Kommunespeilet No 4 2015

Et magasin fra KS – Kommunesektorens organisasjon No4. Desember 2015

HELSE OG OMSORG:

ETTERLYSNING: FLERE MENN Sykepleier Frank Harald Sørvold ønsker seg flere mannlige kolleger til Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter i Nøtterøy kommune. Som koordinator i «Menn i helse» rekrutterer han mange menn til helsesektoren. Side 6–11

Kommunesektorens organisasjon

Innhold

Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 39/2015

Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo www.ks.no Redaktør Sissel Ambjør sissel.ambjor@ks.no Telefon: 24 13 28 77

6 Etterlysning: Flere menn

Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll ida.grottvik.slettevoll@ks.no Telefon: 24 13 27 64

Hege K. Fosser Pedersen hege.k.fosser.pedersen@ks.no Telefon: 24 13 27 91 Monica Wegling, KS FoU monica.wegling@ks.no Telefon: 951 61 044 Grete Tjønneland, Kommuneforlaget grete.tjonneland@kommuneforlaget.no Telefon: 24 13 28 50

Et sted å leve videre

26 Barnepalliasjon – en kommunal utfordring

Leder

Aktuelt

Ønskes: Flere menn

Et sted å leve videre

Flere menn i helsesektoren

Intervjuet: Flyktningeforskeren

Skoletinget – læring for framtida

Hjelp til innovasjonsarbeid

Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf. 24 13 28 50 bestilling@kommuneforlaget.no

Landet rundt

Ordførerintervjuet

Administrerende direktørs kommentar

Urbanisering og klimaendringer

Adresseendring for abonnenter meldes til: bestilling@kommuneforlaget.no

PhD i offentlig sektor

Barnepalliasjon

ISSN: 1894-5155

Kommunequiz

Opplag: 8.000 Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Bly AS stale@bly.as Telefon: 957 58 998 Forsidebilde: Siv Dolmen

2 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Et sted å jobbe – også for menn Helse- og omsorgssektoren trenger mange nye ansatte i årene som kommer, og en god del av dem bør være menn. Da er historien fra Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter i Nøtterøy kommune inspirerende lesning. For i tillegg til å være et sted å leve, skal sykehjemmet være et sted å jobbe – også for menn. – Det er klart det er en gullbillett, sier Odin Engebraaten i hovedreportasjen i dette nummeret av Kommunespeilet. Den tidligere båtbyggeren snakker om «Menn i helse», et samarbeidsprosjekt mellom statlig og kommunal sektor som tilbyr et utdanningsløp for menn mellom 26 og 55 år. Løpet skal ende med fagbrev som helsefagarbeider, og en trygg, viktig og trivelig jobb i en sektor som skriker etter mer mannlig arbeidskraft. DET ER LETT å gi ham rett: Det er oppløftende å lese om menn fra høyst ulike bakgrunner som utdanner seg og jobber i en sektor som tradisjonelt har vært så til de grader dominert av kvinner. Ikke minst er det godt å lese om hvor stor vekt de legger på at både beboere og ansatte skal trives. STATISTISK SENTRALBYRÅ HAR beregnet at behovet for helsefagarbeidere øker. Forsetter vi som i dag, vil vi i 2035 mangle 57.000 av dem! Da kan vi ikke fortsette med i praksis å utelukke halvparten av oss fra disse jobbene. For å vri litt på slagordet: «Vi må ha dem. Bare må ha dem!» FLYKTNINGSITUASJONEN ER DET som mer enn noe annet preger den politiske debatten og det daglige arbeidet i mange kommuner. Et magasin som kommer ut med fire utgaver i året er naturligvis ikke stedet for informasjon om den akutte situasjonen. Men på KS’ nettsider, www.ks.no, har vi opprettet en egen seksjon for dette temaet. Her skal du til enhver tid finne oppdatert informasjon om situasjonen nasjonalt og i kommunene. SOM STYRELEDER I KS vil jeg likevel bruke også denne plassen til å uttrykke stolthet og anerkjennelse for det alvor og den innsats norske kommuner møter en utfordring ingen av oss – verken på statlig eller kommunal side – har vært borti tidligere.

GUNN MARIT HELGESEN Styreleder

Kommunespeilet No4. Desember 2015

TALL OG FAKTA

AKTUELT

Klart språk i kommunesektoren Foto: Ida G. Slettevoll

Norges energibruk gikk i 2014 ned med fire prosent fra året før. Særlig stor var nedgangen i husholdninger og tjenesteytinger, noe som klart henger sammen med rekordvarmen.

218.000 Årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var første valg i norsk historie der over fire millioner mennesker hadde stemmerett. Dette er en økning på 218.000 personer siden forrige lokalvalg.

25.000 Antall arbeidsledige økte med 25.000 fra 3. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015. Hele 23.000 av dem var menn.

3,4

MILL

Kollektivtransporten økte med på 3,4 millioner flere passasjerer i 2. kvartal 2015, sammenliknet med samlet kvartal året før. All økning var innen passasjertransport på bane.

Landets ambulanser kjørte i fjor 31 millioner kilometer, noe som tilsvarer 781 ganger rundt jorda ved ekvator.

Anna Holm Vågsland og Kristin H. Walstad leder programmet for klart språk i Kommunesektoren.

KS satser langsiktig på klart språk i kommuner og fylkeskommuner. Uklart språk koster ikke bare samfunnet dyrt. Det bidrar også til å bygge barrierer for et levende lokaldemokrati. – Undersøkelser viser at mer enn 30 prosent av befolkningen ikke forstår innholdet i offentlig informasjon. Det er alvorlig og det ønsker vi å gjøre noe med, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen. I juni vedtok KS gjennomføring av programmet «Klart språk fra kommunesektoren» som i utgangspunktet skal gå over fem år, fram til 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter programmet økonomisk. – KS er veldig stolt over å kunne lansere et nasjonalt program for klart språk i kommunesektoren, sier Helgesen. Hun trekker fram at klart språk både styrker tilliten til lokaldemokratiet i tillegg til å spare ansatte for unødvendig merarbeid. Programmet tilbyr blant annet grunnkurs i klarspråkarbeid til kommunalt ansatte. Det er også satt av en million kroner til språk- og prosjektstøtte, som kommuner og fylkeskommuner kan søke på. – Få kommuner har i dag satt av tid og penger til språkarbeid. Derfor vil vi etablere en ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke på støtte til ulike aktiviteter, sier programleder Anna Holm Vågsland. Stavanger kommune har allerede jobbet med klart språk i en årrekke. Prosjektleder i Stavanger, Kristin H. Walstad, er også en del av den nasjonale programledelsen i KS. – Det er flere grunner til denne språksatsingen. Et viktig aspekt handler om å bygge tillit til offentlig sektor og forebygge utenforskap. Å utforme informasjon på en måte som flest mulig kan forstå, fremmer inkludering og bedrer forutsetningene for aktiv samfunnsdeltakelse i alle befolkningsgrupper, sier Walstad. IDA G. SLETTEVOLL

KILDE: SSB

4 Kommunespeilet No4. Desember 2015

8 av 10 foreldre fornøyde med barnevernet

– Hjelpetiltak er det barnevernet jobber mest med. Likevel har det fått lite oppmerksomhet, også på forskningsfeltet, sier Øivin Christiansen. Han er en av forskerne bak prosjektet «Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak», som er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Foto: Scanpix

En ny forskningsrapport viser at foreldre som får hjelp av barnevernet opplever hjelpen som god og nyttig.

IA-PRIS TIL ULVIK

Både foreldre og ungdommene er godt fornøyde med hjelpetiltak som er satt i gang av barnevernet.

Nyttige hjelpetiltak – Hjelpetiltak er mange ting, men det som er felles er at det er tiltak barn får mens de bor hjemme. Hensikten er å hjelpe familien, slik at barnet får den støtte det trenger, og at man unngår at barnevernet må plassere barnet. I all hovedsak er det basert på frivillighet, sier Christiansen. – Nesten uansett hva slags tiltak foreldrene har mottatt, så opplever de at det har vært til hjelp og at det har vært et godt samarbeid. 70–90 prosent er fornøyde, fortsetter han.

Mer råd og veiledning Rapporten viser at hjelpetiltakene har endret seg over de siste årene. Barneverntjenestene setter sjeldnere inn tradisjonelle tiltak som støttekontakt og tilsyn, mens de i økende grad benytter ulike varianter av råd og veiledning til foreldrene. – Den faglige begrunnelsen for dette er at tradisjonelle tiltak har hatt lite innflytelse på situasjonen hjemme. Det er åpenbart at mange familier sliter med vansker på mange områder og

derfor trenger en kombinasjon av tiltak. Da er det en fordel at barnevernet både kan gi veiledning til foreldre og samtidig hjelpe barnet på andre måter, sier Christiansen.

Pleie og omsorgsavdelingen i Ulvik Herad fikk IA–prisen 2015 for sin snuoperasjon «prosjekt sjukefråværsarbeid» som startet i 2008. De har vist at ved å ta bevisste valg, forankre IA-arbeidet og jobbe langsiktig og systematisk, kan en gjøre store endringer både for arbeidsmiljøet, for sykefraværstallene og for den tjenesten de leverer.

Unges medvirkning Rapporten slår også fast at barnets rett til medvirkning i egen sak er styrket. I likhet med foreldrene, er ungdommene som er intervjuet fornøyd med hjelpetiltakene de har mottatt. Flere påpeker at de ikke kjenner seg igjen i de negative beskrivelsene av barnevernet som formidles i media. Dette gleder rådgiver Veslemøy Hellem i KS. – Rapporten er en veldig viktig anerkjennelse av det kommunale barnevernet, sier hun. Hellem ledet prosjektet «Evaluering av hjelpetiltak», som tok sikte på å sette barn og ungdom i sentrum for sine egne tiltaksplaner i barnevernet. Konklusjonen var at evalueringsmetodikken ga økt brukerdeltakelse.

SKOLEPRIS TIL GJØVIK Dronning Sonjas skolepris 2015 gikk til Gjøvik videregående skole for sitt systematiske arbeid med læringsmiljøet. Det preges av åpenhet, tillit og god samhandling mellom elevene og de ansatte. – Jeg er imponert over hvordan skolen systematisk involverer elevene i skolemiljøarbeidet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

IDA G. SLETTEVOLL

MATOMSORGSPRISEN 2015 TIL HUNDSUND SKOLERESTAURANT Foto: Morten Holt

Prisen utgis årlig av Kost- og ernæringsforbundet og fagbladet Horeca, til fagpersoners nyskapning og kvalitetsheving innen matomsorg. På Hundsund ungdomsskole blir det servert varm lunsj daglig, og tilbudet blir stadig utvidet. Juryleder Ivar Villa beskriver skolerestauranten på Snarøya som et utstillingsvindu for ordning av skolemat i praksis, og håper pristildelingen til skolerestauranten vil øke engasjementet rundt gratis skolemat for alle landets elever. Prisen ble mottatt av initiativtaker Liselotte Bjelke.

KLIMAPRIS TIL HVALER Hvaler kommune er vinneren av «Årets lokale klimatiltak 2015» som ble delt ut på Zerokonferansen. Hvaler vinner prisen for tiltaket «Hvaler solpark», som involverer innbyggerne i omfattende utbygging av lokale solcelleanlegg som er godt koblet til nettet.

VILDE ÅRVOLD CROWO

Kommunespeilet No4. Desember 2015

TRIVSEL: Sykepleier Frank Harald SĂ¸rvold fĂĽr frem smilet hos de fleste. Her sammen med beboer Ella, som koser seg med avisen. 6 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Etterlysning: Flere menn Frank Harald Sørvold har vært sykepleier i 25 år. Som koordinator i prosjektet «Menn i helse» rekrutterer han stadig flere menn til sin arbeidsplass, Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter i Nøtterøy kommune. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN

et er så mange gode minner, så mange gode øyeblikk. Det kan for eksempel være at en beboer med demens plutselig får noe av sitt gamle jeg tilbake. Vi snakker om gylne øyeblikk, og de har vi mange av her på Bjønnesåsen, sier Frank Harald Sørvold. Sørvold er 53 år og har jobbet som sykepleier i 23 av dem. Et yrke han elsker og er stolt av. De siste fire årene har han jobbet på Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter. Nå sitter han kinn mot kinn med Ella (84). Hun har et ertende smil og et lurt blikk, men snakker stadig om savnet etter ektemannen «Oddemann», som har gått bort. Ella leser avisen med nylakkerte negler. Innredningen på avdeling Ramsholmen minner ikke mye om at vi er på et sykehjem. Det er friske blomster, bilder på veggene og fra radioen strømmer musikk fra en svunnen tid. Fire damer sitter i hver sin lenestol i mykt stoff fra 50-tallet.

Positivt for arbeidsmiljøet Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter, som var splitter nytt i april 2015, ligger landlig til i Nøtterøy kommune, men med alle de viktigste servicetilbudene i nærheten. Bygningen huser 112 beboere og de fleste har en eller annen form for demenssykdom. Leder Reidar Thoresen er opptatt av å tenke nytt, både med tanke på rekruttering og trivsel. – Med den demografiske utfordringen vi står overfor, så kan vi ikke fortsette som i dag.

FAKTA

MENN I HELSE Vi trenger flere hender for å løse morgendagens utfordringer. Beregninger viser at det er behov for 57.000 flere helsefagarbeidere innen 2035. Stortingsmelding nummer 29 «Morgendagens omsorg» skisserte noen løsninger. Her sto det at «menn representerer kanskje den største ubenyttede ressurs i omsorgstjenesten». Regjeringen var begeistret for et vellykket forsøk med å rekruttere menn i Trondheim kommune og ønsket et landsomfattende prosjekt. Menn i helse er i dag drevet av KS og har startet opp i seks fylker. Prosjektet er tilrettelagt menn i alderen 2655 år som mottar ytelse fra NAV. Prosjektet tilbyr et komprimert utdanningsløp, frem til fagbrev som helsefagarbeider

Vi samarbeider med NAV og ser på hvordan vi fordeler arbeidsoppgaver internt hos oss. Vi skal ikke bruke sykepleiere, som vi har altfor få av, til å re senger. Og så er vi opptatt av å rekruttere flere menn, sier Thoresen. Frank Harald Sørvold har stort sett vært omgitt av kvinnelige kolleger siden han utdannet seg til sykepleier i Hammerfest i 1992. Men på Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter er det annerledes. Bare på avdeling Ramsholmen jobber det nå 17 menn i stillinger som sykepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter, og flere er på vei. – Det vi har sett er at menn gjerne rekrutterer hverandre. Og flere av de som begynte i ung alder som pleieassistent vil gjerne utdanne seg videre til yrker i helsevesenet. Det er veldig hyggelig, sier Reidar Thoresen. En studie fra Nordlandsforskning fra 2012 bekrefter dette: Flere mannlige ansatte i sykehjem eller hjemmetjeneste bidrar til at det er lettere å rekruttere andre menn. – Det er helt sikkert forskning som viser at arbeidsmiljøet blir bedre med like mange kvinner og menn, og det er jo egentlig bare å se seg rundt. Det blir er en lettere tone og det er enklere å dempe konflikter, sier Frank Harald Sørvold.

Hunden Barack To av Sørvolds kolleger er pleieassistentene Chris Raymond Gjeldokk (37) og Vetle Krogstad Høyem (21). De er på vei inn for å hilse på Marit (88).

Kommunespeilet No4. Desember 2015

TEMA HELSE OG OMSORG

STASELIG BESØK: – Det er gutta mine, sier beboer Marit (88) om pleieassistene Raymond Gjeldokk og Vetle Krogstad Høyem.

Det vi ser er at gjerne menn rekrutterer hverandre. Reidar Thoresen, leder ved Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter

Hun lyser opp når de to kommer på besøk. – Å, er det ikke gutta mine, sier hun og slår hendene begeistret sammen. På bordet ligger et ferdig løst kryssord og på veggene henger det familieportretter. Som tidligere frisør forstår ikke Marit seg på Vetles moderne frisyre. Han har håret festet i en topp og er barbert på sidene. – Han er en hottentott, men han er gullgutten min uansett, sier Marit og gir ham en god klem. Gjeldokks schäfer Barack kommer tuslende etter og legger seg veloppdragent ved bena til Marit. Hun fryder seg og klør ham bak øret. – Og jeg som var livredd hunder før. Det er ikke til å tro, sier hun og ler.

Motiverte elever I 2015 startet prosjektet Menn i Helse opp i Vestfold og Frank Harald Sørvold har hatt en deltidsstilling som prosjektkoordinator. Nå har han tatt turen innom Kompetansebyggeren i Tønsberg. Han åpner døren til et av klasserom-

8 Kommunespeilet No4. Desember 2015

mene. Her er det bare menn. Bulende muskler, snusbokser og halvtomme colaflasker. Elevene er tidligere dørvakter, båtbyggere, steinleggere, kokker og maskinoperatører. Dette er fremtidens helsefagarbeidere. – Jeg var litt spent på hvordan det ville bli å jobbe med bare menn, men jeg har blitt positivt overrasket. De er veldig motiverte elever, sier lærer Stefan Carr. Han er selv sykepleier og yrkesfaglærer og underviser i helsefagene ernæring, samhandling og yrkesutøvelse. Gutta som sitter her er heldige. De ble først plukket ut av 80 søkere. Deretter fikk 18 gå videre av totalt 30 som startet på rekruttperiode på et sykehjem i løpet av våren. De bærer alle t-skjorte med Menn i helses slagord: «Må ha det. Bare må ha det».

En gullbillett – Det er klart det er en gullbillett, sier Odin Engebraaten (40). Han er tidligere båtbygger og har jobbet over hele verden. Etter hvert ble arbeidet

TEMA HELSE OG OMSORG

På grunn av dette prosjektet, så kan jeg hjelpe så mange andre. Rune Sæther, Menn i Helse-rekrutt

PÅ KOMPETANSEBYGGER’N: Lærer Stefan Carr og prosjektkoordinator Frank Harald Sørvold følger opp de utvalgte «rekruttene» på Menn i Helse i Vestfold.

GULLBILLETT: - Det var ren og skjær flaks at jeg ramlet borti dette, sier en av Menn i Helse-rekruttene, Rune Kraaknes (39). Til høyre Jørn Håland (39).

for tøft for kroppen. Heldigvis er han glad i mennesker og så helsesektoren som en mulighet. Han har bare gode minner fra Nes bo- og behandlingssenter i Tønsberg, hvor han hadde praksis. – Jeg fikk klem om morgenen og klem om kvelden. Det er veldig koselig å få gi av seg selv, sier han og vender oppmerksomheten tilbake til prosjektoppgaven om en eldre afghansk kvinne som trenger hjelp. For Kim André Forum, som tidligere har jobbet blant annet med salg, så har særlig en episode fra praksisperioden brent seg fast. – Jeg brukte nesten to måneder på å endelig få med meg en beboer ut i hagen. Det betyr så mye å gjøre en forskjell, sier han.

Menn med stort hjert I tillegg til å koordinere samarbeidet med kommunene, Nav og Fylkeskommunen, er Frank Sørvolds jobb oppfølging av «rekruttene». – Dette er menn som har vært ute av arbeidslivet i lang tid, så det er klart at overgangen til

studier og jobb med turnus er en stor overgang for mange, sier Sørvold. De utvalgte følger et komprimert studieløp i to år med økonomisk støtte fra NAV før de får fagbrev. Det er NAV som har ansvar for å plukke ut aktuelle kandidater. En av rekruttene, Roar Sæther (42), sier at han er utrolig takknemlig for hjelpen han har fått fra NAV og den muligheten han har fått. – Jeg var langt nede på grunn av fysiske plager og trengte noe å gjøre. Jeg møtte en fantastisk rådgiver i NAV som har jobbet målrettet for meg, sier han. Nå ser Sæther langt lysere på fremtiden og roser «Menn i helse». – Tenk, på grunn av dette prosjektet så kan jeg hjelpe så mange andre. Det er fantastisk, sier han.

Kommunespeilet No4. Desember 2015

TEMA HELSE OG OMSORG

Et sted å leve videre På Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter i Nøtterøy kommune er de ikke bare opptatt av å rekruttere nok sykepleiere og helsefagarbeidere for fremtiden. For aller først kommer trivsel.

eg er så stolt over den gode atmosfæren vi har klart å skape her. Alle er så positive og blide, sier Marit Synnøve Ellefsen. Hun er leder for pårørendegruppa og medlem i etisk råd, tilknyttet sykehjemmet. Hun står i bresjen for sykehjemmets egen kafé, som arrangeres en gang i måneden. Den fungerer som et sosialt møtested for pårørende og beboere. – Her setter vi virkelig pasientene i sentrum ved å spørre hva de har lyst til, sier Ellefsen. Det som vanligvis er en kantine, er pyntet med nystrøkne hvite blondeduker og vaser med friske roser på bordene. Gjestene kan forsyne seg med et

bredt utvalg av hjemmebakte kaker og får servert kaffe i små porselenskopper.

Aktivitetsdosett som metode – Selv om Bjønnesåsen ofte blir siste stoppested, så skal dette være et sted å leve. Det vi er mest opptatt av er at de som jobber og bor her skal trives, sier leder Reidar Thoresen. På Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter er aktiviteter sidestilt med medisiner. På hvert rom henger det en «aktivitetsdosett» på veggen med en eller flere aktiviteter i uken, laget i samarbeid med beboeren selv og pårørende. Det er miljøterapeut Lynn Sevik som står bak. Nå går hun gjennom gangene og hilser på alle hun ser. – God morgen Solstråle, sier hun og banker på døren til Solveig. – Å, er det du, Drømmen, repliserer beboeren kjapt. Solveig har besøk av niesen Inger. – Hun er

Foto: Siv Dolmen

LYSPUNKT: Irene, som bor på Bjønnesåsen, lyser opp hver gang aktivitetsvenn Gert Henrik Vedeler kommer på besøk.

10 Kommunespeilet No4. Desember 2015

TEMA HELSE OG OMSORG

Foto: Siv Dolmen

min høyre hånd, sier hun, og forteller at hun har vært i sentrum for å snakke litt «bisniss». Lynn Sevik er i gang med master i forskning og fagutvikling og er ansatt på Bjønnesåsen som miljøterapeut. – Jeg er opptatt av å gjøre ting ordentlig. Jeg holder meg oppdatert på forskning. Vi jobber for at våre pasienter skal få optimal omsorg, basert på egne preferanser og behov, sier hun. Da hun begynte ble hun møtt av en viss skepsis, men nå har hennes engasjement for personsentrert omsorg smittet over på de fleste.

Rullatorløp og besøksvenn Hvert år gjør Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter ekstra stas på sine beboere. I juni ble det for andre år på rad arrangert «livsgledeuke» med dans, spa og rullatorløp på programmet. Men kanskje vel så viktig er den faste kontakten beboerne har med sine aktivitetsvenner. En av dem er Hugo Sylow. Han og hunden Celina er på besøk til faste dager og tider. Til store glede for beboerne. – Vi kobler sammen pasienter og besøksvenn etter interesser. Noen drar på jazzkonsert mens andre foretrekker golf, sier Lynn Sevik. Hun påpeker at demens er en samlebetegnelse på en rekke sykdomstilstander i hjernen. Hvordan demens rammer den enkelte kan variere. – Personer med demens er like forskjellige

SOLSTRÅLEN: Beboer Solveig har besøk av sin niese Inger og får hjelp til å gre håret.

som deg og meg. Derfor er det utrolig viktig å gjøre individuelle tilpasninger, sier hun. Gert Henrik Vedeler er nærmeste nabo og ønsket å bidra. Han er aktivitetsvenn for Irene. Nå sitter de to og nyter de siste solstrålene. – Vi pleier å gå turer. Og så har vi mange

samtaler om familie og fortid. Det er noe vi er veldig opptatt av. Vi har det fint vi. Eller hva syns du, Irene? – Det er all right det, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL

Flere menn i helsesektoren

et er veldig viktig å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren. Alle arbeidsplasser trenger begge kjønn og det er positivt for arbeidsmiljøet. Vi tenker litt ulikt, sier Eli Sogn Iversen. Hun har vært prosjektleder for «Menn i helse» siden KS fikk ansvaret for dette i 2014. «Menn i helse» skal bidra til å rekruttere flere helsefagarbeidere i kommunesektoren. – Å få flere menn inn i helsetjenesten er viktig for brukerne. På sikt tror vi også det kan gjøre noe med omdømmet og status på tjenestene, sier Iversen. «Menn i helse» tilbyr et komprimert

utdanningsløp for menn som ønsker fagbrev og fast stilling som helsefagarbeider. Målgruppen er menn i aldersgruppen 26-55 år som er arbeidssøkere og mottar ytelse fra NAV. Hun mener opplegget de har laget for å rekruttere menn inn i helse- og omsorgssektoren er en gavepakke. – Det er jo unikt at de får et fagbrev til slutt og dermed et fortrinn på arbeidsmarkedet. Det gir jo en ekstragevinst for en hel familie når en voksen kommer i arbeid, sier hun. Iversen understreker samtidig at det

Foto: Gerardo Poblete

– «Menn i helse» gir gevinster for både arbeidslivet, brukerne og samfunnet – men ikke minst for deltakerne selv, som får en mer meningsfull hverdag, sier prosjektleder i KS, Eli Sogn Iversen. kan være tøft for mange å sette seg på skolebenken igjen og samtidig være ute i praksis. Utdanningsløpet er komprimert og det er høye krav til deltakerne med en stram timeplan og strenge kompetansekrav. – Vi stiller krav. Det er utrolig viktig at vi plukker ut de riktige deltakerne og dem som faktisk egner seg i et slikt yrke. De fleste får en helt annen struktur på hverdagen sin, noe de opplever som veldig positivt og de får en utdanning som gir gode arbeidsmuligheter, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL

Kommunespeilet No4. Desember 2015

12 Kommunespeilet No4. Desember 2015

INTERVJUET

Flyktningeforskeren – Jeg håper at kommunene fortsetter å delta i dugnaden med å bosette så raskt som mulig. Å finne, bygge og kjøpe boliger må være førsteprioritet, sier Anne Britt Djuve, forskningssjef i Fafo. TEKST: HEGE K. FOSSER PEDERSEN ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE

lyktningkrisen har også nådd Norge, selv om det kun er en liten andel av flyktningene som har funnet veien hit – foreløpig. Kommune-Norge har snudd seg rundt. På kort tid har de bosatt flere flyktninger enn noen gang før. Likevel sitter tusenvis i mottak rundt i hele landet. Og sånn kommer det til å se ut for kommunene en god stund fremover. Den nye flyktningetilstrømmingen, bosettingen og ikke minst integreringen i kommunene er selvsagt også forskermat. Forskningssjef i Fafo, Anne Britt Djuve, har hatt hodet fullt av flyktninger denne høsten. Hun har stadig vekk uttalt seg om den nye situasjonen i Kommune-Norge. Men temaet er absolutt ikke nytt for henne. Hun har i mange år forsket på innvandreres og flyktningers yrkesdeltakelse. I disse dager skal Fafo sette i gang en evaluering av Introduksjonsprogrammet for å se hva kommunene selv mener er avgjørende for at de skal lykkes. Anne Britt Djuve mener for eksempel at enkelte flyktninger er så godt kvalifiserte at de ikke har behov for to år i introduksjonsprogram – mens andre kan ha behov for langt mer. - Vi må få til en bedre differensiering, avhengig av hva slags bakgrunn flyktningene har. – Hva skal til for at kommunene lykkes med integreringen? – Jeg vil understreke at det allerede er mye som går bra med integreringen av flyktninger i kommunene. I mange flyktninggrupper er yrkesaktiviteten høy, også etter norsk standard. Den første tiden i Norge er gjerne yrkesaktiviteten lav fordi flyktninger som regel trenger noe tid til å kvalifisere seg for det norske arbeidsmarkedet.

Etter noen års opphold er det mange nasjonaliteter, som for eksempel bosniere, afghanere og eritreere, som ligger godt an. Andre nasjonaliteter, for eksempel somaliere og irakere, ligger betydelig lavere på statistikken, selv etter sju år i Norge. Dermed presser det seg jo fram et spørsmål: Hvorfor er det sånn? Årsakene er uten tvil sammensatte. Det har noe med dem å gjøre – og ikke minst mye med oss å gjøre, sier Djuve. – Kan flyktningstrømmen ødelegge velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag? – Nei, jeg er ikke spesielt bekymret for det foreløpig. Den økonomiske bærekraften i samfunnet vårt er jo solid. Riktignok går både innvandrerbefolkningen og vi andre med underskudd, men i utgangspunktet har vi mye å gå på. Vi har veldig høy velstand og en forventet produktivitetsvekst i den norske økonomien fremover. Hvordan utgiftsøkningen til mottak av flyktninger skal finansieres er jo et politisk spørsmål, men i et bærekraftperspektiv er det jo relevant å påpeke at det er rom for å øke skattetrykket i årene framover uten at levestandarden går ned. Det kan jo også diskuteres om det ikke hadde vært vel så bærekraftig å redusere levestandarden noe for dem som har veldig god råd. Dersom vi ikke lykkes med å få flyktningene ut i arbeidslivet, tror jeg synkende oppslutning om velferdsordningene kan bli en større trussel mot velferdssamfunnet enn manglende økonomisk bærekraft. Hvis de høyeste prognosene om antall flyktninger slår til, har vi ikke noe valg – vi må lykkes med arbeidsmarkedsintegreringen. Foreløpig vet vi ikke all verden om utdanningsbakgrunnen til syrerne som kommer nå, men

ANNE BRITT DJUVE (50) Utdannet samfunnsøkonom og Ph.d i statsvitenskap. Jobber som forskningssjef i forskningsstiftelsen Fafo. Har i mange år forsket på innvandrernes og flyktningers yrkesdeltakelse. Jobber for tiden med evaluering av introduksjonsordningen for innvandrere, og ‘When poverty meets affluence’- en studie av fattige tilreisende fra Romania til de tre skandinaviske hovedstedene.

Kommunespeilet No4. Desember 2015

INTERVJUET

Flyktningene utgjør 28 prosent av innvandrere i Norge, og 3,6 prosent av landets folketall.

det er grunn til å tro at de er betydelig bedre utdannet enn somalierne. Ut fra et egoistisk, norsk perspektiv er det en klar fordel om det er de best utdannede som kommer hit. Det er lettere å inkludere dem som kommer med utdanning enn dem uten. – Hva kan samfunnet gjøre for å motivere kommunene for videre integrering? – Det hadde vært fint om de ulike sektorene som jobber med dette kunne samarbeide bedre – eventuelt at noen fikk myndighet til å skjære igjennom. Noen må ha et overordnet ansvar for å lage gode tiltak og sørge for at disse er tilgjengelige i kommunene. Dessuten må vi ikke glemme helt at det er andre integreringspolitiske hensyn enn yrkesdeltakelse. De som ikke skal jobbe, må også ha gode kunnskaper om det norske samfunnet og snakke norsk. Ikke minst er det viktig for dem som er foreldre. Å følge med på hvordan det går med etterkommere av flyktninger og innvandrere er viktig, fordi det er deres mulighet til økonomisk mobilitet som blir avgjørende for hva slags samfunn Norge blir i fremtiden. For etterkommere av flyktninger går det ofte ganske bra. Også mange av somaliernes barn tar høyere utdanning, selv om foreldrene ikke alltid har jobb eller utdanning. På dette området bør vi gi honnør til det ellers så utskjelte norske skolevesenet. Dessuten er det grunn til å tro at de relativt sjenerøse inntektssikringsordningene i Norge har vært med på å lette skolekarrierene til barn av flyktninger som ikke har funnet fotfeste i arbeidsmarkedet. – Er bosettingsmodellen avgjørende for hvor raskt integreringen går? – Allerede før krigen i Syria sendte tusener på flukt til Europa, strevde norske myndigheter med å få kommunene til å bosette flyktninger som har fått opphold. Uten nye grep i bosettingsarbeidet vil flere bli boende lenge i mottak. Norge, Sverige og Danmark har valgt ulike modeller i bo-

14 Kommunespeilet No4. Desember 2015

settingsarbeidet. Noe forenklet er det slik: i Norge bestemmer kommunen, i Danmark bestemmer staten og i Sverige bestemmer flyktningene. Valg av bosettingsmodell er viktig fordi bosetting og integrering henger tett sammen. Dersom det går dårlig med integreringen vil kommunene sannsynligvis bli mindre villige til å bosette. Dessuten er det sannsynlig at lang oppholdstid i mottak kan ha negative konsekvenser for senere integrering. Dermed er det viktigere enn noen gang å finne løsninger for å få bosatt flere. – Hva vil flyktningstrømmen bety for kommunene? – Mye. Kommunene må blant annet ansette langt flere rådgivere og norsklærere. Og flyktningene skal få jobb på lokale arbeidsmarkeder. Det vil bli vanskelig en del steder fordi det er kommet så mange. Samtidig er ikke antall jobber gitt. Med flere innbyggere i en kommune, blir det igjen flere arbeidsoppgaver og sysselsatte. – Blir kommuneøkonomien dårligere på grunn av flyktningene? – Nei. Kommuneøkonomien blir ikke dårlig. Det følger jo statlige tilskudd med flyktningene som er beregnet til å dekke utgiftene som kommunene har. I første omgang er det de statlige finansene denne situasjonen tærer på. Men på sikt kan det selvsagt påløpe utgifter for kommunene, dersom man ikke i tilstrekkelig grad har lykkes med arbeidsmarkedsintegreringen når den femårige statlige tilskuddsordningen utløper. – Er du bekymret for den store tilstrømningen? – Jeg uroer meg for kapasiteten i kommunene. Blir flyktningene værende for lenge i en slags limbosituasjon, er det ugunstig med tanke på senere inkludering. Jeg blir også litt skremt når jeg leser hva som skrives på sosiale medier om integrering av flyktninger. Det er mye grums som virvles opp i en sånn situasjon.

– Hva er forskjellen på integrering i Norge og Sverige? – Sverige er dårligst blant OECD-landene på integrering i arbeidsmarkedet. Introduksjonsprogrammet i Norge er obligatorisk for alle flyktninger, mens det har vært frivillig for kommunene i Sverige. – Diskusjonen om diskriminering har stått i veien for å gi svenske flyktninger en god kvalifiseringsordning. Jeg opplever at det er et annet klima for å diskutere utfordringer ved integreringen i Norge enn i Sverige. Det er lov å snakke om det som ikke går så bra i Norge, at for eksempel det er vanskelig å integrere enkelte grupper på arbeidsmarkedet. Hvis du gjør det i Sverige, blir du fort stemplet som rasist. Det er lagt et slags lokk på debatten. Den svenske debatten fremstår som begrenset samtidig som landet har tatt imot enormt mange flere enn Norge. Det har kanskje skapt grobunn for mye større frustrasjon enn i Norge. – Er det generøse velferdsordninger som gjør at så mange flyktninger kommer til Norge? – Nei, ingen forskning støtter det. Arbeidsinnvandrere kommer hit på grunn av mulighetene i arbeidsmarkedet. Flyktninger kommer hit fordi de har hørt at Norge er et trygt land som setter menneskerettigheter høyt. Men for både arbeidsinnvandrere og flyktninger har de generøse ordningene betydning for handlingsalternativene til de som ikke får jobb – de gjør det mulig å bli værende her. Men det er nok overdrevet attraktivt å være sosialklient.

FAKTA

INTRODUKSJONSPROGRAMMET • Målet med introduksjonsordningen er å bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. • Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. • Programmet er helårlig og på full tid, og har en varighet på inntil to år. Hovedmålet er at flest mulig deltakere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Kilde: IMDI

KS AKTUELT

Skoletinget: Læring for framtida – «Skoletinget» er en viktig møteplass for alle som er interessert i norsk skoles tilstand og framtid, sier avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Barlindhaug. Konferansen «Skoletinget» arrangeres av KS over to dager i januar 2016.

koletinget er en årlig møteplass for ansvarlige for skole i kommunene og andre som er opptatt av skole og utdanning. Hovedtema i år er Liv og læring for framtida. – KS ønsker å sette dagsorden på utdanningsområdet. Barn og unge er vår viktigste ressurs! Gjennom god dialog med våre medlemmer, som er skoleeiere, får vi innsikt i hva som fungerer godt, men også endringsbehov. På konferansen Skoletinget løfter vi opp viktige temaer som KS og kommunesektoren er opptatt av, sier Barlindhaug. Han håper på flere hundre deltakere på det han karakteriserer som en av årets viktigste konferanser. Med utgangspunkt i aktuelle diskusjoner om framtidas læring og inkludering i fellesskapet vil

det bli både sterke og inspirerende plenumsforedrag samt engasjerende parallellsesjoner. KS har nylig gjennomført en medlemsdialog om framtidas kompetanse samtidig som et offentlig utvalg har utredet i hvilken grad dagens skolefag møter framtidas kompetansebehov. – Vi mener at det er nødvendig å tydeliggjøre den brede kompetansen barn trenger for å gjennomføre utdanningsløpet, bli gode samfunnsborgere og kunne delta i framtidas arbeidsliv, sier Barlindhaug. Arrangementet går av stabelen 14.–15. januar 2016 på Clarion Hotel Gardermoen. Program og påmelding finnes på ks.no. HEGE K. FOSSER PEDERSEN

Hjelp til innovasjonsarbeid KS har lansert Veikart for tjeneste-innovasjon – veikartet for deg som vil være med på å skape bedre tjenester til innbyggerne i din kommune. Illustrasjon: Making Waves

Samveis veikart er en praktisk metodikk som setter kommunene i stand til å endre offentlige tjenester for å møte fremtiden.

or KS har det i flere år vært viktig å utvikle verktøy og metodikk som gir kommunene hjelp til å starte opp og gjennomføre innovasjonsarbeid. Verktøyene N3 og SLIK har dekket ulike former for innovasjonsmetodikk. Det nye Veikartet er mer omfattende. Det inneholder en metodikk som gir verktøy og veiledning i innovasjonsprosesser fra før prosjekter starter, gjennom forankring og forberedelser, via tjenesteinnovasjonsfasen, overgang til drift og til gevinstrealisering med målinger. Metodikken er generell og kan brukes innenfor alle kommunale sektorer. – Vi håper og tror at dette verktøyet er så praktisk og pedagogisk utformet at det kan gi konkret hjelp til norske kommuner som ønsker å nyskape sine tjenester – og til alle andre som driver med tjenesteinnovasjon, sier områdedirektør i KS, Tone Marie Nybø Solheim. Metodikken dekker fem faser i innovasjonsarbeidet og er bygget opp rundt verktøy i tjenestedesign, gevinstrealisering og forankring. I god innovasjonsånd er verktøyene testet ut og forbedret sammen med en rekke kommuner. UNE TANGEN

Kommunespeilet No4. Desember 2015

LANDET RUNDT

Foto: Stavanger kommune

Stavangers nye digitale hjerte Stavanger følger DnB og flere andre store nasjonale og internasjonale bedrifter, når de nå som første kommune etablerer eget IT-driftssenter. Kommunen flytter all kommunal data inn i fjellhallen på Rennesøy, Green Mountain. Konstituert IT-sjef, Inger Bjørkum Leigvold, er storfornøyd med det nye datasenteret.

STAVANGER KOMMUNE

Fylke: Rogaland Ordfører: Christine Sagen Helgø (H) Folkemengde: 132.264

jellhallen ble tidligere brukt som NATOs anlegg for lagring av ammunisjon. Med sin beliggenhet, og med 100 meter granitt over seg, er hallen et topp moderne datasenter med særdeles høy driftssikkerhet. Nå vil Stavanger kommune være en av de første i Europa som tar i bruk slik ny teknologi for datasikkerhet og automatisering. Prosessen skal etter planen være fullført i 2016. Det vil ta tid å flytte alle kommunens IT-systemer inn i anlegget. Erlend Jordal (H) er leder for administrasjonsutvalget, og var til stede ved den formelle overleveringen av kommunens datasenter. – Dette er Stavanger kommunes digitale hjerte. Innbyggerne må kunne stole på at all sensitiv informasjon oppbevares på best mulig måte, men at den også er tilgjengelig når den trengs for at

kommunen skal kunne yte best mulig service, sier han. Også konstituert IT-sjef, Inger Bjørkum Leigvold, er fornøyd med at kommunen nå vil kunne tilby alle datatjenester fra det moderne datasentret. – Stavanger skal være til stede, gå foran og skape fremtiden, også innen teknologi. Nå vil vi kunne levere enda bedre og sikrere driftstjenester til ansatte og innbyggere i Stavanger og samarbeidskommunene, sier hun. Over 200 kommunale terrabyte skal lagres i det nye datasenteret. VILDE ÅRVOLD CROWO

Foto: Røne omsorgsgård

Inn på tunet – Inn i livet – Her på gården kan de skru og mekke, stelle med dyrene, få leksehjelp og spise god, norsk mat, sier Anne Kirsten Stenberg Karseth ved Røne omsorgsgård i Stange.

nteresseorganisasjonen Inn på tunet tilbyr kvalitetssikrede og tilrettelagte gårdbrukstjenester med fokus på mestringsfølelse gjennom gårdsarbeid. De 12 gårdene som er med i nettverket har alle forskjellige tilbud. Anne Kirsten Stenberg Karseth og Thomas Støa Karseth var først ut, da de i 2005 startet opp Røne omsorgsgård i Stange kommune på Hedemarken. Som utdannet lærer og biloppretter, så ekteparet potensiale for å gi barn og unge en annen hverdag. – Kombinasjonen av dette, samt at Thomas har drevet en speidergruppe i mange år, tror vi er bra for barn og unge som trenger litt ekstra. Her på gården kan de skru og mekke, stelle med dyrene, få leksehjelp og spise god, norsk mat. Vi synes det er viktig å vise frem norsk landbruk på en positiv måte og samtidig gi barna gode holdninger, sier Anne Kirsten Karseth.

16 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Ekteparet jobber fullt på gården og følger, i tillegg til to egne døtre, opp flere ungdommer bosatt på gården. – Vi har hybler med oppfølging for ungdommer, der vi har bosatt enslige mindreårige fra 2011. De bor her på heltid og får varierende oppfølging fra oss. I tillegg driver vi en aktivitetsgruppe for barn mellom 12-15 år en gang i uka, der vi sammen lager mat, gjør lekser og holder på med aktiviteter på gården eller i nærmiljøet. Paret forteller om svært gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, både fra unge og foreldre og barnevern. – Jeg vil sitere ei jente som var her for noen år siden, som sa at hun alltid gledet seg til å komme tilbake til «Morogården», sier Karseth. VILDE ÅRVOLD CROWO

STANGE KOMMUNE

Fylke: Hedmark Ordfører: Nils Røhne (Ap) Folkemengde: 20.013

LANDET RUNDT

Får flyktninger i arbeid Samtlige av Rælingen kommunes 14 flyktninger som var med på kommunens introduksjonsprogram nådde målet om utdanningsplass eller jobb. Kommunen toppet dermed Integrerings- og mangfolddirektoratets resultatmålinger.

ommunen stiller jobb eller utdanning som krav til flyktningene som ankommer kommunen, og har som en av landets største innvandrerkommuner fått en solid erfaring i integrering. Kommunens suksessmodell handler om å stille krav til og sette grenser for flyktningene og samtidig, ved å vise god omsorg, klargjøre dem til å møte det norske samfunnet. Ifølge ordfører i kommunen, Øivind Sand (Ap), er det en spesiell form for kjærlighet som er noe av nøkkelen til suksessen. – Filosofien vår er tøff kjærlighet. Vi stiller store krav til flyktningene, men samtidig er det en omsorgsfull relasjon, sier han. Rælingen-modellen fokuserer på at veien frem til arbeid innebærer mange faser, og er nøye på at introduksjonsprogrammet ikke

skal vare i mer enn tre år før neste steg skal tas. Ifølge avdelingsleder i flyktningehuset, der introduksjonsprogrammet gjennomføres, Narges Pourzia, er det likevel viktig at flere trinn på mestringsstigen er på plass før flyktningene sendes ut i arbeidslivet. – Hvis forarbeidet gjøres bra, kan de også lykkes i arbeidssituasjonen. Vi ser noe skjer med dem når selvsikkerheten kommer. Da er det mulig å selge seg inn for mulige arbeidsgivere, presiserer hun. Modellens filosofi er at flyktningene skal få et verdig liv ved å bidra til samfunnet og fokuserer på at en må tenke hele mennesket. Et godt og solid teamarbeid og gode relasjoner alle i mellom, er viktige stikkord for modellen i Rælingen kommune.

RÆLINGEN KOMMUNE

Fylke: Akershus Ordfører: Øivind Sand (Ap) Folkemengde: 17.308

VILDE ÅRVOLD CROWO

Foto: Charlotte Åsland Larsen

Hylles for åpenheten Åpenhetsprisen 2015 gikk til Trondheim kommune for deres åpenhet rundt alvorlige avvik ved kommunens sykehjem og hjemmebaserte omsorg. Nå håper prisens jury at resten av landets kommuner blir inspirert.

penhetsprisen deles ut av Kommunikasjonsforeningen til noen som gjennom sitt arbeid bidrar til å fremme og synliggjøre åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunn, det politiske systemets forvaltning eller offentlige og private virksomheter. I år gikk Trondheim kommune av med seieren, for sin tilgjengeliggjøring av informasjon som er med på å skape debatt rundt sannhet og realitet. Juryens begrunnelse baserer seg på at kommunen raskt og systematisk har gjort informasjon tilgjengelig, på en måte som også kan bane vei for andre. Kommunen har vist hvor viktig dette er i prosesser, både offentlig og internt, uten at det går utover personvernhensynet. Kommunikasjonsdirektør i Trondheim kommune, Siv Anniken Røv, mener åpenheten er

viktig for kommunenes innbyggere. – Bare når offentlige etater og kommuner er åpne om virksomheten sin, har innbyggerne en reell mulighet til å delta i en opplyst debatt om de tjeneste vi tilbyr og hvilken standard disse skal ha, sier hun. Hun påpeker at åpenhet lønner seg i lengden, selv om det smerter der og da, og håper prisen kan inspirere andre til økt fokus på mer offentlighet. – Vi jobber hver eneste dag for å legge til rette for mer åpenhet i organisasjonen. Åpenhet er aldri enkelt for de det angår, verken ledere eller medarbeidere. Forhåpentlig er prisen til inspirasjon også for andre, sier Røv.

Kommunikasjonsdirektør i Trondheim kommune, Siv Anniken Røv, jubler over åpenhetsprisen.

TRONDHEIM KOMMUNE

Fylke: Sør-Trøndelag Ordfører: Rita Ottervik (Ap) Folkemengde: 184.960

VILDE ÅRVOLD CROWO

Kommunespeilet No4. Desember 2015

LANDET RUNDT

ORDFØRER SOLA KOMMUNE

For ellevte år på rad troner Sola kommune på topp i NHOs Kommune-NM, der kommuners attraktivitet og lokale vekstkraft rangeres etter sentrale forhold. Ordfører Ole Ueland er fornøyd med det dynamiske næringslivet i kommunen, og er spent på kommunereformen og Solas framtidsutsikter.

Hva er det beste med din kommune?

Hva er det morsomste ved å være ordfører?

– Vi er en sentral og landlig kommune med flotte naturområder og med korte avstander til havn, flyplass og nabobyer. Vi har et dynamisk næringsliv og Sola er en god plass å bo, vokse opp i og jobbe i.

– Jeg kommer i kontakt med så mange spennende mennesker! Jeg setter spesielt pris på den kontakten jeg har med barn og unge i kommunen. Det er kjekt at mange av disse er engasjerte i hvordan kommunen kan bli enda bedre.

Hva er den største utfordringen din kommune står overfor?

Hva er din viktigste arbeidsoppgave i kommunen, og hvorfor?

– Høy vekst de siste årene gjør at gjelden vokser fort, grunnet nødvendige investeringer i skole, barnehage og sykehjem. Nedgangen i oljenæringen er en stor utfordring. Det er utfordrende å holde arbeidsledigheten lav og å tilrettelegge for nye arbeidsplasser.

– Det å bidra til god økonomistyring av kommunen. Dette er også forutsetningen for at vi kan levere gode tjenester til innbyggerne. Samtidig er tilrettelegging for bedrifter og arbeidsplasser en viktig oppgave. Det at innbyggerne har arbeid er det viktigste av alt.

Hvis du hadde hatt penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært?

Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører?

– Da ville jeg ha brukt enda mer på utvikling av sentrumsområdene våre, på beplantning, parker, oppholdsarealer og utsmykking.

– Jeg er stolt av den omstillingen vi nå gjennomfører i helsetjenestene for å skape fremtidens helsevesen, med fokus på hjemmesykepleie, hjemmerehabilitering og innføring av omsorgsteknologi. Også er jeg stolt av at vi stadig gjør det bra i nasjonale kåringer, som NHOs kommunebarometer.

Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen? – Jeg anbefaler alltid å besøke Jærstrendene. Sandstrendene på Hellestø og Solastranden er mine favoritter. De er flotte å besøke, både på solskinnsdager og i skikkelig ruskevær.

18 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Hvordan ser din kommune ut i 2020? – Jeg håper vi fremdeles er en offensiv vekst-

kommune med mange arbeidsplasser og gode kommunale tjenester. Vi er spente på om vi vil påvirkes av kommunereformen eller om vi vil fortsette som egen kommune.

Hvis du ikke lenger skulle være ordfører, hvilket yrke ville du velge? – Med utdannelse innen medier- og kommunikasjon kunne jeg tenke meg å arbeide med kommunikasjon i en privat bedrift eller som journalist. VILDE ÅRVOLD CROWO

OLE UELAND ORDFØRER I SOLA KOMMUNE

Alder: 32 Kommune: Sola Folkemengde: Ca. 25.500 Yrke før ordfører: Kommunikasjonsrådgiver Ordfører siden: 2011 Partitilhørighet: Høyre Sivilstatus: Gift

KOMMENTAR

Utenforskap: Nasjonal utfordring med lokale løsninger LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS

Ordet utenforskap finnes ikke i ordboka. Men det finnes i hverdagen vår. Konsekvensene av utenforskap ser vi rundt oss hver dag. Derfor er innholdet i dette «ikkeeksisterende» ordet så viktig og aktuelt.

UTENFORSKAP KAN RAMME ALLE, også deg og meg, eller noen av våre aller nærmeste. Kanskje har det allerede gjort det. Sykdom, inntektstap, arbeidsledighet og ensomhet er noe de aller fleste opplever en eller flere ganger i livet. Sett under ett lever de fleste innbyggerne i Norge trygge og gode liv. Men likevel er det for mange som av ulike årsaker står i utkanten av eller utenfor fellesskapet. Det medfører store individuelle, så vel som samfunnsmessige, kostnader. Dette har blitt tydeligere de siste årene. Effekten av utenforskap viser seg både for enkeltmennesker og i form av økte utgifter i kommunene. Et mer inkluderende samfunn er derfor ikke kun viktig for dem som i dag står utenfor, det er også viktig for oss som akkurat nå står innenfor. En god oppvekst kan vare livet ut. Det kan dessverre en vanskelig oppvekst også. For å kunne gi alle barn en god oppvekst og alle innbyggere best mulige forutsetninger for å leve gode liv, har KS satt søkelys på hvordan kommunesektoren bedre kan forebygge utenforskap og bidra til inkludering. Kommunalpolitisk toppmøte midt i februar 2016 skal sette nasjonal dagsorden med dette som hovedtema og få en retningsgivende diskusjon som gir kommunesektoren en viktig rolle videre. Landstinget skal avklare retning og mål for hva kommunesektoren og KS kan og bør oppnå i valgperioden. Hvorfor er dette temaet så viktig? Når vi setter søkelys på utenforskap er det fordi konsekvensene av utenforskapet er så store, både for den enkelte og for samfunnet. Det handler om at utenforskap er til hinder for at det enkelte menneske kan leve et godt liv, og som gjør at

samfunnet ikke får mobilisert innbyggernes ressurser for å løse viktige samfunnsoppgaver. I dagligtalen handler utenforskap gjerne om enkeltpersoner og grupper som befinner seg i en uønsket posisjon i forhold til ulike arenaer eller fellesskap. Dette gjelder for eksempel mennesker som ikke deltar i skole- og arbeidsliv, som ikke er en del av eller har et svært begrenset sosialt nettverk, eller som ikke opplever å høre til i storeller lokalsamfunnet. Utenforskap handler om ensomhet. Noe av ensomheten i samfunnet vårt er så ekstrem at vi har vanskelig for å forholde oss til den. Vi leser om mennesker som blir funnet døde alene etter flere måneder, vi leser om at mennesker blir begravet uten at noen er til stede i begravelsen. Dette skjer i vårt eget nabolag. Vi hører om barn og unge som opplever grov omsorgssvikt uten at noen griper inn. Barnehageansatte kan ofte se hvilke barn som kommer til å få problemer senere i livet. Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i å løse problemet sammen med staten og frivillig sektor. De har lokalkunnskap, oversikt og nærhet til innbyggerne som gjør dem godt egnet til å forebygge og redusere utenforskap. Det blir også stadig tydeligere at kommuner og fylkeskommuner må spille på ressursene som ligger i det sivile og den frivillige delen av samfunnet for å løse sitt samfunnsoppdrag. Godt inkluderingsarbeid krever lokalt tilpassede løsninger. Kommunene må derfor gis muligheten til å løse denne utfordringen på en god måte. Igjen: Utenforskap er en stor menneskelig og samfunnsøkonomisk utfordring som kan og må løses lokalt.

Kommunespeilet No4. Desember 2015

Forskning og utredning

Urbanisering, klimaendringer og mangel p책 kompetanse

Vedlikehold av vei og utvikling av samferdsel er en av kommunens sentrale oppgaver.

20 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Forskning og utredning

Landets nye kommunestyrer har nylig satt seg ned rundt møtebordene for å møte problemstillingene de skal arbeide med. Den alminnelige driften av kommunen er et viktig arbeidsområde, og mange utfordringer følger med. TEKST: MONICA WEGLING

FOTO: KRISTINA B. HOLMBLAD

ommunene skal sørge for at vann- og avløpssystemene i kommunen fungerer som det skal, at veier og samferdselstilbudet er tilfredsstillende og at kommunens bygnings- og eiendomsmasse blir ivaretatt. I dette som betegnes som kommunens planarbeid, er det særlig to tendenser som hver for seg er utfordrende; nemlig en generell urbanisering og klimaendringer. Fortettede byer gir større boflater, flere mennesker og færre arealer der vannet kan løpe fritt. Dermed vil eksempelvis økt nedbør være en utfordring. De to tendensene er krevende hver for seg, men kan også forsterke hverandre. På toppen av dette er det kjent at kommunalteknisk sektor generelt preges av et vedlikeholdsetterslep som øker snarere enn minsker. For å møte disse utfordringene er det viktig med kvalifisert personell som kan håndtere selve problemstillingene, men også sørge for både planlegging og prosjektering. Sektorkunnskap blir viktig i en slik planfase, og kompetanse på organisering- og håndtering av større prosjekter vil bli etterspurt. Noen av de viktigste grepene kommunene kan ta for å møte disse utfordringene, er rekruttering av den nødvendige arbeidskraften, noe som viser seg å kunne bli en utfordring.

Ballen ligger hos kommunene Eva Margrethe Kvalvaag, seniorrådgiver ved avdeling for arbeidslivspolitikk i KS, forteller at de er i avslutningsfasen av et FoU-prosjekt om hvilke muligheter kommunene har til å løse oppgavene nå og i fremtiden. Rekrutteringsspørsmålet er sentralt i denne sammenhengen. – Utfordringene er mange, men det er mye kommunene kan gjøre selv, sier hun. Kvalvaag mener det er viktig å vise at kommunen er et attraktivt sted å jobbe, men funn i flere undersøkelser viser at mange kommunaltekniske enheter ikke alltid klarer å være offensive nok. Hun mener det er viktig at kommunene ser hva de selv kan gjøre.

– Det bør jobbes strategisk med profilering av kommunalteknisk sektor. Kommunale ledere bør vise frem kommunens ambisjoner, prosjekter de har på gang og aktiviteter som faktisk skjer. Det er også viktig å vise at som ingeniør i kommunene er man med og legger føringer for utviklingen i lokalsamfunnet fremover, sier Kvalvaag. Et annet grep for å løse oppgavene på en god måte, er kvalifisert ledelse og bestemte måter å organisere tjenestene på. Kvalvaag forteller at teknisk sektor ofte er organisert på andre måter enn den vanlige etatsmodellen. Dette gjør de for å oppnå mer rasjonell drift og bedre kvalitet på tjenestene. Et eksempel er å organisere seg som et interkommunalt selskap (IKS). Det tredje grepet som Kvalvaag fremhever er viktigheten av at arbeidet organiseres slik at det stimulerer til samhandling og helhetlig tenkning på tvers.

Omdømmebygging – Hensiktsmessig organisering av tjenestene og markedsføring av sektoren er en viktig lederoppgave, sier Kvalvaag. Et særtrekk ved teknisk sektor er at den er mindre ensartet enn andre kommunale tjenesteområder. Hun forklarer dette delvis med at flere ulike departementer, direktorater og etater har ansvar for ulike områder og kan gi pålegg og sanksjoner. Styringshierarkiet blir derfor mindre oversiktlig enn for eksempel skole, som kun har Kunnskapsdepartementet å forholde seg til.

Kvalvaag peker også på betydningen av å være til stede på høyskoler og universitet for å bygge omdømme som arbeidsgiver. – Mange arbeidsgivere i privat sektor ser på lærestedene som den viktige rekrutteringsarenaen. Teknisk sektor bør i mye større grad oppsøke lærestedene og gå i dialog med studentene, mener Kvalvaag. Det kan en gjøre ved å tilby sommerjobber, praksisplasser, foreslå tema for bachelor- og masteroppgaver, invitere til ekskursjoner, forelese i enkelte fag og generelt også påvirke innholdet i utdanningene. På denne måten får studenter innsikt i hva kommunaltekniske oppgaver og ansvar består av.

Samarbeid med UH-sektoren I Trondheim kommune er det nettopp slike grep man har tatt. Her har man søkt kompetanse utenfra for å møte nye utfordringer i teknisk sektor. Som universitetsby var særlig universitets- og høyskolemiljøene (UH) naturlig å henvende seg til. Teknisk sjef Anne Kristine Misund forteller at de har bredt samarbeid om ulike forskningsprosjekter, særlig ved NTNU og til dels universitetet på Ås. Det er spesielt to store utfordringer det jobbes med i øyeblikket, nemlig klimaproblematikk og byvekst. – Vi får stadig tettere byer og vi jobber mye med trafikkavvikling og transport, sier Misund. Trondheim kommune er med i Miljøpakken, et samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag

Utfordringene er mange, men det er også mye kommunene kan gjøre selv. Eva Margrethe Kvalvaag, KS

Kommunespeilet No4. Desember 2015

Forskning og utredning

Kommunene er absolutt konkurransedyktige på lønn, men det er omdømmebygging som skal til. Omar Samy Gamal, leder for NITO-studentene

fylkeskommune og Statens vegvesen. Målet med prosjektet er å redusere bilbruken ved å legge til rette for gående, syklende og kollektivtransport, sier Misund. De har et tett samarbeid med UH-sektoren både på master og PhD-nivå. – Ved siden av å initiere konkrete prosjekter gir vi prosjektstøtte og stiller vår kompetanse til rådighet eksempelvis som forelesere, veiledere og sensorer, sier Misund og legger til at kommunen også tilbyr masteroppgaver. Kommunen er i tillegg involvert i mange konkrete forskningsprosjekter i samarbeid med UH-sektoren. – Vi er involvert i mange prosjekter og et eksempel er et prosjekt på avløpsnettet som pågår nå. Der er det store lekkasjer og det er vanskelig å finne hvor det lekker inn og hvor det lekker ut. Prosjektet skal forsøke å lokalisere disse punktene. Prosjekter om beregninger av klimagassutslipp og miljø er et annet satsingsområde. Et eksempel på dette er et doktorgradsprosjekt der kommunen og NTNU samarbeider, omhandler «grønne tak». – Sørover i Europa dekkes bygningstak med ulike former for vegetasjon som tar opp i seg vann og forsinker avrenningen fra taket. Det kan redusere faren for flom. Vi forsker på hvilke effekter denne løsningen har i vårt kalde klima med snø og is, og i hvilken grad det kan bidra til å møte deler av klimautfordringene, sier hun. Hun sier videre at det blir mer intenst regn fremover og at klimaet vil bli mildere og våtere. – Avløpsanleggene våre har ikke stor nok kapasitet til å håndtere både byvekst og mer regn. Grønne tak kan bidra til å redusere mengden vann som går ned i avløpssystemet, forklarer Misund. På den måten har samarbeid med UH-sektoren resultert i direkte anvendbar kunnskap for kommunene når de skal møte nye klimautfordringer.

ment og innsats fra oss, sier Misund. Misund forteller også om at det er mange ulike arrangementer og interessante prosjekter kommunene får tilbud om å delta på, men som de må prioritere bort fordi de ikke har kapasitet.

Omdømmebygging viktig for rekruttering Krever kapasitet Det er enighet om at denne måten å jobbe på har gitt gode resultater. – Det er en todelt målsetting med å jobbe tett opp mot UH-sektoren, fortsetter Misund. – På den ene siden er det behov for mer kunnskap om de konkrete utfordringene kommunene står foran. Like viktig er det med rekruttering til sektoren. Samtidig er det viktig å være klar over at en slik satsing krever klare prioriteringer og tar en del kapasitet. – For eksempel når det gjelder sommerstudentene er det viktig at de har godt utbytte av arbeidet de blir satt til, noe som krever engasje-

22 Kommunespeilet No4. Desember 2015

De potensielt fremtidige arbeidstakerne forteller at et annet viktig grep for kommunene er omdømmebygging. Omar Samy Gamal, leder for NITO-studentene, mener at kommunen må bli flinkere til å profilere seg selv. – Studentene ser for seg kommunene som grå og kjedelige, men det er de jo ikke. Særlig teknisk sektor er veldig spennende, sier han. Man kunne tenke seg at offentlig sektor lå tilbake når det kommer til tradisjonelle goder som lønn, men Gamal mener det er andre faktorer som spiller en viktigere rolle. – Kommunen er absolutt konkurransedyktige på lønn, det er omdømmebygging som

Forskning og utredning

For å møte utfordringene, er det viktig å tenke langsiktig. Ida Gram, Rambøll

Bygg og eiendom er viktig for kommunens planarbeid.

skal til. Man må komme til livs ideen om at kommunen tilbyr kjedelige oppgaver og mangelfull faglig utvikling, for det stemmer jo ikke, mener han. Gamal mener det er avgjørende at kommunene selv kommer på banen og møter studentene på hjemmebane. Han foreslår at de kan møte studentene i utdanningsinstitusjonene, eksempelvis ved å delta på karrieredager. – Her kan de snakke om de spennende oppgavene som faktisk finnes – da tror jeg innstillingen vil endre seg, sier han. Andre tiltak han mener vil være effektivt, er å tilby sommerjobber, eventuelt også traineeprogram. – Prinsippet er altså å koble sektoren og studentene så konkret som mulig, gjerne også ved å ta studentene med på ekskursjoner omkring i kommunen. Da får studentene se de ulike arbeidsoppgavene, sier han. – Man kan også se for seg at kommunen

inviterer studenter til å se på problemstillinger de står overfor i praksis. Da vil man ha behov for særlige ressurser for å følge opp studentene, men får tilbake arbeid og forskning man kan bruke senere, mener Gamal. – Det er viktig å være oppmerksom på at en slik omdømmebygging krever en klar og målrettet satsing, sier studentlederen. Man må sette av ressurser for å jobbe med det og vi ser at de som faktisk gjør slike prioriteringer, også er de som lykkes med rekrutteringen. Et eksempel han viser til som har lyktes i rekrutteringsarbeidet er Oslo kommune. Men, påpeker han, dette er også en stor kommune som har mye å spille på. For å oppnå det samme vil det kan hende være nødvendig at flere små kommuner går sammen om en slik satsning.

Trainee på Romerike Et av forslagene til studentlederen praktiseres faktisk også med stort hell. På Romerike, et dis-

Kommunespeilet No4. Desember 2015

Forskning og utredning

Kommunene har store oppgaver og store ambisjoner.

trikt i Akershus fylke, har de siden 2008 hatt et traineeprogram der hensikten nettopp har vært å rekruttere kompetanse til kommunalteknisk sektor. – Dette er en ny måte å markedsføre kommunalteknikk på i arbeidsmarkedet, sier Torild Hansen, prosjektleder for traineeprogrammet. Målet er å gjøre kommunalteknikk til et attraktivt og konkurransedyktig arbeidsområde for unge ingeniører som ønsker å utvikle bred teknisk og samfunnsorientert kompetanse. En viktig målsetting med programmet er å bidra til kunnskapsoverføring mellom generasjonene. I tillegg styrker det kommunens og foretakenes omdømme ved å synliggjøre varierte og spennende arbeidsoppgaver. Programmet har vist seg vellykket og har vokst i omfang siden starten. – Nå har vi satt i gang det femte programmet med fem traineer. Antall traineer er varierende. Det er behovet for arbeidskraft i kommunen som bestemmer antallet fra gang til gang, legger hun til.

Mange stasjoner, store muligheter Torild Hansen forteller at de nyutdannede ingeniørene søker traineestillinger som lyses ut på vanlig måte. De jobber først seks måneder i en vertskommune som har arbeidsgiveransvaret. Deretter flytter de rundt til aktuelle arbeidssteder og får yrkeserfaring fra andre fagområder i seks

24 Kommunespeilet No4. Desember 2015

måneder. De siste seks månedene kommer de tilbake til vertskommunen og får jobbe med tyngre oppgaver som de nå har erfaring til å utføre. – Med unntak av to kommuner er hele Romerike med, samt hele fem interkommunale selskap. Med så mange aktører har traineene store muligheter til å utvikle seg faglig, sier Hansen. Hun forteller videre at traineene ikke forplikter seg til noe, men at de heller ikke blir lovt fast jobb. Når de har gjennomført det atten måneder lange programmet har de mulighet til å søke annonserte stillinger på lik linje med andre. – Men vi har en kartlegging av det fremtidige behovet for arbeidskraft i forkant av at vi utlyser traineestillingene, for vi ønsker jo å tilby noe når det er ferdig, forteller hun. Det har ikke vært noe problem nå, men markedet for ingeniører er i endring og det blir spennende å se hvordan det blir fremover, legger hun til.

Tenk langsiktig Grunnleggende i arbeidet med å innhente kompetanse i kommunene er å ha et realistisk perspektiv. – For å møte disse utfordringene er det viktig å tenke langsiktig, sier Ida Gram fra konsulentselskapet Rambøll. Hun leder utredningsarbeidet initiert av KS om hvordan kommunene skal løse utfordringene på planområdet. – En tendens man ser i mange kommuner er at tidshorisonten når det gjelder planarbeidet blir

formet ut i fra en politisk valgperiode på fire år, fremfor det langtidsperspektivet som faktisk er nødvendig, legger hun til. Gram forteller at man ofte ser at kommunene får et driftsfokus, der driften av kommunene blir viktigere enn langsiktig utvikling. – Dette er det viktig å unngå, og man må heller tenke strategisk og langsiktig, sier hun.

Små kommuner, små arbeidsmiljø En annen problemstilling KS er klar over, er utfordringene med å skape gode fagmiljøer i mindre kommuner. – Hvis kommunene er for små klarer de ikke å etablere store nok fagmiljøer og dette er en utfordring, sier Eva Margrethe Kvalvaag i KS. – Det er ikke greit for en nyutdannet ingeniør å komme til et nytt og stort prosjekt og være alene om store beslutninger, legger hun til. – De forvalter store verdier og arbeidene er omfattende. De har en utstrekning på kanskje femti år frem i tid, sier hun, og understreker hvor viktig det er at kommuner jobber strategisk med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft for å løse oppgavene på en best mulig måte. – For å lykkes med rekrutteringen av dyktige ledere og fagfolk må man vise frem hvilke interessante og viktige arbeidsoppgaver sektoren har ansvar for, og det er det bare sektoren selv som kan gjøre, avslutter hun.

Forskning og utredning

PhD i offentlig sektor Foto: Kristina B. Holmblad

Det er per i dag igangsatt 24 doktorgradsprosjekter i kommunal sektor. Dette er en ny ordning for å heve kompetanse i sektoren. Offentlig sektor på universitetsnivå.

uligheten for å ta doktorgrad i offentlig sektor er en nokså fersk ordning, sier Erna Wenche Østrem, en av initiativtakerne for ordningen i Forskningsrådet. -Vi fikk penger til ordningen første gang 2014, og lyste ut prosjekter i juni i fjor. Bakgrunnen for ordningen var først og fremst et ønske om å høyne forskningsinnsatsen i offentlig sektor. – For å løse mange av utfordringene offentlig sektor står ovenfor, er det viktig at vi får mer kunnskap om hvordan ting ser ut fra sektorens side, sier Østrem. Dette, samt ønsket om god og relevant forskning med utgangspunkt i offentlig sektors kunnskapsbehov, var en sentral motivasjon for å sette i gang ordningen.

Ordningen i praksis – Østrem merner vi trenger mer forskningsinnsats der offentlig sektor selv legger premissene. – Vi trenger også en tettere kobling mellom kunnskapsmiljøene og offentlige virksomheter, sier hun. – På den måten får de lettere tilgang til den kunnskapen som allerede finnes. Vi håper også at kommunesektoren gjennom ordningen blir mer interessant for forskningsmiljøene, sier hun. Det er den enkelte virksomhet som søker støtte til PhD-prosjektet for en av sine ansatte. Man kan også ansette en ny person som skal gjennomføre prosjektet. – Når en kommune eller en statlig virksomhet søker om et PhD-prosjekt, er det avgjørende at det faktisk dekker et kunnskapsbehov og at prosjektet er nyttig i kommunen eller virksomheten, sier Østrem.

Stipendiat med forventninger En av de som er i gang med PhD-løpet er Nassira Essahli Vik fra Trondheim. Hun er vanligvis pedagogisk leder i en barnehage, men har nå gått over til en fulltids stipendiatstilværelse. – Jeg ønsket å jobbe videre med temaet fra masteroppgaven min og tok kontakt med fagmiljøet for å undersøke mulighetene. Det var Anne Beate Reinertsen fra Dronning Mauds min-

For å løse utfordringer offentlig sektor står ovenfor, er det viktig at vi får mer kunnskap om hvordan ting ser ut fra sektorens side. Erna Wenche Østrem

ferdig vil hun fortsette å jobbe i kommunen, om enn ikke nødvendigvis i sin gamle stilling. – Jeg håper å kunne jobbe videre med temaet, enten ved å forske videre eller å være en ressurs for kommunen generelt og barnehagesektoren spesielt, sier hun.

Entusiasme fra flere hold I Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser de svært positivt på ordningen, og ser det i sammenheng med kunnskapsløftet regjeringen er i ferd med å gjennomføre. – Regjeringen gjennomfører et kunnskapsløft, blant annet for å fornye og forbedre de offentlige tjenestene, sier statssekretær Kristin Holm Jensen. Hun mener Phd-ordningen for offentlig sektor bidrar til å bygge opp langsiktig og relevant kompetanse på viktige og praktiske områder der blant annet kommunene selv ser store utfordringer.

For tidlig med evaluering

ne høgskole for barnehagelærerutdanningen, nå min biveileder, som tipset om PhD-ordningen og jeg søkte med en gang, forteller hun. Blant kriteriene for å få et stipend er at temaet er relevant for kommunesektoren og Essahli Viks prosjekt angår kommunal sektor i høyeste grad. – Avhandlingen omhandler den systematiske språkkartleggingen av alle barn i barnehagen. Jeg ser på om kartleggingen er til hinder eller til hjelp for den sosiale inkluderingen av minoritetsspråklige barn, forklarer hun. Prosjektet skal være ferdig i 2017. Når hun er

Erna Wenche Østrem i Forskningsrådet sier at det fremdeles er for tidlig å si noe om effekten av ordningen. – Det kan sies noe mer om hvordan ordningen virker når de første doktorgradsprosjektene nærmer seg en avslutning, fra 2018, sier hun. Det er likevel ingen tvil om at ordningen er ønsket. Også fra politisk hold er det klare signaler om at ordningen skal videreføres. Det planlegges å åpne for nye søknader i begynnelsen av 2016, og Østrem regner med stor interesse og mange søknader også denne gangen. MONICA WEGLING

Kommunespeilet No4. Desember 2015

Barnepalliasjon – en tverrfaglig, kommunal utfordring Foto: JLOB

Lindrende omsorg for døende barn er en kommunal utfordring som må møtes med tverrfaglighet, mener Natasha Kjærstad Pedersen, leder i Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ( JLOB).

Tverrfaglig kompetanseløft Manglende kunnskap og kompetanse blir ansett som hovedutfordringen i oppbyggingen av et tverrfaglig kommunalt omsorgstilbud. – Selv om man kanskje har et felles mål er det vanskelig å samkjøre arbeidet til det beste for barnet og familien når man jobber ut fra ulikt perspektiv og med ulike metoder. Konsekvensene er at hjelpeapparatet oppleves som fragmentert og lite effektivt. Som forelder må man selv ta rollen som sykepleier, psykolog, lege og prest. Rollen du får lov å være minst av, er rollen som mamma og pappa. Det må vi snu, sier hun. Pedersen mener at et tverrfaglig kunnskaps-

26 Kommunespeilet No4. Desember 2015

Natasha Kjærstad Pedersen, leder og fagansvarlig i organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ( JLOB).

og kompetanseløft er nøkkelen til det videre arbeidet. – Et godt og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å bygge opp et godt tilbud. Derfor jobber vi nå med å oversette en tverrfaglig bok om barnepalliasjon. Boken vil legge et felles kunnskapsgrunnlag for alle profesjoner, enten man er sykepleier, lege eller pedagog, forteller Pedersen. JLOB jobber også sammen med Høgskolen i Gjøvik for å bygge opp et tverrfaglig utdanningstilbud.

Ønsker hospice Målet til JLOB er å bygge opp egne hospice for barn i Norge. – På de gode hospicene i Tyskland er tilnærmingen i stor grad tverrfaglig. Fokus i behandlingsteamet er utelukkende på hva det enkelte medlemmet i teamet kan tilføre barnet og familien, også etter at barnet dør. Sykepleiere, leger, fysioterapeuter, psykologer, familieterapeuter, sosionomer og pedagoger – alle er likestilte og jobber med likt utgangspunkt mot et felles mål, avslutter Pedersen. Kommuneforlaget utgir den norske utgaven av boken Oxford Textbook of Palliative Care for Children i 2016, opprinnelig utgitt av Oxford University Press. GRETE TJØNNELAND

Foto: Stortinget/Terje Heiestad

roblemstillingene rundt døende barn blir mer og mer komplekse. Barnepalliasjon omfatter ikke bare det døende barnet, men hele familien og ikke minst søsken. Det handler om å hjelpe barnet og familien til å kunne leve best mulig på tross av barnets livstruende eller livsbegrensende tilstand, uavhengig av diagnose eller forventet livslengde. Dette er i høyeste grad en utfordring kommunene må ta grep om, sier hun. Stortinget vedtok i juni å utføre en norsk offentlig utredning (NOU) for palliasjon. Utredningen vil legge et viktig grunnlag for det videre arbeidet, og Pedersen mener kommunene må forberede seg på å spille en nøkkelrolle i oppbyggingen av barnepalliasjon som omsorgstilbud. – Kommunehelsetjenesten må gi et tverrfaglig tilbud som omfatter mer enn barnet og det medisinske. Barnet lever sitt liv i kommunen, og barnepalliasjon omfatter blant annet også pedagogiske tiltak i skole og barnehage. Kommunen er ansvarlig for å levere helhetlige og tverrfaglige tjenester til barnets familie, søsken og andre pårørende, sier hun.

– Vi må bort fra silotenkningen Leder i Stortingets helse- og omsorgskomite, Kari Kjønaas Kjos, bekrefter behovet for et tverrfaglig kompetanseløft. – Etter at Samhandlingsreformen ble vedtatt, har kommunene fått større ansvar for enda sykere personer. Derfor har H/FrP-regjeringen fremmet en stortingsmelding som tar opp i seg dette. Denne har hovedfokus på kompetanse, ledelse og teamarbeid. Vi må bort fra silotenkningen og over på tverrfaglighet, helhet og koordinering. En slik organisering vil være viktig og riktig for alle som trenger bistand og oppfølging fra sin kommune, sier hun.

KOMMUNEQUIZ

TEST DEG SELV!

Er du en kommuneekspert? Ta vår uhøytidelige quiz, og test dine lokalkunnskaper landet rundt. I hvert nummer fremover av Kommunespeilet kan du teste blant annet dine geografi- og kulturkunnskaper og kanskje lære litt også. Spørsmålene er laget av pensjonert lærer Martin Ohren (svarene finner du ved å snu magasinet opp ned).

Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år i denne nordlandskommunen og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine her. Hvilken kommune? a) Saltdal b) Sortland c) Steigen

a) Tjøme b) Kragerø c) Nøtterøy

I hvilken kommune ble Anne-Cath. Vestly født?

a) Kristiansand b) Stavanger c) Haugesund

Hvor har malingprodusenten Jotun sitt hovedkontor? a) Fredrikstad b) Larvik c) Sandefjord

Gjengangeren er Vestfolds eldste avis. Hvor blir den utgitt? a) Tønsberg b) Sandefjord c) Horten

a) Tynset b) Tolga c) Os

Hvor finner vi Rosenberg Verft?

Skeikampen (1124 moh) er et fjell og navnet på et vintersportssted i Oppland. Hva heter kommunen? a) Sel b) Sør-Fron c) Gausdal

a) Åmot b) Oslo c) Nedre Eiker

Langrennsløperen Therese Johaug kommer fra Dalsbygda i Hedmark. Hva heter kommunen?

I hvilken kommune er Vetan (99 moh) det høyeste punktet?

Verdens eneste samiskspråklige dagsavis kommer ut i Karasjok og Kautokeino. Hva heter avisa? a) Ássu b) Min Aigi c) Ávvir

Hvilke to kommuner i Møre og Romsdal dekker avisa Nordvestnytt? a) Aukra og Midsund b) Averøy og Gjemnes c) Smøla og Aure

Hvor finner vi Grans Bryggeri? a) Sandefjord b) Drammen c) Gran

a) Snillfjord b) Hitra c) Frøya

I hvilken kommune i Telemark er Rådmannen (646 moh) det høyeste punktet? a) Notodden b) Tinn c) Siljan

Bussekaillfestivalen arrangeres på Fjellværøy i Sør-Trøndelag. Hva heter kommunen?

Bjørnsonfestivalen er en internasjonal litteraturfestival som har vært avholdt i Molde siden 1992. I hvilken annen kommune foregår en del av arrangementene? a) Averøy b) Nesset c) Gjemnes

Kommunespeilet No4. Desember 2015

Svar: 1. b/Sortland 2. a/Åmot 3. c/Os 4. b/Stavanger 5. c/Sandefjord 6. a/Sandefjord 7. c/Siljan 8. c/ Nøtterøy 9. c/Gausdal 10. c/Horten 11. c/Avvir 12. c/Smøla og Aure 13. b/Hitra 14. b/Nesset

Kommunalpolitisk toppmøte | Rådmannssamling | Landstinget

15.–17. FEBRUAR 2016, KRISTIANSAND

I Norge har vi sterke fellesskap. Nettopp derfor oppleves det så tøft for den enkelte å havne utenfor. Utenforskap er hovedtema på Kommunalpolitisk toppmøte. Husk også rådmannssamling 15. februar. Påmelding og informasjon på www.ks.no/kpt. #KPT2016

Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 39/2015