__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

96 SIDER

GRATIS MAGASIN

1 ÅR

Tett på byen. Tett på folk. / April 2021

VI RINGER PÅ I PUNKTHUSET / ANSGARS KAMP MOT RUSEN / ROSA KLØR / ANNIELL PROFF PÅ LYS / HEKTA PÅ COLA / ETTERLENGTET MANNFOLKPRAT

GI MEG HELLER EN BLOMST MENS JEG LEVER


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

TIPS OSS!

Vi ønsker å speile livet slik det er Nettavisa iHarstad fyller ett år 29. april 2021. Vi feirer med magasinet du nå holder i hendene: 96 sider med noen av våre beste saker – og flere nye. Dere som abonnerer og annonserer hos oss er grunnen til at Harstad i dag kan smykke seg med

Bente-Lill Dankertsen er journalist. Hun har 25 års aviserfaring, blant annet fra Nordlands Framtid i Bodø og som kulturleder i Harstad Tidende. bente-lill@iharstad.no 476 09 921

Marte Fredly-Steen er journalist, nylig utdannet fra Universitetet i Bodø, Marte kom til iHarstad etter å ha jobbet blant annet for Nordlys i Tromsø. marte@iharstad.no 974 34 729

Lars Richard Olsen er nyhetsredaktør. Han har jobbet i flere nordnorske aviser, blant annet som kulturredaktør i Altaposten og som frontsjef i Harstad Tidende. lars@iharstad.no 952 31 958

Eirik Hågensen er journalist og har en allsidig bakgrunn, både fra mange år med studier og som restaurantsjef i Harstad og andre byer. eirik@iharstad.no 454 51 725

Simen Loholt er journalist. Han kommer fra jobb som kokk på Torbjørns Catering. Simen skriver reportasjer som du kommer til å huske minst like lenge som den gode maten. simen@iharstad.no 922 80 977

Morten I. Jensen er ansvarlig redaktør. Han har jobbet som nyhetsredaktør i Harstad Tidende før han bestemte seg for å starte på et nytt eventyr hos iHarstad. morten@iharstad.no 909 62 247

to aviser. Mange har prøvd seg, men vi blir de som endelig skaper mediemangfold i byen. Nettavisa iHarstad teller nå sju ansatte og flere skal vi bli! Vi ansetter snart ytterligere to personer med det mål å bli størst i Harstad digitalt. Selv mener vi at iHarstad har en svært viktig rolle å spille i byen. Vi gir stemme til dem som ikke har sluppet til i mediene. Vi er på lag med mannen i gata, og vi skal skape engasjement og tro på byen vi elsker. Her finnes fantastiske folk som løfter byen. Vi vil gi rom og ansikt til enda flere. For oss er løpende nyhetsdekning, og gode og sterke historier om mennesker, selve bærebjelken. Mennesker som har slitt, mennesker som har suksess og mennesker som deg og meg som «bare» bor og lever her og er fornøyd med det. Alle er like viktige for oss. Mange av dere har noe viktig, spennende, trist eller artig å fortelle.

?

Vi ønsker å speile livet slik det er. Vår ambisjon er å komme tett på byen - og tett på folk. Vi kan skape en felles forståelse for utfordringer, gleder og sorger dersom vi deler. Vi ønsker å takke alle som har stilt opp, både dere vi har intervjuet og våre annonsører. Uten dere hadde ikke denne jubileumsutgaven, som går til 14.000 postkasser i regionen, vært mulig. Vi håper magasinet faller i smak, og vi håper at vi ser dere på iHarstad.no der enda flere spennende saker venter!

Marit Husøy er markedssjef. Hun har drevet flere butikker i Harstad, jobbet som taxfreesjef på Evenes - og elsker å legge bilder på iHarstads Instagram. marit@iharstad.no 915 72 915

Martin Mortensen er journalist levende bilder. Han starter hos iHarstad 1. juli. Martin kommer til oss etter å ha jobbet lenge i NRK, nå sist ved lokalkontoret i Harstad.

Dette blir den neste som skal jobbe hos iHarstad. I løpet av kort tid blir navnet kjent. Den som venter på noe godt, og så videre …

Tusen takk Harstad, og god lesing!

Morten I. Jensen

iHarstad.no

ansvarlig redaktør

Lars Richard Olsen nyhetsredaktør

Magasinet iHarstad utgis av Harstad Publishing AS, Postboks 217, 9482 Harstad / Telefon 902 10 100 Ansvarlig redaktør: Morten I. Jensen / Grafisk design: Amedia Ressurs Harstad / Trykk: Polaris Trykk Harstad Coverfoto: Simen Loholt, iHarstad

–2–


06 16 24 33 42 52 60 64

VI RINGER PÅ I PUNKTHUSET

SLIK KOM RAGNHILD SEG INN I ARBEIDSLIVET

STORT BEHOV FOR  EN MANNFOLKPRAT BARE SE IKKE SMAKE

@FREGNATE HAR 50.000 FØLGERE

GRÜNDER LARS FRA IBESTAD

72 76

GI MEG HELLER EN BLOMST  MENS JEG LEVER VENDEPUNKTET  KOM DEN NATTA

18

LEGENE HADDE ALDRI OPPLEVD LIGNENDE FORLATTE HUS ER  EN BESETTELSE

82 84 88 92

LULU ELSKER Å VÆRE PÅ SPA

SUKSESS FOR LYSDESIGNER ANNIELL

29

INTROVERT KOMIKER MED MYE PÅ HJERTET

VAKKER RESIRKULERING JOBBER PÅ EQUINOR, BRENNER FOR KLIMA

ANSGAR KJEMPET SEG UT AV RUS-HELVETET

S J E K K U T VÅ R E F L O T T E A N N O N S Ø R E R :

04/HAGELAND NATHANIELSEN | 10/VISIT HARSTAD | 14/NEUMANN BYGG | 15/PARABOLFLUA | 15/HJEMME HOS OSS | 20/RENT A WRECK 21/HÅRNY | 21/COMFORT HARSTAD | 22/FARGERIKE INTERIØR | 26/SPECSAVERS | 27/HARSTAD KULTURHUS | 28/HARSTAD SENTRUM 32/EQUINOR | 36/EIENDOMSMEGLER 1 | 37/AMFI KANEBOGEN | 38/HRS | 40/EIENDOMSMEGLER 1 | 44/MØBELRINGEN HARSTAD 47/NORDKRAFT | 48/NEUMANN BYGG | 50/JAKOBSEN TAKST | 51/TORNEROSE | 56/DYREBUTIKKEN | 56/LILLINGS GARN &VEVSTUE 57/BURGER KING/HINNØY MASKIN/HUGOS RENSERI/HAMEK/HAUKEBØ TRANSPORT/MØBELRINGEN HARSTAD | 58/SERIT | 62/RIG52 63/HARSTAD TAXI | 66/GOIS | 68/DIN FLYTTING | 69/POLAR ENERGI | 70/PEAB | 74/DNB EIENDOM | 79/KAARBØKVARTERET | 79/NORBIL 80/SMILEHULLET | 80/MALING OG MILJØ 81/FESTSPILLENE | 87/BERG HANSEN | 90/TN MØLNHOLTET | 93/BUNNPRIS | 96/EIENDOMSMEGLER 1 TEST OSS GJERNE FØRST; 5 KRONER FOR 5 UKER

ET ABONNEMENT PÅ BYENS NYE NETTAVIS KOSTER KUN

Bestill på iHarstad.no

149,-

Pris per måned. Abonnementet løper til det sies opp

Abonnementet inkluderer: Full tilgang til iHarstad.no + Direktesport + Del med inntil 4 i husstanden –3–


ANNONSØRINNHOLD

FÅ DIN STIL PÅ UTEROMMET Det våres i lufta og vi elsker å være ute, enten det er i hagen eller på balkongen. Hos Hageland Nathanielsen finner du et stort utvalg møbler og tilbehør som gjør uteplassen komplett. Her kan du få inspirasjon til å skape et uterom som inviterer til hygge og hvilepuls. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

H

agelandNathanielsen i Harstad fyller hele 90 år i år og er en solid lokal aktør i byen. I lokalene på Seljestad er hele teamet i sving: blomsterdekoratører, gartnere og selgere er en sammensatt gjeng med all den kunnskapen som trengs for å dekke det meste innen hagemiljø og planter i hus og heim. - Nå er det tema uterom som gjelder og vi har en stor utstilling av

hagemøbler med tilbehør, samt planter og busker til krukker og hage. Trenden vi ser nå er at uterommet reflekterer den interiørstilen man har inne, så her er alt fra romantisk rotting til stilren aluminium med lekre detaljer, forteller Remi Robertsen som er eier av Hageland Nathanielsen og Hageland Narvik sammen med kona Christine Bendiksen.

UTEROMMET 2021 I år vil vi skape en stilren uteplass 1

krydret med iøynefallende detaljer. Miks gjerne materialer som aluminium og tre med krukker i keramikk og steinheller på terrassen. Har du en liten balkong er det mange flotte muligheter for å skape en liten hage i høyden. - For å skape en hage på balkongen velger man sittegruppe i ønsket stil og størrelse. Velg blant klassiske, stilrene design og materialer som er enkle å vedlikeholde. Suppler deretter med grønne planter, myke puter og tepper, lykter og lyslenker. Man kan plante nesten hva som helst i krukker, så hvorfor ikke ha din egen ripsbærbusk og et epletre på balkongen? Det gir en lun stemning samtidig som det skjermer for vind og innsyn, forteller Christine. Andre populære planter på terrasse og balkong er vintergrønne vekster eller andre prydbusker som for eksempel spirea. Med urter og jordbær i balkongkassene kan du ha ferske urter og plukke bær gjennom hele sommeren. De hyggelige medarbeiderne på Hageland kommer gjerne med forslag til ditt uteområde.

GOD KVALITET SOM HOLDER STILEN Trendene på hagemøbler peker mot stilrene farger og materialer av god kvalitet, som skal kunne vare lenge. Ifølge Remi Robertsen er det en klar sammenheng mellom pris og kvalitet: Hageland har en høy standard for kvalitet, dette gjelder også for hagemøbler. Alle møblene har rammeverk i aluminium og det er også krav til bruk av beste plastkvalitet på trådene som benyttes til kunstrotting, som for øvrig flettes for hånd. Det er satt høye kvalitetskrav til produsentene av putestoff. Kombinasjonen av dette fører til vedlikeholdsfrie møbler som holder år etter år uten ramme som vil

–4–

ruste, kunstrotting som vil tåle store temperaturvariasjoner uten å sprekke eller å bleke, og puter som tåler mange soltimer før antydning til bleking. Mange møbler kan være tilsynelatende like, men ha ulik pris. Faktorer som spiller inn er tykkelse på aluminiums-ramme, tykkelse på rotting-tråd, grad av finish på sveiser, kvalitet på pute, og om møblene kommer flatpakket eller ferdig monterte. Hageland har et stort utvalg som strekker seg over flere stilarter og best av alt: Alle møblene i utstillingen er på lager så de kan du få med deg hjem på dagen, eller bestille hjemkjøring.

DET LIGGER I PLANTENS DNA Med det varme været kommer gjerne lysten til å plante i egen hage eller på balkong og terrasse. Men hvor skal man begynne? Her er det bare å slippe kreativiteten løs, sett sammen krukker, kasser og bed, og tenk på hvilke planter du trives med og hvilken funksjon de skal ha. Det faglige kan Hageland hjelpe deg med: - Vi kan foreslå en sammensetning av møbler, krukker og planter som står i stil. Med vår kunnskap om lokale vekstforhold er du i trygge hender. Her hos Hageland har vi nøye utvalgte planter med de riktige genene, det vil si at de har herkomst fra steder med lignende vekstforhold. Dette er spesielt viktig for å lykkes med flerårige planter. Vi har også stort utvalg av kortreiste sommerblomster, jordbærog grønnsakplanter av beste kvalitet fra lokale gartnere, sier Remi. Dermed er alt lagt til rette for at du skal lykkes med uterommet, som skal vokse og gi glede sesong etter sesong.


Blomsterbinderiet Blomsterdekoratør Benedicte Heggen strekker seg langt for å lage de flotteste dekorasjonene til ditt arrangement! I Hagelands eget blomster-binderi jobber fem dyktige blomsterdekoratører med blikk for design og detaljer. Her bindes det buketter og lages dekorasjoner til alle livets begivenheter. Det å binde en bukett er ikke så lett som det kanskje kan se ut som. Det er 4 års utdannelse for å få fagbrev som blomsterdekoratør og man må blant annet kunne både kunsthistorie, teknikker, stilarter, og ha fagkunnskap om de ulike produktene. Ofte ønsker kundene at dekoratørene hjelper til med å sette sammen et sammenhengende tema for hele arrangementet, være seg det er til konfirmasjon, bryllup, eller til et festlig lag i eget hjem. Det samme gjelder for større arrangementer, som konferanser eller dekorering for bedrifter, for eksempel en resepsjon eller et venterom. Skal du ha spesialtilpassede blomsterarbeider innenfor et spesielt tema, er det lurt å komme i god tid. For det beste resultatet anbefaler vi at man tar en prat med oss minst en uke i forveien. Da har vi tid til å bestille blomster som passer til servietter, dekorasjoner og resten av fargepaletten til ditt arrangement. Uansett strekker vi oss alltid langt for å få til det kunden har lyst på og tar også gjerne en utfordring på sparket, sier blomsterdekoratør Benedicte Heggen.

2

3

1] Skap din egen balkonghage! Her med Belfort stol. 2] Vakkert uterom La din interiørstil reflekteres i uterommet. Hos Hageland Nathanielsen finnes alt fra romantisk rotting til stilren aluminium. 3] Hele teamet i sving. Blomsterdekoratører, gartnere og selgere er en sammensatt gjeng med all den kunnskapen som trengs for å dekke det meste innen hagemiljø og planter i hus og heim. 4] Dyktige blomsterdekoratører Benedicte Heggen er en av fem dyktige blomsterdekoratører hos Hageland Nathanlielsen. 4

–5–


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

DET GRØNNE HØYHUSET I sentrum av Harstad, er det et bygg som markerer seg godt i bybildet. Huset rommer 37 leiligheter og er på 11 etasjer. Men hvem er egentlig menneskene som bor der? Vi har besøkt fem av dem. Tekst og foto Live Austgard

Punkthuset ble bygd i 1957 etter en tegning av arkitekten Jan Inge Hovig. Det er en del av Skolegatens borettslag, som til sammen rommer 101 leiligheter. Siden det står på en høyde, skiller det seg kraftig ut blant resten nabobyggene. Bygget har flere historier å fortelle, og det er mange som har vært bosatt der i flere tiår, men noen er nylig innflyttet. Fasaden til punkthuset er malt i en grønnfarge som gjør den lett å få øye på. Det ble foreslått at det skulle males i en annen farge for noen år siden, men det ble ikke godkjent. Den skulle ha de originale fargene.

–6–


Sigrun Aas, 5. etasje Da Sigrun Aas ble enke for 10 år siden, ble det gamle huset i Kilbotn for stort. Hun fikk drahjelp av sønnen til å finne seg en leilighet. Valget ble en leilighet på 56 kvadratmeder i punkthuset, men mye av huset i Kilbotn ble med. – Jeg kvittet meg med mye gammelt som jeg ikke hadde behov for lengre, og som ikke fikk plass her. Soverommet derimot, er dekortert helt likt som soverommet i Kilbotn, sier Sigrun. Det var en omveltning og flytte fra hus, garasje og hage, forteller Sigrun. Men likevel var det en lettelse og flytte. – Sommeren før jeg flyttet, satt jeg og ventet på at regnet skulle gi seg slik at jeg kunne slå gresset. Det stoppet jo aldri å regne, og jeg ble sittende inne. Da skjønte jeg at det var på tide å flytte, sier Sigrun.

JEG SITTER OFTE I STOLEN VED VINDUET OG LESER ELLER STRIKKER. HER HAR JEG OGSÅ UTSIKT TIL HUSET DER SØNNEN OG BARNEBARNA MINE BOR. DET FØLES GODT Å VÆRE SÅ NÆRT DEM. SIGRUN AAS

PUNKTHUSET Punkthuset har i mange år vært Harstads høyeste hus og har en munter, mytisk begrunnelse for sin eksistens. Punkthuset i Harstad - Skolegata 12 - ble bygd i 1957 etter tegning av Jan Inge Hovig og er på 11 etasjer. Huset har 37 leiligheter og er en del av Skolegatens borettslag, som har til sammen 101 leiligheter. Et slik høyhus kunne ikke bygges uten at det kom protester fra eierne av småhusene rundt. Ordfører i Harstad på denne tiden var Leif Bothner. Han var en drivende kraft og fikk ord på seg for å klare det meste når det gjaldt byutvikling. Og husnøden var stor. Det heter – kanskje litt mytisk – at byen hadde søkt om å få vinmonopolutsalg, men at kravet for det var at man hadde minimum 4.000 innbyggere. Da vesle Harstad med sine 0,64 km2 manglet noen få innbyggere for å fylle kravet, ville et punkthus kunne gi det innbyggertallet som manglet. Sånn oppfylte man betingelsene for å få «polet» til byen, kan myten fortelle. Ordet «punkthus» er en betegnelse på en frittstående, slank boligblokk med mange etasjer og fasader til alle kanter hvor trapp og heis er plassert i husets kjernepunkt. Samme ordet brukes både på svensk og tysk. Kilde: Lokalhistoriewiki

God utsikt Uansett hvor man er plassert i bygget, får god utsikt over Harstad. De nye vinduene som ble plassert i 2012, gjør at det nesten er helt lydtett.

–7–


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

Kikkerten står klar Torstein har fått fast plass i stolen ved vinduet. Der løser han kryssord og kikker på hurtigruta når den kommer inn igjennom fjorden. – Den lager så fin lyd, sier Torstein.

Inger Reppen og Torstein Årnes, 6. etasje I det man entrer leiligheten til Inger Reppen og Torstein Årnes, er det første man ser utsikten over Harstad Kirke. De har bare bodd i punkthuset i tre dager, selv om det allerede ser godt bebodd ut. Inger og Torstein har vært gift i 22 år, og giftet seg i Rio, Brasil. – Vi har reist jorda rundt, både med ryggsekker og uten. Vi har vært med på noen heftige greier, men nå er vi godt plassert her. Det er som vår egen lille suite, sier Torstein. – Vi kjenner folk i etasjene, også er det jo gøy at Hovig har designet bygget. Men det tok en stund før vi landet her. Vi hadde det heldigvis ikke travelt. Vi har hus på Stornes, så selv om det er forholdsvis lite her, kan vi alltid dra dit om vi trenger forandring, sier Inger.

Kjøkkenet er allerede godt i bruk, og Inger ordner kake og venter gjester i den nye leiligheten.

–8–


Jeron Verhage, 4. etasje I fjerde etasje bor Jeron Verhage. Han flyttet inn sommeren 2020, og dette er hans første egne leilighet. Han jobber på Rema 1000, og for A-laget til HIL. – Jeg er en såkalt altmuligmann. Jeg setter på kaffe, vasker drakter og sorterer baller. Jeg trener også med Harstad Tigers en eller to ganger i uken. En ting er iallefall sikkert, jeg er helt fotballgal, sier Jeron. Fotballgal Leiligheten til Jeron er fylt med Liverpool sine farger. Over sofaen henger fotballdrakter til pynt.

DA HARSTAD MANGLET NOEN FÅ INNBYGGERE FOR Å FYLLE KRAVET OM VINMONOPOL, VILLE ET PUNKTHUS KUNNE GI DET INNBYGGERTALLET SOM MANGLET. MYTEN SIER DET VAR SÅNN BETINGELSENE BLE OPPFYLT FOR Å FÅ «POLET» TIL BYEN I SIN TID

Gammel bokhylle, gamle minner Leiligheten til Margit og Helge er fylt med antikke møbler, og mye er tatt med fra den tidligere boligen de eide. Den store, gamle bokhylla er midtpunktet i leiligheten og fylt med bøker og minner. – Barnebarna våre hater den, men den skal jeg ikke skille meg med, forteller Margit.

Margit Killengreen og Helge Myreng, 4. etasje I 1997 kjøpte Margit Killengreen og Helge Myreng leiligheten, men flyttet ikke ordentlig inn før i 2015. – Vi trives godt her. Det har alt vi trenger. Også har vi god kontroll på det som skjer utenfor, ler Helge.

–9–


ANNONSØRINNHOLD

TETT PÅ OPPLEVELSENE Med vår i lufta kommer den kriblende følelsen av sommer og vi begynner å rigge oss for ei fantastisk tid her i nord! Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

Opplev Harstad fra sjøsiden med fartsfylte B&B Touring, autentisk fiskebåt med Sargen og Arctic Waters, eller lei kajakk av Risholmbukt. Foto: David Büttner.

– 10 –


i bor i en region med enorme muligheter for turer og utflukter for enhver smak, og opplevelsene ligger tett rundt oss. I år skal vi skru ned tempoet og ta inn omgivelsene, for å virkelig komme under huden på alt hva NordNorge har å by på.

HAR DU HØRT OM SLOW TRAVEL? Slow travel handler om autentiske opplevelser og om å være til stede i øyeblikket. Ha fokus på det som er rundt deg, snakk med folk underveis, og nyt den gode følelsen som reisen gir deg. Så hvordan gjør man dette? Jan-Erik Kristoffersen, daglig leder i Visit Harstad, kommer med en liten innføring: - Velg deg en reisemåte som gir rom for impulser og overraskelser underveis, det kan for eksempel være å leie en el-sykkel av ArctiConcepts for den ultimate sakte opplevelsen. Med sykkel gjennom øyriket kan du ta i bruk alle sanser, og stoppe innom gårdsbutikkene underveis før du fortsetter reisen. En annen rolig reisemåte er kajakk. Risholmbukt tilbyr både utleie av kajakk og guidede turer med padling i midnattssol. Her kan du se landskapet fra vannet, nyte midnattssolen og besøke ei strand for et enkelt måltid rundt bålet. Bruk gjerne god tid, slow travel handler om kvalitet framfor kvantitet.

Visit Harstads beste slow travel turtips: Catch and cook med Arctic Waters. Dette er den autentiske nordnorske fisketuren, med mulighet for å tilberede fangsten på en av de mange strendene i øyriket. Padling i midnattssol med Risholmbukt. Vær tett på opplevelsene på havet om natten, med strandhogg for et enkelt måltid rundt bålet. Fiske på Harstad-grunnen Sargen tilbyr båtturen for deg som ønsker komfort. Her kan små vennegjenger eller par dra ut i skjærgården for både fiske og sightseeing. Utvid horisonten med el-sykkel Lei el-sykkel av ArctiConcepts for en sykkeltur rundt i landskapet, uansett fysisk form. Dypdykk i lokalhistorie Besøk Trondenes Middelaldergård for å lære mer om norsk og lokal middelalderhistorie gjennom rollespill og drama. Barn og voksne kan lære seg noen nye ferdigheter gjennom å delta i gårdsaktiviteter.

BLA OM FOR FLERE OPPLEVELSER – 11 –


ANNONSØRINNHOLD

Opplev by-sommer i Harstad Enten sommeren byr på solskinn, oppholdsvær eller rett og slett innevær har Harstad sentrum mye å tilby for hele familien. Her er noen forslag til aktiviteter i sentrum. Grottebadet Ta hele familien med i Grottebadet for lek og moro, og avslutt dagen med middag på en av byens restauranter. Gå på kunstjakt i sentrum og avslutt turen med et besøk på Trondenes Historiske Senter. Lekedag i byen! Hvem får prøvd flest lekapparater? Nyt en god kopp kaffe og softis underveis langs de mange benkene ved sjøen.

Kajakktur i midnattssol med Risholmbukt er en opplevelse for livet! Foto: Kristian Hyllestad.

Sykkeleventyr for store og små i Harstad sykkelpark. Når det er tid for en matbit er det bare å stikke bort til Folkeparken for grilling ved Grunnvannet eller en av de mange gapahukene.

KVÆFJORD – RUNDTUR I RÅVARENES RIKE En kort tur utenfor Harstad finner vi Kvæfjord som er godt kjent for lokal produksjon av mat og råvarer. Her kan man handle rett fra gårdsbutikker og hilse på dyrene mens man er der. På Olaåsen gård har de hest, gris, og vaktler til glede for store og små. På Ottestad Gård på Elde i Kvæfjord, vandrer glade kalver ute hele sommeren og man kan kjøpe de deiligste kjøttprodukter fra gårdskjøkkenet. En fin sykkeltur er ut til Dalheim Gård på Refsnes, og derfra videre til setra på Kjengsnes hvor du kanskje er så heldig å møte på melkesauene. Mens du er i traktene kan du ta turen innom Refsnes Matglede som holder åpen sommerkafé syv dager i uka, i åtte uker i sommer. Hemmestad brygge tar deg tilbake til gammel kystkultur hvor krambua og handels-og postkontoret er intakt. Her vil det være åpen kafé i sommer. Se gjerne visitharstad.com for oppdatert informasjon og tilgjengelighet. - Kvæfjord har et eldorado av utfluktsmuligheter i fantastiske omgivelser. Jeg vil anbefale alle å gå den godt merkede kulturstien fra Gåra til Borkenes, hvor man kan få med seg mye lokal historie på turen. Den er lett å gå for de aller fleste, forteller Lisbeth Hansen som er brand manager i Visit Harstad.

Se etter merkingen. På Bjarkøy, Grytøya og Sandsøy finnes spennende kulturstier. Legg gjerne merke til den helt spesielle geologien på kulturstien på Sandsøy. Foto: Jan-Erik Kristoffersen.

PÅ BYTUR I HARSTAD Frister heller bylivets mange gleder har Harstad sentrum mye å tilby. En flott dag kan være å jakte på de mange kunstverkene i og rundt sentrum, etterfulgt av en god kopp kaffe på en av byens gode kafeer. Kos deg med shopping, se på folk, og parkliv i Generalhagen før du avslutter dagen med å nyte et bedre måltid på en av byens restauranter.

KULTURSTIER I ØYRIKET Det finnes flere kulturstier i øyriket, lett tilgjengelig med buss eller båt. Lei gjerne en el-sykkel fra ArctiConcepts som du tar med på hurtigbåten, for å lettere komme deg rundt og oppleve mer. På Bjarkøy, Grytøya og Sandsøy finnes godt merkede stier. Dra gjerne innom en av gårdsbutikkene for en smak av lokale delikatesser mens du er på tur. Her drives gård i mindre skala tett på naturen med dyrevelferd i fokus. Nordsand Gård og Altevik Gård på Sandsøy holder åpen gårdsbutikk og kafé åtte uker i sommer. - Jeg vil anbefale alle som enda ikke har prøvd det å gå kulturstien på Sandsøy, hvor det er en helt spesiell geologi. Der finnes også historiske merkinger fra steinalder og vikingtid, forteller Jan-Erik.

HARSTAD FRA SJØSIDEN Har du noen gang sett Harstad fra sjøsiden? B&B Touring tar deg gjerne med på en fartsfylt omvisning med sjøsprøyt. Foretrekker du den autentiske nordnorske fiskebåten tilbyr Sargen og Arctic Waters turer for enhver smak. Har du våttkort kan du leie kajakk av Risholmbukt, for sightseeing langs byens innseiling. - Vi jobber hele tiden med å utvikle nye produkter og i skrivende stund er mye spennende i støpeskjeen. Hold deg oppdatert på visitharstad.com for nye turer og arrangementer i kalenderen, sier Lisbeth.

– 12 –


REISE OG SMITTEVERN Synes du det er vanskelig å planlegge med tanke på smittevern og Covid-19? Alle aktører som Visit Harstad presenterer vil til enhver tid ta hensyn til gjeldende regler og legge til rette. Dermed kan du trygt planlegge ferien din lokalt.

Har du gjort dette? Harstad-regionen har mange flotte turdestinasjoner. Her har vi samlet noen ukjente perler som du kanskje ikke har hørt om. Fisketur på Harstadgrunnen godt guidet av Arctic Waters eller Sargen. Med Catch and cook nytes fangsten på nærmeste strand - ferskere blir det ikke! Leie sykkel hos ArctiConcepts og besøk noen av de spennende gårdsbutikkene i Harstad-regionen, samtidig som du får oppleve det flotte landskapet. Vandring fra Skallan til Rå, gjennom kulturlandskapet i Kvæfjord. Avslutt det hele med et kafébesøk hos Refnes Matglede. Øyhopping kombinert med vandring på historiske stier på Bjarkøy og Sandsøy. i Fotefar mot nord

Catch and cook Bli med på Arctic Waters konsept Catch and cook, hvor man tilbereder fangsten på ei strand i nærheten. Ferskere blir det ikke! Foto: David Büttner.

Padletur i midnattsol er en utrolig flott opplevelse som gir ro i sjela. Risholmbukt kajakk tar deg med på tur eller leier ut utstyr for deg som vil dra på egenhånd. De tilbyr også kurs i forkant. Historisk dag med besøk på Adolfkanonen fra 2. verdenskrig og Trastad Samlinger som er et kunst- og kulturhistorisk museum i Kvæfjord. Bli med til den ytterste skjærgården fra Bjarkøy med B&B Touring.

For mer informasjon om åpningstider og aktiviteter se visitharstad.com

– 13 –


Stort utvalg! Velkommen innom!

VÅRKAMPANJE HOS NEUMANN TIL 31.5: DØR OG VINDU FRA NATRE VINDUER

Alle vindu og balkongdører

60% rabatt Alle heve/skyvedører

42% rabatt! NEUMANN BYGG HARSTAD Margr. Jørgensens v. 6 harstad@neumann.no tlf 77 00 14 00

Åpningstider: Mandag - fredag kl. 07.00-17.00 Lørdag 10:00-14:00 – 14 –


SITT IKKE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE!

Vi har sko fra Hoka på lager Sjekk utvalget på www.parabolflua.no Storgata 3, Harstad / 77 06 50 22 /

Vi kaller det hverd gsglede

Storgata 5, Harstad / 77 06 12 20 / post@hjemmehososs.nu

– 15 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

RAGNHILD FIKK HØRE AT HUN IKKE VAR FLINK NOK – Ingen ønsker seg en diagnose, men det å få en diagnose er en lettelse for du får en bekreftelse på at det er noe, og at ting ikke er innbilt. Tekst og foto Marte Fredly-Steen

P

å barne- og ungdomsskolen merket Ragnhild Maria Fjellvang Andersen at hun var annerledes. Det handlet ikke om at hun så annerledes ut eller gjorde noe spesielt for å være annerledes. Men hun lærte ikke like fort som de andre barna. Dette kunne gjøre henne urolig i timene, rett og slett fordi hun ikke forsto det de skulle lære. Da ungdomsskolen nærmet seg slutten og elevene skulle stake ut kursen videre i utdanningsløpet ønsket Ragnhild å gå allmennfag. Hun syntes at media med radio og TV virket interessant, så det var noe hun kunne tenke seg. Matlaging var hun også interessert i, så kanskje kokk kunne være noe? Det er nok knusende for et ungt sinn å da få beskjed fra en rådgiver om at det kommer du aldri til å få til. Du lærer jo så treigt og får ikke med deg ting. Du er ikke som de andre barna. Du er rett og slett ikke flink nok. Du må velge noe lett så du hvert fall kommer deg gjennom et grunnkurs. Og det var det den unge Ragnhild valgte. – De mente at å ta grunnkurs helse og sosial, som det het den gangen, over to år var det eneste jeg ville greie. Jeg fikk også beskjed om at kokk kunne jeg aldri bli fordi jeg kom ikke til å kunne lære meg mat-fransken. Da valgte jo jeg det jeg fikk beskjed om, forteller Ragnhild.

VILLE FÅ DET TIL På videregående fikk hun møte en ny rådgiver. Hun nektet å tro at Ragnhild «bare var dum». Rådgiveren trodde hun kanskje hadde dysleksi, og Ragnhild fikk ble sendt på utredning. – Da kom beskjeden at jeg var ikke bare dum, jeg var dyslektiker. Plutselig ble ting litt klarere. Hun fikk lydbøker til lærebøkene og Ragnhild begynte å huske det hun hadde lest. Ragnhild fikk også PC fra

Hjelpemiddelsentralen, lengre tid på prøver og en lærer som leste opp spørsmålene til henne. Grunnkurset i helse og sosial ble fullført, men etter det var Ragnhild veldig sliten. Hun tok strøjobber for å holde seg i gang, men ikke mer enn det. Men hun ønsket å fullføre videregående. Kanskje ta en utdanning også. – Så valgte jeg å ta hudterapeututdanningen for jeg syntes egentlig dette med massasje var spennende. Jeg synte dette med hudtilstander også var interessant. Det var litt sånn at jeg valgte noe jeg allerede hadde et grunnkurs til. Jeg har tenkt «hvorfor valgte jeg ikke da å prøve meg på allmennfagene og gjøre det jeg egentlig ville?» i ettertid. Men når du får høre år etter år at du er annerledes, du er ikke god nok, du er ikke like flink som alle andre, så tror du på det til slutt. Så jeg turte nok ikke å begynne på det jeg egentlig ville. Jeg fortsatte egentlig der jeg slapp.

BLE INNLAGT Etter hvert jobbet Ragnhild som hudterapeut. Hun likte godt å jobbe med mennesker og trivdes i jobben. Så ble hun gravid i 2011 og skulle ut i svangerskapspermisjon. I løpet av svangerskapet utviklet Ragnhild svangerskapsdepresjon, som ifølge HelseNorge kan ramme én av ti kvinner i Norge. I løpet av årene hadde hun fått det hun kaller hint om at hun kunne ha manisk depressiv lidelse. Da først i 1999. – Men da jeg ble gravid fikk jeg en svangerskapsdepresjon som utviklet seg og ble mye verre enn det en svangerskapsdepresjon skal være. Da kom jeg inn på psykiatrisk avdeling og de startet utredning, forteller hun. Det skulle altså gå 12 år før Ragnhild fikk satt en diagnose på tilstanden sin. I en lengre periode var hun innlagt. Hun roser psykiatrien i Harstad og sykehuset for den gode hjelpen og behandlingen hun fikk.

– Ingen ønsker seg en diagnose, men det å få en diagnose er en lettelse for du får en bekreftelse på at det er noe, og at ting ikke er innbilt. Du har noe å sette et navn på. I forholdt til arbeidsgivere går det an å si at jeg har den utfordringen, og da bli forstått. Jeg vil jo si at i noen tilfeller er nok det å få en diagnose godt.

SLUTTET I JOBBEN Ragnhild sin plan var alltid at hun skulle tilbake til jobben sin når sønnen hennes ble stor nok til å gå i barnehage. Innleggelsen på psykiatrien satte en midlertidig stopper for dette. Hun merket også at den terapeutiske delen av jobben hennes ble vanskelig. Når folk la seg på benken hos Ragnhild og virkelig slappet av kunne de åpne seg om flere ting. Hun er et sosialt vesen, men i likhet med frisører ble hun nesten en hobbypsykolog for kundene sine. – Jeg var sykemeldt ett år og så gikk jeg på arbeidsavklaringspenger, hvor man skal igjennom om man kan gå tilbake i en jobb. Jeg holdt på fra 2012/2013-2016 da jeg ble ufør. Da hadde jeg prøvd mye, men vi fant ut at det å bli uføretrygdet var det eneste rette for meg. For jeg brukte så mye energi på å ta imot behandling. Samtidig var det ekstremt viktig for Ragnhild å kunne være en god mamma for sønnen sin, selv om hun var syk. Dette la hun mye energi i, men sannheten var nok den at hun ikke hadde energi igjen til å være i en jobb og stå i den i tillegg. – Det er veldig tøft og tøft når det stormer, men selv om sykdommen er med meg er det jeg som lever med sykdommen og ikke sykdommen som lever med meg. Man kan lære seg å holde det i sjakk, men det krever mange år og god behandling, forteller Ragnhild. I løpet av denne perioden forøkte Ragnhild å ta sitt eget liv. – Jeg har vært så langt nede, og jeg er opptatt av at man får rett behandling og at

– 16 –

den behandlingen kommer i gang fort. Det er mulig å få hjelp, og jeg er veldig glad for å se at hjelpa er der ute.

DRO TIL BORKENES Etter å ha gått hjemme ett års tid kom vendepunktet for Ragnhild. Hun ønsket jo så sterkt å komme tilbake til arbeidslivet, men det fungerte på en måte ikke. Så tok en bekjent kontakt med henne og lurte på om hun ville komme til Borkenes for å se hva Inko drev med der i Kvæfjord. Det kunne jo hende at dette var noe som passet henne. – Det hadde jeg lyst til, men var enda i behandling og dahgene var ulike. Jeg dro dit på besøk og bestemte meg for å prøve én dag i uken for å se. Da kom jeg inn i varig tilrettelagt arbeid-tiltaket (VTA) i det de kaller for en skjermet virksomhet. Der jobbet hun en del med produksjon av koppene som en del harstadværinger kanskje har lagt merke til på Hjemme hos oss. De lyse koppene med forskjellige nordnorske uttrykk. De drev også med lysstøyping og produksjon av ølklapperne som selges på Bakgården sånn at musikkglade harstadværinger kan klappe i takt selv om de har kjøpt seg et glass. – Så kjente jeg at det gikk tålelig greit, så jeg økte med en dag til. Det er noe annet å være i et VTA-tiltak enn å være i en vanlig jobb, for når du er i tiltaket har du Inko i ryggen. Man kan faktisk ringe og si at i dag er dagen min så tøff at jeg kommer meg ikke ut av sengen, og da få beskjed om å være hjemme og holde seg i ro. De er på en måte ikke avhengige av deg. I en ordinær jobb kan det bli krise hvis en arbeidstaker ikke kommer.

FÅR BRUKE HOBBY I JOBBEN Ragnhild forteller at du arbeider mens du er på topp i et slikt tiltak. I ett års tid var hun på Borkenes før hun øynet håp om nye utfordringer. – Jeg har alltid likt matlaging og begynte å tenke om jeg kunne bruke en hobby og


Vi speiler livet slik det er. Bli abonnent: iharstad.no

Blir godt tatt imot Ragnhild forteller at hun har vært veldig heldig med bedriftene hun har jobbet for gjennom VTA. På Kanebogen Kafé og aktivitetssenter hos sjef Geir Magne er intet unntak.

gjøre noe ut av det. Jeg ville prøve meg i det de kaller VTA i ordinær virksomhet, altså at du går ut i en ordinær bedrift. Da kom jeg til guttene på Skafferiet, og jeg var der i to år. Det var kjempegøy og jeg trivdes veldig godt. Men så tenkte jeg at jeg gjerne kunne tenke meg å være et sted der jeg får lage enda mer mat. Da havnet jeg på Kanebogen kafé og aktivitetssenter. Her har de tatt imot NAV-deltakere tidligere, så sjefen min er veldig flink med dem som trenger litt hjel og støtte. På aktivitetssenteret baker hun kaker og lager middag fire dager i uken mellom klokken 9 og klokken 15. – Det har gått veldig bra, men du er i et veldig godt tiltak. Her går jeg også kun på topp, så hvis jeg har behov for å være hjemme en dag eller vil trekke meg tilbake har jeg den muligheten. Mange kan si til uføre «men du jobber jo. Da kan du jobbe ordinært». Nei, det er akkurat det vi ikke kan for da er det andre krav til deg som arbeidstaker. Når du jobber gjennom VTA har du som sagt Inko i ryggen og arbeidsgiveren som tar deg imot er klar over at dette er en arbeidstaker som kan være borte i perioder, sier Ragnhild som synes det er flott å kunne jobbe igjen: – Det er en fantastisk følelse, så for meg

er det en glede hver dag jeg kan stå opp og gå på jobb. Det sosiale er så utrolig viktig, som igjen gjør at det er viktig for meg at flere vet at VTA finnes. For meg har VTA vært den beste medisinen jeg kunne fått. Men jeg har vært utrolig heldig med de bedriftene jeg har kommet til ved at jeg har hatt fantastiske sjefer og arbeidsledere. De har virkelig forstått meg og forstått hva tiltaket er og hva det går ut på, sier en positiv Ragnhild.

SKULLE ØNSKE FLERE VISSTE – Det trenger ikke å være en stor bedrift, men jeg håper at flere bedrifter ser at det å ta inn VTA-deltakere kan gi dem fantastiske medarbeidere. Og ikke minst at de får mennesker som vet hvem de er. Jeg har vært syk såpass lenge at jeg vet hva min sykdom er så jeg kan være ærlig på det. Jeg føler at jeg ikke har noe å skjule. Men noe Ragnhild skulle ønske var at flere, da spesielt unge uføre, visste om varig tilrettelagt arbeid. – Jeg tenker at dette tiltaket må være veldig bra for dem, for jeg tror at i flere tilfeller skremmes de ut av arbeidslivet fordi det ofte forventes veldig høy utdanning, du skal ha masse erfaring, og i tillegg blir arbeidslivet litt som skolegangen. Det

er ikke alle som passer inn i en A4-boks. Noen ganger tror jeg faktisk arbeidslivet må legges litt til rette, forteller Ragnhild. Selv ante hun ikke at noe slikt fantes. – Det er mange som kanskje kunne jobbet litt. Jeg forstår det er mange uføre som overhodet ikke kan jobbe av ulike diagnoser og uføregrader, men jeg tror det er mange der ute som har litt arbeidsevne. Men så vet de ikke om tiltaket, for det er veldig lite informasjon om det. Så jeg håper at flere yngre kommer inn i tiltaket. Jeg tror det kan være en god måte å komme tilbake til arbeidslivet på, for det er jo en form for arbeidstrening. – Hvordan tror du fremtiden kommer til å bli? – Jeg håper den blir bra. Jeg har hatt et ønske om å kanskje komme tilbake til ordinært arbeid, men jeg innser at for meg blir nok min arbeidssituasjon å være i et tiltak som dette. Man skal aldri si aldri, og jeg har ikke gitt opp håpet om å gå tilbake i en eller annen prosent i ordinært arbeid. Men sånn som ting er nå så tenker jeg at det er flott å være i tiltaket. Det er et steg frem og et tilbake, men jeg tror det er sånn det er å ha en psykisk sykdom.

– 17 –

VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsrettet tiltak for personer som har uføretrygd fra NAV og vil være i jobb. Inko har to avdelinger for arbeidstakere som trenger et tilrettelagt jobbtilbud; på Borkenes og i Samasjøen/Stangnes. Her har Inko flere ulike arbeidstilbud. Det kan velges mellom disse tilbudene og ansatte kan også kombinerer oppgaver. Jobben starter med opplæring og har mestring og utvikling i fokus. De ansatte får en bonuslønn, som vil være et tillegg til stønaden de har fra NAV. Inkos VTA-ansatte er i alderen 18 – 67 år. I utgangspunktet er arbeidsplassen av varig karakter. Det er det lokale NAV-kontoret som må søke personer inn til Inko.


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

Ungkunstnere Sofie Rødland og Anniell Marlen Åshovd Olsen er sammen om ungkunstprosjektet «Her Body Is A Minefield» som skal ha premiere under årets Festspillene i NordNorge. Foto: Privat

ANNIELL ER ETTERSPURT LYSDESIGNER

Tekniker -Noen velger meg nettopp fordi jeg er jente, same og tekniker, sier Anniell. Her med gaffateip og arbeidshansker under Márkomeannu 2019. Foto: Steve Nilsen

Når konsert- og teaterpublikum ikke merker at Anniell Marlen Åshovd Olsen (29) er på jobb, betyr det at hun gjør en strålende jobb. Tekst Bente-Lill Dankertsen

– 18 –


Bli abonnent på 1-2-3: iharstad.no

M

árkomeannu, Bakgården, Ilios, Riddu Riddu, Festspillene i Nord-Norge (FINN), Kongsberg Jazzfestival, Hærens Musikkorps, Ludo, Haikjeften, visesmed Ola Bremnes, koreograf Simone C. Grøtte og Samovarteatret er blant dem som har benyttet seg av den unge harstadværingens ekspertise som lysdesigner og -tekniker. Hun er en av svært få i vår landsdel som er utdannet i faget, og hun kan vise til variert jobberfaring og unik kunnskap fra blant annet Nasjonalteatret i London. I løpet av få år har hun fått et navn innen bransjen her nord. Om knappe to måneder skal hun slå ut i full blomst som ungkunstner under FINN.

VARM VELKOMST 29-åringen gjorde for alvor entré ved lysbordet etter at hun i 2016 avsluttet sin bachelor i design og teknisk teater ved Middlesex University i England. I kofferten hjem hadde hun med seg kunnskap om både lys-, kostyme- og kulissedesign. Fra før hadde hun også to år fra den lille teaterskolen Solbakken folkehøgskole. Harstad-bedriften AudioLight var først ut med å gi henne oppdrag. – En varm og fin velkomst. De hadde stor tiltro til meg og tok meg med på mange ulike jobber. Jeg var fast bestemt på at det var dette jeg ville drive med, sier Anniell. En bratt læringskurve, og det bygget på seg. Siden da har hun levd godt av å lyssette konserter og sceniske forestillinger som teater og dans.

MÅTTE BEVISE – Mange av teknikerne jeg møter på min vei, er ofte folk uten utdanning, men som har lært ved erfaring og mange års jobbing. Mange er veldig flinke. Jeg kom inn i dette med solid utdannelse og en helt annen type erfaring. Å vise til jobbreferanser fra London, fratok meg ikke at jeg måtte bevise. Og

et lysbord er jo ikke bare et lysbord, sier Anniell. – Etter hvert har jeg likevel merket at det er lett å bli husket og funnet fram til av arrangører i NordNorge siden vi er få jenter som jobber med lys. – Hva er lysdesign? – Kort fortalt: Å sette det lyset som gir en stemning som snakker samme språk som det som utspiller seg på scenen. Om det er utendørs, i et kulturhus eller i ei kirke spiller mindre rolle. Gjør lysdesigneren eller -teknikeren en god jobb, merker få i publikum det. Da smelter lyset sammen med helheten. Men når lyssettinga skjærer ut og tar fullstendig overhånd, kan du være sikker på at det legges merke til. Å sette lys er ikke tilfeldig trykking på knapper og draing i spaker på lysbordet. Det krever sine forberedelser. Gjerne flere dager, og programmering tar tid, sier hun. – Når jeg er på turné og samme konsert eller scenestykke skal settes opp kveld etter kveld, ligger det store utfordringer i å gjenskape den samme magien i hvert rom det skal spilles. Det er en stor og viktig oppgave.

STRESSHÅNDTERING Unntaksvis har Anniell Marlen Åshovd Olsen møtt på folk som ikke nødvendigvis stoler på jobben hun gjør. – Om det er fordi jeg er kvinne eller fordi jeg var forholdsvis ny i yrket, vet jeg ikke. Men det bryr jeg meg uansett ikke om. Det har aldri vært noe problem å være kvinne. Jo, bortsett fra at jeg, med mine 160 centimeter, gjerne mangler 10-20 centimeter når ting skal rigges og løftes høyt. Som når vi bygger trosserigger. Og når 20-30 kilo med lamper skal løftes oppå der igjen. Men heldigvis finnes det nok av gode kolleger og arbeidsoppgaver! Om Anniell sies også at hun er flink til å håndtere stress og raske omskiftninger. De oppstår gjerne underveis på festivaler der artister kommer og går av scenen i relativt høyt tempo. Ikke mye tid til på forhånd å sette seg inn i hva som skal skje, annet enn at det kreves at hun har kjennskap til artistene, musikksjanger og låter.

– 19 –

UNGKUNSTER Til årets Festspill skal Anniell få vist seg fram både som produsent, regissør, lysdesigner og scenograf. Sammen med tekstforfatter og kvæfjerding Sofie Rødland ble de i fjor valgt ut som ett av årets ungkunstprosjekt med danseforestillinga «Her Body Is A Minefield». Forestillinga innlemmer også danserne Miriam Hansen Troøyen (fra Harstad) og Edwin Cabascango, og de lager utkast til koreografien. Ingen musikk, kun tekstopplesning og dans. Forestillinga skulle hatt premiere i fjor, men ble satt på vent på grunn av pandemien. – Vi håper det går riktig vei til årets festspill, sier 29-åringen. – Sammen skal vi gi mental helse en stemme og bryte ned tabuer. Vi må tørre å prate om det. Vi er mange som kjenner noen som sliter, sier Anniell på vegne av kvartetten. I begynnelsen av mars var alle fire to uker i Hammerfest, hos Dansearena Nord. Her jobbet de fram forestillinga, fra start til slutt. – Den har kvernet i hodet lenge nå. Ett ekstra år. Men vi må bare tenke at den blir satt opp. En eller annen gang må den jo det. Anniell sier hun føler seg heldig som får lage egen forestilling med gode mentorer og sponsorer bak seg. – Jeg har jobbet mange og lange dager for å nå dit jeg er i dag. Veien videre vil by på stadig nye utfordringer, med alle sine opp- og nedturer. Men jeg er klar! La nå bare denne helvetes pandemien slippe tak snart.

ANNIELL HAR UNIK KUNNSKAP FRA BLANT ANNET NASJONALTEATRET I LONDON.


VI HAR BILER FOR DE FLESTE FORMÅL FERIE

FRITID

FRAKT

FLYTTING

Rimelige leiebiler Vi er den eldste og største utleiekjede i verden med brukte biler. Med selvironi refererer navnet til «vrak», men våre biler er naturligvis godkjente, nøye rengjort, godt vedlikeholdt og pålitelige. Bilenes alder varierer og de blir stadig nyere. Vi har kontor og utlevering av leibiler i Harstad og ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Utlevering av biler i Harstad sentrum (kaia, hoteller) uten tillegg. Vi har personbiler og varebiler i «alle» størrelser. Se hva som er tilgjengelig og finn den beste leieprisen på nett www.rentawreck.no

Sjåførleie til de store varebilene

FIRMABIL

FIRMAREISE

Nyhet!

VI tilbyr timesleie av bil til øvelseskjøring fra kontoret i Harstad. Kun telefonbestilling.

Det er mulig å leie sjåfør til de største bilene (fra 15m3). Vi leverer bilen, du pakker selv og vi kjører til bestemmelsesstedet. Ta kontakt for tilbud.

harstad@rentawreck.no

Storgata 79, 9406 Harstad

Rimelig frakt av kjøretøy Vi kan laste 3 kjøretøy pr tur. Inntil 6 tonn, lengde 6,5 mtr, bredde 2,35. Løyve og godsforsikring. TA KONTAKT FOR TILBUD!

Rimelige bruktbiler Når vi bytter ut bilparken vår, legges de først ut på vår hjemmeside. Godt vedlikeholdte bruktbiler til gode priser. SJEKK WWW.AMORSBILER.NO – 20 –


Bryllup, sommerfest eller date fra Tinder? La hvertfall ikke HÅRET være et hinder. BESTILL TIME PÅ 77 07 66 06 | FIXIT.NO |

Vi har flyttet til Mercurveien 33

-25%

PÅ ALLE VIKINGBAD BADEKAR

TILBUD PÅ

ORAS SERVANTBATTERI

Kom og se k! vår flotte butik

COMFORT HAR STAD A S Mercurvn. 33, Harstad / 95 25 90 60 / harstad@comfort.no Åpent: 08:00 - 16:30 / comfort.no

– 21 –


ANNONSØRINNHOLD

FARGERIK KOMPETANSE HOS BYENS ENESTE RENDYRKEDE FARGEHANDEL Fargerike Harstad er godt kjent i Harstad-regionen for sin gode kompetanse på fargesetting og ypperlige service. Som byens eneste rendyrkede fargehandel er de spesialister til fingerspissene. Men visste du at de også har stort utvalg i fliser? Eller at de satser stort på gulv? Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

1

Hos Fargerike Harstad er det travle dager nå som våren er i anmarsj og det pusses opp som aldri før. Edvart Pedersen startet Tapetsenteret i 1979 og sønnen Jørn Heyerdahl kom inn som medeier fra 1993. Siden den gang har det gått slag i slag og nå er de en del Fargerike som er Norges største fargekjede. - Mange planlegger å pusse opp i denne tida og kommer til oss for tips og råd. Etter 42 år i bransjen har vi opparbeidet oss lang erfaring og vi ser at kundene har stor tillit til oss. Det synes vi er veldig flott, sier Jørn.

KUNSTEN Å LYKKES MED HUSMALING Planlegger du å male hus til sommeren er det ifølge Jørn en del ting du må tenke på: - Det første vi ser på er fargevalg. Da er det lurt å tenke på at en farge som ser fin ut her i butikken kan oppleves helt annerledes i andre omgivelser utendørs. Så må man se på hvilket underlag som skal males: er det tre eller mur, har det vært behandlet tidligere og i så fall i hvilket tiår? Vi gir veiledning på fargesetting og det fagtekniske for å legge til rette for best mulig resultat. Det viktigste for oss er at kundene lykkes, for da lykkes også vi.

DET RETTE GULVET FOR DEG Fargerike kan vise til metervis med utstilling av ulike typer gulv. Nå er det ikke lenger bare et spørsmål om parkett eller laminat, mange nyvinninger har kommet de siste årene for å møte kundenes behov og forventninger. - Trendene framover er det vi kaller wide plank og long plank, altså lange og brede bord. Vi ser også at mange vil ha ekte tregulv samtidig som det skal være slitesterkt. Laminat tåler mye og kan også fås med vinyl topp for økt komfort. Er et lunt gulv med demping av trinnlyd viktig så anbefaler vi gulv med kork kombinert med vinyl. Vinyl med isopor i kjernen egner seg også godt i rom hvor det kan forekomme vann, som for eksempel i en gang med våte sko. Fortell oss om dine behov så kan jeg love deg at vi har det rette gulvet for din bolig, smiler Jørn.

FLISER BÅDE INNE OG UTE Fargerike Harstad er også medlem av Modena Fliser med et fullverdig utvalg av fliser, baderomsmøbler og naturstein. La deg inspirere av baderomsutstillingene eller ta en titt i «smykkeskrinet» for spennende effekt-fliser.

- For å lykkes med fliser på ditt drømmebad anbefaler vi å mikse ulike størrelser innen samme farge og tekstur. Trendene nå er store fliser og 60x60 cm regnes i dag som standard. Hvis du kombinerer gulv og veggfliser i denne størrelsen med 30x60 cm eller 60x120 cm på vegg og mosaikk i dusjen, får du et spennende og enhetlig uttrykk. Vi har også det siste innen dusjløsninger med garnityr som står i stil med innredningen, forteller Jørn.

UTEROMMET I SKUDDET SOM ALDRI FØR Fliser til uterommet er pent og vedlikeholdsfritt, enten du har en kul liten balkong eller en stor terrasse. Nå får du også fliser som ser ut som terrassebord i tre hvis du ønsker det. Skifer i alle forskjellige former samt tråkkheller til hagen. Det er bare fantasien som setter grenser. Oppgrader uterommet med bålpanne eller pizzaovn for en herlig hyggestund i hagen med familien.

– 22 –

HJEM TIL DEG Skal du pusse opp - men vet ikke helt i hvilken ende du skal begynne? Da er kanskje interiørveiledning noe for deg. Fargerike kommer gjerne hjem til deg for å se på totalen og gi anbefalinger på det estetiske så vel som det fagtekniske. - I nye hus og leiligheter henger rommene mer sammen og helheten er desto viktigere. Man kommer gjerne inn i en entré, som går over i stue med kombinert kjøkken. På et hjemmebesøk kan vi avdekke dine behov og sette opp en fargepalett med materialvalg og ton i ton farger for din bolig, sier Jørn. Fargerike kan også formidle kontakt til de beste håndverkerne i byen til akkurat ditt prosjekt. Jørn tar det meste på strak arm og sier: - Ingen utfordring er for stor eller for liten, velkommen til Fargerike!


1] Fargerike Harstad! Fra venstre: Jørn Heyerdahl, Harald Berntsen, Edvart Pedersen, Erlend Eggum og Iselin Mikalsen. 2] Storsatsing Gulv er Fargerikes storsatsing og med det aller meste på lager er det bare å ta med hjem og begynne gulvleggingen. 3] Farger i lange baner Ta med en fargeprøve hjem for å se hvordan omgivelser påvirker opplevelsen av fargen. 4] Fliser og baderomsmøbler Innredningen Foss Form, 80cm med lekkert Moon 80cm speil. Fliser i ulik størrelse fra Industrial Calce: 90x90 cm, 60x60 cm, 15x90 cm og mosaikk. 5] Det lille ekstra Spennende effektfliser for det lille ekstra. 6] Interiørveiledning Fargerike kan sette opp en fargepalett anbefalt for ditt hjem. Ta kontakt for interiørveiledning med hjemmebesøk. 2

3

5

4

6

ETTER 42 ÅR I BRANSJEN HAR VI OPPARBEIDET OSS LANG ERFARING OG VI SER AT KUNDENE HAR STOR TILLIT TIL OSS. DET SYNES VI ER VELDIG FLOTT. JØRN HEYERDAHL, FARGERIKE HARSTAD

– 23 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

STORT BEHOV FOR EN SKIKKELIG MANNFOLKPRAT Til vanlig er vi vant å se Bård Andreassen (55) fra Harstad på jobb under flere av byens store kulturbegivenheter. Nå har pandemien ført han i en helt annen retning. Tekst og foto Eirik Hågensen

1

– 24 –


B

ård har i en årrekke jobbet som scenemester, produsent og produksjonsleder for blant annet Harstad Kulturhus, Festspillene i Nord-Norge og Bakgården, bare for å nevne noe. Nå tar han oss i mot på Bergseng Bo- og servicesenter i hvit uniform. Han ønsker oss velkommen til sin nye arbeidsplass, og sin nye karriere i helsevesenet.

MENN I HELSE Da pandemien traff landet var kultur en av de bransjene som ble hardest rammet. Bård havnet raskt i arbeidsledighetskøen hos Nav. Et tips fra veilederen hans skulle endre alt. – Hun nevnte et prosjekt hvor menn som var registrerte hos Nav kunne få utdanning i helsevesenet. Jeg trengte ikke lang betenkningstid før jeg søkte, sier han. Prosjektet Bård snakker om kalles «Menn i helse.» Det er et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Deltakerne får tittelen helserekrutt. Prosjektet er for arbeidssøkende menn mellom 25-55 år som er registrert hos Nav. 

MANNFOLKPRAT Til høsten starter Bård på teoribiten. Da vil hverdagen være halvt om halvt teori og praksis. Rekruttene blir som en egen klasse å regne, men hver elev får tilpasset opplegg beroende på eventuell tidligere erfaring eller behov for ekstra undervisning. Om to år går de opp til fagprøve og kan forhåpentligvis smykke seg med tittelen ferdigutdanna helsefagarbeidere, sier avdelingsleder ved Bergseng bo- og servicesenter, Inger Reppen. Reppen leder en stab med kun én mannlig fast ansatt. Det er vernepleier Daniel Ditlefsen Løvseth. Reppen er storfornøyd med å få flere menn inn i kollegiet. – Menn er menn, og for våre mannlige beboere er det et stort ønske med skikkelig mannfolkprat, så dette er veldig velkommen, sier hun. Ditlefsen Løvseth er veilederen til Bård gjennom prosjektet og sier seg helt enig med avdelingslederen. – Vi merker på hele beboergruppa at det skjer noe når det kommer nye menn inn. Dette er fortsatt et veldig kvinnedominert yrke, så slike tiltak som Menn i Helse er veldig sunt. Både for beboerne og får arbeidsmiljøet, sier han.

SAMMENLIGNER KARRIERENE Bård Andreassen er inne i sin tredje hele arbeidsdag ved Bergseng bo- og servicesenter når iHarstad møter han. Dette etter nesten et helt år hjemme uten jobb. Han kunne ikke vært mer fornøyd med den nye tilværelsen.

2

– Først og fremst er det veldig deilig å føle seg nyttig etter å ha slitt sofaen hjemme så lenge. Jeg la til meg flere forferdelige uvaner. Blant annet ble jeg voldsomt bundet til mobiltelefonen. Her legger jeg fra meg telefonen idet jeg starter på jobb og får fokusere på menneskene. I tillegg til å ha startet i et flott yrke får jeg meg en sårt trengt digital detox, sier han. For mange vil det høres ut som et stort sprang å gå bra kulturbransjen til helsesektoren. Bård er mer opptatt av likheten mellom bransjene. Og de finner mener han er mange. –  I begge bransjene jobber man etter sjekklister. Hver gang jeg entrer en beboers rom må det enkelte menneskets behov og planer tas hensyn til. Det er litt på samme måte som når store stjerner gjester kulturhuset. De har også en smørbrødliste du må følge, men du må også følge opp artistene om de har det bra, om de har det de trenger og at all teknikk rundt de funker. Dette er bare en annen type raider. Hver beboer og hver artist har sine behov, og alle må håndteres indviduelt, forteller han.

LIVSERFARING Bård er enig i at kjønnsbalanse er viktig på enhver arbeidsplass. Han mimrer tilbake til enkelte år under Festspillene i Nord-Norge hvor datidenes direktør hadde stort fokus på akkurat dette. En annen ting han merker er at flere av beboerne liker å snakke med noen med livserfaring. – Dette yrket er jo langt mer enn bare pleie. Det handler mye om å bygge relasjoner. Jeg har nok en fordel ved å være en bygutt fra Seljestad med en del levd liv bak meg.  Enkelte av beboerne kjenner til både foreldrene og besteforeldrene mine og  vi har mye lokalt å prate om, forteller han. Nå ser han frem til å sette seg på skolebenken igjen til høsten.

– 25 –

– Vi har fått beskjed om at dette løpet ikke er noen søndagstur, men det er jeg veldig motivert for. Jo mer jeg jobber her, desto mer skjønner jeg det er å lære. Det blir veldig stas å kunne kombinere teori og praksis. Han føler seg takknemlig for muligheten til å bytte karriere i voksen alder. – En sjef jeg hadde i mine yngre dager pleide å si: «Den dagen du trur du er utlært, da er du ferdig.» Det føler jeg gjelder for livet også. Vi er aldri ferdige, og godt er det, avslutter han.

12 HELSEREKRUTTER Avdelingsleder Inger Reppen forklarer nærmere om løpet Bård har startet på: – Nå i første runde skal han ha praksis hos oss i tre måneder frem til sommerferien. Da har de hatt god tid på å finne ut om det er noe de vil fortsette med. Og så er vi forpliktet til å gi han sommerjobb som ferievikar for å få mer praksis, sier hun.  Utdanningsløpet er et samarbeid mellom kommune, Nav, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Menn i helse er av Regjeringen ansett som en av de mest vellykkede satsningene på rekruttering av menn til helsesektoren. Siden prosjektet ble startet for 10 år siden har over 400 helserekrutter tatt fagbrev. Nå har prosjektet nådd Troms og Finnmark. Fylket starter nå opplæringen av sitt første kull rekrutter. Harstad har til sammen 12 helserekrutter som starter løpet våren 2021.

1] Menn i helse Rekrutten Bård Andreassen (til venstre) og veileder og vernepleier Daniel Ditlefsen Løvseth ser tydelig verdien av å være flere menn i staben. 2] Kjønnsbalanse Avdelingsleder Inger Reppen, helserekrutt Bård Andreassen, vernepleier Daniel Ditlefsen Løvseth og fagkoordinator og sykepleier Erika Killengreen ved Bergseng bo- og servicesenter.

DETTE YRKET ER LANGT MER ENN BARE PLEIE. DET HANDLER MYE OM Å BYGGE RELASJONER BÅRD ANDREASSEN


Solbrille med styrke 0 kr? Yes!

Som ditt andre par når du kjøper briller fra

795

kr

Specsavers Harstad Storgata 2 Tlf. 77 07 73 00

Bestill synsundersøkelse på specsavers.no

2for1 sol gjelder ved kjøp av briller fra prisgruppe 795 kr. til 1995 kr. Du får det billigste paret med i prisen, uansett valg av innfatning, glass og tillegg i henhold til prisliste. Kan ikke kombineres med 60+ eller tilbud. 2for1 er personlig og kan ikke deles med andre ©2021 Specsavers.

– 26 –


STAND UP NORGE PRESENTERER

SCHØYEN, SKÅBER & CESS

“Uten et eneste dødpunkt!” AFTENPOSTEN

“Musikalsk moro med mye menneskelighet!” DAGBLADET

“Østrogenbombe!” VG

“Tre ganger tre haha!” DAGSAVISEN

VI ER HER FORTSATT! Det siste året har vært spesielt for alle. Hos oss er vi takknemlige for hvert eneste arrangement som lar seg gjennomføre på kulturhuset, for hver filmvisning på kinoen, og for hver utstilling på galleriet. Likevel må vi innrømme at vi savner å kunne fylle salene våre til randen med forventningsfulle mennesker, som ler, gråter, lar seg rive med, lar seg overraske og lar seg begeistre - sammen . Vi er overbevist om at noe av magien oppstår der – i felleskapet og i det sosiale. Og vi er overbevist om at vi kommer dit igjen. I mellomtiden holder vi stand. Vi er her fortsatt . De gode opplevelsene finnes, selv om vi ikke kan dele dem med like mange som før. Gode opplevelser styrker vårt mentale immunforsvar, og spennende nyheter legges fortløpende ut på våre hjemmesider.

VELKOMMEN!

www.harstadkulturhus.no

www.gallerinn.no – 27 –

www.harstadkino.no


Storgt. 5 Tlf. 77 00 65 00 www.galant.as

Nathanielsen

FARGERIKE HARSTAD

BLOMSTER

VÅGSFJORD EIENDOM

GÅRDEIERFORENINGEN HARSTAD AS

NÆRINGSDRIVENDE I SENTRUM

SAMMEN SKAPER VI ET LEVENDE SENTRUM – 28 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

ANSGAR VAR SYKLIST I NORGESTOPPEN. RUSEN HOLDT PÅ Å TA FRA HAN ALT LES DEN STERKE HISTORIEN

Livet etter stormen Ansgar Arntsen har kjempet seg tilbake og fått orden på livet. Foreldrene og broren har han fått kontakt med igjen, og de har vært en stor støtte for Ansgar etter at han ble rusfri. Foto: Marte Fredly-Steen

– 29 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

Allerede som 13-åring hadde han prøvd hasj. Etterhvert ble det tyngre stoffer. I mange år ruset han seg sanseløs. Nå er Ansgar endelig tilstede i sitt eget liv igjen. Tekst Marte Fredly-Steen

1

1] Stortalent Ansgar Arntsen var et stort talent i sykkelsporten. Her fra NM junior i banesykling i Polen. 15-åringen kom hjem med to sølv og to bronse. Foto: Privat 2] Med pappa på jobb Sønnen Caspian elsker å kjøre stor maskin sammen med pappa Ansgar. Foto: Privat

– 30 –


S

om ungdom var Ansgar Arntsen (23) av den aktive typen. Han syklet for Harstad sykkelklubb og gjorde det bra på ungdomsmesterskap. Familien fra Grytøya begynte etter hvert og reise rundt i hele Norge for at sønnen skulle dyrke

sykkelkarrieren. Men Ansgar var også en nysgjerrig unge. Da han var 12–13 år gammel flyttet de inn til Harstad og han fullførte barneskolen og ungdomsskolen i byen. – På ungdomsskolen begynte det å bli litt trøbbel med rus, vold og sånne ting, forteller Ansgar. Allerede som 13 åring hadde han prøvd hasj. Vennene hans var eldre videregåendeelever som drakk og festet. Ansgar var med. Da han var 15 år dukket det opp amfetamin på en fest. – Da starta helvete med alt rundt meg.

BLE SLUKT INN I DET Han tror kanskje at han ubevisst oppsøkte eldre og litt dårligere miljøer. I fem år ruset han seg, og i senere tid følte han at han hadde antenner som dro han mot de gale miljøene. Dette merket han ekstra godt da han skulle forsøke å bli rusfri. – Jeg ble slukt inn i det på en måte, forteller han. Ifølge han selv ruset han seg sanseløs. Ting som familie brydde han seg ikke om. De var ikke en prioritet. – Jeg hadde ikke noe med dem å gjøre. Men da jeg ruset meg var jeg ikke velkommen. Mamma og pappa klarte det ikke.

FIKK EN SØNN Midt oppe i det trøblete forholdet til rusen fikk Ansgar barn. Han forteller at sønnen på mange måter var et vendepunkt, men samtidig var det en grunn til å fortsette å ruse seg. – Jeg kjente på mye håpløshet. At jeg ikke klarte å være der for han. Det ga meg ikke en god nok grunn for å stoppe tidligere. Det sier noe om hvor sterkt det egentlig er. Han bodde sammen med sønnens mor, men husker at han forsvant mer og mer under graviditeten. – Jeg var ute hele tiden og holdt på med mitt. Jeg var lite hjemme og til slutt var jeg bare borte for dem, forteller Ansgar.

BLE FENGSLET Tre ganger var Ansgar på behandling for å bli rusfri. Men det hjalp ikke. Han hadde også støtte fra oppsøkende rusteam i Harstad, men så lenge han ruset seg var de kun til bry for han. – Jeg unngikk dem hele tiden. I ettertid har jeg tenkt at de var virkelig oppsøkende, for de leita etter meg hele tiden følte jeg, sier han lattermildt. Så ble han fengslet. Det var her det virkelige gjennombruddet kom for Ansgar. Der møtte han en ansatt som hadde jobbet på samme sted som han hadde hatt siste rusbehandling. Frem til det møtet hadde han ingen tanker om å bli en rusfri versjon av seg selv. – Jeg var så sliten og nedkjørt. Men så møtte jeg denne ansatte, og da begynte jeg å tenke. Så jeg tok en telefon til oppsøkende rusteam i Harstad og sa jeg ville inn på den siste plassen jeg hadde vært innlagt på. Jeg føler det var noe helt annet enn gangen før, minnes han.

JEG HADDE NESTEN IKKE VENNER IGJEN. BORTSETT FRA ÉN KOMPIS SOM ALLTID HAR VÆRT DER. HAN HAR BETYDD UTROLIG MYE FOR MEG.

Mens han var på den siste og avgjørende rusbehandlingen betalte han ned all gjeld. Ansgar skulle komme ut fra institusjonen som en ny mann. Han har holdt seg rusfri, men overgangen var ikke enkel. – Det var mye tenking og overtenking. Jeg husket ikke hvordan det var å være nykter og jeg hadde nesten ikke venner igjen. Jeg hadde én kompis som jeg har hatt hele livet og som alltid har vært der. Han har betydd utrolig mye for meg, sier Arntsen takknemlig.

ANSGAR ARNTSEN

FANT KJÆRLIGHETEN Da Ansgar var skrevet ut fra avrusingsinstitusjonen skulle han til Kristiansand for å gå skole. Han hadde fått et nytt syn på alt. Men mellom utskrivingen og at han reiste til Sørlandet møtte han en dame. Da var plutselig ikke sørlandsidyllen like fristende lengre. – Vi var ikke sammen da, men hun hentet meg på flyplassen og så kikket jeg på en leilighet samme dagen og vi flyttet inn samme helg. Siden har vi bodd sammen. Nå har vi kjøpt oss hus, og venter ei datter i juli. Denne gangen skal det bli annerledes. Sønnen har rukket å bli 4,5 år og er ifølge Ansgar ganske lik han selv. Litt vill og rastløs. – Men han er en flott gutt. Jeg har han 50 prosent nå, og så er han 50 prosent hos mora. Det fungerer veldig bra, forteller han. – Det må jo være en ganske god følelse å vite at du skal være den faren du ønsker å være? – Ja. Og nå betyr det så utrolig mye for meg at jeg har den tilliten til folk rundt meg at jeg får ha han 50 prosent. Det er ikke en selvfølge når man har holdt på sånn som meg.

LØPER NED DØREN HOS FORELDRENE Det er ikke bare på familiefronten at Ansgar virkelig har fått orden. Foreldrene har han fått kontakt med igjen, og han løper ned døren hos dem. De har vært en stor støtte for han etter at han ble rusfri. Storebroren har også vært en støtte. Han er en person som Ansgar alltid har sett opp til. – Det at jeg har kontakt med han igjen betyr også utrolig mye for meg. Familie er alfa omega for min del. Men Ansgars opptur stopper ikke der. Etter nyttår kjøpte han er gravemaskin og startet eget firma. – Jeg har alltid hatt lyst på firma og drive for meg selv. Men jeg har aldri turt å ta sjansen og så har man vært i rusen. Jeg husker jeg pratet om det her til folk jeg ruset meg med og de bare jattet med. De trodde jo ikke på meg. Det tror jeg egentlig de fleste rundt meg gjorde. Nå like før nyåret sa jeg «nå er det bare å gønne på». Arntsen Maskin & multiservice holder til på Sandsøy, der Ansgar også bor nå, men står klar til å hjelpe hele Øyriket og Harstad. – Nå har vi begynt med vann- og avløpsspyling og så driver jeg med saging, trefelling, graving og sånne ting. Så jeg gjør litt forskjellig. Men ikke nok med at Ansgar har startet eget firma. Han har siden november 2020 også hjulpet personer som har vært i samme situasjon som seg selv. – Jeg jobber fast i Harstad kommune som erfaringskonsulent i oppsøkende rusteam. Det har vært utfordrende, spennende og det gir meg både motivasjon og glede å kunne bruke min erfaring til å hjelpe unge og voksne som sliter med rus og psykisk helse, forteller Ansgar.

– 31 –

«STOPP OPP OG TENK» Hvis Ansgar hadde gått tilbake i tid og fortalt sitt gamle jeg hvordan han hadde det i 2021 hadde han nok ikke trodd på seg selv. Hver dag kunne han si til seg selv at han skulle bli rusfri uten at det skjedde. – Men jeg hadde alltid et håp. Det å stifte en familie, det er vanskelig å beskrive, men det er det jeg har. Jeg har jo familien min, men det å stifte sin egen er noe helt annet. Nå har vi hus, pusset det opp på fem måneder, og skal bygge på det til sommeren, forteller han. – Føler du på stolthet i dag? – Jeg er kanskje mer stolt av de rundt meg som har holdt ut og gitt meg en sjanse. Jeg tror alle som sliter med rus og psykiatri skal alltids være stolt av seg selv når de får til noe. Og så er det kanskje enda viktigere å ikke føle det som et nederlag hvis man ikke får det til slik man ønsket og håpte. Det er aldri for seint å gjøre noe. Hvis han kunne gitt seg selv et råd hadde det vært: «Stopp opp og tenk. Selv om det er vanskelig. Hvis man sier noe til seg selv mange nok ganger så begynner man kanskje å høre på det.»

2

Flere sterke historier på iharstad.no


Equinor er på vei til å bli et bredt energiselskap. Hva betyr det?

Vi er et selskap som er i ferd med å endre seg. Som har endret seg. Vi er på en reise fra å være et olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. Å være et bredt energiselskap betyr at vi satser på stadig flere energiformer; olje, gass, vind og sol. Det betyr at vi ser på nye muligheter som hydrogen og batteriteknologi for å lagre – 32 –

fornybar energi. Det betyr at vi vil redusere utslippene våre ved å satse på elektrifisering, digitalisering, karbonfangst og -lagring. At vi er et bredt energiselskap betyr at vi ikke tror på én energikilde - eller ett tiltak - som hele svaret. Det betyr at vi tror den beste løsningen finnes i summen av mange små og store forbedringer. equinor.com


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

HAR 150 ULIKE COLAFLASKER FRA HELE VERDEN

Bare se, men ikke smake - Jeg vet at mange av flaskene har stor samleverdi, men jeg samler ikke for å selge, sier Nathalie Erlid (55). Akkurat nå ønsker hun seg ei glassflaske med Coca Cola Cherry.

Forkjærlighet for Coca-Cola på glassflaske? Et besøk hos Nathalie Erlid gir både vann i munnen og blanke øyne. Tekst og foto Bente-Lill Dankertsen

Mer på neste side >

– 33 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

N 1

øyaktig 150 originalflasker fra alle verdenshjørner. I alle størrelser og fasonger, og med innhold fra beskjedne 185 milliliter opp til 1 liter. Mange forteller om historiske begivenheter og milepæler, og den eldste flaska er fra 1974. – Tomflasker gjelds ikke. Her er det kun uåpnede glassflasker som får plass. Ja, og noen aluminiumsflasker (som gjorde sitt inntog i 2005). Glassflaskene blir dessverre stadig vanskeligere å få tak i etter hvert som plastflasker og aluminiumsbokser overtar, sier Nathalie Erlid (55) om den imponerende Coca-Cola-samlinga.

DESIGNFLASKER

2

Her er flasker fra Coca-Colas 125-årsjubileum, flasker designet av franske moteskapere, OL-flasker, VM-flasker og en amerikansk julenisseserie. Her er flasker fra Grønland, Hawaii, Indonesia, Sør-Afrika, Uganda, Malta, Maldivene, Afghanistan, Russland og De Forente Arabiske Emirater. For å nevne noen ganske få land. Så godt som alle land i Europa er representert. I samlinga befinner seg Coca-Cola i alle sine varianter: Original, Light, Zero, Black og Life, og de har både kronekorker i metall og nymotens plastkorker. Her er lave tykke flasker og høye sylslanke. Noen har logoen opphøyet i glasset, andre har etiketter. Noen flasker ser helt like ut, men har små detaljer som skiller. Et trenet øye vet hva man skal se etter. Ingen flasker er like.

Nathalie innrømmer at det meste hun har hatt med hjem fra reise var 14 ulike flasker. – Fra Estland. Der kom jeg over en hel serie jeg ikke kunne la gå fra meg. Heldigvis unngikk jeg overvekt på flyet.

MÅTTE KJØPE EN HEL KASSE I butikker og kiosker fases glassflaskene stadig mer ut til fordel for uknuselig materiale. Da gjelder det å overtale servitører på ulike restauranter om å få kjøpe med seg ei uåpnet i tillegg til den som nytes til maten. Det har Nathalie gjort mange ganger, uten at det nødvendigvis er like enkelt hver gang. På det meste har hun måttet betale over 100 kroner for ei flaske. – Jeg hadde en artig opplevelse i Thailand der servitøren blankt avviste mitt ønske om kjøp, siden det da ble ei panteflaske for lite når tomgodset skulle leveres i retur. Jeg prøvde på nytt dagen etter, men fikk samme negative svar. Det endte med at jeg måtte kjøpte en kasse med 24 colaflasker for å sikre meg ei til samlinga. Nathalie har skaffet til veie flesteparten av flaskene selv. Samlinga er ei spennende blanding av kjøp i kiosker, butikker, restauranter, loppemarkeder og antikkforretninger i inn- og utland. 30 dollar betalt for ei enslig flaske er så langt rekorden. – Jeg sier ikke nei takk når familie og venner kommer med reisegaver. De er akkurat like betydningsfulle. Som regel får jeg sms-bilder av flaskene på forhånd sånn at folk slipper å ta med hjem noen jeg allerede har.

SELGER IKKE SPESIALUTGAVER

3

Interessen startet ved en ren tilfeldighet og under en ferietur i USA på begynnelsen av 90-tallet. – I USA gis stadig ut spesielle flasker i begrensete opplag, og jeg ramlet over noen spesialutgaver som bare måtte bli med hjem i kofferten. Mest for moro, men de ble starten på jakten etter ulike colaflasker, sier Nathalie. Siden da har hun sjelden vært på reiser og ferieturer uten colablikk. Ikke like aktivt på leit hver gang, men likevel. – Det er fascinerende at Coca-Cola produseres etter samme oppskrift over hele verden, men enda mer fascinerende at flasker og utseende er så ulike over landegrensene. Ingenting smaker bedre enn iskald cola fra glassflaske, men får jeg kun tak i ei eneste flaske, er samleverdien viktigere enn innholdet.

Mange av flaskene har nådd en ok samleverdi, men tanken på å selge er fjern for 55-åringen. – Jeg har likevel ingen gjennomtenkt plan, jeg samler fordi det er gøy. Selvfølgelig håper jeg at døtrene mine kan overta og videreføre samlinga den dagen jeg gir meg, men det har jeg så langt ikke spurt dem om, sier Nathalie. Fram til iHarstad nå viser fram Coca-Cola-skatten, har den vært en godt bevart hemmelighet i et av husets minst besøkte rom. – Noen flasker du ønsker deg til samlinga? – Ja, utallige! Men mest av alt ønsker jeg meg ei glassflaske med Coca-Cola Cherry. Med den på plass, kan jeg holde ut at det fortsatt ikke har blitt reise til World of Coca-Cola, museet i Atlanta, USA. *Artikkelforfatteren er omgangsvenn med Nathalie Erlid

4

5

6

– 34 –


7

8

9

10

1] Fra Hawaii I 2007, etter 100 år med cola på Hawaii, ble denne flaska laget – med den karakteristiske blomsterkransen rundt flaskehalsen. Mahalo Hawaii = Takk Hawaii. 2] Design Motedesignerne Jean Paul Gaultier og Marc Jacobs er blant mange som har gjort designoppdrag for CocaCola. 3] Fra Grønland Disse flaskene er fraktet hjem fra hovedstaden Nuuk på Grønland. 4] Syklist-hyllest Da syklist Lance Armstrong hadde vunnet Tour de France fire ganger, fikk han sin egen Coca-Colaflaske. 5] The Red Devils I forkant av europamesterskapet i 2016 laget Belgia flasker der eget fotballandslag (The Red Devils) ble løftet fram. Siden Belgia er Nathalies hjemland, var hun snar å sikre seg disse spesialutgavene. 6] Julebrus Ulike årganger amerikansk julecola. 7] Italiensk Hver storby, sin flaske. 8] Samme oppskrift Smaken og oppskrifta (plassert i en bankboks i Sun Trust Bank i Atlanta) er den samme, selv om språkene er ulike. 9] Cola-biler Samlingen inneholder også 35 originale Coca-Cola-biler som er kjøpt i antikkforretninger og på nett. Små i størrelse, men store i verdi. 10] 1899 De eldste colaflaskene i privatsamlinga er fra 1974 og har rustet kork. De har originaletiketter fra 1899, i anledning 75-årsmarkeringa siden verdens første Coca-Cola-kompani åpnet i Chattanooga, Tennessee.

JEG RAMLET OVER NOEN SPESIALUTGAVER SOM BARE MÅTTE BLI MED HJEM I KOFFERTEN. MEST FOR MORO, MEN DE BLE STARTEN PÅ JAKTEN ETTER ULIKE COLAFLASKER. NATHALIE ERLID

– 35 –


Ny leilighet i Harstad? Vi har utvalget! Gangsås Allé • 16 leiligheter, 8 ledig • BRA fra 50 – 99 kvm • Innskudd fra 1 820 000 • Andel fellesgjeld fra 980 000 • Totalpris fra 2 800 000 • Byggestart april 2021 • Antatt ferdigstillelse februar 2022

Pynten • 70 leiligheter + gjesteleilighet, 38 ledig • BRA fra 37 – 117 kvm • Innskudd fra 980 000 • Andel fellesgjeld fra 1 470 000 • Totalpris fra 2 450 000 • Byggestart mai 2021 • Antatt ferdigstillelse des. 2022/jan. 2023

Tanåsen Boligpark • 17 + 4 leiligheter, 12 ledig • BRA fra 53 – 122 kvm • Innskudd fra 1 670 000 • Totalpris fra 3 090 000 • Byggestart sommer 2021 • Antatt ferdigstillelse sommer 2022

Hvedingkvartalet • 50 leiligheter • BRA fra ca. 50 kvm til ca. 141 kvm • Fra 5.etasje til 10. etasje • Bo på byens tak - i hjertet av Harstad sentrum • Spektakulær utsikt over byen og Vågsfjorden • Byggestart – grunnarbeider er igangsatt • Antatt ferdigstillelse 2022

Kontakt: E-mail: harstad@em1nn.no Tlf: 906 40 500

– 36 –


AMFI KANEBOGEN | 10-20 (18) | amfi.no/kanebogen

JA VI ELSKER

VÅREN! FORANDRING FRYDER!

Foto: Christiania Glasmagasin, Shoeday, Sushi Point og Lindex.

Alt våkner til liv, og det er den perfekte tida for fornying av både garderobe, hus og hage. Du er alltid velkommen til å finne inspirasjon i senterets våryre butikker, eller ta en herlig pause på ett av våre spisesteder.

[HURRA ] DET LØNNER SEG å være medlem i vår kundeklubb! Mange godbiter å hente i mai og juni. Følg med!

IKKE MEDLEM? Send KANEBOGEN til 2070 – 37 –

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.


ANNONSØRINNHOLD

TUSEN TAKK FOR AT DU BRYR DEG! Siden det nye systemet med fem dunker kom i 2020 har folk vært raske til å endre vaner og blitt veldig flinke til å sortere. Det utgjør en forskjell i den store sammenheng. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

2 1

D

en innsatsen som hver enkelt gjør hjemme har stor effekt totalt sett. Der HRS tidligere klarte å gjenvinne 11 tonn plast (mars 2020), gjenvinnes det nå hele 81 tonn plast (mars 2021). Og bedre skal det bli.

DET NYTTER! Marielle Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i HRS, er svært fornøyd med innsatsen som hver enkelt har lagt ned på kort tid, og forstår at det har krevd omstillinger i de mange hjem: - Vi har alle en plikt til å ta vare på miljøet for dem som kommer etter oss, det er selve nerven i alt vi gjør. Derfor setter vi så umåtelig stor pris på at folk har vært raske til å snu seg for å tilpasse seg den nye ordningen. Felles innsats nytter!

KILDESORTERING HJEMME HOS DEG Det trenger slett ikke være vanskelig å få det til å fungere i praksis hjemme. Alt du trenger er et godt system for kildesortering som funker for deg. Avfallet sorteres i fem ulike dunker som alle har ulike farger på lokket. Siden dunkene står utenfor hjemmet ditt er det lett å tømme oftere, slik at beholderen inne ikke behøver å være så stor. HRS er også godt i gang med søkeprosessene for å få på plass flere nedgravde fellesløsninger. Etter hvert som godkjenningene kommer på plass, vil også boligbyggelag og andre som skal ha felles løsning få dette. Da får også de enklere kildesortering. Ta gjerne en titt innom hrs.no eller ta kontakt om du har spørsmål om kildesortering. HRS finner du også på Instagram, YouTube og Facebook.

1] Frida Jakobsen på kundetorget henviser til riktig sted for sortering. Nå kan du også ha HRS-kortet på telefonen gjennom appen MiljøID. 2] Wiggo Nilsen, driftsleder for miljøstasjoner i Harstad, står ved pressa i Harstad. Dersom innbyggerne fortsetter den gode sorteringsjobben, vil man bare på anlegget i Harstad få sortert ut over 500 tonn plastemballasje i 2021. 3] Ingri Ervik ute på renovasjonsrunde. Bilen har to rom slik at avfallet som du har sortert ikke blir blandet.

HAR DU SKAFFET DEG HRS-KORTET PÅ TELEFONEN? Nå kan du ha HRS-kortet ditt på telefonen ved hjelp av appen MiljøID. Dette gjelder i første omgang privatpersoner i Harstad og Narvik. Les mer på hrs.no

– 38 –


Hvor blir det av avfallet? Tømmedagene holder du enkelt oversikt over i appen Min renovasjon. Her kan du også sette på en varsling som forteller deg kvelden før hvilke dunker som skal settes ut. Men hva skjer egentlig med avfallet som hentes av bilen?

GLASS OG METALLEMBALLASJE sendes til gjenvinning i Fredrikstad, hvor glass og metall

MATAVFALLET går uavkortet til Bodø for kompostering. Her blir det tilført både luft og

produkter.

fuktighet slik at mikroorganismene som bryter ned matavfallet stortrives. Etter 6-8 uker har vi utmerket blomsterjord eller fyllmasse.

skilles fra hverandre før det blir gjenvunnet til nye produkter. Husk å skylle før sortering!

PAPP OG PAPIR presses på anlegg og sendes til Trøndelag til gjenvinning og blir nye RESTAVFALL er det avfallet som ikke kan sorteres ut og gjenvinnes. Restavfallet kjøres til

PLAST samles inn til eget område på HRS hvor en maskin presser avfallet sammen

Kiruna for forbrenning. Varmen fra anlegget varmer opp vann, som blir til vannbåren varme til innbyggerne i Kiruna.

til plastpaller. Dette fraktes i samarbeid med Grønt Punkt til egnet sted hvor det blir omgjort plastgranulater, som deretter gjenvinnes til nye råvarer hos produsenter. Husk å skylle plastemballasjen i kaldt vann før sortering.

Gjennom å sortere avfallet bidrar du til at avfallskvaliteten blir best mulig slik at ressursene kan videreforedles til nye produkter. Tusen takk for at du bryr deg!

3

5 MYTER OM KILDESORTERING En stor endring i verden pågår, og det vil i framtiden stilles større produsentansvar for at ting skal ha god kvalitet og kunne repareres. Utviklingen i gjenvinningsbransjen går heldigvis fort, og dersom vi skal lykkes er vi avhengige av at hver enkelt gjør sin del. Er du fremdeles i tvil om at det nytter? Her svarer HRS på 5 myter om gjenvinning:

1 2 3

Bilen som henter blander alt Det er to kammer i bilen så man kan si at det er som to mager, slik at avfallet ikke er i berøring med hverandre. Alt blir blandet på miljøstasjonen Så lenge du sorterer, blir avfallet sortert. Vi blander ikke avfallet – verken i bil eller på anlegget. Fargede poser hvor alt går i samme dunk er mye smartere! Optisk sortering er enklere, men dessverre viser nasjonal avfallsstatistikk at de kommunene som har denne løsninger sender mindre avfall til gjenvinning og mer til forbrenning. Det er også derfor mange avfallsselskaper som har denne ordningen nå setter ut ekstra dunker til sine innbyggere.

4

Det har ikke noe å si om jeg kildesorterer, når ingen andre land i verden bryr seg om miljøet. Det er i de siste årene blitt større og større bevissthet om bærekraft og gjenvinning. Flere land i dag har gjort grep for å ha søkelys på bærekraftig utvikling. EU har skrevet ned krav om hvor mye avfall som skal gjenvinnes. Disse kravene blir strengere og strengere per femte år. Andre land har også tatt grep om for eksempel å forby bruk av plastposer.

5

HAR DU LASTET NED APPEN 'MIN RENOVASJON'? Med denne får du oversikt over når hvilket avfall tømmes, og du kan også sette på varsling for når det er på tide å trille ut dunken. Her finner du også sorteringsinfo med mer.

– 39 –

Resirkulering og gjenvinning er vanskelig Det kan være vanskelig å begynne, men en god start er å begynne sortering av det avfallet du kaster i dunkene hjemme. I tillegg er det viktig å sortere farlig avfall, batterier og elektrisk og elektronisk avfall – som skal leveres på kundetorg hos HRS. Har du spørsmål om sortering, kan du alltid ta kontakt med HRS for å få hjelp til å komme i gang.


ANNONSØRINNHOLD

SLIK GJØR DU BOLIGEN KLAR FOR FOTO OG VISNING

1

Når man skal selge bolig vil man gjerne få fram de aller beste kvalitetene. Men det kan være vanskelig å se sitt eget hjem med nye øyne. Trine Solheim i EiendomsMegler 1 Harstad har lang erfaring med boligstyling og deler gjerne sine beste tips. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

Planter i hvert eneste rom Ha gjerne planter i hvert eneste rom, det gjør seg veldig godt på bilder, oppfordrer Trine Solheim i EiendomsMegler 1 Harstad

– 40 –


2

D

et er en økende interesse for styling av bolig før salg. Allerede før halve året er gått har EiendomsMegler1 Harstad hatt like mange styling-oppdrag som de hadde på hele fjoråret. Årsaken er en større bevissthet rundt presentasjonen og ønsket om å utnytte potensialet til boligen maksimalt.

TILBYR GJENNOMGANG AV DIN BOLIG Enten man har en moderne interiørstil eller et hjem med minner samlet over mange år, bør boligen klargjøres før foto. Da hjelper man aktuelle kjøpere å se potensialet i hjemmet. Trine Solheim er utdannet interiørkonsulent og boligstylist, og har en stor lidenskap for interiør. For henne er drivkraften ønsket om at det skal bli en positiv opplevelse for både selger og interessenter. - Vi vil så gjerne at boligsalget skal bli vellykket, derfor tilbyr vi en gjennomgang av din bolig. Da avtaler vi en tid hvor vi sammen går grundig gjennom hele boligen rom for rom, og fyller ut en sjekkliste med tilpasninger man kan gjøre før fotografen kommer på besøk. Jeg synes generelt at folk er veldig flinke til å legge inn den ekstra innsatsen før boligen presenteres på markedet, forteller Trine.

FÅR FRAM DET BESTE MED ENKLE GREP Da Malin Theres Husmo med familie skulle klargjøre huset i Hålogalands gate for salg, kom Trine på besøk før foto. - For en stor forskjell de små grepene utgjorde! Hun kom inn med et nytt blikk på huset og ga oss mange enkle tips til forbedringer. Det var for eksempel ting som å dra sofaen ut fra veggen og sentrere stuebordet, bytte til hvitere lys i spottene, og det å tenke på målgruppen ved å la babysengen stå framme. Vi ble veldig positivt overrasket over hvor fint det ble! Familien kjøpte kun to grønnplanter, lyspærer og noen få pynteting. Det meste handlet om å rydde bort personlige gjenstander og utnytte potensialet i de eksisterende møblene. Tilbakemeldinger fra slekt og venner som har sett bildene er at de virkelig har fått fram det beste ved huset.

3

GJØR BOLIGEN KLAR Så hvordan får man fram det beste ved boligen? Mye av svaret ligger i å rydde bort alt som ikke tilfører noe til rommet. Den store lenestolen med fotskammel i stua er koselig og god å sitte i, men ved å ta den bort øker man romfølelsen. Fotskammelen kan settes i et hjørne, gjerne med et lunt pledd og en bok. Store tepper bør også fjernes for å vise fram gulvet og gjøre rommet større. - Prioriter å ta en skikkelig opprydning framfor å pynte, for å vise romfølelse og plass. Tenk på at de som kommer på visning skal kunne se seg selv i boligen, bidra til dette ved å ta bort personlige minner og bilder. På badet bør alt av pleieprodukter ryddes vekk, men sett gjerne fram noen lekre såper og lys for den gode spafølelsen, sier Trine.

STYLISTENS BESTE VENN ER GRØNNPLANTER Ha gjerne planter i hvert eneste rom, det gjør seg veldig godt på bilder. Vil du ikke kjøpe planter? Finn noen fine grener i hagen som du setter i glass. Dersom du skal selge en hytte eller en bolig du ikke bor i selv, er det lurt å velge kunstige planter.Her finnes det masse flott å velge i!

1] Slipp inn mest mulig dagslys ved å henge gardinene ut til siden av vinduet og bytt til lyspærer med hvitere lys. Her er kjøkken og spisestue i Hålogalandsgate klart for foto, legg merke til innslag av grønnplanter. 2] Ferdig stylet loftsrom i Hålogalands gate. Her er det holdt enkelt og nøytralt, samtidig som pent oppheng av barneklær illustrerer at hjemmet passer for familier. 3] Rent, pent og nøytralt i stua i Hålogalands gate før foto. Lys og planter er stemningsskapere som gir den lune atmosfæren.

– 41 –

1

Rent, pent og nøytralt. Folk har forskjellig stil og smak, så boligen bør fremstå som et rent lerret hvor alt er mulig.

2

Ta bort personlige eiendeler. Ved å ta bort artige reiseminner, bryllupsbilder og barnas timeplaner blir det lettere for interessenter å se seg selv i boligen.

3

Gjør et godt førsteinntrykk. Inngangspartiet er det første man ser på visning så det bør være ryddig og innbydende. Sett ut friske vårblomster eller stemningsfulle lykter etter årstid.

4 5

Grønt er skjønt. Ha gjerne planter i de fleste rom, det frisker opp og gir en god atmosfære.

SLIPP INN LYSET Boligkjøper er ofte opptatt av lysforhold og utsikt. Få inn mest mulig dagslys ved å henge gardinene helt på siden av vinduene. Rydd også bort endel pynt fra vindu og vinduskarm, og flytt møbler slik at man enkelt kan se utsikten. - En gjennomtenkt plan for lys kan virkelig forandre rommet. Før salg anbefaler jeg å slippe inn mest mulig dagslys og bytte ut lyspærer med et hvitere lys. Dersom det er noen mørke kroker i stuen er det smart å plassere en lampe der for en forstørrende effekt, sier Trine. Som regel klarer man seg veldig godt med det som allerede er i boligen. Så kan man for eksempel supplere med en plakat, frukt, og blomster uten at det behøver å koste så mye. Men noen ganger er huset tomt, som for eksempel ved nybygg. - Et tomt rom er luftig, men gjør det vanskelig å se for seg hvordan dette kan bli et hjem. Derfor har EiendomsMegler 1 Harstad samarbeid med lokale interiørbutikker om utleie av møbler for foto og visning, opplyser Trine.

TRINES 5 TIPS

Tenk på målgruppen. Hvem ønsker du at boligen skal appellere til? Sett fram visuelle detaljer som setter den rette stemningen.

SMART DIGITALT! Visste du at det er mulig å møblere digitalt? Hvis det er tomme eller sparsomt møblerte rom kan man style interiøret i Photoshop. EiendomsMegler 1 sin fotoleverandør Sikt Bolig tilbyr digital møblering som et rimelig alternativ til boligstyling.


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

@FREGNATE HAR OVER 50.000 FØLGERE Renate Karlsen har alltid hatt en interesse for interiør og styling, men det var når hun kjøpte sin første leilighet at interessen virkelig begynte. I dag har Instagram-kontoen hennes @fregnate over 50.000 følgere. Tekst Simen Loholt Foto Renate Karlsen/privat

D

a jeg fremdeles bodde hjemme hos foreldrene mine så jeg alltid for meg hvordan det kunne være i huset, og jeg gledet meg til jeg skulle få min egen bolig som jeg kunne innrede akkurat slik som jeg selv ville. Det gjorde at jeg allerede som 20-åring kjøpte meg min første leilighet. Med egen bolig eksperimenterte Renate med hva hun likte og ikke likte av interiør, og som det kommer frem i bildene går det veldig mye i sort og hvitt. – Jeg liker det tidløst. Farger kommer og går hele tiden, men sort og hvitt består. Dessuten er det så mørkt her store deler av året og da er det deilig å kunne ha det lyst inne. Det er mange som foretrekker å bruke farger, men jeg synes det er mer givende med fargeklatter innimellom alt det lyse.

FØLGES AV BOLIGMAGASINER Det hele startet som en privat Instagram-konto, men etterhvert begynte det å balle på seg. – Flere og flere la merke til kontoen min og jeg fikk mange følgere. Det er til og med mange forskjellige boligmagasiner som også har begynt å følge meg. Til slutt fant jeg ut at det kontoen kunne være en åpen konto for alle som interesserer seg for interiør. Med mange følgere følte Renate at det ble et større press på kvaliteten og hva hun publiserte. – I starten tok jeg bare bilder med mobilen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville bruke speilreflekskameraet mitt for å sikre best mulig kvalitet på bildene mine. Renate jobber til daglig innen helse og omsorg, og omtaler Instagram-kontoen som kun en hobby. – Det har gått en del penger til hobbyen. Jeg liker å investere i tidløse designobjekter og

– 42 –

legger gjerne litt ekstra penger i noe med god kvalitet. Heller det enn å handle billige ting jeg blir lei av etter kort tid. Man kan lage et helt nytt rom bare ved å ommøblere. Pyntegjenstander kan flyttes fra det ene rommet til det andre. Det er verken bra for pengeboken eller miljøet om man hele tiden skal kjøpe nytt.

ØNSKER IKKE Å KOPIERE ANDRE Inspirasjon finner Renate overalt. Alt fra når hun er ute å lufter hundene til å sitte å se på andres interiørblogger. – Jeg ønsker ikke å kopiere andre, men man kan finne mye inspirasjon hos andre. Hvordan kan jeg få det til å bli mitt? Ellers så er det mye vakkert ute i naturen som inspirerer. Jeg kan ligge i sengen på kveldstid å ikke få sove fordi jeg har tanker om hva jeg vil gjøre og hva jeg vil forandre. Med over 50 000 følgere på Instagram kommer det selvsagt mange kommentarer, og det er ikke bestandig det er like positive ting folk skriver. – Det er heldigvis langt mellom hver negative kommentar, men det er kjedelig at folk ikke klarer å være saklig i det de skriver. Man må bare tenke at det er deres problem og ikke mitt, og fokusere på de som har noe godt å komme med. Det er nok mye mer drittkasting blant de som viser frem seg selv, enn hos oss som viser frem hjemmet vårt. Det går fort mange timer til hobbyen. Hjemmet skal styles, bilder skal tas og følgere som kommer med spørsmål skal svares. – Jeg prøver å få tatt mange bilder i slengen så legger jeg ut noen få av gangen. På den måten får jeg bedre tid til å svare de som lurer på noe. Jeg prøver å svare mest mulig av de som kommer med spørsmål. Jeg opplever at de fleste synes det er moro at jeg tar meg tiden til å gjøre det. Faktisk så har jeg fått noen nye venner på grunn av kontoen min.


Bli abonnent på 1-2-3: iharstad.no

JEG LIKER DET TIDLØST. FARGER KOMMER OG GÅR HELE TIDEN, MEN SORT OG HVITT BESTÅR. DESSUTEN ER DET SÅ MØRKT HER STORE DELER AV ÅRET OG DA ER DET DEILIG Å KUNNE HA DET LYST INNE. RENATE KARLSEN

SYNES SYND PÅ SAMBOEREN Det er ikke alltid lett å være samboer med en som drive med interiør på nettet. I hjemmet har han veldig lite å si om hvordan det skal se ut. – Jeg synes til tider litt synd på han. Enkelte ganger kan det se helt annerledes ut når han kommer hjem fra jobb. Så må han selvsagt være med å flytte møbler og hjelpe til når jeg trenger et ekstra par med

hender. Det kan hende vi ser en eller annen serie på tv og plutselig forsvinner jeg inn i telefonen fordi jeg får en eller annen fiks ide. Heldigvis har han sin egen mancave oppe hvor han får bestemme selv hvordan han vil ha det. For de som velger å satse, er det penger å tjene på å være interiør-influencer, men det har Renate ingen planer om. – Det er mange som tjener ganske godt

ved å gjøre det som jeg gjør, men jeg har ingen planer om å gjøre dette på heltid. Det er en fin hobby, og hvis jeg kan være med å inspirere og glede andre så er det nok for meg. For Renate er den store drømmen og en gang få dokumentere byggingen av bolig fra begynnelse til slutt. – Nå er det mest interiør jeg har delt på min side, men det hadde vært moro å

– 43 –

kunne ha et prosjekt som gikk over lang tid. Hvor følgerne kunne være med helt fra starten av og sett hvordan det blir. Det å ha et helt eget bygg hvor jeg kunne tatt alle valgene selv hvordan bygget skulle vært fra innerst til ytterst, men det får bli en gang i fremtiden, avslutter Renate.


ai161884147896_Helside_iHarstad_Tors_Møbler_s1_Utfall.pdf 1 19.04.2021 16:11:20

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 44 –


ai161884101592_Helside_iHarstad_Tors_Møbler_s2_Utfall.pdf 1 19.04.2021 16:03:37

– 45 –


ai161884369998_Helside_iHarstad_Tors_Møbler_s3_Utfall.pdf 1 19.04.2021 16:48:20

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 46 –


ai161881885547_Helside_Norkraft fiber_iHarstad_232x328.pdf 1 19.04.2021 09:54:15

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 47 –


ANNONSØRINNHOLD

NEUMANN STYRKER LAGET: – VI ER UTROLIG TAKKNEMLIGE Neumann har vind i ryggen, og med økt omsetning på både proff- og privatmarkedet har de økt bemanningen. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

– 48 –


"To helt vanlige karer" Terje Larssen (f.v.) og Håvard Fjellvang beskriver seg selv som to “helt vanlig karer”, men får skryt fra ledelsen.

Nyansettelser under en pandemi er ikke en selvfølge, men Neumann Bygg i Harstad er blant de heldige. I løpet av de siste tre årene har de økt omsetningen med hele 30 prosent. Sånt blir det nye ansatte av. – Vi er utrolig takknemlige, både for vekst og at vi ser at vi tar markedsandeler, sier Ida Vingerhagen, varehussjef på Neumann. Hun føler seg både stolt og ydmyk av å kunne bidra til nye arbeidsplasser i en tid hvor mange blir permittert.

TO “HELT VANLIGE KARER” På nyåret fikk Neumann to nye kollegaer; Håvard Fjellvang som proffselger, og Terje Larssen som selger. De beskriver seg selv som to “helt vanlig karer”, men Vingerhagen synes de er alt for beskjedne. – Vi er utrolig imponerte over hva de har fått til begge to bare på et par måneder. Dette er ikke en enkel bransje, og med en varebeholdning på godt over fem tusen artikler er det mye å sette seg inn i, sier Vingerhagen og nikker anerkjennende mot gutta.

TILBAKE TIL BYEN – Skal du eller jeg fortelle det? Spør Larssen og smiler lurt mot kollega Fjellvang, som straks blir litt blyg. Sistnevnte er nemlig ikke ny i Harstad. Fjellvang er født og oppvokst i byen og har

en lang historie med HIL, hvor han spilte totalt 12 sesonger på A-laget i klubben på 1980- og 90-tallet. Fjellvang har også 16 aldersbestemte landskamper, hvor han scoret to mål for Norge. Etter 13 år hos Neumann Tromsø kom han endelig tilbake til hjembyen, hvor mottakelsen var fantastisk. – Dette er en utrolig fin arbeidsplass med et godt miljø og flotte kunder. Når jeg jobber ønsker jeg å fokusere på tillit, at vi har konkurransedyktige priser, at kunden kan stole på oss og at vi leverer. Mitt motto er: ‘Det skal vi fikse!’, sier Fjellvang.

POTET OG TRYKKERI

VERDEN STOPPER IKKE OPP

Etter 25 år i Polaris Trykk Harstad ønsket Terje Larssen å gjøre noe helt annet. Da det åpnet seg opp en mulighet hos Neumann tok han sats og fikk jobben. Larssen ser på seg selv som en potet, og den kan, som kjent, brukes til mye. – Det har helt klart vært en bratt læringskurve, men jeg stiller heller et spørsmål for mye enn for lite. Er det noe jeg ikke kan, så finner jeg ut av det, for det er viktig for meg at kunden får svar på det de lurer på, sier Larssen.

Det skjer mye i Harstad, men Neumann gjør også masse utenfor bygrensen. Kampflybasen på Evenes har vært en stor driver de siste to årene, og etter en stund så de at leveransene var så mange at de satte opp en egen kjørerute. Bedriften leverer også til flere større prosjekter i Skånland, Tjeldsund, Lofoten og Vesterålen – bare for å nevne noen. – Prosjektene stopper ikke opp selv om verden av og til gjør det i disse koronatider. Derfor er det ekstremt viktig for oss å være en pålitelig leverandør til prosjekter, som leverer raskt og som hjelper til med å holde maskineriet i gang, sier Vingerhagen. Hun skryter av teamet på Neumann, som strekker seg fra gutta på lageret til selgere, de som jobber med logistikk, pakking og transport. – Vi skal være best på service og logistikk, og å sørge for god flyt på byggeplassen, slik at du som kunde kan konsentrere deg om jobben din og det du er best på, avslutter Vingerhagen.

HJEMMEPROSJEKTER OVER GRANCA’ GARDINER TIL SVALBARD For å være en del av Neumann-teamet må man være hjelpsom, løsningsorientert, kunnskapsrik og villig til å “gå den ekstra mila” for kundene sine, og det har virkelig Fjellvang bevist. Neumann har levert til mange prosjekter på Svalbard, og flere ganger har det ikke bare vært byggmateriell Fjellvang har bistått med. – Jeg fikk en forespørsel en gang om jeg kunne være behjelpelig med litt ekstra, blant annet gardiner og flatskjermer, så da dro jeg på Jysk og Elkjøp for å legge det ved byggevareleveransen. Jeg ser på meg selv som en altmuligmann, og jeg er villig til å strekke meg langt for at kunden skal bli fornøyd, sier Fjellvang.

Helt ny i byggebransjen er Larssen likevel ikke, for han har “jobbet mye med plank på fritiden”. Den kunnskapen kommer godt med, spesielt i en tid hvor solturer til Gran Canaria med familien er byttet ut med større hjemmeprosjekter for den vanlige mannen i gata. – 80 prosent av kundene våre er fra proffmarkedet, men det siste halvåret har vi sett en økende trend på privatmarkedet, sier Larssen. Neumann er for proffen, og den proffe håndverkeren. Deres tjenester og sortiment er bygget opp rundt den proffe håndverkeren og deres behov. – Men det proffen trenger, trenger også ofte den proffe selvbyggeren, sier Larssen og smiler.

DETTE ER EN UTROLIG FIN ARBEIDSPLASS MED ET GODT MILJØ OG FLOTTE KUNDER. VI HAR KONKURRANSEDYKTIGE PRISER, OG KUNDEN SKAL STOLE PÅ AT VI LEVERER. MITT MOTTO ER: ‘DET SKAL VI FIKSE!’ HÅVARD FJELLVANG, PROFFSELGER NEUMANN BYGG HARSTAD

– 49 –


ai161881919563_Helside iHarstad_Jakobsen takst & Bolig_232x328 NY.pdf 1 19.04.2021 09:59:56

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 50 –


Vårløsninger og trender Gardiner er blitt moderne igjen. Tekstiler gjør rommet lunere, ypperlig til å sette farge på tilværelsene og demper akustikk. Smarte gardinoppheng som dekorative stenger med maljer eller skinner montert i tak, gjør gardinopphengingen enkel og gir et ryddig og elegant utrykk. Vi tilbyr ferdighøyder, metervare, omsøm og skreddersøm!

Handarbeid

Solavskjerming Mållagd fra Luxaflex til dine vinduer. Velg i en utrolige verden av muligheter av farger, kvaliteter og betjeningsløsninger. Ta turen innom vår Luxaflex shop in shop, for å se, teste og velge riktig løsning. Vi hjelper deg med å skreddersy løsningene til akkurat dine vinduer.

TRENGER DU EKSTRA HJELP INNEN GARDINER, GARDINOPPHENG OG SOLAVSKJERMING? Vi gjennomfører befaring, kommer med forslag på løsning og gir tilbud på dette. Vil dere ha det montert, fikser vi selvsagt det også!

AMFI Kanebogen | Skilleveien 5, Harstad | 77 01 27 35 Følg oss på sosiale medier! E 0 Q

– 51 –

Trendy som aldri før. Hele Norge strikker, og vi har våren og sommerens spennende strikkenyheter klare til ditt nye personlige strikkeprosjekt. Fra Sandnesgarn finner du blant annet herlige sommer kvaliteter i Tynn Silk Mohair, Sunday, Line, Tynn Line, Mandarin.. mens vår nye leverandør Rauma har herlige Pelini og Petunia som flotte sommer kvaliteter. I vårt store utvalg av garn, finner du også garnkvaliter fra DaleGarn, Camilla Pihl, Lopi garn, Hillesvåg. Cewec, Regia mm.


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

MEN I TEKNOLOGITUNGE STAVANGER ER LISTA LANG OVER FIRMAER SOM HAR GODE IDEER. OG LARS HANSEN ER IKKE PRIORITERT. IMENS TAR HAN PATENTER PÅ SITT SYSTEM BÅDE I NORGE OG I UTLANDET, ALT FOR EGEN REGNING. – 52 –


LARS KUNNE IKKE GI SLIPP PÅ DEN STORE DRØMMEN Ibestadværingen Lars Hansen jobbet i mange år for å få satt ideen sin ut i praksis. Det holdt på å gå galt. Nå er teknologien i ferd med å bli verdensomspennende. Tekst Morten I. Jensen

O

nsdag 11. november 2020 var en merkedag i Lars Hansens liv. Denne dagen satte Thonhotellet i Harstad i drift Hansens egenutviklede løsning: En varmesentral som i ett og samme system samtidig produserer hotellets behov for oppvarming, kjøling, og varmt forbruksvann. Hansens teknologi er, enten du tror det eller ei, unik i verden. Så unik at Lars Hansen og hans firma Polar Energi AS på Ibestad nå ligger an til en kraftig vekst både nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale veksten kommer som et resultat av at den japanske teknologi-giganten Panasonic i dag selger hans varmepumper som en del av det multinasjonale konsernets eget produktsortiment. Hansen har 36 patenter i inn- og utland. Dette er trolig bare starten på et industrieventyr. Med base i Ibestad.

DEN JAPANSKE PROFESSOR Vi spoler tida tilbake cirka 35 år tilbake. Lars Hansen går mekanikerlinja på Ibestad videregående skole. Han får i ung alder interesse for energi- og varmesystemer. Han spinner på tanken: Hvordan kan man bruke minst mulig energi på å varme opp et hus. Etter videregående tar Lars flere kurs og videreutdanning og fordypning innen faget kuldeteknikk. Han tilegner seg kunnskaper som går langt utover det du kan oppnå ved å lese pensum. Lars får seg jobber i store prosjekter i Karibien, i Østen og på Svalbard. Han suger til seg alt av inntrykk. På Svalbard i 1998 kommer han i kontakt med en japansk professor som forsker på ozonlaget. Professoren overbeviser Lars fra Ibestad om at klimautfordringer vil bli mer og mer viktig å forske på og jobbe med i fremtiden.

VIL IKKE PAKKE INN OG SELGE Tankevirksomheten og eksperimenteringen tar for alvor av i 2003, mens han driver et kjølefirma i Stavanger, Polar Kulde AS. Profitten fra driften her bruker Lars på å finne ut hvordan han skal klare å gjøre energisystemer mye mer effektive enn de er. Underveis får han flere tilbud om å selge selskapet. Men Lars sier nei til alle. Han vil ta dette videre. Han ønsker ikke at utviklingen skal stoppe opp eller at produktet hans skal bli pent pakket inn og solgt til store selskaper i inn- og utland. Han søker om midler fra Innovasjon Norge. Men i teknologitunge Stavanger er lista lang over firmaer som har gode ideer. Og Lars Hansen er ikke prioritert. Imens tar han patenter på sitt system både i Norge og i utlandet, alt for egen regning.

BANKEN SIER STOPP Det er bare Lars som jobber med sin egen ide. Han jobber dag og natt. Som alenepappa til to har han egentlig altfor mye å gjøre. Men han gir seg ikke. Han låner penger for å bygge videre på firmaet, helt til banken en dag sier nei. Lars har pådratt seg betalingsanmerkninger for mislighold av kreditt. Lars begynner også å få litt dårlig samvittighet for sine barn, økonomien er presset og han føler at tida ikke strekker til. Han flytter hjem til Ibestad i 2011. I 2013 etablerer han selskapet Polar Energi AS. Ett år senere kjøper Lars opp lokalene hvor han selv var skoleelev, og fortsetter. Han har klokkertro på seg selv og på at hans egenutviklede teknologi skal bli verdensomspennende og at ide og Flere sterke utvikling skal skje hjemme i Nord-Norge. historier på iharstad.no Fra 2016 heter selskapet Polar Energi AS.

Mer på neste side >

– 53 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

SARA OG TOR Lars ansetter en kvinne fra Italia som barnepasser. Hun heter Sara Turricchia. Sara er flink med barn. Men hun kan mye mer enn Lars vet. Det viser seg at Sara er professor. Hun kan 3D-teknologi til fingerspissene. Sara setter seg etter hvert inn i hva Lars driver på med. Hun ser at dette er unikt. I tillegg til jobben som barnepasser, starter hun i det små å hjelpe Lars med å dokumentere teknologien. Gjennom dette arbeidet får Sara god forståelse for teknologien og de store mulighetene den representerer. Samarbeidet ender med at Sara blir aksjonær i selskapet. Gjennom nære bekjente kommer Tor NordliMathisen inn i bildet. Nordli-Mathisen har i 20 år reist verden rundt i business som toppleder for selskaper som Ericsson, Sony Ericsson og LG Electronics. Han kan stammespråket. Tor kan forhandle. Han kan markedsføring og kontraktsinngåelser. Som aksjonær og arbeidende styreleder har Tor ikke bare snudd underskudd til et solid overskudd, men også lagt til rette for kommersiell vekst i inn- og utland. Uten Tor hadde Lars ikke vært der han er i dag. Lars tar firmaet til markedet og kunnskapen om Polar Energi AS spres i de vide kretser. Verdien skyter i været.

LOKAL KAPITAL KOMMER INN Når Lars Hansen flytter til Ibestad, kommer Innovasjon Norge på banen igjen. Det samme gjør KUPA i Harstad. Begge med vesentlige bidrag til en positiv utvikling av selskapet. M. Arvesen & Sønner AS på Engenes går i 2020 inn på eiersiden i Polar Energi AS. Gjennom en kapitalutvidelse på 2 millioner kroner har de overtatt eierskap til 6,7 % av aksjene. Samarbeidet med M. Arvesen & Sønner AS er ikke bare av økonomisk karakter. Det handler vel så mye om en felles forståelse omkring viktigheten av lokal tilhørighet, også på lang sikt. Sammen omfavner de viktigheten av at all spisskompetanse forblir i lokalmiljøet og ikke flagger ut. Selskapet er i godt driv. Omsetningen i 2020

Barnepasser ble aksjonær Sara Turricchia kan 3D-teknologi til fingerspissene. Hun startet som barnepasser, og er nå aksjonær i selskapet. Foto: Privat

vil bli mangedoblet sammenlignet med 2019, og sannsynligvis gjelder dette også for bunnlinja. En teknisk verdi på selskapet er vanskelig å fastslå, men titalls millioner om man inkluderer patenter og internasjonale avtaler.

TRYKKER PÅ KNAPPEN Polar Energi AS blir i 2016 leverandør av det innovative og energieffektive varmepumpesystemet til Panasonic. Produktene som er utviklet på Ibestad og produsert på Ibestad og i Italia, selges nå som en del av Panasonics egen produktportefølje over hele Europa, men fortsatt under navnet Polar Energi. Varmepumpen skal være minst 35 prosent mer effektiv enn nærmeste konkurrent. Selskapet får omtale i Teknisk Ukeblad og i andre anerkjente tidsskrifter. I Norge mener Lars Hansen at Thon-hotellet i Harstad er første skritt på veien til å erobre flere kunder i segmentet næring og industri. Målet er å bli en av Norges største leverandører innen luft/vann varmepumper. – Olav Thon Gruppen var i utgangspunktet litt skeptisk. Det kreves god dokumentasjon før man får levere et så avansert anlegg. Slik var det også med Panasonic, hvor gjennomgående laboratorietesting blir gjennomført før produktene legges ut for salg. Men onsdag 11. november trykket vi på «knappen.» Nå styres hele den avanserte varmesentralen fra kjelleren i hotellet, eller fjernstyres fra Ibestad om nødvendig, sier Lars Hansen til iHarstad.

GARANTERER AT DET VIRKER Nå følger han oppstarten på Thon tett, fra time til time, for å se at alt går som det skal. – Ja, det gjør det. Jeg er 100 prosent sikker på at dette fungerer. Vi har allerede installert et lignende, men mindre komplisert anlegg uten kjøling, i Ibestad Kulturhus. Det er et flerbruksbygg som består av samfunnshus, idrettshall, svømmehall og garderober. Polar Energi erstattet oljefyring med et industritilpasset varmepumpesystem. Etter første

Nye markeder Tor Nordli-Mathisen er aksjonær og arbeidende styreleder. Han har snudd underskudd til et solid overskudd, men også lagt til rette for kommersiell vekst i inn- og utland. Foto: Polar Energi AS

– 54 –

driftsår ble strømforbruket redusert med 60.000 kW. I tillegg erstatter det nye anlegget et årlig forbruk av hele 29.049 liter fyringsolje. Alt dette uten endringer av innetemperatur eller øvrige bruksendringer av bygget, sier Lars Hansen. Varmesentralen på Thon Hotellet i Harstad er ifølge Ibestad-selskapet helt unikt og teknologiledende på verdensbasis. Ingen andre kan levere et tilsvarende anlegg som samtidig yter varme og kjøling i kombinasjon med produksjon av varmt forbruksvann. Med bakgrunn i store besparelser i strømutgifter mener Lars at Thon-hotellet i Harstad vil betale ned ned det nye anlegget på tre til fire år. – Det garanterer jeg Olav Thon Gruppen, sier han.

– DETTE JEG HAR DRØMT OM I tillegg til utvikling og produksjon i Ibestad og økende salg i Norge, er teknologien til Polar Energi på vei inn i de fleste EU-land og Storbritannia. Det sendes en 40 fots container med produkter til New Zealand annenhver måned, hvor Polar Energi allerede er etablert som en vesentlig aktør i markedet. Lars Hansens selskap har i dag fem ansatte. Han har to barn, Nicole og Favian. Datteren er frisørlærling i Tønsberg. Sønnen er også lærling og under utdanning i kuldeteknikk- og elektronikk-faget. Akkurat som sin far. – Jeg har på ingen måte presset Favian til å gå denne veien. Men når han først har startet på det, ja da forventer jeg at han overtar min posisjon i selskapet når tiden er inne. Noe annet vil jeg ikke akseptere, sier han med et smil. – Det har vært mange tøffe stunder. En ting er at jeg skulle oppdra to barn mens jeg gikk med denne ideen om å skape noe stort. En annen sak er alle bekymringene med tanke på personlig økonomi. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skal gi opp. Men hva er alternativet? Det er jo dette jeg har drømt om. Jeg kunne til syvende og sist aldri gi slipp på den store drømmen.

Kjøper seg inn – Med teknologi som leverer energieffektivitet i særklasse representerer selskapet også et miljøvennlig engasjement som er viktig for mange flere enn oss her i Ibestad, sier daglig leder hos Magne Arvesen & Sønner AS, Marius Arvesen. Foto: Polar Energi AS


DETTE ER ABSOLUTT EN TYPE BEDRIFT SOM HAR SKAPT NOE SOM ER I VERDENSKLASSE TERJE ANDREASSEN, NÆRINGSUTVIKLER I IBESTAD KOMMUNE

Gründeren Lars Hansen og Polar Energi på Ibestad har satt i drift Hansens egenutviklede løsning i Thon-hotellet i Harstad.

DRIVKRAFTEN iHarstad spør Lars Hansen hva som har vært drivkraften. – Klima går fremfor alt. Jeg kunne solgt teknologien flere ganger og tjent masse penger. Men den er ikke til salgs. Penger trumfer ikke klima og den verden vi etterlater til våre barn. – For meg blir det viktig å beholde en sterk tilhørighet til Ibestad, og at jeg har nok til å lykkes med eget liv og min familie. Parallelt med dette ønsker jeg at vår teknologi vil bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Den løsningen vi sitter på nå, er blant det mest energieffektive oppvarmingssystemer som finnes i verden. Det er viktig for våre barn og kommende generasjoner. Vi har et ansvar for å redusere utslippet av CO2, og det gjør man i stor grad ved å kutte på energibruken til oppvarming. Husk at store deler av verden bruker kull for å skape elektrisitet. Klima gjennomsyrer alt vi gjør og bedriften vår skal være en positiv bidragsyter til at Ibestad kommune når sine fremtidige bærekraftsmål, utarbeidet av FN.

NOEN HADDE IKKE TRUA Lars sier at veien frem til i dag har vært lang og kronglete. Mange har ikke trodd at han skulle klare dette. – Ja, mange har sagt «men det skjer jo ikke noe.» Å utvikle teknologi er ressurskrevende, og det tar tid. Teknologien skal så markedsføres, du skal få kunder på trua og investorer på trua. Det er ikke som

å åpne en dagligvarebutikk eller å selge klær. Og for høyteknologiske løsninger kan man ikke forvente at avkastningen kommer første året. Du må tenke langsiktig. Du må tørre å stå i det. – Jeg har ofret alt og virkelig vært på glattisen. Det har vært en stor belastning å være alene om gründervirksomheten. Jeg gjør det aldri igjen. Til andre som vil satse, sier jeg bare: Ha med deg en partner. Å gå «all in» alene kan være mer enn risikabelt. – Hvis firmaet nå er verdt titalls millioner og dette bare er starten, hva skal du gjøre nå? – Jeg er ikke ferdig. Flere produkter skal utvikles på løpende bånd. Jeg stoler 100 % på mine nærmeste medarbeidere og beskriver dem gjerne som «hel ved». Nå vil selskapets aksjonærer og selskapets styre ivareta selskapets kommersielle verdier, legge til rette for ytterligere vekst og styre utviklingen i riktig retning. Dette vil forhåpentlig gi meg bedre tid til å fokusere på nye ideer. Bare vent. Det kommer mer.

STEMPLET HAMNVIK Terje Andreassen, næringsutvikler i Ibestad kommune, sier han er veldig glad for at Lars Hansen og Polar Energi AS har valgt å satse på verden fra Ibestad. – Dette er absolutt en type bedrift som har skapt noe som er i verdensklasse, sier Terje Andreassen. – Det er kjempeviktig for kommunen at det etableres kompetansebedrifter her. En liten kommune som oss, har begrenset med offentlige arbeidsplasser. Ibestad

PRODUKTENE SOM GÅR UT I VERDEN ER "MADE IN HAMNVIK" – 55 –

kommune har benyttet seg av produktene, blant annet i det nye sykehjemmet og i Andørja montessoriskole. I sistnevnte er det et svømmebasseng som normalt er dyrt å drifte. Men med Polar Energi sin teknologi er det mulig å holde det i drift på grunn av mye lavere kostnader. Andørja Adventure er også kunde hos Lars Hansen i sine utbyggingsprosjekter, for å nevne noen, sier Andreassen. På Polar Energi sine produkter som går ut i verden er det stemplet «Hamnvik». Det gjør kommunen stolt. Selv om ikke alle har hatt trua på Lars Hansen, har Ibestad kommune aldri gitt opp håpet.

EN SMART GRÜNDER – Det er sånn at janteloven lever godt både i Ibestad og i Harstad. Skepsis kan være sunt, men ikke alltid. Heldigvis har vi hatt politikere som har støttet opp økonomisk over mange år. Næringsrådgiveren mener det var smart og på riktig tidspunkt at Lars knyttet til seg nye nøkkelpersoner i bedriften. – Lars er en smart gründer. Men han er ikke selgeren. Å knytte til seg annen type kompetanse, som han selv ikke har, har vært en nøkkel for å ta steget videre. Han har fått inn dyktige folk i Sara og Tor. De er nå et godt team som utfyller hverandre, sier Terje Andreassen. Han legger til at Ibestad kommunes slagord er «Hvor alt er mulig.» – Å bidra til å fostre opp gründere som tar verdensmarkedet med kompetansearbeidsplasser er midt i blinken. Ibestad har i sin samfunnsplan valgt å følge FNs bærekraftsmål. Klima er den sentrale biten. Kommunen er kjempestolt over det Lars Hansen har fått til.


– 56 –


ai1618921482116_iHarstad_feirer1år_samleside 355x255.pdf 1 20.04.2021 14:24:44

– 57 –


ANNONSØRINNHOLD

SERIT HÅLOGALAND LEVERER NYSKAPENDE SENSOR- OG KOMMUNIKASJONSLØSNING 1

– 58 –


OPTIMALISERE DIN BEDRIFT? Har du en idé om hvordan automatisert innhenting av måleverdier kan optimalisere din organisasjon eller bedrift? Ta kontakt med Pål Henning Kristiansen, forretningsutvikler i Serit. pal.kristiansen@harstad.serit.no

Med stor tro på regionen og menneskene som bor her har det nordnorske IT-selskapet Serit Hålogaland levert komplette IT-løsninger i 20 år. Nå har de nylig inngått et spennende samarbeid med TIALTA om utvikling av moderne sensorteknologi for bruk i havbruksnæringen. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

I

havbruksnæringen er miljømålinger viktig både for å optimalisere produksjonen og for å sikre god fiskevelferd. Serit Hålogaland leverer verktøy for innhenting av kritisk data.

- Vi har en rekke vindstasjoner langs den nordnorske kysten som vi har satt opp i samarbeid med våre kunder. Nå ønsker vi samarbeid med enda flere aktører i regionen, slik at vi får effektive vindmålinger også på strekningen Andøy-Dønna, sier Pål Henning.

LEVERER DATA UANSETT VÆRFORHOLD Forretningsutvikler i Serit, Pål Henning Kristiansen er stolt over samarbeidet, som han håper kan bidra til verdiskaping og en bedre arbeidshverdag for næringslivet i nord. - Langs hele kysten av Nord-Norge måles oksygennivå, saltinnhold, sikt, og havstrøm. Disse dataene samles inn og transporteres kryptert inn til våre datasentre som gjør data tilgjengelig for kunden gjennom SeaCloud-portalen. Her kan man lese av sanntidsverdier, gjøre analyser og sammenstillinger av flere loggepunkt, forklarer Pål Henning. Den værharde Finnmarkskysten kan by på utfordringer for teknologien, da er det godt å ha et IT-selskap i ryggen med lang erfaring fra nordnorske forhold: - Med lang fartstid har vi gjort oss noen erfaringer om hva som fungerer ute på sjøen. Utstyret er rustet til å levere kritiske data uansett vær, vind og sjøsprøyt, slår han fast.

ØNSKER FLERE VINDSTASJONER Transport av data foregår enten via lokale nett på lokasjon, mobildata eller LoRaWAN. Dette er en teknologi som passer svært godt til denne type datapakker fordi det er rimelig å bygge en base som gir svært god dekning. Serit og samarbeidspartnere kan bistå med utbygging, dermed er manglende nett ikke lenger en faktor som hindrer utviklingen.

MANGE BRUKSOMRÅDER Nå som sensorene har blitt stabile og rimelige ser man også nytten andre steder enn i havbruk. Temperaturmålere hvor mat oppbevares, støymålere i kontorfellesskap, og CO2-målinger i møterom er noen av de etterspurte bruksområdene. - Denne teknologien har mange muligheter. Vi har tidligere levert løsninger til friluftsområder for publisering av snøtemperaturen i skiløypa, badetemperaturer på sommeren, og overvåkning av søppelcontainere for tømming. Alt kan settes opp etter kundens ønske i portalen UrbanCloud, forteller Pål Henning. Serit har ferdige pakker til barnehager for miljøovervåkning innendørs og utendørs. På den måten kan man enkelt ha oversikt over temperaturer i kjølerom og fryserom, og oversikt over temperatur og aktivitet i vognskur. Ifølge Pål Henning er det bare fantasien som setter grenser: - Samme type løsning kan også leveres til skoler, kantiner, møterom, kiosk og butikk, og båter. Dette er en abonnementsordning hvor man betaler en rimelig månedspris for at vi skal drifte løsningen. Alle data kan enkelt eksporteres for bruk i eget IKTsystem. Skulle en sensor slutte å fungere bytter vi denne kostnadsfritt, lettere blir det ikke!

– 59 –

1] Værstasjon Tone-Marie Johnsen og Espen Strøm Willumsen viser fram værstasjonen som er perfekt utformet for å tåle nordnorske forhold på sjøen. 2] Vindstasjoner langs kysten Kartet viser noen av vindstasjonene Serit i samarbeid med kunder har plassert langs den nordnorske kysten. Nå ønsker de samarbeid med enda flere aktører i regionen for effektive vindmålinger på strekningen Andøy-Dønna.

2

I SeaCloud-portalen har havbruksnæringen enkelt tilgang på data, uansett plattform.

Portalen UrbanCloud kan levere data som badetemperaturer, skiforhold og om containere er fulle og bør tømmes.


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

GI MEG HELLER EN BLOMST NÅR JEG LEVER. DET ER FOR SENT NÅR JEG ER DØD En augustnatt i 2020 døde Ketil Danielsen: – Han har vært en bauta for oss, sier kompisene, som sitter igjen på kaia.

Ketil Danielsen I august 2020 gikk Ketil Danielsen bort. ”Han Far” for sine venner på kaia. I sin ungdom var Ketil et lovende talent innen både skøyter og fotball. Foto: Privat

Tekst Simen Loholt

– 60 –


Flere sterke historier på iharstad.no

T

idligere samme sommer hadde iHarstad en reportasje om gutta som tilhørte det de kalte byens siste fristed, på kaia i Harstad. En av de som oppholdt seg der, var han som ble omtalt som ”Han Far.» Hans egentlige navn er Ketil Danielsen og en natt i august gikk han bort. Ketil var født 9. desember 1949, og etterlater seg fire barn og åtte barnebarn. De som holder til på kaia forteller at han kommer til å bli savnet. – Ketil har vært en god venn av meg gjennom 30 år. Nå må vi som er igjen bare huske på alle de gode stundene vi har hatt sammen med han, sier Basse. Videre siterer Basse fra Bibelen. – Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer.

OMTALES SOM KLOK OG SNILL For de som har tilholdssted på kaia har Ketil alltid vært der. De omtaler han som en klok, snill og spandabel mann, som alltid hadde en kjeft sprit om man var blakk og ikke hadde råd til noe selv. – Du skal da bare være glad for at han er gått bort. Du var jo skyldig han 2.000 kroner. Jeg tror bare vi overfører den gjelda til meg, ler ”Anders” og ser på bort på en av de andre. – Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte springe på polet for han, men det var ikke bestandig han var til stede når jeg kom tilbake. Ved flere anledninger måtte jeg ta vare på spriten hans i dagevis før jeg traff på han igjen, forteller ”Reidun”.

– Ketil hadde alltid en god kommentar på lur, og det blir nok stille her nede uten plystringen hans. Det var et sikkert tegn på at han hadde fått nok. Han var veldig stolt over hvor han kom i fra, og hvor dyktig han var som fotballspiller forteller ”Roy” mens han ruller seg en ny røyk. ”Roy” er i slekt med Ketil og forteller om hvor heldig han var som fikk bo sammen med han. – Han tok meg inn da jeg var husløs, og jeg fikk bo sammen med han til jeg fikk meg en egen plass. Han drakk bare to dager i uken da, mandag og torsdag. Tror aldri jeg har sett han fyllesyk en eneste gang.

SØNNEN FORTELLER Sønnen Wiggo Scisly kan bekrefte at faren var en som var god å ha for de som trengte det mest. – Jeg har ikke tall på hvor mange han har innlosjert hjemme hos seg når de har trengt det. Wig go for tel ler også om fa ren s idrettsprestasjoner. Da han var ung drev han på med både fotball og skøyter. En gang hadde skøyteklubben han var medlem i, leid inn en av landets beste trenere for å kjøre treningssamling med klubben. – Med seg på laget hadde treneren noen utøvere i norgestoppen. Det endte opp med at pappa knuste dem alle sammen. Men han valgte bort idretten og gikk heller en annen retning i livet. – Pappa var en stor del av Harstad både på godt og vondt.

HAN VAR EN BAUTA Nede på kaia slipper latteren frem, selv om sorgen tynger. De prater i munnen på hverandre og deler gamle røverhistorier om alt de har opplevd sammen med Ketil.

– Husker dere den gangen politiet kom smilende bort til han og sa ”Er du klar for å dra hjem nå?”. Han bare satt seg i bilen og ble kjørt hjem. Tror nok ofte han valgte å benytte seg av politiet for å få seg gratis skyss hjem, spøker ”Anders”. ”Anders” er en av de yngre som holder til på kaia og forteller at Ketil alltid har vært der for han. – Han har vært en bauta for oss. En som har holdt oss med selskap og spredte rundt seg med gode historier og som hørte på oss når vi har hatt noe å klage over. Dagen han skal begraves har de en del tanker om. – Det er nok mange av oss som kunne tenke seg å gå i begravelsen, men i disse koronatider er det ikke sikkert at det blir mulig. Det kan godt hende vi bare tar oss noen øl her nede i stedet og mimrer over alle tingene vi har opplevd sammen med han. – Gi meg heller en blomst når jeg lever. Det er for sent når jeg er død, avslutter Basse.

PAPPA VAR EN STOR DEL AV HARSTAD BÅDE PÅ GODT OG VONDT.

Latter, sorg og gamle røverhistorier Nede på kaia slipper latteren frem, selv om sorgen tynger. Foto: Simen Loholt

– 61 –

WIGGO SCISLY


ai161890779058_Helside iharstad_Hegna og Larsen eiendom - Rig 52_232x328 utfall.pdf 1 20.04.2021 10:36:30

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 62 –


ai1618844997145_ANNONSE - Harstad Taxi - 232x328mm_oransje OP.pdf 1 19.04.2021 17:09:58

– 63 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

VENDEPUNKTET KOM DEN NATTEN JOSTEIN GJORDE FLERE INNBRUDD OG STJAL BILER Det ene førte til det andre. Men den natta i 2015 var begeret fullt, sier Jostein Broderstad. Nå har han kjempet seg tilbake til et nytt liv. Tekst og foto Morten I. Jensen

Helt sjef Jostein Broderstad og Ida Vingerhagen er kolleger på Neumann. Men det var ikke gitt at det skulle bli sånn.

– 64 –


ostein Broderstad fra Gåra i Kvæfjord startet med hasj på ungdomsskolen. Det var inngangen til en 14 år lang historie med rus og etter hvert kriminalitet. I dag er 35-åringen formann på lageret hos Neumann i Harstad. Det har han vært siden 1. januar 2020. Før det var Jostein fast ansatt fra høsten 2018.

HASJ VAR INNGANGSPORTEN Løpebanen med rus og kriminalitet startet så smått i ungdomsskolen. Jostein var tidlig ute med å teste alkohol. Da han var 16 år prøvde han hasj første gang. – Det ble inngangsporten til sterkere rusmidler. Det ene fører til det andre. Røyker du hasj, er veien til noe sterkere kort. Med de folkene du allerede omgås da, blir du før eller senere å treffe på noen som har noe pulver eller tabletter. Det er enkelt å si ja, sier Jostein. Han sier det i starten var artig og deilig med rus. Så ville han ha mer. Det gikk over stokk og stein. I slutten av 2015 fikk rusavhengigheten store konsekvenser. Politiet sto på døra. – Da hadde jeg vært våken i flere dager og ruset meg på amfetamin og tabletter. Den natta startet i Harstadbotn og endte opp nedi Samasjøen. I løpet av den turen hadde jeg gjort flere innbrudd og stjålet et par biler. Da skjønte jeg at det hadde gått for langt.

ALT ER KOMMET PÅ STELL Jostein mistet en plass å bo. Han flyttet inn i en familiehytte på Kvæfjordeidet. – Jeg bodde der. Jeg trakk meg unna. Så fikk jeg kontakt med oppsøkende rusteam ved Hege Iversen og Anniken Sandtorv i januar 2016. Jostein søkte seg inn i rusbehandling. Han fikk tilbud om opphold på Nordlandsklinikken i Narvik. Helst ville han til Sigma på Evenskjer, men der var det ingen ledige plasser. – Narvik passet ikke for meg. Jeg dro hjem. To ganger i uka måtte jeg levere uanmeldte urinprøver mens jeg ventet på å slippe inn på Sigma. Så fikk jeg plass. Etter noen måneder på Sigma var behandlingen fullført. I dag rører jeg ikke alkohol en gang. Alt er kommet på stell, sier Jostein.

FULL KLAFF Etter Sigma kom Jostein under Navoppfølging. – Jeg kom i kontakt med noen flotte damer hos Din Utvikling, som leverer

arbeidsmarkedstiltak til Nav. Flere jobber ble prøvd, men jeg følte at jeg ble mer utnyttet av systemet enn at jeg fikk hjelp. Jeg ble brukt som gratis arbeidskraft uten at det ble noe mer. Så satte Jostein seg ned og skrev en liste over steder han kunne tenke seg å jobbe. På lista sto det Neumann. Han fikk kontakt med daglig leder Ida Vingerhagen, og det ble intervju. – Jeg la frem alt som det var, og fikk sjansen i 2018. Det gikk veldig bra, sier 35-åringen, som tidligere har jobbet som akvatekniker på lakseoppdrett. I tillegg er han oppvokst på gård med de plikter og oppgaver som følger med. – På Neumann var det full klaff. Jeg trivdes fra første stund, sier han. Som formann på lageret har Jostein arbeidsledelse for seks mann, han planlegger både arbeidsdagen til de ansatte og har ansvaret for logistikken. – Ida er en kjempegod sjef. Hadde ikke hun vært her, vet jeg ikke om jeg ville hatt denne jobben. Hun er omsorgsfull og bryr seg om sine ansatte. Jeg stoler 100 prosent på henne.

– DU MÅ STÅ LØPET SELV Ida Vingerhagen sier bedriften jevnlig har folk på tiltak. – Det er viktig å tilby dette hvis vi kan. Ofte er det flinke folk som kommer, og de trenger bare å bli sett og få en sjanse. De som er flinke står vi på for å ordne slik at vi kan beholde dem, sier hun. Neumann har i dag tre ansatte som er kommet til bedriften gjennom ulike tiltak. – Jeg har inntrykk av at mennesker som har hatt et rusproblem ofte blir stigmatisert. De får ikke sjansen til fast jobb. I alle fall ikke opp i gradene, som Jostein har klart. Ida beskriver formann Jostein som en kar som står på og gir jernet. – Jeg er kjempeimponert over Jostein og den prosessen han har vært gjennom og hvor langt han er kommet. Det er også flott å se at han er en familiekjær mann, at han setter de verdiene så høyt. Vi har en veldig god relasjon, så det er naturlig at vi jobber i tospann, sier Ida. – Lediggang er rota til alt vondt. En rusavhengig kan ikke sitte å kjede seg, det går ikke. Før eller senere er du tilbake på kjøret. I alle fall er sjansen stor i begynnelsen av en rusfri periode, sier Jostein, og avslutter: – Og skal du ut av det, må du ville det selv. Det nytter ikke å si at du skal ut av rusen av hensyn til din familie eller dine foreldre. Du må ta valget selv. Du må stå løpet selv.

BLI KJENT

menneskene MED BYEN OG SOM BOR HER

TEST UT BYENS NYE NETTAVIS TIL KUN

5 KR 5 UKER FOR

Abonnementet fornyes automatisk til

149,-

per måned og løper til det sies opp

ABONNEMENTET INKLUDERER: Full tilgang til iHarstad.no Direktesport Del med inntil 4 i husstanden Bestill på iHarstad.no

ÉN ER FOR MYE OG SELV IKKE TUSEN VIL VÆRE NOK NÅR DET KOMMER TIL RUSMIDLER ET SITAT SOM BETYR MYE FOR JOSTEIN BRODERSTAD

– 65 –


– 66 –

ANNONSE


– 67 –


ai1618910458413_Helside_255x355_Dinflytting_20.04.pdf 1 20.04.2021 11:21:00

FLYTTESERVICE • FLYTTEVASK • BILUTLEIE • LAGERUTLEIE Trenger du fly�ehjelp? Våre spreke ansa�e får jobben gjort - forsik�g og effek�vt.

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

• Fly�ng • Nedpakking • Bringing av embalasje • Bu�kk og kontorfly�ng

Vil du gjøre deler av jobben selv? Vi �lbyr i �llegg utleie av:

• Rydding, Bortkjøring, samt Avfallskjøring

• Personell • Varebiler og Lastebiler (Skap) • Skaphengere • Tilhengerli�

• Fly�evask/Byggevask/Renhold • Lagring av innbo på temperert lager • Budkjøring

Vi �lbyr rydding og bortkjøring av avfall

Ring oss på 9710 9710 eller ta kontakt på

post@dinfly�ng.no

Basert på 382 evalueringer fra Mi�anbud, Anbudstorget, Facebook og andre anbudsportaler.

– 68 –


I århundrer har vi lært oss å leve slik, og mestre et brutalt klima som ofte holder sitt iskalde jerngrep i mange måneder av gangen

Nyhet!

Skal du bygge eller renovere bolig, eller bytte ut gammel oljefyr?

VI KAN REDUSERE ENERGIFORBRUKET MED OPPTIL 85% Polar Energi AS er et norsk selskap som har utviklet en teknologi som gjør at luft til vann varmepumper yter markedets beste energieffektivitet. Minst 35 % bedre energieffektivitet enn andre tilsvarende produkter. Selve innovasjonen er en større forenkling og kraftig effektivisering av hvordan varmeoverføringen fra kjølegass til vann utføres. Våre produkter kombinerer vannbåren varme og varmt tappevann, eller bare en av delene. Vi har moderne, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som kan tilpasses alle typer bygningsmasse. Som erstatning eller oppgradering av eldre oljefyringsanlegg kan vi tilby optimale løsninger og redusere driftsomkostninger med opptil hele 85%. For våre kunder kan dette best beskrives som økonomi i verdensklasse. Ta kontakt og vi forteller deg mer!

Amedia Ressurs Harstad

post@polarenergi.com / telefon 770 29 222 / www.polarenergi.com

V E R D E N S M E S T E N E R G I E F F E K T I V E VA R M E P U M P E E R N O R S K – 69 –


ANNONSØRINNHOLD

BO PÅ TRONDENES! Her får du det aller beste fra både byliv og landlige omgivelser. Det er kanskje en av grunnene til at det nå er kun sju tilgjengelige leiligheter igjen. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

1

1] Vakker utsikt Det er full byggeaktivitet på Trondenes nå, leilighetene skal stå ferdige før sommeren 2022. 2] Tiden var inne Hanna-Mari og Paul Arne Anthonsen gleder seg til å bo på Trondenes. 3] Ypperlig plassering Prosjektet Bo på Trondenes består av 20 leiligheter fordelt på to bygninger, like ved vannkanten på vakre Trondenes. 4] Smart planløsning! Dette er en 3-roms på 83,7 kvm, med en balkong på 13 kvm som utvider romfølelsen ut om den nydelige utsikten.

VIL DU OGSÅ BO PÅ TRONDENES? Se www.bopåtrondenes.no og ta kontakt med Peab Eiendomsutvikling Nord AS for mer informasjon: Selger: Benedicte Hansen Benedicte.hansen@peab.no 976 88 085 Prosjektleder: Bente Hoseth Bente.hoseth@peab.no 957 44 226

– 70 –


2

I

naturskjønne omgivelser på Trondenes er byggingen av prosjektet Bo på Trondenes i full sving. Det skal nemlig stå klart før sommeren 2022.

YPPERLIG PLASSERING Bo på Trondenes består av 20 leiligheter fordelt på to bygninger, like ved vannkanten på vakre Trondenes. Utsikten er det ingenting å si på, med fritt leide til havet og øyriket. Kaster du blikket inn mot Harstad by en mørk kveld, får du se lysene fra de tusen hjem skinne mot deg. Det beste fra både by og land! Benedicte Hansen og Bente Hoseth i PEAB Eiendomsutvikling forklarer den gode responsen på prosjektet: - Vi vet at det er en populær beliggenhet, og når du legger til de gode kvalitetene i prosjektet er det mange som har falt for det.

BEKYMRINGSFRI BOLIG Hver av leilighetene har gode planløsninger fordelt på 82 kvm, med innglasset balkong som utvider romfølelsen mot den flotte utsikten, uansett årstid. Med bodplass både utvendig og innvendig bør det være plass til det meste man måtte trenge av utstyr til turer, sommer som vinter. Plass til gressklipper og snøfreser trenger man ikke, det er en av de mange fordelene med å bo i leilighet. - Her får man det siste innen balansert ventilasjon, isolasjon, og tekniske løsninger. I prosjektet er det vektlagt å skape en bolig som gir deg en hverdag uten bekymringer, hverken for vedlikehold eller tiden dette tar, forteller Benedicte.

FRA ENEBOLIG I KVÆFJORD TIL LEILIGHET PÅ TRONDENES En av dem som allerede har sikret seg leilighet er ekteparet Hanna-Mari og

Paul Arne Anthonsen. Etter at de ble pensjonister begge to, har tida gått med til spennende reiser nedover Europa med bobil, gjerne med Geocahing underveis som er deres nye hobby. - Vi liker bobil-livet og den spontaniteten dette gir oss. Ettersom barna er voksne og ikke lenger bor i kommunen følte vi at tida var inne for å flytte i leilighet. Da slipper vi å bruke tid på vedlikehold og hagestell, og kan heller gjøre mer av det som gir oss energi, forteller paret.

LETT VALG Det har ikke bare vært enkelt å slippe taket på den landlige og vakre beliggenheten i Kvæfjord. - Det er klart at det har vært en god prosess i topplokket før vi tok den avgjørelsen. Men ved at vi flytter fra en fantastisk utsikt til en annen har gjort det forbausende lett for oss å velge landlige og bynære Trondenes, sier Hanna-Mari.

3

4

– 71 –

Selv om leilighetene i utgangspunktet er nokså like er det mange tilpasninger man kan gjøre for å få sitt personlige preg på det. Det mest avgjørende for valget for Hanna-Mari og Paul Arne var helt klart beliggenheten: -Vi gleder oss til å være i gangavstand til turområder, samtidig som vi kan ta en kort spasertur langs sjøen til byens mange restaurant- og kulturtilbud. Vi likte også at dette er et koselig nabolag med trivelige folk og en god atmosfære, forteller paret. Prosjektet forventes ferdigstilt 2. kvartal 2022.


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

LEGENE HADDE ALDRI OPPLEVD LIGNENDE – Vi har levd vårt liv, men alle vil jo leve noen dager til uansett hvor gammel man blir. Tekst Marte Fredly-Steen

H

østen 1963 kom en ung lærerspire fra Trøndelag til Elvemo offentlige skole i gamle Skånland kommune. Hun hadde gått lærerskolen i Volda og ville til Nord-Norge, for da fikk man skrevet av 2000 kroner fra studielånet. Noe som var masse penger på den tiden. Lærerinnen er klar for å forme de unge sinn, og får raskt god kontakt med elevene. Lærerspiren, eller Sofie Agersborg som hun heter i dag, har noen utfordringer. Siden hun var 11 år har synet stadig blitt svakere. Elvemo offentlige skole er derfor et fint sted for lærerinnen Sofie. Til Elvemo kommer elever fra hele landsdelen som har forskjellige utfordringer. At jobben på Elvemo kommer til å gi Sofie sine "lykkelig alle sine dager" hadde hun aldri trodd. For det er ikke sånn at alle disse dagene skal by på pur lykke. Nå har hun bodd i Kvelvahaugen på Evenskjer i snart 50 år og angrer ingenting, selv om det har vært en prøvelse.

synes jeg vi kan gjøre». Og det gjorde vi, og et drøyt halvår etter giftet vi oss. Men det var ikke noe å gå ned på kne og fri altså. Det kom helt av seg selv, forteller Sofie. Erstatningslæreren skal med tiden ta fatt på utdanningen igjen, og Johan flytter til Stord for å bli lærer. Mens Johan bor på Stord skal bryllupet stå. – Så Johan reiste nordover en helg og så giftet vi oss på hjemplassen min, før han dro ned igjen. Dette er ikke den vanlige kjærlighetshistorien en ser på filmlerretet. For der den typiske Hollywood-filmen

ville hatt et klissete manus full av lykke og velstand tar Sofie og Johan sin historie en litt annen retning.

– JEG SKAL RETT PÅ SYKEHUSET Vi spoler frem til 2018. Barna Jørn og Synne har kommet til verden, og de har til sammen fått fire barn. I flere år har ekteparet vært et vanlig syn for beboerne på Evenskjer. De går tur arm i arm og er hverandres trygghet på disse turene. Sofie har blitt helt blind, men liker fortsatt å holde seg i aktivitet. De daglige turene stopper plutselig.

I en lengre periode har Johan hatt en kul under brystbeinet. Kulen vokser helt til de ser seg nødt til å kontakte legen. Det blir ikke gjort noe stort ut av det da, men Johan blir stadig dårligere. Han er mye svimmel, og den ellers stødige og sterke mannen er nå redusert til en skygge av seg selv. Det går ikke an å ha det sånn lengre. De må finne årsaken til helseproblemene. Johan, som er en turglad mann, går ned til legekontoret på Evenskjer. En nabo, som har kjent ekteparet i mange år, ser Johan gå litt sjanglete forbi huset. Han kikker ned i bakken og hun får seg

VENNSKAP BLE TIL EKTESKAP I 1964 kommer en såkalt erstatningslærer til den samme skolen. Johan har, uten godkjent lærerutdanning, arbeidet forskjellige steder i landet som lærer i 10 år før han kommer til Elvemo. Han hadde landbruksskolen og handelsskolen fra før, så helt uten utdanning er han ikke. Sofie og Johan finner raskt tonen. De har mange fellesinteresser og et vennskap blir skapt. De går skiturer sammen, leser bøker og vennskapet ble etter hvert et kjæresteforhold. – Vi trivdes bedre og bedre sammen og vi var veldig like i interessene. Det var nok Johan som spurte om vi skulle forlove oss i jula i 1965. «Ja det synes jeg vi skal gjøre» sa jeg, «For nå er vi så mye sammen at det

Innholdsrikt liv Ekteparet Johan Agersborg og Sofie Agersborg har opplevd mye gjennom sitt 54 år lange ekteskap. Foto: Marte Fredly-Steen

– 72 –


JEG SKJØNNER NESTEN IKKE AT VI HAR KOMMET OSS GJENNOM ALT DET HER. SOFIE AGERSBORG

ikke til å spørre hvordan det går, selv om det er tydelig at han ikke er helt seg selv. Det neste naboen ser av Johan er at han blir kjørt hjem i drosje. – Jeg fikk ikke lov til å gå hjem. Jeg skal rett på sykehuset og jeg må ha med toalettsaker. Det er forferdelig lite blod i kroppen min, forteller han da han kommer hjem til Sofie. Etter CT-undersøkelser på sykehuset i Harstad finner de årsaken. I tillegg til kulen under brystbeinet har Johan en svulst i tynntarmen. Sommeren 2018 får Johan konstatert at han har lymfekreft. Han blir satt på cellegiftkur i Tromsø, for operasjon er ikke tale om. Johan er i 2018 88 år og en operasjon kan gjøre med skade enn godt.

HOLDT PÅ Å DØ Rundene med cellegift er tøffe. Johan føler seg ufattelig dårlig. De som kjenner han vet godt at han ikke er en mann som klager og bærer seg uten at det er virkelig ille. – Han besvimer noen dager etter han kommer hjem etter den andre cellegiftkuren. Da hadde han kjempesmerter. Han hadde så vondt. Jeg hadde trygghetsalarm og jeg tenkte «Så bra at jeg har det, for da må jeg ikke gå fra Johan for å få hjelp», minnes Sofie.

Mens han ligger på gulvet sier Johan: «Du må ringe sykehuset Sofie, det her klarer jeg ikke mer». Etter mye om og men blir Johan klokken 01 samme natt lagt inn på Harstad sykehus. Sofie ringer sykehuset klokken 07 for å høre hvordan det går med ektemannen. Han har store smerter og er satt på morfin, kan sykepleieren som Sofie snakker med fortelle. Når som helst skal han inn for ny CT-røntgen. Det har gått hull på tarmen. Samme formiddag ringer en kirurg til Sofie og sier: «Vi hadde ikke tenkt til å operere han siden det er bestemt i Tromsø, men nå har vi ikke noe annet valg. Hvis vi ikke gjør det så dør han i løpet av dagen. Jeg skal operere og jeg skal gjøre mitt beste». – I ettertid er vi veldig glade for at det gikk hull på tarmen. For ellers hadde Johan dødd. Tarmen var helt blokkert av svulsten. Det gikk heldigvis bra. Men han fortsatte med cellegift og var så dårlig at han endte på sykehjemmet og var der høsten 2018 til mai 2019. – Jeg skjønner nesten ikke at vi har kommet oss gjennom alt det her. Når Johan endelig får flytte hjem er han ikke lik seg selv. Han veier 58 kilo og er bare skinn og bein. Hvis han så ut som en skygge av seg selv i starten av sykdomsforløpet, ser

han nå ut som en dårlig kopi av seg selv. Men det er like fullt en gledens dag for Sofie å få han hjem. Endelig kan de gå tilbake til sitt vanlige liv.

GLEDEN SKAL BLI KORTVARIG. – Tre dager etter at Johan kom hjem fra sykehjemmet får jeg beskjed om at jeg har lymfekreft. Jeg skjønner nesten ikke at vi har kommet oss gjennom alt det her, sukker Sofie. Sofie har altså fått den aggressive varianten av krefttypen som Johan hadde kjempet imot. Kulene som først blir oppdaget er på Sofies hals. Etter CT-røntgen blir det også avdekket at hun har en stor kul i bukhulen. Kreftkulen er 10x3 centimeter stor. Og Sofie ante ikke at den var der. I likhet med ektemannen må også hun flere turer til Tromsø for behandling. – Jeg sa da jeg startet med kreftbehandlingen at når Johan har greid seg, så dårlig som han var, så skal sannelig jeg greie det også.

praksis aldri opplevd at to i samme familie, så nært, har fått samme type kreft». Nå, i 2020, er de begge kreftfri. Og de kunne ikke vært mer takknemlige. I løpet av sitt 54 år lange ekteskap har de hatt avstandsforhold, bodd på Gol, fått barna Jørn og Synne, flyttet tilbake til Nord-Norge og bekjempet kreft. Helsa er kanskje ikke den samme som for 50 år siden, men de har hverandre. I hagen til det røde huset på toppen av Kvelvahaugen tusler Sofie stadig rundt for å plukke bær fra trærne som hun plantet for mange år siden. Johan går fortsatt turer. Sofie er kanskje ikke med på turene lengre, men hun koser seg i hagen. – Vi har levd vårt liv, men alle vil jo leve noen dager til uansett hvor gammel man blir. Men vi har hatt et veldig godt liv. Vi har to kjekke unger, og fire veldig kjekke barnebarn som gjør alt de kan for oss der de er. Så vi har ikke noe å klage over. Og vi har veldig gode naboer, ikke minst! Det er ingen som sier nei.

ALDRI SÅ GALT AT DET IKKE ER GODT FOR NOE Kreftlegene i Harstad og i Tromsø er enige. De har ikke vært borti maken. Flere av legene skal ha sagt til Sofie: «Vi har i hele vår

– 73 –

Vi speiler livet slik det er. Les nettavisa iharstad.no


ANNONSØRINNHOLD

DNB EIENDOM HAR FRAMTIDAS VERKTØY DNB Eiendom fyller 25 år og er dermed det lengst drivende meglerhuset i byen! Med daglig leder Maria Thørnquist Liljedal og fagansvarlig nybygg Lars Nyborg i spissen legger de store planer for framtida. Denne artikkelen er produsert av iHarstads markedsavdeling.

DNB Eiendom fyller 25 år og er dermed det lengst drivende meglerhuset i byen! Med daglig leder Maria Thørnquist Liljedal og fagansvarlig nybygg Lars Nyborg i spissen legger de store planer for framtida. I flotte lokaler med god takhøyde (bokstavelig talt) holder DNB Eiendom til med DNB Bank som nærmeste nabo. Mange av de regionale stillingene i NordNorge er lokalisert i Harstad og det er trygt å si at mye kompetanse holder hus her. - Lars og jeg er begge utdannet jurister så paragrafene har vi stålkontroll på, sier Maria spøkefullt.

ÆRLIGHET VARER LENGST DNB Eiendom tar hånd om alle steg i prosessen, fra befaring til oppgjør. For dem handler det om å aldri miste fokus på oppgaven, være til stede, og å utøve meglerfaget på en trygg og god måte. - Det å være eiendomsmegler handler om å bygge tillitt. Hver selger kommer inn døra med ulike forutsetninger så vår jobb er tilby en trygg prosess med fine rammer for alle parter, sier Maria. Tilbakemeldinger fra kunder sier at hun er engasjert, pålitelig, åpen og lett

å prate med. Med lang erfaring og høy kompetanse sikrer hun en trygg, ryddig og enkel salgsprosess. - Når vi klargjør en bolig for salg, spør jeg først om de vil at jeg skal være dønn ærlig. Heldigvis er det god takhøyde her i nord, så velmente råd som for eksempel å fjerne den store lenestolen midt i stua faller i god jord hos de fleste, ler Maria.

TILBYR BOLIGSTYLING En økende trend er å heve salgsobjektet noen ekstra hakk ved hjelp av profesjonell styling. Dette kan være den utløsende faktoren for at aktuelle interessenter skal hoppe ned fra gjerdet og avtale en visning. DNB Eiendom samarbeider med KANI styling som tilbyr klargjøring av bolig for foto og visning. Med stødig hånd tilpasser de uttrykket på din bolig for å gjøre den mer salgbar, både innvendig og utvendig. - Når man styler en bolig er det viktig å tenke helhet både i interiør, møbler og fargevalg for å skape en god atmosfære i et rom. Vi hjelper kundene med å framheve potensialet i boligen slik at vi trekker de riktige personene på visning, sier stylist Kathrine Eilertsen.

NYBYGG KREVER ANNEN MARKEDSFØRING Ved salg av nybygg-prosjekter kreves en inngående forståelse av markedet med en tilhørende skreddersydd og målrettet markedsføring. Lars Nyborg er DNB Eiendom sin egen lokalkjente prosjektmegler for nybygg i Harstad, Lofoten og Vesterålen. Han tilbyr markedets beste tjenestetilbud innen markedsføring og salg av prosjekterte boliger. - Det er utrolig spennende å få jobbe med nybygg i hele regionen! Selv om meglerkontorene har ulike lokasjoner samarbeider vi som ett team, som for eksempel ved salg av prosjektet Tindvær på kaikanten i Svolvær, forteller Lars. Sammen med finansrådgivere fra DNB Bank loser han prosjektet ditt trygt i havn hele veien fram til sluttoppgjør.

UTVIDER I HARSTAD DNB Eiendom er i vekst og ser nå etter flere flinke meglere. Hvor mange de velger å ansette kommer helt an på hvem som søker, ifølge Maria: - Vi ser etter meglere med glimt i øyet og som tør å være synlige i markedet. Vi håper å finne noen som vil tilføre teamet noe positivt, både faglig og sosialt, og vi gir god opplæring der det trengs. Med på laget i sommer finnes også eiendomsmeglerfullmektig Julie Wærdal, som tidligere har jobbet på avdelingen: - Da jeg fikk muligheten til å jobbe med og lære av Maria og Lars for en periode, så måtte jeg bare gripe den. Nå gleder jeg meg til ei fin og lærerik sommertid i godt arbeidsmiljø hos DNB Eiendom. Under tiden med hjemmekontor har ledelsen oppfordret de ansatte til å komme seg ut på tur i arbeidstiden og å ta kontakt med kollegaer, alt for å gjøre situasjonen mer levelig. DNB Eiendom er et framtidsrettet konsern med høyt fokus på at de ansatte skal ha det bra.

1

– 74 –

5 GODE GRUNNER TIL Å VELGE DNB EIENDOM

1 2

Boligfoto av høy kvalitet. Våre fotografer gjør det lille ekstra for at det skal bli gode foto av din bolig.

Tilbyr styling. Vi ser en økt trend med profesjonell styling for å øke attraktiviteten til boligen. KANI styling kommer hjem til deg for å gjøre din bolig klar for foto, både utvendig og innvendig. Sjekk dem ut på Instagram: kani_styling.

3

Garantert solgt. Selger vi ikke til prisantydning eller høyere før oppdragstiden utløper, betaler du ingenting. Kort sagt – selger vi ikke, betaler du ingenting.

4

Smart solgt. DNB Eiendom er størst i Norge og har med sitt datagrunnlag utviklet annonsekonseptet Smart solgt. Vi lager annonser som målrettet deles på Facebook, Instagram, Dagbladet, VG, og i lokalavisene. Lokalt øker det visningsbesøket med 14%.

5

Finansiering. Våre hyggelige samarbeidspartnere i DNB Bank gir raskt tilbakemelding på finansiering til potensielle kjøpere.

VURDERER DU Å SELGE BOLIG? Med bransjens beste verktøy for markedsføring av eiendom, gir DNB Eiendom deg det beste utgangspunktet for en trygg og god bolighandel! Ta kontakt med Maria Thørnquist Liljedal på mobil 482 54 047 eller e-post harstad@dnbeiendom.no.


2

PROFESJONELL STYLING KAN VÆRE DEN UTLØSENDE FAKTOREN

3

2

1] Utdannet jurister Daglig leder Maria Thørnquist Liljedal og fagansvarlig nybygg Lars Nyborg legger store planer for framtida. 2 og 3] Profesjonell boligstyling DNB Eiendom har et samarbeid med KANI styling bestående av Kathrine Eilertsen og Nina Klaussen. Her styles en bolig med et egen-designet bord av eksklusive marmor- fliser bestilt direkte fra Italia. 4] Ett team på tvers av fagområder. Fra venstre: Espen Indbjør, Kathrine Eilertsen, Lars Nyborg, Trond Strøm Hansen, Maria Thørnquist Liljedal og Håvard Henriksen.

– 75 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

100.000 PERSONER FØLGER HARSTADFOTOGRAF BRITT MARIE BYE Britt Marie Bye omfavnes over hele verden for sine spektakulære bilder av forlatte hus. Nå kommer boka som skal fortelle husenes gripende historier. Flere av dem har adresse i harstadområdet. Tekst Bente-Lill Dankertsen

F

alleferdige privathus ingen lenger bryr seg om. Noen forteller om levd liv, andre gjemmer på hemmeligheter. Noen er unike tidskapsler der tida har stått stille, i andre forlot tida da sørveggen falt ut. Slike skatter, i ulike slitne framtoninger, er det Britt Marie Bye (39) har fotografert i ti år. Etter at hun bosatte seg i Harstad for tre år siden, har skattejakten vært konsentrert her nord. Hus fra Harstad, Kvæfjord, Tjeldøya, Evenes, Gausvik, Fauskevåg og Tjeldsund er blant de mange som er foreviget og delt med verden der ute. Til sammen sitter hun på bilder av minst 200 ulike hus. – Favoritthuset står i Kongsvik, sier hun. – Det har flere lag med historier og skal helt klart med i boka som kommer til høsten.

100.000 FØLGERE PÅ INSTAGRAM 39-åringen begynte for alvor å dele bilder da hun i 2014 åpnet Instagramkonto. De tre første årene som anonym, under

navnet BrittM, og hun ante ingenting om at dette skulle ta helt av. I dag har hun tett på 100.000 følgere. Alle vil ha en bit av henne. Lonely Planet, The Sun, The Daily Mail, Newsweek Global, The Weather Channel, nyhetsbyråer i Russland og Polen, flere norske mediekanaler og ulike norske bokforlag. Hennes bilder, ofte i fantastiske omgivelser, røft landskap, regnbue, snøstorm, skiftene lys og farge fenger. Hvorfor vil ingen bo der? Hva har skjedd?

ADRENALINKICK – Uendelig mange mil, og enda flere timer, på asfalt, grus og øde landeveier. Mange av dem uten resultat. Leting er tålmodighetsarbeid. Når jeg finner et hus, er det adrenalinkick. En fantastisk følelse. Er det i tillegg pent å se på, har jeg funnet en skatt, sier hun. Britt Marie medgir at hun blir fysisk uvel hvis hun må kjøre forbi et gammelt hus på grunn av ei ferge som må nås eller andre hendelser hun selv ikke rår over. – Det vil si, det er aldri jeg som kjører. Jeg har nok med å se til begge sider og lete etter rester av gamle postkassestativ eller gjengrodde gårdsveier. De er gode veivisere. Et hus badet i sol, er maks uflaks. Britt Marie fotograferer helst ikke i sol. Drittvær er det beste, eller Britt-vær som vennene hennes kaller det.

HUS MED PERSONLIGHET

1

– Ikke alt forfall gjør seg på foto. Hus må vekke følelser. Det holder ikke kun å være furet, værbitt – det må ha et uttrykk, en

personlighet. Har forfallet gått for langt, er det ikke estetikk og jeg lar det være. Jeg portrettfotograferer hus, sier fotografen. Hun er blitt mer kresen etter at hun flyttet fra Rakkestad til Harstad. – I Nord-Norge ligger fraflytta hus tett, så jeg trenger ikke bevege meg i stor omkrets. I tillegg ligger de ofte spektakulært til. Her er det rett og slett enklere å finne gode fotoobjekter og omgivelser med woweffekt. Eventyret startet i 2011 da hun var på skogstur i hjemlige omgivelser i Østfold. – Der sto det: Et fraflyttet hus med åpen dør. Tøflene sto i gangen og kaffekoppen på bordet. Hva hadde skjedd her? Der og da ble interessen trigget, jeg kjøpte meg kamera og så plutselig tomme hus overalt, sier Britt Marie.

73 HUS, 73 HISTORIER Fotografen nærmer seg alltid hus med dyp ærbødighet. Hun klatrer aldri inn et vindu som er knust, og hun åpner aldri ei lukket ytterdør. – I respekt for huset og eiere spør jeg alltid om tillatelse før jeg går inn. Noen ganger finnes det en nøkkel. Andre ganger ikke. Nå sitter hun med fotografier av 73 hus, og alle skal få sin unike historie fram i dagen. Bye har snakket med naboer, forbipasserende og rabarbraplukkere for å finne eiere, arvinger, slekt eller andre som kan fortelle. Hun har lest dødsannonser og søkt på lokale facebookgrupper. – Jeg er ikke i mål, men jeg sitter allerede med mange gripende historier og skjebner om familier og levd liv i disse husene jeg har sikret meg bilder av. Underveis har jeg

– 76 –

møtt på flotte, rause og åpne mennesker som har delt av sin kunnskap. Uten denne velvilligheten, hadde det aldri blitt et prosjekt.

UTENFOR ALLFARVEI FORLAG Etter hvert som Byes fotografier fikk fans og følgere, dukket forlagene opp. Mange har stått i kø for å gi ut bok med hennes hus, og hun har vært i dialog med flere av dem. – Jeg valgte meg til slutt harstadforlaget Utenfor Allfarvei Forlag, med Veronica Melå som redaktør. Et godt vag, det er jeg overbevist om. Noe av det første Veronica må hjelpe til med er å tynne ut i de 73 ulike husene jeg har lyst å vise fram. Alle får ikke plass. Britt Marie Bye legger til at boka er planlagt gitt ut i høst og at den hovedsakelig kommer til å inneholde eksteriørbilder. Flere fra vår landsdel og vårt område. – Når boka er i havn, legger du vekk kameraet? – Nei. Dette er en besettelse. Dette er bare starten, sier Britt Marie Bye. – Jeg kommer ikke til å gi meg. Til det er det for mange landsdeler igjen å besøke og for mange hus igjen å dokumentere.


HUS MÅ VEKKE FØLELSER. DET HOLDER IKKE KUN Å VÆRE FURET, VÆRBITT – DET MÅ HA ET UTTRYKK, EN PERSONLIGHET. HAR FORFALLET GÅTT FOR LANGT, ER DET IKKE ESTETIKK OG JEG LAR DET VÆRE. JEG PORTRETTFOTOGRAFERER HUS. BRITT MARIE BYE, FOTOGRAF

2

1] Suksessfotograf – Jeg klatrer aldri inn et vindu som er knust og åpner aldri ei lukket ytterdør, sier Britt Marie Bye som har sikret seg bilder av 200 falleferdige hus. Foto: Privat 2] Spektakulært: Ensomme hus i røft nordnorsk landskap begeistrer over hele verden. Foto: Britt Marie Bye

––77 77––


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

ALLE VIL HA EN BIT AV HENNE. LONELY PLANET, THE SUN, THE DAILY MAIL, NEWSWEEK GLOBAL, THE WEATHER CHANNEL, NYHETSBYRÅER I RUSSLAND OG POLEN, FLERE NORSKE MEDIEKANALER OG ULIKE BOKFORLAG.

1

2

3

1] Tidskapsel Noen steder har tida stått stille. 2] Personlighet -Ikke alt forfall gjør seg på foto. Hus må vekke følelser, ha et uttrykk og en personlighet, mener Bye. 3] Favoritt I tillegg til et hus i Kongsvik, er Petrahuset harstadfotografens favoritt. Dette har vært presentert på «Norge Rundt»-sending på NRK1. 15 fraflyttete hus fra harstadområdet får plass i boka. Alle foto: Britt Marie Bye

– 78 –


Kaarbøkvarteret – Tett på byens puls! Kaarbøkvarteret blir Harstads spennende utvidelse av sentrum med en helt ny og urban bydel. Den bygges opp rundt Slipp 1 der byens vugge har stått siden Rikard Kaarbø etablerte Harstad Mek. Verksted i 1895. I hans ånd utvikler vi byen i det mulighetsrom som skiftende tider gir. Det gjøres med respekt for det som har vært, og heldigvis som ett av få steder i Europa med et verft i drift og i kombinasjon med nye næringer. En ny attraksjon Vi bygger kvarteret i tråd med den Bruks- og verneplan som vi har laget sammen med Harstad komunne og Troms Fylkeskommune. Verftet har definert sitt behov, og på de ledige arealer bygger vi hotell, leiligheter med kafeer og butikker i 1. etasje, hus for Harstad Fontenehus, Støperiet kulturscene, Slippentorget, Vallopassasje for Stien langs sjøen og forhåpentligvis også ny kino og bibliotek i et bygg som vi har dedikert til kunstneren Ragnhild Kaarbø. Fullt utbygd vil kvarteret bli en ny attraksjon som binder sammen sentrum med det nye nabolaget i sør med blant annet Equinor, ny videregående skole, Sjøkanten Senter og Skipperhuset. Vi er sikker på at du vil trives her. Se mer på www.kaarbøkvarteret.no

Norbil – Din bobilforhandler Vi har salgshallen full av helt nye 2021-MODELLER fra Challenger!

Nyhet

Challenger 2060

Nyhet

Challenger 328

Nyhet

Challenger 260

Rundhågen 6 (Stangnes Syd), Harstad Tlf 77 00 24 00 / salg@norbil.no www.norbil.no

– 79 –

Nyhet

Challenger 260

Nyhet

Challenger 260


– 80 –


21 pilln n.

n

20

o

fe

1 9. —

sts

26 . J u ni Tru e

N o r t h e rn A r t Fe st iva l

Strategiske samarbeidspartnere

Hovedsamarbeidspartner

– 81 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

HEI, SVEIS Nei, det handler ikke bare om jåleri når over 1.000 firbeinte hvert år får vask, stell og ulike frisyrer hos Ragnhilds hundeklipp. I dag er det Easy og Lulus tur. Tekst Bente-Lill Dankertsen

I

nteressen og behovet har eksplodert. Stadig flere kjøper seg hund, og nå under pandemien spesielt. Det merkes hos Ragnhilds hundeklipp i Kanebogen. Mange førstegangseiere legger ukentlig turen innom med sitt nye familiemedlem, og ordreboka er sprengt. Kun ved kloklipping er det drop in. Seks-sju hunder får behandling i løpet av en dag, og innimellom dukker både katter og kaniner opp.

fingerkondomer på høyre hånd. Uten dem på, blir det vanskelig å nappe. Vegg i vegg får pomeranian Lulu stell. Hun er stamkunde og ei vakker gammel dame på snart 12 år som er innom for å bades og puskes med. Ragnhilds hundeklipp er lille Lulus spa. Etter disse to, ventes nye kunder. Det merkes at det er vår, snart 17. mai og på tide å fjerne raggete vinterpels, knuter i pelsen eller asfaltklumper mellom potene. Skitt i pelsen mellom potene, er som å gå med stein i skoen.

NYANSETTELSE

FRA HELE REGIONEN

– Vi har fått så mye å gjøre at jeg i januar måtte ansette en ekstra person, stråler innehaver og daglig leder Ragnhild Dischington. Nå er de seks som betjener pelskledde kunder: Ragnhild selv, tre fast ansatte i fulle stillinger, en ekstrahjelp og en skoleelev. Og så den sju år gamle salonghunden Isak, en glad liten shih tzu som ønsker alle velkommen inn og som gjerne viser rundt. Han kan skryte av å være nordisk champion både i Norge, Sveirge, Finland og Danmark.

Ragnhilds hundeklipp har opparbeidet seg et godt renommé. Det har aldri skjedd at de ansatte har sendt en hund, ei katt eller en kanin ut døra med uforrettet sak. God tid, riktig håndtering og motivasjon er viktige faktorer. Og kunnskap om dyr og utstyr. – Vi legger vekt på at dyrene skal føle seg trygge uten å bli dopet ned, sier innehaveren. – Det finnes skrekkhistorier der hunder både pisser og driter på benken av redsel, men hos oss har det aldri skjedd. I tillegg til kunder i harstadområdet, kommer folk kjørende fra Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Tromsø, Innlandet og Hamarøy. De kommer med brukshunder, jakthunder, redningshunder, trekkhunder, sportshunder, familiehunder og selskapshunder. I ulike størrelser, farger og fasonger. – Hver rase, sine behov og utfordringer. Miniatyrhunder med langt hår (de som ikke røyter, har hår og ikke pels), puddel, bichon frisé og -havanais er hunder som må klippes jevnlig. Jakthunder klippes gjerne ned til praktisk pelslengde for skog og mark, og redningshunder premieres kanskje med spa-dag og ørerens. Polarhunder får hjelp med fjerning av underull, mens schäfere og golden rettrievere kanskje trenger kraftig børsting i røyteperioder. De som forlater

FERSKING OG VETERAN

1.000 kunder – I løpet av ett år tar vi imot over 1.000 firbente, sier innehaver Ragnhild Dischington. Foto: Bente-Lill Dankertsen

Dvergschnauzeren Easy har nettopp fylt åtte måneder og er på sitt første salongbesøk sammen med matmor Bodil Strand. En to timer lang behandling venter valpen. Nå skal hun få hjelp til å utvikle en tett og vakker pels som er smussavvisende og som beskytter mot dårlig vær. Det innebærer at underulla gres ut, at dekkhårene nappes, at hun får et bad og til slutt rasetypisk klipp. Resten av sitt liv må Easy belage seg på napping tre-fire ganger i året. Hunden koser seg maksimalt, er nysgjerrig og tålmodig - selv med Bodil til stede. – Hunder er som regel enklere å få til når eieren ikke er her, men dette går jo strålende, sier Dischington mens hun trer

– 82 –


LULU ELSKER Å VÆRE PÅ SPA

1] Flink valp Ingen sak å gjennomføre sitt første salongbad for Easy. Foto: Bente-Lill Dankertsen 2] Rosa negler Amo er innom hver tredje måned for å få vask, klipp og rosa klør. Foto: Privat 3] Lulu elsker å være på spa 12 år gamle Lulu er jevnlig innom for å bli vasket, børstet og klippet. Dette er hennes spa. Foto: Bente-Lill Dankertsen

1

4] Bajas Eventyrmiksen Bajas, før og etter. Foto: Privat 5] Veteran og fersking Lulu (på armen til Eirin Hesjevik) er stamkunde, mens Easy er hos Ragnhilds hundeklipp for aller første gang. Foto: Bente-Lill Dankertsen 3

RAGNHILDS HUNDEKLIPP AS • Innehaver/daglig leder: Ragnhild Dischington (som har ni års erfaring som veterinærassistent ved Harstad Dyreklinikk og ulike kurs innen klippefaget) • Starter hundeklipp i det små hjemme på privaten i 2015 • I 2016 leier hun et rom hos Dyrebutikken. Foretaket vokser til to ansatte etter at innehaveren ansetter sin datter Eirin Hesjevik. Lokalene blir snart for små • I november 2019 åpnes salongen i Kanebogen. Den har nå seks ansatte på hel- og deltid 2

snauklipte, kom gjerne hit med pelsen full av knuter eller fordi eier ønsker en lettstelt pels. Ragnhild legger til at når hunden begynner å bli kjønnsmoden, skal den fra barne- til voksenpels. Da begynner pelsen hos de fleste å få knuter, og det skjer plutselig. Sluntrer man unna pelsstellet, får det ofte konsekvenser. Manglende stell fører til at hunden lider.

NEGLELAKK PÅ KLØRNE – Ingen jålehunder som får sløyfe i håret og pelsen farget rosa? – Hårsløyfer har vi, men pelsfarging har så langt ikke vært etterspurt. Den dagen ønsket kommer, skal vi nok klare å oppfylle det. Fargestoffene som brukes til hundepels er så ufarlige at de kan spises. Lakking av klør derimot! – Amo, ei lita puddel/chihuahua-frøken, er innom sånn cirka hver tredje måned for å få bad, klipp og neglene lakket rosa. Det er stas hver eneste gang.

4

Ekstravagant frisyreklipp er det lite av. – Ulike puddelfrisyrer drister vi oss for eksempel ikke til. Da holder vi oss heller til hverdagsklipp. Vi gjør nok mest sportsklipp og praktiske frisyrer. Blandingshunder, som ikke skal stilles ut, kan klippes i hvilken som helst frisyre. – Og utstillingsfrisyrer? – Ja, vi klipper hunder til utstilling, men helst raser som skal ha særtrekk og som alltid klippes likt – som schnauser, bichon frisé, rettrieverraser og newfoundlandshund. Ragnhild Dischington har hatt hund siden hun var 12 år, og mange nok til at hun har lært seg å behandle hund med respekt og forståelse. – Det hjelper ikke med pusking, dusking og dulling. Man må være bestemt, ellers tar hunden kontroll. Her vil jeg skryte av de utrolig mange flotte hundene og eierne som besøker oss. Det er mye fint hundefolk der ute.

– 83 –

5


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

INTROVERT KOMIKER MED MYE Å MELDE Ronny Fyhn Hansen (48) beskriver seg selv som en nøktern erkeateist av en grinebiter som kona mener er like spontan som en komapasient. Nå har han startet i en jobb han på papiret hadde null kvalifikasjoner for.

i

Tekst Eirik Hågensen

Harstad tok en prat med daglig leder for XL-Bygg om livet som introvert humorstjerne, oppveksten i futuristisk drabantby og triksene han mener kan redde det offentlige ordskiftet fra total kollaps: - I all beskjedenhet, så klart.

FIKK BETALT I PILS Ronny kommer opprinnelig fra Tromsø hvor han bodde store deler av barndommen på nordsida, i øyas første drabantby. – Jeg hadde nok en klassisk arbeiderklasseoppdragelse. Vi flyttet til Stakkevollan da jeg var 10-11 år og for en liten pøbel som het Ronny var dette et eldorado. Det var et svært byggefelt med masse halvferdige blokker og haller som vi ungene kunne utforske. Vi så på det som en slags futuristisk atombunker. Om kvelden flokket ungene seg hjemme hos oss siden vi var de første i Nord-Norge som fikk innlagt

kabel-tv. Det ble mye SKY TV og Pat Sharp, minnes han. På skolen var Ronny han kreative som var god i norsk og hadde det i kjeften. Riktignok var det stiv konkurranse om å være klassens klovn. – På ungdomsskolen gikk jeg i klasse med en kar som het Truls Svendsen, så akkurat den klassens klovn-medaljen var nok vanskelig å konkurrere om, men jeg var ikke den stille typen jeg heller. Jeg fant nylig ei gammel vurderingsbok fra 5.klasse hvor læreren hadde skrevet ”Ronny har mye å melde - i tide og utide”, så det kan nok være en god beskrivelse. Også i kompisgjengen var Ronny ansett for å være den glupe, og han så sitt snitt til å profittere på evnene sine. Dermed ble det startet en stilskrive-businness med en noe kreativ kompensasjonsordning. – Nei, det ble jo etter hvert god butikk å skrive stiler for kompisene. Betalingsløsningen var

Utfyller hverandre Ronny Fyhn Hansen og kona Anniken Fyhn Berg. Foto: Privat

enkel, men god. En pils per karakter. Ville de ha en firer kostet det fire pils, fem for en femmer osv, ler han.

STOLT HARSTADVÆRING På midten av 90-tallet havnet Ronny i Harstad og har siden ikke sett seg tilbake. Til tross for at dialektklangen bærer preg av nordlig restavfall når han ivrig hyller sørfylket, sverger han at det er her han nå hører hjemme. – Jeg fikk en datter her i byen og det var ikke noe valg å skulle være helgepappa på hurtigbåten, så da ble det å slå seg ned i Harstad. Noe jeg ikke angrer på. Jeg innså faktisk her om dagen at jeg nå har bodd lengre i Harstad enn i Tromsø, så jeg får stadig høre fra den gamle kompisgjengen at jeg ikke lengre får kalle meg Tromsøværing. Nå kaller han seg stolt Harstadværing og mener byen på noen områder faktisk slår Tromsø. Da spesielt som en by å oppdra barn i. Han trekker frem all plassen byen har for unger å boltre seg på, samt fine bokostnader som muliggjør at ungene kan delta på et utvalg av aktiviteter. Videre nevner han at fordelene ved et mindre bysamfunn er et annerledes trygghetsbilde og skarpere verdifokus sammenlignet med større byer. Videre hyller han også utviklingen Harstad har gått gjennom de siste årene med tanke på engasjement og samarbeid. Han mener byen endelig tør å utvise litt sunn hybris. – Vi har etter hvert et bra utvalg av folk som tør å være litt frempå og gærne i målsettingene sine. Sånt er med på å tøye grensene for hva som er mulig å få til. Crazy idéer er med å sette en standard for høyt nivå. Det er umulig å ikke nevne Harstad Sykkelpark som et sånt overambisiøst prosjekt som nå realiseres til det fulle. Dette viser at dersom det skapes engasjement hos folket så er det lettere for kommune og næringsliv å slenge seg på. Fyhn Hansen mener slike prosjekter er essensielle for å skape bolyst blant befolkningen.

– 84 –

– Jeg har en kompis i Blåbærhaugen som fortalte meg at pump tracken der oppe har vært det beste som har skjedd sexlivet hans. Ungene er ute flere timer hver dag. Og skaper ikke dét bolyst, så vet ikke jeg. Han trekker også frem Knut-Erik Dybdahl med Arctic Race og Ken-Rune Berg med Stand Up Harstad som gode eksempler. – Fellestrekket til disse menneskene som lykkes later til å være en utpreget mangel på autoritetsfrykt. Slik lager de seg tydeligvis en vei uten fartsdumper, sier han mens han rister på hodet av imponasje.

ELENDIG BAKGRUNNSSJEKK FØR KARRIEREBYTTE Fyhn Hansen er utdannet innen logistikk, varehandel og distribusjon og meldte i fjor overgang til jobben som daglig leder for XL-Bygg etter 20 år hos Tine, sist som driftssjef for regionen. Han startet i jobben med syltynn kunnskap om byggevare og baderomsplater, men hadde selvtillit på at det var andre kvalifikasjoner som førte til ansettelsen hans. – Kona sa at de måtte ha satt rekord i elendig bakgrunnssjekk da de ansatte meg som leder for et byggevarehus - og jeg skjønner godt hva hun mener. Jeg lærer noe hver eneste dag og det hjelper å være naturlig nysgjerrig. Heldigvis skjønte jeg kjapt at jeg kom til å ha mest fokus på organisasjonsutvikling og prosjektledelse i stillingen. Der stiller jeg en anelse sterkere. Kronsteingruppen står som eier av butikkene i regionen. Nå planlegger de åpning av det han selv kaller Norges mest moderne byggevarehus på Gangsås Næringspark i 2022. – Da jeg startet var de jo bare kiosk på Sama, så det har skjedd mye på kort tid. Jeg jobber med utrolig dyktige og fremoverlente folk som er opptatt av å skape verdier lokalt og har et lokalt engasjement. Sånt setter jeg stor pris på, så jeg trives noe voldsomt.


INTROVERT KOMIKER Ronny forteller at han koser seg når han omringer seg med ekstroverte og fryktløse mennesker. Han liker kontrasten til seg selv som en mer nøktern type. Kona Anniken Fyhn Berg befinner seg på den andre siden av skalaen enn Ronny, men hun påstår han har myknet opp med årene. – Jeg er nok i utgangspunktet en litt introvert fyr som trives aller best med inadenergien i min egen hule. På disse skalaene skårer jeg riktignok nok et sted midt i mellom ekstrovert og introvert, men jeg kan uten problemer ta meg en uke helt alene på hytta for å skrive, sykle og sitte i jacuzzien med måsen som eneste selskap. Jeg har regnet litt på det og for Annikens del begynner hun nok å få fnatt et sted mellom time 18 og 22, så der er vi veldig forskjellige. Riktignok sier hun at jeg har myknet opp litt med årene, så det er jo sikkert en bra ting. Som profilert standupkomiker gjennom Stand Up Harstad og Arctic Stick on Stage har Ronny gjort seg bemerket som en av byens morsomste. Han sier at det å opptre for hundrevis av mennesker ikke er noen hindring tross personlighetstrekkene hans. ­– På scenen er det jo jeg som kontrollerer omstendighetene. Sånn sett passer det jo godt for en som meg, men standup er brutale greier. Man føler seg aldri så naken

som i spotlighten der oppe. Samtidig er det jo en form for eksponeringsterapi å utsette seg for både selve scenen og alt det sosiale som foregår rundt. På mange måter har nok de introverte sidene blitt noe avslipt de siste årene, men jeg synes fortsatt at noe av det beste med å være på fest er å komme hjem. I 2021 planlegger han flere opptredener på scenen, blant annet under Harstad Standupfestival som arrangeres til våren. I tillegg er han klar med ny sesong av podkasten Nedtelling sammen med komikameratene Silje Øverås Myre, Petter Ytterstad og Rolf Breimo. – Igjen omringes jeg av en frempå, driftig gjeng som er med på å åpne dører. I podkasten er det resten av gjengen som er motoren som holder prosjektet gående, mens jeg er heldig som får komme inn å mene og synse om samfunnet og hva enn det måtte være. Mest av alt er egentlig jobben min å motta kjeft for å være sein med fakturering, smiler han – Du oppleves ganske beskjeden når du snakker om bragdene dine? – Haha, ja det er vel denne nøkterne fyren der inne som skinner gjennom. Men helt seriøst så synes jeg det er viktig å ikke ta seg selv så veldig høytidelig. Vi holder på med tull og tøys og da kan man ikke drive være pompøs. Det er viktig å la humoren ta plass. Fortsetter på neste side >

1 2

1] Scenevant Ronny Fyhn Hansen har i flere år vært en fast skikkelse på standupscenen i Harstad. Her fra Storsalen i Kulturhuset. Foto: Privat 2] Tufs i tights Som ivrig supermosjonist på sykkel og stymedlem i HCK har Ronny Fyhn Hansen nok av inspirasjon fra eget liv til å skrive de parodiske tekstene sine. Foto: Privat 3] Introvert humorstjerne Foto: Eirik Hågensen

3

– 85 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

SUKSESS MED SELVIRONI Stilskrivingen for kompisene la et godt grunnlag for Ronnys notorisk skarpe penn. I flere år drev han bloggen Iskanten som harselerte med midtlivskriser og da spesielt supermosjonister i det voksne alderssegmentet. – Ett hundre prosent basert på egne erfaringer, sier han. Tekstene nådde et stort publikum og ble jevnlig delt av flere medier som NRK, VG, TV 2, Nordlys og AN. De såkalte Tufs i Tights-bekjennelsene om livet som sykkelmosjonist i 40-årene ble så stor hit at det til og med dukket opp team med TiT som lagnavn i flere sykkelritt. Det ble også vist interesse fra et større forlag om bokutgivelse. – Det var faktisk litt Texas en stund der. Flere av tekstene ble lest hundretusenvis av ganger og jeg stilte til flere radio- og TV-intervjuer. Jeg skriver for så vidt fortsatt, så vi får se hvor det ender. Tekstene lever videre og Ronny forteller han akkurat fikk en forespørsel fra en kjent publikasjon om å publisere teksten hans om den rike plastikkopererte golfspilleren med privatsjåfør Humprey Von Goldenshower i en ny utgivelse – hvor temaet nettopp er golf. – De tilbyr meg noen lapper for den, men jeg svarte at jeg hadde sjekket ligningen til bakmannen og at de godt kunne legge på en null, flirer han rått. I mars ble det klart at golf-kåseriet utgis i den nye boka til Pondus. Kåseriet som den kjente tegneserien har snappet opp handler om da Ronny og kona Anniken Fyhn Berg skulle starte å spille golf i 2016. – Ja, altså, under et hjernedrypp for noen år siden klarte jeg å fortelle meg selv at jeg skulle bli golfspiller. Sammen med min kone. Paraktivitet med stålkøller, der altså. Alle tabbers mor.

MÅ TØRRE Å TULLE ENDA MER Samtalen går høyt og lavt og Ronny havner ofte innom samfunnsdebatten og det offentlige ordskifte. Han har mange tydelige meninger om munnhuggeriene som finner sted i kommentarfelt om dagen, da også her i Harstad. Han lar seg nemlig lett provosere. – Jeg kan seriøst ligge våken å irritere meg over at mennesker ukritisk siterer dårlige kilder. Vi har vel alle en onkel eller familiemedlemmer som resiterer Reset og Document uten noen form for kildekritikk. Jeg prøver å slutte synke ned i slike

kaninhull av frustrasjon, men det er ikke alltid like lett. Personlig er det viktig for han å være en faktaorientert type som helst setter sin lit til folk med peiling Og i forlengelsen av det er det en ting er han steinhard på: vi må ikke slutte å diskutere. – Først å fremst må vi bare innse at tullinger i kommentarfelt har kommet for å bli. Skal vi ha et velfungerende liberalt demokrati, så er det slike ting vi må ta med. Problemet ligger nok mer i at det ikke er nok folk med rett kompetanse som snakker disse menneskene i mot. Mange mener nok at det beste er å tie de til taushet, men på meg virker det nokså åpenbart at det ikke funker. Det må utøves streng kildekritikk og de med faglig tyngde må inn å dementere disse hårreisende påstandene som ytres. Media bør kanskje også dempe clickbaittilnærmingen sin. Da tror jeg vi etter hvert får lært hverandre opp til å oppføre oss bedre.

En annen ting som engasjerer han er viktigheten av humor i det offentlige rom. Han frykter at mye av kritikken som dukker opp rundt en sketsj eller en serie 10-15 år etter den ble vist er skadelig og kan i verste fall innskrenke handlingsrommet til komikere noe voldsomt. – Så opphetet og polariserende mange av debattene er i dag, så mener jeg det er livsviktig at vi ikke mister humoren. En artig tilnærming til en sak eller et komisk skråblikk kan være essensielt for å dra seriøsiteten litt ned og gjøre det enklere å nære oss temaer på et mer menneskelig plan. Se bare hvor viktig komikerne i USA var for å ufarliggjøre og ikke minst avvæpne Donald Trump. De fikk planta den forbanna semi-nazisten godt i bakken. Han mener komikerne i Harstad fortsatt har litt å gå på når det kommer til sunn sparking oppover, men han tenker å gjøre sitt: – Jeg skal nå fortsette å kødde med ordføreren, så får vi se, smiler han.

PÅ UNGDOMSSKOLEN GIKK JEG I KLASSE MED EN KAR SOM HET TRULS SVENDSEN, SÅ AKKURAT DEN KLASSENS KLOVN-MEDALJEN VAR NOK VANSKELIG Å KONKURRERE OM RONNY FYHN HANSEN

– 86 –

Pastell og hockey Klassebilde 9F, Grønnåsen skole, 1988. Ronny Fyhn Hansen finner man som nummer to fra venstre på tredje rad nedenfra i tidsriktig turkis. Klassens klovn Truls Svendsen sitter midt på andre rad nedenfra i sort genser. Foto: Privat "Herionknekk" "Jeg inntar heroinknekk i knærne, ber kurset om oppmerksomhet, trekker syverjernet bak, og skyter det frem som et prosjektil i retning ballen. Med sylskarp presisjon treffer det… ingenting.", skriver Ronny Fyhn Hansen om sitt første første møte med golfen. Illustrasjon: Frode Øverli


ai1618841456139_Halvside_Berg-hansen Nord-Norge-232x162.pdf 1 19.04.2021 16:10:56

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

149,-

iHARSTAD DIGITAL

TEST UT BYENS NYE NETTAVIS TIL KUN

• Full tilgang til iHarstad.no • Direktesport • Del med inntil 4 i husstanden

249,5 KRONER FOR 5 UKER

iHARSTAD DIGITAL +ALT

Fornyes automatisk til månedspris 149,-/249,-

• Full tilgang til iHarstad.no + over 70 andre aviser • Direktesport • Del med inntil 4 i husstanden Pris per måned. Abonnementet løper til det sies opp

Bestill på iHarstad.no

– 87 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

HOS LISA FÅR GAMMELT GLASS NYTT LIV Form og farge er viktig når Lisa Mari Johannessen jakter glass og krystall andre ikke lenger ser monn i. Tekst Bente-Lill Dankertsen

D

et andre har stuet vekk, leter Lisa Mari Johannessen fram. Det andre vil kaste til fordel for nye interiørtrender, redder hun fra søpla. På gjenbruksbutikker og loppemarkeder står vakkert, gammelt glasstøy og roper på henne. Det noen betrakter som utdatert, får 41-åringens hjerte til å banke ekstra fort og hardt.

STOR GLEDE

1

Vaser, tefat, asjetter, askebegre, lysestaker, lamper, lampettskjermer, lampekupler, skåler, tannglass, drikkeglass og annet glass. Farget glass, blankt glass, fasettslipt glass, munnblåst glass og tungt krystall. Og litt messing og bling. I hendene på Lisa får de nytt og forlenget liv, og hun har et lidenskapelig forhold til det hun holder på med. – Jeg heier veldig på redesign, både av hensyn til miljøet og fordi det gir stor glede å skape nytt av gammelt, sier hun. – Interiørinteressen er noen tiår gammel. Så lenge jeg kan huske har jeg vært opptatt av interiør og oppussing av møbler – faktisk helt tilbake til da jeg bodde hjemme på pikerommet og malte opp gamle møbler. Jeg liker å ha noe ikke alle andre har. Og så må jeg jo innrømme at jeg elsker levende lys, staker og lykter. Ideen om å lage egne lysestaker og lyslykter har Lisa båret på lenge, men det var ikke før hun ramlet over en redesign-side på Instagram at ideene og inspirasjonen virkelig skjøt fart. – Da tømte jeg skuffer, skap og boder og begynte å leke meg med å lage kunst av gamle minner.

HAR LAGET 50 ULIKE

2

Det er ikke veldig mange ukene siden Lisa gikk i gang med å stable, snu, vende og lime glass sammen til noe annet enn det opprinnelig var. I første omgang for å lage noe nytt til seg selv, men så tok det litt av. Da hun hadde laget i overkant av 50 ulike, opprettet hun instagramkontoen «lysglimt_redesign». Og nå er salget i gang. Det er flere enn Lisa selv som digger gjenbruk. – Mange lykter kan brukes begge veier, og noen

– 88 –

også som stettfat eller skål. Det er ikke tilfeldig hva som settes sammen. Resultatet må ha både farger og et uttrykk jeg selv liker. Har du dilla på lilla? Liker du konjakkfarge? Rosa? Grønt? Variasjonene er mange, og alt må ikke være så forbaska A4. Hun ser for seg langbord dekket med egen glassbrukskunst i ulike farger og høyder og får hjertebank ved tanken. Lisa legger til at prosessen med å sette sammen ei skål, en lysestake og en lampeskjerm er det som tar minst tid. – Det som derimot koster både tid og penger, er leting etter glasstøy og annet som kan brukes til formålet.

MØTTE VEGGEN Egentlig var det ikke som redesigner Lisa Mari Johannessen så seg selv for få år siden. Den kreative åren har hun båret på hele tiden, ja, men hun valgte i mange år å jobbe innen servicenæringen. I serveringsbransjen. Både Bar Harstad, Verftet og Gründer i Tromsø har hatt gleden av henne. I 2017 sa det stopp. Da studerte hun i tillegg juss og var nesten ferdig med fjerdeåret. – Jeg møtte veggen og måtte gi meg selv litt slakk. Hit, men ikke lenger. Å kombinere kveldsjobbing og studier med små barn ble utfordrende som enslig mor. Nå har jeg opprettet enkeltpersonforetak, foreløpig uten en klar profil, og jeg håper på sikt å kunne leve av kreativiteten, sier harstadkvinnen. – Jeg har ingenting å tape og er heller ikke ute etter å tjene de store pengene. Det viktigste er at det går rundt, at det gir meg fleksibilitet og mulighet til å gjøre noe jeg liker. Lisa har allerede vært i kontakt med kommunens næringssjef og blottlagt sitt brennende gjenbrukshjerte. – Innerst inne drømmer jeg om en bygning med bakgård i sentrum av Harstad. Et sted jeg kan lage glasskunst, pusse opp møbler, stille ut og selge. Får jeg muligheten, klinker jeg til. Mens jeg venter, fortsetter jeg jakten på gjenstander som lar seg gjenbruke. Vi kan jo ikke fortsette å kjøpe nytt hele tida.


1] Stettfat Mange lykter kan brukes begge veier, og noen også som stettfat eller skål. Foto: Privat 2] Ingen tilfeldigheter Det er ikke tilfeldig hva som settes sammen for å oppnå uttrykket Lisa selv liker. Foto: Privat 3] Messing Messing og glass er en vakker kombinasjon. Foto: Privat 4] Forlenget liv: Det som en gang var, har blitt til noe nytt. Foto: Privat 5] Stor glede – Det gir stor glede å skape nytt av gammelt, sier Lisa Mari Johannessen. Foto: Privat 3

DET NOEN BETRAKTER SOM UTDATERT, FÅR MITT HJERTE TIL Å BANKE EKSTRA FORT OG HARDT. LISA MARI JOHANNESSEN

4

– 89 –


ai161899799062_Dobbeltside iHarstad_TN Mølnholtet 42_NY op.pdf 1 21.04.2021 11:39:50

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

– 90 –


– 91 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

HAR DU SETT BILENE SOM STÅR PÅ LARSNESET PÅ KVELDEN?

VI HAR MØTT MENNESKENE Vi speiler livet slik det er iharstad.no

Det handler om vennskap, kjærlighet og bil. Vil du bli bedre kjent med rånerne i Harstad? Følg med på iHarstad.no fremover. Foto Live Austgard

– 92 –


ai16185564977_Helside Magasin IHarstad NY.pdf 1 16.04.2021 09:01:38

– 93 –


Tett på byen. Tett på folk. iHarstad.no

MARIUS JOBBER PÅ EQUINOR OG BRENNER FOR KLIMA Marius Heide (38) hadde jobbet lenge i Equinor før han virkelig forsto de store konsekvensene av klimakrisen. – Hvis jeg tenker for mye på det blir jeg lei meg. Tekst og foto Lars Richard Olsen

– 94 –


1] Greta er viktig Marius Heide er takknemlig for innsatsen ungdom gjør på klimasiden. Personer som Greta Thunberg har gjort en viktig innsats for å gi økt fokus på problemet på mange fronter, sier han. 2] Kjøkkenhage Marius og familien har tatt flere grep for å leve mer bærekraftig. På somrene er familien selvforsynt med salat. Foto: Privat

H

jemme hos Marius Heide kan du på sommeren se at familien gror egen salat, poteter og andre vekster. De har kuttet ned på kjøttmiddagene, flyr så lite de kan, kjøper nesten ikke nye klær og prøver å bruke bilen så sjelden som mulig. Samtidig jobber Marius i Equinor, den største kilden til klimagassutslipp i Norge. I 2013 ble det beregnet at selskapet sto bak 0,3 prosent av verdens klimautslipp på kloden siden år 1751. – Jeg har alltid vært klar over at vi utnytter naturen på en måte som ikke er sunn i det lange løp. Det har nok ligget i meg hele livet, og sånn er det vel for de fleste. Men for tre år siden gikk det opp et lys for meg, sier han. Det var en tøff opplevelse å endelig ta inn over seg omfanget av klimaendringene. Hans umiddelbare respons var å grave seg ned i informasjon og det har blitt mange sene kvelder siden. – Jo mer informasjon du finner, jo større ser du at problemet er, sier han.

DISKUTERER BÆREKRAFT I SELSKAPET Heides utdanning gjorde at ingeniøren stort sett fokuserte på det som foregikk under jorden. Han planla brønner og produksjon av olje og gass. Målet var å få mest mulig opp fra bakken. – Etter at det gikk opp for meg at vi må gjøre en større innsats på klima jobber jeg også med å vise hvor mye utslipp vi har over tid. Her jobber vi på tvers av avdelingene. Vi må ha bedre oversikt over hva vi gjør nå for å planlegge morgendagen. Før har mange i selskapet jobbet med bærekraft og energieffektivisering, sier han, men mest på kort sikt. Nå må vi se på det store bildet i mange år framover. – Det er ikke litt sent å begynne nå? – Noen burde ha skjønt tegninga for 40 år siden. Du kan fort bli sint på de som skjønte noe da, men ikke gjorde nok. Det er vel sånn vi er som mennesker. Vi tenker på i morgen, og ikke langt nok inn i framtiden. Flere i selskapet er på ballen, sier Marius, og han har tatt initiativ til et forum der flere skal møtes jevnlig og diskutere saken på tvers av selskapet. Målet er i dag å følge Paris-avtalen. Den legger til grunn nullutslipp innen 2050.

BESTEMTE SEG FOR Å BLI I JOBBEN Noen ville kanskje sluttet i et selskap som har tjent sine penger på en virksomhet, som i tillegg til å skape energi og inntekter til Norge, skader klima og livet på planeten. Forskerne sier at opphetingen av planeten allerede har gjort uopprettelig skade. FN-beregninger viser at så mange som 145 millioner mennesker på verdensbasis må forlate hjemmene sine dersom havet stiger med én meter, og det kan skje i løpet av 50 år. I stedet for å slutte i Equinor, har Heide bestemt seg for å jobbe med problemet i selskapet.

VIL ENDRE SYSTEMET INNENFRA – For å være helt ærlig måtte jeg ta noen runder med meg selv da jeg skjønte hvordan det sto til. Skal jeg jobbe i Equinor? Marius fant til slutt ut at han hadde størst sjanse til å gjøre noe med klimaendringene ved å bli. – Her har jeg muligheten til å utgjøre en forskjell. Det er i tillegg en veldig god arbeidsplass, sier han. Mens noen har sluttet, har flere, som Heide, valgt å bli. – Jeg er klar over at det er en debatt rundt dette, men for meg selv er det en god plass å være. For Equinor er det viktig at selskapet har ansatte som er villig til å ta et tak i en omstillingsfase. I dag jobber 38-åringen blant annet med et program som viser nøyaktig hvor store utslippene er fra selskapets ulike anlegg.

ENKLE GREP SOM BETYR MYE Etter å ha forlatt Harstad etter videregående skole tok Heide utdanning i Trondheim og Bergen før han jobbet i Stavanger. På universitetet fokuserte han på geofag og petroleumsteknologi. Etter å ha flyttet med kjæresten til Stavanger vendte de tilbake etter tre år. I dag har han og kona to barn på åtte og ti år. Familien lever nå med klima og miljø langt framme i bevisstheten. – Jeg synes vi gjør noen riktige grep. Etter at vi flyttet hjem til Harstad har vi plass til hageting. Det er kona som har de mest grønne fingrene, men det er artig å være med. Vi er selvberget på salat på sommerstid og gror gulrøtter, potet, bær og urter. Jeg ser at det er veldig fint for ungene å finne ut at mat ikke kommer fra butikken. Familien har også kuttet ut det meste av matsvinn. – I dag er vi på fem prosent av det gjennomsnittlige matsvinnet i Norge. Vi kjøper også få klesplagg og reparerer i stedet det vi kan. Strømforbruket har vi også kartlagt og har gjort noen justeringer, men jeg føler ikke at det vi gjør er å dra det helt til det ekstreme. Det er greit å gå noen skritt foran, men ikke for mange. Man trenger ikke noen få som er perfekte, men at alle gjør en del. Jeg ser at noen i veldig god mening viser hvordan de lever livene sine, men hvis det virker helt fjernt kan folk ikke relatere til det.

– Det er ikke lang tid før ting kommer ut av kontroll. Det gjelder kanskje ikke meg og deg, men generasjonen etter oss vil leve i en annen verden enn det vi gjør. Det å ha barn gjør at du innser viktigheten av å handle før det blir enda verre. Koronapandemien har gjort en stopp på det meste av reising. Også på mange andre områder er alle tvunget til å gjøre store endringer i hverdagen. Heide sier at dette viser at vi har en enorm tilpasningsevne. – Jeg tror politikerne undervurderer hvor drastiske tiltak man kan gjøre. En lightvariant av koronatiltakene er fullt mulig, men hvis du tar for sterke grep - som gjør at folk for eksempel mister jobbene sine som nå - vil befolkningen bli lite motiverte. Vi må ha en balanse, men vi kan utvilsomt gjøre mer enn i dag, sier han.

VIL FJERNE CO2 FRA GASSEN I Equinor er det i dag stort fokus på å drive energieffektivt, men man sikrer ikke bærekraft ved dette alene. – Vi må tenke på gassturbinene og se på om de kan erstattes med elektrisk kraft. Der vil det være en kjempegevinst om vi får det til. Statoil og senere Equinor har drevet med CO2-fangst og lagring på felter som Sleipner- og Snøhvit i lang tid, og det blir spennende framover å se om man kan kombinere denne metoden med å produsere og selge tilnærmet utslippsfritt hydrogen. Marius beundrer de som har jobbet lenge med klima og miljø i Norge. – Jeg tenker på folk som Frederic Hauge og lurer på hvordan de orker. Samtidig ser vi at det er mange unge som engasjerer seg. Vi trenger noen som pusher på. Mennesker som Greta Thunberg har allerede hatt en effekt på hvilket fokus klimasaken har i mediene og politikken. Heide setter pris på at han kan jobbe med dette i Equinor. Noen dager opplever han de gode oppturene. Han legger sjelen i dette, og det blir mange sene kvelder.

VI KAN TAKLE STORE ENDRINGER

1

Marius tror i dag at tilstanden for kloden er kritisk. Hvis han tenker for mye på det, kan han bli veldig lei seg.

– 95 –

2


3717 nordlendinger valgte å selge boligen sin hos oss i 2020

Det er mange gode grunner til det. Her er 9 av de: Ingen regning før salg

Markedsføring med EFFEKT

Vi legger vi ut for alle kostnader som takst, boligfoto m.m. helt til boligen er solgt og oppgjøret utbetalt.

Målrettet digital boligannonsering med 40% bedre effekt. Utviklet med FINN.no, kun for EiendomMegler 1.

Videovisning

Harstads eneste boligavis

Hos oss kan du gå på visning når du vil, fra hvor du vil, og så mange ganger du selv vil.

Vi gir ut ”Hjem til deg”. Til inspirasjon og nytte, og for å skape mer interesse til din bolig.

Boligstyling

Gratis forsikring

Vi har egen boligstylist ”på huset”, som gjerne hjelper med å få din bolig til å skinne det lille ekstra.

Alle som kjøper bolig gjennom EiendomsMegler 1 Nord-Norge får tilbud om 2 måneders gratis forsikring

Harstad og Nord-Norges største meglerforetak

En del av SpareBank 1 Nord-Norge

Derfor er vi i kontakt med ”alle” som er på boligjakt.

boligjakt, slik at de er klar for budrunden hos deg.

Vi gir tilbake EiendomsMegler 1 Nord-Norge er en del av SNN Samfunnsløftet, som hvert år deler ut en betydelig del av vårt overskudd til å utvikle arenaer, innovasjon, ungdom og ikke minst nordnorske lokalsamfunn.

EiendomsMegler 1 Harstad Telefon: 906 40 500 E-post: Harstad@em1nn.no – 96 –

Profile for Amedia Ressurs Harstad

iHarstad magasin, april 2021  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded