Midjo ser på livet siden forrige PL-playoff

midjos analyse fem år siden forrige playoff – er Vi bedre nå?

da det mest sannsynlig går mot et nytt playoffdrama, tenkte Vi det kunne Være interessant å gå fem år tilbake i tid, da keVin blaCkWells tropper forberedte seg på det samme sluttspillet som Vi kan få oppleVe nå. HVordan kan det unge laget Vi Har nå, måle seg med laget som tapte playoff-finalen mot Watford i 2006?

Tekst av Trond Midjo Evensen.

Nå vil det nok foregå en intens kamp om de siste playoffplassene til ’the bitter end’, så her skal vi ikke ta noen ting for gitt – men i skrivende stund er Leeds et av lagene i toppen med best flyt, og om vi nå også skulle få litt mer skikk på forsvaret i sluttfasen av sesongen, vil vi nok være ’der’ i slutten av mai. Har vi så det som skal til for å gå til topps i et playoffspill? Forskjellene mellom årets Leedslag og 2006-laget er egentlig ganske formidable – både med hensyn til spillerstall, spillertyper og spillestil. Simon Grayson har en helt annen tilnærming til fotball enn den manageren vi hadde den gangen, og han leder også et lag i en helt annen angrepsposisjon, enn den falne storheten som vi så i 2006. 2006-laget var et samspilt og godt kollektiv, som prioriterte defensiv trygghet, tok lite risiko, og bar alle mulige preg av et lag som prøvde å holde på en posisjon, framfor å prøve å ta nye posisjoner. Simon Grayson på sin side har lagt lista veldig høyt, der han forsøker å pushe grenser og bryte barrierer både for seg selv og laget, og er vel på sett og vis mye nærmere å bygge et nytt storlag i Leeds enn det Blackwell var i nærheten av den gang. Jeg er sikkert noe farget av at dagens spillere er ’den nye vinen’, men jeg synes potensialet i årets Leedslag er veldig mye større enn det laget som feilet i playoff for fem år siden. 2006-årgangen var nok et noe mer komplett og samspilt lag, men det var også et aldrende lag, hvor flere spillere hadde sine beste år bak seg. Snittalderen var opp under 30 på de spillerne som var involvert i playoffkampene den gangen, mens årets Leedslag har et snitt i underkant av 27. Med spillere som Schmeichel, Gradel, Howson, Snodgrass, Kilkenny og Somma har vi nå en hel generasjon av unge spillere som har sine beste år foran seg. Vi har sett de vokse med oppgavene de siste to sesongene, og kan bare spekulere i hvor gode de kan bli om de får lov til å utvikle seg sammen som et lag. Jeg tror at vi med disse kan ha grunnstammen til et meget anstendig Premier League-lag for mange år framover. Av de yngste spillerne fra 2006-laget, finner vi ikke en eneste en som har klart å etablere seg på noe høyere nivå: · Matt Kilgallon (22 - den gang) – sitter på benken i Doncaster, og er ikke engang god nok for startoppstillingen til det laget som slipper inn flest mål i The Championship · Frazer Richardson (24) – sliter med å få spilletid for Southampton i League 1 · Liam Miller (25) – spiller fast for Hibernian

Max Gradel er en av fl ere spillere i dagens Leeds-tropp i positiv utvikling: Ung, rask og med enormt potensiale.

Shaun Derry var populær i Leeds-drakta for få år siden. Nå er han en av lederskikkelsene i snart Premier League-klare QPR.

i Skottland, mislyktes i Premier League · Jonathan Douglas (25) – sliter med Swindon i bunnen av League 1 · Rob Hulse (27) – sitter på benken i QPR · David Healy (27) –prøvespiller for Glasgow

Rangers, og har mislyktes hvor enn han har vært etter at han gikk fra Leeds Kuriøst nok – den eneste som i dag spiller noenlunde fast i Premier League, er venstrebacken Stephen Crainey (Blackpool), som den gang ikke var god nok for en plass på førstelaget i Leeds. Det vi så i 2006 var et Leedslag bygd omkring et samspilt og godt organisert forsvar. Sullivan, Kelly, Butler, Gregan - med Shaun Derry i en defensiv midtbanerolle, slapp kun inn 38 mål på 46 ligakamper den sesongen. Det er omtrent halvparten av det antall baklengsmål årets Leedslag kommer til å ende på, om vi fortsetter å lekke mål på samme måte i sesongens siste kamper. Derry (nå i QPR) er vel nettopp den type spiller som vi ikke har i dagens stall, og grovt sett kan vi kanskje si at Shaun Derry utgjør den store forskjellen mellom det QPR-laget som ser ut til å vinne årets Championship i suveren stil, og det Leedslaget som fi ghter om en playoff -plass i køen bak. Forsvarsspillet i Leeds har jo virkelig vært et kapittel for seg denne sesongen, og det er jo helt ufattelig at man ikke har klart å rette opp dette gjennom en lang sesong, og fi nne en forsvarsfi rer som fungerer i tre kamper på rad… Om Leeds skulle klare kunststykket med å rykke opp, tror jeg aldri i historien et lag med så mange baklengsmål har rykket opp fra Championship til Premier League.