Henrik Drescher
En gang for ikke sĂĽ lenge siden, og ikke altfor langt herfra, var det en by hvor folk brukte det meste av tiden sin til ĂĽ stirre pĂĽ tommelfingrene sine.
Det var en de glante på, for nesten alt mulig kunne skje på de knøttsmå skjermene.
De kunne lese fortellinger uten å drasse på tunge besværlige Allergikere kunne glede seg over søte kattunger uten å nyse.
papirbøker.
Barn kunne leke med hverandre uten å være sammen.
De kunne prate med fremmede uten å måtte møte dem.
De kunne til og med tegne og male uten å søle med farger og fettstifter.
De glante pĂĽ
overalt.
PĂĽ bussen.
I klasserommet.
var det siste de så på før de sovnet.
Og det første som hilste dem når de våknet.
Men en dag kom det en fremmed med en kjekk liten boxerhund til byen.
En gutt med bollekinn sĂĽ at den fremmede og den lille boxeren gikk inn i blokka der han bodde.
dunk
bonk
tramp
klakk
Den natten sov den fremmede og den lille boxeren under et teppe av drømmer.
Neste morgen plasserte han den kjekke lille boxeren pĂĽ et bord ved siden av en tykk tegneblokk.
Den fremmede begynte ĂĽ drodle med de magiske tusjene sine.
Skvett * Sprut * Sprøyt * Svisj * Klask * Skrible * Kluss
e
t e n rg a F
tt! ve Sk
! pp Plo
k! as Pl
! ett v Sk
k!
las
K
!
iss Kl
t!
ru
Sp
p
ten kan ord er b t ov
øt u … fl
t
le v r i n
v i e e
e gg v er t pe o øt t
,
im v s e nd
… øn
e str m e d len
om og fl
t ut me
r ove
lvet
e gu
hel
…