss/minus femten teknisk tilgjengelige for innsats til daglig. Så uttalte generalinspektøren at dette balanserte med tilgangen på flyvere. Det hørtes håpløst ut. Hvilket driftskonsept er det egentlig man legger opp til for F-35? Jeg vet ikke. Hadde det ikke vært rimelig å gi offentligheten en antydning om hvilken operati-

RUSSLAND

AMERIKANSKE STYRKER PÅ NORSK JORD OG RAKETTSKJOLD

Amerikanske styrker på øvelser i Norge er ønskelig, sier Holme. Fast stasjonering er jeg usikker på. Vi er tilbake til hvordan vi innretter sikkerhetspolitikken. Rakettskjoldet er av samme kategori. Samtidig skal vi være klar over at valget står mellom deltakelse i NATOs struktur eller å etablere noe selv. Hvis man

politisk avviser rakettskjoldet eller missilforsvaret så blir i så fall alternativet at det som skal gi regional og lokal beskyttelse, må ordnes på egenhånd. Et missilforsvar må vi ha. Vi kan velge om vi vil ha det integrert i et system med NATO. Hvis man sier nei til det så må vi selv sørge for et alternativ. FORSVAR HJEMME OG UTE

Norge har i perioder vært opptatt av internasjonale operasjoner fremfor forsvaret her hjemme hevder noen? - Det har vært tilfelle, ja, sier Holme. Samtidig har vi tydelig sagt i stortingsdokumentene at første prioritet er beredskap for nasjonal krisehåndtering og forsvar ved mulig angrep. Men det har jo ikke vært samsvar mellom denne påståtte prioriteringen og det som ellers lå i dokumentene, budsjettene ikke minst. Nå må vi sørge for at det er en kobling mellom den forsvarspolitiske prioriteringen og planleggingen for Forsvarets faktiske kampkraft. ■■■

GRENSEJEGER SPEIDER UT OVER BARENTSHAVET OG RUSSLAND. FOTO: FORSVARET, TORGEIR HAUGAARD

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

Untitled-2 1

04.09.12 09:52


Klikk deg inn på www.nrof.no og les mer!

Meld på laget til post@nrof.no Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

NROFs PATRULJELØP 15. til 17. september OPPMØTE OG FORLEGNING BLIR VÆRNES GARNISON I TRØNDELAG

Bli med på en utfordring utenom det vanlige

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper. Konkur­ ransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Innkvartering vil bli på Værnes og lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget. Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal. Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.


BILDER FRA

8. mai er en dag for feiring og takknemlighet og en stor dag i NROF-Norge. Det var markeringer, kransenedleggelser og taler i svært mange av våre avdelinger. PP/CAMILLA BRISÅ, NROF


AVD. VESTOPPLAND Leder i NROF avd. Vestoppland, Tom Gjestvang, legger ned krans på krigsminnes­ merket i Minneparken på Gjøvik. Han står sammen med Oddmar Finsveen.

AVD. SUNNHORDLAND Fungerende ordfører i Stord kommune, Jakob Bjelland, steppet inn på svært kort varsel og holdt dagens tale under NROF avd. Sunnhordlands markering ved støtten over de falne ved Stord kirke. Leirvik Mannskor bidro med «Gud signe Noregs land» og «Ja vi elsker».


AVD. LOFOTEN

AVD. KRISTIANSAND

AVD. VALDRES

Under en flott markering på Vestvågøy Rådhus på Leknes, ble NROF-medlem Alf Inge Johannessen hedret med ­Lofotkommunenes felles diplom til veteraner. Ordfører Remi Solberg overrekker diplomet. Leder i NROF avd. Lofoten, Ingvar Rist Bogetveit, var en av talerne for dagen.

I Kristiansand stod hele ti organisasjoner bak 8. mai-arrangementer gjennom hele dagen. Ett av dem var tale og kransenedleggelse på Kristiansand kirkegård. Ved minnebautaen over falne fra Kristiansand 19401945, holdt NROF-medlem Leif Andreas Thortveit tale og la ned krans.

Valdreskommunene har felles markering av 8. mai, både i Bagn og i Fagernes. NROF avd. Valdres er medarrangør og stilte med medlemmer som flaggvakter. Foran bautaen på Vangen i Bagn står fra venstre: Kristen Skaran, Kristian Bergsund, Arne Månum, Bjørn Storrø, Kåre Helland og Erik Onstad. Foto: Rune Larheim.

AVD. NARVIK OG OMEGN Tradisjonen tro legger avdelingen ned krans på minnesteinen på Bjørnfjell. I år gikk ikke dette helt etter planen. Det var kort og godt ikke mulig å finne minnesteinen under all snøen. Kransen ble derfor lagt på nærliggende bart berg og vil bli flyttet når steinen tiner frem.


AVD. HELGELAND

AVD. BERGEN

AVD. GRENLAND

Formann NROF avd. Helgeland, Arne Kristiansen, minnes de som falt og de som ble skadet under 2. verdenskrig, sammen med ordfører Geir Waage og formannen i den lokale NVIO-avdelingen Roar Åsland utenfor Mo Kirke.

Tradisjonen tro deltok NROF avd. Bergen også i år på markeringene i anledning Frigjørings- og veterandagen på elleve minnesteder i Bergens­ området. Mange flotte taler og bekransninger ble gjennomført av både militære og sivile under seremoniene i løpet av dagen. Ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen, fulgte alle arrangementene gjennom dagen. Foto: Atle Abrahamsen.

Frigjørings- og veterandagen ble markert flere steder i Grenland. Bildet viser minneseremonien ved monumentet, Eidanger kirke. I tillegg var det seremonier ved monumentet i Liebakken, Skien, og ved monumentet i Havnegata, Brevik. Det var også foredrag, filmfremvisning og åpen kafé på Brevik Bymuseum. NROF avd. Grenland var én av flere arrangører. Foto: Ellen Ramstad Røise.

AVD. NEDENES I Grimstad stod NROF avd. Nedenes, NVIO, Grimstad Forsvarsforening samt Grimstad Sjømannsforening sammen om markeringen av frigjøringsdagen. – Mye å takke for: 10. klasseelevene Emilie Syvertsen og Martin Blom takket krigsseilerne for innsatsen de la ned under andre verdenskrig, og for den friheten dagens generasjoner får oppleve som følger av dette. Foto: Silje Bratland Roksvåg, Agderposten.


Kurset ble ledet av Fredrik Rye-Ramberg. Her demonstreres kunsten å gjøre opp ild.

NROFs overlevelseskurs under ledelse av instruktør Fredrik Rye-Ramberg foregikk i naturskjønne omgivelser ved Steinsjøen og i strålende vær. Plutselig ruslet en ulv forbi! Det var ellers mange utfordrende tester for deltakerne. PP/SIGBJØRN LARSEN FOTO: STÅLE SANDHOLT OG FREDRIK RYE-RAMBERG

OVERLEVELSE I


ULVENS RIKE


48

PROPATRIA /3/ 2017

■■■ Bruk av kniv og øks, lage bivuakk for overnatting, gjøre opp ild, brygge sin egen furunålste og sørge for å bli sett av et redningshelikopter var blant øvelsene på grunnkurset i overlevelse i regi av NROF som foregikk i strålende vær ved Steinsjøen Skytefelt. SÅ KOM ULVEN

-Plutselig ruslet en ulv forbi på den andre siden av vannet, sier Fredrik Rye-Ramberg. Statens naturoppsyn bekreftet senere observasjonen. Kursdeltakerne på NROFs over­ levelseskurs fikk virkelig en smak av villmark. Ulven ruslet rolig forbi i skogkanten helt nede ved vannet. Det var en fantastisk naturopplevelse. Selvsagt uten at noen fikk opp kameraet. Vi hadde mer enn nok med å konsentrere oss om ulven, forteller Rye-Ramberg. KOMPETANSE I Å OVERLEVE

Kursets mål er å gi NROFs medlemmer et tilbud om å repetere tidligere grunnleggende kompetanse og kunnskap i overlevelse, SERE nivå A, sier instruktør fra NROF Fredrik Rye-Ramberg. Kurset skal være et innledende utdannelseskonsept som på sikt kan overføres til den enkelte lokalavdeling for videre­ formidling.

En av oppgavene var å gjøre seg synlig for redningshelikopteret.

VELDIG FORNØYD!

- Jeg er veldig fornøyd med kurset, sier en av deltakerne Øystein Tidemand Johannessen til Pro Patria. Jeg lærte mye nytt og sitter igjen med nye ferdigheter og møtte interessante mennesker. Dette er et flott tilbud fra NROF som flere burde benytte seg av! ■■■

Arne Skarstein, Øistein Tidemand-Johannessen, Odd Hjelen, Halvor Hartz og Lars Mørk.


Bygging av egen bivuakk til overnatting var en del av kurset.

Deltakerne fikk utlevert fallskjerm som skulle brukes som telt.

Tennstål er til god hjelp når du skal gjøre opp bål.


50

PROPATRIA /3/ 2017

Carl F redriksens Transport 28. april satte NROF opp forteller­

forestillingen «Carl Fredriksens T ­ ransport» for medlemmer og inviterte

i Oslo. Forteller Per Jostein Aarsand og musiker Solfrid Molland levendegjorde historien om noen av de som bidro til

flukten og ikke minst de som ble reddet

– og de som ikke ble det. Her er historien.

I en seremoni i Oslo Rådhus 26. januar i år ble Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syversen hedret post mortem med den Israelske utmerkelsen «Rightous Amongst the Nations» Utmerkelsen deles ut til ikke-jøder som reddet jøder unna nazistene under krigen. Teksten bygger på en tale jeg holdt under seremonien. PP/MATS TANGESTUEN, FAGLIG LEDER PÅ JØDISK MUSEUM OG NROF-MEDLEM

GARTNER ROLF SYVERSEN I GARTNERIET SITT PÅ CARL BERNER.


De fire som ble hedret denne kvelden bygde opp- og var en del av et hemmelig fluktapparat som ble avgjørende for at flere hundre mennesker reddet livet rundt årsskiftet 1942-1943. Situasjonen i hovedstaden var desperat og eksisterende flyktningeruter hadde alt for lav kapasitet til det trykket som bygget seg opp. Opprullinger, spesielt innen Milorg, samt arrestasjonene av jødiske menn i slutten av oktober, gjorde at mange lå i dekning og ventet på hjelp til flukt. For stor trafikk førte også til at flere ruter ble lagt på is for å hindre ytterligere opprullinger. På toppen av dette kom arrestasjonene av jødiske kvinner og barn i slutten av november, men rutene var ikke lagt opp for barn og eldre mennesker. I begynnelsen av desember sprakk Milorg på Sørlandet og flere hundre sørlendinger søkte mot Oslo for transport videre til Sverige. Før arrestasjonen av de jødiske mennene i oktober ble lovverket kraftig innstrammet, og det ble blant annet dødsstraff for å hjelpe folk å flykte fra landet. Høsten 1942 hadde 30 år gamle Alf Tollef Pettersen fått sparken i politiet da det ble tydelig at han ikke støttet den nye tiden. Han hadde deltatt i felttoget i 1940, var fra Mysen -og godt kjent i grensetraktene. Ved leilighet hadde han hjulpet folk til Sverige. Pettersen hadde funnet en ny rute hvor det var mulig å komme svært nær grensen med bil. Etter oppsigelsen begynte han i transportformidlingen i Maridalsveien 10. Hans kone ventet parets første barn.

ROLF SYVERSEN OG HANS GRAVIDE KONE KLARA BAK.

I transportformidlingen jobbet Pettersen under inspektør Reidar Larsen. 44-åringen var gift og hadde to barn. Han hadde også startet tidlig med illegalt arbeid. Våren 1942 ble han torturert og fengslet i fire måneder for tyskfiendtlig propaganda. Som inspektør hadde han tilgang på rundt 180 lastebiler med sjåfører og god oversikt over hvem han kunne stole på. Den 36 år gamle Rolf Alexander Syversen drev et gartneri et steinkast unna Carl Berners plass. En morgen i slutten av oktober fant han fire jødiske brødre som gjemte seg i gartneriet. Syversen kjente Londonbrødrene, de drev en familiebedrift ikke langt unna. Som så mange andre under krigen kom Syversen opp i en situasjon hvor han tok et valg han visste ville medføre risiko for seg selv og for sin familie. Syversens kone, Klara, var også gravid. Via en radiohandler kom han i kontakt med Alf Pettersen som påtok seg å få brødrene over til Sverige. Reidar Larsen skaffet lastebil og papirer. Ved grensen forpliktet Pettersen seg på sett og vis til å redde resten av brødrenes familie. Natt til 26. november var Syversen blant de som fikk et varsel om at Statspolitiet skulle arrestere jødiske kvinner og barn. Han deltok aktivt i det omfattende varslingsarbeidet. Sammen med andre fikk han folk i skjul på gartneriet, i private hjem og i Stubberuds fødselsklinikk hvor ekteparet Stubberud og datteren Jane Hauge hadde skjult motstandsfolk tidligere. Samtidig fikk Alf Pettersen resten av Londonfamilien over grensen. Han ba sjåføren han hadde med seg om å holde tett om ruta, men sjåføren fortalte dette videre til Reidar Larsen. Larsen dro rett til oberstløytnant Ole Berg. Berg var ingen hvemsomhelst. Offisielt var han kommunikasjonsdirektør. Illegalt var han tilbaketrukket leder for Milorg, den militære delen av motstandsbevegelsen. Larsen og Pettersen hadde tidligere samarbeidet med Berg om potettyveri fra tyske depoter. Berg forstod at den nye ruta kunne avhjelpe den situasjonen som var oppståttog Larsen dro videre til Pettersens med ordre om å starte massetransport. Pettersen hadde da lovet sin kone om ikke å ta flere turer før barnet var født, men Larsen fortalte om alle de jødiske kvinnene og barna som nå lå i dekning og Pettersen lot sin kone få avgjøre det hele. Den 28 år gamle Gerd Julie Bergljot Pettersen var altså gravid i femte mnd. I 2007 fortalte hun meg at hun selvsagt ikke kunne si nei. Hun forstod at hun ikke kunne leve videre med

>


52

PROPATRIA /3/ 2017

tanken på at nettopp hun hadde satt ned foten for flukt­en til flere hundre kvinner og barn. Hensynet til seg selv -og til barnet hun bar- måtte vike. Straks valget var tatt skjedde ting fort. Pettersen ville bruke Rolf Syversen og Syversens gartneri som oppsamlingsplass, han ville at alle skulle være bevæpnet og han ville fortrinnsvis ha med politifolk i organisasjonen. Reidar Larsen fikk ansvaret for å skaffe sjåfører og biler, samt få flyktningene fra dekkstedene og opp til gartneriet, samtidig forsynte han andre grupper med lastebiler også. Syversen hadde ansvaret for selve oppsamlingsplassen. Hjemme i leiligheten til Pettersens sørget Gerd for å holde kontakten med varslingsnettet langs ruten pr telefon, samt til de som jobbet i byen. Hun fylte ut falske kjøreordrer og undertegnet med Carl Fredriksens Transport, en subtil referanse til Kong Haakon den 7de, opprinnelig Prins Carl, sønn av Kong Frederik den 8de av Danmark. – Vi kjører i kongens navn, sa Larsen! Studenten og hjelpepolitimannen John Høgvoll var med fra starten og hadde flere oppgaver. Politimannen Morten Slettevold sørget for gruppens beholdning av våpen. En annen politimann, Ragnar Nyhus, sørget for andre forsyninger, mens Henry Hem ved passkontoret produserte falske papirer. Legen Rolv Daniel Engebretsen bistod på oppsamlingsstedet. Han måtte senere bøte med livet. Flere lastebilsjåfører klarte bare en tur, men de tøffeste dannet en slags ryggrad som sørget for en viss stabilitet. Viktigst var Paul Danielski og Henry Andresen, som selv etter ekstra nerveslitende turer var klar til å kjøre dagen etter. Andre sjåfører, som Einar Stensrud, Gunnar Felldal, Rangvald Thoresen og Erik Wilhelm Nilsen kjørte også for andre fluktgrupper. Nilsens datter, Eva, var bare 12 år da hun hjalp moren med å få en jødisk kvinne ut av sykehuset for videre transport. Lastebilene kunne ta rundt 20 personer per bil. Alf Pettersen satt bevæpnet i første lastebil på hver tur, opp mot fem ganger i uken. For å få til denne massetransporten måtte en rekke sikkerhetsrutiner brytes. Få

benyttet dekknavn og kontaktene til andre organisasjoner ble mange. Dette var helt nødvendig i den desperate situasjonen som var oppstått. Dekkleiligheter måtte tømmes raskt og folk måtte fraktes i sikkerhet før alt raknet. Flere drosjesjåfører hjalp til med å frakte folk fra dekkleilighetene til gartneriet og Larsen benyttet sin privatbil. Medisinstudenten Johan Greve Brun sørget også for at sykebilene til Ullevål sykehus kunne brukes til dette. Via Brun fikk gruppen en ny kontakt til den organiserte motstanden, nemlig Sivorg og Sverre Lie som administrerte to andre fluktruter. Lie skaffet nødvendig økonomisk støtte, og Pettersen omtalte senere Lie som sin jøssingsjef. Dette var tidlig i desember, og Rolf Syversen hadde allerede fått signaler fra naboer om at trafikken ved gartneriet ble for synlig. Lie satte gruppen i kontakt med gårdbruker Karl Nilsen, senere Vollebekk. Han hadde lenge skjult flyktninger, og gården hans, som lå omtrent ALF PETTERSEN I der hvor Bjerke TravbaPOLITIUNIFORM ne ligger i dag ble ny oppsamlingsplass. RETT FØR KRIGEN. Flyktningene var i alle aldre, og mange hadde nylig fått nære familiemedlemmer arrestert og deportert. Alf Pettersen måtte enkelte ganger slå ned flyktninger som ikke klarte å holde nervene under kontroll. Et godt sikkerhetsnett langs ruta sørget for at Pettersen ble varslet underveis om kontroller, men de mange hjelperne langs veien vil stort sett forbli anonyme. Det viktigste med denne ruta var den korte strekningen flyktningene trengte å gå. Dette ble helt avgjørende når gamle, syke og barn nå skulle reddes. Ved å oppvise en utrolig dristighet fikk Reidar Larsen ut mange pasienter fra Ullevål. Likevel kom gruppa til å frakte like mange medlemmer av de motstandsgruppene som var rammet av opprullinger.


I januar kom provokatører inn på ruta. Gode kontakter på svensk side gjorde det mulig å kjøre noen turer til. De mange involverte ble uansett gruppens akilleshæl, og løst snakk, samt angiveri førte til at massetransporten måtte oppgis. Pettersen unngikk så vidt arrestasjon, men ble reddet av Syversen og nabofrue Haugen i siste liten. Via Sverre Lie fikk Pettersen, Larsen og Paul Danielski vite at kun de var ettersøkt, og natt til 15. januar, i et forrykende snøvær, flyktet de selv sammen med høygravide Gerd, i Larsens privatbil. To måneder senere fødte hun en sønn i Sverige. Pettersen fortsatte som kurer og tok flere turer til Norge, mens Reidar Larsen jobbet videre ved legasjonen i Stockholm, blant annet som Ole Bergs sjåfør. Noen av de gjenværende medlemmene fortsatte med flyktningetrafikk, men med mye lavere kapasitet. De ble sprengt på Lillestrøm 10. februar. Norske provokatører i tysk tjeneste hadde lurt seg med som flyktninger. Blant de arresterte var det tsjekkisk-jødiske søskenparet Vera og Tibor Taglicht på 10 og 13 som ble drept i Auschwitz tre uker senere. Olav Brennhovd og Jon Høgvoll ble dømt og sendt til Tyskland, men uten å oppgi Syversens identitet. Andre, som tannlege Lambrigt, Sverre Lie og Petter Johan Myklebust klarte å flykte. Syversen fortsatte med illegalt arbeid og korresponderte med Lie i Sverige. I begynnelsen av mars fødte Klara sønnen Øyvind. Kun fire måneder senere ble Syversen arrestert på Stortorvet. Han ble torturert og henrettet året etter. Klara var lenge uvitende om at hun hadde blitt enke. Først sommeren 1945 fikk hun svaret - da lik nummer 22 fra grav nummer 3 i Trandumskogen fikk påsatt navnelappen Rolf Alexander Syversen. Statspolitimenn, lensmenn, hird og medlemmer av Germanske SS Norge som arresterte jøder høsten 1942 løp ingen risiko der og da. De kunne fritt møtes for å planlegge aksjonene, noen så det sikkert som en

karrierefremmende handling. Hjelperne for sin del fikk oppgavene kastet på seg, de måtte jobbe i det skjulte og under trussel om dødsstraff og represalier mot seg og sine familier. Via Alf Pettersen knyttet gruppen til seg flere personer med bakgrunn i politiet. Slik sett er det fascinerende å tenke på at omtrent samtidig som politimenn transporterte jøder ned til Oslo havn og overleverte dem til tysk sikkerhetspoliti, jobbet andre politimenn, sammen med mange andre, med å få jøder i sikkerhet. Denne gruppen alene reddet ca 350 av de 1200 jødene fra Norge som fant sikkerheten i Sverige, i tillegg til flere hundre motstandsfolk. ■■■

KLARA SYVERSEN OG SØNNEN ØYVIND FEI­ RER JULAFTEN 1944 UTEN Å VITE AT ROLF HADDE BLITT SKUTT I TRANDUMSKO­ GEN SYV UKER TIDLIGERE.

For mer info om denne gruppen se teksten

artikkelforfatteren har skrevet på www.fintsted.no


54

PROPATRIA /3/ 2017

HITLERS UTRYDDINGSLEIRER PP/SIGBJØRN LARSEN

Økonomien gikk dårlig. De fant noen syndebukker. Som fikk skylda for alt som gikk galt. Fordi de hadde en annen tro og en annen kultur. Noen var til og med fremgangsrike. Gode handelsmenn. De kalte dem svin. De skapte hat og frykt for disse fremmede som var annerledes. For de som ikke hadde noe her å gjøre. Snylterne som bare kom for å ta fra oss våre jobber og våre penger og våre goder. 1,3 millioner mennesker ble sendt til Auschwitz. 1,1 millioner kom aldri tilbake. 90 prosent var jøder. 700 fra Norge. Vi glemmer det aldri, eller...?


KVINNER TIL HØYRE, MENN TIL VENSTRE. FOR DE ALLER FLESTE VAR DETTE SISTE GANG DE SÅ SINE KJÆRE I LIVE.

>


WŁADYSŁAW SIWEK (1907- 1983 ) - POLSK MALER, GRAFIKER OG ILLUSTRATØR.


Władysław Siwek satt selv i tysk fangenskap i Auschwitz (fange nummer 5826). Fra 1948-1951 utførte han på oppdrag fra Statens Museum i Oswiecim (det polske navnet på Auschwitz) oljemalerier, akvareller og tegninger som viser arbeidet og livet til fangene. Stemningen ved hovedporten var nærmest surrealistisk. Et fangeorkester ble dirigert til å spille tyske marsjer mens fangene marsjerte. De som var for syke til å gå selv måtte bæres av de andre fangene. Vaktene hånflirer av opptoget og passer på fangene og nølte ikke med å skyte dersom noen våget å mukke eller ikke klarte mer.

>


FRA ÅPNINGEN I TAKET BLE DEN DØDELIGE GIFTEN TILFØRT I GASSKAMMERET.


«ARBEID GJØR FRI»?

«Arbeid gjør fri,» står det over inngangsporten til Auschwitz. Nazistene spredte om seg med løgner overalt hvor de kom. Fangene i Auschwitz arbeidet til de segnet om, bare for å møte døden i gasskammeret. Sjelden har verden sett maken til redsler, menneskelig fornedrelse og ufrihet, som nettopp i konsentrasjonsleirene der jøder, sigøynere, russere, polakker, nordmenn, krigsfanger og andre som var på feil sted til feil tid, eller som hadde forbrudt seg mot det tredje riket, først ble utnyttet som slaver, og deretter sendt i gasskammeret og brent. Klarte du ikke mer, så kunne vaktene også skyte deg på stedet. Så slapp du i alle fall unna torturen med pisking, slag, sult, sykdom, seigpining, halvveis henging, timesvis på oppstilling, naken i all slags vær, redselen, smerten og maktesløsheten.

så sine kjære i live. I følge justisminister Otto Therak i nasjonalsosialistenes syke verden måtte den germanske nasjon befries fra polakker, russere, jøder og sigøynere. «Jøder er en rase som totalt må utryddes,» hevdet nazigeneralen Hans Frank i Polen 1944.

fikk vite at de var kommet hit for å få en jobb som tilsvarte deres kompetanse. Sannheten var at de var kommet hit for å dø. Det måtte ingen utenfor dødsleirene vite. Var det noen som hadde sett for mye ble de tatt av dage. Og var det noen utenfor som fikk vite noe holdt de kjeft, av frykt for at det neste gang kunne bli en av dem.

«DE SOM IKKE HUSKER FORTIDEN, ER DØMT TIL Å GJENTA DEN,» SIER DEN SPANSKE FILOSOFEN GEORGE SANTAYANA, MEN HVA HUSKER VI EGENTLIG 75 ÅR ETTER HITLERS SKREKKREGIME FRA 2. VERDENSKRIG, OG HVA HAR VI LÆRT?

«JØDER ER EN RASE SOM TOTALT MÅ UTRYDDES!»

Ingen som kommer til dette dødens sted kan unnlate å bli påvirket av den grusomhet, fornedrelse og urett som ble begått her. Mord satt i system. Mennesker stuet sammen i godsvogner for dyretransport, 100 i tallet i hver vogn, ankom leiren på jernbanespor. – Kvinner til venstre, menn til høyre. Stemmen fra soldatene som tok i mot dem var dempet og tonefallet innholdsløst. For de aller fleste skulle dette bli siste gang de

SANNHETEN VAR AT DE VAR KOMMET FOR Å DØ

Vi fikk på oss en rød klistrelapp, for å vite hvilken gruppe vi tilhørte, da vi ankom Auschwitz. Tenk på de som måtte gå inn porten her med en jødestjerne, tenkte jeg. Jeg kunne fjerne klistrelappen etter besøket og gå ut i den grønne fine våren i Polen. Jeg må medgi at den virket både finere og grønnere og ikke så selvsagt lenger da jeg gikk ut. Rundt hele leiren løper høye strømgjerder med piggtråd. De som kom hit fikk klar beskjed: – Dere får maksimum tre uker i denne leiren. Dere må adlyde vaktene i ett og alt. Er du uenig i betingelsene kan du bare gå på strømgjerdet. De

UUTHOLDELIGE FORHOLD

Forholdene i fangenskapet var uutholdelige. Minimalt med mat. Sykdommer som pest og tyfus florerte. Var det noen som prøvde å rømme ble det kollektiv avstraffelse for de som ble igjen. Ved en anledning ble tolv andre fanger hengt som en straff etter en rømming. En forfyllet SS-offiser avgjorde hvem som skulle sendes til gasskammeret og hvem som skulle få slave videre etter endt arbeidsdag på oppstillingen i leiren som kunne vare i timevis i all slags vær. Den lengste i 19 timer. De som ble sendt til gasskammeret fikk vite at de hadde fått ny jobb, men at de først trengte et bad. De ble bedt om å merke kofferten med navn og fangenummer, og knytte sammen skoene, slik at alt skulle kunne komme tilbake til sin rettmessige eier etterpå. Alt var satt i scene for ikke å vekke mistanke om hva som egentlig skulle skje. Var det noen som ante uråd ble de tatt med et annet sted og skutt. Så ble de kledt nakne og sendt inn i dusjen. Gjennom luker i taket ble giften tilsatt som utviklet dødsgassen.

>


60

PROPATRIA /3/ 2017


Skrikene, gråten og dødsangsten må ha forfulgt dem som ble igjen til livets slutt. I løpet av en halv time var det over. Da russerne kom og befridde Auschwitz og Birkenau trodde de ikke det de så. Nazistene hadde også brent flere av brakkene og sprengt i filler flere av gasskamrene. Grunnen til at Auschwitz er så godt bevart skyldes at flere SS-­ offiserer søkte tilflukt der ved slutten av krigen som sitt siste skjulested før de forsøkte å komme seg tilbake til Tyskland. NAZISTENES PERVERSITETER

Rudolf Hess var kommandant for leiren i Auschwitz. Han levde et steinkast unna strømgjerdene sammen med sin familie og nøt en herskapelig tilværelse i en murvilla med kone og barn. 16. april 1947 ble han dømt til døden av det polske krigstribunalet ved henging. Den tomme galgen er bevart som et talende minnesmerke mellom villaen der han bodde og et av gasskamrene som han bestyrte. Dr. Joseph Mengele drev bestialske forsøk i leiren på tvillinger, dverger og andre annerledes mennesker. Ofte ble de skåret i levende, og liggende blodige og dø i sin egen urin og avføring. Mengele rømte ved krigens slutt til Argentina. Han ble aldri tatt og straffet for sine handlinger. Blant de mange perversitetene til nazistene var at alt skulle tas vare på. Fangenes hår ble klippet. I et av rommene med fotoforbud i leieren ligger

JØDENE BLE MERKET MED STJERNE OG TRANSPORTERT SOM DYR.

>


DØDENS KVINNEBRAKKE I BIRKENAU.


OVNENE I KREMATORIET.

det to tonn menneskehår. Av de som ble klippet etter gasskammeret er det funnet spor etter gassen i håret. Et berg med sko, briller, klær og barbersaker er også samlet i brakkene. BIRKENAU

Konsentrasjonleiren Birkenau, like i nærheten av Auschwitz, fungerte etter samme mønster. Mot slutten av krigen ble leiren omgjort til en

ren fangeleir for kvinner. De døde ble saumfart. Gullfyllinger i tennene ble trukket ut. Kvinnenes vagina sjekket for verdisaker. Til og med asken fra ovnene ved krematoriene ble benyttet som gjødsel på jordene like ved. De kvinnelige fangene levde som dyr i fjøs. Murbygningene var kalde. De hadde noen trebåser å sove i. For en av fangevokterne ble det for mye. Da nok en av jentene var blitt

tatt ut til gasskammeret brast han i gråt. Hun smilte til ham. Hun sa at hun var glad for at det i alle fall var noen som hadde grått for henne da hun skulle dø. I en av fangebåsene i Birkenau ligger det en hvit rose. Fortsatt er det noen som husker. Som har lært av historien. Så vi slipper å gjenoppleve dette på nytt. ■■■


64

PROPATRIA /3/ 2017

LESERINNLEGG

HALVOR TJØNN, FORFATTER OG JOURNALIST

VERDIFULLT FORVARETS FORUM De neste åra kommer Forsvaret, etter alle solemerker å dømme, til å innta en langt viktigere plass i det norske samfunn enn det vi har vært vant til de siste 20-25 år. Terroren har rykket oss tett innpå livet, Russland har definert seg selv som en geopolitisk motstander til Vesten og rent generelt er situasjonen i Europa blitt langt mer ustabil enn hva vi har vært vant til. ■■■ Konsekvensen blir, så langt man i dag kan se, at flere nordmenn kommer til å tjenestegjøre i Forsvaret, sammenliknet med det som har vært normen gjennom 1990- og 2000-tallet. Forsvaret og forsvarspolitikk vil engasjere flere enn tidligere, kort og godt. Derfor er et paradoks at det akkurat nå, ifølge fag­ bladet Journalisten, har dukket opp forslag om å avvikle Forsvarets Forum, åpenbart i den hensikt å spare en liten håndfull millioner kroner. Forsvarets Forum blir redigert på basis av vanlige journalistiske prinsipper, innenfor Forsvarets verdigrunnlag. I ei tid der Forsvaret kommer til å innta en større samfunnsmessig rolle, er eksistensen av et slikt organ spesielt viktig. Samfunnet vårt hviler på prinsippet om åpenhet. Åpenheten er med på å skape oppslutning om den norske samfunnsmodellen. Dette gjelder selvsagt også for Forsvaret – med de forbehold et militært forsvar alltid må ta. Derfor er et organ som Forsvarets Forum så viktig, og da ikke minst innenfor det Forsvaret som Norge vil trenge i åra som kommer. At Forsvaret snur på hver skilling og daler i den situasjonen som eksisterer i dag, er fullt forståelig. Det kan

framstå som fristende å skjære bort noen millioner kroner til noe som ikke umiddelbart gir stridsevne i form av våpen, ammunisjon og mannskap. Samtidig taper man noe verdifullt: Man mister et presseorgan som gjennom generasjoner er blitt lest og verdsatt av alle som har tjenestegjort i Forsvaret. Derfor bør forslaget om nedleggelse av Forsvarets Forum legges i skrivebordsskuffen. ■■■

DERFOR ER ET PARADOKS AT DET AKKURAT NÅ, IFØLGE FAG­BLADET JOURNALISTEN, HAR DUKKET OPP FORSLAG OM Å AVVIKLE FORSVARETS FORUM, ÅPENBART I DEN HENSIKT Å SPARE EN LITEN HÅNDFULL MILLIONER KRONER. HALVOR TJØNN


«Springeren» var en av de siste ubåtene i drift. Den hadde en besetning på 33 personer og kun køyer til 13. Foto: NROF avd. Bergen.

HISTORIETUR TIL AALBORG PP/CAMILLA BRISÅ, NROF

E

n god gjeng på nærmere 30 deltagere brukte en vårhelg i Aalborg for å lære mer om dansk forsvarshistorie. NROF avd. Bergen og Nordhordland Forsvarsforening la ut fra Norge i slutten av april med MS Stavangerfjord. På forhånd var det opprettet kontakt med den lokale lederen Lars Knudsen fra NROFs danske søsterorganisasjon HPRD (Hovedorganisasjonen for Personel af Reserven i Danmark). I samarbeid med ham ble det koordinert blant annet guide. Første stopp er det maritime opplevelsessenteret «Springeren» (tidligere «Aalborg Søfarts- og Marine­ museum»). Her stilte museet med en kunnskapsrik guide som tidligere hadde arbeidet på verftet hvor mange av utstillingsgjenstandene er hentet fra. Omvisningen ble avsluttet ombord i undervannsbåten «Springeren». Ubåtvåpenet ble lagt ned i Danmark i 2005. «Springeren» var en av de siste ubåtene i drift. Ubåten ble tegnet og bygget i Danmark i perioden 1956-1961 og sjøsatt i 1963. Den var en del av den danske flåte til 1989 og seilte primært i danske farvann og i Østersjøen. – En spennende omvisning tar alltid lengre tid enn det man beregner i forkant, kommenterer reiseleder Thorleif Olsen fra avd. Bergen da tidskjemaet sprakk med god margin.

Aalborg Forsvars- og Garnisonsmuseum viser det danske totalforsvars historie samlet på et sted og var neste punkt på lørdagens program. Museet holder til i bygning­er fra tiden omkring 2. verdenskrig. Her det det både en gigantisk tysk flyhangar og kommandobunker. Også her ble gruppen trygt guidet gjennom utstillingene. Det ble en reise gjennom det forsvars­ materiellet det danske forsvaret har benyttet gjennom tidene med alt fra fly, stridsvogner, biler, motorsykler og en mengde håndvåpen. – Vi brukte to timer gjennom med guiden, men her kunne vi gjerne brukt hele dagen, mener Olsen. – Det er mye informasjon som skal bearbeides etter en full museumsdag og man merker det både i hodet og i beina, avslutter han. Festmiddagen lørdag kveld ble en kulinarisk opp­ levelse om bord på den ærverdige restaurantbåten «Prinses Juliana». Skipet ble bygget i 1931 som skoleskip i Nederland og har fra 1980 vært en flytende restaurant på Limfjorden. Ombord ble det sammen med de danske vennene en hyggelig kveld med taler, gaver og selvfølgelig Dronning Margrethes og Kong Haralds skål. ■■■


Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe. Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk. SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene. Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster. SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO


I sommerferien har vi hoppeslott og lekerom for de minste!

Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring Sjekk pris på codanforsikring.no med 15% rabatt*

Du kan også ringe oss på 06300. Husk å oppgi at du er medlem i NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap.

*inkludert 10% nettrabatt

codanforsikring.no

Ut og reise fra Gardermoen i sommer? Spesialpris Best Western Oslo Airport Hotell for deg som er medlem av NROF Norske Reserveoffiserers Forbund har avtale med Best Western Oslo Airport Hotell som gir gunstige priser til alle medlemmer i 2017.

795,for enkeltrom

Hos oss finner du • Komfortable rom • Restaurant, bar og lounge • Treningsrom • Gratis parkering • Gratis WIFI • Konferanselokaler fra 2-180 personer • 5 min fra flyplassen • Shuttlebuss rett utenfor døren

Start ferien hos oss! Bestill direkte via mail/tlf og oppgi NROF for å få spesialpris. Velkommen! Oslo Airport Hotell Tlf +47 63 94 95 00 osloairport@bestwestern.no www.osloairporthotell.no


Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 3 | 201 7

NORSKE STYRKER FORSVARER BALTIKUM

INTERPRESS 1295-03

www.kongsberg.com

03 RETURUKE 39

Kr. 69,-

Pro Patria nr. 3 - 2017  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you