Gamle reguleringsplaner – en guide til enklere og bedre saksbehandling Over hele landet finnes en mengde eldre reguleringsplaner som fortsatt gjelder. Å vurdere et tiltak i lys av en planbestemmelse som ble vedtatt for 25 år siden, samtidig som man skal følge føringene i den rykende ferske kommuneplanens arealdel, er «en vanlig dag på jobben» for mange byggesaksbehandlere og kommunepolitikere. Her er noen enkle tips kan være til hjelp i oppdraget.
Marianne Reusch Jurist ph.d.
Unngå de vanligste snubletrådene Hvis man skal peke på bare én ting, så må det være dette: Ikke glem at planen er et dokument som må tolkes i lys av sitt formål og sin hensikt. Å ta en bestemmelse i en plan på ordet, uten å ta høyde for formålet og hensikten med planen, kan føre galt av sted. En snever «bokstavforståelse» kan gi uønskede resultater. Planen skal forstås i sin kontekst. Tolkningen skal være objektiv. Ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig. Men legg litt innsats i å stille noen kontrollspørsmål: Hvorfor har vi denne planen? Hva er hensikten med denne bestemmelsen? Hva ønsket man å oppnå da denne planen ble vedtatt? Tolkingsplikt Ta en hvilken som helst reguleringsplan et hvilket som helst sted i landet, og du vil finne mer eller mindre vage begreper som ofte kan forstås på flere måter. Hva betyr for eksempel dette, fra reguleringsplanen for skulpturparken på Ekeberg i Oslo: «Bebyggelse, møblering og andre konstruksjoner skal ha et moderne uttrykk og tilfredsstille høye krav til design og materialer.»? Når man skal anvende slike bestemmelser i praksis, er det avgjørende at de tolkes i samsvar med planens formål og hensikt.
24
Eksempler Her er eksempel på to gjengangere, som gjør at det er nødvendig med tolkning: Planer med bestemmelser om «grønne friområder for lek og sport» (og variasjoner over samme tema), samt vern om «bygningsstil eller arkitektonisk verdi» (inkludert variasjoner over samme). Først grøntområdene. Kan det legges kunstgress der? Etablering av kunstgress er fargemessig grønt, og benyttes til lek. Men kunstgress er ikke nødvendigvis «grønt» i planens betydning. En kunstgressmatte vil ikke så lett kunne benyttes som friområde for den som vil slå seg ned med teppe og matkurv for en piknik, eller lufte og leke med hunden.
er annerledes. Plikten til å utarbeide kommunal planstrategi følger av pbl. § 10-1. Ambisjonsnivået er høyt. Men oppgaven med å se over de gamle planene er formulert som en kan og ikke en må-regel (tredje ledd): «Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.» Et lite hint: Når de fleste byggesaker innenfor et planområde innledes med at det må gis dispensasjon fra gjeldende plan – da er det på tide med revisjon. Denne situasjonen er dessverre ikke så sjelden som man kanskje skulle tro.
Dette er kun eksempler. Poenget er at man ikke må være for rask med å hoppe til en konklusjon direkte basert på ordlyd, før planen er tolket i lys av sitt formål.
Holdbarhetsdato Reguleringsplaner kommer normalt ikke med utløpsdato. Det følger av pbl. § 34-2 at planene gjelder inntil de blir endret, opphevet eller erstattet. Private reguleringsplaner dekkes av en spesialregel i pbl. § 12-4 femte ledd. Når planen er mer enn ti år gammel har kommunen plikt til å påse at planen er tilstrekkelig oppdatert. Dersom kommunen mener planen ikke lenger holder, kan det nedlegges midlertidig forbud mot tiltak i påvente av ny plan.
Hva er «gammel?» Alder er som kjent bare et tall. Siden arealplanlegging er en høyt prioritert oppgave, ville man kanskje tenke seg at de fleste reguleringsplaner er oppdatert til enhver tid. Virkeligheten
Delvis utløpt Deler av planen kan være satt ut av spill. Delvis opphevelse av eldre planer er ganske vanlig. Det innebærer samtidig at andre deler videreføres. Noen regler om varighet er også lov-
Varianter av bygningsvern må på samme måte tolkes innen rammene av planens formål. Det kan for eksempel la seg gjøre å opprettholde arkitektonisk verdi i et område der planen har vern om byggestil, selv om en bygning tilføyes en ekstra etasje.
KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020
