matproduksjon. I stadig flere områder er grunnlaget for matproduksjon forverret. Det er i dag mindre fysisk tilgang på jordbruksland og fiskeressurser, og den demokratiske kontrollen over produksjonen smuldrer opp. Utfordringene blir forsterket gjennom et globalisert matvaresystem som fører til større avstand mellom produsent og forbruker og dermed mindre kunnskap om hvordan maten produseres.
N O R S K B O N D E- O G S M Å B R U K A R L A G Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS) er av de viktigste samarbeidspartnerne til LAG og er en viktig samarbeidspartner når LAG tar imot småbønder på utveksling fra Latin-Amerika. Da vi ble sendt hjem fra Colombia fikk vi lov til å hjelpe til på gårder knyttet til NBS rundt om i Norge. Vi ble kjent med deres arbeid for økt matproduksjon (på norske ressurser), næringsutvikling, lokal foredling, god dyrevelferd og levende kulturlandskap. Sammen med Norges Bondelag tar de del i jordbruksoppgjøret, som setter grunnlaget for jordbrukspolitikken i Norge, og NBS representerer hovedsakelig småbøndene i landet. NBS har lært oss mye om viktigheten av matsuverenitet og har bidratt med flere tekster i boken.
Folk flest tjener ikke på denne utviklingen. De som har kontroll over maten har makta. Derfor er lokal kontroll av matproduksjon, samt beskyttelse og arbeid i småskala landbruk- og fiskeri, så viktig for å sikre sosial velferd, sunn matproduksjon og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Agroøkologi er et viktig hjelpemiddel. Fremdeles foregår over 70 prosent av verdens matproduksjonen på små areal, og kvinner står for langt over halvparten av arbeidet. Det er et hav av lokal kunnskap, tradisjoner og respekt som bør videreføres for ettertiden. Matproduksjon beskrives ofte som noe svært innfløkt, men er det egentlig det? Det handler om å dyrke mat som er bra for klima, miljø og alle oss som lever av og for markens grøde. Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel, men både miljø, sosial- og økonomisk bærekraft må verdsettes høyere. Vi må ta mye bedre vare på (mat)jordas og havets ressurser for å møte dagens og kommende utfordringer. Derfor trenger vi strukturelle reformer!
HVEM SKAL BESTEMME O V E R M AT E N? Av Ingeborg Tangeraas, leder av kvinneutvalget til NBS, oppvokst på gård og har arbeidet innen landbruk og internasjonale landbruksorganisasjoner hele sitt yrkesliv.
Matsuverenitet er at folket, ikke storselskapene, tar kontrollen over matproduksjon og distribusjon. Matsuverenitet er folks rett til sunn og kulturelt passende mat, produsert gjennom bærekraftige metoder. Matsuverenitet er også retten og plikten til å føre den politikken som er nødvendig for å fø egen befolkning uten å hindre andre i å gjøre det samme. Det er snart 25 år siden det internasjonale småbrukarlaget La Via Campesina lanserte prinsippet matsuverenitet. Når småbrukere og allianser fra alle verdens hjørner møtes, deles bekymringene over å miste kontrollen over egen
8
Foto: Joanna Svärd
9