2.2 Fritidsaktiviteter, frivillighet og foreningsliv

Fra 9–10 år blir YouTube et viktig kulturtilbud. Når det gjelder de unge, viser undersøkelsen at digitale tilbud dominerer hos ungdommene. Man har også spurt hva ungdommene forstår og assosierer med ulike begrep som «kultur», «museum», «teater», «publikum» o.l. Det gir interessant bakgrunnsinformasjon for å forstå kulturvanene deres. Andre sentrale funn i denne undersøkelsen var at barn og unge ønsker å være aktive framfor passive i møte med kunst og kultur, og at den positive opplevelsen øker når tilbudet er tilpasset målgruppen.

Det finnes noen tall i enkelte av undersøkelsene over fritidsaktiviteter som ikke er knyttet spesifikt til kultur- eller mediebruk. De finnes f.eks. i seksjonen «Fritidsaktiviteter» i Ungdata (Bakken 2019:45). Her finner vi kategoriene «organisert fritid», «hjemme», «ute med venner» og «mediebruk». Under kategorien «organisert fritid» kommer prosentandelen av tilknytning til fritidsorganisasjoner fram. Her ser vi at elever på ungdomstrinnet i langt høyere grad er aktive i fritidsorganisasjoner enn elevene i den videregående skole. Videre kommer det fram at aktiviteten har vært svært stabil i den siste tiden.

Figur 5. Faksimile fra Ungdataundersøkelsen (Bakken 2019:47).

Videre viser Ungdata-tallene (figur 6) at det særlig er idrett som aktiviserer ungdommer i fritidsorganisasjoner, og at både fritidsklubber og religiøse foreninger tiltrekker seg flere deltagere enn kulturskolen og musikkaktiviteter som kor, korps og orkester i regi av organisasjoner.