s. 16
Lyskultur Nr. 1 2020
Forståelse av «Døgnrytmelys»
- Hva er det, og hvordan tas fornuftige valg for «Døgnrytmelys»? Av Joachim Stormly Hansen og Dr. Katharina Wulff, Umeå University, Sverige. Oversatt fra dansk av Halvor Gudim
Målet med denne artikkelen er å informere leserne om den nye kunnskapen som belysningsindustrien står overfor når det gjelder lysets spektralfordeling, fotoreseptorenes følsomhet, og hvordan denne kunnskapen er relatert til døgnrytmesystemet.Leserne kan trekke sine egne konklusjoner. Vi prøver ikke å trekke disse konklusjonene,men håper artikkelen gir leseren grunnlag til å søke den kunnskapen som må til for å ta kompetente valg innen «døgnrytmelys».
Lys er avgjørende for våre liv Lys samordner vår indre klokke og adferd til den naturlige lys- og mørkesyklus i våre omgivelser. Vi tilbringer i økende grad vår tid innendørs, og vi kjenner til at såvel vår opplagthet og våre søvnmønstre påvirkes av timingen og tiden, og type lys vi utsettes for. Nye belysningsteknologier kommer, og vi skifter ut gammeldagse og energiineffektive glødepærer og erstatter dem med den kraftfulle og mer energieffektiv LED-teknologi. Samtidig har neurovitenskapen de seneste 30 årene har revolusjonert vår forståelse av øyets sensoriske bearbeiding av lys. Ny innsikt i sammenhengen mellom lyset som treffer øynene og de dype kretsløpene i hjernen, som styrer vår fysiologi, har ført til en nytenkning av koblingen mellom lys og arkitektur. Kommersielle belysningsprodusenter henviser ofte til denne nye innsikten i sin branding, under betegnelser som «healthy lighting», «biologisk lys», «Dynamisk lys», Human-Centric Lighting (HCL), «circadian lighting» og i en dansk(norsk) kontekst «døgnrytmelys». Felles for dem er lys, som forsøker å understøtte tidskritiske fysiologiske prosesser som synsbetingelser (sekunder) og non-visuell respons (sekunder, minutter, timer). Noen produsenter tilbyr løsninger som ved første inntrykk synes å gi svar, men ved nærmere undersøkelse mangler koblingen og forståelsen av de komplekse fysiologiske kretsløpene, som lyset påvirker. Der er derfor behov for at belysningsindustrien og forskningen i større grad prøver å finne hverandre. Dette ses i høyere grad gjennom tverrfaglige samarbeid mellom forskningen og CIE, der forsøker å finne konsensus, og gjennom publikasjoner som (CIE 026/E:2018, SSL-erate), og toolboxes med brukerveiledninger [1-4]. Formålet med denne artikkelen er å etablere et faktuelt og brukbart fundament til å forstå hvilke løsninger som kan brukes, og stille kompetente spørsmål til hvilke belysningstiltak de inneholder. Så langt synes fellesnevneren ved «døgnrytmelys» å være tidsbestemte korreksjoner av monotone lave belysningsstyrker ved bruk av dynamisk lys. Men hva ligger bak «døgnrytmelys», og hvorfor er det viktig?
Figur 1 Enkel modell til bruk i forbindelse med «døgnrytmely». Vinkelen på skivene angir sonenes tidsintervaller, og deres posisjon henviser til lysets innflytelse på døgnrytmen (zeitgeber) (ytre sirkel), og adferd (indre sirkel). Alle er sammenkoblet. De stiplede linjene viser adferd relativt til tid på dagen. Sirkelen representerer 24 timer.
Interface mellom fotoner og fysiologi Foto tatt med våre mobiltelefoner er blitt en del av våre liv. Ordet «foto» kommer av «fotografi», som betyr «å tegne med lys». Navnet avdekker hva lys er: fotoner, som bærer en energi ladning av elektromagnetiske bølger. Hvert foton har et karakteristisk kvantum med energi som avhenger av frekvens, jo høyere frekvens, jo mer energi. Den mest kraftfulle kilde til slik energi er solen, som når oss som dagslys [5]. Som et mobiltelefonkamera, har våre øyne spesialiserte celler, fotoreseptorer, som absorberer fotoner og med det skaper 1) bilder – vi ser, 2) elektrokjemiske handlinger som påvirker vår non-visuelle fysiologi. At vi ser
