31.august 2012
NETTOLØNNSORDNINGEN FOR SJØFOLK MÅ VIDEREFØRES OG FORSTERKES FOR Å SIKRE DEN MARITIME KOMPETANSEN Taket for nettolønn i NOR må fjernes. Dagens begrensning gjør at ordningens konkurransedyktighet forvitrer, med stadig større fart. Ordningen må lovfestes for å sikre en nødvendig forutsigbarhet både for sjøfolk og rederier. Det må innføres nettolønn også for NIS for å sikre bredere rekruttering av norske sjøfolk.
Den maritime næringen er en av Norges aller viktigste kilder til verdiskaping og velferd. Næringen har stor global slagkraft bygd på kompetanse og innovasjon. Dette er grundig dokumentert, blant annet gjennom forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” (Reve og Sasson 2012). Ingen andre næringer har større kompetansebasert verdiskaping (lønnsevne) enn den maritime næringen. Maritim næring har 100 000 ansatte, omsetter for en milliard per dag og har en verdiskaping som tilsvarer 125 milliarder kroner hvert år. For Norge gir den maritime næringens verdensledende posisjon resultater i form av inntekter til samfunnet, arbeidsplasser og grunnlag for spredt bosetting i hele landet, særlig langs kysten. I Norge er det bygget opp en unik maritim klynge. Disse klyngeeffektene som er godt dokumentert de senere årene er svært viktige for vår næring, men her ligger også mange av våre utfordringer. Klyngen er representert med en rekke små og store enkeltkomponenter. Å svekke en av disse komponentene kan følgelig få fatale følger for klyngen som helhet. I vår maritime klynge er det i stor grad sånn at ”alt henger sammen med alt”.
Lokalisering av kompetansearbeidsplasser langs hele kysten
Gjennom den maritime strategien «Stø kurs» har myndighetene lagt et betydelig grunnlag for den doblingen av verdiskapningen vi har sett i vår næring de siste 10 årene. En forutsetning for næringens suksess har vært og vil fortsatt være stabile, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. Norske sjøfolk og tilgangen til praktisk erfaring fra sjøen er en viktig forklaring på den norske maritime suksessen. Dette er dokumentert i en rekke forskningsprosjekter og er nylig konkretisert og utdypet i FAFOs rapport ”Fra sjø til land». (vedlagt). I rapporten kommer det fram at 7 av 10 i hele den maritime næringen (rederi, verft, utstyrsleverandører, tjenesteytere, offentlige institusjoner) mener at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten 1
på land. Kompetansen til underordnet mannskap er like viktig og attraktiv for landbaserte næringer som kunnskapen offiserene bringer med seg. Selv om ansettelse av norske sjøfolk er både nødvendig og lønnsom for den maritime næringen totalt sett, vil det for norske rederier være dyrere å bruke norske sjøfolk enn bruk av internasjonale mannskaper. Kostnadsforskjellen er stor og økende. Det er nødvendig å kompensere for dyrere norske sjøfolk. Uten den såkalte nettolønnsordningen (refusjonsordningen) ville norske sjøfolk bli for dyre. Nettolønnsordningen for sjøfolk er derfor en nødvendig og lønnsom investering i maritim kompetanse. Dagens ordning i Norge har imidlertid mistet sin konkurransekraft. EUs regelverk for maritim transport gir åpning for bedre ordninger enn den norske. Våre konkurrenter i Europa, inkludert Sverige og Danmark, utnytter handlingsrommet i EU-regelverket og har etablert ordninger som er mer konkurransedyktige enn den norske. Vi opplever at rederier som tidligere hovedsakelig benyttet norske sjøfolk i økende grad er nødt til å flagge ut skip og benytte utenlandske mannskaper. Denne tendensen vil eskalere kraftig i årene fremover om man ikke tar grep og utvikler ordningens internasjonale konkurransekraft. Dette skyldes ikke minst at ordningen er begrenset gjennom et maksimaltak på refusjonen per ansatt, innført i 2008 og ikke justert siden. Taket i ordningen har først og fremst truffet offisersstillingene om bord hardt og direkte. Men gjennomsnittlig lønnsnivå for underordnede er i ferd med å nå taket. Dette innebærer at den begrensningen som taket forårsaker, om det ikke fjernes, vil vokse med stigende fart fremover etter hvert som det alminnelige lønnsnivået stiger. Kostnadsforskjellen mellom bruk av norske og utenlandske sjøfolk øker gradvis. En stor svakhet ved den norske ordningen er at den ikke gjelder for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Skip i NIS har kun en svært begrenset og lite benyttet refusjonsordning. Dette begrenser tilgangen på norsk sjøbasert erfaring fra en viktig del av den norske flåten. En særlig utfordring knyttet til den norske ordningen er at den ikke er lovfestet, men hjemlet i årlige budsjettvedtak i Stortinget og dermed gjenstand for årlige budsjettdiskusjoner og vedtak. Dette reduserer ordningens forutsigbarhet og legitimitet, både for rederiene og sjøfolkene. Ordningens verdi for rederiene og samfunnet reduseres. Og tilliten til at sjømannsyrket er et riktig valg, reduseres for unge mennesker. Med bakgrunn i dette og kunnskap fra FAFOs analyse om den maritime næringens behov for erfaringen og kunnskapen fra norske sjøfolk, vil Maritimt Forum som nevnt at taket i nettolønnsordningen må fjernes, at ordningen lovfestes og at det innføres nettolønn også for NIS.
Stiftelsen Maritimt Forum Arnfinn Ingjerd Konst. daglig leder Maritimt Forum er en samarbeidende stiftelse med over 700 bedrifter og organisasjoner over hele landet som medlemmer. Sammen representerer de hele verdikjeden i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, selgere og kjøpere av maritime produkter og tjenester.
2