Innkalling kommunestyret 2. november 2010 by Marnardal kommune

Marnardal kommune Møteinnkalling

Utvalg:

Kommunestyret

Møtested:

Rådhuset, Kommunestyresal

Dato:

02.11.2010

Tidspunkt: 18:00

Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må servicekontoret snarest mulig få melding om dette på tlf. 38 28 90 00. Vararepresentant blir innkalt etter avtale med representanten.

Marnardal, 27.10.10

Helge Sandåker ordfører

Side 1

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

PS 39/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 42/10 Protokoll fra møte i kommunestyret 28.09.10 RS 43/10 Protokoll fra møte i kommunestyret 11.10.10

PS 40/10

Referatsaker RS 44/10 Protokoll fra møte i formannskapet 26.10.10 RS 45/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 25.10.10 RS 46/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 25.10.10 RS 47/10 Vurdering av framtidig stasjonsstruktur for Sørlandsbanen; - avklaring av status og framdrift for stasjoner med frist for utbedring i 2012

PS 41/10

Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 42/10

"Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. støtteerklæring

PS 43/10

Fremtidens Mindus

PS 44/10

2. tertialrapport 2010

PS 45/10

SPENST 2012 - Politisk organisering I begynnelsen av møtet (ca. 20 min) vil Jan Terje Einarsmo orientere om Barnevern Sør

Side 2

PS 39/10 Godkjenning av protokoll fra forrige mĂ¸te

Side 3

Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset 28.09.2010 Dato: Tidspunkt: 18:00 – 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helge Sandåker Leder A Sidsel Birkeland Skaar Varaordfører KRF Robert Kjellemo Medlem A Bjørn Magne Ramsland Medlem A Bernt Harald Utne Medlem A Solveig Ramsland Medlem A Janne Wigemyr Medlem A Ole Sigurd Fidjestøl Medlem S Tor Harald Bue Medlem S John Øyslebø Medlem S Ingebjørg Foss Medlem S Oddlaug H. Tjomsland Medlem KRF Terje Arild Valborgland Medlem KRF Tor Johan Haugland Medlem H Doris Tjelland Håland Medlem H Aril Larsen Medlem H Tor Eikså Medlem F Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sigmund Usland MEDL F Finn Skuland MEDL V Torgeir Hagestad MEDL S Inger Grete Haraldstad MEDL S Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hans Svindland Inger Grete Haraldstad S Sigurd Haraldstad Torgeir Hagestad S Steinar Usland Finn Skuland V Merknader Fra kommunerevisjonen møtte en forvaltningsrevisor. Utover sakslista var det en sekvens/verksted på 1 til 1,5 timer etter møte i forbindelse med oppstart av planstrategi og den økonomiske situasjonen i kommunen. Fra administrasjonen møtte: Navn Gunhild Vatne Rune Bruskeland Hans Seyffarth Stusvik Kjell Rune Olsen Wenke Nome

Stilling Møtesekretær Kommunalsjef oppvekst og kultur Rådmann Kommunalsjef helse og omsorg Økonomisjef

Side 4

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

PS 31/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 32/10 Protokoll fra møte i kommunestyret 14.06.10

PS 32/10

Referatsaker RS 33/10 Protokoll fra møte i formannskapet 21.09.10 RS 34/10 Protokoll fra møte i formannskapet 19.07.10 RS 35/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10 RS 36/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 20.09.10 RS 37/10 Kommunerevisjon Vest - Innkalling til styremøte RS 38/10 Oversendelse av møtebok fra Agder sekretariat m/budsjett for 2011 RS 39/10 Kommunerevisjon Vest -Innkalling til møte i representantskapet RS 40/10 Årsmelding 2009 MANKALK RS 41/10 Eierskapsmelding vedtatt av kommunestyret 14.06.10

PS 33/10

Ny Legevaktavtale fra og med 01.01.11

PS 34/10

Regnskap Marnar Ungdomsskole

PS 35/10

Forvaltningsrevisjon - Byggeprosjekt på Øyslebø

PS 36/10

Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi

PS 37/10

Nytt finansreglement for Marnardal kommune

PS 38/10

Nytt økonomireglement for Marnardal kommune

PS 31/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 32/10 Protokoll fra møte i kommunestyret 14.06.10

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte 14.06.10 ble enstemmig godkjent.

Side 5

PS 32/10 Referatsaker RS 33/10 Protokoll fra møte i formannskapet 21.09.10 RS 34/10 Protokoll fra møte i formannskapet 19.07.10 RS 35/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10 RS 36/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 20.09.10 RS 37/10 Kommunerevisjon Vest - Innkalling til styremøte RS 38/10 Oversendelse av møtebok fra Agder sekretariat m/budsjett for 2011 RS 39/10 Kommunerevisjon Vest -Innkalling til møte i representantskapet RS 40/10 Årsmelding 2009 MANKALK RS 41/10 Eierskapsmelding vedtatt av kommunestyret 14.06.10

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Referatsaker ble tatt til etterretning.

PS 33/10 Ny Legevaktavtale fra og med 01.01.11 Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune innleder samarbeid med Mandal kommune om kjøp av legevakt tjenester. Det forutsettes at tilbudet fra Mandal kommune godkjennes i kommunestyremøte 16.09.10. Videre legges det til grunn at etableringen kan gjøres effektiv fra og med det tidspunkt avtalen med Kristiansand utløper. Subsidiert kan man søke å forlenge avtalen med Kristiansand om kjøp av legevakttjenester fra og med oppsigelsesfristens utløp frem til oppstart i Mandal 01.01.11.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 20.09.2010 Rådmann og leder av legevakten i Mandal orienterte om Mandal kommunes tilbud. Bjørn Magne Ramsland foreslo: Samarbeidet med Kristiansand legevakt videreføres. Innstilling: Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 stemmer mot 1 stemme for Ramslands forslag.

Side 6

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Innstilling: Levekårutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble vedtatt med 18 stemmer mot 2 stemmer.

PS 34/10 Regnskap Marnar Ungdomsskole Rådmannens forslag til vedtak: - Regnskapet for Marnar Ungdomskole tas til orientering. - Kr 110.000 dekkes av investeringsfond.

Saksprotokoll i Formannskapet - 17.03.2009

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.03.2009 Rådmannen foreslo at saken ble utsatt. Vedtak: Kommunestyret vedtok enstemmig å utsette saken.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 7

PS 35/10 Forvaltningsrevisjon - Byggeprosjekt på Øyslebø Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 36/10 Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at det nedsettes en prosjektgruppe som gis i oppdrag å lage et forslag til kommunal planstrategi. Rådmannen fremlegger dette for kommunestyret innen 15. mars 2011. Arbeidet finansieres over budsjettet til Spenst 2012. Fra politisk hold velges: Xxxx Xxxx Xxxx Xxxx Xxxx

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Helge Sandåker foreslo: Kommunestyret vedtar at det nedsettes en prosjektgruppe som gis i oppdrag å lage et forslag til kommunal planstrategi. Rådmannen fremlegger dette for kommunestyret innen 15. mars 2011. Arbeidet finansieres over budsjettet til Spenst 2012. Fra politisk hold velges gruppelederne. Innstilling: Sandåkers forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 8

PS 37/10 Nytt finansreglement for Marnardal kommune Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar reglement for finansforvaltning i overensstemmelse med rådmannens forslag.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 38/10 Nytt økonomireglement for Marnardal kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar nytt økonomireglement for Marnardal kommune. 2. Reglementet erstatter alle tidligere vedtak eller instrukser innenfor sammenfallende områder fra samme tidspunkt. 3. Økonomireglementet skal være gjenstand for løpende oppdatering og fremmes for Kommunestyret minst en gang hver valgperiode.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.09.2010 Vedtak: Formannskapets forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 9

Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Kommunestyret Kommunestyresalen, Rådhuset 11.10.2010 19:30 – 21:00

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Helge Sandåker Leder Bjørn Magne Ramsland Medlem Solveig Ramsland Medlem Janne Wigemyr Medlem Ole Sigurd Fidjestøl Medlem Terje Arild Valborgland Medlem Tor Johan Haugland Medlem Doris Tjelland Håland Medlem Tor Eikså Medlem

Representerer A A A A S KRF H H F

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Sigmund Usland MEDL Sidsel Birkeland Skaar VORD Oddlaug H. Tjomsland MEDL Finn Skuland MEDL Aril Larsen MEDL Robert Kjellemo MEDL Bernt Harald Utne MEDL Torgeir Hagestad MEDL Tor Harald Bue MEDL Inger Grete Haraldstad MEDL John Øyslebø MEDL Ingebjørg Foss MEDL

Representerer F KRF KRF V H A A S S S S S

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Kari Håland Bernt Harald Utne Hans Svindland Tor Harald Bue Sigurd Haraldstad Inger Grete Haraldstad Ellen Rugsveen Sigmund Usland

Representerer A S S F

Merknader Ordfører i Evje og Hornnes orienterte om erfaringer med politisk modell i Evje og Hornnes Fra administrasjonen møtte: Navn Hans Seyffarth Stusvik

Stilling Rådmann

Side 10

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

Ingen ordinære saker til behandling Temamøte om SPENST 2012 - Politisk organisering

Side 11

PS 40/10 Referatsaker

Side 12

Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Formannskapet Øst, Rådhuset 26.10.2010 09:00 – 14:00

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Helge Sandåker Leder Sidsel Birkeland Skaar Varaordfører Tor Harald Bue Medlem Doris Tjelland Håland Medlem

Representerer A KRF S H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Finn Skuland MEDL

Representerer V/F

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Tor Eikså Finn Skuland Merknader

Fra administrasjonen møtte: Navn Gunhild Vatne Hans Seyffarth Stusvik Wenke Nome

Stilling Møtesekretær Rådmann Økonomisjef (møtte i sak 54)

Side 13

Representerer V/F

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

PS 53/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte

RS 16/10 Protokoll fra møte i formannskapet 21.09.10 PS 54/10

2. tertialrapport 2010

PS 55/10

Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 56/10

SPENST 2012 - Politisk organisering

PS 57/10

Fremtidens Mindus

PS 58/10

"Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. støtteerklæring

PS 53/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 16/10 Protokoll fra møte i formannskapet 21.09.10

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Vedtak: Protokoll fra formannskapets møte 21.09.10 ble enstemmig godkjent.

PS 54/10 2. tertialrapport 2010 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering 2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet. 3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten: a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift. b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse.

Side 14

c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010. d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”. 4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten: a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og regnskap. b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond. c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond. d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet. e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve. f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr. 5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Levekårutvalget vedtok enstemmig: Levekårutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

Side 15

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: TLM-utvalget tar 2.tertialrapport 2010 til orientering.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 55/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Innstilling: Levekårutvalgets forslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme (T. Eikså).

PS 56/10 SPENST 2012 - Politisk organisering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Politisk organisering fra perioden 2011:

Side 16

Kommunestyret Formannskapet Plan, Bygg og Landbruk Kontrollutvalget

17 representanter 7 representanter 7 representanter 3 representanter

Det søkes å ivareta gjennomgående representasjon der kommunestyrets medlemmer sitter i komiteene. Kjønnsfordeling må dog ivaretas. 2. For øvrig vedtas forslag til politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Finn Skuland foreslo vedr. antall representanter: 21 kommunestyrerepresentanter 7 medlemmer i plan, bygg og landbruk 5 medlemmer i formannskap Sidsel B. Skaar foreslo: Saken utsettes. Det legges opp til en snarlig temakveld hvor saken drøftes. Vedtak: Skaars forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010 Tor Harald Bue foreslo: Dagens politiske organisering vedtatt av kommunestyret 4.9.2007 videreføres. Det samme gjelder møtereglement og delegasjonsreglement. Helge Sandåker tok opp Finn Skulands forslag fra forrige møte vedr. antall representanter: 21 kommunestyrerepresentanter 7 medlemmer i plan, bygg og landbruk 5 medlemmer i formannskap Formannskapet foreslo enstemmig: Administrasjonsutvalget består av formannskapet + 2 ansatterepresentanter Ny organisering evalueres i slutten av neste kommunestyreperiode. Innstilling: Rådmannens forslag med Sandåkers og formannskapets endringsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme for Bues forslag.

PS 57/10 Fremtidens Mindus Rådmannens forslag til vedtak: 1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private aksjer, 161 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje.

Side 17

Kjøpet finansieres med ubunden kapitalfond 2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 214 aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010 Doris T. Håland ble erklært inhabil og fratrådde. Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 58/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - støtteerklæring Rådmannens forslag til vedtak:

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Innstilling: Formannskapet vedtok enstemmig: Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd” gir Marnardal kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Side 18

Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Levekårsutvalg Øst, Rådhuset 25.10.2010 09:00 – 11:30

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Inger Grete Haraldstad Leder Solveig Ramsland Nestleder Ole Sigurd Fidjestøl Medlem Jane Vigemyr Johnsen Medlem Bjørn Magne Ramsland Medlem

Representerer S A S H A

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Sigmund Usland MEDL Terje Arild Valborgland MEDL

Representerer F KRF

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for

Representerer

Merknader Ordfører Helge Sandåker deltok i møtet

Fra administrasjonen møtte: Navn Gunhild Vatne Rune Bruskeland Kjell Rune Olsen Wenke Nome

Stilling Møtesekretær Kommunalsjef oppvekst og kultur Kommunalsjef helse og omsorg Økonomisjef (deltok i sak 28)

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

PS 27/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 12/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10

PS 28/10

2. tertialrapport 2010

Side 19

PS 29/10

Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage

PS 30/10

Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 27/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Vedtak: Protokoll fra levekårutvalgets møte 20.09.10 ble enstemmig godkjent.

RS 12/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10 PS 28/10 2. tertialrapport 2010 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering 2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet. 3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten: a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift. b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse. c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010. d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”. 4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten:

Side 20

a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og regnskap. b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond. c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond. d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet. e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve. f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr. 5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Levekårutvalget vedtok enstemmig: Levekårutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

PS 29/10 Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage Rådmannens forslag til vedtak: De nye barnehagelokalene i Laudal barnehage godkjennes for barn fra 0-5 år. Lokalene godkjennes for 10 plasser for barn over 3 år. Tas det inn barn under 3 år, må antall barn reduseres i henhold til arealnorm for denne aldersgruppen.

Side 21

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010 Godkjenning fra kommunelegen ble lagt fram i møte. Vedtak: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 30/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 22

Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Teknisk, landbruk og miljø Øst, Rådhuset 25.10.2010 12:00 – 14:30

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon John Øyslebø Leder Tor Eikså Nestleder Oddlaug H. Tjomsland Medlem Tor Johan Haugland Medlem Ingebjørg Foss Medlem Bernt Harald Utne Medlem Kari Håland Medlem

Representerer S F KRF H S A A

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon

Representerer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for

Representerer

Merknader Rådmann Hans Stusvik og kommunalsjef Kjell Rune Olsen var til stede i del av møtet og orienterte om aktuelle saker.

Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Asbjørn Dale Teknisk sjef Reidun Flystveit Rådgiver Hans Seyffarth Rådmann Stusvik Kjell Rune Olsen Kommunalsjef Silje Bang Larsen Ingeniør

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

U. off

PS 54/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Side 23

RS 14/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 20.09.10 PS 55/10

Tillatelser gitt på delegasjon

PS 56/10

Søknad om omdisponering fra bolig til fritidsbolig - gnr. 41/4

PS 57/10

Søknad om fradeling fra gnr. 123/8 - tilleggsareal til gnr. 123/27, Tønnesland

PS 58/10

Søknad om fradeling av ca. 4,5 da med påstående bygninger - feste nr. 1 under gnr. 112/2

PS 59/10

Søknad om tilskudd til ny vegparsell til Skår

PS 60/10

2. tertialrapport 2010

PS 54/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: TLM – utvalget godkjente enstemmig protokoll fra møtet 20.9.2010.

RS 14/10 Protokoll fra møte i TLM-utvalget 20.09.10 PS 55/10 Tillatelser gitt på delegasjon Rådmannens forslag til vedtak: TLM-utvalget tar tillatelser gitt på delegasjon til etterretning.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Side 24

PS 56/10 Søknad om omdisponering fra bolig til fritidsbolig - gnr. 41/4 Rådmannens forslag til vedtak: TLM-utvalget avslår søknad om omdisponering av bolig til fritidsbolig – gnr. 41/4. Avslaget begrunnes i at området er LNF og ikke åpnet for spredt hyttebygging.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010 Behandling i TLM-utvalget 25.10.2010: Oddlaug Tjomsland foreslo: Søknaden imøtekommes ved omdisponering av bolig på gnr 41/4 til fritidsbolig. Vedtak: Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 stemmer. Tjomslands forslag fikk 2 stemmer ( Tjomsland og Eikså) TLM-utvalget avslår søknad om omdisponering av bolig til fritidsbolig – gnr. 41/4. Avslaget begrunnes i at området er LNF og ikke åpnet for spredt hyttebygging.

PS 57/10 Søknad om fradeling fra gnr. 123/8 - tilleggsareal til gnr. 123/27, Tønnesland Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12 og Plan- og bygningslovens § 20-1 m, gis det tillatelse til å fradele ca. 4 da fra gnr. 123/8. Arealet skal være tilleggstomt til gnr. 123/27 og sammenføyes med denne eiendommen.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Side 25

PS 58/10 Søknad om fradeling av ca. 4,5 da med påstående bygninger - feste nr. 1 under gnr. 112/2 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12 og Plan- og bygningslovens § 20-1 m, gis det tillatelse til å fradele feste nr. 1 under gnr. 112/2, med tilliggende areal, til sammen ca. 4,5 da. Matrikkelfører vil kreve tinglysning av vegrett for ny parsell.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

PS 59/10 Søknad om tilskudd til ny vegparsell til Skår Rådmannens forslag til vedtak: TLM-utvalget innvilger søknaden fra ”sameiet skårsveien” Tilskudd, kr 20.000,- utbetales på neste års budsjett

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

PS 60/10 2. tertialrapport 2010 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering 2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra

Side 26

ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet. 3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten: a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift. b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse. c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010. d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”. 4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten: a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og regnskap. b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond. c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond. d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet. e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve. f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr. 5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Side 27

Saksprotokoll i LevekĂĽrsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: LevekĂĽrutvalget vedtok enstemmig: LevekĂĽrutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljĂ¸ - 25.10.2010

Vedtak: TLM-utvalget tar 2.tertialrapport 2010 til orientering.

Side 28

1 av 2

Vår dato 29.09.2010 Deres dato

SAMFERDSEL Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen

Vår referartse 09/06243-16 062, &10 Deres referanse

Jernbaneverket, plan og utvikling SørNest v/ Helge Bontveit Postboks 4350 2308 HAMAR

lUl[i

Vurdering av framtidig stasjonsstruktur for Sørlandsbanen;- avklaring av status og framdrift for stasjoner med frist for utbedring i 2012

I planen for utredningsarbeidet var det tidligere lagt opp til å framskynde utredningen av de stasjonene som hadde kortest frist for utbedring av plattformlengde. Senere har Jernbaneverket opplyst om at man likevel ville behandle alle stasjoner under ett uavhengig av frist for utbedring. Jernbaneverket har innrømmet at fremdriften ikke har vært etter planen og Vest-Agder fylkeskommune tok i prosjektgruppas møte 2.9.10 opp spørsmål omkring fremdriftsplan for utredningsarbeidet. Samtidig har Vest-Agder stasjoner med frist for utbedring av perronglengde ved utgangen av 2012. Kommuner, regionråd og vårt politiske hovedutvalg har i den forbindelse bedt om å få avklart hva Jernbaneverket gjør i den forbindelse for at det skal være mulig å få planlagt og fullført nødvendige arbeider tidsnok til å opprettholde Marnardal og Nodeland stasjoner. Vi går selvsagt ut fra at Jernbaneverket har en plan for hvordan dette skal håndteres på en måte som sikrer en reell mulighet for å overholde fristene til Jernbanetilsynet. Manglende fremdrift i utredningsarbeidet har likevel skapt en usikkerhet om, og hvordan dette er sikret for aktuelle stasjoner. Vi ber derfor i den forbindelse om en skriftlig redegjørelse vedrørende status for Marnardal og Nodeland stasjoner. Av hensyn til videre tilbakemelding til vårt hovedutvalg, ber vi derfor om svar snarest mulig, og innen 12.10.10. <4iennlig hilsen

ferd

ssjef

P./..LL

.iv\ Mette Kirkhus Johansen Rådgiver, samferdsel Folkestyre - kompetanse -samarbeid Postadresse: Postboks 517 Lund, 4605 KRISTIANSAND S Besoksadresse: Tordenskjoldsgate 65

Sentral E-postadresse: postmottak@vaf.no lnternettadresse: www.vaf.no

Side 29

Telefon sentralbord: Telefon intern: Telefaks: Foretaksregisteret:

38 crr45 00 38 07 45 58 38 07 45 01 960 895 827

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

2 av 2

Gienpart: Hovedutvalg for Samferdsel, areal og miljø Lindesnesrådet Nodeland og Marnardal kommune

Side 30

Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1670

7334/2010

Nafija Bilic

Utvalgsaksnr 30/10

Utvalg Levekårsutvalg

Møtedato 25.10.2010

55/10

Formannskapet

26.10.2010

41/10

Kommunestyret

02.11.2010

Anmodning om bosetting av flyktninger i 2011 Vedlegg 1 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011 Utrykte vedlegg: Rundskriv IMDi 01/10 – Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 2010 Bakgrunn Marnardal kommune er anmodet om å bosette 5 personer i 2011. Familiegjenforening kommer i tillegg. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble opprettet 1.januar 2006 som iverksetter av statens integrerings- og mangfoldspolitikk og som kompetansesenter på feltet. IMDi har overtatt ansvaret for bosetting av flyktninger i Norge fra Utledningsdirektoratet (UDI). IMDi arbeider også for å nå målsetningen om rask og god bosetting av alle flyktninger som etter å ha fått oppholdstillatelse i Norge trenger offentlig hjelp med å etablere seg. Marnardal kommune har i de 3 siste år bosatt følgende personer fordelt på årstall: 2008: 7 personer 2009: 8 personer 2010: 6 personer Ett barn ble født i desember 2009. Totalt 21 (22) personer. Vurdering I følge anmodning om bosetting av flyktninger i 2010 har Marnardal kommune vedtatt å bosette 15 personer. Hittil i år har vi bosatt 6 personer.

Side 31

Marnardal kommune har kjøpt en leilighet i Øyslebø Sentrum . Leiligheten ble ferdigstilt og overtatt fra Konsmo Hus i slutten av september. Flyktningtjenesten i kommunen har sendt etterspørsel til IMDi om bosetting av en ny familie. I følge IMDi er det mindre familie og flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune og det er mange enslige mindreårige. Marnardal kommune ønsker å bosette familie med eller uten barn og helst fra samme nasjonalitet som vi har bosatt tidligere dvs. Burma eller Eritrea. For flyktningkontoret er det en stor utfordrning med å finne ledige leiligheter/boliger på det private markedet, med tanke på offentlig transport i kommunen. Hvis en tenker på utleiemuligheter i Marnardal per i dag er det ikke urealistisk å skaffe hus til 1-2 nye familie på kort sikt. Marnardal kommune ønsker fremdeles å være en aktiv deltaker i det internasjonale flyktningarbeid som Norge som nasjon er en del av. Ut fra dette bør Marnardal kommune ta del i ansvaret ved å bosette 5 personer i 2011.

Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Innstilling: Levekårutvalgets forslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme (T. Eikså).

Side 32

Integrerings-

og mangfoldsdirektoratet

Marnardal kommune Rådhuset 4534 Marnardal

Komm.nr.:

1021

Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjeneste

DERES REF

/introduksjonssenter

VÅR REF

DATO

09-00512-klsj

21.09.2010

Anmodning om bosetting av flyktninger

i 2011

I 2011 ventes det at 5300 flyktninger trenger en kommune å flytte til; 750 av disse er enslige mindreårige. Tallet inkluderer personer som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Kommunene har allerede gjort en formidabel innsats ved å ta i mot et rekordhøyt antall på flyktninger. Dette har vært spesielt krevende siden andelen enslige, både voksne og mindreårige, har økt kraftig. Pr. 31.08.2010 venter over 2100 bosettingsklare flyktninger i mottak på å flytte til en kommune; nærmere 600 er enslige mindreårige. Disse har allerede ventet gjennomsnittlig fire måneder fra vedtak om opphold, og bør bosettes innen utgangen av året. Også i 2011 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune. Det kommer flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia, Irak, Iran og de palestinske områdene. De enslige mindreårige kommer i hovedsak fra Afghanistan. IMDi skal gi alle bosettingsklare i mottak et tilbud om en bosettingskommune. Målet er at bosetting skal skje innen 6 måneder fra vedtak om opphold (3 måneder for enslige mindreårige). For å klare dette er det viktig at kommunene gjennomfører bosettingen uten å utelukke noen bestemte nasjonaliteter. har en nøkkelrolle for å lykkes med integreringen. Gode introduksjonsprogrammer Gjennom programmet får flyktninger bl.a. opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan komme i arbeid og klare seg selv så snart som mulig. I 2011 vil IMDi ha et spesielt fokus på kvalitet i introduksjonsprogrammene. Deltakelse i fritidsaktiviteter fremmer integrering og er en ressurs med stort ubrukt potensiale. IMDi har inngått intensjonsavtaler med Norges Røde Kors, Norges Fotballforbund, Redd Barna, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Folkehjelp for å styrke det lokale integreringsarbeidet. Vi oppfordrer kommunen til å kontakte

Side 33

lokale lag og foreninger for å få til en dialog om hva de kan bidra med for å gi bosatte flyktninger et større tilbud om aktiviteter i deres kommune. IMDi anmoder Marnardal kommune om å bosette 5 personer i 2011. Familiegjenforente kommer i tillegg. På www.imch.no finner dere informasjon om bosetting og integrering. Her vil det også bli lagt ut informasjon om tilskuddssatsene for 2011 så snart de er klare. IMDi ønsker svar på anmodingen innen 30. november 2010. -

Vennligst send kommunens vedtak på e-post til Gran; nina.gran©ks.no. Ta kontakt med Kari Line S. Johnsen ønsker mer informasjon.

med kopi til KS v/Nina

40 64 06 i IMDi Sør hvis dere

Mefl thilsen for ln egrerings- og mangfoldsdirektoratet

(5),1

L Tormod Fidj Leder IMDi Sør

Kari Line S. Johnsen Rådgiver

Side 34

Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1917

7781/2010

Helge Sandåker

Utvalgsaksnr 58/10

Utvalg Formannskapet

Møtedato 26.10.2010

42/10

Kommunestyret

02.11.2010

"Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - støtteerklæring Vedlegg 1 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - Nå trenger vi hele Agders støtte

Bakgrunn Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd” ber de om hele Agders fulle støtte når de ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet. Vurdering Saken ble lagt direkte fram i formannskapet.

Rådmannens forslag til vedtak:

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Side 35

gir Marnardal kommune sin fulle stĂ¸tte og ber sentrale myndigheter bevilge nĂ¸dvendige midler for ĂĽ realisere prosjektet.

Side 36

Til Ordførerne på Agder Fylkesordfører i Aust- og Vest-Agder Leder av Agderrådet

Stiftelsen Arkivet SENTERFORHISTORIEFORMIDLING OG FREDSBYGGING

Kristiansand, 22. september 2010

"Større rom for menneskeverd" —Arkivet i 2014 ..... - Nå trenger vi hele Agders støtte. Da Stiftelsen Arkivet ble åpnet for 10 år siden, var huset prosjektert for et begrenset antall ansatte. Aktiviteten i dag er 3 ganger større enn det ble planlagt for, og virksomheten har vokst ut av huset. Derfor har vi gjennom prosj ektet "Større rom for menneskeverd" beskrevet våre behov og visj oner. Både Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Sparebanken Sør har støttet oss med midler til de innledende planfasene, og 15. oktober denne høsten leverer 4 prekvalifiserte arkitektfirmaer sine bidrag til arkitektkonkurransen. 15. november skal vi kåre vinnerutkastet! Da det gamle Statsarkivet ble renovert, var det et dugnadsprosjekt som hel Agder tok del i — både midler og dugnadstimer ble skaffet til veie lokalt. Siden den tid har lignende sentre blitt reist andre steder i landet —med nasjonale midler. Gjennom hele planfasen har det derfor vært en forutsetning at renovering og nybygg skal dekkes gjennom statlige bevilgninger. Denne gangen er det Agder sin tur til å få et løft der vi selv har lagt hele grunnlaget gjennom regional dugnadsinnsats! Stiftelsen Arkivet har fra første stund vært et prosjekt for hele Agder. Samarbeidet har vært godt hele veien. Agderbenken og begge fylkeskommunene har signalisert sin klare og tydelige støtte, og nå ber vi om støtte fra alle dere 30 kommuner på Agder. Vi tillater oss å be dere om uttrykt støtte gjennom vedtak i de respektive kommunestyrene. Ordlyden står dere selvsagt fritt til å formulere selv —et alternativ kan være slik: Stifielsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere "Større rom for menneskeverd" gir ............... kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet. Har dere spørsmål til prosjektet, eller ønsker dere mer infonnasjon, stiller vi gjerne til møter, eller svarer på e-post og telefon. Med vennlig hilsen

Aslak IJ Brekke direktr

ars n QTAgaal styreleder

STIFTELSEN ARKIVET, Vesterveien 4, N-4613 Kristiansand,tlf: +47 38 10 74 00, fax: +47 38 10 74 07 Org.nr: 980 342 689, bank: 2801.21.79679, kontakt@stifteIsen-arkivet.no, www.stiftelsen- arkivet.no

Side 37

Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1898

7602/2010

Hans Seyffarth Stusvik

Utvalgsaksnr 57/10

Utvalg Formannskapet

Møtedato 26.10.2010

43/10

Kommunestyret

02.11.2010

Fremtidens Mindus Vedlegg 1 Fremtidens Mindus 2 Alternativer 3 VS: Mindus

Bakgrunn Mindus er en moderne attføringsbedrift med en produksjon ganske lik en hvilken som helst annen bedrift. De leverer kommersielle konkurransedyktige produkter ved siden av attføringsarbeidet. Mindus har som hovedformål å gi mennesker ”en bro til arbeidslivet gjennom muligheter”. Det fokuseres sterkt på kursing, utplassering og oppfølging av arbeidssøkere, internt og eksternt. Bedriften er med i hele prosessen for å avklare, kvalifisere og formidle deltakere videre. Dette gjøres ved å bruke bedriftens virkemidler: En effektiv produksjon av maskinerte og sveiste produkter. Produsering av alle typer skilt, folie, samt produksjon av listverk. Utdannelse/ opplæring innen resepsjonsarbeid og kontorfag med regnskap, snekkerfag, trelastfag, logistikk, fagekspeditør, truckopplæring og transport, samt kantine. Bedriften holder til lokaler på Jåbekk industriområde i Mandal og på Heddeland Marnardal. Bedriften har siden den ble etablert hatt store utfordringer knyttet til en langsiktig bærekraftig økonomi. Etableringen på Jåbekk bidro til høye finanskostnader, kombinært med sviktende marked i finanskrisen gjorde at det var behov for å gjøre strategiske grep vedr. bedriftens fremtid. Det er også et betydelig etterslep på vedlikehold på anlegget på Heddeland. Bedriften signaliserte et behov på kapital fra eierne på kr. 7.000.000,- på et eiermøte før sommeren. Eierne ba da styret legge frem en ny strategiplan som skulle sikre lønnsomdrift i overskuelig fremtid. Dette ble det jobbet med gjennom sommeren og en plan revidert

Side 38

strategiplan ble lagt frem på eiermøte i høst. Parallelt ble det jobbet med en alternativ plan der Varodd AS skulle overta Mindus og tilføre den nødvendige kapitalen som skulle sikre videre drift og oppgradering av anlegget på Heddeland. Eierne i Mindus AS skulle da etter et bytteforhold i aksjer nærmer beskrevet i vedlegget få aksjer i Varodd AS. Bytteforholdet er beregnet med basis i bokført verdi i selskapene. Vurdering Forlaget som fremsettes av Varodd AS og Mindus AS sine styrer synes å være en god langsiktig løsning for begge selskaper. Slike sammenslåinger av enheter innen dette segmentet av bedrifter er i tiden pga at det stilles stadig skjerpede krav i forhold til kvalifisering til oppdrag og kompetanse. Alternativet 1 er at eierne må skyte inn kr. 7.000.000,- i selskapet for å sikre en langsiktig løsning for selskapet. Det er tidligere år blitt skutt inn kapital uten at dette på sikt har gitt de ønskede resultater. Det er flere grunner til at Alternativ 2 anbefales. De viktigste er: 1. Det vil sikre virksomhetens nødvendige kapitaltilgang i årene fremover. 2. Virksomheten vil gis nødvendig handlingsrom til å kunne planlegge og iverksette strategiske posisjonstiltak som kan møte fremtidens mer konkurranseutsatte markeder. 3. En av våre viktigste samarbeidspartnere i dag går over til å bli vår eier. Eiermøte har konkludert med at bytteforholdet som er skissert i avtalen er tilfredsstillende.

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private aksjer, 161 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje. Kjøpet finansieres med ubunden kapitalfond 2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 214 aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010 Doris T. Håland ble erklært inhabil og fratrådde. Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 39

rNmindus aS

Donaeia 7 4516 Mandal 11oretal nr.: NO 927 844 575 Kontonr.: 7319 05 05593 DNBANOKK lban: NO 25 7319 05 05593

Likelydende brev til: Audnedal kommune v/Rådmann Lindesnes kommune v/Rådmann Mandal kommune v/Rådmann Marnardal kommune v/Rådmann Vest Agder fylkeskommune v/Johan Pensgård

Mandal, 15 oktober 2010

Sak vedr. fremtidens Mindus AS Henviser til årets generalforsamling og eier møte i juni og september, samt drøfting med rådmennene Stusvig og Udland 13.10. Vedlagt oversendes avtalte dokument der de to presenterte alternativer er utredet. Vi ber om at saken behandles så fort som mulig. Om ønskelig kan representanter fra Mindus AS være tilstede under behandlingen av saken i de politiske fora. Vi ber om å bli kontakta dersom det er ønskelig.

Mandal, 15.10.2010 ( _

Ole Terje Thorstensen Daglig leder

Terje Damman Styreleder

Mindus as, Doneheia 7.4516 Mandal 110: 38 27 27 00 —Faks: 38 27 27 27 AvdeIing,skontor: Ileddeland. 4534 Marnardal .111f.:38 28 83 20 —Faks: 38 28 83 33

Side 40

Fremtidens Mindus AS Innledning

Mindus AS har de to siste årene hatt betydelige økonomisk utfordringer. Dette skyldes sviktende omsetning i produksjonsinntekter og endringer i NAV-systemet som har resultert i betydelig inntektsvikt på tjenestesalg. Resultatet for de to siste årene er minus 2,6 mill. kroner. Før ferien ble det arrangert et eiermøte hvor økning av egenkapitalen var tema. Bygningene på Heddeland trenger en opprustning på ca 3,2 mill. kroner. Det negative resultatet, behovet for opprustning på Heddeland og styrke likviditeten gjør at det er nødvendig å øke egenkapitalen med til sammen 7 mill. kroner Eierne ba om forslag og ideer for den fremtidige utviklingen og budsj ett for 2011. Vi har siden eiermøtet jobbet med mulige løsninger og presenterer her de to altemativer som styret anser som aktuelle. Alternativ i er videre drift med dagens eierstruktur basert å at eierne år inn med 7 mill. Alternativ 2 er at Varodd AS overtar aksj ene i Mindus AS, og Varodd AS går inn med nødvendig kapital.

Alternativ 1 Mindus fortsetter med nåværende eiere. Mindus AS har to avdelinger. Avdelingen i Mandal har produksjon innen mekanisk, sveis og skilt. Det meste av attføringspersonalet har sitt arbeid på Jåbekk. På Heddeland har vi en VTA-avdelingl og Høvleri. Høvleriet har vært en økonomisk utfordring i en årrekke, og det ble besluttet på styremøtet 24.8.2010 å stenge denne avdelingen senest 31.12.2010. Fremtidens Heddeland

Heddeland er en viktig avdeling for Mindus grunnet VTA-plassene. Disse 15 plassene er tildelt for Marnardal kommune (Indre bygder). Det er NAV som fordeler plasser, og det vil således ikke være aktuelt å flytte denne avdelingen til Mandal. Avdeling Heddeland etableres som en utvidet VTA-avdeling. Bemanningen reduseres fra 6,2 til 3,6 ordinært ansatte. Nedleggelse av Høvleriet gir oss en betydelig kostnadsbesparelse. Totalt med alle tiltak som settes inn, vil vi ha 25 ansatte på Heddeland med ny modell. Produksjonen i VTA vil fortsette som før. Ved å gjøre disse endringene vil Heddeland få en omsetning på kr 7 mill. En forholdsvis sikker omsetning. De totale driftskostnadene er budsjettert med kr 6,3 mill. Dette gir et resultat på pluss kr 700 000,-. Overfor NAV betyr dette ikke noe siden avdelingen kan opprettholdes som en opplærings. arena og ivareta VTA-deltakeme på en god måte. Heddeland vil således bli relativt lik Ime Verksted, men noe mer utvidet med fase KIA2 og TIA3.

2 3

VTA: Varig tilrettelagt arbeid KIA: Kvalifisering i arbeid TIA: Tilrettelagt i arbeid

Mindus AS

Side 41

Avdeling Mandal

Bedriften har to produksjonsenheter i Mandal, mekanisk og skilt. Skiltavdelingen hadde et overskudd i 2009 på kr 609 000,-. Mekanisk et overskudd på kr 187 000,-. Mekanisk hadde et overskudd i 2008 på kr 1 367 000,-. Den store svikten for mekanisk har sin årsak i sviktende omsetning. Omsetningen falt med over 30 %. Framtidsutsiktene for produksjonen i Mandal er betydelig bedre enn i Høvleriet: o Vi har høy bruttofortjeneste på produktene. o Vi har mange bein å stå på. Vi kan lage alt fra det enkle til det mest avanserte. o Maskinparken er relativt ny og moderne. o Vi har mange kunder slik at vi ikke er så sårbare. o Godt tilrettelagt for attføring. o Høyt faglig nivå på arbeidslederne. o Godkjent for nye fagbrev. Fremtidens produksjon i Mandal

Det er viktig at bedriften har en egen produksjon i attføringsarbeidet. Sammensetningen i gruppen tiltaksdeltakerne som kommer til Mindus, har endret seg mye de siste årene. Nå inneholder den mange yngre mennesker med ulike problemer, og disse personene trenger en utprøvings-arena. Derfor har Mindus arbeidsoppgaver på alle nivåer. For 2011 har bedriften budsjettert mekanisk produksjon på samme nivå som 2010. Skiltavdelingen har blitt redusert betydelig grunnet bortfall av kunde. Bemanningen reduseres med en arbeidsleder. Dagens produksjon fortsetter som nå med styrte maskiner. Det betyr at hele markedet dekkes, også innen opplæring. Attføring og intensivering av arbeidet med å skaffe nye kunder vil bli satt mer i fokus. Omsetningen reduseres noe, spesielt på skilt. Vi har gode muligheter for å øke inntektene ved Produksjon Mandal siden vi jobber mot nye kunder. Budsjett skilt i 2011 er pluss kr 215 000,og pluss kr 1 070 000,- for mekanisk. Attføring

Mindus er en attføringsbedrift, og således er attføringsarbeidet det aller viktigste. I budsjettet for 2011 har vi lagt sammen avdelingene APS4, AB5, Avklaring6 og Prosjekt7. Resultatene for disse avdelingene er svært gode. I 2009 hadde vi et resultat på pluss kr 1 264 000,-. Framtidsutsikter Attføring

Bedriften avsluttet 2009 med å bli tildelt et nytt tiltak sammen med de tre andre attføringsbedriftene i Vest-Agder, så inntektsgrunnlaget for 2010 så meget bra ut. Dette tiltaket fikk vi for tre år. Allerede i februar ble tiltaket stanset på landsbasis og inntektene forsvant umiddelbart. Siden da har NAV stengt for alt som ikke er de faste skjermede tiltakene. Alt av ekstraplasser har forsvunnet, således også betydelige inntekter. Mindus har 4

APS: Arbeidspraksis AB: Arbeid med bistand 6 Avklaring: Avklaring av arbeidsevne 7 Prosjekt: 3-årig forskningsprosjekt finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 5

Mindus AS

Side 42

de siste fem årene hatt fem ekstra APS-plasser som gir en årsinntekt på kr 780 000,-. Disse plassene opphører 1.10.2010. På kort sikt ser det ikke bra ut. Når nytt år passeres med nye budsjetter, forventes det av Regjeringen at det blir økte bevilgninger for å redusere køene, og således er det stor sannsynlighet for at nye plasser blir opprettet og flere kurs kommer ut på anbud. Mindus har hatt stor fokus på attføring de senere år og har en svært høy kompetanse for å imøtekomme de krav som stilles fra myndighetene. Bedriften var den første i Vest-Agder som ble EQUASS8 sertifisert. Mindus har tildelt alle skjermede tiltak, totalt er dette 115 plasser. I 2009 var der 309 mennesker på tiltak i bedriften. For å ivareta disse har NAV krav om hvor mange ordinært ansatte som skal være i bedriften for at deltakerne blir ivaretatt. Innen attføring har vi totalt 10 ordinært ansatte i Mandal som jobber med attføring. Fremover vil fiere og flere tiltak bli lagt ut på anbud. Mindus må således sørge for at bedriften har nødvendig kompetanse til å møte de utfordringer som måtte komme. Året 2010 er budsjettert i balanse men slik situasjonen ser ut for øyeblikket kommer nok året samlet ut sett med minus resultat, dog betydelig lavere enn 2009. I budsjettet for 2011 har vi lagt inn de skjermede tiltakene og forskningsprosjektet. Alle disse inntektene er faste. I tillegg har vi lagt inn kr 600 000,- som er plasser NAV bestiller enkeltvis, lærlingeplasser og sommerintro fra kommunen. Budsjett attføring 2011 er kr 1 652 000,-.

EQUASS: Europeisk godkjenning som alle attføringsbedrift må ha innen 31.12.2011.

Mindus AS

Side 43

Alternativ 2 Varodd AS overtar aksjene i Mindus AS Varodd AS er den største attføringsbedriften i Vest-Agder og holder til på Rige industriområde i Kristiansand. Eierstrukturen i Varodd AS er tilsvarende Mindus AS med Kristiansand kommune og Vest-Agder Fylkeskommune som største eier. 94,5% av aksjene er kommunalt eid. Varodd AS har en god økonomi og en solid egenkapital og omsatte i 2009 for 186,0 mill. (konsern) og fikk et resultat på kr 7,8 mill. Styrebehandling i Varodd AS

Henvendelsen fra Mindus AS til Varodd AS om å gå inn på eiersiden er behandlet i styret i Varodd (16.09.2010) og styret har enstemmig gått inn for en positiv løsning. Kort fortalt er denne basert på at Varodd AS overtar 100% av aksjene i Mindus AS og at de kommunale eieme i Mindus AS får oppgjør for aksjene i form av nye aksjer i Varodd AS. Modellen er basert på at aksjene i begge selskapene verdsettes til bokført verdi pr. 31.12.2009. Styret i Varodd AS har imidlertid forutsatt at private småaksjonærer i Mindus AS kjøpes ut før en eventuell overtakelse. Modellen er nærmere redegjort for nedenfor. Etter overtakelse av aksjene, vil Mindus AS drives videre som et eget aksjeselskap med avdelinger både i Mandal og Heddeland i Marnardal Utover overtakelse av aksjene, vil Varodd AS sørge for en tilstrekkelig styrking av egenkapitalen gjennom en utvidelse av aksjekapitalen. Forbedret attføring

Varodd AS og Mindus AS har de siste årene utviklet et samarbeid innenfor attføringsarbeidet —blant annet i forhold til nye tiltak og anbud. Begge parter har sett dette som en stor fordel. Fra Varodds side er intensjonen med å overta aksjene i Mindus AS, å videreutvikle dette samarbeidet og på den måten styrke attføringsarbeidet i regionen. Dette mener vi kan oppnås gjennom sterkere fagmiljøer og felles opplæring innenfor spesielle områder (eksempelvis psykiatri, ungdom og helse). Det er en økende tendens til at mer av attføringstiltakene legges ut som AMO kurs eller anbud, og i den sammenheng er felles tilbud mellom flere attføringsbedrifter en klar fordel. En sammenslåing vil øke mulighetene for utvikling av felles tilbud. Andre fordeler

Også på andre områder vil eierskapet skape nye muligheter. Dette gjelder både produksjon, administrasjoniøkonomi, opplæring og kompetanseheving, personal m.m. I Mandal er produksjonen knyttet til mekanisk virksomhet og til skiltproduksjon —med mekanisk som det dominerende. Innenfor mekanisk har Mindus både en høyere omsetning og en bedre maskinpark enn Varodd. Vi ser derfor for oss en samordning av disse to mekaniske avdelingene både produksjonsmessig og når det gjelder markedsføring og salg. Det kan være riktig for begge parter å overføre produksjon mellom selskapene. Administrativt vil det også være gevinster å hente både kvalitetsmessig og i form av mer kostnadseffektiv drift.

Mindus AS

Side 44

Aksjonærmodell

Den foreslåtte modell uår ut på at Varodd AS overtar 100% av aksjene i Mindus AS og at nåværende aksjonærer i Mindus får oppgjør i form av nye aksjer i Varodd AS. I og med at det ikke er utbytterett for aksjonærene i noen av selskapene, er det naturlig at verdsetting av aksjene berelmes ut fra selskapenes bokførte egenkapital pr. 31.12.2009.

Oversikten nedenfor viser antall aksjer og egenkapital i begge selskapene for oppkjøp:

Bokført egenkapital i Varodd AS er kr 167.897.170 og i Mindus AS kr 4.469.828. Samlet bokført egenkapital er kr 172.367.998. Aksjene i Mindus står for 2,6% av den samlede verdien, og overtakelsen foreslås løst ved at aksjekapitalen i Varodd AS utvides tilsvarende — dvs, fra kr 1.613.000 til kr 1.656.100. For fordelingens skyld, vil det være nødvendig å gjennomføre en splitt av aksjene i Varodd fra pålydende kr 500,- til kr 100,- pr. aksje. Det forutsettes også at nåværende kommunale eiere i Mindus AS kjøper ut aksjene til private aksjonærer (161) aksjer slik at de fire kommunene i Mandalsregionen og Vest-Agder Fylkeskommune til sammen får 100% av aksjene før eierskiftet. Nedenfor er vist en tenkt fordeling av eierandel i Mindus AS og tilsvarende nye aksjer pålydende kr 100.- i Varodd AS.

Mindus AS

Side 45

Nye aksjonærfordeling i Varodd vil da bli folgende:

Oppsummering Mindus AS sin vurdering av verdseningsmodellen: Verdsettingen av selskapene fastsettes utfra selskapenes bokførte egenkapital pr. 31.12.09. En alternativ verdsettingsmåte kan være utfra takst på selskapenes eiendeler. Varodd AS har i utgangspunktet en meget solid egenkapital og har over flere år hatt god inntjening. Selskapet må antaes å ha betydelige merverdier i eierposter i underliggende datterselskap. For Mindus AS sin del er styrets vurdering at bokførte verdier på selskapet er en nøktem verdsetting av selskapet og vurderer det ikke til å være andre vesentlige ikke bokførte merverdier i selskapets eiendeler. Basert på ovenforstående er det derfor utfra styrets vurdering gunstig for Mindus as sine aksjonærer at bokførte verdier legges til grunn for bytteforholdet.

Mindus AS starter parallelt med dette brevet arbeidet med å innløse de private aksjonærer

Styrevedtak i Mindus AS 24.8.2010: Utfra en samlet vurdering av Mindus AS sin situasjon og interesser anbefaler styret sine eiere å selge sine aksjeposter til Varodd AS i henhold til fremlagte forslag (alternativ to)

Mindus AS

Side 46

Anbefaling

Det er flere grunner til at Alternativ 2 anbefales. De viktigste er: 1. Det vil sikre virksomhetens nødvendige kapitaltilgang i årene fremover. 2. Virksomheten vil gies nødvendig handlingsrom til å kunne planlegge og iverksette strategiske posisjonstiltak som kan møte fremtidens mer konkurranseutsatte markeder. 3. En av våre viktigste samarbeidspartnere i dag går over til å bli vår eier.

Vi ber derfor om at følgende vedtak blir fattet: 1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private aksjer, 15 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje. Kjøpet finansieres

2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 229 aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS. Modell 2 forutsetter tilslutning i ekstraordinær generalforsamling i Varodd AS som vil bli avholdt i desember.

Mandal, 15 oktober 2010 /

Ole Terje ThorStensen Daglig leder

Terje Damman Styreleder Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3.

Innløsning av private aksjonærer Regnskap Varodd AS 2009 Regnskap Mindus AS 2009

Mindus AS

Side 47

Mindus AS Vedrørendesalgav aksjertil Varodd med påfølgendeemisjon/konverteringgjeld Antall Mandal Kommune Vest Agder Fylkeskommune Lindesnes Kommune Marnardal Kommune Audnedal kommune øvrige mindre aksjonærer

1130 485 361 214 135 161 2486

Verdi/a ksje

Sum

kjøp min

1798 1798

2 031 740 872 030

78 34

1798 1798 1798

649 078 384 772 242 730 289 478 4 469 828

25 15 9

1798

-161 0

Kjøpesum Sumantall 140 693

1 208

2 172 433

60 386 44 947 26 644 16 808 -289 478

519 386 229 144

932 416 694 025 411 416 259 538

Ved salg vil kommunene samlet få en fordring som deretter skal konverteres til aksjekapital Basert på verdien på Varodd ca 168 mill vil tegningskursen være kr 52.077/aksje i Varodd.

Side 48

Salgssum

2 486

4 469 828

Tegn kurs 52077 52077 52077 52077 52077

Aksjer 41,716 17,905 13,327 7,900 4,984

42 18 13 8 5 0 86

frk)

. hMaIMUIE.h

•

• •

.44

• b

Side 49

hovedtall for konsernet

Netto drff-tsinntekter

Ă&#x2026;rsresuttat

200000

12000

180000 10000

160000 140000

8000

120000 100000

6000

80000 4000

60000 40000

2000

20000 2005

2006

2007

2008

2009

2005

Side 50

2006

2007

2008

2009

resultatregnskap

KONSERN 2009 2008

NOTER DRIFTSINNTEKTER Brutto driftsinntekter Sal sprovisjoner/rabatter Sum netto driftsinntekter

MORSELSKAP 2008 2009 135 137 2 512 132 625

137 737 3 211 134 526

-106 56 643 55 555 5 723 13 228 131 043

402 59 013 54 517 5 649 13 826 133 407

Driftsresultat

1 582

1119

FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Netto finansinntekter/-kostnader Resultat for ekstraordinære oster

4 339 310 4 029 5 611

3 335 3 079 256 1 375

0 0 0 0 1 375

Minoritetsinteresser rsresultat før minoritetsinteresser

0 0 0 0 5 611 0 5 611

0 1 375

Årsresultatet er anvendt slik: Annen egenkapital Endring i regnskapsprinsipp Utbytte før emisjon Valutadifferanser Dis onert i alt

5 611 0 0 0 5 611

1 375 0 0 0 1 375

DRIFTSKOSTNADER Beholdninasendringer Varekostnad Lønnskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum drfftskostnader

3-4 5

EKSTRAORDINÆRE POSTER Andre ekstraordinære inntekter Andre ekstraordinære kostnader Netto ekstraordinære poster Skatter rsresultat før mInoritetsinteresser

Side 51

balanse pr. 31.12.2009

KONSERN 2009 2008 30 107 63 195 223 14 806 1160 2 397 111889

21 505 4 690 3 325 5 426 26 203 38 820 99 969 211 858

90 31 939 67 457 -

14 671 1189 2 920 118 266

29 375 4 431 1 217 4 258 22 784 28 049 90 114

208 380

NOTER ANLEGGSMIDLER Forskning og utvikling Konserngoodwill Bygninger og tomter Finansielle anleggsmidler Maskiner, verktøy og inventar Transportmidler Andre langsikti e fordrin er Sum anle smidler OMLØPSMIDLER Lager av råvarer og driftsmateriell Lager av halvfabrikata og varer i arbeici Lager av ferdig varer Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Kontanter, bank og post Sum omb smidler Sum eiendeIer

1 613 166 285

1 613 153 830

GJELD OG EGENKAPITAL EGENKAPITAL Aksjekapital Annen egenkapital

167 898

155 443

Sum e enka ital

MORSELSKAP 2009 2008

56 852 12 585 1160 29 118 99 715

59 297 12 316 1189 28 973 101 775

13 114 505 876 5 187 12 887 35 587 68 156 167 871

18 167 345 869 3 867 11 523 27 516 62 287 164 062

10 11

1 613 153 179

1 613 147 568

5 5 6

2 2 2

154 792

149 181

4 504

5 929

8 575 13 079 167 871

8 952 14 881 164 062

MINORITETSINTERESSER 772

617

UTSATT SKATT Sum utsatt skatt

429

12 833 12 833

18 987 18 987

8 284

8 640 626 3 461 20 606 33 333 208 380

1122 20 519 29 926 211 858

Sum minoritetsinteresser

LANGSIKTIG GJELD Annen langsikti gjeld Sum lan sikti 'eld

7-8

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skatter Første års avdrag langsiktig Annen kortsiktig gjeld Sum kortsikti 'eld Sum 'eId o e enka ital

9 gjeld

Side 52

Mindus AS Resultatregnskap

Driftsinntekter og -kostnader

Note

2009

2008

Salgsinntekter AttfĂ¸ringstjenester Gevinstv/ avgang av anleggsmidler Sum driftsinntekter

17 830 413 14 501 910 0 32 332 323

23 608 204 13 450 517 424 665 37 483 386

Vareforbruk Beholdningsendringegentilvirkedevarer LĂ¸nn og sosiale kostnader OrdinĂŚre avskrivninger Andre drittskostnader Sum driftskostnader

7 805 520 330 132 18 287 866 1 471 040 5 147 838 33 042 396

11 661 971 279 836 18 420 344 1 359 587 5 492 509 37 214 247

Driftsres uliat

-710 073

269 139

Finansinntekter ag -kostnader Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Resultat av fmansposter

3 043 14 982 862 877 3 586 -848 437

5 718 25 588 1 367 126 9 773 -1 345 592

Ă&#x2026;rets resultat

-1 558 510

-1 076 454

Overforinger Avsatt til annen egenkapital Sum overforinger

-1 558 510 -1 558 510

-1 076 454 -1 076 454

2,7 3 2

Side 53

Mindus AS Balanse pr. 31.12.

EIENDELER

2009

2008

210 000

280 000

3 3 3 3

15 784 000 1 227 971 1 903 800 52 000 19 177 771

16 168 500 1 227 971 2 369 400 78 300 20 124 171

4 661 229

4 817 206

3 513 164 98 752

3 752 825 10 691

564 811 8 837 956

597 034 9 177 756

28 015 727

29 301 927

Note

ANLEGGSMIDLER Goodwill Varige driftsmidler

Bygning Tomter Maskiner og anlegg Transportmidler Smn anleggsmidler

OMLĂ&#x2DC;PSMIDLER Varer Varelager Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter Bankinnskudd,kontanter Sum omlopsmidler

SUM EIENDELER

Side 54

Mindus AS Balanse pr. 31.12.

Terje DanrilnIn Styreledd

e Fardal Kristolfersen Styremedlem

Torkel 1-(je1land Nestleder

( Jan1Erik Fasseland Styrerne lem

Ole Terje Th rstensen Dagligleder

Side 55

Nana Finnes Styremedlem

Inger Lise Pettersen Styremedlem

Page 1 of 1 Denne vedlegges Mindus saken Fra: Helge Sandåker Sendt: 18. oktober 2010 11:03 Til: Hans Stusvik; Ståle Kongsvik; Norman Udland; Kjell Olav Hæåk; tine.sundtoft@vaf.no Kopi: thore.westermoen@vaf.no; Ivar Lindal; 'Alf G. Møll'; Tønnes Seland Emne: Mindus

På vegne av de offentlige eierne i Mindus bekreftes det herved at eierne ved ordførerer/fylkesordfører er enige i prinsippet om at bokført egenkapital i Varodd og Mindus slås sammen,og at tidligere eiere i Mindus får en eierandel i Varodd som står i forhold til dette.

Helge Sandåker Ordfører i Marnardal Tlf. 38289001/90543187 Adr.: Rådhuset, 4534 Marnardal helge.sandaker@marnardal.kommune.no

file://\\eph-web2\ephortedok$\Mar\Prod\2010\10\19\22931.HTML Side 56

19.10.2010

Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1109

6671/2010

Wenke Nome

Utvalgsaksnr 28/10

Utvalg Levekårsutvalg

Møtedato 25.10.2010

60/10

Teknisk, landbruk og miljø

25.10.2010

54/10

Formannskapet

26.10.2010

44/10

Kommunestyret

02.11.2010

2. tertialrapport 2010

Bakgrunn I samsvar med kommunelov, budsjettforskrift og økonomireglement fremlegges 2. tertial med økonomisk status pr. 31. august. Nye bestemmelser om rapportering av kommunens finansforvaltning ble vedtatt av kommunestyret 28.09.2010. Rapporteringen er innarbeidet i tertialrapporten i samsvar med nytt reglement. Rådgivers rapport ved utgangen av august er vedlagt. Rapporten er gitt på basis av tidligere reglements rammer, uten at dette påvirker avkastning og risikovurdering. Tertialrapporten inneholder i tillegg informasjon fra enhetene under det enkelte rammeområde. Vurdering Etter 2. tertial viser regnskapsprognosen et positivt netto driftsresultat på 4 mill. kr. Hovedårsaken til den positive utviklingen skyldes lavere pensjonskostnader og lønnsvekst enn lagt til grunn i budsjettet. I tillegg forventes merinntekter i form av momskompensasjon fra investeringer på om lag 2,3 mill. kr. Inntektene bør i sin helhet benyttes til finansiering av tilhørende prosjekter i investeringsregnskapet, og deler av overføringen er pliktig etter regnskapsforskriften. Dette er forutsatt i prognosen og vil derfor ikke påvirke regnskapsmessig resultat. Finansområdet er netto nedjustert med 1,6 mill. kr som følge av at 2,1 mill. kr av utbyttet fra Agder Energi er definert som investeringsinntekt. I tillegg har en anslått merinntekter for netto renter på 0,5 mill. kr. Det hefter imidlertid usikkerhet ved avkastningen fra langsiktige finansielle plasseringer siste tertial.

Side 57

Det er lagt fram en positiv prognose for forventet regnskapsmessig overskudd på 0,9 mill. kr etter 2. tertial, hovedsakelig som følge av lønns- og pensjonsreservepostene i budsjettet. På utgiftssiden er det foreløpig ikke meldt om vesentlige avvik, og en har i hovedsak lagt til grunn 0-prognoser for rammeområdene. Det er imidlertid lagt inn et forventet merforbruk etter tiltak for å komme i balanse på 0,2 mill. kr for Teknisk avdeling. Øvrige interne avvik under rammeområdene forutsettes dekket via omfordelinger eller sparetiltak. Det er allerede omfordelt budsjettmidler innenfor rammeområde Helse & omsorg for å dekke nye pliktmessige ytelser. Investeringsbudsjettet er i utakt med reelle investeringer, og det er fremmet flere endringsforslag for å komme i samsvar med investeringsregnskap og finansiering av dette. Rådmannen anbefaler at det tas opp nytt lån på 10 mill. kr for å dekke finansieringsbehovet knyttet til prosjekter vedtatt tidligere år, herunder idrettsplass og omsorgsboliger. Rådmannen foreslår videre at flere prosjekter tas ut av årets investeringsbudsjett og behandles i forbindelse med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Foruten de tiltak som er eksplisitt nevnt i tertialrapporten foreslås ingen justeringer av driftsrammene. Det er i første rekke reserveposten pensjon, overføring av momskompensasjonsinntekten samt investeringsbudsjettet som fremmes som endringsforslag til budsjettet. Kommunestyret bes også om å ta stilling til salg av tidligere bibliotekbygg på Øyslebø. Rådmannen anbefaler salg for å frigjøre kapital og driftsmessige ressurser knyttet til bygget. Rådmannen vil fraråde disponering av forventet regnskapsmessig overskudd på nåværende tidspunkt. Det kan komme merutgifter til bl.a. vintervedlikehold veier og pliktmessige ytelser innenfor sosial, omsorg og oppvekstområdet. Eventuelt overskudd bør avsettes til generelt disposisjonsfond for å imøtekomme utfordringer i kommende økonomiplanperiode. For ytterligere opplysninger vises til tertialrapport pr 31. august.

Vedlegg: 2. tertialrapport Budsjettreguleringer vedtakspunkter Rapport fra ekstern rådgiver langsiktig forvaltningsportefølje.

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering 2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet. 3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten:

Side 58

a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift. b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse. c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010. d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”. 4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten: a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og -regnskap. b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond. c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond. d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet. e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve. f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr. 5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Side 59

Innstilling: LevekĂĽrutvalget vedtok enstemmig: LevekĂĽrutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljĂ¸ - 25.10.2010

Vedtak: TLM-utvalget tar 2.tertialrapport 2010 til orientering.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Innstilling: RĂĽdmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 60

2. Tertial rapport 2010

2. Tertial rapport 2010 Årsprognose per 31.08.10 Opprinnelig budsjett

Budsjettendring *)

Revidert budsjett

Prognose avvik R/B

Prognose 1. tertial

Prognose 2. tertial

Sentrale inntekter

Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Konsesjonskraft Momskompensasjon investeringer Statstilskudd skole og PLO (rentekomp)

-62 515 -38 879 -5 900 -3 250 -600 -1 127

0 0 0 0 0 0

-62 515 -38 879 -5 900 -3 250 -600 -1 127

1 700 -1 900 -69 0 -2 300 127

-60 815 -40 779 -5 969 -3 250 -1 200 -1 000

-60 815 -40 779 -5 969 -3 250 -2 900 -1 000

-112 271

-2 442

-113 013

-114 713

18 306 39 250 54 000 10 525 3 300

-951 -3 769 -286 5 213 -42

17 355 35 481 53 714 15 738 3 258

0 0 0 200 -2 900

17 363 35 413 53 714 15 738 3 278

17 355 35 481 53 714 15 938 358

125 381

165

125 546

-2 700

125 506

122 846

13 110

165

13 275

-5 142

12 493

8 133

-18 900 -4 374 3 936 5 559 -13 779

0 0 0 0 0

-18 900 -4 374 3 936 5 559 -13 779

2 100 -300 -200 0 1 600

-18 900 -4 374 3 936 5 559 -13 779

-16 800 -4 674 3 736 5 559 -12 179

-669

165

-504

-3 542

-13 779

-4 046

Disp. tidl. års mindreforbruk Overføring til investeringsregnskapet Bruk (-)/avsetning(+) disp.fond Avsetning bundne driftsfond

0 619 0 50

-11 021 1 107 9 749 0

-11 021 1 726 9 749 50

0 2 600 0 0

-11 021 1 726 9 789 50

-11 021 4 326 9 749 50

Netto disponeringer

669

-165

504

2 600

544

3 104

-942

-742

-942

Sum inntekter Utgifter enhetsrammer

Service- og utviklingsenhet Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Tilleggsbevilgninger, lønnsreserve mv. Sum utgifter (nettoramme) Brutto driftsresultat

Utbytte Renteinntekter Renter av innlån Avdrag på innlån til egne formål Finansresultat Netto driftsresultat

Regnskapsmessig oversk(-)/undersk(+)

*) Gjennomførte budsjettreguleringer pr 31. august KS-sak 16/10, Disponering av overskudd 2009 FM sak 9/10 -Støtte til Haiti, bruk av tilleggsbevilgning FM FM sak 22/10 - Spenst 2012, administrativ organisering KS-sak 30/10 - 1. tertial Tilflyttingsprosjekt FM-sak 18/10 - støtte til skiløypekjøring mv - Bjelland IL og Marnardal IL

Marnardal kommune

Side 61

2. Tertial rapport 2010

Sammendrag Justert driftsbudsjett viser ved utgangen av august mnd et positivt netto driftsresultat på 0,504 mill. kr. Svak nedgang skyldes hovedsakelig tilflyttingsprosjektet m/bruk av fond som finansiering. Driften er budsjettert med et negativt brutto driftsresultat på 13,3 mill. kr. Marnardal kommunes økonomi er som følge av dette avhengig av et positivt finansresultat, hovedsakelig fra utbytteinntekter Agder Energi. Etter 2. tertial viser regnskapsprognosen et positivt netto driftsresultat på 4 mill. kr. Hovedårsaken til den positive utviklingen skyldes lavere pensjonskostnader og lønnsvekst enn lagt til grunn i budsjettet. I tillegg forventes merinntekter i form av momskompensasjon fra investeringer på om lag 2,3 mill. kr. Inntektene bør i sin helhet benyttes til finansiering av tilhørende prosjekter i investeringsregnskapet, og deler av overføringen er pliktig etter regnskapsforskriften. Dette er forutsatt i prognosen og vil derfor ikke påvirke regnskapsmessig resultat. Finansområdet er netto nedjustert med 1,6 mill. kr som følge av at 2,1 mill. kr av utbyttet fra Agder Energi er definert som investeringsinntekt. I tillegg har en anslått merinntekter for netto renter på 0,5 mill. kr. Det hefter imidlertid usikkerhet ved avkastningen fra langsiktige finansielle plasseringer siste tertial. Det er lagt fram en positiv prognose for forventet regnskapsmessig overskudd på 0,9 mill. kr etter 2. tertial, hovedsakelig som følge av lønns- og pensjonsreservepostene i budsjettet. På utgiftssiden er det foreløpig ikke meldt om vesentlige avvik, og en har i hovedsak lagt til grunn 0prognoser for rammeområdene. Det er imidlertid lagt inn et forventet merforbruk på 0,2 mill. kr for Teknisk avdeling, etter tiltak for å komme i balanse. Øvrige interne avvik under rammeområdene forutsettes dekket via omfordelinger og sparetiltak. Det er allerede omfordelt budsjettmidler innenfor rammeområde Helse for å dekke nye pliktmessige ytelser. Investeringsbudsjettet er i utakt med reelle investeringer, og det er fremmet flere endringsforslag for å komme i samsvar med investeringsregnskapet og finansiering av dette. Rådmannen anbefaler at det tas opp nytt lån på 10 mill. kr for å dekke finansieringsbehovet knyttet til prosjekter vedtatt tidligere år, herunder idrettsplass og omsorgsboliger. Rådmannen foreslår videre at flere prosjekter med forsinket oppstart tas ut av investeringsbudsjettet for 2010 og behandles i forbindelse med økonomiplan 20112014, budsjett 2011. Foruten de tiltak som er eksplisitt nevnt i tertialrapporten foreslås ingen justeringer av driftsrammene. Det er i første rekke reserveposten pensjon, overføring av momskompensasjonsinntekten samt investeringsbudsjettet som fremmes som endringsforslag til budsjettet. Kommunestyret bes også om å ta stilling til salg av tidligere bibliotekbygg på Øyslebø. Rådmannen anbefaler salg for å frigjøre kapital og driftsmessige ressurser knyttet til bygget. Rådmannen vil fraråde disponering av forventet regnskapsmessig overskudd på nåværende tidspunkt. Det kan komme merutgifter til bl.a. vintervedlikehold veier og pliktmessige ytelser innenfor sosial, omsorg og oppvekstområdet. Eventuelt overskudd bør avsettes til generelt disposisjonsfond for å imøtekomme utfordringer i kommende økonomiplanperiode.

Marnardal kommune

Side 62

2. Tertial rapport 2010

Inntekter Rammetilskudd og skatt Som følge av justering for befolkningsendringer per 1.1.2010 viser prognosemodell utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund merinntekter på om lag 0,2 mill. kr for skatt og rammetilskudd. Nasjonalt skatteanslag var i RNB (Revidert Nasjonalbudsjett) uendret og forventet deflator for kommunal pris- og lønnsvekst ble opprettholdt på 3,1 pst. Merinntekter som følge av befolkningsjusteringer er innarbeidet i prognosen. Øvrige sentrale inntekter Eiendomsskatt på verk og bruk ble noe høyere enn anslått ved utarbeidelsen av budsjettet for 2010. Det er innarbeidet knapt 70.000 kr i prognosen. Det forventes balanse for Konsesjonskraft. Prognosen er usikker. Momskompensasjon fra investeringer forventes å gi merinntekter som følge av etterslep tidligere år, hovedsakelig omsorgsboligene på Bjelland og nytt idrettsanlegg på Øyslebø. Det er lagt til grunn 2,3 mill. kr i merinntekter i prognosen. Inntektene foreslås innarbeidet i driftsbudsjettet sammen med en tilsvarende økt overføring til investeringsbudsjettet. Statlige tilskudd grunnskole, pleie- og omsorg omfatter 3 ulike rentekompensasjonsordninger. Disse forventes å bli noe lavere enn budsjettert som følge av lavere renteprognose for statsobligasjonsrenter enn forutsatte 3 pst. Dette er innarbeidet i prognosen med en reduksjon på 0,127 mill. kr. Prognosen er usikker.

Utgifter enhetsrammer Fellesområdet, lønnsreserve, tilleggsbevilgninger mv Lønnsreserven Sentralt oppgjør iht. hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 4 er beregnet av KS å tilsvare en lønnsvekst på 2,1 pst inneværende år og 4,6 pst i årslønnsvekst. Veksten er inklusive lokal pott til lokale forhandlinger kapittel 4. Under forutsetning av en tilsvarende lønnsvekst etter lokale forhandlinger kapittel 3, 4 og 5 ventes et behov for utdeling av lønnsreservemidler på om lag 2 mill. kr. Forhandlingene ventes sluttført i løpet av september/oktober. Prognosen tilsier et mindreforbruk på i underkant av 1 mill. kr. Pensjonsreserven Marnardal kommunes pensjonsreserve består av en prosentvis avsetning til pensjonspremier. Med unntak av pedagogisk personell, er kommunens ansatte medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Pensjonskostnaden til KLP består av premie for aktive medlemmer, reguleringspremie (både aktive, pensjonister og uføre), egenkapitaltilskudd samt premieavvik. Reguleringspremien kan variere sterkt og er beløpsmessig på nivå med ordinært premietilskudd. Premieavviket er i praksis en utgiftsperiodisering, og fastsettes endelig pga aktuarmessige beregninger ved utgangen av regnskapsåret. Et positivt avvik føres som en kostnadsreduksjon med tilsvarende utgiftsføring påfølgende år. Tilsvarende vil et negativt premieavvik måtte utgiftsføres i regnskapsåret med en påfølgende positiv korreksjon påfølgende år. Premieavvikene budsjetteres ikke som følge av 0-effekt over en to-årsperiode. Arbeidsgivers andel pensjon (KLP) belastes løpende med 19 pst samtidig med lønnsutbetalingene. Satsen er innarbeidet i den enkelte utgiftsramme. Reguleringspremien er først endelig ved årsskifte. Mottatte beregninger og A-kontokrav fra KLP sammen med tilbakeført overskudd fra 2009 gir en forventet reserve på om lag 1,9 mill. kr.

Marnardal kommune

Side 63

2. Tertial rapport 2010

Oppgjøret vil fra og med inneværende år regnskapsføres mot rammeområde ”Tilleggsbevilgninger, lønnsreserve mv”. Oppgjøret har senere år tilført midler til Service- og utviklingsavdelingen. Samlet forventes et positivt avvik for lønns- og pensjonsreserven på 2,9 mill. kr. Premieavvik er ikke medregnet. Rådmannen foreslår at budsjettet nedjusteres med 2,4 mill. kr. Av dette anbefales 2,1 mill. kr benyttet til inndekning av redusert utbytteinntekt i driften, mens resterende 0,3 mill. kr foreslås overført investeringsregnskapet til finansiering av egenkapitaltilskuddet til KLP.

Service- og utviklingsenheten Oppsummering/utfordringer Enhetens overordnede ansvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune, ved å være pådriver for kvalitet og utvikling samt yte høy grad av støtte til tjenesteområdene. Den største utfordringen i en slik utviklingsprosess vil være kommunens økonomiske rammebetingelser. For å få en bærekraftig økonomisk utvikling vil vi i fremtiden måtte prioritere strengere og se på struktur og tjenestetilbud. Gjennom tydelig prioritering og godt lederskap legger vi fundamentet for dette arbeidet. I disse samhandlingsprosessene opplever ledelsen de tillitsvalgte som både gode og løsningsorienterte.

Gjennomførte prosjekter • Systematisering av tidligere planarbeid • Nytt finansreglement • Revisjon av økonomireglement •

Spenst 2012, herunder o Politisk styring o Delegasjonsreglement o Lederopplæring o Sykefraværsprosjekt o Kommunedelsplaner Oppvekst og Helse&Omsorg o Kvalitetslosen o Kommuneplan

Sak til Kommunestyret 28.09.2010 Sak til Kommunestyret 28.09.2010

Sak til Kommunestyret 28.09.2010 Sak til Kommunestyret 28.09.2010 Pågår Pågår Pågår Klar for utrulling Oppstart 28.09.2010

Økonomi Område kontrollorganer vil få et merforbruk som følge av avregning for 2009 fra distriktsrevisjonen Utgiften foreslås innarbeidet i budsjettet med dekning fra disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon ungdomsskolen” (avsatt 2009). Utgifter som følge av Spenst 2012 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet. Fond fra overskudd 2009 ”Spenst 2012” disponeres iht. rådmannens budsjettfullmakt i 2010. Under disse forutsetninger forventes balanse for avdelingen samlet. Kvalitet/produktivitet Arbeidet med å samle, strukturere og utarbeide planer, rutiner og prosedyrer på sentrale områder er høyt prioritert. IT-verktøyet ”Kvalitetslosen” skal videre sørge for høy tilgjengelighet for kommunens medarbeidere samt nødvendig oppdatering. Enheten har fått ny medarbeider fra august mnd som bl.a. skal arbeide med kommuneplan, tilflyttingsprosjektet og IKT prosjekter. Alle enhetsledere deltar for tiden i et lederutviklingsprogram sammen med rådmann, kommunalsjefer, økonomisjef og organisasjonsrådgiver. Programmet har bidratt positivt mht samhandling og dialog i kommunens ledergruppe. Ansatte er også involvert i programmet via temamøter og gjennomføring av ”hjemmelekser”. Marnardal kommune

Side 64

2. Tertial rapport 2010

Oppvekst og kultur Fellestjenester – kommunalsjef oppvekst&kultur Utfordringer Redusere ventelistene til utredning hos PPT. Økonomi Styrer mot balanse. Skyssutgiftene vil være noe høyere i høst pga flere elever med den tjenesten. Dette dekkes inn med mindreforbruk på andre poster. Kvalitet Resultater fra årets grunnskolepoeng og nasjonale prøver foreligger ikke pr dato. Produktivitet Utbygging av en barnehageavdeling på Laudal ferdigstilles og det tas inn flere barn pr august og november. Dette krever økt bemanning ved denne enheten.

Bjelland oppvekstsenter Oppsummering Både skolen og barnehagen fungerer bra, med en god stab av fast ansatte. Barn knyttet til oppvekstsenteret er stabilt, men noe økning i barnehagen, først og fremst flere under 3 år. Utfordringer Både skolen og barnehagen har nye bygg. Det er en utfordring å skaffe kvalifisert personell, spesielt gjelder dette vikarer. Gjennomførte prosjekter Overgangen til digitalisert skolebibliotektjeneste er startet. Mye arbeid gjenstår. Barnehagen har IKT som satsingsområde. For skolen har IKT, vurdering og lesing/skriving vært hovedtema i ”Utvikingsplan 2008-2011”. Skolen ligger bra an i forhold til målsettingen. Det gjennomføres aktivitetsøkter på 30 min hver dag. Skolen har satt i gang et prosjekt for bedre orden i bøker, i garderober, klasserom og ute. Dette har gitt gode resultater. Økonomi Økonomisk styrer oppvekstsenteret mot balanse, muligens et lite overskudd. Kvalitet Gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser(elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen). Produktivitet Aktivitetsnivået er høyt både blant elever og ansatte. Tiden med barn/elever nyttes effektivt og oppgaver blir løst gjennom innsats og samarbeid.

Laudal oppvekstsenter Oppsummeringer/utfordringer • Bygningsmessige utfordringer i forhold til plass og etterklang av lyd i mange klasserom • Vi har startet opp med Leksehjelp på 1.-4.trinn • Barnehagen har barn på venteliste Marnardal kommune

Side 65

2. Tertial rapport 2010

Gjennomførte prosjekter • Elevundersøkelsen • Brukerundersøkelse • ”Det er mitt valg” benyttes i forhold til sosialkompetanse • Alle ansatte har gjennomført kurs i bruk av Kvalitetslosen Personal • Det er vanskelig å få kvalifiserte vikarer • Sekretærressurs er økt 1 time pr. uke (fra 2 til 3timer) • Ansatt en fagarbeider på SFO i 10,62 pst stilling Økonomi • Styrket tilbud til førskole, SFO og vikarbruk viser noe merforbruk etter 2. tertial. Øremerkede midler knyttet til funksjonshemmede førskolebarn medfører at det likevel forventes balanse på årsbasis. Kvalitet • Bygningsmessige forhold trekker noe ned i forhold til et optimalt læringsmiljø. Produktivitet • 33 barn i barnehagen, hvorav 3 med spesielle behov. Full kapasitetsutnyttelse. • SFO har 18 barn i systemet. • Skolen har 62 elever, og venter en ny elev 1. november d.å.. • Skolen har 4 elever med vedtak om krav til spesialundervisning

Øyslebø oppvekstsenter Oppsummering/utfordringer Behovet for skolering om spesielle sykdommer og tilstander som elever sliter med, er økende. Det er også en utfordring å få Øyslebø oppvekstsenter til å fungere som en enhet bestående av kultur og skole. En må påregne noe tid til omstilling for å ta ut potensialet for effektivisering/ kvalitetsøkning. Gjennomførte prosjekter ”Vårt ”store prosjekt siste år har vært uteområdene. Nå nærmer vi oss fullføring av skolegården på barneskolen og registrerer allerede stor aktivitet. Vi håper elevene får mer moro og mer fysisk aktivitet i skoletida. Økonomi Forventer balanse om det ikke skjer noe uforutsett. Kvalitet I denne perioden har vi gjennomført eksamen for 10. klasse. Ved skriftlig eksamen hadde vi 18 elever oppe i engelsk og 21 elever oppe i norsk (hovedmål og sidemål.) Gjennomsnittskarakteren for engelsk ble 3,67, for hovedmål 3,33 og for sidemål 2,95. Vi sendte 3 klager, 2 i hovedmål og 1 i sidemål, hvorav den ene hovedmålsklagen ble tatt til følge. Til muntlig eksamen hadde vi 5 forskjellige partier. Gjennomsnittskarakterene for gruppene varierte fra 3,67 til 4,33 – i gjennomsnitt 4,00. Styrking av faglig innsats er et av våre fokusområder - sidemålsresultatene viser at det er nødvendig. Lærerpersonalet er motiverte og det jobbes også godt for å bedre resultatene på de nasjonale prøvene som er i gang nå. Marnardal kommune

Side 66

2. Tertial rapport 2010

Produktivitet Bedre kvalitet på SFO ved pedagogisk personale og nytt uteområde. Dette ser ut til å gi flere brukere.

Heddeland barnehage Utfordringer fremover • ha nok plasser (spesielt for barn under 3 år) • rekruttere og beholde førskolelærere • rekruttere menn i barnehagen • styrke og videreutvikle personalets kompetanse Barna Det har vært økning i etterspørselen etter barnehageplasser for barn under 3 år. I tillegg velges det lengre oppholdstid. Barnehagen har nå 16 barn under 3 år (fyller 3 år etter nyttår) og 41 barn over 3 år. Det er noe ledig plass, men vi har 5-6 barn som ønsker plass fra desember. Det er ikke plass til alle som ønsker plass på Heddeland oppvekstsenter, men det diskuteres for tiden tiltak slik at alle skal få barnehageplass i kommunen. Barnehagen har en populær og fulltegnet naturgruppe på 10 barn, som er ute 3 dager i uka. Bemanning I forhold til bemanning, så teller de minste barna for to (det vil si at det går mer bemanning til de yngste). Det har ført til noe økning i bemanningen dette året. Det er fortiden manko på førskolelærere, men vi har klart å få kvalifisert personale til alle stillingene. Satsingsområder Satsingsområdet er SPRÅK der vi fordyper oss i språkstimulering som en viktig del av barnehagens innhold. Heddeland barnehage har som mål ”å skape leseglede hos barn og voksne”. Barnehagen har brukt Bjørn Ivar Birkeland for å presentere trafikksikkerhetsprosjektet ”0-visjonen” på foreldremøte. Det var svært godt frammøte. Sommeråpne barnehager Tidligere ordning er videreført. Arbeidstilsynet Tilsynet fokuserte på forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Barnehagen hadde gjennomført kartlegging og risikovurdering, forbyggingstiltak, handlingsplan for HMS, hatt HMSopplæring av verneombud og daglig leder m.m. Barnehagen manglet handlingsplan for bedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten og konkret tidsplan for opplæring av ansatte (mht tilsynets tema). Avviket er nå rettet.

Helse- og omsorg

Åpen omsorg og institusjon Marnarheimen Det har vært fullt belegg (29) på institusjonen gjennom hele perioden. I tillegg har ”stue sør” blitt benyttet i tilfeller der det har vært nødvendig med terminalpleie. På tross av problemer med å skaffe kvalifisert personell gjennom sommeren, har det vært ytt tilfredsstillende tjenester til brukere. Det henvises da til muntlige tilbakemeldinger fra pårørende.

Marnardal kommune

Side 67

2. Tertial rapport 2010

Det har vært en større belastning på de ansatte enn ønskelig, og sykefraværet har vært relativt høyt i perioden. Åpen omsorg Om lag74 brukere gjennom hele perioden. Enheten har slitt med sykemeldinger og mangel på fagfolk, men har likevel maktet å yte alle tjenester som er gitt vedtak på. Vi har p.t. pasienter i hjemmetjenesten som burde hatt sykehjems- eller korttidsplass, slik at en lettere kunne observere og vurdere behovet for en periode. Økonomi Område institusjon og åpen omsorg er noe uforutsigbar mht økonomi og muligheten for å styre denne mot balanse. Ved utgangen av 2. tertial viser regnskap og budsjett omtrent balanse.

Habiliteringsenheten Oppsummering/utfordringer Enhetens største utfordring er å beholde og rekruttere fagpersonell, bl.a. vernepleiere. Økonomi Som følge av vakanser og bruk av assistenter inneværende år forventes et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Kvalitet Enheten har 23 årsverk fordelt på dagsenter, boliger og aktivitetshus. I tillegg ytes hjelp til brukere som bor hjemme, samt avlastning. Habiliteringsenheten tildeler også støttekontakter. Kommunen yter et godt tilbud til sin brukergruppe bestående av psykiske funksjonshemmede. Produktivitet Enheten har p.t. 12 faste brukere.

NAV – kommune Ny leder for NAV kontoret begynte 1. september med tilsettingsforhold i Marnardal kommune. Både lederfunksjon og finansieringsansvar er et samarbeid med NAV - stat, Åseral kommune og Audnedal kommune. Sosial Kontoret søker å bistå sine klienter på en måte som gir kort stønadsperiode til livsopphold. Budsjettrammen forventes å holde. Flyktningarbeid Kommunen har mottatt 6 nye flyktninger dette året, 4 voksne og 2 barn. Barnevern Tjenesten ivaretas av interkommunal barnevernstjeneste v/Barnevern Sør. Barnevernstjenesten følges opp av folkehelseenhet og vil fra og med 2011 overføres denne enhetens budsjettområde. Det ser foreløpig ut til at tjenesten kommer ut i balanse. Det er imidlertid høy usikkerhet knyttet til barnevernstiltak og kostnadsutviklingen på dette området.

Marnardal kommune

Side 68

2. Tertial rapport 2010

Folkehelse Oppsummering Folkehelseenheten vil levere de forutsatte tjenester innenfor budsjetrammen for 2010. Enheten er nå bemannet iht. forventninger, ved at også ny psykiatrisk sykepleier er på plass. Helsestasjonen er fullt bemannet og har etablert forpliktende avtaler med skolene for det videre arbeidet ut året. Prosjekter Prosjektet ”Helse på resept” er i gang og allerede godt mottatt blant leger og brukere. Individuelle samtaler gjennomføres og første treningsøkt samlet mer enn 12 deltakere. Noe som er svært gledelig. Helsestasjonen har etablert ”Ungdomshelsestasjon” et tilbud til ungdom på kveldstid hvor helsesøster er tilgjengelig for råd og samtaler. Dette skaper kontakt og gir grunnlag for videre arbeid med ungdom. Ruskoordinator er ansatt og begynner i løpet av høsten. Han vil jobbe med oppgaver knyttet til rusplanen. For å etterkomme behovet for boligenheter tilpasset lettere pleietrengende, vil 7 rom på Marnarheimen bli omgjort fra institusjonsplass til ”omsorgshybler med døgnkontinuerlig drift”. Dette er spesielt nødvendig for å innarbeide en fleksibilitet til å kunne flytte personer som allerede har fått vedtak om omsorgsbolig/hybel. Det vises for øvrig til beskrivelse av tiltak i økonomiplan 2010-2013, budsjett 2010. Det er ikke rapportert avvik i enheten i perioden.

Marnardal kommune

Side 69

2. Tertial rapport 2010

Teknisk avdeling Oppsummering/utfordringer Teknisk avdeling har i løpet av denne perioden overtatt all renholdsdrift i kommunale bygg. Dette er en krevende jobb, og utfordringen ligger i å finne en effektiv måte å bevare belegg på, slik at det daglige renholdet blir enkelt å utføre. I tillegg til dette har vi startet en prosess med å få inn tegninger i dataprogrammet (Renplan 2000), et program som på sikt vil være til hjelp for alle når areal og tidsbruk er registrert. De største utfordringene er vedlikehold av kommunale bygg. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan som inneholder utbedringer/reparasjoner for ca 3,5 mill. kr. Det ligger årlig inne 0,4 mill.kr til dette formålet i budsjettet. I de senere år har kommunen fått flere nye bygg. Det er en betydelig utfordring å gjennomføre tilstrekkelig vedlikehold på kommunens bygningsmasse sett i forhold til budsjettramme og bemanning. Det ble innført ny planog bygningslov i sommer, som har kostet både tid og ressurser å sette seg inn i. Dyktige medarbeidere har håndtert endringene på en betryggende måte.

Gjennomførte prosjekter – drift; Regulering av s/g sti Øyslebø til Spillingskrysset Arbeidene med å kartlegge ulike alternativer til veitrase er startet. Når endelig trase er valgt, vil det bli foretatt regulering av strekningen. Vegvesenet står for denne del av arbeidet, med hjelp av konsulent fra Viak. Regulering av parkeringsplass og boliger på Øyslebø Dette prosjektet er i sluttfasen. Det som gjenstår er å lage nytt kart etter mottatte innspill. Deretter må det avklares om planen må legges ut til høring på nytt. Det gjenstår drøfting med noen av partene som har kommet med innspill til planen. Planen blir deretter fremmet politisk. Stedsanalyse fra Øyslebø til Laudal Prosjektet er startet og kostnaden er stipulert til kr 400.000,-. Det er søkt fylkeskommunen om kr 200.000,- til prosjektet. Kommunestyret har tidligere bevilget/avsatt til fond kr 150.000,-. Prosjektet har et forventet behov for tilleggsbevilgning på kr 50.000,-. Ombygging av klasserom Bjelland skole Arbeidene er ferdig utført til en kostnad på ca kr 100.000,-. Øvrige prosjekter er omtalt under eget avsnitt for investeringer. Økonomi Gjennomgang av perioderegnskap og anslag over netto utgifter siste tertial indikerer et merforbruk på mellom 0,3 – 0,5 mill. kr. Det er nylig foretatt gjennomgang av svømmehallen på Laudal. For å unngå stenging av hallen over en lengre periode er det behov for strakstiltak på anslagsvis 150.000 kr. Det presiseres at det hefter ekstra usikkerhet med årets regnskap som følge av betydelige endringer i forbindelse med ny organisering fra mai mnd. Det er iverksatt tiltak for å redusere underbalansen i 2010. Det er hovedsakelig usikkerheten knyttet til vintervedlikehold kommunale og private veier som har bidratt til denne prognosen. Merforbruket kan øke ytterligere som følge av dette. Det er lagt til grunn 0,2 mill. kr i merforbruk for tekniske tjenester.

Marnardal kommune

Side 70

2. Tertial rapport 2010

Finans Generalforsamlingen for Agder Energi vedtok en utbytteutbetaling for 2010 på 900 mill. kr, herav 100 mill kr fra nedsettelse av aksjekapitalen på samlet 216 mill. kr. Dette medfører at 2,1 mill. kr av årets utbytte må inntektsføres i investeringsregnskapet, med tilsvarende reduksjon i driftsregnskapet. Beløpet er lagt inn som en inntektssvikt under finans i prognoseoversikten. Renter av lånegjeld og avkastning av finansielle plasseringer, er budsjettert med henholdsvis 3 og 4,5 pst (langsiktige plasseringer). Etter 2. tertial er prognosen positiv mht fortsatt lave lånerenter, mens utviklingen i finansmarkedene er preget av uro. Avdragsutgiftene forventes å bli som budsjettert. Netto renter forventes å gi et positivt avvik på 0,5 kr på årsbasis. Prognosen er imidlertid usikker og avhenger av utviklingen på langsiktige plasseringer siste tertial.

Rapportering iht. finansreglementet Nytt finansreglement ble vedtatt av kommunestyret 28. september og i det følgende rapporteres det for de 3 forvaltningstypene slik forskrift og reglement krever. Det er ikke foretatt anskaffelser iht. finansreglementet i løpet av 2. tertial. Etter gjennomgang av finansporteføljen er det imidlertid gjort overføringer av verdipapirer fra kortsiktig likviditet til langsiktig kapital. Dette gjelder verdipapirer med rentefølsomhet (durasjon) på mer enn 12 mnd og/eller kredittdurasjon mer enn 2 år. Iht. nytt finansreglement har rådmannen fullmakt til å beholde verdipapirer anskaffet etter tidligere regelverk i en overgangsperiode. Det vises til omtale av obligasjoner under rapportering av langsiktig kapital til forvaltning.

Kommunens plasseringer av langsiktig kapital Instrument / aktiva Skagen Kon Tiki DnBNOR Global Hedge Andel aksjer/Hedgefond SR-forvaltning - innløst vp 31.08.10 Bank (DnBNOR) Andel bank/pengemarked Aberdeen Property Investors Utbetalinger API Andel eiendom Skagen Avkastning Obligasjonsforetaket V *1) Haltdalen Sparebank 08/11 FRN Utbetalinger Obligasjon 08/11 FRN Industriobligasjoner Fondsobligasjoner Ansvarlig lån Salg industriobl/ansvarlig lån 31.08 Andel obligasjoner/obligasjonsfond

Verdi 31.12.09 9 794 7 731 17 525 0 8 8 6 912 0 6 912 14 981 300 5 000 0 2 189 4 578 1 454 28 502

TOTAL 52 947 Avkastningsprognose hele året (enkel beregning) NIBOR 3 mnd snitt HIÅ (hittil i år)

Verdi 30.04.10

Verdi 31.08.10

Verdiend HIÅ *)

Avkastning HIÅ i pst

Andel

33,7

10 487 7 803 18 290 0 8 8 6 977 0 6 977 15 061 300 5 000 0 2 221 4 749 1 467 0 28 799

10 562 7 924 18 487 3 734 8 3 742 7 007 0 7 007 15 521 300 5 000 0 0 4 833 0 0 25 654

769 193 962

7,8 2,5 5,5

0 0 94 205 299 539 0 0 170 -2 189 256 -1 454 3 784 1 106

1,1 1,1 4,3

54 075

54 889

2 367

4,5 6,7 2,5

6,8

4,3 3,6 0,0 3,4

12,8

5,6 3,9 3,9

46,7 100,0

*1 ) Anleggsobligasjonen er behandlet som kortsiktig plassering og nedskrevet til markedsverdi pr 31.12.09. Det er pt usikkert om obligasjonen blir innfridd til pålydende eller om den vil gi avkastning frem mot forfall Obligasjonens pålydende er på 1 mill. kr og har forfall 2016.

Marnardal kommune

Side 71

2. Tertial rapport 2010

Nytt forslag til finansreglement har som målsetting å oppnå en avkastning på den langsiktige kapitalen på en prosent høyere enn 3 mnd NIBOR over tid. Langsiktig kapital til forvaltning er definert som Agder Energifondet på 53,8 mill. kr, inklusive bufferfond finans 58,6 mill. kr. Rådmannen vurderer den langsiktige porteføljen å ligge innenfor akseptabelt risikonivå sett i forhold til avkastningsmål og kommunens evne til å tåle svingninger i markedene.

Avvik i forhold til nytt reglementet Basert på finansreglementets plasseringsrammer er andelen obligasjoner og rentepapirer høyere enn maksimumsgrensen på 30 pst. Det pågår et arbeid med å tilpasse den langsiktige porteføljen til nytt finansreglement, egen kompetanse og rasjonell tidsbruk. En har nylig solgt industriobligasjoner og ansvarlige lån i verdipapirporteføljen i SR-forvaltning. Det planlegges ytterligere salg av fondsobligasjoner når kursene kommer opp på akseptabelt nivå. Samtidig vil det kunne oppstå midlertidige avvik som følge av svingninger i markedet, og behovet for omallokering må vurderes i det enkelte tilfelle.

Kommunens kortsiktige likviditet Tall i hele 1000 kr

Beholdniger, herav; Hovedbankforbindelse Andre banker Sum bankbeholdninger eksl. Bundne midler 3 mnd NIBOR, siste dag i periode Hovedbankforbindelse, NIBOR -0,25 til +0,45 i perioden Andre banker, NIBOR +0,20 Fastrenteavtaler i perioden;

Beregnet avkastning pr 31.08.2010 31.08.10

31.12.2009

30.04.2010

66 307 5 841 72 148

77 482 5 975 83 457

69 145 6 053 75 198

1 121 102 1 224

2,08 1,90 2,28

2,39 2,20 2,59 Ingen

2,65 3,10 2,85 Ingen

2,37 2,40 2,57

Ingen

Den kortsiktige likviditeten er eksklusive skattetrekksmidler og egne kontoer for bundne midler. Kortsiktig likviditet har som formål å sikre at kommunen kan innfri sine løpende betalingsforpliktelser. En har ingen plasseringer i pengemarkedet i perioden. Alternative plasseringer innenfor finansreglementets rammer er blitt mindre aktuelle som følge av økt innskuddsrente på bankbeholdningene. Rådmannen vurderer den kortsiktige likviditeten som tilfredsstillende. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at den daglige likviditeten kan variere betydelig, og at beholdningene normalt vil synke siste tertial som følge av negativ kontantstrøm fra drift. Kommunens beholdninger av fondsmidler er avgjørende for likviditetssituasjonen. Bruk av reservene vil m.a.o. redusere bankbeholdninger og likviditet tilsvarende.

Marnardal kommune

Side 72

2. Tertial rapport 2010

Langsiktig gjeld, rapportering status og rentebetingelser 31.12.2009

30.04.2010

31.08.2010

Sum formidlingslån Sum innlån flyktningboliger Sum innlån øvrige investeringer

-10 109 -4 387 -129 555

-11 836 -4 387 -126 775

-10 756 -6 654 -126 775

Sum innlån

-144 051

-142 998

-144 185

6 594 -10 109 3 347 -6 762

6 904 -11 836 5 037 -6 799

7 765 -10 756 4 176 -6 580

-168

105

1 185

2009 2,5 100 pst 23,3 4,3 100 pst 2,5 6,5

1. tertial 2,3 100 pst 22,5 2,2 100 pst 2,3 3,0

2. tertial 2,6 100 pst 22,5 2,6 100 pst 2,6 3,0

(hele kr 1000)

Sum formidlingslån Sum innlån formidlingslån Ubrukte lånemidler Netto innlån formidlingslån Balanse netto innlån og utlån formindlingslån Rentebetingelse mv Innlån Kommunalbank, rentekostnad Andel innlån m/flytende rente Løpetid lån til investeringer (antall år) Innlån Husbank, rentekostnad Andel innlån m/flytende rente Sammenligningsrente, 3 mnd NIBOR Budsjettert rente

pr 01.09. 2,7 100 pst 2,8 100 pst 2,7 3,0

Det er foretatt låneopptak til nye flyktningboliger samt formidlingslån i løpet av året. Øvrige endringer i langsiktig gjeld skyldes avdrag i løpet av året. I forbindelse med 2. tertialrapport foreslår rådmannen opptak av nytt lån på 10 mill. kr til finansiering av årets investeringsutgifter. Lånegjelden vil som følge av dette øke til i overkant av 150 mill. kr ved utgangen av året. Innlån til finansiering av prosjekter innenfor vann- og avløp forutsettes behandlet i økonomiplan 2011-2014, og er foreslått tatt ut av investeringsbudsjettet for 2010 som følge av forsinket oppstart. Kommunelovens bestemmelser om nedbetaling av lån medfører i prinsippet serielån med like årlige avdrag. Dette gir en oversiktlig oppfølging av innlånsporteføljen og planlegges innført også for kommunens innlån i husbanken. Renter og avdrag knyttet til innlån flyktningboliger belastes direkte mot flyktningbudsjettet. Som følge av lavere renter enn forutsatt forventes det et positivt avvik sammenholdt mot budsjettert renteutgift. Marnardal kommune er sårbar mht renteøkninger som følge av høyere innlån enn rentebærende beholdninger. Fastrenteavtaler for deler av innlånsporteføljen vurderes fortløpende.

Marnardal kommune

Side 73

2. Tertial rapport 2010

Investeringer pr 31. august (Tall i hele 1 000 kr.)

Prosjekter

*1)

Regnskap 2010

Idrettsplass Øyslebø Helsesenter Flyktningboliger 2010 4 Omsorgsleiligheter Bjelland Aktivitetshuset, Heddeland Heddeland industriområde Mjåland, omlegging vei Heddeland renseanlegg FM-sak 3/10, riving av bolig *2) Kjøp av tomt og riving av bygg, Laudal *3) Utvidelse parkeringsplass Laudal skole *4) Rydding gml barnehagetomt Timberåsen *5) Gatelys Laudal *6) Laudal bhg - ombygging 2010 *7) Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland Vannverk Bjelland Brannsikring Høgtun Sum utgifter

7 654 172 2 841 2 693 620 71 16 208

Budsjett 2010

T.o.m. Bud 2010

Total ramme

Påløpt tidl. år

Påløpt totalt

107 0 0 214 253 0 0 2

0 0 3 300 0 0 250 2 750 4 600 200 242 150 270 150 500 300 300 1 000

13 596 18 000 3 300 8 000 4 000 250 3 000 4 900 200 242 150 270 150 500 300 300 1 000

13 596 18 000 3 300 8 000 4 000 2 250 3 000 12 800 200 242 150 270 150 500 300 6 500 1 000

3 752 18 007 0 2 807 3 555 0 57 0 0 0 0 0

11 406 18 179 2 841 5 500 4 175 71 73 208 0 107 0 0

0 0 0 0

0 0 0 2

14 851

14 012

58 158

74 258

28 178

42 562

7 540 512 150 3 850 400 200 0 0 1 260

7 540 512 150 19 818 400 200 0 0 1 260

21 640 512 150 21 818 400 200 0 0 1 260

100

100 28 178

14 012

58 158

74 258

Finansiering Bruk av lån investeringer (vann&avløp, fl.boliger) Bruk av disposisjonsfond investeringer *3, 4) Bruk av "øremerkede" dispfond -613 *6) Bruk av investeringsfond *) Merknad Bruk av dispfond Oppvekst *8) Bruk av bundne investeringsfond -500/Høgtun Salg Helsesenter og boligtomt Spillemidler kulturdel ungdomsskolen Tilskudd fl.boliger og Høgtun brannsikring Aksjeutbytte Agder Energi *8) Overført momskomp investeringer fra drift *7) Finansiert tidligere år Sum finansiering

1 205 2 000 567 2 100

5 872

*) Merknad Investeringsfond: Fondet ble tømt i årsoppgjøret 2009. Forslag til endret finansiering/utsettelse prosjekter følger av rapport og saksframstilling. *1) Prosjekter m/oppstart 2010 samt etterslep tidligere års bevilgninger *2) Sak FM-skap 13/2010 - Riving av kommunal bolig, tillegg 0,2 mill. kr-dekning invfond *3) Sak FM-skap 20/2010 - Kjøp av tomt 43/21 Laudal *4) Sak FM-skap 14/2010 Utvidelse parkeringsplass Laudal skole *5) KS-sak 30/10, 1. tertial -Riving bhgbygg Timberåsen *6) KS-sak 30/10, 1. tertial - gatelys Laudal *7) Levekårutvalg sak 16/10 - Utvidelse antall bhg plasser i Marnardal - bevilgning og dekning til godkjenning KS *8) Aksjeutbytte Agder Energi (andel fra kapitalnedsettelse)

Idrettsanlegget på Øyslebø er delvis ferdig. Det gjenstår oppsetting av gjerder enkelte steder samt vedlikeholdsutstyr for å drifte banen sommer og vinter. Bevilget ramme, herav utstyr 0,5 mill. kr, ser foreløpig ut til å dekke gjenstående arbeid og forutsatt utstyrsanskaffelser. Uavklarte forhold og avvik sammenholdt mot kostnadskalkyle og opprinnelige planer medfører usikkerhet mht endelig regnskap.

Marnardal kommune

Side 74

2. Tertial rapport 2010

Helsesenter Helsesenteret ble ferdig i 2009. Merforbruket skyldes at inventar ikke var medtatt i kostnadsoverslaget for bevilgningen. Tilleggsbevilgning og finansiering inngår i vedtakspunktene til tertialrapporten. Flyktningboliger Det er kjøpt inn to leiligheter som skal benyttes til formålet. Totale kostnader ligger godt innenfor rammen på 3,3 mill. kr. Omsorgsboliger Bjelland Prosjektet ble avsluttet 1. juli d.å. Totale kostnader ligger under bevilget ramme. Prosjektet inngår i forslag til vedtak som følge av oppdatering av investeringsbudsjett 2010 og endret finansiering. Aktivitetshuset, Heddeland Aktivitetshuset er ferdig utbygd. Utgifter til inventar samt bygging av adkomstveg på vestsiden inngår ikke i finansieringen, og er årsaken til merforbruket. Tilleggsbevilgning og finansiering inngår i vedtakspunktene til tertialrapporten. Regulering/omregulering av Heddeland industriområde er igangsatt med hjelp av konsulent fra Grønn Strek. Reguleringen skal etter planen ferdigstilles i juni 2011. Parallelt planlegges innløsning av eiendommer som ligger innenfor reguleringsplanen. Samlet investeringsbehov må revurderes i forbindelse med rullering av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Mjåland, omlegging vei Prosjektet må omdefineres som et driftmessig tiltak iht. kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter. Tiltaket med tilhørende finansiering fra investeringsfond må som følge av dette tas ut av investeringsbudsjettet for 2010. Rådmannen anbefaler at prosjektet vurderes i forbindelse med pågående økonomiplanarbeid og budsjett 2011. Ombygging/utvidelse Heddeland renseanlegg. Dette prosjektet vil få en samlet investeringsutgift på om lag 15,6 mill. kr, og 2,8 mill. kr høyere enn anslått i sist vedtatte økonomiplan. Cowi, som har gjennomgått totalkostnadene på nytt, peker på at årsaken ligger i prisstigning samt en større grad av utskifting og oppgradering av utstyr i forhold til det som ble lagt til grunn i forprosjektet. Prosjektet er midlertidig stanset som følge av revidert kostnadsoverslag. Rådmannen anbefaler at prosjektet tas ut av årets investeringsbudsjett. Investeringsramme og finansiering vurderes i sammenheng med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Riving av bygning på tomt 43/21, Laudal Arbeidene med riving har vært ute til prisforespørsel, og det er skrevet kontrakt med entreprenør. Jobben vil bli utført i løpet av høsten 2010. Riving av bygning v/Marnarheimen Arbeidene med riving har vært ute til prisforespørsel, og det er skrevet kontrakt med entreprenør. Jobben vil bli utført i løpet av høsten 2010 Gatebelysning på Laudal Arbeidene med oppføring av belysning fra tidligere legesenter og nord til bru i Laudal sentrum er sluttført. Utvidelse parkeringsplass Laudal Denne jobben er planlagt utført i løpet av høsten 2010. Industritomt Heddeland Formannskapet behandlet avtale om nyetablering på Heddeland i juli mnd etter hasteparagrafen i kommuneloven. Avtalen innebærer at utgifter med klargjøring av tomt dekkes 100 pst av tilskudd, refusjoner og festeavgifter. Som følge av momsproblematikken ved tomteopparbeidelsen er det p.t. Marnardal kommune

Side 75

2. Tertial rapport 2010

usikkert om utgifter og inntekter vil påløpe i investerings- eller driftsregnskapet. Det er som følge av dette ikke foreslått budsjettmessige justeringer til denne avtalen. Utvidelse Laudal barnehage – ombygging kjeller Levekårutvalget godkjente i sak 16/10 ombygging av kjelleren i barnehagen. Arbeidet er i hovedsak utført innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. kr. Investeringen er forutsatt dekket inn ved bruk av ”Disposisjonsfond oppvekst- og kultur” og momskompensasjon. Budsjettregulering og finansiering må formelt godkjennes av kommunestyret og følger av vedtakspunktene i saken. Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland Utvidelsen er tegnet og byggemeldt. Prosjektet ventes gjennomført i løpet av høsten. Vannverket på Bjelland lyses i disse dager ut på anbud for å knytte til seg konsulent til gjennomføring av prosjektet. I 2010 skal det kun foregå prøveboring og vurdering av vannkvalitet. Brannsikring av Høgtun ble høsten 2010 lyst ut på anbud. Anbudet måtte avlyses på grunn av at rimeligste anbyder fremla sitt anbud i strid med fastsatte prosedyrer. En ny anbudsrunde vil medføre at totalkostnadene sannsynligvis vil komme opp i 1,6 mill. kr. Rådmannen anbefaler at prosjektet tas ut av investeringsbudsjettet for 2010, og at prosjektet vurderes i forbindelse med pågående økonomiplanarbeid og budsjett 2011. Rivning av gml. barnehagebygg Timberåsen. Arbeidet er planlagt utført i løpet av høsten.

Finansiering av investeringer 2010 Investeringsutgifter knyttet til tidligere års vedtak (inkludert mer- og mindreforbruk) er beregnet å utgjøre om lag 14 mill. kr. Utgiften må iht. budsjett- og regnskapsforskriftene innarbeides i årets investeringsbudsjett sammen med finansiering. Kommunestyret må formelt godkjenne både utgifts- og inntektssiden i investeringsbudsjettet for det enkelte år. Rådmannen anbefaler at investeringsbudsjettets utgiftsside økes med 13,8 mill. kr. Dette omfatter idrettsplass, omsorgsboliger, helsesenter og aktivitetshus. Utgiftene anbefales dekket ved bruk av lån på 10 mill. kr, momskompensasjon fra investeringer/overført fra drift med 2,8 mill. kr samt disponering av ubundet kapitalfond med 1 mill. kr (tilført midler fra salg av helsesenter 1,1 mill. kr, tilskudd fylkeskommune 2 mill. kr og utbytte Agder Energi 2,1 mill. kr). Gjennomføring av prosjektene inntatt i budsjett 2010 vil utløse et lånebehov på ytterligere 20-25 mill. kr. Anslaget er basert på gjeldende økonomiplan og redusert bruk av fond. Ubundet investeringsfond hadde en saldo på kr 0 ved inngangen av 2010, jf forrige tertialrapportering. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til fremdrift og kostnader innenfor vann- og avløpsprosjektene, herunder Heddeland renseanlegg. Rådmannen anbefaler at prosjektene tas ut av budsjettet for 2010, og at reviderte kostnadsoverslag og finansiering av prosjektene vurderes i forbindelse med økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Dette gjelder også prosjektene ”Brannsikring Høgtun” og ”Omlegging vei Mjåland.” Renter og avdrag knyttet til nytt innlån på 10 mill. kr innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Lånet avdras over en periode på 20 år. Dette vil medføre økte rente- og avdragsutgifter på 1 mill. kr ved en rente på 5 pst eller 0,8 mill. kr ved en rente på 3 pst. Situasjonen krever frigjøring av kapital og ressurser knyttet til kommunens bygningsmasse. Som et strakstiltak anbefaler rådmannen at det gamle bibliotekbygget på Øyslebø legges ut for salg.

Marnardal kommune

Side 76

2. Tertial rapport 2010

Personal – sykefraværsutvikling Året 2010 startet med et ganske høyt sykefravær, men er betydelig redusert ved utgangen av august. Tabellen under viser utviklingen. Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August

Egenmelding 1-99dg. 1,3% 1,4% 0,8% 0,5% 0,4% 0,5% 0,1% 0,1%

Sykemeld. 1-16 dg. 0,6% 0,4% 0,6% 0,4% 0,5% 0,8% 0,9% 0,8%

Sykemeld. Over 16 dg. 9,5% 9,9% 9,2% 8,6% 8,5% 6,4% 5,3% 5,4%

Sykefravær totalt 11,4% 11,7% 10,6% 9,4% 9,5% 7,7% 6,3% 6,3%

Sykefravær for hele kommunen pr. 31.08.10: 9,1%. Som tabellen viser er det lengre sykefraværet (over 16 dager) som utgjør den store delen av fraværet. Klarer vi å holde prosenten på dagens nivå ut året vil vi kunne nå ca. 8,2%. Utvikling sykefravær de siste årene: 2006: 9,5% 2007: 8,6% 2008: 8,5% 2009: 8,5% Det er satt ned en prosjektgruppe og referansegruppe, bestående av ledere, personal, tillitsvalgte og HVO, som arbeider med tiltak for å øke nærværet. Prosjektskisse legges frem i løpet av høsten.

Marnardal kommune

Side 77

SAMMENDRAG Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 AVKASTNING Relativt til indeks

Absolutt Periode

AKTIVAKLASSER

Kvartal

MNOK

Hittil i år

MNOK

Periode %

Kvartal

Hittil i år

-0,4%

-1,4%

Pengemarked / Bank

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,0

0,1%

-0,2%

Obligasjoner

0,2

0,8%

0,3

1,3%

0,9

3,7%

0,0%

0,3%

-1,1%

Aksjer

0,1

0,7%

0,4

3,8%

0,8

7,8%

2,4%

-0,3%

9,5%

Alternative investeringer

0,1

0,9%

0,1

0,7%

0,2

2,5%

1,1%

-0,2%

1,6%

Eiendom

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,3

4,4%

-0,5%

-1,1%

0,0%

4,4%

0,5%

-0,1%

1,4%

TOTAL

0,4

0,7%

0,8

1,5%

2,2

Valuta

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,0

0,0%

TOTAL NOK

0,4

0,7%

0,8

1,5%

2,2

4,4%

KOMMENTAR:

MÅLSATT OG OPPNÅDD AVKASTNING

12 %

Målsatt 67% sannsynlighet 95% sannsynlighet Realisert

10 %

I august fikk alle aktivaklassene positiv avkastning. T otalporteføljen endte opp 0,4 MNOK, tilsvarende 0,7% på tidsvektet basis.

Ved utgangen av august var avkastningen ca. et halvt standardavvik over målsetning, jfr grafen til venstre.

6% 4% 2% 0% -2 %

jan

feb

mar

apr

mai

jun

jul

aug

sep

okt

nov

des

-4 %

ALLOKERING Denne periode

AKTIVAKLASSER

MNOK

Pengemarked / Bank

Allokeringsgrenser %

Min

Max

Strategisk

4,0

7,2%

0,0%

100,0%

0,0%

Obligasjoner

26,4

47,2%

30,0%

100,0%

45,0%

Aksjer

10,6

18,9%

0,0%

25,0%

20,0%

Alternative investeringer

7,9

14,2%

0,0%

45,0%

35,0%

Eiendom

7,0

12,5%

0,0%

100,0%

0,0%

Derivater

0,0

0,0%

100,0%

0,0%

55,9

100,0%

TOTAL

KOMMENTAR:

HISTORISK ALLOKERING 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% IB Eiendom

jan

feb

mar

apr

mai

Alternative Investeringer

jun Aksjer

jul

aug

sep

Obligasjoner

okt

nov

85,9% Allokeringen i obligasjoner 0,85863 0,86038 0,86138 0,861 0,85827 0,86138 0,87472 0 0 0 0 des

Pengemarked/Bank

Side 1

Side 78

er økt i august.

RISIKORAPPORT Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 NØKKELTALL MNOK Forventet avkastning inneværende år

7,2%

3,7

Volatilitet

5,5%

3,1

Avkastning og Sannsynlighet for avkastning større enn 2,5% sannsynlighet ut året Sannsynlighet for avkastning større enn 5%

80,2 %

Sannsynlighet for avkastning større enn 7,5%

47,7 %

65,3 %

Samlet valutarisiko Durasjonsrisiko anlegg Spesielle risikomål

6,4

Durasjonsrisiko omløp

2,3

Kredittrisiko

BBB

Aksjerisiko

KOMMENTAR

SANNSYNLIGHET FOR MÅLOPPNÅELSE INNEVÆRENDE ÅR des

Ved utgangen av august var forventet årsavkastning 3,7 MNOK, tilsvarende 7,2% på tidsvektet basis. Forutsetningene for disse beregningene er gjengitt under .

nov okt

Porteføljens kredittrisiko anses som god *, men merk at kredittrisikoen i obligasjonsforetakene er høy . Etter gjennomført restruktureringen av OBLI III er det nå ikke lenger rating av investeringen.

sep aug jul jun

Sannsynligheten for å nå de definerte avkastningstersklene er omtrent uendret fra juli til august.

mai apr mar feb jan 0%

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

Sannsynlighet 7,5% avk

5% avk

2,5% avk

* Denne beregningen er basert på en ren gjennomsnittsberegning av samlet kreditteksponering. I praksis vil Obligasjonsforetakene V implisitt bli tatt ut av beregningen, da sannsynligheten for mislighold i denne investeringene er svært 100 % høy , og sammenhengen mellom sannsynligheten for mislighold og ratingklasse ikke er lineær .

RISIKOBIDRAG KOMMENTAR

Periode Hittil i år oppstart ALLOKERING, AVKASTNING OG RISIKO BIDRAGSiden (REL)

Strategisk avkastning T aktisk avkastning Eiendom Forvalter avkastning

I slutten av måneden utgjorde risikobidraget fra aksjer ca. 75% av porteføljens svingningsrisiko. Alternative investeringer og eiendom utgjorde tilnærmet resten med hhv ca. 15% og ca. 10%.

Pengemarked / Bank

Forutsetningene i beregningene for forventet avkastning i resten av 2010 er som følger (forventning for hele året i parentes):

Obligasjoner Aksjer Alternative investeringer -10 % 0 % Risikobidrag

10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Allokering

Pengemarked / Bank: 0,9% (2,75%) Obligasjoner omløp: 1,3% (3,9%) Vekstmarkedsaksjer: 6,7% (20,0%) Hedgefond: 2,3% (6,8%) Eiendom: 3,7% (11,0%) Estimatene benyttet i beregningene for forventet avkastning ut året bygger på oppnådd avkastning hittil og 4/12 av estimatene lagt til grunn ved inngangen av året. Dette er ikke markedsforventninger ved utgangen av måneden.

Avkastning

Side 2

Side 79

AVKASTNING RISIKOKLASSER Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 AVKASTNING Absolutt Periode

RISIKOKLASSE

Relativt til indeks

Kvartal

Periode

Hittil i år

Kvartal

Hittil i år

MNOK

Pengemarked / Bank

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,0

0,1%

-0,2%

-0,4%

-1,4%

Bankinnskudd

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,0

0,1%

-0,2%

-0,4%

-1,4%

Obligasjoner

0,2

0,8%

0,3

1,3%

0,9

3,7%

0,0%

0,3%

-1,1%

A-BBB Norge

0,2

0,8%

0,3

1,3%

0,9

3,8%

0,0%

0,4%

-1,2%

B-CCC Norge Anlegg

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,0

0,7%

0,0%

Aksjer

0,1

0,7%

0,4

3,8%

0,8

7,8%

2,4%

-0,3%

9,5%

Emerging Markets

0,1

0,7%

0,4

3,8%

0,8

7,8%

2,4%

-0,3%

9,5%

Alternative investeringer

0,1

0,9%

0,1

0,7%

0,2

2,5%

1,1%

-0,2%

1,6%

Hedgefond

0,1

0,9%

0,1

0,7%

0,2

2,5%

1,1%

-0,2%

1,6%

Eiendom

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,3

4,4%

-0,5%

-1,1%

0,0%

Eiendom - Norge Ubelånt

0,0

0,0%

0,0

0,0%

0,3

4,4%

-0,5%

-1,1%

0,0%

TOTAL

0,4

0,7%

0,8

1,5%

2,2

4,4%

0,5%

-0,1%

1,4%

AVKASTNING FOR RISIKOKLASSER 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

Hittil i år

Kvartal

Periode

% % % % % % % % % %

KOMMENTAR I august gikk vi på ny inn i konsolidering i markedene med nedtur tidlig i måneden og innhenting den siste uken. Avkastningen i ”risikomarkedene” (aksjer og kredittobligasjoner) ble dermed mager , med noen markeder i svak pluss og noen i svak minus. Globale makroøkonomiske data har fortsatt å vise avmattingstendenser , og kreditt- og aksjemarkedene er for tiden meget sensitive for data som avviker fra analytikernes forventninger . Diskusjonen om ”double-dip” (dvs. en fornyet makroøkonomisk nedtur) er den som har størst oppmerksomhet for tiden. Det norske aksjemarkedet var ned henimot 2%. Aktuelle aksjefond innen vekstmarkedene og globalt var innen intervallet +/-1%. Avkastningen innen high yield obligasjoner og lån var også svakt på den positive siden, tilsvarende gjaldt for norske statsobligasjoner . Med hensyn til vurderinger fremover , fastholder vi at det pågår en gradvis makroøkonomisk reparasjon og innhenting globalt, og sentralbanker og de største industrilandenes myndigheter fortsetter å holde hhv. penge- og finanspolitikken ekspansiv (selv om det er et kontinuerlig press for innstramning i finanspolitikken). Tidvis er vi jo i tvil om det er reparasjon som pågå r og oppgang som er neste trekk, men den pågående utviklingen har sterke likhetstrekk med ”reparasjonsperioden i 19911993 hvor markedene svingte mellom tro og tvil gjennom flere bølger , inntil oppgangen kom høsten 1993 (resesjonen var i første halvår 1991). Investorer anbefales derfor å holde risiko på tilsvarende nivå som i dag. De rentebærende mandatene fikk avkastning i området 0,0% til 0,8%. Aksjer endte opp 0,7%. Alternative investeringer ga en positiv avkastning på 0,9%.

Side 3

Side 80

ALLOKERING RISIKOKLASSER Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 ALLOKERING IB

Inn- / uttak

MNOK

Pengemarked / Bank

0,3

0,6%

3,7

4,0

7,2%

Bankinnskudd

0,3

0,6%

3,7

4,0

7,2%

Obligasjoner

24,9

49,3%

1,3

26,4

47,2%

23,9

47,3%

1,3

25,4

45,4%

1,0

2,0%

0,0

1,0

1,8%

10,5

20,7%

0,0

10,6

18,9%

A-BBB Norge B-CCC Norge Anlegg Aksjer Emerging Markets Alternative investeringer

10,5

20,7%

0,0

10,6

18,9%

7,8

15,5%

0,0

7,9

14,2%

Hedgefond

7,8

15,5%

0,0

7,9

14,2%

Eiendom

7,0

13,9%

0,0

7,0

12,5%

Eiendom - Norge Ubelånt

7,0

13,9%

0,0

7,0

12,5%

50,6

100,0%

5,0

55,9

100,0%

TOTAL

ALLOKERING ALLE RISIKOKLASSER VED PERIODESLUTT

Bankinnskudd

13 % 14 %

Obligasjoner , A-BBB Norge

Obligasjoner , B-CCC Norge

#DIV/0! #DIV/0!

Aksjer , Emerging Markets #DIV/0!

#DIV/0! Hedgefond

19 %

45 % 2%

#DIV/0! #DIV/0! #DIV/0!

Eiendom - Norge Ubelånt

#DIV/0! #DIV/0!

KOMMENTAR

#DIV/0!

Følgende allokeringsendringer ble foretatt i porteføljen i august: - Solgt andeler av obligasjonsporteføljen i SR Forvaltning for ca. 3,7 MNOK - Kjøp av Haltdalen Sparebank 08/11 FRN for ca. 5,0 MNOK

Side 4

Side 81

#DIV/0! #DIV/0!

FORVALTER RAPPORT Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 AVKASTNING Forvalteravkastning Risikoklasse

Forvalter

I forhold til indeks Kvartal

Hittil i 책r

Pengemarked / Bank, Bankinnskudd DnBNOR

ST2X

0,0

0,2%

0,4%

1,3%

0,0%

-0,3%

Pengemarked / Bank, Bankinnskudd Egen

ST2X

4,0

0,0%

-0,2%

-0,4%

-1,5%

Obligasjoner , A-BBB Norge

ST4X

5,0

0,7%

-0,1%

Egen

Benchmark

Forv kap

Periode

Kvartal

Hittil i 책r

Periode

Obligasjoner , A-BBB Norge

Skagen Avkastning

ST4X

15,5

1,2%

1,7%

3,6%

0,3%

0,8%

-1,4%

Obligasjoner , A-BBB Norge

SR Forvaltning Renter

ST4X

4,8

0,1%

0,6%

4,2%

-0,7%

-0,4%

-0,8% 0,0%

Obligasjoner , B-CCC Norge Anlegg

Egen

ST4X

Aksjer , Emerging Markets

Skagen Kon-Tiki

MSCIEM

Hedgefond

DnB NOR Global Hedge

HFR Equal Weight

Eiendom, Eiendom - Norge Ubel책nt

Aberdeen Property Investors Eiendomsfond Norge Eiendom

AVKASTNING RELATIVT TIL REFERANSEINDEKS

Periode

12 % 10 % 8% 6% 4% 2% 0% -2 % -4 %

Side 5

Side 82

1,0

0,0%

0,7%

0,0%

10,6

0,7%

3,8%

7,8%

2,4%

-0,3%

9,5%

7,9

0,9%

0,7%

2,5%

1,1%

-0,2%

1,6%

7,0

0,0%

4,4%

-0,5%

-1,1%

0,0%

Kvartal

Hittil i 책r

REFERANSEINDEKSER Marnardal Kommune Rapportering 31.08.2010 REFERANSEINDEKSER FOR PORTEFØLJEN Risikoklasse

Indeks

Aksjer Norge

Norway , Oslo SE, Benchmark (OSEBX) Index, T otal Return, Close, NOK

Aksjer Norge Egenkapitalbevis

Norway , Oslo SE, Grunndfondsbevis Index, NOK

Aksjer Global

World, MSCI, Index (LOC), Gross T otal Return, Close

Aksjer Emerging Markets

Emerging Markets, MSCI, Index, Close

Alternative investeringer Allokeringsfond

Norway , Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), T otal Return, Close, NOK

Alternative investeringer High Yield

United States, Merrill Lynch, High Yield Master Index, T otal Return, Close, USD

Alternative investeringer Konvertible obligasjoner

World, UBS Warburg, Country , Convertibles Index in USD, USD

Alternative investeringer Konvertible obligasjoner

Europe, Exane, Convertibles Index, T otal Return, EUR

Alternative investeringer Hedgefond

World, HFR, Global Hedge Fund Index, Close, USD

Alternative investeringer Private Equity

Norway , Oslo SE, Grunndfondsbevis Index, NOK

Eiendom Eiendom - Utland

Eiendomsindeks

Eiendom Eiendom - Norge Ubelånt

Eiendomsindeks

Obligasjoner AA-AAA Norge

Norway , Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), T otal Return, Close, NOK

Obligasjoner A-BBB Norge

Norway , Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), T otal Return, Close, NOK

Obligasjoner B-BB Norge

Norway , Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), T otal Return, Close, NOK

Obligasjoner B-CCC Norge

Norway , Oslo SE, 3 year Stat Index (ST4X), T otal Return, Close, NOK

Obligasjoner Anlegg

Anlegg

Pengemarked / Bank AA-AAA Norge

Norway , Oslo SE, 6 month Index (ST2X), T otal Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank A-BBB Norge

Norway , Oslo SE, 6 month Index (ST2X), T otal Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank B-BB Norge

Norway , Oslo SE, 6 month Index (ST2X), T otal Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank Bankinnskudd

Norway , Oslo SE, 6 month Index (ST2X), T otal Return, Open, NOK

Pengemarked / Bank Fordringer

Norway , Oslo SE, 6 month Index (ST2X), T otal Return, Open, NOK

Side 6

Side 83

ÅR: Politisk utv Adm. Konto

Ansvar

10901 1820 10901 1820 13750 1000 15700 1820 15700 1970 17280 1810 19059 1810 19409 1940 investeringer: 32000 1190 32300 1600 32302 1600 32305 1100 32305 1200 32305 1233 32305 1280 32317 1600 32317 1600 35480 1600 35480 1600 35480 1800 35480 1940 35480 1940 36702 1600 36705 1280 37309 1100 38301 1190 39059 1800 39101 1800 39102 1600 39401 1940 39480 1190 39480 1600 39480 1800 39480 1940 39508 1190 39700 1800 39700 1970

2010 Kommunestyret

Saken gjelder Forslag til justeringer 2. tertial

Funksjon

Red. inntekt/ Redusert utg./ FordelingsKommentar økt utgift (+) økt inntekt(-) nøkkel

Prosjekt

18000 19000 11000 88080 88080 38100 87082 88080 38600 22110 33360 38100 26501 23421 24140 34060 35060 88080 88080 88080 88080 88080 31501 24140 22210 38600 87082 87080 88080 88080 88080 88080 88080 88080 88080 88080 88080

Dato:

29.09.2010

Sign.:

Wenke Nome

300 000 2 100 000 100 000 300 000 2 300 000

Egenkapinnsk KLP - dekning dr.avs Overført fra drift

2 300 000

1 000 000 500 000 10 000 000 3 000 000 625 000 175 000

Innpostering div. inv.utg (Aktivitetsh) Innpostering div. inv.utg (helsesenter)

Reversert Heddeland renseanlegg 2010

Avsatt tomtesalgsfond 25300601

2 000 000 2 100 000

reversert avsetning ubf Avsetning tilskudd Ubundet kapfond Avsetning Utbytte-kapfond

205 000 1 046 000 2 000 000 600 000

Salg boligtomt Salg Helsesenter, nto innt bud. Spillemidler/ungdsk Høgtun, brannsikring - prosjekt ut av 2010-bud

2 100 000 10 000 000 4 900 000

Økt utbytt - investering Bruk av lån Reversert bruk av lån 2010-bud

400 000 200 000 2 750 000 300 000

Bruk av fond K&O Høgtun, brannsikring - prosjekt ut av 2010-bud Uttak prosjekt Mjålandsv Reversert finans. KLP

1 000 000 200 000

Finansiering div.inv.utg 010 Høgtun, brannsikring - prosjekt ut av 2010-bud

300 000 2 300 000 33 401 000 sum drift 4 800 000 sum investering 28 601 000

Reversert Bjelland vannverk

Avs ubundet KPF salg Helsesenter

600 000

0140

Uttak - Mjålandsv

Innp. Bud omsorgsboliger

1 046 000 205 000

0204 0100

Høgtun, brannsikring- prosjekt ut av 2010-bud

Innp. Bud Idrettspl

300 000 4 600 000

0100

Disposisjonsfond - Forvaltningsrev. Ungd.skole

Bhg Laudal - utv

2 750 000

0204

Momskomp drift Redusert utbytte - drift

100 000

0132 0542 0668 0206

Redusksjon reserve L&P Avregning revisjon 2009 - merutgifter 2010

2 100 000

0140

Dekning EK-innsk KLP

33 401 000 4 800 000 28 601 000

Side 84

Endret finansiering KLP overført mvakomp inv. Fra driften

Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/430

5631/2010

Hans Seyffarth Stusvik

Utvalgsaksnr 52/10

Utvalg Formannskapet

Møtedato 21.09.2010

45/10

Kommunestyret

02.11.2010

56/10

Formannskapet

26.10.2010

SPENST 2012 - Politisk organisering Vedlegg 1 Forslag til reglement - politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement

Bakgrunn I forbindelse med Spenst 2012 ble det besluttet at et av temaene som skulle drøftes var organisering av den politiske styringsstrukturen. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med Ordføreren som Prosjektleder i tillegg besto gruppen av gruppelederne for alle de representerte partier i kommunestyret pluss Rådmann. I dette arbeidet ble vi bistått av KS konsulent AS ved Håvard Moen. Når modellen var på plass krevde dette en revisjon av delegasjonsreglementet. Reglementet ble laget med utgangspunkt i andre kommuner med tilsvarende organisering, spesielt Evje og Hornes og Austrheim ble benyttet som mal. I tillegg er dagens reglement i Marnardal benyttet. Hovedtrekkene i det nye reglementet er at alle saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk, kurante og ikke prinsipielle saker administrativt. Gruppa ønsket i saksfremstillingen å se på konsekvensene ved en reduksjon av kommunestyret fra 21 til 17 representanter. Hvis vi ser på valgene i 2003 og 2007 ville det gitt følgende utslag:

AP SP KRF FRP H V

2003 21 repr. 7 6 3

17 repr. 6 5 2

3 2

3 1

Side 85

2007 21 repr. 6 6 3 2 3 1

17 repr 5 5 2 1 3 1

De 2 største partiene mister en mandat hver, og de øvrige mister 2 mandater til sammen. Det rokker ikke med balansen i kommunestyret om kommunestyret blir på 17 medlemmer. Alle dagens partier vi også bli representert ved en reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret. Det er fordeler og ulemper knyttet til størrelsen på kommunestyret. Det er viktig med en bred deltakelse i kommunens øverste organ, men det skal også være oppgaver knyttet til vervet. I modellen som er valgt er det tre faste komiteer, Formannskapet, Plan-,Bygg- og landbrukskomite og kontrollutvalget. Disse faste komiteer vil ha 13 medlemmer i forslag til delegasjonsreglement. Det vil da være 4 evt 8 kommunestyrerepresentanten som ikke vil ha en fast komite å sitte i. Det skal i mye større grad benyttes adhoc komiteer som innstiller til kommunestyret, men disse bør sammensettes fritt etter behov og ikke som følge av at noen representanter er ”ledige”. Rådmannen vil foreslå en modell der kommunestyret består av 17 medlemmer der det er gjennomgående representasjon slik: Formannskapet Plan, Bygg og Landbruk Kontrollutvalget Til sammen

7 representanter 7 representanter 3 representanter 17 representanter

Vurdering Prinsippet i det nye reglementet er at alle saker av prinsipiell karakter skal behandles politisk, kurante og ikke prinsipielle saker administrativt. Det er gjort en grundig jobb politisk i saksforberedelsen i forhold til den politiske strukturen i kommunen i fremtiden. Kommunestyret har tidligere, både i forhold til oppstart av Spent 2012 og i andre sammenhenger, ønsket en mer strategisk rolle i utviklingen av Marnardal kommune. Den foreslåtte modellen gir større mulighet for en slik ønsket utvikling der politikernes deltakelse tidlig i prosessene er avgjørende for styring av kommunen. Dette er viktig i forhold til kommunen som tjenesteyter, for innbyggerne og de ansatte. Ved å minske antall kommunestyrerepresentanter og øke antall medlemmer i komiteene til 7 vil alle være med i forberedelser til saker som skal behandles i kommunestyret.

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Politisk organisering fra perioden 2011: Kommunestyret Formannskapet Plan, Bygg og Landbruk Kontrollutvalget

17 representanter 7 representanter 7 representanter 3 representanter

Side 86

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010 Finn Skuland foreslo vedr. antall representanter: 21 kommunestyrerepresentanter 7 medlemmer i plan, bygg og landbruk 5 medlemmer i formannskap Sidsel B. Skaar foreslo: Saken utsettes. Det legges opp til en snarlig temakveld hvor saken drĂ¸ftes. Vedtak: Skaars forslag ble enstemmig vedtatt.

Side 87

Marnardal kommune

Politisk organisering, mĂ¸te- og delegasjonsreglement for Marnardal kommune

Vedtatt av Marnardal kommunestyre i mĂ¸te zzzzzzzz, sak xxxxxx.

Side 88

Reglementet er gjeldende fra og med 31.06.10

Innhold Endringsoversikt: ................................................................................................................................6 1. Innledning.......................................................................................................................................7 Målsetning......................................................................................................................................8 Delegeringsprinsipper.....................................................................................................................8 Samspillet mellom politikk og administrasjon .....................................................................................9 Grenseoppgang mellom politikk og administrasjon .........................................................................9 Politisk og administrativt ansvar .....................................................................................................9 Det er et politisk ansvar å:...........................................................................................................9 Det er rådmannens ansvar å: ......................................................................................................9 Gjennomgående bestemmelser ........................................................................................................10 Service..........................................................................................................................................10 Åpenhet........................................................................................................................................10 Lojalitet ........................................................................................................................................10 Rettssikkerhet...............................................................................................................................10 Bruk av delegert myndighet..........................................................................................................10 Fullmakt....................................................................................................................................10 Saksforberedelse for politiske organer..........................................................................................11 Videredelegering ..........................................................................................................................11 Tvil................................................................................................................................................12 Tilbakekalling av myndighet..........................................................................................................12 Ikke-bruk av delegert myndighet...................................................................................................12 Delegering etter særlovgivning .....................................................................................................12 Omgjøringsrett .............................................................................................................................12 Melding om "hastevedtak" fattet i medhold av komm.lovens § 13................................................12 Klage på vedtak.............................................................................................................................12 Politisk organisering og styringsstruktur............................................................................................13 Kommunestyret............................................................................................................................14 Kontrollutvalget............................................................................................................................14 Formannskapet.............................................................................................................................14 Økonomiutvalg .........................................................................................................................16

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 89

Side 2

Avtaleinngåelser .......................................................................................................................16 Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter .....................................................................16 Plan- og bygningsrådet .....................................................................................................................16 Generell myndighet ......................................................................................................................16 Klagenemnda/Særskilt klageutvalg ...............................................................................................18 Mindretallsanke............................................................................................................................18 Habilitet........................................................................................................................................18 Rapportering.................................................................................................................................18 Valgstyret .........................................................................................................................................18 Delegering ................................................................................................................................19 Ad hoc-utvalg ...................................................................................................................................19 Myndighet: ...............................................................................................................................19 Oppnevnelse.............................................................................................................................19 Rådmannens utredningsrett og -plikt ........................................................................................19 Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg........................................................................19 Oppnevnelse.............................................................................................................................20 Delegering ................................................................................................................................20 Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd............................................................................................20 Ungdomsrådet..............................................................................................................................20 Ordfører .......................................................................................................................................21 Representasjon .........................................................................................................................21 Myndighet ved administrasjonens inhabilitet............................................................................21 Myndighet i økonomiske saker..................................................................................................21 Myndighet ved kriseberedskap .................................................................................................21 Andre utvalg .................................................................................................................................21 Rådmann ......................................................................................................................................22 Generell myndighet ..................................................................................................................22 Myndighet i økonomiske saker..................................................................................................22 Myndighet i personalsaker........................................................................................................23 Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover:.............................24 Videredelegering.......................................................................................................................27 Retningslinjer for valg til politiske organer ........................................................................................27 Ordføreren ...................................................................................................................................27 Formannskap og Varaordfører ......................................................................................................27

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 90

Side 3

Faste nemnder og utvalg...............................................................................................................27 Særskilt om delegering til kommunelegen ........................................................................................27 Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernet...........................................................28 Interkommunale ordninger...............................................................................................................28 Ansvarsfordeling mellom utvalg........................................................................................................28 Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet...................................................................................29 Kommunale møter............................................................................................................................29 Innbyggernes spørretime:.............................................................................................................29 Åpen post: ....................................................................................................................................29 Forberedelser av saker for kommunestyret:..................................................................................29 Innkalling til møte. Dokumentutlegging.........................................................................................30 Forfall. Vararepresentanter...........................................................................................................30 Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet. Kommunale tjenestemenn..........31 Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt. .....................................................................31 Møtets åpning ..............................................................................................................................31 Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen. .................................................................................................................................32 Inhabilitet .....................................................................................................................................32 Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge. ..........................................................32 Når medlemmene tar del i ordskiftet. ...........................................................................................32 Møtelederens stilling under ordskiftet. .........................................................................................33 Avgrensning og avslutning av ordskiftet. .......................................................................................33 Forslag..........................................................................................................................................33 Saken tas opp til avstemning.........................................................................................................33 Prøveavstemning. .........................................................................................................................34 Stemmemåten..............................................................................................................................34 Forespørsler – interpellasjoner. ....................................................................................................34 Orden i salen og bygningen...........................................................................................................34 Bokføring av forhandlingene. Møtets slutt. ...................................................................................34 Anmodning om ny behandling av avgjort sak. ...............................................................................35 Vedlegg ............................................................................................................................................35 Klage på vedtak og anke av vedtak....................................................................................................35 Klage.........................................................................................................................................35 Vedtak ......................................................................................................................................36

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 91

Side 4

Enkeltvedtak .............................................................................................................................36 Forskrift ....................................................................................................................................36 Part...........................................................................................................................................36 Interesseorganisasjoner og andre med partsstatus ...................................................................37 Enkeltvedtak i personalsaker.....................................................................................................37 Unntak fra klageretten..............................................................................................................37 Klagerett for politikere..............................................................................................................37 Mindretallsanke........................................................................................................................38 Lovligkontroll. ...........................................................................................................................38 Kommunal klageinstans ............................................................................................................38 Folkevalde som er med i flere organ - habilitetsspĂ¸rsmĂĽl ........................................................39 Definisjoner ..................................................................................................................................40 Organ:.......................................................................................................................................40 Delegering: ...............................................................................................................................40 Kurante saker:...........................................................................................................................40 Prinsipielle saker.......................................................................................................................40 Ikke Prinsipielle saker................................................................................................................40

Politisk organisering, mĂ¸te- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 92

Side 5

Endringsoversikt: Ansvar: Serviceavdelingen Saksnr.

Utvalg

Hva som er endret

OppfĂ¸rt pĂĽ side:

Politisk organisering, mĂ¸te- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 93

Side 6

1. Innledning Bakgrunn: Kommunestyret i perioden 2007-2011 jobbet bevisst i årene 2009 – 2010 med å vitalisere dens langsiktige styringsrolle. Det ble etablert et endringsprosjekt ”Spenst 2012”, der kommunepolitikerne skulle jobbe med visjon og mål. Representantene ønsket å styrke sin styringsrolle og overlate mer av lederrollen til administrasjonen. En av de førende premisser i dette arbeidet er et tydelig delegasjonsreglement. Kommuneloven, og den politiske strukturen som er valgt forutsetter at det blir gjort en avklaring av hvor de enkelte vedtak skal fattes, med andre ord hvilken delegering kommunestyret ønsker å gjennomføre. Selv om politikere og administrasjonen har et felles ansvar for at innbyggerne blir tatt hånd om på en forsvarlig og etisk akseptabel måte, ligger hovedansvaret politisk. Det er Marnardal kommunestyre som kollegium som har det overordnede ansvar når noe går galt på det etiske området. Ansvaret kan ikke delegeres nedover til administrasjonen. I spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon – samlet eller hver for seg, vil det være viktig for både politikere og administrasjonen; • • • • •

At innbyggere/brukere står i sentrum for all kommunal tjenesteyting, forvaltning og utvikling. At man videreutvikler arenaer for idéutvikling og uformell drøfting i politiske og administrative organer. Arbeider for en kultur preget av klar kommunikasjon, åpenhet, trygghet og tillit. At man ikke snakker om hverandre, men til hverandre. At man er aktive i å delta i utviklingsarbeid.

Dette reglementet blir fundamentet i rådmannens arbeid med det administrative delegasjonsreglement/ansvarsmatrisen. Styringsrollen til politikerne er basert på tilfredsstillende rapporteringsrutiner. Politikere og administrasjon vil som følge av dette reglementet måtte jobbe frem gode styringsindikatorer. Etter kommuneloven av 1992 er alt myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret. En viktig målsetning for å delegere myndighet er å gjøre arbeidsformer og vedtaksprosesser mest mulig fornuftig og effektive. Ved å delegere myndighet fra kommunestyret til andre organ gir en politikerne mer tid til å drøfte og vedta saker og retningslinjer som er overordnet og prinsipiell karakter. Kommunelovens § 6:

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 94

Side 7

”Kommunestyret og fylkestinget er det øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommune så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.” Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. § 7 nr.3, § 8 nr.1, § 9 nr.1, §10 nr.1-3, § 11 nr.1, § 12 nr. 13, § 13 , § 18 nr.1 og 3, § 19 nr.1 og 3, § 22 nr.2, § 24 nr.3, § 25 nr.2, § 26 nr.4, § 31 nr.4 og 5, § 39 nr.1, §§ 41, 42, 43 og 44 nr.3, § 45 nr. 2 og § 60 nr. 2 og 5.

Målsetning • • • •

• • •

Å legge forholdene til rette for at innbyggerne skal kunne få avgjort sine saker på en korrekt, forsvarlig og hurtig måte. Å sørge for å gi kommunestyret anledning til å kunne konsentrere seg om de viktige og prinsipielle sakene. Å legge til rette for politiske verksteder der beslutninger fremkommer etter involvering og deltakelse Å foreta en saklig ansvarsfordeling mellom de politiske komiteene/utvalgene som er opprettet gjennom Marnardal kommunes til enhver tid gjeldende politiske organisering. Å legge til rette for Innbyggermedvirkning Å engasjere ungdom i utviklingen av kommunen Å klargjøre hvilke saker administrasjonen skal avgjøre uten politiske vedtak.

Delegert myndighet gir de politiske utvalgene og/eller rådmannen myndighet til å kunne iverksette tiltak og lede kommunens forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er vedtatt i kommunestyret gjennom økonomiplan, årsbudsjett og de øvrig gjeldende planer. Delegert myndighet er en tillit som blir vist vedkommende utvalg eller rådmannen til å opptre på kommunestyrets vegne og bistå med å realisere kommunestyrets vilje.

Delegeringsprinsipper Følgende prinsipper er lagt til grunn for utarbeiding av reglementet. I Marnardal kommune skal vi: • • • •

På en tydelig måte vise hvem som har ansvar og myndighet Plassere avgjørelsesmyndigheten til lavest mulig nivå Legge til rette for effektive vedtaksprosesser Ivareta og sikre likebehandling og rettigheter til innbyggerne.

All delegert myndighet skal utøves i tråd med de saksbehandlingsregler som gjelder og følge gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og god forvaltningsskikk.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 95

Side 8

Samspillet mellom politikk og administrasjon Grenseoppgang mellom politikk og administrasjon Den nye politiske styringsmodellen som er innført i Marnardal kommune, skal bidra til: • • • • • • •

en ansvarliggjøring av de folkevalgte i og en vitalisering av kommunestyret at demokratiaspektet ivaretas ved at de fleste politiske avgjørelsene fattes i det øverste folkevalgte organet som er kommunestyret at formannskapets rolle nedtones noe at alle politiske partier i sterkere grad deltar ved politiske avgjørelser i plenum at helhetsperspektivet ivaretas og sektortenkingen reduseres at en i stor grad kan unngå problemer med saksfordeling og kompetanseproblematikk i forhold til utvalgene kortere/raskere saksgang ved at flere saker legges direkte fram for kommunestyret

Modellen innebærer at kommunestyrets medlemmer blir sterkere aktivisert i styringsfunksjonen i kommunen og mindre i enkeltsaker. Fokus flyttes til behandling av temaer, saksområder og ivaretakelse av utviklingsperspektivet. Modellen vektlegger en klar rolledeling mellom politikk og administrasjon, og baseres på stor grad av delegering og ansvar til rådmannen for forvaltning, tjenesteyting og utvikling. Det skal være et skille som markerer hvor politikken slutter og administrasjonen begynner, og hvor administrasjonen slutter og politikken begynner. Det skal etableres felles møteplasser som skal invitere til god dialog og med klare forpliktelser til aktørene: • • • •

Til å forholde seg til det som er deres rolle i styringen av Marnardal kommune. Til å benytte de kommunikasjonskanaler som er korrekte i de enkelte sammenhenger. Til å ivareta hensynet til gjensidig informasjonsplikt. Til å holde en høy standard i samspillet mellom politikk og administrasjon.

Politisk og administrativt ansvar Det er et politisk ansvar å: • sørge for at administrasjonen i god tid før møter i folkevalgte organer blir gjort kjent med nye opplysninger i sak på dagsorden, som er kommet til politisk kunnskap. • stille krav til administrasjonen. • sørge for å delegere nødvendig myndighet til rådmann. • sikre god kontroll på all kommunal tjenesteyting. • prioritere de økonomiske rammer i Marnardal kommune. • sørge for en arbeidsgiverpolitikk • foreta en prioritering mellom de oppgaver/oppdrag som gis til administrasjonen. • forplikte seg på vedtatte overordnede mål. Det er rådmannens ansvar å: • bidra til at kommunen er utadrettet og serviceorientert. • utvikle en ledergruppe som makter å ta de strategiske føringer lagt i kommunestyret ut i organisasjonen med entusiasme og begeistring. • styrke samarbeidet på tvers i organisasjonen. Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 96

Side 9

• • • • • • • • •

støtte opp om enhetslederne som rådmannens representanter i enhetene, med fokus på de beste tjenester innenfor de rammer som kommunestyret har bevilget. fremme et klima preget av kreativitet, nytenkning og vilje til forandring. etablere systemer for å sikre riktige tjenester til riktig kvalitet sikre korrekt lovanvendelse i forvaltningsaker. ta resultatvurderingene på alvor. utarbeide konsise og lettfattelige saksdokumenter med gode drøftinger. sikre oppfølging av vedtak og oversendelser fra folkevalgte organer. videreutvikle gode tilbakemeldingsrutiner fra administrasjon til folkevalgte organer. sørge for gjennomgående administrativ kvalitetssikring.

Gjennomgående bestemmelser Service Alle som har saker til behandling i eller som henvender seg til kommunen, skal sitte igjen med en opplevelse av at kommunen yter god service - selv om ikke alle kan få sine ønsker innfridd. Forvaltningslovens regler om svarfrist - også foreløpig svar - skal følges.

Åpenhet Administrasjonen og det politiske miljøet skal legge vekt på en åpen dialog bygget på tillit og respekt. Begge parter skal ta initiativ til å informere når den mener å ha relevant informasjon å gi. Når delegert myndighet er utøvd, skal det meldes tilbake til gjeldende politisk organ.

Lojalitet Ansatte med delegert fullmakt skal aldri overfor partene eller media kritisere de politiske retningslinjer som er gitt for behandling av enkeltsaker. Politikeres kritikk av administrative avgjørelser eller saksbehandling tas opp med rådmannen på en praktisk måte som beskrevet i kap. vedr. ”Åpenhet”.

Rettssikkerhet Alle som har saker til behandling i kommunen skal sikres en korrekt behandling i tråd med forvaltningslovens prinsipper.

Bruk av delegert myndighet All delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer, og innenfor gjeldende budsjettrammer og budsjettforutsetninger. Fullmakt Kommunalt organ eller tjenestemann kan ikke treffe vedtak uten å ha fullmakt til å avgjøre den aktuelle saken.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 97

Side 10

I forbindelse med beslutning om delegering av myndighet skal det fastsettes hvordan, og til hvem tilbakerapportering skal skje. Rådmannen har myndighet til å justerer innen rammene på de respektive økonomiske områdene. Reelle omdisponeringer innen rammene rapporteres til respektive organ, helst før justering, eller i første påfølgende møte. Dette betyr likevel ikke at det delegerte organet kan • •

sette i gang nye tiltak ut over årsbudsjettet eller gjøre vesentlige endringer i dette i strid med kommunestyrets ønsker inngå økonomiske forpliktelser ut over årsbudsjettperioden.

Saksforberedelse for politiske organer Saksfremstillinger for alle politiske organ skal legge vekt på sakens prinsipielle, skjønnsmessige, samfunnspolitiske og kontroversielle sider. Faglige og administrative hensyn og synspunkter bør fremgå. Alle saksframlegg til politiske organer er i prinsippet rådmannens saksfremlegg, og alle forslag i sakene er rådmannens, så sant ikke annet framgår av særlov. Det innebærer at alle saker som skal til politisk behandling skal godkjennes av rådmannen selv eller av den rådmannen bemyndiger. I tvilstilfeller avgjør ordføreren, etter forslag fra rådmannen, hvilket politisk organ som skal behandle en sak.

Videredelegering Delegering beror på en tillit som kommunestyret gir andre for at disse skal kunne bistå med å virkeliggjøre kommunestyrets vilje. Organ som blir gitt en delegert myndighet, kan normalt delegere hele eller deler av myndigheten videre til underordnet organ eller til rådmannen. Organ kan ikke delegere myndighet til andre tjenestemenn enn rådmannen. Rådmannen kan normalt videredelegere til kommunale tjenestemenn, unntatt i de tilfeller det i delegasjonsreglementet er presisert at delegering er gitt til ”Rådmannen selv”. Delegeringen må da utøves av rådmannen eller dennes stedfortredere. Det skal foreligge anvisninger for hvordan delegert myndighet til administrasjonssjefen skal utøves, herunder hvem som er gitt videredelegerte fullmakter. Dette meldes til formannskapet. Den som delegerer kan begrense adgangen til å videredelegere ved å delegere kun til funksjonen "selv". Ved bruk av delegert myndighet bør det så langt mulig i vedtak framgå at vedtaket er fattet i medhold av delegert myndighet. Når evt. (sær)lover ligger til grunn for vedtaket skal dette framgå. Videre skal det i partsforhold og i alle enkeltvedtak opplyses om klageadgang enten som del av vedtaket eller i eget vedlegg.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 98

Side 11

Tvil Er det organ som har fått delegert myndighet i tvil om hvordan kommunestyret, eller det organ som har delegert denne myndigheten, ønsker at en type saker skal behandles, legges saken fram for prinsipiell drøfting og avklaring.

Tilbakekalling av myndighet Et overordnet politisk eller administrativt organ kan når som helst trekke tilbake delegert myndighet, enten generelt eller for en eller flere spesielle saker.

Ikke-bruk av delegert myndighet Et organ som har fått delegert myndighet til å treffe vedtak eller til å gi uttalelse, kan unnlate å bruke sin myndighet og i stedet legge saken fram for kommunestyret eller det organet som har delegert myndigheten. Rådmannen har en tilsvarende adgang til å legge saker frem for kommunestyret eller det utvalget som saken naturlig hører under.

Delegering etter særlovgivning Delegering av myndighet etter særlovgivning til utvalg, rådmann eller andre omfatter myndighet etter forskrifter som er gitt i medhold av vedkommende lov.

Omgjøringsrett Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av et underordnet politisk eller administrativt organ i samsvar med forvaltningslovens § 35 (jfr. kommuneloven § 60), og kan også kreve å få lagt frem for seg aktuelle saker.

Melding om "hastevedtak" fattet i medhold av komm.lovens § 13 Vedtak gjort i hastesaker etter kommunelovens § 13 skal refereres skriftlig for kommunestyret eller det organ som ordinært skulle gjort vedtaket, i første møte etter at hastevedtaket er fattet.

Klage på vedtak Enkeltvedtak som er fattet av et utvalg, rådmannen eller den han delegerer videre til, kan påklages dersom ikke annet følger av særskilte lovbestemmelser. Klagen fremmes for underinstansen, som har plikt til å se på om klagen inneholder nye opplysninger eller påpeking av konkrete feil. Hvis underinstansen finner at klagen ikke inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil, sendes saken med klage til klageorganet for endelig behandling. Hvis underinstansen finner at klagen inneholder nye momenter eller påpeking av konkrete feil som er av en slik art at klagen kan tas til følge, fremmes omgjøringsvedtak.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 99

Side 12

Politisk organisering og styringsstruktur Politisk organisering og styringsstruktur

I henhold til vedtak i kommunestyresak xx/10 skal følgende modell (”Kommunestyremodellen”), legges til grunn for den politiske organiseringen i Marnardal kommune: Kommunestyret 21 medl. Øvrige utvalg: Kontrollutvalget 3 Formannskapet 7 Landbruk-, Plan- og bygningsråd 7

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 100

Side 13

Klagenemnd 7 (Formannskap) Administrasjonsutvalget (3 + 2) 2 politikere, Rådmann og 2 tillitsvalgte Valgstyret (7) Ad hoc-utvalg (oppnevnes for enkeltsaker)

Kommunestyret Består av 21 representanter Kommunestyret er kommunens øverste myndighetsorgan som setter langsiktige mål for rammer og drift. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Etter kommuneloven av 1992 er alt myndighet lagt til kommunestyret, men lovgivningen gir adgang til omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret. Enkelte vedtak har lovgiver ansett å være så viktige at de må treffes av kommunens høyeste organ som er kommunestyret. I slike tilfeller legger kommuneloven beslutningsmyndigheten til kommunestyret "selv". Jfr. bl.a. § 7 nr.3, § 8 nr.1, § 9 nr.1, §10 nr.1-3, § 11 nr.1, § 12 nr. 13, § 13 , § 18 nr.1 og 3, § 19 nr.1 og 3, § 22 nr.2, § 24 nr.3, § 25 nr.2, § 26 nr.4, § 31 nr.4 og 5, § 39 nr.1, §§ 41, 42, 43 og 44 nr.3, § 45 nr. 2 og § 60 nr. 2 og 5. Kommunestyret er det øverste politiske organ i Marnardal kommune.

Kontrollutvalget Består av 3 medlemmer Disse oppnevnes av kommunestyret i henhold til kommunelovens § 77 nr. 2, og skal forestå det løpende tilsyn med hele den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalgets myndighet er i samsvar med kommunelovens § 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15.06.2004.

Formannskapet Består av 7 medlemmer. Disse velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor de begrensninger og rammer som følger av lov, forskrifter og kommunestyrevedtak. I hovedsak skal formannskapet kun behandle saker av prinsipiell eller politisk art. Kommunen er i kommunelovens § 8 pålagt å ha formannskap. Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Utenom de lovbestemte oppgavene etter kommuneloven, har formannskapet ansvar for strategisk og overordnet politisk ledelse, politiske initiativ, interkommunale spørsmål, kommuneplan og investeringer.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 101

Side 14

•

• • • • • • • • •

•

• •

Formannskapet delegeres kommunens myndighet til å kreve avståelse til kommunen for varer og eiendomsrett, bruksrett m.v. etter nærmere forskrifter, jfr. § 3. Det vises for øvrig ordførers myndighet ved kriseberedskap (pkt. 15). Lov om forsøk i off. forvaltning av 26.06.1992, nr. 87. Samferdselsloven av 04.06.1976 nr. 63 Formannskapet uttaler seg på kommunens vegne i alle saker som gjelder kollektivtrafikk (jfr. del III B § 3 nr. 2) Sivilforsvarsloven av 17.07.1953, nr. 9. Kommunens ansvar etter § 15. Skattebetalingsloven av 21.11.1952 Vergemålsloven av 22.04.1927 Formannskapet delegeres myndighet etter lovens §§ 20, 22, 24 m.v. som omfatter blant annet valg av overformynderi og hvem som skal føre overformynderiets bøker. Formannskapet delegeres utvidet myndighet i hastesaker etter kommunelovens § 13. Dette har myndighet til å treffe vedtak når saken skulle vært avgjort av kommunestyret eller av annet politisk organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å vente på organets neste Formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og får myndighet til å utarbeide utkast til kommuneplan etter reglene i Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 nr.71, kapittel 11. I arbeidet med kommuneplanen må planutvalget holde god dialog med Kommunestyret. Formannskapet har mynde som fast utvalg for plansaker, jfr. Plan- og bygningslova, §§ 3-2 og 3-3. Det faste utvalget for plansaker har myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen sin arealdel, reguleringsplaner og utbyggingsplaner ved: o §1-8 (bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjø/vassdrag) o §12-2 (plikt til å utarbeide reguleringsplaner – forhold til overordnede planer) o §13-1 (midlertidig bygge og dele forbud), jfr. Plan- og bygningsloven § 7 . o Før søknad om dispensasjon blir behandlet, blir den sendt på høring hos de som har slik rett. Eventuelle avslag på dispensasjonssøknad kan klagest inn for kommunestyret. o Saker av politisk eller prinsipiell karakter, skal behandles og avgjøres av kommunestyret Formannskapet får myndighet til å gjøre vedtak etter reglene i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagde vassdrag av 15. mai 1988, § 6. Formannskap er klageorgan ihht forvaltingslova § 28, andre ledd for enkeltvedtak gjort av rådmannen med hjemmel i o Kommunehelsetenesteloven av 19. november 1982 nr. 66 o Sosialtenesteloven av 13. desember 1991 nr 81 o Barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100 o Smittevernloven av 5. august 1994 nr. 55 o Tobakkskadeloven av 9. mars 1973 nr. 14 o Barnehageloven av 5.mai 1995 nr. 19

Formannskapet er også klageinstans ved klage over alle andre enkeltvedtak gjort av rådmannen der Administrasjonsutvalget ikke er utpekt som klageorgan.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 102

Side 15

Dette gjeld ikke vedtak i saker der andre organ er klageinstans etter særlov. Økonomiutvalg Formannskapet er økonomiutvalg og skal lede og samordne arbeidet med økonomiplanen og legge fram for Kommunestyret forslag til økonomiplan (langtidsbudsjett), årsbudsjett og skattevedtak, og enten lage innstillinger for Kommunestyret eller ta avgjørelse i alle andre saker av økonomisk karakter og som ikke er delegert til andre, eller skal avgjøres av kommunestyret selv. Formannskapets budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet og det henvises til dette. Myndighet til å treffe vedtak eller gi uttalelse. Det er ikke tillatt til å gå ut over de rammene Kommunestyret har fastsatt. Avtaleinngåelser Formannskapet har myndighet til inngå avtaler på vegne av kommunen under forutsetning av at slike avtaler ikke påfører kommunen vesentlige utgifter, har konsekvenser av prinsipiell karakter eller at myndighet ikke er delegert til andre. Formannskapet fastsetter lønn og avgjør andre lokale avtaler for rådmannen i h.h.t. Kap. 3.4.1 i Hovedtariffavtalen. Formannskapet treffer vedtak m.h.t. søknader om bevillinger for salg/skjenking av alkohol utenom den samlede behandlingen av alle bevillinger året etter at et nytt kommunestyre har tiltrådt. Denne samlede behandlingen skal kommunestyret selv foreta. Gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter I forkant av ukurante og prinsippielle byggeprosjekt skal det gjennomføres et forprosjekt med formål å få frem de behov som søkes ivaretatt ved prosjektet, og de økonomiske rammer med utfallsrom på pluss/minus 30 %. Dette arbeidet vil være å anse som et plandokument for prosjektet, som framlegges for kommunestyret til avgjørelse. Politisk delegeres så kontraktsinngåelse, gjennomføringen og ferdigstillelse av prosjektet til Rådmann. Byggeregnskap for det enkelte prosjekt skal godkjennes av formannskapet snarest mulig etter at prosjektet er utført.

Plan- og bygningsrådet Generell myndighet Plan- og bygningsrådet er opprettet i medhold av kommunelovens § 10. I medhold av kommuneloven § 10 nr. 2 delegerer kommunestyret myndighet til planog bygningsrådet til å treffe avgjørelse i alle saker innenfor sitt område med mindre det følger av lov eller reglement at myndigheten tilligger kommunestyret, eller et annet organ. Plan- og bygningsrådet har rett til å fremme innstilling i saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Sakene sendes direkte til kommunestyret.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 103

Side 16

Plan- og bygningsrådet innstiller til kommunestyret de saker der kommunen skal gi uttalelse til Fylkesmannen, i plansaker og i andre saker med landbruksinteresser av betydning. Plan og bygningsrådet innstiller til kommunestyret i landbrukssaker av prinsipiell betydning der kommunen har avgjørelsesmyndighet og hvor myndigheten ikke er lagt til andre organer. Plan- og bygningsrådet treffer vedtak innenfor sitt ansvarsområde i samsvar med kommunelovens § 13 når saken skulle vært avgjort av kommunestyret, og det ikke er mulig/praktisk å kalle dette sammen for å behandle saken. Plan- og bygningsrådets budsjettmyndighet fremkommer av økonomireglementet, og det henvises til dette. Plan- og bygningsrådet delegeres med hjemmel i forurensingslovens § 83, 2. ledd myndighet til eventuelt å endre gebyrfastsettelsen etter lovens § 73, innenfor minimums- og maksimumsbeløpene som loven fastsetter, dersom erfaringene tilsier behov for dette. Myndighet som etter de nedenstående lovene er lagt til kommunen, delegeres til planog bygningsrådet i den utstrekning myndigheten ikke ligger hos kommunestyret selv eller er delegert til rådmannen. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av 17.6.2005 Forurensningsloven av 13.03.81 Friluftsloven av 28.06.1957. Jordloven av 12.05.95 Konsesjonsloven av 28.11.2003 Kulturminneloven av 09.06.1978, kap. VI Lakse- og innlandsfiskeloven av 15.05.1992, §6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 med forskrifter. Naturvernloven av 19.06.1970 nr 53. med tilliggende forskrifter. Odelsloven av 28.06.1974 med tilliggende forskrifter. Plan– og bygningsloven av 27.6.2008 Skogbruksloven av 27.05.2005 med tilliggende forskrifter. Vann- og kloakkavgiftsloven av 31.05.1974

Vegloven av 21.06.1963, § 9

Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater, med unntak av § 6-32 (vedta gebyrer). Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges myndighet til å ivareta kommunens ansvar for fiskeforvaltningen. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater. Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven og Miljøverndepartementets forskrifter i medhold av denne lov og Kommunens forskrifter i medhold av denne lov, tillater. Plan- og bygningsrådet er vegstyremakt for

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 104

Side 17

kommunale veger. Plan- og bygningsrådet tillegges vedtaksmyndighet i forbindelse med overføring av veger/vegstrekninger mellom kommunen og private oppsittere, under visse kriterier som fastsettes av kommunestyret. Plan – og bygningsrådet delegeres myndighet til å uttale seg på kommunens vegne i alle bevilgningssaker, også de som gjelder kollektivtrafikk. Viltloven av 29.05.1981 med tilliggende forskrifter

Plan- og bygningsrådet tillegges all myndighet så langt loven tillater.

Klagenemnda/Særskilt klageutvalg Opprettet i medhold av forvaltningslovens § 28. Består av de samme 7 personene som er valgt som formannskapets medlemmer. Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak fattet av andre kommunale organer med unntak av kommunestyret, så fremt klagebehandlingen ved lov, forskrift eller reglement ikke er lagt til annen klageinstans. Klagenemnda kan vurdere både saksbehandlingen, de faktiske og rettslige sider ved et vedtak og det skjønn som ligger til grunn for avgjørelsen. Klagenemnda har ingen myndighet til å disponere over kommunale bevilgninger.

Mindretallsanke Klagenemndas avgjørelser er endelige. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av klagenemnda inn for departementet til prøving av lovligheten i samsvar med kommunelovens § 59 nr. 1.

Habilitet Om medlemmenes habilitet gjelder kommunelovens § 40 nr. 3.

Rapportering Klagenemnda avlegger anonymisert rapport til kommunestyret årlig. jfr. Rundskriv H-13/03, side 12 og 13.

Valgstyret Oppretta i henhold til valglovas § 4-1. Består av de samme 7 personene som er valgt som formannskapets medlemmer.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 105

Side 18

Valgstyret er ansvarlig for forberedelsen og gjennomføringen av kommunevalg, herunder ta stilling til listeforslag og foreta valgoppgjør, og ellers forestå den praktiske avviklingen av både stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Delegering Kommunestyret delegerer til valgstyret den myndighet som i henhold til valgloven tilligger kommunestyret, og som det er anledning til å videredelegere. Det vises for øvrig til Kommunestyret og delegering til Rådmannen.

Ad hoc-utvalg Opprettes av kommunestyret til å utrede spesielle oppgaver av stor politisk og prinsipiell betydning. Kommunestyret oppnevner medlemmer i adhoc utvalg. Utvalgene kan variere i størrelse og det kan også oppnevnes personer som har særskilt interesse eller innsikt i et tema og som ikke sitter i kommunestyret. Utvalget oppløses så snart oppgaven(e) er løst. Myndighet: Ingen selvstendig vedtaksmyndighet. Utfører enkeltstående utredninger på oppdrag av og med mandat gitt av oppnevnende organ. Oppnevnelse Ad hoc-utvalg skal utelukkende oppnevnes for enkeltstående utredningsoppgaver. Ad hocutvalg skal gis et mandat og en tidsramme for sitt arbeid. Når oppdraget som er gitt i mandatet er fullført, oppløses ad hoc-utvalget. Det organ som har oppnevnt et ad hoc-utvalg, eller kommunestyret, kan når som helst oppløse ad hoc-utvalget. De utvalgene som oppnevner ad hoc-utvalg, skal vurdere nøye før slike organer oppnevnes om oppgaven alternativt bør legges til et fast utvalg, eller om oppgaven bør løses administrativt. Rådmannens utredningsrett og -plikt For at rådmannens utredningsrett og -plikt skal ivaretas, særlig for å sikre at faglige, økonomiske og forvaltningsmessige hensyn blir ivaretatt, skal innstillinger/ sluttrapporter fra ad hoc-utvalg oversendes til administrasjonen for saksutredning før saken legges fram for ordinær politisk behandling.

Administrasjonsutvalget /Partssammensatt utvalg Oppretta i henhold til kommunelovens § 25. Består av 5 medlemmer. 3 fra arbeidsgiver (1 oppnevnes av kommunestyret, ordfører, rådmann) og 2 som oppnevnes av og blant de ansatte (arbeidstakerorganisasjonene).

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 106

Side 19

Har ansvar for å behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Ansvars- og arbeidsområder Administrasjonsutvalget ivaretar funksjonen som partssammensatt utvalg etter kommunelovens § 25 og Hovedavt. § 4. Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke kommunestyret selv skal ivareta, og med unntak av den myndighet som er delegert til formannskapet eller rådmannen. Oppnevnelse Administrasjonsutvalget er oppnevnt etter kommunelovens § 25 og Hovedavtalens § 4 og behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget er kommunens likestillingsutvalg. Delegering I henhold til kommunelovens § 25 (jfr. § 10. 2 ), delegeres til administrasjonsutvalget selv å treffe avgjørelser på kommunens vegne etter følgende sakstyper og lover, og som ikke er delegert til rådmannen: • Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne, og hvor myndighet ikke er delegert andre. • Anke på personalsaker der det er ankemulig, ikke ved ansettelsessaker. • Drøfte og gi tilrådinger til: - kommunestyret - rådmannen på det personalpolitiske område. • Ivareta spørsmål knytta til hovedavtalen som ikke er delegert til andre. • Administrasjonsutvalget avgjør alle saker vedrørende organisasjonsmessige endringer som vesentlig endrer kommunens tjenesteproduksjon.

Eldrerådet /Funksjonshemmedes råd Opprettet i henhold til lov om Eldreråd og ”lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m”. Består av 5 representanter oppnevnt av kommunestyret etter forslag fra pensjonistforeningene/funksjonshemmedes organisasjoner i kommunen. Oppgavene til Eldrerådet/Funksjonshemmedes råd omfatter alle saker som angår disse gruppene i kommunen. Rådet skal også uttale seg i saker som er særlig viktig for disse gruppene.

Ungdomsrådet Består av 6 medlemmer. Fortrinnsvis f.eks 3 representanter fra elevrådene fra skolene i Marnardal, i tillegg 3 ungdommer i videregående bosatt i kommunen. Kommunen stiller med administrativt personell til saksbehandling og forberedelse til møtene.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 107

Side 20

Rådet er partipolitisk uavhengig og skal være et innflytelsesorgan som skal fremme ungdommens synspunkter. Har tale og forslagsrett til kommunestyret.

Ordfører Myndighet ved hastesaker Ordføreren delegeres myndighet i henhold til kommunelovens § 9 nr. 5 til å treffe vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell art, som i reglementet er delegert til et politisk utvalg, dersom utsettelse av tidshensyn eller annen tvingende grunn vil være til ulempe for saken eller for den saken gjelder, og det ikke er mulig å innkalle vedkommende utvalg. Høringsdokumenter m.m. Alle sentrale høringsdokumenter, interkommunale, fylkes- og statlige saker legges først fram for Ordfører for avgjørelse hvorvidt saken skal behandles, i så fall i hvilket utvalg, og hvorvidt det skal delta folkevalgte i saksforberedelsen. Hvis det ikke er tid til å legge fram saken på denne måten for formannskapet, kan ordfører treffe denne beslutningen og ved første anledning referere sin beslutning for formannskapet. Bestemmelsen gjelder kun dersom det ikke er mulig å sammenkalle et organ med myndighet etter kommuneloven § 13. Vedtak fattet etter denne bestemmelse skal snarest mulig refereres for det aktuelle politiske organ. Representasjon Ordføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Marnardal kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordføreren kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle. Myndighet ved administrasjonens inhabilitet Ordføreren delegeres myndighet til å treffe vedtak i kurante saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv er inhabil. Hvis rådmannen er inhabil til å avgi innstilling til politiske organer, skal ordføreren anmode en annen kommunes administrasjonssjef/rådmann om å behandle saken og gi innstilling. Rådmannen kan gi ordføreren råd om hvilken kommune en bør søke assistanse hos. Myndighet i økonomiske saker Rådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000. Myndighet ved kriseberedskap I krisesituasjoner har ordføreren fullmakter i henhold til kommunens beredskapsplan.

Andre utvalg Andre lovpålagte utvalg og utvalg som kommunestyret selv har bestemt skal opprettes går fram av egen oversikt.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 108

Side 21

Rådmann Ansvars- og arbeidsområder Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet. Rådmannen skal ha et særlig ansvar for å: •

• • • • • •

Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bla. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og publikums krav. Iverksette de vedtak som blir gjort i politiske organer Utvikle kommunens tilsatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder en effektiv internkontroll Videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer å foreslå tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har. Lede det administrative strategiske planog utviklingsarbeidet i kommunen. Næringsutvikling i kommunen

Generell myndighet Rådmannen har delegert myndighet i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. kommuneloven § 23 nr. 4, dersom ikke myndighet ved lov eller reglement er lagt til annet organ. Ved tvil om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning eller ikke, eller dersom det er tvil om hvordan en sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har ordfører/utvalgsleder og rådmann ansvaret for å avklare dette. Ved uenighet mellom disse avgjør ordfører/utvalgsleder saken. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret. Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan fremme innstilling i alle saker til kommunale utvalg og til kommunestyret, dog med unntak av kontrollutvalget. Saker om valg av medlemmer til folkevalgte organer og ombud forberedes og innstilles av rådmannen, dog uten forslag til kandidater. Rådmannen kan inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet (f.eks. leger, fysioterapeuter og jordmødre). Videre kan rådmannen godkjenne avtaler som er fremforhandlet av KS om basistilskudd, driftstilskudd og takster for bla. leger og fysioterapeuter (f.eks. ASA 4301, ASA 4310 og ASA 4313). Rådmannen har myndighet til å vedta salg av regulerte tomter i samsvar med reguleringsformål når det allerede ligger klare føringer på pris. Myndighet i økonomiske saker Rådmannen har ansvar for, og myndighet til, å disponere over kommunens driftsbudsjett. Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 109

Side 22

Rådmannens budsjettmyndighet fremkommer også av økonomireglementet, og det vises for øvrig til dette. Rådmannen kan dele organisasjonen inn i økonomiske ansvarsområder og gi delegert myndighet for økonomiforvaltning og økonomistyring til de som har ansvar for de oppnevnte områder. Rådmannen har generelt anvisningsmyndighet, dette kan videre delegeres i organisasjonen. I krisesituasjoner, også i fredstid, har rådmannen fullmakt til å disponere midler fra kommunens budsjett, omdisponere personell m.m. etter retningslinjer som er gitt i plan for kommunal kriseledelse. Rådmannen kan inngi forliksklage og begjære tvangsauksjon i de tilfeller hvor kommunens krav ikke er sikret ved legalpant. Rådmannen avgjør søknader om tilskudd til reduksjon av boutgifter. Rådmannen kan avskrive restanser i henhold til økonomireglementet. Rådmannen kan tildele enkle kulturtilskudd o.l. på inntil kr. 10.000 pr. tilfelle. Rådmannen har sammen med ordføreren myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke overstiger kr. 20.000. Rådmannen har myndighet til å frafalle pengekrav som anses uerholdelig i henhold til økonomireglementet. Rådmannen godkjenner krav om kompensasjon for tapt inntekt, møtegodtgjørelse, reise og diett godtgjørelse for folkevalgte og politisk oppnevnte borgere. Rådmannen har fullmakt til å beregne og fordele støtte til registrerte trosamfunn etter de regler som følger av lov og forskrifter. Myndighet i personalsaker Rådmannen har myndighet til å vedta ikke vesentlige organisasjonsendringer, for øvrig vises til Hovedavtalen og AML. Større endringer skal behandles i Administrasjonsutvalget. Rådmannen kan opprette, omgjøre og nedlegge stillinger innenfor årsbudsjettet og økonomiplanens rammer og lovgivningen jfr. Kommuneloven §24 pkt 1 Rådmannen delegeres myndighet til å gjøre vedtak i ansettelsessaker, med de unntak som følger av lovgivningen. Under utøvelsen av denne myndighet skal Hovedavtalens medbestemmelsesregler legges til grunn. Rådmannen er kommunens forhandlingsutvalg, og forhandler med organisasjonene i alle saker / hjemler med unntak av rådmannen selv. Rådmann er tilsettingsmyndighet. Tilsvarende foretar rådmannen endelig vedtak i omplasseringssaker, oppsigelser og lignende Denne personalmyndighet kan ikke forvaltes i strid med kommunestyrets egne prioriteringer.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 110

Side 23

Det forutsettes at rådmannen forvalter delegasjonsfullmaktene vedr personal og organisasjon innen for de til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer i hovedavtale, tariffavtaler og lokale særavtalene, samt relevant lovgivning. Myndighet til å treffe vedtak, klagebehandle, og gi uttalelse etter særlover: Rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak, herunder saksforberedelse i klagebehandling, og gi uttalelser i følgende saker etter særlov, når ikke sakene er av prinsipiell karakter, i samsvar med lov og retningslinjer lagt i kommuneplan eller andre kommunale planer. Særlovene vil gi utfyllende bestemmelser om klage- og ankeadgang. Lovene er her sortert alfabetisk. Alkoholloven av 02.06.1989 nr. 27 Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven: • • • •

Gi uttalelse fra sosialtjenesten i søknader om salg og skjenking av alkohol, jfr. lovens § 1-7. Tildeling av ambulerende skjenkebevilling og tildeling av bevilling for en enkelt anledning. Fastsette og innkreve bevillingsgebyr etter alkoholloven § 7-1. Organisere kontrollen i salgs- og skjenkestedene.

Arkivloven av 04.12.1992 nr. 24 med forskrift av 11.12.1998. I kommunene er det overordna administrative ansvaret for arkivarbeidet tillagt administrasjonssjefen, jfr. Kommunelova § 23. Barnehageloven av 05.05.1995 nr. 19 Rådmannen delegeres følgende myndighet etter loven: • • • •

Gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehage. Godkjenne hjem for familiebarnehage/godkjenne ordningen med familiebarnehage i h.h.t. forvaltningsverket. Godkjenne barnehager i h.h.t. forvaltningsverket. Opptak av barn til barnehagene.

Bibliotekloven av 20.12.1985. Rådmannen delegeres all myndighet etter loven Matrikkellova av 17.6.2005 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Eierseksjonsloven av 23.5.1997. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Eiendomsskatteloven av 06.06.1975 nr. 29. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en eller flere takstmenn til å foreta taksering av eiendommene. Film- og videogramloven av 15.05.1987 Rådmannen delegeres all myndighet etter loven.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 111

Side 24

Forpaktningslova av 25.06.1965 nr. 1 Rådmannen gis myndighet etter § 4 til å godkjenne forpaktningsavtaler, og ev. fastsette forpaktningsavgift etter § 6, dersom partene ikke kommer til en frivillig ordning. Forurensingsloven av 13.03.1981 nr. 6 med forskrifter. Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Myndighet fatta etter §§48,49,50,51 og 73 i forurensningsloven er gitt ved delegasjon fra Miljøvern departementet til kommunene ved brev av 29.08.94 med virkning fra 05.12.1994. Vedtak fattet av kommunen etter disse §§ kan påklages Fylkesmannen. Hundeloven av 04.07.2003 nr. 74 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Husbankloven av 01.03.1946 nr. 3 Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder lån og tilskudd av husbankmidler. (Startlån, utbedringslån og –tilskudd), og til å inngå betalingsavtaler. Lov om interkommunale selskaper av 29. 01.1999 nr. 6. Rådmannen gis myndighet til å utøve den myndighet som ikke er lagt til kommunestyret. Introduksjonsloven av 04.07.2003, nr 80. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Jordbruksoppgjøret etc: Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak og gi uttalelse på kommunens vegne etter forskrifter gitt i medhold av jordbruksoppgjør etc. Gjelder også klagesaker etter disse forskrifter. Jordloven av 12.05.1995 nr. 23 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66 Rådmannen gis kommunestyrets myndighet etter loven med unntak av § 4 a. Konsesjonsloven av 28.11.2003 med forskrift. Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt i inntil 5 år. (§ 6, 2. ledd, jfr. Odelslovens § 27a) Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr.100 Rådmannen gis myndighet innen de rammer og overordnede politiske føringer hjemlet i lova, når ikke disse oppgavene er lagt til fylkeskommunen eller til leder av Barnevern Sør, jfr. Barneverntjenesteloven§2-1 Lov om kulturminner av 9. juni 1978 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 112

Side 25

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82 med forskrift Rådmannen gis myndighet til å avgjøre søknader om bruk av snøscooter og motorfartøy på utmark og innsjø etter forskriften med unntak av § 6 som ikke kan delegeres til kommunal tjenestemann. Se forøvrig delegering til planog bygningsrådet. Naboloven av 16.06.1961 nr. 15 Rådmannen gis myndighet til å opptre på vegne av kommunen som grunneier i naboforhold Odelsloven av 28.06.1974 nr. 58 Rådmannen gis myndighet til å gi fritak fra bo- og driveplikt etter § 27a i inntil 5 år (jfr. Konsesjonsloven § 6, 2. ledd) Se forøvrig delegering til planog bygningsrådet. Opplæringsloven av 17.07.1998 nr. 61 Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater, med unntak av § 2-5 1. ledd (målform), § 8-1, 1. ledd (skolestrukturen) Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 nr.71. Rådmannen tillegges all myndighet etter loven så langt den tillater. Serveringsloven av 13.06.1997, nr. 55 Rådmannen gis fullmakt til å gi serveringsbevilling etter serveringslovens § 3. Skogbruksloven av 27.05.2005 m/forskrifter Rådmannen tillegges all myndighet etter loven og forskriftene så langt den tillater. Sosialtjenesteloven av 13.12.1991 nr. 81 Rådmannen delegeres de oppgaver som etter § 2-1 og 2-3, er lagt til kommunen. Straffeloven av 22.05.1902 nr. 10 Rådmannen gis myndighet til å kreve offentlig påtale (§ 79, 5. ledd). Tobakksskadeloven av 09.03.1973 nr. 14 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven Tvistemålsloven av 07.01.1927. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne møtefullmektiger for forliksrådet. (§ 44, 4. ledd) Valgloven (lov om valg av Storting, fylkest. og komm.st. av 28.06.2002 nr. 57.) Rådmannen gis fullmakt til å: • • • • •

forhandle med listeforslagenes tillitsvalgte for å bringe forslaget i samsvar med loven før valgstyrets endelige behandling av listeforslagene holde manntallet oppdatert så tett opp til valgdagen som mulig oppnevne stemmemottakere for forhåndsstemmer fastsette tidspunktet for mottaket av forhåndsstemmer på den enkelte institusjon i samråd med ledelsen ved institusjonen foreta suppleringer til stemmestyrene ved eventuelle søknader om fritak

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 113

Side 26

• • •

oppnevne de medarbeidere som er nødvendig for den praktiske gjennomføringen av valget fatte kurante avgjørelser i tilknytning til valget dele ut stønad til de politiske partiene

Vegloven av 21.06.1963 nr. 23 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Alle plansaker vedrørende veier eller enkeltsaker av politisk eller prinsipiell karakter, skal behandles i og vedtas av kommunestyret. Vegtrafikkloven av 18.06.1965 nr. 4 Rådmannen har fullmakt til å • • •

treffe trafikkregulerende tiltak innenfor statlige forskriftskrav (§ 4, § 5 og §43) Fastsette midlertidig lavere fartsgrense på kommunale veger (§ 6.5). Midlertidig forbud eller avgrensing av trafikk på kommunale veger (§ 7.2).

Viltloven av 29.05.1981 nr. 7 Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Voksenopplæringsloven av 28.05.1976 nr. 35. Rådmannen delegeres kommunens myndighet etter loven. Videredelegering. Med mindre særskilte bestemmelser er til hinder for det, kan rådmannen videredelegere sin myndighet til andre i administrasjonen. Det vises for øvrig til generelle bestemmelse om politisk avgjørelse om en sak er av ukurante eller prinsipiell art.

Retningslinjer for valg til politiske organer Ordføreren Velges av kommunestyret

Formannskap og Varaordfører • Kommunestyret velger på konstituerende møte formannskap og varaordfører. Valget foretas etter reglene i Kommuneloven.

Faste nemnder og utvalg • Medlemmer og varamedlemmer til de faste nemnder og utvalg velges i påfølgende møte i kommunestyret. Ledere og nestledere oppnevnes av kommunestyret for alle organer når ikke annet framgår av lover eller forskrifter. • Valgperioden er, når ikke annet er bestemt, fire år, og tilsvarer kommunestyrets.

Særskilt om delegering til kommunelegen Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 05.08.1994 nr. 55 Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 114

Side 27

Kommunelegen ivaretar de oppgaver som loven pålegger. Kommunelegen har vedtakskompetanse etter loven. Annen navngitt lege i kommunen er dennes stedfortreder. Lov om kommunehelsetjenesten av 19.11.1982 nr. 66. Kommunelegen gis myndighet til å fatte vedtak etter § 4 a – 3.

Særskilt om delegering til administrativ leder av barnevernet Lov om adopsjon av 28.02.1986 nr. 8 Den kompetanse som tilligger kommunen til å avgi uttalelse i saker om adopsjon av barn fra utlandet delegeres til administrativ leder for barnevernet. Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 nr. 100 Kommunens myndighet etter loven delegeres til administrativ leder for barneverntjenesten, jfr. lovens § 2-1.

Interkommunale ordninger Marnardal kommune er med i flere interkommunale ordninger/selskaper: For de interkommunale ordningene som Marnardal kommune administrerer er det ofte aktuelt at myndighet blir delegert fra de andre kommunene. Slik delegering gitt til Marnardal kommune generelt videredelegeres til rådmannen. For de interkommunale ordningene som andre kommuner administrerer bør delegering gis til disse kommunenes rådmann/administrasjonssjef.

Ansvarsfordeling mellom utvalg En rekke lover legger oppgaver til kommunene uten at de er plassert på bestemte kommunale organ. Nedenfor er ansvar for en del lover som legger oppgaver på kommuner fordelt på utvalgene. Årstallet for loven er angitt. Formannskap

Plan- og bygningsråd

Sysselsetting – 1947

Skade på bufe av hund – 1926

Borettslag – 1960

Flagging på off. bygninger – 1937

Åndsverksloven – 1961

Friluft – 1957

Trudomssamfunn – 69

Beiteloven – 1961

Likestilling – 1978

Grannegjerde – 1961

Andre organer

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 115

Side 28

Tilskott til livssynssamf. – 1981

Floghavre – 1961

Film og videogram – 1987

Husdyr – 1962

Offentlige anskaffelser – 1999

Handverksnæring – 1970

Voksenopplæring - 1976

Naturvern – 1970

Tobakkskade - 1973

Dyrevern – 1974

Kontantstøtte - 1998

Naturskade – 1994

Apotekloven - 2000

Eierseksjon – 1997

Rekvisisjonsloven - 1951

Vannressurs – 2000

Tvistemålsloven - 1915

Lov om avgrensing i retten til å sleppe hingster, okser, værer og geitebukker på beite – 1970

Fullmakt til å foreta justeringer i reglementet. Rådmannen gis fullmakt til fortløpende å foreta de justeringer i reglementet som er direkte konsekvenser av for eksempel vedtatte organisatoriske endringer eller vedtatte lovendringer, når disse klart ikke rokker ved reglementets prinsipper eller omfanget av gitte fullmakter. Det samme gjelder for andre typer endringer som må anses som kurante. Slike justeringer rapporteres til det/de politiske utvalg som berøres.

Kommunale møter Innbyggernes spørretime: I forkant av kommunestyremøtene settes det av 15 minutter til åpen spørretime for innbyggerne.

Åpen post: I begynnelsen av hvert kommunestyremøte settes det av 15 minutter til åpen spørretime hvor kommunestyrerepresentantene kan rette spørsmål til ordføreren. Spørsmål av komplisert karakter bør dog fremmes som interpellasjon, slik at svar kan gis i møte.

Forberedelser av saker for kommunestyret: Kontrollutvalget gir innstilling om kommunens regnskaper med revisjonsberetning og andre tilhørende dokumenter.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 116

Side 29

Formannskapet gir innstilling i saker som angår økonomi og kommunens arbeidsgivervirksomhet samt saker som ikke behandles i planog bygningsrådet eller i adhoc utvalg. Plan- og bygningsrådet gir innstilling i saker som angår plan-, bygg- og landbrukssaker I innstillingen skal man kort og oversiktlig gjøre rede for alle vesentlige sider ved saken, samt gi forslag til vedtak.

Innkalling til møte. Dokumentutlegging. Kommunestyret holder møte når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.

Ordføreren kaller kommunestyret sammen til møte. Innkallingen skal inneholde opplysninger om de saker som skal behandles. Innkallingen sendes hvert medlem av kommunestyret og de vararepresentanter som skal møte med 7 dagers varsel. Innkallingen legges samtidig ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside, på bibliotekene og rådhuset.

Dette gjelder ikke dokumenter som skal unntas fra offentlighet etter lov om offentligheten i forvaltningen eller annen lov, og heller ikke dokumenter som kan unntas fra offentlighet og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets medlemmer.

Forfall. Vararepresentanter. Kan et medlem eller en innkalt vararepresentant ikke møte i kommunestyret på grunn av lovlig forfall eller ved inhabilitet, skal vedkommende snarest mulig melde dette til ordføreren eller servicekontoret og si fra om forfallsgrunnen. Ordføreren kaller straks inn vararepresentant etter reglene i kommunelovens § 16. Det samme gjøres når ordføreren er kjent med at noen må fratre som inhabile i sak som skal behandles på møtet.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 117

Side 30

Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Vararepresentanten som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens § 16 inn i stede for vedkommende. Et medlem som ankommer etter møtets begynnelse, har rett og plikt til å ta sete med den følge av ev. vararepresentant som har tatt sete, må tre ut, dog etter at sak som er tatt opp er ferdigbehandlet. På samme måte trer vararepresentanten ut dersom en annen vararepresentant som i nummerorden står foran denne, ankommer møte. Førstnevnte vararepresentant som har tatt sete deltar i møtet inntil den sak er ferdigbehandlet som var påbegynt da senere ankommet medlem/vararepresentant innfant seg.

Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet. Kommunale tjenestemenn. Administrasjonssjefen/rådmannen tar del i møtet med tale- og forslagsrett, personlig eller ved en av sine underordnede.

Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt. Ordføreren, eller om denne er fraværende varaordføreren, leder møtene i kommunestyret. Dersom begge er fraværende velges en møteleder ved flertallsvalg, jfr. kommunelovens §32. Møte holdes for åpne dører. Dog kan kommunestyret etter kommunelovens § 31 pkt. 3 gjøre vedtak om at en enkelt sak skal behandles for stengte dører. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller kommunestyret vedtar det. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som gjøres, hvis vedtaket er unntatt fra offentligheten. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt, eller inntil de hensyn til kommunen eller andre som har bevirket vedtaket om forhandlinger for stengte dører, er falt bort. Er også andre til stede under forhandlingene om slik sak, krever møtelederen taushetsløfte av dem.

Møtets åpning Møtet starter med innbyggernes spørretime. Det avsettes 15 min. i starten av hvert kommunestyremøte til formålet. Deretter avsettes 15 min. til åpen spørretime hvor kommunestyrepolitikerne kan rette spørsmål til ordfører.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 118

Side 31

Etter spørretimene starter ordinært kommunestyremøte og møtelederen orienterer om fraværene medlemmer og de vararepresentantene som skal møte for den. Er det lovmessig minste antall tilstede, jfr. kommunelovens § 33, erklæres møtet satt. Fra dette tidspunkt og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og vararepresentanter som møter etter orienteringen, melder seg til møtelederen før de tar sete.

Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen. Er det under orienteringen reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles først dette, under det i tilfelle spørsmål om å ilegge bot etter kommunelovens § 40. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den orden de er nevnt der. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyremøtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres. I så fall sendes den til den kommunale instans den hører under, eller den føres opp til behandling i senere kommunestyremøte.

Inhabilitet Den som etter kommunelovens § 40, jfr. forvaltningslovens kap. II er inhabil i en sak, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Kommunestyret avgjør habilitetsspørsmålet.

Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge. Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen, gjengir det forslag eller den uttalelse administrasjonssjefen måtte ha gitt, om denne ikke er sendt medlemmene før møtet. Er det gitt innstilling i saken leses denne opp, og det redegjøres for ev. dissens innen den forsamling som har gitt innstilling. Videre redegjøres det for ev. dokument som er kommet inn etter at innstillingen var lagt fram. Møtelederen redegjør for saken så langt vedkommende finner det påkrevd. Møtelederen spør om noen ønsker ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem.

Når medlemmene tar del i ordskiftet. Taleren reiser seg og rette sine ord til møtelederen ikke til forsamlingen. Vedkommende skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at det blir gjort.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 119

Side 32

Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov til å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen advare vedkommende, om nødvendig to ganger, retter denne seg enda ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om denne skal stenges ute fra resten av møtet.

Møtelederens stilling under ordskiftet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen utenfor utredningen ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal han tegne seg på talerlisten i likhet med de øvrige representantene.

Avgrensning og avslutning av ordskiftet. Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyret med 2/3 flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan med alminnelig flertall gjøres unntak for administrasjonssjef, ordfører og for hver politisk partigruppe innen forsamlingen og for anledningen er valgt som ordfører for andre grupper innen forsamlingen når møtelederen har fått melding om slikt valg før ordskiftet begynner. Finner kommunestyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet om saken.

Forslag Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer og av administrasjonssjefen. Forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes, sendes til annet kommunalt organ, eller på at forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Skriftlige forslag skal undertegnes av forslagsstiller. Møtelederen refererer forslaget.

Saken tas opp til avstemning. Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate saken før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommunelovens § 40.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 120

Side 33

Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskiftet om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

Prøveavstemning. Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende. Er innstilling eller det forslag som det skal stemmes over delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt – i tilfelle også her etter en prøveavstemning – over hele innstillingen eller hele forslaget.

Stemmemåten. Avstemningen iverksettes på en av disse måter: • •

•

Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å rekke opp hånden. Når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraprøve ved at deretter de som stemmer for forslaget, rekker opp hånden. Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Benyttes ved valg og ansettelse av tjenestemann.

Står ved avstemningen stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. Dette gjelder likevel ikke ved valg, jfr. kommunelovens § 38, da avgjøres valget ved loddtrekning.

Forespørsler – interpellasjoner. Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren. Slik forespørsel må være meldt til ordføreren i god tid før møtet, i regelen minst 2 dager forut, og den bør være skriftlig. Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med slik forespørsel, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det.

Orden i salen og bygningen. Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og i bygningen ellers. Han skal således se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen la tilhørerplassene tømmes eller vise vedkommende tilhører ut.

Bokføring av forhandlingene. Møtets slutt. Kommunestyret fører bok for møtene sine.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 121

Side 34

I møteboka føres inn for hvert møte møtested og –tid, fraværende medlemmer og møtende vararepresentanter. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, bokføres dette slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. For øvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene bokføres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslag som blir satt fram. Møtelederen – eller kommunestyret i tilfeller protest blir reist mot denne – avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Etter møtet tas utskrift av møteboka. Denne behandles som referatsak i påfølgende møte.

Anmodning om ny behandling av avgjort sak. Formannskapet – eller faste utvalg, styrer og råd, når det gjelder saker som disse forbereder direkte til kommunestyret – kan avslå anmodning om å ta opp til ny behandling sak som lovlig er avgjort av samme kommunestyre, når anmodningen kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag da kommunestyret gjorde endelig vedtak i saken.

Vedlegg Klage på vedtak og anke av vedtak. Det er slik at en i ulike sammenheng lett blander uttrykkene ”klage” og ”anke”. Det er stor forskjell på betydningen av disse uttrykkene innenfor kommunalretten. ”Klage” går på den retten en part har til å få et vedtak prøvd på nytt, mens begrepet ”anke” gjelder den retten medlemmer i folkevalgte organer, evt. ordfører eller rådmann, har til å kreve en overprøving. En vil i det etterfølgende forsøke å omtale dette nærmere. Det er et vanskelig og svært omfattende regel- og lovverk som ligger til grunn for retten til å klage. Det som her blir omtalt er grunnleggende generelle regler. Forvaltingsloven sine regler gjelder i de fleste tilfelle, men mange særlover inneholder utfyllende regler for sitt særskilte område.

Klage Reglene om klage over forvaltningsvedtak finner vi i Forvaltningslova kap. VI. Med klage mener vi den rett en part i ei sak i mange tilfelle har til å få en avgjørelse vurdert på nytt av en høgere instans.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 122

Side 35

Klageretten gjelder bare for enkeltvedtak. Det er med andre ord ikke klagerett i alle typer saker. Vi må skille mellom vedtak gjort av eller på vegne av et offentlig organ, og den avgjørelsen som blir definert som enkeltvedtak.

Vedtak Hva er så skilnaden på vedtak og enkeltvedtak ? Definisjonen finner vi i Forvaltingsloven § 2. Uttrykket vedtak er et samlebegrep på alle typer avgjørelser som blir gjort i de ulike sakene.

Enkeltvedtak Dette er et vedtak som gjelder retter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vi kan kort si at et enkeltvedtak er en avgjørelse som er av særlig stor betydning for den det gjelder. ”Retter eller plikter” innebærer at det er saker som det trengs hjemmel for gjennom lov, forskrifter eller lokale vedtak. Dette kan oppsummerast kort i 4 punkt: 1. Forbud 2. Løyve ( unntak fra forbud ) 3. Påbud 4. Dispensasjoner ( unntak fra påbud ) En ”rett” kan og oppfattes som noe en ”har rett til ”, men i den senere tid har det fra ulike hold blitt tolket slik at avgjørelse om tjenesteytelser som en strengt tatt ikke har krav på, som for eks. tildeling av barnehageplass i kommunal barnehage, også skal regnes som enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan også være avgjørelser om inngrep etter barnevernslova, opplæringsvedtak etter opplæringslova, rettslige påbud eller nødvendige løyve etter planog bygningslova m.v. Enkeltvedtak vil ofte være gjort ut frå skjønn eller tolking.

Forskrift Ut fra definisjonen gjelder et enkeltvedtak en navngitt person, evt. et fåtall navngitte personer. Dersom en avgjørelse ikke retter seg mot navngitte personer, men til ei ubestemt gruppe, evt. til alle innbyggerne i en kommune, så vil vedtaket ikke være et enkeltvedtak, men må oppfattes som ei forskrift.

Part Det er ikke slik at enhver som er misfornøyd med et forvaltningsvedtak kan påklage vedtaket. Retten til å klage gjelder først og fremst den som er part i saka. Hvem blir så definert som part og får klagerett på enkeltvedtak? Part er den eller de personer som avgjørelsen direkte retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Et eksempel kan være at en mann søker om løyve til å bygge et skur på

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 123

Side 36

eiendommen sin. Søkeren vil da være part i saken, for saken gjelder han direkte. Andre parter vil være naboene som ser dette skuret og opplever det skjemmende i sitt nabolag, Saken vil da ha innvirkning for dem eller deres interesser, og de vil få partsstatus og må ha rett til å uttale seg før saken kommer opp, og evt. klage på vedtak i ettertid. En tilfeldig person derimot, som kanskje går forbi området hver dag på vei til og fra arbeid, og som ergrer seg over skuret og opplever det som skjemmende, får likevel ikke partsstatus. Den som vil påklage ei sak må m.a.o. være en som avgjørelsen direkte vedkommer.

Interesseorganisasjoner og andre med partsstatus Partsstatus kan og i ulike saker gis til interesseorganisasjoner, og der organisasjonene står som rettslige subjekt på vegne av ei gruppe av befolkninga. Som eksempel på dette kan vi nevne naturvernforbundet og evt. andre som vil ha rett til partsstatus i for eks. utbyggingssaker som fører til store naturinngrep.

Enkeltvedtak i personalsaker Forvaltingsloven § 2 , 2. ledd, inneholder ei presisering av begrepet enkeltvedtak i forhold til tjenestemenn / ansatte i kommunen. Dette er saker som normalt blir sett på som personalsaker. Her står m.a. følgjande: ”Avgjørelser som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytning av offentlig tjenestemann, reknes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge ordensstraff eller tilstå pensjon.” Etter lovgivers mening var denne regelen å se på som ”uttømmende”, d.v.s. at det bare er de avgjørelsene som særskilt er lista opp som skal regnes som enkeltvedtak i forhold til tilsette, og som kan behandles etter reglene i forvaltningsloven. Alle avgjørelser ut over de som særskilt er nevnt vil ikke være enkeltvedtak, og vil heller ikke være klagerett på. Som eksempel på avgjørelser som ikke særskilt er nevnt i loven, og som det dermed ikke er klagerett på, er: § avgjersler om lønn for de enkelte tilsette § spørsmål om lønnsansiennitet § søknader om permisjon, stipend m.v.

Unntak fra klageretten Forvaltningsloven presiserer også en del unntak der avgjørelsen som klart blir definert som enkeltvedtak likevel ikke kan påklages. Dette gjelder bl.a. vedtak i tilsettingssaker og vedtak om oppsigelse og avskjed. Klagerett for politikere En politiker i et organ som avgjør en sak, kan ved stemmegivning komme i et mindretall og være uenig i vedtaket i organet. Denne politikeren har ikke klagerett etter Forvaltningsloven, og kan ikke klage vedtaket inn for et høyere politisk organ, bare fordi han er uenig i avgjørelsen. Politikeren som er med i et organ blir ikke part i saken. Han er delaktig i

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 124

Side 37

avgjørelsen som medlem i det politiske organet, men avgjørelsen retter seg ikke mot han personlig.

Mindretallsanke Det begrepet som blir brukt i forhold til politisk behandling i ulike kommunale utvalg, er mindretallsanke. Det er ikke sagt uttrykkelig i kommuneloven, men det er akseptert at kommunestyret må kunne bestemme at det skal være en mulighet til å anke en avgjørelse i et kommunalt organ inn for et overordnet organ. Et eksempel på dette er regelen i Hovedavtalen § 13 c, som seier : ”Avgjørelse fattet i administrasjonsutvalget / partsammensatte utvalg kan av et mindretall forlanges anket til et overordnet organ”. Kommunestyret kan gi regler om intern mindretallsanke i forhold til avgjørelser som er delegert fra kommunestyret til andre folkevalgte organer enn kommunestyret selv. Dette må i så fall komme tydelig fram i reglementet for de ulike politiske organene, og det vanlig er at en mindretallsanke i en sak må legges fram før det aktuelle møtet er avsluttet, og den må protokollføres. Det vil i ei sak kunna være en part som har rett til å klage et vedtak inn til ny behandling i et overordnet politisk organ. Dette er ikke til hinder for at 2 medlem i organet i møtet anker avgjørelsen inn til ny behandling. Dersom medlemmet i organet anker saken, så er vedtaket ikke endelig, slik at parten ikke blir underrettet om dette vedtaket. Ankesaken skal først behandles i det overordnede politiske organet før saken er avgjort.

Lovligkontroll. En annen måte å få prøvd ei sak på nytt, kan være det som kommuneloven kaller ”lovlighetskontroll”. Reglene her kommer fram i Kommunelova § 59. Her står at 3 eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kan bringe ei avgjørelse i et folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet til ”lovlighetskontroll”. Tidsfristen for framsetting av krav om ”lovlighetskontroll” er av Kommunaldepartementet fastsett til 3 uker.

Kommunal klageinstans Etter forvaltningslova § 28, 2. ledd, skal en klage behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan delegere denne myndigheten til formannskapet, eller til ei særskilt oppnevnt klagenemnd. Dersom kommunestyret velger å oppnevne ei ”særskilt klagenemnd”, så innebærer det at denne klagenemnda må ha klagebehandling som sitt eneste saksområde.

Etter reglene i kommunehelselova, § 2-4, 1. ledd, har kommunen ei plikt til å etablere et særskilt klageorgan på 5 medlemmer som skal behandle klage over vedtak om helsehjelp.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 125

Side 38

Dersom kommunen har opprettet ei særskilt klagenemnd med 5 medlemmer, så vil denne nemnda også kunne brukes i forhold til reglene i kommunehelselova. Dette er tilfelle hos oss der formannskapet med 5 medlemmer er klageutvalg. Klager på vedtak i kommunestyret vil måtte oversendes aktuelt departement til behandling. Dersom kommunestyret ønsker å unngå å få kommunale vedtak overprøvd av statlige organ som følge av forvaltningsklage, må det delegeres myndighet til å gjøre enkeltvedtak til underordnet instanser i kommunen. Det går ikke heilt tydelig fram av lovverket, men når kommunestyret har oppnevnt formannskapet til klageorgan, så må klager over vedtak i formannskapet få si klagebehandling i kommunestyret. Spørsmålet er mer usikkert om hvem som er klageorgan for vedtak i formannskapet i kommuner der kommunestyret har oppnevnt et særskilt klageorgan. Departementet har i rundskriv til kommunene uttalt at klage på vedtak i formannskapet ”av hensyn til de interne kompetanseforholdene” i disse kommunene blir behandlet i kommunestyret, og ikke i det særskilte klageorganet (Klageutvalget).

Det er ikke gitt særskilde regler om kvalifikasjonskrav for medlemmer i eit klageorgan. Det er de vanlige reglene for valg av medlemmer til kommunale organ som gjelder. Det er viktig at kommunestyret ved valg av medlemmer er oppmerksomme på habilitetsreglene i forvaltningsloven slik at en unngår å velge medlemmer som ofte risikerer å bli inhabile.

Folkevalde som er med i flere organ - habilitetsspørsmål Det er vanlig at en folkevalgt er medlem i flere ulike organ, for eks. medlem i formannskap, medlem i kommunestyret, medlem i administrasjonsutvalg mv. I mange tilfeller vil en da oppleve å få same sak til behandling i de ulike organer. Dette er ei heilt ordinær saksbehandling, og en er som hovedregel ikke inhabil til å håndtere saken i organ 2 fordi en har vært med å håndtert saken i organ 1. Dersom den fornya behandlingen skyldes klage på vedtak etter forvaltningslova, og saken er se på som en klagesak, da vil reglene i Fvl. kap. 2, ” Om ugildhet”, gjelde. Samme person som da var med i førstegangsbehandlingen av saken, blir innhabil ved behandlingen av klagesaken. Et spesielt forhold oppstår i de tilfellene der en er med og behandler en sak i f.eks. administrasjonsutvalget, og saken blir anket opp til ny behandling til høyere organ. Kommuneloven sine regler om inhabilitet i klagesaker gjelder ikke ved anke, og i slike saker kan samme person være med å avgjøre saken ved behandling i høyere organ. Et problem som kan oppstå er i de tilfellene der formannskapet med tillegg av ansatterepresentanter er administrasjonsutvalg, og der en sak blir anket fra administrasjonsutvalget. Slike tilfeller bør løses ved at kommunestyret er ankeinstans, eller at det blir oppnevnt et særskilt ankeorgan.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 126

Side 39

Definisjoner Organ: Et organ er definert som kommunestyre, formannskap, et politisk utvalg og rådmannen. Delegering: Delegering av myndighet gir organet myndighet til å kunne iverksette og lede kommunenes forvaltningsvirksomhet og tjenesteproduksjon innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyret gjennom kommuneplanen, økonomiplan, årsbudsjett og de øvrige gjeldende planer. Ved delegering av myndighet blir myndigheten overført fra et organ til et annet. Det rettslige innholdet i et vedtak om delegering er at den en delegerer til kan treffe avgjørelser innen vedtakene sine rammer på vegne av det organet som delegerer(delegerende organ). Delegering av myndighet innebærer ikke at det delegerende organet gir fra seg myndighet eller reduserer sin egen kompetanse på vedkommende område. Den som delegerer myndighet kan når som helst ta tilbake den myndigheten som er delegert, og det delegerende organet kan alltid fatte vedtak på vedkommende område uten først å måtte ta tilbake det generelle delegeringsvedtaket. I en fleksibel organisasjon som en kommunen bør være, vil myndigheten og arbeidsoppgaver endre seg over tid. Delegeringsreglementet må derfor holdest ajour i forhold til de endringer som gjennomføres. Kurante saker: Avgjørelser som er faglig preget, som følger av lov, vedtekter/regelverk, kommunen’s planog retningslinjevedtak og som ut fra dette har liten grad av skjønn, blir regnet som kurante saker. Sakene må ikke ha økonomiske konsekvenser utover de økonomiske rammene som er satt delegert organet. Prinsipielle saker Prinsipielle saker skal alltid avgjøres av politiske organ, normalt av kommunestyret. Dersom det prinsipielle spørsmålet klart er av en slik karakter at det kun hører inn under et politisk organs "fagområde" kan likevel dette organet gjøre vedtak.

Ikke Prinsipielle saker Ikke prinsipielle saker regnes her som saker der avgjørelsen i stor grad er faglig preget. Disse følger direkte av lov, forskrifter, regleverk, kommunens egne planvedtak eller retningslinjer og derfor har liten grad av skjønn.

Politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement Marnardal kommune 2010

Side 127

Side 40