Bålet

Av Raymond Tollefsen Prosjektleder/fagansvarlig

Vi mennesker har til alle tider samlet oss rundt bålet. Å temme ilden var kanskje det første steget vi tok ut av dyreriket på veien mot det som i dag definerer oss som art. Å forvalte flammene og ta kontroll over de livgivende, ødeleggende og voldsomme kreftene som bor i et bål la grunnlaget for vår menneskelig kultur og videre utvikling.

Bålet tiltrekker oss. Det tilbyr varme og trygghet. Det appellerer til våre dypeste instinkter på en måte som både er beroligende og fengslende, men allikevel litt farlig.

Vi veit alle hva det vil si å leke med ilden. Vi veit alle hva det vil si å brenne seg. Å brenne ned alt man er glad i, kanskje uten å mene det, men allikevel miste kontroll over flammene. Og gjennom en makaber form for nytelse la seg oppsluke og miste seg selv i det flammehavet som da oppstår. Men også om å gjenoppstå fra asken. Med en ny karakter. Og med fersk dyrekjøpt innsikt, med fornyet livskraft og styrke, bygge alt sammen opp igjen. På en sunnere, ærligere og mer bærekraftig måte. Og finne tilbake til seg selv og de tinga som har størst verdi i livet.

Den nesten hypnotiske effekten et bål har på oss kan i hvert fall få oss til å tenke sånn. Det taler til oss på et språk ingen forstår, men alle skjønner. Det maner fram bilder og lar oss ane en dypere virkelighet og en større sammenheng. Uten å gi konkrete svar.

De må vi finne i oss selv og i hverandre. Bålpraten vår er et forsøk på å finne noen sånne svar.

Og svarene de finnes. De finnes i deg og meg og dypest sett i vår allnatur. De har alltid vært der og de vil alltid være der om vi søker dem.

Men flammene fortærer og flammene forfører, og av og til mister vi mennesker retning og forstand og trenger å samle oss rundt bålet og sette oss ned og snakke sammen. For å finne tilbake til det som er viktig. Til det som er ekte og det som er ærlig. Vi tror alle mennesker trenger det. Vi tror alle kan ha godt av det. Vi trenger alle å bli sett og hørt. Vi har et dypt behov for å ta del i andres tanker, drømmer og opplevelser. Og trygt kunne dele våre egne under forhold som legger til rette for det. Det er sånn vi lærer å regulere følelsene og holdningene våre. Det er sånn vi vokser og utvikler oss som mennesker.

Rundt bålet og ved ilden har vi i uminnelige tider delt våre historier, myter og fortellinger. Det er mulig de stammer der inne ifra. Det er mulig vi stammer der inne fra. Fra ilden.