Fosteret som helligdom
W < 5' 3ro o 5 *—i C/5 3 3 CTQ 4^-
Av Donna Haraway
Med utgangspunkt i en karikaturtegning av Anne Kelly arbeider Donna Haraway i denne teksten med en «relokalisering av foster helligdommen». Tekstutdraget 1 er bentet fra boken Modest_ Witness@Second_Millennium.FemaleMan©_Meets_OncoMouse lu , og i teksten spiller Haraway blant annet på spenningene mellom syn og berøring. Hun mobiliserer også andre motsetninger - for eksem pel mellom det hellige og det komiske, mellom sakramentet og det vulgære, og mellom vitenskapelig illustrasjon og reklame.
42
Vestlige feminister har ikke hatt noe særlig annet valg enn - iblant motvillig, iblant som kreativ kraft - å operere i spennings feltet av motsetningsfulle betydninger som er strukturert rundt syn og berøring. Det er derfor liten grunn til å forundres over at fe minister som arbeider innenfor vitenskaps studier er naturlige dekonstruksjonister som resolutt risser opp betydninger som uroer disse opposisjonene, disse oppstillingene som legger rammer for menneskelige og ikke-menneskelige teknovitenskapelige ak tører og dømmer dem til ideologisk atskilt het på livstid (se f.eks. Treichler og Cart wright 1992). Fordi frukten som resulterer av slik atskilthet er giftig, så la oss forsøke å følge sporene tilbake til noen av de avgjø rende opprinnelseshistoriene om menneske livet som størkner rundt bilder av fosteret. På mange områder av dagens europeiske og amerikanske kulturer fungerer fosteret som et slags metonym, krystallisasjonskjerne eller ikon for forhold knyttet til person, fa milie, nasjon, opprinnelse, valg, liv og
fremtid. Som Barbara Duden, en tysk histo riker med kroppen som spesiale, uttrykker det, fungerer fosteret som et moderne «sacrum» (helligdom), det vil si som et objekt det transcendente viser seg gjennom (Duden 1993). Fosteret som helligdom rommer et mangfold av menneskers histori er, håp og förbannelser. En viktig kontekst for mitt arbeid med å relokalisere fosterhelligdommen er kampe ne om den menneskelige reproduksjonens begreper, aktører og innhold. Jeg tar her i bruk en karikatur som bidrar til å forstyrre en reduksjonistisk förståelse av «reproduk sjonsteknologier». I stedet handler den om en spesifikt feministisk forestilling - «re produktiv frigjøring». 2 Sett fra feministiske vitenskapsstudiers ståsted er det frigjøringsprosjekter som gir mening til tekniske prosjekter - med all den spesifisitet, tvetydighet, kompleksitet og uforenelighet som ligger i teknovitenska pen. Vitenskapelige prosjekter er samfunns messige prosjekter; de gjenskaper sam-