Flakstad Utvikling

Sufi tar steget videre sIDE 6,7 og 8

Hvorfor Framtidens fiskevær? side 4 og 5

Nusfjord satser på helårsdrift.

Nye Angelsen Senior på plass til høsten. side 12 og 13

Langaas med nyvinninger i fem generasjoner. side 14 og 15

Foto: Sander Lied Edvardsen

side 10 og 11

En fantastisk reise Planlegger framtiden

Tiden flyr når man har det gøy. Seks år med omstilling er allerede over og Flakstad Utvikling takker for seg.

Bedriftene har formelig stått i kø med sine prosjekter for å få tilgang på prosjektbistand og fondsmidler fra Flakstad Utvikling. I sum har Flakstad Utvikling gjennomført omlag 120 prosjekter med rundt 70 forskjellige bedrifter i løpet av de siste seks årene. Svært mange av disse prosjektene har nådd sine mål, noe som

I 2017 fikk bedrifter i Flakstad 33,5 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til sine prosjekter. Dette var mer enn det ble gitt i tilskudd til bedrifter i Vågan og Vestvågøy til sammen dette året. Dette forteller at det ikke bare kommer mange prosjekter fra bedrifter i Flakstad, men at det kommer mange gode prosjekter fra Flakstad. Dette er et kvalitetsstempel på den jobben som nå gjøres i bedrifter i kommunen.

Rolf Zimmermann har vært en del av programmet fra starten og har stått ved roret i administrasjonen i Flakstad Utvikling gjennom samtlige seks år.

Han forteller om en fantastisk seilas sammen med svært mange dyktige bedriftseiere i kommunen.

– Det har vært helt fantastisk å få være med å utforme og gjennomføre så mange spennende prosjekter sammen med bedrifter her i Flakstad.

Det har vært en fest fra første dag, selv om det også har vært mye hardt arbeid. Mest av alt vil jeg si tusen takk til alle som har bidratt, sier Zimmermann.

Han fremhever at bedriftene og kommunen skal ha all ære for at det har skjedd så mye gjennom omstillingsprogrammet. Svært mange har jobbet hardt og lent seg langt ut av sin normale komfortsone for å bidra i omstillingsjobben.

– Folk i Flakstad tenker at det er Flakstad Utvikling som har levert alle resultatene.

Den siste tiden har jeg fått hilsener, takk og gaver omtrent hvor jeg har snudd meg. Jeg blir helt rørt og ydmyk over en sånn hyggelig avslutning på dette prosjektet.

Det er imidlertid bedriftene selv som har gjort løftet i kommunen.

Jeg håper effekten av

Fiskerikommunen Flakstad fikk i 2011 omstillingsstatus fra Nordland fylkeskommune. Mye av grunnen til det var sterk nedgang i sysselsetting, spesielt i fiskeri, kombinert med negativ utvikling i befolkningstallet.

Omstillingsperioden har kommet til slutten og nå ser ting betydelig lysere ut for kommunen.

– Vi kan allerede se en markant effekt av hvordan vi har brukt ressursene innenfor omstillingsprogrammet i Flakstad. Hovedeffekten av programmet kommer imidlertid lang tid etter at programmet er avsluttet, sier Jørgensen.

Han forteller at omstillingen i HALD-området fortsatte å gi effekt i minst ti år etter at programmet var avsluttet.

Gjennom seks år har flere styremedlemmer i Flakstad Utvikling kommet og gått. I siste år av omstillingsperioden var det følgende personer som satt i dette styret: Tor Henning Jørgensen (styreleder) Einar Benjaminsen (styrets nestleder) Erling Sandnes (styremedlem) Miriam Berre (styremedlem) Oddrun Olsen (styremedlem) Kjersti Eline Tønnesen Busch (styremedlem) Cecilie Nygård Johnsen (styremedlem) Jostein Fredriksen (styremedlem) Bjørn-Ivar Arntsen (styremedlem) Hans Fredrik Sørdal (observatør) Trond Erik Dekko Andersen (observatør fra IN) Lars Andreas Andersen (observatør fra NFK) Styret takker for tilliten de ble vist da de fikk dette oppdraget og for en fantastisk reise gjennom et spennende prosjekt.

Foto: Kjell Ove Storvik

Rolf G. Zimmermann daglig leder

programmet vil vare lenge fremover og at det vil skapes mange spennende bedrifter og nye arbeidsplasser i tiden som kommer, sier han. Med seg på omstillingslaget har Zimmermann hatt et solid styre som har bidradd med kompetanse innenfor omstillingsfaget, og med innspill og føringer for bruk av til sammen 24 millioner kroner i fondsmidler. Styreleder i Flakstad Utvikling, Tor Henning Jørgensen er i dag rådmann i Dønna. Rundt årtusenskiftet var han imidlertid selv leder for omstillingsprogrammet på ytre Helgeland (HALD-området). Dette gir ham god forståelse for hvordan et omstillingsprogram virker på lokalsamfunnet.

Foto: Kjell Ove Storvik

Dette har vi gjort i omstillingsprogrammet i Flakstad kommune, og det har vært spennende fra start til slutt. Da vi startet var det mange som trodde at dette kom til å bli en tung reise. Folk hang med hodet, manglet selvtillit og fremtidstro. Man skulle imidlertid bare pirke så vidt i den dystre overflaten før gode ideer, optimisme og fremtidstro tøt frem alle steder.

forteller hvorfor det er skapt 67 nye arbeidsplasser i disse bedriftene.

En viktig ingrediens for å fortsette utviklingen og ta ytterligere steg i riktig retning er å få spikret en utviklingsstrategi som gir rom for næringslivet og ikke minst boligbygging. Det er allerede flere boligprosjekter på gang, både på Ramberg og i Skjelfjorden og så er det mange idéer på Napp.

– I Flakstad kommune satses det veldig i næringslivet, det er mange som vil skape noe her. Derfor er det alfa omega for oss å få på plass strategien for framtiden. Sånn at vi kan fronte de to største næringene, fiskeri og turisme, samtidig som vi legger til rette for flere boliger, sier Flakstadordfører, Hans Fredrik Sørdal, engasjert.

Når man planlegger store endringer av steder folk har et forhold til vil det alltid være sånn at ikke alle er enige, Flakstad er intet unntak.

Derfor mener Sørdal at det er viktig for framtiden at det bygges opp en felles forståelse for at det kreves forandring for å utvikle seg videre.

Magasinet er produsert av Lofotposten Marked, Amedia Ressurs og Polaris Trykk 2

– Derfor må vi finne ei fornuftig løsning på det.

Ting tar tid i det offentlige, det vet vi og det er noe vi jobber med å effektivisere. Blant annet ved å bemanne opp på teknisk avdeling, forteller Sørdal.

Rundt i hele kommunen planlegges det aktivitet og det er mange reguleringsplaner inne til godkjenning. Blant annet er havna på Fredvang under opprusting, Nusfjord planlegger blant annet forbedret parkeringsløsning og det ses på muligheter for å legge skole, rådhus og helsetjenester under samme tak på Ramberg, noe som igjen vil frigjøre areal til andre ting.

– Vi må rett og slett få ut fingeren, sier ordføreren.

Han mener det viktigste for Flakstad kommune de neste årene er å få på plass og bruke kommuneplanen, en samfunns- og arealplan.

– I tillegg er nøkkelen til å lykkes at det bygges opp en forståelse av at Flakstad kommune er noe annet i morgen enn den er i dag, nikker Sørdal.

Et voksende næringsliv, mangel på boliger og et enormt trykk fra turister på et lite område er utfordrende, og krever mange hensyn.

Og det er ikke alltid helt enkelt å vite hvilken rekkefølge ting skal gjøres i.

– Både regionalt og lokalt jobber vi med å legge til rette for turisme.

3

Uansett så vet vi at befolkningstallet ikke kommer til å gå opp hvis det ikke er boliger tilgjengelig, sier han, og legger til at flere unge fraflyttere ønsker å komme tilbake.

Etter 10 år på Robek-lista har ikke kommunen hatt anledning til å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. Den trenden har snudd og de to siste årene har kommunen gått med overskudd.

- Vi går ut av Robek-lista med hevet hode.

I løpet av de siste årene har vi fjernet all gjeld og har for første gang på lenge penger på bok.

Det gjør også at vi er i en helt annen situasjon enn før.

Foto: pressefoto

Det å få gjennomføre et omstillingsprogram representerer en unik mulighet til å prøve nye ting, teste ut noen sprø ideer, ta mer risiko enn man normalt ville gjøre, men også til å bruke mer ressurser på planlegging enn man vanligvis har tid og råd til.

Framtidens Fiskevær Foto: Sander Lied Edvardsen

Hvordan kan fiskeværene utvikles og samtidig gi plass til flere innbyggere?

Arbeidsplasser og boliger er utfordringen for Flakstad. Har vi plass til gode møteplasser for de unge og eldre, eller skal vi prioritere industrien?

Hvordan kan havna bli en positivdel av oppveksten, slik at unge rekrutteres inn i kystfiske og blir i lokalsamfunnet?

Nærings- og utviklingssjef, Kurt Atle Hansen på Fredvang sammen med Navid Navid som er prosjektleder for Fremtidens Fiskevær.

Det lokale engasjementet er stort når Flakstad kommune forsøker å legge til rette for at kommunens fiskevær kan utvikles inn i fremtiden. Som en av Norges mest særpregede fiskerikommuner med fire aktive fiskevær fordelt på rundt 1300 innbyggere, gir dette spesielle utfordringer.

Meningene er mange og ulike, alt etter hvilket ståsted og erfaring en har.

Fiskeværene har tradisjonelt vært sted der et mangfold av aktivitet finner sted på et begrenset areal i travle sesonger. Kamp om gode arealer og mange lovpålagte begrensninger har lenge gitt kystkommunene hodebry i reguleringssaker.

Mange interesser vil ha mer plass, men akkurat det har man for lite av. Klausuler og uklare tomteforhold bidrar til å stoppe utviklingen.

– Det er fiskeværenes forbannelse. Og det har ført til stagnasjon og tilbakegang over flere år, sier nærings- og utviklingssjef Kurt Atle Hansen.

Fiskeværene representerer komplekse utfordringer på konsentrerte områder. Fjellene stuper ned i havet hvor skredsoner og hundremetersbelter møtes, og i skjæringspunktet ligger E10 med sine restriksjoner. Når man i tillegg må ivareta fugl og fisk og kulturminner, er situasjonen en stor overlapping av hensynsoner.

Foto: Kjell Ove Storvik

– Når vi da legger til endringer i fiskeriene, et synkende befolkningstall og en økende turistnæring, ligger den store utfordringen i å tenke en sammenhengende og bærekraftig stedsutvikling. Helheten er mer enn summen av de enkelte delene. Derfor har vi i dette prosjektet hatt alle instansene med rundt bordet hele veien, forklarer arkitekt og prosjektleder for Framtidens fiskevær, Navid Navid.

4

– Da finanskrisen og fiskerikrisen kom rundt 2010, rammet det hovednæringen hardt i Flakstad.

Kommunen har vært i en bølgedal, og har gjennomført et omstillingsprogram fra 2012 til 2017 samtidig med Robek-status. Heldigvis går det oppover nå. De siste årene har det vært godt fiske, og det er optimisme og vilje til satsing,

sier Kurt Atle, og legger til: – Vi ser at reiseliv blir ei helårsnæring, og økende turisme krever tilrettelegging med areal og service.

Til tross for positiv utvikling i fiske og reiseliv, så er innbyggertallet fortsatt synkende. Det er mange som vil komme til Flakstad, men tilgangen på boliger er ei stor begrensning. Flakstad er på Europa-toppen i korttidsutleie gjennom Airbnb, i følge Nordlandsforskning. Flere boligtomter er et av målene med reguleringen i Flakstad, og i sentrumsområdet må det boligene være tettere for å utnytte attraktive areal og skape gode bomiljø.

Gjennom prosjektet Framtidens Fiskevær har Flakstad samlet de regionale myndighetene i ei faglig ressursgruppe, som har sett konstruktivt på hvordan en kan løse utfordringer med formålsgrenser og areal til næring, service, infrastruktur og boliger innenfor en reguleringsplan.

Kystverket, Vegvesenet, Husbanken, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har på bidratt med viktig fagkunnskap og avklaringer.

Det samme har Norske Arkitekters Landsforbund.

Etter en nasjonal anbudsrunde ble 70°N arkitektur AS valgt som plankonsulent med ei tverrfaglig gruppe med Akvaplan Niva, Multiconsult, NIKU og Ecofact.

Hele tanken med Framtidens Fiskevær er at det skal være et solid samspill i fiskeværene mellom de forskjellige næringene og sesongene. Prosjektet ble delt inn i to faser, fase 1 hvor det ble gjennomført en mulighetsstudie og med mange lokale bedrifter og regionale aktører.

– Man kunne dermed kartlegge og analysere utfordringer og potensialer i kommunen. Som følge av det går fase 2 helt konkret ut på å lage områdeplaner for Napp, Ramberg og Fredvang, sier Navid.

– Det viktigste er at vi legger til rette for god samhandling og ruster stedene for fremtiden.

Fiskere og turister er ikke nødvendigvis allergiske mot hverandre. Offentlig og privat service og 5

næring kan samarbeide tett, fortsetter Navid, før Kurt Atle skyter inn: – Når man har lite areal til rådighet må flere utfordringer løses samtidig. Derfor har et av hovedpunktene vært å lage fleksible planer som legger til rette for høy aktivitet både vinter og sommer. Med mulighet for en transformasjon basert på sesong, fra fiske til turisme.

Prosjektet viser først og fremst at kommunen ønsker å satse på alle de tre fiskeværene, fordi hvert sted har kvaliteter og potensiale for å spille hverandre god.

– Kommunen ønsker å sikre kystfiske som hovednæring og få et positivt samspill mellom fiskeri, turisme, bosted og servicested. Dette er et kjempeviktig budskap for innbyggere, mulige tilflyttere og investorer, sier Navid.

Kurt Atle legger til: – Mange gode innspill er kommet fra innbyggere, foreninger og bedrifter. Vi er også veldig fornøyd med samarbeidet med sektormyndighetene som har bidratt med planfaglige råd og konstruktiv dialog i. Det har vært noen diskusjoner i en krevende planprosess som skaper følelser og kanskje bryter med tradisjonelle roller, posisjoner og forventninger den enkelte har hatt. Fiskerværutvikling er ikke bare enkelt, forteller Kurt Atle.

Nå skal kommunen bestemme seg i sin kanskje hittil viktigste sak på lenge – nemlig spørsmålet om hvordan det skal gå med fiskeværene.

Hvordan vi former våre omgivelser betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Framtidens fiskevær er ikke noe ferdig definert, det skal legge til rette for det som skjer i fremtiden.

Både for unge og eldre. En slik transformasjon til nye sesonger der også stedets identitet kan bli gjenoppdaget og vist frem, kan åpne for ny utvikling og fremtidstro. Målet er å gi muligheter i fremtida, og planene skal gi fleksibilitet og rom for lokal tilpasning etter som nye behov kommer.

SUFI tar steget videre SUFI i Sund er trolig Flakstad-samfunnets skjulte juvel.

Selskapet har i flere år vært en av landets største produsenter av tørrfisk.

Nå skal egenutviklet teknikk føre dem videre.

Foto: Sander Lied Edvardsen

I Sund spirer og gror det som aldri før.

For mange assosieres bygda best med en av landets siste aktive svartsmeder, men næringsmessig er Sund i dag et av de mest spennende stedene i Flakstad kommune. Til tross for å være et lite sted, har Sund blitt et av de viktigste sentrene for norsk tørrfiskproduksjon. Samlet omsatte de to produsentene på stedet fiskeverdier for over 74 millioner kroner i 2015, og SUFI alene stod for rundt 75 % av denne omsetningen. Dette gjør Sund til et kraftsenter innenfor regionens tørrfiskindustri. I tillegg produserer SUFI også tørrfisk for andre selskaper, noe som bringer verdien av fiskeproduktene som håndteres i Sund opp i godt over 100 millioner kroner.

10 prosent av landets tørrfisk I dag er mer enn 10 prosent av all tørrfisk i Norge på en eller annen måte innom det lille tettstedet.

Det kjøpes og selges. Det investeres i bygg, og det gjøres banebrytende tekniske nyvinninger.

Kort og godt er Flakstad og Sund inne i en spennende tid.

For SUFIs del startet forvandlingen for alvor i 2010, da eier og daglig leder Ståle Olsen fikk sving på sin nye driftsmodell. Mens man tidligere eide all fisken selv, begynte man da å leieprodusere tørrfisk også for andre selskaper.

På denne måten er SUFI blitt kompetanseleverandører innenfor faget produksjon og vraking av tørrfisk, og har vært i stand til å øke volum og antall ansatte betydelig.

Mer samarbeid – bedre resultater Den nye driftsmodellen har redusert risikoen i selskapet betydelig, og tillatt en formidabel vekst de siste seks til syv årene. Selskapet har gått fra å være kommunens lillebror til storebror i fiskerinæringen bare siden 2009.

Mens selskapet omsatte for under 10 millioner i 2009, er SUFI i dag tre ganger større enn JM Langaas Drift og på størrelse med Ramberg Fisk målt i omsetning.

Ståle Olsen legger også vekt på at den nye driftsmodellen bidrar til at de ulike selskapene i kommunen unngår å tråkke hverandre på tærne.

I dag har SUFI et tett samarbeid med flinke folk i både Ramberg Fisk og Bjørn Gjertsen, blant annet gjennom leie av hjeller og sperring av fisk i vintermånedene, i tillegg til handel med tørrfisk.

– Som følge av at vi produserer mer fisk enn før, har vi også vært i posisjon til å selge tørrfisk gjennom hele året, ikke bare om høsten, sier Ståle Olsen. Dette gjør at SUFI har styrket sin posisjon på det italienske markedet kraftig de siste årene, og i dag er blant de største 6

eksportørene av tørrfisk til støvellandet.

Til tross for et nært og godt samarbeid mellom kommunens største aktører innen fiskeri, utgjør dette likevel ikke mer enn 8 til 10 prosent av SUFIs totale omsetning. Selskapets andre samarbeidspartnere spenner seg fra Lofoten i sør til Finnmark i nord.

– Vi setter stor pris på det nære samarbeidet vi har med selskapene vi produserer for, og er åpne for å ekspandere ytterligere på leieproduksjon, sier Olsen, og åpner med dette døra for andre som ønsker å leieprodusere fisken sin i Sund.

Effektiviserer Olsen påpeker likevel at fiskerinæringen er syklisk. Dette er også noe han forbereder seg på, og tar nå grep som vil ruste selskapet mot fremtidig ruskevær i bransjen. Mange har sikkert sett de store, ruvende hjellene som har dukket opp i Flakstad de siste årene. Disse har ikke bare bedret tørkeforholdene for SUFI og Ramberg Fisk, som begge har bygget på denne måten.

De var også første del i en plan om å effektivisere tørrfiskproduksjonen for å redusere behovet for manuelt arbeid. Slik skal bedriften i Sund være konkurransedyktig også i årene som kommer.

SUFI ønsket nemlig å kjøre en mobil arbeids-

plattform mellom hjellene for å lette og effektivisere jobben for sine ansatte. Hovedmålet var å kunne produsere mer tørrfisk av høy kvalitet, men med samme bemanning som tidligere.

– Det er avgjørende å få fisken fort på hjell.

Målet var dessuten å redusere risikoen for skade for dem som utfører jobben. Dyktige, friske og motiverte ansatte er viktig, skyter Olsen inn.

Han har selv gjort jobben med å lage arbeidsplattformen som den siste tiden har vært i aksjon ved tørrfiskhjellene sør for Ramberg. I bunn for innretningen ligger en mobil løfteplattform av den typen flyselskaper bruker for å laste store fly.

Den inkluderer også en skylletransportør, eget lager for råveden som fisken henges på og ikke minst – varmekabler og rekkverk for å forhindre arbeidsulykker.

«Litt modifisering» ble millioner – Det kreves litt modifisering, så er den klar, antok Olsen, da han startet jobben. To år og flere millioner kroner seinere er han likevel fornøyd med resultatet. Investeringene har vært store, faktisk mer enn 10 ganger større enn det selskapet fikk i tilskudd av Flakstad Utvikling til prosjektet. Imidlertid har plattformen fungert som den skal, noe som trolig gjør den til en god og fremtidsrettet investering.

– Vi mener plattformen, sammen med andre produksjonsløsninger vi har, vil vise seg å være avgjørende i fremtiden. På denne måten kan vi leieprodusere fisk for andre til en lavere pris enn det ville kostet dem å produsere den selv, sier Olsen.

Veien videre Selv om solen skinner i dag, er det ingen tvil om at Olsen er klar over utfordringene i årene som kommer.

– Vi har de operasjonelle løsningene som kreves, og en rekke gode samarbeidspartnere. Det bør dermed være rom for å ekspandere ytterligere, fortsetter Ståle Olsen. Han understreker imidlertid at han gjerne skulle sett veien til Sund utbedret, aller helst lagt om. Med flere hundre tunge kjøretøy innom i løpet av en sesong er god infrastruktur svært viktig.

– Slik veien går i dag mottar vi daglig klager fra sjåfører. I tillegg skulle vi gjerne sett at trailerne hadde sluppet å kjøre direkte gjennom boligfeltene, der små barn ofte leker, påpeker han.

Omstilling i praksis – Selskapet leverer så det holder. Dette er en av stjernene i omstillingsjobben i kommunen, skryter Rolf G Zimmermann i Flakstad Utvikling.

7

Han mener at selskapets resultater taler for seg selv, og forteller om seriøse og hardt arbeidende forretningsfolk i Sund.

– Når denne investeringen gir full effekt vil det redusere produksjonskostnadene og øke kvaliteten på tørrfisken fra Sund. Dette vil tillate at Flakstad fortsetter å ta markedsandeler, og styrker sin posisjon i landets tørrfiskmiljø. Her snakker vi svært effektiv omstilling omsatt i praksis, fortsetter Zimmermann.

Vekker interesse nasjonalt Han mener kommunen bør være superstolte av det som skjer i Sund, og heie frem bedrifter som lykkes så godt med sine omstillingsprosjekter.

Bransjefolk fra andre deler av landet har allerede begynt å skjønne at det er verd å kikke SUFI nærmere i kortene. Rett før påske la et filmteam på oppdrag fra Sjømatrådet turen innom for å filme hengeprosessen med den nye plattformen i bruk.

– Det er utrolig hyggelig, og en fjær i hatten for hele Flakstad-samfunnet. Jeg tror mange har noe å lære av hvordan SUFI innretter seg for fremtiden i denne krevende bransjen, sier Zimmermann.

Foto: Sander Lied Edvardsen

En mann for framtiden Neste generasjon er med på å løfte bedriften inn i framtiden.

Få kjenner SUFI bedre enn Ole Olsen, sønnen til Ståle og Oddrun. Han har praktisk talt vokst opp på fiskebruket til foreldrene og har tatt del i arbeidet med fisken fra det var mulig å være med. Høsten 2017 var han ferdig utdannet og gikk da inn i stillingen som daglig leder delt med pappa Ståle.

Når man møter Ole er det ingen tvil om at det er en ung leder man møter, samtidig snakker han med en ro i stemmen som om han ikke skulle gjort annet. Det merkes fort at han kan dette.

– Jeg har jobbet mer eller mindre fast her siden jeg gikk i 7. klasse på ungdomsskolen, så på den måten kjenner jeg alle aspekter ved arbeidsplassen. Tilliten jeg har fått fra foreldrene mine setter jeg stor pris på, forteller Ole. Med en relevant utdanning på plass tar han med seg frisk ungdommelig tankevirksomhet i bruket.

Selv da han studerte var han for det meste i Sund og jobbet på fiskebruket, å være i full jobb samtidig som man fullfører en relevant bachelor og påfølgende master viser at den nødvendige disiplinen er på plass. Det er derimot ingen tvil om at han er et arbeidsjern.

– Ved Nord Universitet i Bodø tok jeg bacheloren min i eksportmarkedsføring, da jobbet jeg her hele tiden, jeg hadde bare fag som jeg trengte å møte til eksamen på, smiler 24-åringen.

Masteren ble derimot tatt ved anerkjente UCL i London, som er rangert som verdens 7. beste universitet på QS World University Ranking.

I verdensmetropolen var det mye nyttig erfaring å ta ta med seg, og ikke minst muligheten til å skaffe et internasjonalt kontaktnettverk.

– Det var en master i ledelse jeg tok det.

Selv om det var utenlandsstudie så fortsatte jeg å jobbe her stort sett hele veien. Totalt var jeg vel en 6-7 måneder i London, å kombinere det med jobben syns jeg gikk veldig bra. Samtidig som London skaffet meg veldig god erfaring fra utlandet. På UCL var det veldig mange fra andre land også, så på den måten har jeg knyttet til 8

meg mange internasjonale kontakter som kan vise seg å være nyttig senere. I tillegg var vi en tur i Kina i løpet av studiet, forteller Ole med et smil.

I fiskerinæringen er det ikke så dumt å ha litt nærhet til Asia og Kina, der er det stor kjøpekraft om man når fram på riktig måte. Men det er også mange utfordringer med det, påpeker Ole, blant annet avstanden. Det er flere ting som kan skje jo lenger avstanden er. Per nå er det uansett ikke noe SUFI sikter seg inn på.

– Vi stenger ikke den døra, men det er ikke noe vi planlegger akkurat nå, det blir i et lenger perspektiv.

Med den mobile plattformen i drift har jobben med å henge tørrfisk blitt langt mer effektiv og trygg.

– Den brukes jo vanligvis til å laste store fly, men etter modifisering har den vist seg å gjøre henging av fisk veldig effektivt. Hovedsaken til at vi har gjort dette er på grunn av sikkerhet, belastning og arbeidsmiljø. Arbeidet som faren min har gjort med plattformen er imponerende, det er noe helt annet enn å stå i skuffa til en hjullaster, konkluderer Ole, om farens oppfinnelse.

– I denne prosessen har vi vært veldig glad for støtten fra Flakstad Utvikling, selv om den økonomiske biten ikke var utløsende, så hadde det veldig mye å si for prosjektet at vi fikk med oss en pådriver. Rolf har med sine råd og positive energi vist at at det faktisk var mulig å få til denne plattformen. Han har pushet oss til å satse og at det kan være lurt å tørre å prøve nye ting.

Foto: Rolf Zimmermann

Foto: Sander Lied Edvardsen

Den store turiststrømmen De kommer i strie strømmer fra hele verden. Turistene flokker til Lofoten for å oppleve stupbratte fjell, fine strender, historiske steder, havet og fiske.

Hvert eneste år opplever turistnæringen at antallet besøkende stiger høyere, samtidig som turistsesongen strekker seg over større deler av året.

Turistboomen har gitt muligheter for private aktører i et marked som tidligere var mer begrenset. Nå er de besøkende ikke bare ute etter å se naturen, men også å opplevelser og action i naturen.

Og med de stolte fiskeritradisjonene i Lofoten er det ikke mye som kan måle seg med en tur på Lofothavet. Dette har gitt fiskerne flere strenger å spille på.

– Jeg opplevde at mange turister ville være med ut på havet, så det var vel egentlig derfor jeg startet opp med fisketurisme, forteller Rolf-Helge Eriksen, som har brakt turister ut på havet siden 2013.

Da fikk han støtte av Flakstad Utvikling for å sette opp, og utvikle et tilbud til turistene. Et tilbud som har blitt bedre og mer etterspurt for hvert år.

– Det første året var det ikke så mange turer, men så har det tatt helt av. Det er klart at drar de opp en fisk som de kan tilberede på ei rorbu er det jo en kjempeopplevelse å ta med seg hjem.

Sammen med sønnen Morten Eriksen har de bygd opp et godt tilbud til turister som vil kjenne litt på bølgene og dra i land litt fisk. Men det er ikke bare for å få fisk at turistene trekker mot havet.

– Noen er med bare for å få sett Lofoten fra en annen vinkel. Mange har med kamera og er ute etter spektakulære bilder. I tillegg blir jeg som en guide, for de fleste ønsker historier om steder, lofotfisket osv., sier Rolf-Helge som er klar til å ta imot nye gjester på båten Simar.

Et likt tilbud har Jim-Inge Pedersen på Fredvang bygd opp. Og som Rolf-Helge opplever han at interessen er stor.

– Henvendelsene starter å komme på vinteren, men da er det så travelt med lofotfisket.

Men det er helt klart på sommeren trykket er størst. Å drive med fisketurisme er noe helt annet, men jeg har stort sett bare gode opplevelser med det, forteller Jim-Inge på MK Børfjell.

Selv om mange av dem som vil ut på havet er nordmenn, er det en god blanding av folk fra hele verden som vil ut 9

– Det er interessant å prate med dem. De vil vite ting hos meg om Lofoten og fisking, men de har også ting å fortelle. Og så får jeg frisket opp engelsken min, det er noen år siden jeg gikk på skolen, humrer han.

Vil hjelpe til med booking På Napp holder Hjørdis Olsen på å utvikle et tilbud for fiskere som vil ta med seg turister ut på havet. Og om alt går som planlagt kan hun starte opp allerede i sommer.

– Tanken er at jeg skal koordinere eller være en bookingansvarlig for folk som driver med turistfiske, boligutleie eller andre opplevelser, forklarer Hjørdis, og utdyper:- Som en mini-bookingsentral som folk kan ringe, slik at jeg kan sette opp avtaler med dem som driver med det.

Grunnen til at hun vil satse på dette er for å lette trykket fra dem som driver med slike opplevelser.

Målet er at samarbeidet gjør at de kun trenger å konsentrere seg om å levere produktet.

Satser på helårsdrift I vinter har det blitt iverksatt et stortstilt oppussingsprosjekt i Nusfjord.

Han har vært inne i det gamle fiskeværet siden 2003 da han sammen med fem andre fra Gjøvik kjøpte stedet. Nå er han den eneste igjen av disse, etter at milliardær Carl Erik Krefting kjøpte vel 70 prosent av aksjene i fjor. Med ny eier og frisk kapital er det rom for ny utvikling av stedet.

Helårsdrift En av nøklene til å kunne øke aktiviteten i fiskeværet er å få på plass en helårsdrift av både "Karoline Restaurant" og rorbuanlegget.

– Det er vi nødt til om vi vil ha turister her hele året. I oppussingen av rorbuene har vi nedprioritert kjøkkenet, mattilbudet skal i hovedsak være i restauranten der vi tilbyr frokost, middag og kvelds, forklarer han.

De senere årene har turiststrømmen i Lofoten tatt seg merkbart opp, men det gjelder ikke hele året.

Dermed holder flere av tilbudene sesongstengt, noe som igjen fører til at totaltilbudet blir mindre attraktivt.

– Sommeren er veldig aktiv og i det siste har det blitt jobbet hardt fra hele turistbransjen om å utvide sesongen. Og det er ingen tvil om at senvinteren og våren har blitt veldig mye bedre, men fortsatt henger høsten etter, sier Jacobsen, og fortsetter: –Det er akkurat som at "turistdøra" stenger da, og derfor holder dessverre mange steder i Lofoten stengt etter sommeren.

Viktig med aktivitetstilbud Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær og har lange tradisjoner fra Lofotfiske.

Stedet har utviklet seg til en turistperle som ferierende i Lofoten anbefales å dra innom.

Blant annet er landhandelen med origianal innredning fra 1907 svært populær. Som en del av utviklingen jobbes det kontinuerlig med nye tilbud, og til sommeren åpner et nytt.

– I år har vi ei helt ny hvalfangerutstilling som åpner dørene i sommer. Den har vi fått hjelp til å bygge opp av tidligere hvalfanger John-Arvid Bolle. Museum Nord har lagt ned sin utstilling på Å og vi har overtatt en del gjenstander som de hadde der, opplyser Jacobsen. I tillegg til å være et rorbuanlegg ønsker de å tilby flere aktiviteter.

– Som feriedestinasjon er det viktig med aktivitetstilbud. Moderne turister ønsker ikke bare å slappe av på ferie, derfor ønsker vi å kunne tilby blant annet fisking, padling, båtturer, sykling og turgåing fra Nusfjord.

Parkering og nordlys Et av problemene i Nusfjord den seneste tiden har vært plass, for det lille fiskeværet er ikke veldig stort, og da det ble satt i gang fiske herfra på midten av 1800-tallet var det ikke akkurat tatt høyde for stor biltrafikk.

– Vi har etterhvert klart å løse de traffikale problemene på en bedre måte og nå har vi en reguleringsplan inne til godkjenning hos Flakstad kommune. Med den godkjent vil det gi oss nye muligheter til å bygge en parkeringsplass i forkant av Nusfjord, sier daglig leder positivt.

En annen ting som er med i søknaden til kommunen er byggingen av et nordlysobservatorium.

– Det er en tanke vi har hatt en stund, men vi har bestemt at det ikke blir i den nærmeste framtid, da opprustingen og utnyttelse av eksisterende bygningsmasse er det viktigste.

Daglig leder Roar Jacobsen

Foto: Sander Lied Edvardsen

– Vi har i år pusset opp 18 rorbuer slik at de får en bedre standard. Tanken ved det er målet vi har om å få opp standarden og beleggsprosenten for robuene i løpet av året. Totalt sett ser vi på investeringene som et tiltak for å øke aktiviteten og resultatet, forteller daglig leder Roar Jacobsen i Nusfjord AS.

10

11

En ny tid på havet Ved brygga til Hans Angelsen og Sønner AS på Ramberg ligger «Angelsen Senior» fortøyd for sesongen. Til høsten skal den vike plass for en splitter ny farkost.

Den nye båten skal også bære navnet MS Angelsen Senior og skal etter planen være ferdig til oktober/ november 2018. Nyvinningen til brødrene Terje, Øystein, Hans Jørgen og Sigmunn Angelsen vil være noe helt annet enn de båtene familierederiet har hatt tidligere.

Historien startet med M/K «Fiskeren» som våre forfedre kjøpte i 1925, en båt som rakk å ta i land flerfoldige tonn med fisk før den i 1979 ble erstattet av dagens «Angelsen Senior», som nå altså blir erstattet av nyere krefter. Den store investeringen har allerede fått mye oppmerksomhet, men hva er det egentlig som er så spesielt med nye «MS Angelsen Senior»?

– Det som er spesielt med båten er framdriftssystemet og varmegjennvinningssystemet, sier reder Øystein Angelsen lurt.

Den nye båten har allerede fått mye oppmerksomhet.

Fra før er det kun er sjarken «Karoline» på 11 meter som benytter batteri som fremdrift. Dermed blir «Angelsen Senior» den største batteri-hybrid fiskebåten i verden.

– For å realisere prosjektet måtte vi først og fremst overbevise oss selv om at det ville være mulig, fastslår han. Derfor var det i startfasen meget viktig og nyttig at Flakstad Utvikling AS var vår «støttespiller».

– Målet vårt var å få alt elektrisk, men det var ikke mulig med de leverandører vi valgte av forskjellig utstyr, sier Øystein, som uansett er fornøyd med løsningen de landet på.

Best mulig arbeidsplass Miljøgevinsten av å tenke elektrisk er en av de store oppsidene til prosjektet, men vel så viktig for Angelsen-brødrene er det at arbeidsmiljøet på havet vil forbedres drastisk. Øystein har bred erfaring fra sjøen og returnerte til fiskeryrket etter 24 år i Kystvakten, det er liksom i fiskerinæringen han hører hjemme.

– Jeg var 13 år da jeg var første sesong i Finnmark på fiske, så jeg er fisker i blodet, humrer Øystein.

Yrket er tøft og man må være sterk for å holde koken, men det er ikke bare optimalt for helsen å jobbe på fiskebåt.

– Den største motivasjonsfaktoren for å gjøre dette er å lage en bedre arbeidsplass. Rett og slett skape et bedre arbeidsmiljø. Jeg har tinnitus, som min far, og det er blant motivasjonene til å forbedre arbeidsmiljøet.

På denne måten får vi mindre støy, eksos og vibrasjon på jobb. Med denne båten tenker vi i et langsiktig perspektiv og ønsker å legge til rette for videre generasjoner, forteller Øystein, som sammen med brødrene sine har sønner som ror fiske.

Stor besparelse For å få til båten er det gjort ei betydelig investering.

Miljøgevinsten av å ha en fiskebåt som er en plugginn-hybrid er stor, og det vil med denne løsningen redusere båtens årlige Co2-utslipp med 200 tonn.

El-motorene er vanntette og krever lite vedlikehold, sammenlignet med et konvensjonelt framdriftssystem.

Og selv om hybridløsningen er dyrere å kjøpe, er dette ei langsiktig investering hvor kostnadene over et 10 års løp vil utligne hverandre.

– Batteriene lades når båten seiler til og fra fiskefeltet, mellom fiskeredskapene eller når vi ligger ved land.

Kjølevann til dieselmotorene varmer opp en vanntank på 1.500 liter, som skal sørge for varme om bord og nødvendig varmt vann, slik at energien som brukes i dieselmotorene utnyttes optimalt, forklarer Øystein, og fortsetter: – Når fiskeredskapene hales inn ute på fiskefeltet, når det produseres fisk og når båten ligger stille skal den kun gå på batteri. Det er i stor grad her det spares på utgiftene og utslippene. Driftstiden på dieselmotorene reduseres med 75 prosent, som vil redusere kostnader med vedlikehold. Dieselforbruket er beregnet til å bli redusert med 25%, i forhold til et konvensjonelt fremdriftsanlegg.

Finansiering på plass For å i det hele tatt kunne realisere prosjektet har det vært helt avgjørende med støtte, både økonomisk og i tenkeboksen.

– Vi har hele tiden hatt dialog med Flakstad Utvikling og da vi møtte Innovasjon Norge 6. januar 2016, hvor vi la fram prosjektet var Rolf Zimmermann med.

I tillegg har de vært med å utarbeide budsjettet og vært inne med et lite økonomisk bidrag som dekket deler av kostnadene med prosjektering, nikker Øystein.

–Det er bankene: Innovasjon Norge og Nordea som bidrar med lån til prosjektet. Og så har vi fått støtte fra Enova på 40 prosent av merkostnadene på fremdriftssytemet, som landet på 2.8 millioner, oppsummerer han. Innovasjon har også gitt oss et indirekte tilskudd i form av rentefritak i 2 år, på deler av lånet.

Ombord er det plass til åtte i mannskapet, så det er muligheter for utvidelse fra dagens fem ansatte.

Og det er ingen tvil om at de får en spennende ny arbeidsplass når nye MS Angelsen Senior anløper Flakstad i løpet av høsten.

Foto: Sander Lied Edvardsen

I planleggingsfasen var det tre viktige aktører som jobbet sammen med oss. «Moen Marin» AS som ble vår kontraktspart og ansvarlig for bygging av båten.

«Marin Design» AS som er ansvarlig for design, tegning og beregning av selve båten. «Elmarin» AS som er ansvarlig for design og levering av fremdriftssystemet. I tillegg vil «Latech» AS fra Moskenes, designe og montere fabrikk om bord.

12

13

Foto: Sander Lied Edvardsen

Foto: Sander Lied Edvardsen

Verden trenger mat Det er travelt nede på fiskebruket til Johan Martin Langaas Berntzen i Sund.

Eller rettere sagt, det har vært veldig travelt. Mars måned er tilbakelagt, den travleste måneden i året.

– Hovedtrykket er flyttet til mars, da kjøper vi 80 prosent av fisken vår, forklarer Johan Martin.

Han har vært på fiskebruket siden han var en neve stor, via dekksoffiserutdanning, 5 år i jobb på cruiseskip og 6 år på Hurtigruten er Johan Martin nå 5. generasjon Langaas som driver familiebedriften.

Supplerer med biprodukter Selv om tørrfisk fortsatt er og vil være hovedproduktet til familiebedriften, så satses det friskt på nyvinninger i form av biprodukter og eksport til markedet i Østen. I dag produserer de tørrfisk, tunger og kjaker, i tillegg til at Langaas i tre sesonger har produsert et stadig økende kvantum av iselje.

– Jeg må innrømme at det er litt artigere her, det er noe eget med å ta over et firma som har vært i familien i snart 115 år. Selv om det kanskje er mer lønnsomt i antall timer å jobbe på Hurtigruten, ler han.

– Dette er et produkt som er myntet på Asiamarkedet og spesielt Sør-Korea er det vi selger til. Det første året produserte vi 25 tonn og i år er vi oppe på 200 tonn. For å få til en utvikling er vi nødt til å prøve, nikker 35-åringen, og fortsetter:

Bedriften ble startet da tippoldefaren, som også het, Johan Martin Langaas kjøpte bruket i 1905.

Siden da har fiskerimarkedet forandret seg en hel del.

– Biproduktene er et supplement til tørrfisken, der marginene kan være mot oss. Som i vinter da det var en kraftig kuldeperiode som hindret oss fra å henge fisk. Da var det gunstig å kunne fryse ned mye fisk.

– Marginene på hvitfisk blir bare mindre og mindre, derfor prøver vi å ta vare på alt på fisken for å finne nye ting vi kan tjene penger på. Når marginene i markedet er så små, er man nødt til å satse litt for å vinne. Man får det i hvert fall ikke til om man ikke prøver, sier Johan Martin.

Nytt fryseri Som en del av satsingen sto et splitter nytt fryseri på plass litt ut i sesongen i fjor. Å få erstattet det 30 år gamle fryseriet de hadde tidligere med et nytt er en av nøklene til videre utvikling.

– Det krevde tre år med nøye planlegging før vi kunne bygge fryseriet. Jeg har selv tegnet, målt opp og tilpasset alt slik at vi fikk utnyttet plassen best mulig og fikk størst mulig kapasitet, forteller han fornøyd.

Det toppmoderne fryseriet benytter Co2 som kuldemedium, noe som er mye mer miljøvennlig, og ikke minst effektivt, enn tidligere da den nå utrangerte miljøfarlige freongassen ble benyttet.

– I løpet av mars har vi frosset ned 300 tonn, altså et snitt på 10 tonn dagen, noe som ikke er i nærheten av makskapasiteten til det nye anlegget som er på 70 tonn daglig. Vi har også hatt litt starttrøbbel, men det er en innkjøringsperiode på et så nytt anlegg. En type det bare finnes to av, forklarer Johan Martin.

14

Da de skulle introdusere iseljeproduktet for det asiatiske markedet var Flakstad Utviklings Rolf Zimmermann med på reisen.

– Samarbeidet har vært veldig bra. Jeg har fått hjelp til å skrive søknader og så har vi fått penger som dekket forprosjektering av fryseriet. Vi ville nok klart oss uten hjelp også, men da ville ting tatt betydelig lenger tid, både hva gjelder kontaktnettverk, møtevirksomhet og søknadsskriving, sier Johan Martin, som mener bedriften har fått flere ben å stå på i denne perioden.

Flere produkter på gang Når markedet er åpent for å ta imot biproduktene kan man ikke forvente å være helt alene i produksjonen. Derfor gjelder det å være tidlig ute, for å klare det må man være kreativ.

– For tre år siden var vi nesten alene på iselje, men nå ser vi at flere skal til med produksjon av det til neste år. Da må vi bare utvikle oss videre, smiler han lurt.

Har du flere produkter på gang?

– Jeg har et par ting jeg jobber aktivt med som jeg ikke vil gå ut med enda. I konkurransesituasjon blir det litt sånn hemmelighetskremmeri, sier han med glimt i øyet.

15

Han mener at alle produkter har et marked, og særlig i Asia. Så lenge man er villig til å satse på markedsføring av produktene og så lønner det seg selvsagt å ha kontakter.

– Verden trenger mat, så lenge vi produserer produkter er det definitivt et marked for det, oppsummerer Johan Martin.

Foto: Kjell Ove Storvik

Pilene peker riktig vei Resultatet fra seks år med omstilling er hyggelig lesning. Mye har skjedd i Flakstad siden kommunen etablerte Flakstad Utvikling i 2012.

MIDLER TIL INVESTERINGER

NYTT PLANVERK

Kommunen er i ferd med å få et nytt planverk for sine viktigste tettsteder. Dette vil gjøre det enklere for kommunen å planlegge utvikling av disse samfunnene og å behandle søknader om bygging av boliger og næringsbygg.

Da omstillingsprogrammet ble startet var næringslivet tydelig på hva det trengte. Dette var øverst på deres bestillingsliste til kommunen. Planene blir nå levert.

Næringslivet har fått tilgang på betydelig med friske midler til investeringer og spennende prosjekter.

24 millioner offentlige kroner er brukt både til rådgivning og som tilskudd gjennom Flakstad Utvikling.

I tillegg har bedrifter i Flakstad fått tilgang til stadig mer ordinære virkemidler fra Innovasjon Norge gjennom omstillingsperioden.

I 2012 fikk alle bedrifter i Flakstad til sammen 3,5 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge.

I 2017 fikk bedrifter i Flakstad tilsagn på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge på knapt 34 millioner kroner. Dette er rundt tre ganger mer enn ett normalår før omstillingsprogrammet startet.

I 2017 var Flakstad dermed den kommunen i Lofoten som fikk høyest uttelling på lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

STYRKET ØKONOMI FOR BEDRIFTER

NYE ÅRSVERK

I bedrifter som har tått tilskudd fra Flakstad Utvikling ble det i omstillingsperioden skapt rundt 67 nye årsverk. Lofotposten har etter dette påpekt at antallet årsverk i kommunen i sum er redusert noe i samme periode.

Det ser med andre ord ut til at bedrifter som jobbet offensivt og grundig med sine prosjekter sammen med Flakstad Utvikling har lykkes bedre og skapt flere årsverk enn andre bedrifter i kommunen.

ETABLERINGSOPPGANG

Før omstillingsperioden startet ble det stadig færre bedrifter i Flakstad.

I 2012 var det tilsammen 233 bedrifter i kommunen.

Gjennom programmet har etableringstakten i kommunen gått betydelig opp. I 2012 ble det etablert 11 nye bedrifter i Flakstad kommune. Dette tallet doblet seg til 22 bedrifter i 2017. I 2016 ble det imidlertid satt etableringsrekord med 32 nyetableringer i kommunen.

Etter seks år med omstilling var det ved i 2017 hele 263 bedrifter i kommunen.

Også innenfor bedriftsøkonomien har det skjedd en formidabel forvandling i perioden mens omstillingsprogrammet har pågått.

Mengden egenkapital tilgjengelig i selskaper i kommunen økte gjennom seksårsperioden fra 93 millioner kroner til 250 millioner kroner.

Dette økte egenkapitalandelen i selskaper i Flakstad i snitt fra 23 % til 35 %.

Dette representerer en betydelig styrking av selskapenes økonomiske ryggrad. Resultatgraden i alle selskaper samlet sett økt fra 7,9 til 10,4 prosent.

Dette betyr at de nå tjener ti kroner per krone de omsetter mot åtte kroner i 2012. Antallet selskaper med over 4 ansatte har også økt fra 25 til 32 gjennom omstillingsperioden. Dette er en økning på 28 %.

Den generelle kunnskap om næringsliv forteller at store og rike selskaper har større sjanse for å klare seg gjennom en krise enn små og fattige selskaper. Summen av de effektene man ser på næringslivet i Flakstad forteller med andre ord om at det har funnet sted en betydelig omstillingseffekt i kommunen og at selskapene kommer styrket ut av programperioden. Seksårsperioden fra 2012 til 2017 er bare begynnelsen om man skal tro styreleder i Flakstad Utvikling, som har lang erfaring med omstilling: – Først når det er gått rundt ti år etter at programmet er avsluttet vil man se summen av effekten av omstillingsprogrammet, sier styreleder Tor Henning Jørgensen. Skal man tro på dette, så kan Flakstad gå en lys fremtid i møte.

Magasinet er produsert av Lofotposten Marked, Amedia Ressurs og Polaris Trykk