LAEJPIE / SAMISK BRØD Av Maria Grensemo, nestleder i Noereh
M AT U VA N E R F I N N E S B Æ R E K R A F T I G K J Ø T T? Av Marianna de Almeida Debelian, nestleder i Spire, koordinator for arbeidsgruppa til Ta havet tilbake og jorda i bruk, og prosjektmedarbeider i EAT. Hun er også kokk og driver en start-up der hun lager chilisaus. Med røtter fra Brasil, Armenia og Italia brenner hun for å ivareta sin matkultur kombinert med å bruke norske råvarer i sesong og ville vekster.
Foto: Maria Grensemo
INGREDIENSER
FRAMGANGSMÅTE
5 dl melk 1 ss melange 1 pose tørrgjær 1 ts salt 2 ss sirup 1 ss sukker 10 dl hvetemel
1 Varm opp melken til ca. 37 grader i en kasserolle. Tilsett smør, sirup og gjær. 2 Ha i sukker og salt i en bolle. 3 Tilsett så innholdet i kasserollen over i bollen og rør rundt. 4 Bland i melet og la deigen heve i ca. 45 min. 5 Del opp deigen i biter, rull sammen små emner. 6 Kjevle ut emnene til de er flate og stikk deigen med en gaffel. 7 Stek i enten takke, ovn eller på en stekepanne til brødet er gjennomstekt.
L A A D T E H K E-G Ï H P E /M U LT E K R E M Av Maria Grensemo, nestleder i Noereh INGREDIENSER 4 dl multer 3 dl fløte 2 ss sukker
FRAMGANGSMÅTE 1 Pisk opp fløten til krem. 2 Bland i multer og sukker forsiktig inn i kremen.
Nytes med en kopp kaffe eller multelikør.
18
Vi snakker om å kutte kjøttkonsumet, spise mer plantebasert og utfører stadig nye tankeeksperimenter på hva som ville skjedd dersom verden ble vegansk. På global basis er kjøttproduksjon en stor kilde til klimagassutslipp og bærer med seg etiske problemer som dyrevelferd, helsemessige og sosiale kostnader, og en urettferdig handelspolitikk som gagner de få. Med det for øye er en større grøntnæring og mer plantebasert matproduksjon en av løsningene. Samtidig må løsningene kontekstualiseres og ses i sammenheng med kulturelle, politiske og naturmessige forutsetninger for hva som kan være bærekraftig matproduksjon. Dette understreker behovet for en mer nyansert og helhetlig forståelse av hva et bærekraftig og rettferdig matsystem innebærer. Debatten om hvorvidt vi skal spise kjøtt eller ei, må derfor ta til seg perspektiver som favner naturvern, selvforsyning, solidaritet og matsikkerhet. I en norsk kontekst, medregnet de globale ringvirkningene av valgene vi tar her hjemme, kan vi ikke snu ryggen til verdien av beitenæringa. Beiteressursene bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd, lagrer karbon i jordsmonnet, sikrer biologisk mangfold og ivaretar rødlisteartene. Mange av gressarealene her til lands egner seg ikke til å dyrke mat direkte til mennesker. Slike arealer må derfor brukes til beite mot å la det gro igjen. Samtidig må mer av gressarealet som egner seg til dyrking av korn og grønnsaker brukes til å øke norsk produksjon av plantemat til befolkningen. Økt bruk av utmarksbeite og en styrket grøntnæring vil bidra positivt inn i selvforsyningsgraden i Norge, som igjen kan medføre et redusert behov for import. For det å importere så mye kraftfôr som vi gjør i dag, er ikke solidarisk. Vi beslaglegger landarealer for egen gevinst og undergraver matsikkerheten her hjemme og internasjonalt. Dette legger vår selvforsyningsgrad på et særdeles lavt nivå. I samme åndedrag må en sette spørsmålstegn ved et helvegansk norsk samfunn med de dyrkbare arealene vi har til grunn. Med en økende befolkning og begrensa dyrkbar matjord, er det vanskelig å se for seg en selvforsynt vegansk befolkning i Norge. For å brødfø en hel befolkning med stor nok mengde planter med høyt nok proteininnhold, ville dette krevd import. Det er inneforstått at vi lever i et samfunn som vil måtte belage seg på noe import, men spørsmålet
19