Haugenbladet utgave 1

Page 1

Lyn med drømme start

Full fest etter streikestopp

1 NYHETER HAUGENBLADET www.Oslonytt.com/sthanshaugen Avisa for St. Hanshaugen Nr.01 årgang. 26.april 2023 UTG1
Åpnet sesongen med to strake seire.
4
Johan Høgåsen-Hallesby (42) mener kommunen bør kunne regulere trafikksikkerhetstiltak selv.
4
Side
Reagerer
Side
Side 2

Streik over etter fire dager, og beboere nyter vårsolen på St. Hanshaugen

Fra forhandlingsbordet til vårens første

utepils

Mange bedrifter sto en usikker fremtid i vente da LO og YS mandag tok ut 25 000 arbeidere i streik søndag. Allerede torsdag var det over – hvor bekymret var egentlig Oslos borgere?

Tekst og foto: EIVIND TANGEN

Torsdag ettermiddag var det klart: LO og NHO hadde kommet til enighet. Den nye avtalen sikret et utvidet lavlønnstillegg, men det førte også til at en større del av lønnsveksten skulle skje i sentraltillegget enn i NHOs foreslåtte avtale. NHO foreslo i større grad lokale forhandlinger.

LO mener det sentrale tillegget vil sikre arbeidstagere en lønnsøkning i større grad enn hva lokale forhandlinger ville kunne garantere for de fleste.

NHO har på sin side flere ganger denne uken hevdet at de lokale forhandlingene er en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen.

Den endelige avtalen innebærer blant annet:

→Lønnsvekst på 5,2%

→Lavlønnstillegg på 3 kroner i timen

→Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett på 4 kroner i timen.

De økte kronene i lavlønnstillegget og lønnsglidningen mot det sentrale tillegget er den mest vesentlige endringen fra forslaget NHO la frem, som førte til streiken. Rammen på det generelle lønnstillegget, 5,2%, er det samme.

I løpet av kvelden inngikk også YS og NHO en akseptabel avtale for begge parter.

Medienes fokus på streiken har vært stort. Klassekampen skrev torsdag at omtrent 40% av sakene som omtalte streiken handlet om øl.

Både på sosiale medier og i kommentarer har mediene blitt kritisert for å i overkant fokusere på varemangel. Mange fryktet at dette ga feil fokus og kunne føre til hamstring.

- Overdrevet

Akkurat som lønnsforhandlinger ofte er et tidlig vårtegn er også stappfulle offentlige parker det samme.

Magnus og Maria sitter i parken på St. Hanshaugen og drikker øl. Det har vært nesten 20 grader og parken er nesten full av vennegjenger som drikker øl og griller burgere og pølser på engangsgrill. -Er det årets første utepils?

- For min del er det ikke det. Men det er første gang jeg ikke sitter og hutrer, sier Maria.

Verken Magnus eller Maria har vært særlig redde for varemangel under streiken. De har merket seg medieoppslagene, men har ikke bekymret seg særlig.

-Det er med andre ord ikke hamstrepils jeg sitter her med, flirer Magnus.

Uteserveringen åpen Lenger nede i parken er skjenkestedet Utendørs. Her er nesten alle bordene opptatt.

Markus Vedal (25), Kasper Olsen (20), Evert Bekkevold (20), Zoren Zonus (23) og Sindre Skrepperud (24) har tatt seg turen ut.

-Det er helt fantastisk stemning her. Det er utrolig deilig at våren endelig har kommet, sier Markus.

Guttene trodde ikke noe på at streiken ville ført til noen krise, og hadde tiltro til at forhandlingene kom til å gå gjennom.

-Det gikk jo fint, men det kunne blitt krise om det hadde vart veldig lenge. Om for eksempel forsyningen til 17. mai ble rammet ville det vært ille, mener Sindre.

Føler med streikerne

Bak baren står barsjef Chrysa Zafeiri. Hun smiler og ler mens hun prater med kundene hun betjener.

Zafeiri beskriver dagen som en av de første skikkelige vårdagene hvor folk trekker ut i hopetall.

-Vi har fått utrolig mange henvendelser om å åpne tidlig i år, grunnet finværet. Egentlig skulle vi åpne 30. april, men vi kunne ikke holde stengt særlig lenger med pågangen vi møtte.

Zafeiri har ikke vært særlig bekymret for streiken. Til tross for streikende bryggeriarbeidere hadde hun troen på at beholdnin-

gen de allerede hadde kom til å strekke til.

-Vi har uansett åpnet tidligere enn planlagt. Vi har kommet situasjonen i forkant og kjøpt et stort varelager allerede før streiken, sier hun.

Zafeiri forteller at hun har vært mer bekymret på streikernes vegne, og håpet på at de skulle få til en solid avtale.

-Personlig støttet jeg streikerne. Det hender jo at de mindre stedene blir rammet av slikt hardere enn oss, men arbeiderne streiket for en god grunn, mener Zafeiri.

Det siste vårtegnet

En eim av røyk siver over bordene på Utendørs. Noen i parken ovenfor utestedet har kastet en engangsgrill i en nedgravd søppelkasse som tar fyr.

Med blålysene på ruller brannvesenet inn på plassen og tar kontroll på situasjonen. Innsatsleder i Brann- og redningsetaten i Oslo, Sverre Starholm, rister på hodet.

-Dette er et av våre første sikre vårtegn. Det er helt klart et gjentagende problem også gjennom hele sommeren. Vi har haugevis av disse tilfellene. Her har vi noen som har kastet en engangsgrill ned i en nedgravd ordinær søppeldunk som har tatt fullstendig fyr i stedet for å bruke den egnede dunken rett ved siden av, sier Starholm.

Starholm har en klar oppfordring til de som skulle bruke engangsgriller:

-Slokk engangsgrillen med vann, og kast den i container merket for engangsgrill så blir det en god sommer for oss alle sammen.

Det brenner ikke lenger med å inngå en ny lønnsoppgjørsavtale for LO, YS og NHO. Inntil videre. Slukningsarbeidet er endelig ferdig også i parken. Da er endelig våren i gang.

I

2 NYHETER HAUGENBLADET
Folksomt: De som ikke har fått plass på utestedet har slått seg ned i parken, som også er temmelig full. Fornøyd: Chrysa Zafeiri er fornøyd med kundetrafikken. fyr og flamme: Sverre Starholm (t.v) bistår i slukningsarbeidet i en nedgravd søppeldunk på St. Hanshaugen.

Seks poeng og 6-0 i målforskjell etter to serierunder

Lyn 1896 FK med en strålende sesongstart

Røtter - natural food store

SUPERFANS: Lyn 1896s supporterklubb ”Bastionen” har stilt mannsterke på de to første kampene. Foto: Lars Opstad / Kladd.no. Denne sesongen spiller Lyngutta i en ny og høyere divisjon. Optimismen er større enn på mange år i den gamle storheten.

Tekst: SINDRE ESPE

Etter opprykket forrige sesong spiller Lyn denne sesongen i PostNord-ligaen avdeling 1. Denne avdelingen anses som den soleklart tøffeste på nivå tre i norsk fotball.

I første serierunde sto et annet nyopprykket lag, Fram Larvik på motsatt banehalvdel. Det endte med 0-4-seier etter en imponerende forestilling. Anders Bjørntvedt Olsen, Henrik Elvevold og nysigneringen Andreas Hellum sto for Lyns mål. Hjemmelaget var også uheldig å satt ballen i eget mål.

Selv om klubben er nyopprykket, blir Lyn regnet som en av favorittene til å rykke rett opp enda en divisjon. Favorittstempelet deles med Arendal, Egersund, Grorud og Kjelsås.

Sistnevnte var motstander i andre serierunde, en særdeles jevnspilt kamp som endte med 2-0-seier. Denne kampen ble spilt på Nordre Åsen, da Bislett ikke var klar. En annen nysignering, Julius Skaug og Anders Bjørntvedt Olsen sto for målene i denne kampen.

Med det fortsetter en imponerende ubeseiret rekke i obligatoriske kamper. Siste tap i en obligatorisk kamp var NM-kampen mot Stabæk 19. Mai i fjor. Etter denne kampen står Lyngutta med 20 seiere og to uavgjort i tellende kamper.

Storfornøyd trener

Hovedtrener for klubben, Jan

SJEFEN: Jan Halvor Halvorsen har all grunn til å smile.

Foto: Sindre Espe.

Halvor Halvorsen er særdeles fornøyd med det guttene har prestert i serieåpningen. Han forteller at guttene egentlig har spilt to tøffe bortekamper.

I første hjemmekamp

1017 tilskuere møtte opp for å se ”slaget om Nordre Aker”. Foran fulle tribuner tok laget en viktig seier mot et sterkt og ungt Kjelsås-lag, anført av Eivind Kampen.

Kjelsås overrasket mange og tok en sterk 3-1-seier i første serierunde. Det skjedde mot et annet antatt topplag, Arendal.

I naboderbyet viste Kjelsås at denne seieren ikke var noen tilfeldighet, og var vel så gode som Lyn store deler av kampen.

-Til å være andre divisjon synes jeg det var to veldig gode, organiserte lag som møttes idag. Begge tok fighten og det ble en veldig voksen fotballkamp, sa Halvorsen etter kampen.

Spesielt i andre omgang ble Lyn presset lavt av Kjelsås, og en utligning så stadig mer sannsynlig ut.

-Da ligger vi lavt i ramma, og presser høyt når vi skal det. De spilte seg ikke så mye ut, men vi lot de få lov til å ha ballen litt for å skape noen overganger. Vi

visste at vi kom til å få bra med overganger etterhvert.

Butikken Røtter, som ligger på St. Hanshaugen, har et variert tilbud av økologisk mat og kosmetikk. Konseptet er basert på ønsket om å gi Oslo en annerledes butikk.

Tekst: Maria Hansen

Butikkeier Mathias forteller at de er opptatt av kunne tilby kundene sine et bredt utvalg av økologiske produkter. De har også veganske, glutenfrie og andre allergivennlige produkter som andre dagligvare butikker ofte ikke satser på i like stor grad.

Opptatt av økologisk produksjon

De økologiske varene i butikken er Ø merket. Dette gir kundene garanti på at økologisk mat er økologisk. For å kunne selge produkter som økologiske med Ø-merket må du sertifiseres av Debio.

Sprøytemidler

Mathias forklarer at det ofte blir brukt store mengder sprøytemidler for å forebygge skadedyr og mugg. Dette er effektivt for jordbruket, men kan ha en

påvirkning for kvaliteten til matjorden over tid.

-Vi er opptatt av hva som er kostnaden for at vi mennesker tar inn sprøyte midler igjen nom, mat og kosmetikk over lengre tid. Det er ingen som vet hva langtidseffekten av dette er. Derfor er det viktig for å oss å kunne tilby et økologisk tilbud, sier han.

Åpnet i 2007

Røtter ble åpnet i 2007, og har i dag fire butikker. Røtter på St Hanshaugen er den første som ble åpnet, og med størst lokale. De tilbyr lokale produkter, men også trender fra utlandet. En av de populære trendene nå er å koke og drikke kraft.

-Vi har mange populære varer innenfor ulike kategorier. Det er fordi vi har et bredt utvalg. Vi har veganske produkter, men også kjøtt. Vi er for alle, sier Mathias.

Sesongvarer

Nå som det går mot sommer, tar de inn norske sesongvarer. Blant annet jordbær og rotgrønnsaker. Grønnsakene er fra lokale produsenter. De tar også inn ulike meieriprodukter fra gårder som ligger rett utenfor Oslo.

PRIKKET FORMEN: Anders Bjørntvedt Olsen har vært en av Lyns beste spillere i sesongåpningen.

Foto: Sindre Espe

3 NYHETER HAUGENBLADET
Mathias i butikken på St Hanshaugen Foto: Maria Hansen

Kommunen får ikke gjennomslag for trafikksikkerhetstiltak

Mener sikkerheten er for kjenner området bestemme

Johan Høgåsen-Hallesby (42) synes det er synd at kommunen ikke selv kan regulere alle trafikksikkerhetstiltak. Oslo kommune har nemlig fått avslag på søknad om lavere fartsgrenser i kommunen.

Tekst: MARIE DREYER BAKKEN

Innføring av fartsbegrensning og skilting, oppmerking av gangfelt og en rekke andre trafikkregulerende tiltak er temaer som hyppig er oppe for diskusjon i kommunen og blant

St. Hanshaugens innbyggere. Tidligere denne måneden skapte et svar på en klage innsendt av bydelens innbyggere frustrasjon. I brevet kommer det frem at beboerne ønsker reoppmerking av gangfelt etter veiarbeid –etterspørselen gjaldt krysset ved Holbergs gate, Sofies gate og Stensberggata.

I bymiljøetatens svar fremkommer det at gangfelt ikke regnes som et trafikksikkerhetstiltak, men det henvises derimot til forskning om at etablering av gangfelt kan øke risikoen for påkjørsler.

I svaret het det videre som følger: ”Årsaken er at bilistenes overholdese av vikeplikt i gangfelt dessverre ofte er lav. Kombinasjonen av uoppmerksomhet og kryssende fotgjengere med forventning om at bilene stopper er uheldig...mm. Vi har ikke planer om å etablere flere gangfelt i dette området”

Overrasket

Bymiljøetatens svar skapte debatt på sosiale medier blant bydelens beboere. Mange var overrasket over svaret. Imidlertid har Bymiljøetaten rett – på både Statens Vegvesen og kommunen sine sider forklares utfordringer knyttet til overholdelse av vikeplikt ved gangfelt. Gangfelt kan dermed øke risikoen for påkjørsler, riktignok ved feil plassering.

Selv om Høgåsen-Hallesby deler frustrasjonen over trafikksikkerheten med en rekke andre beboere i området, har han en oppfattelse av at mange ikke forstår Bymiljøetatens begrunnelse for etablering av gangfelt. – Bymiljøetaten og innbyggerne vil jo det samme, sier han.

Med det mener han å sikre trafikksikkerheten. Videre legger han til: – Det de trenger er å få lov til å sette ned farten. Det er da skadene reduseres.

Han er Co-founding Partner i Beta Mobility som jobber med mobilitet. Likevel bor Høgåsen-Hallesby selv på St. Hanshaugen, og er opptatt av at trafikksikkerheten for de myke trafikantene skal være god i lokalmiljøet. Men det mener han at feil folk regulerer. – Hvem har besultningsmyndighet og hvem har lokal kunnskap?

Handler om de sårbare – Dette handler om å trygge de som trenger beskyttelse, sier Høgåsen-Hallesby til Haugenbladet.

Med det referer han spesielt til barn og unge. Han er selv pappa til to, og er tydelig på at dagens situasjon ikke er ideell for de små. – Jeg er opptatt av at de skal kunne gå og sykle på egenhånd.

FOTO:

Majoriteten går eller sykler

Høgåsen-Hallesby mener også at det er på høy tid å plassere den mye omtalte parkeringsplass-debatten på hylla. – Kun en av tre som bor her bruker bil i hverdagen.

St. Hanshaugen er nemlig en bydel der få benytter seg av bil.

– Det er nesten pinlig å se dem som tar kampen for parkeringsplassen sin på bekostning av myke trafikanter, fortsetter han.

Historie med ulykker I 2022 omkom en kvinnelig syklist i krysset mellom Waldemar Thranes gate og Ullevålsveien. En lastebil kolliderte med syklisten, som døde på stedet. Ulykken førte til debatt om trafikksikkerheten for myke trafikanter.

Men det har ikke kun vært med én hendelse – det har blitt omtalt flere ulykker i området.

ST. HANSHAUGEN: Beboere er ikke fornøyde med dagens situasjon for gående og syklende. Foto: MARIE DREYER BAKKEN

PLANLAGTE TILTAK: Kart over hvor Bymiljøetaten vil ha kryssinnstramninger og hjertesoner.

Kilde: BYMILJØETATEN

4 NYHETER HAUGENBLADET
Johan Høgåsen-Hallesby vil at kommunen skal få bestemme selv. Privat

for dårlig: – La de som bestemme

Ønsker 20 km/t i områder rundt skoler

I mars i år vedtok bystyret at de ønsker fartsgrense på 20 km/t for biltrafikk i gater rundt enkelte skoler. Tiltaket er tilsynelatende høyst aktuelt for områdene på St Hanshaugen ifølge Høgåsen-Hallesby.

–Det er et ønske fra byrådet å innføre 20 km/t fartsgrense i Oslo, men det har fått avslag fra Statens Vegvesen og Samferdselsdepartementet, skriver Marie Berge, pressevakt i Bymiljøetaten, til Haugenbladet i en e-post.

Verken Statens Vegvesen eller Samferdselsdepartementet har besvart Haugenbladet sine hevendelser for å gi en begrunnelse for avslaget. Ved tidligere anledninger har de uttalt i media at de mener fartsgrenser på 30 km/t bør være tilfredstillende nok. Det er også per nå den laveste til-

late fartsgrensen på offentlig vei i Norge.

Planlagte tiltak

Marie Berge i Bymiljøetaten viser derimot til en oversikt over andre planlagte trafikksikkerhetstiltak for 2023. Den viser tre planlagte kryssinnstramninger i områder innenfor St. Hanshaugen, i tillegg til to hjertesoner. Ifølge Trygg Trafikk sine sider handler det å skape en hjertesone om å innføre små eller store tiltak for å sikre trygge skoleveier.

De to hjertesonene gjelder hendholdsvis områdene rundt Ila skole og Bolteløkka skole.

Trenger konkrete tiltak

Christoffer Solstad Steen, pressesjef i Trygg Trafikk, forklarer at å sette ned fartsgrenser i

utgangspunktet er positivt for trafikksikkerhet.

Derimot trekker han frem andre tiltak han mener er avgjørende for å bedre sikkerheten for myke trafikanter.

– Vi er ikke imot forslaget om å sette ned fartsgrenser, men det er jo den reelle farta vi er opptatt av. Vi trenger konkrete infrastrukturtiltak som tvinger den ned.

Han kommer deretter med eksempler som opphøyde gangfelt, flere fartsdumper og innsnevring av veier. Å sette ned en fartsgrense fra 30 km/t til 20 km/t sier han at nødvendigvis ikke gir ønsket effekt.

TRYGG TRAFIKK: Steen mener det må innføres tilpasninger som gjør det vanskeligere å kjøre fort.

Foto: Trygg Trafikk.

Verken fotgjengeroverganger, fartsskilt eller fartsdumper Da Haugenbladet besøkte Bolteløkka barneskole på onsdag var det tilsynelatende mangelfull skilting av fartsgrense, ingen fartsdumper å skimte og ingen fotgjengeroverganger i skolens nærmeste kryss.

Når Haugenbladet konfronterer pressekontakt i Bymiljøetaten, Marie Berg, om situasjonen ved Bolteløkka skole svarer hun at de overnevnte tiltakene er prioriterte og skal gjennomføres i år.

– Det er jo 3/4 igjen av året. Så man har ikke kommet hit enda, men det ligger i planene, skriver hun. Når tiltakene vil innføres kan hun ikke si noe om.

BOLTELØKKA SKOLE: Skolens nærmeste kryss.

Foto: MARIE DREYER BAKKEN

5 NYHETER HAUGENBLADET

Flyktet fra Syria - nå eier han egen restaurant

Daniel Sayma, en 32 år gammel syrisk flyktning, har overvunnet mange utfordringer siden han ankom Norge i 2015.

Til tross for kulturelle og språklige utfordringer, har han lært norsk og åpnet sin egen restaurant på St. Hanshaugen i Oslo.

Tekst: THANI ORABI

Ankomsten

– Jeg kom til Norge som en flyktning i 2015, etter å ha flyktet fra konflikten i Syria. Mine første dager i Norge ble tilbrakt i Nord-Norge, der jeg bodde i ett år før jeg flyttet til Oslo, forteller Sayma.

Å lære norsk var en stor utfordring for han, men jeg skjønte at det var viktig å lære språket for å bli en del av det norske samfunnet.

– Jeg jobbet hardt for å lære språket, og etter hvert begynte jeg å jobbe i forskjellige restauranter i Oslo. Etter å ha fått erfaring fra flere restauranter, bestemte han seg for å åpne sin egen restaurant i Oslo. Dette var en drøm han hadde hatt lenge.

– Det var en stor milepæl i mitt nye liv i Norge, sier Sayma.

Utfordringer med integrering

Selv om han lærte seg norsk og starter sin egen virksomhet, møtte han fortsatt på mange utfordringer.

Å flytte til et nytt land, lære et nytt språk og tilpasse seg en annen kultur var ikke lett.

– Jeg måtte også skape nye vennskap og bli kjent med den norske livsstilen, forteller han.

Til tross for disse utfordringene har han funnet styrke i motgangen.

– Jeg har lært å tilpasse meg den norske kulturen, samtidig som jeg bevarte mine syriske røtter. Jeg er stolt over å ha blitt en del av det norske samfunnet, forteller Sayma.

Savnet av familien

– Til tross for alle de vanskelige tingene, elsker jeg Norge og takknemlig for den hjelpen og støtten jeg har fått fra menneskene her.

Likevel savner Sayma familien sin.

– Spesielt moren min og vennene mine. Men jeg er stolt over hva jeg har oppnådd og er glad for å kunne kalle Norge mitt nye hjem, sier Sayma.

6 NYHETER HAUGENBLADET
Daniels restaurant. Foto: Thani Orabi Daniel Sayma. Foto: Thani Orabi

Klesbyttemarked i Stensparken

Lørdag 22.04 var det duket for klesbyttemarked ved Huset på Haugen. – Vi er et miljøvennlig arrangement. Du kan levere inn dine egne klær å bytte det til noe nytt, forteller frivillige Milla.

Tekst og foto: SOPHIE GRYMYR

Klesbyttemarkedet er en mulighet for å levere inn dine egne klær og bytte til noe nytt.

– Vi har noen bytteregler. Som at plaggene må være i god stand for eksempel, sier arrangementansvarlig Milla.

Arrangerer moteshow Milla er frivillig med venninnen sin Anna og de har planlagt moteshow på markedet.

I moteshowet går de frivillige med klær som er byttet inn og med klær fra UFF.

– UFF donerte noen klær til markedet også, forteller Anna. Anna går moteshowet, også med klær fra markedet og UFF.

– Det er veldig gøy å vise frem at brukte klær er også fine klær, sier Anna.

I dag er Jordan også en del av moteshowet med klær fra klesbyttemarkedet.

– Det er frivillige ved Huset på Haugen som skal gå moteshowet i dag. Det blir spennende, sier Jordan.

– Jeg pleier å hjelpe til på dugnader her ved Huset På Haugen som frivillig, fortsetter Jordan.

Har servering Anna arbeider også i kafeen med to andre som er frivillige. Der selger de vafler og saft til 10 kroner.

Pengene doneres

- Pengene vi samler inn i dag vil blir fordelt mellom flere organisasjoner. Noen av pengene vil gå til Mental Helse Ungdom, flyktninghjelpen eller Røde Kors, sier Mille.

Har du ikke med et eget plagg å bytte inn så kan du vippse en sum og velge deg ut noe.

Redesign og frivillige Det er også en redesignstasjon på plassen. Der kan man få redesignet klær man kjøper på markedet eller egne klær. Milla jobber ved redesignstasjonen og håper på å

få noen kunder i dag. –Har du noe erfaring med sying?

- Jeg har ikke noe spesiell erfaring, men jeg syr mye av mine egne klær, også redesigner jeg ting jeg finner på Fretex.

Hadde ikke vært noe uten de frivillige

– Dette arrangamentet hadde ikke vært noe uten alle de unge frivillige som er engasjerte og glade. Brukte klær blir bare mer og mer populært med årene, sier Milla.

7 NYHETER HAUGENBLADET
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.