Like a Phoenix by komafest

LIKE A PHOENIX // SOM FUGL FØNIKS

By the Barents Sea, north on the Kola peninsula, lies the Russian village of Teriberka. Unlike many other Russian settlements along the coast, Teriberka doesn’t have fences, guards or military restrictions denying people access to the sea. Still, the locals can no longer live off the ocean’s resources. This rural village has been in rapid decline for decades, and the official number of inhabitants is reduced to a fraction of what it once was. The town is scheduled for demolition, and the inhabitants are now forced to leave Teriberka. As an attempt to ignite a spark in the people of Teriberka, placemakers Vardø Restored and the artist Pøbel have spent two years planning and executing the art project “New Chapter” in this Russian village. The project combines art, placemaking, architecture and cultural heritage into one project. A military trailer has had its interiors torn out and replaced with books, benches and a sauna stove, using local knowledge, labour and history. Still the question is; What drives these people to work for two years on a volunteer basis for a small Russian village?

LIKE A PHOENIX

SOM FUGL FØNIKS AV BERTINE TØNSETH

BERTINE TØNSETH

Arkitektur N

s. 34 “New Chapter”, Teriberka

s. 46 Ulsholtveien 31

Bokomtaler, nyheter

s. 14 Vindmøllebakken

Kulturalmenningen Sjøfront, Ulsteinvik Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter i samarbeid med Gullik Gulliksen Vest AS

Kistefossdammen barnehage, Heggedal

Christensen & co. Architects ABONNEMENT INTERIØRMEDARBEIDERE REDAKSJON www.arkitektur.no/abo Solveig Thorsteinsen, Pernille Åsne Maria Gundersen, 68 Hagar i Kautokeino Sunniva Skålnes Anne Pernille Anvik Akselsen, Elisabeth Våpenstad vikarierende redaktør s. 76 Loftsutbygging i Oslo Artikkelen var opprinnelig trykket i Langvad, redaksjons Rånes anp@arkitektur.no Solveig Nygaard 76 Rooftop, Vidars gate 9B, Oslo 8 Bedre sammen R21 Arkitekter Arkitektur N utgave nr. 7 2017. Tlf: 977 78 385 medarbeider Leder ved Åsne Maria Gundersen Arkitektur N magazine is the Norwegian Review of LANDSKAPSMEDARBEIDERE Janne Solvang, AD 82 Å arbeide i publikums øye Architecture. It is a Norwegian language publication UTGIVER For signerte artikler står REDAKSJONSRÅD 10 Nye prosjekter ABONNEMENTSPRISER Haukeland, Norske arkitekters landsforbundKatrine Hamre Sørlie, transaksjons forfatteren selv ansvarlig. Knut Bjørgum, Espen Johnsen,bygging Mari Fellesskap under Mari Skogland Ingrid og Elisabeth Søiland Thea Kvamme with summaries and captions in English. Arkitektur N is Arkitektur N er også organ for Norske Lending, Thomas McQuillan, Oddvar 14 Vindmøllebakken, Stavanger Arkitektur N utgis 8 ganger i året. Hartmann redaktør interiørarkitekters og møbeldesigneres lands Artiklene indekseres i NALbibliotekets Skjæveland. published with eight issues per year. Since 1919 Arkitektur 88 Bokomtaler, nyheter Helen & Hard arkitekter forening samt Norske landskaps arkitekters bearbeidet.뺭 database ARKDOK, Architectural Dette SÆRTRYKKET er lettere Norge: Kr. 1080,forening periodicals index, Avery index m.fl. VITENSKAPELIG FAGFELLE VURDERING N (formerly Byggekunst) has been the main presentation ISSN 1504-7628 Jonny Aspen, Oslo Resten av verden: kr. 1235,ANNONSER KONTAKT Forside: Vindmøllebakken 24 Sammen er vi mindre alene journal for Norwegian architects, landscape architects TRYKK Katja Grillner, Stockholm Solveig Nygaard Langvad Løssalg: kr. 149,Merethe Brattsti Songli Arkitektur N Helen & Hard ASAS/Xidé Fix Repro Arkitektur NArkitekt: er medlem av Norsk Tidsskrift Anne Grete Hestnes, Trondheim and interior architects. Opplagskontrollert forening Anders V. Munch, Odense Medierådgiver 07 Media Josefines gate 34, 0351 Oslo Foto: Solveig Nygaard 34 Som fugl Føniks Bertine Tønseth Langvad Tlf +47 900 78 529 Tlf: 23 33 25 00 Arkitektur N documents and reviews a selection of conmerethe.songli@07.no epost: redaksjon@arkitekturn.no 46 Framtid på Furuset temporary architecture in and from Norway along with Solveig Nygaard Langvad articles, essays, new research in the field of architecture s. 76 Loftsutbygging i Oslo and other stories and discussions of relevance to architeArkitektur N nr. 7/2017 7 cture in Norway. The Norwegian Review of Architecture / Arkitektur • Interiør • Landskap / nr. 7-2017 99. årgang kr. 149,-

Arkitektur N

Nr. 7-2017 The Norwegian Review of Architecture Allmannajuvet • Lascaux IV • Rekonstruksjon • Capisco • Tacloban • Eldmølla

About Arkitektur N

I Stavanger har gravemaskinene akkurat begynt å gå løs på tomten hvor bokollektivet Vindmøllebakken skal vokse frem. Gjennom beboerkurs og workshops er naboskapet allerede i ferd med å bygges.

ØMERKE ILJ T M

204

Tr y k k s a k

ANNONSER Merethe Brattsti Songli Medierådgiver 07 Media Tlf +47 900 78 529 merethe.songli@07.no

For signerte artikler står forfatteren selv ansvarlig. Artiklene indekseres i NALbibliotekets database ARKDOK, Architectural periodicals index, Avery index m.fl. ISSN 1504-7628 Arkitektur N er medlem av Norsk Tidsskrift forening

UTGIVER Norske arkitekters landsforbund Arkitektur N er også organ for Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres lands forening samt Norske landskaps arkitekters forening TRYKK Fix Repro AS/Xidé Opplagskontrollert

ØMERKE ILJ T M

KONTAKT Arkitektur N Josefines gate 34, 0351 Oslo Tlf: 23 33 25 00 epost: redaksjon@arkitekturn.no

LANDSKAPSMEDARBEIDERE Ingrid Haukeland, Thea Kvamme Hartmann

ABONNEMENT REDAKSJONSRÅD www.arkitektur.no/abo Knut Bjørgum, Espen Johnsen, Mari Anne Pernille AnvikMcQuillan, Oddvar Lending, Thomas anp@arkitektur.no Skjæveland. Tlf: 977 78 385 VITENSKAPELIG FAGFELLE VURDERING ABONNEMENTSPRISER Jonny Aspen, Oslo Arkitektur N utgis 8 ganger i året. Katja Grillner, Stockholm Norge: Kr. 1080,Anne Grete Hestnes, Trondheim Resten 1235,Andersav V. verden: Munch, kr. Odense Løssalg: kr. 149,-

204

INTERIØRMEDARBEIDERE Solveig Thorsteinsen, Pernille Akselsen, Elisabeth Våpenstad Rånes

6 Arkitektur N nr. 7/2017

REDAKSJON Åsne Maria Gundersen, vikarierende redaktør Solveig Nygaard Langvad, redaksjons medarbeider Janne Solvang, AD Katrine Hamre Sørlie, transaksjons redaktør

dmøllebakken len & Hard AS g Nygaard

Tr y k k s a k

Arkitektur N nr. 7/2017 7

Arkitektur N has a homepage in English www.architecturenorway.no. The website www.arkitektur-n.no is in Norwegian, with captions and summaries in English.

Om Arkitektur N Tidsskriftet har vært utgitt av Norske arkitekters landsforbund siden 1919 under navnet Byggekunst, og skiftet navn til Arkitektur N i 2007. Tidsskriftet har som ambisjon å fungere som arkitektfagets vindu mot omverden, som et registreringssted for arkitektonisk interessante byggverk og prosjekter, som et forum for arkitektfaglig utvikling og som en ressurs for det offentlige ordskiftet om arkitektur. Arkitektur N utgis av Norske arkitekters landsforbund og har som mål å være landets ledende fagtidsskrift på arkitekturfeltet, med vekt på diskusjon og dokumentasjon av det beste av samtidsarkitektur fra hele Norge. Tidsskriftet kommer ut åtte ganger i året og er redaksjonelt uavhengig. Arkitektur N er Norges fremste arkitekturfaglige tidsskrift og et presentasjonsorgan for norske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter.

ARTICLE BY BERTINE TØNSETH / PHOTO: BERTINE TØNSETH, PØBEL, SVEIN HARALD HOLMEN, BRONA KEENAN

ARTIKKEL BERTINE TØNSETH / FOTO: BERTINE TØNSETH, PØBEL, SVEIN HARALD HOLMEN, BRONA KEENAN

Like a Phoenix

Som fugl Føniks

What drives the artist Pøbel and a group of Norwegian placemakers to work for two years on a volunteer basis for a small Russian village? The “New Chapter” project is the story of a community headed in the wrong direction.

Hva får kunstneren Pøbel og en gruppe norske stedsutviklere til å jobbe to år på dugnad for en liten, russisk bygd? Fortellingen om prosjektet “New Chapter” er historien om et samfunn som er på ville veier.

Located in the north, on the northern part of the Kola Peninsula, by the Barents Sea, you will find the only northerly Russian coastal settlement with apparently unlimited access to the ocean. There are no fences, guards or military restrictions. You can smell, touch and taste the saltwater. This is precisely what attracts Russians here year round. For a six week period during the summer of 2017, a total of 94 people worked on “New Chapter”. This project was spearheaded by the Norwegian artist Pøbel, placemaker Svein Harald Holmen and landscape architect Brona Keenan, both working with urban development in Vardø Restored. The vision behind “New Chapter” came to life when Pøbel surveyed the abandoned and vandalised school library in Teriberka. He was 4

Bertine Tønseth is a human geographer from Bergen. She lives on Lovund island in Northern Norway and works as a teacher.

overwhelmed with an array of different emotions. The bookshelves were barely standing, and engulfed by a sea of books that stretched out like a dirty, bulging quilt across the floor. For Pøbel this was an artwork in itself. He painted “CLOSED CHAPTER” on the wall, and was inspired to do create other works both in and outside the school. The school may have reached its intended conclusion, but it still carries the possibility of creating new things, he thought. The result was the slightly more optimistic “New Chapter”, cleverly combining art, placemaking, architecture and cultural heritage into one project. Utilising local know-how, craftsmanship, history, a library and a banya (a traditional Russian sauna) was created.

Ved Barentshavet, nord på Kolahalvøya, finner du den eneste russiske kystbosetningen nord i landet hvor man tilsynelatende har fri tilgang til havet. Her er ingen gjerder, vakter eller militære restriksjoner. Man kan både lukte, ta og smake på saltvannet. Nettopp dette lokker russere hit hele året. Gjennom seks uker i sommer bidro 94 mennesker til å gjennomføre prosjektet “New Chapter”. I spissen sto stedsutvikler Svein Harald Holmen og landskapsarkitekt Brona Keenan, begge fra byutviklingsprosjektet Vardø Restored, sammen med kunstneren Pøbel. Visjonen om “New Chapter” kom da Pøbel kikket overveldet rundt seg i Teriberkas forlatte og raserte skolebibliotek. Hyller sto så vidt opp-

Bertine Tønseth er samfunnsgeograf fra Bergen. Hun er bosatt på helgelandsøya Lovund, hvor hun jobber som lærer.

reist, og hvilte på et hav av bøker som utgjorde et skittent, bulkete lappeteppe på bakken. Dette er jo egentlig et kunstverk i seg selv, tenkte Pøbel. Han malte “CLOSED CHAPTER” over veggen, og ble inspirert til å lage flere andre verk både i og utenfor skolen. Skolen er kanskje et avsluttet kapittel nå, men det gir muligheter for å gjøre nye ting, tenkte han. Resultatet ble altså det kanskje litt mer optimistiske “New Chapter”. På en finurlig måte har kunst, stedsutvikling, arkitektur og kulturarv smeltet sammen i dette prosjektet. Ved å bruke lokal kunnskap, arbeidskraft og historie har et bibliotek og en tradisjonell russisk badstu, kalt banya, blitt skapt.

The idea for the project “New Chapter” was conceived in Teriberka’s abandoned school library. Ideen til prosjektet “New Chapter” oppsto i Teriberkas forlatte og raserte skolebibliotek.

The population of Teriberka has fallen from 5000 in the 1960’s to less than 200 inhabitants. In 2007, the school was shut down, and the hospital suffered the same fate two years later. The goal of the project “New Chapter” is to raise awareness of what is happening to small coastal communities in both Russia and Norway. Befolkningstallet i Teriberka har falt fra 5000 på 1960-tallet, til i underkant av 200 innbyggere. I 2007 ble skolen lagt ned, og to år etter forsvant sykehuset. Målet med prosjektet “New Chapter” er å skape oppmerksomhet rundt hva som skjer med små kystsamfunn både i Russland og i Norge. 7

A Ural-4320 military truck and military trailer have had their interiors torn out and replaced with books, benches and a sauna stove. The truck is now a library, and the trailer a banya. Both are now venues for conversation and exchange of ideas. The art works are constructed using a material from a total of 35 abandoned buildings scheduled for demolition. These houses have been granted new life. Elements of local cultural heritage, such as Russian painting style from both Arkhangelsk and Teriberka, have also been used, in addition to repurposing local materials and use of a local colour palate and building styles. It might not be obvious why the constantly travelling Pøbel and the Vardø based Holmen and Keenan have spent two years planning and implementing a project in rural Russia. To find the answer, we have to turn back time, and pay a visit to Norway. The Town That Once Was The sea which attracts people from near and far to Teriberka, once formed the basis of the village’s entire existence. Once upon a time, this was a prosperous town. The first written reference to Teriberka dates back to 1000 BC. In the 1960s 5 000 people lived here. The main industry was fishing. There were several factories, a variety of shops, bakeries, schools and kindergartens. There was also a 8

Boy Scout club, choir, a vibrant social scene and plenty of accessible fish in the sea. Almost overnight things began to change. By the late 1960s, Teriberka lost its status as a town and role as an administrative center. Local seafarers’ fishing rights became formalised in a quota system and were awarded to big trawlers and even bigger private companies. After the fall of the Soviet Union, Teriberka’s decline continued. Today, the fishing industry is reduced to small-scale catches of limited species of white fish. Catching species beyond this, is punishable by large fines. Being caught poaching two king crabs may result in 3 years prison service.

“

A military trailer had their interiors torn out and replaced with books, benches and a sauna stove.” In 2007 the local school was shut down, and two years later the hospital suffered the same fate. The kindergarten finally shut its doors after two more years. Today the village has a shop, hotel, restaurant, dairy farm and a multitude of empty buildings. The official number of inhabitants is reduced to a fraction of what it once was. In reality, probably less than 200 people remain in what today is called Old Teriberka.

Interiøret i en militærlastebil Ural-4320 og dens tilhenger er revet ut, og erstattet med bøker, benker og en badstuovn. Tilhengeren er nå en russisk banya. Her kan man fordype seg, gjennom både bøker og badstu. Begge steder er et utgangspunkt for samtaler og idéutveksling. Fordypningsrommene er bygget av materialer fra til sammen 35 forlatte bygninger, som snart skal rives. På denne måten har disse husene fått nytt liv. Det har også blitt brukt elementer fra lokal kulturarv, som russisk malerkunst fra blant annet Arkhangelsk og Teriberka, samt materialer og farger fra lokalområdet. Det virker kanskje ikke opplagt hvorfor den stadig omreisende Pøbel og Vardø-baserte Holmen og Keenan har brukt to år på å planlegge og gjennomføre et prosjekt i den russiske landsbyen. Vi må derfor litt tilbake i tid, og en svipptur innom Norge. Byen som en gang var Havet som tiltrekker folk fra fjern og nær til Teriberka, var også utgangspunktet for at denne landsbyen ble til. En gang i tiden var dette en rik by. Den ble for første gang omtalt i år 1000 f.Kr. I 1960-årene bodde nærmere 5000 mennesker her. Hovednæringen var fiske, og det fantes flere fabrikker, ulike butikker, bakeri, skoler og barnehager. Her var det speiderklubb, kor, uteliv og fisk i havet. Brått skjedde det store endringer. Mot slutten av

1960-tallet mistet Teriberka statusen som distriktssentrum og by. Fiskerettighetene til de lokale sjømennene ble endret til kvoter som ble gitt til større trålere og enda større private selskaper. Etter Sovjetunionens fall, har Teriberkas forfall fortsatt. Fisket er i dag redusert til småfangst av enkelte hvite fiskearter. Fangst av rød fisk kan gi store bøter, og blir du tatt i å ha fanget to krabber, risikerer du tre år i fengsel.

“

Interiøret i en militærlastebil og dens tilhenger er revet ut, og erstattet av bøker, benker og en badstuovn.” I 2007 ble skolen lagt ned, og to år etter led sykehuset samme skjebne. To år senere forsvant også barnehagen. I dag kan man finne en butikk, et hotell, en restaurant og en melkegård i bygden. Og mange tomme bygninger. Det offisielle innbyggertallet er en brøkdel av det som en gang var. I virkeligheten er trolig i underkant av 200 mennesker igjen i det som nå omtales som “gamle Teriberka”.

The project “New Chapter” is an attempt to highlight the local forces in Teriberka, old as young. From left: Vadim (11), Kyrill (10) og Igor (12) “New Chapter” er et forsøk på å løfte frem de lokale kreftene i Teriberka, gamle som unge. Fra venstre: Vadim (11), Kyrill (10) og Igor (12)

An old army truck has been turned into a library and sauna. The plan is to build a similar truck in Vardø, based on the city’s culture and history. En gammel militærlastebil er blitt omskapt til bibliotek og badstu. Planen er å bygge en tilsvarende vogn i Vardø, basert på denne byens kultur og historie.

The library and sauna in the army truck will be a place for conversations and exchanging ideas. Biblioteket og badstuen inne i militærlastebilen skal være et sted for samtaler og idéutveksling.

The library and sauna in the army truck will be a place for conversations and exchanging ideas. Biblioteket og badstuen inne i militærlastebilen skal være et sted for samtaler og idéutveksling. Rommene er bygget av materialer fra forlatte bygninger.

New Chapter Nine hours drive and a border control away from Teriberka, lies Vardø. Despite being Norway’s easternmost town, Vardø too has gone south since the 1960s. Since then, the population has decreased by 60%. The fishing industry has also collapsed along the Varanger Peninsula. Fishermen in both Vardø and Teriberka have experienced restrictive access to the resources in the Barents Sea. What used to be a sea of possibilities has, for many, now turned into a sea of limitations. Coastal life, once made possible by the ocean, is increasingly hard to sustain. – What’s going on in Teriberka is insane, says Pøbel. – Teriberka is an extreme version of Vardø. Teriberka’s history gives an indication of what may happen in Norwegian coastal communities if nothing is done, says Pøbel’s project partner and Vardø native, Svein Harald Holmen. Having seen the downward turn of his hometown, Holmen relates easily to how people on the Kola Peninsula feel. Holmen and Pøbel have some previous experience in working with and awakening sleeping communities. Through Komafest, an art project, they highlighted the issues surrounding Vardø’s population decline. Painting art on abandoned houses gave buildings a chance of new life. This philosophy also characterises “New Chapter”. – This is a community headed in the wrong direction. I hate almost everything that is happening to the people 14

here, says Holmen. He shakes his head thinking about how the inhabitants of Teriberka have to watch their culture and history being erased, powerless to prevent it. – People in Teriberka are disempowered, and we see the same thing happening not just at home in Vardø, but also in the rest of coastal Norway. The people who live there have no influence. Local consultation occurs, but people are still not included in the decision making processes. The situation in Teriberka is significantly worse than in Norway, but the communities and challenges they face still represent two sides of the same coin. People in Vardø can learn from the story of Teriberka, and vice versa, says Holmen.

“

People in Teriberka are disempowered, and we see the same thing happening not just at home in Vardø, but also in the rest of coastal Norway.”

New Chapter Ni timers kjøring og en grensekontroll unna Teriberka ligger Vardø. Til tross for at denne barentsbyen er Norges østligste by, har også den gått rett vest siden 1960-årene. Befolkningstallet har falt med 60 % siden den tid. Også på Varangerhalvøya har fiskerinæringen kollapset. Fiskerne i Vardø og Teriberka har alle opplevd å miste tilgangen til Barentshavets ressurser. Det som en gang var et hav av muligheter, har for mange blitt et hav av begrensninger. Livet på kysten, som havet hadde gjort mulig, blir stadig vanskeligere å opprettholde. – Det som foregår i Teriberka er helt sinnsykt, mener Pøbel. – Teriberka er en ekstremversjon av Vardø. Historien om Teriberka gir også en pekepinn på hva som vil skje med de norske kystsamfunnene dersom ingenting gjøres, påstår prosjektmakker, venn og vardøværing Svein Harald Holmen. Han kan relatere seg til hvordan folkene på Kolahalvøya har det, gjennom selv å ha opplevd den negative utviklingen hjembyen hans har vært gjennom. Holmen og Pøbel har god erfaring med å vekke liv i sovende småsteder. Gjennom prosjektet Komafest, brukte de kunst for å rette søkelyset mot befolkningsnedgangen i Vardø. Ved å male kunst på forlatte hus kunne de kanskje få nytt liv. Nettopp denne tankegangen har vært gjeldende i “New Chapter”.

– Dette er et samfunn som er på ville veier. Jeg hater nesten alt som skjer med folkene her, sier Holmen. Han blir oppgitt når han tenker på hvordan innbyggerne i Teriberka må stå nærmest maktesløse og se på at deres kultur og historie viskes bort. – Folkene i Teriberka er umyndiggjorte, og vi ser at det samme skjer hjemme i Vardø og i Kyst-Norge generelt. Folk får ingen innflytelse. Det er høringer, men folk er likevel ikke med i prosessen. Situasjonen i Teriberka er mye verre enn den i Norge, men likevel er samfunnene to sider av samme sak. Det er veldig mye folk i Vardø kan lære av Teriberka og omvendt, mener Holmen.

“

Folk i Teriberka er umyndiggjorte, og vi ser at det samme skjer hjemme i Vardø og i Kyst-Norge generelt.”

About 85% of the state-owned wooden buildings are earmarked for demolition. Common to these many buildings, is the shining, yellow sign nailed to their walls reading “Your home will be moved”. Omlag 85 % av den statlig eide trehusbebyggelsen skal rives. De fleste av disse byggene har gule skilt spikret på veggen. “Ditt hjem vil bli flyttet”, står det.

Vladislav (13) and Dmitry (14) come from Lodeinoe, but are happy to spend time in their neighboring village Teriberka. Vladislav (13) og Dmitry (14) kommer fra Lodeinoe, men tilbringer gjerne tid i nabobygden Teriberka.

“Your Home Will Be Moved” The sand, once forming the base of the road network in Teriberka, has now blown through broken windows. Century-old brown woodwork stands aslant. People stopped crossing the threshold of these doors a long time ago, and it has been some time since smoke rose from the chimneys. This scene is by no means unique, but is apt for the empty homes in Teriberka. Common to these many buildings, is the shining, yellow sign nailed to their walls reading “Your home will be moved”. One can even find these signs on building currently occupied by families. About 85% of the state-owned wooden buildings are earmarked for demolition. The authorities say this is due to building code violations. But instead of enriching old Teriberka with new residential housing developments, a newly constructed high-rise apartment block has been built in the neighbouring village of Lodeinoe. The residents of old Teriberka can also elect to move to Kola town, about ten kilometers from Murmansk. Unlike Vardø, where people voluntarily elected to leave, the people of Teriberka do not have a choice. Their homes will soon be gone. Next Chapter For many years Pøbel has been both enthused and incensed about Norwegian regional policies and development, 18

especially relating to coastal communities. He also wants to ignite a spark in the people of Teriberka. A spark that could turn into a light at the end of the tunnel. No one involved in New Chapters thinks that additional bureaucracy will be beneficial on a local level. This is not how meaningful change happens. The transformed military truck, on the other hand, is a visually striking object, screaming for attention. Ultimately, a similar construction is planned for Vardø in the longer run, and will be based on the city’s local culture and history. The vision is that these two art pieces will continue to reflect cultural exchange between both communities and will physically be exchanged between the two places. – We are trying something innovative through this project. We think that combining art and placemaking in this way is something innovative. A new and different approach, says Holmen. Joining the Norwegian team is their Russian partner Fridaymilk, who facilitated and organised the project alongside the Norwegian crew. In addition, camp Lavvo Lavvo was visited by carpenters, welders, architects, researchers, cooks, librarians, mechanics, a stonemason and a local painter.

“Ditt hjem vil bli flyttet” Sanden, som en gang utgjorde veinettet i Teriberka, har blåst inn gjennom knuste vinduer. Over hundre år gammelt brunt treverk står på skakke. Folk har for lengst sluttet å gå inn og ut gjennom dørene, og det er evigheter siden røyk steg opp gjennom pipene. Beskrivelsen er ikke unik, og den passer for mange av Teriberkas tomme hus. De fleste av disse har gule skilt spikret på veggen. “Ditt hjem vil bli flyttet”. Disse skiltene er også å finne på bebodde hus. Omlag 85 % av den statlig eide trehusbebyggelsen skal rives. Myndighetene forklarer dette med at de har for dårlig standard. I stedet for å berike Teriberka med nye bolighus, er det bygget en splitter ny blokk i nabobygden Lodeinoe. Innbyggerne kan også velge å flytte til byen Kola, som ligger en drøy mil utenfor Murmansk. Der mange selv har valgt å flytte fra Vardø, står innbyggerne i Teriberka uten valg. Husene skal bort. Next Chapter Kunstneren Pøbel har i en årrekke latt seg engasjere og provosere av norsk distriktspolitikk og -utvikling, særlig endringene i kystsamfunn. Han har også et ønske om å tenne en gnist i folkene i Teriberka, en gnist som kanskje kan bli til et lys i enden av tunnelen. Ingen av de involverte i New Chapter tror at det er

nyttig å bidra til mer byråkrati. Det er ikke slik forandring skjer. Lastebilen er derimot et visuelt og markant objekt som roper på oppmerksomhet. På sikt er ønsket at det skal bygges en tilsvarende vogn i Vardø, basert på denne byens kultur og historie. Disse vognene skal dermed gi rom for videre kulturutveksling, og kunne bli transportert mellom stedene. – Gjennom dette prosjektet tester vi ut noe nyskapende. Å kombinere kunst og stedsutvikling slik vi gjør, mener vi er noe nytt, sier Holmen. Med seg på laget hadde det norske teamet den russiske samarbeidspartneren Fridaymilk, som fasiliterte og organiserte prosjektet sammen med den norske prosjektgruppa. I tillegg besøkte snekkere, sveisere, arkitekter, forskere, kokker, bibliotekarer, mekanikere, en steinhugger og en lokal maler camp Lavvo Lavvo. Medlemmer fra Teriberkas kulturpalass, journalister, forfattere, fotografer, barn og voksne fra nærmiljøet var også innom. Tilreisende og andre nysgjerrige deltok også i samtaler, middager og mye mer. Prosjektet er et forsøk på å løfte frem de lokale kreftene i Teriberka. Stedstilknyttet arbeidskraft og engasjement er en viktig komponent i prosjektet.

Local labour and involvement has been an important component in the project. Øystein Aarlott Digre, Svein Harald Holmen og Ben Arne Sotkajærvi (f.v) partook in the building process together with local craftsmen. Stedstilknyttet arbeidskraft og engasjement har vært en viktig komponent i prosjektet. Sammen med lokale håndtverkere, har blant andre Øystein Aarlott Digre, Svein Harald Holmen og Ben Arne Sotkajærvi (f.v) deltatt i byggeprosessen. 20

Local seafarers’ fishing rights are today formalised in a quota system and have awarded to big trawlers and even bigger private companies. The fishing industry is reduced to small-scale catches of limited species of white fish. Fiskerettighetene til de lokale sjømennene har de senere tiårene blitt endret til kvoter som eies av store, private selskaper. Fisket er i dag redusert til småfangst av enkelte hvite fiskearter.

The process behind the project has been thoroughly documented on film, which will hopefully lead to a documentary. Prosessen bak prosjektet har blitt grundig dokumentert gjennom film, som forhĂĽpentligvis skal resultere i en dokumentar.

Members of the Teriberka Cultural Palace, journalists, writers, photographers and local families, all stopped by during the building process of the library and banya. Medlemmer Kulturpalasset, journalister, skribenter, fotografer og lokale familier deltok i samtaler, middager og mye mer i forbindelse med byggingen av biblioteket og banyaen.

Local seafarers’ fishing rights are today formalised in a quota system and have awarded to big trawlers and even bigger private companies. Fiskerettighetene til de lokale sjømennene ble endret til kvoter som ble gitt til større trålere og enda større private selskaper.

Many of the houses in Teriberka have been abandoned and are dilapidating. In this emptyness, the artist Pøbel has found many spots for making his art. Mange av husene i Teriberka har blitt forlatt og forfaller. Dette har samtidig gitt kunstneren Pøbel et stort lerret å male på.

Members of the Teriberka Cultural Palace, journalists, writers, photographers and local families, all stopped by. This project is an attempt to empower communities in Teriberka and the inclusion of local skills, crafts, manpower and community engagement is an important component of the project. – The project is not over, and we intend to keep working with it for another year. We want to do something positive for this place. If we fail at that, the whole project is a failure, claims Pøbel.

“

We have met people who cannot understand why we were so smitten with Teriberka. My motivation for these past six weeks, and for working for two years without a salary, is that we want to reveal what is happening here.” Together with Vardø Restored he also wants to create place-specific literature to record and disseminate local history, legends and culinary traditions. To reveal the knowledge, diversity, power and richness of the community, Teriberka will be 3D mapped. All the salvaged material 26

transported from abandoned houses and incorporated into the library and banya will be catalogued and connected back to Teriberka. All of last summer’s activity has also been thoroughly documented on video and will hopefully result in a documentary film. – We have met people who cannot understand why we were so smitten with Teriberka. My motivation for these past six weeks, and for working for two years without a salary, is that we want to reveal what is happening here, now. This story is not unique. For me, Vardø and Teriberka are symbols of the deteriorating situation in Norway and especially along the entire coast, says Pøbel. A stone’s throw away from the Teriberka truck lies The Cultural Palace. Throughout the summer, head of the palace, Olga, has kept an eye on the work at the campsite. She has been involved and followed the project long before the first nail was hammered. She thinks that “New Chapter” can help to ensure that the story of Teriberka never completely disappears, even if the houses are torn down and people move away. She has lived in the village almost her entire life, through both hard and good times. While Teriberka’s future may look bleak, she is sure of one thing. No matter how long the fire rages, the village will always be able to rise from the ashes. Bertine Tønseth

– Prosjektet er ikke ferdig, og vi vil forhåpentligvis fortsette i flere år. Vi vil gjøre noe fint for plassen her. Hvis vi mislykkes med akkurat dette, feiler hele prosjektet, sier Pøbel.

“

Vi har jo møtt folk som ikke skjønner hvorfor vi er så betatte av Teriberka. Motivasjonen min for å være her i seks uker på dugnad, og å jobbe to år uten lønn før dette, er at vi ønsker å vise hva som skjer her.” Sammen med Vardø Restored ønsker han også å utarbeide stedsspesifikk litteratur som blant annet kan formidle lokalhistorie, lokale myter og mattradisjoner. I tillegg skal Teriberka 3D-kartlegges, og alt materialet som er tatt ut av forlatte hus og inn i kjøretøyet skal dokumenteres. Prosessen bak arbeidet i sommer har også blitt grundig dokumentert gjennom film. Dette vil forhåpentligvis resultere i en dokumentar. – Vi har jo møtt folk som ikke skjønner hvorfor vi er så betatte av Teriberka. Motivasjonen min for å være her i

seks uker på dugnad, og å jobbe to år uten lønn før dette, er at vi ønsker å vise hva som skjer her. Historien er ikke unik. For meg er Vardø og Teriberka symboler på den negative utviklingen som skjer i resten av Kyst-Norge og kysten for øvrig, sier Pøbel. På Kulturpalasset, som ligger et par steinkast unna vognens foreløpige hvilested, jobber Olga Nikolaevna Nikolaeva. Gjennom sommeren har hun holdt et øye med arbeidet som har skjedd i campen, og hun har fulgt prosjektgruppen lenge før den første spikeren ble slått inn. Nikolaeva tror “New Chapter” kan bidra til å spre tanker om at Teriberka aldri helt kan forsvinne, selv om husene går i bakken. Selv har hun etter nesten et helt liv i bygden sett den i både med- og motvind. Uansett hvor mørk fremtiden kan se ut for Teriberka, er hun sikker i sin sak. Samme hvor voldsomt det kan brenne, vil bygden alltid kunne reise seg fra asken. Bertine Tønseth

The project in Teriberka is planned to continue for several years. Among other things, the project wants to publish literature about local history, local myths and food traditions. Planen er at prosjektet i Teriberka skal fortsette i flere år. Initiativtakerne ønsker blant annet å utarbeide litteratur som kan formidle lokalhistorie, lokale myter og mattradisjoner.

Khoroshilov Roman and Eliseev Gennadiy working i the military trailer, which is a now transformed into a Russian banya. Khoroshilov Roman and Eliseev Gennadiy arbeider i tilhengeren som nå er transformert til en tradisjonell russisk banya.

Olga Nikolaevna Nikolaeva (53) - head of the Culture Palace - leder av Kulturpalasset

“Teriberka is now being overrun by people entrepreneurs and opportunists who want to make money. There are some wealthy outsider investors who want to get even richer by investing in tourism. Previously there were no tourists here, but now there is an influx of people who want to see the northern lights, the ocean, catch and eat crab, and experience the nostalgia. Many also come thinking they will see something different, and end up disappointed. We don’t have much to offer them, but then again, the tourists do not give anything back to us either. And more people leave Teriberka rather than coming. Many of those who remain don’t really want to be here. Luckily, not everyone thinks like this. I have to move to the neighbouring village, this upsets and angers me. I want to stay in Teriberka. They can go ahead and tear down the old wooden buildings. The love we have for our home town is in our hearts, not in these buildings. But new houses should be built where the old ones stood in the village. Even though I’m not born here, I will always live and fight for Teriberka. Things change, but we have to accept the reality. There are ups and down, but I’m sure we’ll see better days”.

Igor Bernovsky (17) - construction worker on the new high-rise - bygger den nye blokken

“Nå kommer det mange folk til Teriberka som vil tjene penger på stedet. Det er noen rike mennesker utenfra som vil gjøre seg enda rikere ved å satse på turisme her. Før var det ingen turister her, men nå kommer det mange som vil se på nordlyset, krabbene i havet og oppleve nostalgien. Mange kommer også i tro om at de skal se noe annet og blir derfor skuffet. Vi har jo ikke så mye å tilby dem, men turistene gir heller ikke noe særlig tilbake til stedet. Dessuten er det flere folk som drar herfra enn det er som kommer hit. Mange av de som er her ennå, ønsker ikke egentlig å være her. Heldigvis tenker ikke alle slik. Jeg må flytte til nabobygden, og det gjør meg sint og oppgitt fordi jeg ønsker å være her i Teriberka. De kan godt rive de gamle trebygningene. Kjærligheten vi har for hjemstedet vårt sitter i hjertet, og ikke i disse husene. Det burde likevel bli bygget nye boliger der de gamle stod. Selv om jeg ikke er født her, så skal jeg alltid leve og kjempe for Teriberka. Livet endrer seg, men vi må akseptere virkeligheten. Her går det opp og ned, men jeg er sikker på at vi vil se bedre tider”.

“The people who move from Teriberka to Lodeinoe are so beautiful. I’m happy people are moving here, but it’s too bad that they are being forced to do it. It’s horrible how the government wants to ignore all the problems and move people to Lodeinoe or Kola. Lodeinoe has a bank, post office, several shops and a bakery. This may make some people happy. But we also have our share of problems. Our Internet connection is bad, there are not many workplaces, the roads are in poor condition and there are no sports clubs. All the new arrivals will be housed in the same high-rise. This summer I helped to build what we call the “new house” in Lodeinoe. The three-bedroom apartments are ok, but the ones with just one or two bedrooms are very small. They are poorly insulated, and the walls are paper thin, so you can hear what people are saying at the opposite end of the building. It’s still a good alternative to the old houses. In Lodeinoe we are happy that we’ll have a new three-storey building. And soon we’ll also have many new neighbours”.

“Det er veldig vakre folk som flytter fra Teriberka til Lodeinoe. Jeg er glad for at folk flytter hit, men det er dumt at folk er tvunget til å flytte. Det er fælt at regjeringen vil glemme alle problemene og heller sende menneskene til Lodeinoe eller Kola. Lodeinoe har bank, post, flere butikker og bakeri. Kanskje noen blir glade for dette. Likevel har vi problemer med ulike ting. Vi har dårlig internett, få jobber, dårlige veier og ingen idrettsklubb her. Alle de nye som kommer til oss, skal bo i samme blokk. I sommer jobbet jeg med å bygge det vi kaller “nyhuset” i Lodeinoe. Treromsleilighetene er ok, men de med ett og to rom er veldig små. Det er dårlig isolasjon, og veldig lytt. Du kan høre hva folk snakker om i den andre enden av huset. Det er likevel et godt alternativ til de gamle husene. Vi i Lodeinoe er glade for at vi har fått et nytt treetasjers hus. Og snart har vi mange nye naboer også”.

Maria Ivanovna Kostina (83) - inhabitant of Teriberka - innbygger i Teriberka

“I moved here from Karelia in 1950. Back then, we had many administrative buildings, a hospital, kindergarten, clubhouse and everything we needed. I worked as a baker and baked tons of bread for the people of Teriberka. There used to be a Soviet army presence here, they came and bought a lot of bread. Today the military has left, and the closest bakery is five kilometers away, in Lodeinoe. Everything in Teriberka is different now, except the house I live in. We don’t have anything anymore. Both my husband and my father were fishermen, but there’s hardly anyone who still fish. It is almost impossible to make a living as a fisherman now. We live right by the sea, but we hardly get to taste the fish. Our situation is bad, and I don’t quite know what to say. Luckily, I won’t be moving to Lodeinoe, as I’m living in one of the two state-owned houses that will not be demolished. They said my house was “too beautiful”. Unlike where I used to live in Teriberka, this house has both indoor plumbing and heating. I have no problem with the houses being demolished, but it’s not ok that they’re forcing people to move to a completely different village. Many of them are too old for this. They should build new houses here instead, but I was ve told that it is not possible because of a flood risk to the area from nearby dam. I don’t know how that can be true, as they are building new hotels here. Either way, our life here is nearing its end”.

“Jeg flyttet hit fra Karelen i 1950. Da hadde vi mange administrative bygninger, sykehus, barnehage, klubbhus og alt vi behøvde. Jeg jobbet som baker og bakte tonnevis med brød hver dag for folkene i Teriberka. Tidligere var militæret tilstede her, og de kom og kjøpte masser av brød. I dag er militæret borte, og nærmeste bakeri er en halv mil unna, i Lodeinoe. Alt i Teriberka er annerledes nå, bortsett fra huset jeg bor i. I dag har vi ingenting lenger. Både mannen min og faren min var fiskere, men det yrket finnes jo knapt lenger her. Det er nesten umulig å leve som fisker nå. I dag bor vi rett ved havet, men kan knapt spise fisk. Situasjonen her er ille, og jeg vet ikke hva jeg skal si lenger. Jeg skal heldigvis ikke flytte til Lodeinoe, ettersom jeg bor i ett av to statlig eide hus som ikke skal rives. De sier huset er for vakkert. I motsetning til der jeg har bodd tidligere i Teriberka, har dette huset både vann- og varmesystem. Jeg synes det er greit at husene rives ned, men det er ikke greit at folk tvinges til å flytte til en helt annen bygd. Mange er for gamle og er ikke i stand til dette. Det bør heller bygges nye hus her, men jeg blir fortalt at det ikke går an fordi alt kan bli oversvømt. Jeg skjønner ikke hvordan det kan stemme når det bygges hoteller her. Livet vårt her går uansett mot slutten”.

Instead of enriching old Teriberka with new residential housing developments, a newly constructed high-rise apartment block has been built in the neighbouring village of Lodeinoe. I stedet for å berike Teriberka med nye bolighus, er det bygget en splitter ny blokk i nabobygden Lodeinoe.

The colorful school still carries several items from when it used to provide education for the children of Teriberka. Den fargerike skolen inneholder ennå gjenstander fra den gang den sørget for at barna i Teriberka fikk undervisningen sin her.

The artist Pøbel has placed his mark on Teriberka by creating several pieces. Kunstneren Pøbel har satt sitt merke på Teriberka gjennom å skape flere verk.

Like a Phoenix

Articles inside

Like a Phoenix