¡Q U É V U LVA R I D A D! «Våre lepper sier det ord ikke kan beskrive» Av Río Polly Crac.
I 2016 startet Lena Noltenius og jeg på dette eventyret, uten å ane hvor det ville føre oss. Det hele startet i en chat mellom oss to. Lena skrev at hun ikke likte vulvaen sin og jeg ble overrasket. Vi begynte å dele bilder av vulvaene våre. Det førte oss til følgende spørsmål: finnes det stygge vulvaer? Vi delte flere bilder og ble etterhvert dypt forelsket i dem. Størrelsene, fargene, og fremfor alt denne måten vi valgte å fremstille oss selv – og å dele med den andre. Vi bestemte oss for å lage en utstilling med bilder av våre vakre vulvaer. Det var ikke nok å bare vise våre egne – vi ville ha flere. Vi sendte ut en utlysning som vi kalte #QueremosTuVulva (#ViØnskerDinVulva). Vi inviterte kvinner og andre bærere av en vulva, til å utforske sin kropps skjønnhet og sende et bilde av sin vulva. Vi hadde ingen andre restriksjoner enn at bildet skulle være stort nok til å kunne skrives ut.
16
Fram til mars 2016 mottok vi rundt 75 bilder av vulvaer, for det meste fra kvinner i Mexico by. Vi lagde vår første utstilling med navnet La Colectiva Histeria (Det kollektive hysteri) i det lesbisk-feministiske rommet Punto
Gozadera i sentrum av Mexico by. Vi var overveldet over mengden bilder vi nå hadde i hendene. Herfra startet vi på en slags tour de vulva, der vi fikk muligheten til å besøke en liten del av Mellom-Amerika og dele utstillingen. Vi lanserte #QueremosTuVulva på nytt i juli 2016 sammen med kollektivet Beso Diverso i Costa Rica og med hjelp fra kvinner i Nicaragua. Vi klarte å samle rundt 150 bilder som vi stilte ut på Casa Batsú (San José, Costa Rica), Café Mará Mará (Managua, Nicaragua), Centro Cultural Guanuca (Matagalpa, Nicaragua) – der vi på grunn av noen vanskeligheter med grenser og migrasjonsregler ikke ble tillat å komme personlig - men vulvaene kom! Tvil, smil, gråt, forskrekkelse og minner var alle en del av reaksjonene som møtte oss gjennom et så provokativt initiativ. Men det viktigste var å kunne lytte til og å dele hvordan det er å leve som kvinne, og for andre som bærer en vulva. Gjennom samtalene som har oppstått på stedene vi har stilt ut vulvaene, har flere former for å fortelle historier fra kroppene vi
17