Tatt av vinden Ifølge kartblader fra Fylkesmannen i Nordland ligger en steinheller her ved Øvre Bjønnstokkvatnet. Den er markert sør for vannet, og jeg gjør en iherdig leteinnsats, helt uten resultater (om et år skal jeg finne helleren nord for vannet). Dermed må det velvoksne teltet opp. Egentlig var planen å kjøpe et mindre telt til denne turen, men siden økonomien er like balansert som en elefant i amfetaminrus, har jeg tatt det gamle. Det er et tremanns tunneltelt med fortelt så stort at det alene kan huse et lite jaktlag. I overkant for en solotur. Men man får ta det med et smil og heller nyte den luksusen det er å ha god plass. For det er jo mye glede i å kunne rote som pokker, spre utstyret, tørke klær og bakse med armene. Dessuten skal teltet allerede første natta bevise at det er et godt valg for snaufjellet. De første vindkastene merkes idet jeg kryper i ly for regnet. Etter at middagen er fortært, blåser det så hardt at jeg må ut og bygge mur rundt den delen av teltet som tar imot kastene. Vinden er så sterk at jeg nesten kan lene meg mot den uten å falle. Dermed skrives de første notatene i turdagboka, som mye av denne boka er basert på, til lyden av et hoppende telt og hvinende barduner. Det er en verdig første kveld i Det g jemte landet.
Regn ved Breivatna Hvor hardt det egentlig blåser denne natta, aner jeg ikke. Jeg slukner som en gammel nattbordlampe. Men da morgenen kommer, ligger vannspeilet blikkstille og frokosten inntas med utsikt mot Breidvasstinden. Den ligger rett nord for Bjønnstokkvatna, rager 1224 meter over havet og er det høyeste fjellet i Brønnøy kommune. En konge av stein. Noen kongedag, rent værmessig, blir det imidlertid ikke. Etter at leiren er forlatt, gås ruta videre i det som på godt østlandsk kalles pissregn. Vannet strømmer ned. Humøret er likevel på topp og stemningen i turlaget (det vil si sekken og jeg) når nye høyder (bokstavelig talt) da vi stiger over vegetasjonsgrensa og skuer utover de mektige Breivatna. Plutselig er landskapet vidåpent, grått og steinhardt, uten så mye som en busk til å sperre utsynet. Breivatna er blant den kommende nasjonalparkens største innsjøer og er tre markante hull i landskapet. De to øverste ligger nær 500 meter over havet, mens det nordligste, Nedre Breivatnet, ligger 200 høydemeter lenger ned. Alle tre er velkjente fiskevann. Den største ørreten man vet om fra Nedre Breivatnet, veide faktisk over fem kilo. Det store arealet gjør likevel at man skal være ganske selektiv i valg av fiskeplass for å treffe riktig her. Jeg lener meg fremover i skulderremmene og setter kursen over bergflatene nordover. Stanga får hvile i sekken inntil videre. Det skal gå ett år før jeg opplever Breivatnas fiskeskatter. I dag er det uaktuelt å prøve. For det første kan jeg knapt vente med å komme frem til dagens endestasjon. For det andre tenker jeg faktisk ikke over muligheten. Mer om det senere.
20 den første
reisen
85787_lomsdal-visten_.indd 20
07/02/11 10:54:47