Levanger historielag - Årbok 2009

Min bror Bjørn ble ansatt som bud i 1958 og var bud fram til han begynte på langlina høsten 1962. Langlina var et begrep som ble brukt av de som ukependlet, utgjorde et arbeidslag på 8-10 mann, hadde egen kokke og som strekte kabel i grisgrendte strøk av Trøndelag.

Bjørn forteller at han hadde kr 1,93 pr time da han begynte som bud. Videre hadde han kr 15,- i sykkelgodtgjørelse pr mnd. Av disse måtte han sette kr 12,i banken og han fikk da utbetalt kr 3,-. Innskuddet skulle brukes til kjøp av ny sykkel når det trengtes.

På 1950-tallet var det en haveflekk med plen ned mot det som ble Grønns gate og Levanger stadion. Bjørn fikk beskjed av telegrafbestyrer Moe at gresset skulle klippes. Det eneste redskapet som fantes var en gammel ljå. Litt forsiktig antydet budet at dette ikke lot seg gjøre med en ljå, og at en plenklipper nok var det beste og rette redskapet, men nei, det ble for dyrt, mente Moe. Han var nordfra og en meget sparsommelig herremann, enten det gjaldt egne eller statens midler.

Enden på visa ble at Bjørn dro heim og hentet mors håndklipper og slo graset. Neste gang slo han gras med Televerkets nye gressklipper.

Bud i en liten by Ellers bar budenes hverdag Bjørn Iversen var bud fra 1958-1962. Fra 1962 preg av at vi var bud i en liten og fram til 1996 arbeidet han for Televerket. by. Alle kjente alle, og budene Som 53-åring gikk han over på ventelønn fra staten da de fleste i hans stilling ble overflødige syklet rundt ikke bare med budav automatisering og digitalisering. veska, men også med andre gjø(Foto: Privat) remål.

Når damene på riksen ble kaffetørste utpå dagen, var det ikke uvanlig at budet ble spurt om å ta en tur til I O Eriksen. Der hadde de nemlig verdens beste Napoleonskake. Men skulle noen ha en sirupskake, måtte vi sykle ned til baker Iversen i Ner’byn, for den var best der. Fløteboller måtte kjøpes hos Hovelsen og Valsøe, og hos slakter Ivar Letnes fikk du Levanger-morr av ypperste kvalitet.

Selv syklet jeg mang en gang ned til ”Maren”, dvs til ølutsalget i Ner’byn, og kjøpte to ”murere” til en ansatt på verkstedet (En murer var en flaske pils på 0,7 l). De gikk akkurat ned i budveska. Jeg var ikke 18 år og fikk med lapp 15