PROGRAM
HØST 2013
PROGRAM HØST 2013
Layout: Karen Sivertsen Skadsheim Håkon Søiland Thorstein Sjursen Korrektur: Martin Tveten Håkon Søiland Ingvild Aabye Oda Oftung Ola Skar Hanne Linn Skogvang Forside: “Born a Rebel” Ca 1861-65. Library of Congress. http://www.shorpy.com/node/15644 Trykket av Lasertrykk.no
Opplag: 1500
Kontakt kulturutvalget@studentersamfundet.no Det Norske Stdentersamfund Slemdalsveien 15 0369 Oslo
AKTIVIST, JAVISST! DE SISTE ÅRENE HAR VIST AT STUDENTER FORTSATT ER POLITISK RELEVANTE. DE HAR BÅDE GITT KRAFT OG OPPSLUTNING TIL ALT FRA OMVELTINGENE I EGYPT TIL PROTESTAKSJONER SOM TYSKE BLOCKUPY. OGSÅ HER HJEMME HAR BLANT ANNET REKTORKANDITATURET TIL TORKIL VEDERHUS VIST AT MULIGHETENE LIGGER DER OM MAN BARE GRIPER DEM. I SENTRUM FOR ALT DETTE ENGASJEMENTET STÅR DET FRIE ORDSKIFTET, OG AVDEKKER DET STERKE BÅNDET MELLOM AKTIVISME OG DEBATT. Men som vold på Tahrirplassen, arbeidsløsheten blant unge i EU og valgreglene ved Universitetet i Oslo har vist er vi også en sårbar gruppe. Kulturutvalget ønsker derfor ikke bare å bidra til at studentene i Oslo kan diskutere nye løsninger og nye spørsmål, men også til å stille beslutningstakere til veggs. Sårbarheten gir samtidig gode grunner til å stille spørsmål om hvem studenten er og hvilken rolle vi bør spille i
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
samfunnet. I 2013 feirer Det Norske Studentersamfund 200 år, og vi benytter denne gyldne anledningen til å gå studenten nærmere etter i sømmene. Under overskriften Studenten 2013 arrangerer vi et symposium hvor vi spør det uunngåelige spørsmålet om hvorfor man studerer, mens vi i onsdagsdebatten om sivil ulydighet vil debattere det gjerne vel så interessante spørsmålet: Er dagens studenter for snille?
panpsykisme. I tillegg kommer Wolfgang Plagge for å prate om hvordan musikkens universelle språk vekker like farger i lytterens sinn, uavhengig av kultur. Fra Kulturutvalget ble stiftet i 1947 har foreningens mål vært å engasjere, stimulere og underholde hovedstadens studenter. Vi håper vi med høstens program vil lykkes med dette!
Håkon Søiland, Vi fortsetter også dette semesteret med våre tre ukentlige arrangementer. Kulturutvalget arrangerer fast foredrag, debatter og samtaler på Chateau Neuf. Hver mandag arrangeres det Upopulær aften i Biblioteket, hvor det dette semesteret blant annet skal handle om satan, homokamp, dataspillkunst og Linnéa Myhre. Noe av det onsdagsdebattene på Betong skal ta opp denne høsten er norsk bistandspolitikk, soloterroloven og storbyen som løsning på miljøproblemer. Akademisk vorspiel som finner sted fredager i Biblioteket inviterer blant annet til foredrag om rettferdig krig og
Leder av det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg
5
DET NORSKE STUDENTERSAMFUND BLE STIFTET 2. OKTOBER 1813 I CHRISTIANIA OG ER NORGES ELDSTE STUDENTERSAMFUND. MED TILHOLDSSTED PÅ CHATEAU NEUF PÅ MAJORSTUEN HAR DNS SPILT EN SENTRAL ROLLE I NORGES POLITISKE OG KULTURELLE HISTORIE. HER HAR MANG EN POLITIKER FÅTT BRYNE SEG PÅ ET KREVENDE DEBATTPUBLIKUM. OG FLERE HAR STARTET EN POLITISK KARRIERE SOM STUDENTPOLITIKER HER.
Universitet i Oslo har som breddeuniversitet stor sans for det brede kulturtilbudet som tilbys av Studentersamfundets Kulturutvalg. Programmet som du nå har i hendene inneholder arrangementer som inviterer til refleksjon, engasjement og meningsutveksling. Kulturutvalget går med dette programmet løs på sitt 66. år som arrangør og har siden stiftelsen i 1947 bygget seg opp til å bli en av de ledende arrangementsforeningene blant Oslos studenter. Kulturutvalget viderefører en tradisjon som begynte allerede da Norges første studentersamfund ble stiftet og studentene etablerte landets frieste talerstol. Vi ved Universitetet i Oslo er svært glade for at våre studenter har tilgang til Chateau Neuf og det miljøet som Studentersamfundet og Kulturutvalget legger til rette for. Et studentliv blir rikere gjennom meningsfylt innhold også utenom forelesningene og lesesalene. Jeg ønsker lykke til med gjennomføringen av arrangementene og oppfordrer alle studenter i Oslo til å benytte seg av tilbudet. 2013 er et helt spesielt år for DNS. Studentersamfundet feirer sitt 200-årsjubileum, og dette avspeiles i et meget sterkt og spennende program! På vegne av ledelsen ved Universitetet i Oslo vil jeg gratulere med de første 200 år og ønske lykke til med de 200 neste. Dette tør jeg gjøre, da DNS har vist seg som en usedvanlig livskraftig organisasjon. Stå på videre, til beste både for studenter og samfunn!
DET NORSKE STUDENTERSAMFUND (DNS) HAR SOM MÅL Å VÆRE ET NATURLIG TILHOLDSSTED FOR OSLOS STUDENTER, OG JEG ER GLAD FOR AT DNS HAR ØKT FOKUS PÅ STUDENTENE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HIOA). VEIEN ER KORT FRA VÅRT STØRSTE CAMPUS I PILESTREDET TIL CHATEAU NEUF, OG DA IKKE BARE I ANTALL METER.
Kulturutvalgets arrangementer skal tilby landets frieste talerstol. Det er en tanke som er helt i tråd med den akademiske tradisjonen ved HiOA. Våre studenter utdannes til å bli yrkesutøvere med solid vitenskapelig forankring. De skal tenke kritisk, utfordre seg selv, sine profesjoner og sine omgivelser. Dette er egenskaper studenter ved studiestedene i hovedstaden har til felles, til tross for ulike studievalg. Likhetene kan forenes i et felles engasjement i DNS, mens ulikhetene vil berike organisasjonsmiljøet i det viktige studenthuset på Majorstuen. Høgskolen har etter fusjonen i fjor over 17 000 studenter fordelt på tre studiesteder i Pilestredet, Sandvika og på Kjeller. Her har vi allerede et allsidig foreningsmiljø og et aktivt Studentparlament som står på for sine medstudenter. Jeg håper studentene i stadig større grad også vil finne veien til Kulturutvalgets mange og gode arrangementer, enten de deltar som publikum, bidragsytere eller engasjerte frivillige. Jeg ønsker dere lykke til med et spennende vårprogram, som jeg er sikkert på at HiOA-studentene gleder seg til å følge med på. Kari Toverud Jensen Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Ole Petter Ottersen Rektor ved Universitet i Oslo 6
STUDENTERSAMFUNDET.NO
VÅRE ARRANGEMENTER UPOPULÆR AFTEN
Hver mandag arrangeres Upop-aften. Her møtes akademikere i forskjellige former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende, det fascinerende. Trodde du at du var den eneste som interesserte deg for krigsspill? Tidsreiser? Ondskapens finurlige vesen? Tro om igjen.
ONSDAGSDEBATTEN
Hver uke kl. 19:00 arrangeres Onsdagsdebatten i regi av Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Onsdagsdebatten søker å sikre studentene en talestol og deltagelse i det offentlige ordskiftet, enten det gjelder samfunnsdebatter, politiske debatter eller fagdebatter. Gjennom dette håper Kulturutvalget å gi studentene en stemme som bærer også utover grensene mellom studenthverdagen og den øvrige offentligheten. Landets frieste talestol søker å opprettholde Studenten som samfunnets rabulist, og slik sikre Studentes samfunnsrelevans de neste 200 år.
AKADEMISK VORSPIEL
På Akademisk vorspiel presenteres tema og personligheter som har preget akademia og samfunnet. Temaene og personlighetene blir presentert av Norges fremste eksperter – som kan hende under og etter foredraget deltar på vorspielet. Kulturutvalget fortsetter i hvert fall vorspielet hver fredag i heftig diskusjon om alt fra Machiavelli til Frankfurterskolen!
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
7
PROGRAMOVERSIKT UPOPULÆR AFTEN
ONSDAGSDEBATTEN
MANDAGER KLOKKEN 19:00 I BIBLIOTEKET
ONSDAGER KLOKKEN 19:00 I BETONG
16.08
MATEMATIKKENS FINURLIGHETER
S. 11
02.09 SOSIALE MEDIER I POLITIKKEN S. 18 11.09 MODERNE SLAVERI S. 24 16.09 MILJØØKONOMI DEL 2 S. 26 23.09 EVIG SØNDAG MED LINNEA MYHRE S. 30 30.09 “SELFIETS” TIDSALDER S. 37 07.10 KUNST OG LITTERATUR I RUSSLAND S. 40 14.10 HISTORISK HOMOKAMP S. 43 21.10 SATANS BARN S. 46 28.10 ET VIRTUELT MESTERVERK S. 49 04.11 11.11
PERSONVERN OG PRIVATLIV EKSORSISME I DET 21. ÅRHUNDRE
S. 52 S. 57
14.08 21.08 28.08
HVA KAN NORGE VÆRE I VERDEN? S. 10 EN NY NORSK ÅNDSVERKLOV S. 13 TRANSPERSONER: EKSKULDERT FRA RETTEN TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP? S. 16
04.09 DEN ØKOLOGISKE STORBYEN S. 19 18.09 SIVIL ULYDIGHET: POLITISK MAKTMIDDEL ELLER PUBERTAL RÅSKAP? S. 27 25.09 ØKONOMISK VEKST VS. ØKOLOGISK BÆREKRAFT S. 35 02.10 FAGFORENINGER I NORGE S. 38 09.10 SOLOTERRORLOVEN S. 41 16.10 MUSLIMER OM ISLAM S. 44 23.10 MENNESKE 2.0: ØNSKEDRØM ELLER MARERITT? S. 47 30.10 STOP THE PRESSES! S. 50 06.11 CYBERSIKKERHET I NORGE S. 53 13.11 AKTUELL DEBATT S. 58
8
STUDENTERSAMFUNDET.NO
PROGRAMOVERSIKT AKADEMISK VORSPIEL FREDAGER KL. 19:00 I BIBLIOTEKET 16.08 HVA I ALL VERDEN ER HIGGS-BOSONET? S. 12 23.08 LSD OG PSYKEDELIKA S. 14 26.08 WHY ISN’T PHILOSOPHY MAKING MORE PROGRESS? S. 15
ØVRIGE ARRANGEMENTER 09.09 VALGVAKE “ MESTERMØTE: DIREKTE VS. REPRESENTATIVT DEMOKRATI S. 22 19.09 STUDENTEN 2013: PROFESJON ELLER DANNELSE S. 28
30.08 PANPSYKISME S. 17 06.09 EKTESKAP I ANTIKKEN OG MIDDELALDEREN S. 20 13.09 BIERS SOSIALE EVOLUSJON S. 25 20.09 ET VINDU TIL HJERNENS MYSTERIER S. 29 27.09 KRIGENS MORALITET S. 36 04.10 DET NORSKE STUDENTERSAMFUND 200 ÅR: FORENINGSAKTIVITET, DEBATT OG GRISEFESTER S. 39 11.10 SENECA S. 42 18.10 DEDUCTIONS AND LOGICAL FALLACIES INESCAPABLE LOGIC S. 45 25.10 MITT LIV VAR DRAUM: OLAV H. HAUGES LIV OG DIKTNING S. 48 01.11 BARN SOM KOMMER MED STORKEN ER SURROGATI GALT? S. 51 08.11 WOLFGANG PLAGGE: TONER OG FARGER S. 54
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
9
AUGUST
HVA KAN NORGE VÆRE I VERDEN? ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 14. AUGUST
PANEL
Leiv Lunde, forfatter av “Hva Norge
KL. 19:00, BETONG
kan være i verden,
Wenche Fone, leder for ut-
viklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
I 2012 brukte Norge 27 644.2 millioner kroner på bistand, og er en betydelig del av norsk utenriksbudsjett. Spørsmålet står og hviler ikke nødvendigvis på hvorvidt det finnes vilje til til fattigdomsbekjempelse, men på hvordan og med hvilke midler man skal bekjempe den. I følge forfatterne Leiv Lunde og Henrik Thune, bak “Hva Norge kan være i verden” bør norsk bistandspolitikk slik vi kjenner den i dag avvikles til fordel for en ny ’globaliseringspolitikk’, i møte med det de omtaler som ’den fjerde globale bølgen’. Hva innebærer det? Hvor god kvalitet har det offentlige ordskiftet om bistandspolitikk? Er det hensiktsmessig å dele arbeidet med utvikling- og utenrikspolitikk mellom to ministre? 10
Vi inviterer til onsdagsdebatt om bistandens fremtid.
Foto: Trond Viken, Utenriksdepartementet.
HVA KAN VI LÆRE AV ERFARINGENE FRA FLERE TIÅR MED NORSK BISTAND? HVORDAN ENDRES FORUTSETNINGENE FOR VELLYKKET UTVIKLINGSHJELP I EN TID HVOR ØKONOMISK MAKTSKIFTE ER I EMNING?
Arrangementsansvarlige: Øivind Thorsen Kulsrud Kim Kristensen
STUDENTERSAMFUNDET.NO
AUGUST
MATEMATIKKENS FINURLIGHETER UPOPULÆR AFTEN med TOM LOUIS LINDSTRØM FREDAG 16. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET
DIVERSE STØRRELSER OG GEOMETRISKE FIGURER GÅR IGJEN OVER ALT BÅDE I VÅRE OMGIVELSER OG I KOMPLISERT, MATEMATISK TEORI. EKSEMPLER ER Π, E (EULER-TALLET), Φ (DET GYLDNE SNITT), TREKANTER OG SÅKALTE KJEGLESNITT.
Hvor finner vi dem igjen i naturen og i anvendelser? Hvorfor er de så utrolig viktige? Og hva er matematisk skjønnhet og eleganse? Tom Lindstrøm, professor i matematikk ved Universitetet i Oslo, gjester Studentersamfundet for å la seg intervjue om slike matematiske finurligheter. Via dette håper vi å finne ut hvorfor matematikken er et så kraftig verktøy som det faktisk er.
Arrangementsansvarlig: Martin Tveten
Bilde: Nikki Graziano.
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
11
AUGUST
HVA I ALL VERDEN ER HIGGS-BOSONET? AKADEMISK VORSPIEL med ALEXANDER LINCOLN READ
FREDAG 16. AUGUST
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
GUDEPARTIKKELEN, ELLER KUN NOE SOM INTERESSERER TABLOIDER OG TOPPFORSKERE? Alexander Lincoln Read (UiO) har selv jobbet for CERN under oppdagelsesprosessen, og vil forklare alle interesserte om historien, oppdagelsen og betydningen av Higgsbosonet. I tillegg vil Read koble det man har lært siden oppdagelsen opp mot andre store spørsmål om universet. 12
Arrangementsansvarlig; Edvard Bjørnson
STUDENTERSAMFUNDET.NO
AUGUST
EN NY NORSK ÅNDSVERKLOV - PROP. 65 ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 21. AUGUST
KL. 19:00, BETONG
DENNE HØSTEN FREMLA KULTURMINISTER HADIA TAJIK ET FORSLAG OM NY ÅNDSVERKLOV – PROP. 65. LOVENS UTTALTE HENSIKT ER Å BEGRENSE SPREDNING AV OPPHAVSBESKYTTET INFORMASJON OVER INTERNETT.
PANEL:
http://www.bobos.it/wp-content/uploads/2009/04/pirate-bay.jpg
Loven gir rettighetshavere mulighet til å selv spore brudd på opphavsretten, og lagre informasjon om disse bruddene for fremleggelse for en domstol. Domstolen kan så i neste omgang begjære interenettleverandører som Telenor å sperre tilgang til nettsider som sprer kopibeskyttet materiale.
Kim Ellertsen, Datatilsynet
Loven er i skrivende stund ferdigbehandlet i komiteen, og har vært gjennom første votering i Stortinget. Der fikk den et tverrpolitisk flertall, med Fremskrittspartiet og Venstre som eneste dissidenter.
spertise innen opphavsrett
På tross av lovens klare parallell til amerikanske SOPA – en lov som vakte store reaksjoner og fikk mye kritikk da den ble fremlagt for Senatet – har prop. 65 passert stille forbi offentlighetens søkelys. Medienes dekning av lovforslaget har vært begrenset, og debattene få. Kulturutvalget synes imidlertid denne debatten er for viktig til å ignoreres, og inviterer derfor ministeren, bransjen, jurister, pirater og studenter til debatt om åndsverkloven.
Håkon Wium Lie, Piratpartiet/ Teknologirådet
Rune Ljostad, advokat med ekSe studentersamfundet.no for oppdateringer.
Arrangementsansvarlige: Jørn Kløvfjell Mjelva Svein Tømmerdal D.y.
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
13
AUGUST
LSD OG PSYKEDELIKA AKADEMISK VORSPIEL med PÅL-ØRJAN JOHANSEN og TERI KREBS FREDAG 23. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET LSD BLE I 1950 TIL 70-ÅRENE BRUKT I ULIKE FORMER FOR PSYKIATRISK BEHANDLING I MANGE LAND, I NORGE VED MODUM BAD OG STATENS KLINIKK FOR NARKOMANE. DET BLE IGANGSATT FLERE FORSKNINGSPROSJEKTER, OG BLANT DE MEST LOVENDE VAR BEHANDLINGSTUDIER AV ALKOHOLISME MED LSD OG SAMTALETERAPI. Resultatene fra disse studiene pekte i samme retning: En eneste dose LSD, gitt i behandlingsøyemed, hjalp tunge alkoholikere med bedre selvkontroll og mindre fare for sprekk.Som legemiddel var, og er, psykedeliske midler fortsatt tillatt. Likevel ble ingen av de omtalte studiene av LSD for alkoholisme fulgt opp.
Etter 1970 var misforståelsene mange og LSD og andre psykedeliske substanser kom i politisk miskreditt. Som legemiddel var, og er fortsatt, psykedeliske midler imidlertid tillatt. Likevel ble ingen av de omtalte studiene av LSD for alkoholisme fulgt opp. Nå har flere forskningsgrupper tatt opp tråden, og det er stor interesse for bruk av psykedeliske midler i behandling av psykiske lidelser. Et relatert og særlig interessant forsøksmedikament er MDMA eller «ecstasy», som kan vise til lovende resultater i behandling av pasienter med traumatisk angst, men man har også gjenopptatt forskningen på LSD for alkoholisme, samt undersøker mulighetene til psilocybin (det aktive stoffet i fleinsopp) i behandling av depresjon og nikotin-avhengighet.
14
Arrangementsansvarlig: Jørn Kløvfjell Mjelva
STUDENTERSAMFUNDET.NO
AUGUST
WHY ISN’T PHILOSOPHY MAKING MORE PROGRESS?
AKADEMISK VORSPIEL med DAVID CHALMERS MANDAG 26. AUGUST KL. 19:00, BETONG THERE HAS NOT BEEN LARGE COLLECTIVE CONVERGENCE TO THE TRUTH ON THE BIG QUESTIONS OF PHILOSOPHY. The big questions of philosophy are things like: What is the relationship between mind and body? How do we know about the external world? What are the fundamental principles of morality? Large collective convergence on these questions requires a high average degree of agreement among members of the philosophical community on the answers to the questions. Convergence to the truth requires that this agreement involves true beliefs about the answers. Here is an argument for the central thesis. It has two premises, an empirical premise and a logical premise. (1) Empirical premise: There has not been large collective convergence on the big questions of philosophy. (2) Logical premise: If there has not been large collective convergence on the big questions of philosophy, there has not been large collective convergence to the truth on the big questions of philosophy. (3) Conclusion: There has not been large collective convergence to the truth on the big questions of philosophy. I will take the logical premise to be uncontroversial and focus on the empirical premise. I take the empirical premise to be plausible to those with passing familiarity with philosophical practice. We do not have all the empirical data required for a systematic investigation of the premise, but we have some of it. However, philosophy is still young and we are still learning how to do it well. It might turn out that we are on the cusp of an answer, or it might not. All one can do is keep doing philosophy as well as one can and see where it leads.
David Chalmers is Professor of Philosophy and Director of the Centre for Consciousness at the Australian National University. KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
Arrangementansvarlige: Ola Skar, Kultururutvalget, Hilde Vinje, Filosofisk Supplement
15
AUGUST
TRANS*PERSONER: EKSKLUDERT FRA RETTEN TIL Å BESTEMME OVER EGEN KROPP? ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 28. AUGUST
KL. 19:00, BETONG
PANEL: TONE MARIA HANSEN - Harry Benjamin Ressurssenter LUCA ESPESETH, transmann, aktivist og blogger ELISABETH LØLAND, Krf Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
TRANS* BRUKES SOM ET PARAPLYBEGREP FOR PERSONER SOM ER TRANSSEKSUELLE ELLER HAR KJØNNSOVERSKRIDENDE IDENTITET ELLER KJØNNSUTTRYKK.
16
På tross av variasjonene har staten og rikshospitalet i dag kun ett type tilbud til transpersoner og mennesker med kjønnsidentitetstematikk, som innebærer full kjønnsoperasjon og sterilisering. Dette er også et krav for å bytte juridisk kjønn, dvs muligheten til å bytte kjønn i passet. Det kan virke uproblematisk for noen, men etterlater mange i kjønnslimbo.
Ved ønske om å bytte juridisk kjønn, skal man måtte være tvunget til sterilisering? Amnesty International ropte i vår om brudd på menneskerettighetene – retten til å bestemme over egen kropp, Sverige forandret tidligere i år sin lovgivning og gikk bort fra kravet om sterilisering for å kunne bytte juridisk kjønn. Er det på tide at man ser seg om etter et utvidet lovverk som kan romme flere også her? Er det i Norge viktig at vi setter disse grensene? Eller er dette kun en opprettholdelse av et foreldet kjønnssyn og diskriminering av minoriteter?
Arrangementsansvarlig: Oda Oftung
STUDENTERSAMFUNDET.NO
AUGUST
PANPSYKISME AKADEMISK VORSPIEL med HEDDA HASSEL MØRCH FREDAG 30. AUGUST KL. 19:00, BIBLIOTEKET PANPSYKISME ER OPPFATNINGEN OM AT MENTALITET ER EN GRUNNLEGGENDE OG ALLESTEDSNÆRVÆRENDE DEL AV VIRKELIGHETEN. FYSIKALISTER HEVDER AT ALT ER FYSISK; I TILLEGG HEVDES DET SOM REGEL AT DET FYSISKE GRUNNLEGGENDE SETT ER IKKE-MENTALT.
Hedda Hassel vil bruke argumenter både fra samtidige analytiske filosofer og filosofiens historie for å vise at denne typen fysikalisme har dype feil som metafysisk tese, siden den er inkompatibel med realisme om bevissthet, realisme om kraft og kausalitet, og forestillingen om at ting må ha ikke-relasjonelle, iboende egenskaper. I denne prosessen vil panpsykisme vise seg som et tiltrekkende alternativ. Den kan innbefatte de ontologiske typene som fysikalisme ikke kan, uten å møte på like store problemer. Hun konkluderer med at panpsykisme er en koherent, plausibel, sparsommelig og vitenskapelig respektabel metafysikk.
Arrangementansvarlig: Ola Skar
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
17
SEPTEMBER
SOSIALE MEDIER I POLITIKKEN UPOPULÆR AFTEN med KARI STEEN-JOHNSEN
MANDAG 2. SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
SOSIALE MEDIER BLIR STADIG MER AKTUELLE SOM VERKTØY FOR POLITIKK. I VALGKAMPEN VI NETTOPP HAR LAGT BAK OSS BLE DET SPÅDD AT SOSIALE MEDIER KOM TIL Å BLI SVÆRT VIKTIGE KANALER FOR POLITIKERNE NÅR DET GJALDT Å SPRE INFORMASJON OG FÅ KONTAKT MED VELGERNE. Men har sosiale medier egentlig noen betydning som verktøy for politikk og samfunnsengasjement?Vi skal denne kvelden se nærmere på betydningen av sosiale medier i politikken. Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning har har med medforfattere Bernard Enjolras, Rune Karlsen og Dag Wollebæk skrevet boka “Liker-liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet”. Hun vil både snakke om hvordan Facebook, Twitter og ulike nettfora brukes av folk flest til politisk debatt og mobilisering, og ta for seg norske topp-politikeres bruk av Twitter i høstens valgkamp.
Arrangementansvarlig: Emilie Ruud http://www.flickr.com/photos/18090920@N07/5684115572
18
STUDENTERSAMFUNDET.NO
ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 4. SEPTEMBER
KL. 19:00, BETONG
SEPTEMBER
DEN ØKOLOGISKE STORBYEN
PANEL: RASMUS HANSSON, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo ANE KISMUL, 1. kandidat for Senterpartiet i Oslo,
SELV OM FREMTIDEN MÅ VÆRE GRØNN, MÅ DEN BYGGES PÅ LANDET? BJØRNAR MOXNES, partileder i Rødt, Det hersker stor politisk enighet i Norge rundt at disrikter må holdes i live, ikke bare som et demografisk gode, men også som god miljø- og klimapolitikk. Bildet av storbyen er ofte malt med dystopisk pensel. At unge flytter til byene er beskrevet som en ’negativ spiral’, og ’forgubbing’ av distriktskommuner.
Over hele verden er urbanisering en trend: På global basis bor i dag majoriteten av mennesker i byer som dekker kun 3-5% av Jordens areal. Bør politikken tilrettelegge for globale trender eller motvirke dem? En vel-og tettbygd infrastruktur kan redusere utslipp fra privatbilisme, og sørge for god kollektivtransport.Avfallssortering kan effektiviseres, grøntarealer kan anvendes til matproduksjon mens man samtidig lar deler av landet gro igjen, slik at økosystemer uavhengig av menneskelig påvirkning kan etablere seg. Hvilken rolle burde miljøhensyn spille i utforming av norsk boligpolitikk? Kan vi bruke eksisterende forflytningsmønstre til å bygge de økologiske storbyene som et steg på veien til KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013 nullutslippsamfunnet?
TORD LIEN, stortingsrepresentant for FrP
Arrangementansvarlige: Jørn Kløvfjell Mjelva Kim Kristensen Hanne Linn Skogvang
19
SEPTEMBER
EKTESKAP I ANTIKKEN OG MIDDELALDEREN AKADEMISK VORSPIEL
FREDAG 6 SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
VI VET AT EKTESKAP SOM INSTITUSJON HAR FORANDRET SEG VOLDSOMT DE SISTE HUNDRE ÅRENE, MEN HVA VET VI OM HVORDAN DEN UTVIKLET SEG FRA DEN FØRKRISTNE ANTIKKEN TIL MIDDELALDEREN? Line Cecilie Engh, post-doc ved det norske institutt i Roma, har arbeidet med ekteskapslovgivning i middelalderen, og har store kunnskaper om temaet. Hun deler den gjerne med oss.
Arrangementansvarlig
20
Brage Bull-Hansen STUDENTERSAMFUNDET.NO
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
21
MANDAG 9. SEPTEMBER
PANEL:
KL. 19:00, BETONG
Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
NÅ ER DET DEN TIDEN IGJEN. DAGEN HVOR STATISTIKKNØRDER, BRENNENDE IDEALISTER OG FYLLEFANTER SAMLES FORAN STORSKJERMEN FOR Å FÅ BESVART DET VI ALLE LURER PÅ: SKAL VI ENDELIG FÅ EN STATSMINISTER FRA VESTLANDET IGJEN? 09. september omdanner Kulturutvalget og samarbeidsforeninger Betong til en valgvakemaskin med livesendinger, debatter, quiz og underholdning. Det vil selvfølgelig også være mat og øl for å gjøre transportetappen frem til valgresultatene publiseres så komfortabel som mulig. Et av kveldens arrangementer blir et Mestermøte om direkte versus representativt demokrati. Følg Kulturutvalget på facebook for å få med deg det endelige programmet!
MESTERMØTE: DIREKTE VS. REPRESENTATIVT DEMOKRATI ER VÅRT DEMOKRATI DEN BESTE FORMEN FOR FOLKESTYRE? Noen mener at indirekte demokrati er for treig, for tung og for langt borte fra folket for å virkelig kunne snakke om påvirkning. Folkeavstemninger, “kommunalisme” og Occupy-bevegelsen er alle eksempler på forsøk på mer direkte påvirkning. Kulturutvalget og Argument inviterer til debatt om demokratiske former og direkte demokrati.
22
Arrangementsansvarlige: Håkon Søiland Carline Tromp Hanne Linn Skogvang
STUDENTERSAMFUNDET.NO
Bilde: Anders Aa Haugen
SEPTEMBER
VALGVAKE
SEPMTEBER
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
23
SEPTEMBER
MODERNE SLAVERI UPOPULÆR AFTEN med BIRGITTE ELLEFSEN og CAMILLA KARSTENSEN ONSDAG 11. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET
MANGE MILLIONER MENNESKER LEVER I DAG SOM SLAVER FOR ANDRE. HVORDAN ARTER DET SEG, OG PÅ HVILKE MÅTER ANGÅR DET OSS?
Birgitte Ellefsen og nestleder Camilla Karstensen fra Antislaveriselskapet “søsterselskapet” til det britiske Anti Slavery International, verdens eldste aktive menneskerettighetsorganisasjon foredrar om moderne former for slaveri, om hvorfor og hvordan det forekommer. Foredragsholderne som gjester kveldens Upopulære aften vil særlig belyse hvordan slaveri angår oss her og nå, og utfordrer til diskusjon om hva vi kan gjøre.
Arrangementsansvarlig: 24
Alexandra O’Neal
STUDENTERSAMFUNDET.NO
SEPMTEBER
INSEKTERS AVANSERTE SOSIALE STRUKTUR, DER ALLE HAR SPESIALISERTE ARBEIDSOPPGAVER, GJØR DEM TIL SPENNENDE OBJEKTER. HVA HAR FOREGÅTT GENETISK FOR Å SKAPE EN SOSIAL SKAPNING? Gro Amdam mener at mange aspekter ved sosial evolusjon kan forstås ut fra endringer i og mellom genprodukter. Blant alle insekter med unntak av termitter er det bare hunnene som er sosiale. Bier er et godt eksempel på dette. Dronene, som hannbiene kalles, arbeider ikke for fellesskapets beste og blir jaget ut av kuben på høsten når det ikke er flere unge dronninger å befrukte. Hunner er de mest interessante sosialt sett på grunn av organiseringen av arbeidsoppgaver dem imellom. Amdam arbeider ut fra hypotesen om at denne organiseringen bygger på gener som opprinnelig styrte moratferd. Amdam knytter også arbeidsdeling til aldring, og har tidligere foreslått at aldringsprosessen kan endres under sosial evolusjon. De fleste dyr lever bare så lenge de er forplantningsdyktige, mens avanserte sosiale arter, som oss mennesker, som tar vare på hverandres avkom, lever lenge etter vår reproduktive alder. Amdam mener honningbier kan brukes til å forstå disse endringene bedre.
BIERS SOSIALE EVOLUSJON AKADEMISK VORSPIEL med GRO AMDAM
FREDAG 13. SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
Arrangementsansvarlig: Edvard Bjørnson
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
25
SEPTEMBER
MILJØØKONOMI - DEL 2 UPOPULÆR AFTEN med ARNE JOHAN VETLESEN
I VÅR SPURTE UPOPULÆR AFTEN OM ANALYSER AV SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET VIREKLIG HAR NOE FOR SEG I MILJØ- OG KLIMASPRØSMÅL.
MANDAG 16. SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
Arrangementansvarlig: Thorstein Sjursen
I HØST SPØR VI PROFESSOR I FILOSOFI ARNE JOHAN VETLESEN: KAN DAGENS GLOBALISERTE KAPITALISME I DET HELE TATT FORENES MED MILJØHENSYN?
SEPTEMBER
STUDENTEN 2013: SIVIL ULYDIGHET: POLITISK MAKTMIDDEL ELLER PUBERTAL RÅSKAP? ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 18. SEPTEMBER KL. 19:00, BETONG
KAN MAN RETTFERDIGGJØRE LOVBRUDD SOM ET POLITISK VIRKEMIDDEL, OGSÅ I EN MODERNE RETTSSTAT? ELLER ER DET INGEN PLASS FOR SIVIL ULYDIGHET I ET VELFUNGERENDE DEMOKRATI?
De siste par årene har vi sett hvordan demonstrasjoner og opptøyer har veltet diktaturer og innsatt nye styresformer i en rekke land i Midtøsten. Vestlige stater har støttet demonstrasjoner og aksjoner i andre land, som etter landenes egne lover ville vært å regne som ulovlige. Samtidig har de samme vestlige statene strammet om grepet på egne borgere, og slått hardt ned på forsøk på å motvirke utviklingen. Er det dobbeltmoralsk når Norge og andre vestlige land på den ene siden berømme andre lands innbyggere som begår politisk motiverte lovbrudd, mens de samtidig slår hardt ned på tilsvarende aksjoner innenfor egne landegrenser? Eller er det mulig å peke på klare forskjeller mellom de aktuelle statene som rettferdiggjør denne tosidige holdningen? Har vi nå gode grunner til å anta at vi er på sivilisasjonens toppunkt, og at derfor alle gode løsninger på samtidens og fremtidens problemer kan frembringes innenfor systemet? Kan sivil ulydighet i det hele tatt anerkjennes som et politisk virkemiddel i moderne demokratier? KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
PANEL: Ikke fastsatt. Sjekk studentersamfundet.no for oppdateringer. Arrangementsansvarlig: Jørn Kløvfjell Mjelva 27
SEPTEMBER
STUDENTEN 2013: PROFESJON ELLER DANNELSE? TORSDAG 19. SEPTEMBER
KL. 16:00 - 18:00
I EN TID HVOR NAPOLEONSKRIGENE FORTSATT HERJET I EUROPA BLE DET NORSKE STUDENTERSAMFUND STIFTET AV STUDENTER I CHRISTIANIA DEN 2. OKTOBER 1813.
I VITENSKAPSAKADEMIETS HUS, DRAMMENSVEIEN 78
PANEL: RUNE SLAGSTAD GRO ELISABETH PAULSEN
I år er DNS 200 år og er således ett av landets eldste institusjoner. Grunnsteinen på Bellevuehøyden ble ikke lagt før 12 år etterpå, det måtte ta 44 år til før Det Norske VidenskapsAkademi ble stiftet, 70 år til innføring av Parlamentarismen og nesten et århundre før Nationaltheatret stod ferdig på Studenterlunden. I anledning DNS 200års jubileum organiserer vi et symposium i samarbeid med Det Norske Veidenskaps-Akademi. I Akademiets egne lokaler i Drammensveien vil studenter og akademikere få muligheten til å mingle og å fundere over universitets rolle. Vel møtt!
28
Arrangementsansvarlig: Johan T. Bjerkem, Det Norske Videnskapsakademi
STUDENTERSAMFUNDET.NO
SEPTEMBER
ET VINDU TIL HJERNENS MYSTERIER AKADEMISK VORSPIEL med ERLEND A. NAGELHUS
FREDAG 20. SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
80 PROSENT AV HJERNEN ER VANN. I HJERNENS GLIACELLER FINNES DET SPESIALISERTE PROTEINER SOM TRANSPORTERER VANN. DISSE PROTEINENE KALLES VANNKANALER OG ER SPESIELT TALLRIKE LANGS HJERNENS OVERFLATE OG RUNDT BLODÅRER. DET VAR LENGE ET MYSTERIUM HVILKEN FUNKSJON VANNKANALENE HAR. Nylig fant vi ut at de er hjernens rengjøringsmaskiner. Vannkanalene øker nemlig vanngjennomstrømningen i hjernen og renser den for avfallsstoffer. Samtidig kan de gjøre vondt verre ved for eksempel hjerneslag eller hodeskade. Ved slike skader kan vannkanalene bidra til at det blir for mye vann i hjernen, noe som kan være livstruende. Det forskes derfor på å lage medisiner som blokkerer vannkanalene.
Arrangementsansvarlig: Brage Bull-Hansen
I foredraget viser Erlend Nagelhus, professor ved institutt for medisinske basalfag, hvordan avanserte lasermikroskop kan brukes til å avdekke vannkanalenes funksjon. Gjennom et vindu i hodeskallen ser vi inn i hjernebarken på forsøksmus og ser vannet strømme!
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
29
SEPTEMBER
EVIG SØNDAG MED LINNÉA MYHRE UPOPULÆR AFTEN med LINNÉA MYHRE MANDAG 23. SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET
Arrangementansvarlig: Alexandra O´Neal
TABUBELAGTE TEMAER SOM DEPRESJON OG SPISEFORSTYRRELSER ER DET IKKE ALLE SOM ER LIKE ÅPNE OM, SPESIELT IKKE I EN ALDER AV 23.
Linnéa Myhre vant Tabuprisen fra rådet for psykisk helse i 2012 grunnet hennes åpenhet rundt psykiske lidelser i sin roman Evig Søndag. Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag. Kveldens upopulær aften blir en samtale med Linnéa Myhre. Hvor vi skal ta for oss temaene som blir reist i romanen hennes og hvordan det er å være et ansikt utad for psykiske lidelser i Norge. Vi byr vårt publikum på en spennende dialog hvor man får servert førstehånds erfaringer fra en talentfull ung skribent.
30 Guro Beitohagen
STUDENTERSAMFUNDET.NO
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
31
32
STUDENTERSAMFUNDET.NO
Forrige side: Kulturutvalget hadde i vårbesøk av Martin Sheen.
ENGASJER DEG I KULTURUTVALGET! ØNSKER DU Å HOLDE DEBATTER FOR LANDETS FRIESTE TALERSTOL?
ARRANGERE FOREDRAG OM DIN STØRSTE INTERESSE?
I Kulturutvalget er det rom både for det sære og det aktuelle, for utfordrende debatter og dypdykk i det kuriøse. Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg er synonymt med mangfold, noe som reflekteres både gjennom arrangementenes temaer og ved studentene som utarbeider disse. Å engasjere seg gir en unik mulighet til å bli en del av en forening med studenter fra vidt forskjellige studieprogram og utdanningsinstitusjoner. I år gir det dessuten privilegiet av å være aktiv under Studentersamfundets 200-års jubileum. Send en mail til:
KULTURUTVALGET@STUDENTERSAMFUNDET.NO for mer informasjon, eller meld din interesse på et av våre arrangementer. Hjertelig velkommen som aktiv eller publikum!
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
33
34
STUDENTERSAMFUNDET.NO
http://www.flickr.com/photos/-babo/4179745870/sizes/o/in/photostream/
SEPTEMBER
ØKONOMISK VEKST VS. ØKOLOGISK BÆREKRAFT ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 25. SEPTEMBER
KL. 19:00, BETONG
ER ØKONOMISK VEKST OG MILJØMESSIG BÆREKRAFT FORENELIG?
Ifølge flere økonomer ligger Norges økonomiske framtid i forbrukernes hender. Vi må forbruke mer for å sikre økonomisk vekst. I et globalt perspektiv fremstilles vårt forbruk av t-skjorter som en måte å hjelpe flere land ut av fattigdommen. Samtidig vil en stadig økning i forbruket beslaglegge så mye av jordens ressurser at det vil bli behov for flere jordkloder, et problem som forsterkes når også utviklingslandene opplever en velstandsøkning. I FNs Klimakonvensjon er en viktig målsetting at omfattende utslippskutt må komme på plass uten at sårbare land opplever sosioøkonomiske konsekvenser. Men er det egentlig mulig å håndtere klimaproblemene samtidig som forbruket vårt går opp? Kan markedsøkonomi føre til teknologi som gjør det mulig å forbruke mer på en bærekraftig måte eller står vi foran to gjensidig utelukkende mål? Og i så fall, hvilket hensyn skal veie tyngst - økonomisk utvikling eller miljøvern?
PANEL: NIKOLAI ASTRUP, miljøpolitisk talsmann i Høyre MARIE SNEVE MARTINUSSEN, nestleder i Rødt Arrangementansvarlige: Kristin Celius Jørn Kløvfjell Mjelva
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
35
SEPTEMBER
KRIGENS MORALITET
AKADEMISK VORSPIEL med LENE BOMANN LARSEN FREDAG 27.SEPTEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET ”RETTFERDIG KRIG” (”JUST WAR”) ER ET BEGREP SOM IKKE LYDER SÆRLIG GODT I MANGES ØRER. DET IMPLISERER AT MILITÆRMAKT KAN VÆRE EN LØSNING, OG I TILLEGG EN MORALSK RIKTIG (ENDOG RETTFERDIG!) LØSNING, PÅ KONFLIKTER, OG AT NOEN GANGER ER KRIG EN NØDVENDIG VEI TIL EN RETTFERDIG FRED. Lene Bomann Larsen tror ikke vi kommer utenom begrepet. Krigens folkerett bygger i stor grad på rettferdig krig-tradisjonen, og den synes å gjenspeile common-sense moral: vi har rett til å forsvare oss når vi blir urettmessig angrepet, og andre, når de blir urettmessig angrepet. Men rettferdig krig er mer. Det handler ikke bare om å ha en rett; vi har en plikt til å stanse aggresjon, og til å hindre folkemord, massakre, utsulting og andre grusomheter. Bomann Larsen heller til at krig i blant er rettferdiggjort som det minste ondet, men det er langt derfra til å mene at krig kan være en ubetinget riktig løsning. Det finnes situasjoner der krig, eller bruk av militærmakt, er den eneste løsningen, også moralsk.
Lene Bomann Larsen er postdoktor ved institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Hun har forsket ved Institutt for fredsforskning. Hun er også førsteamanuensis og forskningsleder ved Krigsskolen.
Arrangementsansvarlig: Ola Skar 36
STUDENTERSAMFUNDET.NO
SEPTEMBER
”SELFIETS” TIDSALDER UPOPULÆR AFTEN med ØIVIND STORM BJERKE
MANDAG 30. SEPTEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
VI KONFRONTERES DAGLIG MED ”SELFIET” I SOSIALE MEDIER. VI SER FOLK TA DEM PÅ BUSSEN, I HEISEN OG MEST SANNSYNLIG TAR VI DEM SELV.
Mange ting kan sies om selvportrettsformen; det idealiserer eller kritiserer, en viser seg fra sin vakreste side eller sin verste, i bytte mot likes på facebook eller instagram. Fra et kunsthistorisk perspektiv; Hva skjedde med selvportrettet ? Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke gjester Upopulær aften for å gi oss en innføring i utviklingen av selvportrettet, og hva ”selfiet” kan si om oss og vårt samfunn i dag.
Arrangementsansvarlig: Oda Oftung
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
37
OKTOBER
FAGFORENINGER I NORGE ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 2. OKTOBER
KL. 19:00, BETONG
PANEL: Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer
I 1899 BLE ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON STIFTET I NORGE, VED BEHOV FOR EN ARBEIDERBEVEGELSE FOR Å FÅ BUKT MED SOSIALE OG ØKONOMISKE PROBLEMER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN. I dag er over 880 000 medlemmer tilsluttet LO via ulike fagforbund. Landsorganisasjonen står sterkt i det norske samfunnet, men er også omdiskutert: Mange mener at LO sitt nære forhold til Arbeiderpartiet er problematisk, og at fagforeningen er blitt et verktøy for partiet. Hvilken rolle spiller norsk arbeiderbevegelse for samfunnet i dag, og hvor sterkt står den? 38
Arrangementsansvarlig: Øivind Thorsen Kulsrud Kim Kristensen
STUDENTERSAMFUNDET.NO
OKTOBER
DET NORSKE STUDENTERSAMFUND 200 ÅR: FORENINGSAKTIVITET, DEBATT OG GRISEFESTER AKADEMISK VORSPIEL med TOR IVAR HANSEN
FREDAG 4. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
DNS ER NORGES ELDSTE STUDENTERSAMFUND, STIFTET I 1813. I ÅR FEIRES TO ÅRHUNDRER MED FORENINGSVIRKSOMHET, POLITISK AKTIVITET OG FESTLIGHETER AV MANGFOLDIG ART.
Hans Majestet Den Gyldne Gris har preget DNS’ historie helt fra sitt opphav som sparegris til inntekt for nytt studenterhus midt på 1800-tallet og frem til i dag. I oktober feires Studentersamfundets høye beskytter med den 20. ordinære Grisefest. Historiker Tor Ivar Hansen gjester til Grisens ringe bolig, Chateau Neuf, for å fortelle om H.M. Grisen og Studentersamfundets historie.
Arrangementsansvarlig: Hannah Kristine Lunde
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
39
OKTOBER
KUNST OG LITTERATUR I RUSSLAND UPOPULÆR AFTEN med JAHN OTTO JOHANSEN
MANDAG 7. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
RUSSLAND HAR GJENNOM HISTORIEN GJENNOMGÅTT STORE POLITISKE ENDRINGER. HVORDAN HAR DENNE UTVIKLINGEN PÅVIRKET DEN RUSSISKE KUNSTEN?
Fra proletarismens grensesprengende brutalitet etterfulgt av småborgerlig sosialistiske realisme og det moderne. Under det meste av sovjetperioden var moderne kunst forbudt; den ble dyrket privat av de såkalte “uoffisielle” kunstnere og solgt til samlere og til utlandet. Etter Sovjetunionens oppløsning har kunstnere innen maleri, litteratur og musikk stort sett kunnet arbeide tilsynelatende fritt. Samtidig ser vi fortsatt en rekke aksjoner mot moderne kunstutrykk og utstillinger holdt av uavhengige museer og private samlere. Hvorfor er det slik? Det politiske aspektet står fortsatt sterkt og mange parter skal ha en finger med i spillet. Hva slags maktspill lå for eksempel bak Pussy Riots uhensiktsmessige høye dommer? Forfatter og tidligere utenrikskorrespondent gjennom 40 år Jahn Otto Johansen har arbeidet med Russland og Øst-Europa et helt yrkesliv, hans siste bok: “Mitt liv med Moder Russland” kom i 2009. I kveld gjester han Studentersamfundet og Upopulær aften for å snakke om kunstens utvikling i Russland fra Oktoberrevolusjonen til i dag.
Arrangementsansvarlig: Marte Fjeld Høllen 40
STUDENTERSAMFUNDET.NO
OKTOBER
SOLOTERRORLOVEN ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 9. OKTOBER
KL. 19:00
ETTER 22. JULI OG DEN PÅFØLGENDE GJØRV-KOMMISJONENS RAPPORT BLE DET KLART AT SIKKERHETEN I NORGE VAR AV BEGRENSET KVALITET. ET HOVEDPROBLEM VAR MANGLENDE DETALJER I HVA SOM UTGJØR SKJELLIG GRUNNLAG TIL MISTANKE. Det ble hevdet at Anders Behring Breivik kunne ha blitt stoppet før noe skjedde og mest trolig bare blitt bøtelagt grunnet uforsvarlig bevaring av potensielt farlige stoffer. For å kunne møte denne problemstillingen ble lovverket endret og man fikk et utvidet grunnlag for mistanke. Kritikere har hevdet at det nå er gått så langt at man kan bli mistenkt simpelthen ved å ha vanlige husholdningsartikler på kjøkkenet. Tilhengere hevder at det kan være nødvendig med ytterligere utvidelser av mistankegrunnlaget. Det hevdes at etterforskningsorganer i Norge bør tilkjennegis folkets tillit i deres virke. Samtidig gjenstår spørsmålet: er dette mer demokrati og mer åpenhet?
PANEL: Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
Arrangementsansvarlig: Svein Tømmerdal D.y.
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
41
OKTOBER
SENECA AKADEMISK VORSPIEL med KARL KRISTIAN KIRCHHOFF
ONSDAG 9. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
TIDLIGERE FORMAND VED DET NORSKE STUDENTERSAMFUND KARL KRISTIAN RÅDAHL KIRCHHOFF GJESTER AKADEMISK VORSPIEL FOR Å SNAKKE OM SENECA OG HIPPOLYTOS’ GULLALDER-TALE.
I Hippolytos’ gullalder-tale referer Seneca til Ovid. Referansene viser at Hippolytos konstruerer sin gullalder fra to inkompatible idealer: den myke gullalderen som vi finner hos Ovid, og Vergils forestilling om at mennesket foredles gjennom en hard og primitiv eksistens. Gjennom Richard Thomas’ analysemetode mener Kirchhoff å ha funnet at bruken av referanser til Vergil og Ovid tillater Seneca å avsløre grunnlaget for Hippolytos’ vrangforestilling. Dette gir sterke indikasjoner på at Seneca bruker poetiske referanser for å belyse Hippolytos’ karakter. Fra et stoisk ståsted er han irrasjonell, fordi han tilskriver en følelsesmessig reaksjon moralsk verdi. Men denne impulsen antar et dekke av rasjonalitet, og får dermed definisjonen «patologisk idealisme», som kjennetegnes ved dannelsen av en kompleks fantasiverden – nemlig gullalderen – hvis formål er å legitimere disse følelsene. Patologisk idealisme kan bane vei for en politisk lesning av Seneca, da den, som motivasjonsfaktor, kan forstås som et bidrag til diskusjonen omkring dilemmaet om politisk deltagelse.
Arrangementsansvarlig: 42
Ola Skar
STUDENTERSAMFUNDET.NO
OKTOBER
HISTORISK HOMOKAMP UPOPULÆR AFTEN med KIM FRIELE
MANDAG 14. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
“FRIHET ER INGEN SELVFØLGE! FRIHET FORUTSETTER AT DE SOM HERSES MED GJØR OPPRØR! Den frihet og det likeverd homofile og lesbiske nyter i dag er aldeles ikke milde gaver fra et og annet tilfeldig generøst Storting, men et resultat av vår egen mangeårige kamp. Bedre liv enn for bare 20 år siden er så visst ingen belønning, verken fra oven eller fra ymse regjeringer. Bedre liv er vår livgivende gave til oss selv, etter en lang, aktverdig kamp for ulikhetenes likeverd og menneskerettigheter for alle – og vel å merke i alle land! ”
Arrangementsansvarlig: Oda Oftung
Kim Friele, en av våre aller viktigste forkjempere for skeives rettigheter i Norge gjester Upopulær aften for å ta oss med på en historisk reise for å se på kampen for homofiles rettigheter.
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
43
OKTOBER
MUSLIMER OM ISLAM PANEL: ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 16. OKTOBER KL. 19:00, BETONG
Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
DEN FØRSTE MOSKÉEN I NORGE BE BYGGET I 1974. SIDEN HAR DE BLITT FLERE OVER HELE LANDET, MEN ANTALLET FORTELLER KANSKJE MER OM ULIKE RETNINGER INNENFOR ISLAM FREMFOR MEDLEMMER: ETTER HVERT SOM ISLAM HAR FÅTT INNPASS I NORGE GJENNOM INNVANDRING FRA FLERE LAND, SER VI OGSÅ AT MOSKEENE GJENSPEILER NASJONALITET OG ULIKE RELIGIØSE AVGREININGER INNENFOR SAMME RELIGION.
I den norske islamdebatten møter vi sjelden muslimer i diskusjon om hva islamsk religion, lov, rett og innhold faktisk er. På den ene siden oppfattes islam som én religion, på den andre vet vi at det er store forskjeller mellom sufister, shia- og sunnimuslimer, og at det finnes religiøse samfunn som definerer seg som muslimer, uten å bli godtatt som islam av andre islamske samfunn. Noen land har islam soim ’kilde til den offentlige loven’, andre ikke. Hvordan er forholdet mellom den personlige og offentlige religiøsiteten i et samfunn som beveger seg vekk fra organisert, offentlig religion? Finnes det et norsk islam?
44
Arrangementsansvarlig: Hanne Linn Skogvang
STUDENTERSAMFUNDET.NO
OKTOBER
DEDUCTION AND LOGICAL FALLACIES INESCAPABLE LOGIC AKADEMISK VORSPIEL med DRAGANA BOZIN
FREDAG 18. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
DEDUCTIONS ARE A MAJOR PART OF SCIENTIFIC AND COMMON DISCOURSE AND POOR DEDUCTION LEADS TO UNFOUNDED CONCLUSIONS, WEAK TO COUNTER ARGUMENTS. Senior lecturer at the University of Oslo Dragana Bozin will talk about this subject in her own precise way.
Arrangementsansvarlig: Brage Bull-Hansen KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
45
OKTOBER
SATANS BARN UPOPULÆR AFTEN med ASBJØRN DYRENDAL MANDAG 21. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET
“THERE IS A BEAST IN MAN THAT SHOULD BE EXERCISED, NOT EXORCISED” I 1966 ble det første organiserte miljøet rundt satanisme opprettet, ’the Church of Satan’ av Anton Szander LaVey i San Francisco, men ideen om tilbedelse av Bibelens antagonist er langt eldre; Satan er både assosiert med Lucifer, Nietczhes ’übermensch’, hedenske og monoteistiske mytologiske kilder. Lex Satanicus, satanismens etiske kodeks fremhever eksempelvis verdier som vitalitet, ansvarlighet, nytelse, godhet som opposisjonelle til åndelighet, selvbedrag, avholdenhet og passivitet, og anvender et språk som ofte forbindes med det dyriske. Satanismens i dag mange, sammensatte miljøer, med både gnostiske, individorienterte, okkulte, mystiske og ’selvreligiøse’ impulser, som ofte nevnes i samme åndedrag som studiet av nyreligiøsitet og moderne religion. Hva er imidlertid satanisme i dag? Hva innebærer det å bekjenne seg til det som tradisjonelt har vært forbundet med det onde i motsetning til det gode? Ideen om ’det onde’ har kanskje endret seg – er satanisme en opposisjonell religion
Arrangementsansvarlig: Hanne Linn Skogvang 46
STUDENTERSAMFUNDET.NO
OKTOBER
MENNESKE 2.0 : ØNSKEDRØM ELLER MARERITT?
PANEL: OLE MARTIN MOEN, filosof
ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 23. OKTOBER
KL. 19:00, BETONG
LARS ØDEGÅRD, leder av bioteknologinemda
MANGE PÅPEKER AT DEN MENNESKELIGE UTVIKLINGEN STOPPET OPP STRAKS VI HAVNET PÅ TOPPEN AV NÆRINGSKJEDEN FOR MANGE TUSEN ÅR SIDEN. MORGENDAGENS PROBLEMER KAN LIKEVEL SETTE PRESS PÅ MENNESKEHETEN. Global oppvarming, forurensing, romfart, matmangel, overbefolkning, stråling og mange andre utfordringer kan vise seg å være uoverkommelige for våre fysiske og mentale evner. Transhumanismen står for tanken om å bruke moderne teknologi for å forbedre våre svakheter og videreutvikle vårt potensiale. Med teknologiens hjelp kan det også i framtiden være mulig å konstruere et samfunn der ingen behøver å lide. Der hvor transhumanistene mener en slik utvikling er ønskelig og nødvendig, mener skeptikerne at de potensielle forskjellene mellom individer, klasser og samfunn vil økes ved innføring av en transhumanistisk bruk av teknologien. Trenger vi lidelse eller kan alle være lykkelige for alltid? Er det nødvendig å leke gud, eller burde vi fortsette der evolusjonen slapp? Er det noe iboende menneskelig vi kan miste ved å transcendere vårt nåværende potensial? Burde vi stole på våre begrensede evner til å løse alle fremtidige problemer?
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
Arrangementsansvarlig: André Nilsen
47
OKTOBER
MITT LIV VAR DRAUM OLAV H. HAUGES LIV OG DIKTNING AKADEMISK VORSPIEL med KNUT OLAV ÅMÅS
FREDAG 25. OKTOBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
OLAV H. HAUGE NYTTA LIVET SITT TIL Å BLI EIT MENNESKE SOM VAR I STAND TIL Å TA SJØLVSTENDIGE VAL. HAN SKJØNA AT EIN MÅTTE LEVA OG RØYNA SEG FRAM TIL LØYSING OG INNSIKT I DEI MANGE PROBLEM HAN MØTTE – EINSEMD, KJÆRLEIKSLENGT OG ALVORLEG MENTALSJUKDOM GJENNOM FLEIRE TIÅR. Ein gong i 1960-åra spør han seg i dagboka si om kva slags liv det er han har: “Kvar bur du? Kvar held du til? I ditt verk, i ditt arbeid? Eller i kvardagen? Det er spursmålet. Det segjer kven du er. Her er valet. Her er skilsmålet. Du kan ikkje venta det vert noko av å leva i kvardagen.” Nokre månader seinare ber han likevel om orsaking for at han lever livet sitt i verda til det trykte ordet, skrifta, bøkene, litteraturen. Nesten alt han ser, ser han gjennom dei brilleglasa. Han skriv nemleg: ”Eg talar helst um dikting og bøker når eg kjem saman med folk. Eg held meg no ein gong i Gutenberg-galaksen, og kan ikkje hjelpa for det. Alle stjernor er ikkje like sterke og sume er daude klotar som sviv i rømdi, dei ser ut til å ha liv, og lyser med bleikt skin som månen. Sume er eldsprutande som soli.” Så, var det eit skrive og lese liv -- eller var det eit levd liv? Kva slags tilvære fekk han i og med bøkene? Og kva slags kvardagar greidde han å skapa seg, i frukthagen i Ulvik?
Knut Olav Åmås har ein doktorgrad i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og er kultur- og debattredaktør i Aftenposten.
Arrangementsansvarlig: 48
STUDENTERSAMFUNDET.NO
Ola Skar
OKTOBER
ET VIRTUELT MESTERVERK UPOPULÆR AFTEN med JON BING og RAGNAR TØRNQUIST MANDAG 28. OKTOBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET DATASPILL HAR BLITT EN DEL AV VÅR FELLES KULTURELLE BEVISSTHET. MANGE AV OSS SOM ER UNGE I DAG VIL KUNNE TREKKE FREM ET SPILL SOM HAR HATT EN LIKE STOR INNFLYTELSE PÅ VÅRE LIV SOM DE BØKER VI HAR LEST ELLER FILMER VI HAR SETT.
Etterhvert som mediet har utviklet seg, har det også blitt skapt større rom for å utforske og utfordre dataspillenes muligheter som fortellerform og visuelt uttrykk. Nye finansieringsformer gir muligheter for å gjøre seg uavhengige de store spillutgiverne, og man får med dette større frihet til å utrykke sine visjoner. Er vi vitne til oppblomstringen av en helt ny kunstform? Utgjør dataspillene en ny måte å fortelle historier på, eller er spillmediet først og fremst et visuelt medium? Umuliggjør dataspillenes grunnleggende interaktivitet dem i å være uttrykk for en kunstnerisk visjon, eller er tvert imot interaktiviteten et nytt verktøy for den kommende spillkunstner? Vi som har følt på kroppen hvor betydningfullt et vellaget og godt gjennomtenkt spill kan være, er interessert i å vite hvor veien går videre. Kulturutvalget arrangerer derfor Upopulær Aften om dataspillets muligheter og spillmediets fremtid. Science fiction-forfatter Jon Bing møter Ragnar Tørnquist, forfatter av «Drømmefall» og «Den Lengste Reisen». Arrangementsansvarlig: Jørn Kløvfjell Mjelva
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
49
OKTOBER
STOP THE PRESSES! ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 30. OKTOBER
KL. 19:00, BETONG
PANEL: PAUL BJERKE, Klasskampen/De Facto
KAN PRESSEN TJENE BÅDE FOLKET OG AKSJONÆRENE?
Under nordiske mediedager i mai ble rapporten «Journalistikk og demokrati» fremlagt. Hensikten med rapporten var å kartlegge tilstanden til norsk presse, og undersøke de utfordringer man står overfor med økt digitalisering og et endret mediemarked. Et mindre og mer konkurransepreget marked har ledet til at en rekke aviser har måttet kutte i ressurser og bemanning. For å enda forene dette med kravene til aksjonærer og annonsører, velger man da gjerne å bruke ressurser og spalteplass på å levere de artikler folk helst vil lese, og mindre på å produsere journalistikken folk bør lese.
TORRY PEDERSEN, redaktør for VG HILDE HAUGSGJERD, redaktør for Aftenposten Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
Er det mulig for pressen å utfylle sitt demokratiske mandat i dagens situasjon, eller er vi nødt til å akseptere at avisene har blitt en del av underholdningsindustrien? Kulturutvalget gir denne onsdagen redaktørene for de tre største mediebedriftene i Norge mulighet til å svare på kritikken som har blitt rettet mot dem, og diskutere hva som bør være deres og avisenes rolle i fremtiden.
50
ARRANGEMENTANSVARLIGE Arrangementsansvarlige:
JørnInga Kløvfjell Helgùdottir MjelvaIngulfsen Martin Jørn Tveten Kløvfjell Mjelva
STUDENTERSAMFUNDET.NO
NOVEMBER
BARN SOM KOMMER MED STORKEN ER SURROGATI GALT? AKADEMISK VORSPIEL med OLE MARTIN MOEN FREDAG 1. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET
SURROGATIDEBATTEN HAR VERSERT I MEDIENE DET SISTE ÅRET, UTEN AT DEN HAR FÅTT DEN BREDDE OG DYBDE SOM ET SÅ KOMPLISERT TEMA KREVER. DET GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅLET ER DET MORALSKE.
Post doc ved universitetet i Oslo og aktiv samfunnsdebattant Ole Martin Moen vil utdype temaet fra et anvendt-etisk perspektiv.
Arrangementsansvarlig: Brage Bull-Hansen
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
51
NOVEMBER
PERSONVERN OG PRIVATLIV UPOPULÆR AFTEN med OVE SKÅRA
MANDAG 4. NOVEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
OVERVÅKNING, DATALAGRING, GOOGLE GLASS -- VERN AV PRIVATLIV OG PERSONOPPLYSNINGER BLIR STADIG MER UTFORDRENDE I MØTE MED NY TEKNOLOGI. For 20 år siden vår en sannsynligvis fotojournalist med en unormal dedikasjon til arbeidet dersom man bar på et kamera til alle døgnets våkne timer. I dag er det nok et konservativt overslag å hevde at langt over halvparten av alle nordmenn til alle døgnets tider har mulighet til å ta et bilde og laste det opp til internett i løpet av sekunder. Teknologien fosser frem: Raskere datamaskiner og forbedrede lagringsmuligheter har gjort storstilt innsamling av data fra internett og mobil, enten det er i form av EUs datalagringsdirektiv eller NSA og andre hemmelige tjenesters overvåkningsprogrammer, til en relativt enkel og rask affære. Eksisterer det fortsatt en håndhevbar grense mellom privatliv og offentlighet, og er den i ferd med å viskes ut? Er personvernet dømt til for alltid å ligge ett skritt bak teknologiutviklingen, og kan hensyn til personvern og privatliv kombineres med sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse? Upopulær aften inviterer til samtale om personvern og privatliv i det 21. århundre med informasjonsdirektør i datatilsynet, Ove Skåra.
Arrangementsansvarlig: 52
STUDENTERSAMFUNDET.NO
Thorstein Sjursen
NOVEMBER
CYBERSIKKERHEIT I NOREG ER VI TRYGGE? PANEL: ONSDAGSDEBATTEN
ONSDAG 6. NOVEMBER
KL. 19:00, BETONG
I DEI SISTE ÅRS TRUSSELVURDERINGAR FRÅ ETTERETNINGSTJENESTA, NASJONAL SIKKERHEITMYNDIGHEIT (NSM) OG POLITIETS SIKKERHEITSTJENESTE (PST) BLIR TRUSSELEN MOT DET DIGITALE ROM FRAMHEVD SOM EIN TRUSSEL I DRAMATISK UTVIKLING OG BLIR SIDESTILT MED TRUSSELEN FRÅ INTERNASJONAL TERRORISME.
Ikke fastsatt. Se studentersamfundet.no for oppdateringer.
Det som er spesielt med cybertrusselen er dens udefinerte natur, der aktørane bak trusslane kan blandt anna vere statlege etteretningsorganisasjonar, militære motstandarar, aktørar i næringslivet, terroristar, hackergrupper og enkeltpersonar. Og målet kan vere alt frå statar, infrastruktur og militære til interessegrupper og enkeltpersoner. Er vi i norge trygge frå slike digitale trusslar? Kva blir gjort for å sikre samfunnet og befolkninga frå slike angrep? Er det godt nok?
Arrangementsansvarlig: Kristian Bjørke
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
53
NOVEMBER
WOLFGANG PLAGGE: TONER OG FARGER AKADEMISK VORSPIEL med WOLFGANG PLAGGE
FREDAG 8. NOVEMBER
KL. 19:00, BIBLIOTEKET
FORESTILLINGEN OM AT DET ER ET SAMSVAR MELLOM MUSIKK OG FARGER ER GAMMEL. SAMTIDIG HAR MAN NYLIG KOMMET FREM TIL AT VI TREKKER OPP DE SAMME SAMMENHENGENE MELLOM FARGER OG MUSIKK, OG AT FARGEN VI ASSOSIERER MED EN MELODI AVHENGER AV HVILKE FØLELSER DEN VEKKER, OG IKKE HVILKEN KULTUR VI TILHØRER. Når vi hører Mozarts første fløytekonsert vil de fleste av oss tenke på lysegult og oransje. Wolfgang Plagge gir sin musikalske innføring i dette allmenne fenomenet.
Wolfgang Plagge er en av Norges store musikalske profiler. Som pianist har han vunnet flere nasjonale og internasjonale priser og legater. Han er også en egenartet og mangesidig komponist med en omfattende produksjon.
Arrangementsansvarlig: 54
Vegar Guleng
STUDENTERSAMFUNDET.NO
NOVEMBER
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
55
NOVEMBER
56
STUDENTERSAMFUNDET.NO
NOVEMBER
EKSORSISTEN I DET 21. ÅRHUNDRE UPOPULÆR AFTEN med CHRISTIAN FALCK og FREDRIK HORN AKSELSEN MANDAG 11. NOVEMBER KL. 19:00, BIBLIOTEKET
FÅ TING ER LIKE UKJENT OG SKREMMENDE SOM DEN KATOLSKE KIRKES EKSORSISTISKE RITUALER. I FILMEN EKSORSISTEN I DET 21 ÅRHUNDRE MØTER SEEREN VATIKAN-GODKJENTE, OG EN AV FÅ EKSORSISTER I EUROPA JOSÉ ANTONIO FORTEA. Han reiser verden rundt på oppdrag for å opplyse massene om demoniske besettelse. Constanza, en colombiansk kvinne, er desperat på jakt etter Fr. Forteas hjelp. Hun hevder å ha vært besatt av demoner i nesten 15 år. Hun gjennomgår et rituale for djevelutdrivelse før hun til slutt ser den spanske eksorsisten som et siste håp for åndelig frigjøring. Hvordan tar man seg inn i en slik verden? Skaperne bak filmen Christian Falck og Fredrik Horn Akselsen gjester denne kvelden Upopulær aften for å fortelle om hvordan det var å følge eksorsisten og den besatte kvinnen. En reise for å dokumentere et av verdens mest hemmelige og mystiske ritualer – det katolske ritualet for eksorsisme.
Arrangementsansvarlig: Oda Oftung KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
57
NOVEMBER
ONSDAGSDEBATTEN ONSDAG 13. NOVEMBER KL. 19:00, BETONG
AKTUELL DEBATT VI HOLDER DATOEN ÅPEN FOR SAKER SOM DUKKER OPP I DET OFFENTLIGE ORDSKIFTET. DEBATTEN VIL BLI LANSERT I FORKANT BÅDE PÅ FACEBOOK OG STUDENTERSAMFUNDET.NO
58
STUDENTERSAMFUNDET.NO
TAKK TIL... Alle kulturutvalgets medlemmer Gamle aktive for gode råd og kloke innspill Hovedstyret ved Det Norsk Studentersamfund samt resten av foreningene ved Det Norske Studentersamfund Chateau Neufs førsteklasses og uerstattelige teknikere, slottsmestre og sivilarbeidere Korrekturleserne for god innsats Våre samarbeidspartnere, deriblant Det Norske Videnskapsakademi, Argument Tidsskrift Rektor for Universitet i Oslo, Ole Petterr Ottersen, samt øvrig rektorat for deres deling av kunnskap og kompetanse Akademika Blindern for godt samarbeid Til sist takker vi vårt stadig voksende, engasjerte og kunnskapstørste publikum, som gjør vårt arbeid verdt sin andel slit.
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
59
AKTIVE MEDLEMMER HØSTEN 2013 LEDER:
Håkon Søiland
AV-REDASJONEN:
OD-REDAKSJONEN:
Nestleder:
Ingvild Aabye
Økonomiansvarlig:
Martin Tveten
PR-koordinator:
Thorstein Sjursen
Ola Skar Edvard Bjørnson Anders Krosshavn Vik Vegar Guleng Brage Bull-Hansen
Redaktør Upop:
Oda Oftung
Redaktør OD:
Hanne Linn Skogvang
Redaktør AV:
Ola Skar
Hanne Linn Skogvang Jørn Kløvfjell Mjelva Kristian Bjørke Sven Tømmerdal D.y. Øivind Thorsen Kulsrud Kristin Celius Øystein Rustenberg Hveding Kim Kristensen Kine Camilla Jakobsen Thor Alexander Almelid Robin Kubara Håkon Søiland Inga Ingulfsen Daniel Corneliussen Andre Nilsen
KULTURELITENS RÅD: Ane Dommersnes Jølbo Ingeborg Lauvhjell Åse Sjøstrand
62
UPOP-REDAKSJONEN: Oda Oftung Thorstein Sjursen Emilie Ruud Marte Fjeld Høllen Nora Helset Alexandra O’Neal Trine Pedersen Krigsvoll
STUDENTERSAMFUNDET.NO
DU FINNER ALLTID FERSK INFORMASJON OG OPPDATERTE ARRANGEMENTER PÅ:
STUDENTERSAMFUNDET.NO
KULTURUTVALGET — PROGRAM HØST 2013
@KULTURUTVALGET
KULTURUTVALGET
63