Page 1

N r. 4 / s e p t e m b e r 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Marie (9)

Maratonjenta Les også om • Digitale helsetjenester • Nye helsekrav til førerkort • FreeStyle Libre • Særfradragsordningen


Hjernen bak smartere insulindosering.

Prøv den, og få en enklere hverdag!

BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får:

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

• Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche Diabetes Care. ©2016 Roche. 54697-V002-0216.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

• Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel


NYHET: FLASH GLUKOSEMÅLING

BLOD GLUKOSEMÅLING

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Precision Neo

” Kjøp ditt FreeStyle Libre-system i vår webshop - i dag!

FreeStyleLibre.no FreeStyle Libre Flash glukosemålingssystem er beregnet på måling av glukosenivåene i den interstitielle væsken hos personer (alder 4 år og eldre) med diabetes mellitus. Bruken for barn (alder 4-17) er begrenset til dem som overvåkes av en omsorgsperson som er minst 18 år. En omsorgsperson som er minst 18 år gammel er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemets verdier. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende fare for hypoglykemi, eller om symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NORFSLibre160046, March 2016.

Hverdagen krever overblikk, min diabetes kun et blikk”

FreeStyle Freedom Lite

Noen ganger er det enkle også det mest effektive”

Måleren som kan gi trygghet!

Måleren for enkel avlesning!

SMS NEO TIL 2140*

SMS FREEDOM TIL 2140*

for gratis bestilling

* koster det samme som vanlig SMS

for gratis bestilling


Leder

Ting tar tid … I vinter lanserte produsenten Abbott en helt ny type blodsukkermåler, som mange personer med diabetes er svært godt fornøyd med. «Nøyaktig og veldig brukervennlig», er blant tilbakemeldingene fra mange av ­brukerne.

Kostnadene ved bruk av

­Freestyle Libre er imidlertid høye (cirka 21.000 i året, red. anm.), og Diabetesforbundet har lenge krevd at helsemyndighetene

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER!

­hurtigbehandler produsentens søknad om å få produktet på blå resept.

Det motsatte har skjedd: I et

Innhold

brev Diabetes har fått tilgang til, svarer Helfo at de ikke vil

Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes.

behandle søknaden fra Abbott før

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

om måleren skal deles ut gjen-

len din. Laste ned og dele egenregistrerte data med helsepersonell.

nom sykehusene. En slik vurde-

lydløs injeksjon.

ren for blå resept-ordningen. Libre er en av mange nyvinninninger som kan gi personer med

klistremerker.

diabetes bedre blodsukker­ kontroll, ønskes den velkommen. At det derfor skal ta så lang tid å

Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

16 LEGEN FÅR MER ANSVAR

I de nye førerkortreglene som trer i kraft 1.

oktober får legen din et større ansvar. Men du må fortsatt fornye førerkortet hvert femte år. Har du hatt en føling der du trenger hjelp, er maks varighet ett år.

ger, og i likhet med andre nyvin-

dosering fra første halve enhet, og tilpasses med design, og er den eneste flergangspennen med

Den digitale helsetjenesten utvikler seg stadig. På helsenorge.no

Folkehelseinstituttet har vurdert

I tillegg skal Helfo vurdere måle-

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

HELSE PÅ NETT

kan du bestille time og ha en dialog med fastlegen via mobilen. Sjekke sykehusjourna-

ring vil trolig ta minst ett år.

KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

10

avklare om personer med dia­ betes skal få måleren gratis, og

25 NYE REGLER FRA 2018?

I flere år har Diabetesforbundet og mange personer

med diabetes ventet på nye regler som skal kompensere for merutgifter ved diabetes. Nå håper forbundet at det kommer nye regler fra 2018.

27 SUNN HØST

Sommeren er forbi, og mange forbinder høsten med ny start, blanke

ikke måtte betale minst 21.000

ark og nye muligheter på jobben. Hvorfor ikke starte den nye årstiden med best

i året av egen lomme, er derfor

mulige forutsetninger? Vi gir deg gode oppskrifter og nyttige mattips.

uforståelig.

Tilgang på medisinsk utstyr

bør ikke være avhengig av den

50 LIVET MED DIABETES

78 år gamle Marit Asperud Berger har levd med

enkeltes personlige økonomi, og

diabetes i 72 år Både diabetesen og andre sykdommer har satt sine spor, men med

målet må være at Libre – i likhet

viljestyrke og pågangsmot håper hun å holde seg frisk i mange år ennå.

med andre nye godkjente produkter – bør komme på blå resept så raskt som mulig. Per dato er

56 UROVEKKENDE UNDERSØKELSE

For første gang er det gjennomført en

situasjonen den at et økende

bred kartleggingsstudie av ungdom og unge voksne som har diabetes type 1 i Norge.

antall personer med diabetes

Halvparten av unge har for dårlig kontroll på blodsukkeret, viser ny norsk studie.

­velger å betale for systemet av egen lomme.

Les mer om FreeStyle Libre

på side 52 og 53

8 Maratonjenta • 20 Finn formen med Kristin • 24 Forskning • 32 Den psykologiske siden • 35 Forbundsnytt • 44 Diabeteslinjen • 58 Den viktige samtalen • 62 Global diabetes • 65 Kontakter • 66 Diabeteskalenderen • 70 Smågodt

NODBT00726 (2)

KJE

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613,

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no

OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 32 800 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 4/2016

7


Diabetes – ingen hindring I september skal ni år gamle Marie delta på Barnas Maraton for

Familiens motto er å fortsette å leve som før – og det har vært viktig for Marie å kunne være som alle andre barn.

sjette året på rad. – Man kan ikke slutte å ha det gøy, smiler Marie som har hatt diabetes siden hun var syv år. Tekst Ina Jakobsen Foto Erik M. Sundt

Maries familie har alltid vært aktive og spist jevnt – og det bidrar nå til et jevnt og fint blodsukker for niåringen.

arnas Maraton er en del av Oslo Maratons aktivitetsdag for barn, og blir arrangert i samarbeid med Læringsverkstedet. De eldste barna løper 500 meter – alle sammen med en voksen. Rundt 70–80 ansatte sørger for at alle gjennomfører med en trygg hånd, forteller Beate Amdahl Skorpen, mamma til Marie og leder av Barn og unge i Oslo. – Oslo Maraton er for alle, og det er fantastisk å få bli med på den folkefesten, sier Beate. Hun har tidligere vært med å arrangere Barnas maraton og aktivitetsdagen, som tidligere eier og gründer av Idrettsbarnehage.

B

ALLE ER VINNERE Målet med aktivitetsdagen, som i år er den 17. september, er å bidra til mangfold og å skape en folkefest for alle. Dagen skal gi en god start i livet og lære barn å bli glad i aktivitet. Barnas Maraton er et naturlig samlingspunkt, og Marie forteller at man fort blir kjent med folk og får gode venner. På spørsmål om hva som er det morsomste med å løpe, ­svarer Marie: – Medaljer! Og å ha med gode venninner. Men det er ikke et kappløp – alle vinner jo! konstaterer den spreke niåringen.

8 Diabetes

4/2016

SOM ALLE ANDRE Marie har hatt diabetes type 1 i to år. Men det å leve med dia­ betes har ikke vært en så stor omveltning, selv om hun nå må måle blodsukkeret før hun kan løpe. – Vi har alltid vært veldig aktive og spist jevnt, så akkurat det har ikke vært så annerledes for oss. Man må finne en fin balanse, men det å fortsette å leve som før og kunne være som alle andre har vært viktig – og det er det vi har gjort, poengterer Beate. Marie har alltid vært en aktiv jente – og gikk også i idretts­ barnehagen. Mye trening og aktivitet har vært en del av hver­ dagen, og bidrar nå til et jevnt og fint blodsukker. Med insulinpumpe og måler er hun like frisk og rask som før sykdommen, og Beate forteller at hun er en tøff og motivert fjerde­ klassing. – Hun trener jevnt og trutt og har to faste aktiviteter i uka – fotball og rytmisk gymnastikk. Marie er med andre ord godt rustet til å løpe Barnas Maraton i år igjen – og målet det er å komme stegvis videre og kanskje etter hvert springe 10 for Grete. – Hva tenker du når du løper over målstreken? – Endelig er jeg ferdig!

Fak ta

Oslo Maraton er bare ett av flere treffpunkter for Barn og unge i Oslo. I november arrangeres det en familiehelg for alle, med aktiviteter som svømming og klatrepark, forelesning for foreldre og gode måltider med veiledning.

Diabetes 4/2016

9


Tema

E-helse helsepersonells egne systemer og arbeidsprosesser, og noe av jobben vår er å bistå i å øke denne modenheten. Den største jobben er hos helsetjenesten selv. Blant annet kan det være en utfordring å få systemene på ulike nivåer til å snakke sammen. I løpet av høsten kommer 60 fastlegekontor like fullt til å ha på plass en pilotløsning som åpner for at pasient og fastlege kan ha en dialog digitalt, en såkalt e-konsultasjon. Og i to av de fire helseregionene (Vest og Nord) kan pasienter – eller innbyggere som Maria Gjerpe helst kaller oss – i løpet av høsten se både timeavtaler ved sykehus, henvisninger og egen sykehusjournal.

Det er

på plass mye som skal

Direktoratet for e-helse utvikler helsenorge.no

Stadig flere digitale helsetjenester Bestille time og ha en dialog med fastlegen via mobilen? Sjekke sykehusjournalen din? Laste ned og dele egenregistrerte data med helsepersonell? Noe er på plass, noe er nær framtid, noe ligger lengre fram i tid. Alt er helsenorge.no. Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

en fremste oppgaven vår er rett og slett å få til et enklere helse-Norge. Vi skal utvikle og tilby enkle og sikre digitale tjenester for å bedre samhandlingen mellom helsesektoren og innbyggerne. De sentrale målene for tjenestene vi lager er effektivitet, kvalitet og en styrket pasient- og brukerrolle, sier Maria Gjerpe, medisinskfaglig ansvarlig for digitale innbyggertjenester i Direktoratet for e-helse. Sammen med rundt 270 andre sitter hun på Skøyen i Oslo og jobber fram en stadig mer digital helsehverdag for oss alle. Det startet som en divisjon under Helsedirektoratet i 2012, og fra nyttår ble et eget direktorat skilt ut. – Det er mye som skal på plass. Vi skal digitalisere en enorm sektor, så her kommer det til å ta tid. Men vi er godt i gang og ruller det sakte, men sikkert ut. Først må vi få opp de administrative tjenestene, så er det bare å utvikle det videre og lage

D

10 Diabetes

4/2016

t­ jenester som skal gi folk økt helsegevinst. De virkelige behovene, fundamentet for det vi gjør, kjenner vi jo. Men teknologien utvikler seg hele tiden, og vi jobber alltid med nye versjoner. Landskapet endrer seg, sier Gjerpe. GRADVIS UTBREDELSE Per i dag er flere selvbetjeningstjenester gjort tilgjengelige i hele landet: bytte av fastlege og innblikk i både vaksiner, e-resepter og egenandeler. «Under nasjonal utrulling» er kjernejournalen, der viktige helseopplysninger er samlet i en elektronisk løsning som er tilgjengelig for både hver enkelt pasient og helsepersonell. Her henger Helse Nord og deler av Helse Sør-Øst litt etter, men alt skal være på plass i løpet av 2017. – Det er litt ulik modenhet for de digitale løsningene i helseregionene. Innbyggertjenester som dette er helt avhengig av

EGENREGISTRERTE HELSEDATA Hva så med helsedata som pasientene selv samler inn, blant annet gjennom stadig nye apper som kommer? Kan de brukes? – Ja, pasienten selv er jo den nærmeste til å samle inn data. Dette må kunne deles og høstes på en måte som gir nytte for pasienten. Det må bygges opp et system der det du har liggende på devicene dine, hvilken digital plattform du enn har, kan lastes opp og deles med den du ønsker. Vi har satt i gang et prosjekt der vi ser på slik samhandling; hvordan helsepersonell kan dele data og gjøre det samme med data som kommer fra innbyggeren. – Mer makt til brukeren, med andre ord? – Ja, kunnskap er makt, og maktfordelingen endrer seg også i takt med at innbyggerne blir mer orienterte og kunnskapsrike. En viktig del av jobben vår er derfor å sørge for kvalitetssikret informasjon. Dette kommer også til uttrykk i beslutningsstøtteverktøyet vi utvikler i samarbeid med Helsedirektoratet, UNN og Kreftforeningen. Ofte har legen gjerne besluttet hvilken behandling du skal ha, uten å vite hva som er viktig for deg. Nå skal du få anledning til å være med på valget av type behandling – eller kanskje du velger ingen behandling. Et eksempel er prostatakreft: Har du et aktivt sexliv, ønsker du kanskje ikke det inngrepet som gjør deg impotent hvis du kan velge et annet. Du fyller ut et skjema du får tilsendt og diskuterer dette med legen. Slik blir dere begge trygge på at det er tatt et informert valg. Økt kompetanse bidrar til økt grad av involvering og mestring, understreker Maria Gjerpe.

MOBIL OG NETTBRETT – Som også innebærer alle digitale plattformer? – Ja, det å være device-fleksible, er noe vi hele tiden jobber med å forbedre. Omtrent halvparten av brukerne på helsenorge. no sitter med mobil eller nettbrett, forteller Maria Gjerpe, som kan glede seg over en økning fra knapt 700.000 til drøyt 1,1 million unike sidehenvisninger fra april 2015 til mars 2016. Og den tidligere legen, innovatøren og samfunnsdebattanten ser gjerne framover i et større perspektiv: – Egentlig holder vi på med å redde velferdsstatens framtid; å beholde velferden på det nivået vi har i dag, sier hun. – Når vi får flere eldre som naturlig nok pådrar seg sykdommer og samtidig relativt sett færre unge som tjener inn penger til staten, og oljeinntektene svikter på toppen, da må vi finne løsninger som koster mindre, men gir det samme. Vi må tenke både samfunnsøkonomisk, helsepolitisk og næringspolitisk. Er det tjenester vi som norske bedrifter kan være med på å ­utvikle og dra nytte av også internasjonalt?

Helsenorge-tjenester NASJONALT TILGJENGELIG: • Egenandeler • Resepter/Mine resepter • Kjernejournal • Vaksiner • Velg behandlingssted • Profil; brukerinnstillinger og fullmakter • Bytte fastlege • Pasientreiser (oktober 2016) NASJONAL PILOTERING: • •

Digital dialog med fastlege (inntil 60 kontorer i løpet av 2016) Beslutningsverktøy for prostatakreft (p.t. Sykehuset Østfold og UNN i Tromsø)

PERSONVERN OG BRUKERMEDVIRKNING

REGIONALT TILGJENGELIG:

Under alt Direktoratet for e-helse utvikler av løsninger og ­tjenester for helsenorge.no, ligger to grunnleggende prinsipper: Personvern og brukermedvirkning. Det første er jurister involvert i fra dag én, og kravene til personvern er en del av rammebetingelsene for utviklingen. – At personvern i helsesektoren er vanskelig, er en myte. Det kreves en kontinuerlig balansegang mellom hensynet til konfidensialitet og tilgjengelighet, men hvis personvern-vurderingene er med fra start, kan utviklingen styres i riktig retning. Det er ikke lenger regelverket, men gamle teknologiske løsninger, som skaper hindringer for deling og tilgjengeliggjøring, sier Maria Gjerpe. Og det viktigste suksesskriteriet – det at en tjeneste faktisk blir tatt i bruk – er at den møter behovene til både pasienter, helsepersonell, helsevirksomheter og helseøkonomi. – Vi lager ikke tjenestene i et vakuum, tvert imot. Under utviklingen jobber vi tett og interaktivt med både helse­ tjenesten, pasienter og pårørende. Blant annet har vi et brukerpanel som vi bytter ut etter ett år, og vi har også basert oss på behovsundersøkelser. Det er helt essensielt at vi lager de riktige tjenestene, på riktig måte.

Helse Vest: • Henvisninger • Timeavtaler, innkallingsbrev • Dialog om timeavtale • Innsyn i pasientjournal • Endre sykehustime (februar 2017) • Kontakt forløpskoordinator Helse Nord: • Henvisninger • Timeavtaler, innkallingsbrev • Innsyn i pasientjournal og brukslogg • Dialog om journalkontor • Laboratoriesvar Helse Sør-Øst og Helse Midt: Ingen Kilde: Direktoratet for e-helse

Diabetes 4/2016

11


Tema

E-helse

TEKNOLOGI OG SOSIALE MEDIER

UTVIKLING: E-helseprofessor Eirik Årsand i Tromsø ser både utfordringer og lettelser i ny teknologi og bruk av sosiale medier.

Utfordrer systemer og letter hverdagen Enklere og mer fleksibel teknologi gjør at pasientene i stadig større grad kan registrere og dokumentere selv, og sosiale medier åpner for at de lettere kan organisere seg. Dette utfordrer både journalsystemer og konsultasjoner – men letter også hverdagen for både pasienter og leger. Tekst og foto Sven Grotdal

ette er noe av det e-helseprofessor Eirik Årsand har sett utvikle seg veldig raskt de siste par årene. I tillegg til å være professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Norges arktiske universitet, er han sjefsforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning noen få steinkast nedenfor Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). – Vi prøver å følge utviklingen, men det går så fort at vi ikke klarer å følge 100 prosent med, sier han. Årsand har jobbet med e-helse – ikke minst den teknologiske siden – i rundt 15 år; som forsker, men også som forsøkskanin. Han har selv diabetes type 1 og er blant annet sentral i forskning rundt mobilapplikasjonen Diabetesdagboka. Og han har

D

12 Diabetes

4/2016

selv testet ut nyvinningene etter hvert som nye teknologiske muligheter har kommet på markedet, ved det som inntil 1. januar i år het Nasjonalt senter for telemedisin. – Se der, ja. Et blodsukker på 4,8, smiler han etter å ha sett på klokka. Joda, på klokka! En av studentene hans har laget et mellomledd mellom den kontinuerlige glukosemåleren (CGM) han har på overarmen, og smartklokken han har rundt håndleddet. Og det er akkurat denne stadig mer utviklede og avanserte kontakten mellom menneske og maskin han tror mye kommer til å dreie seg om i diabetesbehandlingen framover.

Skjønt framover? Det er allerede godt i gang, fastslår e-helseprofessoren. – Vi ser to hovedtrender. Den ene handler om teknologien, som allerede deles fritt og i stort omfang gjennom app stores, men også via sosiale medier. Et godt eksempel på det siste, er en lukket gruppe på facebook, der medlemmer blant annet deler oppskriften på å sette sammen elektroniske enheter for direkte link fra en CGM til en mobiltelefon og skyløsninger. Gruppen har 19.000 medlemmer fra en lang rekke land, dugnadsånden er stor, og CGM-leverandøren har svart på tiltale og utvikler lignende løsninger. Den andre trenden, som tvinger seg fram som en følge av den første, er at journalsystemene må forholde seg til pasientinnhentet data på en eller annen måte. – Her er to hovedutfordringer slående, påpeker han: ­Kvalitetssikring og personvern. Men det vil måtte løses … – Det vil være meningsløst å ikke ta hensyn til pasientens egen dokumentasjon i en legekonsultasjon. Dette er en del av framtiden. Det er ikke noen vei utenom. Det er denne veien det går, og det må noen forske og gi råd til helsevesenet på. JOURNALSYSTEMER Ved Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø, har to PhDer tre og et halvt år igjen av et omfattende forskningsprosjekt med «full flyt av data» mellom pasientene og journalsystemer som tema. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og det involverer sykehusenes journalsystem DIPS og to av de tre journalsystemene som fastleger og legekontor bruker. Og diabetes brukes som en start. – Vi begynner enkelt og utvider etter hvert. Vi håper å få bevist teknologiske løsninger som fungerer i praktiske tester. Pasientene samler selv inn data som skal deles, men de bestemmer selv hvilke som skal deles og hvordan, understreker Årsand. Via Diabetesdagboka har 20 pasienter ved UNN allerede levert egne data til sykepleiere ved konsultasjoner i et nylig avsluttet prosjekt, og erfaringene var gode: I datagrunnlaget inngikk både insulininjeksjoner og målinger, karbohydrattellinger og fysisk aktivitet, og den økte bredden i dokumentasjonen ga en rikere diskusjon i konsultasjonen, ble det fastslått. – Styrken vår er at vi kombinerer informatikk, teknologi og helse over et bredt spekter. Vi har for eksempel psykologer som ser på hvordan sosiale medier fungerer i forhold til atferdsendringer; hva som får folk til å engasjere seg, sier Eirik Årsand om Nasjonalt senter for e-helseforskning, der det er ansatt til sammen mellom 50 og 60 forskere og utredere.

Nasjonalt senter med internasjonalt miljø romsø huser Norges største miljø innen forskning på IKT i helsesektoren, fastslår professor i informatikk ved UiT, Gunnar Hartvigsen, i en kronikk i avisa Nordlys. Det som startet som landets første elektroniske ­pasientjournal i Balsfjord på 1970-tallet, har utviklet seg via Nasjonalt senter for telemedisin til Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) og Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN. NSE er i hovedsak finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, og samarbeider tett med Direktoratet for e-helse. I 2005 etablerte UiT et internasjonalt masterstudium innen telemedisin og e-helse, med to studieretninger: helse og teknologi. Studiet har tiltrukket seg studenter fra hele verden, viser Hartvigsen til. Mange av disse er tilknyttet Nasjonalt senter for e-helseforskning, og noen av dem jobber med diabetesrelaterte problemstillinger.

T

Diabetes 4/2016

13


NYHET! ®

Nøyaktighet i hverdagen

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Den nye versjonen av ISO standarden for egenmåling av blodsukker, ISO 15197:20151, pålegger at strengere nøyaktighetskrav skal oppfylles, også når personer med diabetes benytter systemet i hverdagen. Spør helsepersonell om ditt blodsukkerapparat oppfyller disse nye, strengere kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2015.

Gratis treningsapp!

Du kan også ringe Ascensia Diabetes Care på tlf. 67 12 28 00, for å få et CONTOUR® NEXT målesystem som alle oppfyller de nye kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2015.1,2

Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom

#

tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for

n JA takk, jeg vil gjerne motta et gratis blodsukkerapparat og bli medlem av medlemsklubben simplewins™. Medlemskapet er helt uforpliktende og gratis.

deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Design: www.bly.as

Velg det blodsukkerapparatet som du vil få tilsendt hjem til deg (Ascensia betaler portoen). n CONTOUR® XT n CONTOUR® NEXT n CONTOUR® NEXT USB* n CONTOUR® NEXT LINK* (til Medtronic pumpe) Navn

F-dato

Adresse

Telefon

14 Diabetes

4/2016

GRØSET 09.16.A.NO

Postnr.

Poststed

*Må fylles ut for å motta valgte apparat Bruker du insulin?

n Ja n Nei

Hvor ofte måler du? n en g pr uke, n 2-3 g pr uke, n en g pr. dag, n 2-3 g pr dag, n mer enn 3 g pr dag.

E-post (Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post).

Diabetes 4/2016

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

B-post

Du er kun pålagt å informere om navn og adresse. Ansvarlig for tjenesten er Ascensia Diabetes Care Norway AS, Postboks 323, 1326 Lysaker. Personopplysninger vil kun bli brukt innenfor Ascensiakonsernet, og vil bli holdt strengt hemmelig i forhold til andre. Opplysningene vil bare bli brukt til å sikre at vi forstår de behovene som du og våre andre kunder har, slik at du alltid kan få best mulig informasjon og tilbud. Du kan når som helst kreve innsyn i hva vi har registrert om deg, og få rettet uriktige opplysninger om deg samt be om å få bli slettet fra registeret. Jeg samtykker med dette i at Ascensia Diabetes Care registrerer disse opplysningene i sitt kunderegister.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk. Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

1. ISO 15197:2015. In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organisation for Standardization, 2015 2. Harrison, Brown, Warchal-Widham et el. Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring systems with the CONTOUR NEXT test strip. Bayer sponsored poster, presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February - 2 March 2013 Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US.

diabetes solutions

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 4/2016

15


Mer førerkort-ansvar til legen Legen din får et større ansvar, og du må fortsatt fornye førerkortet hvert femte år – også om du regulerer diabetesen din helt uten medisiner. Har du hatt en føling der du trenger hjelp, er maks varighet ett år. Dette er de viktigste punktene i de nye førerkortreglene – for de fleste av oss.

Tekst Sven Grotdal og Geir Røed

en nye veilederen til helsekrav til førerkort trer i kraft 1. oktober, etter en lang prosess der det første forslaget til ny forskrift ble trukket. Den gang – for rundt halvannet år siden – reagerte Diabetesforbundet kraftig, og påpekte blant annet at de foreslåtte endringene ville innebære «en urimelig innskrenking i dispensasjonsadgangen for personer med diabetes.» Da neste høringsrunde kom over sommeren i fjor, var mye endret. De fleste påpekningene var tatt til følge, og i det andre høringssvaret hadde ikke Diabetesforbundet behov for å kommentere annet enn detaljer. Derfor er tonen nå også en annen: – Det er viktig å understreke at det ikke er noen menneskerett å kjøre bil, og at alle med diabetes har et eget ansvar for å opptre forsvarlig i trafikken. Men samtidig skal begrensingene i helsekravene ta tilstrekkelig hensyn og ikke slå diskriminerende ut. Denne balansegangen tar de nye førerkortreglene godt nok vare på, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

D

MAKS FEM ÅR FOR ALLE

16 Diabetes

4/2016

Foto: Colourbox

Legen din får et større ansvar, og du må fortsatt fornye førerkortet hvert femte år – også om du regulerer diabetesen din helt uten medisiner. Har du hatt en føling der du trenger hjelp, er maks varighet ett år. Foto: Colourbox

For førerkortgruppe 1 (lette kjøretøy) tas alle med diabetes – i hele spennet fra kostholdsregulert type 2 til insulinavhengig type 1 – fortsatt med i én grunnregel, ved siden av de generelle helsekravene som gjelder absolutt alle: Førerkortet gjelder bare for maks fem år. NB! For gruppe 2 (tyngre kjøretøy) og gruppe 3 (buss, kjøreseddel mm) er reglene markert strengere (se mer nedenfor). Om personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi (føling) heter det: «… oppfyller helsekravet dersom det ikke er fare for bevissthets­påvirkning under føring av motorvogn og sykdommen ikke har ført til funksjonssvikt i andre organer som med­ fører økt trafikksikkerhetsrisiko.» Bruker du medisiner som kan gi hypoglykemi (føling), oppfyller du helsekravene dersom du ikke «har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene, har full innsikt i utvikling av hypo­glykemi og farene det kan medføre, og følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.» Du oppfyller altså helsekravene, men har du hatt en føling som beskrevet ovenfor, kan legen bare gi deg helseattest med anbefaling om førerett i inntil ett år. Har du hatt flere alvorlige

hypoglykemier, mister du lappen inntil legen din mener du har fått tilbake kontrollen over diabetesen. MER ANSVAR FOR LEGEN – Vi aksepterer at dette er en oppgave allmennlegene må ta på seg. Fastlegene kjenner pasientene best, og da er det naturlig at fastlegene gjør dette, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, som organiserer landets 4600 fastleger. Men Brelin vedgår at de nye reglene kan by på utfordringer. – Det er en vanskelig samtale å fortelle pasienten at vedkommende ikke får kjøre mer. Men vår erfaring er at de fleste har forståelse for det. Regelverket skal jo beskytte både personer med diabetes og alle andre i trafikken, sier han. Overfor legene er Helsedirektoratet også tydelig på andre sider ved det å ha diabetes: «Systematisk oppfølging av helsekrav ved diabetes sikres best ved å bruke Noklus diabetesskjema. Derved sikres regelmessig oppfølging av synsfunksjoner og perifere nevropatier av betydning for kjøreevne. Det samme gjelder den økte risiko for kardiovaskulære følgetilstander ved diabetes. Ved diabetes type 2 er det ofte overvekt. Overvektig søker bør eksamineres på forekomst av obstruktiv søvnapné med påtrengende søvnighet på dagtid av betydning for sikker kjøreevne.» Og: «Hyperglykemi (høyt blodsukker, red.anm.) ved dårlig regulert diabetes kan gi svekket oppmerksomhet og synsforstyrrelser. Grensene for når slike symptomer opptrer, er individuelle. De nevnte forhold skal være en del av legens totale vurdering av om helsekrav er oppfylt.» STRENGERE FOR GRUPPE 2 OG 3 Hva så med førerkortgruppene 2 og 3? Her er kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss uansett uaktuelt. Tidsavgrensningen er satt til tre år og bare ett år første gang. I tillegg er helsekravene strengere enn dem som gjelder gruppe 1: • Ikke har hatt noe anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene • Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre, • Følger legens råd og anbefalinger • Kontrollerer blodsukkeret minst to ganger daglig, ikke mer

Diabetes 4/2016

17


enn to timer før kjørestart og siden hver andre time, eller oftere dersom det er nødvendig, inntil kjøringen avsluttes Har årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer med fremleggelse av logg med måling av blodsukker for de siste tre månedene

Kan du ikke framlegge denne loggen, eller blodsukkerverdiene blir ansett å være for høye, er ikke helsekravene oppfylt, og legen må avslå søknad om fortsatt førerkort. – Det er behandlende lege som ser på og vurderer loggen, bekrefter divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet. – Loggen bør brukes til å oppnå best mulig behandling. Vi mener det er uheldig dersom den kun brukes til å kontrollere, sier politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet. MIDLERTIDIG INNDRAGELSE Og har du hatt én føling eller flere med behov for hjelp det siste året, vil retten til førerkort for gruppe 2 og 3 bli midlertidig ­inndratt. Det vil kunne gå flere måneder før du i beste fall får førerkortet tilbake. Diabetesbehandlingen din må endres, og «relevant spesialist» må bekrefte at ny behandling har gitt bedre og mer stabile blodsukkerverdier. I dette bildet hører «kontinuerlig vevsglukosemåling av minst 5 dagers varighet», alternativt «måling av blodsukker 9 ganger daglig i 10 dager etter hverandre (…) hvis lokale forhold gjør kontinuerlig vevsglukosemåling spesielt vanskelig.» Diabetesforbundet er generelt positive til de nye reglene, men vektleggingen av kontinuerlig vevsglukosemåling (CGM) settes det spørsmålstegn ved. De nye reglene vil føre til økt behov for kontinuerlige blodsukkermålere, som det allerede i dag er stor knapphet på, mener politisk rådgiver Linda Markham. – Dermed kan det bli vanskelig å måle slik de nye reglene krever for å få tilbake førerkortet, sier hun. Helsedirektoratet mener trafikksikkerheten uansett er viktigst. – I Norge har vi vært liberale med å la personer med diabetes få kjøre bil. Men vi må føle oss trygge på at sjåførene er trafikksikre, sier seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, som har ført de nye forskriftene i pennen. – Erfaringer viser at personer med diabetes selv etter flere år kan ha problemer med å oppdage og forstå at man er i ferd med å få altfor lavt blodsukker. Derfor må man måle ofte, ­understreker han.

Generelt helsekrav til førerkort for diabetes Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved diabetes. I tillegg kommer egne helsekrav for bruk av legemidler som kan gi hypoglykemi. Personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, oppfyller helsekravet dersom det ikke er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn og sykdommen ikke har ført til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

Bruk av legemidler som kan gi hypoglykemi (helsekrav til førerkort) FØRERKORTGRUPPE 1 Helsekrav oppfylt dersom føreren • Ikke har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene • Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre • Følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egen­ måling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet dersom det har vært ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene. Dersom det ikke har vært et slikt anfall de siste tolv månedene, kan helseattest gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet. FØRERKORTGRUPPE 2 OG 3 Det kan ikke gis helseattest for kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss. Helsekrav oppfylt dersom føreren • Ikke har hatt noe anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene • Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre • Følger legens råd og anbefalinger • Kontrollerer blodsukkeret minst to ganger daglig, ikke mer enn to timer før kjørestart og siden hver andre time, eller oftere dersom det er nødvendig, inntil kjøringen avsluttes • Har årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer med fremleggelse av logg med måling av blodsukker for de siste tre månedene Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, deretter for inntil tre år av gangen.

Etter hypoglykemi med behov for bistand fra andre: Personer som behandles med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, og som i løpet av de siste 12 månedene har hatt et anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre, kan etter en individuell vurdering gis helseattest for førerkortgruppe 2 og 3 dersom: • Relevant spesialist bekrefter at endret behandlings- og kontrollopplegg har ført til at risikoen for nytt anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre er svært lav og at det er gjennomført kontinuerlig vevsglukosemåling av minst 5 dagers varighet • Det har vært minimum tre måneders observasjonstid etter endring av behandlings- og kontrollopplegget • Vilkårene i § 31 kolonne C bokstav b til e for å få helseattest for førerkortgruppe 2 og 3 er oppfylt

FØRERKORTGRUPPE 1 Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet. FØRERKORTGRUPPE 2 OG 3 Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil tre års varighet.

18 Diabetes

4/2016

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil ett års varighet første gang, deretter med inntil tre års varighet. Helseattest etter første ledd kan ikke gis for kompetanse­ bevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss.

Unødvendige lidelser ved diabetessår 8 000 pasienter plages med kroniske sår. 70% kunne blitt bedre med hyperbar oksygenbehandling. Kroniske sår og amputasjoner

Diabetespasienter får ikke tilbud om HBO

I Norge er det ca 110 000 diabetespasienter. Til enhver tid plages inntil 8 000 pasienter med sår som er kroniske eller stadig tilbakevendende. 400 - 500 av disse opplever årlig å måtte amputere kroppsdeler for å stoppe utviklingen av koldbrann (gangren).

Hyperbar oksygenbehandling (HBO) som behandlingsform er lite kjent blant leger, og pasientene henvises ikke til behandling. HBO er også lite kjent blant pasienter og deres pårørende. Det er ikke lett å be om en behandling man ikke kjenner til. På Diabetesforbundets egne nettsider er ikke hyperbar oksygen-behandling omtalt. Forbundets rådgivere er ikke godt kjent med behandlingsformen.

Mange kunne blitt friske men får ikke tilbudet om hyperbar oksygenbehandling (HBO).

For liten offentlig behandlingskapasitet

Lidelse, smerter og isolasjon Kroniske sår og amputasjoner medfører enorme lidelser for den enkelte pasient og deres pårørende. Smerter, nedsatt bevegelighet, isolasjon, angst og økt dødelighet er resultatet for mange diabetespasienter. Slik trenger det ikke være.

70% kunne blitt friske Opptil 70% av diabetespasienter henvist for kroniske sår kan helbredes med HBO, sier overlege Leif Aanderud ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus. HBO tilfører rent oksygen til kroppens celler under høyt trykk. Dette stimulerer vekst av nye celler og blodårer i skadde områder. Sårene gror og amputasjon unngås. Livskvaliteten økes for pasientene.

Hyperbar oksygenbehandling har vært kjent i mange år, men er for lite brukt og kapasiteten i det offentlige helsevesenet er lav. I Norge er det bare Haukeland universitetssjukehus som tilbyr offentlig HBO behandling. I følge Folkehelseinstituttet behandler sykehuset kun ca fire (4) pasienter med kroniske sår i året. Dette vitner om en betydelig offentlig underkapasitet i behandlingsbehovet. De få pasientene som blir henvist risikerer å måtte stå på venteliste i 6 mnd før de mottar behandling. I Bergen har NUI AS etablert et landsdekkende privat HBO behandlingstilbud. Haukeland sykehus er forespurt om de ønsker å benytte seg av NUI’s fasiliteter for å avlaste behovet. Sykehuset har avslått tilbudet.

Kronisk sår, ankel Før hyperbar oksygenbehandling.

Privat behandlingskapasitet NUI AS tilbyr hyperbar oksygenbehandling uten ventelister. I vårt trykkammeranlegg i Bergen mottar pasienter trygg og god trykkammerbehandling.

Etter hyperbar oksygenbehandling.

Pasienten henvises fra sin behandlende lege og vil innen kort tid bli innkalt til NUI’s HBO-ansvarlige lege for vurdering. På bakgrunn av henvisning og undersøkelse blir et behandlingsopplegg etablert. Behandlingen kan som regel starte innen en uke. Les mer om hyperbar oksygenbehandling på våre nettsider. Ring oss gjerne for en uforpliktende samtale.

Tlf: 55 94 28 00 • E-post: hbo@nui.no • www.hbo.nui.no


Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

1

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Knebøy eller utfall

Overføringsverdi til hverdagen: Du trenger sterke lår og setemuskler når du skal reise deg opp fra gulvet, fra sengen, stolen eller fra toalettet. Den dagen disse musklene svekkes, vil du få problemer med bevegelser i hverdagen som du tar for gitt. Styrke i beina vil dessuten bidra at du heller bruker beina når du løfter – og dermed sparer ryggen. I ettbeins knebøy og i utfall legger vi på et ekstra balansemoment, noe som styrker de små musklene i ryggen samt magemusklene. Dette bidrar til at vi er bedre rustet på for eksempel glattisen på vinteren. Musklene i beina og sete aktiveres hver gang du går eller løper.

Foto: Line Hårklau og Tore Amundøy

Muskelgrupper: Hoved­sakelig fremside lår og setemuskulatur. Ettbeins knebøy og utfall setter også krav til kjernemusklene våre i mage og rygg, slik at vi holder balansen.

Fem hverdagsøvelser for økt overskudd

Knebøy

Kroppen er skapt for bevegelse – og i hverdagen trenger vi en sterk kropp for å

hverdagen, slik at du får enda mer overskudd til å komme deg gjennom dagens gjøremål med

bevegelser. Tenk bare på alt vi gjør i

bedre teknikk. Slik slipper du å

løpet av en dag: vi reiser oss opp fra

utsette ryggen for unødig slitasje,

stolen, går til butikken, løper for å

og en generell overbelastning på

flytter et møbel, holder balansen og snur oss.

kroppen.

2

Armhevinger

Overføringsverdi til hverdagen: Det hender vi trenger å dytte og presse på en gjenstand vi ønsker å flytte. Hvis du for eksempel ønsker å måke snø på vinteren, er det fint å ha sterk arm­ muskulatur.

Muskelgrupper: Fremside bryst og bakside arm.

Legg inn disse øvelsene hver dag og repeter hver av

Øvelsene nedenfor gir deg styrke til å bruke kroppen din enda bedre og få en god holdning. Disse grunnleggende

dem ti ganger. Denne hverdagsmosjonen kan du enkelt snike inn i løpet av dagen – for eksempel

øvelsene styrker vårt

med en gang du står

naturlige bevegelses-

opp på morgenen,

mønster, og du får brukt

eller når det er

absolutt hele kroppen. Treningen har en god

Utfall

overføringsverdi til

kunne gjennomføre en rekke

rekke bussen, løfter handleposene,

Ettbeins knebøy

3

Rygghev eller roing

Overføringsverdi til hverdagen: I Muskelløpet av dagen er det naturlig at vi grupper: Musklene plukker opp ting og drar de mot mellom skulderblad oss. Kanskje må du dra ut skuffen og den store ryggi kommoden? Eller løfte opp en strekker. kasse med barneleker, eller dra til deg handleposene når du har vært på butikken? Da er det gunstig å være sterk på baksiden av ­ryggen for å unngå at skuldrene faller fremover. Mange av dagens gjøremål foregår framfor kroppen, eksempelvis når vi skriver på PC eller løfter ting. Nettopp derfor er det fint å trene opp ryggmusklene, slik at kroppen lett kan falle tilbake til sin naturlige posisjon. Med sterke ryggmuskler er det lettere å opprettholde en god holdning i overkroppen, og det vil igjen effektivisere hverdagsbevegelsene.

Lett belastning

reklame-pause på TV-en. Middels belastning

20 Diabetes

4/2016

Diabetes 4/2016

21


Bli motivert på Instagram 4

Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram. Du finner meg som @motivasjonskristin

Crunch eller planke

Overføringsverdi til hverdagen: Vi trenger en sterk og stabil overkropp. For å blant annet kunne utvikle kraft i armer og bein, er vi avhengig av at kraften starter med at vi mobiliserer både magen og ryggen. Sterke magemuskler bidrar til å opprettholde en god holdning i alt vi gjør i hverdagen, og da har vi de beste forutsetninger til å skape mye kraft uten å utsette kroppen for unødvendig slitasje. Det vil også spare ryggen for feilbelastning. Vi trenger sterke magemuskler for å komme oss opp fra sofaen, fra gulvet eller fra toalettet. Sterke magemuskler hjelper oss også til å være rustet mot ytre påkjenning hvis vi faller eller skal ta imot noe som er tungt.

Muskelgrupper: Hovedsakelig musklene i magen.

Kom i gang med trimvideoen vår Lett belastning

5

Middels belastning

Få dine daglige 30 minutter med trening på en morsom og effektiv måte. På nettsidene våre har vi et «kom i gang»-program med fokus på styrke, og treningen består av en oppvarming, en sirkeltrening og en nedtrapping/stretch. Du kan velge det nivået som passer best for deg. Nivå 1 Lett belastning for deg som ønsker å komme i gang med trening Nivå 2 Middels belastning for deg som har trent litt før

Bevegelighet bryst og rotasjon i ryggen

Overføringsverdi til hverdagen: Aktiv bevegelighet øker blodgjennomstrømningen i muskler og ledd, noe som i seg selv virker skadeforebyggende. Nedsatt bevegelighet gir ofte behov for at vi kompenserer med andre deler av kroppen, og dermed oppstår det en feilbelastning. I disse øvelsene ­jobber du motsatt av hva du gjør store deler av hverdagen, for eksempel når du sitter foran Muskel­ PC-skjermen med skuldrene senket forover. Det meste av det vi gjør i løpet av en dag foregår grupper: Stretch foran kroppen; vi løfter barna våre, vi løfter bøker og annet utstyr. Det er sjeldent vi åpner for fremside bryst opp i brystkassa. Derfor er dette en viktig øvelse å legge inn – for å forhindre at vi synker samt rotasjon i sammen i overkroppen. Vi ønsker å jobbe med å skyve skuldrene litt bakover for at ryggen ­ryggen. skal få sin naturlige anatomiske posisjon der ryggvirvlene «hviler». Denne øvelsen hjelper med å opprettholde bevegeligheten i overkroppen og i ryggen, slik at vi kan se oss bakover for å rygge bilen, gre håret og feste Bh-en. Rotasjonsøvelser gjør at vi smører ryggsøylen slik at den får næring og blir smidig. Siden ryggsøylen ikke har blodtilførsel, må nemlig næring tilføres ved at vi holder ryggen i bevegelse. Slik kan vi lettere unngå «ryggvondter» i hverdagen.

Videoene finner du på nettsiden vår: diabetes.no/klarferdigmotivasjon og klikk deg videre til «videoer fysisk aktivitet».

Kjøp treningsstrikker Du kan kjøpe treningsstrikker i vår nettbutikk: diabetes.no/nettbutikk

Lilla strikk = lett belastning

Rød strikk = middels belastning

SJEKK UT VÅRE SPLITTER NYE NETTSIDER!

Blå strikk = tung belastning

diabetes.no

NYHET! Nå kan du også chatte med ekspertene på Diabeteslinjen. Ring, send eller chat – velg det som passer best for deg. Min side: Lukket side kun for medlemmer. Nytt og brukervennlig design! Her kan du lese medlemsbladet Diabetes. Stretch

22 Diabetes

4/2016

Aktiv bevegelighet

Diabetes 4/2016

23


Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe

Foto: Colourbox

Forskning

ved Oslo Diabetesforskningssenter

Hvorfor er vekttap så vanskelig å opprettholde?

eltagere fra den amerikanske TV-serien The Biggest Loser har vært med i en studie som er med på å forklare hvorfor det er så vanskelig å unngå å gå opp igjen i vekt, etter først å ha hatt et stort vekttap. Studien har vakt mye oppmerksomhet i USA og fikk blant annet førstesideoppslag i New York Times. Mange mennesker som lider av overvekt og fedme har erfart at det å gå ned i vekt ikke nødvendigvis trenger å være så vanskelig, men at den største utfordringen er å unngå å legge på seg igjen etterpå. Et biologisk fenomen som er med på å forklare dette, er såkalt «metabolsk adaptasjon». Med det menes at kroppens energiforbruk i hvile reduseres mer enn forventet ut fra vekt og kroppssammensetning. Dette bidrar til at vi unngår å gå ned i vekt, og trolig også til at vi går opp igjen i vekt etter å ha slanket oss. I denne studien ønsket ­amerikanske forskere å undersøke hva som skjer med kroppens energiforbruk i hvile og kroppssammensetning lang tid etter et stort vekttap. Til sammen 14 personer deltok i studien seks år etter at de var med i TV-serien The Biggest Loser, hvor de hadde deltatt i et svært intensivt program med fokus på diett og fysisk aktivitet i en konkurranse om å gå mest mulig ned i vekt. I gjennomsnitt veide deltagerne 149 kg da de startet konkurransen, og gikk ned 58 kg i løpet av konkurransen. Denne studien viste at etter seks år hadde pasientene gått

D

Foto: Colourbox

24 Diabetes

4/2016

betydelig opp i vekt igjen; de hadde et gjennomsnittlig vekttap fra utgangspunktet på 12 kg, tilsvarende 11% av total kroppsvekt. Hvilemetabolismen sank betydelig fra konkurransens start til slutt, og selv etter seks år var hvilemetabolismen like lav som ved konkurransens slutt, til tross for at pasientene altså hadde gått mye opp i vekt igjen. De som hadde størst vekttap etter seks år hadde størst reduksjon i såkalt metabolsk adaptasjon.

Håper på nye diabetesregler fra 2018

GODT ELLER DÅRLIG NYTT? Mest dårlig, kanskje. Denne studien viser at stort vekttap er mulig å få til, men svært vanskelig å opprettholde over tid. Selv for topp motiverte TV-deltagere ble dette for utfordrende. At det er vanskelig å opprettholde et stort vekttap over tid, er velkjent. Denne studien er med på å bidra til å forklare hvorfor det er sånn. Hvis vi går mye ned i vekt, må vi regne med at kroppen «skrur ned» energiforbruket i mange år framover, og kroppens energibehov vil være mindre enn hos en person av samme kjønn og med samme kroppssammensetning som en selv, men som ikke har gått ned i vekt. Sterke biologiske mekanismer spiller rett og slett ikke på lag med oss. Det er frustrerende, og betyr at vi må jobbe like hardt for å opprettholde vekttapet etterpå, for å unngå å legge på oss igjen. Det positive med denne studien, er at til tross for at pasientene gikk mye opp i vekt, hadde de fortsatt et vekttap på 11% etter seks år. Det er god dokumentasjon på at et mer moderat vekttap (5–15%) gir helsegevinst. Et mer moderat vekttap gir også mindre reduksjon i energiforbruket, og da blir det ikke fullt så vanskelig for oss å opprettholde vekttapet over tid. Både pasienter og helsepersonell bør tenke mer langsiktig når vi vil gå ned i vekt. Kampen er ikke over når vi har gått ned i vekt, men fortsetter i mange år framover. Vi bør fokusere mer på livsstilsendringer som er gjennomførbare over tid, og det viktigste målet må være bedre helse gjennom redusert forekomst av sykdom relatert til overvekt og fedme. Referanse: Fothergill E, Guo J, Howard L, et al. Persistent metabolic ­adaptation 6 years after “The Biggest Loser” competition. ­Obesity (Silver Spring). 2016;24(8):1612-1619. Hilde Risstad Lege og stipendiat Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin

Diabetesforbundet håper det kommer nye regler som kan kompensere for merutgifter for personer med diabetes. Svaret kommer 6. oktober. Tekst Geir Røed

eg håper og tror det kommer nye regler. Men det trodde jeg i fjor også, sier politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Linda Markham. I flere år har Diabetesforbundet og mange personer med diabetes ventet på nye regler som skal kompensere for merutgifter med diabetes. I 2012 bestemte den forrige regjeringen at særfradragsordningen skulle fases ut og avvikles helt fra 2014. Men den nye regjeringen stanset utfasingen, og beholdt deler av de gamle reglene med sterke restriksjoner inntil nye regler kommer.

J

GAMLE REGLER OGSÅ FOR 2016 Dette har fått som konsekvens at det kun er personer som har hatt diabetes siden 2010 som de siste årene har fått særfradrag for store sykdomsutgifter – forutsatt at de søkte og fikk dette både for årene 2010 og 2011. Dersom man ikke fikk særfradrag i disse to årene, har man heller ikke kunnet søke om særfradrag for årene 2012, 2013, 2014 og 2015. Finansdepartementet bekrefter i en e-post til Diabetes at disse reglene også vil gjelde for inneværende ­skatteår. Det betyr at for å få fradrag for store sykdomsutgifter i 2016, må man søke om dette ved levering av selvangivelsen våren 2017 – og kun dersom man har fått fradraget i 2010 og 2011.

AVSLAG PÅ MØTE Om det kommer nye regler for skatteåret 2017, blir klart når regjeringen legger frem statsbudsjettet 6. oktober. – Hva regjeringen foreslår, blir redegjort for i statsbudsjettet, skriver seniorrådgiver Dorte Drange i Finansdepartementet i en e-post. Linda Markham i Diabetesforbundet håper det kommer en ny ordning som kan gjelde alle med diabetes, ikke bare de som har søkt og fått for flere år siden. Men hun vet ingenting. Det har ikke vært lett for Diabetesforbundet å få dialog med Finansdepartementet. Forbundet har fått avslag på sine møteforespørsler. Forbundet har derfor skrevet brev til finansministeren og bedt om ny ordning som kan kompensere for merutgiftene. – Vi ber om ny fradragsordning med økt bevilgning slik at det blir en reell ordning, heter det i kravbrevet. MÅ SKJE NOE NÅ Nå venter forbundet spent på svaret. – Regjeringen har jo lovet å erstatte gammel ordning i denne stortingsperioden. Da må det skje noe nå, sier Markham. Diabetes hadde en omfattende reportasje om særfradragsordningen i nummer 2/2015. Det vanskelige regelverket gjør at det trolig er svært få personer med diabetes som nå får sær­ fradrag. Men skatteetaten har ingen tall på dette.

Diabetes 4/2016

25


Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Klinisk bevist effektiv, helt naturlig OG elsket av våre kunder!

Foto: Colourbox

FOR Å KUNNE TA SUNNE HVERDAGSVALG KAN FORSLAG PÅ NOEN SUNNE MIDDAGER KOMME GODT MED. BLI INSPIRERT AV FIRE MIDDAGER DU LAGER PÅ 1-2-3:

Ønsk høsten velkommen med en sunnere hverdag

Senk kolesterolet

og balanser blodsukkerkurven med en porsjon Betavivo om dagen

Sommeren er forbi, og en ny årstid banker på døren. Mange forbinder høsten med en ny start, med blanke ark i karakterboken og nye muligheter på jobben. Vi vet at et sunt og næringsrikt kosthold og fysisk aktivitet gir oss overskudd, bedre helse og et lykkeligere sinn – så hvorfor ikke starte den nye årstiden med beste mulige forutsetninger? Av Ida Marie Pedersen, Høyskolelektor i ernæring ved Bjørknes Høyskole

TILBAKE TIL RUTINER

Spør på ditt nærmeste apotek, og de vil kunne forklare deg mer. Eller gå inn på www.betavivo.no, der kan du lese historier om hvordan Betavivo har hjulpet våre kunder. LHL anbefaler Betavivo havrehjerter til sine medlemmer, enter man har høyt kolesterol fra før eller ønsker å forebygge at man får det.

La oss kalle en spade for en spade: Vi elsker å kose oss på ferie, og sommerferien er intet unntak. Det blir gjerne litt late dager med mye god mat og drikke, og vi er mindre opptatt av faste måltider og rutiner. Og flott er det – vi trenger alle sammen tid til å koble av og skeie ut innimellom. Trikset er å klare å skille mellom ferie og hverdager, og komme raskt tilbake til sunne vaner, eller etablere nye, når hverdagen igjen har meldt seg. ET SUNT KOSTHOLD SKAL IKKE VÆRE KOMPLISERT Å spise sunt skal ikke være komplisert. Vi trenger ikke spise grønne alger, frø med vanskelige navn eller merkelige belgvekster for å leve sunt. Et sunt kosthold består av vanlig mat – som frukt, grønnsaker, brød

Hver porsjon Betavivo (23 gram) inneholder 3 gram kolesterolsenkende betaglukan. Hjerte- og karsykdommer har mange risikofaktorer.

26 Å endre Diabetes 4/2016 en av disse risikofaktorene kan, men behøver ikke, ha en gunstig effekt. Variert, balansert kost og en sunn livsstil er alltid viktig.

og korn, melk og meieriprodukter, egg, fisk, fugl og magert kjøtt. Det er helt greit å ha smør på brødskiva og spise et stykke sjokolade i ny og ne. Det er summen av alt som betyr noe. Lukk ørene for merkelige dietter og trendmat, og vær tro mot ren og naturlig mat uten en lang ingrediensliste. PLANLEGGING ER NØKKELEN TIL SUKSESS En av de viktigste fallgruvene i en sunn hverdag ligger i planlegging; vi er rett og slett ikke flinke nok til å tilrettelegge for kommende måltider. Vi tenker nok ofte over hva vi skal ha til middag samme dag, men vi har en tendens til å glemme de andre måltidene – eller hva vi skal ha til middag i morgen. Nøkkelen til å spise sunt ligger i å ha sunne alternativer tilgjengelig til enhver tid, og det gjelder både i kjøleskapet

hjemme og på jobb eller skole. Prioriterer vi ikke dette, vil vi dessverre ofte ty til kjapp og usunn ferdigmat i en hektisk hverdag. Og det er ikke bra for verken blodsukkeret, helsen, vekten eller lommeboken. VÆR TÅLMODIG Har du noen gang tenkt over hvorfor alle disse trenddiettene du hører om, ikke er like populære etter en stund? I beste fall holder de ikke det de lover eller er vanskelige å gjennomføre, og i verste fall kan diettene være direkte skadelige eller prestasjonshemmende for oss. Dersom vi ønsker en sunnere livsstil med mer overskudd, mindre helseplager og et lettere sinn, må vi innse at ting tar litt tid. Ting skjer ikke over natten; det finnes ingen quick fix. Trøsten er imidlertid at hvert eneste sunne valg vi tar er viktig.

Diabetes 4/2016

27


Laks og grønnsaker i form

Per porsjon 385 kcal 7 g KH 32 g protein 25 g fettt

Foto: Mari Svenningsen

Foto: Sentralen

4 SUNNE ­HVERDAGSRETTER PÅ 1-2-3

Per 100 gram 2 g KH

Chili con carne med svinekjøtt

Dette er en enkel oppskrift som fort blir en favoritt. Mens fisken godgjør seg i stekeovnen, har du tid til å dekke bordet og ta ut av oppvaskmaskinen.

Per porsjon 324 kcal 21 g KH 33 g protein 10 g fett

Per 100 gram 5 g KH

Har du lyst på en ordentlig god gryte? Chili con carne er en superfavoritt! Med både tørket og fersk chili, bønner, grønnsaker og strimlet, norsk svinekjøtt er dette en gryte som både metter og varmer.

4 porsjoner, 40 minutter 600 g laksefilet, uten skinn og bein 1 stk. rødløk 1 stk. paprika, rød ½ stk. purre 1 stk. gulrot ½ stk. squash, grønn 8 stk. cherrytomat 3 ss olivenolje 1 knivsodd timian 1 knivsodd oregano Salt og pepper Aluminiumsfolie

• Sett stekeovnen på 200 °C. • Skjær laksen i serveringsstykker. • Skjær rødløk i båter, paprika i biter, og purre, gulrot og squash i skiver.

28 Diabetes

4/2016

Næringsinnholdet inkluderer ikke lettrømme. Ønsker du en laktosefri rett, kan du erstatte lettrømme med laktosefri ­lettrømme.

4 porsjoner, 30 minutter

Tips! Du kan variere grønnsakene og urtene etter eget ønske. Prøv også å ha litt sweet chilisaus, soyasaus eller sitronsaft på fisken for å gi den en ny smak. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk (tilpasset Diabetesforbundet).

Foto: Colourbox

Tilbehør Lettrømme

• Bland olivenolje, timian, oregano og grønnsaker i en bolle, og ha blandingen over i en ildfast form. • Drypp et par spiseskjeer vann over grønnsakene og legg laksestykkene over. • Dryss over salt og pepper, og dekk ­formen med aluminiumsfolie. • Stek i stekeovnen i ca. 30 minutter. • Server med lettrømme.

400 g renskåret svinekjøtt fra flatbiff eller filet skåret i terninger 2 ss margarin til steking 1 stk. finhakket løk 2 båter finhakket hvitløk 1 stk. finhakket rød chili 1 boks hermetiske tomater à 400 g 1 boks chilibønner eller kidneybønner 1 stk. rød paprika i biter 1 stk. grønn paprika i biter 1½ ts chilipulver ½ ts malt spisskummen ½ ts salt • Ha margarin i en varm gryte. Vent til margarinen slutter å bruse, og stek svinekjøttet i to omganger, sammen med løk, hvitløk og chili.

• Hell over hermetisk tomat og la det surre i 3-4 minutter. • Bland inn chilibønner, paprika og krydder. Kok et par minutter og smak til med salt. • En smakfull gryte er klar til servering. Sett gjerne gryten rett på bordet eller server i dype tallerkener.

Chili er normalt spisse i formen og kan variere i lengde, farge og ikke minst styrke. Del chili i to på langs, fjern stilk, frø og skillevegger, og skjær den opp i skiver. Bruk gjerne engangshansker når du renser chili.

Denne retten kan gjerne serveres med villris eller fullkornsris. Dette vil øke kalori- og næringsinnholdet. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra MatPrat (tilpasset Diabetesforbundet).

Liker du gryten litt ekstra hot? Ha i en ekstra chili eller litt chilipulver.

Diabetes 4/2016

29


Foto: Øivind Haug Foto: Colourbox

Foto: Synnøve Dreyer

Grønnsakspagetti av squash og søtpotet Har du riktig redskap, er det lett å lage spagetti av grønnsaker. Søtpotet, squash, agurk og gulrot er fine å bruke. Strimlene skal bare varmes et øyeblikk, så det er raskt å lage.

Kremet sellerirotsuppe med sprøstekte selleristrimler Knallgod hjemmelaget suppe av sellerirot. Topp suppen med sprøstekte strimler av ­selleri og klippet frisk gressløk.

4 porsjoner, 30 min Per porsjon 280 kcal 7 g KH 5 g protein 24 g fett

Per 100 gram 2 g KH

2 ss solsikkeolje eller rapsolje 1 stk. skrelt søtpotet (ca. 150 g) 1 stk. grønn squash 50 g revet parmesan

4 porsjoner, 30 min 4 ss smør eller margarin 4 stk. sjalottløk 500 g knollselleri (sellerirot) i terninger 6 dl grønnsakbuljong (utblandet) 1 dl lettmelk 1 dl matfløte (ev. lettmelk) Smak til med salt og nykvernet pepper 100 g knollselleri (sellerirot) i strimler 1 ss soyaolje 2 ss klippet frisk gressløk

30 Diabetes

4/2016

Selleristrimler • Sprøstek selleristrimlene i olje i en varm panne. Dryss salt over. • Avkjøl på et kjøkkenpapir. • Server sellerisuppen med selleristrimler, hakket gressløk og grovt brød.

Næringsinnholdet inkluderer ikke grovt brød. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no (tilpasset Diabetes­ forbundet).

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysnings­ kontoret for frukt og grønt - frukt.no (tilpasset Diabetes­ forbundet).

Foto: Colourbox

• Skrell selleri og skjær den i terninger. Skjær ca. 100 g sellerirot i fyrstikktynne strimler (til sprøstekt garnityr). • Rens løken og del dem i to. • Legg grønnsakene i en ildfast form og bak dem i ovn på 180°C til alt er mørt, ca. 15 minutter. • Ha grønnsakene og buljongen i en kjele. Kok opp, og mos med en stavmikser.

• Tilsett melk og matfløte. Rør godt, og juster konsistensen med ev. mer buljong. • Kok opp suppen, og smak til med salt og pepper.

• Skjær squash og søtpotet i tynne strimler. Bruk et egnet redskap som spiralizer eller et annet jern som lager strimler. Du kan også bruke en ostehøvel og skjære skivene i strimler. • Fres grønnsakstrimlene raskt i olje i en varm panne. • Bland grønnsakspagettien med en smakfull saus, og server retten rykende varm med et dryss revet parmesan, og ev. ­kylling eller annet magert kjøtt etter ønske. Beriking med kjøtt vil øke kalori- og næringsinnholdet.

Per porsjon 140 kcal 8 g KH 6,5 g protein 9 g fett

Per 100 gram 6 g KH

Saus til grønnsakspagetti En hjemmelaget tomatsaus til grønnsakspagetti. Sausen er mild og god, og derfor svært barnevennlig. Sausen kan også brukes til fullkornspasta. 4 porsjoner, 20 min. 1 båt finhakket hvitløk 1 stk. finhakket løk 2 ss nøytral olje til steking 2 ss tomatpuré 1 ts søtning ev. sukker (kan sløyfes) 1 boks hermetiske tomater 1 dl buljong (utblandet) 2 ss finhakket frisk basilikum eller oregano ½ ts salt ¼ ts pepper • Fres hvitløk og løk i en kjele med olje på middels varme til løken er myk og gyllen i fargen. Tilsett tomatpuré og ev. søtning/sukker. Stek videre i ca. ett minutt. Tomatsmaken blir mildere når man svir av tomatpureén. • Tilsett hermetisk tomat og buljong. Kok opp og la sausen putre på svak varme i 15 minutter. Ha i basilikum eller oregano, og smak til med salt og pepper.

Per porsjon 88 kcal 8 g KH 1,5 g protein 5 g fett

Per 100 gram 4,5 g KH

Diabetes 4/2016

31


Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

DETTE GJØR VI

25 år med diabetes eg har denne høsten hatt diabetes type 1 i 25 år. Dette fikk meg til å reflektere rundt min egen måte å psykologisk håndtere at jeg har diabetes type 1, og ikke minst hvordan min håndtering har endret seg med årene og i de ulike livsfasene. Jeg var tolv år da jeg fikk diabetes, og kan så vidt huske tiden før jeg ble avhengig av å gi meg selv insulin. Jeg husker at jeg drakk minst sju liter væske for dagen, ofte mer. Jeg husker at jeg var på besøk hos noen jeg hadde truffet på leirskole, og drakk en toliters boks med H-melk til frokost! De gjorde store øyne. Jeg husker at jeg stadig tisset på meg om natten, fordi jeg måtte sånn tisse hele tiden og drømte at jeg satt på do. Jeg husker at jeg en søndag dro på Haukeland sykehus med min far. Han er lege og hadde ant at jeg kunne ha diabetes, han målte og fant at det var sukker i urinen min. Jeg husker at jeg snakket med mamma på telefon, hun var i Oslo da jeg ble innlagt, hun var ikke høy i hatten. Jeg husker at jeg tenkte «Okei, da er det sprøyter daglig resten av livet, da blir det lite snop og ut­skeielser resten av livet, okei, da får vi ta fatt på dette». Raskt satte jeg sprøytene selv, raskt satt jeg meg inn i det. Jeg brukte først

J

sprøyter og dro opp insulinet fra hetteglass. Jeg hadde langtidsvirkende insulin som skulle dekke frokost og lunsj, så tok jeg hurtigvirkende insulin først til middag. Det betød at dersom jeg hadde lyst på et eple til frokost, måtte jeg bytte det med glasset med melk, som var lagt inn i doseberegningen. Jeg husker at jeg fikk tips om at dersom jeg fikk utrolig lyst på sjokolade, kunne jeg «pakke den inn» med et knekkebrød først, da kom ikke blodsukkerstigningen like raskt. Det ble snakket om meg på skolen og jeg fikk mye oppmerksomhet. Jeg var allerede flink og pliktoppfyllende og systematisk, diabetes føyde seg inn i rekken av ting jeg var flink med. EGET ANSVAR Fra jeg ble utskrevet fra sykehuset, tok jeg ansvar for min egen behandling. Jeg målte og vurderte insulindoser selv. Trolig fordi jeg skulle ordne det meste selv og var sta, men trolig også fordi jeg ikke ville ha så mye trøbbel med innblanding fra mine foreldre som er ytterpunkter når det gjelder bekymring. En far som tenker at det meste ordner seg og går over (men en brukket fot går faktisk ikke over av seg selv – har jeg erfart) og en mor som er av typen «ta på deg jakke fordi jeg fryser» (men jeg er jo ikke kald selv om du er det!). Jeg tror at – på tross av at jeg ikke vil anbefale dette til andre barn eller ungdommer som får diabetes – så var det en fordel for meg å «slippe» alle de relasjonelle vanskene som kan oppstå mellom foreldre og barn som har diabetes. Jeg beskyttet nok meg selv fra mye ved å være sta på at dette skulle jeg ta meg av. FORDELER OG ULEMPER

Foto: Colourbox

Noen studier viser at barn med diabetes type 1 er skoleflinke og pliktoppfyllende. Da tenker jeg at det er den ene versjonen. Så har du andre som er mer i opposisjon. Jeg vet ikke hva som er «best», selv om det medisinsk sett selvsagt er best å være pliktoppfyllende. Jeg er nok systematisk av natur, men har nok blitt enda mer systematisk av å ha diabetes. Man må alltid tenke «tenk om» og planlegge for følinger og ha med nok insulin, nok nåler, nok strimler. Jeg har måttet ta på alvor at jeg kan bli ganske syk dersom jeg ikke er påpasselig, og har kanskje frastått fra noen sjanser jeg kunne tatt dersom jeg ikke hadde diabetes. På den annen side er det kanskje like greit, jeg ble tvunget til å tenke konsekvenser litt frem i tid fra jeg var ung. Diabetes har ikke stoppet

32 Diabetes

4/2016

meg fra å reise lang vekk, feste og drikke alkohol, jobbe på nattklubb og kose meg med godterier og kake når jeg føler det er «verdt det». Hadde foreldrene mine vært mer involvert i min diabetesbehandling, ville nok en del vært annerledes. Til min fordel har det vært sånn at selv om jeg hadde drukket mye alkohol og nok har vært mer beruset enn anbefalt i min ungdom, målte jeg alltid blodsukkeret. Og av egen erfaring fant jeg ut at alkohol førte til at jeg våknet med lavt blodsukker, så jeg begynte å sette mindre insulin. Bedre å ha høyt blodsukker etter en fest enn å ikke våkne i det hele tatt. Jeg har fått spørsmål og kritiske kommentarer til om jeg kan spise kake og sjokolade, jeg som har diabetes, om ikke jeg burde latt være. Da har jeg stort sett svart: «det kan jeg hvis jeg vil, jeg bare setter insulin!». Jeg har en fordel i at slike kommentarer sjelden har vært såre for meg, de er irriterende, men jeg har (i gode stunder hvert fall) sett på dem som en mulighet til å formidle til noen hvordan det er å ha diabetes. Da jeg hadde truffet min mann, begynte jeg til og med på insulinpumpe, da syntes jeg det var greit, men før det ønsket jeg ikke å ha noe hengende på kroppen dersom jeg skulle inn i et nytt forhold. Det er liksom noe med å føle seg litt sykere når man har et apparat som henger fast på kroppen. EGENOMSORG I alle disse årene har jeg hatt et mantra: «Jeg tilpasser ­sykdommen til livet mitt, ikke livet mitt til sykdommen». I tillegg har jeg, også til min fordel, vært utstyrt med en indre stemme som stort sett sier «Dette går bra, dette går bra, alt vondt og vanskelig går over». Så oppdaget jeg for omtrent tre år siden at det går ikke alltid bra. Det er ganske mye tilpasninger jeg må gjøre i livet for at min diabetes ikke skal hindre meg for mye, ikke minst for at min helse skal være god, også i fremtiden. Jeg innså hvor mye tid, krefter og fokus jeg faktisk «ofrer» for at det skal gå tålelig greit med min diabetes. Etter jeg oppdaget dette har jeg jobbet med å ha mer omsorg for meg selv, behandle meg selv litt snillere. I stedet for å si til meg selv når jeg har 20 mmol/l i blodsukker at: «det er bare å sette insulin og kjøre på, det går ned igjen», jobber jeg nå med å si til meg selv: «Ane, akkurat nå er du syk. Du er veldig syk og det er helseskadelig. Kroppen din er i krise og du bør ta hensyn. Ta det med ro, legg deg ned, hvil deg til blodsukkeret blir bra igjen, så kan du heller fortsette på det du skulle senere. Det er helt greit, du er ikke mindre verdt eller mindre flink av den grunn». Med denne refleksjonen ønsker jeg dere mye omsorg fra dere selv …

Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

Diabetes 4/2016

33


Forbundsnytt

Forbundsnytt

DiabetesID

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Ekstra trygghet – uansett hvor du er! Gratis app!

Statsminister Erna Solberg besøker standen vår under Arendalsuka.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen svarer på myte quiz om diabetes.

Ny politisk høst i møte Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort. DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­ sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til post@diabetes.no

34 Diabetes

4/2016

www.diabetes.no

ommerferien er lagt bak oss og vi går en ny og spennende høst i møte. Politisk er det en rekke viktige saker som er aktuelle denne høsten. Saker som vil få stor betydning for oss med diabetes. Diabetesforbundet innledet høsten i Arendal hvor vi var sterkt til stede under Arendalsuka. Arendalsuka er en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes. Her drøfter vi diabetessaken direkte med politikere, og er synlige i samfunnsdebatten. En av de viktigste sakene for oss denne uken var behovet for øyescreening for personer med diabetes. Det var det også stor enighet om blant de poli­ tikerne som vi inviterte til debatt. Vi er også i tett dialog med Helsedi-

S

rektoratet i arbeidet med en nasjonal handlingsplan for diabetes. Får vi det som vi ønsker, vil denne planen gi et stort løft for behandlingen og oppfølgingen av personer med diabetes. Planen skal være ferdig i løpet av 2016. Statsbudsjettet for 2017 legges frem i begynnelsen av oktober. For oss er det alltid knyttet stor spenning til hva som står i statsbudsjettet. Det er fordi mye av vårt god diabetesarbeid blir finansiert av midler gjennom statsbudsjettet, men også fordi budsjettet gir føringer for regjeringens politikk på ulike områder. Hvert år sender vi våre statsbudsjettkrav til regjeringen, og vi jobber jevnt og trutt for at våre saker blir prioritert. Nina Skille forbundsleder

Fikk politikernes ja til ­øyescreening Standen til Diabetesforbundet og Ungdiabetes var svært godt besøkt under Arendalsuka i august. I løpet av fire hektiske dager gjennomførte vi seminar om diabetes og syn i samarbeid med Norges Blindeforbund, lynseminar for asylsøkere og flyktninger, mytequiz og mye annet.

Diabetes 4/2016

35


Forbundsnytt

Forbundsnytt

Sprek gjeng i Levanger

Denne spreke gjengen deltok på den første toppturen i Levanger i sommer.

Face2Face satte ny rekord I JUNI OPPSØKTE VEILEDERNE I FACE2FACE OVER 2100 PERSONER I FORBINDELSE MED DEN MUSLIMSKE FASTEMÅNEDEN RAMADAN.

I STARTEN AV JUNI DELTOK

DETTE ER NY REKORD.

DIABETESFORBUNDET PÅ TOPPTUR SAMMEN MED MOTIVASJONSGRUPPER I

Bli kjent med sentralstyret

LEVANGER. DET STORE ENGASJEMENTET GJORDE INNTRYKK PÅ VÅRT EGET

PÅ LANDSMØTET I HØST BLE ET

MOTIVASJONSTEAM.

NYTT SENTRALSTYRE FOR ÅRENE 2015–2018 VALGT. HVEM ER DE

Tekst ANETTE SKOMØY Foto KRISTIN ØYGARD

ukkhaugen var den første toppen som ble nådd, og til sammen deltok 33 på turen. I alt skal 20 toppmål i Levanger besøkes i løpet av sommersesongen. Foruten toppturer, er ukentlige gåturer og bassengtrim i Trønderhallen gitt høy prioritet. Motivasjonsteamet i Diabetesforbundet lot seg imponere.

B

– Det gjorde stort inntrykk å se det store engasjementet blant deltakere og gruppeledere. Det ble en fantastisk tur med nydelig utsikt. Det var rørende å se hvordan alle motiverte hverandre til å nå toppen. Det var rørende å se hvordan de motiverte hverandre til å nå toppen, sier Kristin Øygard og Trine Strømfjord Jerstad.

Toppturen fikk også dekning i Trønder-Avisa. Leder av Diabetesforbundet Levanger, Øyvind Haugberg, sier til avisen at han er glad for at mange medlemmer har gjort mosjonering og trening til en livsstil. Samtidig oppfordret han enda flere til å aktivisere seg. ■

SOM PERSONER, OG HVA ER DERES HJERTESAK? LES HVA MARIA BREISTRAND SKRIVER.

Diabetesforbundets veiledere Nour AlHouda og Masooma Gilani hadde en svært travel sommer. Til sammen oppsøkte de over 2100 personer i ulike moskeer i Oslo og Akershus.

Gode fordeler med FUNKIS

HVORFOR ER DU TILLITSVALGT I DIABETESFORBUNDET?

Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

østen er godt i gang, og for mange lokallag betyr også dette start på utrolig mange gode aktiviteter. Har du hørt om FUNKIS og KursAdmin? Meld inn aktivitetene her og få litt ekstra midler

H

• •

HVORFOR KURSADMIN Organisasjonen FUNKIS deler ut midler til Diabetesforbundets arrangementer, men kan ikke dele ut midler uten at disse er registrert i systemet KursAdmin. Ditt lag vil få 140 kroner per time som registreres i portalen. I tillegg vil du kunne søke ekstra midler fra FUNKIS 1. desember, men dette er kun for lokallagene som bruker systemet. Det lønner seg derfor at akkurat ditt lokallag og/eller fylkeslag registrerer aktiviteter i KUrsAdmin med en gang. HVILKE AKTIVITETER KAN DU MELDE INN? FUNKIS har noen kriterier for at aktivitetene kan meldes inn:

36 Diabetes

4/2016

To eller flere deltakere. Aktiviteten må vare i åtte timer. Dette betyr ikke at du må ha åtte timer i strekk, det kan være en serie på fire temasamlinger på 1.5 timer hver gang (FUNKIS regner 45 min som en time), en motivasjonsgruppe som møtes hver mandag åtte ganger, eller en helgesamling. Samme deltakere må være tilstede ¾ av tiden. Dette betyr i praksis at dersom styremedlemmer er med på alle temasamlingene, kan du registrere aktiviteten. Aktiviteten skal ha som formål å bidra til å mestre livet med diabetes.

HVORDAN GJØR JEG DETTE? Ta kontakt med Marianne Lande-Sudall (marianne.lande-sudall@diabetes.no) i sekretariatet dersom du ikke har brukt KursAdmin før. Dersom du allerede har en bruker i KursAmin men trenger litt veiledning,

Bosted: Oslo Yrke: saksbehandler Alder: 33 (fyller 34 i juli) Diabetesbursdag: 02.06.95 Verv i Diabetesforbundet: Styremedlem, ny fra Landsmøtet 2015

kan du kontakte din regionkontakt. Regionkontakten vil bistå deg i registrering av aktiviteten. Regionkontaktene er som følger: Region Vest: Ingunn Persett Region Midt: Brit Haugdahl Region Sør: May Kværnstuen (kun Buskerud) Region Øst: Karin Johnsen Region Nord: Bjarne Leonardsen (Troms og Finnmark) og Diana Jonsen (Nordland) Er du fra et av Agder-fylkene, har god kunnskap til KursAdmin og er flink til å lære bort? Diabetesforbundets ser etter en regionkontakt for region Sør. Regionkontaktene møtes et par ganger i året for å legge strategier for videre FUNKISarbeid. Ta kontakt med Marianne LandeSudall i sekretariatet. ■

Jeg er tillitsvalgt i Diabetesforbundet først og fremst fordi det er den fineste måten å være medlem på. Jeg får kunnskap om diabetes og jeg får treffe utrolig flotte mennesker som jeg kan dele erfaringer med. Jeg blir også kjent med andre som brenner for samme sak som meg, noe som gir motivasjon og glede til arbeidet.

Kan personer med diabetes faste under ramadan? Svaret fra Aqeel Aslam og de andre veilederne er entydig, dette må hver enkelt person diskutere med sin fastlege.

iabetes type 2, ramadan og kosthold var tema som Diabetesforbundets veiledere informerte om i egne miljøer på urdu, arabisk og somali. Kan personer med diabetes faste under ramadan? I følge veileder Aqeel Aslam er dette ett av de vanligste spørsmålene å få. Veldig mange muslimer ønsker å faste under ramadan, men svaret fra våre veiledere er entydig. Dette må de diskutere med egen fastlege. Det er et stort behov for informasjon om diabetes blant ulike minoritetsmiljøer. Mytene er

D

HVA ER DIN HJERTESAK?

mange, og det er derfor viktig at Dia­ betesforbundet er tidlig ute med riktig informasjon. Ønsker ditt lokallag å oppsøke minoritetsmiljøer i forkant av eller under neste års ramadan? Diabetesforbundet har laget gode informasjonsbrosjyrer med informasjon om ramadan og dia­ betes på diabetes.no/innvandrere. Ta også kontakt med Shaista Ayub (e-post: shaista.ayub@diabetes.no) for mer informasjon om hvordan du kan nå ut til minoritetsgrupper. ■

Min hjertesak er å skape samhold mellom oss som har diabetes. Vi kan lære så mye av hverandre og vi trenger hverandre for gjensidig støtte for å leve godt med diabetes. HVA VILLE DU GJORT DERSOM DU FIKK VÆRE HELSEMINISTER EN DAG? Jeg ville gjort all behandling, behandlingshjelpemidler og medisiner til dia­ betes rettighetsbasert. Det skal ikke stå på økonomien ved helseforetakene hva slags behandling og hjelpemidler man får. Det skal ikke komme an på hvor du bor for å få den hjelpen du trenger. Behandlingen skal alltid være optimal og tilpasset den enkelte. ■ Diabetes 4/2016

37


Forbundsnytt

Forbundsnytt

Søk midler til barne - og ungdomsarbeid LANDSRÅDET FOR NORSKE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER (LNU) FORDELER MIDLER SOM HAR SOM MÅL Å STYRKE DET FRIVILLIGE BARNEOG UNGDOMSARBEIDET PÅ LOKALPLAN.

Det ble gjennomført mange timesmøter for flykningene i løpet av fire dager. Her fikk de forebyggende informasjon om risikofaktorer for diabetes type 2, der kosthold og mosjon var sentralt.

Fylkeslederstafett VI UTFORDRER FYLKESLEDERE I DIABETESFORBUNDET TIL Å SKRIVE OM HVA SOM SKJER I DERES FYLKE. HER ER BIDRAG FRA ANITA

Engasjerer seg for flyktninger

KJERSTAD, FYLKESLEDER I SOGN OG FJORDANE.

I 2016 FLYTTET MANGE NYE FLYKTNINGER TIL ROGALAND. STYRET I DIABETESLAGET STAVANGER OG OMEGN TOK INITIATIV TIL ET SAMARBEID MED DET NYETABLERTE MOTTAKET PÅ FORUS, HVOR OVER 600 FLYKTNINGER BLE LOKALISERT FØR JUL I 2015. HER ER NOEN TIPS OG RÅD TIL ANDRE SOM ØNSKER Å GJØRE EN INNSATS FOR FLYKTNINGER. Tekst ANETTE SKOMØY Foto SHAISTA AYUB

akgrunnen for at foreningen tok kontakt, var blant annet at mange av flyktningene kommer fra land hvor forekomsten av diabetes er langt høyrere enn i Norge. Erfaringene de hadde fra samarbeid med moskeer i Stavanger var nyttige, og gode referanser om hvordan man kunne møte personer fra andre kulturer, levesett og religioner med relevant norsk diabetesinformasjon. Styret ba om møte med ledelsen ved flyktningmottaket og fortalte hva slags informasjon de kunne tilby, og hvorfor. Ledelsen ved mottaket hadde kunnskap om diabetes og satte pris på vårt initiativ. Til dette møtet, som fant sted i vinter, tok vi med informasjonsmateriell om diabetes på åtte språk. Mottaket skaffet og betalte for tolker på alle aktuelle språk. I løpet av fire dager i en uke ble det gjennomført ulike timesmøter for flyktningene. Frivillige fra lokallaget holdt en standardisert presentasjon på norsk,

B

38 Diabetes

4/2016

mens den fortløpende ble oversatt av tolker som var engasjert og betalt av mottaket. Publikum i hver slik time var sortert etter språkgruppene de tilhørte. Informasjonen ble justert litt etter de ulike kulturene (de fleste kommer fra land i Asia og Afrika), men fokus i alle presentasjonene var forebyggende informasjon om risikofaktorer for diabetes type 2, der kosthold og mosjon var sentralt. Det var til dels mange spørsmål i hver sesjon – temaet interesserte, og mange hadde god kunnskap fra sine egne land. Over 500 personer fikk diabetesinformasjon på Forusmottaket. (De få som hadde type 1 var «håndtert» ved ankomst og gitt pleie/informasjon i samarbeid med helsesystemet). Forus og andre flyktningmottak har avtale med lokal helsetjeneste, og dermed kunne lokallaget til Diabetesforbundet konsentrere seg om å dele ut informasjon om diabetes og våre tilbud.

ØNSKER DERE Å KOMME I GANG MED ET LIGNENDE TILBUD. HER ER NOEN RÅD FRA LOKALLAGET • •

Kontakt leder av mottaket for å avklare rammevilkår for et slikt tilbud. Vær tydelig overfor mottaket hva lokallaget ønsker å formidle av informasjon. Klargjør at lokallaget ikke er et alternativ til helsetjeneste. Vi er frivillige som kan noe om det å unngå, oppdage og leve med diabetes. Sørg for å ha med informasjon til utdeling på ulike språk. Dette kan skaffes fra Diabetesforbundet eller lastes ned fra diabetes.no. Informasjonen kan kopieres opp på mottaket. Tolking må forberedes og avklares. På Forus var det mottaket som både sørget for og betalte tolkene. Skriftlig diabetesinfo på aktuelle språk bør tolken få se i forkant, samt ev. presentasjoner på norsk. ■

Sogn og Fjordane har vi det siste året hatt fokus på å få opp igjen aktiviteten i lokallaga. Mesteparten av lokallaga i fylket har lagt nede nokre år og dette vil vi prøve å rette på. I år har vi klart å få aktivt lokallaget i Indre Nordfjord der Nils Anders Sørland har tatt på seg ledervervet. Dei har allereie gjennomført sitt første arrangement med veldig gode tilbakemeldingar. Vårt inntrykk er at medlemmane set pris på tilbod om aktivitetar i nærmiljøet, og då er det viktig med aktive lokallag. Det å treffe andre i same situasjon gir høve til verdifull erfaringsutveksling. Difor vil vi vidareføre dette arbeidet også til neste år. Sogn og Fjordane har ikkje eiga ungdomsgruppe, og dette blir også eit av satsingsområda våre til neste år. I september har vi planlagt ei barn-/ familiesamling der vi inviterer diabetesbarnet med foreldre og søsken til ei aktivitetshelg i Flekke. I slutten av oktober vil vi arrangere eit helgekurs for type 1 og type 2 der deltakarane vert oppmoda om å ta med seg ektefelle, sambuar eller ein venn. I tillegg vil vi også i år arrangere julebord for aldersgruppa 60+.

I

I april 2016 arrangerte vi Diabetesforum for helsepersonell her i fylket. Desse fagdagane vert arrangert annakvart år og har oppnådd eit svært godt renommé. Diabetesforum i Sogn og Fjordane har eiga heimeside www.diaforum. net. Nytt av året er at Diabetesforbundet Sogn og Fjordane er på Facebook. Der vil vi legge ut informasjon om komande arrangement og andre ting som kan vere av interesse. Vi har fått eit godt samarbeid med Lærings- og mestringsentra ved dei tre sjukehusa her i fylket. Der har vi brukarrepresentant til stades på meistringskursa for type 2. Som fylkesleder dei tre siste åra set eg stor pris på dei engasjerte og dyktige styremedlemmane eg har med meg i fylkesstyret. Gjennom felles innsats vil vi arbeide for å gi medlemmane våre eit godt og variert aktivitets- og kurstilbod. Med vennleg helsing Anita Kjerstad Fylkesleder i Diabetesforbundet Sogn og Fjordane

ekretariatet mottar midlene og fordeler disse videre til lokalforeningene. Fylkeslag har ikke anledning til å søke LNU-midler. Alle lokalforeningene som har minimum fem medlemmer under 26 år får tilskudd. Alle foreninger som oppfyller dette kravet, får en grunnstøtte på kr 1000,- Resten av midlene fordeles etter antall medlemmer under 26 år.

S

FRIST For å få tildelt LNU-midler må det sendes inn et bekreftelsesskjema til Anette Skomsøy, e-post: anette.skomsoy@diabetes.no innen 15. oktober 2016.

Møt en ­likefamilie jenner du til likefamilieordningen (tidligere kontaktfamilieordningen) til Diabetesforbundet? Dette er en likepersontjeneste som går ut på at familier som har barn med nyoppdaget diabetes, får tilbud om å treffe en familie som har levd med sykdommen i minst to år, og som kan dele sine erfaringer. Sykehusloven og Helseloven på­legger sykehusene å tilby personer med diabetes en likeperson. Dette gjelder også familier som har barn med nyoppdaget diabetes. Ønsker du mer informasjon om ­likefamilieordningen? Ta kontakt med Anette Skomsøy i Diabetesforbundet på e-post: anette.skomsoy@diabetes.no eller telefon 23 05 18 00. ■

K

Diabetes 4/2016

39


Forbundsnytt

Forbundsnytt

Moro på sommerleir SISTE UKA I JUNI VAR OVER 40 UNGE MELLOM 13 OG 18 ÅR SAMLET PÅ SOMMERLEIR PÅ TJØME I VESTFOLD. Tekst og foto TEA KRISTIANSEN

olen skinner over skjærgården i Tjøme når Diabetes er på besøk på årets sommerleir. Det er høyt tempo når Eidene arrangerer ulike vannaktiviteter. Ungdommene fikk prøve seg på padlestafett, drakamp og vannleker, i tillegg til en båttur i skjærgården. – Det var kjempemorsomt å ha padlestafett. Men kanskje mest fordi jeg ikke fikk det til i det hele tatt, forteller Guro (15) fra Lampeland og ler. – Det er første gang jeg er på leir med andre med diabetes. Det er veldig spennende å høre hvordan andre lever med sin diabetes. Selv om det blir mye diabetessnakk, har vi det veldig gøy også, forteller Emilie (13) fra Langhus. – Det er mange måter å ha diabetes på, og det som er normalt for meg, er kanskje helt uvanlig for noen andre. Vi har alle ulike metoder, og det er fint å

S

40 Diabetes

4/2016

høre alles historie og lære av hverandre, sier Ragne (14) fra Kongsvinger. LITT Å LÆRE I tillegg til mye moro, deltok deltakerne på kurs og foredrag. På tirsdagen var det barnelege Lars Krogvold som snakket om diabetes, pubertet og ungdomsårene. – Jeg lærte mye av å høre på legen, og jeg lærer mye av de andre deltakerne. Folk er så forskjellige, og det er kjempefin motivasjon for meg å se hvordan andre takler sin diabetes, forteller Emilie. De tre jentene hadde aldri truffet hverandre før, men har blitt kjent på leiren, og overnatter sammen på hytta «Nordre». Årets sommerleir ble avholdt på Heia Eidene, som eies av Røde Kors. Stedet ligger idyllisk til ytterst på Tjøme.

HØYT OG LAVT Senere i uka fikk ungdommene prøvd seg på hinderløype, skyte med pil og bue og andre aktiviteter sammen med Diabetesforbundets egen «motivasjonsKristin», Kristin Øygard. I tenårene er det vanlig at blodsukkeret er mer uregjerlig, og følingsmaten var aldri langt unna. – Det er ikke uvanlig at blodsukkeret svinger litt ekstra når man er i en uvant situasjon, det er varmt, og man er mye i aktivitet. Men alle deltakerne fulgte med på blodsukkeret sitt selv og tar ansvar. Vi hadde med oss helsepersonell hele tiden, som var tilgjengelig dersom noen ble veldig lave eller høye, forteller Trine Gjerstad, som var leder for årets sommerleir. ■

Diabetes 4/2016

41


Forbundsnytt

Forbundsnytt

Alle deltakerne på nordisk forum 2016

Nordisk erfaringsutveksling på Island NORDISKE FORUM GIKK AV STABELEN PÅ ISLAND 9.–12. JUNI 2016.

Meld deg på Vättern­ rundan

HER DELTOK DIABETESFORBUNDET OG UNGDIABETES, SAMMEN MED REPRESENTANTER FRA DIABETESORGANISASJONER I DANMARK, SVERIGE, FINLAND OG ISLAND.

Tekst LINDA MARKHAM

et er viktig at det nordiske organisasjonene har slike møteplasser. Vi har mange av de samme utfordringene, og kan dermed dra stor nytte av hverandres erfaringer, sier forbundsleder Nina Skille. Hun får støtte av leder i Ungdiabetes, Martine Hemstad Lyslid: – Gjennom forumene skaper vi felles satsningsområder, med mål om å skape en sterk nordisk stemme i diabetessammenheng.

D

På Island var blant annet rett til førerkort, nasjonale diabetesplaner og diabetesregistre på agendaen. Samarbeidet med IDF, den internasjonale diabetesføderasjonen, ble også diskutert. – Dette er saker som er sentrale for alle de nordiske organisasjonene. Ikke minst er det viktig å være heiagjeng for hverandre, og vi står sterkere sammen, sier Skille. Neste år er det Norge som er vertskap. ■

2017!

ätternrundan arrangeres hvert år i juni måned. Det er et av verdens største mosjonsritt på sykkel. Det sykles rundt innsjøen Vättern med start og mål i Motala. Rittet er på 30 mil og har ca. 20.000 startende hvert år. Den gruppa vi starter sammen med, har tidligere år hatt start kl. 21.00. Så det blir nattsykling. Dette er jo midt på sommeren, men det blir ikke lenge i mørket. Vi tenker å ha som mål å bruke tolv timer. Hovedfokuset blir likevel at alle deltakerne skal ha en god opp­ levelse under rittet. Det blir særdeles viktig at vi tar hensyn til hverandre. Når det gjelder felles transport og overnatting, ordner kontakten min i Grenland Sykkelklubb dette. Det er tur/ retur med felles buss med lunsj på

V

Rune Gustavsen i aksjon under Randsfjorden rundt. Foto: Privat

13.00-ferga fra Sandefjord–Strømstad torsdag 15. juni. Bussen starter i Skien/ Porsgrunn. Bussen koster ca. 1000,- per pers, avhengig av hvor mange vi blir. Dersom noen vil hoppe på i Sandefjord, lar det seg selvfølgelig ordne. Vi er framme ca. 22.30. Startnummer i forhåndsbestilt gruppe koster SEK 1800,-. Overnatting fra torsdag 15. til søndag 18. varierer litt i forhold til rom, men ca. 1600,- per pers. Ønsker man å bestille overnatting og ordne transport selv, er det selvfølgelig fullt mulig. Husk å gi beskjed om dette ved påmelding. Mer generell info om rittet kan du finne på Internett. Jeg vil også komme med mer info til deltakerne fram mot rittet. Man vil få en påloggingskode

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter ­sendes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

etterhvert. Det vurderes også å opprette en nettside for å kunne gi informasjon til de som blir med. Kanskje vi også får hatt en samling/treningstur eller to før rittet. Påmelding med fullt navn, fødselsdato, telefonnummer og mailadresse sendes til Marianne Årdalen på e-post marianne.ramberg.ardalen@porsgrunn. kommune.no innen 15 oktober. Grenland Sykkelklubb må melde inn deltakere til Vättern 1. november. Ta også kontakt ved eventuelle spørsmål enten på mail eller på tlf. 988 80 683. ■

Neste frist for innlevering av stoff: 5. oktober Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

Den norske delegasjonen; Morten Sandmo, Martine Hemstad Lyslid, Vilde Olsson, Kaia Johansen, Linda Markham, Bjørnar Allgot og Nina Skille

42 Diabetes

4/2016

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no 43 Diabetes

6/2014

Diabetes Diabetes 6/2015 4/2016 43 43


diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Hva er best av ­Januvia og ­Janumet?

Refusjon ved kjøp av insulin i utlandet? Jeg er bruker av Lantus insulin. Var nylig på ferietur i Spania. Jeg hadde med ekstra insulin da sprøyta gikk tom, men sprøyta gikk i vranglås slik at det var umulig å få insulin ut av den. Jeg gikk da på et apotek for å kjøpe en sprøyte Lantus. Dette var ikke mulig. Jeg måtte kjøpe en pakke på fem sprøyter. Dette kostet 75,03 euro (ca.750 kr.). Jeg har ­frikort. Kan jeg kreve beløpet refundert fra helsevesenet eller andre? Hilsen uheldig ferierende SVAR: Det er de samme pakkene med insulin som finnes i utlandet som på markedet her hjemme – det vil si at du må kjøpe en hel pakke og ikke bare en enkelt

av pennene. Apoteket ville ellers ikke fått solgt de fire siste «løst», og dermed måtte du ta kostnaden ved hele pakken. Dette er dessverre ikke noe frikortet ditt her hjemme vil dekke. Frikort dekker egenandeler på legemidler på blå resept, samt egenandeler ved legebesøk. Her er det ikke snakk om en egenandel, men om en totalkostnad på noe du fikk kjøpe som en nødløsning i ferielandet. Ett av krite­ riene for å få dekket legemidler på blå resept i Norge, er at man er medlem av folketrygden (dvs. har man ikke norsk personnummer må hele kostnaden betales) – og siden du ikke er medlem av tilsvarende system i ferielandet (antar jeg) vil du ikke omfattes av noen form for

refusjonsordning. Det må også foreligge en gyldig resept fra lege i det landet du kjøper medisinene i. Man kan se for seg at reiseforsikringen kunne dekke uforutsette medisinske utgifter på reise, men siden kostnaden ved kjøpet var så vidt lav, vil jeg tro at egenandelen på forsikringen din er høyere enn kostnaden på Lantus-pakken. Det kan selvsagt skje at det er tekniske vansker med det man har med seg på tur, både insulinpenner og blodsukkerutstyr – så derfor en grei rutine å ha med seg litt flere/litt mer enn man egentlig trenger. Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

Jeg er en mann på 79 år som har hatt LADA i ca. tolv år. Brukte tidligere Amaryl, men gikk for et par år siden over til Januvia. HbA1c steg litt etterpå. Det siste året har HbA1c ligget i området 6.8–7 %. Hva vil være best for meg, Januvia eller Janumet? Hva er hyppigst valgt av folk med LADA og som ikke bruker insulin, Januvia eller Janumet? Har diskutert valget med min fastlege. Han sier at begge medisiner kan være gode valg for meg uten å indikere noen preferanse. Han har dermed i praksis overlatt valget til meg. Hilsen mann med LADA siden 2004 SVAR: LADA betyr at du ganske sikkert ender opp med insulin etter hvert. ­Januvia stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin, og er ikke mer effektiv enn Amaryl (glimeperid). Janumet består av to legemidler. I tillegg til Januvia inneholder den metformin, og derfor er dette medikamentet mer effektivt. Valget mellom disse to medikamentene er derfor avhengig av hvor mye effekt du trenger. De fleste vil kanskje starte med Januvia og ev. gå over til Janumet hvis effekten ikke er tilstrekkelig. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Randi Abrahamsen

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid. Jeg har kostregulert diabetes type 2. Tok en test 26. mai som viste at jeg er to–tre uker på vei. Langtidsblodsukker i dag var på 6.3 %. For to måneder siden var det på 6.4 %. Jeg skal tilbake til legen om fire uker. Jeg lurer på om jeg bør ta kontakt med en diabetesspesialist? Ev. hvordan? Er det noe jeg skal gjøre før neste legetime? Tar imot all hjelp og råd jeg kan få, da jeg ønsker at det skal gå så bra som overhodet mulig. Hilsen gravid SVAR: Det er flott at du var så godt regulert da du ble gravid. Det er et kjempegodt utgangspunkt for et godt utfall av svangerskapet – både for barnet og for deg. Alle med diabetes som er gravide, skal følges opp ved en diabetespoliklinikk. Jeg mener derfor at du skal henvises til diabetespoliklinikken med en gang, uten at legen venter til neste konsultasjon. Be legen din om henvisning. Det du kan gjøre, er å måle blodsukkeret systematisk enkelte dager. Du kan f.eks. måle fastende blodsukker og blodsukkeret to timer etter mat gjennom dagen. I tillegg kan du måle blodsukkeret før du legger deg. Du kan diskutere resultatene med legen. Hvis verdiene etter måltidene for det meste er lavere enn 8, vil det være et meget godt resultat. Blodsukkeret vil sannsynligvis stige utover i svangerskapet, og det er sannsynlig at du etterhvert vil trenge behandling med insulin. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Psykolog, spesialisert

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Ane Wilhelmsen-Langeland

Veileder Diabetes­linjen

Hans-Jacob Bangstad

Christine Sande

Leder og veileder

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, tilknyttet

for Psykologisk Rådgivning

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Diakonhjemmet

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

punjabi.

sykehus, Aker

universitets­sykehus,

traumer, Sørlandet

Levanger

sykehus, Oslo

Vest).

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

44 Diabetes

4/2016

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Oppfølging når jeg er gravid med diabetes type 2?

Ungdiabetes

Diabetes 4/2016

45


Hvordan unngå overspising?

Kompensere høyt karbohydratinntak med ekstra insulin?

Påvirker stivelse blodsukkeret? Jeg er en kvinne på 79 år med kostregulert diabetes type 2. Nå har jeg fått polymyalgi og må gå på kortisonpreparat. Jeg ligger derfor for høyt i HbA1c (langtidsprøve), og må begynne å være enda nøyere. Er det bedre med matvarer som er oppgitt med mest stivelse og lavt innhold av mono- og disakkarider (sukker)? F.eks. poteter? Påvirker stivelsen blodsukkeret? Hilsen kostregulert

4/2016

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

46 Diabetes

SVAR: Stivelse er et sammensatt karbohydrat, bestående av lange kjeder med glukosemolekyler (sukker). Brød, pasta, ris og poteter er eksempler på matvarer med høyt innhold av stivelse. Stivelsen brytes raskt ned til sukker i tarmen, og påvirker blodsukkeret direkte. Det er derfor liten forskjell på sukker og stivelse når det kommer til blodsukkerpåvirkning. Det som er viktig er at produktet samtidig inneholder fiber. Da vil du få en saktere blodsukkerstigning. Velg derfor grovt brød, og fullkornvariantene av ris og pasta. Poteten får man ikke gjort noe med, men den inneholder litt fiber naturlig, og som regel spiser man den ikke alene. Pass på å alltid ha noe fett/protein (kjøtt, fisk, saus o.l.) i samme måltid, og begrens mengden av potet til fordel for økt mengde kjøtt/fisk og grønt i måltidet, så er det lettere å kontrollere blodsukkeret. Håper dette ga svar på ditt spørsmål. Vennlig hilsen Christine Sande

SVAR: Du har sikkert lest mye om dietter og slanking og sier at du har slanket 8–10 kg bort. Hva gjorde at du klarte det? Hva gjorde du med søtsuget i den perioden? Kan du komme tilbake til det som ga deg motivasjon da du fikk til en slik enorm endring? Om du skal få til en atferdsendring (spise mindre søtsaker), må endringen oppleves viktig for deg, men du må også ha tro på at du skal kunne få det til. Hvis ikke er det lite trolig at du vil mestre det. Men man kan også jobbe med å øke sin motivasjon. Du kan tegne opp et kryss på et ark (del et ark i fire ruter) og skrive ned fordeler ved å fortsette som før, og ulemper ved å fortsette som før, samt skrive ned fordeler ved å spise mindre søtsaker, og ulemper ved å spise mindre søtsaker. Tenk på én rute om gangen – ikke alle samtidig. En slik øvelse kan klargjøre for deg hvor motivert du er til å gjøre en slik endring i livet ditt. Dersom du er motivert og virkelig ønsker dette, er det lurt å lage en plan. Planlegge steg for steg, hva skal til for å få det til? Hvilke situasjoner trigger ditt søtsug? Må du f.eks. passe på å ikke ha søtsaker i hus, for å ikke trigge suget? Hva med alternative ting å spise

– er det noe du må tenke gjennom, planlegge, skrive på handlelisten, kjøpe inn? Angående det du sier om at du spiser med følelser, kan det være nyttig å jobbe med selve følelsene, heller enn det å endre på «mestringsstrategien» eller eventuelt «unngåelesesstrategien». Jeg kan anbefale deg å se en liten film som varer i 7–8 minutter, som heter «Alfred & Skyggen» (du finner den på YouTube). Det er en opplæringsfilm om følelser. Dersom du lærer deg å lytte til følelsene dine, ha en aksepterende holdning til dem, dele dem med noen du stoler på, setter ord på dem og tillater dem å være der, kan de vonde følelsene bli mindre vonde, og behovet for å spise kan potensielt sett bli mindre. Jeg vet ikke hvor stort dette problemet er for deg, men det kan også være en idé å gå i terapi for dette, for å håndtere følelsene dine mer adaptivt. Et annet alternativ er å stille seg spørsmål som: Hvor lyst har jeg på sjokolade akkurat nå? Lag en skala fra 0 til 10, og en regel om at dersom du er over et visst tall, er det greit. Ev. kan du skrive ned hva du tenker når du har søtsug, hvordan det kjennes ut i kroppen, hvilke følelser du har når du har det og hva du da gjør. Dette kan bli en bevisstgjøring, og det er mulig å jobbe med å endre tankene. Still spørsmål til tankene; Gagner dette meg? Er dette sant? Vil jeg anbefale andre å tenke slik? Finnes det andre alternative ­løsninger? Håper noe av dette kan være til hjelp. Lykke til! Vennlig hilsen Ane WilhelmsenLangeland

Foto: Colourbox

SVAR: Så bra at du mestrer din diabetes. Du spør om det er greit å kompensere høyt karbohydratinnhold med ekstra insulin. Ja, under forutsetning at du ­klarer å få blodsukkeret to til tre timer

etter måltidet under 10–12 mmol/l. Du sier ikke noe om dine blodsukkerverdier. Du har også rett i at hvis du holder langtidskontrollen (HbA1c) omkring 7%, er risiko for komplikasjoner lav. Men det er mange med diabetes type 1 som har vanskelig å nå disse målene uten å redusere på hurtig oppsugbare karbohydrater (f.eks. juice, pasta, ris poteter o.l.) i måltidene. Forklaringen er nok delvis at det er vanskelig å «time» insulinet til måltidet, fordi innsprøytet insulin kommer langsommere ut i blodet enn insulinet som kommer fra bukspyttkjertelen (hos de som ikke har diabetes). Du har bare hatt diabetes i fire år. Da har endel fremdeles litt egenproduksjon av insulin som gjør blodsukkertoppen etter måltidet mindre. Etter hvert som en har hatt diabetes type 1 lengre, vil egenproduksjonen av insulin bli mindre, og de fleste får behov for å redusere hurtig oppsugbare karbohydrater. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Foto: Colourbox

Eg har hatt diabetes type 1 i fire år, og brukar Animas pumpe og CGM. Eg vil sjølv seie at eg lev veldig «normalt» i forhald til nokre andre med diabetes eg har høyrt om. Eg lurer på om dette kan ha negativ innverknad? Så vidt eg har skjønt er det ikkje stort sannsyn for seinskadar så lenge ein har eit stabilt langtidsblodsukker? Eg et og drikk som regel det eg ynskjer, og er ellers ein aktiv person. Eg kompanserar mot høgt karbohydratinnhald med insulin. Eg har høyrt at dersom ein gjer dette «for mykje», kan insulintoleransen bli dårleg, og dermed bli verre over tid. Stemmer dette? Er det negativt å «ete det eg vil» og kompensere med nødvendig mengde insulin for å halde blodsukkeret stabilt? Helsing ein som lever «normalt»

Hvordan skal jeg klare å unngå det enorme søtsuget som kommer? Jeg tar krom, og kan alle forholdsregler, men likevel ender det med overspising av sjokolade, is og søtsaker. Har diabetes type 1 og har slanket bort 8–10 kg, men er nå på vei opp igjen. Jeg spiser med følelser, en dårlig dag ender opp ofte opp med overspising. Hilsen en følelsesspiser

Hvordan finne ut hvilken diabetestype man har? Jeg har en sønn på 21 år som har fått diabetes, og må ta tabletter morgen og insulin kveld. Han har forsikring som sier at han får utbetalt 2G ved insulinavhengig diabetes, men lenger bak står det noen koder som visstnok betyr type 1. Sykehuset sier de ikke vet om det er type 1 eller type 2 da han tydeligvis produserer noe insulin selv, men ikke nok. De sier at det ikke er så nøye, da behandlinga han må ha er det samme. Men det svaret godtar ikke forsikringsselskapet. Hvordan kan de finne ut om det er type 1 eller 2? Han har hatt det bare i fire måneder (akuttinnlagt med blodsukker på 26) Hilsen en mor SVAR: Jeg forstår at dette er viktig for dere for å få utbetaling. Sykehuset kan finne ut om han har type 1 eller 2 ved at de tar blodprøver med antistoffer. Positive antistoffer er kun tilstede hvis det er type 1. Det vanligste er å ta anti-GAD, men den kan være negativ og allikevel er det type 1. Derfor kan det være lurt at det tas flere ulike antistoffer med en gang, siden det er sendeprøver som tar en stund å få svar på. De andre aktuelle er da anti-IA2 og ZnT8, i tillegg tas alltid C-peptid samtidig. C-peptid er et protein som produseres sammen med insulin. Det dannes et C-peptid for hvert molekyl insulin som lages. Insulinproduksjonen i kroppen måles ved å måle C-peptidmengden. Han kan ha noe egenproduksjon av insulin igjen hvis type 1 blir oppdaget tidlig. Lykke til! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Diabetes 4/2016

47


GRØSET 06.16.A.NO

Inspirasjon til sunnere kosthold

®

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

diabetes solutions

Vær en del av fremtidens smarte diabetesbehandling

FISKEGRYTE MED LIME

STUDENT I NY BY?

Lykke til med nytt semester!

post@diabetes.no

Design: www.bly.as

Husk å oppdatere din postadresse hos oss, uansett om du har endret adresse i Folkeregisteret eller ikke. På den måten kan vi fortsette å sende deg medlemstilbud og mest mulig relevant informasjon, i tillegg til å ha muligheten til å invitere deg til arrangementer der du bor. Meld adresseendringen via:

CONTOUR® NEXT ONE er ikke lansert i Norge enda.

23 05 18 00

I mellomtiden kan du registrere deg på contournextone.no om du ønsker beskjed når produktet blir tilgjengelig i Norge.

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Det nye heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

For mer informasjon om blodsukker måleapparater fra Ascensia Diabetes Care, se www.diabetes.ascensia.no. Epost: diabetes.1@ascensia.com, tlf. 67 12 28 00.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

48 Diabetes

4/2016

Målesystem Diabetes for blodsukker

4/2016

49


72 år med diabetes – og pågangsmot Da hun fikk diabetes, sto tyske okkupasjonsstyrker fortsatt i Norge. 72 år med diabetes – og andre sykdommer – har satt sitt tydelige preg. Men Marit Asperud Berger håper hun holder seg frisk i mange år ennå. Tekst og foto Sven Grotdal

eg tenker at det bestandig er noen som har det verre enn meg, sier 78-åringen fra Øvre Rendal i Hedmark. Det er sommer, i hvert fall på kalenderen. Regnet hamrer på taket, tåkedisen ligger i flak rundt de mykt formede fjellene på Hanestadkjølen mellom Rendalen og Østerdalen, og inne i det mer enn 200 år gamle seterhuset øverst på Bergsetvollen byr Marit og ektemannen Alf på kaffe, vann og nydelig hjemmebakst av ymse og gjerne lokalt slag, inkludert jønnbrød; sukkerfritt, knasende godt og så tynt at du lurer på hvordan det er mulig å lage det uten at det knekker. – Jeg holder meg nok til det, men forsyn deg, inviterer vertinnen. – Og alt dette har du bakt? – Ja, jeg liker å ha noe å gjøre. Jeg lager kaker hele året, for andre, smiler hun, med et blikk ned på det bugnende bordet.

J

HJERNEBLØDNING Og hun baker og baker til tross for at «høyre hånd er det ikke noe styr på». Da datteren Brynhild Marit ble forløst med keisersnitt rett før jul i 1966, fikk Marit en kraftig hjerneblødning som lammet høyre side. Hun hadde svangerskapsforgiftning, skyhøyt

blodtrykk og en dundrende hodepine som aldri har gitt seg helt siden. Aldri. Og hun trente seg opp, øvde og terpet, dro fast til behandlinger på Rena, lærte å bruke venstre hånd, fortsatte … tok fatt i klarinetten hun hadde spilt i korps med, tenkte at å bruke klaffene der måtte være god trening for høyrehånda – og var tilbake i korpset fire år senere. Hun tror at alt går, og da gjør det jo det, som Alf sa det til Østlendingen da Marit ble intervjuet der i august. Her hevdet for øvrig lokalavisen at Marit Asperud Berger er den som har hatt diabetes lengst her til lands. Mon det? Sikkert er det i hvert fall at hun har fått med seg en lenge diabeteshistorie enn de aller fleste: fra store og gjerne sløve sprøyter som måtte vaskes i sprit, veiing av all mat og ingen sukkererstatninger, til egenmålinger og HbA1c, kostholdsråd og en lang rekke insulintyper, penner og teknologiske hjelpemidler. Selv holder hun seg til en kombinasjon av Novomix og Novorapid. Hun har ikke våget å begynne «med de nye tingene», også fordi hun bor så langt unna, som hun sier det. Ingen CGM eller pumpe her, med andre ord. Men kanskje en av langtidsanalogene?

Kroppen er skeiv og ryggen krum og vond, og de siste 16 årene har Marit vært avhengig av rullator.

KOM RIKTIG I GANG – Nå tar jeg meg en søt kake, for nå står den på 5,6, sier den vevre dama med ett, der hun sitter med måleapparatet i sofaen, et lite skritt unna rullatoren som hun har vært avhengig av de siste 16 årene. Stiksen er satt inn med den beste hånda, fingeren er behørig vasket og resultatet avlest. På vei ned. På tide å justere. – Hvorfor har du klart deg så godt som du tross alt har, lurer vi selvsagt på. – Jeg var seks år da jeg fikk det, og mor var veldig forsiktig. Hun satte seg inn i hva sukkersjuka var og visste med en gang hva hun skulle gjøre. Og far drev landhandel og kunne bestille de varene jeg trengte. Ja, starten har veldig mye å si, tror jeg. Jeg kom veldig riktig i gang og har tviholdt på rutinene. Det siste jeg gjør før jeg legger meg, er å måle blodsukkeret. Og det første om morgenen. Gjennom dagen har jeg fem faste målinger. SNILLESTE MANNEN

For Marit Asperud Berger og Alf Berger er den gamle setra på Bergsetvollen paradis på jord. Her er de så ofte de kan.

50 Diabetes

4/2016

Men injeksjonene må snart 85 år gamle Alf ta seg av, i tillegg til mye annet som følger av en aldrende kropp som får stadig flere smerter og plager. – Han har betydd alt. Han er den snilleste mannen som er, smiler hun varmt, når vi spør. – Å, det går nå så bra, så, svarer han stille, der han sitter stolt og glad ved den andre enden av bordet. Og når vi snakker med datteren deres litt senere, understreker hun hvor godt de to utfyller hverandre: Han holder henne fysisk oppe, hun bidrar med det mentale. Livsgnisten. Pågangsmotet. Viljestyrken. Positiviteten. – Jeg er laget sånn. Jeg snakket nylig med en venninne som er ti år eldre enn meg. Vi var enige om hvor heldige vi er som ikke har større problemer. Men jeg må innrømme at da vi skulle ha et møte nede i bygda og to av damene sa de ikke kunne komme fordi de hadde litt vondt i hodet, da måtte jeg si til dem at jeg har hatt vondt i hodet i snart femti år. Det måtte jeg. Hadde hun villet, kunne Marit ha fylt ut listen over plager og diagnoser med kroniske smerter i ryggen på grunn av skjev belastning, en smertefull venstrearm som følge av overbelastning, utlagt tarm etter en kreftoperasjon i 2009, flere operasjoner på

grunn av et sår som ikke vil gro skikkelig på den ene foten, et øye som er nesten blindt, netthinner som både er laseroperert og festet flere ganger, kortisonsprøyter i en vond hånd, kroniske smerter i hoftene på grunn av skjev gange, kramper i beina hver eneste natt (mindre hvis hun går mye) … «vondt alle stan’». LITE FØLINGER Også i dette perspektivet er diabetesen hennes «snill». Hun har aldri slitt mye med følinger, og siste HbA1c lå på 6,2 prosent. – Nå i det siste har det gått mer opp og ned. Jeg har mye å drive med om dagen, og jeg vet at blodsukkeret går ned når jeg er mye i bevegelse. Det har mye å si. En dag der jeg synes jeg er i best form, ligger jeg stort sett rundt 7 og 10 når jeg måler meg. Det er den eneste måten å gjøre det på: å måle seg mye, fastslår hun, med diabeteserfaring siden våren 1944. Men det hender jo det går galt. – Husker du … kommer det med et smil fra Alf, og Marit vet med en gang hva han tenker på. De supplerer hverandre når de forteller om en kraftig føling for rundt 30 år siden: Alf får ikke liv i henne og ringer etter doktor. Legen viser seg å være en helt nyutdannet lege kledd i sort dress, som rett og slett måtte lese seg litt opp på diabetes før han fikk gjort noe med pasienten sin. – Da kom jeg til meg selv, og det første jeg så var en mann i sort dress som satt ved siden av senga og leste i en bok. Jeg var sikker på at nå var jeg døden nær, ler Marit. I stedet har de har fått en lang rekke helger, påsker og somre på setra på Bergsetvollen, der det rett som det er lusker både ulv og bjørn forbi. Bare for få år siden ble det skutt en bjørn der bilen deres står parkert, kan Alf fortelle. Ikke minst etter at trafikken har økt på riksveien rett forbi huset deres nede i Øvre Rendal, har den frittliggende og vakre setra betydd mye for det harmoniske ekteparet. De har vært her siden 1971. – Jeg får håpe jeg holder meg frisk, så jeg får mange år til her, sier Marit Asperud Berger, før hun tar med seg Alf opp til den langt nyere gapahuken for fotografering, idet regnet stopper og solen trenger gjennom. Slik den stadig gjør.

Diabetes 4/2016

51


Kathrine Egeberg Nakken og sønnen Robin André Grav bruker begge FreeStyle Libre – som alenemoren selv må betale. Sensorene til libre festes på overarmene. Foto: May-Britt Pedersen

Sensorene kommer i en slik pakke. Foto: Geir Røed

Må betale dyr måler i minst to år Helsemyndighetene vil ikke hurtigbehandle en søknad om å få en nyskapende blodsukkermåler på blå resept, slik Diabetesforbundet krever. – Et hån mot oss som har diabetes, sier Kathrine Egeberg Nakken. Tekst Geir Røed

ist vinter lanserte produsenten Abbott en helt ny type blodsukkermåler som mange personer med diabetes er svært fornøyd med. – Den er nøyaktig og veldig brukervennlig, sier Kathrine Egeberg Nakken. Både hun og sønnen Robin André Grav (18) har diabetes type 1. – Før hadde han en trøblete diabetes, med et langtidsblodsukker som lå mellom åtte og elleve. Etter at vi begynte å bruke FreeStyle Libre er langtidsblodsukkeret nede i syv, som er et veldig bra nivå, forteller Kathrine Egeberg Nakken, som bor i Flateby utenfor Oslo.

S

HELFO VIL IKKE BEHANDLE Men det store problemet med den nye blodsukkermåleren er kostnadene. En sensor til FreeStyle Libre koster 800 kroner, og kan bruker i inntil to uker. Det gir en årskostnad på minst 21.000

52 Diabetes

4/2016

kroner. I tillegg koster måleren noen hundrelapper. Diabetesforbundet har lenge krevd at helsemyndighetene hurtigbehandler produsenten Abbotts søknad om å få produktet på blå resept, slik at brukerne slipper å betale selv. Men det motsatte har nå skjedd. I et brev Diabetes har fått innsyn i, skriver seniorrådgiver Silje Sofie Tellevik i Helfo at Helfo ikke vil behandle søknaden fra Abbott før Folkehelseinstituttet har vurdert om måleren skal deles ut til personer med diabetes gjennom sykehusene. Folkehelseinstituttet har ikke startet sitt vurderingsarbeid, og etter det Diabetes forstår, vil en vurdering ta minst ett år. Det betyr at tidligst på senhøsten 2017 vil det bli klart om personer med diabetes kan få FreeStyle Libre gjennom syke­ husene, eller om Helfo når denne avgjørelsen foreligger skal vurdere måleren for blå resept-ordningen. Også Helfos saks­ behandling tar lang tid.

– Saksbehandlingstiden hos Helfo er i gjennomsnitt seks måneder. Nye produkter bruker vi lengre tid på, opplyser ­seksjonssjef Ida Marie Andrén i Helfo. Før sykehusene vil kunne tilby måleren, eller Helfo har gjort sin behandling, er det trolig blitt minst 2018. MÅLER KONTINUERLIG FreeStyle Libre består av en sensor med en liten nål som festes på overarmen med teip. Sensoren er ikke stort større enn en tikroning, og måler kontinuerlig blodsukkernivået i vevet. Verdiene leses av med en liten avleser som holdes foran sensoren i kun et par sekunder. Avleseren er halvparten så stor som en mobiltelefon. Systemet fungerer gjennom tykke vinterjakker, sensoren er vanntett, og de fleste brukerne har ingen ulemper, ifølge tilbakemeldinger på en egen facebook-side. FreeStyle Libre gir brukerne grafer som viser hvordan blodsukkeret har vært time for time 90 dager tilbake i tid, og trendpiler som viser om blodsukkeret er stabilt, eller på vei opp eller ned. IKKE AKSEPTABELT – Jeg har hatt diabetes i 40 år og opplevd mange nyvinninger. Libre er en slik nyvinning. Man får en mye bedre blodsukkerkontroll, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet. Diabetesforbundet er svært kritisk til at helsemyndighetene bruker så lang tid på å avklare om personer med diabetes skal

få måleren gratis – og ikke måtte betale minst 21.000 kroner i året av egen lomme. – Situasjonen nå er ikke akseptabel. Tilgang på medisinsk utstyr skal ikke være avhengig av den enkeltes personlige økonomi. Vi ønsker at den kommer på blå resept gjennom Helfos refusjonsordning, slik at det heller ikke blir opp til økonomien til det enkelte sykehus om man får måleren, sier Allgot. BETALER OVER 40.000 KRONER I Sverige får alle som har behov for FreeStyle Libre systemet gratis av helsemyndighetene. I Norge har produsenten Abbott søkt om at alle med diabetes type 1 som bruker hurtigvirkende insulin skal få måleren på blå resept. Inntil en finansieringsordning er på plass, velger et økende antall personer med diabetes å betale for systemet av egen lomme. Blant dem er Kathrine Egeberg Nakken. – Jeg er alenemor som nå går på arbeidsavklaringspenger. Men dette systemet er så bra og gir oss så god blodsukkerkontroll at jeg velger å kjøpe det. Med en pris på 800 kroner per sensor gir det en månedspris for Kathrine og sønnen på 3500 kroner, eller over 40.000 kroner i året. – Men med dette systemet blir jeg og sønnen min friskere og sjansene for dyre senskader reduseres sterkt, sier Kathrine. Diabetes har bedt Abbott om kommentarer til situasjonen rundt FreeStyle Libre. Men Abbott har ikke besvart våre henvendelser.

Diabetes 4/2016

53


Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

MiniMed™ 640G Drikke med søtstoffer vs. vann ved vektregulering elv om helsemyndighetene har erklært at det er trygt å bruke mat og drikke med søtstoffer, blir det stadig diskutert hvorvidt det likevel er hensiktsfullt. Kan for eksempel inntak av sukkerfri drikke gi mer søtsug og økt tendens til småspising? Blir kroppen «lurt» av kunstige søtstoffene, ved at de påvirker insulinutskillelse og regulering av blodsukker? Bør man holde seg på den sikre siden og unngå både sukkerholdig og sukkerfri drikke? Og bør helsepersonell i så fall fraråde bruk av kunstig søtet drikke som strategi ved vektregulering? Få studier, og med varierende kvalitet og sprikende resultater, gjør det vrient å gi et bedre svar enn at det så langt ikke er fremkommet holdbar dokumentasjon som støtter dette. En amerikansk forskergruppe ønsket å bidra til oppklaring av disse spørsmålene, og publiserte i begynnelsen av 2016 resultatene fra en forskningsstudie med 303 overvektige deltagere. Disse deltok i et tolv-ukers vektreduseringsprogram, etterfulgt av 40 uker hvor målet var å opprettholde så mye som mulig av den tapte vekten. Deltagerne fikk oppfølging gjennom hele året. I tillegg ble de fra starten delt i to grupper. Den ene

S

gruppen skulle innta 710 ml kunstig søtet drikke hver dag, og den andre skulle innta tilsvarende mengde vann (men ikke kunstig søtet drikke). Begge gruppene ble som i et ledd av vektreduksjonsprogrammet oppfordret til å unngå sukkerholdig drikke, men det var ikke et forbud. I de tolv ukene med aktiv vektreduksjon, gikk gruppen som inntok kunstig søtet drikke (KSD-gruppa) mer ned i vekt enn de i vanngruppa. Etter totalt ett års oppfølging hadde KSD-gruppen gått opp færre av de tapte kiloene igjen, sammenlignet med vanngruppa. Deltagerne i vanngruppa rapporterte at de følte seg mer sultne da studien var over, enn de hadde gjort før de startet å gå ned i vekt. Deltagerne i KSD-gruppen registrerte ikke økt sultfølelse. Man fant ingen uønsket endring i fastende glukose etter de 52 ukene med deltagelse, i hverken den ene eller den andre gruppa. Forskerne bak denne studien tror at bruk av kunstig søtet drikke gjorde det lettere for deltagerne i KSD-gruppa å begrense inntaket av søtsaker og snacks, enn det var for vanngruppa.

Vårt gjennombrudd, insulinpumpen MiniMed 640G med SmartGuard systemet kombinerer 1. Avansert beskyttelse 2. Individuell tilpasning 3. Intuitiv, brukervennlig design Intelligent for bedre kontroll

I gjennomsnitt opplever en person med diabetes to symptomatiske hypoglykemier per uke og mer enn en alvorlig hypoglykemi per år1 7 av 10 med type 1 diabetes endrer insulindosen på grunn av frykt for hypoglykemi2

SmartGuard™ er designet for å forebygge alvorlige hypoglykemiske episoder og forhindre at dette fører til hyperglykemi Slik fungerer SmartGuard (kun som illustrasjon) STOPP

Ny forsikringsordning — eksklusiv for medlemmer Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial og Spesial 65+ er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

SmartGuard stopper basaltilførselen for å minimere hypoglykemi hvis sensorglukosenivået er: • mindre enn 3,9 mmol/l over den nedre grensen OG

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

• forventes å nå 1,1 mmol/l over den nedre grensen i løpet av 30 minutter

Stoppet tilførsel av basalinsulin kan gjenopptas hvis: • pasienten gjenopptar tilførselen manuelt, eller • sensorglukosenivået er minst 1,1 mmol/l over den nedre grensen og forventes å være mer enn 2,2 mmol/l over i løpet av 30 minutter, og insulintilførselen har vært stoppet i minst 30 minutter, eller • Insulintilførselen har vært stoppet i 2 timer

Sammen med kontingenten sender vi deg Ulykkesforsikring (for medlemmer fra 16 år) og BliBoende-forsikring (for medlemmer fra 18 år) kostnadsfritt i to måneder. Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

Besøk vår hjemmeside, www.medtronic-diabetes.no MiniMed 640G er den eneste insulinpumpen der kontinuerlig glukosemåling er godkjent til bruk i alle aldre og for gravide. Det finnes heller ingen kontraindikasjon for paracetamol.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2.indd 1

54 Diabetes

4/2016

2015-11-13 13:51:06

1. Cryer PE. The barrier of hypoglycemia in diabetes. Diabetes. 2008 Dec; 57(12):3169-76 2. Fidler C, Elmelund CT , Gillard S. Hypoglycemia: an overview of fear of hypoglycemia, quality-of-life, and impact on costs. J Med Econ. 2011; 14(5):646-655.

Diabetes 4/2016

55


◀ Lege og forsker Siri Carlsen har undersøkt hvordan kontroll unge med diabetes type 1 har med sitt langtidsblodsukker.

24 prosent av dem som hadde HbA1c mellom 7 og 9 både i alder 14 til 18 år og 26 til 30 år, hadde komplikasjoner. 42 prosent av dem som hadde HbA1c høyere enn ni prosent i alderen 14 til 18 år, men klarte å forbedre kontrollen slik at de hadde HbA1c lavere enn ni prosent i alderen 26 til 30 år, hadde komplikasjoner. 72 prosent av dem med HbA1c høyere enn ni prosent både i 14 til 18 års alder og 26 til 30 års alder. BEDRE KONTROLL GIR RESULTATER

Urovekkende mange unge har dårlig blodsukkerkontroll

– Resultatet viser at det er stor gevinst i å holde HbA1c under ni prosent i tenårene, og at det heldigvis også er stor gevinst i å bedre blodsukkerkontrollen senere dersom man ikke har fått det så godt til i tenårene. Derfor er det viktig å finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe ungdom og unge voksne til å få bedre ­kontroll, sier Carlsen. – Hva kan være årsaken til at ungdom har mindre kontroll med blodsukkeret enn andre? – Når man er barn er det foreldrene som tar ansvar for diabetessykdommen. Ungdom overtar ansvaret for sykdommen sin og må vurdere insulin og måltider. Rent hormonelt er det også vanskeligere å ha kontroll, fordi hormonene gjør at insulinet ­virker dårligere i tenårene. FALLER MELLOM TO STOLER

Halvparten av unge har for dårlig kontroll på blodsukkeret, viser ny norsk kartlegging. Lege og forsker Siri Carlsen etterlyser bedre oppfølging for ungdom.

Hun mener ungdom med diabetes i dag gjerne faller mellom to stoler. Poliklinikker er enten spesialisert på barn eller på voksne. – Det kan hende det hadde vært gunstig med egne ungdomsteam. Disse teamene kunne hatt spesiell kunnskap om ungdom og deres utfordringer knyttet til sykdommen, sier Carlsen. KOMPLEKS OG UTFORDRENDE SYKDOM

Tekst Kristine Askvik Foto Jan Inge Haga

or første gang er det gjennomført en bred kartleggingsstudie av ungdom og unge voksne som har diabetes type 1 i Norge. Studien har fulgt deltakerne over tid, og ser på nivåene for langtidsblodsukker. – Vi ser at halvparten av unge mellom 14 og 18 år har dårlig kontroll med langtidsblodsukkeret sitt. Det er urovekkende mange, sier legespesialist og forsker Siri Carlsen ved Stavanger universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Dårlig kontroll er her definert som å ligge på et HbA1c-nivå over ni prosent.

F

DELTAKERE FRA 14 TIL 30 ÅR 874 personer er inkludert i studien. Dataene er hentet fra både Barnediabetesregisteret og Norsk diabetesregister for voksne. Deltakerne er blitt fulgt fra de var 14 år og opp mot 30 år. De siste dataene ble hentet ut i 2013.

56 Diabetes

4/2016

Studien viser at jenter hadde høyest verdi for HbA1c og dermed dårligst blodsukkerkontroll, da de var 17 år. Da lå medianverdien på 9,3 prosent. Gutter hadde høyest verdi og dårligst kontroll da de var 19 år. Da hadde de en median på 9,1 prosent. Jenter lå i snitt høyere enn gutter da de var i alderen 16 til 18 år. ØKER KOMPLIKASJONSRISIKO Dårlig blodsukkerkontroll øker risikoen for komplikasjoner knyttet til diabetessykdommen. – Vi ser at hvordan man klarer å ha kontroll med blodsukkeret i tenårene, har stor betydning for om man får komplikasjoner senere, sier Carlsen. Senkomplikasjonene som ble funnet i studien var øyebunnsforandringer (retinopati) og tegn til nyreskade, både begynnende og manifest.

Ungdiabetes liker ikke at så mange unge har dårlig kontroll over sykdommen sin. – Det sier litt om hvor kompleks og utfordrende sykdommen er, sier Martine Hemstad Lyslid, leder i Ungdiabetes. Ungdiabetes jobber aktivt med å forbedre overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling. – Vi ønsker at det skal bli standardisert over hele landet at man skal være på barneavdeling helt til man fyller 18. Vi jobber for en standardisering, samtidig som overgangen må individualiseres. Brukermedvirkning er viktig. Vi mener også at det bør være ekstra tilrettelegging i starten på voksenavdelingen. I dag ser vi, dessverre, at noen unge dropper å møte opp når de blir flyttet over til voksenavdelingen. Det er veldig uheldig, sier Lyslid. FRA FIRE TIL ÉN KONTROLL I ÅRET

– Diabetes er en sykdom du kan leve godt med i Norge, men kommer sykdommen ut av kontroll er det i verste fall en dødelig sykdom. Vi foreslår økt fokus på kompetanseheving om egen sykdom og i samfunnet for øvrig, samt et helsetilbud tilpasset ungdom, sier Lyslid. Ungdiabetes kjemper for mer og bedre informasjon til unge pasienter og et mer tilpasset tilbud til ungdom. – Vi må forhindre at grupper av pasienter faller utenfor og ikke får den oppfølgingen de trenger. Først må vi utbedre overgangen fra barne- til voksenavdeling, deretter hadde det vært fint å få lavterskeltilbud til dem som dropper ut av vanlig oppfølging, sier Lyslid. VIL BEDRE OVERGANGEN Kristin Hodnekvam leder kvalitetsforbedringsprosjektet «Fra barne- til voksenhelsetjeneste: Bedre samhandling for unge med livsløpssykdom». Målet er å bedre overgangen og øke samhandlingen slik at ungdom ikke skal få et dårligere tilbud selv om de må skifte fra barne- til voksenhelsetjeneste. Diabetes er valgt som modellsykdom i prosjektet. Prosjektet er underlagt Barne­ diabetesregisteret. – Internasjonal litteratur peker på at det er en tendens til glipp i behandling og oppfølging av pasienter med livsløpsdiagnoser i ungdomsårene. Dette kan ha alvorlige konsekvenser. Vi har ingen tilsvarende undersøkelser på dette i Skandinavia. Det ønsket Barnelegeforeningen å gjøre noe med, sier prosjektleder og barnelegespesialist Kristin Hodnekvam. Barnelegeforeningen er initiativtaker til prosjektet. Prosjektet er finansiert ved midler fra Helsedirektoratet, Legeforeningen og Diabetesforbundet. Målet er å finne ut hvordan helsevesenet kan hindre at helsen til pasientene ikke forringes i de vanskelige overgangsårene fra barn til voksen. Det gjelder både innenfor spesialisthelse­ tjenestene og i samhandling mellom førstelinje- og spesialist­ helsetjeneste. FÅR BESKRIVELSER FRA PASIENTER – Til nå vet vi lite om hvilke tiltak som hjelper for å fremme en best mulig overgang fra barn til voksenbehandling for unge pasienter med livsløpssykdommer. I prosjektet vil vi få vite Jan Imer om dette gjennom å få beskrivelser fra pasientene om hvordan de oppfatter oppfølging og behandling, og ved å vurdere om faglige retningslinjer blir fulgt, sier Hodnekvam. Hun og kollegene vil legge frem sin rapport for Helsedirektoratet i løpet av høsten.

Mens man er pasient ved en barneavdeling, er man gjerne på kontroll hver tredje måned. På voksenavdelingene er det mer vanlig å være innom en eller to ganger i året.

Diabetes 4/2016

57


Foto: Colourbox

Diabetessykepleier Gry Lillejordet er en av veilederne på Diabeteslinjen. Hun snakker ofte med personer som har diabetes type 2, og som opplever å ha fått mangelfull informasjon. Foto: Tea Kristiansen

FORTALTE IKKE OM FORSKJELLEN

Den viktige samtalen Kvaliteten på kommunikasjonen mellom lege og pasient på diagnosetidspunktet, kan få store konsekvenser for hvordan personer med diabetes type 2 følger opp og lever godt med sykdommen.

Diabeteslinjen til Diabetesforbundet kommer i kontakt med mange som nettopp har fått diagnose. Noen av dem har dår­ ligere erfaringer enn andre. De tar kontakt for å få mer informasjon om diabetes, noe enkelte opplever å få marginalt av hos fastlegen. En som nylig tok kontakt, fikk diagnosen type 2 for kort tid tilbake. Denne personen, som ønsker å være anonym, forteller at fastlegen ga han diagnosen, men fortalte ikke at det er en forskjell på diabetes type 1 og type 2. I tillegg opplevde han et totalt fravær av informasjon om hvordan han fint kan leve med sykdommen, som er fult behandlingsbar ved egen hjelp. Da personen spurte hva sykdommen i verste fall kunne føre til, fikk han som svar sykehusinnleggelse og død. MANGE UBESVARTE SPØRSMÅL

Tekst Anette Skomsøy

et konkluderer en stor internasjonal studie som omfatter 10.000 personer med diabetes type 2 i 26 ulike land, deriblant Norge. – Det å få diagnosen diabetes type 2 kan for den enkelte bety mye stress og bekymringer. Noen er kanskje engstelige fordi de ikke helt forstår hva diabetes type 2 er, og hvordan de skal takle sykdommen. Denne studien viser at helsepersonell som bruker de riktige ordene når diagnosen stilles, kan hjelpe pasienten med å akseptere sykdommen og ta i bruk effektive behandlingsstrategier helt fra starten av, sier Anne Belton fra Canada. Hun er diabetessykepleierpedagog, styremedlem i den internasjonale diabetesføderasjonen og medlem av IntroDia ™ studiens rådgivende panel.

D

OPPMUNTRENDE, SAMARBEIDENDE ELLER PESSIMISTISK Analysen av dataene som ble samlet inn i studien, viser at

58 Diabetes

4/2016

­ asientene skiller mellom tre ulike ordvalg som påvirker kvalitep ten på kommunikasjonen; oppmuntrende, samarbeidende og pessimistisk. Et eksempel på oppmuntrende kommunikasjon er: «Min lege fortalte meg at mye kan gjøres for å kontrollere diabetesen». Samarbeidende kommunikasjon er som denne pasienten sier: «Når vi utformet behandlingsplanen, spurte legen om mine ideer». Pessimistisk (nedslående) kommunikasjon kan for eksempel være: «Min lege fortalte meg at diabetes blir vanske­ ligere å håndtere over tid». Innhentingen av dataene i studien er basert på pasientens selvrapportering etter møte med fastlege. De som husker at første samtale med lege var kjennetegnet av god kommunikasjon, rapporter på forbedret egenpleie og trivsel, inkludert redusert diabetesrelatert følelsesmessig stress, forbedret diett og trening, i tillegg til bedre medisinsk oppfølging.

Han fikk med seg blodsukkermåler og diabetesdagbok fra fast­ legen, men reiste hjem med mange ubesvarte spørsmål. Dette skapte unødvendig stress og engstelse. Til tross for sviktende og pessimistisk kommunikasjon, bestemte vedkommende seg for at dette skulle han klare, og tok deretter kontakt med Diabeteslinjen for informasjon og rådgivning. Først to uker etter at diagnosen ble gitt, på den første kontroll hos fastlegen, får mannen vite at det er diabetes type 2 han har. – Oppfølgingen av sykdommen, og tiltak som er satt i gang, er gjort i samråd med veiledere på Diabeteslinjen og ansatte på Apotek 1, og ikke med fastlegen. Uten deres hjelp hadde jeg aldri klart å stabilisere blodsukkeret, forteller han til Diabetes. KREVENDE SYKDOM OG LITE TID – Jeg kan ikke bekrefte at det alltid handler om dårlig kommunikasjon, men at mangel på tid og informasjon hos fastlegen er en utfordring for mange som får diagnosen, sier Gry Lillejordet, ­diabetessykepleier og veileder på Diabeteslinjen. Gjennom jobben på Ahus og Diabeteslinjen snakker hun med mange som har opplevd å få mangelfull informasjon fra fastlegen.

– Mange av de som tar kontakt, har nettopp fått diagnosen. For enkelte kan dette være et sjokk, og det er begrenset hva man klarer å fordøye av informasjon fra fastlegen rett etter at diagnosen er stilt. Derfor kontakter de oss for mer informasjon. Men vi opplever også at mangel på tid og informasjon er en erfaring mange gjør seg. Når ikke legen informerer om hvordan man best kan leve med diabetes, er det ikke så enkelt å stille spørsmål. En konsultasjon varer i 15 minutter, og det er begrenset hva man rekker å snakke om på så kort tid, sier Lillejordet. MED I DE NYE RETNINGSLINJENE – Å få til en god dialog mellom pasient og behandler, kan være avgjørende for å lykkes med diabetesbehandlingen. Derfor mener vi det veldig positivt at helsekommunikasjon er et sentralt tema i forslaget til nye behandlingsretningslinjer for dia­betes, sier forbundsleder Nina Skille. I høringssvaret som Diabetesforbundet oversendte Helse­ direktoratet 12. mai 2016 skiver vi: «Diabetesforbundet mener det er veldig positivt at forslaget til nye behandlingsretningslinjer legger så stor vekt på relasjonen mellom behandler og pasient. Et godt samarbeid mellom behandler og pasient er sentralt for å få til diabetesbehandlingen. Vi mener at de foreslåtte spørsmålene kan være et godt hjelpemiddel og skape en god dialog og bygge tillit. Det krever at behandler setter av nok tid til konsultasjonen».

Fakta om studien • •

Studien heter IntroDia ™ og involverer 6753 leger og 10.139 personer med diabetes type 2 i 26 land. Er et initiativ av Boehringer Ingelheim og Eli Lilly and ­Company, i samarbeid med International Diabetes ­Federation. Studien ble presentert på EASD 2015 i september.

Diabetes 4/2016

59


Les mer på www.infucare.se/diabetes

NOAUG2016DIAB13

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen

Godk je for b nt a fra 2 rn år.

• Et trykk og du vet...

Sukkerfritt og glutenfritt!

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no NordicInfu Care is an activity of Air Liquide Healthcare

Les mer på

RNETT

fribol.no

TE

Spør ekspertene om diabetes

FA

CE

N

I

FA C

81

• Søtet med sukralose • 18 gram karbohydrater • 80% kostfiber

• Inneholder 2 kcal pr. gram • Påvirker ikke blodsukkeret • Kjøpes på apotek

Importør: Aponor AS

Kontakt Diabeteslinjen

E2

5 21 948

diabeteslinjen.no

Kontakt ditt ortopediske verksted og se vårt store utvalg av NAV godkjente modeller

ed Last npp vår Ardeler e fo Få ny åned hver m

Få en god strømavtale til høsten Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft. Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning. Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

www.klaveness.no

60 Diabetes

4/2016

Diabetes 4/2016

61


global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

80 prosent av de syriske flyktningene som kommer til Jordan bor i urbane strøk, slik som hovedstaden Amman. Foto: Colourbox

Raghad bor i en flyktningleir i Jordan. Hun har diabetes type 1. Hun er regelmessig innom helsesenteret for å overvåke tilstanden hennes og få informasjon. – Med begrenset tilgang til elektrisitet er det vanskelig å oppbevare insulinen kjølig. Hun trener jevnlig for å holde seg i form, og hoppetau er hennes favoritt. Foto: WHO/Tania Habjouqa

Overlevde krigen - kjemper videre med diabetes Ikke siden andre verdenskrig har så mange vært på flukt som i dag. Mange flykter med diabetes i bagasjen. De som kommer til Norge får hjelp, men hva med alle de som ender opp i en flyktningeleir? Tekst Anette Skomsøy

tt av landene som huser mange flyktninger, er Jordan. I følge Verdens helseorganisasjon er over 630.000 flyktninger fra Syria midlertidig bosatt i landet. Omtrent 85 prosent av dem oppholder seg utenfor flyktningleirene, og svært mange av dem er klassifisert som svært sårbare. Blant de voksne flykt­ ningene har seks prosent av dem diabetes. En av dem er Hammad Faleh (32) som flyktet fra Syria-­

E

62 Diabetes

4/2016

krigen med kone og tre barn i 2012. Den tidligere engelsk­ læreren har hatt diabetes type 1 i mer enn 14 år, og får nå behandling ved en av klinikkene i Amman, som støttes av WHO. Hammad forteller: – Diabetes er noe jeg har klart å håndtere halve livet, men etter at krigen i Syria startet har sykdommen vært vanskelig å kontrollere. Dette har gjort alt mye vanskeligere for meg og familien.

– Før krigen levde vi et bra liv i Daraa og sykdommen var håndterlig. Jeg gikk regelmessig til legen, hadde tilgang til sunn mat, samt at konsultasjonene og medisinene var gratis. Men etter at krigen startet, ble det slutt på dette, og prisen på medisin ble to- tredoblet. Dette gjorde det umulig å kontrollere sykdommen. Derfor kommer jeg nå til klinikker som denne i Amman for behandling, forteller han. Siden 2014 har syriske flyktninger som er registrert og bosatt i leirer hatt tilgang til gratis helsetjenester i Jordan. Flyktninger som ikke bor i leirene, men i områdene rundt betaler samme pris som jordanere uten helseforsikring. Selv om takstene er subsidiert for sårbare individer, er kostnaden høy å betrakte for en flyktning som Hammad. – I gjennomsnitt betaler jeg 30 dinarer (ca. 350 kroner) i måneden for behandling. Dette er vanskelig siden jeg ikke har fast inntekt. Fra tid til annen hjelper jeg til i en grønnsaksbutikk, men ofte er jeg for svak til å jobbe på grunn av diabetesen. Takk

og pris er det ingen andre i familien som er syke, sier han i et intervju på nettsiden til Verdens helseorganisasjon. I tillegg til den økonomiske byrden, er det svært utfordrende for Hammad og andre i samme situasjon å regulere blodsukkernivået gjennom en diett bestående av sunne matvarer som bønner og linser. Ris og brød er billig, og vi har som oftest ikke råd til mer enn dette.

Fak ta

WHO støtter helsedepartementet i Jordan og ikke-­ statlige organisasjoner i Jordan ved å gi medisiner, ­oppdatere nasjonale veiledere og gi opplæring i behandling av ikke-smittsomme sykdommer.

Diabetes 4/2016

63


kontakter FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

64 Diabetes

4/2016

eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

MEDLEMSKAP

Rabattert medlemskap

diabetes.no

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer

Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

ØSTFOLD

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 4/2016

65


diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post. NORD Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen. Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@diabetes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård. Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis. Tlf. 984 77 685. Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen. Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail.com Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne. Tlf. 917 00 769. E-post: beate.banne@­ dia­betes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen. Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno.johansen@finnmarkssykehuset.no

Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha.org Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf. 942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Hver ons. 18–19. God trening for både utrente og trente. Rehabiliteringsavd. i Vallabygget. E-post: ghsa84@gmail.com Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg. Tlf. 907 59 116. E-post: solberg@adsl.no Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa. Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@ gmail.com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord. Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@vkbb.no Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen. Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Nordland

Troms

Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen. Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes. Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org Hver ons. Motivasjonsgruppe. Oppmøte i Maskinisten, Bodø. Tlf. 976 39 004. Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord. Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@hotmail. com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Kjellaug Waage. Tlf. 480 70 567. E-post: kaare-w@online.no Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle. Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl.

Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982. E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Alfred Kristian Andreassen. Tlf. 908 59 234. E-post: alfredan@online.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@online.no Hver ons. kl. 18.30. Gågruppe i Folkeparken. Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo. Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@­ hotmail.com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468. E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no

Finnmark

66 Diabetes

4/2016

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer. Tlf. 906 57 100. E-post: moreogromsdal@ diabetes.no Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg. Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail.com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad. Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem. Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@ gjensidige.no

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Hver fre. 11–13. Varmebasseng og trim for medlemmer. Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Hver første man. i måneden kl. 20. ­Likepersonstreff på No39. Hver man. 19–20. Diadilt. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket. Påfølgende kaffeprat på No39. Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønderhallen.

Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@live.no Hver man. 19–20. Trim i Namsos. Hver første man. i måneden kl. 19. Kaféhygge. Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926 39 285. E-post: brit.haugdahl@gmail. com Hver fre. 12–14. DIA-kontoret, FFO-lokalene i NTE-bygget. E-post: johan.solheim@ ntebb.no Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde. Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@ innherred-samkommune.no Hver man. kl. 18. Motivasjonsgruppe på Stekke. Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@ gmail.com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@ diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren. Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@ hotmail.com Hver ons. 18–19. Turgrupper. Frammøte ved benkene bak Amfisentret. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver ons. 18.30–19.30. Motivasjonsgruppe i Børsa. Oppmøte ved hovedinngangen til Skaun Rådhus. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver tors. 19–20. Bassengtrening ved St. Olav Orkdal Sykehus. E-post: mariannenilsen@loqal.no

Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo. Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@ hotmail.com Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096. E-post: hildenaebb@yahoo.no

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@ diabetes.no 16. sept. «Kurs for den voksne diabetiker» på Ryfylke Fjordhotell, Sand. E-post: mari-aue@online.no eller may-helen. olsen@lyse.net Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen. Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@ outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne. Tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no Siste man. i måneden kl. 19. Dia-mammatreff på Café René, Maritim Hotel. E-post: elin@freimen.com Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland. Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818. E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen. Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen.olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt. Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@ diabetes.no Veileder ved Diabetessenteret i Hordaland søkes. Diabetessenteret i Hordaland søker frivillig som kan være avløser på

Diabetessenteret. Vi har åpent tirsdag og torsdag. Du må ha hatt diabetes en stund, være utadvendt og ha tid og anledning til å steppe inn ved behov for våre faste veiledere. Ta kontakt for mer informasjon. 30. sept.–02. okt. Diabetes til hverdag og fest. Fag- og trivselshelg på Brakanes Hotell i Ulvik. Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Barn og familieutvalget 14.–16. okt. Familiehelg på Quality Hotel Edvard Grieg, Sandslie-Bergen. Tlf. 979 70 650. E-post: dhbfu@live.no Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes. Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no 17. sept. 09.45–16.00. Kostholdskurs for deg som har diabetes, eller lever med en som har diabetes. Lærings- og Mestringssenteret, Ulriksdal 2, Ulriksdal Helsepark, 4. et. 01. okt. 11–16.30. Kostholdskurs for deg som har diabetes, eller lever med en som har diabetes. Lærings- og Mestringssenteret, Ulriksdal 2, Ulriksdal Helsepark, 4. et. Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@ gmail.com Kvam og Jondal Kontakt: Leder Anna Ingeborg Djupevåg. Tlf. 977 58 050. E-post: edjupevag@ gmail.com Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland. Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@ gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt. Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbeltvedt@ outlook.com

Diabetes 4/2016

67


Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge. Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@ gmail.com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad. Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@ diabetes.no 17. sept. 12–15. Gokart-kjøring for barn og unge med diabetes. Kråkenesmarka, Førde. E-post: annfrid@live.no 29.–30. okt. Helgesamling, voksne 30–60, på Gloppen Hotell, Sandane. 26.–27. nov. Julebord for 60+ på Skei Hotell. Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle. Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@ hotmail.com Høyanger og omegn Kontakt: Leder Vidar Myren. Tlf. 913 11 283. E-post: myrenvidar@ gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland. Tlf. 991 69 346. E-post: nilsanders63@ hotmail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken. Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST Agder Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen. Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@ diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen. Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail. com Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11. Svømming og trim i varmtvannsbassenget i svømmehallen i Mandal. Tlf. 38 26 38 59/901 86 338.

68 Diabetes

4/2016

Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@ gmail.com Hver ons. 18–19. Åpen svømmehall på Kjempesteinsmyra. Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad. Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Kontakt: Leder Vigdis Tangen. Tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen1957@gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik. Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@ gmail.com

Buskerud Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen. Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@ fellesforbundet.no Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier. 10. okt. 21–23. Medlemsmøte, Lier/Drammen. 31. okt. Inkludering. Et kurs og prosjekt tilegnet våre nye landsmenn. 04. nov. Diabetes og tuberkulose. Åpent møte, spisset mot helse, barnehager og skoler og foreldre. 14. nov. Verdens diabetesdag. Diabetesforbundet Drammen i samarbeid med Diabetesforbundet Lier inviterer til stormøte i Folkets hus i Drammen. Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail.com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no

Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier. 10. okt. 21–23. Medlemsmøte, Lier/Drammen. 31. okt. Inkludering. Et kurs og prosjekt tilegnet våre nye landsmenn. 04. nov. Diabetes og tuberkulose. Åpent møte, spisset mot helse, barnehager og skoler og foreldre. 14. nov. Verdens diabetesdag. Diabetesforbundet Drammen i samarbeid med Diabetesforbundet Lier inviterer til stormøte i Folkets hus i Drammen. Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik. Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com 19. sept. 18.30–21. Diabetesmat – enkel og grei. Adventkirken, Telegrafalléen 3, Hønefoss. Vi er i kjelleren. 13. okt. kl. 18. Diadilt og pizzakveld. 14. nov. Verdens diabetesdag. Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096. E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen. Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broadpark.no Hver tirs. kl. 11. Motivasjonsgruppe i Hokksund. En time med fysisk trening pluss en time med sosialt samvær på Arbeideren i Gamle Hokksund. E-post: wbrynt@gmail.com Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan. Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@diabetes.no Barn og familieutvalget 22.–23. okt. Barn og familieutvalget i Hedmark inviterer til spennende familiehelg på Badeland Gjestegård, Raufoss. Bindende påmelding, førstemann til mølla. E-post: kri-brei@online.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf. 936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948. E-post: ev-nylad@online.no

Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@ yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo. Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@ hotmail.com Hver ons. 11–13. Motivasjonsgruppe. Bli med til Vardefortet på Kongsvinger. Fremmøte Extra Festningen. Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Mona Myrer. Tlf. 456 05 790. E-post: mona.myrer@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online.no Hadeland Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105. E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 488 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914. E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud. Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no 21. og 28. sept. 18–21. Motivasjonskurs på Huseby skole. E-post: diabetes.oslovest@gmail.com 12. og 19. okt. 18–21. Motivasjonskurs på Huseby skole. E-post: diabetes.oslovest@ gmail.com 14. nov. Temamøte. Mer info kommer. Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen. Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com

Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen. Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no 21.–23. okt. Vrådal-kurset på Quality Straand Hotel & Resort, Vrådal. For alle med diabetes. Invitasjon kommer. Barn og familieutvalget 05.–06. nov. Barn og familieutvalget inviterer som vanlig til den årlige samlingen i Langesund ved badeparken. Quality Hotel & Resort Skjærgården. Mer info kommer. Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no 20. sept. Åpent medlemsmøte på Lie bydelshus, Skien. Besøk fra farmasøyt. Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen. Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com Siste tors. i sept., okt. og nov. Vi har stand ved apoteket på Sjøsiden senter. Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen. Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbundet.larvik@gmail.com 22. sept. kl. 19. Medlemsmøte i Riddergården. Tlf. 911 76 549 eller 911 91 048. 27. okt. kl. 19. Medlemsmøte i Riddergården. Tlf. 911 76 549 eller 911 91 048. Hver tirs. og tors. 12.–13.30. Trim på Stamina med instruktør. Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@ online.no

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930

62 424. E-post: oestfold@diabetes.no Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen. Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@hotmail.com 06. okt. 20–22. Diacafé på Frivillig­ sentralen i Violgata 14. 03. nov. 20–22. Diacafé på Frivillig­ sentralen i Violgata 14. Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no 19. sept. kl. 19.30. Temamøte på Frivillighetens hus, Parkvn 1, Askim. E-post: tru-u@online.no 22. og 29. sept. kl. 18. Motivasjonsgruppe i idrettshallen i Skiptvet. E-post: tru-u@ online.no 06., 13., 20. og 27. okt. kl. 18. Motivasjonsgruppe i idrettshallen i Skiptvet. E-post: tru-u@online.no 03., 10., 17. og 24. nov. kl. 18. Motivasjonsgruppe i idrettshallen i Skiptvet. E-post: tru-u@online.no Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 06. okt. kl. 11.30. Diacafé i Skoggata 24, Moss. Tlf. 905 41 687. Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@ gmail.com 01. nov. 19.30–22. Temakveld på Fritznerbakken aktivitetssenter. E-post: marit. heiberg@so-hf.no

For helsepersonell Telemark og Vestfold 29.–30. sept. Diabetesforbundet Telemark inviterer til Diabetesforum 2016 i Langesund. Quality Hotel & Resort Skjærgården, Langesund. Kontakt: Terje M Hermansen, e-post: telemark@diabetes.no Rogaland 19.–20. okt. Diabetesforum avholdes i Stavanger universitetssykehus sin aula. Påmelding via diabetes.no

For tillitsvalgte 07.–09. okt. Diabeteskonferansen 2016. Diabetesforbundet inviterer til en helg i opplæringens- og det sosiale samværets tegn. Clarion Hotel & Congress Oslo ­Airport, Gardermoen. Kontakt: post@ diabetes.no

Diabetes 4/2016

69


smågodt

DE TI BUD

im not right in the head.com

Takk!

PLANTE

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av Hawaii reisehøytaler eller vinsett fra Rosendahl. Tjenesten koster 5 kroner.

Vi takker for ved ­følgende bisettelser

Frist: 5. oktober

og begravelser:

ny høstDiarebus:ny rebus

Ingeborg Sunnset

HULMÅL LAGER UORDEN

23-08-16

23:02

Side 1

MOTE

KARTBOK

GJØRE LEKSER

Per Kristian Monsås Per Gunnar Auset

KNURRE ENKELTE

pinterest.com

BYRDE

cartoonstock.com

Petter Håland Henry Flesvik

PELSDYR EUROPEER

BLIR SAGT

SAGASLAGER SKRIVER BESTRIDE

Reidar Oliver Berg

I ØYET

SALVE

YRKE BESEIRET SINT

Lars Mauritz Skytøen

HERMETISK

DEBITERE REGISTRERE

tlf. 23 05 18 00.

pinterest.com

Minnegavebrosjyrer kan fås

glasbergen.com 4/2016

UNDERPLAGG

MELDING FLASH

PRESTERER INKLUSIVE

HINNE

DiabeteX 4/2016

Neste nummer av Diabetes kommer i november

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo og bli med i trekning av reisehøytaler eller en telys-veggholder fra Menu. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 5. oktober

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 3/2016 Sylvi Bjørn, Trondheim Reidar Mærkel, Oppegård Øystein Kæboe, Arendal

70 Diabetes

SITTEPLASS

STAT I USA SAUER

Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon

gratis ved å ringe forbundet på

FRYSE BEVISST

LIME

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

HØSTMÅNED

TALONG BELGFRUKT

PLAGG DIT HEN

themetapicture.com

til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

GIGANT

SLEIP

FYR HAGEAVFALL

Bjørg Nilsen

MEIERIVARE HOPPE

DRIVE HANDEL ROT

GI ET VINK BLI SUR

SPEKK GENTLEMAN

IDENTISK SIMULERE

HUSDYR I LANG TID

Vinnere av DiabeteX 3/2016 Ragnhild Kringlebotten, Stanghelle Signe E. Nordfonn, Sunnhordaland Gunnar Harkestad, Larvik

Diabetes 4/2016

71

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

Dorothy Elisabeth Blindheim

DE BESTE KJEPP

PLAGG

BARVARE TRØSTE

ELDRE MYNT

Ståle Berglund Ivar Karstein Sandmo

FORTÆRTE

BOLIG

DiaRebus 4/2016

gavene som kom inn

KVIST

DRIVE KIRURGI

sakset En gave til livet

VERDI- TOPP- SKIPS- ER GOD FULL SJIKTET EIER FOR


Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes

Profile for Knut Jarle

Diabetes 4 16  

Diabetes 4 16  

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded