Passivhus-kompetanse fra Froland
Tekst og foto: Kim A. Johnsen, Husbanken Region sør
For tre år siden var byggebransjen misfornøyde med kvaliteten på lærlingene som kom fra Blakstad videregående skole. To år senere kjemper bransjen om de beste kandidatene herfra. Årsak: Elevene har lært å bygge passivhus. Pionerprosjektet Blakstadmodellen har gitt lærere og elever ved byggteknikk på Blakstad vgs. ny og fremtidsrettet kunnskap siden 2009. Det er gull verdt for byggebransjen. Passivhus kan bli teknisk forskrift fra 2015, og behovet for ny kompetanse er stor. Nå holder Blakstadmodellen på å befeste seg flere steder i landet.
Tett og nøyaktig
Raymond Johansen (18) er én av 100 elever fra Blakstad videregående skole som de tre siste årene har hatt passivhus på timeplanen. Det vil si at de har lært å bygge tette, godt isolerte og ventilerte hus med et lavt energibehov. I tillegg har boligene full universell utforming.
Skolen hadde kniven på strupen
Blakstad videregående skole slet med umotiverte elever, lite spennende oppdrag og mye frafall. Og de hadde fått kniven på strupen fra bransjen. - Vi måtte ta noen vågale grep, og ble med på dette pionerprosjektet sammen med Froland kommune. Prosjektet har gitt oss utfordringer og gode resultater. Én effekt er at også byggmestere og andre bransjefolk kan komme til skolen og få faglig og framtidsrettet påfyll. Det er en meget gunstig situasjon og en mulighet til å forsterke skolens faglige posisjon som tilbyder av byggfag kunnskap, sier Aadne G. Sollid, ass. rektor ved Blakstad vgs.
Historien
Pilotprosjektet i Froland startet med at kommunen hadde behov for kommunale utleieboliger til mennesker i en vanskelig bosituasjon. Samtidig trengte bygdas nest største arbeidsplass, Blakstad videregående skole nye oppdrag til to byggfagklasser, samt et bedre rykte i byggebransjen. Nå to og et halvt år senere får kommunen rimelige småhus med høy kvalitet, og skolen har spennende oppdrag frem til 2013 i første omgang. Lærerne har fått et skikkelig kompetanseløft, mer motiverte elever, frafallet ved byggfaglinjen er halvert, og bransjebedriftene konkurrerer om de beste lærlingene. Prosjektdeltakernes erfaringer fra Blakstadmodellen er dessuten etterspurt rundt om i Norge.
Vil spre erfaringene
- Prosjektet ved Blakstad viser hvor viktig det er å ta elevene på alvor. Å benytte muligheten mens de er på skolen til å gi dem ny og framtidsrettet kunnskap som gjør lærlingene attraktive i arbeidsmarkedet, er den beste måten vi kan forberede dem for yrkeslivet på, sier Guro Hauge i Lavenergiprogrammet.
- Det jeg har lært på skolen er gull verdt. Lærerne var flinke til å understreke viktigheten av tetthet og nøyaktighet. Det skal nok mye til at jeg får bygge passivhus i løpet av lærlingetiden, men prinsippene er de samme, sier Raymond Johansen. Han og de andre elevene synes det var ekstra gøy at det skulle bo folk i det de bygde.
Daglig leder i Lavenergiprogrammet, Guro Hauge (f.v.) besøkte Blakstad i 2011 sammen med Sogn vgs. for å lære av erfaringene fra ass. rektor Ådne G. Sollid og faglærerne hans til deres egen Oslomodell.
Raymond Johansen (f.v.) jobber som lærling og kvalitetsassistent hos Kruse Smith Entreprenører AS i Arendal. Kvalitetssjef Rune Tveit Gundersen er fornøyd med lærlingens nøyaktighet.
20
Nå jobber Lavenergiprogrammet og Husbanken med å spre de gode erfaringene fra Blakstad til andre steder i landet. I Oslo er det et samarbeidsprosjekt mellom flere skoler hvor Sogn vgs. står for den praktiske byggingen av moduler med passivhusstandard. Målet er et nasjonalt utdanningsprosjekt med regionale sentra.- Å få passivhus inn i grunnutdanningen vil gi et løft for hele byggenæringen. De unge er sultne på utfordringer. Dersom vi kan gi dem kunnskap næringen trenger, er dette det beste som kan skje, sier Hauge.