Energimerking av bygninger
Av Una Myklebust Halvorsen, Asplan viak
Energimerking av bygninger skal bidra til økt bevisstgjøring knyttet til bygningers energiforbruk. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter og synliggjøres på en energiattest. Energiattesten skal i tillegg inneholde en tiltaksliste med forslag til energieffektivisering. For yrkesbygg som er i drift, skal i tillegg målt energiforbruk for siste tre år oppgis. Energikarakteren er gitt på en skala fra A til G og sier noe om bygningens energiytelse. Karakteren er satt på grunnlag av beregnet levert energibehov for standardisert bruk i Osloklima. Man kan oppnå en god energikarakter: • Ved å isolere og tette • Ved å legge til rette for å utnytte solen når man trenger varme og skjerme når det er varmt • Ved å velge energieffektive tekniske installasjoner • Ved å bruke energiforsyning som krever lite levert (kjøpt) energi Oppvarmingskarakteren er delt i fem fargenivå, fra rødt til grønt. Den uttrykker hvor stor andel av bygningens energiforsyning som dekkes av annet enn elektrisitet og fossil energi. Man kan oppnå en god oppvarmingskarakter: • Ved å ha høy andel fornybar energiforsyning i form av sol eller bioenergi • Ved å benytte effektive varmepumper Energikarakteren og oppvarmingskarakteren settes uavhengig av hverandre. Dette innebærer at et bygg med høyt energibehov, men med fornybar energiforsyning, kan få dårlig bokstavkarakter med grønn farge. Det beregnede energibehovet er basert på standardiserte forhold som ikke tar hensyn til den reelle bruken og plasseringen av bygget. For å få en energieffektiv drift bør man derfor gjøre antakelser om oppholdstid, aktiviteter og teknisk utstyr som skal inn i bygget og beregne energibehovet for det lokale klimaet slik at man kan gjøre tilpassede tiltak. Spesielt itog serverutstyr, standby-strøm og kjøleprosesser er skjulte laster om man kun benytter standardiserte energiberegninger.
17