Arve Fuglum klar til dyst igjen

arVe fuglum

ARVE FUGLUM (46) er fotballkommentator på Canal+. Jobbet tidligere i NRK, med sport og fotball, såvel som cricketnyheter i “Herreavdelingen” på NRK Radio. Nå bosatt på Hamar. Ivrig Leeds-supporter.

tabellmani

Er det et ord? Vel, ”it is now”, for å sitere en tidligere engelsk fotballkommentator. Jeg tenkte først å bruke ”tabellnarkomani” i overskriften , men forkastet det. Litt for mye negativ lading. Men uansett – jeg er en tabelloman. Jeg lider av tabellmani. Er det fl ere av dere der ute? Tenkte meg det. Er det en litt nerdete greie? Tja, muligens, men det kommer jo helt an på hvem du snakker med om det. På min arbeidsplass er det ikke det. Tvert imot. Jeg har vært så heldig at jeg i over 15 år har kunnet utøve min tabellmani, i åpent landskap, og til overmål gjennomføre diskusjoner om diverse tabellmessige teorier og samtidig kalle det arbeid! Ja, jeg vet jeg er privilegert.

Så, har dette noe med Leeds å gjøre? Ja selvfølgelig, like mye som det har å gjøre med alle andre lag. Man er ikke avhengig av å ha noe favorittlag for å kunne la seg henfalle i tabellmaniens vold, men det hjelper. En fotballtabell er på sitt mest kjedelige etter første serierunde naturligvis. Da fi nner jeg nær sagt ingen glede av den. Så øker selvsagt interessen og engasjementet proposjonalt med antall spilte kamper. Og nå går vi inn i den aller mest intense perioden for en tabellfreak, med omtrent ti serierunder igjen. Jeg har heldigvis ikke fritidsproblemer, men fra tid til annen er jeg på reise, og noen ganger har jeg enten glemt igjen lesestoff eller hatt med meg for lite. Da har jeg på denne tiden av sesongen ingen problemer med å slå i hjel en times tid med Championship-tabellen. Hvis jeg i tillegg har tilgang til terminlista for siste del av sesongen, samt en penn og et stykke papir, kan spanske bagasjearbeidere på fl yplassen streike så lenge de vil.

Herlig teori

Det enkleste først, selvfølgelig, Leeds sin plassering, poeng og målforskjell sammenlignet med lagene i umiddelbar nærhet på tabellen. I skrivende stund er det tre dager siden vi slo Preston, og de fl este andre resultater gikk vår vei i andre ligarunde på rad. Det gir uante tabellteorimuligheter, og er svært hyggelig lesning. Nervøsiteten, negativt sett, går for meg som for dere andre på om vi skulle havne utenfor topp seks. Der ligger Burnley som en dark horse med to kamper til gode. Men samtidig dummet Nottingham Forest seg ut og ligger mer utsatt til. Den positive nervøsiteten går på den korte veien opp til andreplassen og direkte opprykk. Det som for bare noen uker siden så ut som et litt fj ernt håp er nå plutselig reelt igjen (selv om det kan forandre seg til dere leser dette). Hvor lenge kan jeg kose meg med å kikke på dette? Tja, i hvert fall ti minutter, kanskje et kvarter? Ja, jeg kan nærmest falle i en slags meditativ tilstand,

blokke ut alt annet og utelukkende se på noen få linjer i tabellen og ”falle i staver” (som for øvrig er et godt gammelt og altfor lite brukt uttrykk).

Neste skritt vil være å starte teoretiseringen av tabellen de nærmeste rundene, sett opp imot kommende kamper for både mitt eget lag og lagene rundt på tabellen. Her kreves en viss kunnskap om formutvikling, statistikk og hvilke lag som tradisjonelt har problemer med å vinne mot hverandre. Dette kommer nok inn under kategorien kunnskap for viderekomne, men mye slikt ligger lagret hos en erklært og erfaren tabelloman. Her kan det fort gå tjue til tretti minutter. Med tilgang på terminlista er vi raskt oppe i det dobbelte. ”Det holder med uavgjort borte i den kampen, så lenge X ikke vinner over Y”, osv. Tre kamper igjen er perfekt Så skulle man kanskje tro at det er nå, akkurat nå, at tabellteoretiseringen er på det mest intense. Når alle lag har en åtte-ti kamper igjen å spille, og mulighetene er uendelige. Men det er feil. Jeg vil si at tabellmaniens absolutte toppunkt slår inn når det er tre runder igjen. Ikke to eller fire, men tre. Da er normalt sett fortsatt alle muligheter åpne, det er ni poeng igjen å spille for, og jeg kan ikke huske sist Leeds ikke hadde noe å oppnå verken oppover eller nedover på tabellen med tre kamper igjen å spille. Og jo mindre håpet er om opprykk eller å berge plassen, jo mer intens blir teoretiseringen rundt tabellen. De siste årene har min gode venn og fellow Leeds-mann Thor-Rune Haugen og jeg flere ganger samlet oss foran PC-skjermen på kontoret med både tabell og terminliste foran oss. Og uansett hvor vanskelig ting har sett ut, har vi alltid klart å komme fram til de riktige løsningene. Og aller best har det altså vært med nøyaktig tre runder igjen. To runder igjen er også bra, men da kan ting være i overkant avklart, og med kun en kamp å spille er sannsynligheten stor for at ting er krystallklart. I de tilfellene det ikke er det, kan den siste uka før kamp bli en fantastisk opplevelse for oss tabellteoretikere. Når kampen da spilles trenger vi ikke en gang tabellen foran oss. Vi vet nøyaktig hva som skal til, hvilke lag som må score i hvilke kamper, hvor mange mål som skal til andre steder hvis vårt eget lag ikke scorer mer enn ett, to eller hva som helst. Og i ytterste konsekvens kan man bli blodfan av to lag som møter hverandre, og der ett bestemt resultat er viktig. Ah, lykke! Såfremt det går bra til slutt, naturligvis.

Aiai, for en tid vi går inn i nå. Tabelltiden framfor noen. Jeg gleder meg. Gjør du?

arve.fuglum@canalplus.no