2.6 Behov og motivasjoner

Det finnes også studier som peker i en litt annen retning. For eksempel indikerer tall fra ulike skoler i Drammen at ungdom med multikulturell bakgrunn bruker bibliotek oftere (Hylland og Haugsevje 2019: Kap. 5.). Det viser at vi ikke bør være for kategoriske med å etablere sosioøkonomiske skillelinjer. Det viser også undersøkelsen Barn og unges kulturbruk i Oslo (Norsk publikumsutvikling/Opinion 2017). Mer om denne under.

For å få belyst spørsmål knyttet til barn og unges egne behov og ønsker, vil vi se på fire publikasjoner: Barn- og unges stemmer – Kunst og kultur (Kulturtanken 2019), Barn og unges kulturbruk i Oslo (Norsk publikumsutvikling/Opinion 2017), Fritid, frihet og felleskap. Kunnskap og løsninger i lokalt kulturarbeid blant barn og unge (Hylland og Haugsevje 2019), samt artikkelen Kultur for å delta – Når kulturpolitiske idealer skal realiseres i praktisk kulturarbeid (Haugsevje mfl. 2016).

I 2017 kartla Norsk Publikumsutvikling og Opinion AS barn og unges kulturbruk i Oslo. De undersøkte kulturbruk hos barn og unge både som publikum og som utøvere. Undersøkelsen var basert på en kombinasjon av kvantitative spørreundersøkelser på web og telefon og intervju. Målgruppen var barn og unge fra 0–20 år. For aldersgruppen 0–14 år var det foreldrene som svarte, for aldersgruppen 15–20 år svarte ungdommene selv. Undersøkelsen konkluderer med at det er mindre sosiale forskjeller i kulturbruk «enn man kanskje skulle tro», forholdsvis like resultater for Oslo øst og vest. Barn og unge er i hovedsak fornøyd med kulturtilbudene som de benytter. Når det gjelder motivasjon for delta, oppgis «interesse», «tilpassing» og «sosialt fellesskap» som viktige begrunnelser. Barn og unge bruker kultur mest i privat regi, men også mye i offentlig regi. Kulturtilbud i barnehage og skole synes å ha liten innvirkning på kulturbruk ellers.

Til spørsmålet om hvilke kulturtilbud barn og unge har benyttet det siste året, har kino og bibliotek størst oppslutning med over 80 % som svarer at de har vært der minst en gang det siste året. Dernest kommer museum som over 60 % oppgir at de har besøkt. I motsatt side av skalaen er det over 70 % som oppgir at de aldre har vært i operaen og over 60 % som oppgir at de aldri har vært på musikkfestival, tilsvarende negativt tall for revy, show og musikal. Undersøkelsen viser også hvordan dette fordeler seg på de to alderskategoriene: barn (0–14 år) og unge (15–20 år). Studien ser dessuten på besøk ved de største kulturinstitusjonene i Oslo. Undersøkelsen fant få forskjeller i kulturbruk mellom de to brukte kategoriene «ikke-vestlige innvandrerbarn» og «andre».

Ett spørsmål i undersøkelsen dreier seg om barrierer for kulturbruk. Sentrale barrierer synes å være tilpasning til alder, tid, økonomi, men også at det er «lite interessant», «kjedelig» og «ingen å gå sammen med» kommer høyt opp som barrierer for deltakelse.

Når det gjelder motivasjon for kulturbruk oppgir flest foreldre at det «lærerikt», «spennende» og «hyggelig å gjøre sammen med venner», mens barna legger størst vekt på «hyggelig å gjøre sammen med venner», så «spennende», dernest «hyggelig».