LEEDS UNITED TILBAKE I TOPPEN ETTER 16 ÅR

LEEDS UNITED ER TILBAKE I TOPPEN

ETTER 16 ÅR!

AV: ANDREAS MILDE

Leeds United er tilbake i Premier League! Tilbake i toppen av den engelske toppfotballen, og jeg har blitt en voksen mann. Jeg fyller 40 år om noen uker, i samme måned som LUSCOS fyller 40 år, og sist Leeds var oppe og kjempet med de aller beste var jeg 23 år gammel. Ung, ubekymret og fremtidsplanene var helt åpne, mens i dag er jeg gift, har to barn og stien er staket ut. Dette skal selvfølgelig ikke handle om meg, det handler om enormt mye mer enn som så, men de personlige anekdotene over viser allikevel hvor lang tid som har gått siden vi sist faktisk var i situasjonen vi er i i dag. Hva er det vi går til, hva er det som venter oss? Er vi klare for fotballen som spilles «der oppe», og kan vi faktisk klare å sparke litt fra oss?

Alt dette er selvfølgelig ikke viktig akkurat nå, for nå skal vi suge på karamellen så lenge vi kan. Selv kjørte jeg gjennom Grong, på vei fra Bodø til Oslo, og satt og stirret på det regntunge været og baklysene på bilene foran meg, da svogeren min plutselig ropte at Huddersfield hadde vunnet. Han ba meg svinge til siden slik at han kunne ta over rattet (han er Villa-fan), og skøyv en øl over til min nye plass i passasjersetet. Et enormt antiklimaks sett i det store bildet, men allikevel en helt euforisk følelse Jeg lurer på hva alle våre medlemmer følte, og hvor dere opplevde opprykket. Tipper det er mange fine historier der ute!

Etter hvert som det sank inn gikk jeg nesten i sjokk, det virket så fjern og uhåndterlig. Hvordan skal jeg reagere? Men alle meldingene som rant inn, og beskjedene som ble skriblet på Facebook-veggen min, gjorde at jeg lot følelsene ta overhånd og jublet hemningsløst da vi kom frem til hotellet i Steinkjer. Dagen etter var vi mestere i tillegg. Nok en gang ble det en aldri så liten feiring. Det hadde vært bedre med folk på tribunene og vennene mine rundt meg, men sånn er tiden vi lever i. Jeg lar ikke dét ødelegge feiringen, for hvordan kunne jeg gjort det? Jeg har ventet på dette i 16 år!

Etter «Korona-pausen» var Leeds i kjempeform, selv om det startet litt trått med et tap mot Cardiff og en uavgjort mot Luton i miksen. Etter det ble det seier etter seier, men ettersom Brentford plutselig bestemte seg for å være verdens beste fotballag, fikk man aldri stor nok luke til å kunne slippe jubelen helt løs. Men, da vi slo Swansea 1-0 12. juli, etter et sent mål av Pablo Hernandez, og WBA kun hadde klart uavgjort dagen før, fikk vi plutselig en liten luke på toppen.

Bunnlaget Barnsley var neste lag ut, og etter å ha sett en av de verste fotballkampene noen sinne under Bielsa, klarte Leeds allikevel å hale i land en 1-0-seier etter et billig selvmål i første omgang. Hvordan vi klarte å ikke slippe inn mål i andre omgangen der er helt umulig å forstå, men gode lag har også flaks. Flaks! Alt lå nå i våre hender, og Brentford og WBA var avhengige av å ta alle mulige poeng for å hindre oss i å ta opprykket.

Og allerede dagen etter var altså opprykket et faktum. Huddersfield, våre rivaler fra Yorkshire går hen og slår WBA 2-1, og opprykket var i boks. Dagen etter taper Brentford mot Stoke City, og vi er mestere!

Etter 16 år er Leeds United tilbake i Premier League! Det er vanskelig å fatte for mange av oss, og noen husker ikke engang sist klubben var der oppe. Det var emosjonelle dager, det var lykkelige dager.

Vi gratulerer Leeds United, og vi gratulerer oss selv så utrolig mye med opprykket. Neste gang vi snakkes er vi et topplag. På ordentlig, ikke bare i våre egne hoder. Hurra!