MØTE VED
FUGLEBADET
Fam Ekman
Det var blitt trangt i reiret den siste tiden. Og så var det det at alle måtte opp klokken fire hver morgen, for da begynte Hanefar å gale. Til slutt hadde Kylling fått nok. En dag sto han opp enda tidligere enn de andre og bega seg av gårde for å finne et annet sted å bo. Endelig!
Men etter en stunds vandring sto plutselig en katt foran ham på veien. – Nei, har du sett en sånn fin, liten kylling, da! sa katten og gned seg i potene. – Jeg har akkurat flyttet hjemmefra, sa Kylling stolt til den hyggelige katten. Så nå ser jeg meg om etter et sted å bo! Men nå dukket en trost opp. – Pass opp der! ropte den til Kylling og nappet katten i halen.
Katten skvatt vekk og løp av gårde. – Nå var du heldig, sa trosten. Trosten lurte på hva Kylling gjorde alene på veien så tidlig, og Kylling fortalte. – Da vet jeg akkurat stedet for deg, sa trosten, for jeg har reir i en taklampe i huset her borte! Men dessverre, taklampa hang altfor høyt for Kylling, som bare hadde ganske små vinger ennå.
– Da foreslår jeg at du drar til fuglebadet nede i byen og spør der, sa trosten. Så Kylling fant en sti som førte ned til torget hvor fuglebadet var. Der hadde alle samlet seg for å vente på posten.
Da brevduen kom til slutt, spurte Kylling om den visste om noen ledige reir langs ruten sin. – Jeg vil ikke akkurat kalle det reir, sa brevduen, men jeg kan vise deg et fuglebur som du kanskje kan bruke.
Den gamle damen som eide buret ble veldig glad da Kylling dukket opp. Men snart satte hun i gang med å prøve å lære Kylling å snakke. – Si etter meg: Takk for maten! Men etter noen dager følte Kylling seg innestengt. – Takk for meg, sa han.
Det trakk i buret, og Kylling var blitt frossen under oppholdet hos den gamle damen. Nå lengtet han etter varmere land, og da han fikk øye på noen trekkfugler som hadde hvile pause på en åker, spurte han om å få skyss.