SE MEG #1 by Larvik kommune

Se meg #1 Felles innsats for barn og unge i Larvik

BTI for dummies Side 4

Bli kjent med prosjektgruppa Side 12

10 tips fra FĂŚrder kommune Side 24

Portrettet

Heidi Skaug

CASE: OLE, 5 Ă&#x2026;R

“Et fag kan bare se det det kan se. Det kan ikke se det det ikke kan se. Det kan ikke se det det ikke kan se at det ikke kan se.” (LUHMANN 1982)

6 Larvik kommune skal iløpet av de neste 3 årene innføre en ny samhandlingmodell for alle som jobber med barn og unge. Hensikten med modellen er å kvalitetssikre tidlig, helhetlig, koordinert og brukerorientert oppfølging av barn og unge i Larvik. Magasinet «Se meg» skal formidle informasjon både fra prosjektet spesielt og fra Larvik kommunes arbeid med barn og unge generelt.

Portrettet: Heidi Skaug

22 Case: Ole, 5 år

SE MEG #1 – 2019

SE MEG _ 1 / 2019

Se meg er utgitt av Larvik kommune.

Redaksjon: Prosjektgruppen, BTI Prosjektleder BTI: Elin Stangeby Redaktør: Nils Fredrik Lysebo Kontaktinfo: elin.stangeby@larvik.kommune.no Design: Affair AS Neste nummer: September 2019

 Følg prosjektet på facebooksiden «SE MEG – felles innsats for barn i Larvik».

BTI for dummies �� 4 Eksempler på verktøy �� 10 Bli kjent med prosjekt- og styringsgruppa �� 12

18 Ingunns hjørne �� 20 Gode råd fra Færder �� 24 BTI-seminar �� 26 – Se meg, og ikke bare de glemte leksene ��

Leder

Samarbeid og samhandling på dagsorden

Samhandling innebærer at man i tillegg bidrar til at andre gjør en bedre jobb. Samhandling dreier seg om å være god selv og gjøre de andre bedre, sa Nils Arne Eggen en gang. Ofte vil det være tilstrekkelig med tradisjonelt, tverrfaglig samarbeid. Men i mer komplekse saker vil samhandling være nødvendig. Da er det vesentlig at vi kjenner vår egen kompetanse på dette området, reflekterer over «hvor god er jeg i samhandling med andre?» for så å øve på det som kan bli bedre. Viljen og motivasjonen til den gode samhandlingen oppleves som tydelig i alle våre tjenester. Vi har et godt grunnlag for å få dette til, men kanskje vi leter etter formen på hvordan dette skal gjøres. BTI-modellen er et godt verktøy i den sammenheng. Men den vil aldri bli bedre enn det den enkelte ansatte gjør den til. Tidspress, ulike kulturer og store forventninger kan bidra til uenighet og konflikter i samhandlingen. Et positivt sinn og et optimistisk syn kan fungere som en god buffer mot dette.

Det er nyttig å kjenne til ulike tegn på god samhandlingskompetanse. Psykiateren Unni Kristiansen har formulert noen slike kjennetegn som jeg synes er svært gode: >> Forstå at å lytte ofte er viktigere enn å snakke >> Være bevisst at det viktigste ikke er at jeg sier det, men at det blir sagt >> Være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning >> Vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon >> Evne å ta imot tilbakemeldinger på hvordan jeg virker i samspill med andre >> Være i stand til å stå i en vedvarende prosess >> Bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre Min oppfordring til alle tjenester er at temaet samarbeid og samhandling settes på agendaen. Kanskje det til og med kan øves på for å styrke ferdigheter. Dette betyr ikke at samarbeidet hos oss ikke fungerer. Løft frem de gode historiene, og lær av disse! Vi er flere tusen ansatte som nå skal ha fokus på hvordan vi samarbeider og samhandler. Mulighetene i dette er formidable! Magasinet «Se meg» skal bidra til å skape fellesskap, dele de gode historiene, øke kompetansen og informere om fremdrift og verktøy. Jeg gleder meg til fortsettelsen, er stolt og glad for at du er med på laget og ønsker oss alle lykke til! Jan-Erik Norder kommunalsjef, Kultur & Oppvekst

SE MEG _ 1 / 2019

Du leser nå første nummer av «Se meg»-magasinet. Dette markerer at vi nå kan fortelle mer om hva prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er, og at vi når ut til alle ansatte som arbeider med barn, unge og familier innenfor Helse og omsorg, Kultur og oppvekst og NAV. Dagens utfordringsbilde for mange barn, unge og deres familier, er ofte komplekst. Godt samarbeid og god samhandling mellom kommunale tjenester er vesentlig for å lykkes i arbeidet med å hjelpe barn, unge og familier som strever. Tverrfaglig samhandling handler om å strekke seg utover de vanlige kravene til samarbeid. Det at hver tjeneste gjør hver sin del av oppgaven er det vi i dag kjenner som samarbeid, og det er vel og bra. Men det er ikke alltid nok.

BTI for dummies

Hvorfor BTI?

5 Viktige tiltak som skal utvikles

Forskning og erfaring viser at for mange barn og unge med ulike vansker ikke fanges opp tidlig nok, ikke får den hjelpen de har behov for og rammes av for dårlig samhandling mellom tjenestene, som bidrar til brudd i oppfølgingen.

>> En samhandlingsmodell på fire nivåer >> Handlingsveiledere: nærmere beskrivelser av prosedyrer innenfor hvert enkelt nivå i samhandlingsmodellen. >> Digital plattform – «Stafettloggen»: Verktøy for å koordinere et forløp, der én tjeneste, stafettholderen, er ansvarlig for at den tverrfaglige samhandlingen dokumenteres i stafettloggen, som knytter brukeren, innsatsene, tjenestene og nivåene sammen. >> Øke ansattes kompetanse om metodikk, veiledere, nye samarbeidsformer og oppdatert faglige innhold i arbeidet med tidlig innsats, samordning og medvirkning >> Utvikle verktøy som ansatte kan bruke i det daglige arbeidet: Observasjonsskjema, kartleggingsskjema, samtaleskjema, samtykkeskjema osv.

Hva er BTI? TIDLIG INNSATS Oppdage og forebygge vansker hos barn og unge på et tidlig tidspunkt. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet eller miljøet i barnehagen/skolen/fritid som skaper problemer. SAMORDNE TJENESTENE Å skape et helhetlig og sammenhengene system mellom tjenestene og brukeren som hindrer at det blir brudd i oppfølgingen. MEDVIRKNING Involvere brukerne med å tilpasse oppfølgingen på et tidlig tidspunkt. Legge til rette for at foreldre/brukere enkelt kan komme i kontakt med de aktuelle tjenester ved undring eller bekymring for egne eller andres barn.

Tidsplan BTI VÅR 2019 Oppstart av prosjekt, jobbe med kunnskapsgrunnlag, medvirkningsplan – Kartlegging og rapportering til Bufdir 8.6.19. Forankring HØST 2019 Info og forankring til alle som jobber med barn og unge i kommunen. Ferdigstille handlingsveiledere VÅR 2020 Utprøving og justeringer HØST 2020-JULI 2023 Implementere verktøyene i organisasjonen.

SE MEG _ 1 / 2019

Styringsgruppe BTI

>> >> >> >> >> >> >> >> >> >> >> >> >>

Kommunalsjef KO, Jan-Erik Norder (leder) Kommunalsjef HO, Guro Winsvold Virksomhetsleder, Skole Tuva Enger Virksomhetsleder, Barnehage Sissel Gro Johnson Virksomhetsleder, KIF Bård Jacobsen Virksomhetsleder, LLS Inger Hjortland Virksomhetsleder, BUT Øystein Pedersen Virksomhetsleder, FH Odd Ivar Lågøen Virksomhetsleder, VPA Heidi Larsen Leder NAV Larvik, Ulf Pedersen Ass.rådmann, Ingvild Aartun Rådgiver KO stab, Christian Matre Illman Prosjektleder BTI, Elin Fosse Stangeby

Samhandlingsmodell på fire nivåer*

Trinn

Avslutt

Avklar om innsatsen skal endres, videreføres eller avsluttes

Avklar undring/ bekymring

Evaluer innsatsen

Evaluer innsatsen(e)

Del undring/bekymring

Gjennomfør innsatsen

Koordiner og gjennomfør innsatsen(e)

Konkretiser/bekymring

Beskriv målet og innsatsen

Planlegg gjennomføring og evaluering av innsatsen(e)

Tverrfaglig møte

Undring/bekymring

Møte med foreldre/den unge

Etabler kontakt med annen tjeneste

Etabler kontakt mellom relevante tjenester

Nivå 0

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Nivåer

Undring Avklarer om det er grunn til bekymring

Intern innsats Beskriver innsats innenfor hver enkelt tjeneste

De fire nivåene beskriver forløpet i arbeidet med å avklare undring og bekymringer og iverksette tiltak i og mellom tjenestene. Nivåene skal omfatte alle oppgaver og aktiviteter som berører tidlig og tverrfaglig innsats og oppfølging av målgruppa.

Samhandling to Beskriver tverrfaglig samhanding – primært mellom to tjenester

Samhandling flere Beskriver mer omfattende tverrfaglig samhandling mellom flere tjenester

*Samhandlingsmodellen for Larvik kommune er ikke utviklet ennå. Eksemplet er hentet fra Helsedirektoratet sin standardmodell som mange BTI-kommuner har tatt utgangspunkt i.

EN GOD BTI-MODELL

En god BTI modell skal forankres i alle avdelinger og på alle nivå, så det blir klart hva som forventes av den enkelte når man er bekymret for et barn. Alle skal ikke være eksperter på alt, men vi skal vite hvor vi finner ekspertene og ha en samhandlingsstruktur som gir oss mulighet til å møtes og hjelpe barn det er knyttet bekymring til. Prosjektleder Elin Fosse Stangeby

Mål

Avklar om det skal følges opp med ekstra innsats

Hensiktsmessig utvikling for barnet

Målgruppe

Barn og unge vi undrer/ bekymrer oss for

Barn og unge med behov for oppfølging fra en tjeneste

Barn og unge med behov for oppfølging fra to tjenester

Barn og unge med samordnet innsats fra flere tjenester

Nivå 0

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Avklar undring

Intern innsats

Samarbeid to

Samhandling flere

SE MEG _ 1 / 2019

Målgrupper og mål

Portrettet

Heidi Skaug

En barne hagereise

SE MEG _ 1 / 2019

2 dager i uken, kl. 9-13 var åpnings tidene da Heidi Skaug etablerte Styrvoll barnehage i 1985. Ting har skjedd siden den gang.

– «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» heter det i et afrikansk ordtak. Denne landsbyen er jeg ganske opptatt av. Hvilken landsby har barna våre i dag? Og i hvilken grad tar lokalsamfunnet et fellesansvar for familiene som bor der? Engasjementet lyser i øynene til bestyrer Heidi Skaug. Hun sitter på kontoret sitt i barnehagen hun har vært med å bygge opp gjennom 35 år - et kontor som også utstråler engasjement og arbeidsglede. Hyllemeter av faglitteratur, billedkunst på veggene, diplomer og utmerkelser, en tekanne her, noen knekkebrødpakker der. – Jeg er nok over gjennomsnittet glad i jobben og er sjelden under de 37,5 timene i uka. Mye av dette engasjementet er knyttet til å lære mer om, og komme nærmere sannheten om hva som er den gode barndommen. Hvilke vilkår har den gode barndommen i et moderne samfunn der oppveksten blir mer og mer institusjonalisert. Og i hvilken grad leves den gode barndommen i Styrvoll barnehage og i Larvik kommune i 2019? Etter tusenvis av møter med barn og familier gjennom 35 år har hun gode forutsetninger for å finne svar på dette store spørsmålet. Heidi Skaug er født og oppvokst i Svarstad. Hun flyttet på hybel i Larvik som 16-åring og videre til Tønsberg hvor hun tok barnehagelærerutdanningen på Eik. Etter endt utdanning jobbet hun 2 år ved en barnehage ved Emma Hjorts hjem i Bærum før hun vendte hjem til Lardal og startet Styrvoll barnehage i 1985.

“Vi møter for mange barn og familier som har et veldig snevert nettverk.” SE MEG _ 1 / 2019

HEIDI SKAUG

5 dager i uken, 50 uker i året Heidi forteller at da hun startet opp i 1985 hadde barnehagen åpent 2 dager i uken fra kl. 9-13. Det var det vanlige da. I dag har har barnehagen 4 avdelinger, åpningstid fra 06.45-17, 5 dager i uken, 50 uker i året. Utviklingen har vært enorm og rammene rundt barna er helt annerledes enn da barnehagen ble etablert for 35 år siden. – I dag tilbringer de fleste barn mesteparten av sin våkne tid hos oss i barnehagen. Denne utviklingen er faglig interessant, fordi vi vet så mye nå om hvor mye som påvirkes i alderen 0-6 år. Foreldre og familie vil alltid være viktigst, men barnehagen spiller en stor rolle for barns utvikling. Tenk for et ansvar en barnehageansatt egentlig har! – Å drive barnehage er ikke som privatpraksis, det er et samfunnsoppdrag hvor jeg som leder ikke kan være fornøyd bare dersom Styrvoll barnehage går bra. Jeg har en offentlig rolle med å være barns talsperson. Da må man noen ganger ut i det offentlige rom, og det er ikke alltid et behagelig sted å være.

Sprelsk, begeistra og kritisk Heidi forteller at barnehagen har et tydelig uttalt og forankret verdisyn i bunnen av alt de driver med. – Hovedverdien vår er at ethvert menneske har en uendelig og ukrenkelig verdi. Det skal prege oss i alle menneskemøter. Og det utfordrer oss. Hvordan da? – Enhver ansatt har med seg sin egen barndom, sine egne opplevelser, sine egne triggere for hva som påvirker følelsene sine. Vi må bli bevisst triggerne våre, og spesielt de som påvirker hvor åpne og inkluderende vi er i møter med mennesker når vi er på jobb. – Og så har vi noen tilleggsverdier som er nysgjerrig, romslig, engasjert, inkluderende og sprelsk.

SE MEG _ 1 / 2019

Sprelsk? – Ikke «danse på bordet-sprelsk», men at vi tør å være litt

utradisjonelle. At vi leter etter nye løsninger i møter med mennesker. Gjennom videreutdanning og prosjekter har jeg møtt Turid Thorsby Hansen som mener det er viktig å være både begeistra og kritisk. Det har blitt veldig viktig for meg, og det tror jeg blir viktig for BTI prosjektet. Vi må evne å bli begeistra for en ny ide, nye måter å samarbeide på – men samtidig ha med oss et kritisk blikk: vil dette føre oss frem mot målet?

«…en hel landsby for å oppdra et barn» Tilbake til denne landsbyen, Heidi er opptatt av den. Hun har gjennom mange år bidratt sterkt til samhold og fellesskap i Lardal gjennom sitt store samfunnsengasjement. Korps, barne- og ungdomsteater, leder i stiftelsen Kjærra fossepark og mye mer. – Jeg er så opptatt av hvordan denne landsbyen ser ut for familier i Styrvoll barnehage. Og selv om jeg tenker at samholdet her oppe er sterkt, kanskje sterkere enn mange andre steder, så møter vi alt for mange barn og familier som har et veldig snevert nettverk. Dette er en større utfordring i dag enn for 20 år siden, og nettopp her har denne landsbyen en parallell til BTI. Kommunen bør være denne landsbyen, dette nettverket når det gjelder faglig oppfølging av familier som møter ulike typer utfordringer. Vi vet at mange familier som har helhetlige problemer, opplever å møte et fragmentert hjelpeapparat. Bedre samhandling og tverrfaglig innsats er noe av det viktigste vi som kommune gjør – både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Derfor er det så utrolig viktig at vi lykkes med dette prosjektet.

Fra samarbeid til samhandling Hva må til for å lykkes? – Samhandling er et stikkord. Vi må i større grad tenke: hvordan vi kan lære av hverandre og hva kan vi få til sammen – med barnet eller familien i sentrum? For å få til dette må vi rett og slett bli bedre kjent med alle de vi har muligheter til å samhandle med. Vi må kunne legge opp til samspillslinjer uten for mye byråkrati. Ikke for mange

skjemaer, det er møter mellom menneskene som er viktig, vi må snakke mer sammen. På telefon eller ansikt til ansikt – ikke gjennom et skjema som fylles ut og sendes videre. Da mister vi nyansene, og de er utrolig viktige. – Grunnlaget for å lykkes med BTI i Larvik er å rive ned skillelinjene mellom hver enhet, hvert tiltak som har et ansvar i arbeidet med barn og unge. Vi kan ikke havne der at vi ikke kan samhandle pga byråkratiske hindringer som organisering, budsjetter, ulike mål og strategier osv. Vi må sammen være omforent om hva som er utfordingene og hvor vi skal. – Og så må vi ha gode medvirkningsprosesser. Profesjonene, med gode intensjoner og mye kunnskap, har hatt lett for å glemme å sjekke med dem det gjelder om tiltakene fungerer optimalt.

Et nytt tankesett

1985: Heidi Skaug har nettopp etablert Styrvoll barnehage. Den gang foreldredrevet og med lokaler på bedehuset.

rus, vi ser helseproblemer, vi ser omsorgssvikt. Barnehagen må i enda større grad enn i dag samhandle med ekspertise i de andre tjenestene. Og vi må i større grad gjøre det med å snakke sammen. Reflektere rundt de observasjonene man har gjort, og sammen komme frem til en god løsning. Dette er BTI i praksis.

SE MEG _ 1 / 2019

– Jeg mener BTI er mye mer en modell enn et tiltak. Det er en ny måte å tenke på. Fra å tenke at «barnet har det bra i Styrvoll barnehage» til å ta et mer helhetlig ansvar for at barnet skal ha det bra i livet sitt. Dette er selvsagt et ansvar som er for stort for bare barnehage. Men om man legger sammen alle de tjenestene som kan hjelpe barn og unge, kombinert med dialog og samhandling mellom tjenestene –ja da kan vi lykkes med dette ansvaret sammen. – Vi i barnehagen skal selvsagt ikke gå inn der vi ikke har kompetanse. Men vi skal trekke i trådene – fordi vi ser nyansene hos barnet og familiene så godt. Barnehageansatte møter barna hver dag og er sammen med dem hele dagen. I tillegg møter vi familiene hver dag i hente- bringe situasjon. Vi lever arbeidslivene våre tett på barna og ganske tett på familiene. Slik får vi en veldig bred plattform for samarbeid med andre hjelpeinstanser. – Vi ser barnefattigdom på nært hold, vi ser psykiatri og

T BTI – MØ

Verktøy

en og 1. Velkomm

tasjonsr 2. Presen vn og a. Na

vi om 3. Hva vet rne Hva er kje a. Hva ve orm Inf b. c. Drøft

VET

gg uli 4. Kartle a. Hvilk b. Drø

KAN

fe 5. Bestem a. Hv b. Ko c. T d. B e. B

Eksempler på verktøy

VIL

6. Oppsu a. b.

GJØR c.

Stafetthold som komm s det også

BTI-prosjektet skal utvikle nye verktøy som kan brukes i arbeidet med tidligere og koordinert innsats for barn og unge. Her er eksempler på verktøy andre BTI-kommuner har utviklet.

Tiltak

hus Familiens

Barns liv - felle

s ansvar

barn og unge

KiS

SAMTALEN ge

Den nødvendi

gt og godt . en planla talen er foresatte jonelle og endige sam t m profes rn, baser Den nødv tale mello g for et ba rin sam t t. kym red be forbe er av barne unkt i en jon gsp vas an ser Den tar utg atiske ob tem sys og e på konkret

0-6 ÅR

6-13 ÅR 13-18 ÅR

SE MEG _ 1 / 2019

UAVHENGIG AV ALDER

DIGITAL UT GAVE

vil du lese digitalt, ska nn meg! PS: på iPho ne app’en som bruk kamera QR skanne r.

Telefon: 33 39 postmottak 00 00 @faerder.k ommune.n www.faerd o er.kommu ne.no nr.: 0729 | Org.nr 817 263 992

Kommune

2018 - 2020

OVERSIK

TEMAL

sak tasjon av kort presen tlærer,...),

r, kontak deltakere erapeut, helsesøste runde av jøt reldre, mil g rolle (fo

? me på? situasjonen rlig oppmerksom værende m den nå l vi være sæ ltakerne de ? Hva ska tvers en i saken kret? Runde blant heten på et vi helt kon atte tiltak oppmerksom rks å klargjøre rsmål for mer om ive randre spø og still hve til?) a vil vi få satsen (hv rrfaglige inn smuligheter fting) ike handling r enkelt for den tve r (tverrfaglig drø tive hve r rna ha l alte og ke må smuligheter øft handling s glig innsat for tverrfa ndlingsplan rbeid en ha fellesskap. tting og uta ft i elles målse vi sette i gang? Drø e vil deltakern vilke tiltak kene kene for alle oordiner tilta lsettingene for tilta p underveis møte må s op for neste Tydeliggjør rdan tiltakene følge og tidspunkt res hvo de m skal vur Beste r tiltakene Bestem nå ) e innsatsen n tverrfaglig (plan for de te avtaler es og konkre må avklar aler ummering andre/flere forhold gjør ev. videre avt e innsatsen, Vurder om handlingsplanen og n tverrfaglig es om de Gjennomgå m som skal orienter Fastsett hve

Barn og un

Fysisk Anspent elle r pa Stille og tilbak ssiv etr Gråter mer en ukken n Søvnregulerin før g Vanskelig for ho Urolig i kropp ld til mat en og rastlø s Hygiene, klæ r og tannhelse - Viser teg n til - Mange fys fysisk vold iske (vondt i hode plager t, magen osv.) - Virker me r slit - Selvskadin en og trett g -

Undring?

Observasjon

ges signale r

Sosialt Vansker me d regulering av oppmerk somhet ift omgivelsene - Ukritisk i relasjon med andre - Søker ikk e/avviser voksenkontak t/hjelp - Mer innes luttet, søker lite kontakt med andre barn - Klenger seg til voksn e - Ekstrem på vakt ift voksne/andre - Påvirkes lett av uro i omgivelsene - Mangler nysgjerrighe t/in omgivelsene teresse for - Går mye alene/ blir ho ldt utenfor - Ute av sta nd til å etablere/oppre ttholde kontakt - Aggressi ve i konflikt, ofte/gjentagen de i konflikt - Overdrev ent so tilpasningsvill siale og ige - Apatisk - Lyver - ov erdriver -

Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn, unge og familiers helse, trivsel eller livssituasjon. Undring er spørsmål der observasjoner/hendelser kan indikere behovet for å undersøke livssituasjon nærmere.

Generelt:

1. Handlingsveileder - Skole

Nivå 0

Sette ord på undringen. Bruke støtteverktøy. Drøft undring med kollega på teamet.

HVEM? Alle medarbeidere

VERKTØY 1. Signaler på mistrivsel barn og unge. 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Skjema - risiko/ beskyttelses- faktorer 4. Bekymringsskala vedr. barn 5. Obserbvasjonsskjema

Del først undringen med kolleger/leder. Bruk de møtepunkter dere har. Leder av teamet åpner for deling av bekymring. Vurder behov for observasjon.

Alle medarbeidere deler med kollega på teamet?

1. Samtalemal - undring foresatte

Del deretter undringen med barnet, ungdommen og eller foresatte. Usikre? Kontakt hjelpetjenestene. Hvem?

Kontaktlærer skal alltid informeres.

GRUNN TIL Å GÅ VIDERE?

Lærer vurderer saken, drøfter med kollega på teamet og eventuelt hjelpetjenester.

Grunnlagsmaterialet tolkes og det tas en beslutning om saken skal gå videre på individ- eller systemnivå eller avsluttes.

Bruk verktøyene!

Lærer Fagarbeider Assistent

Å dele en bekymring betyr at hver enkelt deler sine observasjoner og samtaler med kollega på teamet. Deretter deles bekymringen med barnet, ungdommen og eller foresatte.

Individ- eller systemnivå

Faglig Problemer me d konsentrasjo n Problemer me d innlæringen Språkvanske r (endring)

Endringer av fysisk, sosial, psykisk eller faglig art - Fravær - Holder ikk e avtaler - Manglend e samarbeidsev ne - Viser uva nlig interesse for rus og krimi nalitet - Forteller om en vanskelig livssituasjon/he ndelse - Uhensiktsm essig nettbruk -

1. Observasjonsskjema

DEL BEKYMRINGEN

Alle medarbeidere

Å konkretisere en undringer å sammenfatte observasjoner eller samtaler. En konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Bruk gjerne observasjonsskjemaet i BTI.

Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene.

KONKRETISER UNDRING

istrivsel

spunkter å vær BTI – verkt e oppmer ; Nivå 0,und Husk at ved mi ksom på hos barn/unge somøy ringsfasen vekker bek stanke om vol d eller seksue ymring. Ha fokus på det du faktisk ser lle overgrep ska og l melding sen hører (ikke årsak eller tolkninger) des barnevern et

HVORDAN? HVA ER EN “UNDRING”?

på mulig m

Psykisk Utrygg, neds temt, redd, engstelig elle r skremt - Selvbilde /selvtillit (snak ker nedsettende om seg selv eller sine) - Undertry kt sinne -

Fyll ut mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Utfylling gjøres med en kollega på teamet. Konkretisering skjer før undringen deles med barn, unge eller foresatte. Undringen kan drøftes anonymt med samarbeidspartnere. (helsesøster, PPT, barnevern eller Familiens hus)

Ved beslutning om å ta saken videre opprettes stafettlogg på nivå 1.

2. Samtalemal - undring barn og unge 3. Undringsskjema 1. Resultat fra undringssamtalen 2. Tlf. liste til hjelpetjenestene 3. Pedagogisk analysemodell (intern) 4. Tverrfaglig samtykkeerklæring

AVSLUTTE

Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt.

SE MEG _ 1 / 2019

elser og bestemm rmasjonen neste møte – er n med info elt et eventu stafettlogge ajourfører n etter møtet – og før og r de tele n. de deren er mø et av møtet. I perio skriver i stafettlogge i løp urfører og mer frem ren som ajo stafettholde

3 spørsmål

SE MEG _ 1 / 2019

Menneskene bak BTI

På de neste sidene kan du lese mer om hvilken rolle de ulike virksomhetene har i BTI.

Jeg takket ja til oppdraget som prosjektleder med ydmykhet og respekt for alt det gode arbeidet som gjøres med barn og unge i Larvik. Jeg er overbevist om at utfordringene våre ikke ligger i manglende faglig kompetanse, men mer i å skape felles, trygge strukturer, vaner og grunnlag for hvordan gå fra uro til handling sammen. Min erfaring fra arbeid i skole, barnehage og NAV har gitt meg en overbevisning om at barn trenger trygghet, gode relasjoner, tilhørighet og reguleringsstøtte av voksne som er bevisst sin egen rolle som hjelper. Det å hjelpe barn og deres foreldre til å finne gode mestringsstrategier til å takle det som kan være vanskelig er en viktig oppgave for alle som jobber med barn og unge. Måten man blir møtt på, enten det er i klasserommet, når du kommer til barnehagen på morgenen eller hos fastlegen, er avgjørende for så mye. Hva slags menneskemøte byr vi på i hverdagen og hvor bevisst er vi på hva vi utstråler til de vi møter på vår profesjonelle vei? Alle barn fortjener å bli møtt med et smil. Vennlighet er et av de viktigste verktøyene vi har for å bygge gode relasjoner. Det er oss det kommer an på. For at vi skal lykkes med den tverrfaglige innsatsen barn og unge i Larvik trenger, kreves det mer enn kurs og påfyll av konkret kunnskap. «Det å lære kunnskap er en intellek-

tuell affære. Det å bruke kunnskapen slik at det fungerer er en menneskelig affære» (RVTS sør sitt verdigrunnlag). Vi må alle sammen, fra øverste ledelse til deg som møter barna i hverdagen, ville det samme, vi må bestemme oss og forplikte oss til at nå skal vi gjøre mer enn å løse oppdragene våre ved siden av hverandre. Samhandling er noe mer enn samarbeid. Det krever bevissthet og trygghet i egen rolle for å åpne opp og slippe andre til. Det handler om verdigrunnlag, holdninger og mot til å ta sitt ansvar og å utfordre hverandre. Vi må ha ydmykhet nok til å innrømme at vi og vårt eget fag ikke alltid er tilstrekkelig til å gi hensiktsmessig hjelp. BTI-arbeidet kommer til å kreve noe av alle som jobber med barn og unge. Politikere og ledelse har det overordnede ansvaret, men det er den enkelte av dere som møter barna og foreldrene gjennom kommunens tjenester som har det viktigste oppdraget. En annen helt avgjørende gruppe er prosjektgruppen. En gjeng håndplukkede ildsjeler som jeg har full tillit til at kommer til å stå på til jobben er gjort. Elin Stangeby prosjektleder, BTI

SE MEG _ 1 / 2019

Prosjektlederen: Det er oss det kommer an på

ntral e s t e h m o din virks r e n a d r for barn o s t Hv a s n in g errfagli v t e r d e b il for å få t arvik? L i e g n u og utgjøre n a k t e t k je ere pros d r o r t n a arvik? L i e g Hvord n u arn og b r o f ll je k s en for kes med k ly å r o f il Hva skal t

BTI?

Barnehage

SE MEG _ 1 / 2019

HEIDI SKAUG (Styrer i Styrvoll barnehage og medlem i prosjektgruppen) SISSEL GRO JOHNSON (Virksomhetsleder Barnehage og medlem i styringsgruppen)

Virksomhet barnehage er sentral i BTI-prosjektet fordi vi er i en posisjon der vi treffer så godt som alle barn i alderen 0-6 år og deres foreldre. Gjennom vår organisering, tett på barn og foreldre gjennom daglige møtepunkter, er vi i en unik i posisjon til å oppdage behovet for ekstra støtte og hjelp tidlig i alder og tidlig i forløp. Da kan vi snu en negativ utvikling raskt og komme i dialog med viktige samhandlingspartnere og instanser for å hjelpe barnet og familien. Allerede i dag ligger gode grunnlag i for eksempel familiesentermodellen, ulike nettverksråd /familieråd klare til å utvikles videre inn i en enda bredere og større samhandlingsforståelse Vi har stor tro på at en ny samhandlingsmodell kan løfte dagens noe fragmenterte praksis til en mer helhetlig ar-

beidsmåte der barn, unge og familier føler seg langt bedre ivaretatt. Der en raskere finner fram til gode løsninger på tvers av fag, avdelinger og økonomiske skillelinjer. Der all kompetansen som finnes i kommunen og samhandlingslinjer er tydeliggjort slik at det er lett å manøvrere seg fram til riktig hjelp. For å lykkes med BTI tror vi forståelsen av oppdraget er viktig. At dette like mye er en arbeidsmåte for forebygging gjennom tidlig innsats, samhandling og medvirkning som en modell for de få prosentene med tydelig definerte utfordringer. Det er vårt ansvar å samhandle for å løse tidligst mulig. Videre er det helt avgjørende med kjennskap til hverandres tjenestetilbud, og avklaringer om hvordan vi kan brukes og samhandle på tvers av dagens skillelinjer. Gode kommunikasjons- og samtaleferdigheter i møte med barn og foreldre er også veldig viktig. Dette må det øves mer på.

Skole TUVA ENGER (Virksomhetsleder skole og medlem av styringsgruppen) CHRISTINA FRANKSDATTER BØHLER (Rådgiver Fellesfunksjon skole og medlem av prosjektgruppen). Alle barn i Larvik er elever i en av våre skoler, og ansatte ser barna i mange timer hver dag og i mange ulike situasjoner. De har en god mulighet til å oppdage tegn og signaler på et tidlig tidspunkt, til å observere og snakke med elever, og til å samarbeide med foreldre. Barn og unge skal møte ansatte som vet nøyaktig hva de skal gjøre når de har en bekymring eller en undring for et barn. Vi skal ta barnet på alvor, og vi skal gi riktig hjelp

så tidlig som mulig. Barn og unge, og deres foreldre, skal oppleve bedre samhandling mellom tjenestene, og det skal være tydelig hvem som har ansvar for hva. Barnet er og skal alltid være det viktigste, og det skal de merke. For å lykkes med BTI må vi ha felles forståelse av prosjektet på alle nivåer. God implementering og rutiner som oppleves viktig og nyttig for de ansatte er essensielt. Det må skapes gode møtepunkter og arenaer for tverrfaglig samhandling. Gode holdninger må ha stort fokus i møtet med barn og familier.

Barne- og ungdomstjenester

Barne- og ungdomstjenester er sentrale fordi vi allerede har tverrfaglig kompetanse og er satt sammen med tanke på helsefremmende, forebyggende arbeid og tilpassede tiltak. Virksomheten har mange samarbeidspartnere og et stort kontaktnett. Vi har god erfaring og kompetanse i å samarbeide på tvers av de ulike avdelingene. Vi tror at hvis vi får til et tidlig, tilpasset, tverrfaglig og koordinert samarbeid kan vi forebygge unødvendige belastninger for barn og unge. Vi tror et slikt samarbeid vil bidra

til å se helhetsbilde rundt familien og på denne måten gi bedre tilpasset tiltak, slik at vi setter familien i stand til å mestre eget liv.

Noen viktige kriterier for å lykkes: >> >> >> >> >> >>

Felles verdigrunnlag Kultur og struktur for samhandling Forankring i ledelsen Implementering Unngå silotekning Vi deler suksesshistorier

SE MEG _ 1 / 2019

HANNE JAERSON (leder av barnevernstjenesten og medlem i prosjektgruppen BTI) ØYSTEIN PEDERSEN (Virksomhetsleder for barne- og ungdomstjenester og medlem i styringsgruppa BTI)

sentral irksomhet v in d r e n for barn Hvorda lig innsats g fa rr e tv edre for å få til b Larvik? og unge i an utgjøre rosjektet k p re e d r o ? Hvordan tr nge i Larvik r barn og u fo ll je k rs en fo I?

BT kkes med

l for å ly Hva skal ti

Larvik læringssenter JANNICKE LILLE HAUGEN (rådgiver, Larvik Læringssenter og medlem av prosjektgruppen) INGER HJORTLAND (Virksomhetsleder Larvik Læringssenter og medlem av styringsgruppen) Larvik Læringssenter møter familier i ulike faser av livet i Larvik. Vi jobber med et helhetlig familieperspektiv og har tilbud til mennesker i ulik alder, og har tiltak rettet mot ulike behov hos den enkelte. Vi sitter på mye kompetanse i virksomheten når det gjelder migrasjon, kultur og inkludering som vil være nyttig for andre virksomheter i kommunen. Vi tror BTI-modellen vil bidra til å ansvarliggjøre hvem som holder i saken, og setter et tydeligere fokus på hvem som «eier» den. Modellen vil synliggjøre hvem som har det koordinerende ansvaret, at vi kommer tidligere inn i

saker og tvinger fram et større, bredere og mer forpliktende samarbeid. Vi tror BTI prosjektet vil gi kommunen et felles verktøy som kan benyttes i alle saker. Den digitale plattformen vil gjøre det skriftlige arbeidet enklere og vise systematikken i den tverrfaglige samhandlingen. For at BTI skal lykkes som prosjekt er det avgjørende at alle virksomheter, avdelinger og tjenester forplikter seg i et samarbeid. Det krever at alle melder inn saker, gjør sin del av arbeidet og benytter verktøyet. På den måten er BTI med på å ansvarliggjøre både medarbeidere, pårørende og den enkelte. Det er viktig å bygge en kultur for tverrfaglig samarbeid som skal ha nytteverdi for kommunens innbyggere.

Fellesfunksjon Kultur og oppvekst

SE MEG _ 1 / 2019

CHRISTIAN MATRE ILLMANN (Medlem i prosjektgruppa BTI, Fellesfunksjon Kultur og oppvekst)

Jeg er overbevist at dette prosjektet vil ha mye å si for barn og unge og det ligger et uforløst potensiale i det å bli enda bedre på å samarbeide. Vi kommer til å se at den gode kompetansen rundt i avdelingene blir utnyttet bedre. Vi vil se en bedre flyt i hjelpen som tilbys uten brudd i oppfølgingen. Tiltak som settes i gang stopper ikke opp fordi den som har oppfølgingsansvar er sykemeldt. Man kommer tidligere inn med nødvendig hjelp slik at man i noen situasjoner kan hindre at ting blir verre. Det vil bli et bedre samarbeid med den enkelte og deres foreldre, og man kan være sammen om å

gi den hjelpen det er behov for. Men de nye strukturene for samhandling, medvirkning og tidlig innsats vil ikke løse noe uten at vi får med oss menneskene som skal bruke disse. Grunnverdiene som er knyttet til prosjektet må forsterkes i organisasjonen. Vi må ha et helhetlig perspektiv uten de begrensninger som organisasjonskart og egne budsjetter kan gi. De ansatte og de vi ønsker å nå må oppleve at dette er nyttig. I denne sammenheng blir en grundig analyse av dagens ståsted og forståelsen av denne viktig. Videre må vi sørge for at modellen rulles ut på en god måte og at organisasjonen har den kompetansen som trengs.

Psykisk helse og avhengighet | Funksjonshemmede ODD IVAR LÅGØEN (Virksomhetsleder Funksjonshemmede og medlem av styringsgruppen) CHRISTINA AARES MOE (Koordinator i virksomhet Funksjonshemmede og medlem i prosjektgruppen) INGEBJØRG ANVIK JOHANSEN (Avdelingsleder Psykisk helse & avhengighet og medlem i prosjektgruppen) HEIDI LARSEN (Virksomhetsleder Psykisk helse & avhengighet og medlem i styringsgruppen) Våre virksomheter er sentrale i BTI fordi vi tilrettelegger for økt ansvar, samskaping, mestring av eget liv, deltagelse og tilhørighet for brukere og innbyggere i alle livets faser. Psykisk helse og avhengighet har samhandling med jordmortjenesten vedrørende gravide og rus, og samhandling med politiet rundt ruskontrakter og gjennomføring av disse. Videre følger virksomheten opp foreldre som søker tjenester for sin psykiske helseutfordring, der vi har et særlig familie og barneperspektiv, og har samhandling med ulike tjenester; helsesøster, barnehage, skole, deltagende i familiesenterråd etc. Virksomhet for funksjonshemmede har samhandling med barn/unge på avlastning, samt foreldre/pårørende og søsken. Virksomheten følger barn/unge med vedtak på koordinator, IP og andre hjelpetiltak. Samarbeider tett med psykisk helse og avhengighet ved overføring når brukerne fyller 18 år. I tillegg tett samarbeid med boligkontoret, barnevernet, BUPA, Glenne og Solvang. De to virksomhetene har også et samarbeid på tvers: Oppfølgingstjenesten for barn og unge – et lavterskeltilbud, som kan ha en spesiell verdi inn i prosjektarbeidet.

Et stort og viktig fokus hos begge virksomhetene er barn/søsken som pårørende. Vi tror BTI kommer til å utgjøre en forskjell fordi det skal tydeliggjøre et verdisett som samler de ulike kommunale tjenesteområdene til et felles ansvar for barn og unge i Larvik. Når BTI er implementert vil det være et bedre tverrfaglig samarbeid på alle nivåer. Alle kjenner sin rolle, og vi har et verktøy som kan brukes til å fange opp barn og unge tidlig. Alle vet hva de skal gjøre uavhengig hvilken rolle de innehar, slik at ingen faller utenfor. Det er et felles prosjekt der alle virksomheter som berører barn og unge er involvert, slik at vi får erfaringer og et tett samarbeid. For å lykkes med dette må prosjektgruppen gjøre en grundig jobb før prosjektet blir presentert. Det må settes klare retningslinjer for hva BTI skal brukes til, og hvordan. Dette må implementeres godt slik at alle nivåer i kommunen har kjennskap til BTI, og det ikke er tvil om hva det er. Vi tror det blir avgjørende med en tydelig felles forankring i alle kommunalområder. Vi må tørre å prioritere, og ikke bli stoppet av ressursspørsmål og forskyving av ansvar mellom ulike tjenesteområder.

NAV Larvik

NAV Larvik er relevante der foreldre har en kontakt og får oppfølging fra NAV. I noen av disse sakene kan NAVs veiledere få en rolle inn mot de voksne som indirekte er med på å bedre forholdene for barn og unge. NAVs veiledere vil da kunne bidra tverrfaglig inn i prosessen dersom samtykke til dette er gitt. Tverrfaglig arbeid er alltid viktig, og spesielt i forhold til utsatte grupper. BTI vil kunne være med på å bryte ned

siloene som oppstår i store organisasjoner. Godt tverrfaglig arbeid vil være betydningsfullt slik at det motvirker senere reparasjon og vil være forebyggende for senere behov som kan oppstå. Jeg tror det blir avgjørende med gode strukturer som legger til rette for samhandling samt gode rutiner for å gi samtykke til deling av informasjon. Videre må man sikre deltagelse fra dem det gjelder – bruker må eie sin egen sak.

SE MEG _ 1 / 2019

ULF PEDERSEN (leder NAV Larvik og medlem i styringsgruppen)

Medvirkning

“Se meg, og ikk bare de glemte leksene SE MEG _ 1 / 2019

Brukermedvirkning er et avgjørende innsatsområde for å lykkes med BTI.

Brukerne av kommunens tjenester skal hjelpe oss på vei med sin kunnskap og skal ha en avklart og definert rolle i utredning og oppfølging. I BTI-prosjektet omtales barna, ungdommen og deres foreldre som «eksperter». Et av de første møtene mellom prosjektet og eksperter fant sted en ettermiddag i mai. Helsesykepleier Gunnhild Støvland spurte to av guttene hun har møtt i sitt arbeid om noen råd til prosjektgruppen om hva de mener er viktig i samarbeid mellom prosjektet og ungdom.

Guttene, som går i 10. og 7.trinn, delte mer enn gjerne av sine erfaringer, og har noen klare råd til voksne som skal samhandle med ungdom. De hadde også et par klare meldinger til politikere og «andre som bestemmer» om hva som må prioriteres i kommunen.

– Snakk sammen og husk bedre, så slipper vi å fortelle historien vår 100 ganger Det å måtte fortelle historien sin om igjen og om igjen mener guttene kan være en stor belastning vi voksne kunne latt dem slippe. – Lærere må snakke mer sammen slik at vi slipper å fortelle alle at vi sliter. Det samme gjelder i barnevernet. Hva er det som gjør at barnevernet spør om igjen og om igjen, mens helsesykepleierne husker det?

innstilling, smil, lytte uten å avbryte og å vise interesse for mer enn det faget de underviser er viktig for å føle seg forstått, sier guttene.

– Ikke si at du kan hjelpe hvis du ikke har tenkt å gjøre noe annet enn å snakke Det å våge å fortelle en voksen om noe som er vanskelig og som plager deg krever mot. Når dette endelig skjer mener en av guttene det er spesielt viktig at den voksne er ærlig. Etter sitt møte med barnevernet sier han at han skulle ønske at barnevernet hadde gjort noe og ikke bare snakket. – Når de ikke viste muskler hadde det vært bedre om de sa klart ifra tidlig at de ikke hadde tenkt å gjøre noe.

– Ikke ta oss ut av timen, foran hele klassen

kke e

På skoler der det er tillatt med mobil kan helsesykepleier sende en sms med tidspunkt for avtale. I skoler uten mobil må elevene ofte hentes ut av klassen, eller de må få en lapp. Kan det være mulig å ta denne praten mer anonymt, for eksempel når det ringer ut så ville det vært bedre.

– Gi oss mer informasjon – Alle vet om fotball og håndball, men det er vanskelig å finne informasjon om andre aktiviteter, sier en av dem. Det kommer frem at guttene savner informasjon om hva Larvik har å by på, og de skulle ønske det ble brukt tid på dette i skolen. De tror også det ville vært lurt å informere bedre om ulike tjenestetilbud som helsesykepleier eller andre i kommunen kan gi for ungdom som trenger noen å snakke med.

– Helsesykepleierne må være mer tilstede på skolene Guttene vet og forstår at det er utfordrende å få knappe økonomiske ressurser til å strekke til, men mener helsesykepleiernes rolle i skolene er så viktig at den bør prioriteres. De forteller om et stort opplevd press både på å prestere på skolen og innfri på kroppsidealer og oppførsel. Da kan det være avgjørende å få snakke med en voksen, og det har ikke lærerne tid til. De opplever at helsesykepleiernes tilstedeværelse på skolen og tilbud om ulike samtalegrupper kan utgjøre en forskjell for mange på deres alder.

– Det ligger mye tillitsbyggende i å undersøke hva som ligger bak de glemte leksene, eller det at du kommer for sent eller gjør andre ting som ikke innfrir lærernes forventninger til deg», sier en av guttene. – Spørsmålet om hvorfor du ikke har gjort leksene dine bør følges opp av spørsmålet om du har det bra, sier han. – Det å kjefte bidrar ikke til noe som helst i positiv retning. Leksene er fortsatt ikke gjort. Gi meg heller en mulighet til å gjøre dem i timen, eller til neste dag.

– Smil! – Hvis ungdom skal føle seg forstått må lærere i en hektisk skolehverdag ta på alvor hva de møter oss med. En positiv

Helsesykepleier Gunhild Støvland møter mange barn og unge med ulike bekymringer i sitt daglige arbeid.

SE MEG _ 1 / 2019

–Se meg, og ikke bare de glemte leksene

Ingunns hjørne

– Tverrfaglighet uten brukermedvirkning er som et skip uten ror Ingunn Hjelm var virksomhetsleder for barne- og ungdomstjenester i Larvik kommune frem til 2018 da hun gikk av med pensjon. Hun har et brennende engasjement for temaer knyttet til BTI, og er invitert til å skrive for dette magasinet

SE MEG _ 1 / 2019

med jevne mellomrom.

Jeg er invitert til å dele mine tanker om tidlig innsats, samhandling og medvirkning. Dette er tema som jeg har brukt mange år av mitt yrkesaktive liv til å reflektere over. Min erfaring som mormor til et barn med sammensatte behov har nok også inspirert meg.

Trygge og nysgjerrige barn har gode forutsetninger for å mestre skolegang, skaffe seg jobb, takle utfordringer og bidra positivt inn i fellesskapet. Men enkelte barn opplever at livet byr på belastninger som truer deres helse, trygghet og fremtid. Hvordan skal vi sikre at disse barna får hjelp til

å mestre de utfordringene de møter? Hvis Larvik kommune lykkes med satsningen på bedre tverrfaglig innsats, vil det være et viktig bidrag.

handlingen skal sikre et helhetssyn på mennesket, et felles ansvar for sluttresultatet, utfylle spesialitetene og forhindre at noe viktig blir glemt eller uløst.

Kunnskapsdepartementet er i gang med et stortingsmeldingsarbeid om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole. Det er bra, men jeg savner en samordning av de sentrale føringene for den tidlige innsatsen, - fra graviditet og videre i hele oppvekstløpet. I barnehage og skole brukes ofte begrepet tidlig innsats, i helse og barnevern tidlig intervensjon. Er det bare ulike begreper eller har de også en ulik forståelse? Jeg tror at felles sentrale føringer, kunnskapsgrunnlag og målsetting er avgjørende for at den tidlige innsatsen skal prioriteres.

Er vi på hver vår klode? Til en viss grad er vi det. Fagfolk har ulike fagtradisjoner og ulik vitenskapteoretisk forankring. Det er ofte vilje til samhandling, men vi kan bli bedre på gode, forpliktende samhandlingsstrukturer og -kompetanse, tverrfaglig ledelse og felles verdigrunnlag.

Fagene etterlater oss med et problem - mangelen på et helhetssyn på mennesket. Hvis vi skal se og møte hele mennesket og dets behov, er tverrfaglige perspektiver, metoder og organisasjonsformer det vi har å hjelpe oss med. Sam-

Vi må innse at det er umulig å finne mål og mening med menneskelige prosesser uten personens egen, aktive deltakelse. Vi må kjempe for et aktørbasert menneskesyn hvor mennesket er aktivt og medvirkende i sitt eget liv. Og vi må ivareta menneskerettstradisjonen (FN 1948) om menneskets iboende verdighet med rett til autonomi (selvbestemmelse), integritet (ukrenkelighet) og samtykke (medvirkning) i alt som berører det selv. Min erfaring er at samhandling og medvirkning er avhengig av at alle føler behovet og ser nytten, har et optimistisk sinn, bruker humor, lytter mer enn å snakke, innser at det viktigste er ikke at jeg sier det, men at det blir sagt, kjenner egen kunnskap og begrensing og erkjenner hva de andre kan.

“Samhandling bygger på likeverdige relasjoner mellom personene og tjenestene som samhandler.”

SE MEG _ 1 / 2019

Samhandling og medvirkning er etter min mening to suksessfaktorer for å lykkes, og disse begrepene er nært forbundet med hverandre. «Tverrfaglighet uten brukermedvirkning er som et skip uten ror», sa Peter Hjort i et foredrag i 2004. Det samme kan sies om tverrfaglighet uten samhandling. Der samarbeid i stor grad handler om oppgaveløsning med fordeling av gjøremål er samhandlingen det relasjonelle og prosessuelle som foregår mellom personene som samarbeider. Harlene Anderson (2012) kaller samhandlingen en «filosofisk holdning». Man løser oppgaver i fellesskap, gjerne ved å diskutere og forhandle seg frem til beslutninger. Samhandling bygger på likeverdige relasjoner mellom personene og tjenestene som samhandler.

Velferdsstaten bygger på humanismens etikk med verdier som likeverd, gjensidighet, toleranse, retten til å bestemme over eget liv, frihet til å tenke selv og menneskets beste. Ofte får den kritikk for å gjøre folk avhengige av det offentlige og fratar folk ansvar. I møte med fagfolk kan vi alle føle avmakt og bli hjelpeløse. Derfor er gode medvirkningsprosesser helt avgjørende for å lykkes med prosjekter som BTI.

INGUNN HJELM 21

Case

Ole, 5 år

SE MEG _ 1 / 2019

Ole er 5 år og bor sammen med mor og far. Den lille familien flyttet til bygda for ett år siden, og Ole har nå begynt i barnehagen.

Rett etter de hadde flyttet var Ole på 4- års kontroll på helsestasjonen sammen med mor. Han ble på det tidspunktet beskrevet som en litt urolig gutt, som det var vanskelig å sette grenser for av foreldrene sine. Men mor mener det ellers ikke er noen problemer med Ole, og tenker at dette er noe som han vil vokse av seg. Helsesøster gjennomfører en konsultasjon. Hun opplever at Ole er noe unnvikende i kontakten med henne og lite fokusert. Hun beskriver også Oles språkutvikling til å være litt under det som er forventet på hans alder. Ellers samarbeider Ole fint både på vekt, høyde og synsundersøkelsen. Mor ønsker en barnehageplass til Ole, noe helsesøster er enig vil være et godt tiltak. Nå er Ole 5 år og har vært barnehagegutt i over et halvt år. I løpet av det halve året som Ole har vært i barnehagen, så registrerer barnehagen en gradvis forandring. Han har blitt mer urolig, og i økende grad strever Ole med å leke sammen med de andre barna. Han blir fort sint og ødelegger ofte leken de er i gang med. De andre barna sier også at det lukter bæsj av Ole. Han unngår mer og mer kontakt med de voksne. Han vandrer alene mellom ulike aktiviteter. I samlingsstundene er han urolig, ukonsentrert og lar seg dårlig korrigere av de voksne. Barnehagen har også lagt merke til at det er vanskelig å få kontakt med foreldrene i hente- og bringesituasjonen. Ole kommer ofte inn alene om morgenen, og på ettermid-

dagen har de alltid dårlig tid og skynder seg ut. Når barnehagen poengterer dette overfor foreldrene, så virker de litt irriterte og avvisende. De har heller ikke deltatt på de felles foreldremøtene. Ansatte i barnehagen har hørt andre foreldre fortelle at det er mye festing og bråk hjemme hos dem, og det har blitt sett etablerte rusmiddelmisbrukere gå inn og ut av hjemmet. Pedagogisk leder på Oles avdeling er bekymret for gutten, og undrer seg på hvordan hun skal gripe an saken.

TIL DRØFTING

• Er det naturlig å undre seg i en slik situasjon? • Hvem ville du snakket med om undringen din? • Hvordan kan du gå frem for å finne ut om det er grunn til bekymring? • Hvordan bør du gå frem for å ta opp saken med foreldrene? • Er det aktuelt å iverksette tiltak i barnehagen før foreldrene informeres? • Hva kan aktuelle tiltak i barnehagen være? • Bør man kontakte andre tjenester for å kunne samarbeide? • Dersom foreldrene selv er bekymret for Oles trivsel, vet de hvem i barnehagen de kunne snakket med? • Vet Ole hvem i barnehagen han kan gå til dersom han har det vanskelig? Hva slags informasjon har barna fått om dette?

Fortsettelse: TIL DRØFTING

• Hva bør pedagogisk leder gjøre? • Hvem kan hun drøfte saken med? • Er dette en sak for et team med flere instanser involvert? • Hvem snakker med Ole? • Er det aktuelt å samarbeide med andre?

Prosjektgruppa oppfordrer alle barnehager til å drøfte caset i sitt personale. Kanskje skolene kan tilpasse caset til skolehver dagen, og gjøre det samme der?

Historien om Ole er et eksempelcase hentet fra Helsedirektoratet sin

SE MEG _ 1 / 2019

Pedagogisk leder har innkalt foreldrene til møte. Far møter alene. Han forteller at de har noe problemer hjemme med at Ole er sengevæter og kan også noen ganger bæsje på seg. Far mener at Ole ikke «gidder» å gå på do – eller at han blir så opptatt av å se på TV eller en eller annen skjerm - og så går det galt. Hjemme «straffer» de han noen ganger med å sette bleie på han og erter han for at han ikke rekker toalettet. Far er opptatt av at barnehagen ikke må overdrive problemene. Han mener sønnen trenger en fast hånd. Han sier seg imidlertid positiv til tilbud om jevnlige samtaler med Pedagogisk leder. De blir enige om at de møtes i forbindelse med henting onsdag hver annen uke og drøfter sammen hvordan Ole trives. Foreldrene velger selv hvem av dem som møter. Det går to måneder og foreldrene følger ikke opp. De kommer gjerne akkurat når barnehagen stenger de avtalte onsdagene, og sier at de dessverre ikke har tid til å vente. Ole har økende problemer med uro, kommer ofte i konflikt med de andre. Personalet registrerer at problemet med avføring i buksa øker.

nettportal www.tidliginnsats.no.

Tips

Gode råd fra Færder Færder kommune har over flere år jobbet med utvikling og implementering av sin modell for bedre tverrfaglig innsats. Vi spurte prosjektleder Hilde Forsmo om erfaringer i prosessen.

SE MEG _ 1 / 2019

Kan du si litt om kart leggingen dere gjorde før oppstart av BTI?

Vi ønsket å få en oversikt over status i de ulike tjenestene, kompetanse og tilgjengelige rutiner. Alle ansatte som jobber med barn og unge besvarte undersøkelsen. Analysen viste et behov for økt kunnskap og kompetanse innen flere ulike felt, deriblant kompetanse i å fange opp barn og unge med behov. Det ble også tydelig at samhandlingen mellom tjenestene hadde et forbedringspotensiale. Kartleggingen ble førende i arbeidet med implementeringen. Eksempelvis valgte vi å etablere et kompetansehevingsprogram over 2 år, der alle ansatte deltok. I ettertid ser vi at vi kunne nyttiggjort oss av undersøkelsen enda bedre ved å bryte ned resultatene til det enkelte

tjenestested, og jobbe mer målrettet enn vi gjorde. Vi hadde mye fokus på fellesskapet, noe som kanskje gikk noe utover utviklingen i den enkelte tjeneste.

Hvilke utfordringer/suksessfaktorer erfarte dere i de ulike fasene? OPPSTARTSFASEN Færder kommune valgte å implementere modellen i alle tjenester. Det ble anbefalt å kjøre pilot, men vi valgte annerledes. Å få en hel organisasjon til å endre seg samtidig er krevende, og vi har måtte tåle at tempo på implementeringen har vært varierende. Tålmodighet og standhaftighet har vært vesentlig for å lykkes, samt et samlet lederkorps som ikke viker fra beslutningen om å ta i bruk modellen. MODELLUTVIKLINGSFASEN Vi valgte å lage handlingsveileder for hver tjeneste. Utvalgte ressurspersoner samt leder fra den enkelte tjeneste deltok i dette arbeidet. Å være delaktig i dette arbeidet har nok vært vesentlig for å skape en forståelse for modellen. Utarbeidelsen av modellen ble gjort under ledelse av prosjektleder for BTI og tidligere virksomhetsleder for barnehagene. Vi hadde et utgangspunkt som vi jobbet videre med, noe som bidro til at prosessen gikk relativt smidig. I ettertid har vi diskutert om det ville vært enklere med en felles handlingsveileder for alle, altså samme system, men er usikker om det ville vært riktig. IMPLEMENTERINGSFASEN Vi har brukt ressurssamlinger og fellessamlinger for alle

BTI - 10 gode råd på veien 1. Definer en pros

jektgruppe for BTI – fortrinn svis på jektleder for arbeidet, som tydelig manda har tid og t. Deleger be slutningsmyn framdrift. dighet for 3. Definer "st atus per nå" i egen komm hva fungerer une før opps godt, hva fun tart; gerer mindre kompetanse godt. Hva sla ha r or ga nisasjonen? g 4. Vær tydelig på beslutning er som tas! Ek jobbe etter BT s: Alle skal I m od ell en . Ledere skal 5. Start med være i front! et kick-off de r modellen be helhet. Følg skrives i sin opp med gje nn om kommunikasjo tenkt internn. Det handler om å etablere og verktøy for hvordan vi int strukturer ernt får form informasjon. idl 6. Etabler ko F.eks Pep talk, nyhetsbrev etc et viktig mpetan . støtter opp om seheving som innholdet i BTI- modellen 7. Etabler res . sursgru 2 ressursperso ppe. Det vil si ner som får an svar for BTI imple mentering i hv er enhet, f.eks rek tor og inspektø leder/leder ba r/styrer og pe dagogisk rnevern og tea mleder barn brukere fra tje osv. Supernestestedene som får hove dledernivå.

2. Ha en egen pros

nøkkelpersoner fra alle tjenestene som viktig arena for modellering av hvordan implementeringen kan gjøres ute i tjenestene. Vi har jobbet oss systematisk gjennom nivåene, og hatt fokus på ett nivå per ressurssamling. En plan for implementeringen har også vært nyttig, og ledergruppa har diskutert og vært ledere av samlingene. Så har det vært fokus på å jobbe mellom samlingene i den enkelte tjeneste (hjemmelekser).

Verdien av samarbeid og samhandling? I vår første kompetansekartlegging ble det synlig at tjenestene hadde ulik oppfatning av hverandre og hvordan de samarbeidet. Dette medførte en diskusjon og et fokus hos oss på betydningen av det å «spille hverandre gode», unne hverandre å lykkes, heie på hverandres tjenester for på den måten utvikle det tverrfaglige samarbeidet. Noen ganger er flerfaglig arbeid fint; at vi gjør den jobben vi skal i kraft av type utdanning, mens andre ganger er det behov for mer kompliserte og ufyllende tiltak, og vi beveger oss over i tverrfaglig samhandling. Vi utfyller hverandre, bygger på hverandres kompetanse og er opptatt av å finne gode løsninger for den det gjelder.

Stafettloggen – har dere tatt dette verktøyet i bruk?

altfor mange opplever dette som «støy». Vi har ikke fått til å ta dette i bruk slik vi hadde en plan om. Fordelen med et slikt verktøy er at det styrer prosessen, det sikrer evaluering og fokus på tiltak. I tillegg til at den det gjelder, barnet /foresatte, hele tiden får oversikt over egen sak. Utfordringen er at loggen kun er et prosessverktøy og ikke et journalsystem hvor man kan arkivere referater o.l. Dere har nå implementert BTI i virksomhetene og tatt i bruk handlingsveiledere og andre verktøy. Ser dere noen resultater av arbeidet? Vi har hatt en evaluering, og ser at det er en tydelig endring i systematikken i saker der barnehage /skole undrer/ bekymrer seg. Dette medfører et tidligere fokus og tidligere tiltak. Vi ser også at henvisninger til PPT har gått betydelig ned fra barnehage. Kompetansekartleggingen som nylig er utført vil gi oss ennå mer svar. Ledergruppa planlegger flere evalueringer med jevne mellomrom. De har nettopp vært hos alle skolene (personalmøter) der nivå 0 og 1 var tema. Hvordan opplever lærerne dette arbeidet, hva er bra og hva er utfordrende? Dette er nyttig for oss i den videre planleggingen. I tillegg skal vi inn i et analysearbeid knyttet til implementeringen av BTI hos oss.

SE MEG _ 1 / 2019

"Husk å feir e fre skritt underv meis!"

ansvar for im plementering en av BTI i eg Ressursperso en tjeneste. nene deltar i ressurssamlin vil si faste tre ger - det ff der alle res su rsp jobber med inn ersoner sam les og hold i BTI mod implementer ellen og planle ing. 4 treff pe gging av r år, som led der i samarbe es 8. Lag handlin id med prosjektgruppa. av prosjektlegsveiledere for hver tjeneste systematisk m , jobb ed nivåene. Ve ilederen er en bok som sier oppskriftshva/hvordan/ hvem og hvilk er tilgjengelig e verktøy som i de ulike nivåe ne i modellen skal være lett . Ve tilg ilederen 9. Lag en imple jengelig for alle ansatte. 10. Husk å feire menteringsplan, bruk god tid på hvert nivå. fremskritt! Væ r tålmodig da Vis raushet ut dette tar tid. en å miste m ål og tydelig syne. forventing av

Vi kjøpte programmet tidlig. Noen bruker det aktivt, men 25

Påfyll

BTI-seminar Rapport fra prosjekt ledersamling Av prosjektleder Elin Fosse Stangeby

Som BTI-kommune får vi mulighet til å delta på nasjonale og regionale samlinger med kompetansepåfyll på gjeldende lover og regelverk. På disse samlingene møter vi andre kommuner som er i oppstartsfasen som oss, eller som har kommet godt i gang med implementeringsarbeidet. I april deltok jeg og Christian Matre Illman på BTI-prosjektledersamling i regi av KoRus sør. Her fikk vi møte mer enn 40 andre engasjerte BTI-folk som delte raust av sine erfaringer. I to dager fikk vi faglig påfyll om hvordan lykkes med prosjektlederrollen og vi ble utfordret gjennom både egenrefleksjon, metodetesting og felles refleksjonsrunder.

Brukermedvirkning er sentralt Brukermedvirkning er en sentral og avgjørende del av BTI modellen, og på samlingen snakket både Anne Pernille Flatebakken fra KoRus sør og en brukermedvirker fra Nordre Aker om viktige huskeregler og erfaringer til ettertanke.

Tverrfaglig samhandling Liv Drangsholt fra KoRus snakket om tverrfaglig samhandling. Hun la vekt på hvor viktig grunnarbeidet er i et hvert tverrfaglig samarbeid. Vi må skape et «VI» med felles verdier, holdninger og mål. En annen viktig del av grunnarbeidet er kartleggingen vi i henhold til tilskuddsregelverket er pålagt å gjennomføre innenfor de seks første månedene

5 PRINSIPPER FOR BRUKERMEDVIRKNING

1. Involvere brukeren tidlig Tidlig involvering sikrer reel medvirkning. Det bidrar også til eierskap, og er viktig for implementeringen. 2. Gi presis oppdragsbeskrivelse Tydelige rammer gjør rekrutteringsjobben lettere.

SE MEG _ 1 / 2019

3. Avklar roller og forventninger Dialog om brukerens mandat, forventninger til prosess og resultat, gir gode forutsetninger for samarbeid.

4. Lytt, led og skap ting sammen God prosessledelse er viktig, skap gode rammer for dialog og samarbeid. 5. Følg opp og gi tilbakemeldinger Evaluer og presenter resultater for alle som har bidratt i arbeidet Helsedirektoratet

Kritisk periode etter oppstart Andre Baraldsnes fra Regionalt kunnskapsenter for barn og unge snakket om implementering med utgangspunkt i Fixen sin modell. For oss som har vært heldige å få ta del i Larvik kommune sine samlinger med Pål Roland var dette gjenkjennbart og allerede aktuelt som grunnmodell for vår BTI satsning. Baraldsnes omtalte perioden etter oppstart som en kritisk periode når nyhetens interesse begynner å dale, og han formidlet 5 forutsetninger for en vellykket implementering: >> >> >> >>

Forsknings- og/eller kunnskapsbasert intervensjon Politisk og administrativ støtte og forankring Organisatorisk tilrettelegging og ledelse Utprøvd innføringsmodell, faglig støtte og tilpasning til eksisterende drift/struktur >> Skalering, tilpasning og en kvalitetssikring som sikrer systematikk og langsiktighet. Prosjektledersamlingen ga oss nyttige verktøy og faglige påminnelser samtidig som vi fikk utvidet vårt nettverk innenfor BTI arbeidet. Jeg kommer til å dele innhold fra tilsvarende samlinger fremover med dere.

Vi heier på dere! Vi er overbevist om at innføringen av BTI-modellen i Larvik kommune er viktig for at barn, unge og foreldre/foresatte skal oppleve mer sammenheng og helhet i sine møter med kommunale tjenester. Modellen vil være en god metodisk tilnærming for at virkomhetene i kommunen skal samhandle enda bedre. For det er viktig å presisere at det også i dag finnes mange gode eksempler på god samhandling. Vi vil nevne LOS- tiltaket som et av disse - et nyttig og forebyggende grep som bidrar med tett oppfølging av ungdom i særlig risiko for å havne utenfor skole og arbeid. Prosjektet samarbeider med ungdommen, foreldre, virksomhet skole og barne- og ungdomstjenester hvor LOS er organisert. Dette bidrar til økt kommunikasjon, deling og forståelse av kompliserte problemstillinger knyttet til oppvekst og oppfølging mellom virksomhetene. Vi vet at det skal utvikles handlingsveiledere og et tilhørende elektronisk loggføringssystem – «stafettloggen». Effektive digitale systemer som tilfører verdi til både ansatte og brukere mener vi må være et prioriteringsområde for kommunen. Kommunestyret har vist vilje til digital satsing, og rammene ligger til rette for videre satsing gjennom blant annet KS. Vi er imponerte over kunnskapsnivået til ansatte i kommunen. Store mengder kompetanse og praktisk erfaring opparbeidet gjennom mange år bidrar til å ivareta barn og unges oppvekst på en god måte. Med BTI-satsningen blir rammene og forutsetningene enda bedre. Vi ønsker dere lykke til med innføringen av BTI-modellen i Larvik kommune, samt en riktig god sommer! Even Borvik leder av kultur og oppvekstkomiteen Rune Høiseth ordfører

SE MEG _ 1 / 2019

i tilskuddsperioden. Det er avgjørende at vi skaffer oss en felles oversikt over kommunens ulike tiltak for målgruppen før vi tar fatt på arbeidet med modellutvikling og å gjøre modellen til vår egen. Drangsholt var opptatt av at for å lykkes med BTI arbeidet, er det viktig med fokus på tre kjernekomponenter: >> BTI kompetanse >> Tiltakskompetanse >> Implementeringskompetanse

larvik.kommune.no

SE MEG #1

Articles inside

læølæø