Jeg er jo her
Constance Ă˜rbeck-Nilssen ¡ Akin Duzakin
Jeg er jo her Constance Ă˜rbeck-Nilssen og Akin Duzakin
– Er du redd noen ganger? Wilhelm ser på farmor. – Noen ganger, Wilhelm, sier farmor, noen ganger er jeg redd. Hun stanser og tørker svetten før hun tar et godt tak i spaserstokken igjen. – Hva er du redd for da? spør Wilhelm.
Farmor ser opp i det store eiketreet. – At jeg ikke skal se ekornet mer, Wilhelm. Ikke se det søte ekornet. – Det ser du jo hvert år, sier Wilhelm. – Noe annet, farmor, jeg mener noe du er ordentlig redd for.
Farmor lener seg mot stokken og ser på Wilhelm. – At jeg ikke skal se hvitveisen blomstre, ikke se de skjønne blomstene langs stien vår.
– Jeg er redd for sinte hunder, sier Wilhelm. Sünne ting. Det er sünne ting jeg mener.
– At jeg ikke skal høre fuglene synge i trærne, gutten min, sier farmor, den vakre kvitringen om våren.
– Jeg er redd for vepser som stikker, sier Wilhelm, og for farlige branner.
– Jeg er redd for at jeg ikke skal se svanene nede ved dammen, sier farmor, ikke se de hvite og stolte fuglene gli over vannet.