Page 1

håndverk: bøkker

Bøkkerfaget

- håndverket som nesten ble glemt.

I det lille tettstedet Feda holder en gjeng ivrige entusiaster liv i det gamle bøkkerhåndverket. I de samme lokalene hvor det gjennom tider har blitt produsert tusenvis av tønner til fisk kan du overvære bøkkerens fascinerende arbeide. Av: Tor Harald og Kari-Marte Frøyset

30

1 • 2011


håndverk: bøkker Fakta:

H

En bøkker produserer og restaurerer tretønner til fiskerinæring, samt fat eller liggere, til lagring av vin og brennevin. I dag kan man utdanne seg til bøkker ved å først gå videregående trinn 1 i design og håndverk og trinn to i design og trearbeid. Deretter går man to år i lære i hos en bøkkerbedrift. Fullført og bestått opplæring fører til svennebrev i faget.

elt siden middelalderen har bøkkere laget tønner. Med Hansatiden kom også laugvesenet og bøkkere ble ansett å være en privilegert stand på 1500-tallet. Et annet beslektet yrke er «lagger», hvor håndverkeren lager åpne kar med rette vegger, som bøtter, stamper og lignende. Disse to må ikke forveksles. Da sildefisket, spesielt på Sør-Vestlandet, tok seg opp omkring 1810, økte behovet for tønner til å salte og lagre silda i. Dette medførte en omfattende produksjon av tønner som varte i det store og

hele helt fram til 1930-tallet. Etter hvert tok sildefisket slutt og ståltønner og plasttønner erstattet de tradisjonelle tønnene, både til lagring av øl, tran og fisk. De siste bøkkerbuene ble lagt ned på 60-tallet og i 1972 gikk bøkkerfaget ut av håndverksloven. - Det var stor produksjon av mindre tønner her, også under andre verdenskrig. Tyskerene utvant et grunnstoff kalt molybden fra fjellet i nærheten her. Det ble eksportert av tyskerne til våpenproduksjon og blandet i stålet for å herde det. Her i Feda var det faktisk bøkkerdrift helt

Det står en maskinell strykeskive i første etasje, her høvles stavene slik at de får riktig vinkel, før de sendes opp på samlebåndet til etasjen over. Det er en artig innretning som samtidig som den stryker staven blåser overskuddsspon opp gjennom en plankekanal til sponlageret i andre etasje. Et passende antall staver samles opp, nok til en tønne og deretter utløses en fjærmekanisme som sørger for at stavene havner i en pen liten haug.

- Det sies at før i tiden måtte man lage 50 tønner før man ble ansett som ferdig med læretiden. De dyktige laget en tønne i timen. Det er imponerende når man tenker på at alle de 19-21 stavene som trengs til en tønne skulle håndhøvles. Dette er en stavkrakk, eller bandkrakk om du vil. Den brukes til å høvle hasselbåndet til tønnene, sier Erik A. Tesaker mens han demonstrere teknikken.

fram til 1976, forteller Ronny Nielsen, daglig leder av Bøkkerbua. Bøkring i Feda

Bøkkerbua i Feda eies nå av Kvinesdal kommune og drives av en sammensveiset gjeng frivillige fra lokalsamfunnet. I sommermånedene holdes dørene åpne for alle som ønsker å se nærmere på dette tradisjonsrike håndverket, overskuddet av salget går til driften av bua. I 2010 var det rundt 400 besøkende innom i løpet av juli og august måned. Skulle man bli i beit for ei tønne kan man ringe Bøkkerbua hele

Du har helt sikker hørt uttrykket «å falle i staver»? det stammer fra bøkkeryrket. Stavene reises ut fra slagbåndet i denne malen. Det er viktig å velge staver som passer til hverandre slik at tønna blir tett og fin. Er man uoppmerksom faller arbeidet lett i staver...

1 • 2011

31


håndverk: bøkker Dette stativet fylles med spon og plasseres midt inne i tønna.

Jernringene slås godt ned på tønna. De holder stavene på plass når den i neste omgang skal varmes opp, slik at de kan tvinges sammen også i den andre enden. Stavene tvinges sammen ved hjelp av en wire som strammes slik at tønnebåndene kan monteres

32

1 • 2011

For Erik er det spesielt artig å bøkre her, da hans bestefar laget fresmaskinen tidlig på 1900-tallet. Denne lager spor til lokket.

Varmen gjør treverket mykt og formbart. Damp kan også benyttes. Tønnelokk dreies ved hjelp av denne hånddrevne maskinen.


håndverk: bøkker

Tønnelokket slås på plass ned i sporet som fresmaskinen har laget.

Et bredt tønnebånd slås på plass med en sleggert.

Før magebåndet settes på høvles tønnene jevne og fine

◀ - Her er det også montert et transport-

bånd på akslingen som trekker den ferdigstrøkne staven opp til setterommet i 2.etg. Når det er sendt opp nok staver til en tønne, utløses en fjærbelastet lås og stavene faller I en pen liten haug, klar til montering, forklarer Erik.

▶ Tønnebåndene ble opprinnelig laget av hassel, men også jern og stål har blitt benyttet. Det var mange bønder som drev produksjon av tønnebandproduksjon for bøkkerne ved siden av gårdsdriften. Hasselskog kalles derfor også «bandaskog.» I Bøkkerbua bruker de tauverk på tønnene. Å spleise tau på denne måten ved å flette endene i hverandre krever et godt håndlag.

året, for selv om det ikke produseres noe vinterstid har de gjerne et lite lager stående. - Det var opptil 12-13 bøkkerbuer på det meste her på Feda i gamle dager. Bare i denne bua var det seks bøkkere ansatt på det meste, forteller Erik A. Tesaker, fra Handverksfabrikken. Han er med som frivillig sammen med 10 andre i sommersesongen, noen av de eldre har arbeidet som bøkkere eller i andre yrker tilknyttet bøkkerfaget tidligere. - En av «gutta» var det vi kaller «vrager» før i tiden, det vil si at det var han som godkjente stavene som skulle brukes til tønnene. Selv om han er pensjonist nå innrømmer han at han drømmer om å starte opp sitt eget lille sagbruk igjen. Det er flott å ha så mange frivillige som ivrer

for å holde liv i tradisjonen her i bygda, sier Ronny. Hver sommer får også fire lokale ungdommer tilbud om lønnet sommerjobb her slik at de kan få innsikt i det gamle håndverket som har så lange og sterke tradisjoner i bygda. Erik viser oss rundt i den gamle bøkkerbua og selv om han langt fra er bøkker av yrke har han tydelig håndlaget som skal til. Alt verktøyet som står her er fra Feda, mye har opprinnelig tilhørt nettopp denne bua. Noe har også kommet hit fra sambygdinger som har donert gammelt verktøy. Det sies at en bøkkers viktigste egenskaper er å ha et godt øyemål, være fysisk sterk og være dyktig til å regne ut volum ved hjelp av matematikk og geometri. Det

regnes å ta rundt fem år før man er ferdig utdannet bøkker i dag, mens i gamledager sa man at en måtte lage 50 tønner før man var utlært. - Da jeg var ung var vi heldige å ha en vaktmester som ivret for dette gamle faget, så vi kunne velge bøkker som valgfag i 9 klasse. Vi var det første kullet som fikk dette tilbudet. I dag er det ikke lengre valgfag, men skoleklassene er ofte innom her og får en nærmere titt på hvordan dette gamle håndverket foregikk, forteller Ronny. Produksjonen

Det første en bøkker må gjøre er å velge et passende emne til stavene som danner veggen av tønna. Det er viktig å unngå kvist i midtre del av staven, og fibrene 1 • 2011

33


håndverk: bøkker

Tauverket som gjør at tønna ruller lettere og gir gripetak når den skal løftes, Tauet slås på plass med diksel (hammer) og mukkert.

Alle tønner som ble sendt ut fra dette verkstedet ble svimerket VA16. Gikk tønna i stykker ble det reklamasjon, og den ansvarlige bøkkerbua kunne lett spores opp.

En bøkker må også kunne reparere gamle tønner. Her ses en gammel eiketønne som er ferdig restaurert med nye eikestaver.

skal følge veden, slik at brekkasje unngås. Trevirket i en stav skal være tettvokst og jevnt tykt. Materialet velges ut fra hva tønna skal brukes til. Eik for finere og varige produkter som vin og brennevin, furu for tønner beregnet på sild. Gran, som har mye kvist, ble benyttet, men egner seg dårlig til sildetønner, da trevirket er for porøst til å holde saltlaken inne. Bøk kunne også benyttes til tønnemateriale. Etter at trevirket ble kløyvd skulle det tørkes før stavene ble formet på en strykestokk, slik at de fikk riktig vinkel. - Vi jukser litt her i dag, smiler Erik og drar fram noen kløyvde staver av furu fra et lokalt sagbruk i Audnedal som produserer og leverer til Bøkkerbua. Han setter strykeskiva fra rundt 1900 i gang. Det rister godt i hele huset. - Denne bøkkerbua holdt faktisk på å brenne helt ned 2 ganger, en gang i nyere tid også forteller Ronny Nilesen, daglig leder av Bøkkerbua. Broren hans, som er nær nabo til bua, ble vekket av hunden sin en natt. Han oppdaget da at det brant i det lille pumpehuset på utsiden av bøkkerbua. Flammene spredte seg raskt men heldigvis fikk han varslet tidsnok slik at det bare ble mindre skader inne. Fremdeles kan man se det svartsvidde tømmeret i taket i førsteetasje.

- Når man tenker over det er det jo et under at det ikke har skjedd flere ganger. Tønnene varmes opp ved hjelp av ild og med store sponlager i nærheten tør jeg nesten ikke tenke tanken på hvilken katastrofe det kunne blitt, sier Ronny. - Man må være ytterst oppmerksom slik at det ikke går galt, forklarer Erik mens han legger spon, som har blitt til overs fra høvling og stryking av stavene, midt inne tønna og tenner på. Som med andre håndverksfag endret også deler av bøkkeryrket seg med industrialiseringen på slutten av 1800-tallet og under første verdenskrig. Først med maskiner drevet på vannkraft, siden med strykeskiva og kryssemaskinens inntog, før produksjonen ble fullmekanisert i mellomkrigstiden med flere maskiner, som drivemaskinen som presser bånd på tønnene. Bøkkerne fikk også etter hvert ulike lovverk å forholde seg til. Man fikk lover for hva standardstørrelsen på tønnene skulle være og i 1913 kom det en lov som forbød å svi tønnene innvendig.

neprøve i faget. De så behovet for faglærte håndverkere som kunne vedlikeholde og restaurere gamle fat og tønner til lagring av edle dråper av konjakk, whisky og akevitt. Dette er nå det støreste bøkkerverkstedet i landet med fira bøkkere ansatt. Foruten hos Arcus i Oslo finnes det fremdeles noen mindre bøkkerverksteder igjen her i landet. Et eksempel er i Fusa i Hordaland, hvor bøkker Jostein Gangstø besto svenneprøven i 2009. Dette var første avlagte prøve i faget på mange tiår utenom på Arcus sitt verksted. Andre steder, som i Feda, holdes bøkkerfaget i hevd av ildsjeler med interesse for den gamle håndverkstradisjonen.

34

1 • 2011

Bøkkerfaget i dag

Det var først i 1994 at det som den gang het Vinmonopolet (nå Arcus) tok initiativ til å gjenoppta lærlingordningen for bøkkeryrket slik at man igjen kunne ta sven-

Kilder: www.tretonner.no http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/ boekker_2.htm Artikkel: «Bak bøkkerens dør», Sjur Harby, AquaVIT 2-2010. http://no.wikipedia.org/wiki/Bøkker

Profile for Jan Kåre Rafoss

Fra Bøkkerbua av Gamle Hus, Hager & Interiør  

I det lille tettstedet Feda holder en gjeng ivrige entusiaster liv i det gamle bøkkerhåndverket. I de samme lokalene hvor det gjennom tider...

Fra Bøkkerbua av Gamle Hus, Hager & Interiør  

I det lille tettstedet Feda holder en gjeng ivrige entusiaster liv i det gamle bøkkerhåndverket. I de samme lokalene hvor det gjennom tider...

Advertisement